EP-valet: resultat, partigrupper og toppkandidatar

Sentrum høgre (EPP) og sentrum venstre (S&D) mista sitt fleirtal, medan Dei grøne og Dei liberale gjorde det overraskande godt i Europaparlamentsvalet. Ytre høgre gjekk også fram i fleire EU-land, men ikkje så mykje som venta. Valdeltakinga var den høgste på 25 år.

Dei siste tala frå Europaparlamentet (28. mai klokka 18:06) viser følgjande valresultat:

EPP: 178
S&D: 153
ALDE&R: 105
Greens/EFA: 69
ECR: 63
ENF: 58
EFDD: 54
GUE/NGL: 38
NI: 8
Andre: 25

Europaparlamentet publiserer oppdaterte tal og nasjonale resultat på sine heimesider.

Etter valet er det britiske Brexitpartiet (29 mandat) og italienske Lega (28 mandat) saman med tyske CDU/CSU (29 mandat) dei største nasjonale enkeltpartia i Parlamentet. EPP er framleis den største gruppa, men mister 38 medlemmer av Europaparlamentet (MEP). S&D går tilbake med 32 seter. Den liberale gruppa (ALDE pluss franske Coalition Renaissance) og Den grøne gruppa ser ut til å gå fram med 36 og 17 seter kvar. Den konservative gruppa (ECR) går tilbake med 14 på grunn av det rekordlåge resultatet til toryane i Storbritannia sjølv om det polske regjeringspartiet gjorde eit godt val og gjekk frå 19 til 23 mandat. Partia som i dag er med i dei to gruppene på ytre høgre (EFDD og ENF) går også fram med 36 seter til 112. Ytre venstre (GUE/NGL) går tilbake med 14.

Den endelege storleiken på gruppene vil avhenge av kva gruppe nye nasjonale parti ynskjer å samarbeide med og om eksisterande partnarar vil vidareføre sine samarbeid. Det er mellom anna uklart i kva grad (mange av) partia på ytre høgre vil klare samle seg i ei ny felles gruppe. Andre tilhøve kan også påverke den relative storleiken til gruppene. EPP vil omfatte 13 ungarske MEP. Dersom Fidesz skulle bli ekskludert eller velje å forlate EPP, vil EPP nærme seg S&D i storleik. Om og når brexit skjer, vil EFDD miste 29 av sine 56 medlemmer alt anna likt. Det er også ei viss uvisse om kva gruppe den italienske femstjernersrørsla vil samarbeide med framover – dei er i dag i EFDD.

Det er om lag 60 prosent nye MEP. Valdeltakinga ser samla ut til å bli 50,97 prosent. Dette er ein auke frå 43,6 prosent i 2014 og den høgste sidan 1994 da den var 56,67 prosent. Det er store nasjonale variasjonar. Både i Belgia og Luxembourg er det obligatorisk å røyste og her var valdeltakinga på 88,5 og 84,1 prosent respektivt. Sverige hadde ei deltaking på 54,65 prosent og Danmark 66 prosent. Slovakia hadde i 2014 ei valdeltaking på berre 13 prosent. Med 22,7 prosent valdeltaking i år, er landet likevel framleis landet med lågast deltaking sjølv om den er under 30 prosent også i fleire andre land i Sentral- og Aust-Europa.

På førehand hadde enkelte rekna med at ytre høgre-partia kunne få opp mot ein tredel av setene i det nye parlamentet. Litt avhengig av kategorisering viser tala at ytre høgre får om lag ein firdel av plassane. Ytre høgre gjorde uansett gode val i fleire land og i Italia fekk Lega Salvini (som nå er med i ENF) 34,3 prosent av røystene og går frå 6 til 28 MEP. Femstjernerørsla (som er i EFDD) får like mange MEP som nå (14). I Frankrike går Nasjonal samling (som er med i ENF i dag) frå 15 til 22 MEP og det nystarta Brexitpartiet i Storbritannia får 29 mandat. UKIP (som er med i EFDD) har 18 mandat i det utgåande parlamentet.

