Bakgrunn

Alle mennesker har rett til like muligheter til deltakelse i samfunnet, utdanning og arbeidsliv. Mellom 15 og 18 prosent av Norges befolkning har nedsatt funksjonsevne. Denne store minoriteten er ikke rettslig likestilt med resten av befolkingen.

FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) skal sikre at funksjonsnedsatte får innfridd sine menneskerettigheter på samme måte som andre grupper i samfunnet.

Tilleggsprotokollene til konvensjonen skal sikre individuell klagerett til FN for mennesker som ikke får oppfylt sine rettigheter, og som har brukt alle nasjonale klagerettsinstanser.

CRPD har ikke blitt inkorporert i norsk lovgivning, og det foreligger heller ikke konkrete planer for når og hvordan dette skal gjøres. Inkorporering innebærer at nasjonale lover skal bygge på FN-konvensjonen og ikke være i strid med den. Dagens lovverk gjør ikke det. Både FN selv og menneskeretts- og interesseorganisasjoner har ved gjentatte anledninger kritisert Norge for det som er den praktiske konsekvensen av dette, nemlig at personer med nedsatt funksjonsevne i Norge ikke er rettslig likestilt med andre grupper i samfunnet. CRPD er den eneste diskrimineringskonvensjonen som ikke er inkorporert i norsk lovverk. Ved å inkorporere FN-konvensjonen i menneskerettsloven gis konvensjonen forrang i norsk rett.

Norge har heller ikke ratifisert tilleggsprotokollene til FN-konvensjonen, og med det er heller ikke individklageretten til mennesker med nedsatt funksjonsevne ivaretatt.

I Hurdalsplattformen heter det at et likestilt samfunn er et fritt samfunn, og forslagsstillerne kunne ikke vært mer enig. Regjeringen peker videre i plattformen på at et av skrittene på veien mot et likestilt samfunn nettopp er å inkorporere CRPD.

Konsekvensen av å inkorporere CRPD i norsk lov og å ratifisere tilleggsprotokollene er at Stortinget sender et utvetydig signal om at Norge ikke aksepterer diskriminering, og at grunnleggende menneskerettigheter skal ivaretas også for Norges største minoritet.