11. Komiteens tilråding

       Komiteen viser til St.prp. nr. 1 (1997-1998) og det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slike

vedtak:

Rammeområde 24.

A.

       På statsbudsjettet for 1998 bevilges under:

Inntekter
Kap. Post   Kroner  
    Skatter og avgifter
        
5501   Skatter på formue og inntekt     
  70 Ordinær statsskatt 2.352.000.000   
  71 Toppskatt 10.995.000.000   
  72 Fellesskatt 62.263.000.000   
5506   Avgift av arv og gaver     
  70 Avgift 1.300.000.000   
5507   Skatt og avgift på utvinning av petroleum     
  71 Ordinær skatt på formue og inntekt 14.500.000.000   
  72 Særskatt på oljeinntekter 19.500.000.000   
  73 Produksjonsavgift 5.300.000.000   
  74 Arealavgift m.v. 500.000.000   
5508   Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen     
  70 Avgift 3.100.000.000   
5511   Tollinntekter     
  70 Toll 2.615.000.000   
  71 Auksjonsinntekter fra tollkvoter 2.600.000   
5521   Merverdiavgift og avgift på investeringer m.v.     
  70 Avgift 106.100.000.000   
5526   Avgift på alkohol     
  71 Produktavgift på brennevin, vin m.m. 4.650.000.000   
  72 Produktavgift på øl 3.550.000.000   
  73 Emballasjeavgift på brennevin, vin m.m. 64.000.000   
  74 Emballasjeavgift på øl 16.000.000   
  75 Grunnavgift på engangsemballasje for drikkevarer 175.000.000   
5531   Avgift på tobakkvarer     
  70 Avgift 6.927.000.000   
5536   Avgift på motorvogner m.m.     
  71 Engangsavgift på motorvogner m.m. 9.650.000.000   
  72 Årsavgift 4.130.000.000   
  73 Vektårsavgift 215.000.000   
  75 Omregistreringsavgift 1.395.000.000   
  76 Avgift på bensin 11.650.000.000   
  77 Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) 3.650.000.000   
5537   Avgifter på båter m.v.     
  71 Avgift på båtmotorer 90.000.000   
5541   Avgift på elektrisk kraft     
  70 Forbruksavgift 3.515.000.000   
5542   Avgift på mineralolje m.v.     
  70 Avgift på mineralolje 1.895.000.000   
  71 Avgift på smøreolje 72.000.000   
5544   Avgift på kull og koks     
  70 Avgift 13.000.000   
5545   Miljøavgifter i landbruket     
  70 Miljøavgift, kunstgjødsel 165.175.000   
  71 Miljøavgift, plantevernmidler 22.000.000   
5555   Sjokolade- og sukkervareavgift     
  70 Avgift 797.000.000   
5556   Avgift på kullsyreholdige alkoholfrie drikkevarer m.m     
  70 Produktavgift 850.000.000   
  71 Emballasjeavgift 13.000.000   
5557   Avgift på sukker     
  70 Avgift 245.000.000   
5558   Avgift på kullsyrefrie alkoholfrie drikkevarer m.m.     
  70 Produktavgift 34.000.000   
  71 Emballasjeavgift 36.000.000   
5565   Dokumentavgift     
  70 Avgift 2.110.000.000   
5580   Avgift på flyging av passasjerer     
  72 Avgift 910.000.000   
5581   Avgift på utstyr for opptak og/eller gjengivelse av lyd eller bilder m.v.     
  70 Avgift på kassetter 38.000.000   
  72 Avgift på radio- og fjernsynsmateriell m.v 330.000.000   
5583   Særskilte avgifter m.v i telesektoren     
  70 Inntekter fra frekvenser 32.000.000   
  71 Inntekter fra særskilte nummer 10.000.000   
5700   Folketrygdens inntekter     
  71 Trygdeavgift 43.745.000.000   
  72 Arbeidsgiveravgift 59.275.000.000   
    Totale inntekter   388.796.775.000
 
B.
Om endring i Stortingets skattevedtak av 31. oktober 1996 for inntektsåret 1997

§ 3-2 skal lyde:

§ 3-2.  Fellesskatt

       Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

       Satsen for felleskatten skal være:

- For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 6,25 %
- For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 9,75 %
- For andre skattepliktige: 21,25 %

Ny § 3-6 skal lyde:

§ 3-6. Skattesats for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo

       Av utbetaling fra individuell pensjonsavtale til bo som omhandlet i skatteloven § 42 åttende ledd tredje punktum, svares skatt til staten med 45 %.

C.
Om endring i Stortingets vedtak av 31. oktober 1996 om fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 1997

§ 1 Trygdeavgift skal lyde:

§ 1.  Trygdeavgift

a) Av pensjon, kår og livrente, og av lønnsinntekt og annen personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 16-2 annet ledd bokstav a og av utbetalinger under individuell pensjonsavtale etter skatteloven § 44 annet ledd nr. 1: 3,0 %.
b) Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 16-2 annet ledd bokstav b: 7,8 %.
c) Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 16-2 annet ledd bokstav c: 10,7 %.

       Avgift av næringsinntekt (annen ervervsinntekt) i jord- og skogbruk over 7,8 % av inntekten skal dekkes med tilskudd knyttet til jordbruksoppgjøret.

       Næringsinntekt er i denne sammenhengen inntekt som nevnt i forskrift gitt av Finansdepartementet 5. oktober 1970 nr. 2 om levering av årsoppgave og om avgiftsfrie uttak i jordbruk med binæringer og skogbruk.

D.
Om Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998
Kapittel 1 - Generelt
§ 1-1.  Vedtakets anvendelsesområde

       Dette vedtaket gjelder forskuddsutskriving og endelig utskriving av skatt på inntekt og formue.

       Utskriving av statsskatt skjer for de skattepliktige og etter de satser som følger av dette vedtak.

§ 1-2.  Forholdet til skattelovgivningen

       Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, legges lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket.

§ 1-3.  Klasseansettelse

       Reglene om klasseansettelse i skatteloven § 75 gjelder tilsvarende for skatt etter dette vedtaket. Personer og boer som ikke har krav på klassefradrag, skal settes i skatteklasse 0. Personer som må bo i utlandet på grunn av tjeneste i den norske stat, følger samme regler som personer bosatt i Norge.

§ 1-4.  Forskuddsutskriving

       Skattepliktig som nevnt i skattebetalingsloven § 1, jf. § 2, skal betale forskudd på formues- og inntektsskatt til staten for inntektsåret 1998. Ved beregningen og innbetalingen gjelder reglene i dette vedtaket og i skattebetalingsloven.

       Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av petroleumsskatteloven, og den skattepliktige ikke skal svare terminskatt etter samme lov § 7.

       Plikten til å betale forskudd på inntektsskatt omfatter også person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat.

Kapittel 2 - Formuesskatt til staten
§ 2-1.  Personlig skattepliktig og dødsbo

       Personlig skattepliktig og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av den skattepliktiges samlede antatte formue som overstiger kr 120.000 i klasse 0 og 1 og kr 150.000 i klasse 2. Skattepliktig i klasse 1 som får særfradrag etter skatteloven § 76 og § 77 henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven § 16 fjerde ledd.

       Formuesskatten beregnes etter disse satsene:

 

  Klasse 0 og 1 Klasse 2
0,2 % av de første 420.000 430.000
0,4 % av det overskytende beløp  

§ 2-2.  Upersonlig skattepliktig

       Selskap og sammenslutning som nevnt i selskapsskatteloven § 1-2 siste punktum svarer formuesskatt til staten med 0,3 %. Formue under kr 10.000 er skattefri.

Kapittel 3 - Inntektsskatt til staten
§ 3-1.  Toppskatt

       Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt i medhold av skatteloven § 55, svare toppskatt til staten med 9,5 % for den delen av inntekten som overstiger kr 248.000 i klasse 0 og 1 og kr 300.000 i klasse 2, og med 13,7 % for den delen av inntekten som overstiger kr 272.000 i klasse 0 og 1 og kr 305.000 i klasse 2.

       Personlig skattepliktig i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 % av hele den delen av inntekten som overstiger kr 248.000 i klasse 0 og 1 og kr 300.000 i klasse 2.

       Dersom den skattepliktige er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattepliktig som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 15 bokstav c og d, eller petroleumsskatteloven.

§ 3-2.  Fellesskatt

       Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

       Satsen for fellesskatten skal være:

- For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 7,5 %
- For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 11,0 %
- For andre skattepliktige: 21,25 %
§ 3-3.  Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak

       Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven § 19 A-4 svares grunnrenteskatt med 27 %.

§ 3-4.  Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet

       Skattepliktig etter lov av 17. juni 1988 nr. 55 om skatt av inntekt for sjømenn bosatt i utlandet, skal i tillegg til bestemmelsene foran i dette vedtaket svare skatt til staten med 28 % av inntekten. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen gis tilsvarende anvendelse.

       Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til staten etter satsen for personlig skattepliktig og dødsbo ellers i § 3-2 annet ledd, samt toppskatt som nevnt i § 3-1 første ledd. Bestemmelsen i skatteloven § 22 annet ledd gjelder tilsvarende skattepliktig som nevnt i dette ledd.

       Person som ikke har bopel i riket og som er aksjonær i aksjeselskap skattepliktig etter skatteloven § 15 første ledd b eller c, og som innen riket eller på områder nevnt i petroleumsskatteloven § 1, deltar aktivt i driften av selskapet, skal svare toppskatt som nevnt i § 3-1 første ledd av personinntekt fastsatt av selskapets inntekt i medhold av skatteloven § 55 første ledd nr. 5.

       Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 % eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet.

§ 3-5. Skatt til staten på honorar til utenlandske artister m.v.

       Skattepliktig etter lov av 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske artister, skal svare skatt til staten med 15 % av inntekten.