I dette valet mista S&D og EPP det fleirtalet dei to gruppene til saman har hatt i Europaparlamentet heilt sidan direktevala starta i 1979. Fleire parti må dermed samarbeide for å danne fleirtal. Før brexit er det 751 MEP og 376 er det magiske talet for fleirtal. Ein storkoalisjon av EPP, S&D, ALDE og Dei grøne får 505 MEP. Ein koalisjon med EPP, S&D og ALDE vil ha 436 MEP. EPP har i dag presidenten både i Kommisjonen, Rådet og Parlamentet, medan S&D har leiaren for EUs utanriksteneste og hadde presidenten i Parlamentet fyrste halvdelen av perioden. Både ALDE og Dei grøne vil vente å få utteljing for sine valresultat i forhandlingane som nå skal starte om fordeling av toppverv.

Europaparlamentet meiner prinsipielt at berre ein som har vore toppkandidat for ei av partigruppene i valet, kan bli Kommisjonspresident. Gruppeleiarane i Europaparlamentet møttes tysdag. I ei pressemelding viste dei til at toppkandidatprosessen må liggje til grunn, men mange oppfatta ordlyden som relativt svak på dette punktet. Tysdag møttes også EUs stats- og regjeringssjefar til uformelt toppmøte for å starte prosessen med å nominere kandidatar til toppjobbane i EU-systemet. EPP med Angela Merkel i spissen meiner toppkandidatsystemet må medføre at deira toppkandidat, tyske Manfred Weber, blir Kommisjonspresident. Andre på toppmøtet understreka at kommisjonspresidenten ikkje nødvendigvis må vere ein toppkandidat. Namn som Margrethe Vestager og Frans Timmermans (som båe var toppkandidatar) og Christine Lagarde og Michel Barnier (som ikkje var det) vart trekt fram.

EUs stats- og regjeringssjefar skal møtes igjen til formelt toppmøte 20. og 21. juni. Målet er å få avklart toppverva da slik at Parlamentet kan velje Parlamentspresident og Kommisjonspresident i fyrste og tredje veke i juli. Rådspresident Donald Tusk indikerte tysdag at det kan vere aktuelt å avgjere toppverva med votering for å komme i mål i juni. Han understreka også at det er viktig å finne ein god balanse mellom geografi, storleiken på land, kjønn og politisk parti når toppjobbane skal fordelast. Ny Kommisjon skal etter planen tas i eid 1. november.

Kommentar
Resultatet av valet vart på mange måtar som vente – ytre høgre partia gjekk fram og EPP og S&D gjekk attende og mista sitt fleirtal. Samstundes kom framgangen til Dei grøne og den relativt store auken i valdeltakinga overraskande på mange. Europaparlamentet vil truleg den bruke auka valdeltakinga aktivt i posisjoneringa overfor dei andre EU-institusjonane. Ikkje minst vil EPP bruke dette for å prøve å sikre at Manfred Weber blir Kommisjonspresident. Resultatet betyr at Europaparlamentet blir meir fragmentert. Samstundes har EPP, S&D, ALDE og ofte også Dei grøne, tradisjon for å finne saman i breie kompromiss i mange saker. Ytre høgre vil dermed kanskje ikkje få så stort gjennomslag politisk. På enkelte saksområder kan det likevel bli endra kurs i Europaparlamentet. Dette kan til dømes gjelde handelspolitikk der både ytre høgre, ytre venstre, Dei grøne og mange i S&D ofte har vore skeptiske til mellom anna handelsliberalisering. I fyrste omgang vil diskusjonane om fordeling av toppjobbane i EU, konstitueringa av dei ulike komiteane og høyringa av kandidatar til å bli kommissærar gje innblikk i korleis det nye Europaparlamentet vil fungere.

 

Spania ber EU vurdere klimaskatt på kraftimport

Den spanske regjeringen foreslår at EU innfører en klimaskatt på import av ikke-fornybar kraft fra land med svakere klimaregulering. Klimaskatt var også et tema i forkant av valget til Europaparlament, men da på import av varer.

Klimaskatt på import har vært tema i EU i flere år, men da særlig knyttet til import av varer fra land som ikke oppfyller sine forpliktelser i Parisavtalen. I et brev fra den den spanske regjeringen til EU-kommissærene for henholdsvis energi (Cañete) og skatt (Moscovici) vises det til at de samme argumentene som gjelder for import av varer også gjelder for elektrisitet: siden EU setter en pris på CO2-utslipp og øker innsatsen for å nå målene om fornybar elektrisitetsproduksjon, er det nødvendig at det innføres en skatt på import av elektrisitet som er basert på fossilt brennstoff, slik at kraftens karbonfotavtrykk blir tatt hensyn til.

