Stortinget - Møte tirsdag den 30. mai 2023

Dato: 30.05.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 429 S (2022–2023), jf. Dokument 8:117 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 8 [11:24:52]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lan Marie Nguyen Berg, Dag-Inge Ulstein, Ingvild Wetrhus Thorsvik, Grete Wold og Tobias Drevland Lund om gransking av hvordan enslige mindreårige asylsøkere har forsvunnet fra asylmottak og omsorgssentre (Innst. 429 S (2022–2023), jf. Dokument 8:117 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Heidi Greni (Sp) [] (ordfører for saken): Norge har et alderstilpasset omsorgstilbud til enslige mindreårige asylsøkere. Det innebærer at Utlendingsdirektoratet har ansvar for å gi et botilbud til enslige mindreårige mellom 15 år og 18 år på egne asylmottak eller avdelinger som er tilpasset behovene deres. Barne-, ungdoms- og familieetaten har ansvar for å gi enslige mindreårige under 15 år et botilbud på omsorgssentre for mindreårige mens asylsøknaden behandles. Enslige mindreårige asylsøkere plasseres i åpne institusjoner.

I sin vurdering av forslaget skriver statsråden at alle europeiske land som huser enslige mindreårige asylsøkere, har erfart at en del forlater institusjonen de oppholder seg ved. Det har vist seg utfordrende å tallfeste antallet forsvinninger og vanskelig for myndighetene å fastslå hvor barna drar.

Det er alvorlig at mange enslige mindreårige har forsvunnet fra asylmottak uten at de har blitt tilstrekkelig lett etter, og det har vært for stor variasjon i rutinene for å håndtere slike savnet-saker. Enslige mindreårige asylsøkere kan være sårbare for utnyttelse, noe som gjør det nødvendig for politiet og UDI å iverksette tiltak.

NTNU Samfunnsforskning utga i 2018 en kunnskapsoppsummering om enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. Forskningen viste at det var en sammenheng mellom juridisk status og forsvinning fra mottak. De som forlot mottak, var som regel asylsøkere som hadde fått avslag på søknad om asyl og risikerte å bli uttransportert til hjemlandet, men det var også andre grupper.

Tall fra UDI viser at antallet forsvinninger er kraftig redusert de senere årene. I løpet av de åtte årene fra 2015 til forrige årsskifte forsvant i alt 360 barn, hvorav 277 var afghanske borgere. Bare 12 av de 360 barna forsvant i løpet av de fire siste årene.

Gjennom behandlingen av denne saken har statsråden gjort oss oppmerksom på at Politidirektoratet og Riksadvokaten har gitt Nasjonal faggruppe for etterforskningsledelse i oppdrag å oppdatere og videreutvikle gjeldende retningslinjer i savnet-saker. Faggruppen gjennomgår enkeltsaker i Norge som gjelder savnede enslige mindreårige asylsøkere. Faggruppens arbeid skal etter planen være ferdig i juni.

Senterpartiets og Arbeiderpartiets vurdering er at antallet forsvinninger nå er på et relativt lavt nivå. Et stort antall av barna som forsvant i 2015–2019, var afghanske borgere som kom til Norge under den daværende migrasjonskrisen, og som traff et valg om å forlate mottakene for å unngå tvangsutsendelse. Vi kan vanskelig se at en granskning framstår som et nødvendig og hensiktsmessig grep for å klargjøre mulig svikt i den tidligere håndteringen av forsvinninger.

Mari Holm Lønseth (H) []: Flyktninger som kommer til Norge, og som har behov for beskyttelse, skal få det her i Norge. Enslige mindreårige asylsøkere er en gruppe som er sårbar for utnyttelse, og det er derfor viktig at de får et spesielt tilpasset opplegg enten i regi av UDI eller barnevernet allerede den dagen de kommer til Norge.

Det er alvorlig at mange enslige mindreårige asylsøkere har forsvunnet fra asylmottak uten at de har blitt tilstrekkelig lett etter. Stortinget fattet et enstemmig vedtak i 2015 om at enslige mindreårige asylsøkere som forsvinner, skal letes etter på lik linje med andre barn. Det ble fulgt opp bl.a. ved tydelige føringer fra Politidirektoratet til de lokale politidistriktene, som er omtalt i svarbrevet fra statsråden.

