1. Utformingen av skatte-, avgifts- og tollopplegget for 1998

1.1 Oversikt over skatteopplegget

Sammendrag - regjeringen Jagland

Fra St.meld. nr. 1 (1997-1998) og St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

       For å dempe presstendensene i norsk økonomi og for å reversere de lettelsene som Stortinget har vedtatt, foreslår regjeringen Jagland endringer i satser og skatteregler m.v. som kan øke de påløpte skattene med omlag 1,9 mrd. kroner. Budsjettvirkningen for 1998 er omlag 1,1 mrd. kroner. I tillegg kommer en viss avgiftsøkning, jf. nedenfor.

       Hovedelementene i regjeringen Jaglands skatteopplegg for 1998 er

-	å regulere grensen for 1. trinn i toppskatten med om lag 3 prosentpoeng mer enn den anslåtte lønnsveksten på 3 1/2 %. Grensen økes til 248.000 kroner i klasse 1 og 300.000 i klasse 2. Øvre grense i minstefradraget overreguleres med om lag 3/4 prosentpoeng

-	å redusere skattesatsene og heve beløpsgrensene i formuesskatten, samtidig som grunnlaget utvides ved å oppheve aksjerabattene, de særskilte verdsettingsreglene for skip og 65-prosentregelen. Grunnlaget for arveavgiften endres ikke

-	å redusere formuestillegget i skattebegrensningsregelen for pensjonister, samtidig som særfradraget for alder reduseres

-	å oppheve AMS-ordningen

-	å oppjustere ligningsverdien for fast eiendom (ekskl skog) med 10 %

-	å endre skattereglene for rederier

-	å endre reglene om lønnsfradrag og tak på beregnet personinntekt i delingsmodellen, samt å redusere risikotillegget i kapitalavkastningsraten

-	å holde barnetrygden nominelt uendret

-	å fjerne foreldrefradraget for udokumenterte utgifter til pass og stell av barn

-	å innføre fradrag for dokumenterte utgifter til pass og stell av barn også for husholdninger med hn inntekt

-	å oppjustere generelle fradrag og inntektsgrenser med den anslåtte lønnsveksten

-	å holde særskilte beløpsgrenser og fradrag i hovedsak nominelt uendret

       Omfanget av lettelser og skatteøkninger ved de ulike forslagene for 1998 er anslått i forhold til et referansesystem der grenser og fradrag er justert i samsvar med den anslåtte lønnsveksten fra 1997 til 1998 på 3 1/2 %.

       Regjeringen Jagland har tidligere varslet at den vil gå inn for et mer rettferdig system for formuesbeskatning der ulike formuesobjekter i større grad verdsettes likt, jf. blant annet Ot.prp. nr. 19 (1994-1995) . På denne bakgrunn foreslås det at

-	formuesskattesatsene reduseres og beløpsgrensene i formuesskatten heves. Forslaget innebærer at maksimal formuesskattesats reduseres fra 1,5 % til 1,1 % og at bunnfradraget økes til 140.000 kroner i klasse 1 og 200.000 kroner i klasse 2

-	aksjerabattene og den såkalte 65-prosentregelen oppheves

-	de særskilte verdsettingsreglene for skip oppheves

Sammendrag - regjeringen Bondevik

Fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998)

       Regjeringen Bondevik foreslår følgende endringer i forhold til regjeringen Jaglands skatteopplegg:

-	økning i trygdeavgiften for lønns- og næringsinntekter

-	oppjustering av minstebeløpet for fradrag for reiseutgifter mellom hjem og arbeidssted

-	lavere oppjustering av grensen for 1. trinn i toppskatten

-	lavere bunnfradrag i formuesskatten

-	at det fortsatt gis rabatt i formuesskatten for ikke børsnoterte aksjer

-	videreføring og utvidelse av de skattestimulerte spareordningene

-	videreføring av de nåværende skattereglene for rederiene

-	opprettholde Stortingets vedtak om endringer i delingsmodellen

       Samlet innebærer regjeringen Bondeviks forslag til skatteopplegg for 1998 at skattene økes med om lag 800 mill. kroner på årsbasis, mens budsjettvirkningen for 1998 er drøyt 1,1 mrd. kroner, regnet i forhold til regjeringen Jaglands forslag. Sammenlignet med et referansesystem for 1998 der 1997-reglene er holdt reelt uendret, vil samlede skatter øke med om lag 2,7 mrd. kroner på årsbasis. Budsjettvirkningen i 1998 er knapt 2,3 mrd. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands skatte- og avgiftsopplegg for 1998.

       Disse medlemmer viser til at regjeringen Jaglands samlede skatteopplegg for 1998 har en god fordelingsprofil, det bidrar til å dempe presstendensen i norsk økonomi og øker den skattemessige likebehandling for ulike type inntekter, selskapsformer og formuer. Budsjettvirkningen av regjeringen Jaglands skatteopplegg for 1998 må også sees i sammenheng med de lettelser sentrumspartiene sammen med Høyre og Fremskrittspartiet tidligere har vedtatt i rederibeskatningen og i delingsmodellen.

       Disse medlemmer vil også vise til at regjeringen Jaglands forslag om et utvidet grunnlag for og lavere skattesatser i formuesbeskatningen er i tråd med skattereformens grunnleggende prinsipper og at virkningene av en slik omlegging vil være økt effektivitet, økt likebehandling og bedre fordeling.

       Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondeviks budsjettforslag øker skattene for vanlig lønnstakere og gir skattelette til aksjeeiere og de med store formuer og inntekter. Økt skatt på arbeid, avgiftsøkninger og økt prisstigning truer solidaritetsalternativet og fortsatt moderat lønnsvekst. Med regjeringen Bondeviks opplegg øker skatten på lønnsinntekter med 2 mrd. kroner (trygdeavgift 1.600 mill. kroner, toppskatt 260 mill. kroner og økt pendlerskatt 140 mill. kroner) og avgiftene med 1,1 mrd. kroner på årsbasis.

       Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondeviks skatteopplegg fører til større avstand i beskatningen mellom arbeid og kapital ved at bl.a. trygdeavgiften foreslås økt fra 7,8 % til 8,2 %. Lønnstakere får skatteøkning, mens de med store aksjeformuer får store lettelser i forhold til regjeringen Jaglands opplegg. Pensjonister og andre med moderate nettoformuer vil få økt skatt ved lavere innslagspunkt for formuesskatten.

       Disse medlemmer mener det er noe prinsipielt galt med innretningen på regjeringen Bondeviks skatteopplegg.

-	For det første legger Sentrumsregjeringen opp til en politikk som gir skatte- og avgiftsøkninger i et slikt omfang at det vil føre til krav om økt lønnskompensasjon og fare for ny pris- og kostnadsvekst. Dette vil sette solidaritetsalternativet i fare.

-

For det andre legger Sentrumsregjeringen opp til en politikk som øker skatten på arbeid og reduserer skatten på kapital. Dette er stikk i strid med det regjeringen Bondevik sier i sin regjeringserklæring. Her står det at Regjeringens skatte- og avgiftspolitikk skal bygge på « en tilnærming i nivået for skattlegging av arbeidsinntekt og kapitalinntekt ».

       Disse medlemmer registrerer at regjeringen Bondevik ikke holder ord på dette viktige område. Interessene til kapitaleiere med store formuer og inntekter settes foran interessene til vanlige lønnstakere og pensjonister.

       Disse medlemmer vil vise til at Arbeiderpartiet i flere år har stått for en vridning av skattene. Skattene på arbeid er redusert mens grunnlaget for kapitalskatten er utvidet og de grønne skattene er økt. I regjeringen Jaglands skatteopplegg for 1998 reduseres skatten på arbeid ved at innslagspunktet for toppskatten overreguleres, mens skattleggingen av kapital øker. Regjeringen Bondevik foreslår det motsatte. Den øker skatten på arbeid med 2 mrd. kroner gjennom bl.a. økt toppskatt og trygdeavgift. Denne skatteøkningen på lønnstakere brukes bl.a. til skattelette for kapitaleiere.

       Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondeviks skatteopplegg har en dårligere fordelingsprofil og gir høyere skatt for de fleste lønnstakere i forhold til regjeringen Jaglands opplegg. Trygdepremien økes med 0,4 prosentpoeng, innslagspunktet for 1. trinn i toppskatten reduseres med 4.000 kroner i klasse I og 5.000 kroner i klasse II og minstebeløpet for å kunne få fradrag for reiseutgifter mellom hjem og arbeidssted økes fra 6.000 til 7.000 kroner. Disse medlemmer viser til at dette samlet medfører at mange lønnstakere på gjennomsnittsinntekter vil få i overkant av 1.000 kroner i økt inntektsskatt med regjeringen Bondeviks forslag sammenliknet med regjeringen Jaglands forslag.

       Disse medlemmer viser til at det i budsjettforliket mellom Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Høyre og Venstre gis skatte- og avgiftslette med 3,2 mrd. kroner i forhold til regjeringen Bondeviks forslag og 1 mrd. kroner i forhold til regjeringen Jaglands forslag. Skattelettelsene bidrar til en kraftig aktivitetsøkende effekt. Disse medlemmer viser til at det er det stikk motsatte av hva norsk økonomi trenger i dagens situasjon.

       Disse medlemmer viser til at deler av skatteopplegget til regjeringen Bondevik rettes opp i forliket med Høyre og Fremskrittspartiet, slik at økningene i skatt på lønnsinntekt om lag blir som i regjeringen Jaglands opplegg. Disse medlemmer går derimot sterkt imot den kraftige skatteletten som gis til aksjeeiere og næringsdrivende med om lag 1 mrd. kroner i forhold til regjeringen Jaglands opplegg. Dette gjelder både aksjerabattene, lettelsene i delingsmodellen, opprettholdelse av en moderert 65 prosentregel og de såkalte sparestimulerende ordningene. Disse medlemmer viser til at Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre i forliket med Fremskrittspartiet og Høyre gikk enda lenger i gal retning på flere av disse områdene, aksjeeiere og næringsdrivende fikk ytterligere skattelettelser.

       Disse medlemmer vil vise til at regjeringen Bondevik sa nei til regjeringen Jaglands innstramminger i delingsmodellen og ga med det 200 mill. kroner i skattelette til næringsdrivende. Nå går de sammen med Fremskrittspartiet og Høyre og øker det såkalte kapitalavkastningskravet i delingsmodellen som er med på å bestemme hvor stor andel av inntekten som skal beskattes som kapitalinntekt med 28 %. Dette innebære en ytterligere skattelette til næringsdrivende på 80 mill. kroner.

       Disse medlemmer vil videre vise til at mens både regjeringene Jagland og Bondevik foreslo å fjerne 65 prosentregelen som innebar betydelige skatteletter til de som hadde store formuer og « små inntekter », vil Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre i samarbeid med Fremskrittspartiet og Høyre nå beholde en slik regel, men med 80 % som grense. Det vil innebære at en som har samlet skatt fra formue og alminnelig inntekt som overstiger 80 % av alminnelig inntekt får skatten redusert så denne grensen ikke overskrides. Samlet innebærer dette en skattelette på 70 mill. kroner til de med høye formuer.

       Disse medlemmer vil også vise til at Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Høyre og Venstre har funnet hverandre i å gi lettelser i formuesskatten til eiere av ikke børsnoterte aksjer ved å øke aksjerabatten for denne type aksjer. Mens regjeringen Jagland foreslo å fjerne aksjerabattene helt, foreslo regjeringen Bondevik å holde på en rabatt for ikke børsnoterte aksjer på 30 %. Denne rabatten økes til 35 %. Samlet skattelette til eiere av ikke børsnoterte aksjer er 110 mill. kroner i forhold til regjeringen Bondeviks forslag.

       Disse medlemmer vil peke på at disse skattepolitiske tiltakene står i skarp kontrast til den politiske retorikk som har vært ført fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre tidligere. Mens det gis lettelser til aksjeeiere og næringsdrivende, strammes det til overfor vanlige arbeidsfolk ved å øke kostnadene for pendlere tilsvarende 140 mill. kroner. Resultatet av en slik politisk kurs vil bli at forskjellene i samfunnet vil øke, og det fordelingspolitiske instrument skattepolitikken skal være, vil bli sterkt forringet.

       Disse medlemmer viser også til at Fremskrittspartiet har gått med på et avgiftsopplegg som innebærer 341 mill. kroner mer i avgift på tobakk og mineralvann enn det regjeringen Jagland la opp til. Høyre vil godta dette.

       I forhold til regjeringen Bondeviks avgiftsopplegg reduseres tobakksavgiftene med 100 mill. kroner (285 mill. mer enn regjeringen Jaglands opplegg) og mineralvannavgiftene med 100 mill. kroner (56 mill. kroner mer enn regjeringen Jaglands opplegg). Høyre vil godta dette.

       Disse medlemmer tar til etterretning de rene anslagsendringer på skatter og avgifter som omtales i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998). Skatter og avgifter fra fastlands-Norge i Arbeiderpartiets forslag nedjusteres dermed med 1.412 mill. kroner i forhold til regjeringen Jaglands budsjett, ref. brev fra Finansministeren av 11. november 1997.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at disse medlemmer i forståelse med at Fremskrittspartiet og Høyre subsidiært støtter Kristelig Folkepartis, Senterpartiets og Venstres budsjettforslag, vil fremme et justert forslag om skatteopplegg. I Kristelig Folkepartis, Senterpartiets og Venstres justerte skatteopplegg vil statens proveny reduseres med 2 145 mill. kroner i forhold til regjeringen Bondeviks forslag, og med ca 1,2 mrd. kroner i forhold til forslaget fra regjeringen Jagland. I forhold til en videreføring av satsene som gjelder for 1997, vil statens inntekter reduseres med ca 100 mill. kroner. Innenfor denne rammen er Kristelig Folkepartis, Senterpartiets og Venstres skatteopplegg vesentlig mer gunstig for næringslivet og for å stimulere til sparing i husholdningene, sammenlignet med forslaget fra regjeringen Jagland. Lettelsene i delingsmodellen videreføres slik som vedtatt i Stortinget, og risikotillegget i kapitalavkastningskravet videreføres. Videre er en god del av regjeringen Jaglands forslag om skjerping av formuesskatt for næringsdrivende tilbakevist. Sparing stimuleres både gjennom en slik lavere beskatning av næringsformue enn forslaget fra Arbeiderpartiet innebærer, samt gjennom en videreutvikling av eksisterende spareordninger.

       Disse medlemmer viser for øvrig til at regjeringen Bondevik har varslet at den i 1999-budsjettet vil legge fram forslag til omfattende endringer i skatteopplegget, bl.a. med sikte på

-	en tilnærming i skattlegging av arbeidsinntekt og kapitalinntekt

-	økning av klassefradragene

-	økning av fribeløp i formuesskatten

       For ytterligere merknader viser disse medlemmer til presentasjonen av de enkelte skatteforslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er skuffet over at regjeringen Jagland legger opp til økte skatter på ca 1,9 mrd. kroner. Dette blir ikke bedre av at regjeringen Bondevik legger 800 mill. kroner til dette, totalt fører dette til en skatteskjerpelse på 2,7 mrd. kroner for budsjettåret 1998.

       Disse medlemmer ønsker å gå motsatt vei, derfor innebærer Fremskrittspartiets skatteopplegg en kraftig skattelette. Disse medlemmer konstaterer at i løpet av de senere år har maksimalgrensene for skatt blitt senket ganske kraftig, derfor mener disse medlemmer det er på tide at også lavinntektene skal få skattelette. På bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer at det gis et bunnfradrag på utlignet skatt på 3.000 kroner for alle i skatteklasse 1, og et bunnfradrag på utlignet skatt på 6.000 kroner for alle i skatteklasse 2.

       Det er for disse medlemmer viktig at det enkelte menneske skal få beholde mest mulig av sine inntekter, på denne måte settes den enkelte i stand til å foreta sine egene prioriteringer. Det er etter disse medlemmers syn den enkelte selv som må avgjøre om pengene skal brukes på teater, båt, bil eller musikk, det er ikke en offentlig oppgave å ta så mye i skatter fra den som ønsker seg en hytte på fjellet, at den personen ikke får råd til dette, for så å gi disse pengene til noen som ønsker å høre på en operette.

       Disse medlemmer ønsker å gi familien tilbake retten til selv å bestemme over sine liv. Dette vil vi gjøre ved å gi en skattelette på 3.000 kroner til alle i skatteklasse 1 og 6.000 kroner i skatteklasse 2, i tillegg ønsker vi å innføre ektefelledelt beskatning slik at begge inntektene samordnes på en slik måte at familien får et lavest mulig skattetrykk. For disse medlemmer er det viktig at den enkelte familie selv skal få velge hvordan arbeide og barnepass skal foregå, det er etter disse medlemmers syn en selvfølge at foreldrene som velger å være hjemme med barna skal ha samme kontante tilskudd fra det offentlige som de som velger å ha barna i en barnehage. Derfor mener disse medlemmer at kontantstøtte er et viktig tilbud for foreldre som ønsker å være hjemme med barna i denne epoken av livet, og dermed gir avkall på en ekstra inntekt i perioden.

       Disse medlemmer mener at det skal lønne seg å være spar og ta ansvar for familie og alderdom. Derfor ønsker disse medlemmer å stimulere til sparing gjennom en dobling av grensene for AMS ordningen. Det er også viktig at de som satser på egen bolig ikke straffes med høye skatter på boligen. Etter disse medlemmers syn er ikke boligen en pengeplassering eller et investeringsobjekt, men et hjem. En bolig er en nødvendighet og har en betydning som langt overstiger dets økonomiske verdi. Boligen er i tillegg betalt av penger som alt er beskattet og avgiftsbelagt.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå:

-	Skattelette til alle skattebetalere på 3.000 kroner i klasse 1, og 6.000 kroner i klasse 2.

-	Innføre ektefelledelt beskatning.

-	Senke formueskatten ved å heve fribeløpet fra 140.000/200.000 til 160.000/230.000.

-	Øke fradraget for legitimert pass av barn med 10 %.

-	Fjerne boligskatten over 4 år, med en fjerdedel i 1998.

-	Beholde rederiskatten som i dag.

-	Beholde aksjerabatten som i dag.

-	Fremskrittspartiet vil videreføre delingsmodellen på dagens nivå.

-	Fremskrittspartiet vil beholde 65 % regelen.

-	Fremskrittspartiet går imot regjeringen Jagland og regjeringen Bondevik om å senke fradraget for eldre.

       Disse medlemmer vil subsidiært støtte Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre sitt forslag til skatteopplegg.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at skattetrykket er høyt i Norge. Med regjeringen Jaglands budsjettforslag vil det økes med knapt 1,9 mrd. kroner og i tillegg kommer regjeringen Bondeviks skatteøkninger på 800 mill. kroner.

       Disse medlemmer vil gi tiden tilbake til familien. Du skal få beholde mer av lønnen, slik at du kan ivareta familiens behov på en bedre måte. Sammen med kontantstøtte vil det skape større trygghet og mer velferd for den enkelte og samfunnet.

       Et høyt skatte- og avgiftsnivå fører til betydelige samfunnsøkonomiske tap. OECD peker på at det er estimert at kostnaden ved økt skattlegging i Norge er omkring 150 % av utgiften av prosjektet. Dette betyr at det også er en samfunnsøkonomisk gevinst ved å redusere de offentlige utgiftene og disponere en del av innsparingen til skattelette.

       Høyres skatteopplegg for 1998 innebærer lettelser for alle samfunnsgrupper. Gjennom økt klassefradrag, økt toppskattegrense og uendret boligskatt får familiene beholde en større del av inntekten sin. Betydelig lavere formuesskatt enn i både regjeringen Jagland og regjeringen Bondeviks budsjettforslag, gjennom reduserte satser, høyere bunnfradrag og uendret verdsetting av aksjer, sikrer dette stabile forhold til næringslivet. Det samme gjør disse medlemmers forslag om å gå mot endringene i delingsmodellen som lå til grunn i regjeringen Jaglands forslag.

       Sparing stimuleres kraftig i disse medlemmers budsjett. Dette er viktig for å bidra til lavere press i økonomien. Uendret verdsetting av aksjer, sammen med de reduserte satsene som Regjeringen har foreslått, stimulerer til sparing både i aksjer og på andre måter. Disse medlemmer foreslår også høyere fribeløp i formuesskatten. Økt satsing på Boligsparing for ungdom, AMS og pensjonssparing vil også gi økt sparing i samfunnet.

Sparepakke (ca 3.000 mill. kroner)

-	Høyre foreslår en heving av fribeløpet i formuesskatten fra 140.000/200.000 til 160.000/230.000.

-	Høyre går mot regjeringen Jaglands forslag om å fjerne AMS-ordningen, og foreslår samtidig en dobling av de maksimale sparebeløpene.

-

Høyre går mot forslaget om å heve verdsettelsen av aksjer i formuesskatten. De siste dagers uro på børsen illustrerer det problematiske ved en verdsettelse av aksjer på 100 % av børsverdi. Forskjellsbehandlingen av ulike formuesobjekter blir heller ikke løst ved Arbeiderpartiets forslag. Eksempelvis er ikke boliger verdsatt på linje med andre formuesobjekter, noe de heller ikke bør være. Høyres syn er at problemene knyttet til forskjellsbehandling best løses ved å fjerne formuesskatten helt.

-	Høyre foreslår økt fradrag for pensjonssparing.

-	Høyre foreslår å heve maksimalt sparebeløp i BSU-ordningen med 5.000 kroner til 15.000 kroner.

-	Høyre støtter forslaget om reduserte satser i formuesskatten.

Personbeskatning (ca 3.000 mill. kroner)

-	Høyre foreslår å heve toppskattegrensene til 270.000 for 1. trinn i klasse 1 og en tilsvarende økning for de andre grensene.

-	Høyre foreslår å heve klassefradraget med 1.000/2.000 kroner.

-	Høyre går mot forslaget om å redusere særfradraget for alder, og foreslår å holde det nominelt uendret.

-	Høyre går mot Arbeiderpartiregjeringens forslag til endringer i delingsmodellen.

-	Høyre går mot forslaget om endringer i rederibeskatningen i Arbeiderpartiregjeringens budsjett.

-	Høyre går mot forslaget om å øke ligningstakst for boliger med 10 %. Dette gir reduksjon både i formuesskatten og «fordelsbeskatningen» av egen bolig.

       I tillegg går disse medlemmer imot regjeringen Bondeviks forslag om

-	økning i trygdeavgiften på lønns- og næringsinntekter,

-	oppjustering av minstebeløpet for fradrag for reiseutgifter mellom hjem og arbeidssted,

-	lavere oppjustering av grensene for 1. trinnet i toppskatten (viser for øvrig til Høyres forslag om toppskattegrense til 270.000),

-	lavere bunnfradrag i formuesskatten (viser til eget forslag).

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at mye av årsaken til at forskjellene i Norge øker er at skattesystemets opprinnelige prinsipp om skatt etter evne ikke lenger gjelder. Dette medlem vil peke på at verken regjeringen Jagland eller regjeringen Bondevik legger fram forslag som vil bedre utviklingen i retning av økte forskjeller i særlig grad.

       Dette medlem registrerer at en vesentlig del av avtalen mellom regjeringen Bondevik og Fremskrittspartiet og Høyre er brukt til å gi skatteletter til grupper som ikke trenger dette. Profilen går i motsatt retning av å redusere forskjellene, og er slik sett et klart brudd med de intensjonene som ligger i regjeringen Bondeviks plattform der det brukes mye spalteplass på å beskrive utviklingen i negativ retning i Forskjells-Norge. Dette medlem vil peke på at forslagene om å delvis reversere opphevelsen av 65 prosentregelen, aksjerabatten og delingsmodellen er forslag som vil bidra til å øke - heller enn å redusere forskjellene.

       Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis primære opplegg som innebærer:

-	Økte bunnfradrag. Satsen heves fra 20 % til 25 %, og grensen økes til 35.000 kroner.

-	Går imot økt skatt for pensjonistene ved å si nei til å redusere særfradraget.

-	Økt frikortgrense for ungdom med 10.000 kroner fra 18.199 kroner til 28.199 kroner.

-	Prisjustert barnetrygd.

-	Ordinær kapitalskatt på 28 % ved mottak av aksjeutbytte.

-	Nytt trinn på toppskatten på 18 % for inntekter over 400/450.000 kroner.

-	Høyere formuesskatt for de høyeste formuene, men økte bunnfradrag slik regjeringen Jagland foreslår.

       Sosialistisk Venstrepartis skatteopplegg gir i følge beregninger utført av Statistisk Sentralbyrå følgende direkte skattevirkninger for enkelte grupper:

-	1.750 kroner i skattelette for en inntekt på 125.000 kroner.

-	1.400 kroner i skattelette for en inntekt på 150.000 kroner.

-	672 kroner i skattelette for inntekter mellom 2-300.000 kroner.

-	3.600 kroner i skatteskjerpelse for en inntekt på 500.000 kroner.

-	2.300 kroner i skattelette for et ektepar med to inntekter tilsvarende 400.000 kroner og ett barn.

1.2 Oversikt over avgiftsopplegget

Sammendrag - regjeringen Jagland

Fra St.meld. nr. 1 (1997-1998) og St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

       For å bidra til en innstramming av finanspolitikken i den nåværende oppgangskonjunkturen, foreslår regjeringen Jagland en reell økning i enkelte avgifter fra 1997 til 1998. Totalt foreslås det å øke avgiftene (merverdiavgift, særavgifter og tollavgifter) med om lag 1,7 mrd. kroner på årsbasis. Budsjettvirkningen for 1998 er drøyt 1,3 mrd. kroner.

       Som omtalt i St.prp. nr. 1 (1996-1997) Skatte- og avgiftsvedtak mener regjeringen Jagland at oppfølgingen av Grønn skattekommisjon bør ses i sammenheng med den varslede merverdiavgiftsreformen. Regjeringen Jagland har i sitt arbeid lagt til grunn at nødvendige forslag skulle fremmes i etterkant av behandlingen av 1998-budsjettet.

       I Salderingsproposisjonen for 1997, ble det redegjort for Finansdepartementets forslag til å endre regelverket for å beregne merverdiavgift på kjøretøy i yrkesmessig utleie. Det ble varslet at forslaget var sendt på høring og at forslaget ville få provenykonsekvenser.

       Etter høringsrunden finner departementet ikke grunnlag for å endre det opprinnelige forslaget om å forlenge bindingstiden fra 6 og 8 måneder til 36 måneder. Det foreslås et fradrag som tilsvarer 1/36 pr. måned kjøretøyet har vært i utleie/leasingvirksomhet ved videresalg innenfor bindingstiden på 36 måneder.

       Forslaget øker provenyet med om lag 500 mill. kroner på årsbasis når omleggingen er fullt innfaset. På grunn av at det nye regelverket ikke vil gjelde for allerede inngåtte gjenkjøpsavtaler, vil det ta 4 år før virkningene er fullt innfaset. Budsjettvirkningen for 1998 kan anslås til i underkant av 200 mill. kroner.

       Regjeringen Jagland foreslo i Salderingsproposisjonen for 1997 å utvide gjeldende fritak for investeringsavgift for miljøinvesteringer i kommunale avfallsbehandlingsanlegg til også å omfatte kommunale investeringer i kildesorterings- og gjenvinningsutstyr. Det foreslås et fritak for både private og kommunale investeringer i kildesorterings- og gjenvinningsutstyr, noe som på usikkert grunnlag er anslått å gi et inntektstap på i størrelsesorden 20 mill. kroner.

       Regjeringen Jagland foreslår å øke avgiften på brennevin og vin, og avgiften på øl med 10 % utover forventet prisvekst. Dette forslaget vil gi et merproveny på om lag 450 mill. kroner i 1998, og om lag 490 mill. kroner på årsbasis.

       Videre foreslår regjeringen Jagland å øke avgiften på tobakksprodukter. Det foreslås at avgiften på røyketobakk økes med 10 % utover forventet prisvekst, mens avgiften på øvrige tobakkvarer økes med 4 %. Dette forslaget vil gi et merproveny på om lag 315 mill. kroner i 1998 og 345 mill. kroner på årsbasis.

       Satsene i årsavgiften på motorvogner foreslås økt med 9 % utover forventet prisvekst. Provenyvirkningen av dette vil for 1998, og på årsbasis, være om lag 332 mill. kroner. I tillegg foreslås det en endring slik at bensindrevne og ikke bensindrevne kjøretøy mellom 3,5 og 12 tonn ilegges avgift etter samme sats, samt at alle minibusser også ilegges avgift etter samme sats. For 1998 vil dette medføre et merproveny på om lag 8 mill. kroner.

       I Regjeringens forslag til budsjett for 1997 ble det foreslått å fjerne kombinerte biler som egen avgiftsklasse under engangsavgiften. Regjeringen Jagland foreslår dette også for 1998. Bakgrunnen for dette er å hindre avgiftsmessige tilpasninger ved at avgiftssystemet motiverer til å kjøpe større og tyngre biler enn transportbehovet tilsier. Det foreslås også enkelte mindre strukturendringer i engangsavgiften på motorvogner. Fjerning av kombinerte biler som egen avgiftsklasse vil gi et merproveny på om lag 260 mill. kroner i 1998.

       For de øvrige særavgiftene foreslås det prisjustering av kvantumssatsene og videreføring av prosentsatsene.

       Regjeringen Jagland viser til at tollen på industrivarer vil reduseres i tråd med forpliktelsene Norge har i henhold til WTO-avtalen fra 1994 og en særskilt WTO-erklæring om tollnedtrapping på IT-produkter. Dette gir et provenybortfall i 1998 på anslagsvis 170 mill. kroner.

       Dagens kompliserte tollavgiftsstruktur på industrivarer påfører så vel det offentlige som næringslivet unødige administrative kostnader og fører til utilsiktede vridninger i økonomien. På bakgrunn av dette ga finanskomiteens flertall i B.innst.S.nr.16 (1996-1997) uttrykk for at samfunnsøkonomiske hensyn tilsier en gjennomgripende revisjon av tollsatsene på industrivarer. Som en oppfølging av dette er det foreslått enkelte mindre endringer i de norske tollsatsene. Det foreslås å gjennomføre WTO-overenskomsten om farmasøytiske produkter på en slik måte at det etableres tollfrihet for alle varenumre i tolltariffen som omfatter produkter dekket av overenskomsten. Det foreslås videre å fjerne enkelte tollsatser som er under 3 %. Det foreslås også at det gis tollfritak for produkter som har en vilkårlig og ubalansert tollbelastning i forhold til sammenlignbare tollfrie produkter. Dette er tollettelser på områder hvor det ikke foreligger beskyttelsesinteresser. Forslagene anslås å gi et provenytap på 34 mill. kroner i 1998.

Sammendrag - regjeringen Bondevik

Fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998)

       Regjeringen Bondevik foreslår endringer i satser og regler m.v. som øker avgiftsinntektene med om lag 1,1 mrd. kroner på årsbasis og om lag 900 mill. kroner i budsjettvirkning for 1998, regnet i forhold til regjeringen Jaglands forslag. Avgiftsinntektene vil øke med om lag 2,8 mrd. kroner på årsbasis, regnet i forhold til å videreføre satsene og reglene for 1997. Budsjettvirkningen i 1998 er om lag 2,2 mrd. kroner regnet i forhold til uendrede satser og regler.

       Regjeringen Bondevik foreslår følgende endringer i regjeringen Jaglands avgiftsopplegg:

-	omlegging av passasjeravgiften til en seteavgift

-	økning i særavgiften på tobakksvarer

-	økning i særavgiften på alkoholfrie drikkevarer

-	økning i sukkeravgiften

-	avgift på bruk av frekvenser til teleformål

-	avgift på femsifrede telefonnummer

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands avgiftsopplegg for 1998 og slutter seg til dette.

       Disse medlemmer viser til at det i budsjettforliket mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Høyre og Venstre gis skatte- og avgiftslette med 3,2 mrd. kroner i forhold til regjeringen Bondeviks forslag og 1 mrd. kroner i forhold til regjeringen Jaglands forslag. Disse lettelsene bidrar til en kraftig aktivitetsøkende effekt. Disse medlemmer viser til at det er det stikk motsatte av hva norsk økonomi trenger i dagens situasjon.

       Disse medlemmer viser også til at Fremskrittspartiet har gått med på et avgiftsopplegg som innebærer 341 mill. kroner mer i avgift på tobakk og mineralvann enn det regjeringen Jagland la opp til. Høyre vil godta dette.

       I forhold til regjeringen Bondeviks avgiftsopplegg reduseres tobakksavgiftene med 100 mill. kroner (285 mill. kroner mer enn regjeringen Jaglands opplegg) og mineralvannavgiftene med 100 mill. kroner (56 mill. kroner mer enn regjeringen Jaglands opplegg). Høyre vil godta dette.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at disse medlemmenes i forståelse med at Fremskrittspartiet og Høyre subsidiært støtter Kristelig Folkepartis, Senterpartiets og Venstres budsjettopplegg, fremmer et justert avgiftsopplegg. Kristelig Folkepartis, Senterpartiets og Venstres avgiftsopplegg vil øke statens inntekter med i underkant av 300 mill. kroner i 1998 sammenlignet med regjeringen Jaglands forslag, men reduserer statens inntekter med 655 mill. kroner i forhold til forslaget fra regjeringen Bondevik. I forhold til en videreføring av satsene som gjelder for 1997, vil statens inntekter øke med i underkant av 1,6 mrd. kroner i 1998. Endringene i forhold til regjeringen Bondeviks forslag er en mindre økning av tobakk- og alkoholavgifter, en mindre økning i engangsavgiftene ved kjøp av bil, samt en noe lavere avgiftssats på seteavgiften på fly som er foreslått innført av Regjeringen Bondevik. Disse medlemmers forslag til økte avgifter må også ses i sammenheng med behovet for å dempe den samlede forbruksveksten. Avgiftsøkningene er i hovedsak foreslått på områder hvor redusert forbruk vil ha en positiv miljøeffekt eller helseeffekt. På denne bakgrunn vil disse medlemmer gi sin tilslutning til regjeringen Bondeviks avgiftsopplegg.

       For øvrige merknader vises det til behandlingen av hvert enkelt forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til regjeringen Jagland og regjeringen Bondeviks forslag til økte avgifter, med de forandringer av regler som foreslås vil dette føre til en avgiftsøkning på ca 2,3 mrd. kroner. En slik avgiftsøkning vil føre til prisstigning og sammen med økningen i skatt vil dette kunne føre til kraftig lønnsøkning.

       Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative forslag for avgiftsopplegget, dette forslaget vil føre til lavere prisstigning og lavere lønnsvekst, noe som igjen vil styrke konkurranseevnen for norsk næringsliv. Et lavere avgiftsnivå vil gi enkeltmennesket større valgmuligheter og derved muligheten til selv i større grad forme sine liv basert på egene ønsker og valg, og ikke på hvordan det offentlige ønsker at de enkelte skal leve og virke.

       Disse medlemmer vil spesielt bemerke at enkelte av avgiftene i Norge ligger på et særlig høyt nivå i forhold til andre land. Dette vil spesielt gjelde bensinavgift, dieselavgift, engangsavgift på bil, tobakks- og alkoholavgifter. Det er uforståelig at Norge med sine avstander og sprette bebyggelse skal ha et avgiftsnivå på bensin og diesel som ligger i verdenstoppen, dette blir spesielt vanskelig å forstå når Norge selv er en av verdens største eksportører av olje. I Fremskrittspartiets avgiftsopplegg er bensinavgiften redusert med 2 kroner pr. liter og dieselavgiften redusert med 1 krone pr. liter. Disse medlemmer vil spesielt vise til at dette vil være et egnet virkemiddel for at folk forsatt kan bo og virke ute i distriktene.

       Disse medlemmer går imot økningen av avgifter både regjeringen Jagland og regjeringen Bondevik har foreslått.

       Disse medlemmer vil med bakgrunn i dette komme med forslag på

-	Reduksjon i arveavgiften på 300 mill. kroner.

-	Reduksjon i investeringsavgiften på 1 %.

-	Redusere alkoholavgiften med 1 mrd. kroner.

-	Redusere tobakksavgiften med 887 mill. kroner.

-	Senke arbeidsgiveravgiften med 0,5 %.

-	Senke engangsavgiften for personbiler, motorsykler og snøscooter med 1,5 mrd. kroner.

-	Senke bensinavgiften med 2 kroner.

-	Senke dieselavgiften med 1 krone.

-	Senke årsavgiften med 100 kroner.

-	Senke dokumentavgiften med 15 %.

-	Fjerne flypassasjeravgiften over to år - halvering i årets budsjett.

-	Beholde dagens regler for utleiebiler.

       Disse medlemmer vil subsidiært støtte Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre sitt forslag til avgiftsopplegg.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regnet i forhold til å videreføre dagens satser og regler øker avgiftene med om lag 2,8 mrd. kroner på årsbasis. Regjeringen Jaglands forslag innebar en samlet økning i avgiftsopplegget på 1,7 mrd. kroner på årsbasis, som var ille nok. Nå forslår regjeringen Bondevik å øke avgiftene ytterligere med 1,1 mrd. kroner på årsbasis. I Nasjonalbudsjettet anslås konsumprisene å stige med 2,25 %, men med den ytterligere foreslåtte økning i avgiftene anslår regjeringen Bondevik prisveksten nå til om lag 2 1/2 %, en økning på 1/4 prosentpoeng.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag på avgiftsområdet, i forhold til regjeringen Bondeviks forslag (budsjettvirkning i parantes):

-	«Redusert engangsavgift for biler med 3,5 % reelt (-120 mill. kroner),

-	opprettholde kombinerte biler som egen avgiftsklasse (-260 mill. kroner),

-	redusert avgift på autodiesel med 20 øre (-176 mill. kroner),

-	uendret reelt nivå på årsavgiften i forhold til i dag (-341 mill. kroner),

-	uendret nivå på avgiftene på vin og brennevin i forhold til i dag (-230 mill. kroner),

-	flyavgiften beholdes som i dag (-290 mill. kroner),

-	tobakkavgiftene reduseres til nivået foreslått av regjeringen Jagland (-385 mill. kroner),

-	avgiftene på alkoholfrie drikkevarer holdes reelt uendret på dagens nivå (-156 mill. kroner),

-	avgiften på sukker holdes reelt uendret på dagens nivå (-45 mill. kroner),

       Disse medlemmer viser til at dette samlet gir en reduksjon i avgiftsnivået på 2 mrd. kroner i forhold til regjeringen Bondeviks samlete forslag om en økning på 2,2 mrd. kroner i budsjettvirkning for 1998.

       Disse medlemmer viser til Høyres alternative avgiftsopplegg som i seg selv vil gi en redusert konsumprisvekst i størrelsesorden 1/2 %. Reduserte skatter og avgifter gir rom for en lavere pris- og lønnsvekst. Disse medlemmer vil peke på at dagens høye skatte- og avgiftsnivå reduserer den enkeltes valgfrihet. Høyre mener at vi kan oppnå et samfunn med større velferd og bedre livskvalitet dersom en større del av verdiskapningen får bli hos familiene og blir disponert på bakgrunn av den enkeltes ønsker og valg. Disse medlemmer går derfor imot de kraftigste utslagene av både regjeringen Jagland og regjeringen Bondeviks avgiftsøkninger.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti savner både fra regjeringen Jagland og regjeringen Bondevik en vilje til å legge om avgiftssystemet i en mer miljøriktig retning.

       Dette medlem registrerer at forliket mellom regjeringen Bondevik og Fremskrittspartiet og Høyre innebærer lettelser i avgiftene i forhold til Bondevik regjeringens opprinnelige opplegg. Dette medlem viser til at den største delen av avgiftslettelsene brukes til å redusere bilavgiftene. Dette opplegget representerer en miljøpolitisk forverring etter dette medlems oppfatning. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis avgiftsopplegg der økt CO₂ -avgift bl.a. brukes til å redusere årsavgiften for bil. Dette er etter dette medlems vurdering langt bedre miljøpolitikk.

       Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstrepartis avgiftsopplegg innebærer:

-	Å øke CO2 -avgiften med 50 øre, men gå imot forslaget om høyere årsavgift for bil

-	Å innføre arbeidsgiveravgiftsfritak for arbeidsgivere som har ansatte i kompetansegivende etterutdanning.

-	Innføre en omsetningsavgift på reklame som man har i Sverige, og å legge avgiften på flyging av passasjerer på seter i stedet for på billetten.

-	Innføre en spekulasjonsavgift på 1 % på annenhånds omsetning av aksjer.

       Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte savner et avgiftssystem som ivaretar interessene til de grupper som baserer sin verdiskapning på høsting av naturressurser i distriktene, og som er basis for verdiskapning i sentrale strøk:

-	Differensiert diesel- og bensinavgift.

-	Redusert arbeidsgiveravgift på arbeidsintensiv produksjon.

-	Fraktutjevnende tiltak.

-	Reduserte havne- og anløpsutgifter.

-	Reduserte avgifter på yrkeskjøretøy.

-	Reduserte mineraloljeavgifter for både land- og sjøtransport.

1.3 Bevilgningsforslag

       Oppstillingen nedenfor viser bevilgningsforslagene under rammeområde 24 fra St.prp. nr. 1 (1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (1997-1998), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998).

Inntekter

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1	St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3

		Skatter og avgifter
5501		Skatter på formue og inntekt	77.700.000.000	76.100.000.000
	70	Ordinær statsskatt	3.200.000.000	2.500.000.000
	71	Toppskatt	11.200.000.000	11.300.000.000
	72	Fellesskatt	63.300.000.000	62.300.000.000
5506		Avgift av arv og gaver	1.300.000.000	1.300.000.000
	70	Avgift	1.300.000.000	1.300.000.000
5507		Skatt og avgift på utvinning av petroleum	39.600.000.000	39.800.000.000
	71	Ordinær skatt på formue og inntekt	14.400.000.000	14.500.000.000
	72	Særskatt på oljeinntekter	19.400.000.000	19.500.000.000
	73	Produksjonsavgift	5.300.000.000	5.300.000.000
	74	Arealavgift m.v	500.000.000	500.000.000
5508		Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen	3.100.000.000	3.100.000.000
	70	Avgift	3.100.000.000	3.100.000.000
5511		Tollinntekter	2.717.600.000	2.617.600.000
	70	Toll	2.715.000.000	2.615.000.000
	71	Auksjonsinntekter fra tollkvoter	2.600.000	2.600.000
5521		Merverdiavgift og avgift p& investeringer m.v	106.700.000.000	106.100.000.000
	70	Avgift	106.700.000.000	106.100.000.000
5526		Avgift på alkohol	8.383.000.000	8.555.000.000
	71	Produktavgift på brennevin, vin m.m	4.590.000.000	4.750.000.000
	72	Produktavgift på øl	3.550.000.000	3.550.000.000
	73	Emballasjeavgift på brennevin, vin m.m	58.000.000	64.000.000
	74	Emballasjeavgift på øl	16.000.000	16.000.000
	75	Grunnavgift på engangsemballasje for drikkevarer	169.000.000	175.000.000
5531		Avgift på tobakkvarer	6.640.000.000	7.027.000.000
	70	Avgift	6.640.000.000	7.027.000.000
5536		Avgift på motorvogner m.m	30.905.000.000	31.040.000.000
	71	Engangsavgift på motorvogner m.m	10.000.000.000	10.000.000.000
	72	Årsavgift	4.060.000.000	4.130.000.000
	73	Vektårsavgift	200.000.000	215.000.000
	75	Omregistreringsavgift	1.395.000.000	1.395.000.000
	76	Avgift på bensin	11.600.000.000	11.650.000.000
	77	Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)	3.650.000.000	3.650.000.000
5537		Avgifter på båter m.v	90.000.000	90.000.000
	71	Avgift på båtmotorer	90.000.000	90.000.000
5541		Avgift på elektrisk kraft	3.385.000.000	3.515.000.000
	70	Forbruksavgift	3.385.000.000	3.515.000.000
5542		Avgift på mineralolje m.v	1.967.000.000	1.967.000.000
	70	Avgift på mineralolje	1.895.000.000	1.895.000.000
	71	Avgift på smøreolje	72.000.000	72.000.000
5544		Avgift på kull og koks	13.000.000	13.000.000
	70	Avgift	13.000.000	13.000.000
5545		Miljøavgifter i landbruket	187.175.000	187.175.000
	70	Miljøavgift, kunstgjødsel	165.175.000	165.175.000
	71	Miljøavgift, plantevernmidler	22.000.000	22.000.000
5555		Sjokolade- og sukkervareavgift	797.000.000	797.000.000
	70	Avgift	797.000.000	797.000.00
5556		Avgift på kullsyreholdige alkoholfrie drikkevarer m.m	713.000.000	863.000.000
	70	Produktavgift	700.000.000	850.000.000
	71	Emballasjeavgift	13.000.000	13.000.000
5557		Avgift på sukker	200.000.000	245.000.000
	70	Avgift	200.000.000	200.000.000
5558		Avgift på kullsyrefrie alkoholfrie drikkevarer m.m	63.000.000	70.000.000
	70	Produktavgift	27.000.000	34.000.000
	71	Emballasjeavgift	36.000.000	36.000.000
5565		Dokumentavgift	2.110.000.000	2.110.000.000
	70	Avgift	2.110.000.000	2.110.000.000
5580		Avgift på flyging av passasjerer	700.000.000	990.000.000
	72	Avgift	700.000.000	990.000.000
5581		Avgift på utstyr for opptak og/eller gjengivelse av lyd eller bilder m.v	368.000.000	368.000.000
	70	Avgift på kassetter	38.000.000	38.000.000
	72	Avgift på radio- og fjernsynsmateriell m.v	330.000.000	330.000.000
5583		Særskilte avgifter m.v i telesektoren	0	42.000.000
	70	Inntekter fra frekvenser	0	32.000.000
	71	Inntekter fra særskilte nummer	0	10.000.000
		Folketrygden
5700		Folketrygdens inntekter	103.100.000.000	104.700.000.000
	71	Trygdeavgift	44.300.000.000	45.400.000.000
	72	Arbeidsgiveravgift	58.800.000.000	59.300.000.000
		Sum inntekter ramme 24	390.738.775.000	391.596.775.000
		Netto ramme 24	-390.738.775.000	-391.596.775.000

       I brev 8. november 1997 til finansministeren ba komiteen om å få oversendt tabell som viser endring i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998) under hver post for skatter og avgifter sett i forhold til forslaget i Gul bok spesifisert på anslagsendring og endring som følge av sats- og regelendringer.

       Nedenfor følger en tabell oversendt fra Finansdepartementet 11. november 1997, der det framgår hvordan endringene i skatte- og avgiftstallene etter Gul bok er spesifisert på anslagsendringer og endringer som følge av skatte- og avgiftsopplegget.

				Endringer fra Gul bok

			Gul bok	Anslagsendring	Skatte- og avgiftsopplegg	Andre endringer	Nivå i tilleggsprp.

A.		Skatte- og inntekter fra Fastlands-Norge	348263925	-1412000	2120000	-500003	348921925
Kap.	Post	Avgiftsnavn
5501	70	Ordinær statsskatt	3200000	-175000	-525000		2500000
	71	Toppskatt	11200000	-30000	130000		11300000
	72	Fellesskatt	63300000	-1040000	40000		62300000
5506	70	Avgift av arv og gaver	1300000				1300000
5700	71	Trygdeavg. til folketrygden	44300000	-455000	1555000		45400000
	72	Arbeidsgiveravg. til folketrygd	58800000	550000		-50000	59300000
5511	70	Toll	2715000	-100000			2615000
	71	Auksjonsinnt. fra tollkvoter	2600				2600
5521	70	Mva og investeringsavg. m.v	106700000	-600000			106100000
5526	71	Produktavg. på brennevin, vin	4590000	160000			4750000
	72	Produktavgift på øl	3550000				3550000
	73	Emballasjeavg. brennevin, vin	58000	6000			64000
	74	Emballasjeavgift øl	16000				16000
	75	Grunnavg. på engangsemball. for drikkevarer	169000	6000			175000
5527	72	Avg. på salgs- og skjenkerettigheter	300				300
	73	Vinmonopolavgiften	21700				21700
5531	70	Avgift på tobakksvarer	6640000		387000		7027000
5536	71	Engangsavg. på motorvogner	10000000				10000000
	72	Årsavgift på motorvogner	4060000	70000			4130000
	73	Vektårsavgift	200000	15000			215000
	75	Omregistrerings- avgift	1395000				1395000
	76	Avgift på bensin	11600000	50000			11650000
	77	Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)	3650000				3650000
5537	71	Avgift på båtmotorer	90000				90000
5541	70	Forbruksavg. på elektrisk kraft	3385000	130000			3515000
5542	70	Avgift på mineralolje	1895000				1895000
	71	Avgift på smøreolje	72000				72000
5544	70	Avgift på kull og koks	13000				13000
5545	70	Miljøavg. i landbruket, kunstgjødsel	165175				165175
	71	Miljøavg. i landbruket, plantevernmidler	22000				22000
5555	70	Sjokolade- og sukkervareavg.	797000				7970001
5556	70	Produktavg. på kullsyreh. alkoholfrie drikkevarer m.m	700000	1000	149000		850000
	71	Emballasjeavg. på kullsyreh. alkoholfrie drikkevarer m.m	13000				13000
5557	70	Avgift på sukker	200000		45000		2450001
5558	70	Produktavg. kullsyrefrie alkoholfrie drikkevarer m.m	27000		7000		340002
	71	Emballasjeavg. kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer m.m	36000				360002
5585	70	Dokumentavgift	2110000				2110000
5571	70	Totalisatoravgift	62000				62000
5577	70	Avgift til staten av apotekenes omsetning	82500				82500
5578	70	Avg. på farmasøytiske spesialprep., registreringsavg.	36320				36320
	71	Avg. på farmasøytiske spesialprep., kontrollavgift	22330				22330
5580	72	Avgift på flyging av passasjer	700000		290000		990000
5581	70	Avgift på utstyr for opptak/gjengivelse av lyd og bilde, kassetter	3800				3800
	72	Avgift på radio og fjernsyns- materiell m.v	330000				330000
5583	70	Særskilte avg. m.v i telesektoren, inntekter fra frekvenser			32000		32000
	71	Særskilte avgifter m.v i telesektoren, inntekter fra særskilte frekvenser			10000		10000

B.		Skatter og avg. på utvinning av petroleum	42700000	0	0	2000004	42900000
Kap.	Post	Avgiftsnavn
5507	71	Ordinær skatt på inntekt og formue	14400000			100000	14500000
	72	Særskatt på oljeinntekter	19400000			100000	19500000
	73	Produksjonsavgift	5300000				5300000
	74	Arealavgift m.v	500000				500000
5508	70	Avgift på CO2 -avgift i petroleumsvirksomhet	3100000				3100000

C.

Totale skatte- og avgiftsinntekter (A+B)

390963925

-1412000

2120000

150000

391821925

1	Ved en inkurie i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998) er økningen i sukkeravgiften tilsvarende 45 mill. kroner ført under kap. 5555 Sjokolade- og sukkeravgift. Økningen skal føres under kap. 5557 post 70 Avgift på sukker der riktig samlet bevilgning skal være 245 mill. kroner.

2	Ved en inkurie i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998) er økningen i avgiften på kullsyrefrie alkoholholdige drikkevarer m.m tilsvarende 7 mill. kroner ført under kap. 5558 post 71 Emballasjeavgift. Økningen skal føres under kap. 5558 post 70, der samlet bevilgning skal være 34 mill. kroner.

3

Gul bok inneholdt et forslag om å utvide arbeidsgiveransvaret for sykepenger fra 2 til 3 uker. Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 at arbeidsgiveransvaret settes til 2 uker og 3 dager, som isolert sett fører til om lag 50 mill. kroner inntektsbortfall gjennom reduserte inntekter fra arbeidsgiveravgiften.

4	Oppjusteringen av skatte- og avgiftsinntektene fra petroleumsvirksomheten med 200 mill. kroner skyldes at reduserte petroleumsinvesteringer fører til lavere avskrivninger, høyere skattepliktig overskudd og høyere skatter.

1.4 Skattereglene for pensjonister

1.4 Skattereglene for pensjonister

Sammendrag - regjeringen Jagland

Fra St.meld. nr. 1 (1997-1998) og St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

       I Velferdsmeldingen uttalte Regjeringen at skatten for pensjonister med midlere og høyere inntekter i større grad bør tilnærmes skatten for lønnstakere med tilsvarende inntekt.

       For å følge opp denne målsettingen foreslår regjeringen Jagland at særfradraget for alder reduseres fra 17.640 kroner til 12.000 kroner. For å skjerme uføre mot virkningen av redusert særfradrag, foreslås det å videreføre gjeldende nominelle nivå på særfradraget for uføre, dvs. 17.640 kroner. Uføre som blir alderspensjonister i 1998 får inntil videre beholde særfradraget for uføre. Forslaget innebærer en forskjellsbehandling av alderspensjonister avhengig av om de har vært uføre eller ikke. Etter regjeringen Jaglands vurdering bør særfradraget for uføre vurderes nærmere, f.eks. i Nasjonalbudsjettet 1999.

       Regjeringen Jagland foreslår videre at satsen for å beregne formuestillegget i skattebegrensningsregelen for pensjonister reduseres fra 5 % til 3 % og at formuestillegget i skattebegrensningsregelen beregnes ut fra forslaget til beløpsgrense i klasse 2 i formuesskatten til kommunen (dvs. økes fra 120.000 kroner til 200.000 kroner).

       I tillegg foreslår regjeringen Jagland en viss oppregulering av grensene for skattefri nettoinntekt for pensjonister sammenlignet med den anslåtte lønnsveksten, fra 67.000 kroner til 69.700 kroner for enslige og fra 104.400 kroner til 108.500 kroner for ektepar.

Sammendrag - regjeringen Bondevik

Fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998)

       Regjeringen Bondevik foreslår ingen endringer i regjeringen Jaglands forslag til utforming av de særskilte skattereglene for pensjonister. Dette innebærer bl.a. at grensen for formuestillegget i skattebegrensningsregelen heves fra kr 120.000 i 1997 til kr 200.000 i 1998 og at satsen for formuestillegget reduseres fra 5 % til 3 %.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands forslag og slutter seg til dette.

       Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik i hovedsak aksepterer regjeringen Jaglands opplegg til pensjonistbeskatning for 1998. På ett punkt er det derimot en viktig forskjell: regjeringen Bondevik reduserer bunnfradragene i formuesbeskatningen i forhold til regjeringen Jaglands forslag. Dette gir en skjerpelse i beskatningen av pensjonister i forhold til forslaget fra regjeringen Jagland.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at regjeringen Bondevik ikke har fremmet avvikende forslag fra hva regjeringen Jagland fremmet i Gul bok St.prp. nr. 1 (1997-1998). Sammen med forslaget om økt minstepensjon på 1.000 kroner pr. måned, vil dette gi en betydelig økning av pensjonistenes disponible inntekt, spesielt for pensjonister med lav eller middels inntekt. Disse medlemmer viser for øvrig til at Regjeringen vil vurdere å øke bunnfradragene for formuesskatt i forbindelse med oppfølgingen av Innst.S.nr.143 (1996-1997). Disse medlemmer vil derfor gi sin støtte til den foreslåtte beskatning av pensjonister.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke regjeringen Jagland og regjeringen Bondeviks forslag om å nedjustere særfradraget for eldre fra 17.640 kroner til 12.000 kroner. Disse medlemmer mener at særfradraget for eldre skal beholdes uendret på dagens nivå, dvs. 17.640 kroner.

       Disse medlemmer støtter regjeringen Jagland og regjeringen Bondevik i å redusere satsene for å beregne formuestillegget i skattebegrensningsregelen fra 5 % til 3 % og at formuestillegget i skattebegrensningsregelen beregnes ut fra forslaget til beløpsgrense i klasse 2 i formuesskatten til kommunen.

       Disse medlemmer støtter regjeringene Jagland og Bondevik i å oppjustere grensen for skattefri nettoinntekt fra 67.000 kroner til 69.700 kroner for enslige og fra 104.400 kroner til 108.500 kroner for ektepar.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår ingen endringer i regjeringen Jaglands forslag til utforming av de særskilte skattereglene for pensjonister med unntak av forslaget om at særfradraget for alder reduseres fra 17.640 kroner til 12.000 kroner. Dette forslaget vil innebære en betydelig skatteskjerpelse for et stort antall pensjonister med midlere og høyere pensjonsutbetalinger. Disse medlemmer minner om at Arbeiderpartiet i valgkampen lovte at ingen pensjonister skulle få økt skatt. Disse medlemmer konstaterer at Arbeiderpartiet ikke har forholdt seg til dette etter valget. Disse medlemmer foreslår at særfradraget for alder holdes nominelt uendret på dagens nivå.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre støtter forslaget til lempninger i beskatningen av pensjonister. Disse medlemmer mener videre det er behov for en full gjennomgang av skattereglene for pensjonister, og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen foreta en bred vurdering av skattereglene for pensjonister, og fremme eventuelle forslag til endringer. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går imot å redusere særfradraget for alder fra 17.640 kroner til 12.000 kroner. Dette medlem går inn for å holde fradraget nominelt uendret på dagens nivå.

       Dette medlem støtter forslaget om å redusere satsene for formuestillegget.

       Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstrepartis skatteopplegg medfører endringer på formues- og kapitalsiden som vil rette opp mye av den skjeve fordelingen som finnes mellom generasjonene. Dette medlem mener en slik omlegging har en mye klarere fordelingsprofil enn et opplegg som går inn for å øke skatten for moderate pensjonsinntekter slik følgene vil bli av den foreslåtte reduksjonen av særfradraget.

1.5 Skattereglene for barnefamiliene

Sammendrag regjeringen Jagland

Fra St.meld. nr. 1 (1997-1998) og St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

       Regjeringen Jagland foreslår å holde de generelle barnetrygdsatsene, småbarnstillegget, den ekstra barnetrygden for barn i Finnmark og Nord-Troms samt forsørgerfradraget nominelt uendret fra 1997 til 1998. Videre foreslås det å fjerne fradraget for udokumenterte utgifter til pass og stell av barn. Det er ikke noen tungtveiende grunner til å gi fradrag for utgifter som ikke kan dokumenteres. Maksimalgrensene for fradraget av dokumenterte utgifter foreslås derimot økt med anslått lønnsvekst. Kombinert med at standardfradraget for udokumenterte utgifter foreslås opphevet, foreslås det at fradrag for dokumenterte utgifter også gis til foreldre med bare èn inntekt. Det foreslås også å beregne foreldrefradraget mot den høyeste inntekten og kun ha et maksimumsbeløp for fradraget for dokumenterte utgifter, dvs. å oppheve prosentsatsen. Disse endringene vil forenkle skattereglene.

       Disse forslagene innebærer en samlet skjerpelse sammenliknet med gjeldende regler på om lag 180 mill. kroner. Dette er fordelt med om lag 230 mill. kroner i skatteskjerpelse pga fjerning av fradraget for udokumenterte utgifter, og en lettelse på anslagsvis 50 mill. kroner ved at éninntektshusholdninger får rett til fradrag for dokumenterte utgifter.

       Forsørgerfradrag i skatt gis med 1.820 kroner pr. barn under 16 år både til enslige forsørgere og til ektepar/samboende. For ungdom mellom 16 og 18 år gis forsørgerfradrag etter satser på 2.540 kroner, 1.720 kroner og 0 kroner, avhengig av ungdommens inntekt. Regjeringen Jagland foreslår å holde forsørgerfradraget nominelt uendret fra 1997 til 1998, noe som innebærer en reell innstramming på om lag 60 kroner pr. barn pr. år.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands forslag og slutter seg til dette.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at regjeringen Bondevik ikke har fremmet avvikende forslag i forhold til Gul bok ( St.prp. nr. 1 (1997-1998)), når det gjelder beskatning av barnefamiliene. Den nominelle videreføring av satsene for barnetrygd og fjerning av fradragsrett for udokumenterte utgifter til barnepass, innebærer isolert sett en innstramming i forhold til barnefamiliene. Disse medlemmer viser til den betydelige støtte til barnefamilienes økonomi som forslaget medfører både gjennom kontantstøtte og økt driftstilskudd til barnehagene. Disse medlemmer vil derfor støtte de fremlagte forslag til endringer av skatteregler for barnefamiliene.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter regjeringen Jaglands forslag om å fjerne fradraget for udokumenterte utgifter til pass og stell av barn, og at ordningen også gis til foreldre med bare én inntekt. Disse medlemmer støtter videre at foreldrefradraget beregnes mot den høyeste inntekten og at det kun er et maksimumsbeløp for fradrag for dokumenterte utgifter. Disse medlemmer foreslår at fradragsgrensen for fradraget økes med 10 %.

       Disse medlemmer støtter regjeringen Jaglands forslag om at forsørgerfradraget holdes nominelt uendret fra 1997 til 1998 og viser for øvrig til eget budsjettforslag ramme 2, om styrking av barnetrygden, samt innføring av ektefelledelt beskatning som vil styrke forsørgere betraktelig.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre støtter forslaget om å innføre kontantstøtte, som et første skritt mot et samfunn der familiene gis reell valgfrihet med hensyn til å organisere sin tilværelse etter eget ønske og egne behov. Videre viser disse medlemmer til Høyres forslag til skattelettelser, blant annet økt klassefradrag, redusert toppskatt, lavere boligskatt og lavere bilavgifter. Disse forslagene vil føre til betydelig bedret økonomi for barnefamiliene.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til eget forslag under ramme 2 der det bl.a. foreslås å øke driftstilskuddene til barnehager med 590 mill. kroner. Videre har Sosialistisk Venstreparti forslag om å bedre fødselspermisjonsordningen for fedre, og å prisjustere barnetrygden. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti foreslår et skatteopplegg som gir vesentlige lettelser i bunnen ved å heve satsen for minstefradrag fra 20 % til 25 % og å øke grensen til 35.000 kroner. Dette medlem støtter de framlagte forslag om beskatning av barnefamiliene når det gjelder udokumenterte utgifter til pass og stell av barn.

1.6 Andre satser og grenser m.v.

Sammendrag - regjeringen Jagland

Fra St.meld. nr. 1 (1997-1998) og St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

       AMS-ordningen foreslås opphevet. En ordning med skattemessige fordeler knyttet til plassering av kapital i aksjefond og enkeltaksjer passer dårlig inn i et skattesystem der en for øvrig søker å oppnå skattemessig likebehandling av ulike spareformer.

       Bolig og annen fast eiendom verdsettes normalt til ligningstakster som ligger langt under markedsverdi. Takstene har vært nominelt uendret siden 1995. Siden 1993 har det vært en kraftig økning i boligverdiene. Statistisk sentralbyrås prisindeks for brukte selveierboliger har steget med om lag 50 %, mens ligningstakstene i samme periode har steget med 10 %. På bakgrunn av dette foreslås det å øke ligningsverdien for prosentlignede boliger, fritidshus og forretningseiendommer m.v. med 10 %.

       Dette vil øke provenyet fra fordelsbeskatningen av boliger med om lag 240 mill. kroner. I tillegg gir det en økning i formuesskatten.

       Etter gjeldende regler får man fradrag for nødvendige reiseutgifter mellom hjem og arbeidssted for utgifter som overstiger 6.000 kroner i løpet av et år. Dette minstebeløpet har vært uendret siden 1990. Regjeringen Jagland foreslår at minstebeløpet settes til 6.000 kroner også i 1998.

       I samsvar med tidligere praksis foreslås det at mer spesielle fradrag som hovedregel ikke justeres. Dette gjelder fisker- og sjømannsfradraget, særskilt fradrag for skattytere i Finnmark og Nord-Troms, fradrag for innbetalt fagforeningskontingent, fradrag for premie for egen pensjonsforsikring, samt sparebeløpene i BSU-ordningen. Også grensene i inntektsbeskatningen av bolig foreslås holdt nominelt uendret. Klassefradraget foreslås justert i tråd med den anslåtte lønnsveksten. Regjeringen Jagland legger også opp til å videreføre de særskilte skattereglene for skattytere i Finnmark og Nord-Troms.

       Fordelen ved rimelig lån i arbeidsforhold beskattes ut i fra en normrente på 4 % i 1997. Den samme normrenten foreslås for 1998.

Sammendrag - regjeringen Bondevik

Fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998)

       Etter regjeringen Bondeviks syn bør AMS-ordningen videreføres for bl.a. å stimulere husholdningene til økt sparing.

       I forhold til regjeringen Jaglands forslag vil dette redusere skatteinntektene med om lag 350 mill. kroner på årsbasis og med om lag 280 mill. kroner på budsjettet for 1998.

       Rammen for inntektsfradrag i individuelle pensjonsavtaler (IPA) er etter gjeldende regler lik fradragsrammen for EPES-premie, dvs. maksimalt kr 30.000 pr. år.

       Regjeringen Bondevik foreslår bl.a. på denne bakgrunn å øke grensen for den årlige innbetalingen fra kr 30.000 til kr 40.000. Regjeringen Bondevik foreslår videre at normalaldersgrensen settes til 64 år med en ytelsesperiode på minst 10 år. Begge disse endringene vil gjøre ordningen mer attraktiv og kan bidra til økt pensjonssparing. På usikkert grunnlag er denne utvidelsen anslått til å redusere skatteinntektene med i størrelsesorden 50 mill. kroner på årsbasis og 40 mill. kroner i budsjettet for 1998.

       Boligsparing for ungdom (BSU) under 34 år ble innført f.o.m. 1992. Det gis etter gjeldende regler 20 % fradrag i skatt av årlig sparebeløp på inntil kr 10.000. Samlet sparebeløp kan maksimalt utgjøre kr 60.000.

       Regjeringen Bondevik foreslår at det årlige maksimale beløpet økes til kr 15.000 og at det maksimale samlede sparebeløpet utvides til kr 100.000. En utvidet ordning kan på usikkert grunnlag anslås å svekke budsjettet i 1998 med om lag 40 mill. kroner i forhold til regjeringen Jaglands forslag. På årsbasis er svekkelsen anslått til om lag 50 mill. kroner.

       Regjeringen Bondevik viser til at det etter gjeldende regler gis fradrag for nødvendige reiseutgifter mellom hjem og arbeidssted som overstiger kr 6.000 i løpet av et år. Dette minstebeløpet har vært nominelt uendret siden 1990. Justert i tråd med anslått lønnsvekst fra 1990 t.o.m. 1998, ville minstebeløpet i 1998 utgjøre kr 7.990. Dersom minstebeløpet justeres i tråd med anslått konsumprisvekst fra 1990 t.o.m. 1998, ville minstebeløpet i 1998 vært kr 7.160. Regjeringen Bondevik mener på denne bakgrunn det er rimelig å øke minstebeløpet til kr 7.000. Dette innebærer økte inntekter for det offentlige på om lag 175 mill. kroner på årsbasis og 140 mill. kroner på budsjettet for 1998.

       Regjeringen Bondevik viser for øvrig til omtalen av fradraget for reiseutgifter i Nasjonalbudsjettet 1998. Her framgår det at det bør arbeides videre med å vurdere forenklinger av regelverket, f.eks. ved å fastsette en fast kilometersats uavhengig av transportmiddel. Regjeringen vil følge opp arbeidet med å vurdere forenklinger i dette regelverket.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands forslag og slutter seg til dette.

       Disse medlemmer viser til regjeringen Jaglands forslag om å oppheve AMS-ordningen. Det er viktigere å stimulere sparing gjennom generelt sett lave skattesatser på sparing, enn å særbehandle bestemte spareformer på bekostning av andre. Disse medlemmer vil vise til at det ikke finnes noen tungtveiende dokumentasjon for at AMS øker den samlede sparingen i samfunnet. Det er mer sannsynlig at AMS i stor grad bidrar til å endre sammensetningen av sparingen, og at den enkelte flytter sparepenger fra en konto til en annen for å utløse skattelette. Dette er ikke sparing. Skatteletten fører i stedet til økt privat forbruk. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til at forslaget fra regjeringen Jagland om å redusere satsene i formuesskatten vil senke skatten på sparekapital generelt. Dette vil fremme den samlede sparingen i samfunnet.

       Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik går imot å fjerne skattefradraget for aksjesparing (AMS), den foreslår å øke fradraget for individuell pensjonsforsikring (IPA) fra 30.000 til 40.000 kroner og den går imot de fleste forslagene fra regjeringen Jagland om skjerpelser i delingsmodellen og den går imot skjerpelser i rederibeskatninga. Disse medlemmer vil peke på at alt dette er forslag som vil svekke fordelingsvirkningene av skattesystemet.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til regjeringen Bondeviks forslag om sparestimulerende tiltak. Det økte forbruket truer stabiliteten i økonomien. Det er derfor nødvendig å stimulere til økt sparing i tillegg til andre tiltak med direkte inndragende effekt. Et opplegg hvor statens provenytap knyttet til å utvide spareordninger med skattefradrag blir kompensert gjennom andre skatte- og avgiftsøkninger, vil med stor sannsynlighet resultere i en netto inndraging av kjøpekraft. Slike spareordninger er også et signal som fremmer sparing på bekostning av forbrukermentaliteten i samfunnet.

       Disse medlemmer støtter derfor regjeringen Bondeviks forslag om å utvide rammene for Boligsparing for Ungdom (BSU), videreføre Aksjesparing med skattefradrag (AMS), og utvide adgangen til å spare gjennom individuelle pensjonsavtaler (IPA), samtidig som pensjonsutbetalingene i IPA gjøres mer fleksible.

       Disse medlemmer viser også til forslaget i Gul bok ( St.prp. nr. 1 (1997-1998)) om å øke ligningstakstene for bolig med 10 %. Disse medlemmer vil fremme forslag om at ligningstakstene økes med 5 %. Det vises for øvrig til at regjeringen vil komme med et konkret forslag om takseringsregler for bolig, jf. flertallsvedtak i Innst.S.nr.143 (1996-1997).

       Disse medlemmer er også enige i at grensen for fradrag for nødvendige reiseutgifter mellom hjem og arbeidssted kan heves fra 6.000 til 7.000 kroner hvert å, etter at grensen har vært den samme siden 1990.

       Disse medlemmer tar til etterretning at klassefradraget justeres med antatt lønnsvekst og andre satser og grenser anbefales videreført på sitt nominelle nivå, og har ikke avvikende synspunkter i forhold til dette.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å stimulere til økt sparing, og støtter derfor regjeringen Bondevik i at AMS-ordningen må videreføres. Disse medlemmer foreslår i tillegg at sparekvoten dobles.

       Disse medlemmer ser primært på boligen som et hjem og ikke et investeringsobjekt eller en pengeplassering. En bolig er en nødvendighet og har en betydning for mange som langt overskrider dens økonomiske verdi. Disse medlemmer støtter følgelig ikke regjeringen Jagland i sitt forslag om å øke ligningsverdien for prosentlignede boliger, fritidshus og forretningseiendommer m.v. med 10 %.

       Disse medlemmer foreslår å fjerne boligskatten over en periode på 4 år og viser til eget forslag som baseres på en reduksjon på 1/4 i 1998.

       Disse medlemmer støtter regjeringen Jagland i at minstebeløpet for nødvendige reiseutgifter beholdes uendret for 1998, og viser for øvrig til forslag om skattereduksjon på 3.000 kroner og 6.000 kroner i henholdsvis skatteklasse 1 og 2. Disse medlemmer finner det fornuftig at det arbeides videre med å forenkle regelverket for pendlere.

       Disse medlemmer ser ingen grunn for at det skal gis et skattemessig fradrag for å stå tilsluttet en fagforening, følgelig foreslår disse medlemmer at fradraget for fagforeningskontingenten fjernes.

       Disse medlemmer viser til sitt forslag om å doble grensen for AMS-sparing og ønsker en satsing på denne ordningen. Disse medlemmer har ikke funnet rom for de endringer regjeringen Bondevik har gjort i forhold til Individuelle pensjonsavtaler (IPA) og Boligsparing for ungdom (BSU).

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Høyre går imot regjeringen Jaglands forslag om fjerning av AMS-ordningen, og foreslår samtidig en dobling av de maksimale sparebeløpene. Disse medlemmer mener det i den konjunktursituasjonen som Norge er inne i er behov for å møte den økte etterspørselen med økt stimulans til sparing. Samtidig mener disse medlemmer at norsk eierskap i næringslivet bør stimuleres med tiltak for å skape sterkere spredt eierskap. Sparestimulerende tiltak bør derfor være en del av politikken for 1998, og den økte sparingen bør være langsiktig slik at man ikke bare forskyver konsumetterspørselen i en kort periode. Derfor foreslår disse medlemmer at rammene for aksjesparing med skattefradrag (AMS) bør fordobles til hhv. 10.000 kroner og 20.000 kroner i skatteklasse 1 og 2, og ikke fjernes slik regjeringen Jagland har foreslått, og fordobles i forhold til det regjeringen Bondevik har foreslått.

       Siden det er en bindingstid knyttet til sparingen, vil ordningen for mange bety at de utsetter eller reduserer sitt forbruk. Disse medlemmer er villig til å vurdere om bindingstiden bør økes for innskudd som foretas i 1998 og senere. Økt aksjesparing gjennom AMS bidrar til å styrke privat eierskap og maktspredning. Aksjefondenes andel av verdiene på Oslo Børs har økt sterkt gjennom 1990-årene, og utgjør i dag 8 %. I en strategi for å effektivisere det norske egenkapitalmarkedet, er en ytterligere satsing på aksjefond riktig.

       Disse medlemmer avviser forslaget fra regjeringen Jagland og regjeringen Bondevik om å øke ligningsverdien for prosentlignet boliger, fritids- og forretningseiendommer m.v. med 10 %. Disse medlemmer understreker at ligningstakstene på bolighus i dag varierer mellom 3 % og 110 % av boligens salgsverdi. Disse urimelige skjevhetene i ligningstakster vil øke ytterligere ved en generell økning på 10 %. De skjønnsmessig fastsatte ligningstakstene kan like ofte ramme vanlige borettslagsleiligheter som luksusboliger. At bunnfradraget ikke økes medfører at langt flere små og vanlige bolighus nå vil bli rammet av fordelsskatt og formuesskatt. Det må ikke foretas økninger i ligningsverdiene som fører til enda større og mer vilkårlige skjevheter i boligbeskatningen enn i dag.

       Disse medlemmer viser til at etter gjeldende regler får en fradrag for nødvendige reiseutgifter mellom hjem og arbeidssted for utgifter som overstiger 6.000 kroner i løpet av et år. Disse minstebeløpene har vært uendret siden 1990. Regjeringen Jagland foreslår at minstebeløpet settes til 6.000 kroner også i 1998, og disse medlemmer støtter dette forslaget og avviser regjeringen Bondeviks økning på 1.000 kroner.

       Disse medlemmer foreslår at ordningen med fradrag for innbetalt fagforeningskontingent avvikles.

       Disse medlemmer foreslår å heve klassefradraget med 1.000/2.000 kroner.

       Disse medlemmer foreslår å heve maksimalt sparebeløp i BSU-ordningen med 5.000 kroner til 15.000 kroner og slutter seg derfor til regjeringen Bondeviks forslag som er likelydende.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er behov for å vri forbruket fra privat konsumvekst til satsing på viktige fellesoppgaver og å bedre fordelingsprofilen i skattesystemet. I tråd med dette har dette medlem foreslått et nytt tredje trinn på toppskatten for de høyeste inntektene og lettelser i bunnen gjennom økt minstefradrag der satsen økes fra 20 % til 25 % og grensen økes til 35.000 kroner.

       Dette medlem mener de foreslåtte såkalte « sparestimulerende ordningene » ikke vil føre til redusert forbruk, men til omplassering av formue. Dette medlem finner ingen faglige økonomiske holdepunkter for at forbruket vil gå ned som en følge av de foreslåtte endringene. Dette medlem går derfor imot å opprettholde AMS og å øke IPA. Dette medlem støtter forslaget om å øke ligningsverdien med 10 %. Dette medlem går inn for å opprettholde grensen for fradrag for reiseutgifter på 6.000 kroner, og støtter regjeringen Bondeviks BSU-forslag.

1.7 Endringer i delingsmodellen

Sammendrag - regjeringen Jagland

Fra St.meld. nr. 1 (1997-1998)

       Stortinget vedtok våren 1997 en rekke endringer i delingsmodellen med virkning f.o.m. inntektsåret 1997, jf. Innst.O.nr.107 (1996-1997):

-	Aktive eieres egen lønn skal inngå i grunnlaget for lønnsfradraget.

-	Det laveste taket for personinntekt ble senket fra 23 G til 16 G.

-	Identifikasjonsreglene ble innsnevret til å gjelde kun aktive eieres ektefelle, samboere og barn under 18 år.

       Regjeringen Jagland foreslår at disse endringene omgjøres f.o.m. inntektsåret 1998. I tillegg foreslås det at risikotillegget i kapitalavkastningsraten reduseres fra 6 til 5 %.

       Økningen i taket for personinntekt fra 16 G til 23 G, endringen i grunnlaget for lønnsfradraget og reduksjonen i risikotillegget anslås hver for seg å gi økte skatteinntekter på om lag 100 mill. kroner. Samlet vil disse endringene dermed gi om lag 300 mill. kroner i økte skatteinntekter.

Sammendrag - regjeringen Bondevik

Fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998)

       Regjeringen Bondevik vil trekke regjeringen Jaglands forslag om å heve personinntektstaket, innsnevre grunnlaget for lønnsfradraget og utvide reglene om identifikasjon.