I brevet pekes det på at EU i forbindelse med behandlingen av langtidsbudsjettet har en utmerket mulighet til å ha en debatt om «carbon border tax». Inntekter fra skatten kan bidra til ekstra inntekter til EUs budsjett, siden en andel av EU-landenes toll- og momsinntekter går direkte til EU-budsjettet.

Den spanske regjeringen skriver videre at den er klar over at en klimaskatt på import er utfordrende, særlig i WTO-sammenheng. Det vises imidlertid til nye rapporter fra UNEP og WTO som indikerer at handelstiltak som tar sikte på å redusere klimagassutslipp er mulige og kan være effektive, dersom de er riktig utformet: «In our view, the European strenght on trade relations is a persuasive element that can be effectively used in promoting higher climate ambitions at global level», står det i brevet. Ifølge Reuters er brevet knyttet til at Spania det siste året har blitt en nettoimportør av kraft fra Marokko, etter at landet har åpnet et nytt kullkraftverk.

Statsminister Pedro Sanchez' sosialistparti PSOE ble vinneren i det spanske EU-valget, og ser ut til å bli den største grupperingen i Europaparlamentets sosialdemokratiske gruppe S&D.

EU-valget kan gi en grønnere handelspolitikk, skriver Reuters. De Grønne, en av valgets vinner, hadde klimaskatt som et sentralt tema i valgkampen. I et intervju sier Bas Eickhout (Nederland) at De Grønne støtter en klimaskatt på import av varer som en del av en «Green New Deal» for industrien: «while we are in the transition, we also need to make sure that we are not undermining it by letting cheaper and more polluting products enter the European market. It’s an overarching policy that you need to put in place in order to achieve that». Eickhout omtales av Politico som en av de viktigste politikerne på klimaområdet den kommende perioden. I valgkampen gikk de fleste franske partiene inn for en klimaskatt på import av varer, skriver Euractiv, som i en annen artikkel viser til at også Business Europe nylig har åpnet opp for at man kan diskutere dette som en av mange muligheter. Business Europe har tidligere vært kritisk til en slik skatt.

 

Urimelig handelspraksis: matkjedens «sorte boks» åpnes

Europakommisjonen vil at det skal være større åpenhet om hvordan matvarepriser fastsettes mens landbruksprodukter beveger seg fra bonde og til forbruker. Markedsopplysninger skal innrapporteres til Kommisjonen og gjøres tilgjengelig på internett. 

I april i år ble det enighet i EU om et nytt direktiv om urimelig handelspraksis (direktiv 2019/633). Formålet er å beskytte bønder og leverandører, og hindre at innkjøpere på detaljistleddet misbruker sin forhandlingsstyrke. Forrige uke la Kommisjonen fram et forslag til en gjennomføringsrettsakt som skal utfylle det vedtatte direktivet.

Formålet med det nye forslaget til gjennomføringsrettsakt er å gi bedre tilgang til opplysninger om hvordan prisene fastsettes når landbruksprodukter beveger seg gjennom matkjeden. Forslaget gjelder kjøtt, egg, meieriprodukter, frukt og grønt, jordbruksprodukter, sukker og olivenolje. Fisk inngår i direktivet om urimelig handelspraksis, men er ikke en del av den foreslåtte gjennomføringsrettsakten.

Innsamling av opplysninger skal bygge på dagens datasystemer og prosedyrer. Kommisjonen anbefaler at medlemslandene velger den mest omkostningseffektive løsningen når opplysninger skal samles inn. Kommisjonen skal på sin side publisere opplysningene i portalen for landbruksopplysninger og EUs markedsobservatorier.

EU-kommissær Phil Hogan sier i pressemeldingen at Kommisjonen ønsker å styrke bøndenes stilling i matkjeden: «Økt åpenhet i markedet gir tilgang til tydligere prisopplysninger på like vilkår og gir oss en mer rettferdig og balansert matkjede». Kommisjonen skriver i pressemeldingen at dagens manglende opplysninger om markedsutviklingen fra bearbeidingsbedrifter og detaljistleddet har blitt kalt landbruksvarekjedens «sorte boks». Forslaget nå vil åpne denne boksen.