En nyere gjennomgang fra Politidirektoratet, som det også vises til i svarbrevet, viser at det har vært for stor variasjon i rutiner for å håndtere savnetsaker. Etter NRKs omtale av disse sakene har politiet gjort en gjennomgang som f.eks. viser at det er gjort registreringer i flere saker enn det som er omtalt i mediene – la oss ta Nordland som et eksempel. Det er bra at politiet har skaffet seg en bedre oversikt, nettopp for at vi skal kunne lære av dette til kommende år.

Det er også viktig å understreke at det kan være at det er noen som forlater mottaket, og det trenger ikke å bety at det har skjedd noe kriminelt. Noen har f.eks. blitt hentet av andre familiemedlemmer og kanskje dratt til et annet land hvor denne familien har oppholdt seg. Det er også noen som har valgt å reise fra mottaket ettersom det har blitt avklart at de ikke har rett på opphold i Norge, noe foregående taler også nevnte.

Det pågår nå et arbeid både for å få mer kunnskap og for å sette inn tiltak for å unngå at denne situasjonen vedvarer. Det er justisministeren som har ansvaret for å følge opp de anbefalingene som eventuelt vil komme, og for raskt å sette inn tiltak. Det viktigste for Høyre er at vi lærer av situasjonen og gjør det vi kan for å forbedre det for framtiden. Vi ser ikke behov for en egen gransking parallelt med det arbeidet. Det kan snarere forsinke det arbeidet som allerede er i gang, framfor å sette fart på det.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Erlend Wiborg (FrP) []: Jeg vil begynne med å gi honnør til forslagsstillerne for å ta opp en viktig problemstilling. Uavhengig av om man ønsker en streng innvandringspolitikk eller en mer naiv og liberal innvandringspolitikk, så skal vi alltid ta vare på barn. Et barn forsvunnet er like ille uavhengig av hvilket land barnet opprinnelig kommer fra. Vi vet at barn, og særlig barn som er på flukt eller reiser mellom land, er ekstra utsatt for personer som ikke nødvendigvis ønsker dem vel.

Som flere har vært inne på, har Politidirektoratet og Riksadvokaten allerede gitt oppdrag om å gå gjennom rutinene og oppdatere dem i slike savnetsaker. Fremskrittspartiet er bekymret for at en slik gransking vil kunne forsinke arbeidet. Det er en av grunnene til at vi i dag kommer til å gå imot forslaget.

Vi vet at størstedelen av dem som forsvant i deler av den tidsperioden man primært snakker om, var afghanske asylsøkere som forlot mottaket for å unngå tvangsretur. Hele problemstillingen illustrerer noe av utfordringen vi har i Norge, ved at vi praktiserer helt åpne mottak. Personer som kommer til Norge, som vi ikke nødvendigvis kjenner identiteten til eller vet om kommer til å ha lovlig opphold, skal fritt kunne gå ute i vårt samfunn. Det er noe av begrunnelsen Fremskrittspartiet bruker for hvorfor vi ønsker at man skal være i lukket mottak frem til identiteten er avklart og man har gyldig rett på opphold i Norge.

Dessverre velger de andre partiene i denne salen å være imot de forslagene fra Fremskrittspartiet som ville kunne løse denne situasjonen. Lukkede mottak ville åpenbart vært til det beste for samfunnet, det ville kunne beskytte samfunnet i langt større grad enn dagens modell gjør, men ikke minst ville det også kunne bidra til å beskytte barn og andre som bor på asylmottak, fra folk som bedriver menneskehandel eller annen kriminalitet og ønsker å utnytte sårbare mennesker. Selv om forslaget i dag blir stemt ned, håper jeg de øvrige partiene snart vil åpne øynene og innse behovet, som i høyeste grad er der, for lukkede mottak.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Barn på flukt er ekstremt sårbare for å bli utnytta og manipulerte av kriminelle nettverk og andre som vil utnytte dei. Barn og unge som flyktar åleine til Noreg, har hatt opplevingar som vi knapt kan førestille oss. Dei har måtta reise frå familie, vener og kjende omgjevnader. Dei fleste har hatt ei strabasiøs reise og ei til dels livsfarleg ferd. Kvar og ein av dei har si eiga dramatiske historie og forteljing, og det er ekstremt viktig at desse får oppleve tryggleik og omsorg i norsk offentleg omsorg, slik dei har rett på.