§ 3-6. Skattesats for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo

       Skattesatsen for utbetaling fra individuell pensjonsavtale til bo som omhandlet i skatteloven § 42 åttende ledd tredje punktum skal være 45 %.

§ 3-7.  Skattefri inntekt

       Inntekt under kr 1.000 er skattefri. I utlandet bosatt aksjonær (parthaver) i aksjeselskap og dermed likestilt selskap ilignes skatt når inntekten - fastsatt under ett for samtlige aksjonærer - utgjør minst kr 100.

Kapittel 4 - Skatt etter petroleumsskatteloven
§ 4-1.  Ordinære skatter

       Skattepliktig som har formue knyttet til eller inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd i petroleumsskatteloven, skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av nevnte lov.

       Av formue som tilhører andre skattepliktige enn selskaper, svares skatt med 0,7 %. De regler som ellers gjelder for beregning av formuesskatt til kommunen, gis tilsvarende anvendelse.

       Av inntekt svares skatt med 28 %. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i petroleumsskatteloven. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen av alminnelig inntekt gis tilsvarende anvendelse.

§ 4-2.  Særskatt

       Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling og rørledningstransport som nevnt i petroleumsskatteloven § 5, skal det svares særskatt med 50 %.

§ 4-3.  Terminskatt

       Terminskatt for inntektsåret 1998 skrives ut og betales i samsvar med petroleumsskatteloven § 7 Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor.

§ 4-4.  Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap

       Det svares ikke skatt til staten av aksjeutbytte som utdeles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap som er skattepliktig etter petroleumsskatteloven § 5, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst 25 % av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig etter petroleumsskatteloven § 5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt og annen inntekt.

Kapittel 5 - Skattebegrensning
§ 5-1.  Skattebegrensning

       Hvis den skattepliktiges samlede skatter ved endelig ligning overstiger 80 % av alminnelig inntekt, skal formuesskatt til staten og dernest formuesskatt til kommunen nedesettes slik at nevnte grense ikke overskrides. Skatt av nettoformue over kr 1.000  000 kan likevel ikke nedsettes under 0,6 % av den overskytende formue.

       Skatt som nevnt under § 4-1 kan ikke nedsettes etter første ledd. Dette gjelder likevel ikke skatt etter § 4-1 annet ledd for skattepliktige som ikke omfattes av petroleumsskatteloven.

§ 5-2.  Avgrensning av skatter og inntekter

       Under samlede skatter etter § 5-1 regnes:

- Inntekts- og formuesskatt til staten med unntak av toppskatt,
- inntekts- og formuesskatt til kommunen og inntektsskatt til fylkeskommunen.

       Følgende skatter og inntekter tas ikke i betraktning ved anvendelsen av dette kapittel:

- Tillegg etter ligningsloven kap. 10,
- skattetillegg etter skatteloven § 44 ellevte ledd, - særskatt etter § 4-2,
- skattefradrag etter lov av 10. desember 1976 nr. 90 om forsørgerfradrag i skatt for barn og ungdom, og
- inntekt som beskattes etter særskilt sats i henhold til lov av 9. juni 1961 nr. 16 og skatt av slik inntekt.
§ 5-3.  Ektefeller

       Ved ligning etter skatteloven § 16 gjelder bestemmelsene i § 5-1 for inntekt som lignes under ett, og skatten av denne inntekt og felleslignet formue. Nedsettelsen av skatt skal beregnes før fordeling etter skatteloven § 16 niende ledd og fordeles mellom ektefellene etter størrelsen av den enkeltes netto formue ved statsskatteligningen.

§ 5-4.  Anvendelsesområde

       Bestemmelsene under § 5-1 til § 5-3 gjelder bare for skattepliktige i klasse 1 og 2, som går inn under § 2-1 og § 4-1. Bestemmelsene gjelder også dødsbo.

§ 5-5.  Fordeling mellom skattekreditorene

       Ved fordeling av skatt mellom skattekreditorene skal nedsettelse etter § 5-1 i sin helhet belastes staten.

Kapittel 6 - Tonnasjeskatt
§ 6-1.  Tonnasjeskatt

       Aksjeselskap som får inntekten beregnet etter skatteloven § 51 A skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 51 A-7, etter følgende satser:

Kr  0 for de første 1.000 nettotonn, deretter
kr 18 pr dag pr 1.000 nettotonn opp til 10.000 nettotonn, deretter
kr 12 pr dag pr 1.000 nettotonn opp til 25.000 nettotonn, deretter
kr 6 pr dag pr 1.000 nettotonn.
Kapittel 7 - Skattested
§ 7-1.  Skattested for forskuddsutskrivingen

       Forskuddsutskrivingen foretas i den kommune hvor den forskuddspliktige er bosatt, jf. skatteloven § 24. Her medtas også forskudd på skatt av formue og inntekt som nevnt i skatteloven § 18. For boer gjelder bestemmelsene i skatteloven § 21.

       For person som ikke er bosatt i riket, skal den kommunen som er angitt i skatteloven § 23 første og sjette ledd, § 24 siste ledd eller petroleumsskatteloven § 6 nr. 2, utskrive skatten.

       Første og annet ledd gjelder i den utstrekning annet ikke er bestemt i medhold av skattebetalingsloven § 8 nr. 4 og § 18 nr. 4.

       Utskriving av forskudd som omhandlet i § 1-4 tredje ledd foretas i Oslo.

§ 7-2.  Skattested for ligningen

       Statsskatteligningen foregår i den kommune hvor den skattepliktige etter bestemmelsene i skatteloven § 20, § 21, § 23 og § 24 blir å iligne kommuneskatt. Ved ligningen medregnes formue og inntekt som skattlegges etter bestemmelsene i skatteloven § 18 og § 19. Ved utligning av skatt for skattepliktig etter petroleumsskatteloven, gjelder § 6 i denne loven.

       I utlandet hjemmehørende mottaker av godtgjørelse, tantieme, gratiale og lignende fra selskap eller innretning som er hjemmehørende her i riket (skatteloven § 23 femte ledd), skattlegges i den kommune der selskapet har sitt kontor (hovedkontor) eller styret har sitt sete. Det samme gjelder andelsmeieri (skatteloven § 20 sjuende og åttende ledd) og selskap eller samlag for omsetning av brennevin, vin, fruktvin, mjød eller øl.

       Et rederiselskaps inntekt av rederivirksomhet blir ved utligningen av denne inntektsskatt til staten å ansette under ett i den kommune hvor selskapet har sitt kontor eller hvor bestyrelsen foregår, jf. skatteloven § 20 tredje ledd. Ved ansettelsen i denne kommunen blir å medregne inntekt som skal skattlegges der etter reglene i skatteloven § 18. For selskap som driver fangstvirksomhet på havet eller bergningsvirksomhet, beregnes inntektsskatt til staten av den del av selskapets inntekt som er skattepliktig til vedkommende kommune, forutsatt at denne del når den fastsatte grense.

       Skattlegging av inntekt som nevnt i § 3-4 annet ledd, foretas i Oslo.

Kapittel 8 - Særlige bestemmelser om skattegrunnlag, beløpsgrenser og satser m.v.
§ 8-1.  Kapitalavkastningsraten for fastsetting av personinntektsdel av nærings- og selskapsinntekt (deling)

       Kapitalavkastningsraten som nevnt i skatteloven § 60 annet ledd skal være maksimalt 11,0 %.

§ 8-2.  Normalrentesatsen for rimelig lån i arbeidsforhold

       Normalrentesatsen som nevnt i skatteloven § 42 c annet ledd skal være 4,0 %.

§ 8-3. Minstefradrag

       Fradrag beregnet etter skatteloven § 44 første ledd bokstav g nr. 1 annet ledd skal ikke settes lavere enn kr 3.700 og ikke høyere enn kr 32.600. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av.

§ 8-4. Foreldrefradrag

       Fradrag etter skatteloven § 44 sjette ledd skal ikke settes høyere enn kr 20.700 for ett barn og kr 24.700 for to eller flere barn.

§ 8-5. Klassefradrag

       Fradrag etter skatteloven § 75 er kr 25.000 i klasse 1 og kr 50.000 i klasse 2.

§ 8-6. Skattereduksjon for skattyter med liten skatteevne

       Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 78 nr. 1 første punktum skal være kr 69.700 for enslige og kr 108.500 for ektepar og samboere som går inn under skatteloven § 16 tolvte ledd.

Kapittel 9 - Forskriftskompetanse m.v.
§ 9-1. Avrundingsregler og utfyllende regler

       Departementet kan gi nærmere forskrift om gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i dette vedtak, herunder regler om avrunding av inntekts- og formuesposter, samt fradragsposter.

§ 9-2. Adgang til å fravike reglene i vedtaket

       Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som nevnt i skattebetalingsloven § 56 nr. 6.

E.
Om CO2 -avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 1998

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2 -avgift til statskassen etter følgende satser:

a) For gass 89 øre pr. standardkubikkmeter,
b) for olje eller kondensat 89 øre pr. liter.
F.
Om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 1998
§ 1.

       Av arv og gaver som er avgiftspliktige etter lov av 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver skal det fra 1. januar 1998 svares avgift til statskassen etter reglene i dette vedtaket.

§ 2.

       Fradrag etter loven § 15 annet ledd, for begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter til gravsted settes til kr 25.000, hvis ikke høyere utgifter er legitimert.

       Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kommer særskilt til fradrag.

       Fradrag etter loven § 17 for avgiftspliktig som ikke har fylt 21 år settes til kr 25.000 pr. år.

§ 3.

       Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmeste tall som kan deles med 1.000.

§ 4.

       Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:

Av de første kr 100.000 intet
Av de neste kr 300.000 8 %
Av overskytende beløp 20 %
§ 5.

       Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:

Av de første kr 100.000 intet
Av de neste kr 300.000 10 %
Av overskytende beløp 30 %
G.
Om tollavgifter for budsjetterminen 1998
I.