Forslaget til gjennomføringsrettsakt er lagt ut på en fire ukers åpen høring. Den vil deretter vedtas av Kommisjonen. Rettsakten skal godkjennes av en landbruksekspertgruppe under Rådet. Det kreves ikke godkjenning fra Europaparlamentet. Den vil tre i kraft seks måneder etter vedtak.

Nærings- og fiskeridepartementet gjennomfører for tiden en høring om forslag til lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden. Stortinget har bedt regjeringen «se hen» til EUs nye direktiv om urimelig handelspraksis når de utarbeider lovforslaget. I høringsnotatet skriver regjeringen at EU-direktivet, som ble vedtatt i april i år, ikke er EØS-relevant siden det er en del av EUs landbrukspolitikk, og at Norge mest sannsynlig ikke vil være EØS-rettslig forpliktet til å innta det i norsk rett. Lovforslaget dekker også omsetning av dagligvarer generelt, mens direktivet kun gjelder matvarer. Departementet har likevel vurdert hvordan direktivet, eller deler av det, kan tas inn dersom det er ønskelig. Forslaget til gjennomføringsrettsakt som nå er på EU-høring er fra Kommisjonens side merket som EØS-relevant.

 

EU-landene enige om deler av returdirektivet

Det er ventet at EUs justisministre 7. juni blir enige om deler av forslaget til revisjon av returdirektivet. Formålet er en mer effektiv retur av tredjelandsborgere uten rett til lovlig opphold. Direktivet er Schengen-relevant og bindende for Norge.

Forslaget til revisjon av returdirektivet ble lagt fram av Europakommisjonen i september 2018. Bakgrunnen er et ønske om raskere retur til tredjeland. Kommisjonen viste blant annet til at returprosenten gikk ned fra 46 til 37 prosent fra 2016 til 2017. Revisjonen av direktivet skal bidra til å effektivisere og harmonisere dagens prosedyrer, blant annet reglene for klage- og returfrist, utsatt iverksetting av vedtak og støtte til retur og reintegrering. Medlemslandene får plikt til å etablere nasjonale datasystemer for håndtering av returer. Disse skal på sikt kobles opp mot sentrale systemer. Det foreslås også omfattende endringer knyttet til internering, blant annet en ikke-uttømmende liste over grunner for internering. Forslaget må sees i sammenheng med andre tiltak som Kommisjonen har presentert. Det gjelder blant annet en styrking av rollen til Frontex i returarbeidet, og et bedre samarbeid med opprinnelsesland for å få på plass returavtaler. Europaparlamentet har ikke ferdigbehandlet saken. Et utkast til rapport ble lagt fram av saksordfører Judith Sargentini (De Grønne, Nederland) i januar 2019.

På rådsmøtet 7. juni er det ventet enighet om deler av forslaget, en såkalt «delvis felles holdning». Kompromisset vil gjelde alle delene av forslaget, bortsett fra forslaget til en ny grenseprosedyre.

Ifølge et notat fra den danske regjeringen har medlemslandene blitt enige om flere endringer av det opprinnelige forslaget. Blant annet er definisjonen av retur blitt utvidet slik at den også skal gjelde retur av tredjelandsborgere til et tredjeland som verken er opprinnelsesland, tidligere oppholdsland eller transittland. Det er imidlertid en forutsetning at retur ikke er mulig til disse landene, at EU eller medlemslandet har en bilateral avtale om retur, at det ikke er i strid med EU-retten, nasjonale eller internasjonale regler, og at borgeren kan reise inn i tredjelandet og få opphold der.

En annen endring gjelder frivillig utreise når asylsøknaden er avvist eller er åpenbart grunnløs. Det skal ikke åpnes for frivillig utreise dersom det er risiko for at tredjelandsborgeren vil forsvinne, eller hvis borgeren er en fare for offentlig orden, sikkerhet eller nasjonal sikkerhet. Det åpnes imidlertid for å gjøre unntak for mindreårige og familier med barn. 