       Regjeringen Bondevik slutter seg til regjeringen Jaglands forslag om å senke risikotillegget i kapitalavkastningsraten med 1 prosentpoeng, dvs. fra 6 % i 1997 til 5 % i 1998.

       Regjeringen Bondeviks forslag knyttet til delingsmodellen innebærer reduserte skatteinntekter for det offentlige med om lag 200 mill. kroner på 1998-budsjettet i forhold til regjeringen Jaglands forslag. Det er da også lagt inn et visst provenytap som følge av endringer i identifikasjonsregelen. I regjeringen Jaglands forslag var provenyendringene av å reversere endringene i identifikasjonsreglene ikke tallfestet.

       På årsbasis innebærer Regjeringens forslag at inntektene svekkes med om lag 250 mill. kroner i forhold til regjeringen Jaglands forslag.

       Regnet i forhold til et referansesystem for 1998 der endringen som ble vedtatt våren 1997 er lagt inn, betyr Regjeringens forslag økte skatteinntekter på om lag 100 mill. kroner på årsbasis.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til den inngående behandlingen av skattevilkårene for aktive eiere i delingsmodellen våren 1997 ( Innst.O.nr.107 (1996-1997)). Det er ikke fremkommet nye opplysninger i løpet av sommeren som tilsier at flertallets synspunkt i denne saken bør forandres. Flertallet legger fortsatt til grunn at det er behov for å stimulere til aktivt eierskap i næringslivet og bedre vilkårene for små og mellomstore bedrifter, herunder familiebedrifter. Vedtakene om å redusere personinntektstaket i delingsmodellen, inkludere aktiv eiers lønn i lønnsfradraget og begrense identifikasjonsregelen til nærmeste familie vil gjøre aktive eiere mer sidestilt med andre eierformer. Flertallet støtter derfor regjeringen Bondeviks forslag om å videreføre disse reglene i 1998.

       Flertallet vil også opprettholde dagens risikotillegg i kapitalavkastningskravet på 6 %. Dette vil samlet innebære et kapitalavkastningskrav på 11 % i 1998.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands skatte- og avgiftsopplegg for 1998.

       Disse medlemmer viser til at regjeringen Jagland i sitt skatteopplegg for 1998 foreslår å øke det laveste taket for personinntekt fra 16 G til 23 G, at aktive eieres egen lønn ikke skal inngå i grunnlaget for lønnsfradraget og at identifikasjonsregelen skal utvides til slik den var før våren 1997. Disse medlemmer vil vise til at stortingsflertallet bestående av sentrumspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet våren 1997 gjennom endringer i delingsmodellen ga skattelettelser på 300 mill. kroner som i stor grad kommer personer med høye inntekter til gode. Med regjeringen Jaglands forslag til endringer i delingsmodellen vil fordelingsvirkningene bli bedre og næringsdrivende, aktive eiere og lønnstakere vil bli behandlet likt.

       Disse medlemmer viser til datamaterialet fra SSB som klart tilbakeviser påstander om at aktive eiere må tappe selskapets egenkapital for å kunne betale skatten på beregnet personinntekt.

       Disse medlemmer viser også til at jo snevrere kretsen av personer som omfattes av identifikasjonsregelen er, jo enklere vil det være å gjennomføre illojale tilpasninger til skattesystemet.

       Disse medlemmer beklager at regjeringen Bondevik reverserer regjeringen Jaglands forslag til endringer i delingsmodellen. Regjeringen Bondevik har dermed valgt skattelette til aksjeeiere og næringsdrivende med høye inntekter framfor hensynet til vanlige lønnstakere.

       Komiteens medlemmer fra Høyre støtter regjeringen Bondevik når den vil trekke regjeringen Jaglands forslag om å heve personinntaket, innsnevre grunnlaget for lønnsfradraget og utvide reglene om identifikasjon. Disse medlemmer understreker viktigheten av at man fikk reversert regjeringen Bondeviks og regjeringen Jaglands forslag om å senke risikotillegget i kapitalavkastningsraten med 1 prosentpoeng, dvs. fra 6 % i 1997 til 5 % i 1998. Disse medlemmer viser til at det ikke er grunnlag for å redusere kapitalavkastningsgrunnlaget i dagens situasjon. Kapitalavkastningsraten skal reflektere avkastningen som bedriftens kapital gir. Denne avkastningen utgjør en fradragspost når personinntekten skal beregnes. Forslaget om å redusere avkastningsraten innebærer derfor at aktive eiere får en høyere beregnet personinntekt, og at bedrifter som er underlagt delingsmodellen vil få en større skatteavkastning. Kapitalavkastningsraten bør avspeile beste nærliggende investeringsalternativ. Det vises til Innst.O.nr.80 (1990-1991) side 150, hvor flertallet, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at

« ... kapitalavkastningsraten, så langt det lar seg gjøre ut fra praktiske hensyn, skal avspeile nærliggende beste investeringsalternativ. »

       Det har ikke vært noen generell nedgang i avkastningen på investeringer som begrunner at kapitalavkastningsraten reduseres nå. En reduksjon av kapitalavkastningsraten vil således kunne virke vridende ved at næringsdrivende får høyere avkastning ved å investere utenfor egen bedrift enn ved å investere i egen bedrift. Det var derfor med stor forbauselse disse medlemmer registrerte at regjeringen Bondevik i sitt opprinnelige forslag foreslo en aktiv forverring for små og mellomstore bedrifter på dette punkt - i strid med tidligere lovnader.

       Disse medlemmer støtter forslaget om å sette ned den risikofrie renten fra 6 til 5 %. Som mål på risikofri rente brukes renten på statsobligasjoner med 5 års gjenstående løpetid, som hittil i år har vært om lag 5 %.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter regjeringen Jaglands forslag til endringer i delingsmodellen. Dette medlem viser imidlertid til at dette er et sekundært standpunkt, og at Sosialistisk Venstrepartis primære standpunkt er et skattesystem med likere beskatning av kapital og arbeidsinntekter, og en uttaksmodell framfor en komplisert delingsmodell.

1.8 Endringer i rederibeskatningen

Sammendrag - regjeringen Jagland

Fra St.meld. nr. 1 (1997-1998)

       Ved endringslover av 28. juni og 20. desember 1996 ble det innført nye skatteregler for rederiselskaper. Regjeringen gikk imot å innføre særskilte skatteregler for rederiselskaper. Reglene ble vedtatt mot stemmene til Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse. Det er regjeringen Jaglands syn at de bør oppheves.

       På svært usikkert grunnlag anslås provenytapet av de særskilte reglene til å være minst i størrelsesorden 600 mill. kroner. Dette anslaget er bl.a. basert på statistikk over skatteinnbetalinger fra rederiaksjeselskaper for inntektsåret 1995. Det er grunn til å anta at det tapte provenyet vil bli høyere i årene framover. Det skyldes bl.a. at stadig flere av rederiselskapene ville kommet i skatteposisjon som følge av at de hadde utnyttet alle tidligere framførbare underskudd og positive saldi på gevinst og tapskonto.

       Regjeringen Jagland vil også peke på at i forbindelse med vedtaket om å innføre de nye reglene argumenterte flertallet i Stortinget sterkt for at flere norsk-kontrollerte skip ville bli registrert i norske registre og at skipsfartsinvesteringer ville skje gjennom norske selskap. Foreløpig tyder statistikken på at dette ikke har skjedd, ettersom antallet norskkontrollerte skip som registreres i utlandet synes å øke mer enn antall skip registrert i NOR og NIS.

       Regjeringen Jagland går inn for at det utarbeides en proposisjon med forslag til lovendringer som innebærer at de særskilte skattereglene for rederier oppheves fra 1998. Det vises for øvrig til omtalen av verdsettingsreglene for skip under pkt. 5.3.7 i St.meld. nr. 1 (1997-1998).

Sammendrag - regjeringen Bondevik

Fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998)

       Etter regjeringen Bondeviks vurdering er forutsetningene for stortingsflertallets vedtak ikke endret. Regjeringen foreslår derfor at de særskilte skattereglene for rederiselskaper videreføres. Dersom det på et senere tidspunkt viser seg at ordningen ikke har hatt den forutsatte virkningen på maritim virksomhet i Norge, vil imidlertid Regjeringen være åpen for å revurdere ordningen.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands forslag og slutter seg til dette.

       Disse medlemmer viser til at regjeringen Jagland i sitt skatteopplegg for 1998 går inn for at det utarbeides en proposisjon som vil oppheve de gunstige reglene for rederiselskapene som ble vedtatt av sentrumspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet i 1996. Skatteletten til rederinæringen og redere som følge av de særskilte reglene for rederiselskapene vil være minst i størrelsesorden 600 mill. kroner. Disse medlemmer kan ikke forsvare en slik skattelette til en bestemt næring og dens kapitaleiere. Disse lettelsene fører til økte inntektsforskjeller og dårlig utnyttelse av landets kapital.

       Disse medlemmer viser til at sentrumspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet forsvarte lettelsene i rederibeskatningen med at det dreide seg om lettelser til bedriftene, ikke til eierne. Dette argumentet bygger på en forestilling om at eiernes økonomiske interesser skulle være uavhengig av de økonomiske interessene til den bedriften de eier. Dette er selvfølgelig ikke tilfelle. En krone høyere overskudd i bedriften øker eiers formue med en krone, uavhengig av om kronen betales i utbytte eller holdes tilbake. Før eller siden tilfaller overskuddet og skattelettelsen eierne. Disse medlemmer viser til at en reder vil få en skattelette på 15 mill. kroner dersom rederiet får et overskudd på 10 mill. kroner og rederen venter i 10 år med å ta ut utbyttet. Disse medlemmer støtter regjeringen Jaglands forslag om å oppheve de gunstige skattereglene for rederiene.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til Innst.O.nr.81 (1995-1996) og Innst.O.nr.37 (1996-1997) hvor skipsfartsbeskatningen ble behandlet i detalj. Skipsfartsnæringen i Norge er en svært mobil næring som konkurrerer på et globalt marked. Hvis rammevilkårene er vesentlig dårligere i Norge enn hva som gjelder internasjonalt, vil arbeidsplasser forsvinne i Norge, uten at det kan pekes på positive effekter for andre næringer eller samfunnet for øvrig. Dette gir ingen positiv effekt på statens inntekter. Erfaringen så langt med den vedtatte tonnasjeavgiften i forhold til arbeidsplasser for norske sjøfolk og andre arbeidsplasser i maritim næring har vært positive. Disse medlemmer støtter derfor regjeringen Bondeviks forslag om å videreføre de vedtatte skattereglene for rederier også i 1998.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke regjeringen Jaglands forslag om endringer i rederibeskatningen. Disse medlemmer mener endringen av loven av 28. juni og 20. september 1996 har fått for kort tid til å virke slik at rederinæringen ikke har fått tilstrekkelig tid til å tilpasse seg ordningen. Disse medlemmer vil derfor hevde at intensjonen i ovennevte lovendring vil kunne oppnås over tid.

       Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen Bondevik foreslår at ordningen med de særskilte skatteregler for rederiselskaper videreføres. Disse medlemmer registrerer at regjeringen Bondevik vil følge utviklingen, og i tilfelle forutsatte virkninger på maritim virksomhet uteblir, vil Regjeringen være åpen for å revurdere ordningen. Disse medlemmer vil også være rede til å revurdere ordningen under de samme forutsetninger.

       Komiteens medlemmer fra Høyre slutter seg til regjeringen Bondeviks vurderinger om at forutsetningen for stortingsflertallets vedtak ikke er endret når det gjelder rederibeskatningen. Disse medlemmer støtter regjeringen Bondeviks forslag om at de særskilte skattereglene for rederiselskaper videreføres, samt at hvis det på et senere tidspunkt viser seg at ordningen ikke har hatt den forutsatte virkningen på maritim virksomhet i Norge, vil man være åpen for å revurdere den.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter regjeringen Jaglands forslag til endringer i rederibeskatningen. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti gikk sterkt imot å innføre de svært gunstige skattereglene for norske rederier direkte og redere indirekte.

1.9 Forslag til formuesbeskatning

1.9 Forslag til formuesbeskatning

Sammendrag - regjeringen Jagland

Fra St.meld. nr. 1 (1997-1998)

       Regjeringen foreslår å legge om formuesskatten ved at satsene reduseres og beløpsgrensene heves, kombinert med større grad av likebehandling av ulike formuesobjekter. Forslaget innebærer:

-	Formuesskatten til kommunene reduseres fra 1 % til 0,7 % og maksimal formuesskattesats til staten reduseres fra 0,5 % til 0,4 %, slik at samlet maksimal formuesskatt reduseres fra 1,5 % til 1,1 %.

-

Beløpsgrensene heves fra 120.000 kroner til 140.000 kroner i klasse 1 og fra 150.000 kroner til 200.000 kroner i klasse 2. Forslaget innebærer således en forholdsmessig større økning av beløpsgrensene i klasse 2 enn i klasse 1. Dette vil spesielt komme ektepar og enslige alderspensjonister til gode.

-	De særskilte aksjerabattene for formuesskatteformål og 65-prosentregelen oppheves, samtidig som verdsettingsreglene for skip endres.

Sammendrag - regjeringen Bondevik

Fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998)

       Regjeringen Bondevik foreslår å holde fast ved hovedelementene i regjeringen Jaglands forslag til omlegging av formuesskatten for 1998. Regjeringen Bondevik vil imidlertid foreslå at det fortsatt skal være en viss rabatt i verdsettelsen av ikke børsnoterte aksjer og at bunnfradragene i formuesskatten ikke endres i forhold til gjeldende regler.

       Etter en samlet vurdering foreslår regjeringen Bondevik at ikke børsnoterte aksjer verdsettes til 70 % av formuesverdien.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands forslag og slutter seg til dette.

       Disse medlemmer viser til at en ved en egen skatt på formue kan fordele den samlede skattleggingen på flere grunnlag, framfor å konsentrere beskatningen til enkelte skattetyper gjennom høyere skattesatser. Formuesskatten kan dermed supplere beskatningen, også beskatningen av kapitalinntekter. Disse medlemmer vil vise til at dette gir muligheter for både å føre en mer effektiv fordelingspolitikk, og å begrense de samfunnsøkonomiske kostnadene ved det samlede skattesystem.

       Disse medlemmer viser til at medlemmene fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti i finanskomiteen i Innst.S.nr.50 (1991-1992) uttalte:

« De samme prinsipper som for det øvrige skattesystem må ligge til grunn også for formuesskatten. Dette medfører utvidet grunnlag og lavere skattesatser, større samsvar mellom privatøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet, rimelig fordelingsprofil, enklere regelverk, rimelige administrasjonskostnader og at systemet oppfattes som rettferdig. »

       Disse medlemmer anser dette som et godt utgangspunkt for en reform av formuesbeskatningen. En slik reform bør gjennomføres etter mønster av omleggingen av inntektsbeskatningen, dvs. med bredere grunnlag, og med lavere satser. Disse medlemmer viser til at regjeringen Jagland gikk inn for en slik reform ved å foreslå reduserte satser og økte beløpsgrenser, samtidig som grunnlaget utvides gjennom å oppheve aksjerabattene og 65-prosentregelen og ved å endre de særskilte verdsettingsreglene for skip. Samlet sett vil regjeringen Jaglands forslag bedre fordelingsprofilen i formuesskatten og bidra til å redusere de effektive formuesskattesatsene.

       Disse medlemmer vil vise til at fordelingsvirkningene av regjeringen Jaglands forslag til endringer i formuesskatten er gode. De som har høye inntekter og store formuer har i hovedsak formuen sin i aksjer. Vanlige lønnsmottakere og pensjonister plasserer det meste av sine sparepenger i banken. For aksjer er det i dag skatterabatter på opp til 70 % i formuesskatten. Slike skattefordeler er det ikke for banksparing. Resultatet er at selv de med små oppsparte midler i banken må betale formuesskatt, mens de som har store aksjeformuer og litt gjeld ikke må betale formuesskatt i det hele tatt. Regjeringen Jaglands forslag om å senke den høyeste formuesskattesatsen og fjerne dagens skatterabatter for aksjer vil bety at sparing i bank vil bli mer lønnsomt, og at det ikke lenger er skattefordeler for de som har aksjeformuer. Lavere formuesskattesatser vil også være en fordel for store grupper av pensjonister som har sparepengene sine i bank.

       Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik har lagt seg på regjeringen Jagland sitt opplegg for endringer i formuesbeskatningen, men med to viktige forskjeller. Mens regjeringen Jagland foreslo å fjerne rabatten på ikke børsnoterte selskaper helt, foreslår regjeringen Bondevik å beholde en rabatt på 30 %. Det betyr en reduksjon i formuesskatten på vel 50.000 kroner for personer med nettoformuer på over 5 mill. kroner. Samtidig foreslår regjeringen Bondevik å ikke heve bunnfradraga i formuesskatten. Det betyr økt formuesskatt for nettoformuer mellom 120.000 og 140.000 kroner sammenlignet med regjeringen Jagland sitt opplegg.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at regjeringen Bondevik opprettholder flere av endringsforslagene til formuesskatt som regjeringen Jagland fremmet i Gul bok ( St.prp. nr. 1 (1997-1998)). Dette innebærer bl.a. at marginal skattesats for formuesskatt reduseres fra 1,5 til 1,1 %.

       Disse medlemmer tar til etterretning at regjeringen Bondevik vil ta opp spørsmål om økning av bunnfradrag for formuesskatt i forbindelse med oppfølgingen av Innst.S.nr.143 (1997-1998). Det vises også til det politiske grunnlaget for sentrumsregjeringen, hvor det tas sikte på en økning av fribeløpet for formuesskatt i 1999-budsjettet. Disse medlemmer vil derfor støtte en videreføring av dagens bunnfradrag i 1998.

       Disse medlemmer viser til at en opphevelse av aksjerabattene for ikkebørsnoterte selskaper vil kunne føre til en betydelig skatteskjerpelse for eiere av en rekke mindre bedrifter. På den andre side har disse medlemmer forståelse for et ønske om å redusere mulighetene for skattetilpassing, særlig i tilfeller hvor finansielle investeringer kombineres med låneopptak. Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om en 65 % verdsettelse av ikke børsnoterte aksjer ved ileggelse av formuesskatt, noe som innebærer en 5 % reduksjon i forhold til forslaget fra regjeringen Bondevik. Dette synes å være et akseptabelt kompromiss mellom hensynet til å ikke tappe mindre bedrifter for oppspart kapital, mot hensynet til å unngå åpenbare skattetilpassinger.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte slutter seg til regjeringen Jaglands forslag om å legge om formuesskatten ved at satsene reduseres og beløpsgrensene heves. Disse medlemmer foreslår dog at beløpsgrensene heves fra 140.000 kroner til 160.000 kroner i klasse 1 og fra 150.000 kroner til 230.000 kroner i klasse 2.

       Disse medlemmer kan ikke slutte seg til økningen i verdsettelsen av aksjer for formuesskatteformål eller at 65-prosentregelen oppheves. Formuesskatten representerer et hinder i bestrebelsen på å utvikle et bredt, privat og nasjonalt eierskap. Den bidrar til at det blir vanskeligere å oppnå både bedre kapitaltilgang og mer effektiv ressursbruk. Dette skyldes at formuesskatten representerer en ekstra skatt på kapitalavkastningen som generelt svekker motivene for sparing og investering i Norge. I lys av dette er det et alvorlig skritt i gal retning å øke skattleggingen av aksjer.

       Tendensen i Europa er at flere og flere land avvikler formuesskatten. Fra 1997 har Danmark og Tyskland opphevet den, slik at av de 15 EU-landene er det kun seks land som nå har formuesskatt. Blant disse er Sverige. Sveriges skatteminister har nylig uttalt at formuesskatt på sikt bør avvikles der. Av de seks EU-landene som fortsatt har formuesskatt er det kun Luxembourg som ikke opererer med formelle lempninger i skattlegging av unoterte aksjer. Det foreligger lang praksis for å gi rabatt på unoterte aksjer. I 1982 ble det således introdusert en rabatt på 25 %, som ble økt til 50 % i 1983, kombinert med at verdsettelsen skulle baseres på selskapets likvidasjonsverdi. Dette verdsettelsesprinsipp gjaldt frem til 1992. Selve likvidasjonsverdien ble beregnet etter gunstige regler, hvoretter blant annet latente skatteforpliktelser hos både selskap og aksjonær ble tatt hensyn til.

       En verdsettelse basert på 100 % av selskapets skattemessige verdier som ble vedtatt våren 1991, vakte sterke reaksjoner hos et samlet næringsliv. En verdsettelse basert på 100 % av selskapets skattemessige verdier medførte at verdien økte med minst 250 %. I flere tilfeller økte verdien med 400 % og mer. På sikt ville dessuten også selskapets skattemessige verdier over tid bli høyere enn tidligere, slik at dette i seg selv ville innebære en ytterligere skjerpelse. Dette fordi reformen medførte reduserte avskrivningssatser på de fleste driftsmidler. Reaksjonene foranlediget at dagens rabatt på 70 % ble vedtatt samme høst. Rabatten må ses som en videreføring av tidligere ordning, dog slik at aksjeverdien ble økt i forhold til tidligere.

       Forslaget om fjerning av rabatten på ikke børsnoterte aksjer kombinert med en skattesats på 1,1 % medfører at formuesskatten på slike aksjer øker med 144 %, dvs. at skatten vil utgjøre nesten 2,5 ganger dagens skatt.

       Disse medlemmer vil minne om at formuesskatten må betales uavhengig av betalingsevne; også i år der bedriften går underskudd må eierne betale formuesskatten fullt ut. For mindre bedrifter som har bygget opp en viss egenkapital, vil den foreslåtte økte formuesskatten utgjøre relativt store beløp for eierne. For å betale formuesskatten vil eierne måtte ta ut større utbytte, og dette tapper bedriftene for egenkapital. Mindre bedrifter kan normalt ikke basere seg på aksjemarkedet for å hente inn ny egenkapital, men må finansiere veksten gjennom tilbakeholdt overskudd.

       Eierne har ikke mulighet til å finansiere formuesskatt ved å selge ut deler av aksjekapitalen fordi det som regel ikke eksisterer noe marked for mindre poster i familieeide bedrifter. Det kan heller ikke være en ønskelig utvikling at entreprenører i mindre bedrifter må selge seg ut. Det er nettopp gjennom satsing i egen virksomhet mye av de private entreprenørenes styrke ligger. Dagens verdsettelsesregler reflekterer nettopp at ikke børsnoterte aksjer er lite likvide.

       Forholdet er videre at verdien på næringsformue varierer med eierform. Unoterte aksjer er som nevnt ofte lite omsettelige. Den pris som oppnås ved salg av aksjene er derfor gjennomsnittlig betydelig lavere enn den selskapets verdier skulle tilsi. En rabatt på unoterte aksjer reflekterer derfor de faktiske forhold.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter regjeringen Jaglands forslag om reduksjon av formuesskatten til kommunene fra 1 % til 0,7 % og at maksimal formuesskattesats til staten reduseres fra 0,5 % til 0,4 %, slik at samlet maksimal formueskatt reduseres fra 1,5 % til 1,1 %.

       Disse medlemmer viser til sin målsetning om å avskaffe skatt på formue. Som et ledd i dette foreslås at fribeløpet økes slik at større deler av verdiene fritas for formueskatt. Disse medlemmer viser til sitt forslag om økning av beløpsgrensene fra de foreslåtte 140.000 kroner i skatteklasse 1 og 200.000 kroner i klasse 2 til henholdsvis 160.000 kroner i skatteklasse 1 og til 230.000 kroner i skatteklasse 2 og ønsker således å heve den skattefrie beløpsgrensen mer enn regjeringen Jagland.

       Disse medlemmer støtter ikke regjeringen Jaglands forslag om å oppheve de særskilte aksjerabattene for formueskatteformål og 65-prosentregelen. Forandringene som er foreslått for verdsettingsreglene for skip støttes ikke.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti gjentatte ganger har fremmet forslag om å oppheve aksjerabattene i formuesskatten og 65-prosentregelen. Dette medlem vil derfor støtte forslag om dette. Dette medlem støtter videre regjeringen Jaglands forslag om å øke bunnfradraget i formuesskatten. Dette medlem viser for øvrig til sitt formuesskatteopplegg under kap. 2.2 i denne innstillingen.

1.10 Nærmere om 65-prosentregelen

Sammendrag

Fra St.meld. nr. 1 (1997-1998)

       Etter gjeldende regler kan formuesskattytere med nettoformuer få nedsatt formuesskatten hvis den skattepliktiges formuesskatt og skatt på alminnelig inntekt overstiger 65 % av alminnelig inntekt før særfradrag for alder m.v.

       Aarbakke-gruppen ( NOU 1991:17 ) foreslo å oppheve denne begrensningsregelen. Det ble bl.a. lagt vekt på at lavere skattesatser reduserte behovet for en slik regel. I den grad en mente at formuesskatten oppfyller et selvstendig formål ved siden av inntektsbeskatningen, virket det videre etter Aarbakke-gruppens vurdering lite logisk med en regel som fjerner eller reduserer formuesskatten fordi den skattepliktige inntekten er lav. Regelen gir dessuten motiver til å redusere skattepliktig avkastning av formue (alminnelig inntekt). For skattytere som kan bestemme utbytte m.v. selv, gir regelen et motiv til å konsentrere avkastningen i et enkelt år, i stedet for å la den komme som en jevn strøm år for år.

       Departementet er enig i Aarbakke-gruppens vurderinger om at denne begrensningsregelen bør oppheves fordi formuesskatten utgjør en selvstendig del av skattesystemet, både av fordelings- og effektivitetsmessige årsaker. At den skattepliktige inntekten til formuesskattyteren relativt sett er lav sammenliknet med nettoformuen, bør derfor ikke i seg selv påvirke størrelsen på formuesskatten. 80/65-prosentregelen har videre fått vesentlig mindre betydning etter innstrammingene de siste årene, både fordi vesentlig færre skattytere er berørt av ordningen. og fordi gjennomsnittlig nedsettelse er redusert. På denne bakgrunn foreslår regjeringen Jagland at 65-prosentregelen oppheves med virkning f.o.m. inntektsåret 1998.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands forslag og slutter seg til dette.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre er enige i prinsippet om å redusere formuesskatten gjennom lavere satser og eventuelle fremtidige reduksjoner i bunnfradraget. I inneværende budsjett er marginalsatsen for formuesskatt redusert fra 1,5 til 1,1 %. Dette reduserer behovet for 65-prosentregelen. På den annen side har en slik skattebegrensningsregel hindret at den effektive skattesats på sparing blir uakseptabelt høy. Selv med reduserte satser for formuesskatt kan det fortsatt være et visst behov for en slik sperre mot svært høye marginale skattesatser på sparing. Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om at grensen for å få nedsatt formuesskatten heves fra 65 % til 80 % av alminnelig inntekt.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er ikke enige med regjeringen Jagland i at 65-prosentregelen skal oppheves. Disse medlemmer vil vise til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett ønsker å avskaffe formueskatten. Regjeringens forslag vil etter disse medlemmers syn være en kraftig skatteskjerpelse av formueskatten for de som kommer inn under 65-prosentregelen.

       Disse medlemmer mener at selv om det kan sies at formueskatten er en selvstendig del av skattesystemet må det totale skattetrykket ses i sammenheng. Det er derfor naturlig at denne regelen beholdes.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at skattebegrensningsregelen må opprettholdes. Gjeldende skattebegrensningsregel går ut på at formuesskatten skal reduseres dersom summen av formuesskatt og skatt på alminnelig inntekt (28 %-skatten) overstiger 65 % av skattyterens alminnelige inntekt. I slike tilfeller skal formuesskatten nedsettes inntil denne sammen med 28 %-skatten utgjør 65 % av inntekten. Skattyter må likevel alltid betale en formuesskatt på minimum 0,6 % av den delen av netto skattepliktig formue som overstiger 1 mill. kroner. Regjeringen Jagland og regjeringen Bondevik har foreslått å oppheve denne regelen.

       Disse medlemmer vil fremholde at det er vanlig at land med formuesskattesystem supplerer dette med en skattebegrensningsregel. Av de seks EU-landene som fortsatt har formuesskatt er det bare Luxembourg som ikke har noen skattebegrensningsregel. Således har Sverige, Finland, Nederland, Frankrike og Spania alle en slik regel.

       Regelen er en sikkerhetsventil for å skjerme personer med høye formuer og lav avkastning mot at samlet skatt blir urimelig høy i forhold til inntekten. Særlig viktig er regelen for personer med høy aksjeformue som gir lite eller intet i utbytteinntekter.

       Dersom eiere av kapital skattlegges for hardt, kan det føre til utflytting til land uten formuesskatt. Dette er Norge ikke tjent med.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har gjentatte ganger fremmet forslag om å oppheve denne regelen, og vil derfor støtte dette forslaget også denne gangen.

1.11 Verdsettingsreglene for skip

Sammendrag

Fra St.meld. nr. 1 (1997-1998)

       Etter departementets vurdering er det urimelig at rederne skal få en særskilt rabatt i formuesskatten ved verdsettelsen av skip. Formuesskatten gir dessuten skattemessige motiver til å investere i skip framfor i andre aktiva, noe som medvirker til en ressursbruk som ikke er samfunnsøkonomisk lønnsom. Regjeringen Jagland foreslår på denne bakgrunn at takseringsreglene for skip m.v. ved formuesligningen endres slik at skip i anskaffelsesåret verdsettes til kostpris redusert med 15 %. Gjeldende regler for verdsettelse fra og med år 2 foreslås videreført.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til regjeringen Jaglands forslag og slutter seg til dette.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke regjeringen Jaglands forslag om å forandre reglene for verdifastsettelse av skip. Disse medlemmer vil påpeke at rederinæringen er en næring som konkurrerer på det internasjonale markedet og dermed vil være avhengig av at konkurransevilkår i forhold til andre land er forholdsvis like. En økning av verdisettelsen på skip fra 55 % til 85 % første året er en kraftig skatteskjerpelse som vil kunne føre til at næringen kommer i en vanskelig konkurransesituasjon. Disse medlemmer vil ikke være med på å øke beskatningen slik at arbeidsplasser på norske skip kommer i fare. Disse medlemmer anser Regjeringens forslag som en skjerpelse av formueskatten og vil følgelig ikke støtte forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte går imot forslaget til endret verdsetting av skip. Argumentet om at det er urimelig at rederne skal få en særskilt rabatt i formuesskatten ved verdsettelsen av skip, og at dette medvirker til skattemessig motiverte investeringer i skip, er etter disse medlemmers syn ikke gyldig i praksis. Dersom en sammenligner med verdsettingen av aktiva i andre næringer, finner en at det også der er betydelig lavere formuesskatteverdsetting enn de faktiske markedsverdier skulle tilsi. Eiendom har for eksempel betydelig lavere ligningsverdi enn markedsverdi. Opparbeidete immaterielle rettigheter beskattes ikke i ikke børsnoterte selskaper. « Goodwill » inngår ikke i formuesskattegrunnlaget. Bedrifter der disse elementene inngår i markedsverdien vil følgelig få en svært lav verdsetting i formuesskatten i forhold til markedsverdien, ofte i betydelig omfang. Det er dermed ikke slik at alle andre aktiva i dag verdsettes høyere enn skip.

       Disse medlemmer viser videre til at dagens regler også har som begrunnelse de sterke verdisvingningene som skip er utsatt for.

       Disse medlemmer mener at formuesskatten må avvikles, jf. disse medlemmers merknad under pkt. 1.9. En avvikling av formuesskatten vil også eliminere problemene knyttet til ulik verdsetting av ulike formuesobjekter. Disse medlemmer vil arbeide for en slik avvikling.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

1.12 Skatteutgifter

Sammendrag

Fra St.meld. nr. 1 (1997-1998)

       Skatteutgifter kan defineres som utgifter (i form av tapte skatteinntekter) ved at ulike skattytere eller ulike typer av aktiviteter skattlegges lavere enn det som normalt gjelder (referansesystemet).

       Siden 1984 har en rekke land publisert årlige skatteutgiftsbudsjetter. For Norge har det så langt ikke vært beregnet noen samlet oversikt over skatteutgiftene, men enkelte skatteutgifter (bl.a. redusert el-avgift) har vært medregnet i næringsstøtteberegningene i nasjonalbudsjettet.

       Ved å beregne skatteutgifter vil en få et mer helhetlig og fullstendig bilde av de offentlige utgiftene. En oversikt over skatteutgiftene kan bidra til at de i større grad vurderes på linje med øvrige utgifter.

       Det bør på denne bakgrunn settes i gang et arbeid med å anslå skatteutgifter i det norske skatte- og avgiftssystemet med sikte på en presentasjon av beregningene i Nasjonalbudsjettet 1999.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til Regjeringens omtale av skatteutgifter og tar dette til orientering.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er enige i at det er behov for å få oversikt over hvor mye som gis i skattelette og til hvem. Disse medlemmer mener at ordet skatteutgifter vil kunne gi et feil bilde av hva et slikt regnskap dreier seg om og ber om at et mer korrekt begrep brukes. Disse medlemmer vil hevde at skattenivået for de som har et lavere skatte- og avgiftsnivå, vil kunne være et mer riktig bilde enn dagens nivå. Disse medlemmer støtter forslaget om at det utarbeides en oversikt over « såkalte » skatteutgifter.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at myndighetenes virkemiddelbruk overfor ulike grupper i samfunnet varierer. Noen grupper eller aktiviteter støttes direkte gjennom subsidier, andre drar nytte av, eller påføres ulemper av, reguleringer m.v. og noen støttes gjennom skatte- og avgiftssystemet. For å få et helhetlig og oversiktlig bilde av de ulike offentlige tiltakene er det etter disse medlemmers syn ikke tilstrekkelig å sette opp en oversikt over skatteutgifter. Det er nødvendig å sammenholde dette med de øvrige tiltak.

       Disse medlemmer foreslår derfor at arbeidet utvides til også å omfatte andre former for offentlig støtte, blant annet gjennom subsidier og reguleringer, slik at en får en helhetlig oversikt over myndighetenes tiltak overfor ulike grupper eller aktiviteter. Ikke minst vil en slik oversikt kunne avdekke om ulike former for tiltak virker i samme retning, eller om de motvirker hverandre.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti tar til orientering at en oversikt over skattesubsidier som gis gjennom skattesystemet kommer opp på bordet, og ser dette som positivt med tanke på å skape et mer rettferdig skattesystem.

1.13 Nærmere om enkelte skattespørsmål m.v.

1.13 Nærmere om enkelte skattespørsmål m.v.

1.13.1 Evaluering av aksjegevinstbeskatningen

Sammendrag

Fra St.meld. nr. 1 (1997-1998)

       Finansdepartementet sendte 19. september 1996 ut et høringsnotat om aksjegevinstbeskatningen. I notatet ble det foretatt en bred gjennomgang og evaluering av RISK-metoden samt en vurdering av forbedringsmulighetene. Høringsfristen utløp 19. desember 1996.

       På det nåværende tidspunkt finner departementet ikke grunnlag for å fremme forslag om mindre endringer i RISK-reglene eller de øvrige reglene om aksjegevinstbeskatningen. Det vises ellers til den mer omfattende gjennomgangen i Ot.prp.nr.1 (1997-1998).

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, tar departementets orientering til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil vise til at det etter disse medlemmers mening vil være en forbedring av skatteregelverket hvis man klarte å forenkle RISK-reglene, spesielt med hensyn til den kompleksitet reglene fremstår med for småaksjonærer. Disse medlemmer viser til at man i utgangspunktet ønsket en sjablonmessig regel for aksje- og børsnoterte selskaper. Dette ville vært en forenkling for vanlige småinvestorer. Disse medlemmer ser at etableringen av et aksjeeierregister kan bidra til å forenkle RISK-systemet for småinvestorer og er enig i at dette er en vei å gå fremfor å endre reglene på det nåværende tidspunkt. Disse medlemmer vil uansett gå imot forslag som innebærer innføring av dobbeltbeskatning og mener det er viktig at nettopp spørsmålet om gjeninnføring av dobbeltbeskatning avvises snarest mulig. Den usikkerhet som i dag råder om fremtidig aksjegevinstskattlegging skaper en usikkerhet i bedriftene som bidrar til å presse utbyttet opp av frykt for at tilbakeholdt allerede skattlagt overskudd i bedriftene vil bli utsatt for ny beskatning i et nytt skatteregime.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil med bakgrunn i høringsuttalelsene be departementet videreføre arbeidet med en forenkling av regelverket.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti går inn for å avvikle RISK-ordningen.

1.13.2 Beskatning av naturalytelser

Sammendrag

Fra St.meld. nr. 1 (1997-1998)

       Finanskomiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen fremmet i B.innst.S.nr.IV (1996-1997) om Revidert nasjonalbudsjett 1997 følgende forslag:

« Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 1998 gjennomgå reglene for beskatning av naturalytelser med sikte på forenklinger og forbedringer av systemet. »

       Forslaget ble vedtatt i Stortinget 20. juni 1997.

       Finansdepartementet igangsatte i vår arbeidet med en generell gjennomgang av forskrift av 2. september 1977 nr. 2 om skattefritak for visse naturalytelser (naturalytelsesforskriften). Departementet vurderer i den forbindelse behovet for en ny revidert forskrift. Det tas sikte på å ha ferdig et høringsnotat i løpet av 1998. For en nærmere redegjørelse for det videre arbeidet vises til omtale i Ot.prp.nr.1 (1997-1998).

       På bakgrunn av Innst.S.nr.158 (1996-1997) vedtok Stortinget den 22. april 1997 følgende:

« Stortinget ber Regjeringen i Nasjonalbudsjettet for 1998 legge fram en prinsipiell og konkret gjennomgang av skatteplikten når det gjelder opplæring/utdanning som helt eller delvis dekkes av arbeidsgiver. »

       Utdannelsesutgifter kan dekkes på flere måter. Ofte vil utdannelsen være helt eller delvis dekket ved offentlig støtte eller ved støtte fra andre, f.eks. ved ulike stipendordninger. I de tilfeller arbeidsgiver dekker utdannelsen, vil det være spørsmål om skatteplikt for arbeidstakeren for den fordel som kan ligge i denne dekningen. Beskatningen i de ulike tilfellene er nærmere omtalt i Ot.prp.nr.1 (1997-1998). Konklusjonen er at den gjeldende praksis i hovedsak gir tilstrekkelig rom for at arbeidsgiver dekker utgifter til utdannelse uten at det oppstår skatteplikt for arbeidstakeren. Departementet anser derfor ikke at det er hensiktsmessig å foreta noen omfattende endring av praksis.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, tar departementets orientering til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Stortinget vedtok at Regjeringen skulle fremlegge en gjennomgang av skattereglene knyttet til naturalytelser i forbindelse med statsbudsjettet for 1998. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen ikke har fulgt opp dette stortingsvedtaket, men arbeider med å revidere forskriften om naturalytelser. Disse medlemmer viser til at bakgrunnen for Stortingets vedtak var gjentatt uenighet mellom skattemyndighetene og flertallet i Stortinget om praktiseringen av forskriften i forhold til enkelte ytelser, f.eks. PC til hjemmebruk, skatteplikt for opplæring, drosje til og fra arbeidsplass og overtid. Disse medlemmer mener at det er lite hensiktsmessig at grensedragningen i disse spørsmålene skal skje ved at enkeltspørsmål kontinuerlig må tas opp i Stortinget når det så klart som i disse tilfellene har vært en bred politisk enighet om at skatteplikten er trukket for langt. Disse medlemmer mener derfor det er behov for en prinsipiell gjennomgang av forskriften og praktiseringen av reglene, og forutsetter at departementet i løpet av 1998 legger frem for Stortinget en gjennomgang av forskriften, også med forenklinger og forbedringer av dagens regelverk. Disse medlemmer mener det vil være naturlig at Stortinget kommer inn etter at det har vært gjennomført en generell høringsrunde knyttet til forskriftene.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i løpet av 1998 å fremlegge utkast til ny forskrift om naturalytelser samt en gjennomgang og forenkling av dagens regler på dette området for Stortinget. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å innføre arbeidsgiveravgiftsfritak for arbeidsgivere med ansatte i kompetansegivende etterutdanning. Dette medlem tar for øvrig orienteringen til etterretning.

1.13.3 Beskatning av utenlandstillegg

Sammendrag

Fra St.meld. nr. 1 (1997-1998)

       Skattemyndighetene tok tidligere i år opp spørsmålet om skatteplikt og trekkplikt på overskudd på utenlandstillegg. En nærmere gjennomgang av saken har avdekket at det er usikkert om praktiseringen av regelverket i forhold til forskjellige grupper som tilstås utenlandstillegg er i samsvar med skattelovgivningens prinsipp om at overskudd på ulike godtgjørelser skal komme til beskatning.

       Regjeringen Jagland går inn for at den framtidige skattleggingen av utenlandstillegg skal baseres på likebehandling, uten noe skattefritak for overskudd på utenlandstillegg, og med nærmere retningslinjer for bedømmelsen av evt. overskudd. Finansdepartementet arbeider nå med dette spørsmålet i samråd med berørte departementer. Dette arbeidet vil ta noe tid.

       I praksis har de aktuelle arbeidstakere og arbeidsgivere i stor grad lagt til grunn skattefritak ut fra en liberal forståelse av regelverket. Derfor går regjeringen Jagland inn for at en eventuelt endret skattemessig behandling av utenlandstilleggene ikke skal skje før f.o.m. inntektsåret 1999. For 1997 og 1998 foreslår en således å videreføre gjeldende praksis.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, tar orienteringen til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre slutter seg til at man for 1997 og 1998 viderefører gjeldende praksis med hensyn til skattemessig behandling av utenlandstillegg. Disse medlemmer viser til at den liberale praksis spesielt gjelder spørsmål knyttet til norske soldaters/offiserers deltagelse i oppdrag utenfor Norge. Disse medlemmer forutsetter at de berørte organisasjoner tas med på råd i den videre behandling og at regelverket avklares i god tid før det inntrer, slik at forhandlinger o.l. kan gjennomføres slik at de som deltar i fredsbevarende/fredsskapende aktiviteter er klar over rammebetingelsene også skattemessig før de melder seg til tjeneste. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig at skattereglene praktiseres likt for skattytere som er i en sammenlignbar situasjon og forutsetter at det vil bli gjort, også med hensyn til skattlegging av utenlandstillegget.

1.13.4 Skattemessig behandling av ansattes kjøp av aksjer og grunnfondsbevis i egen bedrift

Sammendrag

Fra St.meld. nr. 1 (1997-1998)

       I Dok.nr.8:102 (1995-1996) foreslo stortingsrepresentantene Per-Kristian Foss og Erna Solberg bl.a. å utvide skattefritaket for ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift til underkurs.

       Da et tilsvarende forslag ble fremmet i Dok.nr.8:28 (1993-1994) av stortingsrepresentantene Per-Kristian Foss, Jan P Syse og Erna Solberg, gikk flertallet i finanskomiteen imot forslaget, bl.a. med følgende begrunnelse:

« Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmene frå Høgre, Kristeleg Folkeparti, Venstre og representanten Bråthen, er av den oppfatning at ei utviding av ordninga med skattereduksjon gjennom sal av aksjer til underkurs har uheldige verknader på nøytraliteten i skattlegginga av personar. Forslaget vil endå sterkare favorisere ein spesiell type arbeidsvederlag og vil vere knytta til spesielle selskapsformer. Ordninga vil vere spesielt gunstig for større aksjeselskap med solid eigenkapital. »

       Etter departementets syn har disse vurderingene like stor vekt i dag.

       På denne bakgrunn foreslås det ikke en utvidelse av dagens ordning med skattelette ved ansattes kjøp av aksjer eller grunnfondsbevis til underkurs.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til Regjeringens redegjørelse, og tar dette til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil vise til at tidligere statsminister Jagland ved gjentatte tilfeller har understreket at de ønsker at flere ansatte blir medeiere i egne bedrifter, mens regjeringen Jaglands politikk har bidratt til å gjøre dette vanskeligere, bl.a. gjennom innskjerpinger av beskatningsreglene for opsjoner. Disse medlemmer viser til at to av de tre partier som i dag sitter i Regjeringen har gitt støtte til forslaget om å utvide skattefritaket for ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift til underkurs, slik at ordningen fremstår med samme realverdi i dag som den hadde da beløpene sist ble behandlet i 1984. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen foreta en fornyet behandling av spørsmålet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endring av beskatning av opsjoner i arbeidsforhold slik at opsjon beskattes som lønn når opsjonen blir innløst.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endringer i loven slik at ved opsjoner i arbeidsforhold, som har en beregnet verdi inntil 250.000 kroner, ikke beskattes ved tildeling. Verdien av disse opsjonene vil imidlertid bli skattlagt som lønn når opsjonen blir innløst. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til departementets vurdering.

1.13.5 Skatte- og avgiftsregler for frivillige organisasjoner

Sammendrag

Fra St.meld. nr. 1 (1997-1998)

       Departementet foreslår følgende endringer i skatte- og avgiftsreglene for frivillige organisasjoner:

-	fritak for arbeidsgiveravgift for ansatte som tjener inntil 30.000 kroner i organisasjoner som har samlede lønnsutgifter på inntil 300.000 kroner

-	forenklinger i regelverket knyttet til organisasjonenes ansvar som arbeidsgivere, ved å innføre en forenklet lønnsblankett som fungerer både som lønns- og trekkslipp, trekkbetaling og lønns- og trekkoppgave

-	grensen for merverdiavgiftsplikt og skatt på næringsinntekt dobles, fra dagens 70.000 kroner til 140.000 kroner i året

       Det vises til nærmere omtale i Ot.prp.nr.1 (1997-1998), hvor det også drøftes hvordan en evt. slik ordning med inntektsfradrag for gaver til frivillige organisasjoner kan utformes.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands redegjørelse, og slutter seg til forslagene om endrede skatte- og avgiftsregler for frivillige organisasjoner.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre støtter forslaget om endrede skatte- og avgiftsregler for frivillige organisasjoner. Disse medlemmer viser også til at regjeringen Bondevik har trukket tilbake forrige regjerings konklusjon om ikke å åpne for ytterligere muligheter for å gi gaver med skattefradrag til frivillige organisasjoner. Disse medlemmer vil vurdere dette spesielt når Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en fornyet vurdering.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter departementets forslag til nye satser for frivillige organisasjoner. Disse medlemmer mener at en i merverdiavgiftsplikten bør være tilbakeholden med en videre økning ut fra faren for konkurransevridning overfor det øvrige næringslivet. Selv om de nye satsene vil hjelpe en del små lag, vil faren for konkurransevridning være stor og da spesielt i næringssvake områder. Når det gjelder lønnsutbetalinger bør det også innføres skattefritak for inntekter der disse i sin helhet er opptjent på fritida og derfor i tillegg til normal heldagslønn. Det vises til Dok.nr.8:08 (1989-1990).

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at de tidligere har foreslått en rekke tiltak for å bedre forholdene for frivillige organisasjoner som er i tråd med de forslag Regjeringen har fremmet og vil derfor slutte seg til disse og viser for øvrig til merknader i Innst.O.nr.5 (1997-1998).

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter de foreslåtte endringene for frivillige organisasjoner. Dette medlem viser til at mange frivillige organisasjoner kan ha behov for ytterligere lettelser, men dette medlem vurderer direkte tilskudd som en bedre form enn ytterligere lettelser på skattesiden.

1.13.6 Flytting av beløpsgrenser fra skatteloven til skattevedtaket

Sammendrag

Fra St.meld. nr. 1 (1997-1998)

       Regjeringen Jagland legger fram forslag om å flytte vedtakene om beløpsgrensene for klassefradrag, minstefradrag og foreldrefradrag, samt beløpsgrensene i skattereduksjonsregelen for skattytere med liten skatteevne fra skatteloven til Stortingets skattevedtak. Det vises til forslag til endringer i Stortingets skattevedtak i St.prp. nr. 1 (1997-1998) og til nærmere omtale av forslaget i Ot.prp.nr.1 (1997-1998).

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmenme fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag om å flytte beløpsgrensene for klassefradrag, minstefradrag, foreldrefradrag samt beløpsgrensene i skattereduksjonsregelen for skattytere med liten skatteevne fra skatteloven til Stortingets skattevedtak.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at medlemmer fra Høyre i forrige stortingsperiode foreslo at alle beløpsgrenser i skatteloven skulle inflasjonsjusteres og behandles av Stortinget hvert enkelt år. En overføring av beløpsgrenser fra skatteloven til det årlige skattevedtaket vil innebære at fradragene behandles det enkelte året. Disse medlemmer mener det skaper større politisk bevissthet knyttet til regulering av beløpsgrensene ved å legge disse under det årlige skattevedtaket og støtter forslaget.

1.13.7 Skatt i delte og ikke-delte selskaper

Sammendrag

Fra St.meld. nr. 1 (1997-1998)

       I B.innst.S.nr.IV (1995-1996) ba finanskomiteen om en analyse av enkelte sider ved delingsmodellen:

« Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Rød Valgallianse, viser til at Småbedriftsutvalget som ble nedsatt av Regjeringen etter vedtak i Stortinget, bl.a. peker på behovet for en analyse av delingsmodellens virkninger på flere forhold. Blant disse er om:

-	kompleksiteten har utviklet seg slik at dette er et reelt problem for små bedrifter.

-	hvilke endringer i organisasjonsform som har funnet sted som følge av delingsmodellen og i hvilken grad dette er skattemessige tilpasninger med betydelige økonomiske konsekvenser.

-	hvilke konklusjoner gir analyser av nyere data om beskatning av aktive kontra passive eiere grunnlag for?

-	utilsiktede virkninger av at beregnet personinntekt i visse tilfeller påvirker trygdeytelser mv.

Flertallet vil be Regjeringen følge opp Småbedriftsutvalgets vurderinger og foreta en analyse i tråd med ovennevnte og legge resultatet fram for Stortinget. »

       Med unntak av det tredje strekpunktet, ble finanskomiteens merknader fulgt opp i Revidert nasjonalbudsjett 1997. Det tredje strekpunktet skulle etter planen omtales i Nasjonalbudsjettet 1998. Framdriftsplanen ble utformet slik at det skulle være mulig å utnytte 1995-data i sammenlikningen av aktive og passive eiere. Det har imidlertid ikke vært mulig for Statistisk sentralbyrå å klargjøre 1995-materialet tidsnok til at det kan brukes i hovedanalysen knyttet til det tredje strekpunktet. Statistisk sentralbyrå har redegjort for dette i brev til departementet av 4. september 1997.

       Departementet mener at det er viktig å sammenlikne delte og ikke-delte selskaper også på 1995-data, spesielt fordi det ble foretatt en rekke endringer i delingsmodellen med virkning f.o.m. inntektsåret 1995. Det er videre av stor betydning å følge utviklingen i delte og ikke-delte selskaper over en noe lenger tidsperiode.

       Departementet har på denne bakgrunnen valgt å utsette presentasjonen av analysene inntil 1995-tallene kan benyttes. En mulighet er å legge analysene fram i Revidert nasjonalbudsjett 1998.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, tar departementets orientering til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er enig i departementets konklusjon om at det er viktig å få sammenlignet 1995 data av aktive og passive eiere og ber departementet legge frem tallene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1998. Disse medlemmer viser for øvrig til sine til merknader under pkt. 1.7 ovenfor.

       Komiteens medlemmer fra Høyre tar til etterretning at Statistisk sentralbyrå ikke har klart å klargjøre materiale fra 1995-ligningen tidsnok til at man kan analysere virkningen av endringene som ble gjennomført i delingsmodellen fra 1995. Disse medlemmer mener en gjennomgående analyse av virkningene av endringene knyttet til evalueringen av delingsmodellen som ble foretatt i 1995 senest bør fremlegges i Revidert nasjonalbudsjett 1998.

1.13.8 ESA og arbeidsgiveravgiften

Sammendrag

Fra St.meld. nr. 1 (1997-1998)

       Som omtalt i Revidert nasjonalbudsjett 1997 har EFTAs overvåkningsorgan ESA vurdert den regionalt differensierte arbeidsgiveravgiften i forhold til EØS-avtalen.

       ESA offentliggjorde 14. mai 1997 sitt forslag til endringer som etter ESAs syn er nødvendige for at ordningen skal kunne anses som forenlig med statsstøtteregelverket i EØS-avtalen.

       Etter ESAs syn kan hovedtrekkene i ordningen med lavere arbeidsgiveravgift i distriktene videreføres som en kompensasjon for store transportkostnader. ESA mener imidlertid at ordningen må endres på enkelte punkter slik at noen bedrifter i distriktene må betale høyeste sats uavhengig av arbeidstakerens bosted. Dette gjelder skipsbygging, kraftforsyning, petroleumsvirksomhet, enkelte bergverksbedrifter, produksjon av en bestemt type stål, telekommunikasjon, lastebiltransport med mer enn 50 ansatte og finansielle foretak som driver internasjonal virksomhet.

       ESAs forslag innebærer at bedrifter innenfor disse virksomhetene som ligger utenfor avgiftssone 1, samlet må betale i størrelsesorden 285-360 mill. kroner i økt arbeidsgiveravgift. Av dette gjelder drøyt 200 mill. kroner bedrifter innen kraftproduksjon, petroleumsvirksomhet og tjenesteyting.

       ESA ber videre Norge vurdere om enkelte kommuner i avgiftssone 2 nær de store byene i Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal og Hedmark burde være i sone 1, slik at det betales avgift etter høyeste sats for arbeidstakere som er bosatt her. Hvilken provenyeffekt dette vil ha, er ikke beregnet.

       Regjeringen Jagland anser arbeidsgiveravgiften for å være en del av det generelle skatte- og avgiftssystemet og at den derfor ikke omfattes av EØS-avtalen. Ordningen er et viktig og treffsikkert distriktspolitisk virkemiddel som er næringsnøytralt, forutsigbart og administrativt lite krevende. Regjeringen Jagland mener de gode egenskapene ved ordningen vil svekkes med ESAs forslag til endringer. Stortingets EØS-utvalg ble i et møte 20. mai 1997 gjort kjent med Regjeringens standpunkt.

       I brev til ESA datert 11. juli 1997 avviser regjeringen Jagland ESAs forslag og gjør rede for det norske synet. Det refereres bl.a. til egenskaper ved den differensierte arbeidsgiveravgiften som er karakteristiske også for andre generelle skatter og avgifter. Det pekes dessuten på at arbeidsgiveravgiften har vært differensiert siden 1975 og at ordningen ikke er begrenset i tid. Sammen med det øvrige skattesystemet og inntektssystemet for kommunene tar den differensierte arbeidsgiveravgiften sikte på å bidra til en jevnere fordeling av inntekter og sysselsettingsmuligheter.

       ESA kan, etter å ha vurdert Norges svar, velge å iverksette en formell saksgang og fatte et vedtak hvor Norge pålegges å gjennomføre de angitte endringene i arbeidsgiveravgiften. Dette vil trolig tidligst kunne skje i begynnelsen av 1998. Hvis Norge heller ikke etterkommer et slikt evt. vedtak, kan ESA bringe saken inn for EFTA-domstolen. I så fall vil EFTA-domstolen med endelig virkning avgjøre spørsmålet etter å ha vurdert partenes argumenter.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, slutter seg til den avgåtte regjeringens syn om at arbeidsgiveravgiften er en del av det generelle skatte- og avgiftssystemet og derfor ikke er en del av EØS-avtalen. Orienteringen tas for øvrig til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er enige med Regjeringen i at arbeidsgiveravgiften er et godt distriktspolitisk virkemiddel og vil påpeke at med bakgrunn i at ordningen er næringsnøytral, forutsigbar og administrativ lite krevende er dette den type distriktsstøtte som disse medlemmer kan støtte.

       Disse medlemmer vil påpeke at en omlegging etter mønster fra ESA vil føre til at næringsnøytraliteten ikke lenger er til stede. Disse medlemmer støtter regjeringen Jaglands håndtering av denne saken.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser den differensierte arbeidsgiveravgiften som et helt sentralt distriktspolitisk virkemiddel. Dette medlem tar for øvrig orienteringen til etterretning.

1.13.9 Utredning om flat skatt

Sammendrag

Fra St.meld. nr. 1 (1997-1998)

       Stortingsflertallet, alle unntatt representantene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, vedtok i vår å be Regjeringen fremme en utredning om ulike fordeler og ulemper ved et mer proporsjonalt skattesystem våren 1998. I Innst.S.nr.257 (1996-1997) heter det bl.a.:

« Flertallet vil be om at Regjeringen legger fram en mer omfattende utredning av ulike fordeler og ulemper ved omlegging til et mer proporsjonalt skattesystem, herunder både en mer rendyrket flat skattemodell med faste bunnfradrag og et system med ulike fradragsordninger kombinert med en flatere satsstruktur. Flertallet legger til grunn at en slik analyse må drøfte forholdet til næringsbeskatning, delingsmodellen, mulighetene for betydelige forenklinger for lønnstakeres skatteregler, grensedragningen mellom skattepliktige og skattefrie inntekter, samt forholdet til fordelingspolitikken.

Flertallet forutsetter at en slik departementsutredning også inneholder analyser av ulike konsekvenser for næringsdrivende og lønnstagere, samt provenyvirkninger for staten.

Flertallet vil be om at forholdet til lønnsdannelse og lønnsstruktur ved alternative typer skattereformer også inngår som et ledd i vurderingen. »

       Departementet vil vise til at komiteen har bedt om en omfattende utredning som reiser flere kompliserte problemstillinger som krever god faglig analyse. Etter departementets vurdering vil det være en hensiktsmessig utredningsform å oppnevne et ekspertutvalg med representanter bl.a. fra forsknings- og universitetsmiljøer.

       Regjeringen er bedt om å legge fram utredningen som egen sak våren 1998. Etter departementets vurdering tilsier imidlertid omfanget og kompleksiteten i oppdraget at et eventuelt ekspertutvalg bør få frist til høsten 1998 med å legge fram en utredning. I så fall er det mest realistisk at saken legges fram for Stortinget våren 1999.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Innst.S.nr.257 (1996-1997) og de premisser Arbeiderpartiet der stilte for en slik utredning.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil vise til at i den erklæring Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre kom med knyttet til forhandlingene på Voksenåsen, er de signalisert en tilnærming mellom skattlegging av kapital og skattlegging av arbeidsinntekt gjennom å øke kapitalbeskatningen. Disse medlemmer konstaterer at i der de i sitt budsjettopplegg presenterte St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998), har regjeringen Bondevik gått motsatt vei ved å øke trygdeavgiften. At regjeringen Bondevik synes å ha en innbyrdes motstridende skattepolitikk understreke behovet for å få en god faganalyse av problemstillinger knyttet til et mer proporsjonalt skattesystem, og ikke minst at forhold knyttet til lønnstakernes lønnsstruktur vurderes nærmere. Disse medlemmer konstaterer at regjeringen Jagland mente at det var mest realistisk at utredningen legges frem for Stortinget våren 1999. Disse medlemmer mener at inntil en slik utredning foreligger bør ikke skattesatsene, verken på kapital- eller lønnsinntekt, økes.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre tar departementets orientering om fremdriftsplan for utredningsarbeidet til etterretning. Det vises for øvrig til Regjeringens politiske grunnlag fra Voksenåsen-forhandlingene, hvor det varsles at en vil legge fram forslag om omlegging i skatte- og avgiftspolitikken, særlig med sikte på statsbudsjettet for 1999, blant annet på basis av en tilnærming i skattlegging av arbeidsinntekt og kapitalinntekt.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis merknad i Innst.S.nr.257 (1996-1997), der det ble redegjort for hvorfor Sosialistisk Venstrepart er imot flat skatt. Dette medlem går inn for et skattesystem som er mer i tråd med prinsippet om skatt etter evne, og kan ikke se at en flat beskatning vil imøtekomme dette hensynet.

1.13.10 Petroleumsbeskatningen

Sammendrag - regjeringen Bondevik

Fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998)

       Et høringsnotat om endringer i petroleumsbeskatningen vedrørende eie/leie av flyttbare produksjonsinnretninger, og om uttaks- og realisasjonsbeskatningen ble sendt på høring 13. mai 1997 med frist 12. august 1997. Regjeringen vil i løpet av høsten legge fram en proposisjon om disse spørsmålene.

Komiteens merknader

       Komiteen tar Regjeringens orientering til etterretning.

2. Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998

2.1 Toppskatt

Sammendrag - regjeringen Jagland

       På samme måte som for inntektsåret 1997 foreslår regjeringen Jagland for inntektsåret 1998 å videreføre systemet med totrinns toppskatt på personinntekt.

       For første trinn settes skattesatsen lik satsen i 1997, nemlig 9,5 %. Nedre inntektsgrense foreslås økt til 248.000 kroner i klasse 0 og 1 og 300.000 kroner i klasse 2. For den delen av inntekten som overstiger 272.000 kroner i klasse 0 og 1 og 305.000 kroner i klasse 2 foreslås satsen satt til 13,7 %, det samme som i 1997. Skattytere i Finnmark og Nord-Troms er fritatt for det øverste trinnet i toppskatten, og har dermed maksimal toppskattesats på 9,5 %. Det foreslås ingen systemendringer her.

       For å gi opplegget en rimelig fordelingsprofil, foreslås det samtidig at øvre grense i minstefradraget overreguleres med om lag 3/4 prosentpoeng, jf. avsnitt 2.8 nedenfor.

       Overreguleringen av toppskattegrensene og øvre grense i minstefradraget vil isolert sett redusere statens skatteinntekter med anslagsvis 640 mill. kroner i 1998, sammenliknet med referansealternativet.

Sammendrag - regjeringen Bondevik

Fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998)

       Regjeringen Bondevik foreslår en noe mindre overregulering ved å sette grensene for 1. trinn i toppskatten slik at de blir i samsvar med lønnsveksten fra 1992 til 1998. Dette betyr en grense for 1. trinn på 244.000 kroner i klasse 1 og 295.000 i klasse 2.

       Regjeringen foreslår ingen endringer i grensene for 2. trinn i toppskatten eller i øvre grense i minstefradraget i forhold til regjeringen Jaglands forslag.

       Forslaget innebærer økte inntekter for det offentlige på om lag 320 mill. kroner på årsbasis og 260 mill. kroner på budsjettet for 1998 regnet i forhold til regjeringen Jaglands forslag. Regnet i forhold til referansesystemet for 1998 innebærer forslaget reduserte inntekter på om lag 180 mill. kroner på budsjettet for 1998.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands forslag og slutter seg til dette, jf. skattevedtaket § 3-1.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at regjeringen Bondevik har foreslått en økning av innslagspunktene for toppskatt, men et noe lavere innslagspunkt enn hva som ble foreslått av regjeringen Jagland. Disse medlemmer vil støtte forslaget fra regjeringen Jagland om innslagspunkt for toppskattens 1. og 2. trinn. Dette innebærer isolert en svekkelse av statens inntekter i forhold til regjeringen Bondeviks forslag med 260 mill. kroner i 1998.

       Komiteens medlemmene fra Fremskrittspartiet mener det totale skattetrykket i Norge er for høyt. Disse medlemmer ønsker at det i større grad skal lønne seg å arbeide og ønsker derfor et skattesystem som stimulerer den enkelte til arbeidsinnsats og aktivitet. Skatt på inntekt vil etter disse medlemmers syn virke mot denne hensikt. Disse medlemmer vil hevde at arbeidernes ønske om å yte noe i arbeidslivet minsker proporsjonalt med økning av inntektsskatten. Disse medlemmer er således prinsipielt motstander av det progressive skattesystemet. Disse medlemmer ønsker primært at de inntekter det offentlige trenger skaffes til veie ved bruk av skatt på forbruk og ved avgifter. Frem til en slik skattereform er gjennomført ønsker disse medlemmer at størst mulig del av befolkningen skal få beholde mest mulig av sin inntekt. Disse medlemmer konstaterer at i løpet av få år har maksimalsatsene for lønns- og næringsinntekter blitt vesentlig redusert. Disse medlemmer ønsker derfor at det gis en skattelette i form av et skattefradrag i skatteklasse 0 og 1 på kr 3.000 og for skatteklasse 2 på kr 6.000.

       Disse medlemmer støtter regjeringen Jaglands forslag om å øke nedre innslagsgrense for toppskatt til 248.000 kroner i klasse 0 og 1 og 300.000 kroner i klasse 2.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det har vært en sterk vekst i antallet skatteytere som rammes av toppskatten siden ordningen ble innført, fra 576.000 i 1998 til 830.000 i 1995. Regjeringen Jaglands forslag til regulering av toppskattegrensene ville i liten grad bidratt til å endre dette, med en reduksjon på bare 60.000. Når Regjeringen Bondevik foreslår en lavere oppjustering enn Regjeringen Jagland blir reduksjonen i antallet som rammes av toppskatt enda mindre.

       Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative forslag foreslår å sette innslagspunktet for 1. trinn i toppskatten for klasse 1 til 270.000 kroner, og tilsvarende økninger for de andre grensene. Dette vil føre til at om lag 235.000 færre skatteytere vil rammes av toppskatten. Høyres forslag innebærer at antallet skatteytere som rammes av toppskatten vil reduseres ned til om lag samme nivå som ved innføringen.

       Disse medlemmer viser til at Høyre ikke ønsker at toppskatten skal være en skatt på vanlige inntekter, og er skuffet over regjeringen Bondeviks manglende vilje til å rette opp denne utviklingen.

       Disse medlemmer vil også understreke at beregninger foretatt av YS viser at utviklingen i skattetrykket siden skattereformen i 1992 faktisk viser en økning fra 29,5 % til 30,0 % i 1997. Solidaritetalternativets forutsetning var blant annet en viss skattelettelse i perioden 1993 til 1997, noe som tallene over viser ikke er tilfelle.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at skattesystemets prinsipp om skatt etter evne er kraftig svekket de siste årene. Spesielt gjelder dette i forhold til kapital- og formuesbeskatningen, men også når det gjelder inntektsbeskatningen er skattesystemet etter dette medlems vurdering urettferdig utformet. Dette medlem vil derfor foreslå en mer rettferdig inntektsbeskatning ved å innføre høyere toppskatt for inntekter over 400.000 i skatteklasse 1, og 450.000 i skatteklasse 2 med 18 % som skattesats. Dette nye trinnet er i tråd med Sosialistisk Venstrepartis helhetlige skatteforslag der kjøpekraft som trekkes inn på toppen, gis ut i bånn til de som i utgangspunktet har liten kjøpekraft. Dette medlem støtter regjeringen Jagland forslag til innslagspunkter for 1. og 2. trinn i toppskatten.

2.2 Formuesskatt

Sammendrag - regjeringen Jagland

       Regjeringen Jagland legger fram forslag om at fribeløpet i formuesskatten til staten økes fra 120.000 kroner til 140.000 kroner i klasse 0 og 1 og fra 150.000 kroner til 200.000 kroner i klasse 2. Videre foreslår regjeringen Jagland at formuesskattesatsene til staten reduseres, slik at formue mellom 140.000 kroner og 540.000 kroner i klasse 0 og 1 og formue mellom 200.000 kroner og 580.000 kroner i klasse 2 skattlegges med 0,2 %. Formue over 540.000 kroner i klasse 0 og 1 og over 580.000 kroner i klasse 2 skattlegges med 0,4 %.

       I tillegg foreslår regjeringen Jagland å redusere formuesskattesatsen til kommunen, jf. Ot.prp.nr.1 (1997-1998). Det vises til omtale av de samlede endringene i formuesskatten i St.meld. nr. 1 (1997-1998).

Sammendrag - regjeringen Bondevik

Fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998)

       Regjeringen Bondevik foreslår å holde fast ved gjeldende bunnfradrag i formuesskatten. Det er naturlig å vurdere å øke bunnfradragene i forbindelse med oppfølgingen av Innst.S.nr.143 (1996-1997) fra finanskomiteen om boligtaksering og prinsipper for boligbeskatning.

       Samlet sett vil regjeringen Bondeviks forslag til formuesskatteopplegg svekke budsjettet for 1998 med om lag 340 mill. kroner i forhold til regjeringen Jaglands forslag. I forhold til gjeldende formuesskatteregler innebærer regjeringen Bondeviks forslag en formuesskattelette på om lag 140 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands forslag og slutter seg til dette.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til sine merknader under pkt. 1.9. Det vises spesielt til at bunnfradragene for formuesskatt vil bli vurdert nærmere i forbindelse med oppfølgingen av Innst.S.nr.143 (1996-1997). Det vises også til at disse medlemmer har fremmet et forslag om at aksjerabatten for ikke børsnoterte selskaper ved ileggelse av formuesskatt settes til 65 % av kostpris, ikke 70 % som foreslått av regjeringen Bondevik. Under henvisning til dette, vil disse medlemmer støtte regjeringen Bondeviks forslag om ileggelse av formuesskatt i 1998, jf. skattevedtak § 2-1.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener formueskatten er en dobbeltbeskatning som bør fjernes. Disse medlemmer vil påpeke at denne skatten i stor grad rammer ordinære lønnsmottakere som har vært sparsomme og sikret sin familie ved å investere allerede beskattede midler i eget hjem. Disse medlemmer ønsker primært at formueskatten fjernes, og vil i budsjettet for 1998 foreslå en samlet senking med 2.250 mill. kroner. Disse medlemmer viser til sitt budsjettforslag der fribeløpet økes til 160.000 kroner i klasse 0 og 1 og til 230.000 kroner i klasse 1, aksjerabatten beholdes på dagens nivå, 65-prosentregelen beholdes og ligningsverdien på bolig økes ikke.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Høyre støtter regjeringen Jaglands forslag om at formuesskattesatsen til staten reduseres. Disse medlemmer vil dog foreslå at fribeløpet i formuesskatten til staten økes fra kr 120.000 til kr 160.000 i klasse 0 og 1 fra kr 150.000 til kr 230.000 i klasse 2. Disse medlemmer viser til sin merknad under pkt. 1.9.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at formuen i Norge er meget skjevt fordelt. Størrelse og sammensetning av formuen innvirker direkte på husholdningenes levekår. Tallene levner ingen tvil om at formuen har blitt skjevere fordelt på 1990-tallet. De siste tallene fra Statistisk sentralbyrå viser at antallet millionærer er fordoblet på 1990-tallet. Utviklingen i både realkapital og finanskapital viser at de rikeste blir rikere:

-	De 10 % rikeste legger beslag på 60 % av brutto finansformue. Tilsvarende tall i 1989 var 49 %.

-	Antallet millionærer er mer enn fordoblet på 1990-tallet

-	Som andel av befolkningen over 17 år, er antallet millionærer økt med 1,2 % fra 1990 til 1995.

-	Andelen med 0 i formue er om lag uendret fra 1992 til 1995 (ca 1,7 mill. personer).

       Dette medlem mener at en viktig årsak til at denne skjevfordelingen finner sted er å finne i skattesystemet. Dette medlem støtter forslaget om å heve fribeløpsgrensene for formuesskatt slik regjeringen Jagland har foreslått, men vil gå inn for å skjerpe skattesatsene for de høyeste formuene. Dette vil gi en budsjettvirkning på 1,8 mrd. kroner i 1998.

2.3 Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak

Sammendrag

       Regjeringen Jagland foreslår at skattesatsen på grunnrenteinntekt fastsettes til 27 %. Det vises til forslag til § 3-3 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998 i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag til grunnrentebeskatningen, jf. skattevedtak § 3-3.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at partiet stemte imot innføring av skatt på grunnrente i kraftforetak.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til det kompromiss Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre inngikk ved behandlingen av nytt beskatningssystem for kraftverk. I kompromisset ble det fastsatt at grunnrenteinntekten skal skattlegges med 27 %. Disse medlemmer slutter seg derfor til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti hadde et eget avvikende opplegg for beskatning av kraftverk når Stortinget behandlet denne saken. Dette medlem vil likevel ikke gå imot forslaget til § 3-3.

2.4 Skatt på honorar til utenlandske artister

Sammendrag

       Når det gjelder satsen for skatt på honorar til utenlandske artister m.v, foreslår regjeringen Jagland en skattesats på 15 %.

       Det vises til forslag til § 3-5 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998 i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag til § 3-5 i Stortingets skattevedtak.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at en skattesats på 15 % er i tråd med Stortingets synspunkter på nivået for skatt på honorarer til utenlandske artister ved behandlingen av omleggingen av dette systemet. Disse medlemmer viser til at denne enigheten var avhengig av at ikke andre regler i dette regelverket ble endret.

2.5 Skattebegrensningsregelen i Stortingets skattevedtak

Sammendrag

       Gjeldende skattevedtak for inntektsåret 1997 har i kapittel 5 regler om reduksjon av formuesskatten dersom skatt på alminnelig inntekt og formuesskatt overstiger 65 % av alminnelig inntekt. Regjeringen Jagland foreslår at bestemmelsene om skattebegrensning ikke videreføres for inntektsåret 1998. Det vises til omtale i St.meld. nr. 1 (1997-1998). Kapitlet utgår i sin helhet i forslaget til skattevedtak for 1998.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands forslag og slutter seg til dette.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til sin merknad under pkt. 1.10, hvor det foreslås at taket for skatt på alminnelig inntekt og formuesskatt på 65 % heves til 80 % av alminnelig inntekt, jf. skattevedtaket kap. 5.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til forslaget fra regjeringen Jagland om at 65-prosentregelen skal oppheves. Disse medlemmer støtter ikke dette forslaget, og mener at reglene i kapittel fem om reduksjon av formueskatten dersom skatt på alminnelig inntekt og formueskatt overstiger 65 % av alminnelig inntekt bør beholdes uendret.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sin merknad under pkt. 1.10.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad under pkt. 1.10.

2.6 Tonnasjeskatt

Sammendrag

       Regjeringen Jagland foreslår at satsene for tonnasjeskatt til staten for inntektsåret 1997 videreføres for inntektsåret 1998.

       Det vises til forslag til kap. 5 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998 i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, viser til regjeringen Jaglands forslag om videreføring av tonnasjeskatten uten endringer for 1998, og slutter seg til dette, jf. skattevedtak § 6-1.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til fraksjonsmerknader under pkt. 1.8 om rederibeskatningen. Utfra denne prinsipielle argumentasjon vil disse medlemmer slutter seg til en videreføring av tonnasjeavgiften i 1998.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti er imot regjeringen Bondeviks forslag om å opprettholde skattelettelsene for rederiene. Dette medlem ønsker et annet skattesystem, men vil gå inn for forslaget til § 5-1 i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

2.7 Kapitalavkastningsraten i delingsmodellen

Sammendrag - regjeringen Jagland

       Kapitalavkastningsraten fastsettes som summen av en risikofri rente og et risikotillegg. I Ot.prp. nr. 19 (1994-1995) ble det foreslått at statsobligasjonsrenten med fem års gjenstående løpetid benyttes som mål på risikofri rente for 1995. Regjeringen Jagland legger opp til å beholde dette grunnlaget også for 1998. Gjennomsnittet for denne renten har vært om lag 5 % i 1997. I Innst.O.nr.72 (1994-1995) la flertallet i finanskomiteen til grunn at risikotillegget i kapitalavkastningsraten skal være 6 %. Det foreslås å redusere risikotillegget fra 6 % til 5 %.

       Regjeringen Jagland foreslår på denne bakgrunn at den maksimale kapitalavkastningsraten fastsettes til 10 % for inntektsåret 1998.

       Det vises til forslag til § 7-1 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998 i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Sammendrag - regjeringen Bondevik

Fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998)

       Regjeringen Bondevik slutter seg til regjeringen Jaglands forslag om å senke risikotillegget i kapitalavkastningsraten med 1 prosentpoeng, dvs. fra 6 % i 1997 til 5 % i 1998.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands forslag og slutter seg til dette.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre viser til sine respektive fraksjonsmerknader under pkt. 1.7 om delingsmodellen, og de deler av disse merknadene som omhandlet kapitalavkastningskravet. Med bakgrunn i de refererte argumenter, vil disse medlemmer gå imot at risikotillegget i kapitalavkastningsraten reduseres fra 6 til 5 %, og går derfor inn for at kapitalavkastningskravet i Stortingets skattevedtak § 8-1 derfor settes til 11 %.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader om « endringer i delingsmodellen ». Disse medlemmer ser ikke at det har vært noen generell nedgang i avkastningen på investeringer som skulle begrunne at kapitalavkastningsraten reduseres nå. Disse medlemmer vil påpeke at ved en slik reduksjon i fradraget vil det være en viss fare for en vridning fra investering i egen bedrift til investering utenfor egen bedrift. Disse medlemmer foreslår derfor at risikotillegget i kapitalavkastningsraten skal beholdes på 6 % for 1998.

       Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn at kapitalavkastningsraten fastsettes til 11 % for inntektsåret 1998.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstrepartis holdning lenge har vært at valget av en nesten systematisk høyere rentesats innebærer en reell reduksjon av personinntektene ut over det som følger av en logisk og konsistent tolkning av kildemodellens prinsipp om at inntekten fordeles i henhold til hvilken produksjonsfaktor inntekten kan tilskrives. Dette medlems prinsipielle holdning er derfor at renta på statssertifikater med ett års gjenstående løpetid bør legges til grunn. Dette medlem ser forslaget fra regjeringen Jagland som et skritt i riktig retning, og vil således gå inn for § 7-1 i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

2.8 Endringer av beløpsgrenser

Sammendrag

       Det vises til omtalen i St.meld. nr. 1 (1997-1998) om å flytte beløpsgrensene for minstefradrag, klassefradrag og foreldrefradrag samt beløpsgrensene i skattereduksjonsregelen for skattytere med liten skatteevne fra skatteloven til Stortingets skattevedtak. Det vises også til tilhørende forslag til nødvendige lovendringer i skatteloven i Ot.prp.nr.1 (1997-1998) Skatteopplegget 1998. Det foreslås at beløpsgrensene tas inn under pkt. 7 i Stortingets skattevedtak.