       De bestemmelser om tollavgifter som gjelder 31. desember 1997, skal fortsatt gjelde fra 1. januar 1998, med følgende endringer:

       For industrivarer som 31. desember 1997 er oppført i tolltariffen med høyere sats enn 0, reduseres tollsatsene i samsvar med det som følger av Norges forpliktelser etter WTO-avtalen.

       Tollsatsene settes til 0 på de varenumre i tolltariffen som er angitt i undervedleggene 3.5, 3.6 og 3.7.

       Tolltariffen endres slik som fremgår av undervedleggene 3.1, 3.2, 3.3 og 3.4.

(Tolltariffens innledende bestemmelser:)

§ 7 nr. 1 skal lyde:

       Ved fortolling etter vekt skal varens nettovekt legges til grunn ved beregning av tollen, når ikke noe annet er bestemt. Hvis en vare er blitt gjennomtrukket av vann, beregnes vekten som for samme vare i tørr tilstand. Om en vare ellers har større fuktighet enn vanlig, skal det ikke gjøres noe fradrag i vekten for det.

§ 14 første ledd nr. 10 ny bokstav c skal lyde:

c) Bearbeiding av landbruksvarer hvor kravene i første ledd, bokstav b ikke kan oppfylles, på følgende vilkår:
       Det må på forhånd søkes om tillatelse til bearbeidingen. Tillatelsen er betinget av at landbruksmyndighetene ut fra hensynet til norsk landbruk og næringsmiddelindustri, gir sitt samtykke.
       Ved innførselen skal det oppkreves toll av restprodukter som fremkommer under bearbeidingen og som skal nyttes eller forbrukes i Norge.
       Det bearbeidede produkt må gjenutføres innen 6 måneder etter innførselen.
       Dersom varen skal innføres av en annen næringsdrivende enn den som skal eksportere varen, kan det i særskilt bevilling gis tillatelse til at flere næringsdrivende i fellesskap står for bearbeidingen. Det skal i så fall fremgå av tillatelsen hvilke næringsdrivende som skal forestå bearbeidingen.
       Det kan etter søknad gis tillatelse til å anvende varer av samme slag og samme kvalitet som de varer som innføres. Varene tillates i så fall utført før innførselen har funnet sted.
       Innførselen må i disse tilfeller finne sted senest innen utgangen av det påfølgende kalenderår.
       Finansdepartementet kan fastsette nærmere vilkår for bearbeidingen, herunder krav til bedriftens produksjonsforhold og organisering, hva som regnes som varer av samme slag og samme kvalitet, vareomfang, reaksjoner ved overtredelse m.m.

§ 14 annet ledd skal lyde:

       Det er et vilkår for tollfrihet etter første ledd at varene eies av person, firma eller institusjon bosatt eller hjemmehørende i utlandet. Dette gjelder ikke for varer som omfattes av første ledd nr. 7, nr. 10 bokstav c og nr. 14.

II.

       Tollsatsene på tekstilvarer med opprinnelse i Bulgaria eller Romania og omfattet av tabell C til vedlegg 3 til EFTAs frihandelsavtaler med henholdsvis Bulgaria og Romania, jf. St.prp. nr. 98 (1992-1993) og St.prp. nr. 59 (1992-1993), settes til 0 fra 1. januar 1998.

III.

       Finansdepartementet gis fullmakt til å innarbeide nye inndelinger i tolltariffen og fastsette nye tollsatser for enkelte varer.

IV.

       Finansdepartementet gis fullmakt til i budsjettperioden 1998 å iverksette de tollmessige sider av frihandelsavtalene mellom EFTA-landene og henholdsvis Marokko og Tunisia.

H.
Om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for budsjetterminen 1998
I.
§ 1.
1. Fra 1. januar 1998 skal det betales 23 % avgift etter bestemmelsene i lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift.
2. Fra 1. januar 1998 skal det betales 11,11 % avgift av omsetning som nevnt i lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 39 og godtgjørelse som nevnt i samme lov § 41.
§ 2.

       Unntaket i merverdiavgiftslovens § 5 første ledd nr. 2 gjelder ikke for omsetning av Postverkets bilbudtjenester. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om avgrensing av avgiftsplikten.

II.
§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det betales 7 % avgift etter bestemmelsene i lov av 19. juni 1969 nr. 67 om avgift på investeringer m.v.

§ 2.

       Avgift skal ikke betales av bygninger, anlegg og andre driftsmidler til bruk

a) under fabrikkmessig produksjon av varer,
b) under bryting, utvinning og bearbeiding i bergverk.

       Departementet avgjør med bindende virkning hva som skal anses som « fabrikkmessig produksjon » og « bergverk ».

§ 3.

       Bestemmelsene i § 2 gjelder ikke for

a) virksomhet innen bygg og anlegg,
b) jordbruk, skogbruk, fiske og fangst,
c) produksjon og forsyning av elektrisk kraft, gass og vann, herunder damp og varmtvann.

       Unntatt fra bestemmelsen i første ledd bokstav c er produksjon av damp og varmt vann som prosessvarme og produksjon av mottrykkskraft til egen bruk som nevnt i § 2. Det samme gjelder utnyttelse av spillvarme i den utstrekning spillvarmen kommer fra driftsmidler som nevnt i § 2.

§ 4.

       Fiskere er fritatt for å svare avgift ved anskaffelse av linebruk, nøter, snurrevad, trål av alle slag og garn for sjøfiske.

§ 5.

       Avgift skal ikke betales av kommunale kloakkrenseanlegg og kloakkledningsnett.

§ 6.

       Avgift skal ikke betales av nærmere angitte miljøinvesteringer i avfallshåndteringsanlegg. Det skal heller ikke betales avgift av nærmere angitte investeringer i lokale mottaks- og lagringsanlegg og de sentrale behandlingsanleggene for spesialavfall.

§ 7.

       Det skal ikke betales avgift av arbeid på bygninger og faste anlegg i Finnmark og Nord-Troms. Fritaket gjelder også varer som inkorporeres i bygning eller fast anlegg i forbindelse med slikt arbeid.

§ 8.

       Avgift skal ikke betales av nærmere angitte tilskuddsberettigede energiøkonomiseringstiltak.

§ 9.

       Det skal ikke betales avgift av lastebiler og trekkbiler for semitrailere. Det skal heller ikke betales avgift av tilhengere hovedsakelig innrettet for transport av gods til bruk for slike kjøretøyer.

       Fritaket i første ledd gjelder ikke for kjøretøyer som ikke er registrert for bruk på offentlig veg.

§ 10.

       Det skal ikke betales avgift av hogstutstyr til bruk for felling, kvisting, kapping o.l. i forbindelse med avvirking av skog.

       Avgift skal heller ikke betales av lassbærer anskaffet for transport av tømmer i skogen.

§ 11.

       Departementet kan

1. gi nærmere forskrifter om avgrensning, utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i §§ 1-10 og kan herunder bestemme at visse driftsmidler skal avgiftsberegnes etter den sats som er nevnt i § 1, selv om driftsmidlet er til bruk som nevnt i § 2,
2. når særlige forhold foreligger bestemme at visse driftsmidler skal være fritatt for avgiftsberegning, selv om driftsmidlet ikke er til bruk som nevnt i § 2.
I.
Om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 1998
AVGIFTER PÅ ALKOHOL
I A. Avgift på brennevin og vin m.m
§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin og mjød med følgende beløp:

1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol; 703 øre pr. volumprosent og liter.
2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol (sterkvin); 695 øre pr. volumprosent og liter.
3. Drikk med alkoholstyrke over 7 og under 15 volumprosent alkohol (svakvin); 365 øre pr. volumprosent og liter.
4. Drikk med alkoholstyrke over 0,7 til og med 7 volumprosent alkohol, avgiftsbelegges etter satsene som gjelder for øl med tilsvarende alkoholstyrke.

       For svakvin med alkoholstyrke over 7 og under 15 volumprosent alkohol, fastsettes den avgiftspliktige alkoholstyrken etter departementets nærmere bestemmelser.

       Satsene i avsnittene foran gjelder også varer som ved kjøp eller som gave innføres med samtykke gitt i medhold av alkohollovgivningen.

       Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2.

       For avgiftspliktige varer etter § 1 første ledd nr. 1-3 betales i tillegg en miljøavgift på kr 3,26 pr. emballasjeenhet. Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.

       Avgiften inngår ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.

       Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

       For avgiftspliktige varer etter § 1 første ledd nr. 4 betales miljøavgift etter reglene for øl.

§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b) Fra tilvirkers eller importørs lager
1. utføres til utlandet,
2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,
3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
c) Brukes ved framstilling av essenser i tilfelle som nevnt i punkt b.
d) Leveres til teknisk, vitenskapelig eller medisinsk bruk og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller på annen måte finnes garantert mot å bli brukt til drikk.
e) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
§ 4.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFTER PÅ ALKOHOL
I B. Avgift på alkohol i essenser m.v som innføres
§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen på alkohol i essenser som innføres. Departementet kan bestemme at det skal betales avgift på alkoholen også i andre varer til fortæring m.v. som innføres.

       Avgiften beregnes etter satser og regler som gjelder for sprit og isopropanol i § 1 i vedtaket for avgift på brennevin og vin m.m.

§ 2.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på alkoholen i varer som:

a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b) Fra tilvirkers eller importørs lager
1. utføres til utlandet,
2. leveres til bruk om bord i skip eller fly i utenriks fart,
3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
c) Blir nyttet som råstoff eller hjelpemiddel ved fremstilling av særavgiftsbelagte ferdigvarer.
§ 3.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFTER PÅ ALKOHOL
II. Avgift på øl
§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 28. juni 1912 nr. 4 betales avgift til statskassen på øl med følgende beløp for hver liter:

a) Av øl som inneholder til og med 0,7 volumprosent alkohol: kr 1,50.
b) Av øl som inneholder over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr 2,38.
c) Av øl som inneholder over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr 8,96.
d) Av øl som inneholder over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr 15,54.
e) Av øl som inneholder over 4,75 til og med 5,75 volumprosent alkohol: kr 22,09.
f) Av øl som inneholder over 5,75 til og med 6,75 volumprosent alkohol: kr 28,67.
g) Av øl som inneholder over 6,75 til og med 7,0 volumprosent alkohol: kr 29,99.

       Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2.

       For øl betales i tillegg en miljøavgift på kr 3,26 pr. emballasjeenhet.

       Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.

       Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b) Fra/til tilvirkers eller importørs lager
1. utføres til utlandet,
2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,
3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,
4. kommer i retur,
5. overføres til et bryggeri.
c) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
§ 4.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

GRUNNAVGIFT PÅ ENGANGSEMBALLASJE FOR DRIKKEVARER
§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales grunnavgift til statskassen på engangsemballasje for drikkevarer med kr 0,76 pr. emballasjeenhet. Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes.

       Grunnavgiften på engangsemballasje for produkter som omfattes av Stortingets vedtak om avgift på brennevin og vin m.m. § 1 første ledd nr. 1-3, inngår ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.

       Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2.

       Unntatt fra avgiftsplikten er engangsemballasje for:

a) Melk, melkeprodukter.
b) Drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av dette.
c) Varer i pulverform.
§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b) Fra tilvirkers eller importørs lager
1. utføres til utlandet,
2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriksfart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,
3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
c) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
§ 4.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7.

       Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensning og utfylling av bestemmelsene i § 1 og § 2.

§ 8.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ TOBAKKVARER
§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

a) Sigarer: 76,66 øre pr. påbegynt gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.
b) Sigaretter: 152,86 øre pr. stk. Med èn sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.
c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 45,88 pr. påbegynt 50 gram av pakningens nettovekt.
d) Skråtobakk: 43,26 øre pr. påbegynt gram av pakningens nettovekt.
e) Snus: kr 21,63 pr. påbegynt 50 gram av pakningens nettovekt.
f) Sigarettpapir og sigaretthylser: 113,5 øre pr. påbegynt 50 stk. av innholdet i pakningen.

       Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2.

       Varer som er ment - eller som departementet finner er tjenlig - som erstatning for forannevnte varer, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departementet. Når slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften svares med beløp som så vidt mulig motsvarer avgiften etter § 1 for tilsvarende tobakkvare.

§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b) Fra/til tilvirkers eller importørs lager
1. utføres til utlandet,
2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,
3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,
4. kommer i retur.
c) Kvalitetsprøves og forbrukes i fabrikker eller på lager.
d) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
§ 4.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7.

       Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensning og utfylling av bestemmelsene i §§ 1-3.

§ 8.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.M
I A. Engangsavgift på motorvogner m.m
§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk tilvirking av motorvogner i henhold til følgende avgiftsgrupper og satser:

Avgiftsgruppe a:

1. Personbiler,
2. varebiler klasse 1 og
3. understell med motor for slike motorvogner:
kr 23,16 pr kg av de første 1.150 kg av vektavgiftsgrunnlaget,
kr 46,32 pr kg av de neste 250 kg av vektavgiftsgrunnlaget,
kr 92,64 pr kg av resten (vektavgift)
dessuten:   
kr 7,05 pr cm3 av de første 1.200 cm3 av slagvolumet,
kr 18,46 pr cm3 av de neste 600 cm3 av slagvolumet,
kr 43,41 pr cm3 av de neste 400 cm3 av slagvolumet, og
kr 54,24 pr cm3 av resten (slagvolumavgift),
dessuten:   
kr 92,23 pr kW av de første 65 kW av motoreffekten,
kr 336,40 pr kW av de neste 25 kW av motoreffekten,
kr 673,01 pr kW av de neste 40 kW av motoreffekten,
kr 1139,07 pr kW av resten (motoreffektavgift),


Avgiftsgruppe b:

1. Varebiler klasse 2,
2. kombinerte biler med totalvekt 3.500 kg og over,
3. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser og
4. understell med motor for slike motorvogner:

20 % av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe c:

1. Campingbiler
2. Understell med motor for slike motorvogner:

28 % av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe d:

1. Kombinerte biler med totalvekt under 3.500 kg.
2. Understell med motor for slike motorvogner:

35 % av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe e:

1. Trekkvogner (ikke til semitrailer).
2. Beltebiler.
3. Understell med motor for slike motorvogner:

36 % av verdiavgiftsgrunnlaget.

Avgiftsgruppe f:

Motorsykler:   
kr 6.339,50   pr/stk (stykkavgift),
dessuten:     
kr 0,00   pr cm3 av de første 125 cm3 av slagvolumet,
kr 21,78   pr cm3 av de neste 775 cm3 av slagvolumet,
kr 47,75   pr cm3 av resten (slagvolumavgift),
dessuten:     
kr 0,00   pr kW av de første 11 kW av motoreffekten,
kr 282,21   pr kW av resten (motoreffektavgift).


Avgiftsgruppe g:

       Beltemotorsykler (snøscootere):

30 % av verdiavgiftsgrunnlaget.

Avgiftsgruppe h:

       Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede:

40 % av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe i:

       Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre:

kr 2.085,90.

§ 2.

       Av motorvogner i avgiftsgruppe a - d og g - i skal det i tillegg til avgiften under § 1 svares en vrakpantavgift på kr 900 pr. kjøretøy. Avgiften inngår i beregningsgrunnlaget for merverdiavgift.

§ 3.

       Ved beregning av avgift basert på slagvolum og motoreffekt benyttes de tekniske data som skal fastsettes i forbindelse med kjøretøyets typegodkjenning og/eller skal fremkomme i kjøretøyets norske vognkort.

       Vektavgiftsgrunnlaget er den egenvekt som er fastsatt i forbindelse med kjøretøyets typegodkjenning, med eventuelt tillegg av ekstrautstyr.

       Verdiavgiftsgrunnlaget er ved innenlandsk tilvirkning prisen fra produsent og ved innførsel tollverdien.

       Fra de nevnte regler gjøres det unntak for følgende grupper:

a) Motorvogner som utleveres fra innenlandsk produsent eller innføres som umontert enhet eller uten det utstyr eller de deler som tilsvarende komplette motorvogner har ved utleveringen/innførselen.
b) Motorvogner som har vært registrert i utlandet før fortolling.
c) Motorvogner som utleveres/innføres i skadet stand eller med skjulte feil og mangler.

       Forskrift om fastsettelse av avgiften for disse grupper og regler om fradrag for bruk o.l. gis av Finansdepartementet.

§ 4.

       Ved vurderingen av hvilken avgiftsgruppe motorvogner skal henføres under, legges definisjonene av kjøretøygruppene i Vegdirektoratets forskrift av 25. januar 1990 om krav til kjøretøy til grunn så langt de passer og ikke annet er bestemt. Hvor slik definisjon mangler kan Finansdepartementet fastsette nærmere bestemmelser.

       Oppstår det avgiftsmessig sett tvil om hvilken avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres under, avgjøres dette av departementet med bindende virkning.

§ 5.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på:

1. Motorvogner som registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn.
2. Motorvogner som registreres på NATO-hovedkvarteret i Norge og organisasjonens utenlandske personell som nyter personlig tollfrihet.
3. Lett pansrete motorvogner til offentlig bruk.
4. Motorvogner til bruk utelukkende som banekjøretøy og i rally, samt motorsykler til bruk utelukkende i trial- og endurukonkurransekjøring.
5. Kombinerte rutevogner.
6. Ambulanser, herunder leilighetsambulanser.
7. Begravelseskjøretøyer.
8. Beltemotorsykler som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på humanitær institusjon som skal nytte kjøretøyet i ambulansetjeneste.
9. Motorvogner som bare bruker elektrisitet til framdrift.
10. Busser som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på:
a) innehaver av løyve etter § 3 eller § 7 i lov av 4. juni 1976 nr. 63 , unntatt turvogner,
b) institusjon eller organisasjon som tilbyr transport av funksjonshemmede m.v.
11. Motorvogner som innføres som flytte- eller arvegods.
§ 6.

       Departementet fastsetter forskrift om tilbakebetaling av tilskuddsbeløp og om tilleggsberegning av særavgift og merverdiavgift hvor det:

a) innen 3 år regnet fra registreringen skjer opphør av bruken av bil som drosje eller for transport av funksjonshemmede, jf. § 1 avgiftsgruppe h,
b) innen 1 år regnet fra registreringen skjer opphør av bruken av buss i tilfelle som er gitt avgiftsfritak etter § 5 nr. 10.
§ 7.

       Når motorvogn uten å ha vært i bruk her i landet utføres til utlandet, enten direkte eller via tollopplag, kan betalt særavgift og merverdiavgift refunderes, når det ikke er gått over 3 år mellom fortollingen og gjenutførselen.

§ 8.

       Departementet kan gi forskrift om avgifter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige status til en avgiftsgruppe med høyere avgiftssats, og om hva som skal anses som slik endring.

       Departementet kan gi forskrift om avgifter dersom det foretas endringer av en motorvogns grunnlag for beregning av avgiften, og om hva som skal anses som en slik endring.

§ 9.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 10.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 11.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning eller også ellers en klart urimelig virkning.

§ 12.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.M
I B. Avgift ved registrering av motorvogner som er bygd opp her i landet
§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved registrering av motorvogn, herunder motorsykler, som er innført i deler fra utlandet og som er avgiftspliktig etter vedtak om engangsavgift. Avgift skal også betales ved registrering av oppbygging vedrørende motorvogn som tidligere er registrert her i landet, når nytt registreringsdokument må opprettes som følge av oppbyggingen.

