Den 23. mars 2012 ble det arrangert en temasesjon
i Alltinget på Island hvor temaet var Arktis. Til temasesjonen ble
det fremmet en rekke forslag, blant annet «Presidieforslag om en
felles nordisk strategi for Arktis» A 1550/presidiet, «Medlemsforslag
om finansiering av redningskapasitet i Arktis» A1549/presidiet,
og «Utvalgsforslag om miljøvern og olje- og gassutvinning i de arktiske
områdene» A 1552/miljø. Etter en presentasjon av de ulike forslagene
var det en felles debatt om arktiske spørsmål.
I denne debatten ble sikkerhet til sjøs et viktig tema.
Som et resultat av at isen smelter blir aktiviteten i de arktiske
havområdene større, det være seg varetransport, fiskeri eller turisme. Dette
stiller krav til skipene som ferdes der og til beredskap i tilfelle
en ulykke skulle skje. Flere av parlamentarikerne oppfordret til
tettere nordisk og arktisk samarbeid for å løse utfordringene på
dette feltet. Beredskap og forebygging ble også understreket som
viktige samarbeidsområder for å ta vare på det sårbare miljøet i Arktis.
Videre i debatten ble det tatt til orde for
at de nordiske landene skulle gjennomgå de forskjellige lands strategier
for Arktis for å identifisere nye områder hvor de nordiske land
kan gå foran og styrke samarbeidet om utviklingen i den arktiske regionen.
Blant parlamentarikerne var det også bred støtte for
å styrke urfolkenes posisjon og muligheter for å ta del i utviklingen
av Arktis, det være seg språk, kultur eller næringsutvikling.
Behandlingen av medlemsforslaget «Nordisk velferdspolitikk
i en globalisert verden – et fellesnordisk program og handlingsplan»
førte til en god og ideologisk debatt om innretningen av velferdsstaten
i Norden. Presidiets innstilling ble presentert, og det var generell
enighet om utfordringene angående demografi, finansiering og velferd,
men uenighet om løsningene.
Uenigheten handlet bl.a. om hvilke muligheter borgerne
har for å treffe frie valg, velge alternative løsninger og om dette
er forenlig med velferdsstatens universelle ytelser.
Utfordringen knyttet til den demografiske utviklingen
og behovet for arbeidskraft innen helse- og omsorgssektoren ble
tatt opp, men flere påpekte at ny teknologi baner veien for gode
løsninger.
Den aktuelle disputt omkring den patentregist-rerte
«nordiske modell» ble også dratt inn i debatten. Der var enighet
om de viktigste kjennetegn ved den nordiske modell, men det var uenighet
om hvilke politiske allianser eller bevegelser som har skapt den
nordiske velferdsstaten.
Både den sosialdemokratiske og den konservative
partigruppen foreslo endringer med hensyn til presidiets innstilling,
men voteringen resulterte i at presidiets innstilling ble godkjent
av plenarforsamlingen.
Nordisk Råds litteraturpris ble opprettet i
1961, men først utdelt i 1962. Blant de 14 nominerte var det tre
forfattere fra Norge; Øyvind Rimbereid, Merethe Lindstrøm og Rawdna
Carita Eira (fra det samiske språkområdet). Merethe Lindstrøm fra
Norge vant prisen for romanen «Dager i stillhetens historie». Litteraturprisen
ble overrakt i forbindelse med Nordisk Råds temasesjon i Reykjavik
den 22. mars.