Det er så utruleg mykje som står på spel i utviklinga til eit barn om det ikkje får god omsorg. Omsorgssvikt er alvorleg for den einskilde, men i neste omgang er det ikkje noko som kostar meir for samfunnet enn nettopp det.

Fleire av høyringsinstansane støttar vårt forslag om ei uavhengig gransking, og SV synest ikkje svaret til statsråden om at dei fleste forsvinn frivillig, er godt nok – på langt nær. For dette er ikkje berre éi gruppe, det er mange forskjellige individ.

Noreg har fleire gonger fått kritikk frå FNs barnekomité for sin praksis overfor barn på flukt, både i 2005, i 2010 og i 2018. Gjennom denne perioden har fleire rapportar og kartleggingar vist at det ser ut til å vere mangelfulle system og rutinar for å hindre og førebyggje forsvinningar, og for å finne ut kva som er skjedd med dei som forsvinn.

Det at det er sviktande rutinar og manglande registreringar av kva som skjer, er alarmerande. Stortinget har vedteke at desse barna skal leitast etter på lik linje med andre som forsvinn. At så mange forsvinn, burde i seg sjølv føre til stor interesse for kvifor. Har det noko å gjere med korleis mottaka og omsorgsinstitusjonane fungerer? Er omsorga og helsehjelpa for dårleg ved institusjonane? Er det noko rundt korleis vi behandlar og organiserer arbeidet rundt desse sårbare menneska, som er for dårleg? Blir dei einskilde sett og respekterte, eller blir dei behandla som éi gruppe, der ingen ser individet? Statsforvaltaren i Oslo og Viken seier i sin rapport for 2023 at her er det alarmerande forhold, og ungar fortel om at dei kjenner seg utrygge og til dels truga av tilsette.

Dette er bakgrunnen for at vi ønskjer å fremje denne saka om ei ekstern gransking av desse sakene. Når eit barn bestemmer seg for å rømme, er det noko dei gjer av eige initiativ, men kvifor det skjer, er svært viktig å finne ut. Ei uavhengig gransking kunne gjeve oss viktig kunnskap og informasjon som vi kunne brukt til å gjere ein betre innsats for barn på flukt i Noreg.

Vi har vore med og fremja forslaget. Det blir dessverre ikkje vedteke, men arbeidet for å betre situasjonen for ungar på flukt kan vi ikkje stoppe. Eg tek opp forslaget frå mindretalet i saka.

Presidenten []: Dermed har representanten Birgit Oline Kjerstad tatt opp det forslaget hun refererte til.

Tobias Drevland Lund (R) []: Siden Stortinget i 2015 vedtok at alle forsvinningssaker som omhandler barn, også enslige mindreårige asylsøkere, skulle etterforskes på lik linje med alle andre som forsvinner, har 892 asylsøkere under 18 år forsvunnet fra norske asylmottak og omsorgssentre. Tidligere kunne NRK fortelle om hvordan 432 av dem fremdeles er savnet, og ingen vet helt med sikkerhet hvor de har tatt veien, eller hvordan de forsvant. Tall fra NRK viser at enda flere barn har forsvunnet de siste to tiårene sett under ett.

Det er på ingen måte noe vi skal godta, og i hvert fall ikke uten at vi kommer skikkelig til bunns i hva som har skjedd, hvor systemet har sviktet, og hvordan vi kan forebygge og forhindre at noe lignende skal skje i framtiden. Da er det veldig merkelig at flertallet her i dag velger å stemme ned forslaget om en uavhengig granskning for å finne ut hva som har skjedd.

Barn er sårbare, og enslige mindreårige asylsøkere er i aller høyeste grad sårbare. Dette er barn som har flyktet fra krig, konflikt og andre grusomheter. De har kommet til et fremmed land uten sine primære omsorgspersoner, alene og redde, uten å kunne språket og ofte med store traumer.