       Avgiften skal så vidt mulig svare til summen av toll og avgifter som oppkreves ved innførselen av en tilsvarende motorvogn i oppbygd stand.

§ 2.

       Departementet avgjør i tvilstilfeller hva som er oppbygging av motorvogn og hva som er tilsvarende motorvogn i oppbygd stand.

       For motorvogner av serier, fabrikat, typer eller modeller som ikke tidligere har vært innført eller som ikke er gjenstand for ordinær innførsel, fastsettes avgiften av departementet.

       Toll og avgifter som ved tollkvitteringer legitimeres å være betalt ved innførsel av deler til den oppbygde motorvogn, går til fradrag i avgiften. Fradragsrett gjelder dog ikke merverdiavgift som gir rett til fradrag etter merverdiavgiftsloven.

§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på oppbygginger på grunn av skader på motorvogn. Registreres motorvognen etter oppbyggingen på en annen enn den som stod som registrert eier av vognen på skadetidspunktet, skal det svares avgift etter post IV (omregistreringsavgift).

§ 4.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.M
II. Årsavgift
§ 1.

       For 1998 betales i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 avgift til statskassen med:

1. kr 1.900 av:
a) Personbiler
b) Varebiler
c) Campingbiler med tillatt totalvekt mindre enn 12.000 kg
d) Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser (minibusser)
e) Kombinerte biler med tillatt totalvekt mindre enn 3.500 kg
f) Årsprøvekjennemerke for kjøretøy
2. kr 975 av campingtilhengere med egenvekt over 350 kg
3. kr 1.500 av motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge
4. kr 1.105 av:
- lastebiler
- trekkbiler
- kombinerte biler
       med tillatt totalvekt 3.500 kg og mindre enn 12.000 kg.
§ 2.

       Unntatt fra avgiftsplikt er:

a) Kjøretøy som er registrert på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn.
b) Motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter § 7 i lov av 4. juni 1976 nr. 63 som drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede.
c) Motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter § 3 i lov av 4. juni 1976 nr. 63 som rutevogn.
d) Motorvogn som er godkjent og registrert som ambulanse (herunder leilighetsambulanse) eller registrert som begravelseskjøretøy på begravelsesbyrå o.l.
e) Kjøretøy som er registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn.
f) Kjøretøy som er 30 år eller eldre.
g) Kjøretøy som dokumenteres levert senest innen avgiftens forfall til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging.
h) Kjøretøy som er registrert på NATO-hovedkvarteret i Norge og organisasjonens utenlandske personell som nyter personlig tollfrihet.
i) Kjøretøy som drives kun med elektrisk strøm (el-biler).
§ 3.

       For kjøretøy som er registrert pr. 1. januar eller som blir registrert i 1. halvår, og for årsprøvekjennemerker som er tildelt pr. 1. januar eller som blir tildelt i 1. halvår, skal det svares full avgift.

       For kjøretøy som blir registrert i 2. halvår og for årsprøvekjennemerker som blir tildelt i 2. halvår, skal det svares halv avgift.

§ 4.

       Avgift som ikke er betalt innen forfall, forhøyes med kr 250. Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om innkreving av tilleggsavgiften.

§ 5.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.M
III. Vektårsavgift
§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 til statskassen betales vektgradert årsavgift på innenlandsregistrerte kjøretøy, etter følgende satser:

  Med enkeltaksler Andre
Vekt kg kr pr år kr pr år
  9.001-11.999 0  
12.000-13.000 1.105 1.105
13.001-14.000 1.105 1.105
14.001-15.000 1.105 1.105
15.001-16.000 2.298 1.105
16.001-17.000 2.298 1.105
17.001-18.000 2.842 1.105
18.001-19.000 3.407 1.699
19.001-20.000 3.972 2.273
20.001-21.000 4.540 2.842
21.001-22.000 5.108 3.407
22.001-25.000 5.680 3.972
25.001 og over 6.239 4.540


       Dersom kjøretøy angitt i tabellen over skal trekke tilhengere med totalvekt over 13.000 kg, skal det i tillegg betales avgift avhengig av tyngste tilhenger som ønskes benyttet, etter følgende satser:

Vekt kg kr pr år
13.001-14.000 1.699
14.001-15.000 2.273
15.001-16.000 2.842
16.001-17.000 3.407
17.001-18.000 3.972
18.001-19.000 4.540
19.001-20.000 5.108
20.001-21.000 5.680
21.001-22.000 6.239
22.001-25.000 6.813
25.001 og over 7.378


       Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift basert på en dagsats på 2 % av full vektårsavgift for de enkelte tilhengergrupper, ved korttidsbruk av tilhenger.

§ 2.

       Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift for utenlandsregistrerte kjøretøy etter antall døgn de befinner seg i Norge (døgnavgift), herunder fastsette høyere døgnavgift for kjøretøy som er registrert i et land som krever høyere bruksavgifter av norske kjøretøy enn av dette lands kjøretøy, samt treffe gjensidige avtaler med andre land om fritak for eller nedsettelse av døgnavgiften.

§ 3.

       Vektårsavgiftsgrunnlaget er kjøretøyets tillatte totalvekt, for semitrailere den del av totalvekten som faller på semitrailerens aksler. Totalvekten settes ikke høyere enn det kjøretøyet maksimalt tillates brukt med på det norske vegnettet. Avgiftsgrunnlaget kan settes lavere enn kjøretøyets tillatte totalvekt etter forskrift fastsatt av departementet.

       Hvis kjøretøyets totalvekt ikke direkte går fram av vognkortet, settes totalvekten til summen av kjøretøyets egenvekt og tillatt (registrert) lasteevne.

§ 4.

       Følgende kjøretøy er på vilkår fastsatt av departementet fritatt for vektårsavgift:

a) traktorer,
b) kjøretøy registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,
c) motorredskaper,
d) kjøretøy som er registrert på innehaver av løyve etter § 3 eller § 7 i lov av 4. juni 1976 nr. 63 som personrutevogn, kombinert rutevogn eller turvogn samt demonstrasjonsbusser i samme bevillingskjøring. Som turvogn menes i denne sammenheng busser med over 8 sitteplasser i tillegg til førersetet og tillatt totalvekt over 5.000 kg,
e) kjøretøy som er 30 år eller eldre. Fritaket gjelder ikke tilhengere,
f) kjøretøy som i forbindelse med transport av gods fraktes på jernbane (kombinert godstransport).
§ 5.

       Departementet kan gi forskrift om utskriving av avgiften i flere terminer, og om forholdsmessig beregning av avgiften ved avregistrering, vraking og omregistrering.

§ 6.

       Departementet kan fastsette nærmere forskrift om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 7.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 8.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 9.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.M
IV. Omregistreringsavgift
§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved omregistrering av etternevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere med følgende beløp:

    Registreringsår
    1998     1994 1986
    og     til og
    1997 1996 1995 1987 eldre
    kr kr kr kr kr
a. Mopeder. Motorsykler.
  Beltemotorsykler.           
1. Mopeder 435 435 435 435 435
2. Motorsykler og beltemotorsykler med
  motor til og med 250 cm3 slagvolum 1.245 1.245 1.245 1.245 1.085
3. Motorsykler og beltemotorsykler med
  motor over 250 cm3 slagvolum 2.065 2.065 2.065 2.065 1.085
              
b. Personbiler. Busser.           
  Egenvekt (typegodkjent):           
1. t.o.m. 800 kg 6.080 4.610 3.475 2.330 1.085
2. over 800 kg t.o.m. 1.200 kg 8.305 6.455 4.775 3.310 1.085
3. over 1.200 kg t.o.m. 1.600 kg 11.940 9.280 6.780 4.610 1.085
4. over 1.600 kg 15.465 11.940 8.735 5.960 1.085
              
c. Lastebiler. Trekkbiler. Varebiler.
  Kombinerte biler. Campingbiler.
  Beltebiler.           
  Egenvekt (typegodkjent):           
1. t.o.m. 1.000 kg 4.940 3.800 2.980 1.895 1.085
2. over 1.000 kg t.o.m. 2.000 kg 7.540 6.130 4.560 3.150 1.085
3. over 2.000 kg t.o.m. 3.000 kg 12.420 9.930 7.375 5.045 1.085
4. over 3.000 kg t.o.m. 4.000 kg 17.090 13.670 10.250 6.890 6.890
5. over 4.000 kg t.o.m. 5.000 kg 21.975 17.530 13.180 8.790 8.790
6. over 5.000 kg 26.530 21.270 15.895 10.690 10.690
              
d. Biltilhengere, herunder semitrailere
  og campingtilhengere, med egenvekt
  over 350 kg.           
  Egenvekt (typegodkjent):           
1. over 350 kg t.o.m. 1.000 kg 4.940 3.800 2.980 1.895 1.895
2. over 1.000 kg t.o.m. 2.000 kg 5.695 4.560 3.475 2.225 2.225
3. over 2.000 kg t.o.m. 3.000 kg 8.625 6.945 5.205 3.475 3.475
4. over 3.000 kg t.o.m. 4.000 kg 11.505 9.110 7.015 4.560 4.560
5. over 4.000 kg t.o.m. 5.000 kg 16.170 13.020 9.770 6.455 6.455
6. over 5.000 kg 20.890 16.765 12.535 8.355 8.355
§ 2.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas eller refunderes avgift ved omregistrering av kjøretøy:

1. ved ren navneendring (bevilling for/registrering av navnebytte må foreligge),
2. på ektefelle,
3. mellom foreldre og barn som arv (fullt skifte),
4. som er 30 år eller eldre,
5. som utloddes og som tidligere har vært registrert på utlodderen,
6. som skal registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn,
7. på NATO-hovedkvarteret i Norge og organisasjonens utenlandske personell som nyter personlig tollfrihet,
8. som har vært registrert på samme eier i 2 måneder eller mindre (samlet påskiltings-/registreringstid),
9. som tas tilbake av selger som følge av hevet kjøp etter kjøpslovens bestemmelser.
§ 3.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 5.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.M
V. Avgift på bensin
§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på bensin som blir innført til riket eller tilvirket her i landet. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

1. a) For blyholdig bensin med blyinnhold 0,05 g/l eller under:
    kr 4,36,
  b) for blyholdig bensin med blyinnhold over 0,05 g/l:
    kr 4,87,
  c) for blyfri bensin:
    kr 4,11
2.   en CO2 -avgift med
    kr 0,89.

