Svenske og finske skogplaner ble ikke godkjent

Europakommisjonens ekspertgruppe har enstemmig avvist fem av de nasjonale planene om utslipp og opptak fra skogen (LULUCF-forordningen). Kommisjonens anbefalinger kommer i juli. Det er EFTAs overvåkingsorgan ESA som skal vurdere de norske planene.

Bokføringsplanene til Sverige, Slovenia, Latvia, Finland og i mindre grad Polen ble underkjent av en ekspertgruppe under Kommisjonen, skriver svenske Aktuell Hålbarhet. Mens de tre første landene kritiseres for ikke å følge kravet til et historisk referansenivå, kritiseres Finland for at det historiske nivået beregnes på en ikke-transparent måte. Det er sannsynlig at Kommisjonen kommer til å følge ekspertgruppens anbefalinger, mener en representant fra Finlands Naturskyddsförbund.

Saken gjelder LULUCF-forordningen, om utslipp og opptak fra skog og annen arealbruk. Den skal bidra til å ivareta skogens evne til å lagre CO2. Hovedformålet er at de samlede utslipp og opptak av klimagasser i det enkelte land skal være basert på netto-null-utslipp. En såkalt framoverskuende referansebane er sentral - en form for «business-as-usual» scenario som beregner årlige netto utslipp/opptak på eksisterende skogarealer. Referansebanen skal blant annet legge til grunn en fortsettelse av dokumentert bærekraftig skogforvaltning i perioden 2000 – 2009, og skal også ta hensyn til skogens aldersklassefordeling. Avvik fra referansebanen gir grunnlag for beregning av utslipp eller opptak. Avvik kan gjøres opp for via kjøp av skogkreditter fra andre land, eller via ytterligere kutt i andre sektorer.

Den svenske regjeringen foreslo i utganspunktet en nasjonal bokføringsplan som tok utgangspunkt i det historiske nivået, men fikk ikke støtte i Riksdagen. Et flertall i Riksdagen gikk inn for at 100 prosent av tilveksten i skogen skulle få avvirkes. Klimaminister Isabella Lövin (Miljöpartiet) er ikke overrasket over ekspertgruppens anbefalinger. Lövin sier til Altinget.se at «Jag varnade riksdagen för att den rapportering de beslutade om inte är i linje med vad förordningen kräver och att den kan skada förtroendet för det svenska klimatarbetet».

Kommisjonen vil nå vurdere ekspertgruppens tekniske anbefalinger, og komme med sin vurdering i juli. Medlemslandene skal deretter levere reviderte referansebaner til Kommisjonen innen 31. desember 2019. Disse skal gjelde for perioden 2021-2025.

Norge mener at LULUCF-forordningen faller utenfor EØS-avtalens saklige virkeområde. Regjeringen foreslår imidlertid at den blir tatt inn i EØS-avtalen som en del av en framtidig avtale med EU om felles oppfyllelse av klimamålene for 2030. Saken er for tiden til behandling i Stortinget.

Norge har på lik linje med EU-landene utarbeidet en nasjonal plan. Det er EFTAs overvåkningsorgan ESA som skal vurdere planen i konsultasjon med eksperter og i samarbeid med Europakommisjonen. Dette skal formelt skje etter at en avtale med EU har trådt i kraft. Klima- og miljødepartementet opplyste 25. mars at den norske planen er sendt uformelt til ESA, for å bidra til at den formelle vurderingen går raskt etter at avtalen er inngått.

  

Togpassasjerers rettigheter diskuteres i Rådet

Mens Parlamentet vedtok sitt forhandlingsmandat før nyttår, starter medlemslandene først nå den reelle behandlingen av endringsforslaget om togpassasjerers rettigheter og forpliktelser. Forrige uke la formannskapet frem et første kompromissutkast.

