EU/EØS-nytt

Stortingsbibliotekets nyhetsbrev til stortingsrepresentanter og ansatte i Stortinget.

Nyhetsbrevet inneholder et utvalg EU- og EØS-nyheter som kan være relevante for arbeidet i Stortinget. Eksterne kan også abonnere på nyhetsbrevet.

Avgrens utvalget

Viser 10 treff

2021 - November

  • «Gjengangere»: et utvalg utestående ESA-saker fra før 2020

    Noen av de sakene som ESA ønsker å diskutere med norske myndigheter går mange år tilbake. Det gjelder blant annet forsinkelser i gjennomføringen av sikkerhetskravene i tunneldirektivet. Et annet eksempel er krav om tilknytning til Norge for å få utdanningsstøtte til studier utenlands. En klage på vedtak om sjødeponi i norske fjorder har resultert i en ESA-gjennomgang av direktivet om gruveavfall. Vi omtaler også en sak om bemanningsbransjen og utsending av ikke-EØS-borgere på midlertidig oppdrag i Norge. Til slutt er det en sak om implementering av personvernforordningen i norsk rett.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 11. november 2021
    (11.11.2021)
  • Enighet om å styrke EUs legemiddelbyrå

    Europaparlamentet og Rådet har kommet til en enighet om å styrke mandatet til Det europeiske legemiddelbyrået (EMA) og gjøre EU bedre rustet til å møte fremtidige helsetrusler. Avtalen innebærer blant annet opprettelsen av to styringsgrupper dedikert til medisinmangel og mangel på medisinsk utstyr, og opprettelsen av en plattform som skal overvåke forsyningen av medisiner og forhindre mangler. Forslaget er en del av EUs helseberedskapspakke som ble lagt frem i fjor høst, og med enigheten forrige uke er den første søylen av EUs helseunion nå på plass. Frankrike, som har formannskapet i EU fra nyttår, planlegger flere nye initiativ knyttet til helseunionen.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 3. november 2021
    (03.11.2021)

2021 - Oktober

  • Rådet gir klarsignal for ny EU-cyberenhet

    Medlemslandene i Rådet støtter Europakommisjonens planer om en ny felleseuropeisk cyberenhet, som skal sikre en koordinert og samordnet EU-reaksjon på omfattende cyberhendelser- og kriser. Det understrekes samtidig at deltakelse må være frivillig og at hovedansvaret for å reagere mot omfattende cybertrusler ligger hos medlemslandene. Kommisjonen varsler i arbeidsprogrammet at de vil legge frem en «European cyber resilience act» i 3. kvartal 2022, som blant annet skal fastsette felles standarder for cybersikkerhet. EUs cybersikkerhetsbyrå (ENISA) har publisert sin årlige rapport over trusselbildet, hvor offentlig forvaltning trekkes frem som den sektoren som er hardest rammet av cybeltrusler.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 28. oktober 2021
    (28.10.2021)
  • Bruk av kunstig intelligens til politi- og justisformål

    I en vedtatt rapport om bruk av kunstig intelligens (KI) til politi- eller justisformål, går Europaparlamentet blant annet inn for et forbud mot KI-teknologi for automatisk identifisering av personer på offentlig sted. Parlamentet går med det lenger enn Europakommisjonens KI-lovforslag fra april i år, som åpner for bruk av slik teknologi i særlige tilfeller knyttet til alvorlig kriminalitet, kidnapping og terrorisme. Parlamentet ønsker også å forby sosiale poengsystem og bruk av KI-teknologi til å forutsi straffbare handlinger basert på profilering (predictive policing). Rapporten er ikke-bindende, men gir et signal om Parlamentets posisjon i de kommende forhandlingene om KI-lovforslaget. Bruk av kunstig intelligens til rettshåndhevelse diskuteres også i Rådet, hvor flere land skal være opptatt av at Kommisjonens forordningsforslag ikke blir for restriktivt.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 13. oktober 2021
    (13.10.2021)

2021 - September

  • Hva har skjedd i sommer: ESA og domstolene

    Vi omtaler et utvalg saker knyttet til EFTAs overvåkingsorgan ESA (innreiserestriksjoner, pasientrettigheter, sivilprosess), EFTA-domstolen (bosteds- og nasjonalitetskrav) og EU-domstolen (yrkeskvalifikasjoner, prinsippet om rettskraft, etterretningstjenesteloven). Saker som har fått bred omtale i norske media er ikke med i utvalget. Sakene i EU-domstolen er valgt ut fra at det er saker hvor Norge har hatt innlegg i domstolen. Sakene omtales kort, med lenker til videre lesing.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 1. september 2021
    (01.09.2021)

2021 - Juni

  • Schengen-reform: grensekontroll skal være «siste utvei»