Returdirektivet er Schengen-relevant og endringer vil være bindende for Norge. Ifølge regjeringens Schengen-notat støtter Norge revisjonen, som de mener i stor grad går i retning av tiltak Norge allerede har innført. Det gjelder blant annet samordning av avslags- og returvedtak, ordninger for retur- og reintegreringsstøtte, og bruk av internering. I notatet framheves to spørsmål som har vært spesielt viktige for Norge:

  • at trussel mot nasjonal sikkerhet skal være grunnlag for internering.
  • at direktivet i større grad skal legge til rette for retur til tredjeland som ikke er den utenlandske borgeren sitt hjemland.

Den delen av forslaget som det ikke er enighet om gjelder artikkel 22 om en ny grenseprosedyre. Her foreslås det å innføre en hasteprosedyre som skal brukes ved EUs yttergrenser, samt en enklere returprosedyrer for asylsøkere som har fått avslag ved grensen eller i såkalte kontrollsenter. Grenseprosedyren er en del av en ny asylprosedyreforordning, som inngår i et forslag fra 2016 til en revisjon av EUs asylpolitikk, omtalt som asylpakken. Forhandlingene om denne pakken har helt stoppet opp, siden det er stor uenighet mellom landene. På møtet 7. juni er det lagt opp til uformelle drøftelser om veien videre for EUs asylpolitikk. Den skal danne grunnlag for diskusjonene på toppmøtet 20.-21. juni om EUs strategiske dagsorden.

 

EFTA-domstolens årsrapport 2018 

EFTA-domstolen publiserte nylig sin årsrapport for 2018. Vi omtaler de sakene som har relevans for Norge.

EFTA-domstolen behandlet til sammen 14 saker i 2018, viser årsrapport for 2018. To av disse er rådgivende uttalelser til norske domstoler. Tilsvarende tall for foregående år er 20 saker og tre rådgivende uttalelser til Norge i 2017, 26 saker og fire rådgivende uttalelser i 2016.

Vi omtaler domstolens rådgivende uttalelser til norske domstoler nedenfor.

Henrik Kristoffersen mot Norges Skiforbund
Bakgrunnen for saken var en tvist mellom alpinisten Henrik Kristoffersen og Norges Skiforbund om Kristoffersens ønske om å inngå en individuell sponsoravtale med Red Bull, noe Skiforbundet ikke tillot. Saken havnet i retten, og Oslo tingrett stilte EFTA-domstolen flere spørsmål om forbudet stod seg etter EØS-avtalens regler om tjenestefrihet.

Det første spørsmålet EFTA-domstolen tok stilling til, var om regler om forhåndskontroll og samtykke for individuelle sponsoravtaler utgjør en restriksjon på tjenestefriheten. Forutsatt at EFTA-domstolen kom til at det var tale om en restriksjon, var sakens neste spørsmål om denne kunne rettferdiggjøres.

Domstolen kom til at forhåndskontroll og samtykke for sponsoravtaler utgjør en restriksjon etter EØS-avtalen artikkel 36 om fri bevegelse av tjenester, forutsatt at ordningen gjør utøvelsen av en idrettsutøvers adgang til å yte markedsføringstjenester mindre attraktiv. Domstolen kom videre til at en slik ordning vil være lovlig, forutsatt at ordningen og avslaget søker å oppnå et legitimt mål som er begrunnet i tvingende allmenne hensyn, er egnet til å nå dette mål og ikke går lenger enn det som er nødvendig for å nå dette. Domstolen uttalte også at idrettsforbundet er innrømmet skjønn i vurderingen av søknader om godkjenning av individuelle sponsoravtaler, forutsatt at visse prosessuelle krav til beslutningen er oppfylt.

6. mai i år falt dommen i Oslo tingrett. Kristoffersen tapte saken mot Skiforbundet. Når det gjaldt alpinistens EØS-rettslige anførsel om brudd på tjenestefriheten fant tingretten, basert på EFTA-domstolens rådgivende uttalelse, at verken godkjenningsordningen eller den konkrete beslutningen om å nekte Kristoffersen å inngå den individuelle sponsoravtalen var i strid med EØS-avtalen artikkel 36.

Nye Kystlink AS mot Color Group AS og Color Line AS
Saken gjaldt rekkevidden av de EØS-rettslige prinsippene om ekvivalens og effektivitet sett hen til norske foreldelsesregler i en erstatningssak etter brudd på EØS-konkurransereglene.