Europakommisjonen presenterte i september 2017 forslaget til endring av EUs forordning om togpassasjerers rettigheter. I forslaget ligger blant annet en utvidelse av funksjonshemmedes rettigheter ved togreiser, og en skjerpet informasjonsplikt for togselskaper. Det foreslås å styrke passasjerers rettigheter ved forsinkelser eller kanselleringer. Styrkede passasjerrettigheter balanseres gjennom innføring av en «force majeure»-klausul, hvor togselskaper fritas for erstatningsansvar ved ekstremvær eller naturkatastrofer. Kommisjonen foreslår at det skal legges til rette for at passasjerer skal kunne ta med sykler på togreisen. I forslaget fjernes muligheten for unntak for nasjonale langdistansereiser, og for grensekryssende passasjertrafikk med jernbane i byer, forsteder og regionaltrafikk. I dag er det bare fem medlemsland som ikke har slike unntak (Danmark, Belgia, Nederland, Italia og Slovenia).

Det rumenske formannskapets første utkast til kompromiss, som Agence Europe har fått tilgang til, ligger nær Kommisjonens opprinnelige forslag, men det presenteres noen tillegg og endringer. Det foreslås blant annet at tjenester som hovedsakelig tilbys for deres historisk interesse og eller turistverdi unntas fra det nye regelverket. Videre åpnes det for at de unntak medlemslandenes har for innenlandske tjenester i dagens regelverk, kan fornyes to ganger for en periode på fem år hver. Når det gjelder muligheten for togpassasjerer til å ta med sykler på reisen, foreslår det rumenske formannskapet at togselskapene utarbeider planer for en slik transport, og at det skal være lov å medbringe sykler mot en rimelig avgift. Kompensasjonsratene ved forsinkelser er de samme som i Kommisjonens forslag, men formannskapet anbefaler ikke at innehavere av reisekort (som månedskort) skal kunne slå sammen gjentatte forsinkelser på under en time for å få kompensasjon.

Europaparlamentet vedtok sitt forhandlingsmandat 15. november 2018, som blant annet gir en høyere kompensasjon til passasjerer ved forsinkelser, og fjerner Kommisjonens forslag om å innføre en «force majeure»-klausul. Parlamentet støtter også en tidligere utfasing av nasjonale unntak fra regelverket, senest ett år etter at regelverket trer i kraft, og styrker passasjerenes rettigheter knyttet til gjennomgående billetter» (flere reiser i en billett).

Endringsforslaget om togpassasjerers rettigheter er blant den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUCs prioriterte saker under det rumenske formannskapet. BEUC mener lovforslaget er et skritt i riktig retning, men ber medlemslandene i Rådet om å ta hensyn til vedtaket i Parlamentet, og advarer blant annet mot å innføre en «force majeure»-klausul. Også Forbrukerrådet er negativ til å innføre en slik begrensning på togselskapenes ansvar, ifølge regjeringens EØS-notat.

Organisasjonen for europeisk jernbane (CER) er positiv til «force majeure»-klausulen, men mener den bør utvides til å omfatte flere hendelser. CER er negativ til flere sider ved Kommisjonens forslag, blant annet fjerning av nasjonale unntak, økning i kompensasjon ved forsinkelser, og de utvidede kravene til funksjonshemmedes rettigheter, som de kaller «unaffordable and also unrealistic».

  

ESA: norske eierskapsregler bryter med EØS-retten

EFTAs overvåkingsorgan ESA har sendt et åpningsbrev til Norge om finansforetakslovens regler som skal sikre at investorer ikke eier mer enn 25 prosent av aksjene i banker eller forsikringsselskaper.

ESA har vurdert bestemmelsen opp mot EØS-retten, og har kommet til at den strider mot etableringsreglene. ESA sendte derfor 10. april et åpningsbrev til norske myndigheter om saken. 