    Europakommisjonens strategi for å styrke Schengen-samarbeidet ble lagt fram forrige uke. Siden 2015 har flere land innført indre grensekontroll med begrunnelse i migrasjon, terrortrusler eller som nå pandemien. Kommisjonen mener økt tillit er viktig for å hindre dette og sikre at grensekontroll skal bli en «siste utvei». Tillit skal bygges opp gjennom ulike tiltak, som bedre tilsyn med landenes kontroll av EUs yttergrenser, økt politisamarbeid og fullt operative IT-systemer. Et forslag til endring av dagens grenseforordning skal legges fram i høst. Her varsler Kommisjonen en myk tilnærming med vekt på tett politisk og teknisk dialog med EU-land som innfører indre grensekontroll.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 9. juni 2021
    (09.06.2021)
  • EU vil styrke bransjenormen mot desinformasjon

    I en ny veiledning ber Kommisjonen plattformselskapene forplikte seg sterkere til bransjenormen for å bekjempe desinformasjon (Code of Practice on Disinformation), blant annet ved å styrke overvåkingen basert på klare resultatindikatorer, hindre at desinformasjon blir en inntektskilde, forbedre samarbeidet med faktasjekkere og innføre verktøy som skal gjøre det lettere å flagge desinformasjon. Bransjenormen er ikke-bindende, men tiltakene som Kommisjonen foreslår forventes å bli obligatoriske når lovforslaget Digital Services Act (DSA) blir vedtatt. DSA og lovforslaget for å regulere konkurranseforhold i plattformøkonomien (DMA) var tema på rådsmøtet 27. mai, hvor medlemslandene diskuterte det portugisiske formannskapets framdriftsrapporter.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 1. juni 2021
    (01.06.2021)

2021 - Mai

  • Ny kontrollmekanisme for statsstøtte fra tredjeland

    Europakommisjonen har lansert et forslag til ny forordning for å hindre konkurransevridende effekter av statsstøtte fra tredjeland til aktører som er aktive i det indre markedet. Investeringer og satsninger fra statskontrollerte selskaper i Kina har gitt både økonomiske og sikkerhetsmessige bekymringer, og danner en stor del av bakgrunnen for forslaget, selv om Kina ikke nevnes eksplisitt. Forslaget inneholder tre nye verktøy, som innebærer at Kommisjonen i større grad enn tidligere kan bekjempe virkningene av konkurransevridende statsstøtte fra tredjeland. Ifølge det nye forslaget, kan Kommisjonen på eget initiativ iverksette undersøkelser og kontroll knyttet til statsstøtte fra ikke-medlemsland. Det innføres også en notifikasjonsplikt ved fusjoner og oppkjøp og ved offentlige anskaffelser over en viss størrelse. Selskaper som ikke overholder notifikasjonsplikten, kan bli møtt med bøter på opptil 10 prosent av årlig omsetning. Forslaget er tilknyttet EUs oppdaterte industristrategi som også ble publisert onsdag denne uken.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 6. mai 2021
    (06.05.2021)

2021 - April

  • Kunstig intelligens «deltok» i høring i den finske riksdagen

    I en høring i den finske riksdagen i regi av framtidskomiteen, deltok en kunstig intelligens som sakkyndig og besvarte spørsmål fra representantene. Høringen ble holdt i forbindelse med behandlingen av EUs strategiske framsynsrapport, og målet var å se på hvordan kunstig intelligens behandler og takler problematiske tema. Riksdagen mener at dette kan være verdens første sakkyndigutspørring av en kunstig intelligens. Europakommisjonens forslag til et rettslig rammeverk for kunstig intelligens ble lagt fram forrige uke, og Det europeiske datatilsynet (EDPS) har allerede kommet med en uttalelse. EDPS ber blant annet om et forbud mot bruk av AI-teknologi for ansiktsgjenkjenning på offentlige steder. Dansk AI-professor mener Kommisjonens forslag er kontroversielt, og at det vil bli en «lobbykrig» i EU.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 29. april 2021
    (29.04.2021)
  • Historisk EU-regulering av kunstig intelligens (AI)

    Europakommisjonen ønsker at Europa skal sette en global standard for bruk av kunstig intelligens, og presenterer verdens første rettslige rammeverk for å regulere teknologien. Kommisjonen benytter en risikobasert tilnærming, og graderer AI-systemer fra uakseptabel risiko (forbudt) til minimal risiko (omfattes ikke av de nye reglene). Kommisjonen er konkret når det gjelder AI-systemer for biometrisk identifisering, som ansiktsgjenkjenning, hvor de foreslår at det i prinsippet skal være forbudt, men at det kan gis unntak i spesielle tilfeller. Et nytt EU-organ skal få oppgaven med å overvåke oppfølgingen av regelverket. Behandlingen av forslaget i EU-institusjonene kan bli komplisert, Europaparlamentet har signalisert et ønske om en strengere regulering, mens i Rådet etterspør flere medlemsland et fleksibelt rammeverk.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 23. april 2021
    (23.04.2021)