Ny EU-bankpakke skal gjennomføre Basel III

Basel III har utgangspunkt i finanskrisen og er en internasjonal standard for bankenes kapitalkrav. Nå har Europakommisjonen lagt fram forslag til hvordan den siste delen av denne reformen skal gjennomføres i EØS. Det har på forhånd vært knyttet spenning til hvordan Kommisjonen ville balansere kravet om å følge den internasjonale standarden, samtidig som man skal unngå å pålegge europeiske banker for strenge kapitalkrav i en tid hvor det er behov for at banker kan gi lån til gjenoppbygning og et grønt og digitalt skifte. Bankpakken inneholder også forslag om rapportering av bærekraft, bedre tilsyn, harmoniserte regler for sanksjoner og minimumsregler for filialer av banker med hovedsete utenfor EØS.

Forslaget til endring i kapitalkravforordningen (CRR), kapitalkravdirektivet (CRD) og krisehåndteringsdirektivet (BRRD) ble lagt fram 27. oktober. Forslagene stiller nye krav til hvordan banker vurderer risiko ved utlån og hvor mye kapital de skal ha «på kistebunnen» for å sikre disse lånene. (Forslagene omtales av enkelte også som Basel IV). «Dagens forslag sikrer, at vi gennemfører de vigtigste dele af de internationale Basel III-standarder. Det er vigtigt for vores bankers stabilitet og modstandsdygtighed. Vi kan gøre det ved at tage hensyn til de specifikke forhold i EU's banksektor og forhindre, at kapitalkravene stiger betydeligt», uttalte EU-Kommissær Valdis Dombrovskis i pressemeldingen.

Det såkalte kapitalgulvet («output floor») er sentralt i Basel III. Dette setter en nedre grense (minimum) på kapitalkravene bankene beregner ved bruk av sine interne modeller. Formålet er å hindre at man undervurderer risiko når man anvender egne interne modeller. Basel III slår fast at «gulvet» skal tilsvare 72,5 prosent av beregningsgrunnlaget basert på den nye standardmodellen. Innføringen av et kapitalgulv fører til stor økning i kapitalkravene særlig for større europeiske banker. På forhånd hadde blant andre Frankrike og Tyskland bedt Kommisjonen innføre en løsning hvor kapitalgulvet kun skal brukes på minimumskapitalkrav basert på de internasjonale reglene (pilar 1) og ikke på de spesifikke EU-kapitalkravene (pilar 2). Kommisjonen fulgte ikke rådet og har valgt at kapitalgulvet skal anvendes på beregning av begge typer kapitalkrav (se omtale av forskjellen i Q&A-dokumentet fra Kommisjonen). Samtidig innfører Kommisjonen målrettede sikringstiltak og overgangsordninger, som ifølge Kommisjonen skal gi økt motstandskraft uten at det medfører betydelig stigning i kapitalkravene.

Det foreslås at gjennomføringsfristen settes til 1. januar 2025, to år senere enn Basel-fristen. Kravene til kapitalgulv skal fases inn gradvis, fra 50 prosent i 2025 til 72,5 prosent fra 2030. Kommisjonen tallfester effekten som gjennomføringen av de utestående elementene i Basel III vil ha på EUs banksektor. Økningen fram til slutten av den planlagte overgangsperioden i 2030 vil være mindre enn 9 prosent i gjennomsnitt, sammenlignet med 18,5 prosent dersom det ikke ble tatt EU-spesifikke hensyn. Kapitalutvidelsen vil være under 3 prosent ved begynnelsen av overgangsperioden i 2025.

Danske myndigheter og banker har vært opptatt av kapitalgulvet, siden beregningen av gulvet ved hjelp av standardmodellen ikke tar hensyn til den danske modellen med lån mot sikkerhet i fast eiendom. I EU-nyt fra Folketingets admininistrasjon står det at Kommisjonen i det nye forslaget kommer denne problematikken delvis i møte, ved at man foreslår en valgfri nasjonal overgangsordning fram til 31. desember 2032 for boliglån (ikke lån til bedrifter med sikkerhet i eiendom). Det stilles visse forutsetninger for å benytte overgangsordningen, og EUs finanstilsyn (EBA) skal overvåke og rapportere om anvendelsen av den. Interesseorganisasjonen Finans Danmark mener at forslaget, på tross av overgangsordninger, vil «få milliardstore konsekvenser for danske boligejere og virksomheder». Ifølge PwC Norge vil denne overgangsordningen for boliglån etter all sannsynlighet ikke bli innført i Norge.

Bankpakken som ble lagt fram forrige uke inneholder også andre forslag:

  • ESG-risiko: alle banker, ikke bare de største, skal offentliggjøre i hvilken grad de eksponeres for ESG-risiko (miljø-, sosiale- og forretningsetiske forhold). For å unngå en for stor administrativ byrde for mindre banker, vil reglene om rapportering være forholdsmessig tilpasset.
  • Bedre tilsyn: det foreslås mer effektive verktøy for nasjonale tilsynsmyndigheter, samt en harmonisering av administrative sanksjoner. Det foreslås at medlemslandene må sørge for at administrative bøter, tvangsmulkter og andre administrative tiltak står i forhold til bruddet på de nasjonale bestemmelsene som gjennomfører kapitalkravsdirektivet og -forordningen. Harmoniseringen skal ta hensyn til medlemslandenes spesifikke konstitusjonelle ordninger og deres rett til å ilegge straff. Som et svar på WireCard-skandalen i 2020, skal tilsynsmyndighetene få bedre verktøy for å føre tilsyn med FinTek-selskaper.
  • Etablering av filialer av banker med hovedsete utenfor EØS: filialene har økt deres aktivitet i EU de siste årene. De er i dag primært underlagt nasjonal lovgivning. Kommisjonen foreslår harmoniserte minimumskrav på EU-nivå knyttet til godkjenning, kapital- og likviditetsnivå og rapporteringskrav. Dermed får tilsynsmyndighetene, ifølge Kommisjonen, mulighet for bedre å styre risiko forbundet med disse enhetene.

Finans Norge, som representerer norske finansbedrifter, omtaler de nye forslagene fra Kommisjonen som «en viktig milepæl, og er også svært relevant for norske banker». De skal nå gå gjennom forslaget og identifisere problemstillinger som kan være særlig relevant for norske forhold.

I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil: «Legge til rette for et mangfoldig bankmarked med kjennskap til lokalt næringsliv, blant annet gjennom å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen og utvide rabatten for små og mellomstore bedrifter (SMB-rabatten)».

EUs forrige store gjennomgang av kapitalkravregelverket, bankreformpakken, ble vedtatt i 2019, og trådte i kraft for europeiske banker i sommer. Implementeringen i Norge er utsatt til 2022. På møtet i EØS-komiteen 29. oktober i år ble endringen av kapitalkravforordningen fra 2019 tatt inn i EØS-avtalen. SMB-rabatten har vært sentral i den norske debatten, og innlemmelse i EØS-avtalen åpner for at endringene i SMB-rabatten nå også kan gjelde for norske banker – og ikke kun utenlandske banker som opererer i Norge.

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 03.11.2021 09:27