Finansforetakslovens § 3-3(2) inneholder bestemmelser om bindingstid for stifterne og andre. Bestemmelsens første punktum slår fast at tre firedeler av aksjekapitalen i bank eller forsikringsforetak skal være tegnet ved kapitalforhøyelse uten fortrinnsrett for aksjeeiere eller andre. Dette sikrer at investorer ikke eier mer enn 25 prosent av aksjene i et slikt foretak. Ifølge forarbeidene tilsier blant annet hensynet til å sikre en uavhengig finansnæring at det i alminnelighet ikke vil bli godtatt at store eiere som ikke er finansinstitusjoner opparbeider seg slik kontroll over aksjekapitalen. Andre hensyn som begrunner bestemmelsen er hensynet til å sikre klare eierforhold, et effektivt tilsyn og for å unngå krysseie i finansnæringen. Det er ikke uenighet om at bestemmelsen utgjør en EØS-rettslig restriksjon. ESA anerkjenner at formålet bak bestemmelsen, risikoreduksjon ved spredt eierskap, i prinsippet kan utgjøre et tvingende allment hensyn. Imidlertid må lovgivningen være egnet og proporsjonal for at et unntak fra etableringsretten skal være i tråd med EØS-retten. ESA mener at dette ikke er tilfelle i denne saken.

Til støtte for sitt syn viser overvåkningsorganet til EFTA-domstolens dom i den såkalte Netfonds Holdings-saken, hvor EFTA-domstolen avga en rådgivende uttalelse om tolkningen av EØS-avtalens regler i forbindelse med regler og praksis for eierskap i norske foretak ved søknad om tillatelse til å drive virksomhet som bank eller forsikringsselskap. I denne konkrete saken konkluderte EFTA-domstolen med at dersom Oslo tingrett - som henvisende domstol - fant at de nasjonale tiltakene som hadde som formål å redusere stor risikovilje hos eiere av banker eller forsikringsselskap skulle være egnet til å nå et legitimt formål, måtte domstolen i neste trinn vurdere om tiltakene gikk lenger enn det som ville være nødvendig for å nå formålet. EFTA-domstolen pekte på at det syntes å være flere alternative tiltak som minst like effektivt ville kunne bidra til å nå bestemmelsens formål, samtidig som de ville være mindre inngripende enn de omstridte tiltakene. Som følge av den rådgivende uttalelsen kom Oslo tingrett i en dom avsagt sommeren 2018 til at det omstridte tiltaket ikke er i tråd med EØS-avtalen. Staten har anket dommen, som således ikke er rettskraftig.

Hva gjelder den aktuelle bestemmelsen i finansforetaksloven, mener ESA at de omtvistede tiltakene ikke er egnet til systematisk å redusere risiko gjennom spredt eierskap. De hevder blant annet at det er ingenting som hindrer banker eller forsikringsselskaper, som får 25 prosent av aksjene ved autorisasjon, fra å skaffe de resterende 75 prosentene. Videre er det ingenting som hindrer en bank i et annet EØS-land å oppnå 100 prosent av aksjene, selv om den skulle være heleid av én aksjonær. Dersom lovgivningen skulle være å anse som egnet til å oppnå formålet om risikoreduksjon, mener ESA subsidiært at den ikke er nødvendig for å oppnå formålet. De viser til Netfonds Holdings-saken, hvor det fremgår at mindre inngripende tiltak kan være like egnet til å oppnå det legitime formålet.

Åpningsbrevet er det første formelle trinnet i traktatbruddprosedyren, hvis siste trinn er at ESA tar saken inn for EFTA-domstolen. Norge har frist til 10. juni 2019 til å svare på ESAs brev. Etter at ESA har mottatt Norges svar, vil ESA vurdere om man sender norske myndigheter en grunngitt uttalelse i saken. 

  

Nye tall for innvilget asyl og kvoteflyktninger

I 2018 var det 1 755 personer som fikk innvilget asyl i Norge, mens vi mottok 2 480 kvoteflyktninger. Norge er det eneste av EU- og EFTA-landene hvor antall kvoteflyktninger er større enn antallet asylsøkere som fikk beskyttelse.