       Regjeringen Jagland foreslår nedenfor å justere beløpsgrensene for minstefradrag, foreldrefradrag og klassefradrag. Det foreslås dessuten justeringer av beløpsgrensene i skattereduksjonsregelen for skattytere med liten skatteevne. For en nærmere omtale av forslagene og deres økonomiske virkninger vises til kap. 5 i St.meld. nr. 1 (1997-1998).

       For inntektsåret 1998 foreslår regjeringen Jagland å øke den øvre grense for minstefradraget. Økningen er dels en følge av den alminnelige lønnsjustering, dels en overregulering for å sikre en god fordelingsprofil i det samlede skatteopplegget. Nedre grense foreslås holdt nominelt uendret. Satsen på 20 % foreslås ikke endret. Det foreslås at minstefradraget ikke settes lavere enn 3.700 kroner og ikke høyere enn 32.600 kroner.

       Det vises til forslag til § 7-3 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998 i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

       Det vises til Ot.prp.nr.1 (1997-1998) Skatteopplegget 1998 om forslag til endringer i reglene om foreldrefradrag. Regjeringen Jagland foreslår at fradrag for legitimerte utgifter til pass og stell av barn gis med høyst 20.700 kroner for et barn og høyst 24.700 kroner for to eller flere barn. Fradraget er oppjustert i tråd med anslaget for lønnsveksten fra 1997 til 1998.

       Det vises til forslag til § 7-4 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998 i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

       For inntektsåret 1998 foreslår regjeringen Jagland å øke klassefradraget for personlige skattytere i samsvar med anslått lønnsvekst fra 1997 til 1998. Det foreslås at klassefradraget økes fra 24.100 kroner til 25.000 kroner i klasse 1, og fra 48.200 kroner til 50.000 kroner i klasse 2.

       Det vises til forslag til § 7-5 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998 i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

       For inntektsåret 1998 foreslår regjeringen Jagland at beløpsgrensene for skattefrie nettoinntekter etter skatteloven § 78 nr. 1 økes. Økningen er noe større enn anslaget for lønnsveksten fra 1997 til 1998. De øvre grenser for skattefrie nettoinntekter foreslås økt til 69.700 kroner for enslige, og 108.500 kroner for ektepar.

       Det vises til forslag til § 7-6 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998 i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Komiteens merknader

Til § 8-3 (§ 7-3 i proposisjonen)

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, støtter forslaget om økning av grensene for minstefradrag som fremkommer i forslag til Stortingets skattevedtak § 8-3.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår at § 8-3 blir som følger:

       « Fradraget for legitimerte utgifter til pass og stell av barn gis med høyst 22.770 kroner for et barn og høyst 27.170 kroner for to eller flere barn. »

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Høyre støtter regjeringen Jaglands forslag om at fradrag for legitimerte utgifter til stell og pass av barn gis med høyst 20.700 kroner for ett barn og høyst 24.700 kroner for to eller flere barn.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis helhetlige skatteopplegg der det trekkes inn kjøpekraft fra de rikeste og omfordeles til de med de laveste inntektene. I tråd med dette vil dette medlem foreslå å bedre fordelingsprofilen i skattesystemet ved å øke minstefradraget.

       Dette medlems forslag til minstefradrag for 1998 er:

Sats:	25 %
Øvre grense	35.000 kroner
Nedre grense	3.700 kroner

       Dette opplegget gir størst lettelser til de som har de laveste inntektene, og vil ha en negativ budsjettvirkning for 1998 på om lag 2,5 mrd. kroner.

       Dette medlem viser for øvrig til dette medlems forslag til lovvedtak i Innst.O.nr.5 (1997-1998), der satsen foreslås økt fra 20 % til 25 %.

Til § 8-4 (§ 7-4 i proposisjonen)

       Komiteen støtter forslaget om økning av grensene for foreldrefradrag som fremkommer i forslag til Stortingets skattevedtak § 7-4.

Til § 8-5 (§ 7-5 i proposisjonen)

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, støtter forslaget om økning av grensene for klassefradrag som fremkommer i forslag til Stortingets skattevedtak § 7-5.

       Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å øke klassefradraget for personlig skattytere fra 1997 til 1998. Det er foreslått at klassefradraget økes fra kr 24.100 til kr 25.100 kroner i klasse 1, og fra kr 48.200 til kr 50.200 i klasse 2.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

Til § 8-6 (§ 7-6 i proposisjonen)

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, støtter forslaget om økning av grensene for skattefrie nettoinntekter som fremkommer i forslag til Stortingets skattevedtak § 7-6.

       Komiteens medlemmer fra Høyre støtter regjeringen Jaglands forslag om at beløpsgrensene for skattefrie nettoinntekter etter skattelovens § 78-1 økes til kr 69.700 for enslige, og kr 108.500 for ektepar.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

2.9 Den skattemessige behandlingen av utbetalinger under IPA

Sammendrag

       Ved lov av 19. juni 1997 nr. 67 om endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven), vedtok Stortinget at regler for « Egen pensjonsforsikring etter skatteloven » (EPES) blir erstattet av en ny ordning for individuelle pensjonsavtaler (IPA). Individuelle pensjonsavtaler kan inngås enten som pensjonsspareavtale eller pensjonsforsikringsavtale. Regelverket er gjort gjeldende med virkning fra og med inntektsåret 1997.

       Regjeringen Jagland foreslår at det inntas en bestemmelse i Stortingets skattevedtak for 1997, slik at engangsutbetalinger til bo skattlegges med en skattesats på 45 %. Det vises til forslag til ny § 3-6 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1997 i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

       Regjeringens Jaglands forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998 gir samme maksimale marginalskatt på pensjonsinntekt som for inntektsåret 1997. Med denne bakgrunn foreslår regjeringen Jagland at engangsutbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo også for 1998 skattlegges med en skattesats på 45 %.

       Det vises til forslag til § 3-6 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998 i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringen Jaglands forslag og slutter seg til dette, jf. § 3-6 i skattevedtaket.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til fraksjonsmerknader under pkt. 1.6 om rammevilkårene for individuelle pensjonsavtaler. Disse medlemmer har ingen merknader til at dagens skattesats for engangsutbetalinger fra individuelle pensjonsavtaler til bo videreføres, og vil derfor støtte den foreslåtte § 3-6 i Stortingets skattevedtak.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under pkt. 1.1 i B.innst.S.nr.1 (1997-1998) der det gis betydelige skatte- og avgiftslettelser, blant annet videreføres fradraget for alder på dagens nivå. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn støtte det foreslåtte § 3-6 i Stortingets skattevedtak.

       Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens syn om at det er ønskelig å utvide ordningen med individuelle pensjonsavtaler. En rekke skatteytere har ikke tjenestepensjon, for eksempel personer som i perioder ikke har lønnet arbeid, selvstendige næringsdrivende og store deler av ansatte i privat sektor. IPA er deres mulighet til å opparbeide seg pensjonsytelser utover folketrygdens pensjonsordninger. Disse medlemmer viser til at det årlige maksimaltaket er et effektivt hinder for å gi de som faller utenfor maksimalordningen mulighet til å opparbeide seg tilleggsytelser tilsvarende de skattestimulerte tjenestepensjonsordningene i offentlig og privat sektor. Disse medlemmer foreslår derfor en ytterligere økning i grensen for den årlige innbetalingen, til 50.000 kroner.

       Disse medlemmer viser videre til at det er viktig i dagens situasjon i den norske økonomien å stimulere til økt sparing.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser når det gjelder individuelle pensjonsavtaler til sine merknader i innstillingen til Ot.prp.nr.1 (1997-1998).

2.10 Endringer av satsen for fellesskatten

Sammendrag

       Når det gjelder satsene for fellesskatt foreslås disse endret fra 1997 til 1998 som en følge av at det skjer endringer i de kommunale og fylkeskommunale skattørene, jf. kap. 12.5. Det vises til forslag til § 3-2 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998 i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

       Det foreslås også endringer i satsene for fellesskatt for inntektsåret 1997 som en følge av at det skjer endring i den kommunale skattøren for 1997, jf. kap. 12.4. Det vises til forslag til endring i § 3-2 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1997 i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands forslag og slutter seg til dette, jf. skattevedtaket for 1998 § 3-2 og endring i Stortingets skattevedtak av 31. oktober 1996 for inntektsåret 1997 § 3-2.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at budsjettopplegget fra sentrumspartiene innebærer økte inntekter/lavere utgifter for kommunesektoren med ca 700 mill. kroner i forhold til regjeringen Jaglands forslag. Blant annet på bakgrunn av utviklingen i skatteinntekter de senere årene har Regjeringen opprettholdt regjeringen Jaglands forslag til kommunalt og fylkeskommunalt skattøre. På den bakgrunn vil disse medlemmer støtte forslaget til endring i Stortingets skattevedtak § 3-2 og forslaget til endring i skattevedtaket for 1997 § 3-2.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at disse medlemmer går mot forslaget om reduksjon i den kommunale skattøren, jf. kap. 12.5. Disse medlemmer foreslår derfor at satsen for fellesskatten holdes uendret fra 1997 til 1998.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte foreslår at satsen for fellesskatten holdes uendret fra 1997 til 1998.

2.11 Skatt etter petroleumsskatteloven

Sammendrag

       Satsen i Stortingets skattevedtak § 4-1 for skatt av formue som tilhører andre skattepliktige enn selskaper, foreslås endret fra 1 % til 0,7 %. Forslaget korresponderer med den endringen som foreslås ved beregning av formuesskatt til kommunene, jf. Ot.prp.nr.1 (1997-1998).

       Det vises til forslag til § 4-1 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998 i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til forslaget, jf. skattevedtaket § 4-1.

2.12 Andre skatteforslag

2.12.1 Boligskatt

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte ønsker en fjerning av boligskatten over fire år.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen innarbeide en fjerning av boligskatten over fire år i sine fremtidige budsjetter. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen innarbeide en fjerning av boligskatten over 4 år. For 1998 foreslås det en reduksjon på 25 % som utgjør 767,5 mill. kroner. »

2.12.2 Overprisavskrivning

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme en redegjørelse om overprisavskrivning på forsknings- og utviklingskontrakter, i tråd med merknadene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre i B.innst.S.nr.I (1994-1995), og legge dette frem for Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett 1998, med sikte på at endringer kan tre i kraft fra 1. september 1999. »

3. Skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen

Sammendrag - regjeringen Jagland

       For 1998 er det oppført i alt 39.600 mill. kroner under kap. 5507. Beløpet fordeler seg slik:

	Mill. kroner

Ordinær skatt	14.400
Særskatt	19.400
Produksjonsavgift	5.300
Arealavgift	500
Sum	39.600

       Anslaget for ordinær skatt er sammensatt av den delen av beregnet påløpt skatt for 1997 som ikke innbetales i inneværende år og halvparten av anslått påløpt skatt i 1998. Særskatteanslaget er beregnet på samme måte. Dette har sammenheng med reglene om terminskatt.

       Produksjonsavgiften som er anslått innbetalt i 1998, gjelder avgift knyttet til råolje som produseres i desember 1997 og i de 11 første månedene av 1998.

       Anslagene er basert på en oljeprisforutsetning for inneværende og neste år på henholdsvis 135 og 125 kroner pr. fat. Ved utarbeidelsen av anslagene har en blant annet kunnet bygge på vedtak om utskriving av terminskatt for 1997 og på produksjons- og prisutviklingen hittil i år. Anslagene for skatter og avgifter er beheftet med betydelig usikkerhet, blant annet som følge av usikkerhet knyttet til oljeprisutviklingen.

       Under kap. 5508 er det oppført 3.100 mill. kroner i avgift på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomheten. Avgiftssatsen foreslås økt med 2 øre i forhold til satsen i inneværende år, dvs. til 89 øre i 1998. Beløpet som er oppført gjelder innbetaling av anslått påløpt avgift for 2. halvår 1997 og 1. halvår 1998.

       Departementet er kommet til at det ikke lenger av måletekniske grunner er nødvendig å unnta fra CO₂ -avgiften petroleum som brennes eller slippes ut under formasjonstesting av brønner, jf. tidligere omtale av spørsmålet i Ot.prp. nr. 47 (1995-1996) , Innst.O.nr.35 (1996-1997) og St.prp. nr. 1 (1996-1997). Det foreslås derfor at unntaket for formasjonstesting av brønner i tidligere avgiftsvedtak § 2 ikke videreføres i forslag til CO₂ -avgiftsvedtak for 1998.

       Det vises til forslag til vedtak om CO₂ -avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 1998 i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Øvrige forslag er tatt inn der de etter sin art hører hjemme.

Sammendrag - regjeringen Bondevik

Fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998)

       I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998) er anslaget for ordinær skatt oppjustert til 14.500 mill. kroner og anslaget for særskatt oppjustert til 19.500 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet tar til etterretning de anslagsendringer på skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten som omtales i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998).

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre viser til forslag fra regjeringen Jagland samt anslagsjusteringer fra regjeringen Bondevik. Disse medlemmer har ingen innvendinger mot de fremlagte forslag for kap. 5507 og 5508 og de skisserte endringer i avgift på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomheten.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går inn for å øke avskrivningstiden på installasjoner/anlegg (produksjonsanlegg og rørledninger) i oljevirksomheten med 2 år fra 6 år til 8 år. Dette er i tråd med Sosialistisk Venstrepartis helhetlige økonomiske opplegg der det søkes å vri aktivitet fra petroleumssektoren over til fastlandsøkonomien. Dette medlem mener at både økonomiske og miljøpolitiske hensyn taler for en slik omlegging.

       Dette medlem viser til dette medlems forslag til endring i petroleumsskatteloven i Innst.O.nr.5 (1997-1998), der avskrivingssatsen foreslås satt til 12,5 % pr. år.

       Dette medlem viser til at både miljøpolitiske og finanspolitiske hensyn taler for en økt CO₂ -avgift. Dette medlem mener at både hensynet til en avgiftsomlegging i retning av miljøavgifter og behovet for å vri forbruket fra privat- til offentlig konsum taler for å øke CO₂ -avgiften. Dette medlem vil derfor foreslå å øke CO₂ -avgiften på de anvendelsesområder som i dag er avgiftsbelagt med 50 øre.

4. Avgift på arv og gaver (kap. 5506)

Sammendrag

       Regjeringen Jagland foreslår samme avgiftssatser og fribeløp i vedtaket § 4 og § 5 og samme fradragsbeløp i vedtaket § 2 for 1998 som for 1997. Også for øvrig foreslås likelydende vedtak for 1998.

       Arveavgiftsvedtaket har hatt samme innhold siden 1985.

       Det vises til forslag til vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 1998 i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, slutter seg til forslaget, jf. vedtaket om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 1998.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å heve fribeløpet for arve- og gaveavgiften fra 100.000 kroner til 300.000 kroner, jf. disse medlemmers forslag til vedtak om avgift på arv og gaver § 4 og § 5 i kap. 10 nedenfor. Disse medlemmer ønsker ikke å forandre satsene på dette tidspunktet, men konstaterer at en heving av fribeløpet vil nå flest. Disse medlemmer finner det merkelig at alle skatte- og avgiftsvedtak årlig blir indeksregulert, men når det gjelder fradrag ser slik regulering ut til å være fraværende.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener arveavgiften er spesielt tyngende ved generasjonsskifter i familieeide bedrifter. Når verdiene er bundet opp i utstyr og lokaler vil en arveavgift på 30 % av den skattemessige formuesverdi ofte innebære en svært kraftig belastning for bedriften. Høyre fremmet senest i juni 1997 forslag om å pålegge Regjeringen å redusere verdsettelsen av ikke børsnoterte aksjer, andeler i ansvarlige selskaper og i kommandittselskaper ved beregning av arveavgift ved generasjonsskifter i familieeide bedrifter.

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett for 1998 med en vurdering av hvordan vilkårene ved generasjonsskifte for familieeide små- og mellomstore bedrifter kan forbedres. »

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

5. Toll

 

5.1 Tollproveny

5.1.1 Tollprovenyet i 1997 og 1998

Sammendrag

St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

       Tollinntektene for 1997 er anslått til 2.590 mill. kroner. Anslaget er blant annet basert på at tollinntektene fra industrivarer økte med vel 14 % i første halvår 1997 i forhold til første halvår i fjor, til tross for tollnedtrappingene etter WTO-avtalen og enkelte andre tollreduksjoner i 1997. Tollinntektene i 1996 var på 2.455 mill. kroner, en reduksjon fra 2.647 mill. kroner i 1995.

       Tollinntektene forventes reelt å øke noe også i 1998. Økningen i tollinntektene skyldes dels en forventet økning i importen av industrivarer, dels en økning av tollprovenyet fra import av landbruksvarer. Tollinntektene i 1998-budsjettet anslås til 2.715 mill. kroner, dvs. en økning på 5 % fra 1997. I anslaget er det tatt høyde for tollreduksjoner etter WTO-avtalen fra 1994 og den særskilte Ministererklæringen om IT-produkter, samt forslagene til tollreduksjoner omtalt i avsnittet om endringer i tollavgifter for industrivarer.

       Av totalanslaget på 2.715 mill. kroner anslås 1.000 mill. kroner å være toll på landbruksvarer. Anslaget for landbruksvarer er basert på forutsetningene om innenlandske normalårsavlinger i 1997 og 1998 av korn, poteter og grøntprodukter, samt forventede verdensmarkedspriser på korn.

       Det foretas auksjonering av tollkvoter i henhold til WTO-avtalen og GSP-ordningen. Auksjoneringen omfatter diverse kjøttvarer og hermetiserte produkter, foruten honning, egg, kål og smør. Inntektene fra auksjoneringen var 0,5 mill. kroner i 1996 og 2,1 mill. kroner i 1997. Inntekter fra auksjoneringen anslås til 2,6 mill. kroner for 1998. Disse fordeler seg med 2,3 mill. kroner fra WTO-kvotene og 0,3 mill. kroner fra GSP-kvotene. Økningen i anslaget for WTO-kvotene for 1998 i forhold til 1997 skyldes større kvoter i 1998. Dette følger av WTO-avtalen.

Sammendrag

St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998)

       Tollinntektene for 1997 er i tilleggsproposisjonen til regjeringen Bondevik anslått til 2.497 mill. kroner. Tollinntektene i 1998-budsjettet anslås til 2.618 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen tar departementets orientering til etterretning.

5.1.2 Fordeling av tollproveny etter land og varegrupper

Sammendrag

       Import fra EU bidrar til om lag 40 % av tollinntektene, mens import fra USA og Japan bidrar til henholdsvis 12 og 4 % av tollinntektene. Import fra utviklingsland står for 36 % av tollinntektene. Gjennomsnittlig tollbelastning første halvår 1997 på varer fra EU var 0,6 %, fra Japan 1,2 % og fra USA 1,8 %. På varer fra utviklingsland var den gjennomsnittlige tollbelastningen 3,4 %. For samlet import fra alle land var tollbelastningen 1,1 %.

       Tollbelastningen varierer sterkt mellom varegrupper. Klær og tekstilvarer står alene for 40 % av tollinntektene. Gjennomsnittlig tollbelastning for klær er 7,8 %. For innførsel fra utviklingslandene er gjennomsnittlig effektiv tollsats på klær 17,1 %. Toll på klær fra utviklingslandene står alene for 22 % av de samlede tollinntektene. Den høye importandelen av klær fra utviklingsland, kombinert med høye tollsatser på klær, kan delvis forklares med at tollbelastningen på varer fra utviklingsland, på tross av GSP-systemet, er betydelig høyere enn for industriland som USA og Japan. Import av industrivarer fra EU er i utgangspunktet tollfrie hvis varene er av EØS-opprinnelse, i motsetning til f.eks. industrivarer fra Japan. Når den samlede importen fra EU har en gjennomsnittlig tollbelastning på om lag det halve av importen fra Japan, kan dette dels forklares med mer omfattende landbruksvareimport fra EU (landbruksvarer er som oftest ikke tollfrie), dels at ikke alle varer fra EU oppfyller kravene til opprinnelse i EØS-avtalen. Landbruksvarenes andel av tollinntektene utgjør 33 %. Dette er samme andel som i første halvdel av 1996.

Komiteens merknader

       Komiteen tar departementets orientering til etterretning.

5.2 Endringer i tollavgifter for landbruksvarer

5.2.1 Omlegging av importvernet for landbruksvarer

Sammendrag

       Stortinget har ved flere anledninger sluttet seg til at tollvernet for landbruksprodukter bør tilpasses slik at jordbruket og næringsmiddelindustrien gradvis gis reell konkurranse. I St.prp. nr. 72 (1995-1996) ble hovedretningslinjene for slike tilpasninger trukket opp. I tollproposisjonen for 1997 ble det opplyst at Finansdepartementet ville komme tilbake til forslag om tilpasninger i tollvernet i tollproposisjonen for 1998. I St.prp. nr. 70 (1996-1997) om jordbruksoppgjøret for 1997 ble det varslet forslag om å gjennomføre endringer i importvernet for blomster, frukt, grønt og fjørfekjøtt fra 1. januar 1998. Det har vært lagt til grunn at et forslag om tilpasninger i tollvernet skulle sendes på høring før det fremmes for Stortinget. Av ulike grunner er ikke et slikt forslag sendt på høring ennå. Det medfører at det heller ikke har vært mulig å fremme forslag om tilpasninger i tollvernet i denne proposisjonen. Regjeringen Jagland har imidlertid i sitt arbeid lagt til grunn at tempoet i arbeidet med tilpasninger i importvernet i størst mulig grad skal følge de retningslinjer som ble trukket opp i St.prp. nr. 70 (1996-1997).

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, tar departementets orientering til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til B.innst.S.nr.16 (1996-1997) hvor « komiteens flertall, alle unntatt representanten Bråthen, tar til etterretning at den varslede gjennomføringen av endringer i tollvernet for sektorene blomster, frukt, grønnsaker og fjørfekjøtt, utstår til 1998 i påvente av at forhandlingene om EØS-avtalens protokoll 3 sluttføres ». Disse medlemmer vil bemerke at det må være et rimelig krav at denne saken nå får en endelig avklaring. Disse medlemmer viser til betydningen av at norsk grøntproduksjons rammebetingelser nå blir avklart, og den betydning dette vil ha for forbrukerprisene i Norge. Disse medlemmer ber Regjeringen sette fortgang i arbeidet med saken og komme med forslag om tilpasninger i tollvernet så snart som mulig og senest i Revidert nasjonalbudsjett.

5.2.2 Endringer i tolltariffen

Sammendrag

       Finansdepartementet har i samarbeid med Landbruksdepartementet vurdert behovet for oppdelinger av enkelte varenumre i tolltariffen. De nye oppdelingene vil medføre at bruken av individuelle tollnedsettelser blir redusert, noe som gir større stabilitet i rammevilkårene for importen. Departementet foreslår ytterligere oppdelinger under kap. 2, samt visse endringer i teksten under kap. 4 i tolltariffen. Dette gjelder storfe og egg. Det vises til forslag til vedtak I, samt undervedlegg 3.1 i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, der det gis en oversikt over disse forslagene.

       Oppdelingene forutsettes ikke å medføre endringer i tollsatser som vil kunne ha uønskede konsekvenser for berørte næringer i Norge. Finansdepartementet ber på samme måte som i fjorårets tollproposisjon om fullmakt til å iverksette de nye inndelinger og tollsatser som anses nødvendige i budsjettåret. Det vises til forslag til vedtak III i proposisjonen.

       Arbeidet med nye oppdelinger i tariffen vil fortsette i 1998.

Komiteens merknader

       Komiteen tar departementets orientering til etterretning, og slutter seg til forslaget om ytterligere oppdelinger i tolltariffen vedrørende storfe og egg, jf. tollavgiftsvedtaket I og undervedlegg 3.1 i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Komiteen gir departementet fullmakt til å iverksette de nye inndelinger og tollsatser som anses nødvendige i budsjettåret. Det vises til tollavgiftsvedtaket III.

5.2.3 Tollnedsettelser på landbruksvarer

5.2.3.1 Administrative tollnedsettelser

Sammendrag

       Systemet med administrative tollnedsettelser, dvs. forvaltningens fullmakter til å nedsette eller helt frita for den tariffbestemte innførselstoll for landbruksvarer, er utførlig beskrevet i de siste års proposisjoner om tollavgifter. Det vises til St.prp. nr. 1 (1995-1996) om tollavgifter, avsnitt 3.2 og St.prp. nr. 1 (1996-1997) om tollavgifter, avsnitt 3.4.

       Forskrift om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer er under revisjon. Landbruksdepartementet sendte et forskriftsutkast på høring våren 1997, og nødvendige forskriftsendringer skal etter planen iverksettes fra 1. januar 1998. Et siktemål med revisjonen er å forskriftsfeste gjeldende praksis. Revisjonen vil derfor ikke innebære større materielle endringer. Regelverket for import av landbruksvarer vil ses i sammenheng med og samordnes med tolltariffens innledende bestemmelser og det generelle tollregelverket om reisegods, flyttegods og proviantering.

       I fjorårets tollproposisjon, avsnitt 3.4.2, ble det vist til at Finansdepartementet og Landbruksdepartementet skulle vurdere fristene for iverksettelse av vedtak om administrative tollnedsettelser. I forskriftsutkastet foreslås det å utvide iverksettelsesfristen fra minimum 2 dager til minimum 4 dager, med unntak for produktene innenfor grøntsektoren, hvor 2-dagers fristen foreslås opprettholdt.

Komiteens merknader

       Komiteen tar departementets orientering til etterretning.

5.2.3.2 Tollnedsettelser for innsatsvarer i produksjon av næringsmidler

Sammendrag

       Tollnedsettelser for innsatsvarer i industriell produksjon av næringsmidler, de såkalte selektive tollnedsettelsene, gis etter søknad. Myndighet til å innrømme slike tollnedsettelser for landbruksvarer ble fra 1. januar 1997 overført fra tollmyndighetene til landbruksmyndighetene, slik som foreslått i St.prp. nr. 1 (1996-1997) om tollavgifter, avsnitt 3.4.3. Revidert forskrift om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer vil også inneholde bestemmelser om selektive tollnedsettelser ovenfor. Statens Kornforretning vil inntil den reviderte forskriften trer i kraft fastsette tollnedsettelsene etter de retningslinjer tollmyndighetene har fulgt. Landbruksdepartementet tar imidlertid sikte på å gi særlige forskriftsbestemmelser om de selektive tollnedsettelsene. Endringene innebærer blant annet at vareomfanget innenfor ordningen reduseres. Søknader om selektive tollnedsettelser for landbruksvarer som skal benyttes i annen industrivareproduksjon, f.eks. stivelsesprodukter til fremstilling av papp, vil fortsatt behandles av tollmyndighetene etter tolltariffens innledende bestemmelser § 12.

Komiteens merknader

       Komiteen tar departementets orientering til etterretning.

5.2.4 Innenlands bearbeiding av landbruksvarer

Sammendrag

       Ordningen med innenlands bearbeiding innebærer at det kan gis tollfrihet ved innførsel av varer til Norge så fremt disse varene er ment for gjenutførsel i bearbeidet stand. Finansdepartementet har en generell hjemmel i tolltariffens innledende bestemmelser § 14 nr. 10 til å gi slik midlertidig tollfrihet.

       I St.prp. nr. 1 (1996-1997) om tollavgifter, avsnitt 3.5, er det vist til at det vil bli vurdert hvorvidt den eksisterende ordning for innenlands bearbeiding av landbruksvarer skal reguleres i den generelle tollprosedyrebestemmelsen om innenlands bearbeiding i tolltariffens innledende bestemmelser § 14 nr. 10. For å ivareta de spesielle hensyn som knytter seg til landbruket foreslår departementet i denne forbindelse å endre § 14 første ledd nr. 10 bokstav c. Det vises til forslag til vedtak I i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

       Særbestemmelsene for landbruksvarer vil etter forslaget hjemles i de alminnelige regler om tollfrihet ved innenlands bearbeiding av varer. Dette vil gi en bedre regelteknisk sammenheng, blant annet slik at det også gis fritak for merverdiavgift ved innførselen av slike varer, jf. merverdiavgiftsloven § 62 og § 4 i forskrift av 12. desember 1975 (forskrift nr. 12) gitt i medhold av lov om merverdiavgift § 62 og § 66.

       Det arbeides nå med en gjennomgang av reglene for innenlands bearbeiding og drawback for alle typer varer. Med drawback menes tilbakebetaling eller refusjon av toll for råvarer m.v. som er innført fra utlandet og brukt til fremstilling, bearbeiding, reparasjon, komplettering eller emballering av varer som er gjenutført til utlandet, jf. tolltariffens innledende bestemmelser § 19. Et forslag til en eventuell endring vil legges fram for Stortinget.

Komiteens merknader

       Komiteen tar departementets orientering til etterretning, og slutter seg til forslaget til endring av tolltariffen § 14 første ledd nr. 10 bokstav c.

5.2.5 Tollbar vekt for matvarer i lufttett lukket emballasje

Sammendrag

       Matvarer pakket i lufttett lukket emballasje, men som ikke er omfattet av protokoll 2 til frihandelsavtalen mellom Norge og EF for 1972, fortolles etter tolltariffens innledende bestemmelser § 7 nr. 1 om vekt. Disse produktene får en høyere tollsats på grunn av at emballasjen medregnes i vekten. Dette er etter departementets oppfatning en utilsiktet forskjellsbehandling av ellers like varer, og det foreslås derfor en endring i tolltariffens innledende bestemmelser § 7 nr. 1. Det vises til forslag til vedtak I i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Forslaget innebærer at varens nettovekt som hovedregel skal benyttes som grunnlag for beregning av toll etter vekt, så fremt ikke annet er bestemt i tolltariffen.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til forslaget om å endre tolltariffens § 7 nr. 1 som referert.

5.3 Enderinger i tollavgifter for industrivarer

5.3.1 Tollnedtrappinger i henhold til WTO-avtalen mv

Sammendrag

       Norge har i henhold til WTO-avtalen av 1994 samt Ministererklæringen om liberalisering av handel med informasjonsteknologiprodukter, forpliktet seg til videre nedtrapping av tollsatser på industrivarer fra 1. januar 1998. Til sammen anslås den bundne tollnedtrappingen å gi et provenytap på 170 mill. kroner. Tollsatsene i henhold til tollnedtrappingsplanen fremgår av vedleggene 2A, 2B, 2C og 2D i St.prp. nr. 3 (1994-1995) vedtatt av Stortinget 21. desember 1994. For informasjonsteknologiprodukter endres tollsatsene i henhold til tollnedtrappingstabell i vedlegg 1 i St.prp. nr. 62 (1996-1997) vedtatt av Stortinget 20. juni 1997.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til de forpliktelser som påhviler Norge i WTO-avtalen, og slutter seg til tollnedtrappingen i henhold til denne avtalen.

5.3.2 Endringer som følge av gjennomgang av tollsatsene i den norske tolltariffen

Sammendrag

       Dagens kompliserte tollavgiftsstruktur på industrivarer påfører såvel det offentlige som næringslivet unødige administrative kostnader. Satsene har over tid fått en relativt vilkårlig utforming og fører til utilsiktede vridninger i økonomien. På bakgrunn av dette ga finanskomiteens flertall i B.innst.S.nr.16 (1996-1997) uttrykk for at samfunnsøkonomiske hensyn tilsier en gjennomgripende revisjon av tollsatsene på industrivarer. Som en oppfølging av dette foreslår departementet de endringer som omtales nedenfor.

5.3.2.1 Varenumre i tolltariffen som inneholder produkter dekket av WTO-overenskomsten om farmasøytiske produkter

Sammendrag

       I forhandlingene under Uruguayrunden, jf. St.prp. nr. 3 (1994-1995), ble Norge og en rekke andre land enige om en overenskomst vedrørende markedsadgang for farmasøytiske produkter. Overenskomsten omfattet blant annet avskaffing av toll på ca 6.000 farmasøytiske produkter angitt i et særskilt vedlegg. Tollvesenet har på denne bakgrunn innrømmet individuelle tollfritak for varer omfattet av overenskomsten etter søknad fra importør, med hjemmel i tolltariffens innledende bestemmelser § 12. Toll- og avgiftsdirektoratet har lagt til grunn at det gis tollfritak dersom produktet skal anvendes i farmasøytisk virksomhet.

       Etter nærmere vurdering er departementet kommet til at det vil være mest samsvarende med overenskomsten å innarbeide tollfritakene i tolltariffen. Det foreslås derfor at tollen på alle varenumre omfattet av overenskomsten settes til null. Det vises til forslag til vedtak I samt undervedlegg 3.5 i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

       Varelisten samsvarer imidlertid ikke helt med oppdelingene i den norske tolltariffen. Bare enkeltprodukter innenfor de respektive varenumre vil være omfattet av tollfritakene. En innarbeiding av produktlisten i den norske tolltariffen ville således medføre en rekke nye tariffoppdelinger. Slike inndelinger ville gjøre tolltariffen mer uoversiktlig og vanskeligere å håndtere for næringslivet og tollvesenet. Det foreslås derfor at tollfritakene gjøres gjeldende for hele varenumre som dekker flere produktkategorier enn dem som er dekket av overenskomsten. Undervedlegg 3.5 og forslag til vedtak I i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak er utformet i samvar med dette. Forslaget har vært forelagt legemiddelindustribransjen, som ser positivt på tiltaket, blant annet fordi forslaget omfatter innsatsvarer i norsk produksjon. Provenytapet anslås til 15 mill. kroner i 1998.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til forslaget om å innarbeide tollfritakene i henhold til WTO-avtalen i tolltariffen, med de administrative forenklinger som beskrevet av departementet, jf. tollavgiftsvedtaket I og undervedlegg 3.5 i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

5.3.2.2 Fjerning av enkelte tollsatser under 3 %

Sammendrag

       For å forenkle satsstrukturen og redusere omfanget av dagens tollsatser, og dermed også de administrative kostnadene, vedtok Stortinget å fjerne de fleste tollsatser på industrivarer på under 3 %, de såkalte « bryderitollsatser », fra 1. januar 1997. Det gjenstår enkelte varenumre med tollsatser under 3 %. Å fjerne disse vil derfor være en oppfølging av Stortingets vedtak for 1997. Varenumre i tolltariffen som omfattes av forslaget, fremgår av undervedlegg 3.6 i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Provenytapet som følge av forslaget anslås til 4 mill. kroner i 1998 og på årsbasis. Det vises til forslag til vedtak I i proposisjonen.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til forslaget om å fjerne gjenværende tollsatser på industrivarer som er lavere enn 3 pst, jf. tollavgiftsvedtaket I og undervedlegg 3.6 i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

5.3.2.3 Produkter som har ubalansert tollbelastning i forhold til beslektede tollfrie produkter

Sammendrag

       Det foreslås tollfrihet for enkelte produkter som har vilkårlig tollbelastning i forhold til beslektede tollfrie varer, og hvor det ikke foreligger beskyttelsesinteresser. Varenumre i tolltariffen som omfattes av forslaget, fremgår av undervedlegg 3.7 i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Provenytapet av forslaget anslås til 15 mill. kroner i 1998 og 16 mill. kroner på årsbasis. Rundt 10 mill. kroner av disse skyldes avvikling av tollen på deler og tilbehør til fotokopieringsapparater. Slike produkter er dekket av Ministererklæringen om IT-produkter, og ville dermed være tollfrie i år 2000 i henhold til tollnedtrappingsplanen som følger av Ministererklæringen. Det vises til forslag til vedtak I i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til forslaget om å fjerne toll på de varenumre som fremgår av forslaget i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak (undervedlegg 3.7).

5.3.3 Tollnedsettelser for innsatsvarer til bruk i produksjon av industrivarer

Sammendrag

       Tollnedsettelser for innsatsvarer til bruk i produksjon av industrivarer, de såkalte selektive tollettelser, gis med hjemmel i tolltariffens innledende bestemmelser § 12.

       Stortinget har tidligere vedtatt at selektive tollettelser som er innvilget for mere enn 20 år siden, skal trekkes tilbake, jf. St.prp. nr. 1 (1990-1991) om tollavgifter. Importører som har fått trukket tilbake sine tollettelser, og som fortsatt benytter vedkommende innsatsvare, må derfor søke på nytt. I noen utstrekning har søknader om tollnedsettelser vært lagt fram for Stortinget i forbindelse med de årlige proposisjonene om tollavgifter. Departementet er kommet fram til at det er lite hensiktsmessig å fortsette en slik praksis, hvor enkeltbedriftenes søknader om selektive tollettelser omtales i stortingsproposisjonen. Ettersom de selektive tollnedsettelser er omfattet av den fullmakt departementet er gitt i tolltariffens innledende bestemmelser § 12, synes det lite formålstjenlig at Stortinget inviteres til å ta stilling til de enkelte søknader. Departementet har derfor lagt opp til at bare saker som antas å ha større provenymessig eller næringspolitisk betydning eller for øvrig er av prinsipiell art, fremlegges i proposisjonen.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til vurderingen om at kun søknader om selektiv tollnedsettelse som er av prinsipiell betydning eller har større provenymessige konsekvenser, legges fram for Stortinget.

5.3.4 Tekniske endringer i tolltariffen

5.3.4.1 Trikotasje gjort elastisk med elastomergarn

Sammendrag

       Finansdepartementet foreslår en teknisk endring av kap. 60 og 61 for så vidt gjelder tollmessig likebehandling av trikotasje gjort elastisk med gummitråd og trikotasje gjort elastisk med elastomergarn. Det vises til vedtak I og undervedlegg 3.2 i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

       Forslaget innebærer ubetydelig provenytap.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til forslaget, jf. tollavgiftsvedtaket I og undervedlegg 3.2 i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

5.3.4.2 Innarbeiding i tolltariffen av enkelte administrative tollfritak

Sammendrag

       Det foreslås å innarbeide enkelte administrative tollfritak i tolltariffen. Dette vil skape bedre oversikt over gjeldende tollsatser, og sikre likebehandling. Det medfører også enklere administrative rutiner ved at importørene ikke behøver å kreve tollnedsettelse i forbindelse med tolldeklarasjonen. Varenumre i tolltariffen som omfattes av forslaget fremgår av undervedleggene 3.3 og 3.4 i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. I sistnevnte vedlegg er det foretatt en oppsplitting av enkelte varenumre i tolltariffen. Dette er gjort for at administrative tollfritak som kun dekker deler av et eksisterende varenummer, kan innarbeides i tolltariffen uten at fritaket dermed berører produkter, under de samme varenumre, som ikke er dekket av tollfritaket. Forslaget vil ikke ha provenykonsekvenser. Det vises til forslag til vedtak I i proposisjonen.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til forslaget, jf. tollavgiftsvedtaket I og undervedleggene 3.3 og 3.4 i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

5.4 EØS-avtalen og de øvrige frihandelsavtalene

5.4.1 Norges forhandlinger med EU på landbruksområdet

5.4.1.1 Resultatet av protokoll 2-forhandlingene med EU

Sammendrag

       Protokoll 2 til frihandelsavtalen mellom Norge og EU fra 1973 regulerer handelen med bearbeidede landbruksvarer som er omfattet av ordningen med råvarepriskompensasjon (RÅK). Forhandlingene om en avtale angående anvendelse av tollsatser i henhold til protokoll 2 til frihandelsavtalen ble avsluttet i fjor høst. Avtalen ble iverksatt fra 1. januar 1997, med tilbakevirkende kraft fra 1. september 1996.

       Formålet med avtalen var å forbedre markedsadgangen for disse varene ved at partene gjennomførte gjensidige reduksjoner av tollsatsene. Norge gjennomførte også visse endringer i systemene for tollberegning. Avtalen innebærer også en videreføring av tollkvotene for bearbeidede landbruksvarer som man ble enig om under kompensasjonsforhandlingene i 1995, jf. St.prp. nr. 1 (1995-1996) om tollavgifter, vedlegg 4.1 og 4.2.

       Etter planen skal det nå forhandles om ferdigstillelse av EØS-avtalens protokoll 3, som grovt sett omfatter de samme varene som frihandelsavtalens protokoll 2. All handel med EU med bearbeidede landbruksvarer vil med en slik avtale på plass kunne skje innenfor EØS-avtalens rammer.

Komiteens merknader

       Komiteen tar orienteringen til etterretning.

5.4.1.2 Artikkel 19-forhandlingene

Sammendrag

       EØS-avtalens artikkel 19 sier at Norge og EU skal søke å fremme handelen med landbruksvarer. Med dette som formål skal partene med to års mellomrom gjennomgå vilkårene for handel med landbruksvarer.

       Det siste året er det ført forhandlinger mellom Norge og EU i henhold til artikkel 19 i EØS-avtalen. Forhandlingene omfatter i hovedsak handel med såkalte ubearbeidede landbruksvarer. Fra norsk side har man under forhandlingene lagt vekt på å oppnå bedre markedsadgang for produkter hvor vi har spesielle eksportinteresser. Det er særlig lagt vekt på å oppnå løsninger som kan bidra til at den tradisjonelle eksporten til Sverige kan opprettholdes.

       Forhandlingene vil bli videreført utover høsten. Det antas at resultatet av forhandlingene vil kunne iverksettes i løpet av 1998. Departementet legger til grunn at et eventuelt forhandlingsresultat kan iverksettes med hjemmel i tolltariffens innledende bestemmelser § 5.

Komiteens merknader

       Komiteen tar orienteringen til etterretning, og legger til grunn at et eventuelt forhandlingsresultat kan iverksettes med hjemmel i tolltariffens innledende bestemmelser § 5.

5.4.2 Endringer i opprinnelsesreglene i frihandelsavtalene - europeisk kumulasjon

Sammendrag

       Med europeisk kumulasjon menes et system hvor varer kan bearbeides i de ulike land i Europa og likevel beholde sin preferansestatus. I de siste to års proposisjoner om tollavgifter er det redegjort for arbeidet med etableringen av systemet med europeisk kumulasjon i frihandelsavtalenes opprinnelsesregler. Målet har vært å binde de ulike frihandelsavtaler i Europa sammen gjennom opprinnelsesprotokollene, slik at varer skal kunne bearbeides i de ulike land i Europa og likevel beholde sin tollpreferansestatus. Når systemet er iverksatt fullt ut, skal det fritt kunne anvendes innsatsmaterialer med opprinnelse i andre europeiske land omfattet av frihandelsområdet, uten tap av retten til preferansetollbehandling.

       Dette arbeidet ble på teknisk nivå sluttført i 1996, og de nødvendige endringer av opprinnelsesprotokollene er vedtatt av EØS-rådet, EFTAs råd og i de blandede komiteer under hver frihandelsavtale. Ordningen med europeisk kumulasjon ble behandlet og godkjent i statsråd ved kongelig resolusjon av 22. november 1996, og iverksatt av Finansdepartementet med hjemmel i tolltariffens innledende bestemmelser § 12 annet punktum. Iverksettelsen innebærer således at alle land tilknyttet det europeiske frihandelsnettverket, dvs EFTA-landene, EU-landene, de baltiske stater og de sentral- og østeuropeiske land, vil utgjøre ett frihandelsområde med ett sett av identiske opprinnelsesregler. Til sammen omfatter dette frihandelsområdet nå 29 land.

       Systemet med europeisk kumulasjon skulle etter planen gjennomføres for alle de berørte landene med virkning fra 1. januar 1997. På grunn av gjennomføringsproblemer i enkelte land var imidlertid dette ikke mulig, og gjennomføringen skjedde suksessivt i løpet av første halvår 1997.

Komiteens merknader

       Komiteen tar orienteringen til etterretning.

5.4.3 Utviklingen i frihandelsavtalene

Sammendrag

EFTA/Øst-Europa-avtalene

       I de fleste av EFTAs frihandelsavtaler med sentral- og østeuropeiske land er det bestemt at all toll på tekstiler skal være avviklet innen 1. januar 1998. Alle EFTA-land unntatt Norge har allerede etablert tollfrihet på tekstiler overfor alle disse landene. I følge EFTAs frihandelsavtaler med Romania og Bulgaria er tidspunktet for full tollfrihet for tekstiler satt til 1. januar 1999. For at også innførsel av tekstiler fra Romania og Bulgaria skal stilles på lik linje med innførsel fra andre frihandelspartnere, foreslår departementet parallell avvikling av gjenværende toll på tekstiler overfor alle våre frihandelspartnere, slik at det blir tollfrihet for tekstiler fra alle disse landene fra 1. januar 1998. Det vises til forslag til vedtak II i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

EFTA/Baltikum-avtalene

       Fra 1. juni 1996 ble de tidligere bilaterale avtaler mellom Norge og henholdsvis Estland og Latvia erstattet av tradisjonelle EFTA-avtaler med tilhørende bilaterale landbruksprotokoller. På tilsvarende måte ble Norges avtale med Litauen erstattet av en EFTA-avtale med virkning fra 1. januar 1997.

EFTA/Tyrkia-avtalen

       Tyrkia har i løpet av 1997 arbeidet med sikte på å inngå frihandelsavtaler med aktuelle land i Europa, noe som på sikt vil kunne inkludere Tyrkia i systemet med europeisk kumulasjon. Dersom det oppnås enighet mellom de berørte land om å inkludere Tyrkia, vil de nødvendige endringer i opprinnelsesreglene i EFTAs frihandelsavtaler og i EØS-avtalen kunne gjennomføres etter vedtak i de blandede komiteer. Finansdepartementet har tidligere for lignende tilfeller foretatt slike endringer med hjemmel i tolltariffens innledende bestemmelser § 12 annet punktum.

EFTA/Israel-avtalen

       I likhet med Tyrkia faller Israel utenfor systemet med europeisk kumulasjon. Israel har uttrykt ønske om å få etablert et avgrenset kumulasjonssystem mellom henholdsvis EU, EFTA og Israel. Innen EFTA er det enighet om å harmonisere opprinnelsesprotokollen i EFTA-landenes frihandelsavtale med Israel med EØS-avtalens bestemmelser. Endringer kan gjennomføres etter vedtak av Den blandede komite under EFTA/Israel-avtalen. Som nevnt ovenfor vil Finansdepartementet kunne foreta slike endringer med hjemmel i tolltariffens innledende bestemmelser § 12.

Komiteens merknader

       Komiteen tar orienteringen til etterretning, og slutter seg til forslaget om parallell avvikling av gjenværende toll på tekstiler overfor alle frihandelspartnere, jf. tollavgiftsvedtaket II.

5.4.4 Nye frihandelsavtaler

Sammendrag

       EFTA-landene startet forhandlinger om frihandelsavtaler med henholdsvis Marokko og Tunisia i 1996. En frihandelsavtale mellom EFTA og Marokko med tilhørende landbruksprotokoller mellom den enkelte EFTA-stat og Marokko, ble undertegnet 19. juni 1997. Forhandlingsresultatet innebærer at det ved innførsel av industrivarer og fiskeprodukter til EFTA-landene innrømmes full frihandel. Ved innførsel til Marokko er det enighet om varierende overgangsperioder for sensitive produkter. For de mest sensitive varer er denne perioden på 12 år, en periode som tilsvarer EFs avtale med Marokko. For bearbeidede landbruksprodukter er det etablert ordninger for priskompensasjon tilsvarende andre EFTA-avtaler. For basislandbruksprodukter har Norge gitt Marokko ensidige tollinnrømmelser. Opprinnelsesprotokollen er utformet etter reglene i Marokkos avtale med EF. Partene er enige om, i samarbeid med EU, å arbeide for å modernisere opprinnelsesregelverket slik at det blir harmonisert med tilsvarende regelverk i EFTAs avtaler med landene i Sentral- og Øst-Europa.

       Det er ennå ikke bestemt når avtalen med Marokko skal iverksettes, men det må antas at avtalen kan tre i kraft i løpet av 1998. Forhandlingene med Tunisia forventes sluttført i løpet av 1997. Utenriksdepartementet vil legge fram proposisjoner for Stortinget om samtykke til ratifikasjon av avtalene. Finansdepartementet ber i denne forbindelse om Stortingets fullmakt til i budsjettperioden å kunne iverksette de tollmessige sider ved avtalene i samsvar med forhandlingsresultatene. Det vises til forslag til vedtak IV i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

       EFTA-landene har undertegnet samarbeidserklæringer med henholdsvis Jordan og Libanon, samt en interim samarbeidserklæring med PLO. Det er enighet om å starte forhandlinger om frihandelsavtaler med Kypros og Malta, samt en interim frihandelsavtale med palestinske selvstyremyndigheter. Det antas at disse forhandlinger vil pågå utover i 1998, slik at iverksetting av eventuelle frihandelsavtaler ikke kan påregnes i løpet av 1998.

Komiteens merknader

       Komiteen tar orienteringen til etterretning, og slutter seg til fullmaktsvedtaket som foreslått, jf. tollavgiftsvedtaket IV.

5.4.5 Grensetollsamarbeidet med Finland og Sverige

Sammendrag

       Norge har gjennom lang tid hatt et grensetollsamarbeid med Sverige og Finland. Som følge av at Sverige og Finland ble medlemmer av EU 1. januar 1995, ble det nødvendig å inngå en avtale om grensetollsamarbeidet direkte med EF for å videreføre samarbeidet.

       Avtalen bygger på de grensetollsamarbeidsavtalene Norge har hatt med Sverige fra 1959 og med Finland fra 1968. Disse gir partene gjensidig kompetanse til å utføre tolltjeneste i grenseområdene. Samarbeidet har til hensikt å lette trafikken mellom de nordiske land, og sparer samtidig landene for betydelige administrative kostnader. Den nye avtalen med EF innebærer at det materielle innholdet i de eksisterende avtaler videreføres. Avtalen trådte i kraft 1. juli 1997, og omfatter 13 tollsteder i de tre land, hvorav 7 på norsk territorium.

Komiteens merknader

       Komiteen tar orienteringen til etterretning.

5.5 Tollpreferansesystemet for utviklingsland (GSP)

5.5.1 Import fra GSP-land

Sammendrag

       GSP-ordningen innebærer tollpreferanser for import fra utviklingsland. Ordningen er et ensidig tiltak overfor utviklingslandene fra industrilandenes side. Tollpreferansene under GSP-ordningen er ikke bundet i WTO, og kan trekkes tilbake av industrilandene. De minst utviklede landene (MUL) er gitt særskilte tollpreferanser innenfor GSP-systemet.

       Omleggingen av importvernet for landbruksvarer fra et kvantitativt til et tollbasert vern ble iverksatt fra 1. januar 1995. Samtidig ble det innført en midlertidig GSP-ordning for landbruksvarer. En revidert GSP-ordning med utvidet vareomfang ble iverksatt 1. juli 1995. Utviklingen i GSP-importen så langt tyder på at disse endringene har virket i retning av økt import fra GSP-landene.

Komiteens merknader

       Komiteen tar orienteringen til etterretning, og ser på tollpreferanser overfor utviklingslandene, spesielt MUL-landene, som et egnet tiltak for å utvikle næringsliv og levestandard i disse landene.

5.5.2 Erfaringer med GSP-ordningen for landbruksvarer

Sammendrag

       For at myndighetene på et tidlig tidspunkt skal kunne avdekke eventuelle markedsforstyrrelser som følge av GSP-importen, er det etablert et system med forhåndslisensiering for import av sensitive landbruksprodukter. Overvåkningsordningen omfatter korn, mel, kraftfôr og kjøtt fra MUL (de minst utviklede land), og kjøtt og sensitive grønnsaker og frukt fra ordinære GSP-land. For en nærmere omtale av overvåkingsordningen vises det til St.prp. nr. 1 (1996-1997) om tollavgifter, avsnitt 6.2 og St.prp. nr. 1 (1995-1996) om tollavgifter, avsnitt 6.2.

       I St.prp. nr. 1 (1996-1997) om tollavgifter, avsnitt 6.2, ble det varslet en gjennomgang av overvåkningsordningen. Landbruksmyndighetene har kommet til at det ikke lenger er behov for lisensiering av importen av blomster (med unntak av roser), grønnsaker, frukt og frø. Finansdepartementet har som følge av dette bedt Toll- og avgiftsdirektoratet om å avvikle forhåndslisensieringen av disse varene. Inntil videre vil det kun kreves forhåndslisensiering av roser, poteter, løk og kål fra ordinære GSP-land. Det kreves i dag ingen forhåndslisensiering av roser, poteter, løk og kål fra MUL. Behovet for en forhåndslisensiering av disse produktene fra MUL har vært vurdert av landbruksmyndighetene. På bakgrunn av deres vurdering vil Finansdepartementet vurdere behovet for endringer nærmere. En eventuell innføring av en lisensieringsordning ved import av visse varer fra MUL vil innebære en mere restriktiv ordning enn dagens.

       Fordeling av GSP-kvotene har til nå skjedd på samme måte som for WTO-kvotene. Landbruksdepartementet har nå fastsatt en egen forskrift som regulerer fordelingen av GSP-kvotene, noe som ikke innebærer vesentlige forskjeller i den praksis som har vært fulgt de siste to år. Det er gjennomført noen mindre endringer, blant annet ved at auksjonstidspunktet er flyttet fra januar i kvoteåret til oktober i året før kvoteåret starter. Videre gir auksjonerte kvoterettigheter for grønnsakhermetikk rett til å importere det tildelte kvantum i to påfølgende år. Dette er gjort for å sikre større kontinuitet for den enkelte importør. Rettigheten til å importere i år 1 og år 2 kan omsettes samlet eller hver for seg, men kvoterettigheten er ikke overførbar mellom år.

Komiteens merknader

       Komiteen tar orienteringen til etterretning.

5.5.3 Nye GSP-land

Sammendrag

       GSP-landlisten er ikke endret i løpet av det siste året. GSP-systemet ble imidlertid først iverksatt 2. juni 1997 for Madagaskar, etter nødvendig notifisering av de ansvarlige organer for utstedelse av GSP-sertifikater. Madagaskar går inn under MUL-kategorien, som såkalt « minst utviklet land ».

Komiteens merknader

       Komiteen tar orienteringen til etterretning.

5.5.4 Tilbaketrekking av GSP-preferanser for Iran og Myanmar (Burma)

Sammendrag

       Flere land har iverksatt ensidige tiltak mot Iran og Myanmar, og det arbeides med sikte på å innføre folkerettslig bindende FN-sanksjoner mot disse land.

       I påvente av bindende FN-sanksjoner mot Iran og Myanmar besluttet regjeringen Jagland ved kongelig resolusjon av 16. mai 1997 å utelukke Iran og Myanmar fra den norske GSP-ordningen fra og med 30. mai 1997. Det ble forutsatt at utelukkelsen ikke skulle omfatte kontrakter som ble inngått før denne dato. Utelukkelsen medfører at det ved innførsel av varer fra disse to landene må betales ordinær toll fra og med 30. mai 1997.

       Norges import fra Iran svarte i 1996 til 65,2 mill. kroner, hvorav det meste besto av tepper omfattet av GSP-ordningen. Importen fra Myanmar svarte i 1996 til 1,1 mill. kroner, hvorav hele 98 % allerede var tollfri på MFN-basis.

Komiteens merknader

       Komiteen tar orienteringen til etterretning, og slutter seg til sanksjonene som den forrige regjeringen iverksatte mot regimene i Iran og Myanmar.

5.5.5 Endringer i opprinnelsesreglene i GSP-ordningen

Sammendrag

       I opprinnelsesreglene i det norske GSP-systemet er det åpnet adgang for Finansdepartementet til å samtykke i regional kumulasjon for GSP-land tilhørende regionale økonomiske sammenslutninger. Slik tillatelse ble fra 1982 gitt til ASEAN-gruppen (The Association of South-East Asian Nations). ASEAN-gruppen omfattet Filippinene, Indonesia, Malaysia, Singapore og Thailand. Gruppen ble utvidet med Brunei i 1984. Med virkning fra 1995 ble Vietnam, og fra 23. juli 1997 Laos og Myanmar tatt opp som nye medlemmer av ASEAN. Etter at de nødvendige notifikasjoner er mottatt og godkjent, vil Finansdepartementet samtykke i at Vietnam og Laos inkluderes i kumulasjonsordningen i det norske GSP-systemet for ASEAN-gruppen. Departementet har ikke funnet å kunne gi samtykke til regional kumulasjon for Myanmar, idet dette landet inntil videre er ekskludert fra det norske GSP-systemet.

       Som nevnt i fjorårets tollproposisjon, avsnitt 6.3, har det norske regelverket på GSP-området vært under revisjon. Arbeidet med nye opprinnelsesregler har imidlertid vært noe mere tidkrevende enn opprinnelig forutsatt. Et forskriftsutkast har på vanlig måte vært forelagt berørte institusjoner og organisasjoner. Høringsinstansenes uttalelser er under vurdering i Toll- og avgiftsdirektoratet. Det er forutsatt at de norske opprinnelsesreglene såvidt mulig vil samsvare med de tilsvarende opprinnelsesregler for Sveits og EU. Det gjenstår imidlertid å avklare visse avvikende synspunkter med hensyn til vareomfanget. Finansdepartementet tar sikte på at forskriften kan tre i kraft i løpet av høsten.

Komiteens merknader

       Komiteen tar orienteringen til etterretning.

6. Meirverdiavgift og avgift på investeringar m.v. kap. 5521

6.1 Meirverdiavgifta

6.1.1 Avgiftssats m.v.

Samandrag

       Merverdiavgift er en avgift som betales ved innenlandsk omsetning og uttak av varer og tjenester fra avgiftspliktig virksomhet. Avgift oppkreves også ved innførsel. Avgiften omfatter alle varer og de tjenester som er nærmere angitt i lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift.

       Merverdiavgiften beregnes etter en avgiftssats på 23 %. Den foreslås ikke endret for 1998.

       I St.prp. nr. 1 (1996-1997) Skatte- og avgiftsvedtak ble det varslet at Regjeringen ville se den varslede merverdiavgiftsreformen i sammenheng med oppfølgingen av Grønn skattekommisjon. Regjeringen Jagland har i sitt arbeid lagt til grunn at nødvendige forslag skulle fremmes for Stortinget i etterkant av behandlingen av 1998-budsjettet.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til omtalen av merverdiavgift i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollopplegget 1998. Fleirtalet sluttar seg til ein avgiftssats på 23 % for 1998.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er tilhenger av skatt på bruk av ressurser og støtter derfor merverdiavgiften som en skatt. Disse medlemmer vil komme tilbake til strukturen i merverdiavgiften når merverdiavgiftsreformen skal behandles som en del av oppfølgingen av Grønn skattekommisjon. Disse medlemmer støtter at avgiftssatsen videreføres på samme nivå som 1997.

6.1.2 Yrkesmessig utleige av personkjøretøy

Samandrag

       I Salderingsproposisjonen for 1997 var det en omtale av Finansdepartementets forslag til endringer i forskriften som regulerer fradragsretten for inngående merverdiavgift ved anskaffelse av personkjøretøy til bruk i yrkesmessig utleie- og leasingvirksomhet.

       Bakgrunnen for å endre forskriften er at dagens merverdiavgiftsregler er utformet slik at kjøp av kjøretøy som har vært utleid/leaset favoriseres framfor kjøp av andre kjøretøy. Dette skyldes at en utleier eller leaser av nye personkjøretøy kan anskaffe disse til bruk i sin utleie-/leasingvirksomhet og oppnå fradrag for inngående merverdiavgift (23 %) mot å svare investeringsavgift (7 %). Ved videresalg av kjøretøyet etter minimum 6 eller 8 måneder beregnes ikke merverdiavgift. Alle andre aktører betaler merverdiavgift ved kjøp av personkjøretøy. Dette medfører at det er lønnsomt først å lease eller leie ut et kjøretøy for siden å selge dette etter minimumstiden på 6 eller 8 måneder. Over tid vil denne avgiftsbesparelsen motvirkes av at det er merverdiavgift på utleie av varer, slik at det skal betales merverdiavgift på leie-/leasingbeløpet. Forslaget til ny forskrift har som mål å sørge for at ikke kjøretøy som blir utleid/leaset har noen avgiftsfordel i forhold til kjøretøy som ikke først er kjøpt til dette formålet.

       Minste eiertid ble foreslått forlenget til 36 måneder, men med et fradrag i det beløp som skal tilbakeføres staten ved salg før 36 måneder. Dette for å imøtekomme bl.a. utleievirksomhetenes behov for hyppige skifter i bilparken. Fradraget ble foreslått utformet slik at det tilsvarer 1/36 pr. måned kjøretøyet har vært benyttet i utleie/leasingvirksomhet. På denne måten oppnår man fradrag for merverdiavgift for den tiden kjøretøyet benyttes i utleie-/leasingvirksomhet, samtidig som merverdiavgift blir belastet for den gjenstående del av bindingstiden når kjøretøyet tas ut av slik virksomhet.

       I tråd med finanskomiteens uttalelse i B.innst.S.nr.II (1996-1997), har Finansdepartementet foretatt nærmere utredninger av konsekvensene av forslaget. Bilutleienæringen hevder at de er avhengige av en bilpark som består av forholdsvis nye kjøretøy. I dag er gjennomsnittlig driftstid om lag 12 måneder for kjøretøy i utleie og gjennomsnittlig kjørelengde ligger i intervallet 25.000 - 45.000 kilometer. Finansdepartementets forslag til regelverk vil innebære en avgiftsøkning på om lag 15.000 kroner årlig for en gjennomsnittlig utleiebil hvis driftstiden ikke forlenges. Dette tilsvarer en økning i driftskostnadene på opp mot 30 %. Departementet har grunn til å tro at gjennomsnittlig driftstid vil økes når dagens avgiftsfordel forsvinner. Grunnen er at dagens regelverk gjør det svært ulønnsomt å beholde utleiebilene ut over minste eiertid. Dette vil ikke lenger være tilfelle ved de nye reglene.

       Selv om omleggingen kan gi visse problemer for enkelte deler av utleiemarkedet, er det departementets syn at de samlede konsekvensene av omleggingen overveiende er positive. Forslaget bidrar til å tette et utilsiktet « hull » i avgiftssystemet, og gir som sådan et bedre fungerende avgiftssystem.

       Departementet vil peke på at de nye reglene gjør det mer lønnsomt for bilutleiefirmaene å videreselge bilene før det har gått 6 eller 8 måneder. Grunnen er at det foreslås en avtrapping for tilbakeføring av avgift. Dette til forskjell fra i dag. For utleiere som driver typisk sesongbetont omsetning, vil det nye forslaget derfor kunne gi visse fordeler.

       For den ordinære leasingbransjen antas konsekvensene av forskriftsendringen å bli små. Gjennomsnittlig leasingperiode er på om lag 24 måneder i dag. Konsekvensene av forslaget antas å bli at leasingperioden i stor grad forlenges til 36 måneder. Dette kan gi en marginal økning i kostnadene ved leasingkontraktene som følge av større usikkerhet om kjøretøyets verdi ved utløpet av kontrakten. Det må antas at den veksten i leasing av kjøretøy man har sett de senere årene vil avdempes. Tradisjonelle finansieringsvirksomheter som har leasing av kapitalvarer i tillegg til kjøretøy som en del av inntektsgrunnlaget, vil i mindre grad bli berørt. Ifølge tall fra finansieringsvirksomhetenes viktigste bransjeorganisasjon, Finansieringsselskapenes Forening, utgjør leasing av kjøretøy om lag halvparten av samlet leasing av kapitalvarer.

       På denne bakgrunn foreslås det at Finansdepartementets forslag til forskriftsendringer gjennomføres. Det vil si minste eiertid settes til 36 måneder, men slik at det gis et forholdsmessig fradrag for det antall måneder kjøretøyet har vært benyttet i utleie/leasingvirksomhet.

       Siden det nye regelverket kun vil gjelde for gjenkjøpsavtaler for nye kjøretøy i utleie/leasingbransjen som inngås etter at endringen har trådt i kraft, vil det ta noe tid før det får vesentlig betydning for statens inntekter. På grunn av gjenkjøpsavtalenes lengde på opp til 2-3 år vil ikke provenyvirkningen av omleggingen være fullt ut innfaset før i det fjerde året etter at forskriften er endret. Etter full innfasing av inntektene er årsvirkningen anslått til om lag 500 mill. kroner. Budsjettvirkningen for 1998 kan anslås til i underkant av 200 mill. kroner dersom forskriften endres fra 1. januar 1998. Dette er lagt til grunn i provenyanslagene for 1998.

Merknader frå komiteen

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til departementets vurderinger, slik at minste eiertid settes til 36 måneder med forholdsmessig fradrag for det antall måneder kjøretøyet har vært knyttet i utleie-/leasingvirksomhet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går imot at det innføres merverdiavgift på utleie- og leasing av biler. Disse medlemmer vil påpeke at innføring av merverdiavgift på denne kategorien næringsvirksomhet vil føre til en kraftig prisøkning, noe som vil føre til at utleie av biler vil kunne forsvinne i de deler av landet der utleie er basert på reiseliv og turisme. Dette vil gå spesielt hardt ut over næringslivet i områder der næringsgrunnlaget er svakt. Disse medlemmer vil påpeke at en omlegging også vil kunne føre til at turister som flyr inn fra andre verdensdeler vil kunne velge nabolandene Sverige og Danmark som utgangspunkt for sin ferie, noe som igjen vil kunne ha en negativ effekt på merverdiavgiftens inntekter.

6.2 Investeringsavgifta

6.2.1 Avgiftssats m.v.

Samandrag

       Investeringsavgiften er en særskilt avgift på anskaffelse av og arbeid på driftsmidler. Avgiftspliktige er næringsdrivende som er registrert etter merverdiavgiftsloven, og det er et vilkår for avgiftsplikt at den næringsdrivende har fradragsrett for inngående merverdiavgift. Etter gjeldende regelverk er det en rekke unntak fra avgiftsplikten, f.eks. for driftsmidler til bruk ved fabrikkmessig produksjon av varer.

       Investeringsavgiften beregnes etter en sats på 7 %. Satsen foreslås holdt uendret for 1998.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte, sluttar seg til forslaget om å viderføre satsen på 7 % for investeringsavgiften.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at investeringsavgiften er en avgift som kun bidrar til å minske investeringslysten i norsk næringsliv. Investeringer i moderne og teknologisk riktig utstyr vil i de fleste tilfeller være avgjørende for om en bedrift skal overleve i et stadig mer konkurranseutsatt marked. Med å avgiftsbelegge slike investeringer settes arbeidsplasser i fare. Disse medlemmene ønsker ikke en slik utvikling og foreslår derfor med basis i en videre nedbygging av investeringsavgiften en reduksjon for 1998 på 1 %, slik at investeringsavgiften for 1998 beregnes etter en sats på 6 %.

       Disse medlemmer slutter seg subsidiært til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at investeringsavgiften er en særnorsk avgift som rammer investeringer i Fastlands-Norge. Disse medlemmer viser til at det i årenes løp er gjort vesentlige unntak for investeringsavgiften bl.a. i forhold til industrien for å motvirke at avgiften skal få uheldige følger for industrivirksomheten i Norge med utflagging av industriplasser som konsekvens. Disse medlemmer er imot hele investeringsavgiften, men disse medlemmer har i år prioritert å redusere de kraftige skatte- og avgiftspåslagene regjeringene Bondevik og Jagland har foreslått.

       Disse medlemmer slutter seg subsidiært til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

6.2.2 Investeringsavgift på avfallsinvesteringar

Samandrag

       Ved behandlingen av statsbudsjettet for 1989 vedtok Stortinget å innføre investeringsavgiftsfritak for investeringer i kommunale kloakkrenseanlegg og kloakkledningsnett. Fritaket ble tatt inn i § 5 i Stortingets vedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for budsjetterminen 1989. For avgiftsmessig å likebehandle kommunale avfallsinvesteringer med kommunale avløpsinvesteringer vedtok Stortinget året etter også å frita pålagte miljøinvesteringer i kommunale avfallsbehandlingsanlegg for beregning av investeringsavgift. Det ble i tillegg vedtatt å innføre investeringsavgiftsfritak for investeringer til bruk ved mottak og behandling av miljøfarlig spesialavfall. Fritaket ble tatt inn i § 6 i Stortingets vedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for budsjetterminen 1990.

       For å unngå vridninger, og oppnå likebehandling med hensyn til investeringsavgiftsbelastningen for kommunale avfallsinvesteringer, foreslo Finansdepartementet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (1996-1997) Saldering av statsbudsjettet medregnet folketrygden 1997, at fritaket også skulle omfatte investeringer for gjenvinning og avfallsreduksjon (kildesortering og gjennvinningsutstyr), og ikke bare avfallsminimering i deponier. Provenytapet ved det utvidede fritaket var for 1997 anslått å være ca 7 mill. kroner.

       Ved Stortingets behandling i B.innst.S.nr.II (1996-1997) fremmet finanskomiteens mindretall et eget forslag om å utvide fritaket til også å omfatte private investeringer.

       Ved avstemningen i Stortinget ble det ikke flertall for noen av forslagene og gjeldende regelverk ble videreført. Det fremgår imidlertid av stortingsbehandlingen at Stortinget ønsket at problemstillingen omkring konkurransevridning mellom private og offentlige investeringer ble belyst og at Regjeringen skulle komme tilbake til Stortinget med saken på en egnet måte.

       Investeringsavgiftsfritak for private investeringer vil kunne stimulere til økte investeringer i anlegg for avfallsreduksjon og økt gjenvinning. Finansdepartementet ser ingen sterke avgiftstekniske innvendinger mot at private investeringer i denne sektoren også fritas for investeringsavgift. Provenytapet som følge av at private investeringer fritas for investeringsavgift, er på grunnlag av tall for 1997 anslått til å bli om lag 13 mill. kroner. Samlet årlig provenytap som følge av det utvidede forslaget er anslått til å bli om lag 20 mill. kroner.

       Et utvidet fritak foreslås tatt inn i § 6 i vedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer for budsjetterminen 1998. Nødvendige avgrensningsforskrifter vil bli fastsatt i samarbeid med Miljøverndepartementet.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til forslaget om å frita investeringar i anlegg for gjenvinning og avfallsreduksjon for investeringsavgift.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre støtter at det også innføres fritak for investeringsavgift for private avfallsinvesteringer. Disse medlemmer mener at en slik lette i investeringsavgiften vil kunne stimulere til økte investeringer i anlegg for avfallsreduksjon og økt gjenvinning. For disse medlemmer er det også svært viktig at kommunale og private avfallsselskaper behandles likt i en konkurransesituasjon og vil vise til omtale om konkurranse i S. I. Disse medlemmer vil peke på at når konkurransemessig likebehandling oppnås, vil dette automatisk føre til at flere blir interessert i å delta i konkurransen noe som vil føre til prisnedgang som er til fordel for forbrukeren.

7. Særavgiftene

7.1 Nærmere om enkelte spørsmål

Sammendrag

       I St.prp. nr. 1 (1996-1997) Skatte- og avgiftsvedtak ble det varslet at Regjeringen ville se oppfølgingen av Grønn skattekommisjon i sammenheng med den varslede merverdiavgiftsreformen om utvidelse av avgiftsplikten på tjenester. Regjeringen Jagland har i sitt arbeid lagt til grunn at nødvendige forslag skulle fremmes for Stortinget i etterkant av behandlingen av 1998-budsjettet.

       I Revidert nasjonalbudsjett 1997 og Kommuneøkonomiproposisjonen 1998 ble det varslet at en i budsjettet for 1998 ville komme tilbake til oppfølgingen av en rapport fra en interdepartemental arbeidsgruppe om sluttbehandlingsavgift på avfall. Regjeringen Jagland har lagt opp til å se en slik oppfølging i sammenheng med reformene i miljøavgifter og merverdiavgiftssystemet.

Komiteens merknader

       Komiteen tar redegjørelsen til etterretning.

7.1.1 Avgifter på tyngre kjøretøy

Sammendrag

       Det er departementets syn at avgiftssystemet for tungtransport i Norge i stor grad er samsvarende med systemene i våre nærmeste konkurrentland. Alle EU-land har avgifter på autodiesel over et minimumsnivå. Videre har alle EU-land vektårsavgift på kjøretøy med tillatt totalvekt over 12 tonn, også denne regulert med minimumssatser. Strukturen i EU-landenes vektårsavgift er imidlertid noe annerledes enn strukturen i den norske. EUs regelverk for vektårsavgift gir adgang til å ha lavere satser for kjøretøy med luftfjæring på drivakslene, samt at det gis adgang til i større grad å differensiere etter antall aksler. Dette fører til at selv om den norske vektårsavgiften har satser på nivå med EUs minimumssatser innenfor de rammer den norske strukturen setter, vil en del kjøretøy i EU i prinsippet kunne ha lavere avgift som følge av det mer differensierte systemet. I praksis ligger mange land godt over minstesatsene, og det er heller ikke alle land som har den strukturen EUs minimumskrav setter. I tillegg til avgifter på drivstoff og vektårsavgift er det spesielt i det sydlige Europa vanlig med bompengeordninger. Videre har Tyskland, Danmark, Belgia, Nederland og Luxembourg innført en felles vegbruksavgift for tyngre kjøretøy (Eurovignett), der betalt avgift i et land gir adgang til alle landenes hovedvegnett. Denne avgiften må også betales av andre lands transportører dersom de ønsker å benytte det avgiftsbelagte vegnettet i de deltakende land. EU har regler som begrenser adgangen til å ha bompenger og vegbruksavgift samtidig.

       Prosessen knyttet til endringer i avgiftsleggingen av tyngre kjøretøy i EU har trukket ut, og det er ennå ikke avklart når, eller om, det blir endringer. Dette legger store begrensninger på hvilke endringer det nå er hensiktsmessig å gjennomføre i Norge. Det vises i den sammenheng til Stortingets anmodning om å harmonisere avgiftssystemet med systemet i våre konkurrentland. En interdepartemental arbeidsgruppe som har vurdert den samlede avgiftsleggingen av tyngre kjøretøy har nettopp avsluttet sitt arbeid. Gruppen har vært nødt til å trekke sine konklusjoner uten å vite hvordan de internasjonale rammebetingelsene vil bli, noe som til en viss grad har påvirket gruppens konklusjoner. Arbeidsgruppens rapport sendes på høring i disse dager.

       Departementet finner det riktig å vurdere eventuelle endringer etter at arbeidsgruppens rapport har vært på høring. Det er derfor ikke foreslått større endringer i avgiftene på tyngre kjøretøy i denne proposisjonen. Det vises imidlertid til St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak kap. 6.6.4, der det foreslås enkelte justeringer i vektårsavgiftssatsene for å tilfredsstille EUs minimumssatser som gjelder for Norge gjennom EØS-avtalen, jf. avsnitt 7.6.6 nedenfor.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, tar redegjørelsen til etterretning, og finner det riktig at større endringer i avgiftsleggingen av tyngre kjøretøy vurderes etter at den interdepartementale arbeidsgruppens rapport har vært på høring.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er opptatt av at avgiftene for tyngre kjøretøy ikke ligger på et høyere nivå enn i konkurrerende land. Disse medlemmer mener at avgiftsnivået i Norge generelt er for høyt noe som også rammer lastebilnæringen, disse medlemmer vil komme nærmere tilbake til disse spørsmålene etter at arbeidsgruppens rapport har vært ute på høring.

       Disse medlemmer viser for øvrig til forslaget om reduksjon i avgiften på diesel på 1 krone som forventes å ha en positiv effekt på konkurransesituasjonen for denne næringen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at en interdepartemental arbeidsgruppe som har vurdert den samlede avgiftslegging av tyngre kjøretøy, nettopp har avsluttet sitt arbeid. Disse medlemmer viser videre til at denne gruppen har måttet trekke sine konklusjoner uten å vite hvordan de internasjonale rammebetingelsene vil bli. Arbeidsgruppens rapport er sendt på høring. Disse medlemmer vil komme tilbake til saken når departementets forslag foreligger for Stortinget.

       Disse medlemmer viser til forslaget om å redusere dieselavgiften med 20 øre pr. liter, som vil være med på å avdempe det høye avgiftsnivået.

7.1.2 Toll- og avgiftsreglene for cruiseskip i innenriksfart

Sammendrag

       En arbeidsgruppe har vurdert konsekvensene å etablere et permanent toll- og avgiftsfritak for cruiseskip som benytter norsk snuhavn. Arbeidsgruppen har vært ledet av Finansdepartementet og i tillegg bestått av representanter Nærings- og handelsdepartementet, Samferdselsdepartementet, Toll- og avgiftsdirektoratet, Bergen kommune, LO-Hordaland og NHO-Hordaland. Arbeidsgruppen sluttførte sitt arbeid 15. september 1997. Arbeidsgruppens rapport er til vurdering i departementet, og en avklaring av regelverket vil bli foretatt før gjeldende dispensasjon utløper.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre tar redegjørelsen til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at den nedsatte arbeidsgruppe avsluttet sitt arbeid 15. september d.å. Disse medlemmer mener at Bergen kommunes søknad om permanent status som snuhavn for Bergen Havn må få en snarlig avgjørelse, da saksbehandlingen har tatt svært lang tid. Disse medlemmer ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en avklaring av regelverket så raskt som mulig, senest i Revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer vil peke på at en forventer at departementet inntar en positiv holdning enten til et permanent fritak eller en drastisk utvidelse av tidsrammen for inneværende ordning. Disse medlemmer viser til merknader fra Høyre, Kristelig Folkepart, Venstre og representanten Bråthen i B.innst.S.nr.II (1996-1997).

