Hovedsaker i 2025
Uro for den negative demokratiske utviklingen
i Europa og viktigheten av å hegne om den regelstyrte verdensordenen
fortsatte å prege arbeidet i PACE i 2025. Bekymring for innskrenkninger
av menneskerettigheter og handlingsrom for sivilt samfunn og journalister tiltok.
Dette gjaldt særlig Aserbajdsjan, Georgia, Serbia, Tyrkia og Ungarn.
Konsekvensene av Russlands angrepskrig i Ukraina og Israels krigføring
i Midtøsten var tema som også preget forsamlingen sterkt i 2025.
Ulike aspekter ved Russlands aggresjonskrig
mot Ukraina var på dagsordenen for alle PACEs delsesjoner gjennom
året. Det var stor framgang i Europarådets arbeid med å holde Russland
ansvarlig. Et viktig skritt ble tatt da president Zelenskyj kom
til Strasbourg i juni for å signere avtalen om etablering av en
spesialdomstol for rettsforfølging av Russland for landets angrep
på Ukraina og brudd på folkeretten. I sin tale til parlamentarikerne
pekte president Zelenskyj på at det var i parlamentarikerforsamlingen
i Strasbourg det først hadde blitt tatt til orde for et eget tribunal.
Han understreket at det var nødvendig med sterkt politisk og juridisk
samarbeid for å sørge for at alle russiske krigsforbrytere, inkludert
president Putin, ble stilt for retten. Det var også fremskritt i
Europarådets arbeid med erstatning til ukrainere rammet av krigshandlingene.
I oktober ble konvensjonen for å etablere en kravskommisjon enstemmig
vedtatt. Fokuset gjennom året lå på ansvarliggjøring av Russland
og hvordan man etter hvert ville kunne få på plass en rettferdig
og varig fred.
Israels krigføring og den humanitære krisen
på Gaza var gjenstand for debatt på alle delsesjonene gjennom året.
Debattene var opphetet med tydelig politisk skille mellom høyre
og venstre. Delegasjonsleder Ingjerd Schie Schou var i juni rapportør
for en hastedebatt om den humanitære katastrofen og trusselen konflikten
i Midtøsten representerte for verdensfreden. Resolusjonsforslaget
ble vedtatt med stort flertall. Den manet til nedskalering av konflikten,
respekt for folkeretten og krevde at sivile måtte skjermes fra krigens
herjinger. Den ba også Israel om å sørge for at humanitær hjelp
kunne komme frem uten hindringer. Schou understreket Israels rett
til selvforsvar, men at krigshandlingene og lidelsene som ble påført
det palestinske folk, ikke var proporsjonale.
Krisen i Georgia etter parlamentsvalget i oktober 2024
preget inngangen på 2025-sesjonen i PACE. Georgias akkreditiver
til parlamentarikerforsamlingen ble utfordret på substansielt grunnlag.
Den negative demokratiutviklingen over tid, det omstridte parlamentsvalget,
omfattende bruk av vold mot, og arrestasjoner av demonstranter samt
innføring av nye lover som innskrenket det demokratiske handlingsrommet,
var bakgrunn. Delegasjonen fikk godkjent akkreditivene, men med
mange begrensninger. Delegasjonen valgte da å trekke seg fra arbeidet
og deltok ikke i forsamlingens arbeid gjennom 2025. Situasjonen
i landet ble debattert flere ganger gjennom året. Aserbajdsjans
delegasjon som hadde fått underkjent sine akkreditiver i januar 2024,
presenterte ikke nye i 2025 og deltok følgelig heller ikke i arbeidet
i PACE. Både Aserbajdsjan og Georgia deltok imidlertid på vanlig
måte i samarbeidet på regjeringssiden gjennom ministerkomiteen.
Europarådets generalsekretær Alain Berset lanserte i
mai sitt arbeid med en ny demokratipakt for Europa. I PACE ble det
besluttet å arbeide med dette gjennom en ad hoc-komité som skal
forberede parlamentarikernes innspill. Europarådets kommissær for
menneskerettigheter, Michael O’Flaherty, slo i sin årsrapport fast
at vi lever i en vanskelig tid hvor menneskerettigheter og demokratiske
verdier er truet. Dette sakskomplekset preget arbeidet i 2025 sterkt.
Delegasjonsleder Ingjerd Schie Schou arbeidet gjennom året med en
rapport om politiske partier og demokrati. Den ble debattert i plenum
under delsesjonen i oktober, og resolusjonsforslaget ble vedtatt
tilnærmet enstemmig. Gjennom rapporten og resolusjonen slo Schou
fast at politiske partier bygger bro mellom innbyggere og institusjoner,
sørger for politisk konkurranse, muliggjør fredelige maktskifter
og sikrer meningsmangfold i det offentlige ordskiftet og i parlamentene.
I resolusjonen oppfordret PACE politiske partier til å være åpne
og inkluderende, styrke integritet og etterrettelighet, og å tilpasse
seg en ny digital tidsalder. I plenum uttrykte Schou sin bekymring
for demokratiets stilling i samfunnet, med tilbakegang i mange land
og undersøkelser som viser at flere og flere unge ønsker seg mer
autoritært lederskap.
I mai var Stortingets delegasjon ved leder Ingjerd Schie
Schou og delegasjonsmedlem og leder for PACEs kulturkomité Linda
Hofstad Helleland vertskap for komiteens junimøte i Trondheim, med
over 60 deltakere. Komiteen diskuterte blant annet journalisters
stadig vanskeligere arbeidskår i Europa, etikk og godt styresett i
idretten, Nasjonaljubileet 2030 – Norge i tusen år, hvordan kultur
i ulike former kan bidra til å ruste og engasjere unge for deltakelse
i demokratiet samt hvordan Europas mange pilegrimsleder, inkludert
Olavsleden, kan bidra til flerkulturelt mangfold og kontakt mellom land
i Europa.