Eurostat la nylig fram 2018-tallene for asylvedtak i EU, Norge, Island, Liechtenstein og Sveits. Antall asylsøkere som får positivt vedtak om beskyttelse har blitt færre siden «rekordåret» 2016. Da fikk 710 000 innvilget asyl, mot henholdsvis 538 000 og 330 000 i 2017 og 2018.

Fortsatt er det Tyskland som innvilger flest asylsøknader – 140 000 i 2018, nesten tre ganger så mange som Italia (47 000) og Frankrike (41 000). Sett i forhold til folketallet er det Østerrike og Sverige som innvilger flest asylsøknader. Ser man på tallene for de fire landene som er svært kritiske til Kommisjonens forslag om en felles fordeling av asylsøkerne, Ungarn, Polen, Tsjekkia og Slovakia, innvilget de til sammen asyl til ca. 1000 personer i 2018.

Norge innvilget 1 755 asylsøknader i 2018, tilsvarende tall for 2017 og 2016 var henholdsvis 5 270 og 13 190. Ser man på 2018-tallene opp mot folketallet, er Norge på linje med Danmark, Nederland og Storbritannia, men ligger betydelig lavere enn Sverige og mange av de andre vesteuropeiske landene.

Norge mottok 2 480 gjenbosatte flyktninger (kvoteflyktninger) i 2018. Det er litt færre enn i 2017 (2 815) og 2016 (3 290). Sammenlignet med de andre landene var det i 2018 bare Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Sverige som mottok flere kvoteflyktninger enn Norge.

Syrere utgjorde 29 prosent av de som fikk innvilget asyl i EU i 2018, fulgt av afghanere (16 prosent) og irakere (7 prosent). Syrere var også den største gruppen i Norge (33 prosent), men nesten like mange eritreere ble innvilget asyl (30 prosent).

  

Europeere er kritiske til vaksinasjon

Europakommisjonen har for første gang gjennomført en opinionsundersøkelse om vaksinasjon i EU. Den viser at halvparten tror at vaksiner ofte kan ha alvorlige bivirkninger. Over en tredjedel tror at vaksiner kan forårsake de sykdommene de beskytter mot. 

Forrige uke publiserte Kommisjonen resultatene fra en Eurobarometer-undersøkelse om holdninger til vaksinasjon. 27 500 personer i EU har deltatt i undersøkelsen, som ble gjort i de to siste ukene i mars. Det er første gang det blir foretatt en slik undersøkelse i EU.

Den viser blant annet at 85 prosent mener at vaksinasjon er et effektivt middel for å forebygge smittsomme sykdommer, og på den måten beskytte seg selv og andre. Dette mener Kommisjonen er godt nytt, siden en høy flokkbeskyttelse er avgjørende.

Imidlertid peker Kommisjonen på andre resultater som gir grunn til bekymring. Særlig gjelder det to spørsmål hvor en stor andel, ifølge Kommisjonen, svarer feil: 48 prosent mener at vaksiner ofte kan ha alvorlige bivirkninger, og 38 prosent mener at vaksiner kan forårsake de sykdommene de beskytter mot. På spørsmålet om alvorlige bivirkninger er det kun i de nordiske landene og Nederland hvor det er over halvparten som svarer riktig.

Kommisjonen viser til en stigning i antall utbrudd av sykdommer som kan forebygges med vaksinasjon. I 2018 døde 35 personer av meslinger i EU. I undersøkelsen svarer imidlertid bare 37 prosent at de kjenner til at meslinger fortsatt forårsaker dødsfall. Det er kun i de nordiske landene og Tyskland hvor andelen som kjenner til dette er på over 50 prosent.

«Vår innsats for å øke vaksinasjonsdekningen og bekjempe desinformasjon om vaksiner er langt fra avsluttet», sier EU-kommissær Jyrki Katainen. Kommisjonen legger vekt på å gjennomføre tiltakene i Rådets anbefalinger fra desember 2018. Disse går ut på å bedre samarbeidet mellom EU-landene, koordinere innkjøp av vaksiner og å styrke forskning og innovasjon. EU-landene oppfordres til å innføre nasjonale vaksinasjonsplaner og gjennomføre rutinemessige kontroller av befolkningens vaksinasjonsstatus. Kommisjonen har som mål at minst 95 prosent skal være vaksinert mot meslinger innen 2020.