Norge har i en årrekke høstet kritikk for omsorgen vi gir asylbarn og for forsvinningene i denne gruppen, fra flere FN-organer, herunder bl.a. menneskerettighetskomiteen, torturkomiteen og komiteen for sosiale og økonomiske rettigheter, og også FNs høykommissær for flyktninger har kritisert Norges praksis – og det til ingen nytte. Verken denne regjeringen eller den tidligere har gjort noe nevneverdig for å bedre situasjonen, rette opp i systemet eller ta ansvar for alle de barna som har forsvunnet.

Det blir sagt her at man er glad for at tallene har gått ned, men ett barn som har forsvunnet, er ett for mye. Hadde det ikke vært for NRKs gravejournalister, hadde vi muligens ikke fått vite det vi nå vet: at politiet i liten grad aktivt har lett etter disse barna, at få saker i det hele tatt etterforskes før de henlegges, og at få eller ingen i de ansvarlige leddene har noen som helst anelse om hvor disse barna er, eller hva som har skjedd.

Flere organisasjoner har advart om at barna i denne gruppen er særlig utsatt for å havne i prostitusjon, menneskehandel eller alvorlig kriminalitet. Vi trenger en granskning, og Politidirektoratet og Politihøgskolen har selv allerede avdekket alvorlige mangler og rutinesvikt i sin gjennomgang.

Jeg skulle ønske at flertallet i denne salen gikk med på å foreta en uavhengig granskning som sørget for at vi fikk snudd hver eneste stein i denne saken, for dette er våre barn. De er også vårt ansvar, og de forsvant på vår vakt. Det er ikke godt nok; her burde alle steiner snus. Med det viser jeg til det forslaget Rødt er med på.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Hvert år kommer det asylsøkende barn til Norge uten omsorgspersoner. Enslige mindreårige asylsøkere er, som andre barn, sårbare, men sårbarheten deres forsterkes ytterligere av at de er i et fremmed land og uten sine primære omsorgspersoner. Alle har opplevd relasjonsbrudd, og mange er traumatiserte og utrygge. Derfor har de et særlig behov for stabil og god omsorg.

NRK har avdekket at 892 enslige barn og unge som har søkt asyl i Norge, har forsvunnet fra asylmottak og omsorgssentre siden 2015. 432 av dem er fortsatt savnet.

Barn kan ikke bare forsvinne uten at noen reagerer. 432 barn har forsvunnet siden 2015 uten at noen vet nøyaktig hva som har skjedd, eller hvor de er. Vi har sviktet disse barna, og vi må få klarhet i nøyaktig hvordan dette har kunnet skje, slik at vi kan forhindre at det skjer igjen.

Dette er ikke en ny problemstilling. FNs barnekomité har kritisert oss for ikke å forebygge nok og for ikke å finne ut hva som skjer med disse barna som forsvinner. Stortinget har sagt – tilbake i 2015 – at disse barna skal letes etter på lik linje med andre barn. Likevel har ikke det skjedd.

Det vi allerede vet, er at mange av disse barna ikke blir meldt savnet raskt nok, og at når de først blir meldt savnet, er det ikke alltid at det finnes undersøkelser og dokumentasjon av opplysninger. Sakene blir ofte henlagt eller ikke tilstrekkelig etterforsket, og også i tilfeller hvor det er indikasjon på at barna kan være ofre for menneskehandel, skjer dette. Dette kan vi ikke være bekjent av i Norge. Vi må finne ut hvordan dette har kunnet skje, og vi må sørge for at barnevernet, UDI og politiet følger opp sine rutiner når barn forsvinner fra et asylmottak, og at de samhandler på en god måte.

Enslige mindreårige asylsøkere er barn som befinner seg i svært sårbare situasjoner. De er alene, og mange av dem har vært gjennom mye, har vært på flukt og bærer med seg traumer og tap, så dette er saker som politiet burde ta på det dypeste alvor.

Det er på sin plass med en utbedring av retningslinjer og bedre samhandling mellom etatene, men det er langt fra tilstrekkelig. Jeg synes flertallet i denne saken inntar en passiv holdning når vi bare skal flikke på rutiner og retningslinjer, men ikke ta tak i de underliggende årsakene til at disse barna forsvinner.