7.1.3 Provenyvirkninger av forslagene

Sammendrag - regjeringen Bondevik

Fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998)

       Regjeringen Jaglands forslag innebar en samlet innstramming i avgiftsopplegget for 1998 på 1,7 mrd. kroner på årsbasis og 1,3 mrd. kroner i budsjettvirkning for 1998. Regjeringen Bondevik foreslår av budsjettmessige grunner å foreta en ytterligere innstramming i avgiftsopplegget med om lag 1,1 mrd. kroner på årsbasis og om lag 900 mill. kroner i budsjettvirkning for 1998. Samlet legges det dermed opp til en innstramming i avgiftsopplegget fra 1997 til 1998 på 2,8 mrd. kroner på årsbasis og om lag 2,2 mrd. kroner i budsjettvirkning for 1998.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak 1998 og slutter seg til forslaget. Disse medlemmer peker på at dette gir en samlet innstramming i avgiftsopplegget for 1998 på 1,7 mrd. kroner på årsbasis og 1,3 mrd. kroner i budsjettvirkning for 1998.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at disse medlemmer, i forståelse med at Fremskrittspartiet og Høyre vil stemme subsidiært for sentrumpartienes budsjettopplegg, fremmer forslag om endringer i avgiftsopplegget. I forhold til regjeringen Bondeviks forslag innebærer dette en svekkelse av statens inntekter i 1998 med 655 mill. kroner. Dette kan deles opp på følgende poster:

-	reduserte engangsavgifter/kjøpsavgifter: 350 mill. kroner

-	reduserte avgifter på alkohol: 100 mill. kroner

-	reduserte avgifter på tobakk: 100 mill. kroner

-	redusert sats på seteavgiften på flyreiser: 80 mill. kroner.

-	redusert innbetaling til arbeidsgiveravgift: 25 mill. kroner.

       Disse medlemmer støtter disse forslagene.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt skatte- og avgiftsopplegg i B.innst.S.nr.I (1997-1998), jf. avgiftstabellen nedenfor. Disse medlemmer viser også til sine forslag til avgiftsvedtak i kap. 10. Disse medlemmers avgiftsforslag kan oppsummeres som følger, hvor beløpet angir reduksjon i proveny:

Avgifter	Mill. kroner

Økning av fribeløpet arv/gaver	300
Reduksjon investeringsavgiften 1 %	730
Beholde dagens MVA regler for utleiebiler og leasing	200
Alkoholavgifter (nullstilling av forslaget til dagens nivå er beregnet for 1998 til 450 mill. kroner)	1.000
Tobakksavgift (nullstilling av forslaget til dagens nivå er bergenet til 315 mill. kroner)	500
Engangsavgift	1.500
Årsavgift redusert med kr 100	200
Bensinavgiften redusret med kr 2	3.650
Dieselavgiften redusert med kr 1	902
Dokumentavgift 15 % reduksjon	315
Flypassasjeravgift fjerning over to år	350
Arbeidsgiveravgift senkes med 0,5 %, inkl. tilbakeføring til 2 ukers sykemeldingsperiode	3.390
Total	13.037

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under kap. 1.2, der disse medlemmer går mot de fleste økningene.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag på avgiftsområdet, i forhold til regjeringen Bondeviks forslag (budsjettvirkning i parentes):

-	redusert engangsavgift for biler med 3,5 % reelt (-120 mill. kroner),

-	opprettholde kombinerte biler som egen avgiftsklasse (-260 mill. kroner),

-	redusert avgift på autodiesel med 20 øre (-176 mill. kroner),

-	uendret reelt nivå på årsavgiften i forhold til i dag (-341 mill. kroner),

-	uendret nivå på avgiftene på vin og brennevin i forhold til i dag (-230 mill. kroner),

-	flyavgiften beholdes som i dag (-290 mill. kroner),

-	tobakksavgiftene reduseres til nivået foreslått av regjeringen Jagland (-385 mill. kroner),

-	avgiftene på alkoholfrie drikkevarer holdes reelt uendret på dagens nivå (-156 mill. kroner), og

-	avgiften på sukker holdes reelt uendret på dagens nivå (-45 mill. kroner).

       Disse medlemmer viser til at dette samlet gir en reduksjon i avgiftsnivået på 2 mrd. kroner i forhold til regjeringen Bondeviks samlete forslag om en økning på 2,2 mrd. kroner i budsjettvirkning for 1998.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt skatte- og avgiftsopplegg omtalt under kap. 3.3.24.6 i B.innst.S.nr.I (1997-1998).

7.2 Avgift på brennevin og vin m.m. (kap. 5526)

7.2.1 Produktavgift (post 71)

Sammendrag

       Produktavgiften på brennevin og vin består av en grunnavgift som beregnes pr. volumprosent alkohol og pr. liter.

       Som en del av innstrammingene i skatte- og avgiftsopplegget foreslås avgiftene på brennevin og vin økt med 10 % utover forventet prisvekst fra 1997 til 1998. Avgiften på svakvin vil etter forslaget øke med 42 øre til 380 øre pr. volumprosent og liter, avgiften på sterkvin vil øke med 80 øre til 724 øre pr. volumprosent og liter, og avgiften på brennevin vil øke med 81 øre til 733 øre pr. volumprosent og liter.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til forslaget fra regjeringen Jagland, jf. alkoholavgiftsvedtaket I A § 1.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til regjeringen Jaglands forslag om en realøkning i avgiftssatsene på 10 % fra 1997 til 1998. Disse medlemmer finner det riktig at en i denne foretar avgiftsøkninger hvor et redusert forbruk som følge av avgiftsøkningen vil ha positive virkninger for helse eller miljø. Disse medlemmene vil derfor støtte forslaget om en betydelig realøkning i avgiftsnivået, men vil fremme forslag som innebærer en noe lavere reell økning enn hva regjeringen Bondevik fremmet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke tanken om at alt forbruk av alkohol er misbruk, disse medlemmer mener at det norske prisnivået på alkohol i realiteten fører til økt forbruk, først og fremst fordi mer og mer av salget blir overført fra salg over disk og til salg av hjemmebrent og smugling. Disse medlemmer er bekymret for den stadig økende grad av organisert kriminalitet som skyldes blant annet de høye alkoholavgiftene. Disse medlemmer mener at en laver avgift vil føre til at hjemmebrenning og smugling ikke lenger blir like lønnsomt og derved vil slik kriminalitet avta. Disse medlemmer ønsker å senke alkoholavgiften med 1.000 mill. kroner fordelt likt etter dagens modell og viser til forslag til avgiftsvedtaket.

       Disse medlemmer vil fremme forslag om at produktavgiften for brennevin og vin i 1998 settes til følgende satser (kroner pr. volumprosent og liter):

	Sats	Reduksjon

Brennevin	5,93	19 %
Sterkvin	5,86	19 %
Svakvin	3,08	19 %

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at avgiftsøkningen på 10 %, kun er begrunnet i fiskale behov og i behovet for stramme inn i den private kjøpekraften. Disse medlemmer viser til at med en så sterkt avgiftsøkning vil dette bidra til at konsumet vil flytte seg fra det legale til det illegale. Disse medlemmer vil peke på at en så sterk økning i avgiftene vil bidra til at hjemmebrenning og smugling fortsatt vil øke. Økt smugling bidrar til at nasjonale og internasjonale kriminelle grupper får et enda sterkere grep om det norske markedet. Disse medlemmer vil videre peke på at dette også bidrar til en ytterligere økning i grensehandelen med Sverige, noe som handelsnæringen i de berørte områder allerede føler som et stort problem. Disse medlemmer vil ikke unnlate å peke på at Avholdsfolkets Landsråd også fraråder en slik økning av avgiftene som foreslått.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn forslag om at produktavgiften opprettholdes på dagens nivå.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

7.2.2 Emballasjeavgift (post 73)

Sammendrag

       Drikkevareemballasje for brennevin og vin som ikke samles inn for gjenbruk eller gjenvinning har vært avgiftsbelagt med 3 kroner pr. enhet i perioden 1994-1996. Avgiften ble for 1997 økt i takt med den generelle prisstigningen siden 1994 som kompensasjon for manglende prisjustering i denne perioden. Prisjusteringen innebar en økning på 19 øre pr. enhet til 3,19 kroner pr. enhet. For 1998 foreslås avgiften prisjustert med 7 øre pr. enhet til 3,26 kroner pr. enhet.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til regjeringen Jaglands forslag om å prisjustere emballasjeavgiften fra 1997 til 1998, jf. alkoholavgiftsvedtaket I A § 2. Komiteen slutter seg til forslaget.

7.3 Avgift på øl (kap. 5526)

7.3.1 Produktavgift (post 72)

Sammendrag - regjeringen Jagland

       Produktavgiften på øl er en kvantumsavgift beregnet pr. liter.

       Som et ledd i innstrammingene i skatte- og avgiftsopplegget for 1998 foreslås det en reell økning i avgiftssatsene for øl med alkoholinnhold over 0,7 volumprosent, med 10 %. Avgiften på øl i klasse a foreslås ikke økt utover prisjustering, dette for å opprettholde likheten med avgiften på alkoholfrie drikkevarer. Økningen og de nye satsene blir som følger i kroner pr. liter:

       Forslag

Alkoholstyrke	Økning	Avgift

a) 0,00-0,70 vol.pst.	0,03	1,20
b) 0,70-2,75 vol.pst.	0,26	2,38
c) 2,75-3,75 vol.pst.	0,99	8,96
d) 3,75-4,75 vol.pst.	1,72	15,54
e) 4,75-5,75 vol.pst.	2,45	22,09
f) 5,75-6,75 vol.pst.	3,18	28,67
g) 6,75-7,00 vol.pst.	3,33	29,99

Sammendrag - regjeringen Bondevik

Fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998)

       I regjeringen Jaglands forslag til budsjett ble avgiften på alkoholfrie drikkevarer inkl. øl i avgiftsklasse A foreslått prisjustert. For å øke statens inntekter foreslås det nå å øke avgiften med 25 % reelt. Det vil si at avgiften økes fra 1,17 kroner pr. liter til 1,50 kroner pr. liter. For 1998 vil dette gi et merproveny på 156 mill. kroner. Årsvirkningen er 170 mill. kroner. Av dette er 162 mill. kroner økte inntekter fra kullsyreholdige drikkevarer.

       Regjeringen vil i forbindelse med utarbeiding av handlingsplan for redusert rusmiddelbruk vurdere spesielle tiltak med sikte på å redusere forbruket av rusbrus, deriblant utformingen av avgiften.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til regjeringen Jaglands forslag.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til regjeringen Jaglands forslag omå øke avgiftssatsene på øl med alkoholinnhold over 0,7 volumprosent med 10 % reellt. Disse medlemmer støtter dette forslaget. Disse medlemmer støtter også forslaget fra regjeringen Bondevik om en realøkning på øl i skatteklasse a på 25 %, jf alkoholavgiftsvedtaket II § 1.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke regjeringen Jaglands forslag om økning i avgiftsnivået på øl. Disse medlemmer viser til sin merknad om avgift på brennevin og vin og er av den oppfatning at deler av begrunnelsen for å senke avgiftene på øl vil være de samme som for brennevin og vin.

       Disse medlemmer viser til regjeringen Bondeviks forslag om økning av avgiften for alkoholfrie drikkevarer og øl med alkoholstyrke 0,00 til 0,70 volumprosent. Disse medlemmer finner det underlig at man avgiftsbelegger alkoholfrie drikkevarer på en slik måte hvis målet er å få befolkningen til å konsumere mindre av alkoholholdige drikkevarer. Disse medlemmer støtter ikke en slik vridning og går imot forslaget.

       Disse medlemmer mener prisnivået på øl generelt er for høyt i Norge, og viser til forslag til avgiftsvedtaket.

       Disse medlemmer vil fremme forslag om at produktavgiftene for øl i 1998 settes i henhold til følgende satser (kr pr. volumprosent):

Volumprosent	Sats	Reduksjon

a) 0,00 - 0,70	1,50	0 %
b) 0,70 - 2,75	1,93	19 %
c) 2,75 - 3,75	7,25	19 %
d) 3,75 - 4,75	12,58	19 %
e) 4,75 - 5,75	17,87	19 %
f) 5,75 - 6,75	23,20	19 %
g) 6,75 - 7,00	24,26	19 %

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Høyre slutter seg til regjeringen Jaglands forslag til produktavgifter på øl. Disse medlemmer vil påpeke at regjeringen Bondeviks forslag om å øke avgiften på alkoholfritt øl eller øl med en meget lav alkoholprosent, er et svært uheldig alkoholpolitisk signal.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil gå imot forslagene fra regjeringen Bondevik om en realøkning på 25 %. Dette medlem slutter seg til regjeringen Jaglands forslag.

7.3.2 Emballasjeavgift (post 74)

Sammendrag

       Drikkevareemballasje for øl og mineralvann som ikke samles inn for gjenbruk eller gjenvinning har vært avgiftsbelagt med 3 kroner pr. enhet i perioden 1994-1996. Avgiften ble for 1997 økt i takt med den generelle prisstigningen siden 1994 som kompensasjon for manglende prisjustering i denne perioden. Prisjusteringen innebar en økning på 19 øre pr. enhet til 3,19 kroner pr. enhet. For 1998 foreslås avgiften prisjustert med 7 øre pr. enhet til 3,26 kroner pr. enhet.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til regjeringen Jaglands forslag om å prisjustere emballasjeavgiften fra 1997 til 1998, jf. alkoholavgiftsvedtaket II § 2. Komiteen slutter seg til forslaget.

7.4 Grunnavgift på engangsemballasje for drikkevarer (kap. 5526 post 75)

Sammendrag

       Grunnavgiften på engangsemballasje er på 0,74 kroner pr. enhet for 1997. For 1998 foreslås avgiften prisjustert med 2 øre pr. enhet til 0,76 kroner pr. enhet.

       Regjeringen er bedt om å holde Stortinget underrettet om utviklingen av problemstillingen knyttet til virkemidler for å favorisere ombruk framfor materialgjenvinning innen EU, og viser i denne forbindelse til at prosessen rundt implementeringen av emballasjedirektivet i EU-landene ennå ikke er sluttført. De ulike EU-landene er på forskjellig stadier i prosessen med å implementere direktivet. Flere medlemsland er for tiden i dialog med Kommisjonen mht. implementeringen av emballasjedirektivet i nasjonal rett. Dialogen mellom Kommisjonen og medlemslandene knytter seg bl.a. til fortolkningen av virkemiddelbruken for å favorisere ombruk fremfor gjenvinning. Det kan ennå ta tid før emballasjedirektivet er gjennomført i EU.

       Det foreslås ingen endringer i regelverket for grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, tar redegjørelsen om implementeringen av emballasjedirektivet i EU til etterretning, og slutter seg til forslaget om å prisjustere avgiftssatsen for grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer, jf. avgiftsvedtaket § 1.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at komiteen ved en rekke anledninger har vist til at nåværende avgiftssystem på drikkevareemballasje bør omlegges. Komiteen har i denne sammenheng blant annet hevdet at nivået på en avgift bør baseres på emballasjens art, ikke emballasjens innhold.

       Flertallet tar til etterretning at det vil ta noe tid før EUs emballasjedirektiv vil bli gjennomført i EU. Svakhetene ved dagens emballasjesystem tilsier allikevel en nødvendig gjennomgang og justering av dette. Flertallet ber derfor om at systemet for avgifter på drikkeemballasje vurderes i tilknytning til oppfølgingen av Grønn skattekommisjon.

       Flertallet forutsetter i denne sammenheng at en miljøavgift i et framtidig system skal ha som hensikt å påvirke folks adferd slik at de minst forurensende, mest avfallsminimerende emballasjetyper velges.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ber Regjeringen gjennomgå hele emballasjeavgiftssystemet med utgangspunkt i at grunnavgiften fjernes eller reduseres kraftig, eventuelt at avgiftsgrunnlaget utvides. Disse medlemmer henviser til tidligere behandling av grunnavgiften. Disse medlemmer forutsetter at dersom grunnavgiften faller bort er det under forutsetning av at det etableres tilfredsstillende returordninger som kan ivareta miljøhensynene. Disse medlemmer vil peke på den konkurransevridning avgiften forårsaker. Disse medlemmer viser til at på grunn av grunnavgiften lar det seg ikke gjøre å etablere effektive retur- og gjennvinningssystemer, selv om dette er ønskelig ut fra et miljøhensyn.

       Disse medlemmer forutsetter at systemet for avgifter på drikkeemballasje utredes og fremmes for Stortinget på en egnet måte og senest i Revidert nasjonalbudsjett.

7.5 Avgift på tobakkvarer (kap. 5531 post 70)

Sammendrag - regjeringen Jagland

       Avgiften på tobakkvarer er en kvantumsavgift hvor avgiftssatsene er inndelt i seks grupper; sigarer, sigaretter, røyketobakk, snus, skrå og sigarettpapir/hylser.

       For 1998 foreslås det en reell økning i avgiften på tobakkvarer. Røyketobakk er ilagt lavere avgift pr. gram tobakk enn sigaretter. Denne ulikebehandlingen i avgiftsnivå har ingen faglige eller helsemessige begrunnelser. Regjeringen Jagland ser det som ønskelig at forbrukerne av røyketobakk skal gis de samme incentiver til redusert forbruk som forbrukerne av sigaretter. For å jevne ut noe av denne ulikheten foreslås det derfor å øke avgiften på røyketobakk med 10 % utover forventet prisvekst, mens avgiften på øvrige tobakksprodukter økes med 4 % utover forventet prisvekst, jf. tabellen nedenfor.

Gruppe:	Økning 1997-1998	Avgift 1998

Sigarer	4,06 øre/gram	68,14 øre/gram
Sigaretter	8,73   øre/stk	146,39   øre/stk
Røyketobakk	9,56 øre/gram	86,26 øre/gram
Snus/skrå	2,29 øre/gram	38,45 øre/gram
Sigarettpapir	0,12   øre/stk	2,02   øre/stk

Sammendrag - regjeringen Bondevik

Fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998)

       For å øke statens inntekter foreslår regjeringen Bondevik en ytterligere økning i avgiftene på tobakkvarer. Røyketobakk, snus, skrå og sigarer ilegges etter gjeldende satser lavere avgift pr. gram tobakk enn sigaretter. Denne forskjellsbehandlingen har ingen faglige eller helsemessige begrunnelser. Det anses derfor som ønskelig med en viss utjevning av avgiftsnivået, slik at de ulike tobakkproduktene i større grad får en avgiftsmessig likebehandling. Det foreslås derfor å øke avgiften på sigaretter med 10 % reelt fra 1997 til 1998, og avgiften på røyketobakk og øvrige tobakkprodukter med 20 % reelt. For 1998 vil dette gi et merproveny på om lag 385 mill. kroner i forhold til regjeringen Jaglands budsjett, mens årsvirkningen er om lag 420 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til regjeringen Jaglands forslag.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til regjeringen Jagland og regjeringen Bondeviks forslag om en økning av avgiftssatsene på tobakksvarer. Disse medlemmer viser til at avgifter på tobakksvarer er begrunnet delvis ut fra fiskale hensyn, men primært ut fra at røyking forårsaker betydelige helseskader. Det foreligger ikke gode helsefaglige begrunnelser for at avgiftssatsene pr. gram tobakk på de enkelte tobakksvarer skal være forskjellige. Disse medlemmer vil derfor støtte forslagene om en utjevning av avgiftsnivået på de enkelte tobakksproduktene. Disse medlemmer vil fremme forslag om en økning i tobakkavgiftene som innebærer et redusert proveny på 100 mill. kroner i forhold til regjeringen Bondeviks forslag. Disse medlemmer fremmer forslag om at følgende satser legges til grunn for tobakksavgiftene i 1998, jf. avgiftsvedtaket § 1:

Gruppe	Sats	Nominell økning

Sigarer, kr/100 gram	76,66	12,58
Sigaretter, kr/100 stk	152,86	15,20
Røyketobakk, kr/100 gram	91,76	15,06
Snus, kr/100 gram	43,26	7,10
Skrå, kr/100 gram	43,26	7,10
Sigarettpapir, kr/100 stk	2,27	0,37

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke regjeringene Jaglands og Bondeviks forslag om økning av avgiftene på de forskjellige typer tobakk. Disse medlemmer vil hevde at det særnorske avgiftsnivået fører til økt organisert kriminalitet gjennom smugling. Disse medlemmer vil videre hevde at de særnorske avgiftene har hatt liten eller ingen virkning på forbruket og vil vise til land som har langt lavere prisnivå der holdningsskapende arbeide har ført til nedgang i forbruket.

       Disse medlemmer foreslår en senking av tobakksavgiftene med 500 mill. kroner og viser til avgiftsvedtaket for fordelingen mellom de forskjellige typene tobakk.

Gruppe	Sats	Nominell økning

Sigarer, kr/100 gram	63,23	3,5
Sigaretter, kr/ 100 stk	135,83	3,5
Røyketobakk, kr/100 gram	75,68	3,5
Snus, kr/100 gram	35,68	3,5
Skrå, kr/100 gram	35,68	3,5
Sigarettpapir, kr/100 stk	1,87	3,5

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at for store økninger av alkohol- og tobakksavgiftene, vil medføre at grensehandelen med Sverige igjen vil skyte fart med de konsekvenser det har for handelsnæringen. En så sterk avgiftsøkning som regjeringen Bondevik foreslår, vil i betydelig grad bidra til økt smugling. Omfanget av smugling er betydelig. Dette bevises ved politiets stadig økende beslaglegging av betydelige mengder sigaretter. Disse medlemmer slutter seg til regjeringen Jaglands avgiftsopplegg.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil ikke støtte regjeringen Bondeviks forslag til avgiftsøkninger. Dette medlem går inn for regjeringen Jaglands forslag.

7.6 Motorvognavgiftene

7.6.1 Oppfølgingen av Grønn skattekommisjon

Sammendrag

       Det er lagt til grunn at struktur og nivå på enkelte av motorvognavgiftene vil kunne bli nærmere vurdert i departementets videre arbeid med oppfølgingen av Grønn skattekommisjon.

       Etter gjeldende regler er diesel til busser fritatt for autodieselavgift. Det er ut fra kontrollmessige hensyn et vilkår at bussen er registrert på innehaver av løyve. Tilsvarende fritak og vilkår gjelder for vektårsavgiften på tyngre kjøretøy. Vilkåret kan imidlertid ha uheldig innvirkning på rutebilselskapenes valg av finansieringsform, f.eks. leasing der kjøretøyet vil være registrert på leasingselskapet som etter dagens regler ikke berettiger til fritak. Departementet ser et behov for å likestille tilfellene.

       Grønn skattekommisjon foreslo enstemmig å oppheve dagens bussfritak for autodieselavgift slik at busser blir stilt overfor de kostnader de faktisk påfører samfunnet. Dette vil gi busselskapene incentiver til mer effektiv drift i form av samfunnsøkonomisk riktig sammensetning og utnyttelse av bussparken. Departementet viser til at en eventuell opphevelse av fritaket vil kunne svekke konkurransesituasjonen for denne delen av kollektivtransporten. I det arbeidet departementet har gjort er det blant annet lagt til grunn at eventuelle kompenserende tiltak overfor tilskuddsberettiget bussdrift må vurderes nærmere.

       Departementet har lagt til grunn i sitt arbeid med oppfølgingen av Grønn skattekommisjon at det er et mål å likestille avgiftsreglene for tilfeller hvor bussene er eid av løyveinnehaver og hvor det er leaset ut til løyveinnehaver.

       Målet har vært å legge fram forslag til endringer i forbindelse med oppfølgingen av Grønn skattekommisjon.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at det ikke har vært komiteens intensjon å forhindre at et busselskap skal kunne lease en buss. Fritaksordningen knytter seg i hovedsak til selskapets løyve, jf. motorvognavgiftene VI § 3 nr. 1 bokstav d. Presisering av eierskap i fritaksordningen bør derfor kunne fjernes så snart nødvendige kontrollrutiner er etablert. Disse medlemmer forutsetter at dette kan skje uavhengig av en behandling tilknyttet en oppfølging av Grønn skattekommisjon.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det i arbeidet med oppfølgingen av Grønn skattekommisjon er et mål å likestille avgiftsreglene for de tilfeller hvor bussene er eid av løyvehaver og hvor det er leaset ut til løyvehaver. Disse medlemmer er av den oppfatning at dette kan gjøres nå uten å måtte vente på oppfølgingen av Grønn skattekommisjon. Disse medlemmer viser til sine primærforslag i overensstemmelse med dette.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti tar redegjørelsen til etterretning, og vil komme tilbake til endringer i autodieselavgiften i forbindelse med oppfølgingen av Grønn skattekommisjon.

7.6.2 Engangsavgift på motorvogner m.m. og avgift ved registrering av motorvogner som er bygd opp her i landet (kap. 5536 post 71)

Sammendrag

       Engangsavgiften pålegges alle biler unntatt lastebiler og busser over 6 meter med mer enn 17 seteplasser, samt motorsykler og snøscootere.

       For 1998 foreslås det at kvantumssatsene prisjusteres, og at prosentsatsene videreføres. I tillegg foreslås det at kombinerte biler opphører som egen avgiftsklasse og at de avgiftsmessige og kjøretøytekniske definisjonene i større grad samordnes, jf. nedenfor.

       Beregningsgrunnlaget for engangsavgiften ble lagt om fom. 1. januar 1996. I B.innst.S.nr.13 (1996-1997) Innstilling fra finanskomiteen om avgiftsvedtak for 1997 ba komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråten om at det foretas en grundig evaluering og eventuelle justeringer av regelverket høsten 1997. Disse medlemmer ba spesielt om at det tas standpunkt til:

-	om en drivstoffkomponent skal erstatte de to motorkomponentene slagvolum og motoreffekt i dagens system

-	om kombinerte biler og flerbruksbiler skal skilles ut som egen avgiftsklasse

-	om innslagspunktet for annet trinn (1150 kg) i vektavgiften bør forskyves

-	hvordan definisjonene for de forskjellige avgiftsgrupper skal være i fremtiden.

       Departementet har invitert en del av bilbransjenes organisasjoner til å komme med synspunkter på omleggingen av engangsavgiften, samt på de alternativer finanskomiteen ønsket en vurdering av.

       De synspunkter departementet har mottatt fra bilbransjens organisasjoner viser at de fleste anser omleggingen å være en forbedring sammenlignet med det tidligere systemet.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet tar redegjørelsen til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til forslaget om å prisjustere kvantumssatsene, videreføre prosentsatsene, samt at kombinerte biler opphører som avgiftsklasse og at avgiftsmessige og kjøretøymessige definisjoner samordnes i større grad. Disse medlemmer vil sette frem følgende forslag vedrørende engangsavgiftene på bil:

-	kjøretøydefinisjonene beholdes som i dag

-	avgiften på kombibile forhøyes fra 28 til 35 % av avgiftene på tilsvarende personbiler

-	verdiavgiften på spesielt dyre personbiler fjernes

-	det gjennomføres et proporsjonalt kutt i regjeringen Jaglands forslag til vektavgift, slik at satsene for 1998 settes til:

Vektavgift kr/kg	Ny sats

første 1150 kg	23,16
neste 250 kg	46,32
resten	92,64

-	satser for slagvolumeffekt og motoreffekt settes i henhold til forslag fra regjeringen Jagland.

       Dette vil medføre et samlet provenytap for staten på 350 mill. kroner i 1998 i forhold til forslagene fra regjeringen Jagland og regjeringen Bondevik.

       Disse medlemmer viser for øvrig til merknader i pkt. 7.6.2.1 - 7.6.2.4.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere det særnorske avgiftsnivået på biler, jf. tabellen nedenfor. Progresjonen i avgiftene fører til at vanlige lønnsmottagere ikke har råd til å kjøpe seg den bilen som passer til sitt formål, avgiftene gjør også at sikkerhet kommer i andre rekke. Disse medlemmer vil peke på at dette rammer store barnefamilier spesielt hardt på grunn av at de trenger større biler som igjen tilsier større motorvolum og mer motoreffekt. Disse medlemmer ønsker å fjerne verdiavgiften, redusere de øverste trinnene i både volum og effektavgiften og viser til avgiftsvedtaket.

       Disse medlemmer ønsker også å senke avgiftsnivået på motorsykler og snøscootere, jf. tabellen nedenfor, og viser til avgiftsvedtaket.

       Disse medlemmer viser til sitt forslag som viser en avgiftslette fordelt på de forskjellige motorvogner på 1.500 mill. kroner, noe som tilsvarer 17,1 %.

       Disse medlemmer foreslår følgende saker:

	Forslag (alle kjøretøy)

Vektavgift, kr/kg
første 1150 kg	23,88
neste 250 kg	28,65
resten	28,65
Slagvolumavgift, kr/cm3
første 1200 cm3	7,05
neste 600 cm3	11,08
neste 400 cm3	11,08
resten	11,08
Motoreffektavgift, kr/kW
første 65 kW	92,23
neste 25 kW	201,84
neste 40 kW	201,84
resten	201,84
Verdiavgift, pst. av importverdi over 179.000	0

Motorsykler	Forslag

Stykkavgift	5198
Slagvolumavgift, kr/cm3
første 125 cm3
neste 775 cm3	17,86
resten	39,16
Motoreffektavgift, kr/kW
første 11 kW
resten	231,41

	Forslag

Snøscootere

25 % av verdiavgiftsgrunnlaget

       Disse medlemmer slutter seg subsidiært til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at avgiftsnivået i dag ved kjøp av nye biler er for høyt. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om en reduksjon i engangsavgiften med reelt 3,5 %. Dette er en reversering av den økning Stortinget vedtok for 1997. Disse medlemmer vil videre vise til at progresjonen i avgiftene er for store. Disse medlemmer viser til at bakgrunnen for dagens progresjon blant annet var å videreføre den antatte fordelingsprofil som fulgte av verdiavgiften. Disse medlemmer kan ikke se at et kjøretøys vekt eller motorstørrelse er spesielt relevant i forhold til bilkjøpers inntektsnivå.

       Disse medlemmer mener det er grunn til å finne fram til en mer hensiktsmessig utforming av avgiftssystemet for engangsavgiften der en eventuell differensiering er målrettet mot miljøvennlige og sikre biler. Disse medlemmer foreslår derfor en generell reduksjon i engangsavgiften nå, men ber Regjeringen komme tilbake i neste års budsjett med forslag til reduksjon i progresjonen av avgiftene og redusere de øverste trinnene i både slagvolum og motoreffekt.

       Disse medlemmer slutter seg subsidiært til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis primære standpunkt vedrørende bilavgifter i B.innst.S.nr.13 Tillegg nr. 1 (1995-1996). Dette medlem vil subsidiært støtte forslagene som foreligger fra Regjeringen.

7.6.2.1 Drivstoffkomponent

Sammendrag

       Innføring av en drivstoffkomponent som en del av beregningsgrunnlaget for engangsavgiften har vært vurdert tidligere, blant annet i St.meld. nr. 2 (1995-1996) Revidert nasjonalbudsjett 1996 og i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1995-1996) Om endringer i kjøretøyavgiftene. I disse vurderingene har drivstofforbruk, både av prinsipielle og praktiske grunner, ikke blitt ansett som et hensiktsmessig beregningsgrunnlag.

       Et av regjeringen Jaglands mål er at avgiftsinnkrevingen skal være administrativt enkel. Dette krever at beregningsgrunnlaget fremgår av kjøretøyets typegodkjenning. Drivstofforbruk har tidligere ikke vært inkludert i kjøretøyenes typegodkjenningsdata. For alle nye EØF-typegodkjente personbiler produsert etter 1. januar 1997 oppgis nå drivstofforbruket ved typegodkjenningen etter en normert målemetode i EU. Måling av forbruk etter dette direktivet oppgir en kombinasjon av bykjøring og landeveiskjøring. Direktivet omfatter imidlertid kun personbiler (M1), andre kjøretøygrupper (f.eks. varebiler og minibusser) vil ikke bli omfattet av direktivet før om 7-8 år. Unntatt er også « restkjøretøyer » som ikke må tilfredsstille direktivet før 1. januar 1998, samt biler godkjent etter nasjonale typegodkjenninger som tillates registrert etter disse fram til 1. januar 1999. Først etter denne dato vil det eventuelt være praktisk mulig å benytte forbrukstall for alle nye personbiler som er registrert etter EØF-typegodkjenning innen EØS-området.

       Av hensyn til forbrukerne bør avgiftssystemet fremstå som mest mulig stabilt over tid. Store endringer bør derfor ikke gjøres for hyppig, da dette skaper usikkerhet og uro i markedet. Departementet anser det videre også som ønskelig at standarden for forbruksmåling er grundig utprøvd og etablert før den eventuelt inngår i et beregningsgrunnlag. Departementet anbefaler derfor at en drivstoffkomponent uansett ikke innføres før det nåværende systemet er innarbeidet, og man har høstet flere erfaringer om de eksisterende komponentene. Departementet anser heller ikke en eventuell omlegging til bruk av drivstofforbruk som beregningsgrunnlag å være hensiktsmessig før alle kjøretøygrupper er omfattet av direktivet for EØF-typegodkjenning.

       Det foreslås derfor ikke innført en drivstoffkomponent i engangsavgiften.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, slutter seg til departementets vurderinger.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener dagens ordning med engangsavgiften basert på komponentenes verdi, vekt, volum og effekt gir en dårlig miljømessig profil. Disse medlemmer vil vise til at det ikke er en klar sammenheng mellom engangsavgiftens innsatsfaktorer og miljø. Disse medlemmer vil på dette tidspunkt ikke innføre et system med en drivstoffkomponent, men komme tilbake til et annet system på et senere tidspunkt.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under pkt. 7.6.2.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader under pkt. 7.6.2.

7.6.2.2 Flerbruksbiler og kombinerte biler

Sammendrag

       I St.prp. nr. 1 (1996-1997) Skatte- og avgiftsvedtak foreslo Regjeringen å fjerne kombinerte biler som egen avgiftsklasse, samt å fjerne den høyeste satsen i vektavgiften som gjelder for biler med egenvekt over 1.400 kg. En følge av forslaget var også at alle lastebiler over 5.000 kg - uansett seteplasser - ville blitt avgiftsfrie. Disse forslagene ble ikke vedtatt.

       Departementet mener at avgiftssystemet, slik det er i dag, gir bilbrukerne incentiver til kjøp av andre og ofte større kjøretøy enn hva de ville gjort ved et mer nøytralt avgiftssystem. Det foreslås derfor at kombinerte biler, som er en særnorsk kjøretøybetegnelse, oppheves som egen avgiftsklasse. Begrunnelsen for å fjerne kombinerte biler som egne avgiftsklasse er i første rekke å unngå avgiftsmotiverte tilpasninger. I tillegg har fremveksten av flerbruksbilene, som avgiftslegges som personbiler, gjort det lite hensiktsmessig å videreføre en egen definisjon for kombinerte biler. Flerbruksbiler og kombinerte biler er relativt like kjøretøy som i stor grad dekker de samme transportbehovene. For å unngå avgiftsmessig favorisering og samfunnsøkonomisk ugunstige tilpasninger bør de følgelig avgiftslegges likt.

       Ved fjerning av kombinerte biler som egen avgiftsklasse med særskilt avgiftsmessig definisjon vil dagens kombinerte biler med tillatt totalvekt under 3.500 kg anses som personbiler. Tidligere kombinerte biler over 3.500 kg vil bli klassifisert som lastebiler (i tråd med veimyndighetenes klassifisering). Isolert sett vil forslaget om å fjerne kombinerte biler som egen avgiftsgruppe medføre en stor avgiftsøkning for kombinerte biler under 3.500 kg, fra dagens 28 % til 100 % av avgiften på personbil. Det er rimelig å forvente at kombinerte biler vil bli nisjeprodukter, og at en del av den markedsandelen som kombinerte biler har i dag vil bli overtatt av flerbruksbilene og andre biltyper.

       I B.innst.S.nr.13 (1996-1997) argumenterte finanskomiteens medlemmer fra Senterpartiet , Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Bråthen for at kombinerte biler burde videreføres fordi « flerbruksbilene som etterhvert lanseres på markedet er foreløpig for dyre til å være et reelt alternativ » for flerbarnsfamiliene, og at det « derfor fortsatt er behov for kombinerte biler til overkommelig pris ».

       Finansdepartementet viser til at de meste solgte kombinerte bilene i 1997 koster fra om lag 250.000 kroner, mens de mest solgte flerbruksbilene koster fra om lag 300.000 kroner. Prisdifferansen forklares blant annet av forskjeller i avgiftsnivået. Imidlertid anses ikke kombinerte biler å være et billig alternativ for flerbarnsfamilier. Det vises til at stasjonsvogner, som er et alternativ til kombinerte biler, selges fra under 200.000 kroner.

       Departementet anser det ikke som hensiktsmessig at de tidligere kombinerte bilene over 3.500 kg blir helt avgiftsfrie. Dette vil blant annet gjelde såkalte « van"er ». Dersom disse bilene skulle bli helt avgiftsfrie, ville det gi økt stimulans til å kjøpe slike biler. Disse gir bl.a. større vegslitasje og utslipp til luft enn vanlige personbiler. Et fullstendig avgiftsfritak for disse bilene er således i strid med intensjonene bak omleggingen. Departementet foreslår derfor at lastebiler med seteplasser utover førerseteraden belastes personbilavgift dersom de har tillatt totalvekt inntil 5.000 kg. Den foreslåtte vektgrensen på 5.000 kg kan begrunnes i at kjøretøy over denne grensen neppe vil være særlig utsatt for avgiftsmessige tilpasninger, mens det motsatte er tilfellet for de under. Kjøretøy over 5.000 kg vil være det man vanligvis forbinder med små lastebiler eller større lukkede varebiler.

       Forslaget til endringer innebærer at alle lastebiler over 5.000 kg - uansett seteplasser/-rader - blir avgiftsfrie. Dette er en oppmykning i forhold til gjeldende system, hvor lastebiler som har to seterader avgiftslegges som kombinert bil. Dette gjelder uansett kjøretøyets vekt, og således eksempelvis også typiske langtransport- og spesialutrustede utrykningskjøretøy. Med den foreslåtte endringen vil disse kjøretøyene bli definert som lastebiler og være avgiftsfrie.

       Provenyøkningen av å fjerne kombinerte biler som egen avgiftsgruppe, og pålegge avgift som personbiler, er for 1998 anslått til om lag 260 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til forslagene til endringer i avgiftssystemet slik disse framkommer i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre ser flere gode argumenter for at kombibiler fjernes som egen avgiftsklasse, jf. utredningen i St.prp. nr. 1 (1997-1998). Det er imidlertid et ønske om at dette kan gjøres over noe tid, og at det arbeides videre med hvordan avgiftssystemet kan virke til at flerbruksbiler blir et rimeligere alternativ for barnefamiliene.

       Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om at kombibiler opprettholdes som egen avgiftsklasse i 1998, men at avgiftssatsen på denne kategorien økes fra dagens 28 % til 35 % av tilsvarende personbiler.

       Disse medlemmer vil videre fremme følgende forslag:

       « Regjeringen bes om å innrette bilavgiftssystemet slik at flerbruksbilen blir tilgjengelig for familier til en rimeligere pris. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke regjeringen Jagland og Bondeviks forslag om å fjerne kombinertbilen som egen klasse. Disse medlemmer vil peke på at departementets begrunnelse om at avgiftssystemet, slik det er i dag, gir bilbrukerne incentiver til å kjøp av andre og ofte større kjøretøyer enn de ville gjort med et mer nøytralt avgiftssystem, disse medlemmer vil hevde at hvis kombinertbilen kommer inn under den kategori personbil i motorvognavgiften, slik regjeringen ønsker, vil den ikke være avgiftsnøytral. Det vil etter disse medlemmers syn da være et incitament for store familier og enkeltmannsforetak og andre små bedriftseiere å kjøpe upraktiske og mindre sikre biler, disse medlemmer vil ikke støtte en slik regelendring.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknader i B.innst.S.nr.13 (1996-1997) hvor Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Bråthen sto sammen om å avvise regjeringen Jaglands forslag om å fjerne kombinerte biler som egen avgiftsgruppe. Disse medlemmer kan ikke se at det er kommet noen nye argumenter til som skulle tilsi at man nå skal avgiftsbelegge kombibiler med de samme satser som for personbiler. Disse medlemmer mener at kombibilen er en hensiktsmessig bil for mange næringsdrivende og for barnerike familier. Disse medlemmer mener mange fortsatt har behov for kombinerte biler til en overkommelig pris. Disse medlemmer vil opprettholde dagens system hvor kombibilen inngår i en egen avgiftsgruppe og med opprettholdelse av samme sats som i dag.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad under kap. 7.6.2.

7.6.2.3 Forskyvning av innslagspunktet for annet trinn (1.150 kg) i vektavgiften

Sammendrag

       Vektkomponenten i engangsavgiften er progressiv og delt i tre trinn, første 1.150 kg, neste 250 kg og resten. Avgiften er utformet progressivt for å gi bilkjøperne incentiver til kjøp av lettere biler.

       Bakgrunnen for å benytte en progressiv vektkomponent var i første rekke å opprettholde tilnærmet samme fordelingsprofil som den tidligere avgiften basert på verdi, ved at de dyreste, og ofte tunge, bilene avgiftslegges hardest. Imidlertid er det også en sammenheng mellom økt vekt og innebygd miljø- og sikkerhetsutstyr. Av denne grunn er det ikke ønskelig med for sterk gradering av vektavgiften. Videre er det også av miljøhensyn gunstig med lette biler. Dette skyldes at produksjon, drift og skroting/resirkulering av lette biler krever mindre ressurser og forurenser mindre enn tyngre biler.

       Siden heving av innslagspunktet for annet trinn til f.eks. 1.400 kg vil føre til at relativt få personbiler omfattes av annet trinn, og virkningen av progresjonen er tvetydig når en kun ser på de tyngste bilene, er det departementets syn at heving av innslagspunktet ikke nødvendigvis vil føre til et mer hensiktsmessig avgiftssystem.

       Et alternativ, dersom målet er å tilgodese flerbruksbiler, kan være å ilegge vektavgift med flat sats. Det vil si at avgiften gjøres lineær og at progresjonen i engangsavgiften ivaretas av motorkomponentene alene. Virkningen av flat sats vil i stor grad være de samme som fjerning av høyeste sats. Virkningene for ulike kjøretøygrupper avhenger imidlertid av nivået på satsen, som igjen er et spørsmål om hvilke provenymessige konsekvenser en slik omlegging skal ha. På samme måte som fjerning av høyeste sats i vektavgiften vil imidlertid flat sats være relativt sett gunstigst for varebiler, flerbruksbiler og andre tyngre kjøretøy som ved dagens system omfattes av de høyere satsene. Departementet foreslår imidlertid ikke endringer i vektavgiften nå.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til de fremlagte forslag. Flertallet viser til at departementet ikke foreslår en overgang til flat sats for vektavgift på det nåværende tidspunkt. Flertallet tar dette til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til eget forslag om progresjonen i vektavgiften, i dette forslaget heves. Ved å fjerne denne progresjonen vil flerbruksbiler og familievennlige biler komme bedre ut. Disse medlemmer ønsker en utvikling der sikrere familiebiler får en overkommelig pris, dette vil være helt nødvendig hvis en skal fase ut kombinertbilen, en bil som i dag er et godt tilbud til store barnefamilier.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine respektive merknader under kap. 7.6.2.

7.6.2.4 Kjøretøydefinisjoner m.v.

Sammendrag

       Kjøretøydefinisjoner er viktige i avgiftsmessig sammenheng fordi klassifiseringen iht. definisjonene avgjør hvilken avgift kjøretøyet skal pålegges. Finansdepartementet foreslo for 1997 at de avgiftsmessige og kjøretøytekniske definisjonene i større grad ble samordnet. Forslaget ble ikke vedtatt av Stortinget, men Regjeringen ble bedt om å komme tilbake med en ny vurdering av forslaget.

       Etter gjeldende regelverk legges Vegdirektoratets tekniske definisjoner i forskrift av 25. januar 1990 om krav til kjøretøy til grunn for vurdering av hvilken avgiftsgruppe kjøretøyet faller innunder. Som følge av tilpasningen til EØS-regelverket har Vegdirektoratet fastsatt en ny forskrift av 4. oktober 1994 som bl.a. inneholder nye kjøretøydefinisjoner. For 1997 ble de gamle kjøretøydefinisjonene videreført i avgiftssammenheng. Dette innebærer at alle kjøretøy som importeres til Norge nå blir teknisk klassifisert etter de nye tekniske kjøretøyforskriftene, og avgiftsmessig behandlet etter den gamle forskriften. Dette anses administrativt lite hensiktsmessig og skaper et uoversiktlig system både for myndighetene som skal forestå den tekniske og avgiftsmessige godkjenningen, og for publikum som må forholde seg til to ulike systemer.

       I utkastet til vedtak om engangsavgift for 1998 foreslås derfor de nye kjøretøytekniske definisjonene innarbeidet i større grad. De nye definisjonene er imidlertid svært vide og det er derfor nødvendig å ha enkelte særskilte avgiftsmessige avgrensninger for å forhindre for stor grad av avgiftsmessig tilpasning.

       Etter de nye kjøretøytekniske definisjonene er det kun en varebilgruppe. En bil vil nå anses som en varebil dersom den er innrettet for godsbefordring og har tillatt totalvekt under 3.500 kg (N1). Det foreslås at man i avgiftssammenheng viderefører kravene om at bilen kun skal ha en seterad, ha innmontert skillevegg og grønne kjennetegn. I tillegg foreslås det innført et krav om at alle varebiler skal kunne laste inn en tenkt kasse med lengde 140 cm, bredde 90 cm og høyde 105 cm. Dette fordi det etter de nye kjøretøytekniske definisjonene ikke lenger vil være mulig å definere en bil som varebil kun som følge av egenvekt over 2.200 kg, og at det derfor synes nødvendig at alle varebiler som skal ilegges redusert avgift må tilfredsstille kravet til lasterommets størrelse. I praksis innebærer kravet at stasjonsvognvarianter av personbiler generelt ikke vil kunne defineres som varebiler, mens kassevogner m.v. fortsatt vil bli definert som varebiler.

       Etter de nye kjøretøytekniske definisjonene deles bussene i to grupper. Små busser har over 8 sitteplasser i tillegg til førersetet og tillatt totalvekt ikke over 5.000 kg (M2). Store busser har samme krav til sitteplasser og tillatt totalvekt over 5000 kg (M3).

       De store bussene foreslås som før unntatt fra avgiftsplikten. For de små bussene foreslås dagens avgiftssystem opprettholdt, noe som innebærer at små busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser pålegges avgift med lav sats. I tillegg foreslås det en innskjerping mot personbilene slik at små busser hvor ikke minst 10 av setene er fastmontert i fartsretningen belastes personbilavgift. Dette innebærer at f.eks. en « personbil » med klappseter i lasterommet som i dag oppnår minibussavgift vil bli avgiftsbelagt som personbil.

       Forslagene til definisjonsendringer vil gi ulike endringer i tilpasningen for bilkjøperne. Departementet har lagt til grunn at de endringer som ikke gjelder kombinerte biler, samlet sett ikke vil gi provenyendringer.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at departementet foreslår å tilpasse dagens kjøretøydefinisjoner for beregning av avgifter til Vegdirektoratets kjøretøyforskrifter, men ønsker samtidig enkelte særskilte avgiftsmessige avgrensninger. Disse medlemmer er enige i at det bør være mest mulig samsvar mellom Vegdirektoratets definisjoner og definisjoner som er brukt for å beregne avgift, men at det kan være behov for ytterligere detaljeringsgrad i avgiftsberegningene. Disse medlemmer slutter seg til de fremlagte forslag.

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde viser til punkt 7.6.2.2 og forslag om at kombibilar vert oppretthalde som eiga avgiftsklasse. Desse medlemene meiner det bør vere mest mogleg samsvar mellom Vegdirektoratets definisjonar og definisjonar som er brukt for å rekne avgift, men at det kan vere behov for ytterlegare detaljeringsgrad i utrekningane av avgiftene. Desse medlemene ber Regjeringa leggje dette til grunn i sitt vidare arbeid.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke Regjeringens forslag om forandringer av de avgiftsmessige og kjøretøymessige definisjoner av kjøretøydefinisjonen. Disse medlemmer vil hevde at forandringene som er foreslått, vil få store konsekvenser for næringslivet og da spesielt de små og mellomstore bedriftene.

       Komiteens medlemmer fra Høyre går imot de foreslåtte definisjonsendringer.

       Disse medlemmer viser til at produsentene nå har tilpasset seg det norske avgiftssystemet. Disse medlemmer vil videre vise til at man nå risikerer å få nye kreative tilpasninger til systemet. Ved å fjerne kombibilene som egen avgiftsklasse og å endre kjøretøydefinisjonene, bidrar dette til å presse frem at både næringslivet og husholdninger må kjøpe en annen type bil enn det de har behov for. Disse medlemmer finner det uheldig at det nå på nytt blir dyrere og dermed vanskeligere for folk med alminnelig inntekt å kjøpe ny, trafikksikker og mindre forurensende bil.

7.6.3 Avgifter ved kjøp av marinefartøy og beltevogner til Forsvaret

Sammendrag

       Etter forslag fra forsvarskomiteens flertall vedtok Stortinget i fjor høst at Forsvaret skal være fritatt for engangsavgift ved kjøp av beltevogner og for avgift på båtmotorer ved kjøp av marinefartøy, jf. Innst.S.nr.71 (1996-1997).

       Prinsipielle, budsjettmessige samt kontrollmessige og administrative hensyn, taler mot at det etableres særskilte fritaksordninger for Forsvaret. Det foreslås derfor at Forsvarets fritak for engangsavgift og avgift på båtmotorer ikke videreføres for 1998. Endringen har ikke provenykonsekvenser i 1998.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, slutter seg til forslaget.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, vil i denne omgang ikke fremme avvikende forslag, men viser til at regjeringen Bondevik har varslet en ny vurdering av dette spørsmålet i forbindelse med budsjettet for 1999.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke Regjeringens forslag om at forsvarets fritak for engangsavgift og avgift på båtmotorer oppheves. Disse medlemmer mener derfor at denne ordningen skal videreføres uendret.

7.6.4 Øvrige endringer

Sammendrag

       Det foreslås en redaksjonell endring av vedtakets § 5 nr. 7 ved at begrepet « likvogner » endres til « begravelseskjøretøyer ».

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til den redaksjonelle endringen i vedtakets § 5 nr 7.

7.6.5 Årsavgift på motorvogner m.v. (kap. 5536 post 72)

Sammendrag

       Årsavgiften pålegges en rekke forskjellige typer kjøretøy med tillatt totalvekt inntil 12 tonn. Avgiften pålegges etter fire forskjellige satser, avhengig av type kjøretøy (gjeldende satser for 1997 i parentes):

1.	Personbiler, varebiler, campingbiler, bensindrevne lastebiler, trekkbiler, kombinerte biler og minibusser m.v. (1.705 kroner pr. år)

2.	Campingtilhengere med egenvekt over 350 kilo (875 kroner pr. år)

3.	Motorsykler (1.345 kroner pr. år)

4.	Ikke bensindrevne lastebiler, trekkbiler, kombinerte biler, minibusser m.v. med tillatt totalvekt mindre enn 12.000 kg (990 kroner pr. år).

       Som et ledd i den generelle innstrammingen i skatte- og avgiftsopplegget foreslås det å øke satsene i årsavgiften for 1998 med 9 % utover forventet prisvekst. Dette gir en avgiftssats på 1.900 kroner for motorvogner i gruppe 1, 975 kroner for gruppe 2, 1.500 kroner for gruppe 3 og 1.105 kroner for gruppe 4.

       Bensindrevne kjøretøy med tillatt totalvekt over 3,5 tonn ilegges i dag høyere avgift enn tilsvarende ikke-bensindrevne kjøretøy, hhv. avgiftsbelagt i gruppe 1 og gruppe 4. Denne ulikebehandlingen har ingen faglig begrunnelse. Det foreslås derfor at bensindrevne kjøretøy med tillatt totalvekt over 3,5 tonn ilegges samme sats som ikke-bensindrevne kjøretøy ved at de gjøres avgiftspliktige i gruppe 4. For minibusser anses det ikke som hensiktsmessig å differensiere årsavgiften etter vekt. Det foreslås derfor at alle minibusser gjøres avgiftspliktige i avgiftsgruppe 1. De gjeldende avgiftsfritak for drosjer, transport av funksjonshemmede og busser med ruteløyve videreføres. Denne endringen vil gi et merproveny på om lag 8 mill. kroner i 1998.

       Kjøretøygruppen kombinerte biler er foreslått tatt ut som egen avgiftsklasse under engangsavgiften som personbiler. Tidligere kombinerte biler inntil 3.500 kg vil etter gjeldende regelverk bli klassifisert som personbil, mens kombinerte biler over 3.500 kg etter de nye foreslåtte definisjonene dels vil bli klassifisert som personbil og dels som lastebil. Kjøretøygruppen kombinerte biler foreslås imidlertid videreført under årsavgiften, slik at det ikke blir endringer for kjøretøy som etter de tidligere kjøretøydefinisjonene er klassifisert som kombinerte biler.

       For å oppnå større grad av samsvar med de nye kjøretøydefinisjonene foreslås det en redaksjonell endring av betegnelsen for motorsykler ved at alle typer motorsykler omfattes. Endringen har ingen avgiftsmessig betydning.

       Det foreslås en redaksjonell endring i § 2 bostav d ved at begrepet « likvogn » endres til « begravelseskjøretøy ».

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke Regjeringens forslag om økninger i årsavgifter på motorvogner og foreslår en reduksjon for alle grupper på 100 kroner.

       Avgiften skal etter disse medlemmers forslag pålegges etter fire forskjellige satser, avhengig av type kjøretøy:

1.	Personbiler, varebiler, campingbiler, bensindrevne lastebiler, trekkbiler, kombinerte biler og minibusser m.v. 1800 kroner pr. år.

2.	Campingtilhengere med egenvekt over 350 kilo 875 kroner pr. år.

3.	Motorsykler 1400 kroner pr. år.

4.	Ikke bensindrevne lastebiler, trekkbiler, kombinerte biler, minibusser m.v. med tillatt totalvekt mindre enn 12.000 kg 1005 kroner pr. år.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at som et ledd i inndragning av den private kjøpekraft er årsavgiften forslått økt med 9 % utover forventet prisvekst, det vil si en økning på 11,5 %. Disse medlemmer er av den oppfatning at årsavgiften på biler, motorsykler og lastebiler nå blir så høy at den virker urimelig for vanlige folk, da en slik avgift rammer alle med likt kronebeløp. Disse medlemmer forslår at årsavgiften for 1998 blir ført videre på samme nivå som i 1997 i alle fire gruppene.

       Avgiften skal etter disse medlemmers forslag pålegges etter fire forskjellige satser, avhengig av type kjøretøy:

1.	Personbiler, varebiler, campingbiler, bensindrevne lastebiler, trekkbiler, kombinerte biler og minibusser m.v. 1.705 kroner pr. år.

2.	Campingtilhengere med egenvekt over 350 kilo 875 kroner pr. år.

3.	Motorsykler 1.345 kroner pr. år.

4.	Ikke bensindrevne lastebiler, trekkbiler, kombinerte biler, minibusser m.v. med tillatt totalvekt mindre enn 12.000 kg 990 kroner pr. år.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil gå i mot å øke årsavgiften for kjøretøyer i gruppe 1. Dette medlem vil heller øke CO₂ -avgiften slik at det koster mer å kjøre bil og mindre å eie bil. Dette representerer etter dette medlems vurdering en bedre miljøpolitisk prioritering. Det vises for øvrig til merknad under avsnitt 7.6.8.

7.6.6 Vektårsavgift (kap. 5536 post 73)

Sammendrag

       Vektårsavgiften pålegges kjøretøy med tillatt totalvekt på 12 tonn og over. Dersom kjøretøyet med tillatt totalvekt over 9 tonn skal trekke tilhenger med tillatt totalvekt over 13 tonn, skal det betales en tilleggsavgift beregnet etter totalvekten for den tyngste tilhenger som ønskes benyttet. Avgiften er gradert etter kjøretøyets/tilhengerens totalvekt og antall aksler.

       Satsene i vektårsavgiften ble redusert med om lag 43 % fom. 1. juli 1997, dog slik at ingen satser skulle være lavere enn den ordinære årsavgiften for dieseldrevne kjøretøy med tillatt totalvekt mellom 3,5 og 12 tonn. Endringen innebar at satsene for flere kjøretøykategorier er på nivå med EUs minimumssatser for kjøretøy uten luftfjæring. Fra 1. juli 1997 er satsen for kjøretøy mellom 12 og 15 tonn 990 kroner pr. år. Deretter stiger satsene til maksimalt 6.102 kroner pr. år for de tyngste kjøretøyene, 25 tonn og over (før 1. juli 1997 maksimalt 10.705 kroner). For tilhengere varierer satsene fra 1.662 kroner til 7.216 kroner pr. år (2.915 kroner til 12.660 kroner pr. år før 1. juli 1997).

       Departementet har ved nærmere gjennomgang av satsene i vektårsavgiften kommet til at enkeltakslede kjøretøy uten luftfjæring, med tillatt totalvekt mellom 15 og 18 tonn i følge EUs minimumssatser skal ilegges vektårsavgift med 2.247 kroner (274 ecu). Satsene som er vedtatt fom. 1. juli 1997 for enkeltakslede kjøretøy mellom 15 og 17 tonn er følgelig satt for lavt. Departementet foreslår derfor at satsene for kjøretøy mellom 15 og 17 tonn fom. 1. januar 1998 heves til EUs minimumssats, før prisjustering for 1998.

       For å opprettholde samsvar mellom laveste sats i vektårsavgiften og årsavgiften for kjøretøy med tillatt totalvekt mellom 3,5 og 12 tonn foreslås det for 1998 å øke denne satsen med reelt 9 %. Dette innebærer at laveste sats i vektårsavgiften foreslås økt til 1105 kroner pr. år. De øvrige satsene i vektårsavgiften foreslås prisjustert.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til de framlagte forslag, og slutter seg til disse.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er opptatt av at det totale avgiftstrykket for denne næringen ligger på et nivå som gjør dem konkurransedyktige i forhold til næringen i konkurrerende land. Disse medlemmer viser til merknaden om « tyngre kjøretøy » og ber om at det arbeides videre mot en harmonisering med konkurrerende lands avgiftsnivå. For en slik harmonisering må alle avgifter som har relevans legges til grunn.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under pkt. 7.6.5 hvor disse medlemmer går imot å heve årsavgiften. Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot å heve vektårsavgiften for kjøretøy mellom 3,5 og 12 tonn til 1.105 kroner. Disse medlemmer fremmer forslag i overensstemmelse med dette.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt forslag om økt CO₂ -avgift, og redusert årsavgift. Dette medlem vil således gå imot dette forslaget.

7.6.7 Omregistreringsavgift (kap. 5536 post 75)

Sammendrag

       Omsetning av brukte motorvogner og tilhengere er fritatt for merverdiavgift. Det betales i stedet en særavgift ved omregistrering av alle kjøretøy som tidligere har være registrert i Norge.

       Kjøretøyene som omfattes av avgiftsplikten er delt i fire grupper:

1.	Mopeder, motorsykler m.v.

2.	Personbiler og busser

3.	Lastebiler, varebiler, kombinerte biler, campingbiler m.v.

4.	Biltilhengere, semitrailere m.v.

       Avgiftene er gradert etter vekt og alder. Satsene for omregistreringsavgiften foreslås prisjustert, jf. forslag til vedtak i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

       Kjøretøygruppen kombinerte biler er foreslått tatt ut som egen avgiftsklasse under engangsavgiften. Kombinerte biler vil etter endringen dels bli klassifisert som personbiler og dels som lastebiler. I den grad kjøretøyet blir ansett som personbil vil dette i noen tilfeller kunne føre til en viss økning av omregistreringsavgiften. Kjøretøygruppen kombinerte biler foreslås imidlertid videreført under omregistreringsavgiften, slik at det ikke blir endringer for kjøretøy som etter de tidligere kjøretøydefinisjonene er klassifisert som kombinerte biler.

       Etter gjeldende regelverk omfattes lette og tunge motorsykler av avgiften. I de nye kjøretøydefinisjonene er motorsykler inndelt i flere kategorier; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge motorsykler. For å oppnå større grad av samsvar med de nye kjøretøydefinisjonene foreslås en redaksjonell endring av betegnelsen for motorsykler ved at alle motorsykler omfattes. Endringen har ingen avgiftsmessig betydning.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å prisjustere satsen og å videreføre kjøretøygruppen kombinerte biler.

7.6.8 Avgift på bensin (kap. 5536 post 76)

Sammendrag

       Avgiften på bensin er en kvantumsavgift som innbetales av innenlandsk tilvirker og importør.

       For 1998 foreslås det at avgiftene prisjusteres. Økningen og de nye satsene blir da, i kroner pr. liter:

	Økning	Avgift

Blyfri	0,09	4,11
Blyinnhold under 0,05 g/l	0,10	4,36
Blyinnhold over 0,05 g/l	0,11	4,87
CO2 -avgift	0,02	0,89

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, slutter seg til forslaget om å prisjustere bensinavgiften.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener avgiftsnivået for bensinavgift i Norge er for høyt. Fremskrittspartiet mener befolkningstetthet og avstander tilsier at transportkostnadene burde vært langt lavere. Disse medlemmer mener at når personbilen i store deler av landet er det eneste reelle transportalternativet, vil den høye bensinprisen være med på å øke fraflyttingen fra Distrikts-Norge.

       Disse medlemmer ser på bilen som et gode, både som et rent transportmiddel og som en mulighet for befolkningen til å delta i det sosiale liv. Disse medlemmer foreslår derfor å senke bensinavgiften med 2 kroner pr. liter.

       Økningen og de nye satsene blir da, i kroner pr. liter:

	Reduksjon	Avgift

Blyfri	1,11	3,00
Blyinnhold under 0,05 g/l	1,11	3,25
Blyinnhold over 0,05 g/l	1,11	3,76
CO2 -avgift	89	0

       Disse medlemmer slutter seg subsidiært til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at både miljøpolitiske og finanspolitiske hensyn taler for en økt CO₂ -avgift. Dette medlem mener at både hensynet til en avgiftsomlegging i retning av miljøavgifter og behovet for å vri forbruket fra privat til offentlig konsum taler for å øke CO₂ -avgiften. Dette medlem vil derfor foreslå å øke CO₂ -avgiften på de anvendelsesområder som i dag er avgiftsbelagt med 50 øre.

7.6.9 Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) (kap. 5536 post 77)

Sammendrag

       Autodieselavgiften ble innført 1. oktober 1993 sammen med vektårsavgiften på dieseldrevne kjøretøy med tillatt totalvekt på 12 tonn og over. Disse avgiftene avløste kilometeravgiften som tidligere ble pålagt alle dieseldrevne biler ved kjøring i Norge. Avgiftssatsen for autodiesel er i 1997 3,35 kroner pr. liter. I tillegg pålegges autodiesel også ordinær mineraloljeavgift, som består av CO₂ -avgift og SO2-avgift. Mineralolje med svovelinnhold under 0,05 % er imidlertid fritatt for svovelavgift, slik at hoveddelen av den autodiesel som omsettes i 1997 ilegges en samlet avgift på 3,785 kroner pr. liter.

       For 1998 foreslås det at autodieselavgiften prisjusteres, det vil si en økning i avgiften på 8 øre til 3,43 kroner pr. liter.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, slutter seg til forslaget om å prisjustere autodieselavgiften.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser klart at konkurransesituasjonen for lastebilnæringen vil være vanskelig når avgiftene på diesel er langt høyere i Norge enn i nabolandene, i Sverige er avgiften til staten på 2,41 kroner pr. liter. Disse medlemmer foreslår en reduksjon i avgiften på 1 krone pr. liter slik at avgiftene i større grad harmoniseres med det avgiftsnivå som er i nabolandene. Autodieselavgiften vil etter en slik reduksjon være 2,43 kroner pr. liter. Disse medlemmer viser til sin merknad om bensinavgift som i stor grad også vil gjelde for dieseldrevne personbiler. Disse medlemmer vil vise til at det er store avstander fra produsentene ute i distriktene og til markedet, noe som vil føre til at norske produkter på grunn av høye transportkostnader blir urimelig dyre, noe som igjen vil føre til at disse bedriftene taper i konkurranse med andre.

       Disse medlemmer slutter seg subsidiært til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at av hensyn til transportnæringens kostnadsnivå og konkurransesituasjon foreslår disse medlemmer lettelser i autodieselavgiften på 20 øre pr. liter. Disse medlemmer viser til den kraftige økning av drivstoffavgifter som har skjedd i de senere år og at den reelle forskjell i avgiftene til våre naboland øker. Dette er en utvikling som går i motsatt retning av det behov for harmonisering av avgiftene med utlandet som Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viste til i juni i år. Disse medlemmer viser videre til at en reduksjon i dieselavgiften sammen med den betydelige satsingen på vegutbygging vil gi bedre vilkår for næringslivet, ikke minst i distriktene.

       Disse medlemmer fremmer forslag i overensstemmelse med dette.

       Disse medlemmer slutter seg subsidiært til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

7.7 Avgift på båtmotorer (kap. 5537 post 71)

Sammendrag

       Avgiften på båtmotorer ble innført i 1978 og pålegges båtmotorer på minst 9 hk. For 1997 er satsen 112 kroner pr. hk. Avgiften foreslås prisjustert til 114,50 kroner pr. hk for 1998.

       Forsvarets fritak for avgift på båtmotorer ved kjøp av marinefartøy foreslås ikke videreført, jf. omtale under avsnitt 7.6.3 om avgifter ved kjøp av marinefartøy og beltevogner til Forsvaret.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre slutter seg til forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre vil også stemme for at Forsvarets avgiftsfritak ikke videreføres i 1998, men viser til at regjeringen Bondevik ønsker å vurdere dette på nytt ved fremleggelsen av 1999-budsjettet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener avgiften på båtmotorer er urimelig høy. Dessverre finner ikke disse medlemmer rom for reduksjon i avgiften ved denne behandlingen.

7.8 Avgift på elektrisk kraft (kap. 5541 post 70 og post 71)

Sammendrag

       Det nye skattesystemet for kraftforetak ble vedtatt av Stortinget etter behandlingen av Ot.prp. nr. 23 (1995-1996) Skattlegging av kraftforetak. Som en del av det nye skattesystemet skal produksjonsavgiften på elektrisk kraft bortfalle for alle kraftforetak. I stedet er det innført en grunnrenteskatt. Det nye beskatningssystemet ble innført med virkning fra og med inntektsåret 1997. Lov av 8. januar 1993 nr. 3 om produksjonsavgift på elektrisk kraft er således vedtatt opphevet med virkning fra 1. januar 1998.

       Det vil på denne bakgrunn ikke bli fremmet noe forslag til plenarvedtak om særavgift på produksjon av elektrisk kraft for 1998.

Komiteens merknader

       Komiteen tar orienteringen til etterretning.

7.8.1 Avgift på forbruk av elektrisk kraft

Sammendrag

       Forbruksavgiften på elektrisk kraft foreslås prisjustert med 0,13 øre til 5,75 øre/kWh for 1998. Fritakene for bergverk, industri, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon og veksthusnæringen, samt for brukere i Finnmark og Nord-Troms foreslås videreført.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til avgiftsvedtak.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre støtter de fremlagte forslag om el-avgift i dette budsjettet. Disse medlemmer vil peke på at det er nødvendig å stimulere til generell energisparing for å spare miljø og naturressurser. Det er derfor nødvendig at Regjeringen ser på avgiften på elektrisk kraft, både størrelse og regler for fritak, i forbindelse med at anbefalingene fra Grønn Skattekommisjon skal vurderes. Der vil det også være naturlig å se på sammenhengen mellom avgifter på fossilt brensel og avgifter på elektrisk kraft.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener denne avgiften er for høy. Dessverre finner disse medlemmer ikke rom for reduksjoner for 1998.

7.8.2 Fritak for industri

Sammendrag

       Industri og bergverk har siden 1. januar 1994 hatt fullt fritak for forbruksavgiften på elektrisk kraft. Veksthusnæringen har hatt fullt avgiftsfritak siden 1. januar 1993. Den avgiftsmessige avgrensingen av de fritaksberettige gruppene er i forskrift knyttet opp mot Statistisk sentralbyrås standard for næringsgruppering. Avgrensningen etter SSBs standard for næringsgruppering sikrer en praktikabel ordning som kan gjennomføres forholdsvis enkelt og uten forholdsmessig høye kostnader. Tilsvarende ordninger er også benyttet i andre land, og næringsgrupperingen bygger på et internasjonalt system. For å opprettholde ordningen er det nødvendig å legge til grunn at det kun er bedrifter som faller inn under de fastsatte næringsgrupper som omfattes av fritaket. Dersom bedrifter/næringer utenfor den fastsatte avgrensning skal omfattes av fritaket, bør det etter departementets syn fremgå særskilt av avgiftsvedtaket, slik det er gjort for veksthusnæringen og arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon.

       Enkelte industribedrifter har ikke vært klar over sin rett til avgiftsfritak. I den forbindelse gikk Toll- og avgiftsdirektoratet ut med et rundskriv 20. juni 1997 om praktiseringen av fritaket til aktuelle deler av næringslivet og media. Dette har medført at industribedriftene i større grad er klar over sine fritaksrettigheter. Siden bedriftene etter gjeldende regelverk i tillegg til å kreve avgiftsfritak for kommende år, også kan kreve de tre siste årenes avgifter refundert dersom de urettmessig har betalt avgift, kan dette gi visse provenymessige virkninger for 1997. På grunn av stor usikkerhet om størrelsesorden er denne effekten på avgiftsprovenyet ikke innarbeidet i bevilgningsvedtaket.

Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at den avgiftsmessige avgrensingen av de fritaksberettigede bedrifter fritatt for forbrukeravgift er knyttet opp mot SSB standard for næringsgruppering. Komiteen har videre merket seg at Toll- og avgiftsdirektoratet nå ved rundskriv har gjort kjent overfor de aktuelle industribedrifter, deres rett til avgiftsfritak.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, tar redegjørelsen til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at dette ikke avhjelper den industri som i høyeste grad er kraftkrevende og som tilhører en annen næringsgruppering. Disse medlemmer viser til merknader i B.innst.S.nr.13 (1996-1997) fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, og ber departementet foreta en vurdering av hvilke bedrifter som er kraftkrevende og legge dette fram for Stortinget på en egnet måte.

7.9 Avgift på mineralolje (kap. 5542 post 70)

Sammendrag

       Mineraloljeavgiften ble innført i 1970 og er etter gjeldende regler sammensatt av en CO₂ -avgift og en tilleggsavgift (svovelavgift).

       I de siste årene er CO₂ -avgiften blitt prisjustert, mens tilleggsavgiften er blitt holdt nominelt uendret. For 1998 foreslås det at CO₂ -avgiften prisjusteres slik at den øker med 1 øre til 44,5 øre pr. liter, og at tilleggsavgiften holdes nominelt uendret med 7 øre pr. liter og pr. 0,25 % vektandel svovel.

       Norge har forpliktet seg internasjonalt til å redusere svovelutslippene til maksimalt 34.000 tonn SO2 årlig fra år 2000.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, slutter seg til forslaget om å prisjustere CO₂ -avgiftsdelen og om en nominell videreføring av tilleggsavgiftsdelen i mineraloljeavgiften.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at både miljøpolitiske og finanspolitiske hensyn taler for en økt CO₂ -avgift. Dette medlem mener at både hensynet til en avgiftsomlegging i retning av miljøavgifter og behovet for å vri forbruket fra privat- til offentlig konsum taler for å øke CO₂ -avgiften. Dette medlem vil derfor foreslå å øke CO₂ -avgiften på de anvendelsesområder som i dag er avgiftsbelagt med 50 øre.

7.9.1 Fritak

Sammendrag

       Mineraloljeavgiften har omfattende fritaksordninger. De viktigste fritakene gjelder for bruk i luftfart, skip i utenriks sjøfart, supply-flåten og andre spesialskip i Nordsjøen og fartøyer som driver fiske og fangst i fjerne farvann. Disse bunkrer avgiftsfritt. I tillegg har fiskefartøy registrert i Merkeregisteret, godstransport i innenriks sjøfart og verneverdige fartøy, museumsjernbaner og tekniske anlegg på museumssektoren fritak for CO₂ -avgiften. Foruten nevnte fritak betaler sildemel- og treforedlingsindustrien halv CO₂ -avgift. Eksisterende fritak og satsreduksjoner for mineraloljeavgiften foreslås videreført i 1998.

       Olje som leveres til bruk om bord i norske og utenlandske fartøy som driver fiske og fangst i fjerne farvann er fritatt for mineralolje. For fiske og fangst som skjer i « nære » farvann er fritaket begrenset til å gjelde olje som leveres til norske fartøy som er registrert i Merkeregisteret for fiskefartøy. De nærmere vilkår er fastsatt av Finansdepartementet i forskrift. Avgiftsfritaket gjennomføres ved en refusjonsordning administrert av Garantikassen for fiskere og er begrenset til CO₂ -avgiften. Det foreslås en endring av ordlyden i vedtakets § 3 nr. 4, slik at det kan åpnes for at også utenlandske fiskefartøy kan omfattes av avgiftsfritaket for fiske og fangst i « nære » farvann. Finansdepartementet vil arbeide med sikte på å finne en praktikabel avgrensing og administrativ ordning som kan innføres i løpet av 1998. For norske fiskefartøy legges det foreløpig ikke opp til å foreta endringer i fritaket. Det er lagt til grunn alle fritaksordningen under mineraloljeavgiften skal vurderes i tilknytning til oppfølgingen av innstillingen fra Grønn skattekommisjon. Eventuelle forslag til endringer for norsk fiskefartøy vil bli fulgt opp med tilsvarende endringer for utenlandske fiskefartøy. Den foreslåtte endringen anslås å gi et redusert proveny på om lag 5 mill. kroner på årsbasis.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre slutter seg til den foreslåtte utvidelse slik at fritak for avgift også skal gjelde utenlandske fiskefartøy i nære farvann. Disse medlemmer viser for øvrig til at reglene for fritak fra mineraloljeavgift skal vurderes nærmere i forbindelse med oppfølgingen av Grønn skattekommisjon (NOU 9/1996), hvor et flertall anbefalte en utvidelse av avgiftsgrunnlaget for CO₂ -avgifter.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt forslag om å øke CO₂ -avgiften på de områder som i dag er avgiftsbelagt med 50 øre. Dette medlem vil komme tilbake til fritak, kompensasjonsordninger etc. i forbindelse med oppfølgingen av Grønn skattekommisjon.

7.9.2 Refusjonsordning

Sammendrag

       Fritaket for avgiften på mineralolje til bruk i verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg på museumssektoren er ut fra administrative og kontrollmessige grunner gjennomført som en refusjonsordning. Tilsvarende gjelder for avgiftene på smøreolje og kull og koks. I B.innst.S.nr.13 (1996-1997) s. 61 ba Finanskomiteen departementet vurdere den praktiske gjennomføringen av fritaket nærmere, fortrinnsvis slik at de aktuelle produkter kan leveres avgiftsfritt i likhet med de ordninger som gjelder for luftfarten og andre som har liknende avgiftsfritak.

       Departementet viser til at fritaksordningene enten kan gjennomføres i form av direkte fritak, refusjon eller tilskudd. Administrative hensyn, kontrollhensyn og faren for omgåelser er sentrale momenter i vurderingen av de ulike gjennomføringsformene. For flere av de ordningene som er etablert, har man ut fra disse hensyn valgt refusjonsordninger. Dette gjelder f.eks. fritaket for olje til merkeregistrerte fiskefartøy samt godstransport i innenriks sjøfart. I enkelte andre tilfeller er fritakene gjennomført som direkte fritaksordninger f.eks. der omgåelsesfaren anses som liten, produktene for en stor del leveres direkte fra den avgiftspliktige virksomheten, og fritaket som sådan er vel avgrenset.

       For de fleste særavgiftene oppstår avgiftsplikten ved innførsel eller innenlands produksjon, og det er importøren og produsenten som er avgiftspliktig etter regelverket og som således innbetaler avgiften til staten. Dette innebærer at varer som leveres fra disse avgiftspliktige virksomheter er belagt med avgift. Idet fritaksordningene som oftest er knyttet til et konkret bruksområde eller brukere av produktet, og ikke mot den som innbetaler avgiften til statskassen, oppstår problemer med å gjennomføre fritakene i praksis. En direkte fritaksordning vil normalt innebære at allerede avgiftsbelagt vare kjøpes uten avgift fra forhandlerleddet som ikke selv har noe avgiftsmessig forhold til tollvesenet. Den avgiftspliktige trekker beløpet fra i sine månedlige avgiftsoppgaver til tollvesenet. I kontrollsammenheng må tollvesenet dels rette kontrollen mot de avgiftspliktige virksomhetene og dels mot kjøperne/brukerne. Som grunnlag for en slik ordning benyttes f.eks. erklæring fra kjøper om at varen skal brukes til det avgiftsfrie formålet. Ved siden av at en slik ordning legger en stor del av ansvaret for den administrative gjennomføringen til forhandlerne og de avgiftspliktige virksomhetene, åpner det for omgåelser ved at de avgiftsfrie produktene kan brukes utenfor det avgiftsfrie formål. En ordning der refusjon gis på grunnlag av søknad fra den enkelte bruker vedlagt tilstrekkelig dokumentasjon, sikrer effektiv kontroll ved søknadsbehandlingen og etterfølgende kontroll overfor brukerne, samt at det administrative arbeidet blir foretatt av de fritaksberettigede brukerne og kontrollen foretas av avgiftsmyndighetene. Refusjonsordninger bidrar også til å synliggjøre kostnadene ved slike unntak fra den generelle avgiftsplikten. På denne bakgrunn vil det for de langt fleste fritaksordninger være nødvendig og riktig å anvende refusjonsordninger.

