Due diligence og bedrifters samfunnsansvar i leverandørkjeder

Aktsomhetsvurderinger (due diligence) hvor det stilles krav om at bedrifter skal identifisere risiko og forhindre alvorlige brudd på menneskerettigheter, helse og miljø både i egen virksomhet og leverandørkjeder diskuteres i EU. Skal kravene være obligatoriske, hvilke bedrifter skal lovgivningen omfatte, skal det også gjelde bedrifter fra tredjeland som opererer i det indre marked, og hvordan skal det håndheves? Denne uken stemte rettskomiteen (JURI) i Europaparlamentet over en rapport som omtales som et ambisiøst innspill til Europakommisjonens kommende lovforslag. Diskusjonen er relevant sett opp mot Etikkinformasjonsutvalgets utredning og forslag til lov om virksomheters åpenhet om leverandørkjeder, kunnskapsplikt og aktsomhetsvurderinger, som ble lagt fram i november 2019.

Corporate due diligence and corporate accountability er tittelen på rapporten som Europaparlamentets rettskomite (JURI) stemte over onsdag. Det er en egeninitiert rapport, som er ment som et innspill til arbeidet i Kommisjonen med et lovforslag om et rammeverk for bærekraftig bedriftsstyring. Saksordfører i Parlamentet, Lara Wolters (S&D, Nederland), la fram et omfattende utkast til rapport, og det har kommet inn over 800 forslag til endringer. Den endelige rapporten må sees på som et kompromiss, men omtales likevel som ambisiøs. Rapporten ble vedtatt med 22 mot 1 stemme, og skal nå videre til behandling i plenum.

Ifølge Parlamentets pressemelding, ønsker flertallet i komiteen at Kommisjonen i den kommende lovgivningen skal sikre at selskaper som opererer i det indre markedet (også selskaper fra ikke-EU-land) oppfyller sin forpliktelse til å respektere menneskerettigheter, miljøet og god bedriftsstyring (good governance). Dette samfunnsansvaret skal både gjelde egne aktiviteter og selskaper i leverandørkjeden. Framtidig lovgivningen bør omfatte store selskaper (også finansforetak), samt børsnoterte SMB’er og høyrisiko-SMB’er. «Binding EU due diligence rules would oblige companies to identify, address and remedy aspects of their value chain (all operation, direct or indirect business relations, investment chains) that could or do infringe on human rights (including social, trade union and labour rights), the environment (including contributing to climate change) and good governance», står det i pressemeldingen.

Rapporten fra rettskomiteen omhandler også håndheving, tilsyn og sanksjoner. Komiteen mener at ny lovgivning må sikre at selskaper kan holdes ansvarlige. De bør bli bøtelagt for å forårsake skade eller bidra til det, med mindre de kan bevise at de har handlet i samsvar med aktsomhetsforpliktelsene i loven og gjennomført tiltak for å hindre skade. Rettighetene til ofre bør styrkes. Medlemmene i komiteen ønsker i tillegg andre tiltak, som forbud mot import av produkter knyttet til alvorlige menneskerettighetsbrudd som tvangs- eller barnearbeid. Dette bør inkluderes i kapitlene om handel og bærekraftig utvikling i EUs handelsavtaler.

Et sentralt tema har vært selskapenes ansvar for også å spore brudd på menneskerettigheter og miljø i leverandørkjeden. BusinessEurope, paraplyorganisasjonen for nasjonale næringslivsorganisasjoner, sendte et brev til Parlamentet i forkant av avstemningen. Ifølge Politico mener BusinessEurope at ny lovgivning ikke bør gjøre selskaper ansvarlige for risiko og skade i leverandørkjeder som er utenfor deres kontroll. Dette vil være både rettslig og administrativt utfordrende, og «more importantly, it is implying that companies will be asked to step in and fulfil State obligations».

Sentrum-høyrepartiet i Parlamentet (EPP) skriver i en pressemelding samme dag som avstemningen, at det er stater som må bekjempe menneskerettighetsbrudd, og framhever at de ønsker klare retningslinjer for standarder som er relevante og oppnåelige for bedrifter å oppfylle: «Not every company can and must trace every single one of their possibly thousands of suppliers». Det må være en praktisk tilnærming som ikke overbelaster selskaper med byråkrati.

Kommisjonen varsler i sitt arbeidsprogram at et lovforslag skal legges fram i andre kvartal 2021: «Legislation on sustainable corporate governance will be proposed to foster long-term sustainable and responsible corporate behavior». Lovgivningen vil være hjemlet i artikkel 50 (etableringsrett) og muliges artikkel 114 (indre marked) i EU-traktaten (TEUV). For mer informasjon om Kommisjonens høring om konsekvensanalysen og to eksterne rapporter, se EU/EØS-nytt 2. oktober 2020.

Medlemslandene vedtok 1. desember 2020 en felles uttalelse om menneskerettigheter og anstendig arbeid i globale leverandørkjeder. Her ber de, for første gang, Kommisjonen om å iverksette en EU-handlingsplan i løpet av 2021. Den skal legge vekt på bærekraftig utforming av globale leverandørkjeder. EU-landene oppfordrer Kommisjonen om å foreslå rammelovgivning for bærekraftig bedriftsstyring, inkludert selskapers due diligence-forpliktelser på tvers av sektorer i de globale leverandørkjedene.

På bakgrunn av to stortingsvedtak oppnevnte regjeringen Etikkinformasjonsutvalget. Utredningen og et lovforslag om åpenhet i leverandørkjeden ble lagt fram november 2019, og har vært på høring. I utredningen står det: «Særlig relevant for utvalgets utredningen er Europakommisjonens arbeid med et mulig krav til aktsomhet i leverandørkjeden». I et skriftlig svar fra barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til Jette Christensen (A), står det at det er etablert en interdepartemental arbeidsgruppe som skal følge opp ulike problemstillinger. Ropstad kan ikke si når regjeringen vil legge fram et lovforslag, men sier at arbeidet har høy prioritet.

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 28.01.2021 10:46