Det er nødvendig med en granskning som kartlegger aktører som er involvert i omsorgen for asylbarna, for å få et bilde av hvorfor disse barna forsvinner, og hva som skjer med dem. Det er selvfølgelig ingen motsetning mellom det å raskt skaffe seg en oversikt og igangsette strakstiltak og det å samtidig sørge for en større undersøkelse av problemstillingen.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) []: Stortinget vedtok i 2015 at enslige mindreårige asylsøkere som forsvinner, skal letes etter på lik linje med alle andre. Likevel har 432 asylbarn forsvunnet siden 2015, uten at noen vet hvor de er. Totalt har minst 1 000 barn forsvunnet de siste 21 årene, ifølge tall fra NRK.

Norges institusjon for menneskerettigheter har kalt forsvinningene et av de tydeligste og mest eksplisitte menneskerettighetsbruddene i Norge. NRK avslørte i høst at politiet i liten grad leter aktivt etter disse barna. Miljøpartiet De Grønne har derfor gått sammen med Venstre, Kristelig Folkeparti, Rødt og SV om å foreslå at det gjennomføres en granskning av asylsystemet, for å få et bedre bilde av hvorfor barna forsvinner, og hva som skjer med dem. Siden den gang har Politidirektoratet selv avdekket alvorlige mangler ved etterforskningen av flere forsvunne asylbarn, inkludert oppfølging av grunnleggende undersøkelser. Førsteamanuensis ved Politihøgskolen Egil H. Olsvik konkluderer med at politiets manglende etterforskning av forsvunne asylbarn er «en rettssikkerhetssvikt som vi ikke bør være bekjent av».

Samtlige høringssvar, fra Redd Barna til Norges institusjon for menneskerettigheter og Juristforbundet, er tydelige på at tiltakene fra regjeringen ikke er nok, og at en granskning trengs. Hvorfor er regjeringspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet uenige i det? Hva er det de er redde for?

Så sent som i 2021 var Norges offisielle svar til FN at asylbarna forsvinner frivillig. FN har kritisert at vi ikke har dekning for den forklaringen. Det finnes ingen god offentlig statistikk på hvorfor barna forsvinner, og hvor de ender opp. Det kunne en granskning ha gitt oss bedre svar på. Har regjeringen disse svarene nå?

Regjeringen sier de er redd en granskning vil forhindre raske grep som sørger for at forsvinningssakene håndteres på en god måte, men det er ingen motsetninger her. En granskning er heller en forutsetning for å sikre at de riktige grepene tas, så problemet blir løst også på lang sikt. Det er ikke et hinder for å iverksette kortsiktige strakstiltak.

Det var et enstemmig storting som i 2015 slo fast at asylbarn som forsvinner, skal letes etter på lik linje med alle andre. Jeg har merket meg at samtlige partier sier at vi ikke kan være bekjent av at barn forsvinner uten at vi vet hvor det har blitt av dem. De partiene som faktisk mener dette, bør stemme for en granskning i dag.

Til slutt vil jeg takke medforslagsstillerne til dette forslaget for samarbeidet. Vi gir oss ikke.

Statsråd Emilie Mehl []: Når enslige mindreårige forsvinner fra asylmottak, er det av avgjørende betydning at de institusjoner og myndigheter som er berørt, følger fastsatte og betryggende rutiner.

Gjennom oppslag i media i fjor ble det reist tvil om dette var tilfellet. Derfor minnet Politidirektoratet, POD, i brev av 7. desember 2022 til politidistriktene om rutiner som ble fastsatt i 2016. De nevnte rutinene fastslår at politidistriktet skal undersøke om en forsvinning skyldes et straffbart forhold, herunder iverksette undersøkelser, etterlyse den savnede og eventuelt iverksette etterforskning. Dersom det er grunn til å tro at en savnet har forsvunnet som følge av en straffbar handling, må etterforskning settes i verk. Savnetmelding skal også straks registreres i aktuelle registre.

Opplysninger politiet mottar om en savnet mindreårig asylsøker fra asylmottak, skal vurderes på samme måte som enhver annen melding om en savnet mindreårig. Samtlige politidistrikt skal ha tett og løpende dialog med asylmottak i sitt distrikt og etablere gode rutiner for oppfølgingen av slike saker. Savnetsaker som omhandler asylsøkere, er utfordrende fordi informasjonen politiet mottar, ofte er begrenset. Ofte knytter det seg usikkerhet til både identitet, oppholdssteder og ID-papirer.

Politidirektoratet tok videre i vinter initiativ til å etablere en arbeidsgruppe med UDI og Bufdir for å sikre en felles forståelse av rundskriv, begrepsbruk, rutiner og praksis på feltet.

For å sikre god oversikt over omfanget av forsvinninger ble det dessuten også opprettet nye statistikkoder i politiets registre.

Savnetsaker er generelt krevende å håndtere, og politiet har fått kritikk for sin håndtering av enkeltsaker av ulik art. Politidirektoratet og Riksadvokaten ga i fjor Nasjonal faggruppe for etterforskningsledelse i oppdrag å oppdatere og videreutvikle gjeldende retningslinjer. Faggruppen innhenter forskning om savnetsaker og har foretatt en gjennomgang av 62 enkeltsaker i Norge som gjelder enslige mindreårige asylsøkere som er savnet. Gjennomgangen viser at politiet og andre aktører må forbedre sin respons når mindreårige forsvinner fra mottak. Det må utvikles en klarere felles standardhåndtering for disse sakene.

Det er, som tidligere meddelt, allerede satt ned en tverrsektoriell arbeidsgruppe bestående av UDI, Bufdir og POD for å klargjøre og styrke retningslinjene om meldinger ved forsvinninger. Det foretas nå endringer i melderutinene slik at politiet alltid skal få beskjed innen 24 timer når en mindreårig forlater et mottak eller et omsorgssenter uten at ny adresse er kjent. På samme vis skal politiet raskt få beskjed dersom den mindreårige kommer til rette. Meldeskjemaet som benyttes, skal heretter også inneholde flere detaljer om den savnede som vil lette politiets mulighet for å finne spor, f.eks. informasjon om økonomi, hvilke eiendeler som er tatt med, osv.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Mari Holm Lønseth (H) []: Takk til statsråden for gjennomgangen av de rutinene som gjelder. Jeg er glad for at statsråden er enig i at det er viktig at vi ser nøye på hvordan vi kan løse dette på en bedre måte i framtiden.

Jeg er også glad for at det er satt ned ulike arbeidsgrupper som vil se nøye på dette framover, sånn at det eventuelt også i framtiden kan iverksettes tiltak. I innlegget sitt peker statsråden på at det allerede er identifisert at det er behov for en klarere felles standardhåndtering. Det nevnes også noen eksempler, og jeg opplever at det allerede satt i verk. Jeg lurer på om statsråden kan si noe mer om det. Jeg har også et spørsmål om statsråden har satt i verk noen umiddelbare tiltak etter at Politidirektorat kom med en rapport litt tidligere i år.

Statsråd Emilie Mehl []: Takk for spørsmålet. Som vi har diskutert flere ganger i Stortinget, opplever jeg at politiet raskt kom på banen selv og var opptatt av at man fikk sett nærmere på disse sakene, både når det gjelder hva som er det reelle omfanget, tilstanden på rutiner og ikke minst etterlevelse av gjeldende rutiner, som f.eks. de som ble fastsatt i 2016, som jeg nevnte.

Så er det, som jeg var inne på, en faggruppe som har fått i oppdrag å videreutvikle de gjeldende retningslinjene. Jeg ser fram til sluttrapporten, for dette er noe som behandles av Riksadvokaten og Politidirektoratet. De skal helt konkret sikre at involverte aktører utvikler også for seg oppdaterte og avklarte retningslinjer og rutiner som kan legge til rette for at man får en korrekt og effektiv oppfølging når enslige mindreårige forsvinner fra mottak.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Etter Grunnlova, menneskerettane og barnekonvensjonen har ungar rett på respekt for sin integritet. Kvart barn på flukt har si unike historie som det er viktig at blir respektert, lytta til og forstått for at dei skal kunne handtere traume og kome seg vidare i livet, uansett kva land dei skal vere i som vaksne. Men så lenge dei er i Noreg, på norsk jord, er flyktningar og er barn, er det staten Noreg som har det overordna ansvaret. Det eg lurer på, er kva statsråden har tenkt å gjere for å finne ut kvifor barn rømmer frå norske institusjonar for mindreårige asylsøkjarar, og har statsråden god nok oversikt over tilstanden ved institusjonane? Vil statsråden be Statsforvaltaren om å gjennomføre fleire tilsyn som eit ledd i det å følgje opp desse sårbare menneska?

