Til Stortinget
Om lag 120 000 mennesker mottar økonomisk sosialhjelp i Norge.
Dette enten i form av stønad til livsopphold, supplerende ytelser
til andre velferdsordninger eller annen form for direkte økonomisk hjelp.
Selv om antallet mottagere av økonomisk sosialhjelp har gått noe
ned de senere årene, viser tilgjengelig statistikk at selv i gode
tider, med et godt arbeidsmarked, så er det sjelden at antallet
mottagere går betydelig under 120 000 pr. år. Denne situasjonen
strekker seg tilbake til 1980-tallet.
Av de som mottar sosialhjelp er det om lag 60 000 som har økonomisk
sosialhjelp som hovedinntektskilde. Av disse er det et noe mindre
antall som har sosialhjelp som eneste inntekt, og felles for tallene
er at også disse viser seg å være påfallende stabile. En konklusjon
en kan trekke av dette er at der et godt arbeidsmarked er i stand
til å nyttegjøre seg mange av dem som er registrert arbeidsledige,
så er det en stor gruppe mennesker som permanent ikke klarer seg uten
økonomisk sosialhjelp. Ettersom lov om sosiale tjenester legger
til grunn at sosialhjelp skal være en kortvarig, akutt hjelp til
mennesker uten rettigheter i folketrygden, vitner tallene og den
manglende utviklingen om et velferdssystem som ikke klarer å løfte mennesker
ut av stønadssituasjonen. Dette er bekymringsfullt, da det bidrar
til et klasseskille mellom dem som er i jobb og dem som står utenfor.
Fattigdom er ikke noe omfattende problem i Norge, men det er
et stort problem at mennesker forblir fattige. Mange av de som i
dag har sosialhjelp som hovedinntektskilde har mange utfordringer
i hverdagen. Mange har behov for behandling av rusavhengighet eller
trenger psykiatrisk oppfølging. Mange har lese- og skrivevansker
eller har mangelfull kompetanse for å være attraktive i arbeidslivet.
Veldig mange sliter med sammensatte problemer, og felles er at de
har sterkt behov for hjelp, avklaring og oppfølging for å komme
seg ut av en vanskelig økonomisk situasjon, og kvalifisere seg for
arbeid, eller få en trygdeytelse.
Det er behov for å styrke aktiviteten i tilknytning til økonomisk
sosialhjelp. Den som kommer til de kommunale sosialtjenestene skal
møtes med et tilbud og en forventning om å delta i arbeidsavklarende
aktiviteter. For en med rusavhengighet vil dette bety å få tilbud
og plikt til å delta i et behandlingsopplegg mot rusavhengighet.
For en som har problemer med å gjøre seg i stand til å delta i arbeid
handler det om å få rett og plikt til å delta i kvalifiserende tiltak,
enten i form av generell arbeidstrening eller i form av opplæring
og skolering. I forbindelse med innføringen av et nytt kvalifiseringsprogram
med egen stønad, stilles denne muligheten tilgjengelig for en gruppe
av de menneskene som berøres, men det er forslagsstillernes oppfatning
at alle som mottar ordinær, økonomisk sosialhjelp skal tilbys de
samme rettigheter og forpliktelser som de som får tilbud om kvalifiseringsprogram.
Dette stiller store krav til hvordan NAV og de kommunale sosialtjenestene
møter brukerne. Mange vil ha nytte av det nye kvalifiseringsprogrammet. Andre
vil ofte være berettiget en trygdeytelse, mens en stor andel mottagere
befinner seg på utsiden. Enten det skyldes ventetid på å få komme
på kvalifiseringsprogram eller andre årsaker, skal NAV og sosialtjenesten
ha et tilbud også til denne gruppen. Enhver som mottar økonomisk
hjelp til livsopphold fra sosialtjenesten, skal ha en garanti på
oppfølging og avklaring. Forslagsstillerne mener aktivitet er en
forutsetning for å motta stønad, om man har arbeidsevne. Enhver
som mottar økonomisk sosialhjelp skal ha rett og plikt til å få
en individuell plan for oppfølging, som kartlegger hvilke behov
mottageren har for ulike tiltak og behandlingsopplegg, samt hvilke
forpliktelser NAV og sosialtjenesten har i oppfølgingsarbeidet.
På denne måten vil man i langt større grad kunne nå målsettingene
som ligger til grunn i lov om sosiale tjenester.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endringer i lov
om sosiale tjenester, hvor:
Alle mottagere av økonomisk sosialhjelp
garanteres en individuell plan for oppfølging innen tre måneder.
Det innføres en generell plikt til aktivitet og oppfølging
av mennesker som mottar økonomisk sosialhjelp.
22. oktober 2008