Komiteens merknader

       Komiteen tar departementets redegjørelse til etterretning. Komiteen er enig i at i tilfeller hvor fritaksretten ikke er lett å avgrense vil en refusjonsordning være å foretrekke ut fra kontrollhensyn. Komiteen slutter seg til en videreføring av dagens praksis.

7.10 Avgift på smøreolje m.v. (kap. 5542 post 71)

Sammendrag

       Avgiften på smøreolje ble innført 1. mai 1988, med en sats på 50 øre pr. liter. Avgiften omfatter alle motor- og gearoljer, samt industrielle smøreoljer og hydrauliske oljer avgrenset etter tolltariffens varenummer. I 1994 ble avgiften hevet til 1 krone pr. liter smøreolje, samtidig som det ble innført en ordning med en refusjon på 1 krone pr. liter spillolje levert til godkjent behandling. Refusjonssatsene ble hevet til 1,50 kroner pr. liter i 1995. Statens forurensningstilsyn administrerer refusjonsordningen og har utarbeidet retningslinjer for denne. Refusjonen utbetales til innsamlerne av spillolje og tilbakeføres avfallsbesitter gjennom prisene på mottak av spillolje. I St.prp. nr. 1 (1997-1998) Miljøverndepartementet foreslås det å øke refusjonssatsen til 1,65 kroner pr. liter refusjonsberettiget spillolje for å øke graden av innsamling.

       For 1998 foreslås avgiften prisjustert fra gjeldende sats på 1,05 kroner pr. liter til 1,07 kroner pr. liter smøreolje.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte, slutter seg til forslaget om å prisjustere avgiften på smøreolje.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg subsidiært til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

7.11 Avgift på kull og koks m.v. (kap. 5544 post 70)

Sammendrag

       Fra og med 2. halvår 1992 ble det innført en CO₂ -avgift på kull og koks brukt til energiformål. Avgiften er i 1997 43,5 øre pr. kg.

       Avgiften omfatter ikke kull og koks benyttet som reduksjonsmiddel eller råvare i industrielle prosesser. Disse aktivitetene bidrar til om lag 90 % av de samlede CO₂ -utslippene fra kull og koks i Norge. Det er videre fritak for kull og koks anvendt til energiformål i produksjonen av sement og leca og for verneverdige fartøy, museumsjernbaner og tekniske anlegg på museumssektoren. I 1998 er det foreslått at CO₂ -avgiften på kull og koks til energiformål prisjusteres til 44,5 øre pr. kg, i tråd med forslaget om økt CO₂ -avgift på mineralolje.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte, slutter seg til forslaget om å prisjustere CO₂ -avgiften på kull og koks til energiformål.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt forslag om å øke CO₂ -avgiften på de anvendelsesområder som i dag er omfattet av CO₂ -avgift med 50 øre.

7.12 Avgift på sjokolade- og sukkervarer m.v. (kap. 5555 post 70)

Sammendrag

       Sjokolade- og sukkervarer som omsettes i Norge avgiftslegges med en avgift pr. kg av varens avgiftspliktige vekt. Avgiften omfatter i likhet med andre særavgifter, både importerte og innenlandsproduserte varer. For 1997 er satsen 13,15 kroner pr. kg. For 1998 foreslås satsen prisjustert til 13,45 kroner pr. kg. Endringen foreslås på vanlig måte å tre i kraft fra 1. april.

       Departementet foreslår enkelte endringer i avgiften, hovedsakelig av teknisk karakter. Bakgrunnen for forslagene er behovet for å klargjøre enkelte avgrensingsproblemer etter gjeldende regelverk, samt å forenkle avgiftsvedtaket.

       Som nevnt i St.meld. nr. 2 (1996-1997) Revidert nasjonalbudsjett 1997 s. 66, er det nå kun foretatt en teknisk gjennomgang av regelverket. Et forslag til endringer har vært sendt på høring til berørte parter. Forslaget innebar hovedsakelig forenklinger i gjeldende regelverk, både for avgiftspliktige aktører og avgiftsmyndigheten, men avgiftspliktens omfang ble også i noen grad berørt. Av tidsmessige grunner har det ikke vært foretatt en fullstendig gjennomgang av de konkurransemessige sider ved avgiften i forhold til produkter som kunne være aktuelle avgiftsobjekter - f.eks. snacksprodukter.

       Departementet mener det er et behov for å klargjøre og forenkle dagens regler for å sikre forutberegnlighet i de ulike bransjer. Som et første skritt foreslås nå hovedsakelig en tekniske omlegging som knytter avgiftsobjektene til posisjoner i tolltariffen som bygger på internasjonale oppdelinger.

       Departementet ser imidlertid også behov for enkelte materielle endringer. Således foreslås å oppheve avgiftsplikten på masser o.l. som ikke har karakter av å være ferdigvarer (dvs. at massen o.l. ikke er formet i plater, stenger, kuler, figurer o.l.). Dette vil klargjøre at det ikke skal betales avgift for masser som f.eks. brukes av husholdningene, bakeriene (sistnevnte kunne tidligere gå fri av avgiftsplikten ved å lage sjokolademassen selv), isproduksjon eller annet. Dersom slike masser anskaffes og inngår i produksjonen av avgiftspliktige sjokoladevarer, blir det ikke avgift på massen som brukes, men i stedet blir avgiften lagt på det ferdige produktet.

       Videre foreslås en opphevelse av dagens ordning for sjokolade i is og bakverk som innføres. Bakgrunnen for dette er behovet for opprydding i de uklarheter som gjelder for is samt at noe annet ville innebære forskjellig avgiftsmessig behandling av norskprodusert og utenlandskprodusert is.

       Departementet viser til at det i dag markedsføres isprodukter som har store likhetstrekk med sjokolade. Det kan være et alternativ å innføre en garderingsbestemmelse for « svært sjokoladelignende » is som innebærer at slik is blir avgiftsbelagt etter sin fulle vekt når nærmere angitte kriterier er til stede. Systemet kunne eventuelt bygges opp i tråd med den avgrensing som i dag benyttes for kjeks. En slik regel ville imidlertid trolig bli administrativt komplisert. Departementet foreslår derfor ikke nå en slik bestemmelse, men vil se utviklingen noe an først.

       Departementet foreslår imidlertid å videreføre dagens avgiftsordning for sjokoladeholdig kjeks selv om denne ordningen i praksis er komplisert. En eventuell opphevelse av dagens avgiftsordning for kjeks forventes å føre til en utilsiktet tilpasning som kan innebære at forskjellen mellom avgiftsfri kjeks og avgiftspliktig sjokolade blir helt marginal og tilfeldig.

       Rent avgiftsteknisk lar det seg gjøre å utvide avgiftsplikten til også å omfatte snacksprodukter, men det må forventes meget store avgrensingsproblemer. Mye kan tilsi at en eventuell innføring av avgift på snacksprodukter ikke løser problemene knyttet til avgrensing og konkurransevridning, men kun forskyver dem. Departementet foreslår derfor ikke noen avgift på snacksprodukter.

       Det antas at endringene ikke vil ha nevneverdige provenykonsekvenser.

       På bakgrunn av forsinkelser i revisjonsarbeidet med avgiften og i lys av at det var aktuelt å foreslå endringer i budsjettet for 1998, ble høringsfristen begrenset til 6 uker. Departementet anser det uheldig at høringsfristen på en slik sak har vært såpass kort. Det legges derfor opp til at det for den nye forskriftens vedkommende, gjennomføres en ny høring med sikte på at det nye avgiftsvedtaket og forskriften kan tre i kraft fra 1. april 1998. Dette tidspunktet samsvarer med det tidspunkt endringer i satsene og avgiftsstrukturen for denne avgiften normalt iverksettes. Imidlertid legges det opp til at Stortinget allerede nå treffer to avgiftsvedtak for denne avgiften - et vedtak (romertall I) som gjelder fra 1. januar 1998 til og med 31. mars 1998 og som i praksis er en videreføring av dagens avgift og avgiftssats, og et annet vedtak (romertall II) som gjelder fra 1. april 1998 og ut budsjettåret med de endringer som er beskrevet ovenfor og som nødvendiggjør endring av Stortingets avgiftsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til forslaget om å prisjustere avgiften på sjokolade og sukkervarer.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte mener avgiften på sjokolade- og sukkervarer har utspilt sin rolle. Disse medlemmer viser til at avgiften ble innført i 1922 som et ledd i beskatning av luksusvarer. I forbindelse med opphevelse av rasjonering av sjokolade i 1950 ble avgiften økt. Siden 1970 er avgiften videreført med kun mindre endringer i satser og avgiftsgrunnlag. Disse medlemmer viser videre til at avgiften i dag gir store problemer knyttet til konkurransevridning mellom beslektede produkter, avhengig av om de faller innenfor avgiftsområdet eller ikke. Videre har disse medlemmer merket seg at en utvidelse til f.eks. å omfatte snacksprodukter ikke vil løse problemene knyttet til konkurransevridning, kun forskyve dem.

       På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om avvikling av avgiften på sjokolade- og sukkervarer i statsbudsjettet for 1999. »

7.13 Avgift på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer (kap. 5556)

7.13.1 Produktavgift (post 70)

Sammendrag - regjeringen Jagland

       Kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer, samt andre avgiftspliktige drikkevarer med lavere alkoholinnhold enn 0,7 volumprosent, avgiftslegges i 1997 med en avgiftssats på 1,17 kroner pr. liter. For 1998 foreslås det at produktavgiften prisjusteres, det vil si at satsen øker med 3 øre til 1,20 kroner pr. liter.

       For å hindre at avgiften på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer medfører en vridning i forbruket fra ervervsmessig fremstilt mineralvann til dispensertilvirkning og hjemmeproduksjon, legges det også avgift på innsatsfaktorene i de to sistnevnte fremstillingsmåter gjennom henholdsvis avgift på sirup for dispensertilvirkning og avgift på kullsyre for hjemmeproduksjon. Denne garderingsavgiften har liten provenymessig betydning. Satsene for avgiften reguleres i takt med den ordinære mineralvannavgiften. Avgiftspliktig er sirup som benyttes til ervervsmessig fremstilling av mineralvann i dispensere, fontener o.l. Avgiften på kullsyre omfatter hjemmeproduksjon av mineralvann, hvor varen ikke er ment for salg.

       Satsene for garderingsavgiftene på sirup og kullsyre foreslås justert slik at de er i samsvar med den ordinære avgiftssatsen for mineralvann.

Sammendrag - regjeringen Bondevik

Fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998)

       I regjeringen Jaglands forslag til budsjett ble avgiften på alkoholfrie drikkevarer inkl. øl i avgiftsklasse A foreslått prisjustert. For å øke statens inntekter foreslås det nå å øke avgiften med 25 % reelt. Det vil si at avgiften økes fra 1,17 kroner pr. liter til 1,50 kroner pr. liter. For 1998 vil dette gi et merproveny på 156 mill. kroner.

       Regjeringen vil i forbindelse med utarbeiding av handlingsplan for redusert rusmiddelbruk vurdere spesielle tiltak med sikte på å redusere forbruket av rusbrus, deriblant utformingen av avgiften.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringen Jaglands forslag om å prisjustere produktavgiften.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at regjeringen Bondevik har foreslått en 25 % realøkning av avgiften på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer, og slutter seg til dette forslaget.

       Disse medlemmer viser også til at regjeringen Bondevik har varslet at den vil vurdere spesielle tiltak for å redusere forbruket av rusbrus, deriblant utformingen av avgiften. Rusbrus er et produkt som øker alkoholforbruket blant unge, og som derfor øker farene for tilvenning. Disse medlemmer ser derfor fram til regjeringen Bondeviks varslede gjennomgang av dette problemet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er forundret over regjeringen Bondeviks forslag om en kraftig økning i denne avgiften. Disse medlemmer ser ikke sammenhengen mellom regjeringen Bondeviks uttalte ønske om en økning i alkoholavgiften slik at avstanden mellom alkoholholdige drikker og alkoholfri drikker blir større. Disse medlemmer støtter ikke regjeringen Bondeviks forslag om en reell økning av avgiften på 25 %. Dessverre finner ikke disse medlemmer rom for å senke avgiften, og derfor støtter disse medlemmer regjeringen Jaglands forslag om å prisjustere avgiften.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til den kraftige økningen av avgiften som kun har som formål å inndra privat kjøpekraft og ikke ut fra andre hensyn som f.eks. ernæringsmessige hensyn. Disse medlemmer foreslår at avgiften kun prisjusteres.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

7.13.2 Emballasjeavgift (post 71)

Sammendrag

       Drikkevareemballasje for kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer som ikke samles inn for gjenbruk eller gjenvinning har vært avgiftsbelagt med 3 kroner pr. enhet i perioden 1994-1996. Avgiften ble for 1997 økt i takt med den generelle prisstigningen siden 1994 som kompensasjon for manglende prisjustering i denne perioden. Prisjusteringen innebar en økning på 19 øre pr. enhet til 3,19 kroner pr. enhet. For 1998 foreslås avgiften prisjustert med 7 øre pr. enhet til 3,26 kroner pr. enhet.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å prisjustere emballasjeavgiften.

7.14 Avgift på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer (kap. 5558)

7.14.1 Produktavgift (post 70)

Sammendrag - regjeringen Jagland

       På samme måte som kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer ilegges også kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer en produktavgift på 1,17 kroner pr. liter. Avgiften omfatter saftdrikker, limonade, squash, leskedrikk, konsentrert leskedrikk, alkoholfri vin o.l.

       Som produktavgiften på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer foreslås det for 1998 å prisjustere avgiften med 3 øre til 1,20 kroner pr. liter, jf. kap. 6.13.

Sammendrag - regjeringen Bondevik

Fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998)

       For å øke statens inntekter foreslås det nå å øke avgiften med 25 % reelt. Det vil si at avgiften økes fra 1,17 kroner pr. liter til 1,50 kroner pr. liter.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringen Jaglands forslag om å prisjustere produktavgiften.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at regjeringen Bondevik har foreslått en 25 % realøkning av avgiften på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer, og støtter dette forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknaden om avgifter på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer kap. 5556 post 70. Disse medlemmer har samme begrunnelse for å støtte regjeringen Jagland på dette kapitlet og denne posten.

       Disse medlemmer ser ingen grunn til å øke avgiften ut over prisjusteringen.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til den kraftige økningen av avgiften som kun har som formål å inndra privat kjøpekraft. Disse medlemmer foreslår at avgiften kun prisjusteres.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

7.14.2 Emballasjeavgift (post 71)

Sammendrag

       Drikkevareemballasje for kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer som ikke samles inn for gjenbruk eller gjenvinning har vært avgiftsbelagt med 30 øre pr. enhet i perioden 1994-96. Avgiften ble for 1997 økt i takt med den generelle prisstigningen siden 1994 som kompensasjon for manglende prisjustering i denne perioden. Prisjusteringen innebar en økning på 2 øre pr. enhet til 32 øre pr. enhet. For 1998 foreslås avgiften prisjustert med 1 øre pr. enhet til 33 øre pr. enhet.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å prisjustere emballasjeavgiften.

7.15 Avgift på sukker m.v. (kap. 5557 post 70)

Sammendrag - regjeringen Jagland

       Avgift på sukker ble innført i 1981, og er i hovedsak lagt på sukker til forbrukere. Sukker som nyttes til ervervsmessig framstilling av varer er på nærmere vilkår fritatt for avgift.

       Sukkeravgiften er i 1997 på 4,08 kroner pr. kg. For 1998 foreslås satsen prisjustert til 4,17 kroner pr. kg.

Sammendrag - regjeringen Bondevik

Fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998)

       Regjeringen Bondevik foreslår at sukkeravgiften økes med 25 % utover prisjustering. Dette tilsvarer en økning fra 4,08 kroner pr. kilo i 1997 til 5,21 kroner pr. kilo i 1998. En slik økning gir et merproveny på om lag 50 mill. kroner i årsvirkning og om lag 45 mill. kroner på budsjettet for 1998.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringen Jaglands forslag om å prisjustere sukkeravgiften.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at regjeringen Bondevik av provenymessige grunner har foreslått en 25 % økning av avgiften ut over prisøkning. Disse medlemmer støtter forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet finner dessverre ikke rom for å senke sukker avgiften og støtter derfor regjeringen Jaglands forslag om å prisjustere sukkeravgiften. Disse medlemmer støtter følgelig ikke regjeringen Bondeviks forslag om en økning på 25 %. Disse medlemmer konstaterer at økningen av sukkeravgiften også vil få konsekvenser for prisen på sukkerholdige leskedrikker der regjeringen Bondevik i tillegg har foreslått en prisøkning på 25 %.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at den kraftige økningen av avgiften kun har fiskale grunner og å inndra privat kjøpekraft. Disse medlemmer foreslår at avgiften kun prisjusteres.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

7.16 Avgift på honorarer til utenlandske kunstnere m.v. (kap. 5563 post 72)

Sammendrag

       Avgiften på honorarer til utenlandske kunstnere er med virkning fra inntektsåret 1998 vedtatt erstattet av en ny skatt, jf. lov av 13. desember 1996 nr 87 om skatt på honorarer til utenlandske artister m.v. Det fremmes derfor ikke forslag om avgiftsvedtak for budsjettåret 1998. Artister engasjert av arrangør som er fritatt fra den tidligere honoraravgiftsordningen, fritas for skatt på honorarer de mottar for opptredener i 1998, dersom de ved skriftlig kontrakt kan dokumentere at avtalen mellom arrangøren og artisten ble inngått før 27. september 1996.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til tidligere vedtak og slutter seg til Regjeringens vurderinger.

7.17 Dokumentavgift (kap. 5565 post 70)

Sammendrag

       Avgiftsplikt inntrer ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom. Avgiften er en verdiavgift som oppkreves med 2,5 % av salgsverdien. Avgiften er en særavgift på linje med de andre særavgiftene beskrevet i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Avgiftsinntekten går rett inn i statskassen og har ingen begrunnelse knyttet til å dekke kostnadene ved tinglysingskontorene. Avgiften er en rent fiskal avgift. Den innkreves av tinglysingsdommerne samtidig med tinglysingsgebyret (for tiden 714 kroner). Ved overføring av hjemmel til selveierleilighet/eierseksjoner ved oppløsning av borettslag og boligaksjeselskap betales en fast avgift på 1.000 kroner.

       Det foreslås ikke endringer i gjeldende avgiftssatser for 1998.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til at det er foreslått en videreføring av dagens avgiftssatser, og slutter seg til dette.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at denne avgiften i de fleste tilfeller påføres unge mennesker i etablererfasen. Selv om en slik avgift har en lav prosentsats vil den raskt komme opp i store summer i forbindelse med tinglysing av boliger. I de fleste tilfeller vil den som skal betale avgiften måtte låne midler, et slikt lån vil selvfølgelig komme på toppen av de øvrige lån og derved bli mest rentebelastet. Disse medlemmer finner dette urimelig, spesielt med tanke på at det offentlige gjennom Husbanken i stor grad subsidierer de samme menneskene.

       Disse medlemmer foreslår derfor at avgiften senkes med 15 %, det vil si at avgiften settes til 2,1 %.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går inn for å innføre en annenhåndsomsetningsavgift på aksjer. Dette vil kunne virke dempende på rent spekulative transaksjoner, og det vil gi et betydelig provenybeløp som kan brukes til å utjamne forskjeller. Dette medlem mener dessuten at det er urimelig at nødvendighetsgoder som hus og mat er betydelig avgiftsbelagt med hhv. dokument- og omsetningsavgift, mens annenhånds aksjetransaksjoner er avgiftsfritatt.

       Dette medlem foreslår derfor å gjeninnføre en dokumentavgift i form av en avgift på sluttsedler av aksjer ved overføring av aksjer satt til 1 %, jf. dette medlems forslag til avgiftsvedtak i kap. 10.

7.18 Avgift på flyging av passasjerer (kap. 5580 post 72)

Sammendrag - regjeringen Jagland

       Stortinget vedtok i Statsbudsjettet for 1994 at avgift på charterreiser med fly fra 1. januar 1994 skulle erstattes med « avgift på flyging av passasjerer til utlandet ». Satsen for den nye avgiften ble satt til 60 kroner pr. reise. Fra 1. april 1995 ble avgiftsplikten utvidet til også å gjelde flyging innenlands mellom Oslo og følgende byer: Bergen, Kristiansand, Stavanger og Trondheim. Betegnelsen ble endret til « Avgift på flyging av passasjerer ». Fra samme tidspunkt ble avgiftssatsen for flyging til utlandet økt til 130 kroner og avgiftssatsen for innenlandsflyging satt til 65 kroner.

       For 1998 foreslås det å prisjustere satsene slik at avgiften på innenlandsflyging øker med 1,50 kroner til 72 kroner og avgiften på utenlandsflyging øker med 3 kroner til 144 kroner. Endringene foreslås å tre i kraft 1. april 1998.

Sammendrag - regjeringen Bondevik

Fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (1997-1998)

       Avgiften på flyging av passasjerer foreslås omgjort til en seteavgift. Dette innebærer at avgiften endrer karakter fra å være en ren omsetningsavgift på antall passasjerer som flyr til å bli en avgift direkte på flyselskapene som avhenger av antall seter i flyene. Avgiften vil i større grad motivere flyselskapene til å redusere antall avganger med lavt belegg.

       Både den nåværende passasjeravgiften og den foreslåtte seteavgiften må holdes atskilt fra de øremerkede luftfartsavgiftene (gebyrer) som oppkreves i henhold til § 7-26 i lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart, jf. forskrift av 13. desember 1996 (takstregulativet). Disse avgiftene er betaling for tjenester Luftfartsverket yter flyselskapene og er øremerket luftfartsformål. Seteavgiften vil, på samme måte som dagens passasjeravgift, være en avgift der inntektene går inn i statskassen.

       For innenlandske flyginger vil seteavgiften gi inntekter på årsbasis på om lag 410 mill. kroner. En seteavgift på utenlandsflyginger er beregnet å gi om lag 720 mill. kroner i inntekter på årsbasis. Dette innebærer årlige merinntekter på om lag 430 mill. kroner i forhold til dagens passasjeravgift. For 1998 ventes merinntektene å bli om lag 290 mill. kroner, idet avgiften foreslås å tre i kraft 1. april.

       Avgiftsplikten foreslås gjort gjeldende for alle seter i tilknytning til de samme ruter som er omfattet av passasjeravgiften, dvs. all ervervsmessige flyging fra norsk lufthavn til utlandet og for flyging mellom Oslo og følgende byer: Bergen, Kristiansand, Stavanger og Trondheim.

       I henhold til dagens forskrift er militærflyging, samt flyging i rednings-, nødhjelps- eller ambulansetjeneste fritatt for avgift. Videre faller flyging med luftfartøy som er godkjent til befordring av ti passasjerer eller mindre utenfor avgiftsplikten. Departementet vil i forbindelse med omleggingen av avgiften ikke foreslå endringer i disse bestemmelsene.

       De eksisterende fritak for passasjeravgift gjelder bestemte kategorier passasjerer. Fordi seteavgiften er knyttet til seter i flyet og ikke passasjer, er har departementet vurdert om dagens fritak kan/bør videreføres.

       Det er etter gjeldende regler avgiftsfritak ved flyging av mannskap til og fra Nordsjøen. Begrunnelsen for fritaket er bl.a. at dette stort sett dreier seg om arbeidsreiser. Samme hensyn ligger bak fritaket for flyging av luftbefordrerens ansatte på tjenestereise. Fritakene foreslås videreført. Når det gjelder fritak for besetningens seter må forutsetningen etter departementets mening være at det dreier seg om besetningens faste plasser og at setene ikke blir benyttet av passasjerer.

       Etter gjeldende regler betales ikke passasjeravgift for barn under to år. Av St.prp. nr. 1 (1993-1994) side 39 framgår det at grensen ble satt ved to år, fordi dette bl.a. var i samsvar med de gjeldende luftfartsavgiftene og den danske passasjeravgiften. Takstregulativet inneholder imidlertid i dag ikke fritak for barn. Generelt antas det ikke å være hensiktsmessig å avgiftsbelegge seter ut fra hvilke typer personer som benytter disse. Dette fritaket foreslås derfor ikke videreført.

       Transitt- og transferpassasjerer er etter gjeldende regler fritatt for avgift såfremt reisen står i direkte forbindelse med annen avgiftspliktig flyreise. Med transitt- og transferflyging menes flyreise med påfølgende reise med samme fly (transittpassasjer) eller med annet fly (transferpassasjer). På bakgrunn av at avgiften er knyttet til setet og ikke den enkelte passasjer, foreslås også dette fritaket opphevet.

       Ved en flyging Trondheim-Oslo-Kristiansand betales i dag ingen avgift dersom den reisende i Oslo er i transitt/transfer. For reisen Trondheim-Oslo-utlandet betales kun en avgift hvis den reisende i Oslo er i transitt/transfer, og for reisen Oslo-Trondheim-Tromsø betales ingen avgift.

       Omleggingen til seteavgift, hvor dagens fritak for transitt/transferpassasjerer oppheves, vil innebære at flyselskapene skal betale avgift for hver enkelte avgiftspliktig strekning uavhengig av passasjerens reiserute. Forutsetningen er naturligvis at flygingen er avgiftspliktig, dvs. skjer til utlandet eller mellom Oslo og de nevnte byene. En reiserute Bergen-Oslo-utlandet vil således skje med fly som skal avgiftsbelegges på begge strekningene. En reiserute Bergen-Trondheim-Tromsø vil imidlertid som nå være helt avgiftsfri. Reiseruten Oslo-Trondheim-Tromsø vil skje med et avgiftsbelagt fly. Det samme gjelder reiseruten Tromsø-Bergen-utlandet.

       Selv om innenlandsavgiften belastes flyruter mellom Oslo og de største byene i Sør-Norge, er det vanskelig å si hvilke endringer forslaget vil gi i billettprisene. Som følge av liberaliseringen av flyrutene i Norge, står flyselskapene fritt mht. gjennomføringen av takst- og rutetilpasninger som er nødvendige for å dekke merkostnadene avgiftsomleggingen utgjør.

       Endringer i passasjeravgiften har av hensyn til bransjen (bl.a. på grunn av utarbeidelse av prislister og kataloger) skjedd med virkning fra 1. april i vedkommende budsjettår. Departementet finner det mest hensiktsmessig at den nye avgiften også først trer i kraft fra samme tidspunkt, dvs. fra 1. april 1998. Dette nødvendiggjør at Stortinget fatter to avgiftsvedtak, ett for passasjeravgiften, som gjøres gjeldende fra 1. januar 1998 fram til 1. april 1998, og ett for den nye avgiften, som gjelder resten av året.

       For flyging fra norsk lufthavn til utlandet foreslås avgiftssatsen satt til 144 kroner pr. sete. For flyging mellom Oslo og følgende byer: Bergen, Kristiansand, Stavanger og Trondheim, foreslås avgiften satt til 72 kroner pr. sete.

       Gjennomførings- og oppkrevingsbestemmelsene for gjeldende avgift på ervervsmessig flyging av passasjerer er hjemlet i lov av 19. mai 1933 nr. 11 om omsetningsavgift. Loven omfatter avgift på omsetning av visse varer og tjenester som vedtas av Stortinget. En avgift på et tomt sete vil imidlertid vanskelig kunne betraktes som avgift på omsetning av en tjeneste. Omsetningsavgiftsloven må således endres. Departementet vil legge frem en proposisjon med forslag til endringer i løpet av høsten.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til regjeringen Jaglands forslag om å prisjustere satsene slik at avgiften på innlandsflyging øker med 1,50 kroner til 72 kroner, og avgiften på utenlandsflyging øker med 3 kroner til 144 kroner (fra 1. april 1998).

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at regjeringen Bondevik har foreslått å erstatte dagens passasjeravgift med en seteavgift på enkelte strekninger i Sør-Norge, samt på flyginger fra norsk lufthavn til utlandet. Disse medlemmer viser til at denne avgiftsomleggingen har en positiv miljøeffekt i tillegg til at den øker statens inntektsgrunnlag. Det vises også til at en slik seteavgift har vært foreslått tidligere fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, jf. B.innst.S.nr.13 (1996-1997).

       Disse medlemmer støtter forslaget til endringer i fritaksregler som en slik omlegging medfører.

       Disse medlemmer støtter prinsippet om en seteavgift framfor en passasjeravgift, men vil fremme forslag om at seteavgiften for utenlandsreiser og avgiften på de spesifiserte rutene i Sør-Norge reduseres noe i forhold til regjeringen Bondeviks forslag, slik at provenyet reduseres med 80 mill. kroner i forhold til forslaget fra regjeringen Bondevik.

       Disse medlemmer foreslår at følgende satser legges til grunn for seteavgiften i 1998:

       Seteavgift innenlands: 65 kroner.

       Seteavgift utenlands: 130 kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er betenkt over den konkurransevridning denne avgiften fører til i disfavør av fly, og viser til at en slik avgift vil være med på at reisende velger andre transportmidler enn de som er mest hensiktsmessige, noe som vil være samfunnsmessig ulønnsomt. Disse medlemmer vil påpeke at regjeringen Bondeviks forslag om å forandre avgiften til en seteavgift vil føre til at passasjerene også må betale en avgift for de passasjerene som ikke reiser. Dette vil føre til at prisen stiger betraktelig, noe som igjen vil kunne føre til nedgang, eller i beste fall, stagnasjon for reiselivs- og turistnæringen.

       Disse medlemmer mener dette er en urimelig avgift og ønsker derfor å fjerne avgiften over to år, for budsjettet foreslås avgiften halvert. Disse medlemmer foreslår videre at avgiften ikke omgjøres til en seteavgift slik som foreslått i regjeringen Bondeviks forslag. Satsene for 1998 settes til 36 kroner for innenlandsflyging og til 72 kroner for utenlandsflyging.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det er innført en passasjeravgift (parallellavgift) på flyreiser i Sør-Norge på strekninger som også trafikkeres av tog og som skulle ha en miljøgevinst ved at flere skulle ta toget. Dette har ikke skjedd. Høyre er imot denne avgiften da den er en ren fiskal avgift som først og fremst rammer bedrifter og privatpersoner i distriktene, som har behov for å komme raskt frem. Regjeringen forslår nå at denne avgiften skal omgjøres til en seteavgift. Samtidig foreslår regjeringen at avgiftsfritaket for barn under 2 år skal opphøre. Disse medlemmer vil påpeke at dette vil medføre en betydelig prisstigning på de aktuelle strekningene og som i første rekke går utover næringslivet og privatpersoner/familier. Disse medlemmer kan ikke være med å føre en avgiftspolitikk som til de grader rammer distriktene. Disse medlemmer er også imot å innføre seteavgift på utenlandsflyginger. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn at den eksisterende passasjeravgiften blir prisjustert for 1998.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke behovet for velfungerende miljøavgifter. Dette medlem viser til at dagens avgift ikke er en seteavgift, men en passasjeravgift. En seteavgift vil gi flyselskapene større incentiv til å utnytte kapasiteten bedre og dermed redusere miljøbelastningen pr. passasjer.

7.19 Avgift på kassetter (kap. 5581 post 70)

Sammendrag

       Avgiften på lyd- og bildekassetter ble innført i 1982. Særavgiften er i dag fiskal og inntektene går direkte til statskassen. Kassettavgiftsfondet som administreres av Kulturdepartementet har i dag ingen tilknytning til særavgiften på kassetter.

       Den teknologiske utvikling innebærer at det stadig utvikles flere produkter med samme anvendelsesområde, dvs. opptak av lyd eller bilder. Dette gjelder bl.a CD-rom, disketter og såkalte DVD-plater/-disketter. Utviklingen innebærer at avgiften skaper uønsket konkurransevridning mellom de ulike produktene og tilfeldige og vanskelige avgrensningsspørsmål mellom avgiftspliktige og avgiftsfrie produkter. I tillegg er kassettene utsatt for grensehandel og ulovlig innførsel.

       Departementet har lagt opp til å foreta en nærmere vurdering av avgiften fram mot Revidert nasjonalbudsjett for 1998.

       For 1998 foreslås satsene prisjustert. Avgiften på uinnspilte lydkassetter økes med 9 øre til 3,87 kroner pr. stk., og avgiften på uinnspilte videokassetter økes med 43 øre til 19,53 kroner pr. stk.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til forslaget om å prisjustere avgiften.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til de innvendinger mot avgiften som fremkommer i budsjettforslaget. Disse medlemmer vil peke på at stadig flere av produktene brukes på samme område. Dette skaper en uønsket konkurransevridning.

       Disse medlemmer ber departementet vurdere om ikke hele avgiften bør avskaffes fra 1. januar 1999.

7.20 Avgift på radio- og fjernsynsmateriell (kap. 5581 post 72)

Sammendrag

       Avgiften på radio- og fjernsynsmateriell omfatter i utgangspunktet alt materiell som kan brukes til gjengivelse av lyd eller bilde. I tråd med Stortingets vedtak er imidlertid multimediautstyr tilknyttet datamaskiner unntatt fra avgiftsplikten fra 1. januar 1997.

       Avgiftens nåværende utforming skaper store administrative og praktiske problemer. Den teknologiske utvikling og avgiftsfritaket for multimediautstyr innebærer at det oppstår store administrative problemer både i forhold til kontroll med korrekt innbetalt avgift og forutsigbarheten for importørene/produsentene som skal innbetale avgiften. Videre innebærer avgiftens utforming en konkurransevridning mellom såkalte « brunevarer » og « multimediautstyr ».

       Det vises også til at disse problemene i stadig økende grad vil forsterkes gjennom den teknologiske utviklingen som i enda større grad utvisker skillene mellom hva som er avgiftspliktig og ikke. Departementet har lagt opp til å vurdere de avgiftstekniske problemene fram mot Revidert nasjonalbudsjett for 1998.

       For 1998 foreslås verdiavgiften på 10,35 % videreført.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til en videreføring av eksisterende verdiavgift.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, vil vurdere de avgiftstekniske problemene når dette fremmes som egen sak.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at avgiftens nåværende utforming skaper store administrative og praktiske problemer. Videre vil disse medlemmer peke på at avgiften slik den fungere pr. i dag medfører konkurransevridning mellom forskjellige vareslag. Disse medlemmer ber departementet vurdere avgiften med henblikk på at den avvikles fra 1. januar 1999.

7.21 Miljøavgifter i landbruket (kap. 5545)

Samandrag

       Miljøavgiftene på kunstgjødsel og plantevernmiddel blei innført på slutten av 1980-talet. Avgiftene er eit av fleire verkemiddel som landbruksstyresmaktene forvaltar for å nå nasjonale og internasjonale miljømål. Målsettinga er å redusere miljøskadane i landbruket og å medverke til høg miljøkvalitet i produksjonsprosessen. Departementet vil i 1996 starte arbeidet med ei samla gjennomgang av miljøverkemidla i landbruket, inkludert miljøavgiftene.

       Landbrukstilsynet krev inn miljøavgiftene saman med dei ordinære kontrollavgiftene. Ein legg til grunn at miljøavgiftene for 1998 blir ført vidare på same nivå som i 1997. Avgiftene blir:

-	avgift på nitrogen i kunstgjødsel: kr 1,21 pr. kg,

-	avgift på fosfor i kunstgjødsel: kr 2,30 pr. kg og

-	avgift på plantevernmiddel: 15,5 % av grossistpris.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.22 Særskilte avgifter m.v. i telesektoren (kap. 5583)

Sammendrag - regjeringen Bondevik

       Som vist til i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Samferdselsdepartementet, tas det i samsvar med opplegget i St.prp. nr. 70 (1995-1996) Om avvikling av resterende eneretter i telesektoren, sikte på fra 1998 å innføre frekvensavgifter og prising av femsifrete telefonnummer.

       På budsjettet for 1998 foreslås ført opp et inntektsanslag på 42 mill. kroner på nytt kap. 5583 Særskilte avgifter m.v. i telesektoren, fordelt med 32 mill. kroner på ny post 70 Inntekter fra frekvenser og 10 mill. kroner på ny post 71 Inntekter fra særskilte nummer.

       Post- og teletilsynets utgifter knyttet til innkrevingen av inntektene vil bli dekket over kap. 1380 Post- og teletilsynet. For 1998 antas det foreløpig at tilsynets utgifter vil kunne dekkes innenfor foreliggende budsjettforslag under kap. 1380. Regjeringen Bondevik vil vurdere å komme tilbake til spørsmålet om framtidig budsjettering av Post- og teletilsynets utgifter knyttet til innkrevingen av inntektene og finansieringen av disse utgiftene, jf. selvfinansieringsordningen for Post- og teletilsynet.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti går imot forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre støtter regjeringen Bondeviks forslag om frekvensavgifter og prising av femsifrete telefonnummer.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

7.23 Reisegodstariffen

Sammendrag - regjeringen Bondevik

       Reisegodstariffen angir summariske toll- og avgiftssatser for alkoholholdige drikkevarer, tobakkvarer og sjokolade som reisende mot fortolling kan innføre ut over den toll- og avgiftsfrie kvoten. Reisegodstariffens satser er justert en rekke ganger, men har stått uendret siden 15. august 1990, jf. St.prp. nr. 1 (1990-1991) Om tollavgifter. Det har siden ordningen ble innført i 1951 vært en forutsetning at de summariske satsene skal være tilnærmelsesvis i samsvar med det til enhver tid gjeldende avgiftsnivået innenlands. De siste årenes avgiftsøkninger har imidlertid ikke blitt avspeilet, og det foreligger nå et betydelig avvik. Finansdepartementet har myndighet til å foreta endringer i satsene administrativt.

       Departementet arbeider nå med sikte på å øke satsene i 1998. De nye satsene vil ta utgangspunkt i satsnivået på de aktuelle avgiftene for 1998. En slik tilnærming vil medføre til dels betydelige økninger i de nåværende satsene. Finansdepartementet vil for fremtiden legge opp til justeringer i satsene hvert annet år. Stortinget vil bli orientert om de foretatt endringene i den årlige budsjettproposisjonen.

Komiteens merknader

       Komiteen tar departementets orientering til etterretning.

7.24 Andre forslag vedrørende særavgiftene (unntatt motorvognavgiftene)

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sverige har hatt avgift på reklame og annonser siden 1972. Avgiften er på 4 % på annonser i dagspressen og 11 % på annen reklame. Inntektene i Sverige er anslått til ca 1 mrd. kroner årlig. Dette medlem går inn for å innføre en tilsvarende avgift i Norge, og at denne settes til 3 % for 1998. Dette medlem viser til at et tilsvarende forslag ble fremmet i fjor av Sosialistisk Venstreparti bl.a. med støtte av Kristelig Folkeparti.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen innføre en avgift på omsetning av reklame, og at denne avgiften settes til 3 %. »

8. Avgifter til folketrygde

8.1 Allmenne avgifter

8.1.1 Arbeidsgiveravgift

Sammendrag

       Arbeidsgiveravgift blir fastsatt med ulike satser etter avgiftssoner. Følgende satser for arbeidsgiveravgiften ble fastsatt av Stortinget for 1997:

       14,1 % i sone I, 10,6 % i sone II, 6,4 % i sone III, 5,1 % i sone IV og 0 % i sone V.

       Regjeringen Jagland legger ikke fram forslag om endringer for 1998 når det gjelder satsene og de faktiske soneinndelingene i 1997.

       En ber Stortinget om å fastsette følgende satser og soneinndeling for 1998:

       14,1 % i sone I som omfatter følgende kommuner:

       Alle kommuner som ikke er omfattet av sone II, III, IV eller V.

       10,6 % i sone II som omfatter følgende kommuner:

       Nord-Trøndelag fylke: Frosta, Leksvik, Meråker, Mosvik, Snåsa og Verran.

       Sør-Trøndelag fylke: Agdenes, Bjugn, Hemne, Holtålen, Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rissa, Røros, Selbu, Snillfjord, Tydal og Ørland.

       Møre og Romsdal fylke: Aukra, Aure, Eide, Gjemnes, Halsa, Haram, Herøy, Midsund, Nesset, Norddal, Rauma, Rindal, Sande, Sandøy, Stordal, Stranda, Sunndal, Surnadal, Tingvoll, Tustna, Vanylven, Volda og Ørsta.

       Sogn og Fjordane fylke: Alle kommuner.

       Hordaland fylke: Austevoll, Austrheim, Bømlo, Eidfjord, Etne, Fedje, Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Odda, Osterøy, Radøy, Samnanger, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal og Ølen.

       Rogaland fylke: Bokn, Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Kvitsøy, Sauda, Suldal, Vindafjord og Utsira.

       Vest-Agder: Audnedal og Hægebostad, Sirdal og Åseral.

       Aust-Agder fylke: Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Gjerstad, Iveland, Valle, Vegårshei og Åmli.

       Telemark fylke: Drangedal, Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal, Nome, Notodden, Seljord, Tinn, Tokke og Vinje.

       Buskerud fylke: Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Nes, Nore og Uvdal, Rollag og Ål.

       Oppland fylke: Dovre, Etnedal, Gausdal, Lesja, Lom, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nordre Land, Ringebu, Sel, Skjåk, Søndre Land, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Vestre Slidre, Vågå, Vang og Øystre Slidre.

       Hedmark fylke: Alvdal, Eidskog, Engerdal, Folldal, Grue, Nord-Odal, Os, Rendalen, Stor-Elvdal, Tolga, Trysil, Tynset, Våler, Åmot og Åsnes.

       6,4 % i sone III som omfatter følgende kommuner:

       Sør-Trøndelag fylke: Frøya, Hitra, Osen, Roan og Åfjord.

       Møre og Romsdal fylke: Smøla.

       5,1 % i sone IV som omfatter følgende kommuner:

       Troms fylke: De kommuner som ikke er omfattet av sone V.

       Nordland fylke: Alle kommuner.

       Nord-Trøndelag fylke: Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namdalseid, Namsskogan, Namsos, Nærøy, Overhalla, Røyrvik og Vikna.

       0 % i sone V som omfatter følgende kommuner:

       Finnmark fylke: Alle kommuner.

       Troms fylke: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

       I tillegg til den alminnelige arbeidsgiveravgiften, har det fra og med 1993 blitt beregnet en ekstra arbeidsgiveravgift på særlig høye lønninger m.v. Når en arbeidstaker mottar ytelser fra samme arbeidsgiver på mer enn 16 ganger grunnbeløpet i folketrygden, skal det i tillegg til de ordinære satsene som nevnt ovenfor regnes en særlig arbeidsgiveravgift etter en sats på 10 % på det overskytende.

       En ber Stortinget om å fastsette samme sats og innslagsgrense for den særlige arbeidsgiveravgiften for 1998.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, slutter seg til forslaget om at satsene for arbeidsgiveravgift videreføres i 1998.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at en differensiert arbeidsgiveravgift er å betrakte som et akseptabelt distriktspolitisk virkemiddel, dog basert på den forutsetning at de kostnader differensiert arbeidsgiveravgift medfører, overføres Folketrygden over statsbudsjettet. Disse medlemmer mener at det totale skatte- og avgiftstrykket er for høyt, og vil derfor foreslå en reduksjon i arbeidsgiveravgiften på 0,5 % i alle soner. Disse medlemmer er heller ikke enig i at arbeidsgiveres belastning i forhold til sykepenger skal økes, og vil derfor opprettholde dagens nivå på 2 uker.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår arbeidsgiveravgiftsfritak for etter- og videreutdanning. Mange arbeidsgivere har hverken råd eller tid til å sende sine ansatte på etterutdanning, selv om de vet at dette er nødvendig for virksomheten. Dette medlem fremmer derfor forslag om at arbeidsgivere som gir sine ansatte mulighet til kompetansegivende etterutdanning skal slippe å betale arbeidsgiveravgift i den perioden de ansatte er på opplæring med lønn. Dette vil være en positiv måte å møte virksomhetens kompetansebehov på, samtidig som det vil være en inspirasjon til å gi ansatte muligheten til faglig fornyelse. Forslaget antas å ha en budsjettvirkning i 1998 på omlag 1 mrd. kroner.

8.1.2 Trygdeavgift

Sammendrag - regjeringen Jagland

       Stortinget tilrådes for 1998 å fastsette følgende tre satser for trygdeavgifter: En lav sats på 3,0 %, en mellomsats på 7,8 % og en høy sats på 10,7 %. Etter forslaget er satsene for trygdeavgift ikke endret fra 1997 til 1998.

       De nye reglene om individuelle pensjonsavtaler (IPA) er gjort gjeldende med virkning fra og med 1997. Det foreslås derfor at avgiftsvedtaket for 1997 endres, slik at det skal svares trygdeavgift med lav sats av utbetalinger under individuelle pensjonsavtaler (IPA). Det vises til forslag til endring i §1 i Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 1997.

Sammendrag - regjeringen Bondevik

       Regjeringen Bondevik foreslår å øke trygdeavgiften for lønns- og næringsinntekter med 0,4 prosentpoeng. Den vil dermed øke fra 7,8 % til 8,2 % for lønnsinntekter og næringsinntekter i primærnæringene. Den vil øke fra 10,7 % til 11,1 % for næringsinntekter utenom primærnæringene. Regjeringen Bondevik foreslår ingen endringer i trygdeavgiften for pensjonistene, slik at denne holdes uendret på 3 %. Uendret trygdeavgift for pensjonistene må ses i lys av forslaget om å redusere særfradraget for alder fra 17.640 kroner i 1997 til 12.000 kroner i 1998. Økt trygdeavgift ville ha betydd økt skatt for de samme pensjonistene som får økt skatt pga. redusert særfradrag for alder. For at skatten ikke skal øke ytterligere for disse pensjonistene foreslås ingen endringer i trygdeavgiften for pensjonister.

       Forslaget om økt trygdeavgift innebærer økte inntekter for det offentlige på drøyt 2 mrd. kroner på årsbasis og 1,6 mrd. kroner på budsjettet for 1998, regnet i forhold til regjeringen Jaglands forslag.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å videreføre trygdeavgiften på dagens nivå og å endre avgiftsvedtaket slik at det skal svares trygdeavgift med lav sats av utbetalinger under individuelle pensjonsavtaler (IPA).

8.1.3 Folketrygdavgift for visse grupper

Sammendrag

       Som tidligere legger regjeringen Jagland fram forslag om at Kongen skal ha fullmakt til å gi egne regler om grunnlaget og satsene for folketrygdavgiftene for visse grupper av trygdede, jf folketrygdloven § 23-4. Se § 4 i forslaget til avgiftsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

8.1.4 Tilskudd fra kommuner og fylkeskommuner

Sammendrag

       Som for de seks foregående årene legger regjeringen Jagland for 1998 fram forslag om at kommuner og fylkeskommuner ikke skal svare tilskudd til folketrygden. Etter forslaget blir satsene således satt til 0 %.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til det fremlagte forslag.

8.2 Produktavgiften i fiskerinæringen

8.2.1 Satsen for produktavgiften

Sammendrag

       Fra 1968 har det vært en særlig produktavgift i fiskerinæringen. Avgiften gjelder også for sel- og hvalfangere. Det er lagt avgift på førstehåndsomsetningen av fisk, hval og sel, og produkter av disse. I 1997 har avgiften vært 3,3 %.

       Produktavgiften skal dekke forskjellen mellom høy sats og mellomsats for trygdeavgiften, ettersom næringsdrivende i fiskerinæringen i motsetning til næringsdrivende utenfor primærnæringene, ikke er pålagt trygdeavgift med høy sats. Etter forslaget for 1998 er forskjellen mellom høy sats og mellomsats 2,9 prosentenheter av inntekten. Videre skal produktavgiften dekke arbeidsgiveravgift på hyre, en kollektiv medlemspremie til yrkesskadetrygd (0,2 % av inntekten), de faktiske utgiftene folketrygden har i forbindelse med frivillig tilleggstrygd for sykepenger samt utgifter i forbindelse med stønad til arbeidsløse i næringen.

       Regler om utregning og innbetaling av produktavgift er gitt ved forskrift av 14. mai 1993 nr. 354. I § 1 i forskriften om utregning av avgiften heter det:

« Produktavgift skal beregnes på grunnlag av brutto salgsbeløp i første omsetningsledd. Fradrag gis bare for:

a)	særskilt avgift som betales til salgslaget i medhold av lov av 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk § 3 tredje ledd (lagsavgift),

b)	10 prosent av brutto salgsbeløp når et fartøy overtar egen fangst og selv bearbeider fangsten. Ved beregning av produktavgift kan avgiftsbeløpet i hvert enkelt tilfelle avrundes ned til nærmeste hele krone. »

       Avgiften blir med andre ord regnet ut på et brutto grunnlag, men med et 10 % standardfradrag ved egen bearbeiding av fangsten.

       Fiskeridepartementet har i brev av 8. september 1997 tilrådd at avgiftssatsen for produktavgift blir fastsatt til 3,5 % i 1998. I brevet fra Fiskeridepartementet heter det blant annet:

« På basis av våre førebelse overslag på fyrstehandsverdi av fiske og pensjonsgjevande inntekt for fiskarar i 1998, og av dei ytingane som produktavgifta skal dekkje har vi kome til eit nivå på produktavgifta for 1998 på 3,5 %.

Fylgjande storleiker ligg til grunn ved fastsetjing av produktavgiftsnivået for 1998:

Fyrstehandsverdi, som det skal betalast produktavgift av: 8.200 mill. kroner, hvorav 900 mill. kroner utgjer overtaking av eigen fangst.

Pensjonsgjevande inntekt: 3.748 mill. kroner.

Ytingar som produktavgifta skal dekkje:

Andel medlemsavgift (2,9 % av inntekt) 108,7 mill. kr Yrkesskadetrygd (0,2 % av inntekt) 7,5 mill. kr Dagpengar ved arbeidsløyse 65,0 mill. kr Kollektiv tilleggstrygd for sjukepengar 102,0 mill. kr Totalt 283,2 mill. kr

Utbetalingane til A-trygd for 1997 er venta å utgjere om lag 65 mill. kroner, og Fiskeridepartementet finn det rimeleg å setje eit tilsvarande beløp for 1998.

På utgiftssida finn ein og at det er ein betydeleg auke i utbetalingar av tilleggstrygd i sjuketrygda frå 1996 og 1997. Ein har lagt til grunn at denne auken vil vare ved, noko og tal frå fyrste del av 1997 tyder på. Auken på denne posten er medverkande til at det vil verte naudsynt å auke satsen for produktavgift frå 1997 til 1998. »

       Finansdepartementet slutter seg til dette, og legger fram forslag om at avgiftssatsen for produktavgift blir fastsatt til 3,5 % i 1998.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til brev 14. november 1997 fra finansministeren, hvor det bl.a. heter:

« Det synes mest korrekt at teksten i produktavgiftsvedtaket tilpasses det nivå for mellomsatsen som vedtas. En nøytral utforming av produktavgiftsvedtaket på dette punkt vil være følgende (vedtakets avsnitt I pkt):

I 1998 skal følgende avgifter til folketrygden dekkes ved en produktavgift på førstehåndsomsetningen av fisk, hval og sel og produkter av disse:

1.	Trygdeavgift over satsen for lønnsinntekt mv etter folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr 2, av pensjonsgivende inntekt fra fiske, hval- og selfangst i inntektsåret.

Jeg ber om at en slik justering overveies i finanskomiteens utkast til produktavgiftsvedtak for 1998. »

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Tverrpolitisk Folkevalgte, slutter seg til det fremlagte forslag om å fastsette avgiftssatsen for produktavgiften til 3,5 % fra 1998.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg den diskusjon som har vært rundt nivået på denne avgiften. På bakgrunn av denne diskusjonen vil disse medlemmer be om at fiskeriorganisasjonenes synspunkter på avgiftsnivået legges frem for finanskomiteen på en egnet måte.

       Disse medlemmer finner på dette tidspunkt ikke grunnlag for å gå imot en økning på 0,2 %.

       Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte er uenig i at produktavgiften skal økes til 3,5 %, da det ikke finnes dokumentasjon for nødvendigheten av økningen, kun anslag på hva som kommer til å trenges av midler. Det er ikke lagt fram regnskap fra departementet som viser at ordningen har gått med tap ved 3,3 % avgift. Dette medlem heller mer til den retning at avgiften burde vært satt ned, men anbefaler å beholde nivået på 3,3 %.

8.2.2 Rapport om produktavgift ved fiske på fjerne farvann

Sammendrag

       Det er tidvis blitt framsatt påstander om manglende innbetaling av produktavgift for fartøy som fisker på fjerne farvann. Fiskeriministeren har på spørsmål fra stortingsrepresentanter uttalt at hovedinnholdet i rapporten vil bli gjort kjent for Stortinget i egnet form.

       I brev av 27. januar 1997 ba Fiskeridepartementet Fiskeridirektoratet om å foreta en kontroll av innbetaling av produktavgift fra fartøyer som har fisket på fjerne farvann i 1995/96.

       Årsaken til denne avgrensingen var at det i 1995 ble iverksatt et regelverk som ga Fiskeridirektoratet en klar hjemmel til å foreta et slikt ettersyn.

       Fiskeridirektoratet har i tråd med dette fremlagt en rapport datert 20. mars 1997. Fire rederier er blitt kontrollert. Pr. november 1996 var det innbetalt om lag 4,0 mill. kroner i produktavgift for årene 1994, 1995 og 1996 fra fiske på fjerne farvann. Etter Fiskeridirektoratets vurdering omfatter rapporten samtlige fartøyer som fisket på fjerne farvann og leverte utenom salgslag, i den aktuelle perioden. To av rederiene har avsluttet dette fisket eller solgt fartøyet i løpet av den aktuelle perioden.

       I rapporten blir det foretatt en gjennomgang av innbetalingen av produktavgift fra fartøyer som har fisket på fjerne farvann og betalt inn produktavgift direkte til Fiskeridirektoratet.

       Fiskeridirektoratets undersøkelse viser at to av rederiene har betalt inn produktavgift for sin fangst uoppfordret. Et tredje rederi har betalt inn produktavgift etter oppfordring fra Fiskeridirektoratet Et fjerde rederi har ikke foretatt innbetaling av avgift fra fiske på fjerne farvann. Fiskeridirektoratet arbeider videre med denne saken for å påse at eventuelle avgiftskrav blir betalt.

       I rapporten stiller Fiskeridirektoratet spørsmål ved hvilke fradrag som er korrekt i forhold til beregningsgrunnlaget for avgifter. Vurderingen av om avgiftsinnbetalinger er korrekt avhenger av om fradrag som er foretatt av rederiene kan godkjennes. Fiskeridirektoratet reiser også tvil om bruken av fradrag har vært korrekt i enkelte tilfeller før 1995.

       Rapporten tar også opp på generelt grunnlag forhold omkring korrekt beregning av produktavgift bl.a. når det gjelder retten til fradrag knyttet til kostnader ved fiske på kjøpte kvoter, salgskostnader og utenlandsk mannskap. Det reises også spørsmål ved innbetaling av avgift knyttet til opparbeidet merverdi ved ombordproduksjon av fisk kjøpt fra andre fartøyer. Det påpekes at enkelte fartøy som driver slik ombordproduksjon ikke har betalt produktavgift av merverdien.

       I tillegg blir spørsmålet om innkreving av produktavgift fra fiskefartøyer som ikke er registrert i merkeregisteret, men som har norske fiskere i sitt mannskap tatt opp. Det er igangsatt et kartleggingsarbeid i Fiskeridirektoratet mht. omfanget av dette forholdet.

       Rapportens gjennomgang viser at innbetaling av produktavgift fra fiske ved fjerne farvann er synkende, noe som har sammenheng med at antall fartøyer innenfor denne ordningen er redusert.

       Fiskeridirektoratets rapport oppsummerer med å anbefale en gjennomgang av det gjeldende regelverk med sikte på å foreta noen presiseringer som sikrer en ensartet og korrekt framgangsmåte ved beregning av produktavgift ved fiske på fjerne farvann.

       Fiskeridepartementet arbeider videre med de problemstillingene som er tatt opp i rapporten med sikte på å iverksette et revidert regelverk fra årsskiftet 1997/98.

       Fiskeridepartementet har også til vurdering om det er grunnlag for å foreta ny beregning av produktavgift for enkelte fartøy ut fra en annen forståelse av fradragsadgangen enn den rederiene har lagt til grunn, og spørsmålet om innkreving av produktavgift for merverdi ved ombordproduksjon.

Komiteens merknader

       Komiteen tar departementets orientering til etterretning, og har merket seg at Fiskeridepartementet vil fremme en egen sak for Stortinget hvor regelverket for innbetaling av produktavgift revideres.

9. Oversikt over forslag

       Nedenfor er det gitt oversikt over de ulike fraksjoners forslag til beløp under ramme 24. Komiteen viser til at forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, med subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre, har tilslutning fra et flertall i komiteen. Dette forslaget er derfor ført opp under komiteens tilråding i kapittel 11.

       De øvrige fraksjonenes forslag er ført opp under forslag fra mindretall i kap. 10.

       Komiteen viser til at i samsvar med forretningsordenens § 19 femte ledd, jf. Innst.S.nr.243 (1996-1997), skal bare de forslag som summerer seg til den rammen for rammeområde 24 som er vedtatt ved behandlingen av B.innst.S.nr.I (1997-1998) tas opp til votering ved behandlingen av denne innstilling.

Inntekter      

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3	St.prp. nr. 1	Ap	KrF, SP og V	FrP	H	SV
501		Skatter på formue og inntekt
	70	Ordinær statsskatt	2.500.000	3.200.000	3.025.000	2.352.000	1.517.200	3.025.000	6.325.000
	71	Toppskatt	11.300.000	11.200.000	11.170.000	10.995.000	9.517.520	9.470.000	12.070.000
	72	Fellesskatt	62.300.000	63.300.000	62.260.000	62.263.000	50.704.000	58.480.000	54.940.000
5506		Avgift av arv og gaver
	70	Avgift	1.300.000	1.300.000	1.300.000	1.300.000	1.000.000	1.300.000	1.300.000
5507		Skatt og avgift på utvinning av petroleum
	71	Ordinær skatt på formue og inntekt	14.500.000	14.400.000	14.500.000	14.500.000	14.400.000	14.500.000	14.400.000
	72	Særskatt på oljeinntekter	19.500.000	19.400.000	19.500.000	19.500.000	19.400.000	19.500.000	19.400.000
	73	Produksjonsavgift	5.300.000	5.300.000	5.300.000	5.300.000	5.300.000	5.300.000	5.300.000
	74	Arealavgift m.v.	500.000	500.000	500.000	500.000	500.000	500.000	500.000
	75	Økt avskrivningstid, oljeinvesteringer	0	0	0	0	0	0	2.000.000
5508		Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
	70	Avgift	3.100.000	3.100.000	3.100.000	3.100.000	3.100.000	3.100.000	3.688.000
5511		Tollinntekter
	70	Toll	2.615.000	2.715.000	2.615.000	2.615.000	2.615.000	2.615.000	2.615.000
	71	Auksjonsinntekter fra tollkvoter	2.600	2.600	2.600	2.600	2.600	2.600	2.600
5521		Merverdiavgift og avgift på investeringer m.v
	70	Avgift	106.100.000	106.700.000	106.100.000	106.100.000	107.470.000	106.100.000	106.100.000
5526		Avgift på alkohol
	71	Produktavgift på brennevin, vin m.m	4.750.000	4.590.000	4.750.000	4.650.000	4.220.000	4.520.000	4.750.000
	72	Produktavgift på øl	3.550.000	3.550.000	3.550.000	3.550.000	3.080.000	3.550.000	3.550.000
	73	Emballasjeavgift på brennevin, vin m.m	64.000	58.000	64.000	64.000	64.000	64.000	64.000
	74	Emballasjeavgift på øl	16.000	16.000	16.000	16.000	16.000	16.000	16.000
	75	Grunnavgift på engangsemballasje for drikkevarer	175.000	169.000	175.000	175.000	169.000	175.000	175.000
5531		Avgift på tobakkvarer
	70	Avgift	7.027.000	6.640.000	6.640.000	6.927.000	6.140.000	6.640.000	6.640.000
5536		Avgift på motorvogner m.m
	71	Engangsavgift på motorvogner m.m	10.000.000	10.000.000	10.000.000	9.650.000	8.500.000	9.620.000	10.000.000
	72	Årsavgift	4.130.000	4.060.000	4.130.000	4.130.000	3.930.000	3.789.000	3.790.000
	73	Vektårsavgift	215.000	200.000	215.000	215.000	215.000	215.000	215.000
	75	Omregistreringsavgift	1.395.000	1.395.000	1.395.000	1.395.000	1.395.000	1.395.000	1.395.000
	76	Avgift på bensin	11.650.000	11.600.000	11.650.000	11.650.000	8.000.000	11.650.000	13.470.000
	77	Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)	3.650.000	3.650.000	3.650.000	3.650.000	2.748.000	3.474.000	3.650.000
5537		Avgifter på båter m.v.
	71	Avgift på båtmotorer	90.000	90.000	90.000	90.000	90.000	90.000	90.000
5541		Avgift på elektrisk kraft
	70	Forbruksavgift	3.515.000	3.385.000	3.515.000	3.515.000	3.515.000	3.515.000	3.515.000
5542		Avgift på mineralolje m.v.
	70	Avgift på mineralolje	1.895.000	1.895.000	1.895.000	1.895.000	1.895.000	1.895.000	2.287.000
	71	Avgift på smøreolje	72.000	72.000	72.000	72.000	72.000	72.000	72.000
5544		Avgift på kull og koks
	70	Avgift	13.000	13.000	13.000	13.000	13.000	13.000	13.000
5545		Miljøavgifter i landbruket
	70	Miljøavgift, kunstgjødsel	165.175	165.175	165.175	165.175	165.175	165.175	165.175
	71	Miljøavgift, plantevernmidler	22.000	22.000	22.000	22.000	22.000	22.000	22.000
5555		Sjokolade- og sukkervareavgift
	70	Avgift	797.000	797.000	797.000	797.000	797.000	797.000	797.000
5556		Avgift på kullsyreholdige alkoholfrie drikkevarer m.m
	70	Produktavgift	850.000	700.000	701.000	850.000	701.000	701.000	701.000
	71	Emballasjeavgift	13.000	13.000	13.000	13.000	13.000	13.000	13.000
5557		Avgift på sukker
	70	Avgift	245.000	200.000	200.000	245.000	200.000	200.000	200.000
5558		Avgift på kullsyrefrie alkoholfrie drikkevarer m.m
	70	Produktavgift	34.000	27.000	27.000	34.000	27.000	27.000	27.000
	71	Emballasjeavgift	36.000	36.000	36.000	36.000	36.000	36.000	36.000
5565		Dokumentavgift
	70	Avgift	2.110.000	2.110.000	2.110.000	2.110.000	1.795.000	2.110.000	2.110.000
	71	Avgift på annenhånds omsetning av aksjer	0	0	0	0	0	0	2.500.000
	72	Reklameavgift	0	0	0	0	0	0	300.000
5580		Avgift på flyging av passasjerer
	72	Avgift	990.000	700.000	700.000	910.000	350.000	700.000	1.065.000
5581		Avgift på utstyr for opptak og/eller gjengivelse av lyd eller bilder m.v
	70	Avgift på kassetter	38.000	38.000	38.000	38.000	38.000	38.000	38.000
	72	Avgift på radio- og fjernsynsmateriell m.v	330.000	330.000	330.000	330.000	330.000	330.000	330.000
5583		Særskilte avgifter m.v i telesektoren
	70	Inntekter fra frekvenser	32.000	0	0	32.000	0	0	0
	71	Inntekter fra særskilte nummer	10.000	0	0	10.000	0	0	0
5700		Folketrygdens inntekter
	71	Trygdeavgift	45.400.000	44.300.000	43.845.000	43.745.000	41.727.400	43.845.000	43.845.000
	72	Arbeidsgiveravgift	59.300.000	58.800.000	59.350.000	59.275.000	55.960.000	59.350.000	58.350.000
		Sum utgifter	0	0	0	0	0	0	0
		Sum inntekter	391.596.775	390.738.775	389.526.775	388.796.775	361.749.895	382.919.775	392.831.775
		Sum netto	-391.596.775	-390.738.775	-389.526.775	-388.796.775	-361.749.895	-382.919.775	-392.831.775

10. Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet:

Forslag 1

Rammeområde 24. A.

       På statsbudsjettet for 1998 bevilges under:

Inntekter

Kap	Post	Kroner

		Skatter og avgifter
5501		Skatter på formue og inntekt
	70	Ordinær statsskatt	3.025.000.000
	71	Toppskatt	11.170.000.000
	72	Fellesskatt	62.260.000.000
5506		Avgift av arv og gaver
	70	Avgift	1.300.000.000
5507		Skatt og avgift på utvinning av petroleum
	71	Ordinær skatt på formue og inntekt	14.500.000.000
	72	Særskatt på oljeinntekter	19.500.000.000
	73	Produksjonsavgift	5.300.000.000
	74	Arealavgift m.v.	500.000.000
5508		Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
	70	Avgift	3.100.000.000
5511		Tollinntekter
	70	Toll	2.615.000.000
	71	Auksjonsinntekter fra tollkvoter	2.600.000
5521		Merverdiavgift og avgift på investeringer m.v
	70	Avgift	106.100.000.000
5526		Avgift på alkohol
	71	Produktavgift på brennevin, vin m.m.	4.750.000.000
	72	Produktavgift på øl	3.550.000.000
	73	Emballasjeavgift på brennevin, vin m.m.	64.000.000
	74	Emballasjeavgift på øl	16.000.000
	75	Grunnavgift på engangsemballasje for drikkevarer	75.000.000
5531		Avgift på tobakkvarer
	70	Avgift	6.640.000.000
5536		Avgift på motorvogner m.m.
	71	Engangsavgift på motorvogner m.m	10.000.000.000
	72	Årsavgift	4.130.000.000
	73	Vektårsavgift	215.000.000
	75	Omregistreringsavgift	1.395.000.000
	76	Avgift på bensin	11.650.000.000
	77	Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)	3.650.000.0004
5537		Avgifter på båter m.v.
	71	Avgift på båtmotorer	90.000.000
5541		Avgift på elektrisk kraft
	70	Forbruksavgift	3.515.000.000
5542		Avgift på mineralolje m.v
	70	Avgift på mineralolje	1.895.000.000
	71	Avgift på smøreolje	72.000.000
5544		Avgift på kull og koks
	70	Avgift	13.000.000
5545		Miljøavgifter i landbruket
	70	Miljøavgift, kunstgjødsel	165.175.000
	71	Miljøavgift, plantevernmidler	22.000.000
5555		Sjokolade- og sukkervareavgift
	70	Avgift	797.000.000
5556		Avgift på kullsyreholdige alkoholfrie drikkevarer m.m
	70	Produktavgift	701.000.000
	71	Emballasjeavgift	13.000.000
5557		Avgift på sukker
	70	Avgift	200.000.000
5558		Avgift på kullsyrefrie alkoholfrie drikkevarer m.m
	70	Produktavgift	27.000.000
	71	Emballasjeavgift	36.000.000
5565		Dokumentavgift
	70	Avgift	2.110.000.000
5580		Avgift på flyging av passasjerer
	72	Avgift	700.000.000
5581		Avgift på utstyr for opptak og/eller gjengivelse av lyd eller bilder m.v
	70	Avgift på kassetter	38.000.000
	72	Avgift på radio- og fjernsynsmateriell m.v	330.000.000
		Sum Skatter og avgifter		286.031.775.000
		Folketrygden
5700		Folketrygdens inntekter
	71	Trygdeavgift	43.845.000.000
	72	Arbeidsgiveravgift	59.350.000.000
		Sum Folketrygden		103.195.000.000
		Totale inntekter		389.526.775.000

B. Om endringer i Stortingets skattevedtak av 31. oktober 1996 for inntektsåret 1997

§ 3-2 skal lyde:

§ 3-2. Fellesskatt

       Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

       Satsen for felleskatten skal være:

-	For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 6,25 %

-	For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 9,75 %

-	For andre skattepliktige: 21,25 %

Ny § 3-6 skal lyde:

§ 3-6. Skattesats for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo

       Av utbetaling fra individuell pensjonsavtale til bo som omhandlet i skatteloven § 42 åttende ledd tredje punktum, svares skatt til staten med 45 %.

C. Om endring i Stortingets vedtak av 31. oktober 1996 om fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 1997

§ 1 Trygdeavgift skal lyde:

§ 1. Trygdeavgift

a)	Av pensjon, kår og livrente, og av lønnsinntekt og annen personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 16-2 annet ledd bokstav a og av utbetalinger under individuell pensjonsavtale etter skatteloven § 44 annet ledd nr. 1: 3,0 %.

b)	Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 16-2 annet ledd bokstav b: 7,8 %.

c)	Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 16-2 annet ledd bokstav c: 10,7 %.

       Avgift av næringsinntekt (annen ervervsinntekt) i jord- og skogbruk over 7,8 % av inntekten skal dekkes med tilskudd knyttet til jordbruksoppgjøret.

       Næringsinntekt er i denne sammenhengen inntekt som nevnt i forskrift gitt av Finansdepartementet 5. oktober 1970 nr. 2 om levering av årsoppgave og om avgiftsfrie uttak i jordbruk med binæringer og skogbruk.

D. Om Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998

Kapittel 1 - Generelt

§ 1-1. Vedtakets anvendelsesområde

       Dette vedtaket gjelder forskuddsutskriving og endelig utskriving av skatt på inntekt og formue.

       Utskriving av statsskatt skjer for de skattepliktige og etter de satser som følger av dette vedtak.

§ 1-2. Forholdet til skattelovgivningen

       Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, legges lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket.

§ 1-3. Klasseansettelse

       Reglene om klasseansettelse i skatteloven § 75 gjelder tilsvarende for skatt etter dette vedtaket. Personer og boer som ikke har krav på klassefradrag, skal settes i skatteklasse 0. Personer som må bo i utlandet på grunn av tjeneste i den norske stat, følger samme regler som personer bosatt i Norge.

§ 1-4. Forskuddsutskriving

       Skattepliktig som nevnt i skattebetalingsloven § 1, jf. § 2, skal betale forskudd på formues- og inntektsskatt til staten for inntektsåret 1998. Ved beregningen og innbetalingen gjelder reglene i dette vedtaket og i skattebetalingsloven.

       Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av petroleumsskatteloven, og den skattepliktige ikke skal svare terminskatt etter samme lov § 7.

       Plikten til å betale forskudd på inntektsskatt omfatter også person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat.

Kapittel 2 - Formuesskatt til staten

§ 2-1. Personlig skattepliktig og dødsbo

       Personlig skattepliktig og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av den skattepliktiges samlede antatte formue som overstiger kr 140.000 i klasse 0 og 1 og kr 200.000 i klasse 2. Skattepliktig i klasse 1 som får særfradrag etter skatteloven § 76 og § 77 henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven § 16 fjerde ledd.

       Formuesskatten beregnes etter disse satsene:

	Klasse 0 og 1	Klasse 2

0,2 % av de første	400.000	380.000
0,4 % av det overskytende beløp

§ 2-2. Upersonlig skattepliktig

       Selskap og sammenslutning som nevnt i selskapsskatteloven § 1-2 siste punktum svarer formuesskatt til staten med 0,3 %. Formue under kr 10.000 er skattefri.

Kapittel 3 - Inntektsskatt til staten

§ 3-1. Toppskatt

       Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt i medhold av skatteloven § 55, svare toppskatt til staten med 9,5 % for den delen av inntekten som overstiger kr 248.000 i klasse 0 og 1 og kr 300.000 i klasse 2, og med 13,7 % for den delen av inntekten som overstiger kr 272.000 i klasse 0 og 1 og kr 305.000 i klasse 2.

       Personlig skattepliktig i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 % av hele den delen av inntekten som overstiger kr 248.000 i klasse 0 og 1 og kr 300.000 i klasse 2.

       Dersom den skattepliktige er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattepliktig som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 15 bokstav c og d, eller petroleumsskatteloven.

§ 3-2. Fellesskatt

       Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

       Satsen for fellesskatten skal være:

-	For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 7,5 %

-	For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 11,0 %

-	For andre skattepliktige: 21,25 %

§ 3-3. Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak

       Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven § 19 A-4 svares grunnrenteskatt med 27 %.

§ 3-4. Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet

       Skattepliktig etter lov av 17. juni 1988 nr. 55 om skatt av inntekt for sjømenn bosatt i utlandet, skal i tillegg til bestemmelsene foran i dette vedtaket svare skatt til staten med 28 % av inntekten. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen gis tilsvarende anvendelse.

       Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til staten etter satsen for personlig skattepliktig og dødsbo ellers i § 3-2 annet ledd, samt toppskatt som nevnt i § 3-1 første ledd. Bestemmelsen i skatteloven § 22 annet ledd gjelder tilsvarende skattepliktig som nevnt i dette ledd.

       Person som ikke har bopel i riket og som er aksjonær i aksjeselskap skattepliktig etter skatteloven § 15 første ledd b eller c, og som innen riket eller på områder nevnt i petroleumsskatteloven § 1, deltar aktivt i driften av selskapet, skal svare toppskatt som nevnt i § 3-1 første ledd av personinntekt fastsatt av selskapets inntekt i medhold av skatteloven § 55 første ledd nr. 5.

       Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 % eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet.

§ 3-5. Skatt til staten på honorar til utenlandske artister m.v

       Skattepliktig etter lov av 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske artister, skal svare skatt til staten med 15 % av inntekten.

§ 3-6. Skattesats for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo

       Skattesatsen for utbetaling fra individuell pensjonsavtale til bo som omhandlet i skatteloven § 42 åttende ledd tredje punktum skal være 45 %.

§ 3-7. Skattefri inntekt

       Inntekt under kr 1.000 er skattefri. I utlandet bosatt aksjonær (parthaver) i aksjeselskap og dermed likestilt selskap ilignes skatt når inntekten - fastsatt under ett for samtlige aksjonærer - utgjør minst kr 100.

Kapittel 4 - Skatt etter petroleumsskatteloven

§ 4-1. Ordinære skatter

       Skattepliktig som har formue knyttet til eller inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd i petroleumsskatteloven, skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av nevnte lov.

       Av formue som tilhører andre skattepliktige enn selskaper, svares skatt med 0,7 %. De regler som ellers gjelder for beregning av formuesskatt til kommunen, gis tilsvarende anvendelse.

       Av inntekt svares skatt med 28 %. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i petroleumsskatteloven. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen av alminnelig inntekt gis tilsvarende anvendelse.

§ 4-2. Særskatt

       Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling og rørledningstransport som nevnt i petroleumsskatteloven § 5, skal det svares særskatt med 50 %.

§ 4-3. Terminskatt

       Terminskatt for inntektsåret 1998 skrives ut og betales i samsvar med petroleumsskatteloven § 7. Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor.

§ 4-4. Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap

       Det svares ikke skatt til staten av aksjeutbytte som utdeles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap som er skattepliktig etter petroleumsskatteloven § 5, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst 25 % av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig etter petroleumsskatteloven § 5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt og annen inntekt.

Kapittel 5 - Tonnasjeskatt

§ 5-1. Tonnasjeskatt

       Aksjeselskap som får inntekten beregnet etter skatteloven § 51 A skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 51 A-7, etter følgende satser:

Kr 0 for de første 1.000 nettotonn, deretter kr 18 pr. dag pr. 1.000 nettotonn opp til 10.000 nettotonn, deretter kr 12 pr. dag pr. 1.000 nettotonn opp til 25.000 nettotonn, deretter kr 6 pr. dag pr. 1.000 nettotonn.

Kapittel 6 - Skattested

§ 6-1. Skattested for forskuddsutskrivingen

       Forskuddsutskrivingen foretas i den kommune hvor den forskuddspliktige er bosatt, jf. skatteloven § 24. Her medtas også forskudd på skatt av formue og inntekt som nevnt i skatteloven § 18. For boer gjelder bestemmelsene i skatteloven § 21.

       For person som ikke er bosatt i riket, skal den kommunen som er angitt i skatteloven § 23 første og sjette ledd, § 24 siste ledd eller petroleumsskatteloven § 6 nr. 2, utskrive skatten.

       Første og annet ledd gjelder i den utstrekning annet ikke er bestemt i medhold av skattebetalingsloven § 8 nr. 4 og § 18 nr. 4.

       Utskriving av forskudd som omhandlet i § 1-4 tredje ledd foretas i Oslo.

§ 6-2. Skattested for ligningen

       Statsskatteligningen foregår i den kommune hvor den skattepliktige etter bestemmelsene i skatteloven § 20, § 21, § 23 og § 24 blir å iligne kommuneskatt. Ved ligningen medregnes formue og inntekt som skattlegges etter bestemmelsene i skatteloven § 18 og § 19. Ved utligning av skatt for skattepliktig etter petroleumsskatteloven, gjelder § 6 i denne loven.

