Meld feil

Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentariske forsamling (PACE) for 2021

Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentariske forsamling for valgperioden 2017–2021 besto av følgende representanter:

Medlemmer	Varamedlemmer
Ingjerd Schou (H), leder	Petter Eide (SV)
Lise Christoffersen (A), nestleder	Jette F. Christensen (A)
Espen Barth Eide (A)	Silje Hjemdal (FrP)
Emilie Mehl (Sp)	Mudassar Kapur (H)*
Morten Wold (FrP)	Vetle Wang Soleim (H)*

*Mudassar Kapur ble erstattet av Aleksander Stokkebø 10. mars 2020.

**Vetle Wang Soleim ble erstattet av Kårstein Eidem Løvaas 14. januar 2020.

Komitévervene i 2021 var fordelt som følger:

Komité	Medlem	Varamedlem
Den faste komité	Ingjerd Schou	Lise Christoffersen
Komiteen for politiske saker	Ingjerd Schou	Espen Barth Eide
Komiteen for flyktninge- og befolkningsspørsmål	Emilie Mehl	Kårstein Eidem Løvaas
Komiteen for juridiske saker og menneskerettigheter	Espen Barth Eide	Petter Eide
Komiteen for kultur, vitenskap, utdanning og media	Aleksander Stokkebø	Morten Wold
Komiteen for likestillingsspørsmål	Jette F. Christensen	Petter Eide
Komiteen for sosial-, helse- og bærekraftig utvikling	Silje Hjemdal	Emilie Mehl
Komiteen for overvåking av medlemskapsforpliktelsene	Lise Christoffersen Morten Wold Jette F. Christensen Petter Eide
Komiteen for prosedyreregler og immunitet	Ingjerd Schou
Komiteen for valg av dommere til Den europeiske menneskerettsdomstolen	Emilie Mehl

Delegasjonsmedlemmer med verv i forsamlingen i 2021:

Medlemmer	Verv
Ingjerd Schou	Leder i Komiteen for prosedyreregler og immunitet
Ingjerd Schou	Medlem av byrået, styret i EPP-gruppen
Lise Christoffersen	Rapportør for Nord-Makedonia
Petter Eide	Rapportør for Albania
Emilie Mehl	Tredje nestleder for Komiteen for valg av dommere til EMD

Den nye delegasjonen for valgperioden 2021–2025 konstituerte seg 11. november 2021 og består av:

Medlemmer	Varamedlemmer
Ingjerd Schou (H), leder	Kirsti Bergstø (SV)
Lise Christoffersen (A), nestleder	Linda Hofstad Helleland (H)
Lisa Marie Ness Klungland (Sp)	Geir Inge Lien (Sp)
Terje Sørvik (A)	Lise Selnes (A)
Morten Wold (FrP)	Ingvild Wetrhus Thorsvik (V)

Komitévervene er fordelt som følger:

Komité	Medlem	Varamedlem
Den faste komité	Ingjerd Schou	Lise Christoffersen
Komiteen for politiske saker	Ingjerd Schou	Lise Christoffersen
Komiteen for flyktninge- og befolkningsspørsmål	Lise Selnes	Terje Sørvik
Komiteen for juridiske saker og menneskerettigheter	Ingvild Wetrhus Thorsvik	Morten Wold
Komiteen for kultur, vitenskap, utdanning og media	Terje Sørvik	Linda Hofstad Helleland
Komiteen for likestillingsspørsmål	Geir Inge Lien	Kirsti Bergstø
Komiteen for sosial-, helse- og bærekraftig utvikling	Lisa Marie Ness Klungland	Kirsti Bergstø
Komiteen for overvåking av medlemskapsforpliktelsene	Lise Christoffersen Morten Wold
Komiteen for prosedyreregler og immunitet	Ingjerd Schou
Komiteen for valg av dommere til Den europeiske menneskerettsdomstolen	-

Generelt

Europarådet og Europarådets parlamentarikerforsamling (PACE) ble opprettet i 1949 og har 47 medlemsland. Forsamlingens formål er å styrke menneskerettighetene, demokrati og rettsstaten i medlemslandene. PACE består av totalt 324 medlemmer (og 324 varamedlemmer) fordelt på ti fagkomiteer og flere underkomiteer. PACE gjennomfører fire årlige delsesjoner og tre årlige møter i den faste komité. PACE har fem politiske grupper, Group of the European People's Party (EPP/CD), Socialist, Democrats and Greens group (SOC), European Conservatives group and Democratic and Democratic Alliance (EC), Alliance of Liberals and Democrats for Europe (ALDE) og Group of the United European Left (UEL). Forsamlingens president velges for ett år, med mulighet og sedvane for gjenvalg én gang.

PACE vedtar resolusjoner og anbefalinger til medlemslandenes parlamenter og regjeringer og Europarådets ministerkomité. PACE overvåker også medlemslandenes overholdelse av medlemskapsforpliktelsene og gjennomfører valgobservasjoner. Parlamentarikerforsamlingen velger Europarådets generalsekretær, Europarådets menneskerettighetskommissær og dommerne til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) og deltar aktivt i prosessen med å utnevne medlemmer til Europarådets komité for forebyggelse av tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.