EFTAs overvåkningsorgan ESA fant i desember 2011 at Color Line hadde misbrukt sin dominerende stilling – og således overtrådt EØS-konkurranseretten - gjennom en eksklusivitetsavtale med Strømstad kommune i tidsrommet 1994-2005. Som følge av avgjørelsen, reiste Nye Kystlink AS søksmål mot Color Line med krav om erstatning for økonomisk tap. Oslo tingrett konkluderte imidlertid med at foreldelsesfristen var utløpt og avviste kravet. Nye Kystlink AS anket avgjørelsen til Borgarting lagmannsrett, som forela flere spørsmål om tolkning og anvendelse av nasjonale foreldelsesregler for EFTA-domstolen.

Tingretten stilte først spørsmål om det følger av det EØS-rettslige ekvivalensprinsippet at en nasjonal foreldelsesregel som oppstiller en frist på ett år for å reise søksmål om erstatning for domstolene, må gis tilsvarende anvendelse ved søksmål om erstatning for et EØS-rettslig brudd stadfestet av ESA i et endelig bøtevedtak. Til dette uttalte EFTA-domstolen at dette bare ville være tilfelle dersom en slik regel ville ha et tilsvarende formål, søksmålsgrunn og vesentlige kjennetegn. Videre kunne reglene bare påberopes dersom overtredelsen av EØS-avtalen ville utgjøre et lovbrudd etter nasjonal lovgivning.

Oslo tingrett hadde videre stilt spørsmål om det EØS-rettslige effektivitetsprinsippet stenger for nasjonale foreldelsesfrister i konkurransesaker lik den tingretten hadde til behandling. EFTA-domstolen konkluderte med at effektivitetsprinsippet ikke begrenser EØS-statenes adgang til å anvende en foreldelsesfrist på tre år for erstatningssøksmål bygget på EØS-konkurransereglene, så lenge anvendelsen av en slik foreldelsesfrist ikke gjør det umulig eller uforholdsmessig vanskelig å reise søksmål om erstatning for overtredelse av disse.

Den rådgivende uttalelsen bekrefter i så måte retten til å kreve erstatning i tilfeller av overtredelse av den EØS-rettslige konkurranserettslovgivningen. Avgjørelsen klargjør også at en foreldelsesperiode på tre år er akseptabel så lenge anvendelsen av en slik periode ikke gjør det uforholdsmessig vanskelig for private aktører å reise søksmål.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Norges innspill til EU om CO2-kompensasjon for industrien – brev fra Nærings- og fiskeridepartementet. 

Erklæring fra Schengen landegrenseforum – Norge var vert for møtet mellom de ni landene som forvalter Schengens yttergrense. På møtet ble det vedtatt en felles erklæring, som blant annet omtaler den nylig vedtatte utvidelsen av Frontex-styrken.

The EU Blue Economy Report 2019 – rapport fra Europakommisjonen som analyserer «the scope and size of the Blue Economy in the European Union, solidifying a baseline to support policymakers and stakeholders in the quest for a sustainable development of oceans, sea and coastal resources».

Developments in Wind Power – notat fra House of Commons. The Parliamentary Office of Science and Technology: «This POSTnote examines the innovations that have enabled wind power cost reductions, associated policy, and challenges for future deployment».

Evaluation of the CAP on climate change and greenhouse gas emissions – rapport skrevet på oppdrag fra Europakommisjonen. Rapporten konkluderer blant annet med at «The design of the current CAP makes it difficult for Member States to require reductions in emissions from farmers», og sist i rapporten finner man anbefalinger for å bøte på dette.

Risk assessment : Who is at risk of measles in the EU/EEA? – rapport fra Det europeiske smittevernbyrået (ECDC): «A large epidemic of measles has affected the EU/EEA Member States in the past three years, with 44 074 cases reported to ECDC by 30 Member States between 1 January 2016 and 31 March».

1 year GDPR – taking stock – oversikt og tall fra Det europeiske personvernrådet (EDPB).


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket), Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen), og Per S. Nestande (internasjonal avdeling).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 29.05.2019 12:19 


Motta EU/EØS-nytt

Skriv inn din e-postadresse for å motta nyhetsbrevet fra Stortinget




Om nyhetsbrevet