Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

EUs handlingsplan for å sikre tilgang til kritiske råvarer

Mens EUs hydrogenstrategi og den kommende strategien for fornybar havenergi har fått mye oppmerksomhet i Norge, har det blitt skrevet mindre om den nye handlingsplanen for kritiske råvarer. I handlingsplanen peker Kommisjonen på at en lang rekke råvarer er avgjørende for EUs grønne og digitale omstilling, og at EU ikke kan gjøre seg avhengig av tredjeland – og for enkelte sjeldne jordarter av ett tredjeland. Kommisjonen oppfordrer blant annet EU-landene til å ta med investeringer i kritiske råvarer i de nasjonale gjenreisningsplanene etter Covid-19.

Handlingsplanen for kritiske råvarer ble lagt fram 3. september. Den knyttes opp mot både EUs Green Deal og EUs industristrategi, hvor tilgangen til råvarer omtales som et «strategisk sikkerhetsspørsmål». Kommisjonen mener at koronapandemien har lært oss hvor raskt og i hvor stor grad globale forsyningskjeder kan bli forstyrret. Mange av materialene som kreves for å bygge vindturbiner, solceller, elektriske biler, brenselceller eller batterier er kritiske råvarer. Å ikke ha tilgang til disse eller være avhengig av enkeltleverandører vil skade Europas evne til å bli en industriell leder innen disse teknologiene. Kommisjonen ønsker å diversifisere forsyningen fra tredjeland og utvikle EUs egen kapasitet, blant annet gjennom sirkulær bruk/gjenbruk.

Europakommisjonen presenterer ti konkrete tiltak, blant annet:

  • En europeisk råvareallianse vil bli lansert om kort tid, og skal i første omgang konsentrere seg om de mest akutte behovene, som å øke EUs motstandsevne i verdikjeden for sjeldne jordarter og magneter. Alliansen skal, som batteri- og hydrogenalliansen, knytte medlemsland, industri og andre aktører sammen for å fremme investeringer i og forbedre rammevilkårene for de enkelte verdikjedene.
  • Gruve- og bearbeidingsprosjekter i EU skal identifiseres. Det legges vekt på at de skal være operative senest i 2025. Det skal også utarbeides kriterier for bærekraftig finansiering (taksonomi) knyttet til denne industrien innen utgangen av 2021.
  • Mulig gjenbruk av kritiske råstoffer skal kartlegges.
  • Forskning og innovasjon, blant annet knyttet til avfallsbehandling, avanserte materialer og erstatninger skal settes i gang i 2021.
  • Strategiske internasjonale partnerskap skal utvikles. Allerede i 2021 vil man starte pilotpartnerskap med Canada, EUs naboland og interesserte land i Afrika.

Sammen med handlingsplanen la Kommisjonen også fram en oppdatert liste over råvarer med kritisk betydning for EU. Listen oppdateres hvert tredje år, og siden 2017-listen har det blitt lagt til tre stoffer (bauxit, litium, titan og strontium) og fjernet ett (helium). Silisiummetall er blant stoffene på listen. Her er Norge EUs største leverandør, med en andel på 30 prosent. I tillegg ble det lagt fram en såkalt Foresight Study som sier noe om framtidige utfordringer og hvordan konkurransen om ressursene vil utvikle seg. Rapporten ser på forsyningskjeder til ni teknologier, blant annet avansert batteriteknologi, brenselsceller, vindturbiner, solceller, robotteknologi, droner og 3D-printing.

Eurometaux, interesseorganisasjon for europeisk metallindustri, sendte samme dag et brev til Kommisjonen hvor de ønsker handlingsplanen velkommen. Administrerende direktører i 25 selskaper, blant andre Elkem og Hydro, uttrykker interesse for å være med i den kommende råvarealliansen. Hydros kornsernsjef, Hilde Merete Aasheim, skriver i en kronikk 22. september at norske metaller er viktige for EUs handlingsplan. Hun mener Norge har de beste forutsetningene for å skape verdens grønneste metallindustri, og at det en gryende annerkjennelse av dette i EU.

Friends of the Earth Europe er kritiske til deler av handlingsplanen. De mener at det er ingen klar forpliktelse til å se nærmere på handlinger for å redusere ressursbruken og dermed begrense økt etterspørsel etter kritiske råvarer. De mener også at det mangler handlinger knyttet til lokalsamfunnenes rett til å si nei til ny gruveutvikling.

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg

Sist oppdatert: 23.09.2020 10:13
: