EU/EØS-nytt

Stortingsbibliotekets nyhetsbrev til stortingsrepresentanter og ansatte i Stortinget.

Nyhetsbrevet inneholder et utvalg EU- og EØS-nyheter som kan være relevante for arbeidet i Stortinget. Eksterne kan også abonnere på nyhetsbrevet.

Avgrens utvalget

Viser 10 treff

2021 - November

  • Europaparlamentet med sterk støtte til europeisk minstelønn

    Som venta ga eit stort fleirtall i Europaparlamentets arbeids- og sosialkomité støtte til framlegget om eit direktiv om passande minstelønn i EU. I avrøystinga 11. november gjekk komiteen inn for strengare krav for å få unntak enn det Kommisjonen har gjort framlegg om. Medlemslanda i Rådet er venta å vedta ein posisjon 6. desember som går i motsett retning.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 18. november 2021
    (18.11.2021)
  • Norske innlegg for EU-domstolen

    Utenriksdepartementet har oppdatert en oversikt over pågående rettssaker for EFTA- og EU-domstolen der Norge er involvert. Vi omtaler her et utvalg saker hvor Norge har intervenert eller avgitt innlegg (svensk sak om studiestøtte, reservasjon av kontrakter for ideelle aktører, irsk sak om unionsborgerdirektivet, og utvikling i sak om kjøpekraftjustering av familieytelser).
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 18. november 2021
    (18.11.2021)
  • Revisjon av EU-reglene for lufttransporttjenester

    Forslag til revisjon av EUs forordning om lufttransporttjenester skulle ha vært lagt fram i 2020, men ble utsatt på grunn av pandemien. Nå er et notat om den planlagte revisjonen på høring i EU. Lufttransport er blant de sektorene som ble hardest rammet av covid-19-krisen, og høringsnotatet tar opp tema som flyselskapenes økonomiske soliditet, krav til eierskap og kontroll, og bestemmelser om forpliktelser til offentlig tjenesteytelse (FOT). Arbeids- og ansettelsesvilkår for kabinansatte, grønn og digital omstilling av sektoren, og regler for nye tjenester, som bruk av droner, er også en del av høringen.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 18. november 2021
    (18.11.2021)
  • ESA-saker knyttet til unionsborgerdirektivet

    Mange av sakene ESA ønsket å diskutere med Norge, gjelder unionsborgerdirektivet og tredjelandsborgeres rettigheter i følge med EØS-borgere. Unionsborgerskapet er nedfelt i EU-traktaten artikkel 21, og innrømmer fri bevegelighet til alle personer uavhengig av om de utøver økonomisk aktivitet eller ikke. EØS-avtalens utgangspunkt er at den frie bevegelighet aktiveres dersom EØS-borgeren utøver økonomisk aktivitet, og unionsborgerskapet som sådan har ingen parallell i EØS-avtalen. Unionsborgerdirektivet er like fullt tatt inn i EØS-avtalen, men med en felleserklæring om EØS-relevans og framtidig rettspraksis. EFTA-domstolen har kommet med to uttalelser (Jabbi og Campbell) som tilsier at unionsborgerskapet de facto også kommer til anvendelse i den EØS-rettslige sfæren. Det store antall saker om dette tema på pakkemøtet indikerer at unionsborgerskap nok kommer til å være høyt oppe på agendaen både i EØS EFTA-institusjonene og i Norge i årene fremover.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 11. november 2021
    (11.11.2021)
  • Nye ESA-saker i 2020 og 2021

    Blant sakene på årets pakkemøte er det mange som er nye. De gjelder blant annet flere saker knyttet til trygdeforordningen, hvor vi omtaler spesielt en sak om overgangsstønad for enslige foreldre. Covid 19 og norske innreiserestriksjoner har blitt fulgt tett av ESA under pandemien. ESA er også i gang med å se på Norges gjennomføring av tredje energimarkedspakke, og stiller spørsmål om uavhengigheten til Reguleringsmyndigheten for energi (RME). Andre tema er boikott av Wizz Air, pasientrettigheter, spredt eierskap i finans- og forsikringsselskaper, forsvarsanskaffelser, Langskip-prosjektet og håndtering av farlig avfall.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 11. november 2021
    (11.11.2021)
  • «Gjengangere»: et utvalg utestående ESA-saker fra før 2020

    Noen av de sakene som ESA ønsker å diskutere med norske myndigheter går mange år tilbake. Det gjelder blant annet forsinkelser i gjennomføringen av sikkerhetskravene i tunneldirektivet. Et annet eksempel er krav om tilknytning til Norge for å få utdanningsstøtte til studier utenlands. En klage på vedtak om sjødeponi i norske fjorder har resultert i en ESA-gjennomgang av direktivet om gruveavfall. Vi omtaler også en sak om bemanningsbransjen og utsending av ikke-EØS-borgere på midlertidig oppdrag i Norge. Til slutt er det en sak om implementering av personvernforordningen i norsk rett.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 11. november 2021
    (11.11.2021)

2021 - Oktober

  • Europakommisjonens arbeidsprogram for 2022

    «Making Europe stronger together» er tittelen på Europakommisjonens arbeidsprogram for neste år. Programmet er viktig fordi det informerer om lovforslag og andre tiltak som skal legges fram neste år. Vi omtaler et utvalg av de nye sakene, med vekt på utenriks- og sikkerhetspolitiske initiativ, samt noen av lovforslagene som kan være av interesse for Norge. Flere av de nasjonale parlamentene bruker arbeidsprogrammet for å prioriter hvilke saker de skal følge spesielt nøye.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 28. oktober 2021
    (28.10.2021)
  • Plenumsmøte til Europaparlamentet 18. – 21. oktober

    Europaparlamentet møttes til plenumsmøte i Strasbourg 18. – 21. oktober. Her er omtale av nokre av dei sakene som var drøfta og handsama under sesjonen: debatt om Kommisjonens arbeidsprogram og om toppmøtet, Covid-vaksiner, Polen og abortforbod, COP26, Kommisjonens jordbruksstrategi, Frontex, Europol, Pandora-papira, sosial agenda, mediafond, Sakharov-prisen til Aleksej Navalnyj, styrka tilhøve til Taiwan og i konferansen om EUs framtid
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 28. oktober 2021
    (28.10.2021)
  • Minstelønn: medlemslandene diskuterer kompromisstekst

    Det er ventet at medlemslandene vil vedta sin posisjon om forslaget til minstelønn på rådsmøtet 6. desember. For tiden foregår det tekniske diskusjoner i Rådets arbeidsgruppe. Det slovenske formannskapet har lagt fram en ny kompromisstekst, som tar hensyn til flere av de nordiske landenes innvendinger mot forslaget. Regjeringens EØS-notat om minstelønnsforslaget ble oppdatert 4. oktober. Den foreløpige vurderingen er at direktivet ikke faller innenfor EØS-avtalens virkeområde.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 20. oktober 2021
    (20.10.2021)
  • 2022 – det europeiske år for unge

    Europakommisjonen har lagt frem forslaget om å gjøre 2022 til Europaåret for ungdom (European Year of Youth). Kommisjonen skriver i fremleggelsen at det overordnede målet med ungdomsåret er å øke innsatsen på alle nivåer for å hedre, støtte og engasjere ungdom i et post-pandemisk perspektiv. Forslaget må godkjennes av Rådet og Europaparlamentet, før det er planlagt å tre i kraft 1. januar 2022. Forslaget er merket som EØS-relevant. Europaåret for ungdom ble varslet i kommisjonspresident Ursula von der Leyens tale om unionens tilstand i september – hvor hun også varslet om et nytt Erasmus-lignende program for ungdom som faller utenfor (ALMA), som er ventet presentert i 2022.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 20. oktober 2021
    (20.10.2021)