Fra Stortingets delegasjon deltar både faste medlemmer og varamedlemmer aktivt i arbeidet.

Hovedsaker i 2021

Konsekvensene av koronapandemien

Også i 2021 har PACE rettet blikket mot konsekvensene av pandemien. I 2020 var fokus spesielt på hvordan pandemitiltak utfordret prinsippene for rettsstat og demokrati. I 2021 har fokuset dreid over på mer konkrete rettigheter som har blitt innskrenket eller krenket. Det har spesielt vært fokus på minoriteter og sårbare grupper. Debattene gjennom året har blant annet understreket menneskerettslige utfordringer ved vaksinepass, sosioøkonomiske konsekvenser av pandemien og konsekvensene for sårbare grupper – særlig at barn har blitt mer utsatt for vold, og at de har tapt skolegang.

Demokratiets stilling og rettsstatsprinsipper – negativ trend fortsetter

Demokratiets stilling og den rettsstatlige utviklingen i flere av Europarådets medlemsland har over flere år vist en negativ trend. I flere land ser vi at rettsstatsprinsippene er svekket og minoriteter og sårbare grupper får sine grunnleggende menneskerettigheter jevnlig krenket, i større grad enn tidligere. Spesielt Russland, Polen, Ungarn og Tyrkia har vært i fokus i 2021. Også deres manglende oppfølging av dommer avsagt i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD), har vært tilbakevendende på PACEs agenda, enten i komiteene eller i plenum. Debattene og vedtatte resolusjoner har vært tydelig på at utviklingen er foruroligende i alle fire land. Stortingets delegasjon har deltatt aktivt i flere av disse debattene ved å understreke viktigheten av å opprettholde rettsstatsprinsippene. Ungarn hadde formannskapet i Europarådets ministerråd fram til mai 2021, og delegasjonsleder Ingjerd Schou (H) benyttet anledningen til å stille flere kritiske spørsmål til landets utenriksminister om svekket rettsstat og om manglende ratifisering av Istanbul-konvensjonen.

Istanbul-konvensjonen og vold mot kvinner

Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner – Istanbul-konvensjonen – fylte 10 år i 2021. Gjennom året har det vært flere ulike debatter om kvinners situasjon og om vold mot kvinner. PACE har gjentatt sin utålmodighet med de landene som ennå ikke har signert eller ratifisert konvensjonen, og skuffelse over de landene som har vedtatt å ikke ratifisere eller trukket seg fra konvensjonen. PACE har også gjennomgått eget regelverk og etiske retningslinjer for å bedre likestilling mellom kjønnene i forsamlingen. De nye etiske retningslinjene slår eksplisitt fast at seksuell trakassering ikke er tillatt i PACE.

Hviterussland og flyktningsituasjonen på grensa mot EU

Hviterussland er ikke medlem av Europarådet, men PACE følger landet tett og har et uttalt ønske om en utvikling i landet for å muliggjøre medlemskap. Situasjonen etter valget høsten 2020 forble aktuell gjennom hele 2021, og fra høsten var det spesielt den spente flyktningsituasjonen på grensa mellom Polen, Latvia, Litauen og Hviterussland som sto i fokus. I august møtte delegasjonsleder Ingjerd Schou opposisjonsleder Svetlana Tikhanovskaja i Oslo sammen med representanter fra OSSE PA og Nordisk råd. PACE vedtok en resolusjon i september som slo fast at Hviterussland brukte flyktninger og migranter som et mottiltak til EUs sanksjonsregime, og definerte dette som hybrid krigføring.

Andre saker

Retten til et trygt, rent, sunt og bærekraftig miljø ble løftet behørig fram på PACEs høstsesjon. En egen dag og syv rapporter var dedikert til ulike menneskerettslige aspekter ved klima- og miljøspørsmål. Blant annet ble det vedtatt en anbefaling til Ministerkomiteen om å utarbeide en tilleggsprotokoll for å sikre retten til et sunt miljø.

Fengslingen av Alekseij Navalnyj i desember 2020 ble sterkt kritisert av PACE. Russland ble kritisert for brudd på Navalnyjs grunnleggende menneskerettigheter og for manglende gjennomføring av dommer i EMD, som gjentatte ganger har slått fast at tidligere fengslinger av Navalnyj har vært vilkårlig og politisk motivert.

Aleksander Stokkebø (H) og Jette F. Christensen (A) deltok som valgobservatører i henholdsvis Moldova og Marokko.

Delegasjonens planer for 2022

Norge vil i 2022 på nytt inngå som medlem i byrået og dermed få én av 20 visepresidenter i PACE. Delegasjonsleder vil ivareta dette vervet. De senere års utvikling i Europa har vist at det fremover ikke bare blir viktig å fortsette å forsvare de grunnleggende verdiene menneskerettigheter, rettsstat og demokrati, men også posisjonen og gjennomslaget til de multilaterale institusjonene, EMD og Europarådet, som er satt til å overvåke og forsvare dem. Dette vil bli et grunnleggende viktig arbeid for delegasjonen i 2022.

Oslo, den 11. januar 2022

Ingjerd Schou

delegasjonsleder

Forrige kapittel

Neste kapittel

Stortinget.no