Hovedsaker i 2025
NATO PA hadde i 2025 et tydelig fokus på et
mer krevende og ustabilt sikkerhetspolitisk landskap, med særlig
vekt på kollektivt forsvar, avskrekking og støtte til Ukraina. Samtidig
var 2025 også den nye Trump-administrasjonens første år ved makten.
Dette gjorde spørsmålet om USAs forpliktelse til de transatlantiske
forbindelsene, og fortsatte støtte til Ukraina, til et dominerende
tema i kulissene.
Et hovedtema for forsamlingen var behovet for
kraftig økte forsvarsutgifter. NATO PA oppfordret medlemslandene
til å bevege seg mot fem prosent av BNP innen 2035, altså i tråd
med vedtaket på NATO-toppmøtet i Haag i juni. Forsamlingen la vekt
på styrket avskrekking og forsvar, spesielt på NATOs østflanke,
samt en betydelig utbygging av luft- og missilforsvar. Samtidig
ble investeringer i nye og fremvoksende teknologier, særlig droner
og andre ubemannede systemer, fremhevet som avgjørende for fremtidens
krigføring.
Støtten til Ukraina sto sentralt gjennom hele
året. NATO PA slo fast at Ukrainas sikkerhet er avgjørende for hele
alliansen, og oppfordret til fortsatt levering av luftvern og annen
kritisk militær støtte. Forsamlingen tok også til orde for strengere
sanksjoner mot Russland og sterkere tiltak mot hybride trusler som
cyberangrep, desinformasjon og utenlandsk innblanding.
Stortingets NATO PA-delegasjon deltok i 2025
aktivt på flere sentrale møter, sesjoner og delegasjonsbesøk som
samlet speiler NATO-parlamentarikernes prioriteringer i en tid preget
av krig i Europa, økt geopolitisk spenning og behov for styrket
alliert samhold. Under NATO PAs vårsesjon i Dayton, USA 22.–26.
mai 2025 deltok Stortingets delegasjon i omfattende diskusjoner
om alliansens sikkerhetspolitiske utfordringer, med særlig fokus
på Russlands krig mot Ukraina og behovet for økte forsvarsinvesteringer.
Sesjonen markerte også 30-årsjubileet for Dayton-avtalene som skapte
fred i Bosnia-Hercegovina, og situasjonen på Vest-Balkan fikk betydelig
oppmerksomhet. Stortingets delegasjon hadde blant annet bilaterale
møter med Bosnias delegasjon og deltok i komitéarbeid knyttet til
demokrati, sikkerhet og stabilitet i regionen. Ukrainas sak fikk
bred støtte i resolusjoner og plenumsdebatter.
Under høstsesjonen i Ljubljana 10.–13. oktober vedtok
NATO PA seks resolusjoner som blant annet omhandlet solidaritet
med Ukraina, NATOs videre utvikling etter toppmøtet i Haag, styrking
av det transatlantiske samarbeidet, demokratisk motstandskraft,
stabilitet på Vest-Balkan og forberedelser til ubemannet krigføring.
Komitéarbeidet belyste i tillegg langsiktige utfordringer knyttet
til cybertrusler, geopolitisk rivalisering og nye konfliktarenaer.
Stortingets representanter deltok aktivt i arbeidet, med Sverre
Myrli som leder av Political Committee. Ukrainas president deltok digitalt,
og NATOs generalsekretær holdt innlegg i plenum.
I mai gjennomførte NATO PAs Sub-Committee on Resilience
and Civil Security og Science and Technology Committee et besøk
til Svalbard og Oslo for å belyse sikkerheten på NATOs nordflanke.
Litt over 30 parlamentarikere deltok, inkludert delegasjonsleder
Trond Helleland og flere andre medlemmer av den norske delegasjonen.
Besøket satte søkelys på Norges strategiske rolle i Arktis, Svalbardtraktaten,
Svalbards geopolitiske betydning og de økende sikkerhetsutfordringene
i nordområdene. Delegasjonen møtte norske myndigheter og fagmiljøer,
og diskuterte konsekvensene av klimaendringer, russisk militær aktivitet
og behovet for alliert tilstedeværelse og beredskap i Arktis.
20. juni deltok Stortingets fjerde visepresident
Kari Henriksen sammen med delegasjonsleder Trond Helleland på NATO
Parliamentary Summit i Brussel, rett i forkant av NATO-toppmøtet
i Haag. Det viktigste budskapet fra norsk side under toppmøtet var
at Norge nå stilte seg bak femposentmålet om forsvarsbevilgninger,
som ble vedtatt i Haag uka etter.
Delegasjonsmedlemmene deltok også på en rekke studiereiser
i regi av sine respektive fagkomiteer. Blant annet deltok Trond
Helleland på en fagkomitéreise med Defence and Security Committee
til Polen og Lviv i Ukraina i september. Erlend Wiborg deltok på
en fagkomitéreise med Science and Technology Committee til Sør-Korea
i desember. Som leder av Political Committee deltok Sverre Myrli
også på et besøk til Brasil med NATO PAs president Marcos Perestrello
de Vasconcellos i oktober.
Etter stortingsvalget ble en ny delegasjon til
NATO PA utnevnt 4. november. Sverre Myrli tok over som delegasjonsleder,
mens Erlend Wiborg ble ny nestleder. I desember 2025 gjennomførte
den nye delegasjonen sin første reise, da fem delegasjonsmedlemmer
deltok på det årlige Parliamentary Transatlantic Forum i Washington
D.C. Forumet er en viktig arena for dialog mellom europeiske parlamentarikere
og amerikanske beslutningstakere og utenrikspolitiske eksperter.
Temaene omfattet Ukraina-krigen, forsvarsinnovasjon, byrdefordeling
i NATO, energisikkerhet og NATOs rolle i Indo-Stillehavsregionen.
Den norske delegasjonen møtte medlemmer av Kongressens vennskapsgruppe
for Norge, herunder både republikanere og demokrater.
NATO PA fylte 70 år i 2025, og dette ble markert gjennom
året. Under jubileet ble det blant annet fremhevet at Finn Moe,
som ledet Stortingets utenrikskomité i 1955, regnes som én av tre
initiativtakere til at NATO PA ble opprettet.