Statsråd Emilie Mehl []: Når vi snakker om savnet-saker som gjelder enslige mindreårige asylsøkere og barn, er det sånn, som jeg sa i mitt innlegg, at politiet skal behandle opplysninger de mottar om dem, på lik linje med andre enslige mindreårige som er savnet. Jeg mener det er viktig at vi innhenter mest mulig kunnskap om bakgrunnen for den type forsvinninger, at vi tar en gjennomgang nå og ser på behovet for oppdatering av retningslinjer, sånn som f.eks. Politidirektoratet og Riksadvokaten er i gang med i de nasjonale faggruppene, som jeg har nevnt. En av de tingene de har gjort, og gjør i sitt arbeid, er å innhente forskning. De har også hatt en gjennomgang, som jeg sa, av 62 enkeltsaker i Norge, som gjelder savnede enslige mindreårige asylsøkere. Vi ser fram til at vi får en sluttrapport fra dem som bl.a. er basert på det grunnlaget.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Takk for svaret. Det er ikkje tvil om at ungar er i ein veldig sårbar situasjon når dei er på flukt, og det blir utruleg viktig at kvaliteten på det tilbodet som ein har i institusjonane, anten det er for gruppa over 15 år eller for dei under 15 år, er god nok. Spesielt når det er snakk om traume, kan det vere veldig styrande for åtferda om ein ikkje får behandla det. Vil statsråden gjere noko for at ein får betre helsekartlegging og helsehjelp til ungar i asylmottak og i institusjonar for mindreårige barn på flukt?

Statsråd Emilie Mehl []: Blant annet har den barnefaglige kompetansen i mottak blitt styrket de siste årene, og det er viktig for oss at vi har et godt tilbud til asylsøkere som må bo i mottak, generelt og spesielt for barn. Det er også nå etablert et tilsyn for enslige mindreårige asylsøkere, noe som blir viktig for å ivareta de rettighetene.

Tobias Drevland Lund (R) []: En gjennomgang fra Politidirektoratet og Politihøgskolen har avdekket alvorlige mangler og rutinesvikt. Et flertall av sakene som er undersøkt, mangler grunnleggende undersøkelser og dokumentasjon av opplysninger. Savnede har ikke blitt etterlyst, verken nasjonalt eller internasjonalt, og det kommer fram at saker der det er indikasjoner på at barn kan være ofre for menneskehandel, har blitt henlagt helt uten videre. Mitt spørsmål til statsråden er da: Taler ikke dette for behovet for en uavhengig, helhetlig gransking, og at det hadde vært viktig å se på disse sakene utenfra, med nye øyne?

Statsråd Emilie Mehl []: På bakgrunn av det jeg har sagt bl.a. i mitt innlegg og i de replikkene som har vært nå, kan ikke jeg se at en gransking er verken et nødvendig grep eller et hensiktsmessig grep for å avdekke eventuell rutinesvikt, eller for å oppdatere retningslinjer knyttet til forsvinninger og sikre at vi får en fullgod oppfølging av disse sakene i det videre.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg takker for svaret og vil bevege meg over til noe annet.

Statsråden viste selv til et enstemmig stortingsvedtak fra 2015, der man slo fast at alle som forsvinner, skal letes etter på lik linje. Og mitt spørsmål gjelder dette, for selv om man har slått dette fast i et vedtak, gitt et klarsignal om at alle barn som forsvinner, skal letes etter, forsvinner det likevel mange barn som vi ikke har kontroll på hvor har blitt av eller hva som har skjedd med. Mener statsråden oppriktig at stortingsvedtaket fra 2015 følges i tråd med det som var intensjonen til Stortinget?