       Med unntak for dieselolje og flyparafin (jetparafin) skal avgift også svares av annet flytende brennstoff som anses anvendelig som motordrivstoff. Departementet avgjør hva som skal anses anvendelig som motordrivstoff.

§ 2.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på bensin:

a) Når bensin blir utført fra riket i mengder på minst 400 liter.
b) Når bensin blir nyttet til:
1. Offentlige og private luftfartøyer. Luftfartøyer som tilhører Forsvaret er ikke fritatt.
2. Båter og snøscootere tilhørende fastboende i veiløse strøk. « Elvebåter » i Finnmark.
3. Motorvogn og motorbåt tilhørende fremmede lands diplomatiske tjenestemenn som er tilsatt her og er offisielt anmeldt. Det samme gjelder for bensin til motorvogn som nyttes av utsendt generalkonsul, konsul og visekonsul i den utstrekning tilsvarende norske tjenestemenn nyter samme fordel i vedkommende fremmede land.
4. Teknisk og medisinsk formål og som ikke kan nyttes til drift av forbrenningsmotor. Fritaket omfatter ekstraksjonsbensiner (eksempelvis: Solventer, Normal Hexan, Special Boiling Point, Naphtas o.a.) som nyttes som oppløsningsmiddel, rensemiddel, ekstraksjonsmiddel, til medisinsk bruk o.l.
5. Leveres til bruk i havområder utenfor norsk territorialgrense i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster.
c) Med særlig helse- og miljømessige egenskaper og som er beregnet til bruk i motorsager og andre arbeidsredskaper med 2-taktsmotor.
d) Når bensinen er gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit).
e) Som fra tilvirkers eller importørs lager legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
f) Som bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

       I tilfelle misbruk kan departementet nekte avgiftsfritak (eller tilskudd) for kortere eller lengre tid.

§ 3.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.M
VI. Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)
§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen med kr 3,43 pr. liter av følgende oljer:

       Petroleum, gassolje, solarolje, autodiesel, dieselolje, lett fyringsolje, samt etter forskrift gitt av departementet, annen mineralolje dersom denne oljen kan brukes til framdrift av motorvogn.

       Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales i henhold til Stortingets vedtak om avgift på mineralolje.

§ 2.

       Når oljer er merket i samsvar med nærmere forskrift fastsatt av departementet, skal det ikke ilegges avgift etter § 1 første ledd.

       Departementet kan i særskilte enkeltstående tilfeller bestemme at:

a) fritak for avgiftsplikten kan skje på annen måte enn bruk av merket olje, eller
b) avgift skal betales ved bruk av merket olje.
§ 3.

       På vilkår fastsatt av departementet kan det benyttes merket olje:

1. I følgende motorvogner:
a) traktorer,
b) motorvogner registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,
c) motorredskaper,
d) motorvogner som er registrert på innehaver av løyve etter § 3 eller § 7 i lov av 4. juni 1976 nr. 63 som personrutevogn, kombinert rutevogn eller turvogn samt demonstrasjonsbusser i samme bevillingskjøring. Som turvogn menes i denne sammenheng busser med over 8 sitteplasser i tillegg til førersetet og tillatt totalvekt over 5.000 kg,
e) personrute- og turbiler registrert i utlandet,
f) tilhørende fremmede lands diplomatiske tjenestemenn som er tilsatt her og er offisielt anmeldt. Det samme gjelder for mineralolje til framdrift av motorvogn som nyttes av utsendt generalkonsul, konsul og visekonsul i den utstrekning tilsvarende norske tjenestemenn nyter samme fordel i vedkommende fremmede land.
2. Til annen bruk enn framdrift av motorvogn.
§ 4.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på autodiesel som bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 5.

       Departementet kan fastsette nærmere forskrift om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ BÅTMOTORER
§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen ved import og innenlandsk tilvirking av båtmotorer (framdriftsmotorer). Som båtmotor anses også motorblokker til slike.

       Avgiftsplikten gjelder båtmotorer på minst 9 hk.

       Elektriske motorer er unntatt fra avgiftsplikt.

§ 2.

       Avgiftssatsen er kr 114,50 pr. hk.

§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på båtmotorer som:

a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b) Fra tilvirkers, importørs eller forhandlers lager
1. utføres til utlandet,
2. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,
3. leveres til bruk i fartøy registrert i fiskebåtregisteret (dog ikke utenbordsmotorer og hekkaggregater),
4. leveres til bruk i fartøy m.v. registrert i skipsregisteret, med unntak av fritidsbåter.
c) Innføres tollfritt i medhold av tolltariffens innledende bestemmelser § 11, pkt. 10, 12, 13 eller 14 e.
§ 4.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7.

       Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i § 1 og § 3.

§ 8.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

FORBRUKSAVGIFT PÅ ELEKTRISK KRAFT
§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på elektrisk kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet. Avgift skal betales også ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk. Avgiftssatsen er 5,75 øre pr. kWh.

       Avgift oppkreves ikke for industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon og veksthusnæringen.

       Departementet kan i forskrift gi regler om avgiftsmessig avgrensing av industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon og veksthusnæringen samt om praktiseringen av fritaket.

       Avgift oppkreves ikke for Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

§ 2.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på kraft som:

a) Leveres i direkte sammenheng med produksjonen av elektrisk kraft.
b) Er produsert ved energigjenvinningsanlegg.
c) Er produsert i mottrykksanlegg.
d) Er produsert i aggregat med generator som har mindre merkeytelse enn 100 kVA.
e) Er produsert i nødstrømsaggregat i tilfeller hvor den normale elektrisitetsforsyning har sviktet.
f) Er produsert og forbrukt i transportmidler.
g) Leveres til bruker som kan erstatte kraften fullt ut gjennom reservefyring når:
1. krafttransportøren kan foreta inn- og utkobling rutinemessig eller etter behov, eller
2. kraften produseres av brukeren selv (egenprodusert kraft).

       Departementet kan gi forskrift om avgrensingen av unntaksbestemmelsene.

§ 3.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ MINERAL- OG SMØREOLJE
A. Avgift på mineralolje
§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på:

       Petroleum, gassolje, solarolje, autodiesel, dieselolje og fyringsoljer. Avgift skal også, etter departementets nærmere bestemmelse, svares av annen mineralolje dersom denne oljen kan nyttes som fyringsolje. Avgiften svares etter følgende satser:

1. En CO2 -avgift med 44,5 øre pr. liter olje, og
2. en tilleggsavgift med 7 øre pr. liter for hver påbegynt 0,25 % vektandel svovel i oljen. Tilleggsavgift skal ikke svares for olje som inneholder 0,05 % vektandel svovel eller mindre.

       For treforedlingsindustrien og sildemelsindustrien skal CO2 -avgiftssatsen være 22,25 øre pr. liter olje. Departementet kan i forskrift gi regler om avgiftsmessig avgrensing av treforedlingsindustrien og sildemelsindustrien samt om praktiseringen av avgiftsnedsettelsen.

§ 2.

       Unntatt fra avgiftsplikt er flyparafin (jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly.

§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på mineraloljer som:

1. Utføres til utlandet i mengder på minst 4000 liter.
2. Leveres til bruk om bord i skip i utenriks fart.
3. Leveres til bruk om bord i fartøy som i næringsøyemed driver godstransport i innenriks sjøfart, begrenset til CO2 -avgiften. Fritaket gjelder ikke fritidsbåter.
4. Leveres til bruk om bord i fartøy som driver fiske og fangst, begrenset til CO2 -avgiften.
5. Leveres til bruk om bord i fartøy som driver fiske og fangst i fjerne farvann, det vil si havområder hvor avstanden til norskekysten (grunnlinjen) er 250 nautiske mil eller mer. Fritaket gjelder ikke fiske og fangst i Nordsjøen, Skagerrak, Kattegat og Østersjøen.
6. Leveres til bruk på anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.
7. Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
8. Nyttes som råstoff i industriell virksomhet dersom mineraloljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt.
9. Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
10. Leveres til bruk i verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg på museumssektoren.
§ 4.

       På vilkår som fastsettes av departementet, kan det gis refusjon av tilleggsavgift når utslippet av svovel til atmosfæren er mindre enn det som svovelinnholdet i den benyttede oljen skulle tilsi.

       På vilkår fastsatt av departementet kan det gis refusjon for nærmere angitte merkostnader knyttet til bruk av mineralolje med særlige miljømessige egenskaper, som leveres til bruk i busser i rutegående drift som mottar driftsstøtte.

§ 5.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ MINERAL- OG SMØREOLJE
B. Avgift på smøreolje m.v
§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på smøreolje m.v. med kr 1,07 pr. liter.

       Departementet kan gi forskrift om hva som skal anses som avgiftspliktig smøreolje.