EU har ikke lovgivningsmyndighet innenfor vaksinasjonspolitikk, og det må traktatendring til dersom dette skal endres. På spørsmål om vaksinasjon skal være obligatorisk, sa Katainen at: «It is up to the Member States to decide what functions the best, not the Commission. Voluntary or compulsory, both can function. But we (the Commission) cannot legislate».

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Europakommisjonens anbefalinger til EUs strategiske dagsorden 2019-2024 – meddelelse fra Kommisjonen. Samtidig presenteres de 20 viktigste resultatene og de 10 viktigste forslagene som ble vedtatt i denne mandatperioden.

ESA kort og godt – ny brosjyre fra ESA i anledning 25-års jubileet.

EFTA Annual Report 2019 – årsrapport fra EFTA som dekker frihandelsavtaler, EØS-avtalen, EØS-midlene, statistikk m.m.

EU Justice Scoreboard 2019 – resultattavle fra Europakommisjonen, som gir en komparativ oversikt over rettssystemenes uavhengighet, kvalitet og effektivitet i EU-landene.

EUs veipakke - forskjeller mellom Parlamentet og Rådet – notat fra den danske regjeringen til Folketingets Europaudvalg, som gir en oversikt over hovedpunktene i Rådets innstilling på rådsmøtet 3. desember og Europaparlamentets politiske holdning.

Reform av landbrukspolitikken i EU – rapport fra landbruksråd i Brussel, Kjetil Tysdal: «Hvor er EUs landbrukspolitikk på vei, og hva er hovedlinjene i forslaget fra Kommisjonen?».

Tax Guide 2019 – rapport fra The European Automobile Manufacturers’ Association (ACEA), som gir informasjon og tall om «taxes on vehicle acquisition (VAT, sales tax, registration tax), ownership (annual circulation tax, road tax) and motoring (fuel tax)». Inneholder også tall for Norge.

Warsaw Declaration on the reunification of Europe – denne uken undertegnet de 13 nyeste EU-landene en erklæring som markerer at det er 15 år siden 2004-utvidelsen, og som også er et innspill til debatten om EUs framtid. 

 

EP2019 - et utvalg artikler og rapporter

Parliament’s Spring 2019 Eurobarometer – opinionsundersøkelse hvor mange av spørsmålene er knyttet til europaparlamentsvalget: «the economic situation and employment prospects are again at the forefront of Europeans’ mind while migration issues are not as pressing as six months ago - and climate change and environmental protection are steadily rising through the ranks of priority issues for these elections».

Svensk syrebrist i Europaparlamentsvalet – innlegg på Europakommentaren av Maria Strömvik: «Med en mer kontinuerlig debatt mellan partierna om politiken inom EU skulle kunskapen i samhället öka och sannolikt också valdeltagandet. Som start på, och bakgrund till, en liten serie av blogginlägg här på Europakommentaren om politiska skiljelinjer i EU-politiken följer här en betraktelse över de problem som skapas när partierna tonar ner politiken på EU-nivån».

Review of the 8th Legislature of the European Parliament – notat fra Robert Schuman Foundation som oppsummerer Parlamentets aktivitet i perioden 2014-2019.

The power of the European Parliament : examples of EP impact during the 2014-19 legislative term  rapport fra European Parliamentary Research Service (EPRS). Den omtaler 17 saker, blant annet CO2-utslipp fra biler, urimelig handelspraksis, geo-blocking, fornybar energi, handelsavtalen med Canada, og online desinformasjon.


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket), og Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 02.05.2019 12:22 


Motta EU/EØS-nytt

Skriv inn din e-postadresse for å motta nyhetsbrevet fra Stortinget




Om nyhetsbrevet