       I utlandet hjemmehørende mottaker av godtgjørelse, tantieme, gratiale og lignende fra selskap eller innretning som er hjemmehørende her i riket (skatteloven § 23 femte ledd), skattlegges i den kommune der selskapet har sitt kontor (hovedkontor) eller styret har sitt sete. Det samme gjelder andelsmeieri (skatteloven § 20 sjuende og åttende ledd) og selskap eller samlag for omsetning av brennevin, vin, fruktvin, mjød eller øl.

       Et rederiselskaps inntekt av rederivirksomhet blir ved utligningen av denne inntektsskatt til staten å ansette under ett i den kommune hvor selskapet har sitt kontor eller hvor bestyrelsen foregår, jf. skatteloven § 20 tredje ledd. Ved ansettelsen i denne kommunen blir å medregne inntekt som skal skattlegges der etter reglene i skatteloven § 18. For selskap som driver fangstvirksomhet på havet eller bergningsvirksomhet, beregnes inntektsskatt til staten av den del av selskapets inntekt som er skattepliktig til vedkommende kommune, forutsatt at denne del når den fastsatte grense.

       Skattlegging av inntekt som nevnt i § 3-4 annet ledd, foretas i Oslo.

Kapittel 7 - Særlige bestemmelser om skattegrunnlag, beløpsgrenser og satser m.v

§ 7-1. Kapitalavkastningsraten for fastsetting av personinntektsdel av nærings- og selskapsinntekt (deling)

       Kapitalavkastningsraten som nevnt i skatteloven § 60 annet ledd skal være maksimalt 10,0 %.

§ 7-2. Normalrentesatsen for rimelig lån i arbeidsforhold

       Normalrentesatsen som nevnt i skatteloven § 42 c annet ledd skal være 4,0 %.

§ 7-3. Minstefradrag

       Fradrag beregnet etter skatteloven § 44 første ledd bokstav g nr. 1 annet ledd skal ikke settes lavere enn kr 3.700 og ikke høyere enn kr 32.600. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av.

§ 7-4. Foreldrefradrag

       Fradrag etter skatteloven § 44 sjette ledd skal ikke settes høyere enn kr 20.700 for ett barn og kr 24.700 for to eller flere barn.

§ 7-5. Klassefradrag

       Fradrag etter skatteloven § 75 er kr 25.000 i klasse 1 og kr 50.000 i klasse 2.

§ 7-6. Skattereduksjon for skattyter med liten skatteevne

       Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 78 nr. 1 første punktum skal være kr 69.700 for enslige og kr 108.500 for ektepar og samboere som går inn under skatteloven § 16 tolvte ledd.

Kapittel 8 - Forskriftskompetanse m.v.

§ 8-1. Avrundingsregler og utfyllende regler

       Departementet kan gi nærmere forskrift om gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i dette vedtak, herunder regler om avrunding av inntekts- og formuesposter, samt fradragsposter.

§ 8-2. Adgang til å fravike reglene i vedtaket

       Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som nevnt i skattebetalingsloven § 56 nr. 6.

E. Om CO₂ -avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 1998

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO₂ -avgift til statskassen etter følgende satser:

a)	For gass 89 øre pr. standardkubikkmeter,

b)	for olje eller kondensat 89 øre pr. liter.

F. Om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 1998

§ 1.

       Av arv og gaver som er avgiftspliktige etter lov av 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver skal det fra 1. januar 1998 svares avgift til statskassen etter reglene i dette vedtaket.

§ 2.

       Fradrag etter loven § 15 annet ledd, for begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter til gravsted settes til kr 25.000, hvis ikke høyere utgifter er legitimert.

       Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kommer særskilt til fradrag.

       Fradrag etter loven § 17 for avgiftspliktig som ikke har fylt 21 år settes til kr 25.000 pr. år.

§ 3.

       Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmeste tall som kan deles med 1.000.

§ 4.

       Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:

Av de første kr 100.000	intet
Av de neste kr 300.000	8 %
Av overskytende beløp	20 %

§ 5.

       Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:

Av de første kr 100.000	intet
Av de neste kr 300.000	10 %
Av overskytende beløp	30 %

G. Om tollavgifter for budsjetterminen 1998 I.

       De bestemmelser om tollavgifter som gjelder 31. desember 1997, skal fortsatt gjelde fra 1. januar 1998, med følgende endringer:

       For industrivarer som 31. desember 1997 er oppført i tolltariffen med høyere sats enn 0, reduseres tollsatsene i samsvar med det som følger av Norges forpliktelser etter WTO-avtalen.

       Tollsatsene settes til 0 på de varenumre i tolltariffen som er angitt i undervedleggene 3.5, 3.6 og 3.7.

       Tolltariffen endres slik som fremgår av undervedleggene 3.1, 3.2, 3.3 og 3.4.

(Tolltariffens innledende bestemmelser:)

§ 7 nr. 1 skal lyde:

       Ved fortolling etter vekt skal varens nettovekt legges til grunn ved beregning av tollen, når ikke noe annet er bestemt. Hvis en vare er blitt gjennomtrukket av vann, beregnes vekten som for samme vare i tørr tilstand. Om en vare ellers har større fuktighet enn vanlig, skal det ikke gjøres noe fradrag i vekten for det.

§ 14 første ledd nr. 10 ny bokstav c skal lyde:

c)	Bearbeiding av landbruksvarer hvor kravene i første ledd, bokstav b ikke kan oppfylles, på følgende vilkår:

       Det må på forhånd søkes om tillatelse til bearbeidingen. Tillatelsen er betinget av at landbruksmyndighetene ut fra hensynet til norsk landbruk og næringsmiddelindustri, gir sitt samtykke.

       Ved innførselen skal det oppkreves toll av restprodukter som fremkommer under bearbeidingen og som skal nyttes eller forbrukes i Norge.

       Det bearbeidede produkt må gjenutføres innen 6 måneder etter innførselen.

       Dersom varen skal innføres av en annen næringsdrivende enn den som skal eksportere varen, kan det i særskilt bevilling gis tillatelse til at flere næringsdrivende i fellesskap står for bearbeidingen. Det skal i så fall fremgå av tillatelsen hvilke næringsdrivende som skal forestå bearbeidingen.

       Det kan etter søknad gis tillatelse til å anvende varer av samme slag og samme kvalitet som de varer som innføres. Varene tillates i så fall utført før innførselen har funnet sted.

       Innførselen må i disse tilfeller finne sted senest innen utgangen av det påfølgende kalenderår.

       Finansdepartementet kan fastsette nærmere vilkår for bearbeidingen, herunder krav til bedriftens produksjonsforhold og organisering, hva som regnes som varer av samme slag og samme kvalitet, vareomfang, reaksjoner ved overtredelse m.m.

§ 14 annet ledd skal lyde:

       Det er et vilkår for tollfrihet etter første ledd at varene eies av person, firma eller institusjon bosatt eller hjemmehørende i utlandet. Dette gjelder ikke for varer som omfattes av første ledd nr. 7, nr. 10 bokstav c og nr. 14.

II.

       Tollsatsene på tekstilvarer med opprinnelse i Bulgaria eller Romania og omfattet av tabell C til vedlegg 3 til EFTAs frihandelsavtaler med henholdsvis Bulgaria og Romania, jf. St.prp. nr. 98 (1992-1993) og St.prp. nr. 59 (1992-1993), settes til 0 fra 1. januar 1998.

III.

       Finansdepartementet gis fullmakt til å innarbeide nye inndelinger i tolltariffen og fastsette nye tollsatser for enkelte varer.

IV.

       Finansdepartementet gis fullmakt til i budsjettperioden 1998 å iverksette de tollmessige sider av frihandelsavtalene mellom EFTA-landene og henholdsvis Marokko og Tunisia.

H. Om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for budsjetterminen 1998

I.

§ 1.

1.	Fra 1. januar 1998 skal det betales 23 % avgift etter bestemmelsene i lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift.

2.	Fra 1. januar 1998 skal det betales 11,11 % avgift av omsetning som nevnt i lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 39 og godtgjørelse som nevnt i samme lov § 41.

§ 2.

       Unntaket i merverdiavgiftslovens § 5 første ledd nr. 2 gjelder ikke for omsetning av Postverkets bilbudtjenester. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om avgrensing av avgiftsplikten.

II.

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det betales 7 % avgift etter bestemmelsene i lov av 19. juni 1969 nr. 67 om avgift på investeringer m.v.

§ 2.

       Avgift skal ikke betales av bygninger, anlegg og andre driftsmidler til bruk

a)	under fabrikkmessig produksjon av varer,

b)	under bryting, utvinning og bearbeiding i bergverk.

       Departementet avgjør med bindende virkning hva som skal anses som «fabrikkmessig produksjon» og «bergverk».

§ 3.

       Bestemmelsene i § 2 gjelder ikke for

a)	virksomhet innen bygg og anlegg,

b)	jordbruk, skogbruk, fiske og fangst,

c)	produksjon og forsyning av elektrisk kraft, gass og vann, herunder damp og varmtvann.

       Unntatt fra bestemmelsen i første ledd bokstav c er produksjon av damp og varmt vann som prosessvarme og produksjon av mottrykkskraft til eget bruk som nevnt i § 2. Det samme gjelder utnyttelse av spillvarme i den utstrekning spillvarmen kommer fra driftsmidler som nevnt i § 2.

§ 4.

       Fiskere er fritatt for å svare avgift ved anskaffelse av linebruk, nøter, snurrevad, trål av alle slag og garn for sjøfiske.

§ 5.

       Avgift skal ikke betales av kommunale kloakkrenseanlegg og kloakkledningsnett.

§ 6.

       Avgift skal ikke betales av nærmere angitte miljøinvesteringer i avfallshåndteringsanlegg. Det skal heller ikke betales avgift av nærmere angitte investeringer i lokale mottaks- og lagringsanlegg og de sentrale behandlingsanleggene for spesialavfall.

§ 7.

       Det skal ikke betales avgift av arbeid på bygninger og faste anlegg i Finnmark og Nord-Troms. Fritaket gjelder også varer som inkorporeres i bygning eller fast anlegg i forbindelse med slikt arbeid.

§ 8.

       Avgift skal ikke betales av nærmere angitte tilskuddsberettigede energiøkonomiseringstiltak.

§ 9.

       Det skal ikke betales avgift av lastebiler og trekkbiler for semitrailere. Det skal heller ikke betales avgift av tilhengere hovedsakelig innrettet for transport av gods til bruk for slike kjøretøyer.

       Fritaket i første ledd gjelder ikke for kjøretøyer som ikke er registrert for bruk på offentlig veg.

§ 10.

       Det skal ikke betales avgift av hogstutstyr til bruk for felling, kvisting, kapping o.l. i forbindelse med avvirking av skog.

       Avgift skal heller ikke betales av lassbærer anskaffet for transport av tømmer i skogen.

§ 11.

       Departementet kan

1.	gi nærmere forskrifter om avgrensning, utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i §§ 1-10 og kan herunder bestemme at visse driftsmidler skal avgiftsberegnes etter den sats som er nevnt i § 1, selv om driftsmidlet er til bruk som nevnt i § 2,

2.	når særlige forhold foreligger bestemme at visse driftsmidler skal være fritatt for avgiftsberegning, selv om driftsmidlet ikke er til bruk som nevnt i § 2.

I. Om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 1998

AVGIFTER PÅ ALKOHOL

I A. Avgift på brennevin og vin m.m.

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin og mjød med følgende beløp:

1.	Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol; 733 øre pr. volumprosent og liter.

2.	Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol (sterkvin); 724 øre pr. volumprosent og liter.

3.	Drikk med alkoholstyrke over 7 og under 15 volumprosent alkohol (svakvin); 380 øre pr. volumprosent og liter.

4.	Drikk med alkoholstyrke over 0,7 til og med 7 volumprosent alkohol, avgiftsbelegges etter satsene som gjelder for øl med tilsvarende alkoholstyrke.

       For svakvin med alkoholstyrke over 7 og under 15 volumprosent alkohol, fastsettes den avgiftspliktige alkoholstyrken etter departementets nærmere bestemmelser.

       Satsene i avsnittene foran gjelder også varer som ved kjøp eller som gave innføres med samtykke gitt i medhold av alkohollovgivningen.

       Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2.

       For avgiftspliktige varer etter § 1 første ledd nr. 1-3 betales i tillegg en miljøavgift på kr 3,26 pr. emballasjeenhet. Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.

       Avgiften inngår ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.

       Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

       For avgiftspliktige varer etter § 1 første ledd nr. 4 betales miljøavgift etter reglene for øl.

§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)	Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

b)	Fra tilvirkers eller importørs lager

1.	utføres til utlandet,

2.	leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

3.	legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

c)	Brukes ved framstilling av essenser i tilfelle som nevnt i punkt b.

d)	Leveres til teknisk, vitenskapelig eller medisinsk bruk og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller på annen måte finnes garantert mot å bli brukt til drikk.

e)	Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 4.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

I B. Avgift på alkohol i essenser m.v som innføres

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen på alkohol i essenser som innføres. Departementet kan bestemme at det skal betales avgift på alkoholen også i andre varer til fortæring m.v. som innføres.

       Avgiften beregnes etter satser og regler som gjelder for sprit og isopropanol i § 1 i vedtaket for avgift på brennevin og vin m.m.

§ 2.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på alkoholen i varer som:

a)	Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

b)	Fra tilvirkers eller importørs lager

1.	utføres til utlandet,

2.	leveres til bruk om bord i skip eller fly i utenriks fart,

3.	legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

c)	Blir nyttet som råstoff eller hjelpemiddel ved fremstilling av særavgiftsbelagte ferdigvarer.

§ 3.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

II. Avgift på øl

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 28. juni 1912 nr. 4 betales avgift til statskassen på øl med følgende beløp for hver liter:

a)	Av øl som inneholder til og med 0,7 volumprosent alkohol: kr 1,20.

b)	Av øl som inneholder over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr 2,38.

c)	Av øl som inneholder over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr 8,96.

d)	Av øl som inneholder over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr 15,54.

e)	Av øl som inneholder over 4,75 til og med 5,75 volumprosent alkohol: kr 22,09.

f)	Av øl som inneholder over 5,75 til og med 6,75 volumprosent alkohol: kr 28,67.

g)	Av øl som inneholder over 6,75 til og med 7,0 volumprosent alkohol: kr 29,99.

       Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2.

       For øl betales i tillegg en miljøavgift på kr 3,26 pr. emballasjeenhet.

       Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.

       Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)	Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

b)	Fra/til tilvirkers eller importørs lager

1.	utføres til utlandet,

2.	leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

3.	legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,

4.	kommer i retur,

5.	overføres til et bryggeri.

c)	Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 4.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

GRUNNAVGIFT PÅ ENGANGSEMBALLASJE FOR DRIKKEVARER

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales grunnavgift til statskassen på engangsemballasje for drikkevarer med kr 0,76 pr. emballasjeenhet. Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes.

       Grunnavgiften på engangsemballasje for produkter som omfattes av Stortingets vedtak om avgift på brennevin og vin m.m. § 1 første ledd nr. 1-3, inngår ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.

       Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2.

       Unntatt fra avgiftsplikten er engangsemballasje for:

a)	Melk, melkeprodukter.

b)	Drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av dette.

c)	Varer i pulverform.

§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)	Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

b)	Fra tilvirkers eller importørs lager

1.	utføres til utlandet,

2.	leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriksfart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

3.	legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

c)	Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 4.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7.

       Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensning og utfylling av bestemmelsene i § 1 og § 2.

§ 8.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ TOBAKKVARER

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

a)	Sigarer: 68,14 øre pr. påbegynt gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

b)	Sigaretter: 146,39 øre pr. stk. Med èn sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

c)	Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 43,13 pr. påbegynt 50 gram av pakningens nettovekt.

d)	Skråtobakk: 38,45 øre pr. påbegynt gram av pakningens nettovekt.

e)	Snus: kr 19,23 pr. påbegynt 50 gram av pakningens nettovekt.

f)	Sigarettpapir og sigaretthylser: 101 øre pr. påbegynt 50 stk. av innholdet i pakningen.

       Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2.

       Varer som er ment - eller som departementet finner er tjenlig - som erstatning for forannevnte varer, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departementet. Når slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften svares med beløp som så vidt mulig motsvarer avgiften etter § 1 for tilsvarende tobakkvare.

§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)	Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

b)	Fra/til tilvirkers eller importørs lager

1.	utføres til utlandet,

2.	leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

3.	legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,

4.	kommer i retur.

c)	Kvalitetsprøves og forbrukes i fabrikker eller på lager.

d)	Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 4.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7.

       Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensning og utfylling av bestemmelsene i §§ 1-3.

§ 8.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.M

I A. Engangsavgift på motorvogner m.m

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk tilvirking av motorvogner i henhold til følgende avgiftsgrupper og satser:

Avgiftsgruppe a:

1.	Bil gruppe M1 (personbil)

2.	Bil gruppe M2 (buss) og N1 (varebil) som ikke omfattes av avgiftsgruppe b.

3.	Bil gruppe N2 (lastebil) med seteplasser utover førerseteraden og tillatt totalvekt inntil 5.000 kg.

4.	Understell med motor for slike motorvogner:

kr 23,88   pr kg av de første 1.150 kg av vektavgiftsgrunnlaget, kr 47,75   pr kg av de neste 250 kg av vektavgiftsgrunnlaget, kr 95,50   pr kg av resten (vektavgift) dessuten:      kr 7,05   pr cm3 av de første 1.200 cm3 av slagvolumet, kr 18,46   pr cm3 av de neste 600 cm3 av slagvolumet, kr 43,41   pr cm3 av de neste 400 cm3 av slagvolumet, og kr 54,24   pr cm3 av resten (slagvolumavgift), dessuten:      kr 92,23   pr kW av de første 65 kW av motoreffekten, kr 336,40   pr kW av de neste 25 kW av motoreffekten, kr 673,01   pr kW av de neste 40 kW av motoreffekten, kr 1.139,07   pr kW av resten (motoreffektavgift), dessuten:      100 %   av verdiavgiftsgrunnlaget som overstiger kr 179.000     (verdiavgift).

Avgiftsgruppe b:

1.	Bil gruppe M2 (buss) under 6 meter med inntil 17 seteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen.

2.	Bil gruppe N1 (varebil) som:

-	ikke har seteplasser utover førerseteraden

-	kan laste inn et kolli med lengde 140 cm, bredde 90 cm og høyde 105 cm

-	har hel beskyttelsesvegg bak førersetet.

3.	Understell med motor for slike motorvogner:

20 % av avgiften under avgiftsgruppe a, unntatt verdiavgift.

Avgiftsgruppe c:

1.	Campingbil og

2.	Understell med motor for slike motorvogner:

28 % av avgiften under avgiftsgruppe a, unntatt verdiavgift.

Avgiftsgruppe d:

1.	Trekkvogner (ikke til semitrailer).

2.	Beltebiler.

3.	Understell med motor for slike motorvogner:

36 % av verdiavgiftsgrunnlaget.

Avgiftsgruppe e:

Motorsykler:
kr 6.339,50		pr/stk (stykkavgift),
dessuten:
kr 0,00		pr cm3 av de første 125 cm3 av slagvolumet,
kr 21,78		pr cm3 av de neste 775 cm3 av slagvolumet,
kr 47,75		pr cm3 av resten (slagvolumavgift),
dessuten:
kr 0,00		pr kW av de første 11 kW av motoreffekten,
kr 282,21		pr kW av resten (motoreffektavgift).

Avgiftsgruppe f:

Beltemotorsykler (snøscootere):

30 % av verdiavgiftsgrunnlaget.

Avgiftsgruppe g:

       Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede:

40 % av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe h:

       Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre:

kr 2.085,90.

§ 2.

       Av motorvogner i avgiftsgruppe a - c og f - h skal det i tillegg til avgiften under § 1 svares en vrakpantavgift på kr 900 pr. kjøretøy. Avgiften inngår i beregningsgrunnlaget for merverdiavgift.

§ 3.

       Ved beregning av avgift basert på slagvolum og motoreffekt benyttes de tekniske data som skal fastsettes i forbindelse med kjøretøyets typegodkjenning og/eller skal fremkomme i kjøretøyets norske vognkort.

       Vektavgiftsgrunnlaget er den egenvekt som er fastsatt i forbindelse med kjøretøyets typegodkjenning, med eventuelt tillegg av ekstrautstyr.

       Verdiavgiftsgrunnlaget er ved innenlandsk tilvirkning prisen fra produsent og ved innførsel tollverdien.

       Fra de nevnte regler gjøres det unntak for følgende grupper:

a)	Motorvogner som utleveres fra innenlandsk produsent eller innføres som umontert enhet eller uten det utstyr eller de deler som tilsvarende komplette motorvogner har ved utleveringen/innførselen.

b)	Motorvogner som har vært registrert i utlandet før fortolling.

c)	Motorvogner som utleveres/innføres i skadet stand eller med skjulte feil og mangler.

       Forskrift om fastsettelse av avgiften for disse grupper og regler om fradrag for bruk o.l. gis av Finansdepartementet.

§ 4.

       Ved vurderingen av hvilken avgiftsgruppe motorvogner skal henføres under, legges definisjonene av kjøretøygruppene i Vegdirektoratets forskrift av 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy til grunn så langt de passer og ikke annet er bestemt. Hvor slik definisjon mangler kan Finansdepartementet fastsette nærmere bestemmelser.

       Oppstår det avgiftsmessig sett tvil om hvilken avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres under, avgjøres dette av departementet med bindende virkning.

§ 5.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på:

1.	Motorvogner som registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn.

2.	Motorvogner som registreres på NATO-hovedkvarteret i Norge og organisasjonens utenlandske personell som nyter personlig tollfrihet.

3.	Lett pansrete motorvogner til offentlig bruk.

4.	Motorvogner til bruk utelukkende som banekjøretøy og i rally, samt motorsykler til bruk utelukkende i trial- og endurukonkurransekjøring.

5.	Kombinerte rutevogner.

6.	Ambulanser, herunder leilighetsambulanser.

7.	Begravelseskjøretøyer.

8.	Beltemotorsykler som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på humanitær institusjon som skal nytte kjøretøyet i ambulansetjeneste.

9.	Motorvogner som bare bruker elektrisitet til framdrift.

10.	Busser som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på:

a)	innehaver av løyve etter § 3 eller § 7 i lov av 4. juni 1976 nr. 63 , unntatt turvogner,

b)	institusjon eller organisasjon som tilbyr transport av funksjonshemmede m.v.

11.	Motorvogner som innføres som flytte- eller arvegods.

§ 6.

       Departementet fastsetter forskrift om tilbakebetaling av tilskuddsbeløp og om tilleggsberegning av særavgift og merverdiavgift hvor det:

a)	innen 3 år regnet fra registreringen skjer opphør av bruken av bil som drosje eller for transport av funksjonshemmede, jf. § 1 avgiftsgruppe g,

b)	innen 1 år regnet fra registreringen skjer opphør av bruken av buss i tilfelle som er gitt avgiftsfritak etter § 5 nr. 10.

§ 7.

       Når motorvogn uten å ha vært i bruk her i landet utføres til utlandet, enten direkte eller via tollopplag, kan betalt særavgift og merverdiavgift refunderes, når det ikke er gått over 3 år mellom fortollingen og gjenutførselen.

§ 8.

       Departementet kan gi forskrift om avgifter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige status til en avgiftsgruppe med høyere avgiftssats, og om hva som skal anses som slik endring.

       Departementet kan gi forskrift om avgifter dersom det foretas endringer av en motorvogns grunnlag for beregning av avgiften, og om hva som skal anses som en slik endring.

§ 9.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 10.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 11.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning eller også ellers en klart urimelig virkning.

§ 12.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

I B. Avgift ved registrering av motorvogner som er bygd opp her i landet

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved registrering av motorvogn, herunder motorsykler, som er innført i deler fra utlandet og som er avgiftspliktig etter vedtak om engangsavgift. Avgift skal også betales ved registrering av oppbygging vedrørende motorvogn som tidligere er registrert her i landet, når nytt registreringsdokument må opprettes som følge av oppbyggingen.

       Avgiften skal så vidt mulig svare til summen av toll og avgifter som oppkreves ved innførselen av en tilsvarende motorvogn i oppbygd stand.

§ 2.

       Departementet avgjør i tvilstilfeller hva som er oppbygging av motorvogn og hva som er tilsvarende motorvogn i oppbygd stand.

       For motorvogner av serier, fabrikat, typer eller modeller som ikke tidligere har vært innført eller som ikke er gjenstand for ordinær innførsel, fastsettes avgiften av departementet.

       Toll og avgifter som ved tollkvitteringer legitimeres å være betalt ved innførsel av deler til den oppbygde motorvogn, går til fradrag i avgiften. Fradragsrett gjelder dog ikke merverdiavgift som gir rett til fradrag etter merverdiavgiftsloven.

§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på oppbygginger på grunn av skader på motorvogn. Registreres motorvognen etter oppbyggingen på en annen enn den som stod som registrert eier av vognen på skadetidspunktet, skal det svares avgift etter post IV (omregistreringsavgift).

§ 4.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

II. Årsavgift

§ 1.

       For 1998 betales i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 avgift til statskassen med:

1.	kr 1.900 av:

a)	Personbiler

b)

Varebiler

c)	Campingbiler med tillatt totalvekt mindre enn 12.000 kg

d)	Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser (minibusser)

e)	Kombinerte biler med tillatt totalvekt mindre enn 3.500 kg

f)	Årsprøvekjennemerke for kjøretøy

2.	kr 975 av campingtilhengere med egenvekt over 350 kg

3.	kr 1.500 av motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge

4.	kr 1.105 av:

-	lastebiler

-	trekkbiler

-	kombinerte biler med tillatt totalvekt 3.500 kg og mindre enn 12.000 kg

§ 2.

       Unntatt fra avgiftsplikt er:

a)	Kjøretøy som er registrert på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn.

b)	Motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter § 7 i lov av 4. juni 1976 nr. 63 som drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede.

c)	Motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter § 3 i lov av 4. juni 1976 nr. 63 som rutevogn.

d)	Motorvogn som er godkjent og registrert som ambulanse (herunder leilighetsambulanse) eller registrert som begravelseskjøretøy på begravelsesbyrå o.l.

e)	Kjøretøy som er registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn.

f)	Kjøretøy som er 30 år eller eldre.

g)	Kjøretøy som dokumenteres levert senest innen avgiftens forfall til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging.

h)	Kjøretøy som er registrert på NATO-hovedkvarteret i Norge og organisasjonens utenlandske personell som nyter personlig tollfrihet.

i)	Kjøretøy som drives kun med elektrisk strøm (el-biler).

§ 3.

       For kjøretøy som er registrert pr. 1. januar eller som blir registrert i 1. halvår, og for årsprøvekjennemerker som er tildelt pr. 1. januar eller som blir tildelt i 1. halvår, skal det svares full avgift.

       For kjøretøy som blir registrert i 2. halvår og for årsprøvekjennemerker som blir tildelt i 2. halvår, skal det svares halv avgift.

§ 4.

       Avgift som ikke er betalt innen forfall, forhøyes med kr 250. Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om innkreving av tilleggsavgiften.

§ 5.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

III. Vektårsavgift

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 til statskassen betales vektgradert årsavgift på innenlandsregistrerte kjøretøy, etter følgende satser:

	Med enkeltaksler	Andre
Vekt kg	kr pr år	kr pr år

9.001-11.999	0
12.000-13.000	1.105	1.105
13.001-14.000	1.105	1.105
14.001-15.000	1.105	1.105
15.001-16.000	2.298	1.105
16.001-17.000	2.298	1.105
17.001-18.000	2.842	1.105
18.001-19.000	3.407	1.699
19.001-20.000	3.972	2.273
20.001-21.000	4.540	2.842
21.001-22.000	5.108	3.407
22.001-25.000	5.680	3.972
25.001 og over	6.239	4.540

       Dersom kjøretøy angitt i tabellen over skal trekke tilhengere med totalvekt over 13.000 kg, skal det i tillegg betales avgift avhengig av tyngste tilhenger som ønskes benyttet, etter følgende satser:

Vekt kg	kr pr år
13.001-14.000	1.699
14.001-15.000	2.273
15.001-16.000	2.842
16.001-17.000	3.407
17.001-18.000	3.972
18.001-19.000	4.540
19.001-20.000	5.108
20.001-21.000	5.680
21.001-22.000	6.239
22.001-25.000	6.813
25.001 og over	7.378

       Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift basert på en dagsats på 2 % av full vektårsavgift for de enkelte tilhengergrupper, ved korttidsbruk av tilhenger.

§ 2.

       Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift for utenlandsregistrerte kjøretøy etter antall døgn de befinner seg i Norge (døgnavgift), herunder fastsette høyere døgnavgift for kjøretøy som er registrert i et land som krever høyere bruksavgifter av norske kjøretøy enn av dette lands kjøretøy, samt treffe gjensidige avtaler med andre land om fritak for eller nedsettelse av døgnavgiften.

§ 3.

       Vektårsavgiftsgrunnlaget er kjøretøyets tillatte totalvekt, for semitrailere den del av totalvekten som faller på semitrailerens aksler. Totalvekten settes ikke høyere enn det kjøretøyet maksimalt tillates brukt med på det norske vegnettet. Avgiftsgrunnlaget kan settes lavere enn kjøretøyets tillatte totalvekt etter forskrift fastsatt av departementet.

       Hvis kjøretøyets totalvekt ikke direkte går fram av vognkortet, settes totalvekten til summen av kjøretøyets egenvekt og tillatt (registrert) lasteevne.

§ 4.

       Følgende kjøretøy er på vilkår fastsatt av departementet fritatt for vektårsavgift:

a)	traktorer,

b)	kjøretøy registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,

c)	motorredskaper,

d)

kjøretøy som er registrert på innehaver av løyve etter § 3 eller § 7 i lov av 4. juni 1976 nr. 63 som personrutevogn, kombinert rutevogn eller turvogn samt demonstrasjonsbusser i samme bevillingskjøring. Som turvogn menes i denne sammenheng busser med over 8 sitteplasser i tillegg til førersetet og tillatt totalvekt over 5.000 kg,

e)	kjøretøy som er 30 år eller eldre. Fritaket gjelder ikke tilhengere,

f)	kjøretøy som i forbindelse med transport av gods fraktes på jernbane (kombinert godstransport).

§ 5.

       Departementet kan gi forskrift om utskriving av avgiften i flere terminer, og om forholdsmessig beregning av avgiften ved avregistrering, vraking og omregistrering.

§ 6.

       Departementet kan fastsette nærmere forskrift om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 7.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 8.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 9.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

IV. Omregistreringsavgift

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved omregistrering av etternevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere med følgende beløp:

		Registreringsår

		1998 og 1997 kr	1996 kr	1995 kr	1994 til 1987 kr	1986 og eldre kr

a.	Mopeder. Motorsykler. Beltemotorsykler.
1.	Mopeder	435	435	435	435	435
2.	Motorsykler og beltemotorsykler med motor til og med 250 cm3 slagvolum	1.245	1.245	1.245	1.245	1.085
3.	Motorsykler og beltemotorsykler med motor over 250 cm3 slagvolum	2.065	2.065	2.065	2.065	1.085
b.	Personbiler. Busser.
	Egenvekt (typegodkjent):
1.	t.o.m. 800 kg	6.080	4.610	3.475	2.330	1.085
2.	over 800 kg t.o.m. 1.200 kg	8.305	6.455	4.775	3.310	1.085
3.	over 1.200 kg t.o.m. 1.600 kg	11.940	9.280	6.780	4.610	1.085
4.	over 1.600 kg	15.465	11.940	8.735	5.960	1.085
c.	Lastebiler. Trekkbiler. Varebiler. Kombinerte biler. Campingbiler. Beltebiler. Egenvekt (typegodkjent):
1.	t.o.m. 1.000 kg	4.940	3.800	2.980	1.895	1.085
2.	over 1.000 kg t.o.m. 2.000 kg	7.540	6.130	4.560	3.150	1.085
3.	over 2.000 kg t.o.m. 3.000 kg	12.420	9.930	7.375	5.045	1.085
4.	over 3.000 kg t.o.m. 4.000 kg	17.090	13.670	10.250	6.890	6.890
5.	over 4.000 kg t.o.m. 5.000 kg	21.975	17.530	13.180	8.790	8.790
6.	over 5.000 kg	26.530	21.270	15.895	10.690	10.690
d.	Biltilhengere, herunder semitrailere >og campingtilhengere, med egenvekt over 350 kg.
	Egenvekt (typegodkjent):
1.	over 350 kg t.o.m. 1.000 kg	4.940	3.800	2.980	1.895	1.895
2.	over 1.000 kg t.o.m. 2.000 kg	5.695	4.560	3.475	2.225	2.225
3.	over 2.000 kg t.o.m. 3.000 kg	8.625	6.945	5.205	3.475	3.475
4.	over 3.000 kg t.o.m. 4.000 kg	11.505	9.110	7.015	4.560	4.560
5.	over 4.000 kg t.o.m. 5.000 kg	16.170	13.020	9.770	6.455	6.455
6.	over 5.000 kg .	20.890	16.765	12.535	8.355	8.355

§ 2.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas eller refunderes avgift ved omregistrering av kjøretøy:

1.	ved ren navneendring (bevilling for/registrering av navnebytte må foreligge),

2.	på ektefelle,

3.	mellom foreldre og barn som arv (fullt skifte),

4.	som er 30 år eller eldre,

5.	som utloddes og som tidligere har vært registrert på utlodderen,

6.	som skal registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn,

7.	på NATO-hovedkvarteret i Norge og organisasjonens utenlandske personell som nyter personlig tollfrihet,

8.	som har vært registrert på samme eier i 2 måneder eller mindre (samlet påskiltings-/registreringstid),

9.	som tas tilbake av selger som følge av hevet kjøp etter kjøpslovens bestemmelser.

§ 3.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 5.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

V. Avgift på bensin

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på bensin som blir innført til riket eller tilvirket her i landet. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

1.	a)	For blyholdig bensin med blyinnhold 0,05 g/l eller under:
		kr 4,36,
	b)	for blyholdig bensin med blyinnhold over 0,05 g/l:
		kr 4,87,
	c)	for blyfri bensin:
		kr 4,11
2.		en CO2 -avgift med
		kr 0,89.

       Med unntak for dieselolje og flyparafin (jetparafin) skal avgift også svares av annet flytende brennstoff som anses anvendelig som motordrivstoff. Departementet avgjør hva som skal anses anvendelig som motordrivstoff.

§ 2.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på bensin:

a)	Når bensin blir utført fra riket i mengder på minst 400 liter.

b)	Når bensin blir nyttet til:

1.	Offentlige og private luftfartøyer. Luftfartøyer som tilhører Forsvaret er ikke fritatt.

2.	Båter og snøscootere tilhørende fastboende i veiløse strøk. «Elvebåter» i Finnmark.

3.

Motorvogn og motorbåt tilhørende fremmede lands diplomatiske tjenestemenn som er tilsatt her og er offisielt anmeldt. Det samme gjelder for bensin til motorvogn som nyttes av utsendt generalkonsul, konsul og visekonsul i den utstrekning tilsvarende norske tjenestemenn nyter samme fordel i vedkommende fremmede land.

4.	Teknisk og medisinsk formål og som ikke kan nyttes til drift av forbrenningsmotor. Fritaket omfatter ekstraksjonsbensiner (eksempelvis: Solventer, Normal Hexan, Special Boiling Point, Naphtas o.a.) som nyttes som oppløsningsmiddel, rensemiddel, ekstraksjonsmiddel, til medisinsk bruk o.l.

5.	Leveres til bruk i havområder utenfor norsk territorialgrense i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster.

c)	Med særlig helse- og miljømessige egenskaper og som er beregnet til bruk i motorsager og andre arbeidsredskaper med 2-taktsmotor.

d)	Når bensinen er gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit).

e)	Som fra tilvirkers eller importørs lager legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

f)	Som bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

       I tilfelle misbruk kan departementet nekte avgiftsfritak (eller tilskudd) for kortere eller lengre tid.

§ 3.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

VI. Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen med kr 3,43 pr. liter av følgende oljer:

       Petroleum, gassolje, solarolje, autodiesel, dieselolje, lett fyringsolje, samt etter forskrift gitt av departementet, annen mineralolje dersom denne oljen kan brukes til framdrift av motorvogn.

       Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales i henhold til Stortingets vedtak om avgift på mineralolje.

§ 2.

       Når oljer er merket i samsvar med nærmere forskrift fastsatt av departementet, skal det ikke ilegges avgift etter § 1 første ledd.

       Departementet kan i særskilte enkeltstående tilfeller bestemme at:

a)	fritak for avgiftsplikten kan skje på annen måte enn bruk av merket olje, eller

b)	avgift skal betales ved bruk av merket olje.

§ 3.

       På vilkår fastsatt av departementet kan det benyttes merket olje:

1.	I følgende motorvogner:

a)	traktorer,

b)	motorvogner registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,

c)	motorredskaper,

d)

motorvogner som er registrert på innehaver av løyve etter § 3 eller § 7 i lov av 4. juni 1976 nr. 63 som personrutevogn, kombinert rutevogn eller turvogn samt demonstrasjonsbusser i samme bevillingskjøring. Som turvogn menes i denne sammenheng busser med over 8 sitteplasser i tillegg til førersetet og tillatt totalvekt over 5.000 kg,

e)	personrute- og turbiler registrert i utlandet,

f)

tilhørende fremmede lands diplomatiske tjenestemenn som er tilsatt her og er offisielt anmeldt. Det samme gjelder for mineralolje til framdrift av motorvogn som nyttes av utsendt generalkonsul, konsul og visekonsul i den utstrekning tilsvarende norske tjenestemenn nyter samme fordel i vedkommende fremmede land.

2.	Til annen bruk enn framdrift av motorvogn.

§ 4.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på autodiesel som bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 5.

       Departementet kan fastsette nærmere forskrift om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ BÅTMOTORER

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen ved import og innenlandsk tilvirking av båtmotorer (framdriftsmotorer). Som båtmotor anses også motorblokker til slike.

       Avgiftsplikten gjelder båtmotorer på minst 9 hk.

       Elektriske motorer er unntatt fra avgiftsplikt.

§ 2.

       Avgiftssatsen er kr 114,50 pr. hk.

§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på båtmotorer som:

a)	Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

b)	Fra tilvirkers, importørs eller forhandlers lager

1.	utføres til utlandet,

2.	legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,

3.	leveres til bruk i fartøy registrert i fiskebåtregisteret (dog ikke utenbordsmotorer og hekkaggregater),

4.	leveres til bruk i fartøy m.v. registrert i skipsregisteret, med unntak av fritidsbåter.

c)	Innføres tollfritt i medhold av tolltariffens innledende bestemmelser § 11, pkt. 10, 12, 13 eller 14 e.

§ 4.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7.

       Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i § 1 og § 3.

§ 8.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

FORBRUKSAVGIFT PÅ ELEKTRISK KRAFT

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på elektrisk kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet. Avgift skal betales også ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk. Avgiftssatsen er 5,75 øre pr. kWh.

       Avgift oppkreves ikke for industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon og veksthusnæringen.

       Departementet kan i forskrift gi regler om avgiftsmessig avgrensing av industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon og veksthusnæringen samt om praktiseringen av fritaket.

       Avgift oppkreves ikke for Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

§ 2.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på kraft som:

a)	Leveres i direkte sammenheng med produksjonen av elektrisk kraft.

b)	Er produsert ved energigjenvinningsanlegg.

c)	Er produsert i mottrykksanlegg.

d)	Er produsert i aggregat med generator som har mindre merkeytelse enn 100 kVA.

e)	Er produsert i nødstrømsaggregat i tilfeller hvor den normale elektrisitetsforsyning har sviktet.

f)	Er produsert og forbrukt i transportmidler.

g)	Leveres til bruker som kan erstatte kraften fullt ut gjennom reservefyring når:

1.	krafttransportøren kan foreta inn- og utkobling rutinemessig eller etter behov, eller

2.	kraften produseres av brukeren selv (egenprodusert kraft).

       Departementet kan gi forskrift om avgrensingen av unntaksbestemmelsene.

§ 3.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ MINERAL- OG SMØREOLJE

A. Avgift på mineralolje

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på:

       Petroleum, gassolje, solarolje, autodiesel, dieselolje og fyringsoljer. Avgift skal også, etter departementets nærmere bestemmelse, svares av annen mineralolje dersom denne oljen kan nyttes som fyringsolje. Avgiften svares etter følgende satser:

1.	En CO2 -avgift med 44,5 øre pr. liter olje, og

2.	en tilleggsavgift med 7 øre pr. liter for hver påbegynt 0,25 % vektandel svovel i oljen. Tilleggsavgift skal ikke svares for olje som inneholder 0,05 % vektandel svovel eller mindre.

       For treforedlingsindustrien og sildemelsindustrien skal CO₂ -avgiftssatsen være 22,25 øre pr. liter olje. Departementet kan i forskrift gi regler om avgiftsmessig avgrensing av treforedlingsindustrien og sildemelsindustrien samt om praktiseringen av avgiftsnedsettelsen.

§ 2.

       Unntatt fra avgiftsplikt er flyparafin (jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly.

§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på mineraloljer som:

1.	Utføres til utlandet i mengder på minst 4000 liter.

2.	Leveres til bruk om bord i skip i utenriks fart.

3.	Leveres til bruk om bord i fartøy som i næringsøyemed driver godstransport i innenriks sjøfart, begrenset til CO2 -avgiften. Fritaket gjelder ikke fritidsbåter.

4.	Leveres til bruk om bord i fartøy som driver fiske og fangst, begrenset til CO2 -avgiften.

5.	Leveres til bruk om bord i fartøy som driver fiske og fangst i fjerne farvann, det vil si havområder hvor avstanden til norskekysten (grunnlinjen) er 250 nautiske mil eller mer. Fritaket gjelder ikke fiske og fangst i Nordsjøen, Skagerrak, Kattegat og Østersjøen.

6.	Leveres til bruk på anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

7.	Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

8.	Nyttes som råstoff i industriell virksomhet dersom mineraloljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt.

9.	Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

10.	Leveres til bruk i verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg på museumssektoren.

§ 4.

       På vilkår som fastsettes av departementet, kan det gis refusjon av tilleggsavgift når utslippet av svovel til atmosfæren er mindre enn det som svovelinnholdet i den benyttede oljen skulle tilsi.

       På vilkår fastsatt av departementet kan det gis refusjon for nærmere angitte merkostnader knyttet til bruk av mineralolje med særlige miljømessige egenskaper, som leveres til bruk i busser i rutegående drift som mottar driftsstøtte.

§ 5.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ MINERAL- OG SMØREOLJE

B. Avgift på smøreolje m.v

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på smøreolje m.v. med kr 1,07 pr. liter.

       Departementet kan gi forskrift om hva som skal anses som avgiftspliktig smøreolje.

§ 2.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på smøreolje m.v. som:

a)	1.	Utføres til utlandet.
	2.	Leveres til bruk om bord i skip i utenriks fart.
	3.	Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
	4.	Blir nyttet som råstoff i industriell virksomhet og i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt.
	5.	Ved innførsel eller utførsel er påfylt kjøretøyets maskineri, maskiner o l, og hvor oljen er nødvendig for at slikt utstyr skal funksjonere i sin helhet.
	6.	Omsettes i detaljforpakninger med innhold mindre enn 0,15 liter.
	7.	Leveres til bruk i verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg til museumssektoren.
b)	Nyttes til:
	1.	Offentlige og private luftfartøyer. Luftfartøyer som tilhører Forsvaret er ikke fritatt.
	2.	Fartøy som driver fiske og fangst i fjerne farvann, det vil si havområder hvor avstanden til norskekysten (grunnlinjen) er 250 nautiske mil eller mer. Fritaket gjelder ikke fiske og fangst i Nordsjøen, Skagerrak, Kattegat og Østersjøen.
	3.	Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

§ 3.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ KULL OG KOKS M.V

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på kull og koks m.v. med 44,5 øre pr. kg.

§ 2.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)	Fra importør eller registrert tilvirkers lager

1.	utføres til utlandet,

2.	legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

b)	Brukes som reduksjonsmiddel eller råvare i industrielle prosesser.

c)	Brukes i industriell virksomhet på en slik måte at det ikke oppstår utslipp av karbon til luft eller utslippet av karbon til luft er vesentlig lavere enn den benyttede mengde kull eller koks skulle tilsi.

d)	Brukes ved fremstilling av klinker i forbindelse med sementproduksjon og løs leca (leca-klinker).

e)	Leveres til bruk i verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg på museumssektoren.

§ 3.

       Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i § 1 og § 2.

§ 4.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ SJOKOLADE- OG SUKKERVARER M.M

I.

§ 1.

       Fra 1. januar til og med 31. mars 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på:

1.	Sjokolade- og sukkervarer med kr 13,15 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.

2.	Overtrekks- og fyllmasse av sjokolade i bakverk og spiseis som innføres fra utlandet og som ikke plikter sjokolade- og sukkervareavgift i henhold til pkt. 1, etter departementets nærmere bestemmelse. Avgiften svares med beløp som så vidt mulig motsvarer sjokolade- og sukkervareavgiften.

       Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2.

       Som sjokolade- og sukkervarer i forhold til § 1 pkt. 1 anses:

a)	Sjokoladevarer av enhver art, kakaomasse, kakaosmør og kakaopreparater av alle slag. Kakaopulver og kakaoholdige husholdningspreparater er unntatt fra avgiftsplikt etter departementets nærmere bestemmelse.

b)	Lakris, lakrissaft og lakrisvarer av enhver art, også uten tilsetning av sukker eller søtningsmiddel.

c)	Etter departementets nærmere bestemmelser masser tilvirket av bl.a. mandler, nøtter eller andre kjerner samt varer som i hovedsak er framstilt av slike masser.

d)

Sukkervarer av enhver art, såsom konfekt, drops, drageer, praliner, tabletter, pastiller o l, fondantmasse, tyggegummi, også uten tilsetning av sukker eller søtningsmiddel, samt kandiserte saker, herunder kandiserte bær, frukter og fruktskall, unntatt sukat til bruk i husholdninger, bakerier, konditorier o l. Sukat samt marmelade og liknende varer anses dog avgiftspliktige når varen er formet ut i plater, stenger, figurer o.l.

       Varer som er ment - eller som departementet finner er tjenlige - som erstatning for foran nevnte varer, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departementet.

       Pakninger som inneholder både avgiftspliktige og avgiftsfrie varer, kan etter departementets nærmere bestemmelse kreves avgiftsberegnet etter sin fulle vekt.

§ 3.

       Fritatt for avgiftsplikt etter § 1 pkt. 1 er varer som anses som legemidler i henhold til § 2 i lov om legemidler m.v.

       Departementet kan på nærmere vilkår frita for avgiftsplikt mandelmasser (marsipan o l), fondantmasser, sukkerholdige fyllmasser, krokan og liknende kakaofrie produkter til bruk som råstoff m.v. ved fremstilling av ikke særavgiftsbelagte ferdigvarer som kaker, kjeks og spiseis m.v.

§ 4.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)	Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

b)	Fra tilvirkers eller importørs lager

1.	utføres til utlandet,

2.	leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

3.	legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

c)	Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 5.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

II.

§ 1.

       Fra 1. april 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen med kr 13,45 pr. kg på sjokolade- og sukkervarer m.m. av varens avgiftspliktige vekt. Det skal også betales avgift av slike varer uten tilsetning av sukker eller søtningsmiddel. Departementet kan gi forskrift om hva som skal anses som avgiftspliktige sjokolade- og sukkervarer.

       Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)	Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

b)	Fra/til tilvirkers eller importørs lager

1.	utføres til utlandet,

2.	leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelsene som gjelder for toll,

3.	legges inn på tollager, når varen er bestemt til utførsel eller bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

c)	Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

d)	Brukes som råstoff m.v. ved fremstilling av varer.

§ 3.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ ALKOHOLFRIE DRIKKEVARER M.M

A. Avgift på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer m.m

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på:

a)	kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer med kr 1,20 pr. liter,

b)	sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling av kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener o.l. med kr 7,20 pr. liter,

c)	kullsyre som blir solgt eller innført til tilvirkning av kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer som ikke skal selges. Avgiften utgjør kr 48,00 pr. kg kullsyre.

       Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, unntatt øl.

§ 2.

       For avgiftspliktige varer etter § 1 a betales i tillegg en miljøavgift på kr 3,26 pr. emballasjeenhet. Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.

       Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)	Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

b)	Fra tilvirkers eller importørs lager

1.	utføres til utlandet,

2.	leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

3.	legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

c)	Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 4.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

B. Avgift på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer m.m

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer med kr 1,20 pr. liter salgsvare. Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, unntatt øl.

§ 2.

       For kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer betales i tillegg en miljøavgift på kr 0,33 pr. emballasjeenhet. Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.

       Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

§ 3.

       Unntatt for avgiftsplikten etter § 1 og § 2 er:

a)	Melk, melkeprodukter.

b)	Drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av dette.

c)	Varer i pulverform.

§ 4.

       Unntatt fra avgiftsplikt etter § 1 er råsaft, saftkonsentrat, juice, nektar, sirup, drikkevarer fremstilt av grønnsaker, vann uten tilsetting av smaksstoffer, saft av frukt og bær samt konsentrat av disse.

§ 5.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)	Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

b)	Fra tilvirkers eller importørs lager

1.	utføres til utlandet,

2.	leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

3.	legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

c)	Nyttes til ervervsmessig fremstilling av annet enn drikkevarer.

d)	Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 6.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 7.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 8.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 9.

       Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i § 1, § 3 og § 4.

§ 10.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ SUKKER M.V

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på sukker m.v. med kr 4,17 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.

§ 2.

       Avgiftsplikten omfatter:

1.	Sukker (roe- og rørsukker).

2.	Sirup og sukkeroppløsning av nevnte varer.

§ 3.

       Varer som inneholder sukker m.v. nevnt under § 2, og som er ment eller som departementet finner tjenlige som erstatning for avgiftspliktig vare, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departementet. Når slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften svares med beløp som så vidt mulig motsvarer avgiften etter § 1.

§ 4.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på sukker som:

a)	Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

b)	Fra tilvirkers eller importørs lager

1.	utføres til utlandet,

2.	leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

3.	legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

c)	Nyttes til ervervsmessig fremstilling av varer.

d)	Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 5.

       Departementet fastsetter i forskrift bestemmelser om hvilken ervervsmessig fremstilling av varer som faller inn under § 4 pkt. c.

§ 6.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 7.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 8.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 9.

       Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i § 1, § 2, § 3 og § 4.

§ 10.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

DOKUMENTAVGIFT

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 12. desember 1975 nr. 59 betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn, med 2,5 % av avgiftsgrunnlaget, dog minst kr 250,00.

       Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper betales avgift med kr 1.000,00 pr. hjemmelsoverføring.

§ 2.

       Fritatt for avgift, på vilkår som departementet kan fastsette, er:

a)	Gaveandel i dokument som inneholder gave, donasjon o.l. til det offentlige eller til offentlig godkjente stiftelser og legater, eller til foreninger med allmennyttige formål og med styresete her i landet.

b)	Dokument som overfører rettigheter til fast eiendom til utenlandske diplomatiske og konsulære misjoner.

c)	Egen sameieandel ved overtagelse av fast eiendom ved oppløsning av sameie.

d)	Overføring av hjemmel til fast eiendom mellom ektefeller.

e)	Arveandel etter loven ved overtagelse av fast eiendom på skifte eller fra uskiftet bo. Forskudd på arv regnes ikke som arveandel og heller ikke testamentarv i den utstrekning den overstiger lovens arveandel.

f)	Overføring av hjemmel til fast eiendom til forrige hjemmelshaver eller dennes ektefelle, i forbindelse med salg etter reglene om tvangssalg.

§ 3.

       Ved førstegangsoverføring av en selvstendig og i sin helhet nyoppført bygning som ikke er tatt i bruk, og overføring av bygg under arbeid betales avgift bare av salgsverdien av tomta dersom det blir tinglyst hjemmelsoverføring til denne.

§ 4.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ FLYGING AV PASSASJERER

I.

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på ervervsmessig flyging av passasjerer fra norsk lufthavn til utlandet og mellom Oslo og følgende steder: Bergen, Kristiansand, Stavanger og Trondheim.

       Departementet kan bestemme hva som skal anses som ervervsmessig flyging og nærmere om avgrensning av avgiftsplikten.

§ 2.

1.	For flyging fra norsk lufthavn til utlandet betales avgift med kr 141 pr. passasjer.

2.	For flyging i Norge mellom steder nevnt i § 1 betales avgift med kr 70,50 pr. passasjer.

§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas eller refunderes avgift på:

a)	Flyging av luftbefordrerens ansatte på tjenestereise.

b)	Flyging av barn under 2 år.

c)	Transitt- og transferpassasjerer, såfremt reisen står i direkte forbindelse med annen flyreise. Fritaket gjelder ikke for flyging som nevnt under bokstav d i direkte tilknytning til annen avgiftspliktig flyreise.

d)	Flyging av mannskap til og fra anlegg eller innretning på kontinentalsokkelen i Nordsjøen i tilknytning til utnyttelse av naturforekomster der.

§ 4.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

II.

       Fra 1. april 1998 skal § 2 lyde:

1.	For flyging fra norsk lufthavn til utlandet betales avgift med kr 144 pr. passasjer.

2.	For flyging i Norge mellom steder nevnt i § 1 betales avgift med kr 72 pr. passasjer.

AVGIFT PÅ KASSETTER

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på uinnspilte lydkassettbånd og uinnspilte videokassettbånd etter disse satsene:

a)	for lydkassett: kr 3,87 pr. kassett,

b)	for videokassett: kr 19,53 pr. kassett.

       Avgiften omfatter også delvis innspilte kassettbånd etter departementets nærmere bestemmelser.

       Med kassettbånd menes også magnetbånd på spole tilpasset innbygging i kassett.

§ 2.

       Hvis det oppstår tvil om omfanget av og grunnlaget for avgiftsplikten, blir spørsmålet avgjort av departementet.

§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)	utelukkende kan brukes i dikteringsmaskiner,

b)	utelukkende kan brukes i datamaskiner,

c)	brukes til produksjon av lydbøker for blinde og svaksynte,

d)	brukes til produksjon av videoinnspillinger for døve og hørselssvekkede,

e)	fra importør, registrert tilvirker eller virksomhet som driver ervervsmessig innspilling av kassettbånd

1.	utføres til utlandet

2.	leveres til bruk om bord i skip eller fly i utenriks fart

3.	legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,

f)	brukes til ervervsmessig innspilling,

g)	bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 4.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 5.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ RADIO- OG FJERNSYNSMATERIELL M.V

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på radio- og fjernsynsmateriell m.v., etter en avgiftssats på 10,35 %.

       Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing og utfylling av bestemmelsen.

§ 2.

       Avgiften beregnes på grunnlag av engrosprisen på vedkommende materiell ved salg til detaljforhandler - merverdiavgiften og særavgiften ikke medregnet.

       Departementet kan gi nærmere forskrift om beregning av avgiftsgrunnlaget, herunder fastsette at for avgiftspliktig materiell som tilvirkes/omsettes for bruk i tilknytning til annet avgiftspliktig materiell, kan avgiften for begge materiellgrupper knyttes til den ene materiellgruppe med en forholdsmessig høyere avgift. På tilsvarende måte kan avgiftssatsen fastsettes pr. enhet etter fastsatt skala (stykkpris).

§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)	Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

b)	Fra/til tilvirkers, importørs eller forhandlers lager:

1.	utføres til utlandet,

2.	legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,

3.	leveres til bruk om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll.

c)	Bare brukes til annet formål enn lyd- og billedkringkasting.

d)	Innføres tollfritt i medhold av tolltariffens innledende bestemmelser § 11 pkt. 13.

e)	Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

f)	Anses som multimediautstyr tilknyttet datamaskiner.

§ 4.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpet.

§ 5.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

J. Om fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 1998

       Med hjemmel i folketrygdloven § 23-2, § 23-3 og § 23-9 fastsettes:

       For året 1998 svares folketrygdavgifter etter følgende satser:

§ 1. Arbeidsgiveravgift

a)	Når arbeidstakeren i inntektsåret 1998 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til en kommune i sone V: 0,0 %. Denne sonen omfatter:

-	i Finnmark fylke, alle kommuner,

-	i Troms fylke, kommunene Karlsøy, Kvænan- gen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

Samme satsen skal benyttes for arbeidsgiveravgift av inntekt som blir skattlagt etter lov av 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.

b)	Når arbeidstakeren i inntektsåret 1998 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til en kommune i sone IV: 5,1 %. Denne sonen omfatter:

-	i Troms fylke, de kommuner som ikke er blant de nevnte i a første ledd,

-	i Nordland fylke, alle kommuner,

-	i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namdalseid, Namsskogan, Namsos, Nærøy, Overhalla, Røyrvik og Vikna.

c)	Når arbeidstakeren i inntektsåret 1998 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til en kommune i sone III: 6,4 %. Denne sonen omfatter:

-	i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Frøya, Hitra, Osen, Roan og Åfjord,

-	i Møre og Romsdal fylke, kommunen Smøla.

d)	Når arbeidstakeren i inntektsåret 1998 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til en kommune i sone II: 10,6 %. Denne sonen omfatter:

-	i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Frosta, Leksvik, Meråker, Mosvik, Snåsa og Verran,

-	i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Agdenes, Bjugn, Hemne, Holtålen, Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rissa, Røros, Selbu, Snillfjord, Tydal og Ørland,

-	i Møre og Romsdal fylke, kommunene Aukra, Aure, Eide, Gjemnes, Halsa, Haram, Herøy, Midsund, Nesset, Norddal, Rauma, Rindal, Sande, Sandøy, Stordal, Stranda, Sunndal, Surnadal, Tingvoll, Tustna, Vanylven, Volda og Ørsta,

-	i Sogn og Fjordane fylke, alle kommuner,

-	i Hordaland fylke, kommunene Austevoll, Austrheim, Bømlo, Eidfjord, Etne, Fedje, Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Odda, Osterøy, Radøy, Samnanger, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal og Ølen,

-	i Rogaland fylke, kommunene Bokn, Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Kvitsøy, Sauda, Suldal, Vindafjord og Utsira,

-	i Vest-Agder fylke, kommunene Audnedal, Hægebostad, Sirdal og Åseral,

-	i Aust-Agder fylke, kommunene Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Gjerstad, Iveland, Valle, Vegårshei og Åmli,

-	i Telemark fylke, kommunene Drangedal, Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal, Nome, Notodden, Seljord, Tinn, Tokke og Vinje,

-	i Buskerud fylke, kommunene Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Nes, Nore og Uvdal, Rollag og Ål,

-	i Oppland fylke, kommunene Dovre, Etnedal, Gausdal, Lesja, Lom, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nordre Land, Ringebu, Sel, Skjåk, Søndre Land, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Vestre Slidre, Vågå, Vang og Øystre Slidre,

-	i Hedmark fylke, kommunene Alvdal, Eidskog, Engerdal, Folldal, Grue, Nord-Odal, Os, Rendalen, Stor-Elvdal, Tolga, Trysil, Tynset, Våler, Åmot og Åsnes.

e)	Ellers skal satsen være 14,1 %. Dette øvrige området kalles sone I. Denne satsen skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel nedenfor i § 4, og arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen etter reglene i folketrygdloven § 24-5 tredje ledd.

f)	Når arbeidstaker nevnt under bokstav a-e fra samme arbeidsgiver mottar ytelser i 1998 på mer enn 16 ganger grunnbeløpet i folketrygden, skal det i tillegg til satsene nevnt ovenfor regnes en særlig avgift etter en sats på 10,0 % på det overskytende.

§ 2. Trygdeavgift

a)	Av pensjon, føderåd, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, utbetalinger under individuell pensjonsavtale etter skatteloven § 44 annet ledd nr. 1 og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1: 3,0 %.

b)	Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2: 7,8 %.

c)	Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3: 10,7 %.

       Avgift av næringsinntekt (annen ervervsinntekt) i jord- og skogbruk over 7,8 % av inntekten skal dekkes med tilskudd knyttet til jordbruksoppgjøret.

       Næringsinntekt er i denne sammenhengen inntekt som nevnt i forskrift gitt av Finansdepartementet 5. oktober 1970 nr. 2 om levering av årsoppgave og om avgiftsfrie uttak i jordbruk med binæringer og skogbruk.

§ 3. Tilskudd fra kommunene og fylkeskommunene som nevnt i folketrygdloven § 23-9 annet ledd

a)	I kommuner: 0,0 %

b)	I fylkeskommuner: 0,0 %

§ 4. Forskriftsfullmakt

       Kongen gir regler om grunnlag og satser for avgiften og tilskudd etter folketrygdloven § 23-4 for visse grupper av medlemmer i trygden.

K. Om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 1998

       Med hjemmel i folketrygdloven § 23-5 annet ledd fastsettes:

I.

       I 1998 skal følgende avgifter til folketrygden dekkes ved en produktavgift på førstehåndsomsetningen av fisk, hval og sel, og produkter av disse:

1.	Trygdeavgift over 7,8 % av pensjonsgivende inntekt fra fiske, hval- og selfangst i inntektsåret.

2.	Arbeidsgiveravgift på hyre til mannskapet på fiske-, hvalfangst- og selfangstfartøy.

3.	Premie til kollektiv yrkesskadetrygd for fiskere, hval- og selfangere.

4.	Avgift til dekking av de utgiftene folketrygden har med stønad til arbeidsløse fiskere, hval- og selfangere.

5.	Avgift til dekking av de utgiftene folketrygden har i forbindelse med ordningen med frivillig tilleggstrygd for sykepenger til manntallsførte fiskere, hval- og selfangere.

II.

       Produktavgiften skal være 3,5 % for 1998.

       Avgift på omsetning av råfisk, råfiskprodukter, hval og hvalprodukter innkreves av godkjente salgslag, jf. lov av 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk § 3 . Ved fiske på fjerne farvann der omsetningen foregår utenom salgslag og ved omsetning av sel og produkter av sel, skal den avgiftspliktige innbetale produktavgiften til Fiskeridirektoratet.

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte:

Forslag 2

       Stortinget ber Regjeringen innarbeide en fjerning av boligskatten over fire år i sine fremtidige budsjetter.

Forslag 3

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om avvikling av avgiften på sjokolade- og sukkervarer i statsbudsjettet for 1999.

Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:

Forslag 4

       Stortinget ber Regjeringen foreta en bred vurdering av skattereglene for pensjonister, og fremme eventuelle forslag til endringer.

Forslag 5

       Stortinget ber Regjeringen i løpet av 1998 å fremlegge utkast til ny forskrift om naturalytelser samt en gjennomgang og forenkling av dagens regler på dette området for Stortinget.

Forslag 6

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endringer i loven slik at ved opsjoner i arbeidsforhold, som har en beregnet verdi inntil 250.000 kroner, ikke beskattes ved tildeling. Verdien av disse opsjonene vil imidlertid bli skattlagt som lønn når opsjonen blir innløst.

Forslag 7

       Stortinget ber Regjeringen fremme en redegjørelse om overprisavskrivning på forsknings- og utviklingskontrakter, i tråd med merknadene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre i B.innst.S.nr.I (1994-1995), og legge dette frem for Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett 1998, med sikte på at endringer kan tre i kraft fra 1. september 1999.

Forslag fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre:

Forslag 8

       Regjeringen bes om å innrette bilavgiftssystemet slik at flerbruksbilen blir tilgjengelig for familier til en rimeligere pris.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 9

Rammeområde 24.

A.

       På statsbudsjettet for 1998 bevilges under:

Inntekter

Kap.	Post		Kroner

		Skatter og avgifter
5501		Skatter på formue og inntekt
	70	Ordinær statsskatt	1.517.200.000
	71	Toppskatt	9.517.520.000
	72	Fellesskatt	5.070.400.000
5506		Avgift av arv og gaver
	70	Avgift	1.000.000.000
5507		Skatt og avgift på utvinning av petroleum
	71	Ordinær skatt på formue og inntekt	14.400.000.000
	72	Særskatt på oljeinntekter	19.400.000.000
	73	Produksjonsavgift	5.300.000.000
	74	Arealavgift m.v.	500.000.000
5508		Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
	70	Avgift	3.100.000.000
5511		Tollinntekter
	70	Toll	2.615.000.000
	71	Auksjonsinntekter fra tollkvoter	2.600.000
5521		Merverdiavgift og avgift på investeringer m.v.
	70	Avgift	107.470.000.000
5526		Avgift på alkohol
	71	Produktavgift på brennevin, vin m.m	4.220.000.000
	72	Produktavgift på øl	3.080.000.000
	73	Emballasjeavgift på brennevin, vin m.m	64.000.000
	74	Emballasjeavgift på øl	16.000.000
	75	Grunnavgift på engangsemballasje for drikkevarer	169.000.000
5531		Avgift på tobakkvarer
	70	Avgift	6.140.000.000
5536		Avgift på motorvogner m.m.
	71	Engangsavgift på motorvogner m.m	8.500.000.000
	72	Årsavgift	3.930.000.000
	73	Vektårsavgift	215.000.000
	75	Omregistreringsavgift	1.395.000.000
	76	Avgift på bensin	8.000.000.000
	77	Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)	2.748.000.000
5537		Avgifter på båter m.v.
	71	Avgift på båtmotorer	90.000.000
5541		Avgift på elektrisk kraft
	70	Forbruksavgift	3.515.000.000
5542		Avgift på mineralolje m.v
	70	Avgift på mineralolje	1.895.000.000
	71	Avgift på smøreolje	72.000.000
5544		Avgift på kull og koks
	70	Avgift	13.000.000
5545		Miljøavgifter i landbruket
	70	Miljøavgift, kunstgjødsel	165.175.000
	71	Miljøavgift, plantevernmidler	22.000.000
5555		Sjokolade- og sukkervareavgift
	70	Avgift	797.000.000
5556		Avgift på kullsyreholdige alkoholfrie drikkevarer m.m
	70	Produktavgift	701.000.000
	71	Emballasjeavgift	13.000.000
5557		Avgift på sukker
	70	Avgift	200.000.000
5558		Avgift på kullsyrefrie alkoholfrie drikkevarer m.m
	70	Produktavgift	27.000.000
	71	Emballasjeavgift	36.000.000
5565		Dokumentavgift
	70	Avgift	1.795.000.000
5580		Avgift på flyging av passasjerer
	72	Avgift	350.000.000
5581		Avgift på utstyr for opptak og/eller gjengivelse av lyd eller bilder m.v
	70	Avgift på kassetter	38.000.000
	72	Avgift på radio- og fjernsynsmateriell m.v	330.000.000
5583		Særskilte avgifter m.v i telesektoren		0
	70	Inntekter fra frekvenser	0
	71	Inntekter fra særskilte nummer	0
		Sum Skatter og avgifter
		Folketrygden
5700		Folketrygdens inntekter
	71	Trygdeavgift	41.727.400.000
	72	Arbeidsgiveravgift	55.960.000.000
		*SR* Sum intekter ramme 24
		*SN* Netto ramme 24		361.749.895.000

B.

Om endring i Stortingets skattevedtak av 31. oktober 1996 for inntektsåret 1997

§ 3-2 skal lyde:

§ 3-2. Fellesskatt

       Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

       Satsen for felleskatten skal være:

-	For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 6,25 %

-	For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 9,75 %

-	For andre skattepliktige: 21,25 %

Ny § 3-6 skal lyde:

§ 3-6. Skattesats for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo

       Av utbetaling fra individuell pensjonsavtale til bo som omhandlet i skatteloven § 42 åttende ledd tredje punktum, svares skatt til staten med 45 %

C.

Om endring i Stortingets vedtak av 31. oktober 1996 om fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 1997

§ 1 Trygdeavgift skal lyde:

§ 1. Trygdeavgift

a)	Av pensjon, kår og livrente, og av lønnsinntekt og annen personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 16-2 annet ledd bokstav a og av utbetalinger under individuell pensjonsavtale etter skatteloven § 44 annet ledd nr. 1: 3,0 %.

b)	Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 16-2 annet ledd bokstav b: 7,8 %.

c)	Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 16-2 annet ledd bokstav c: 10,7 %.

       Avgift av næringsinntekt (annen ervervsinntekt) i jord- og skogbruk over 7,8 % av inntekten skal dekkes med tilskudd knyttet til jordbruksoppgjøret.

       Næringsinntekt er i denne sammenhengen inntekt som nevnt i forskrift gitt av Finansdepartementet 5. oktober 1970 nr. 2 om levering av årsoppgave og om avgiftsfrie uttak i jordbruk med binæringer og skogbruk.

D.
Om Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998

Kapittel 1 - Generelt

§ 1-1. Vedtakets anvendelsesområde

       Dette vedtaket gjelder forskuddsutskriving og endelig utskriving av skatt på inntekt og formue.

       Utskriving av statsskatt skjer for de skattepliktige og etter de satser som følger av dette vedtak.

§ 1-2. Forholdet til skattelovgivningen

       Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, legges lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket.

§ 1-3. Klasseansettelse

       Reglene om klasseansettelse i skatteloven § 75 gjelder tilsvarende for skatt etter dette vedtaket. Personer og boer som ikke har krav på klassefradrag, skal settes i skatteklasse 0. Personer som må bo i utlandet på grunn av tjeneste i den norske stat, følger samme regler som personer bosatt i Norge.

§ 1-4. Forskuddsutskriving

       Skattepliktig som nevnt i skattebetalingsloven § 1, jf. § 2, skal betale forskudd på formues- og inntektsskatt til staten for inntektsåret 1998. Ved beregningen og innbetalingen gjelder reglene i dette vedtaket og i skattebetalingsloven.

       Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av petroleumsskatteloven, og den skattepliktige ikke skal svare terminskatt etter samme lov § 7.

       Plikten til å betale forskudd på inntektsskatt omfatter også person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat.

Kapittel 2 - Formuesskatt til staten

§ 2-1. Personlig skattepliktig og dødsbo

       Personlig skattepliktig og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av den skattepliktiges samlede antatte formue som overstiger kr 160.000 i klasse 0 og 1 og kr 230.000 i klasse 2. Skattepliktig i klasse 1 som får særfradrag etter skatteloven § 76 og § 77 henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven § 16 fjerde ledd.

       Formuesskatten beregnes etter disse satsene:

	Klasse 0 og 1	Klasse 2

0,2 % av de første	420.000	430.000
0,4 % av det overskytende beløp

§ 2-2. Upersonlig skattepliktig

       Selskap og sammenslutning som nevnt i selskapsskatteloven § 1-2 siste punktum svarer formuesskatt til staten med 0,3 %. Formue under kr 10.000 er skattefri.

Kapittel 3 - Inntektsskatt til staten

§ 3-1. Toppskatt

       Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt i medhold av skatteloven § 55, svare toppskatt til staten med 9,5 % for den delen av inntekten som overstiger kr 248.000 i klasse 0 og 1 og kr 300.000 i klasse 2, og med 13,7 % for den delen av inntekten som overstiger kr 272.000 i klasse 0 og 1 og kr 305.000 i klasse 2.

       Personlig skattepliktig i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 % av hele den delen av inntekten som overstiger kr 244.000 i klasse 0 og 1 og kr 295.000 i klasse 2.

       Dersom den skattepliktige er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattepliktig som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 15 bokstav c og d, eller petroleumsskatteloven.

§ 3-2. Fellesskatt

       Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven av 18. august 1911 nr. 8 skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

       Satsen for fellesskatten skal være:

-	For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 6,25 %.

-	For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 9,75 %.

-	For andre skattepliktige: 20,75 %.

§ 3-3. Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak

       Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven § 19 A-4 svares grunnrenteskatt med 27 %.

§ 3-4. Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet

       Skattepliktig etter lov av 17. juni 1988 nr. 55 om skatt av inntekt for sjømenn bosatt i utlandet, skal i tillegg til bestemmelsene foran i dette vedtaket svare skatt til staten med 28 % av inntekten. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen gis tilsvarende anvendelse.

       Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til staten etter satsen for personlig skattepliktig og dødsbo ellers i § 3-2 annet ledd, samt toppskatt som nevnt i § 3-1 første ledd. Bestemmelsen i skatteloven § 22 annet ledd gjelder tilsvarende skattepliktig som nevnt i dette ledd.

       Person som ikke har bopel i riket og som er aksjonær i aksjeselskap skattepliktig etter skatteloven § 15 første ledd b eller c, og som innen riket eller på områder nevnt i petroleumsskatteloven § 1, deltar aktivt i driften av selskapet, skal svare toppskatt som nevnt i § 3-1 første ledd av personinntekt fastsatt av selskapets inntekt i medhold av skatteloven § 55 første ledd nr. 5.

       Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 % eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet.

§ 3-5. Skatt til staten på honorar til utenlandske artister m.v

       Skattepliktig etter lov av 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske artister, skal svare skatt til staten med 15 % av inntekten.

§ 3-6. Skattesats for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo

       Skattesatsen for utbetaling fra individuell pensjonsavtale til bo som omhandlet i skatteloven § 42 åttende ledd tredje punktum skal være 45 %.

§ 3-7. Skattefri inntekt

       Inntekt under kr 1.000 er skattefri. I utlandet bosatt aksjonær (parthaver) i aksjeselskap og dermed likestilt selskap ilignes skatt når inntekten - fastsatt under ett for samtlige aksjonærer - utgjør minst kr 100.

Kapittel 4 - Skatt etter petroleumsskatteloven

§ 4-1. Ordinære skatter

       Skattepliktig som har formue knyttet til eller inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd i petroleumsskatteloven, skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av nevnte lov.

       Av formue som tilhører andre skattepliktige enn selskaper, svares skatt med 0,7 %. De regler som ellers gjelder for beregning av formuesskatt til kommunen, gis tilsvarende anvendelse.

       Av inntekt svares skatt med 28 %. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i petroleumsskatteloven. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen av alminnelig inntekt gis tilsvarende anvendelse.

§ 4-2. Særskatt

       Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling og rørledningstransport som nevnt i petroleumsskatteloven § 5, skal det svares særskatt med 50 %.

§ 4-3. Terminskatt

       Terminskatt for inntektsåret 1998 skrives ut og betales i samsvar med petroleumsskatteloven § 7 Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor.

§ 4-4. Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap

       Det svares ikke skatt til staten av aksjeutbytte som utdeles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap som er skattepliktig etter petroleumsskatteloven § 5, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst 25 % av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig etter petroleumsskatteloven § 5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt og annen inntekt.

Kapittel 5 - Skattebegrensning

§ 5-1. Skattebegrensning

       Hvis den skattepliktiges samlede skatter ved endelig ligning overstiger 65 % av alminnelig inntekt, skal formuesskatt til staten og dernest formuesskatt til kommunen nedsettes slik at nevnte grense ikke overskrides. Skatt av nettoformue over kr 1.000.000 kan likevel ikke nedsettes under 0,6 % av den overskytende formue.

       Skatt som nevnt under § 4-1 kan ikke nedsettes etter første ledd. Dette gjelder likevel ikke skatt etter § 4-1 annet ledd for skattepliktige som ikke omfattes av petroleumsskatten.

§ 5-2. Avgrensning av skatter og inntekter

       Under samlede skatter etter § 5-1 regnes:

-	Inntekts- og formuesskatt til staten med unntak av toppskatt,

-	inntekts- og formuesskatt til kommunen og

-	inntektsskatt til fylkeskommunen.

       Følgende skatter og inntekter tas ikke i betraktning ved anvendelsen av dette kapittel:

-	Tillegg etter ligningsloven kap. 10,

-	skattetillegg etter skatteloven § 44 ellevte ledd,

-	særskatt etter § 4-2,

-	skattefradrag etter lov av 10. desember 1976 nr. 90 om forsørgerfradrag i skatt for barn og ungdom, og

-	inntekt som beskattes etter særskilt sats i henhold til lov av 9. juni 1961 nr. 16 og skatt av slik inntekt.

§ 5-3. Ektefeller

       Ved ligning etter skatteloven § 16 gjelder bestemmelsene i § 5-1 for inntekt som lignes under ett, og skatten av denne inntekt og felleslignet formue. Nedsettelsen av skatt skal beregnes før fordeling etter skatteloven § 16 niende ledd og fordeles mellom ektefellene etter størrelsen av den enkeltes netto formue ved statsskatteligningen.

§ 5-4. Anvendelsesområde

       Bestemmelsene under § 5-1 til § 5-3 gjelder bare for skattepliktige i klasse 1 og 2, som går inn under § 2-1 og § 4-1. Bestemmelsene gjelder også dødsbo.

§ 5-5. Fordeling mellom skattekreditorene

       Ved fordeling av skatt mellom skattekreditorene skal nedsettelse etter § 5-1 i sin helhet belastes staten.

Kapittel 6 - Skattested

§ 6-1. Skattested for forskuddsutskrivingen

       Forskuddsutskrivingen foretas i den kommune hvor den forskuddspliktige er bosatt, jf. skatteloven § 24. Her medtas også forskudd på skatt av formue og inntekt som nevnt i skatteloven § 18. For boer gjelder bestemmelsene i skatteloven § 21.

       For person som ikke er bosatt i riket, skal den kommunen som er angitt i skatteloven § 23 første og sjette ledd, § 24 siste ledd eller petroleumsskatteloven § 6 nr. 2, utskrive skatten.