Statsråd Emilie Mehl []: De spørsmålene som har blitt stilt om disse forsvinningene gjennom det siste året, tror jeg vi kan si har vært nyttige og positive for å sikre at man får i gang prosesser for å sikre at vi ivaretar disse barna på en god nok måte. Blant annet med henvisning til det jeg har gått igjennom, som allerede er i gang, er jeg trygg på at politiet tar dette på største alvor. Riksadvokaten er inne, og jeg er glad for at vi fokuserer på disse utfordringene, fordi det er viktig for oss alle sammen at vi tar godt vare på de enslige mindreårige asylsøkerne som er i Norge, og at vi også ivaretar dem som eventuelt forsvinner, i tråd med de rutinene som gjelder.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) []: Så sent som i 2021 var Norges offisielle svar til FN at asylbarna forsvinner frivillig. FN har kritisert at vi ikke har dekning for den forklaringen. Det finnes ingen god offentlig statistikk på hvorfor barna forsvinner, og hvor de ender opp – og det kunne en gransking ha gitt oss svar på. Det jeg lurer på, er: Har regjeringen disse svarene nå, og hva er i tilfellet de nye og mer utfyllende svarene? Har statsråden nå statistikk?

Så lurer jeg på: Ville justisministeren gjennomført en gransking om det var mange hundre norske barn som hadde forsvunnet, og det siden ble avdekket at Stortingets vedtak for åtte år tilbake ikke hadde ført til noen endringer, at det også hadde forsvunnet hundrevis av barn etter det? Ville det kvalifisert til en gransking?

Statsråd Emilie Mehl []: Som jeg slo fast i innlegget mitt, er det slik at opplysninger som politiet mottar om en mindreårig asylsøker som er forsvunnet, skal behandles på lik linje med eventuelle andre barn som forsvinner. Og det er viktig for oss alle sammen at de enslige, mindreårige asylbarna blir ivaretatt på en god måte, og at vi har gode rutiner og god praksis som vi vet blir etterlevd, i disse sakene. Det pågår nå arbeid på flere fronter for å gå igjennom det og for å sikre at man har på plass retningslinjer som praktiseres av alle involverte, sånn at vi kan ivareta disse barna.

Når det gjelder forskning og statistikk, er det noe av det jeg allerede har vist til, det som Nasjonal faggruppe for etterforskningsledelse gjør i sitt arbeid med dette, bl.a. ved å gå gjennom enkeltsaker og ikke minst innhente forskning på feltet som en del av sitt arbeidsgrunnlag.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) []: Takk for de svarene. Jeg hører ikke at statsråden har noe mer statistikk på hvorfor barna forsvinner i dag, og det var nettopp det en gransking kunne hjelpe oss med å få. Regjeringen sier også at de er redd for at en gransking vil forhindre raske grep som sørger for at forsvinningssakene håndteres på en god måte. På hvilken måte mener justisministeren at det å sette i gang en helhetlig gransking gjør det umulig å iverksette kortsiktige tiltak? Og mener justisministeren nå at hun har alle de svarene hun trenger for å hindre at asylbarn forsvinner i framtiden?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg vet ikke om representanten har hørt innlegget mitt, men som jeg sa der, venter vi fortsatt på en sluttrapport, f.eks., fra Nasjonal faggruppe for etterforskningsledelse. Så nei, vi har ikke alle svarene nå. Vi har flere pågående arbeider. Jeg er bekymret for at hvis vi skulle iverksette en ny gransking nå, måtte vi stanse opp mye av det gode arbeidet som gjøres, ventet på en gransking for å vite hvilke tiltak som faktisk er treffsikre, og så kunne iverksette dem.

Jeg er opptatt av at vi ivaretar disse barna på en god måte, og setter sånn sett også pris på at det er blitt fokusert på disse sakene, som har gjort at man har fått i gang en del prosesser for å se om vi er godt nok i rute på det. Jeg opplever at både politiet, Riksadvokaten og andre involverte også er interessert i å få forbedret retningslinjer og rutiner der det er nødvendig.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.

Votering, se voteringskapittel