§ 2.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på smøreolje m.v. som:

a) 1. Utføres til utlandet.
  2. Leveres til bruk om bord i skip i utenriks fart.
  3. Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
  4. Blir nyttet som råstoff i industriell virksomhet og i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt.
  5. Ved innførsel eller utførsel er påfylt kjøretøyets maskineri, maskiner o l, og hvor oljen er nødvendig for at slikt utstyr skal funksjonere i sin helhet.
  6. Omsettes i detaljforpakninger med innhold mindre enn 0,15 liter.
  7. Leveres til bruk i verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg til museumssektoren.
b) Nyttes til:
  1. Offentlige og private luftfartøyer. Luftfartøyer som tilhører Forsvaret er ikke fritatt.
  2. Fartøy som driver fiske og fangst i fjerne farvann, det vil si havområder hvor avstanden til norskekysten (grunnlinjen) er 250 nautiske mil eller mer. Fritaket gjelder ikke fiske og fangst i Nordsjøen, Skagerrak, Kattegat og Østersjøen.
  3. Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.
§ 3.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ KULL OG KOKS M.V
§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på kull og koks m.v. med 44,5 øre pr. kg.

§ 2.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a) Fra importør eller registrert tilvirkers lager
1. utføres til utlandet,
2. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
b) Brukes som reduksjonsmiddel eller råvare i industrielle prosesser.
c) Brukes i industriell virksomhet på en slik måte at det ikke oppstår utslipp av karbon til luft eller utslippet av karbon til luft er vesentlig lavere enn den benyttede mengde kull eller koks skulle tilsi.
d) Brukes ved fremstilling av klinker i forbindelse med sementproduksjon og løs leca (leca-klinker).
e) Leveres til bruk i verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg på museumssektoren.
§ 3.

       Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i § 1 og § 2.

§ 4.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ SJOKOLADE- OG SUKKERVARER M.M
I.
§ 1.

       Fra 1. januar til og med 31. mars 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på:

1. Sjokolade- og sukkervarer med kr 13,15 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.
2. Overtrekks- og fyllmasse av sjokolade i bakverk og spiseis som innføres fra utlandet og som ikke plikter sjokolade- og sukkervareavgift i henhold til pkt. 1, etter departementets nærmere bestemmelse. Avgiften svares med beløp som så vidt mulig motsvarer sjokolade- og sukkervareavgiften.

       Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2.

       Som sjokolade- og sukkervarer i forhold til § 1 pkt. 1 anses:

a) Sjokoladevarer av enhver art, kakaomasse, kakaosmør og kakaopreparater av alle slag. Kakaopulver og kakaoholdige husholdningspreparater er unntatt fra avgiftsplikt etter departementets nærmere bestemmelse.
b) Lakris, lakrissaft og lakrisvarer av enhver art, også uten tilsetning av sukker eller søtningsmiddel.
c) Etter departementets nærmere bestemmelser masser tilvirket av bl.a. mandler, nøtter eller andre kjerner samt varer som i hovedsak er framstilt av slike masser.
d) Sukkervarer av enhver art, såsom konfekt, drops, drageer, praliner, tabletter, pastiller o l, fondantmasse, tyggegummi, også uten tilsetning av sukker eller søtningsmiddel, samt kandiserte saker, herunder kandiserte bær, frukter og fruktskall, unntatt sukat til bruk i husholdninger, bakerier, konditorier o l. Sukat samt marmelade og liknende varer anses dog avgiftspliktige når varen er formet ut i plater, stenger, figurer o.l.

       Varer som er ment - eller som departementet finner er tjenlige - som erstatning for foran nevnte varer, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departementet.

       Pakninger som inneholder både avgiftspliktige og avgiftsfrie varer, kan etter departementets nærmere bestemmelse kreves avgiftsberegnet etter sin fulle vekt.

§ 3.

       Fritatt for avgiftsplikt etter § 1 pkt. 1 er varer som anses som legemidler i henhold til § 2 i lov om legemidler m.v.

       Departementet kan på nærmere vilkår frita for avgiftsplikt mandelmasser (marsipan o l), fondantmasser, sukkerholdige fyllmasser, krokan og liknende kakaofrie produkter til bruk som råstoff m.v. ved fremstilling av ikke særavgiftsbelagte ferdigvarer som kaker, kjeks og spiseis m.v.

§ 4.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b) Fra tilvirkers eller importørs lager
1. utføres til utlandet,
2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,
3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
c) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
§ 5.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ SJOKOLADE- OG SUKKERVARER M.M
II.
§ 1.

       Fra 1. april 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen med kr 13,45 pr. kg på sjokolade- og sukkervarer m.m. av varens avgiftspliktige vekt. Det skal også betales avgift av slike varer uten tilsetning av sukker eller søtningsmiddel. Departementet kan gi forskrift om hva som skal anses som avgiftspliktige sjokolade- og sukkervarer.

       Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b) Fra/til tilvirkers eller importørs lager
1. utføres til utlandet,
2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelsene som gjelder for toll,
3. legges inn på tollager, når varen er bestemt til utførsel eller bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
c) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
d) Brukes som råstoff m.v. ved fremstilling av varer.
§ 3.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ ALKOHOLFRIE DRIKKEVARER M.M
A. Avgift på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer m.m
§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på:

a) kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer med kr 1,50 pr. liter,
b) sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling av kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener o.l. med kr 9,00 pr. liter,
c) kullsyre som blir solgt eller innført til tilvirkning av kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer som ikke skal selges. Avgiften utgjør kr 60,00 pr. kg kullsyre.

       Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, unntatt øl.

§ 2.

       For avgiftspliktige varer etter § 1 a betales i tillegg en miljøavgift på kr 3,26 pr. emballasjeenhet. Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.

       Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b) Fra tilvirkers eller importørs lager
1. utføres til utlandet,
2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,
3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
c) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
§ 4.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ ALKOHOLFRIE DRIKKEVARER M.M
B. Avgift på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer m.m
§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer med kr 1,50 pr. liter salgsvare. Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, unntatt øl.

§ 2.

       For kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer betales i tillegg en miljøavgift på kr 0,33 pr. emballasjeenhet. Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.

       Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

§ 3.

       Unntatt for avgiftsplikten etter § 1 og § 2 er:

a) Melk, melkeprodukter.
b) Drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av dette.
c) Varer i pulverform.
§ 4.

       Unntatt fra avgiftsplikt etter § 1 er råsaft, saftkonsentrat, juice, nektar, sirup, drikkevarer fremstilt av grønnsaker, vann uten tilsetting av smaksstoffer, saft av frukt og bær samt konsentrat av disse.

§ 5.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b) Fra tilvirkers eller importørs lager
1. utføres til utlandet,
2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,
3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
c) Nyttes til ervervsmessig fremstilling av annet enn drikkevarer.
d) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
§ 6.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 7.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 8.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 9.

       Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i § 1, § 3 og § 4.

§ 10.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ SUKKER M.V
§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på sukker m.v. med kr 5,21 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.

§ 2.

       Avgiftsplikten omfatter:

1. Sukker (roe- og rørsukker).
2. Sirup og sukkeroppløsning av nevnte varer.
§ 3.

       Varer som inneholder sukker m.v. nevnt under § 2, og som er ment eller som departementet finner tjenlige som erstatning for avgiftspliktig vare, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departementet. Når slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften svares med beløp som så vidt mulig motsvarer avgiften etter § 1.

§ 4.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på sukker som:

a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b) Fra tilvirkers eller importørs lager
1. utføres til utlandet,
2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,
3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
c) Nyttes til ervervsmessig fremstilling av varer.
d) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
§ 5.

       Departementet fastsetter i forskrift bestemmelser om hvilken ervervsmessig fremstilling av varer som faller inn under § 4 pkt. c.

§ 6.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 7.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 8.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 9.

       Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i § 1, § 2, § 3 og § 4.

§ 10.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

DOKUMENTAVGIFT
§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 12. desember 1975 nr. 59 betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn, med 2,5 % av avgiftsgrunnlaget, dog minst kr 250,00.

       Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper betales avgift med kr 1.000,00 pr. hjemmelsoverføring.

§ 2.

       Fritatt for avgift, på vilkår som departementet kan fastsette, er:

a) Gaveandel i dokument som inneholder gave, donasjon o.l. til det offentlige eller til offentlig godkjente stiftelser og legater, eller til foreninger med allmennyttige formål og med styresete her i landet.
b) Dokument som overfører rettigheter til fast eiendom til utenlandske diplomatiske og konsulære misjoner.
c) Egen sameieandel ved overtagelse av fast eiendom ved oppløsning av sameie.
d) Overføring av hjemmel til fast eiendom mellom ektefeller.
e) Arveandel etter loven ved overtagelse av fast eiendom på skifte eller fra uskiftet bo. Forskudd på arv regnes ikke som arveandel og heller ikke testamentarv i den utstrekning den overstiger lovens arveandel.
f) Overføring av hjemmel til fast eiendom til forrige hjemmelshaver eller dennes ektefelle, i forbindelse med salg etter reglene om tvangssalg.
§ 3.

       Ved førstegangsoverføring av en selvstendig og i sin helhet nyoppført bygning som ikke er tatt i bruk, og overføring av bygg under arbeid betales avgift bare av salgsverdien av tomta dersom det blir tinglyst hjemmelsoverføring til denne.

§ 4.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ FLYGING
A. Avgift på flyging av passasjerer
§ 1.

       Fra 1. januar 1998 til og med 31. mars skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på ervervsmessig flyging av passasjerer fra norsk lufthavn til utlandet og mellom Oslo og følgende steder: Bergen, Kristiansand, Stavanger og Trondheim.

       Departementet kan bestemme hva som skal anses som ervervsmessig flyging og nærmere om avgrensning av avgiftsplikten.

§ 2.
1. For flyging fra norsk lufthavn til utlandet betales avgift med kr 141 pr. passasjer.
2. For flyging i Norge mellom steder nevnt i § 1 betales avgift med kr 70,50 pr. passasjer.
§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas eller refunderes avgift på:

a) Flyging av luftbefordrerens ansatte på tjenestereise.
b) Flyging av barn under 2 år.
c) Transitt- og transferpassasjerer, såfremt reisen står i direkte forbindelse med annen flyreise. Fritaket gjelder ikke for flyging som nevnt under bokstav d i direkte tilknytning til annen avgiftspliktig flyreise.
d) Flyging av mannskap til og fra anlegg eller innretning på kontinentalsokkelen i Nordsjøen i tilknytning til utnyttelse av naturforekomster der.
§ 4.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ FLYGING
B. Flyseteavgift
§ 1.