       Første og annet ledd gjelder i den utstrekning annet ikke er bestemt i medhold av skattebetalingsloven § 8 nr. 4 og § 18 nr. 4.

       Utskriving av forskudd som omhandlet i § 1-4 tredje ledd foretas i Oslo.

§ 6-2. Skattested for ligningen

       Statsskatteligningen foregår i den kommune hvor den skattepliktige etter bestemmelsene i skatteloven § 20, § 21, § 23 og § 24 blir å iligne kommuneskatt. Ved ligningen medregnes formue og inntekt som skattlegges etter bestemmelsene i skatteloven § 18 og § 19. Ved utligning av skatt for skattepliktig etter petroleumsskatteloven, gjelder § 6 i denne loven.

       I utlandet hjemmehørende mottaker av godtgjørelse, tantieme, gratiale og lignende fra selskap eller innretning som er hjemmehørende her i riket (skatteloven § 23 femte ledd), skattlegges i den kommune der selskapet har sitt kontor (hovedkontor) eller styret har sitt sete. Det samme gjelder andelsmeieri (skatteloven § 20 sjuende og åttende ledd) og selskap eller samlag for omsetning av brennevin, vin, fruktvin, mjød eller øl.

       Et rederiselskaps inntekt av rederivirksomhet blir ved utligningen av denne inntektsskatt til staten å ansette under ett i den kommune hvor selskapet har sitt kontor eller hvor bestyrelsen foregår, jf. skatteloven § 20 tredje ledd. Ved ansettelsen i denne kommunen blir å medregne inntekt som skal skattlegges der etter reglene i skatteloven § 18. For selskap som driver fangstvirksomhet på havet eller bergningsvirksomhet, beregnes inntektsskatt til staten av den del av selskapets inntekt som er skattepliktig til vedkommende kommune, forutsatt at denne del når den fastsatte grense.

       Skattlegging av inntekt som nevnt i § 3-4 annet ledd, foretas i Oslo.

Kapittel 7 - Særlige bestemmelser om skattegrunnlag, beløpsgrenser og satser m.v.

§ 7-1. Kapitalavkastningsraten for fastsetting av personinntektsdel av nærings- og selskapsinntekt (deling)

       Kapitalavkastningsraten som nevnt i skatteloven § 60 annet ledd skal være maksimalt 11,0 %.

§ 7-2. Normalrentesatsen for rimelig lån i arbeidsforhold

       Normalrentesatsen som nevnt i skatteloven § 42 c annet ledd skal være 4,0 %.

§ 7-3. Minstefradrag

       Fradrag beregnet etter skatteloven § 44 første ledd bokstav g nr. 1 annet ledd skal ikke settes lavere enn kr 3.700 og ikke høyere enn kr 32.600. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av.

§ 7-4. Foreldrefradrag

       Fradrag etter skatteloven § 44 sjette ledd skal ikke settes høyere enn kr 22.770 for ett barn og kr 27.170 for to eller flere barn.

§ 7-5. Klassefradrag

       Fradrag etter skatteloven § 75 er kr 25.000 i klasse 1 og kr 50.000 i klasse 2.

§ 7-6. Skattereduksjon for skattyter med liten skatteevne

       Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 78 nr. 1 første punktum skal være kr 69.700 for enslige og kr 108.500 for ektepar og samboere som går inn under skatteloven § 16 tolvte ledd.

Kapittel 8 - Forskriftskompetanse m.v.

§ 8-1. Avrundingsregler og utfyllende regler

       Departementet kan gi nærmere forskrift om gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i dette vedtak, herunder regler om avrunding av inntekts- og formuesposter, samt fradragsposter.

§ 8-2. Adgang til å fravike reglene i vedtaket

       Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som nevnt i skattebetalingsloven § 56 nr. 6.

E.

Om CO₂ -avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 1998

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO₂ -avgift til statskassen etter følgende satser:

a)	For gass 89 øre pr. standardkubikkmeter,

b)	for olje eller kondensat 89 øre pr. liter.

F.

Om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 1998

§ 1.

       Av arv og gaver som er avgiftspliktige etter lov av 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver skal det fra 1. januar 1998 svares avgift til statskassen etter reglene i dette vedtaket.

§ 2.

       Fradrag etter loven § 15 annet ledd, for begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter til gravsted settes til kr 25.000, hvis ikke høyere utgifter er legitimert.

       Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kommer særskilt til fradrag.

       Fradrag etter loven § 17 for avgiftspliktig som ikke har fylt 21 år settes til kr 25.000 pr. år.

§ 3.

       Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmeste tall som kan deles med 1.000.

§ 4.

       Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:

Av de første kr 300.000	intet
Av de neste kr 300.000	8 %
Av overskytende beløp	20 %

§ 5.

       Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:

Av de første kr 300.000	intet
Av de neste kr 300.000	10 %
Av overskytende beløp	30 %

G.

Om tollavgifter for budsjetterminen 1998

I.

       De bestemmelser om tollavgifter som gjelder 31. desember 1997, skal fortsatt gjelde fra 1. januar 1998, med følgende endringer:

       For industrivarer som 31. desember 1997 er oppført i tolltariffen med høyere sats enn 0, reduseres tollsatsene i samsvar med det som følger av Norges forpliktelser etter WTO-avtalen.

       Tollsatsene settes til 0 på de varenumre i tolltariffen som er angitt i undervedleggene 3.5, 3.6 og 3.7.

       Tolltariffen endres slik som fremgår av undervedleggene 3.1, 3.2, 3.3 og 3.4.

(Tolltariffens innledende bestemmelser:)

§ 7 nr. 1 skal lyde:

       Ved fortolling etter vekt skal varens nettovekt legges til grunn ved beregning av tollen, når ikke noe annet er bestemt. Hvis en vare er blitt gjennomtrukket av vann, beregnes vekten som for samme vare i tørr tilstand. Om en vare ellers har større fuktighet enn vanlig, skal det ikke gjøres noe fradrag i vekten for det.

§ 14 første ledd nr. 10 ny bokstav c skal lyde:

c)	Bearbeiding av landbruksvarer hvor kravene i første ledd, bokstav b ikke kan oppfylles, på følgende vilkår:

Det må på forhånd søkes om tillatelse til bearbeidingen. Tillatelsen er betinget av at landbruksmyndighetene ut fra hensynet til norsk landbruk og næringsmiddelindustri, gir sitt samtykke.

Ved innførselen skal det oppkreves toll av restprodukter som fremkommer under bearbeidingen og som skal nyttes eller forbrukes i Norge.

Det bearbeidede produkt må gjenutføres innen 6 måneder etter innførselen.

Dersom varen skal innføres av en annen næringsdrivende enn den som skal eksportere varen, kan det i særskilt bevilling gis tillatelse til at flere næringsdrivende i fellesskap står for bearbeidingen. Det skal i så fall fremgå av tillatelsen hvilke næringsdrivende som skal forestå bearbeidingen.

Det kan etter søknad gis tillatelse til å anvende varer av samme slag og samme kvalitet som de varer som innføres. Varene tillates i så fall utført før innførselen har funnet sted.

Innførselen må i disse tilfeller finne sted senest innen utgangen av det påfølgende kalenderår.

Finansdepartementet kan fastsette nærmere vilkår for bearbeidingen, herunder krav til bedriftens produksjonsforhold og organisering, hva som regnes som varer av samme slag og samme kvalitet, vareomfang, reaksjoner ved overtredelse m.m.

§ 14 annet ledd skal lyde:

       Det er et vilkår for tollfrihet etter første ledd at varene eies av person, firma eller institusjon bosatt eller hjemmehørende i utlandet. Dette gjelder ikke for varer som omfattes av første ledd nr. 7, nr. 10 bokstav c og nr. 14.

II.

       Tollsatsene på tekstilvarer med opprinnelse i Bulgaria eller Romania og omfattet av tabell C til vedlegg 3 til EFTAs frihandelsavtaler med henholdsvis Bulgaria og Romania, jf. St.prp. nr. 98 (1992-1993) og St.prp. nr. 59 (1992-1993), settes til 0 fra 1. januar 1998.

III.

       Finansdepartementet gis fullmakt til å innarbeide nye inndelinger i tolltariffen og fastsette nye tollsatser for enkelte varer.

IV.

       Finansdepartementet gis fullmakt til i budsjettperioden 1998 å iverksette de tollmessige sider av frihandelsavtalene mellom EFTA-landene og henholdsvis Marokko og Tunisia.

H.
Om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for budsjetterminen 1998

I.

§ 1.

1.	Fra 1. januar 1998 skal det betales 23 % avgift etter bestemmelsene i lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift.

2.	Fra 1. januar 1998 skal det betales 11,11 % avgift av omsetning som nevnt i lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 39 og godtgjørelse som nevnt i samme lov § 41.

§ 2.

       Unntaket i merverdiavgiftslovens § 5 første ledd nr. 2 gjelder ikke for omsetning av Postverkets bilbudtjenester. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om avgrensing av avgiftsplikten.

II.

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det betales 6 % avgift etter bestemmelsene i lov av 19. juni 1969 nr. 67 om avgift på investeringer m.v.

§ 2.

       Avgift skal ikke betales av bygninger, anlegg og andre driftsmidler til bruk

a)	under fabrikkmessig produksjon av varer,

b)	under bryting, utvinning og bearbeiding i bergverk.

       Departementet avgjør med bindende virkning hva som skal anses som «fabrikkmessig produksjon» og «bergverk».

§ 3.

       Bestemmelsene i § 2 gjelder ikke for

a)	virksomhet innen bygg og anlegg,

b)	jordbruk, skogbruk, fiske og fangst,

c)	produksjon og forsyning av elektrisk kraft, gass og vann, herunder damp og varmtvann.

       Unntatt fra bestemmelsen i første ledd bokstav c er produksjon av damp og varmt vann som prosessvarme og produksjon av mottrykkskraft til egen bruk som nevnt i § 2 Det samme gjelder utnyttelse av spillvarme i den utstrekning spillvarmen kommer fra driftsmidler som nevnt i § 2.

§ 4.

       Fiskere er fritatt for å svare avgift ved anskaffelse av linebruk, nøter, snurrevad, trål av alle slag og garn for sjøfiske.

§ 5.

       Avgift skal ikke betales av kommunale kloakkrenseanlegg og kloakkledningsnett.

§ 6.

       Avgift skal ikke betales av nærmere angitte miljøinvesteringer i avfallshåndteringsanlegg. Det skal heller ikke betales avgift av nærmere angitte investeringer i lokale mottaks- og lagringsanlegg og de sentrale behandlingsanleggene for spesialavfall.

§ 7.

       Det skal ikke betales avgift av arbeid på bygninger og faste anlegg i Finnmark og Nord-Troms. Fritaket gjelder også varer som inkorporeres i bygning eller fast anlegg i forbindelse med slikt arbeid.

§ 8.

       Avgift skal ikke betales av nærmere angitte tilskuddsberettigede energiøkonomiseringstiltak.

§ 9.

       Det skal ikke betales avgift av lastebiler og trekkbiler for semitrailere. Det skal heller ikke betales avgift av tilhengere hovedsakelig innrettet for transport av gods til bruk for slike kjøretøyer.

       Fritaket i første ledd gjelder ikke for kjøretøyer som ikke er registrert for bruk på offentlig veg.

§ 10.

       Det skal ikke betales avgift av hogstutstyr til bruk for felling, kvisting, kapping o.l. i forbindelse med avvirking av skog.

       Avgift skal heller ikke betales av lassbærer anskaffet for transport av tømmer i skogen.

§ 11.

       Departementet kan

1.	gi nærmere forskrifter om avgrensning, utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i §§ 1-10 og kan herunder bestemme at visse driftsmidler skal avgiftsberegnes etter den sats som er nevnt i § 1, selv om driftsmidlet er til bruk som nevnt i § 2,

2.	når særlige forhold foreligger bestemme at visse driftsmidler skal være fritatt for avgiftsberegning, selv om driftsmidlet ikke er til bruk som nevnt i § 2.

I.
Om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 1998

AVGIFTER PÅ ALKOHOL
I A. Avgift på brennevin og vin m.m.

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin og mjød med følgende beløp:

1.	Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol; 593 øre pr. volumprosent og liter.

2.	Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol (sterkvin); 586 øre pr. volumprosent og liter.

3.	Drikk med alkoholstyrke over 7 og under 15 volumprosent alkohol (svakvin); 308 øre pr. volumprosent og liter.

4.	Drikk med alkoholstyrke over 0,7 til og med 7 volumprosent alkohol, avgiftsbelegges etter satsene som gjelder for øl med tilsvarende alkoholstyrke.

       For svakvin med alkoholstyrke over 7 og under 15 volumprosent alkohol, fastsettes den avgiftspliktige alkoholstyrken etter departementets nærmere bestemmelser.

       Satsene i avsnittene foran gjelder også varer som ved kjøp eller som gave innføres med samtykke gitt i medhold av alkohollovgivningen.

       Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2.

       For avgiftspliktige varer etter § 1 første ledd nr. 1-3 betales i tillegg en miljøavgift på kr 3,26 pr. emballasjeenhet. Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.

       Avgiften inngår ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.

       Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

       For avgiftspliktige varer etter § 1 første ledd nr. 4 betales miljøavgift etter reglene for øl.

§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)	Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

b)	Fra tilvirkers eller importørs lager

1.	utføres til utlandet,

2.	leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

3.	legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

c)	Brukes ved framstilling av essenser i tilfelle som nevnt i punkt b.

d)	Leveres til teknisk, vitenskapelig eller medisinsk bruk og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller på annen måte finnes garantert mot å bli brukt til drikk.

e)	Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 4.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFTER PÅ ALKOHOL
I B. Avgift på alkohol i essenser m.v som innføres

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen på alkohol i essenser som innføres. Departementet kan bestemme at det skal betales avgift på alkoholen også i andre varer til fortæring m.v. som innføres.

       Avgiften beregnes etter satser og regler som gjelder for sprit og isopropanol i § 1 i vedtaket for avgift på brennevin og vin m.m.

§ 2.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på alkoholen i varer som:

a)	Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

b)	Fra tilvirkers eller importørs lager

1.	utføres til utlandet,

2.	leveres til bruk om bord i skip eller fly i utenriks fart,

3.	legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

c)	Blir nyttet som råstoff eller hjelpemiddel ved fremstilling av særavgiftsbelagte ferdigvarer.

§ 3.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFTER PÅ ALKOHOL
II. Avgift på øl

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 28. juni 1912 nr. 4 betales avgift til statskassen på øl med følgende beløp for hver liter:

a)	Av øl som inneholder til og med 0,7 volumprosent alkohol: kr 1,50.

b)	Av øl som inneholder over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr 1,93.

c)	Av øl som inneholder over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr 7,25.

d)	Av øl som inneholder over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr 12,58.

e)	Av øl som inneholder over 4,75 til og med 5,75 volumprosent alkohol: kr 17,87.

f)	Av øl som inneholder over 5,75 til og med 6,75 volumprosent alkohol: kr 23,20.

g)	Av øl som inneholder over 6,75 til og med 7,0 volumprosent alkohol: kr 24,26.

       Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2.

       For øl betales i tillegg en miljøavgift på kr 3,26 pr. emballasjeenhet.

       Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.

       Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)	Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

b)	Fra/til tilvirkers eller importørs lager

1.	utføres til utlandet,

2.	leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

3.	legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,

4.	kommer i retur,

5.	overføres til et bryggeri.

c)	Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 4.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

GRUNNAVGIFT PÅ ENGANGSEMBALLASJE FOR DRIKKEVARER

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales grunnavgift til statskassen på engangsemballasje for drikkevarer med kr 0,76 pr. emballasjeenhet. Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes.

       Grunnavgiften på engangsemballasje for produkter som omfattes av Stortingets vedtak om avgift på brennevin og vin m.m. § 1 første ledd nr. 1-3, inngår ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.

       Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2.

       Unntatt fra avgiftsplikten er engangsemballasje for:

a)	Melk, melkeprodukter.

b)	Drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av dette.

c)	Varer i pulverform.

§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)	Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

b)	Fra tilvirkers eller importørs lager

1.	utføres til utlandet,

2.	leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriksfart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

3.	legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

c)	Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 4.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7.

       Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensning og utfylling av bestemmelsene i § 1 og § 2.

§ 8.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ TOBAKKVARER

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

a)	Sigarer: 63,23 øre pr. påbegynt gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

b)	Sigaretter: 135,83 øre pr. stk. Med èn sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

c)	Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 37,84 pr. påbegynt 50 gram av pakningens nettovekt.

d)	Skråtobakk: 35,68 øre pr. påbegynt gram av pakningens nettovekt.

e)	Snus: kr 17,84 pr. påbegynt 50 gram av pakningens nettovekt.

f)	Sigarettpapir og sigaretthylser: 93,5 øre pr. påbegynt 50 stk. av innholdet i pakningen.

       Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2.

       Varer som er ment - eller som departementet finner er tjenlig - som erstatning for forannevnte varer, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departementet. Når slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften svares med beløp som så vidt mulig motsvarer avgiften etter § 1 for tilsvarende tobakkvare.

§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)	Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

b)	Fra/til tilvirkers eller importørs lager

1.	utføres til utlandet,

2.	leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

3.	legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,

4.	kommer i retur.

c)	Kvalitetsprøves og forbrukes i fabrikker eller på lager.

d)	Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 4.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7.

       Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensning og utfylling av bestemmelsene i §§ 1-3.

§ 8.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.M
I A. Engangsavgift på motorvogner m.m

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk tilvirking av motorvogner i henhold til følgende avgiftsgrupper og satser:

Avgiftsgruppe a:

1.	Personbiler

2.	varebiler klasse 1 og

3.	understell med motor for slike motorvogner:

kr 23,88 pr kg av de første 1.150 kg av vektavgiftsgrunnlaget, kr 28,65 pr kg av de neste 250 kg av vektavgiftsgrunnlaget, kr 28,65 pr kg av resten (vektavgift) dessuten:    kr 7,05 pr cm3 av de første 1.200 cm3 av slagvolumet, kr 11,08 pr cm3 av de neste 600 cm3 av slagvolumet, kr 11,08 pr cm3 av de neste 400 cm3 av slagvolumet, og kr 11,08 pr cm3 av resten (slagvolumavgift), dessuten:    kr 92,23 pr kW av de første 65 kW av motoreffekten, kr 201,84 pr kW av de neste 25 kW av motoreffekten, kr 201,84 pr kW av de neste 40 kW av motoreffekten, kr 201,84 pr kW av resten (motoreffektavgift),

Avgiftsgruppe b:

1.	Varebiler klasse 2,

2.	kombinerte biler med totalvekt 3.500 kg og over,

3.	busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser og

4.	understell med motor for slike motorvogner:

20 % av avgiften under avgiftsgruppe a, unntatt verdiavgift

Avgiftsgruppe c:

1.	Campingbiler,

2.	kombinerte biler med totalvekt under 3.500 kg og

3.	understell med motor for slike motorvogner:

28 % av avgiften under avgiftsgruppe a, unntatt verdiavgift.

Avgiftsgruppe d:

1.	Trekkvogner (ikke til semitrailer).

2.	Beltebiler.

3.	Understell med motor for slike motorvogner: 36 % av verdiavgiftsgrunnlaget.

Avgiftsgruppe e:

Motorsykler:

kr 5.198,50		pr/stk (stykkavgift),
dessuten:
kr 0,00		pr cm3 av de første 125 cm3 av slagvolumet,
kr 17,86		pr cm3 av de neste 775 cm3 av slagvolumet,
kr 39,16		pr cm3 av resten (slagvolumavgift),
dessuten:
kr 0,00		pr kW av de første 11 kW av motoreffekten,
kr 231,41		pr kW av resten (motoreffektavgift).

Avgiftsgruppe f:

Beltemotorsykler (snøscootere):

25 % av verdiavgiftsgrunnlaget.

Avgiftsgruppe g:

       Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede:

40 % av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe h:

       Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre:

kr 2 085,90.

§ 2.

       Av motorvogner i avgiftsgruppe a - c og f - h skal det i tillegg til avgiften under § 1 svares en vrakpantavgift på kr 900 pr. kjøretøy. Avgiften inngår i beregningsgrunnlaget for merverdiavgift.

§ 3.

       Ved beregning av avgift basert på slagvolum og motoreffekt benyttes de tekniske data som skal fastsettes i forbindelse med kjøretøyets typegodkjenning og/eller skal fremkomme i kjøretøyets norske vognkort.

       Vektavgiftsgrunnlaget er den egenvekt som er fastsatt i forbindelse med kjøretøyets typegodkjenning, med eventuelt tillegg av ekstrautstyr.

       Verdiavgiftsgrunnlaget er ved innenlandsk tilvirkning prisen fra produsent og ved innførsel tollverdien.

       Fra de nevnte regler gjøres det unntak for følgende grupper:

a)	Motorvogner som utleveres fra innenlandsk produsent eller innføres som umontert enhet eller uten det utstyr eller de deler som tilsvarende komplette motorvogner har ved utleveringen/innførselen.

b)	Motorvogner som har vært registrert i utlandet før fortolling.

c)	Motorvogner som utleveres/innføres i skadet stand eller med skjulte feil og mangler.

       Forskrift om fastsettelse av avgiften for disse grupper og regler om fradrag for bruk o.l. gis av Finansdepartementet.

§ 4.

       Ved vurderingen av hvilken avgiftsgruppe motorvogner skal henføres under, legges definisjonene av kjøretøygruppene i Vegdirektoratets forskrift av 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy til grunn så langt de passer og ikke annet er bestemt. Hvor slik definisjon mangler kan Finansdepartementet fastsette nærmere bestemmelser.

       Oppstår det avgiftsmessig sett tvil om hvilken avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres under, avgjøres dette av departementet med bindende virkning.

§ 5.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på:

1.	Motorvogner som registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn.

2.	Motorvogner som registreres på NATO-hovedkvarteret i Norge og organisasjonens utenlandske personell som nyter personlig tollfrihet.

3.	Lett pansrete motorvogner til offentlig bruk.

4.	Motorvogner til bruk utelukkende som banekjøretøy og i rally, samt motorsykler til bruk utelukkende i trial- og endurukonkurransekjøring.

5.	Kombinerte rutevogner.

6.	Ambulanser, herunder leilighetsambulanser.

7.	Begravelseskjøretøyer.

8.	Beltemotorsykler som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på humanitær institusjon som skal nytte kjøretøyet i ambulansetjeneste.

9.	Motorvogner som bare bruker elektrisitet til framdrift.

10.	Busser som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på:

a)	innehaver av løyve etter § 3 eller § 7 i lov av 4. juni 1976 nr. 63 , unntatt turvogner,

b)	institusjon eller organisasjon som tilbyr transport av funksjonshemmede m.v.

11.	Motorvogner som innføres som flytte- eller arvegods.

§ 6.

       Departementet fastsetter forskrift om tilbakebetaling av tilskuddsbeløp og om tilleggsberegning av særavgift og merverdiavgift hvor det:

a)	innen 3 år regnet fra registreringen skjer opphør av bruken av bil som drosje eller for transport av funksjonshemmede, jf. § 1 avgiftsgruppe g,

b)	innen 1 år regnet fra registreringen skjer opphør av bruken av buss i tilfelle som er gitt avgiftsfritak etter § 5 nr. 10.

§ 7.

       Når motorvogn uten å ha vært i bruk her i landet utføres til utlandet, enten direkte eller via tollopplag, kan betalt særavgift og merverdiavgift refunderes, når det ikke er gått over 3 år mellom fortollingen og gjenutførselen.

§ 8.

       Departementet kan gi forskrift om avgifter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige status til en avgiftsgruppe med høyere avgiftssats, og om hva som skal anses som slik endring.

       Departementet kan gi forskrift om avgifter dersom det foretas endringer av en motorvogns grunnlag for beregning av avgiften, og om hva som skal anses som en slik endring.

§ 9.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 10.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 11.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning eller også ellers en klart urimelig virkning.

       § 12

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.M
I B. Avgift ved registrering av motorvogner som er bygd opp her i landet

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved registrering av motorvogn, herunder motorsykler, som er innført i deler fra utlandet og som er avgiftspliktig etter vedtak om engangsavgift. Avgift skal også betales ved registrering av oppbygging vedrørende motorvogn som tidligere er registrert her i landet, når nytt registreringsdokument må opprettes som følge av oppbyggingen.

       Avgiften skal så vidt mulig svare til summen av toll og avgifter som oppkreves ved innførselen av en tilsvarende motorvogn i oppbygd stand.

§ 2.

       Departementet avgjør i tvilstilfeller hva som er oppbygging av motorvogn og hva som er tilsvarende motorvogn i oppbygd stand.

       For motorvogner av serier, fabrikat, typer eller modeller som ikke tidligere har vært innført eller som ikke er gjenstand for ordinær innførsel, fastsettes avgiften av departementet.

       Toll og avgifter som ved tollkvitteringer legitimeres å være betalt ved innførsel av deler til den oppbygde motorvogn, går til fradrag i avgiften. Fradragsrett gjelder dog ikke merverdiavgift som gir rett til fradrag etter merverdiavgiftsloven.

§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på oppbygginger på grunn av skader på motorvogn. Registreres motorvognen etter oppbyggingen på en annen enn den som stod som registrert eier av vognen på skadetidspunktet, skal det svares avgift etter post IV (omregistreringsavgift).

§ 4.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.M
II. Årsavgift

§ 1.

       For 1998 betales i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 avgift til statskassen med:

1.	kr 1.800 av:

a)	Personbiler

b)

Varebiler

c)	Campingbiler med tillatt totalvekt mindre enn 12.000 kg

d)	Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser (minibusser)

e)	Kombinerte biler med tillatt totalvekt mindre enn 3.500 kg

f)	Årsprøvekjennemerke for kjøretøy

2.	kr 875 av campingtilhengere med egenvekt over 350 kg

3.	kr 1.400 av motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge

4.	kr 1.005 av:

-	lastebiler

-	trekkbiler

-	kombinerte biler

-	med tillatt totalvekt 3.500 kg og mindre enn 12.000 kg.

§ 2.

       Unntatt fra avgiftsplikt er:

a)	Kjøretøy som er registrert på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn.

b)	Motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter § 7 i lov av 4. juni 1976 nr. 63 som drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede.

c)	Motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter § 3 i lov av 4. juni 1976 nr. 63 som rutevogn.

d)	Motorvogn som er godkjent og registrert som ambulanse (herunder leilighetsambulanse) eller registrert som begravelseskjøretøy på begravelsesbyrå o.l.

e)	Kjøretøy som er registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn.

f)	Kjøretøy som er 30 år eller eldre.

g)	Kjøretøy som dokumenteres levert senest innen avgiftens forfall til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging.

h)	Kjøretøy som er registrert på NATO-hovedkvarteret i Norge og organisasjonens utenlandske personell som nyter personlig tollfrihet.

i)	Kjøretøy som drives kun med elektrisk strøm (el-biler).

§ 3.

       For kjøretøy som er registrert pr. 1. januar eller som blir registrert i 1. halvår, og for årsprøvekjennemerker som er tildelt pr. 1. januar eller som blir tildelt i 1. halvår, skal det svares full avgift.

       For kjøretøy som blir registrert i 2. halvår og for årsprøvekjennemerker som blir tildelt i 2. halvår, skal det svares halv avgift.

§ 4.

       Avgift som ikke er betalt innen forfall, forhøyes med kr 250. Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om innkreving av tilleggsavgiften.

§ 5.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.M
III. Vektårsavgift

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 til statskassen betales vektgradert årsavgift på innenlandsregistrerte kjøretøy, etter følgende satser:

	Med enkeltaksler	Andre
Vekt kg	kr pr år	kr pr år

9.001-11.999	0
12.000-13.000	1.105	1.105
13.001-14.000	1.105	1.105
14.001-15.000	1.105	1.105
15.001-16.000	2.298	1.105
16.001-17.000	2.298	1.105
17.001-18.000	2.842	1.105
18.001-19.000	3.407	1.699
19.001-20.000	3.972	2.273
20.001-21.000	4.540	2.842
21.001-22.000	5.108	3.407
22.001-25.000	5.680	3.972
25.001 og over	6.239	4.540

       Dersom kjøretøy angitt i tabellen over skal trekke tilhengere med totalvekt over 13.000 kg, skal det i tillegg betales avgift avhengig av tyngste tilhenger som ønskes benyttet, etter følgende satser:

Vekt kg	kr pr år
13.001-14.000	1.699
14.001-15.000	2.273
15.001-16.000	2.842
16.001-17.000	3.407
17.001-18.000	3.972
18.001-19.000	4.540
19.001-20.000	5.108
20.001-21.000	5.680
21.001-22.000	6.239
22.001-25.000	6.813
25.001 og over	7.378

       Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift basert på en dagsats på 2 % av full vektårsavgift for de enkelte tilhengergrupper, ved korttidsbruk av tilhenger.

§ 2.

       Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift for utenlandsregistrerte kjøretøy etter antall døgn de befinner seg i Norge (døgnavgift), herunder fastsette høyere døgnavgift for kjøretøy som er registrert i et land som krever høyere bruksavgifter av norske kjøretøy enn av dette lands kjøretøy, samt treffe gjensidige avtaler med andre land om fritak for eller nedsettelse av døgnavgiften.

§ 3.

       Vektårsavgiftsgrunnlaget er kjøretøyets tillatte totalvekt, for semitrailere den del av totalvekten som faller på semitrailerens aksler. Totalvekten settes ikke høyere enn det kjøretøyet maksimalt tillates brukt med på det norske vegnettet. Avgiftsgrunnlaget kan settes lavere enn kjøretøyets tillatte totalvekt etter forskrift fastsatt av departementet.

       Hvis kjøretøyets totalvekt ikke direkte går fram av vognkortet, settes totalvekten til summen av kjøretøyets egenvekt og tillatt (registrert) lasteevne.

§ 4.

       Følgende kjøretøy er på vilkår fastsatt av departementet fritatt for vektårsavgift:

a)	traktorer,

b)	kjøretøy registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,

c)	motorredskaper,

d)

kjøretøy som er registrert på innehaver av løyve etter § 3 eller § 7 i lov av 4. juni 1976 nr. 63 som personrutevogn, kombinert rutevogn eller turvogn samt demonstrasjonsbusser i samme bevillingskjøring. Som turvogn menes i denne sammenheng busser med over 8 sitteplasser i tillegg til førersetet og tillatt totalvekt over 5.000 kg,

e)	kjøretøy som er 30 år eller eldre. Fritaket gjelder ikke tilhengere,

f)	kjøretøy som i forbindelse med transport av gods fraktes på jernbane (kombinert godstransport).

§ 5.

       Departementet kan gi forskrift om utskriving av avgiften i flere terminer, og om forholdsmessig beregning av avgiften ved avregistrering, vraking og omregistrering.

§ 6.

       Departementet kan fastsette nærmere forskrift om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 7.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 8.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 9.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.M
IV. Omregistreringsavgift

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved omregistrering av etternevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere med følgende beløp:

		Registreringsår

		1998 og 1997	1996	1995	1994 til 1987	1986 og eldre
		kr	kr	kr	kr	kr

a.	Mopeder. Motorsykler. Beltemotorsykler.
1.	Mopeder	435	435	435	435	435
2.	Motorsykler og beltemotorsykler med motor til og med 250 cm3 slagvolum	1.245	1.245	1.245	1.245	1.085
3.	Motorsykler og beltemotorsykler med motor over 250 cm3 slagvolum	2.065	2.065	2.065	2.065	1.085
b.	Personbiler. Busser. Egenvekt (typegodkjent):
1.	t.o.m. 800 kg	6.080	4.610	3.475	2.330	1.085
2.	over 800 kg t.o.m. 1.200 kg	8.305	6.455	4.775	3.310	1.085
3.	over 1.200 kg t.o.m. 1.600 kg	11.940	9.280	6.780	4.610	1.085
4.	over 1.600 kg	15.465	11.940	8.735	5.960	1.085
c.	Lastebiler. Trekkbiler. Varebiler. Kombinerte biler. Campingbiler. Beltebiler. Egenvekt (typegodkjent):
1.	t.o.m. 1.000 kg	4.940	3.800	2.980	1.895	1.085
2.	over 1.000 kg t.o.m. 2.000 kg	7.540	6.130	4.560	3.150	1.085
3.	over 2.000 kg t.o.m. 3.000 kg	12.420	9.930	7.375	5.045	1.085
4.	over 3.000 kg t.o.m. 4.000 kg	17.090	13.670	10.250	6.890	6.890
5.	over 4.000 kg t.o.m. 5.000 kg	21.975	17.530	13.180	8.790	8.790
6.	over 5.000 kg	26.530	21.270	15.895	10.690	10.690
d.	Biltilhengere, herunder semitrailere og campingtilhengere, med egenvekt over 350 kg. Egenvekt (typegodkjent):
1.	over 350 kg t.o.m. 1.000 kg	4.940	3.800	2.980	1.895	1.895
2.	over 1.000 kg t.o.m. 2.000 kg	5.695	4.560	3.475	2.225	2.225
3.	over 2.000 kg t.o.m. 3.000 kg	8.625	6.945	5.205	3.475	3.475
4.	over 3.000 kg t.o.m. 4.000 kg	11.505	9.110	7.015	4.560	4.560
5.	over 4.000 kg t.o.m. 5.000 kg	16.170	13.020	9.770	6.455	6.455
6.	over 5.000 kg	20.890	16.765	12.535	8.355	8.355

§ 2.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas eller refunderes avgift ved omregistrering av kjøretøy:

1.	ved ren navneendring (bevilling for/registrering av navnebytte må foreligge),

2.	på ektefelle,

3.	mellom foreldre og barn som arv (fullt skifte),

4.	som er 30 år eller eldre,

5.	som utloddes og som tidligere har vært registrert på utlodderen,

6.	som skal registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn,

7.	på NATO-hovedkvarteret i Norge og organisasjonens utenlandske personell som nyter personlig tollfrihet,

8.	som har vært registrert på samme eier i 2 måneder eller mindre (samlet påskiltings-/registreringstid),

9.	som tas tilbake av selger som følge av hevet kjøp etter kjøpslovens bestemmelser.

§ 3.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 5.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.M
V. Avgift på bensin

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på bensin som blir innført til riket eller tilvirket her i landet. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

1.	a)	For blyholdig bensin med blyinnhold 0,05 g/l eller under:
		kr 3,25,
	b)	for blyholdig bensin med blyinnhold over 0,05 g/l:
		kr 3,76,
	c)	for blyfri bensin:
		kr 3,00
2.		en CO2 -avgift med
		kr 0.

       Med unntak for dieselolje og flyparafin (jetparafin) skal avgift også svares av annet flytende brennstoff som anses anvendelig som motordrivstoff. Departementet avgjør hva som skal anses anvendelig som motordrivstoff.

§ 2.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på bensin:

a)	Når bensin blir utført fra riket i mengder på minst 400 liter.

b)	Når bensin blir nyttet til:

1.	Offentlige og private luftfartøyer. Luftfartøyer som tilhører Forsvaret er ikke fritatt.

2.	Båter og snøscootere tilhørende fastboende i veiløse strøk. « Elvebåter » i Finnmark.

3.

Motorvogn og motorbåt tilhørende fremmede lands diplomatiske tjenestemenn som er tilsatt her og er offisielt anmeldt. Det samme gjelder for bensin til motorvogn som nyttes av utsendt generalkonsul, konsul og visekonsul i den utstrekning tilsvarende norske tjenestemenn nyter samme fordel i vedkommende fremmede land.

4.	Teknisk og medisinsk formål og som ikke kan nyttes til drift av forbrenningsmotor. Fritaket omfatter ekstraksjonsbensiner (eksempelvis: Solventer, Normal Hexan, Special Boiling Point, Naphtas o.a.) som nyttes som oppløsningsmiddel, rensemiddel, ekstraksjonsmiddel, til medisinsk bruk o.l.

5.	Leveres til bruk i havområder utenfor norsk territorialgrense i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster.

c)	Med særlig helse- og miljømessige egenskaper og som er beregnet til bruk i motorsager og andre arbeidsredskaper med 2-taktsmotor.

d)	Når bensinen er gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit).

e)	Som fra tilvirkers eller importørs lager legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

f)	Som bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

       I tilfelle misbruk kan departementet nekte avgiftsfritak (eller tilskudd) for kortere eller lengre tid.

§ 3.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.M
VI. Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen med kr 2,43 pr. liter av følgende oljer:

       Petroleum, gassolje, solarolje, autodiesel, dieselolje, lett fyringsolje, samt etter forskrift gitt av departementet, annen mineralolje dersom denne oljen kan brukes til framdrift av motorvogn.

       Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales i henhold til Stortingets vedtak om avgift på mineralolje.

§ 2.

       Når oljer er merket i samsvar med nærmere forskrift fastsatt av departementet, skal det ikke ilegges avgift etter § 1 første ledd.

       Departementet kan i særskilte enkeltstående tilfeller bestemme at:

a)	fritak for avgiftsplikten kan skje på annen måte enn bruk av merket olje, eller

b)	avgift skal betales ved bruk av merket olje.

§ 3.

       På vilkår fastsatt av departementet kan det benyttes merket olje:

1.	I følgende motorvogner:

a)	traktorer,

b)	motorvogner registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,

c)	motorredskaper,

d)

motorvogner som er registrert på innehaver av løyve etter § 3 eller § 7 i lov av 4. juni 1976 nr. 63 som personrutevogn, kombinert rutevogn eller turvogn samt demonstrasjonsbusser i samme bevillingskjøring. Som turvogn menes i denne sammenheng busser med over 8 sitteplasser i tillegg til førersetet og tillatt totalvekt over 5.000 kg,

e)	personrute- og turbiler registrert i utlandet,

f)

tilhørende fremmede lands diplomatiske tjenestemenn som er tilsatt her og er offisielt anmeldt. Det samme gjelder for mineralolje til framdrift av motorvogn som nyttes av utsendt generalkonsul, konsul og visekonsul i den utstrekning tilsvarende norske tjenestemenn nyter samme fordel i vedkommende fremmede land.

2.	Til annen bruk enn framdrift av motorvogn.

§ 4.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på autodiesel som bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 5.

       Departementet kan fastsette nærmere forskrift om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ BÅTMOTORER

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen ved import og innenlandsk tilvirking av båtmotorer (framdriftsmotorer). Som båtmotor anses også motorblokker til slike.

       Avgiftsplikten gjelder båtmotorer på minst 9 hk.

       Elektriske motorer er unntatt fra avgiftsplikt.

§ 2.

       Avgiftssatsen er kr 114,50 pr. hk.

§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på båtmotorer som:

a)	Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

b)	Fra tilvirkers, importørs eller forhandlers lager

1.	utføres til utlandet,

2.	legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,

3.	leveres til bruk i fartøy registrert i fiskebåtregisteret (dog ikke utenbordsmotorer og hekkaggregater),

4.	leveres til bruk i fartøy m.v. registrert i skipsregisteret, med unntak av fritidsbåter.

c)	Innføres tollfritt i medhold av tolltariffens innledende bestemmelser § 11, pkt. 10, 12, 13 eller 14 e.

§ 4.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7.

       Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i § 1 og § 3.

§ 8.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

FORBRUKSAVGIFT PÅ ELEKTRISK KRAFT

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på elektrisk kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet. Avgift skal betales også ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk. Avgiftssatsen er 5,75 øre pr. kWh.

       Avgift oppkreves ikke for industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon og veksthusnæringen.

       Departementet kan i forskrift gi regler om avgiftsmessig avgrensing av industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon og veksthusnæringen samt om praktiseringen av fritaket.

       Avgift oppkreves ikke for Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

§ 2.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på kraft som:

a)	Leveres i direkte sammenheng med produksjonen av elektrisk kraft.

b)	Er produsert ved energigjenvinningsanlegg.

c)	Er produsert i mottrykksanlegg.

d)	Er produsert i aggregat med generator som har mindre merkeytelse enn 100 kVA.

e)	Er produsert i nødstrømsaggregat i tilfeller hvor den normale elektrisitetsforsyning har sviktet.

f)	Er produsert og forbrukt i transportmidler.

g)	Leveres til bruker som kan erstatte kraften fullt ut gjennom reservefyring når:

1.	krafttransportøren kan foreta inn- og utkobling rutinemessig eller etter behov, eller

2.	kraften produseres av brukeren selv (egenprodusert kraft).

       Departementet kan gi forskrift om avgrensingen av unntaksbestemmelsene.

§ 3.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ MINERAL- OG SMØREOLJE
A. Avgift på mineralolje

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på:

       Petroleum, gassolje, solarolje, autodiesel, dieselolje og fyringsoljer. Avgift skal også, etter departementets nærmere bestemmelse, svares av annen mineralolje dersom denne oljen kan nyttes som fyringsolje. Avgiften svares etter følgende satser:

1.	En CO2 -avgift med 44,5 øre pr. liter olje, og

2.	en tilleggsavgift med 7 øre pr. liter for hver påbegynt 0,25 % vektandel svovel i oljen. Tilleggsavgift skal ikke svares for olje som inneholder 0,05 % vektandel svovel eller mindre.

       For treforedlingsindustrien og sildemelsindustrien skal CO₂ -avgiftssatsen være 22,25 øre pr. liter olje. Departementet kan i forskrift gi regler om avgiftsmessig avgrensing av treforedlingsindustrien og sildemelsindustrien samt om praktiseringen av avgiftsnedsettelsen.

§ 2.

       Unntatt fra avgiftsplikt er flyparafin (jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly.

§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på mineraloljer som:

1.	Utføres til utlandet i mengder på minst 4000 liter.

2.	Leveres til bruk om bord i skip i utenriks fart.

3.	Leveres til bruk om bord i fartøy som i næringsøyemed driver godstransport i innenriks sjøfart, begrenset til CO2 -avgiften. Fritaket gjelder ikke fritidsbåter.

4.	Leveres til bruk om bord i fartøy som driver fiske og fangst, begrenset til CO2 -avgiften.

5.	Leveres til bruk om bord i fartøy som driver fiske og fangst i fjerne farvann, det vil si havområder hvor avstanden til norskekysten (grunnlinjen) er 250 nautiske mil eller mer. Fritaket gjelder ikke fiske og fangst i Nordsjøen, Skagerrak, Kattegat og Østersjøen.

6.	Leveres til bruk på anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

7.	Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

8.	Nyttes som råstoff i industriell virksomhet dersom mineraloljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt.

9.	Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

10.	Leveres til bruk i verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg på museumssektoren.

§ 4.

       På vilkår som fastsettes av departementet, kan det gis refusjon av tilleggsavgift når utslippet av svovel til atmosfæren er mindre enn det som svovelinnholdet i den benyttede oljen skulle tilsi.

       På vilkår fastsatt av departementet kan det gis refusjon for nærmere angitte merkostnader knyttet til bruk av mineralolje med særlige miljømessige egenskaper, som leveres til bruk i busser i rutegående drift som mottar driftsstøtte.

§ 5.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ MINERAL- OG SMØREOLJE
B. Avgift på smøreolje m.v

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på smøreolje m.v. med kr 1,07 pr. liter.

       Departementet kan gi forskrift om hva som skal anses som avgiftspliktig smøreolje.

§ 2.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på smøreolje m.v. som:

a)	1.	Utføres til utlandet.
	2.	Leveres til bruk om bord i skip i utenriks fart.
	3.	Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel
		eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende
		bestemmelser § 24 nr. 1.
	4.	Blir nyttet som råstoff i industriell virksomhet og i sin
		helhet inngår og forblir i det ferdige produkt.
	5.	Ved innførsel eller utførsel er påfylt kjøretøyets
		maskineri, maskiner o l, og hvor oljen er nødvendig for at slikt
		utstyr skal funksjonere i sin helhet.
	6.	Omsettes i detaljforpakninger med innhold mindre enn 0,15
		liter.
	7.	Leveres til bruk i verneverdige fartøy, museumsjernbaner
		eller tekniske anlegg til museumssektoren.
b)	Nyttes til:
	1.	Offentlige og private luftfartøyer. Luftfartøyer som
		tilhører Forsvaret er ikke fritatt.
	2.	Fartøy som driver fiske og fangst i fjerne farvann, det
		vil si havområder hvor avstanden til norskekysten (grunnlinjen)
		er 250 nautiske mil eller mer. Fritaket gjelder ikke fiske og
		fangst i Nordsjøen, Skagerrak, Kattegat og Østersjøen.
	3.	Anlegg eller innretninger som har tilknytning til
		utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk
		territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller
		innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

§ 3.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ KULL OG KOKS M.V

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på kull og koks m.v. med 44,5 øre pr. kg.

§ 2.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)	Fra importør eller registrert tilvirkers lager

1.	utføres til utlandet,

2.	legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

b)	Brukes som reduksjonsmiddel eller råvare i industrielle prosesser.

c)	Brukes i industriell virksomhet på en slik måte at det ikke oppstår utslipp av karbon til luft eller utslippet av karbon til luft er vesentlig lavere enn den benyttede mengde kull eller koks skulle tilsi.

d)	Brukes ved fremstilling av klinker i forbindelse med sementproduksjon og løs leca (leca-klinker).

e)	Leveres til bruk i verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg på museumssektoren.

§ 3.

       Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i § 1 og § 2.

§ 4.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ SJOKOLADE- OG SUKKERVARER M.M
I.

§ 1.

       Fra 1. januar til og med 31. mars 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på:

1.	Sjokolade- og sukkervarer med kr 13,15 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.

2.	Overtrekks- og fyllmasse av sjokolade i bakverk og spiseis som innføres fra utlandet og som ikke plikter sjokolade- og sukkervareavgift i henhold til pkt. 1, etter departementets nærmere bestemmelse. Avgiften svares med beløp som så vidt mulig motsvarer sjokolade- og sukkervareavgiften.

       Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2.

       Som sjokolade- og sukkervarer i forhold til § 1 pkt. 1 anses:

a)	Sjokoladevarer av enhver art, kakaomasse, kakaosmør og kakaopreparater av alle slag. Kakaopulver og kakaoholdige husholdningspreparater er unntatt fra avgiftsplikt etter departementets nærmere bestemmelse.

b)	Lakris, lakrissaft og lakrisvarer av enhver art, også uten tilsetning av sukker eller søtningsmiddel.

c)	Etter departementets nærmere bestemmelser masser tilvirket av bl.a. mandler, nøtter eller andre kjerner samt varer som i hovedsak er framstilt av slike masser.

d)

Sukkervarer av enhver art, såsom konfekt, drops, drageer, praliner, tabletter, pastiller o l, fondantmasse, tyggegummi, også uten tilsetning av sukker eller søtningsmiddel, samt kandiserte saker, herunder kandiserte bær, frukter og fruktskall, unntatt sukat til bruk i husholdninger, bakerier, konditorier o l. Sukat samt marmelade og liknende varer anses dog avgiftspliktige når varen er formet ut i plater, stenger, figurer o.l.

       Varer som er ment - eller som departementet finner er tjenlige - som erstatning for foran nevnte varer, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departementet.

       Pakninger som inneholder både avgiftspliktige og avgiftsfrie varer, kan etter departementets nærmere bestemmelse kreves avgiftsberegnet etter sin fulle vekt.

§ 3.

       Fritatt for avgiftsplikt etter § 1 pkt. 1 er varer som anses som legemidler i henhold til § 2 i lov om legemidler m.v.

       Departementet kan på nærmere vilkår frita for avgiftsplikt mandelmasser (marsipan o l), fondantmasser, sukkerholdige fyllmasser, krokan og liknende kakaofrie produkter til bruk som råstoff m.v. ved fremstilling av ikke særavgiftsbelagte ferdigvarer som kaker, kjeks og spiseis m.v.

§ 4.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)	Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

b)	Fra tilvirkers eller importørs lager

1.	utføres til utlandet,

2.	leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

3.	legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

c)	Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 5.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ SJOKOLADE- OG SUKKERVARER M.M
II.

§ 1.

       Fra 1. april 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen med kr 13,45 pr. kg på sjokolade- og sukkervarer m.m. av varens avgiftspliktige vekt. Det skal også betales avgift av slike varer uten tilsetning av sukker eller søtningsmiddel. Departementet kan gi forskrift om hva som skal anses som avgiftspliktige sjokolade- og sukkervarer.

       Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)	Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

b)	Fra/til tilvirkers eller importørs lager

1.	utføres til utlandet,

2.	leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelsene som gjelder for toll,

3.	legges inn på tollager, når varen er bestemt til utførsel eller bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

c)	Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

d)	Brukes som råstoff m.v. ved fremstilling av varer.

§ 3.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ ALKOHOLFRIE DRIKKEVARER M.M
A. Avgift på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer m.m

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på:

a)	kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer med kr 1,20 pr. liter,

b)	sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling av kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener o.l. med kr 7,20 pr. liter,

c)	kullsyre som blir solgt eller innført til tilvirkning av kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer som ikke skal selges. Avgiften utgjør kr 48,00 pr. kg kullsyre.

       Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, unntatt øl.

§ 2.

       For avgiftspliktige varer etter § 1 a betales i tillegg en miljøavgift på kr 3,26 pr. emballasjeenhet. Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.

       Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)	Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

b)	Fra tilvirkers eller importørs lager

1.	utføres til utlandet,

2.	leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

3.	legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

c)	Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 4.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ ALKOHOLFRIE DRIKKEVARER M.M
B. Avgift på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer m.m

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer med kr 1,20 pr. liter salgsvare. Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, unntatt øl.

§ 2.

       For kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer betales i tillegg en miljøavgift på kr 0,33 pr. emballasjeenhet. Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.

       Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

§ 3.

       Unntatt for avgiftsplikten etter § 1 og § 2 er:

a)	Melk, melkeprodukter.

b)	Drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av dette.

c)	Varer i pulverform.

§ 4.

       Unntatt fra avgiftsplikt etter § 1 er råsaft, saftkonsentrat, juice, nektar, sirup, drikkevarer fremstilt av grønnsaker, vann uten tilsetting av smaksstoffer, saft av frukt og bær samt konsentrat av disse.

§ 5.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)	Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

b)	Fra tilvirkers eller importørs lager

1.	utføres til utlandet,

2.	leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

3.	legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

c)	Nyttes til ervervsmessig fremstilling av annet enn drikkevarer.

d)	Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 6.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 7.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 8.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 9.

       Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i § 1, § 3 og § 4.

§ 10.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ SUKKER M.V

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på sukker m.v. med kr 4,17 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.

§ 2.

       Avgiftsplikten omfatter:

1.	Sukker (roe- og rørsukker).

2.	Sirup og sukkeroppløsning av nevnte varer.

§ 3.

       Varer som inneholder sukker m.v. nevnt under § 2, og som er ment eller som departementet finner tjenlige som erstatning for avgiftspliktig vare, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departementet. Når slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften svares med beløp som så vidt mulig motsvarer avgiften etter § 1

§ 4.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på sukker som:

a)	Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

b)	Fra tilvirkers eller importørs lager

1.	utføres til utlandet,

2.	leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

3.	legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

c)	Nyttes til ervervsmessig fremstilling av varer.

d)	Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 5.

       Departementet fastsetter i forskrift bestemmelser om hvilken ervervsmessig fremstilling av varer som faller inn under § 4 pkt. c.

§ 6.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 7.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 8.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 9.

       Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i § 1, § 2, § 3 og § 4.

§ 10.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

DOKUMENTAVGIFT

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 12. desember 1975 nr. 59 betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn, med 2,1 % av avgiftsgrunnlaget, dog minst kr 250,00.

       Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper betales avgift med kr 1.000,00 pr. hjemmelsoverføring.

§ 2.

       Fritatt for avgift, på vilkår som departementet kan fastsette, er:

a)	Gaveandel i dokument som inneholder gave, donasjon o.l. til det offentlige eller til offentlig godkjente stiftelser og legater, eller til foreninger med allmennyttige formål og med styresete her i landet.

b)	Dokument som overfører rettigheter til fast eiendom til utenlandske diplomatiske og konsulære misjoner.

c)	Egen sameieandel ved overtagelse av fast eiendom ved oppløsning av sameie.

d)	Overføring av hjemmel til fast eiendom mellom ektefeller.

e)	Arveandel etter loven ved overtagelse av fast eiendom på skifte eller fra uskiftet bo. Forskudd på arv regnes ikke som arveandel og heller ikke testamentarv i den utstrekning den overstiger lovens arveandel.

f)	Overføring av hjemmel til fast eiendom til forrige hjemmelshaver eller dennes ektefelle, i forbindelse med salg etter reglene om tvangssalg.

§ 3.

       Ved førstegangsoverføring av en selvstendig og i sin helhet nyoppført bygning som ikke er tatt i bruk, og overføring av bygg under arbeid betales avgift bare av salgsverdien av tomta dersom det blir tinglyst hjemmelsoverføring til denne.

§ 4.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ FLYGING
A. Avgift på flyging av passasjerer

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på ervervsmessig flyging av passasjerer fra norsk lufthavn til utlandet og mellom Oslo og følgende steder: Bergen, Kristiansand, Stavanger og Trondheim.

       Departementet kan bestemme hva som skal anses som ervervsmessig flyging og nærmere om avgrensning av avgiftsplikten.

§ 2.

1.	For flyging fra norsk lufthavn til utlandet betales avgift med kr 72 pr. passasjer.

2.	For flyging i Norge mellom steder nevnt i § 1 betales avgift med kr 36 pr. passasjer.

§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas eller refunderes avgift på:

a)	Flyging av luftbefordrerens ansatte på tjenestereise.

b)	Flyging av barn under 2 år.

c)	Transitt- og transferpassasjerer, såfremt reisen står i direkte forbindelse med annen flyreise. Fritaket gjelder ikke for flyging som nevnt under bokstav d i direkte tilknytning til annen avgiftspliktig flyreise.

d)	Flyging av mannskap til og fra anlegg eller innretning på kontinentalsokkelen i Nordsjøen i tilknytning til utnyttelse av naturforekomster der.

§ 4.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ KASSETTER

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på uinnspilte lydkassettbånd og uinnspilte videokassettbånd etter disse satsene:

a)	for lydkassett: kr 3,87 pr. kassett,

b)	for videokassett: kr 19,53 pr. kassett.

       Avgiften omfatter også delvis innspilte kassettbånd etter departementets nærmere bestemmelser.

       Med kassettbånd menes også magnetbånd på spole tilpasset innbygging i kassett.

§ 2.

       Hvis det oppstår tvil om omfanget av og grunnlaget for avgiftsplikten, blir spørsmålet avgjort av departementet.

§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)	utelukkende kan brukes i dikteringsmaskiner,

b)	utelukkende kan brukes i datamaskiner,

c)	brukes til produksjon av lydbøker for blinde og svaksynte,

d)	brukes til produksjon av videoinnspillinger for døve og hørselssvekkede,

e)	fra importør, registrert tilvirker eller virksomhet som driver ervervsmessig innspilling av kassettbånd

1.	utføres til utlandet

2.	leveres til bruk om bord i skip eller fly i utenriks fart

3.	legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,

f)	brukes til ervervsmessig innspilling,

g)	bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 4.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 5.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ RADIO- OG FJERNSYNSMATERIELL M.V

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på radio- og fjernsynsmateriell m.v., etter en avgiftssats på 10,35 %.

       Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing og utfylling av bestemmelsen.

§ 2.

       Avgiften beregnes på grunnlag av engrosprisen på vedkommende materiell ved salg til detaljforhandler - merverdiavgiften og særavgiften ikke medregnet.

       Departementet kan gi nærmere forskrift om beregning av avgiftsgrunnlaget, herunder fastsette at for avgiftspliktig materiell som tilvirkes/omsettes for bruk i tilknytning til annet avgiftspliktig materiell, kan avgiften for begge materiellgrupper knyttes til den ene materiellgruppe med en forholdsmessig høyere avgift. På tilsvarende måte kan avgiftssatsen fastsettes pr. enhet etter fastsatt skala (stykkpris).

§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)	Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

b)	Fra/til tilvirkers, importørs eller forhandlers lager:

1.	utføres til utlandet,

2.	legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,

3.	leveres til bruk om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll.

c)	Bare brukes til annet formål enn lyd- og billedkringkasting.

d)	Innføres tollfritt i medhold av tolltariffens innledende bestemmelser § 11 pkt. 13.

e)	Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

f)	Anses som multimediautstyr tilknyttet datamaskiner.

§ 4.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpet.

§ 5.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

J.

Om fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 1998

       Med hjemmel i folketrygdloven § 23-2, § 23-3 og § 23-9 fastsettes:

       For året 1998 svares folketrygdavgifter etter følgende satser:

§ 1. Arbeidsgiveravgift

a)	Når arbeidstakeren i inntektsåret 1998 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til en kommune i sone V: 0,0 %. Denne sonen omfatter:

-	i Finnmark fylke, alle kommuner,

-	i Troms fylke, kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

Samme satsen skal benyttes for arbeidsgiveravgift av inntekt som blir skattlagt etter lov av 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.

b)	Når arbeidstakeren i inntektsåret 1998 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til en kommune i sone IV: 4,6 %. Denne sonen omfatter:

-	i Troms fylke, de kommuner som ikke er blant de nevnte i a første ledd,

-	i Nordland fylke, alle kommuner,

-	i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namdalseid, Namsskogan, Namsos, Nærøy, Overhalla, Røyrvik og Vikna.

c)	Når arbeidstakeren i inntektsåret 1998 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til en kommune i sone III: 5,9 %. Denne sonen omfatter:

-	i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Frøya, Hitra, Osen, Roan og Åfjord,

-	i Møre og Romsdal fylke, kommunen Smøla.

d)	Når arbeidstakeren i inntektsåret 1998 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til en kommune i sone II: 10,1 %. Denne sonen omfatter:

-	i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Frosta, Leksvik, Meråker, Mosvik, Snåsa og Verran,

-	i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Agdenes, Bjugn, Hemne, Holtålen, Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rissa, Røros, Selbu, Snillfjord, Tydal og Ørland,

-	i Møre og Romsdal fylke, kommunene Aukra, Aure, Eide, Gjemnes, Halsa, Haram, Herøy, Midsund, Nesset, Norddal, Rauma, Rindal, Sande, Sandøy, Stordal, Stranda, Sunndal, Surnadal, Tingvoll, Tustna, Vanylven, Volda og Ørsta,

-	i Sogn og Fjordane fylke, alle kommuner,

-	i Hordaland fylke, kommunene Austevoll, Austrheim, Bømlo, Eidfjord, Etne, Fedje, Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Odda, Osterøy, Radøy, Samnanger, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal og Ølen,

-	i Rogaland fylke, kommunene Bokn, Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Kvitsøy, Sauda, Suldal, Vindafjord og Utsira,

-	i Vest-Agder fylke, kommunene Audnedal, Hægebostad, Sirdal og Åseral,

-	i Aust-Agder fylke, kommunene Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Gjerstad, Iveland, Valle, Vegårshei og Åmli,

-	i Telemark fylke, kommunene Drangedal, Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal, Nome, Notodden, Seljord, Tinn, Tokke og Vinje,

-	i Buskerud fylke, kommunene Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Nes, Nore og Uvdal, Rollag og Ål,

-	i Oppland fylke, kommunene Dovre, Etnedal, Gausdal, Lesja, Lom, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nordre Land, Ringebu, Sel, Skjåk, Søndre Land, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Vestre Slidre, Vågå, Vang og Øystre Slidre,

-	i Hedmark fylke, kommunene Alvdal, Eidskog, Engerdal, Folldal, Grue, Nord-Odal, Os, Rendalen, Stor-Elvdal, Tolga, Trysil, Tynset, Våler, Åmot og Åsnes.

e)	Ellers skal satsen være 13,6 %. Dette øvrige området kalles sone I. Denne satsen skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel nedenfor i § 4, og arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen etter reglene i folketrygdloven § 24-5 tredje ledd.

f)	Når arbeidstaker nevnt under bokstav a-e fra samme arbeidsgiver mottar ytelser i 1998 på mer enn 16 ganger grunnbeløpet i folketrygden, skal det i tillegg til satsene nevnt ovenfor regnes en særlig avgift etter en sats på 9,5 % på det overskytende.

§ 2. Trygdeavgift

a)	Av pensjon, føderåd, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, utbetalinger under individuell pensjonsavtale etter skatteloven § 44 annet ledd nr. 1 og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1: 3,0 %.

b)	Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2: 7,8 %.

c)	Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3: 10,7 %.

       Avgift av næringsinntekt (annen ervervsinntekt) i jord- og skogbruk over 8,2 % av inntekten skal dekkes med tilskudd knyttet til jordbruksoppgjøret.

       Næringsinntekt er i denne sammenhengen inntekt som nevnt i forskrift gitt av Finansdepartementet 5. oktober 1970 nr. 2 om levering av årsoppgave og om avgiftsfrie uttak i jordbruk med binæringer og skogbruk.

§ 3. Tilskudd fra kommunene og fylkeskommunene som nevnt i folketrygdloven § 23-9 annet ledd

a)	I kommuner: 0,0 %

b)	I fylkeskommuner: 0,0 %

§ 4. Forskriftsfullmakt

       Kongen gir regler om grunnlag og satser for avgiften og tilskudd etter folketrygdloven § 23-4 for visse grupper av medlemmer i trygden.

K.

Om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 1998

       Med hjemmel i folketrygdloven § 23-5 annet ledd fastsettes:

I.

       I 1998 skal følgende avgifter til folketrygden dekkes ved en produktavgift på førstehåndsomsetningen av fisk, hval og sel, og produkter av disse:

1.	Trygdeavgift over 7,8 % av pensjonsgivende inntekt fra fiske, hval- og selfangst i inntektsåret.

2.	Arbeidsgiveravgift på hyre til mannskapet på fiske-, hvalfangst- og selfangstfartøy.

3.	Premie til kollektiv yrkesskadetrygd for fiskere, hval- og selfangere.

4.	Avgift til dekking av de utgiftene folketrygden har med stønad til arbeidsløse fiskere, hval- og selfangere.

5.	Avgift til dekking av de utgiftene folketrygden har i forbindelse med ordningen med frivillig tilleggstrygd for sykepenger til manntallsførte fiskere, hval- og selfangere.

II.

       Produktavgiften skal være 3,5 % for 1998.

       Avgift på omsetning av råfisk, råfiskprodukter, hval og hvalprodukter innkreves av godkjente salgslag, jf. lov av 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk § 3 Ved fiske på fjerne farvann der omsetningen foregår utenom salgslag og ved omsetning av sel og produkter av sel, skal den avgiftspliktige innbetale produktavgiften til Fiskeridirektoratet.

L.

       Stortinget ber Regjeringen innarbeide en fjerning av boligskatten over 4 år. For 1998 foreslås det en reduksjon på 25 % som utgjør 767,5 mill. kroner.

Forslag fra Høyre:

Forslag 10

Rammeområde 24.

A.

       På statsbudsjettet for 1998 bevilges under:

Inntekter

Kap.	Post		Kroner

		Skatter og avgifter
5501		Skatter på formue og inntekt
	70	Ordinær statsskatt	3.025.000.000
	71	Toppskatt	9.470.000.000
	72	Fellesskatt	58.480.000.000
5506		Avgift av arv og gaver
	70	Avgift	1.300.000.000
5507		Skatt og avgift på utvinning av petroleum
	71	Ordinær skatt på formue og inntekt	14.500.000.000
	72	Særskatt på oljeinntekter	19.500.000.000
	73	Produksjonsavgift	5.300.000.000
	74	Arealavgift m.v	500.000.000
5508		Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
	70	Avgift	3.100.000.000
5511		Tollinntekter
	70	Toll	2.615.000.000
	71	Auksjonsinntekter fra tollkvoter	2.600.000
5521		Merverdiavgift og avgift på investeringer m.v
	70	Avgift	106.100.000.000
5526		Avgift på alkohol
	71	Produktavgift på brennevin, vin m.m.	4.520.000.000
	72	Produktavgift på øl	3.550.000.000
	73	Emballasjeavgift på brennevin, vin m.m.	64.000.000
	74	Emballasjeavgift på øl	16.000.000
	75	Grunnavgift på engangsemballasje for drikkevarer	175.000.000
5531		Avgift på tobakkvarer
	70	Avgift	6.640.000.000
5536		Avgift på motorvogner m.m
	71	Engangsavgift på motorvogner m.m	9.620.000.000
	72	Årsavgift	3.789.000.000
	73	Vektårsavgift	215.000.000
	75	Omregistreringsavgift	1.395.000.000
	76	Avgift på bensin	11.650.000.000
	77	Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)	3.474.000.000
5537		Avgifter på båter m.v
	71	Avgift på båtmotorer	90.000.000
5541		Avgift på elektrisk kraft
	70	Forbruksavgift	3.515.000.000
5542		Avgift på mineralolje m.v
	70	Avgift på mineralolje	1.895.000.000
	71	Avgift på smøreolje	72.000.000
5544		Avgift på kull og koks
	70	Avgift	13.000.000
5545		Miljøavgifter i landbruket
	70	Miljøavgift, kunstgjødsel	165.175.000
	71	Miljøavgift, plantevernmidler	22.000.000
5555		Sjokolade- og sukkervareavgift
	70	Avgift	797.000.000
5556		Avgift på kullsyreholdige alkoholfrie drikkevarer m.m.
	70	Produktavgift	701.000.000
	71	Emballasjeavgift	13.000.000
5557		Avgift på sukker
	70	Avgift	200.000.000
5558		Avgift på kullsyrefrie alkoholfrie drikkevarer m.m.
	70	Produktavgift	27.000.000
	71	Emballasjeavgift	36.000.000
5565		Dokumentavgift
	70	Avgift	2.110.000.000
5580		Avgift på flyging av passasjerer
	72	Avgift	700.000.000
5581		Avgift på utstyr for opptak og/eller gjengivelse av lyd eller bilder m.v
	70	Avgift på kassetter	38.000.000
	72	Avgift på radio- og fjernsynsmateriell m.v	330.000.000
		Folketrygden
5700		Folketrygdens inntekter
	71	Trygdeavgift	43.845.000.000
	72	Arbeidsgiveravgift	59.350.000.000
		Totale inntekter		382.919.775.000

B.

Om endring i Stortingets skattevedtak av 31. oktober 1996 for inntektsåret 1997

§ 3-2 skal lyde:

§ 3-2. Fellesskatt

       Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

       Satsen for felleskatten skal være:

-	For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 6,25 %

-	For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 9,75 %

-	For andre skattepliktige: 20,75 %

Ny § 3-6 skal lyde:

§ 3-6. Skattesats for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo

       Av utbetaling fra individuell pensjonsavtale til bo som omhandlet i skatteloven § 42 åttende ledd tredje punktum, svares skatt til staten med 45 %.

C.

Om endring i Stortingets vedtak av 31. oktober 1996 om fastsetting av avgifter m.v til folketrygden for 1997

§ 1 Trygdeavgift skal lyde:

§ 1. Trygdeavgift

a)	Av pensjon, kår og livrente, og av lønnsinntekt og annen personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 16-2 annet ledd bokstav a og av utbetalinger under individuell pensjonsavtale etter skatteloven § 44 annet ledd nr. 1: 3,0 %.

b)	Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 16-2 annet ledd bokstav b: 7,8 %.

c)	Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 16-2 annet ledd bokstav c: 10,7 %.

       Avgift av næringsinntekt (annen ervervsinntekt) i jord- og skogbruk over 7,8 % av inntekten skal dekkes med tilskudd knyttet til jordbruksoppgjøret.

       Næringsinntekt er i denne sammenhengen inntekt som nevnt i forskrift gitt av Finansdepartementet 5. oktober 1970 nr. 2 om levering av årsoppgave og om avgiftsfrie uttak i jordbruk med binæringer og skogbruk.

D.
Om Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998

Kapittel 1 - Generelt

§ 1-1. Vedtakets anvendelsesområde

       Dette vedtaket gjelder forskuddsutskriving og endelig utskriving av skatt på inntekt og formue.

       Utskriving av statsskatt skjer for de skattepliktige og etter de satser som følger av dette vedtak.

§ 1-2. Forholdet til skattelovgivningen

       Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, legges lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket.

§ 1-3. Klasseansettelse

       Reglene om klasseansettelse i skatteloven § 75 gjelder tilsvarende for skatt etter dette vedtaket. Personer og boer som ikke har krav på klassefradrag, skal settes i skatteklasse 0. Personer som må bo i utlandet på grunn av tjeneste i den norske stat, følger samme regler som personer bosatt i Norge.

§ 1-4. Forskuddsutskriving

       Skattepliktig som nevnt i skattebetalingsloven § 1, jf. § 2, skal betale forskudd på formues- og inntektsskatt til staten for inntektsåret 1998. Ved beregningen og innbetalingen gjelder reglene i dette vedtaket og i skattebetalingsloven.

       Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av petroleumsskatteloven, og den skattepliktige ikke skal svare terminskatt etter samme lov § 7.

       Plikten til å betale forskudd på inntektsskatt omfatter også person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat.

Kapittel 2 - Formuesskatt til staten

§ 2-1. Personlig skattepliktig og dødsbo

       Personlig skattepliktig og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av den skattepliktiges samlede antatte formue som overstiger kr 160.000 i klasse 0 og 1 og kr 200.000 i klasse 2. Skattepliktig i klasse 1 som får særfradrag etter skatteloven § 76 og § 77 henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven § 16 fjerde ledd.

       Formuesskatten beregnes etter disse satsene:

	Klasse 0 og 1	Klasse 2

0,2 % av de første	380.000	380.000
0,4 % av det overskytende beløp

§ 2-2. Upersonlig skattepliktig

       Selskap og sammenslutning som nevnt i selskapsskatteloven § 1-2 siste punktum svarer formuesskatt til staten med 0,3 %. Formue under kr 10.000 er skattefri.

Kapittel 3 - Inntektsskatt til staten

§ 3-1. Toppskatt

       Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt i medhold av skatteloven § 55, svare toppskatt til staten med 9,5 % for den delen av inntekten som overstiger kr 270.000 i klasse 0 og 1 og kr 327.000 i klasse 2, og med 13,7 % for den delen av inntekten som overstiger kr 296.000 i klasse 0 og 1 og kr 332.000 i klasse 2.

       Personlig skattepliktig i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 % av hele den delen av inntekten som overstiger kr 270.000 i klasse 0 og 1 og kr 327.000 i klasse 2.

       Dersom den skattepliktige er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattepliktig som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 15 bokstav c og d, eller petroleumsskatteloven.

§ 3-2. Fellesskatt

       Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

       Satsen for fellesskatten skal være:

-	For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 6,25 %

-	For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 9,75 %

-	For andre skattepliktige: 20,75 %

§ 3-3. Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak

       Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven § 19 A-4 svares grunnrenteskatt med 27 %.

§ 3-4. Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet

       Skattepliktig etter lov av 17. juni 1988 nr. 55 om skatt av inntekt for sjømenn bosatt i utlandet, skal i tillegg til bestemmelsene foran i dette vedtaket svare skatt til staten med 28 % av inntekten. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen gis tilsvarende anvendelse.

       Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til staten etter satsen for personlig skattepliktig og dødsbo ellers i § 3-2 annet ledd, samt toppskatt som nevnt i § 3-1 første ledd. Bestemmelsen i skatteloven § 22 annet ledd gjelder tilsvarende skattepliktig som nevnt i dette ledd.

       Person som ikke har bopel i riket og som er aksjonær i aksjeselskap skattepliktig etter skatteloven § 15 første ledd b eller c, og som innen riket eller på områder nevnt i petroleumsskatteloven § 1, deltar aktivt i driften av selskapet, skal svare toppskatt som nevnt i § 3-1 første ledd av personinntekt fastsatt av selskapets inntekt i medhold av skatteloven § 55 første ledd nr. 5.

       Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 % eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet.

§ 3-5. Skatt til staten på honorar til utenlandske artister m.v

       Skattepliktig etter lov av 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske artister, skal svare skatt til staten med 15 % av inntekten.

§ 3-6. Skattesats for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo

       Skattesatsen for utbetaling fra individuell pensjonsavtale til bo som omhandlet i skatteloven § 42 åttende ledd tredje punktum skal være 45 %.

§ 3-7. Skattefri inntekt

       Inntekt under kr 1.000 er skattefri. I utlandet bosatt aksjonær (parthaver) i aksjeselskap og dermed likestilt selskap ilignes skatt når inntekten - fastsatt under ett for samtlige aksjonærer - utgjør minst kr 100.

Kapittel 4 - Skatt etter petroleumsskatteloven

§ 4-1. Ordinære skatter

       Skattepliktig som har formue knyttet til eller inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd i petroleumsskatteloven, skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av nevnte lov.

       Av formue som tilhører andre skattepliktige enn selskaper, svares skatt med 0,7 %. De regler som ellers gjelder for beregning av formuesskatt til kommunen, gis tilsvarende anvendelse.

       Av inntekt svares skatt med 28 %. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i petroleumsskatteloven. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen av alminnelig inntekt gis tilsvarende anvendelse.

§ 4-2. Særskatt

       Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling og rørledningstransport som nevnt i petroleumsskatteloven § 5, skal det svares særskatt med 50 %.

§ 4-3. Terminskatt

       Terminskatt for inntektsåret 1998 skrives ut og betales i samsvar med petroleumsskatteloven § 7. Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor.

§ 4-4. Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap

       Det svares ikke skatt til staten av aksjeutbytte som utdeles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap som er skattepliktig etter petroleumsskatteloven § 5, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst 25 % av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig etter petroleumsskatteloven § 5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt og annen inntekt.

Kapittel 5 - Tonnasjeskatt

§ 5-1. Tonnasjeskatt

       Aksjeselskap som får inntekten beregnet etter skatteloven § 51 A skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 51 A-7, etter følgende satser:

Kr 0 for de første 1.000 nettotonn, deretter

kr 18 pr dag pr 1.000 nettotonn opp til 10.000 nettotonn, deretter

kr 12 pr dag pr 1.000 nettotonn opp til 25.000 nettotonn, deretter

kr 6 pr dag pr 1.000 nettotonn.

Kapittel 6 - Skattested

§ 6-1. Skattested for forskuddsutskrivingen

       Forskuddsutskrivingen foretas i den kommune hvor den forskuddspliktige er bosatt, jf. skatteloven § 24. Her medtas også forskudd på skatt av formue og inntekt som nevnt i skatteloven § 18. For boer gjelder bestemmelsene i skatteloven § 21.

       For person som ikke er bosatt i riket, skal den kommunen som er angitt i skatteloven § 23 første og sjette ledd, § 24 siste ledd eller petroleumsskatteloven § 6 nr. 2, utskrive skatten.

       Første og annet ledd gjelder i den utstrekning annet ikke er bestemt i medhold av skattebetalingsloven § 8 nr. 4 og § 18 nr. 4.

       Utskriving av forskudd som omhandlet i § 1-4 tredje ledd foretas i Oslo.

§ 6-2. Skattested for ligningen

       Statsskatteligningen foregår i den kommune hvor den skattepliktige etter bestemmelsene i skatteloven § 20, § 21, § 23 og § 24 blir å iligne kommuneskatt. Ved ligningen medregnes formue og inntekt som skattlegges etter bestemmelsene i skatteloven § 18 og § 19. Ved utligning av skatt for skattepliktig etter petroleumsskatteloven, gjelder § 6 i denne loven.

       I utlandet hjemmehørende mottaker av godtgjørelse, tantieme, gratiale og lignende fra selskap eller innretning som er hjemmehørende her i riket (skatteloven § 23 femte ledd), skattlegges i den kommune der selskapet har sitt kontor (hovedkontor) eller styret har sitt sete. Det samme gjelder andelsmeieri (skatteloven § 20 sjuende og åttende ledd) og selskap eller samlag for omsetning av brennevin, vin, fruktvin, mjød eller øl.

       Et rederiselskaps inntekt av rederivirksomhet blir ved utligningen av denne inntektsskatt til staten å ansette under ett i den kommune hvor selskapet har sitt kontor eller hvor bestyrelsen foregår, jf. skatteloven § 20 tredje ledd. Ved ansettelsen i denne kommunen blir å medregne inntekt som skal skattlegges der etter reglene i skatteloven § 18. For selskap som driver fangstvirksomhet på havet eller bergningsvirksomhet, beregnes inntektsskatt til staten av den del av selskapets inntekt som er skattepliktig til vedkommende kommune, forutsatt at denne del når den fastsatte grense.

       Skattlegging av inntekt som nevnt i § 3-4 annet ledd, foretas i Oslo.

Kapittel 7 - Særlige bestemmelser om skattegrunnlag, beløpsgrenser og satser m.v.

§ 7-1. Kapitalavkastningsraten for fastsetting av personinntektsdel av nærings- og selskapsinntekt (deling)

       Kapitalavkastningsraten som nevnt i skatteloven § 60 annet ledd skal være maksimalt 11,0 %.

§ 7-2. Normalrentesatsen for rimelig lån i arbeidsforhold

       Normalrentesatsen som nevnt i skatteloven § 42 c annet ledd skal være 4,0 %.

§ 7-3. Minstefradrag

       Fradrag beregnet etter skatteloven § 44 første ledd bokstav g nr. 1 annet ledd skal ikke settes lavere enn kr 3.700 og ikke høyere enn kr 32.600. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av.

§ 7-4. Foreldrefradrag

       Fradrag etter skatteloven § 44 sjette ledd skal ikke settes høyere enn kr 20.700 for ett barn og kr 24.700 for to eller flere barn.

§ 7-5. Klassefradrag

       Fradrag etter skatteloven § 75 er kr 26.000 i klasse 1 og kr 52.000 i klasse 2.

