Hovedsaker i 2025
Global konkurransekraft ble et gjennomgangstema for
delegasjonen i 2025 og preget møter internt i EFTA-parlamentarikerkomiteen,
med Europaparlamentet og med EFTAs ministre. Bakteppet for delegasjonens
tematiske prioritering er vedvarende geopolitiske spenninger, krig
og konflikt, økt stormaktsrivalisering knyttet til handel, infrastruktur,
kritiske råvarer og teknologi, og ny ensidig og uforutsigbar handelspolitikk
fra presidentadministrasjonen i USA. Det ble derfor helt sentralt
for delegasjonen å følge med på hvordan EU nå utvikler politikk
for å møte sine globale utfordringer, og for å øke sin strategiske
autonomi, sin økonomiske sikkerhet og sin konkurranseevne.
Det ble særlig viktig å sette seg inn i EUs
nye konkurranseevnekompass, ny industriplan og en rekke forslag for
å utvikle handelspolitikken, samt forslag for å forenkle eksisterende
regler (såkalt omnibus-forslag). Kobling av ulike politikkområder
og en mer helhetlig politikkutforming i EU fortsatte å utfordre
EØS-/EFTA-landene i henhold til vurdering av EØS-relevans, og i
hvilken grad man må forhandle om avtaler også utover EØS-avtalen
(EØS+). Det ble i møter med EØS-/EFTA-ministrene og Europaparlamentet
særlig viktig å diskutere pågående forhandlinger med EU om samarbeid
om helseberedskap og om deltakelse i EUs nye satellittprogram.
Eksempler på krevende EØS-avveininger fant man særlig
i krysningspunktet mellom EUs handelspolitikk, hvor Norge/EØS/EFTA
ikke er med, og EUs indre marked, hvor EFTA/Norge er med gjennom
EØS-avtalen. I 2024 ble dette aktualisert gjennom diskusjonen om Norge
skulle knytte seg til EUs nye CBAM-regulering. I møter i november
2025 ble EUs beslutning om å innføre beskyttelsestiltak på import
av ferrolegeringer fra land utenfor egen tollunion, inkludert fra
EØS-/EFTA-landene, en svært viktig sak. Bakteppet for EUs vedtak
var den økte uroen i global handel og det presset som EUs egen industri
står i som en konsekvens av denne. EU mente vedtaket var innenfor
EØS-avtalen. EØS-/EFTA-landene, med støtte fra sine respektive parlament,
mente at EØS-avtalen ikke åpnet for denne type tiltak. Stortingets
delegasjon utfordret Europakommisjonen på at vedtaket undergraver
det indre marked og EUs eget uttalte mål om økt konkurransekraft
og strategisk autonomi.
Den geopolitiske utviklingen og globale konkurransekraften
preget også diskusjonene med EFTAs ministre om muligheten for, og
innholdet i, nye handelsavtaler. Parlamentarikerkomiteen ønsket
velkommen den positive utviklingen i 2025 med nye omfattende handelsavtaler
med Malaysia og Mercosur. For EFTA-parlamentarikerkomiteen ble forhandlingene
med Malaysia spesielt vektlagt gjennom et arbeidsbesøk dit i april.
Besøket bar preg av at handelspolitikken nå er blitt mer geopolitisk
både for EFTA og for EFTAs handelspartnere. EFTA-parlamentarikerkomiteen
og deres malaysiske kolleger understreket under besøket at den nye
handelsavtalen ville skape et langsiktig, forutsigbart og bredt
rammeverk for økt samarbeid og økt handel. De påpekte at dette var
spesielt viktig i en verden preget av økt geopolitisk rivalisering
og tiltagende handelsrestriksjoner, hvor alle nå er ute etter å
diversifisere handel og verdikjeder og sikre avtaler med gode allierte.