       Fra 1. april 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på ervervsmessig flyging fra norsk lufthavn til utlandet og mellom Oslo og følgende steder: Bergen, Kristiansand, Stavanger og Trondheim.

§ 2.
1. For flyging fra norsk lufthavn til utlandet betales avgift med kr 130 pr. sete
2. For flyging i Norge mellom steder nevnt i § 1 betales avgift med kr 65 pr. sete.
§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas eller refunderes avgift på:

a. Seter montert for flyets personell.
b. Flyging til/fra anlegg i Nordsjøen.
§ 4.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5.

       Departementet kan frita for eller sette bed avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ KASSETTER
§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på uinnspilte lydkassettbånd og uinnspilte videokassettbånd etter disse satsene:

a) for lydkassett: kr 3,87 pr. kassett,
b) for videokassett: kr 19,53 pr. kassett.

       Avgiften omfatter også delvis innspilte kassettbånd etter departementets nærmere bestemmelser.

       Med kassettbånd menes også magnetbånd på spole tilpasset innbygging i kassett.

§ 2.

       Hvis det oppstår tvil om omfanget av og grunnlaget for avgiftsplikten, blir spørsmålet avgjort av departementet.

§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a) utelukkende kan brukes i dikteringsmaskiner,
b) utelukkende kan brukes i datamaskiner,
c) brukes til produksjon av lydbøker for blinde og svaksynte,
d) brukes til produksjon av videoinnspillinger for døve og hørselssvekkede,
e) fra importør, registrert tilvirker eller virksomhet som driver ervervsmessig innspilling av kassettbånd
1. utføres til utlandet
2. leveres til bruk om bord i skip eller fly i utenriks fart
3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,
f) brukes til ervervsmessig innspilling,
g) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
§ 4.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 5.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ RADIO- OG FJERNSYNSMATERIELL M.V
§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på radio- og fjernsynsmateriell m.v., etter en avgiftssats på 10,35 %.

       Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing og utfylling av bestemmelsen.

§ 2.

       Avgiften beregnes på grunnlag av engrosprisen på vedkommende materiell ved salg til detaljforhandler - merverdiavgiften og særavgiften ikke medregnet.

       Departementet kan gi nærmere forskrift om beregning av avgiftsgrunnlaget, herunder fastsette at for avgiftspliktig materiell som tilvirkes/omsettes for bruk i tilknytning til annet avgiftspliktig materiell, kan avgiften for begge materiellgrupper knyttes til den ene materiellgruppe med en forholdsmessig høyere avgift. På tilsvarende måte kan avgiftssatsen fastsettes pr. enhet etter fastsatt skala (stykkpris).

§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b) Fra/til tilvirkers, importørs eller forhandlers lager:
1. utføres til utlandet,
2. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,
3. leveres til bruk om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll.
c) Bare brukes til annet formål enn lyd- og billedkringkasting.
d) Innføres tollfritt i medhold av tolltariffens innledende bestemmelser § 11 pkt. 13.
e) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
f) Anses som multimediautstyr tilknyttet datamaskiner.
§ 4.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpet.

§ 5.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

J.
Om fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 1998

       Med hjemmel i folketrygdloven § 23-2, § 23-3 og § 23-9 fastsettes:

       For året 1998 svares folketrygdavgifter etter følgende satser:

§ 1. Arbeidsgiveravgift
a) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1998 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til en kommune i sone V: 0,0 %. Denne sonen omfatter:
- i Finnmark fylke, alle kommuner,
- i Troms fylke, kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

       Samme satsen skal benyttes for arbeidsgiveravgift av inntekt som blir skattlagt etter lov av 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.

b) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1998 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til en kommune i sone IV: 5,1 %. Denne sonen omfatter:
- i Troms fylke, de kommuner som ikke er blant de nevnte i a første ledd,
- i Nordland fylke, alle kommuner,
- i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namdalseid, Namsskogan, Namsos, Nærøy, Overhalla, Røyrvik og Vikna.
c) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1998 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til en kommune i sone III: 6,4 %. Denne sonen omfatter:
- i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Frøya, Hitra, Osen, Roan og Åfjord,
- i Møre og Romsdal fylke, kommunen Smøla.
d) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1998 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til en kommune i sone II: 10,6 %. Denne sonen omfatter:
- i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Frosta, Leksvik, Meråker, Mosvik, Snåsa og Verran,
- i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Agdenes, Bjugn, Hemne, Holtålen, Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rissa, Røros, Selbu, Snillfjord, Tydal og Ørland,
- i Møre og Romsdal fylke, kommunene Aukra, Aure, Eide, Gjemnes, Halsa, Haram, Herøy, Midsund, Nesset, Norddal, Rauma, Rindal, Sande, Sandøy, Stordal, Stranda, Sunndal, Surnadal, Tingvoll, Tustna, Vanylven, Volda og Ørsta,
- i Sogn og Fjordane fylke, alle kommuner,
- i Hordaland fylke, kommunene Austevoll, Austrheim, Bømlo, Eidfjord, Etne, Fedje, Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Odda, Osterøy, Radøy, Samnanger, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal og Ølen,
- i Rogaland fylke, kommunene Bokn, Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Kvitsøy, Sauda, Suldal, Vindafjord og Utsira,
- i Vest-Agder fylke, kommunene Audnedal, Hægebostad, Sirdal og Åseral,
- i Aust-Agder fylke, kommunene Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Gjerstad, Iveland, Valle, Vegårshei og Åmli,
- i Telemark fylke, kommunene Drangedal, Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal, Nome, Notodden, Seljord, Tinn, Tokke og Vinje,
- i Buskerud fylke, kommunene Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Nes, Nore og Uvdal, Rollag og Ål,
- i Oppland fylke, kommunene Dovre, Etnedal, Gausdal, Lesja, Lom, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nordre Land, Ringebu, Sel, Skjåk, Søndre Land, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Vestre Slidre, Vågå, Vang og Øystre Slidre,
- i Hedmark fylke, kommunene Alvdal, Eidskog, Engerdal, Folldal, Grue, Nord-Odal, Os, Rendalen, Stor-Elvdal, Tolga, Trysil, Tynset, Våler, Åmot og Åsnes.
e) Ellers skal satsen være 14,1 %. Dette øvrige området kalles sone I. Denne satsen skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel nedenfor i § 4, og arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen etter reglene i folketrygdloven § 24-5 tredje ledd.
f) Når arbeidstaker nevnt under bokstav a-e fra samme arbeidsgiver mottar ytelser i 1998 på mer enn 16 ganger grunnbeløpet i folketrygden, skal det i tillegg til satsene nevnt ovenfor regnes en særlig avgift etter en sats på 10,0 % på det overskytende.
§ 2. Trygdeavgift
a) Av pensjon, føderåd, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, utbetalinger under individuell pensjonsavtale etter skatteloven § 44 annet ledd nr. 1 og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1: 3,0 %.
b) Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2: 7,8 %.
c) Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3: 10,7 %.

       Avgift av næringsinntekt (annen ervervsinntekt) i jord- og skogbruk over 7,8 % av inntekten skal dekkes med tilskudd knyttet til jordbruksoppgjøret.

       Næringsinntekt er i denne sammenhengen inntekt som nevnt i forskrift gitt av Finansdepartementet 5. oktober 1970 nr. 2 om levering av årsoppgave og om avgiftsfrie uttak i jordbruk med binæringer og skogbruk.

§ 3. Tilskudd fra kommunene og fylkeskommunene som nevnt i folketrygdloven § 23-9 annet ledd
a) I kommuner: 0,0 %
b) I fylkeskommuner: 0,0 %
§ 4. Forskriftsfullmakt

       Kongen gir regler om grunnlag og satser for avgiften og tilskudd etter folketrygdloven § 23-4 for visse grupper av medlemmer i trygden.

K.
Om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 1998

       Med hjemmel i folketrygdloven § 23-5 annet ledd fastsettes:

I.

       I 1998 skal følgende avgifter til folketrygden dekkes ved en produktavgift på førstehåndsomsetningen av fisk, hval og sel, og produkter av disse:

1. Trygdeavgift over 7,8 % av pensjonsgivende inntekt fra fiske, hval- og selfangst i inntektsåret.
2. Arbeidsgiveravgift på hyre til mannskapet på fiske-, hvalfangst- og selfangstfartøy.
3. Premie til kollektiv yrkesskadetrygd for fiskere, hval- og selfangere.
4. Avgift til dekking av de utgiftene folketrygden har med stønad til arbeidsløse fiskere, hval- og selfangere.
5. Avgift til dekking av de utgiftene folketrygden har i forbindelse med ordningen med frivillig tilleggstrygd for sykepenger til manntallsførte fiskere, hval- og selfangere.
II.

       Produktavgiften skal være 3,5 % for 1998.

       Avgift på omsetning av råfisk, råfiskprodukter, hval og hvalprodukter innkreves av godkjente salgslag, jf. lov av 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk § 3 Ved fiske på fjerne farvann der omsetningen foregår utenom salgslag og ved omsetning av sel og produkter av sel, skal den avgiftspliktige innbetale produktavgiften til Fiskeridirektoratet.

L.
Avgifter i telesektoren

       Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 1998 kan:

1. fastsette en avgift knyttet til disponering av frekvenser til drift av DCS 1800 (kap. 5583 post 70 Inntekt fra frekvenser),
2. forestå salg av 5-sifrede telefonnummer (kap. 5583 post 71 Inntekter fra særskilte nummer),
3. fastsette nærmere bestemmelser om beregning og oppkreving av avgiften.