§ 7-6. Skattereduksjon for skattyter med liten skatteevne

       Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 78 nr. 1 første punktum skal være kr 69.700 for enslige og kr 108.500 for ektepar og samboere som går inn under skatteloven § 16 tolvte ledd.

Kapittel 8 - Forskriftskompetanse m.v.

§ 8-1. Avrundingsregler og utfyllende regler

       Departementet kan gi nærmere forskrift om gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i dette vedtak, herunder regler om avrunding av inntekts- og formuesposter, samt fradragsposter.

§ 8-2. Adgang til å fravike reglene i vedtaket

       Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som nevnt i skattebetalingsloven § 56 nr. 6.

E.

Om CO₂ -avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 1998

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO₂ -avgift til statskassen etter følgende satser:

a)	For gass 89 øre pr. standardkubikkmeter,

b)	for olje eller kondensat 89 øre pr. liter.

F.

Om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 1998

§ 1.

       Av arv og gaver som er avgiftspliktige etter lov av 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver skal det fra 1. januar 1998 svares avgift til statskassen etter reglene i dette vedtaket.

§ 2.

       Fradrag etter loven § 15 annet ledd, for begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter til gravsted settes til kr 25.000, hvis ikke høyere utgifter er legitimert.

       Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kommer særskilt til fradrag.

       Fradrag etter loven § 17 for avgiftspliktig som ikke har fylt 21 år settes til kr 25.000 pr. år.

§ 3.

       Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmeste tall som kan deles med 1.000.

§ 4.

       Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:

Av de første kr 100.000	intet
Av de neste kr 300.000	8 %
Av overskytende beløp	20 %

§ 5.

       Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:

Av de første kr 100.000	intet
Av de neste kr 300.000	10 %
Av overskytende beløp	30 %

G.

Om tollavgifter for budsjetterminen 1998

I.

       De bestemmelser om tollavgifter som gjelder 31. desember 1997, skal fortsatt gjelde fra 1. januar 1998, med følgende endringer:

       For industrivarer som 31. desember 1997 er oppført i tolltariffen med høyere sats enn 0, reduseres tollsatsene i samsvar med det som følger av Norges forpliktelser etter WTO-avtalen.

       Tollsatsene settes til 0 på de varenumre i tolltariffen som er angitt i undervedleggene 3.5, 3.6 og 3.7.

       Tolltariffen endres slik som fremgår av undervedleggene 3.1, 3.2, 3.3 og 3.4.

(Tolltariffens innledende bestemmelser:)

§ 7 nr. 1 skal lyde:

       Ved fortolling etter vekt skal varens nettovekt legges til grunn ved beregning av tollen, når ikke noe annet er bestemt. Hvis en vare er blitt gjennomtrukket av vann, beregnes vekten som for samme vare i tørr tilstand. Om en vare ellers har større fuktighet enn vanlig, skal det ikke gjøres noe fradrag i vekten for det.

§ 14 første ledd nr. 10 ny bokstav c skal lyde:

c)	Bearbeiding av landbruksvarer hvor kravene i første ledd, bokstav b ikke kan oppfylles, på følgende vilkår:

Det må på forhånd søkes om tillatelse til bearbeidingen. Tillatelsen er betinget av at landbruksmyndighetene ut fra hensynet til norsk landbruk og næringsmiddelindustri, gir sitt samtykke.

Ved innførselen skal det oppkreves toll av restprodukter som fremkommer under bearbeidingen og som skal nyttes eller forbrukes i Norge.

Det bearbeidede produkt må gjenutføres innen 6 måneder etter innførselen.

Dersom varen skal innføres av en annen næringsdrivende enn den som skal eksportere varen, kan det i særskilt bevilling gis tillatelse til at flere næringsdrivende i fellesskap står for bearbeidingen. Det skal i så fall fremgå av tillatelsen hvilke næringsdrivende som skal forestå bearbeidingen.

Det kan etter søknad gis tillatelse til å anvende varer av samme slag og samme kvalitet som de varer som innføres. Varene tillates i så fall utført før innførselen har funnet sted.

Innførselen må i disse tilfeller finne sted senest innen utgangen av det påfølgende kalenderår.

Finansdepartementet kan fastsette nærmere vilkår for bearbeidingen, herunder krav til bedriftens produksjonsforhold og organisering, hva som regnes som varer av samme slag og samme kvalitet, vareomfang, reaksjoner ved overtredelse m.m.

§ 14 annet ledd skal lyde:

       Det er et vilkår for tollfrihet etter første ledd at varene eies av person, firma eller institusjon bosatt eller hjemmehørende i utlandet. Dette gjelder ikke for varer som omfattes av første ledd nr. 7, nr. 10 bokstav c og nr. 14.

II.

       Tollsatsene på tekstilvarer med opprinnelse i Bulgaria eller Romania og omfattet av tabell C til vedlegg 3 til EFTAs frihandelsavtaler med henholdsvis Bulgaria og Romania, jf. St.prp. nr. 98 (1992-1993) og St.prp. nr. 59 (1992-1993), settes til 0 fra 1. januar 1998.

III.

       Finansdepartementet gis fullmakt til å innarbeide nye inndelinger i tolltariffen og fastsette nye tollsatser for enkelte varer.

IV.

       Finansdepartementet gis fullmakt til i budsjettperioden 1998 å iverksette de tollmessige sider av frihandelsavtalene mellom EFTA-landene og henholdsvis Marokko og Tunisia.

H.
Om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for budsjetterminen 1998

I.

§ 1.

1.	Fra 1. januar 1998 skal det betales 23 % avgift etter bestemmelsene i lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift.

2.	Fra 1. januar 1998 skal det betales 11,11 % avgift av omsetning som nevnt i lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 39 og godtgjørelse som nevnt i samme lov § 41.

§ 2.

       Unntaket i merverdiavgiftslovens § 5 første ledd nr. 2 gjelder ikke for omsetning av Postverkets bilbudtjenester. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om avgrensing av avgiftsplikten.

II.

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det betales 7 % avgift etter bestemmelsene i lov av 19. juni 1969 nr. 67 om avgift på investeringer m.v.

§ 2.

       Avgift skal ikke betales av bygninger, anlegg og andre driftsmidler til bruk

a)	under fabrikkmessig produksjon av varer,

b)	under bryting, utvinning og bearbeiding i bergverk.

       Departementet avgjør med bindende virkning hva som skal anses som « fabrikkmessig produksjon » og « bergverk ».

§ 3.

       Bestemmelsene i § 2 gjelder ikke for

a)	virksomhet innen bygg og anlegg,

b)	jordbruk, skogbruk, fiske og fangst,

c)	produksjon og forsyning av elektrisk kraft, gass og vann, herunder damp og varmtvann.

       Unntatt fra bestemmelsen i første ledd bokstav c er produksjon av damp og varmt vann som prosessvarme og produksjon av mottrykkskraft til egen bruk som nevnt i § 2. Det samme gjelder utnyttelse av spillvarme i den utstrekning spillvarmen kommer fra driftsmidler som nevnt i § 2.

§ 4.

       Fiskere er fritatt for å svare avgift ved anskaffelse av linebruk, nøter, snurrevad, trål av alle slag og garn for sjøfiske.

§ 5.

       Avgift skal ikke betales av kommunale kloakkrenseanlegg og kloakkledningsnett.

§ 6.

       Avgift skal ikke betales av nærmere angitte miljøinvesteringer i avfallshåndteringsanlegg. Det skal heller ikke betales avgift av nærmere angitte investeringer i lokale mottaks- og lagringsanlegg og de sentrale behandlingsanleggene for spesialavfall.

§ 7.

       Det skal ikke betales avgift av arbeid på bygninger og faste anlegg i Finnmark og Nord-Troms. Fritaket gjelder også varer som inkorporeres i bygning eller fast anlegg i forbindelse med slikt arbeid.

§ 8.

       Avgift skal ikke betales av nærmere angitte tilskuddsberettigede energiøkonomiseringstiltak.

§ 9.

       Det skal ikke betales avgift av lastebiler og trekkbiler for semitrailere. Det skal heller ikke betales avgift av tilhengere hovedsakelig innrettet for transport av gods til bruk for slike kjøretøyer.

       Fritaket i første ledd gjelder ikke for kjøretøyer som ikke er registrert for bruk på offentlig veg.

§ 10.

       Det skal ikke betales avgift av hogstutstyr til bruk for felling, kvisting, kapping o.l. i forbindelse med avvirking av skog.

       Avgift skal heller ikke betales av lassbærer anskaffet for transport av tømmer i skogen.

§ 11.

       Departementet kan

1.	gi nærmere forskrifter om avgrensning, utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i §§ 1-10 og kan herunder bestemme at visse driftsmidler skal avgiftsberegnes etter den sats som er nevnt i § 1, selv om driftsmidlet er til bruk som nevnt i § 2,

2.	når særlige forhold foreligger bestemme at visse driftsmidler skal være fritatt for avgiftsberegning, selv om driftsmidlet ikke er til bruk som nevnt i § 2.

I.
Om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 1998

AVGIFTER PÅ ALKOHOL
I A. Avgift på brennevin og vin m.m

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin og mjød med følgende beløp:

1.	Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol; 667 øre pr. volumprosent og liter.

2.	Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol (sterkvin); 658 øre pr. volumprosent og liter.

3.	Drikk med alkoholstyrke over 7 og under 15 volumprosent alkohol (svakvin); 346 øre pr. volumprosent og liter.

4.	Drikk med alkoholstyrke over 0,7 til og med 7 volumprosent alkohol, avgiftsbelegges etter satsene som gjelder for øl med tilsvarende alkoholstyrke.

       For svakvin med alkoholstyrke over 7 og under 15 volumprosent alkohol, fastsettes den avgiftspliktige alkoholstyrken etter departementets nærmere bestemmelser.

       Satsene i avsnittene foran gjelder også varer som ved kjøp eller som gave innføres med samtykke gitt i medhold av alkohollovgivningen.

       Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2.

       For avgiftspliktige varer etter § 1 første ledd nr. 1-3 betales i tillegg en miljøavgift på kr 3,26 pr. emballasjeenhet. Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.

       Avgiften inngår ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.

       Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

       For avgiftspliktige varer etter § 1 første ledd nr. 4 betales miljøavgift etter reglene for øl.

§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)	Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

b)	Fra tilvirkers eller importørs lager

1.	utføres til utlandet,

2.	leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

3.	legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

c)	Brukes ved framstilling av essenser i tilfelle som nevnt i punkt b.

d)	Leveres til teknisk, vitenskapelig eller medisinsk bruk og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller på annen måte finnes garantert mot å bli brukt til drikk.

e)	Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 4.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFTER PÅ ALKOHOL
I B. Avgift på alkohol i essenser m.v som innføres

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen på alkohol i essenser som innføres. Departementet kan bestemme at det skal betales avgift på alkoholen også i andre varer til fortæring m.v. som innføres.

       Avgiften beregnes etter satser og regler som gjelder for sprit og isopropanol i § 1 i vedtaket for avgift på brennevin og vin m.m.

§ 2.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på alkoholen i varer som:

a)	Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

b)	Fra tilvirkers eller importørs lager

1.	utføres til utlandet,

2.	leveres til bruk om bord i skip eller fly i utenriks fart,

3.	legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

c)	Blir nyttet som råstoff eller hjelpemiddel ved fremstilling av særavgiftsbelagte ferdigvarer.

§ 3.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFTER PÅ ALKOHOL
II. Avgift på øl

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 28. juni 1912 nr. 4 betales avgift til statskassen på øl med følgende beløp for hver liter:

a)	Av øl som inneholder til og med 0,7 volumprosent alkohol: kr 1,20.

b)	Av øl som inneholder over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr 2,38.

c)	Av øl som inneholder over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr 8,96.

d)	Av øl som inneholder over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr 15,54.

e)	Av øl som inneholder over 4,75 til og med 5,75 volumprosent alkohol: kr 22,09.

f)	Av øl som inneholder over 5,75 til og med 6,75 volumprosent alkohol: kr 28,67.

g)	Av øl som inneholder over 6,75 til og med 7,0 volumprosent alkohol: kr 29,99.

       Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2.

       For øl betales i tillegg en miljøavgift på kr 3,26 pr. emballasjeenhet.

       Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.

       Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)	Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

b)	Fra/til tilvirkers eller importørs lager

1.	utføres til utlandet,

2.	leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

3.	legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,

4.	kommer i retur,

5.	overføres til et bryggeri.

c)	Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 4.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

GRUNNAVGIFT PÅ ENGANGSEMBALLASJE FOR DRIKKEVARER

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales grunnavgift til statskassen på engangsemballasje for drikkevarer med kr 0,76 pr. emballasjeenhet. Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes.

       Grunnavgiften på engangsemballasje for produkter som omfattes av Stortingets vedtak om avgift på brennevin og vin m.m. § 1 første ledd nr. 1-3, inngår ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.

       Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2.

       Unntatt fra avgiftsplikten er engangsemballasje for:

a)	Melk, melkeprodukter.

b)	Drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av dette.

c)	Varer i pulverform.

§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)	Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

b)	Fra tilvirkers eller importørs lager

1.	utføres til utlandet,

2.	leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriksfart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

3.	legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

c)	Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 4.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7.

       Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensning og utfylling av bestemmelsene i § 1 og § 2.

§ 8.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ TOBAKKVARER

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

a)	Sigarer: 68,14 øre pr. påbegynt gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

b)	Sigaretter: 146,39 øre pr. stk. Med èn sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

c)	Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 43,13 pr. påbegynt 50 gram av pakningens nettovekt.

d)	Skråtobakk: 38,45 øre pr. påbegynt gram av pakningens nettovekt.

e)	Snus: kr 19,23 pr. påbegynt 50 gram av pakningens nettovekt.

f)	Sigarettpapir og sigaretthylser: 101 øre pr. påbegynt 50 stk. av innholdet i pakningen.

       Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2.

       Varer som er ment - eller som departementet finner er tjenlig - som erstatning for forannevnte varer, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departementet. Når slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften svares med beløp som så vidt mulig motsvarer avgiften etter § 1 for tilsvarende tobakkvare.

§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)	Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

b)	Fra/til tilvirkers eller importørs lager

1.	utføres til utlandet,

2.	leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

3.	legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,

4.	kommer i retur.

c)	Kvalitetsprøves og forbrukes i fabrikker eller på lager.

d)	Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 4.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7.

       Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensning og utfylling av bestemmelsene i §§ 1-3.

§ 8.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.M
I A. Engangsavgift på motorvogner m.m

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk tilvirking av motorvogner i henhold til følgende avgiftsgrupper og satser:

Avgiftsgruppe a:

1.	Bil gruppe M1 (personbil)

2.	Bil gruppe M2 (buss) og N1 (varebil) som ikke omfattes av avgiftsgruppe b.

3.	Bil gruppe N2 (lastebil) med seteplasser utover førerseteraden og tillatt totalvekt inntil 5.000 kg.

4.	Understell med motor for slike motorvogner:

kr 23,04   pr kg av de første 1.150 kg av vektavgiftsgrunnlaget, kr 46,08   pr kg av de neste 250 kg av vektavgiftsgrunnlaget, kr 92,16   pr kg av resten (vektavgift) dessuten:      kr 6,80   pr cm3 av de første 1.200 cm3 av slagvolumet, kr 17,81   pr cm3 av de neste 600 cm3 av slagvolumet, kr 41,89   pr cm3 av de neste 400 cm3 av slagvolumet, og kr 52,34   pr cm3 av resten (slagvolumavgift), dessuten:      kr 89,00   pr kW av de første 65 kW av motoreffekten, kr 324,63   pr kW av de neste 25 kW av motoreffekten, kr 649,45   pr kW av de neste 40 kW av motoreffekten, kr 1.099,20   pr kW av resten (motoreffektavgift), dessuten:      100 %   av verdiavgiftsgrunnlaget som overstiger     kr 179.000 (verdiavgift).

Avgiftsgruppe b:

1.	Bil gruppe M2 (buss) under 6 meter med inntil 17 seteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen.

2.	Bil gruppe N1 (varebil) som:

-	ikke har seteplasser utover førerseteraden

-	kan laste inn et kolli med lengde 140 cm, bredde 90 cm og høyde 105 cm

-	har hel beskyttelsesvegg bak førersetet.

-	3. Understell med motor for slike motorvogner:

20 % av avgiften under avgiftsgruppe a, unntatt verdiavgift.

Avgiftsgruppe c:

1.	Campingbil og

2.	Kombinerte biler med tillatt totalvekt under 3.500 kg og

3.	Understell med motor for slike motorvogner:

28 % av avgiften under avgiftsgruppe a, unntatt verdiavgift.

Avgiftsgruppe d:

1.	Trekkvogner (ikke til semitrailer).

2.	Beltebiler.

3.	Understell med motor for slike motorvogner:

36 % av verdiavgiftsgrunnlaget.

Avgiftsgruppe e:

Motorsykler:

kr 6.339,50		pr/stk (stykkavgift),
dessuten:
kr 0,00		pr cm3 av de første 125 cm3 av slagvolumet,
kr 21,78		pr cm3 av de neste 775 cm3 av slagvolumet,
kr 47,75		pr cm3 av resten (slagvolumavgift),
dessuten:
kr 0,00		pr kW av de første 11 kW av motoreffekten,
kr 282,21		pr kW av resten (motoreffektavgift).

Avgiftsgruppe f:

       Beltemotorsykler (snøscootere):

30 % av verdiavgiftsgrunnlaget.

Avgiftsgruppe g:

       Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede:

40 % av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe h:

       Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre:

kr 2 085,90.

§ 2.

       Av motorvogner i avgiftsgruppe a - c og f - h skal det i tillegg til avgiften under § 1 svares en vrakpantavgift på kr 900 pr. kjøretøy. Avgiften inngår i beregningsgrunnlaget for merverdiavgift.

§ 3.

       Ved beregning av avgift basert på slagvolum og motoreffekt benyttes de tekniske data som skal fastsettes i forbindelse med kjøretøyets typegodkjenning og/eller skal fremkomme i kjøretøyets norske vognkort.

       Vektavgiftsgrunnlaget er den egenvekt som er fastsatt i forbindelse med kjøretøyets typegodkjenning, med eventuelt tillegg av ekstrautstyr.

       Verdiavgiftsgrunnlaget er ved innenlandsk tilvirkning prisen fra produsent og ved innførsel tollverdien.

       Fra de nevnte regler gjøres det unntak for følgende grupper:

a)	Motorvogner som utleveres fra innenlandsk produsent eller innføres som umontert enhet eller uten det utstyr eller de deler som tilsvarende komplette motorvogner har ved utleveringen/innførselen.

b)	Motorvogner som har vært registrert i utlandet før fortolling.

c)	Motorvogner som utleveres/innføres i skadet stand eller med skjulte feil og mangler.

       Forskrift om fastsettelse av avgiften for disse grupper og regler om fradrag for bruk o.l. gis av Finansdepartementet.

§ 4.

       Ved vurderingen av hvilken avgiftsgruppe motorvogner skal henføres under, legges definisjonene av kjøretøygruppene i Vegdirektoratets forskrift av 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy til grunn så langt de passer og ikke annet er bestemt. Hvor slik definisjon mangler kan Finansdepartementet fastsette nærmere bestemmelser.

       Oppstår det avgiftsmessig sett tvil om hvilken avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres under, avgjøres dette av departementet med bindende virkning.

§ 5.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på:

1.	Motorvogner som registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn.

2.	Motorvogner som registreres på NATO-hovedkvarteret i Norge og organisasjonens utenlandske personell som nyter personlig tollfrihet.

3.	Lett pansrete motorvogner til offentlig bruk.

4.	Motorvogner til bruk utelukkende som banekjøretøy og i rally, samt motorsykler til bruk utelukkende i trial- og endurukonkurransekjøring.

5.	Kombinerte rutevogner.

6.	Ambulanser, herunder leilighetsambulanser.

7.	Begravelseskjøretøyer.

8.	Beltemotorsykler som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på humanitær institusjon som skal nytte kjøretøyet i ambulansetjeneste.

9.	Motorvogner som bare bruker elektrisitet til framdrift.

10.	Busser som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på:

a)	innehaver av løyve etter § 3 eller § 7 i lov av 4. juni 1976 nr. 63 , unntatt turvogner,

b)	institusjon eller organisasjon som tilbyr transport av funksjonshemmede m.v.

11.	Motorvogner som innføres som flytte- eller arvegods.

§ 6.

       Departementet fastsetter forskrift om tilbakebetaling av tilskuddsbeløp og om tilleggsberegning av særavgift og merverdiavgift hvor det:

a)	innen 3 år regnet fra registreringen skjer opphør av bruken av bil som drosje eller for transport av funksjonshemmede, jf. § 1 avgiftsgruppe g,

b)	innen 1 år regnet fra registreringen skjer opphør av bruken av buss i tilfelle som er gitt avgiftsfritak etter § 5 nr. 10.

§ 7.

       Når motorvogn uten å ha vært i bruk her i landet utføres til utlandet, enten direkte eller via tollopplag, kan betalt særavgift og merverdiavgift refunderes, når det ikke er gått over 3 år mellom fortollingen og gjenutførselen.

§ 8.

       Departementet kan gi forskrift om avgifter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige status til en avgiftsgruppe med høyere avgiftssats, og om hva som skal anses som slik endring.

       Departementet kan gi forskrift om avgifter dersom det foretas endringer av en motorvogns grunnlag for beregning av avgiften, og om hva som skal anses som en slik endring.

§ 9.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 10.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 11.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning eller også ellers en klart urimelig virkning.

§ 12.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.M
I B. Avgift ved registrering av motorvogner som er bygd opp her i landet

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved registrering av motorvogn, herunder motorsykler, som er innført i deler fra utlandet og som er avgiftspliktig etter vedtak om engangsavgift. Avgift skal også betales ved registrering av oppbygging vedrørende motorvogn som tidligere er registrert her i landet, når nytt registreringsdokument må opprettes som følge av oppbyggingen.

       Avgiften skal så vidt mulig svare til summen av toll og avgifter som oppkreves ved innførselen av en tilsvarende motorvogn i oppbygd stand.

§ 2.

       Departementet avgjør i tvilstilfeller hva som er oppbygging av motorvogn og hva som er tilsvarende motorvogn i oppbygd stand.

       For motorvogner av serier, fabrikat, typer eller modeller som ikke tidligere har vært innført eller som ikke er gjenstand for ordinær innførsel, fastsettes avgiften av departementet.

       Toll og avgifter som ved tollkvitteringer legitimeres å være betalt ved innførsel av deler til den oppbygde motorvogn, går til fradrag i avgiften. Fradragsrett gjelder dog ikke merverdiavgift som gir rett til fradrag etter merverdiavgiftsloven.

§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på oppbygginger på grunn av skader på motorvogn. Registreres motorvognen etter oppbyggingen på en annen enn den som stod som registrert eier av vognen på skadetidspunktet, skal det svares avgift etter post IV (omregistreringsavgift).

§ 4.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.M
II. Årsavgift

§ 1.

       For 1998 betales i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 avgift til statskassen med:

1.	kr 1.745 av:

a)	Personbiler

b)

Varebiler

c)	Campingbiler med tillatt totalvekt mindre enn 12.000 kg

d)	Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser (minibusser)

e)	Kombinerte biler med tillatt totalvekt mindre enn 3.500 kg

f)	Årsprøvekjennemerke for kjøretøy

2.	kr 895 av campingtilhengere med egenvekt over 350 kg

3.	kr 1.375 av motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge

4.	kr 1.010 av:

-	lastebiler

-	trekkbiler

-	kombinerte biler med tillatt totalvekt 3.500 kg og mindre enn 12.000 kg.

§ 2.

       Unntatt fra avgiftsplikt er:

a)	Kjøretøy som er registrert på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn.

b)	Motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter § 7 i lov av 4. juni 1976 nr. 63 som drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede.

c)	Motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter § 3 i lov av 4. juni 1976 nr. 63 som rutevogn.

d)	Motorvogn som er godkjent og registrert som ambulanse (herunder leilighetsambulanse) eller registrert som begravelseskjøretøy på begravelsesbyrå o.l.

e)	Kjøretøy som er registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn.

f)	Kjøretøy som er 30 år eller eldre.

g)	Kjøretøy som dokumenteres levert senest innen avgiftens forfall til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging.

h)	Kjøretøy som er registrert på NATO-hovedkvarteret i Norge og organisasjonens utenlandske personell som nyter personlig tollfrihet.

i)	Kjøretøy som drives kun med elektrisk strøm (el-biler).

§ 3.

       For kjøretøy som er registrert pr. 1. januar eller som blir registrert i 1. halvår, og for årsprøvekjennemerker som er tildelt pr. 1. januar eller som blir tildelt i 1. halvår, skal det svares full avgift.

       For kjøretøy som blir registrert i 2. halvår og for årsprøvekjennemerker som blir tildelt i 2. halvår, skal det svares halv avgift.

§ 4.

       Avgift som ikke er betalt innen forfall, forhøyes med kr 250. Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om innkreving av tilleggsavgiften.

§ 5.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.M
III. Vektårsavgift

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 til statskassen betales vektgradert årsavgift på innenlandsregistrerte kjøretøy, etter følgende satser:

	Med enkeltaksler	Andre
Vekt kg	kr pr år	kr pr år

9.001-11.999	0
12.000-13.000	1.105	1.105
13.001-14.000	1.105	1.105
14.001-15.000	1.105	1.105
15.001-16.000	2.298	1.105
16.001-17.000	2.298	1.105
17.001-18.000	2.842	1.105
18.001-19.000	3.407	1.699
19.001-20.000	3.972	2.273
20.001-21.000	4.540	2.842
21.001-22.000	5.108	3.407
22.001-25.000	5.680	3.972
25.001 og over	6.239	4.540

       Dersom kjøretøy angitt i tabellen over skal trekke tilhengere med totalvekt over 13.000 kg, skal det i tillegg betales avgift avhengig av tyngste tilhenger som ønskes benyttet, etter følgende satser:

Vekt kg	kr pr år
13.001-14.000	1.699
14.001-15.000	2.273
15.001-16.000	2.842
16.001-17.000	3.407
17.001-18.000	3.972
18.001-19.000	4.540
19.001-20.000	5.108
20.001-21.000	5.680
21.001-22.000	6.239
22.001-25.000	6.813
25.001 og over	7.378

       Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift basert på en dagsats på 2 % av full vektårsavgift for de enkelte tilhengergrupper, ved korttidsbruk av tilhenger.

§ 2.

       Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift for utenlandsregistrerte kjøretøy etter antall døgn de befinner seg i Norge (døgnavgift), herunder fastsette høyere døgnavgift for kjøretøy som er registrert i et land som krever høyere bruksavgifter av norske kjøretøy enn av dette lands kjøretøy, samt treffe gjensidige avtaler med andre land om fritak for eller nedsettelse av døgnavgiften.

§ 3.

       Vektårsavgiftsgrunnlaget er kjøretøyets tillatte totalvekt, for semitrailere den del av totalvekten som faller på semitrailerens aksler. Totalvekten settes ikke høyere enn det kjøretøyet maksimalt tillates brukt med på det norske vegnettet. Avgiftsgrunnlaget kan settes lavere enn kjøretøyets tillatte totalvekt etter forskrift fastsatt av departementet.

       Hvis kjøretøyets totalvekt ikke direkte går fram av vognkortet, settes totalvekten til summen av kjøretøyets egenvekt og tillatt (registrert) lasteevne.

§ 4.

       Følgende kjøretøy er på vilkår fastsatt av departementet fritatt for vektårsavgift:

a)	traktorer,

b)	kjøretøy registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,

c)	motorredskaper,

d)

kjøretøy som er registrert på innehaver av løyve etter § 3 eller § 7 i lov av 4. juni 1976 nr. 63 som personrutevogn, kombinert rutevogn eller turvogn samt demonstrasjonsbusser i samme bevillingskjøring. Som turvogn menes i denne sammenheng busser med over 8 sitteplasser i tillegg til førersetet og tillatt totalvekt over 5.000 kg,

e)	kjøretøy som er 30 år eller eldre. Fritaket gjelder ikke tilhengere,

f)	kjøretøy som i forbindelse med transport av gods fraktes på jernbane (kombinert godstransport).

§ 5.

       Departementet kan gi forskrift om utskriving av avgiften i flere terminer, og om forholdsmessig beregning av avgiften ved avregistrering, vraking og omregistrering.

§ 6.

       Departementet kan fastsette nærmere forskrift om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 7.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 8.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 9.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.M
IV. Omregistreringsavgift

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved omregistrering av etternevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere med følgende beløp:

		Registreringsår

		1998			1994	1986
		og			til	og
		1997	1996	1995	1987	eldre
		kr	kr	kr	kr	kr

a.	Mopeder. Motorsykler. Beltemotorsykler.
1.	Mopeder	435	435	435	435	435
2.	Motorsykler og beltemotorsykler med motor til og med 250 cm3 slagvolum	1.245	1.245	1.245	1.245	1.085
3.	Motorsykler og beltemotorsykler med motor over 250 cm3 slagvolum	2.065	2.065	2.065	2.065	1.085
b.	Personbiler. Busser. Egenvekt (typegodkjent):
1.	t.o.m. 800 kg	6.080	4.610	3.475	2.330	1.085
2.	over 800 kg t.o.m. 1.200 kg	8.305	6.455	4.775	3.310	1.085
3.	over 1.200 kg t.o.m. 1.600 kg	11.940	9.280	6.780	4.610	1.085
4.	over 1.600 kg	15.465	11.940	8.735	5.960	1.085
c.	Lastebiler. Trekkbiler. Varebiler. Kombinerte biler. Campingbiler. Beltebiler. Egenvekt (typegodkjent):
1.	t.o.m. 1.000 kg	4.940	3.800	2.980	1.895	1.085
2.	over 1.000 kg t.o.m. 2.000 kg	7.540	6.130	4.560	3.150	1.085
3.	over 2.000 kg t.o.m. 3.000 kg	12.420	9.930	7.375	5.045	1.085
4.	over 3.000 kg t.o.m. 4.000 kg	17.090	13.670	10.250	6.890	6.890
5.	over 4.000 kg t.o.m. 5.000 kg	21.975	17.530	13.180	8.790	8.790
6.	over 5.000 kg	26.530	21.270	15.895	10.690	10.690
d.	Biltilhengere, herunder semitrailere og campingtilhengere, med egenvekt over 350 kg. Egenvekt (typegodkjent):
1.	over 350 kg t.o.m. 1.000 kg	4.940	3.800	2.980	1.895	1.895
2.	over 1.000 kg t.o.m. 2.000 kg	5.695	4.560	3.475	2.225	2.225
3.	over 2.000 kg t.o.m. 3.000 kg	8.625	6.945	5.205	3.475	3.475
4.	over 3.000 kg t.o.m. 4.000 kg	11.505	9.110	7.015	4.560	4.560
5.	over 4.000 kg t.o.m. 5.000 kg	16.170	13.020	9.770	6.455	6.455
6.	over 5.000 kg	20.890	16.765	12.535	8.355	8.355

§ 2.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas eller refunderes avgift ved omregistrering av kjøretøy:

1.	ved ren navneendring (bevilling for/registrering av navnebytte må foreligge),

2.	på ektefelle,

3.	mellom foreldre og barn som arv (fullt skifte),

4.	som er 30 år eller eldre,

5.	som utloddes og som tidligere har vært registrert på utlodderen,

6.	som skal registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn,

7.	på NATO-hovedkvarteret i Norge og organisasjonens utenlandske personell som nyter personlig tollfrihet,

8.	som har vært registrert på samme eier i 2 måneder eller mindre (samlet påskiltings-/registreringstid),

9.	som tas tilbake av selger som følge av hevet kjøp etter kjøpslovens bestemmelser.

§ 3.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 5.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.M
V. Avgift på bensin

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på bensin som blir innført til riket eller tilvirket her i landet. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

1.	a)	For blyholdig bensin med blyinnhold 0,05 g/l eller under:
		kr 4,36,
	b)	for blyholdig bensin med blyinnhold over 0,05 g/l:
		kr 4,87,
	c)	for blyfri bensin:
		kr 4,11
2.		en CO2 -avgift med
		kr 0,89.

       Med unntak for dieselolje og flyparafin (jetparafin) skal avgift også svares av annet flytende brennstoff som anses anvendelig som motordrivstoff. Departementet avgjør hva som skal anses anvendelig som motordrivstoff.

§ 2.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på bensin:

a)	Når bensin blir utført fra riket i mengder på minst 400 liter.

b)	Når bensin blir nyttet til:

1.	Offentlige og private luftfartøyer. Luftfartøyer som tilhører Forsvaret er ikke fritatt.

2.	Båter og snøscootere tilhørende fastboende i veiløse strøk. «Elvebåter» i Finnmark.

3.

Motorvogn og motorbåt tilhørende fremmede lands diplomatiske tjenestemenn som er tilsatt her og er offisielt anmeldt. Det samme gjelder for bensin til motorvogn som nyttes av utsendt generalkonsul, konsul og visekonsul i den utstrekning tilsvarende norske tjenestemenn nyter samme fordel i vedkommende fremmede land.

4.	Teknisk og medisinsk formål og som ikke kan nyttes til drift av forbrenningsmotor. Fritaket omfatter ekstraksjonsbensiner (eksempelvis: Solventer, Normal Hexan, Special Boiling Point, Naphtas o.a.) som nyttes som oppløsningsmiddel, rensemiddel, ekstraksjonsmiddel, til medisinsk bruk o.l.

5.	Leveres til bruk i havområder utenfor norsk territorialgrense i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster.

c)	Med særlig helse- og miljømessige egenskaper og som er beregnet til bruk i motorsager og andre arbeidsredskaper med 2-taktsmotor.

d)	Når bensinen er gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit).

e)	Som fra tilvirkers eller importørs lager legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

f)	Som bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

       I tilfelle misbruk kan departementet nekte avgiftsfritak (eller tilskudd) for kortere eller lengre tid.

§ 3.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.M
VI. Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen med kr 3,23 pr. liter av følgende oljer:

       Petroleum, gassolje, solarolje, autodiesel, dieselolje, lett fyringsolje, samt etter forskrift gitt av departementet, annen mineralolje dersom denne oljen kan brukes til framdrift av motorvogn.

       Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales i henhold til Stortingets vedtak om avgift på mineralolje.

§ 2.

       Når oljer er merket i samsvar med nærmere forskrift fastsatt av departementet, skal det ikke ilegges avgift etter § 1 første ledd.

       Departementet kan i særskilte enkeltstående tilfeller bestemme at:

a)	fritak for avgiftsplikten kan skje på annen måte enn bruk av merket olje, eller

b)	avgift skal betales ved bruk av merket olje.

§ 3.

       På vilkår fastsatt av departementet kan det benyttes merket olje:

1.	I følgende motorvogner:

a)	traktorer,

b)	motorvogner registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,

c)	motorredskaper,

d)

motorvogner som benyttes av innehaver av løyve etter § 3 eller § 7 i lov av 4. juni 1976 nr. 63 som personrutevogn, kombinert rutevogn eller turvogn samt demonstrasjonsbusser i samme bevillingskjøring. Som turvogn menes i denne sammenheng busser med over 8 sitteplasser i tillegg til førersetet og tillatt totalvekt over 5000 kg,

e)	personrute- og turbiler registrert i utlandet,

f)

tilhørende fremmede lands diplomatiske tjenestemenn som er tilsatt her og er offisielt anmeldt. Det samme gjelder for mineralolje til framdrift av motorvogn som nyttes av utsendt generalkonsul, konsul og visekonsul i den utstrekning tilsvarende norske tjenestemenn nyter samme fordel i vedkommende fremmede land.

2.	Til annen bruk enn framdrift av motorvogn.

§ 4.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på autodiesel som bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 5.

       Departementet kan fastsette nærmere forskrift om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ BÅTMOTORER

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen ved import og innenlandsk tilvirking av båtmotorer (framdriftsmotorer). Som båtmotor anses også motorblokker til slike.

       Avgiftsplikten gjelder båtmotorer på minst 9 hk.

       Elektriske motorer er unntatt fra avgiftsplikt.

§ 2.

       Avgiftssatsen er kr 114,50 pr. hk.

§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på båtmotorer som:

a)	Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

b)	Fra tilvirkers, importørs eller forhandlers lager

1.	utføres til utlandet,

2.	legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,

3.	leveres til bruk i fartøy registrert i fiskebåtregisteret (dog ikke utenbordsmotorer og hekkaggregater),

4.	leveres til bruk i fartøy m.v. registrert i skipsregisteret, med unntak av fritidsbåter.

c)	Innføres tollfritt i medhold av tolltariffens innledende bestemmelser § 11, pkt. 10, 12, 13 eller 14 e.

§ 4.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7.

       Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i § 1 og § 3.

§ 8.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

FORBRUKSAVGIFT PÅ ELEKTRISK KRAFT

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på elektrisk kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet. Avgift skal betales også ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk. Avgiftssatsen er 5,75 øre pr. kWh.

       Avgift oppkreves ikke for industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon og veksthusnæringen.

       Departementet kan i forskrift gi regler om avgiftsmessig avgrensing av industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon og veksthusnæringen samt om praktiseringen av fritaket.

       Avgift oppkreves ikke for Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

§ 2.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på kraft som:

a)	Leveres i direkte sammenheng med produksjonen av elektrisk kraft.

b)	Er produsert ved energigjenvinningsanlegg.

c)	Er produsert i mottrykksanlegg.

d)	Er produsert i aggregat med generator som har mindre merkeytelse enn 100 kVA.

e)	Er produsert i nødstrømsaggregat i tilfeller hvor den normale elektrisitetsforsyning har sviktet.

f)	Er produsert og forbrukt i transportmidler.

g)	Leveres til bruker som kan erstatte kraften fullt ut gjennom reservefyring når:

1.	krafttransportøren kan foreta inn- og utkobling rutinemessig eller etter behov, eller

2.	kraften produseres av brukeren selv (egenprodusert kraft).

       Departementet kan gi forskrift om avgrensingen av unntaksbestemmelsene.

§ 3.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ MINERAL- OG SMØREOLJE
A. Avgift på mineralolje

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på:

       Petroleum, gassolje, solarolje, autodiesel, dieselolje og fyringsoljer. Avgift skal også, etter departementets nærmere bestemmelse, svares av annen mineralolje dersom denne oljen kan nyttes som fyringsolje. Avgiften svares etter følgende satser:

1.	En CO2 -avgift med 44,5 øre pr. liter olje, og

2.	en tilleggsavgift med 7 øre pr. liter for hver påbegynt 0,25 % vektandel svovel i oljen. Tilleggsavgift skal ikke svares for olje som inneholder 0,05 % vektandel svovel eller mindre.

       For treforedlingsindustrien og sildemelsindustrien skal CO₂ -avgiftssatsen være 22,25 øre pr. liter olje. Departementet kan i forskrift gi regler om avgiftsmessig avgrensing av treforedlingsindustrien og sildemelsindustrien samt om praktiseringen av avgiftsnedsettelsen.

§ 2.

       Unntatt fra avgiftsplikt er flyparafin (jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly.

§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på mineraloljer som:

1.	Utføres til utlandet i mengder på minst 4000 liter.

2.	Leveres til bruk om bord i skip i utenriks fart.

3.	Leveres til bruk om bord i fartøy som i næringsøyemed driver godstransport i innenriks sjøfart, begrenset til CO2 -avgiften. Fritaket gjelder ikke fritidsbåter.

4.	Leveres til bruk om bord i fartøy som driver fiske og fangst, begrenset til CO2 -avgiften.

5.	Leveres til bruk om bord i fartøy som driver fiske og fangst i fjerne farvann, det vil si havområder hvor avstanden til norskekysten (grunnlinjen) er 250 nautiske mil eller mer. Fritaket gjelder ikke fiske og fangst i Nordsjøen, Skagerrak, Kattegat og Østersjøen.

6.	Leveres til bruk på anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

7.	Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

8.	Nyttes som råstoff i industriell virksomhet dersom mineraloljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt.

9.	Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

10.	Leveres til bruk i verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg på museumssektoren.

§ 4.

       På vilkår som fastsettes av departementet, kan det gis refusjon av tilleggsavgift når utslippet av svovel til atmosfæren er mindre enn det som svovelinnholdet i den benyttede oljen skulle tilsi.

       På vilkår fastsatt av departementet kan det gis refusjon for nærmere angitte merkostnader knyttet til bruk av mineralolje med særlige miljømessige egenskaper, som leveres til bruk i busser i rutegående drift som mottar driftsstøtte.

§ 5.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ MINERAL- OG SMØREOLJE
B. Avgift på smøreolje m.v

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på smøreolje m.v. med kr 1,07 pr. liter.

       Departementet kan gi forskrift om hva som skal anses som avgiftspliktig smøreolje.

§ 2.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på smøreolje m.v. som:

a)	1.	Utføres til utlandet.
	2.	Leveres til bruk om bord i skip i utenriks fart.
	3.	Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel
		eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser
		§ 24 nr. 1.
	4.	Blir nyttet som råstoff i industriell virksomhet og i sin
		helhet inngår og forblir i det ferdige produkt.
	5.	Ved innførsel eller utførsel er påfylt kjøretøyets
		maskineri, maskiner o l, og hvor oljen er nødvendig for at slikt
		utstyr skal funksjonere i sin helhet.
	6.	Omsettes i detaljforpakninger med innhold mindre enn 0,15
		liter.
	7.	Leveres til bruk i verneverdige fartøy, museumsjernbaner
		eller tekniske anlegg til museumssektoren.
b)	Nyttes til:
	1.	Offentlige og private luftfartøyer. Luftfartøyer som
		tilhører Forsvaret er ikke fritatt.
	2.	Fartøy som driver fiske og fangst i fjerne farvann, det
		vil si havområder hvor avstanden til norskekysten (grunnlinjen)
		er 250 nautiske mil eller mer. Fritaket gjelder ikke fiske og
		fangst i Nordsjøen, Skagerrak, Kattegat og Østersjøen.
	3.	Anlegg eller innretninger som har tilknytning til
		utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk
		territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller
		innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

§ 3.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ KULL OG KOKS M.V

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på kull og koks m.v. med 44,5 øre pr. kg.

§ 2.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)	Fra importør eller registrert tilvirkers lager

1.	utføres til utlandet,

2.	legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

b)	Brukes som reduksjonsmiddel eller råvare i industrielle prosesser.

c)	Brukes i industriell virksomhet på en slik måte at det ikke oppstår utslipp av karbon til luft eller utslippet av karbon til luft er vesentlig lavere enn den benyttede mengde kull eller koks skulle tilsi.

d)	Brukes ved fremstilling av klinker i forbindelse med sementproduksjon og løs leca (leca-klinker).

e)	Leveres til bruk i verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg på museumssektoren.

§ 3.

       Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i § 1 og § 2.

§ 4.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ SJOKOLADE- OG SUKKERVARER M.M
I.

§ 1.

       Fra 1. januar til og med 31. mars 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på:

1.	Sjokolade- og sukkervarer med kr 13,15 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.

2.	Overtrekks- og fyllmasse av sjokolade i bakverk og spiseis som innføres fra utlandet og som ikke plikter sjokolade- og sukkervareavgift i henhold til pkt. 1, etter departementets nærmere bestemmelse. Avgiften svares med beløp som så vidt mulig motsvarer sjokolade- og sukkervareavgiften.

       Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2.

       Som sjokolade- og sukkervarer i forhold til § 1 pkt. 1 anses:

a)	Sjokoladevarer av enhver art, kakaomasse, kakaosmør og kakaopreparater av alle slag. Kakaopulver og kakaoholdige husholdningspreparater er unntatt fra avgiftsplikt etter departementets nærmere bestemmelse.

b)	Lakris, lakrissaft og lakrisvarer av enhver art, også uten tilsetning av sukker eller søtningsmiddel.

c)	Etter departementets nærmere bestemmelser masser tilvirket av bl.a. mandler, nøtter eller andre kjerner samt varer som i hovedsak er framstilt av slike masser.

d)

Sukkervarer av enhver art, såsom konfekt, drops, drageer, praliner, tabletter, pastiller o l, fondantmasse, tyggegummi, også uten tilsetning av sukker eller søtningsmiddel, samt kandiserte saker, herunder kandiserte bær, frukter og fruktskall, unntatt sukat til bruk i husholdninger, bakerier, konditorier o l. Sukat samt marmelade og liknende varer anses dog avgiftspliktige når varen er formet ut i plater, stenger, figurer o.l.

       Varer som er ment - eller som departementet finner er tjenlige - som erstatning for foran nevnte varer, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departementet.

       Pakninger som inneholder både avgiftspliktige og avgiftsfrie varer, kan etter departementets nærmere bestemmelse kreves avgiftsberegnet etter sin fulle vekt.

§ 3.

       Fritatt for avgiftsplikt etter § 1 pkt. 1 er varer som anses som legemidler i henhold til § 2 i lov om legemidler m.v.

       Departementet kan på nærmere vilkår frita for avgiftsplikt mandelmasser (marsipan o l), fondantmasser, sukkerholdige fyllmasser, krokan og liknende kakaofrie produkter til bruk som råstoff m.v. ved fremstilling av ikke særavgiftsbelagte ferdigvarer som kaker, kjeks og spiseis m.v.

§ 4.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)	Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

b)	Fra tilvirkers eller importørs lager

1.	utføres til utlandet,

2.	leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

3.	legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

c)	Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 5.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ SJOKOLADE- OG SUKKERVARER M.M
II.

§ 1.

       Fra 1. april 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen med kr 13,45 pr. kg på sjokolade- og sukkervarer m.m. av varens avgiftspliktige vekt. Det skal også betales avgift av slike varer uten tilsetning av sukker eller søtningsmiddel. Departementet kan gi forskrift om hva som skal anses som avgiftspliktige sjokolade- og sukkervarer.

       Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)	Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

b)	Fra/til tilvirkers eller importørs lager

1.	utføres til utlandet,

2.	leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelsene som gjelder for toll,

3.	legges inn på tollager, når varen er bestemt til utførsel eller bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

c)	Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

d)	Brukes som råstoff m.v. ved fremstilling av varer.

§ 3.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ ALKOHOLFRIE DRIKKEVARER M.M
A. Avgift på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer m.m

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på:

a)	kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer med kr 1,20 pr. liter,

b)	sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling av kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener o.l. med kr 7,20 pr. liter,

c)	kullsyre som blir solgt eller innført til tilvirkning av kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer som ikke skal selges. Avgiften utgjør kr 48,00 pr. kg kullsyre.

       Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, unntatt øl.

§ 2.

       For avgiftspliktige varer etter § 1 a betales i tillegg en miljøavgift på kr 3,26 pr. emballasjeenhet. Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.

       Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)	Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

b)	Fra tilvirkers eller importørs lager

1.	utføres til utlandet,

2.	leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

3.	legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

c)	Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 4.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ ALKOHOLFRIE DRIKKEVARER M.M
B. Avgift på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer m.m

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer med kr 1,20 pr. liter salgsvare. Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, unntatt øl.

§ 2.

       For kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer betales i tillegg en miljøavgift på kr 0,33 pr. emballasjeenhet. Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.

       Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

§ 3.

       Unntatt for avgiftsplikten etter § 1 og § 2 er:

a)	Melk, melkeprodukter.

b)	Drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av dette.

c)	Varer i pulverform.

§ 4.

       Unntatt fra avgiftsplikt etter § 1 er råsaft, saftkonsentrat, juice, nektar, sirup, drikkevarer fremstilt av grønnsaker, vann uten tilsetting av smaksstoffer, saft av frukt og bær samt konsentrat av disse.

§ 5.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)	Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

b)	Fra tilvirkers eller importørs lager

1.	utføres til utlandet,

2.	leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

3.	legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

c)	Nyttes til ervervsmessig fremstilling av annet enn drikkevarer.

d)	Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 6.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 7.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 8.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 9.

       Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i § 1, § 3 og § 4.

§ 10.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ SUKKER M.V.

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på sukker m.v. med kr 4,17 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.

§ 2.

       Avgiftsplikten omfatter:

1.	Sukker (roe- og rørsukker).

2.	Sirup og sukkeroppløsning av nevnte varer.

§ 3.

       Varer som inneholder sukker m.v. nevnt under § 2, og som er ment eller som departementet finner tjenlige som erstatning for avgiftspliktig vare, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departementet. Når slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften svares med beløp som så vidt mulig motsvarer avgiften etter § 1.

§ 4.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på sukker som:

a)	Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

b)	Fra tilvirkers eller importørs lager

1.	utføres til utlandet,

2.	leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

3.	legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

c)	Nyttes til ervervsmessig fremstilling av varer.

d)	Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 5.

       Departementet fastsetter i forskrift bestemmelser om hvilken ervervsmessig fremstilling av varer som faller inn under § 4 pkt. c.

§ 6.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 7.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 8.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 9.

       Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i § 1, § 2, § 3 og § 4.

§ 10.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

DOKUMENTAVGIFT

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 12. desember 1975 nr. 59 betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn, med 2,5 % av avgiftsgrunnlaget, dog minst kr 250,00.

       Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper betales avgift med kr 1.000,00 pr. hjemmelsoverføring.

§ 2.

       Fritatt for avgift, på vilkår som departementet kan fastsette, er:

a)	Gaveandel i dokument som inneholder gave, donasjon o.l. til det offentlige eller til offentlig godkjente stiftelser og legater, eller til foreninger med allmennyttige formål og med styresete her i landet.

b)	Dokument som overfører rettigheter til fast eiendom til utenlandske diplomatiske og konsulære misjoner.

c)	Egen sameieandel ved overtagelse av fast eiendom ved oppløsning av sameie.

d)	Overføring av hjemmel til fast eiendom mellom ektefeller.

e)	Arveandel etter loven ved overtagelse av fast eiendom på skifte eller fra uskiftet bo. Forskudd på arv regnes ikke som arveandel og heller ikke testamentarv i den utstrekning den overstiger lovens arveandel.

f)	Overføring av hjemmel til fast eiendom til forrige hjemmelshaver eller dennes ektefelle, i forbindelse med salg etter reglene om tvangssalg.

§ 3.

       Ved førstegangsoverføring av en selvstendig og i sin helhet nyoppført bygning som ikke er tatt i bruk, og overføring av bygg under arbeid betales avgift bare av salgsverdien av tomta dersom det blir tinglyst hjemmelsoverføring til denne.

§ 4.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ FLYGING
I. Avgift på flyging av passasjerer

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på ervervsmessig flyging av passasjerer fra norsk lufthavn til utlandet og mellom Oslo og følgende steder: Bergen, Kristiansand, Stavanger og Trondheim.

       Departementet kan bestemme hva som skal anses som ervervsmessig flyging og nærmere om avgrensning av avgiftsplikten.

§ 2.

1.	For flyging fra norsk lufthavn til utlandet betales avgift med kr 144 pr. passasjer.

2.	For flyging i Norge mellom steder nevnt i § 1 betales avgift med kr 72,00 pr. passasjer.

§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas eller refunderes avgift på:

a)	Flyging av luftbefordrerens ansatte på tjenestereise.

b)	Flyging av barn under 2 år.

c)	Transitt- og transferpassasjerer, såfremt reisen står i direkte forbindelse med annen flyreise. Fritaket gjelder ikke for flyging som nevnt under bokstav d i direkte tilknytning til annen avgiftspliktig flyreise.

d)	Flyging av mannskap til og fra anlegg eller innretning på kontinentalsokkelen i Nordsjøen i tilknytning til utnyttelse av naturforekomster der.

§ 4.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ FLYGING
II.

       Fra 1. april 1998 skal § 2 lyde:

1.	For flyging fra norsk lufthavn til utlandet betales avgift med kr 144 pr. passasjer.

2.	For flyging i Norge mellom steder nevnt i § 1 betales avgift med kr 72 pr. passasjer.

AVGIFT PÅ KASSETTER

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på uinnspilte lydkassettbånd og uinnspilte videokassettbånd etter disse satsene:

a)	for lydkassett: kr 3,87 pr. kassett,

b)	for videokassett: kr 19,53 pr. kassett.

       Avgiften omfatter også delvis innspilte kassettbånd etter departementets nærmere bestemmelser.

       Med kassettbånd menes også magnetbånd på spole tilpasset innbygging i kassett.

§ 2.

       Hvis det oppstår tvil om omfanget av og grunnlaget for avgiftsplikten, blir spørsmålet avgjort av departementet.

§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)	utelukkende kan brukes i dikteringsmaskiner,

b)	utelukkende kan brukes i datamaskiner,

c)	brukes til produksjon av lydbøker for blinde og svaksynte,

d)	brukes til produksjon av videoinnspillinger for døve og hørselssvekkede,

e)	fra importør, registrert tilvirker eller virksomhet som driver ervervsmessig innspilling av kassettbånd

1.	utføres til utlandet

2.	leveres til bruk om bord i skip eller fly i utenriks fart

3.	legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,

f)	brukes til ervervsmessig innspilling,

g)	bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 4.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 5.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ RADIO- OG FJERNSYNSMATERIELL M.V

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på radio- og fjernsynsmateriell m.v., etter en avgiftssats på 10,35 %.

       Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing og utfylling av bestemmelsen.

§ 2.

       Avgiften beregnes på grunnlag av engrosprisen på vedkommende materiell ved salg til detaljforhandler - merverdiavgiften og særavgiften ikke medregnet.

       Departementet kan gi nærmere forskrift om beregning av avgiftsgrunnlaget, herunder fastsette at for avgiftspliktig materiell som tilvirkes/omsettes for bruk i tilknytning til annet avgiftspliktig materiell, kan avgiften for begge materiellgrupper knyttes til den ene materiellgruppe med en forholdsmessig høyere avgift. På tilsvarende måte kan avgiftssatsen fastsettes pr. enhet etter fastsatt skala (stykkpris).

§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)	Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

b)	Fra/til tilvirkers, importørs eller forhandlers lager:

1.	utføres til utlandet,

2.	legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,

3.	leveres til bruk om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll.

c)	Bare brukes til annet formål enn lyd- og billedkringkasting.

d)	Innføres tollfritt i medhold av tolltariffens innledende bestemmelser § 11 pkt. 13.

e)	Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

f)	Anses som multimediautstyr tilknyttet datamaskiner.

§ 4.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpet.

§ 5.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

J.

Om fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 1998

       Med hjemmel i folketrygdloven § 23-2, § 23-3 og § 23-9 fastsettes:

       For året 1998 svares folketrygdavgifter etter følgende satser:

§ 1. Arbeidsgiveravgift

a)	Når arbeidstakeren i inntektsåret 1998 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til en kommune i sone V: 0,0 %. Denne sonen omfatter:

-	i Finnmark fylke, alle kommuner,

-	i Troms fylke, kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

Samme satsen skal benyttes for arbeidsgiveravgift av inntekt som blir skattlagt etter lov av 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.

b)	Når arbeidstakeren i inntektsåret 1998 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til en kommune i sone IV: 5,1 %. Denne sonen omfatter:

-	i Troms fylke, de kommuner som ikke er blant de nevnte i a første ledd,

-	i Nordland fylke, alle kommuner,

-	i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namdalseid, Namsskogan, Namsos, Nærøy, Overhalla, Røyrvik og Vikna.

c)	Når arbeidstakeren i inntektsåret 1998 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til en kommune i sone III: 6,4 %. Denne sonen omfatter:

-	i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Frøya, Hitra, Osen, Roan og Åfjord,

-	i Møre og Romsdal fylke, kommunen Smøla.

d)	Når arbeidstakeren i inntektsåret 1998 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til en kommune i sone II: 10,6 %. Denne sonen omfatter:

-	i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Frosta, Leksvik, Meråker, Mosvik, Snåsa og Verran,

-	i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Agdenes, Bjugn, Hemne, Holtålen, Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rissa, Røros, Selbu, Snillfjord, Tydal og Ørland,

-	i Møre og Romsdal fylke, kommunene Aukra, Aure, Eide, Gjemnes, Halsa, Haram, Herøy, Midsund, Nesset, Norddal, Rauma, Rindal, Sande, Sandøy, Stordal, Stranda, Sunndal, Surnadal, Tingvoll, Tustna, Vanylven, Volda og Ørsta,

-	i Sogn og Fjordane fylke, alle kommuner,

-	i Hordaland fylke, kommunene Austevoll, Austrheim, Bømlo, Eidfjord, Etne, Fedje, Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Odda, Osterøy, Radøy, Samnanger, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal og Ølen,

-	i Rogaland fylke, kommunene Bokn, Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Kvitsøy, Sauda, Suldal, Vindafjord og Utsira,

-	i Vest-Agder fylke, kommunene Audnedal, Hægebostad, Sirdal og Åseral,

-	i Aust-Agder fylke, kommunene Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Gjerstad, Iveland, Valle, Vegårshei og Åmli,

-	i Telemark fylke, kommunene Drangedal, Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal, Nome, Notodden, Seljord, Tinn, Tokke og Vinje,

-	i Buskerud fylke, kommunene Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Nes, Nore og Uvdal, Rollag og Ål,

-	i Oppland fylke, kommunene Dovre, Etnedal, Gausdal, Lesja, Lom, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nordre Land, Ringebu, Sel, Skjåk, Søndre Land, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Vestre Slidre, Vågå, Vang og Øystre Slidre,

-	i Hedmark fylke, kommunene Alvdal, Eidskog, Engerdal, Folldal, Grue, Nord-Odal, Os, Rendalen, Stor-Elvdal, Tolga, Trysil, Tynset, Våler, Åmot og Åsnes.

e)	Ellers skal satsen være 14,1 %. Dette øvrige området kalles sone I. Denne satsen skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel nedenfor i § 4, og arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen etter reglene i folketrygdloven § 24-5 tredje ledd.

f)	Når arbeidstaker nevnt under bokstav a-e fra samme arbeidsgiver mottar ytelser i 1998 på mer enn 16 ganger grunnbeløpet i folketrygden, skal det i tillegg til satsene nevnt ovenfor regnes en særlig avgift etter en sats på 10,0 % på det overskytende.

§ 2. Trygdeavgift

a)	Av pensjon, føderåd, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, utbetalinger under individuell pensjonsavtale etter skatteloven § 44 annet ledd nr. 1 og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1: 3,0 %.

b)	Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2: 7,8 %.

c)	Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3: 10,7 %.

       Avgift av næringsinntekt (annen ervervsinntekt) i jord- og skogbruk over 8,2 % av inntekten skal dekkes med tilskudd knyttet til jordbruksoppgjøret.

       Næringsinntekt er i denne sammenhengen inntekt som nevnt i forskrift gitt av Finansdepartementet 5. oktober 1970 nr. 2 om levering av årsoppgave og om avgiftsfrie uttak i jordbruk med binæringer og skogbruk.

§ 3. Tilskudd fra kommunene og fylkeskommunene som nevnt i folketrygdloven § 23-9 annet ledd

a)	I kommuner: 0,0 %

b)	I fylkeskommuner: 0,0 %

§ 4. Forskriftsfullmakt

       Kongen gir regler om grunnlag og satser for avgiften og tilskudd etter folketrygdloven § 23-4 for visse grupper av medlemmer i trygden.

K.

Om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 1998

       Med hjemmel i folketrygdloven § 23-5 annet ledd fastsettes:

I.

       I 1998 skal følgende avgifter til folketrygden dekkes ved en produktavgift på førstehåndsomsetningen av fisk, hval og sel, og produkter av disse:

1.	Trygdeavgift over 7,8 % av pensjonsgivende inntekt fra fiske, hval- og selfangst i inntektsåret.

2.	Arbeidsgiveravgift på hyre til mannskapet på fiske-, hvalfangst- og selfangstfartøy.

3.	Premie til kollektiv yrkesskadetrygd for fiskere, hval- og selfangere.

4.	Avgift til dekking av de utgiftene folketrygden har med stønad til arbeidsløse fiskere, hval- og selfangere.

5.	Avgift til dekking av de utgiftene folketrygden har i forbindelse med ordningen med frivillig tilleggstrygd for sykepenger til manntallsførte fiskere, hval- og selfangere.

II.

       Produktavgiften skal være 3,5 % for 1998.

       Avgift på omsetning av råfisk, råfiskprodukter, hval og hvalprodukter innkreves av godkjente salgslag, jf. lov av 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk § 3 Ved fiske på fjerne farvann der omsetningen foregår utenom salgslag og ved omsetning av sel og produkter av sel, skal den avgiftspliktige innbetale produktavgiften til Fiskeridirektoratet.

Forslag 11

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endring av beskatning av opsjoner i arbeidsforhold slik at opsjon beskattes som lønn når opsjonen blir innløst.

Forslag 12

       Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett for 1998 med en vurdering av hvordan vilkårene ved generasjonsskifte for familieeide små- og mellomstore bedrifter kan forbedres.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 13

Rammeområde 24.

A.

       På statsbudsjettet bevilges under:

Inntekter

Kap.	Post

		Skatter og avgifter
5501		Skatter på formue og inntekt
	70	Ordinær statsskatt	6.325.000.000
	71	Toppskatt	12.070.000.000
	72	Fellesskatt	54.940.000.000
5506		Avgift av arv og gaver
	70	Avgift	1.300.000.000
5507		Skatt og avgift på utvinning av petroleum
	71	Ordinær skatt på formue og inntekt	14.400.000.000
	72	Særskatt på oljeinntekter	19.400.000.000
	73	Produksjonsavgift	5.300.000.000
	74	Arealavgift m.v	500.000.000
	75	Økt avskrivningstid, oljeinvesteringer	2.000.000.000
5508		Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
	70	Avgift	3.688.000.000
5511		Tollinntekter
	70	Toll	2.615.000.000
	71	Auksjonsinntekter fra tollkvoter	2.600.000
5521		Merverdiavgift og avgift på investeringer m.v
	70	Avgift	106.100.000.000
5526		Avgift på alkohol
	71	Produktavgift på brennevin, vin m.m	4.750.000.000
	72	Produktavgift på øl	3.550.000.000
	73	Emballasjeavgift på brennevin, vin m.m	64.000.000
	74	Emballasjeavgift på øl	16.000.000
	75	Grunnavgift på engangsemballasje for drikkevarer	175.000.000
5531		Avgift på tobakkvarer
	70	Avgift	6.640.000.000
5536		Avgift på motorvogner m.m
	71	Engangsavgift på motorvogner m.m	10.000.000.000
	72	Årsavgift	3.790.000.000
	73	Vektårsavgift	215.000.000
	75	Omregistreringsavgift	1.395.000.000
	76	Avgift på bensin	13.470.000.000
	77	Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)	3.650.000.000
5537		Avgifter på båter m.v
	71	Avgift på båtmotorer	90.000.000
5541		Avgift på elektrisk kraft
	70	Forbruksavgift	3.515.000.000
5542		Avgift på mineralolje m.v
	70	Avgift på mineralolje	2.287.000.000
	71	Avgift på smøreolje	72.000.000
5544		Avgift på kull og koks
	70	Avgift	13.000.000
5545		Miljøavgifter i landbruket
	70	Miljøavgift, kunstgjødsel	165.175.000
	71	Miljøavgift, plantevernmidler	22.000.000
5555		Sjokolade- og sukkervareavgift
	70	Avgift	797.000.000
5556		Avgift på kullsyreholdige alkoholfrie drikkevarer m.m
	70	Produktavgift	701.000.000
	71	Emballasjeavgift	13.000.000
5557		Avgift på sukker
	70	Avgift	200.000.000
5558		Avgift på kullsyrefrie alkoholfrie drikkevarer m.m
	70	Produktavgift	27.000.000
	71	Emballasjeavgift	36.000.000
5565		Dokumentavgift
	70	Avgift	2.110.000.000
	71	Avgift på annenhånds
		omsetning av aksjer	2.500.000.000
	72	Reklameavgift	300.000.000
5580		Avgift på flyging av passasjerer
	72	Avgift	1.065.000.000
5581		Avgift på utstyr for opptak og/eller gjengivelse av lyd eller bilder m.v
	70	Avgift på kassetter	38.000.000
	72	Avgift på radio- og fjernsynsmateriell m.v	330.000.000
5700		Folketrygdens inntekter
	71	Trygdeavgift	43.845.000.000
	72	Arbeidsgiveravgift	58.350.000.000
				392.831.775.000

B.

Om endring i Stortingets skattevedtak av 31. oktober 1996 for inntektsåret 1997

§ 3-2 skal lyde:

§ 3-2. Fellesskatt

       Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

       Satsen for felleskatten skal være:

-	For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 6,25 %

-	For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 9,75 %

-	For andre skattepliktige: 21,25 %

Ny § 3-6 skal lyde:

§ 3-6. Skattesats for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo

       Av utbetaling fra individuell pensjonsavtale til bo som omhandlet i skatteloven § 42 åttende ledd tredje punktum, svares skatt til staten med 45 %.

C.

Om endring i Stortingets vedtak av 31. oktober 1996 om fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 1997

§ 1 Trygdeavgift skal lyde:

§ 1. Trygdeavgift

a)	Av pensjon, kår og livrente, og av lønnsinntekt og annen personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 16-2 annet ledd bokstav a og av utbetalinger under individuell pensjonsavtale etter skatteloven § 44 annet ledd nr. 1: 3,0 %.

b)	Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 16-2 annet ledd bokstav b: 7,8 %.

c)	Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 16-2 annet ledd bokstav c: 10,7 %.

       Avgift av næringsinntekt (annen ervervsinntekt) i jord- og skogbruk over 7,8 % av inntekten skal dekkes med tilskudd knyttet til jordbruksoppgjøret.

       Næringsinntekt er i denne sammenhengen inntekt som nevnt i forskrift gitt av Finansdepartementet 5. oktober 1970 nr. 2 om levering av årsoppgave og om avgiftsfrie uttak i jordbruk med binæringer og skogbruk.

D.
Om Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998

Kapittel 1 - Generelt

§ 1-1. Vedtakets anvendelsesområde

       Dette vedtaket gjelder forskuddsutskriving og endelig utskriving av skatt på inntekt og formue.

       Utskriving av statsskatt skjer for de skattepliktige og etter de satser som følger av dette vedtak.

§ 1-2. Forholdet til skattelovgivningen

       Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, legges lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket.

§ 1-3. Klasseansettelse

       Reglene om klasseansettelse i skatteloven § 75 gjelder tilsvarende for skatt etter dette vedtaket. Personer og boer som ikke har krav på klassefradrag, skal settes i skatteklasse 0. Personer som må bo i utlandet på grunn av tjeneste i den norske stat, følger samme regler som personer bosatt i Norge.

§ 1-4. Forskuddsutskriving

       Skattepliktig som nevnt i skattebetalingsloven § 1, jf. § 2, skal betale forskudd på formues- og inntektsskatt til staten for inntektsåret 1998. Ved beregningen og innbetalingen gjelder reglene i dette vedtaket og i skattebetalingsloven.

       Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av petroleumsskatteloven, og den skattepliktige ikke skal svare terminskatt etter samme lov § 7.

       Plikten til å betale forskudd på inntektsskatt omfatter også person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat.

Kapittel 2 - Formuesskatt til staten

§ 2-1. Personlig skatteplikt og dødsbo, skal lyde:

       Personlig skatteplikt og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av den skattepliktige samlede antatte formue som overstiger kr 140.000 i klasse 0 og 1 og kr 200.000 i klasse 2. Skattepliktig i klasse 1 som får særfradrag etter skatteloven § 76 og § 77 henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven § 16 fjerde ledd.

       Formuesskatten beregnes etter disse satsene:

	klasse 0 og 1	klasse 2
0 %	0-140.000 kr	0-200.000 kr
0,2 %	140-540.000 kr	200-580.000 kr
0,6 %	540-900.000 kr	580-940.000 kr
1,0 %	overskytende beløp

§ 2-2. Upersonlig skattepliktig

       Selskap og sammenslutning som nevnt i selskapsskatteloven § 1-2 siste punktum svarer formuesskatt til staten med 0,3 %. Formue under kr 10.000 er skattefri.

Kapittel 3 - Inntektsskatt til staten

§ 3-1. Toppskatt skal lyde:

       Personlig skatteplikt skal av personinntekt fastsatt i medhold av skatteloven § 55, svare toppskatt til staten med 9,5 % for den delen av inntekten som overstiger kr 248.000 i klasse 0 og 1 og kr 300.000 i klasse 2, med 13,7 % for den del av inntekten som overstiger kr 272.000 i klasse 0 og 1 og kr 305.000 i klasse 2, og med 18 % for den del av inntekten som overstiger kr 400.000 i klasse 0 og 1 og kr 450.000 i klasse 2.

       Dersom den skattepliktige er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattepliktige som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 15 bokstav c og d, eller petroleumsskatteloven. »

§ 3-2. Fellesskatt

       Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

       Satsen for fellesskatten skal være:

-	For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 7,5 %

-	For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 11,0 %

-	For andre skattepliktige: 21,25 %

§ 3-3. Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak

       Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven § 19 A-4 svares grunnrenteskatt med 27 %.

§ 3-4. Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet

       Skattepliktig etter lov av 17. juni 1988 nr. 55 om skatt av inntekt for sjømenn bosatt i utlandet, skal i tillegg til bestemmelsene foran i dette vedtaket svare skatt til staten med 28 % av inntekten. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen gis tilsvarende anvendelse.

       Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til staten etter satsen for personlig skattepliktig og dødsbo ellers i § 3-2 annet ledd, samt toppskatt som nevnt i § 3-1 første ledd. Bestemmelsen i skatteloven § 22 annet ledd gjelder tilsvarende skattepliktig som nevnt i dette ledd.

       Person som ikke har bopel i riket og som er aksjonær i aksjeselskap skattepliktig etter skatteloven § 15 første ledd b eller c, og som innen riket eller på områder nevnt i petroleumsskatteloven § 1, deltar aktivt i driften av selskapet, skal svare toppskatt som nevnt i § 3-1 første ledd av personinntekt fastsatt av selskapets inntekt i medhold av skatteloven § 55 første ledd nr. 5.

       Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 % eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet.

§ 3-5. Skatt til staten på honorar til utenlandske artister m.v.

       Skattepliktig etter lov av 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske artister, skal svare skatt til staten med 15 % av inntekten.

§ 3-6. Skattesats for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo

       Skattesatsen for utbetaling fra individuell pensjonsavtale til bo som omhandlet i skatteloven § 42 åttende ledd tredje punktum skal være 45 %.

§ 3-7. Skattefri inntekt

       Inntekt under kr 1.000 er skattefri. I utlandet bosatt aksjonær (parthaver) i aksjeselskap og dermed likestilt selskap ilignes skatt når inntekten - fastsatt under ett for samtlige aksjonærer - utgjør minst kr 100.

Kapittel 4 - Skatt etter petroleumsskatteloven

§ 4-1. Ordinære skatter

       Skattepliktig som har formue knyttet til eller inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd i petroleumsskatteloven, skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av nevnte lov.

       Av formue som tilhører andre skattepliktige enn selskaper, svares skatt med 0,7 %. De regler som ellers gjelder for beregning av formuesskatt til kommunen, gis tilsvarende anvendelse.

       Av inntekt svares skatt med 28 %. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i petroleumsskatteloven. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen av alminnelig inntekt gis tilsvarende anvendelse.

§ 4-2. Særskatt

       Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling og rørledningstransport som nevnt i petroleumsskatteloven § 5, skal det svares særskatt med 50 %.

§ 4-3. Terminskatt

       Terminskatt for inntektsåret 1998 skrives ut og betales i samsvar med petroleumsskatteloven § 7 Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor.

§ 4-4. Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap

       Det svares ikke skatt til staten av aksjeutbytte som utdeles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap som er skattepliktig etter petroleumsskatteloven § 5, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst 25 % av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig etter petroleumsskatteloven § 5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt og annen inntekt.

Kapittel 5 - Tonnasjeskatt

§ 5-1. Tonnasjeskatt

       Aksjeselskap som får inntekten beregnet etter skatteloven § 51 A skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 51 A-7, etter følgende satser:

Kr 0 for de første 1.000 nettotonn, deretter

kr 18 pr dag pr 1.000 nettotonn opp til 10.000 nettotonn, deretter

kr 12 pr dag pr 1.000 nettotonn opp til 25.000 nettotonn, deretter

kr 6 pr dag pr 1.000 nettotonn.

Kapittel 6 - Skattested

§ 6-1. Skattested for forskuddsutskrivingen

       Forskuddsutskrivingen foretas i den kommune hvor den forskuddspliktige er bosatt, jf. skatteloven § 24. Her medtas også forskudd på skatt av formue og inntekt som nevnt i skatteloven § 18. For boer gjelder bestemmelsene i skatteloven § 21.

       For person som ikke er bosatt i riket, skal den kommunen som er angitt i skatteloven § 23 første og sjette ledd, § 24 siste ledd eller petroleumsskatteloven § 6 nr. 2, utskrive skatten.

       Første og annet ledd gjelder i den utstrekning annet ikke er bestemt i medhold av skattebetalingsloven § 8 nr. 4 og § 18 nr. 4.

       Utskriving av forskudd som omhandlet i § 1-4 tredje ledd foretas i Oslo.

§ 6-2. Skattested for ligningen

       Statsskatteligningen foregår i den kommune hvor den skattepliktige etter bestemmelsene i skatteloven § 20, § 21, § 23 og § 24 blir å iligne kommuneskatt. Ved ligningen medregnes formue og inntekt som skattlegges etter bestemmelsene i skatteloven § 18 og § 19. Ved utligning av skatt for skattepliktig etter petroleumsskatteloven, gjelder § 6 i denne loven.

       I utlandet hjemmehørende mottaker av godtgjørelse, tantieme, gratiale og lignende fra selskap eller innretning som er hjemmehørende her i riket (skatteloven § 23 femte ledd), skattlegges i den kommune der selskapet har sitt kontor (hovedkontor) eller styret har sitt sete. Det samme gjelder andelsmeieri (skatteloven § 20 sjuende og åttende ledd) og selskap eller samlag for omsetning av brennevin, vin, fruktvin, mjød eller øl.

       Et rederiselskaps inntekt av rederivirksomhet blir ved utligningen av denne inntektsskatt til staten å ansette under ett i den kommune hvor selskapet har sitt kontor eller hvor bestyrelsen foregår, jf. skatteloven § 20 tredje ledd. Ved ansettelsen i denne kommunen blir å medregne inntekt som skal skattlegges der etter reglene i skatteloven § 18. For selskap som driver fangstvirksomhet på havet eller bergingsvirksomhet, beregnes inntektsskatt til staten av den del av selskapets inntekt som er skattepliktig til vedkommende kommune, forutsatt at denne del når den fastsatte grense.

       Skattlegging av inntekt som nevnt i § 3-4 annet ledd, foretas i Oslo.

Kapittel 7 - Særlige bestemmelser om skattegrunnlag, beløpsgrenser og satser m.v.

§ 7-1. Kapitalavkastningsraten for fastsetting av personinntektsdel av nærings- og selskapsinntekt (deling)

       Kapitalavkastningsraten som nevnt i skatteloven § 60 annet ledd skal være maksimalt 11,0 %.

§ 7-2. Normalrentesatsen for rimelig lån i arbeidsforhold

       Normalrentesatsen som nevnt i skatteloven § 42 c annet ledd skal være 4,0 %.

§ 7-3. Minstefradrag

       Fradrag beregnet etter skatteloven § 44 første ledd bokstav g nr. 1 annet ledd skal ikke settes lavere enn kr 3.700 og ikke høyere enn kr 35.000. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av.

§ 7-4. Foreldrefradrag

       Fradrag etter skatteloven § 44 sjette ledd skal ikke settes høyere enn kr 20.700 for ett barn og kr 24.700 for to eller flere barn.

§ 7-5. Klassefradrag

       Fradrag etter skatteloven § 75 er kr 25.000 i klasse 1 og kr 50.000 i klasse 2.

§ 7-6. Skattereduksjon for skattyter med liten skatteevne

       Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 78 nr. 1 første punktum skal være kr 69.700 for enslige og kr 108.500 for ektepar og samboere som går inn under skatteloven § 16 tolvte ledd.

Kapittel 8 - Forskriftskompetanse m.v.

§ 8-1. Avrundingsregler og utfyllende regler

       Departementet kan gi nærmere forskrift om gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i dette vedtak, herunder regler om avrunding av inntekts- og formuesposter, samt fradragsposter.

§ 8-2. Adgang til å fravike reglene i vedtaket

       Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som nevnt i skattebetalingsloven § 56 nr. 6.

E.

Om CO₂ -avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 1998

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO₂ -avgift til statskassen etter følgende satser:

a)	For gass 139 øre pr. standardkubikkmeter,

b)	for olje eller kondensat 139 øre pr. liter.

F.

Om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 1998

§ 1.

       Av arv og gaver som er avgiftspliktige etter lov av 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver skal det fra 1. januar 1998 svares avgift til statskassen etter reglene i dette vedtaket.

§ 2.

       Fradrag etter loven § 15 annet ledd, for begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter til gravsted settes til kr 25.000, hvis ikke høyere utgifter er legitimert.

       Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kommer særskilt til fradrag.

       Fradrag etter loven § 17 for avgiftspliktig som ikke har fylt 21 år settes til kr 25.000 pr. år.

§ 3.

       Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmeste tall som kan deles med 1.000.

§ 4.

       Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:

Av de første kr 100.000	intet
Av de neste kr 300.000	8 %
Av overskytende beløp	20 %

§ 5.

       Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:

Av de første kr 100.000	intet
Av de neste kr 300.000	10 %
Av overskytende beløp	30 %

G.

Om tollavgifter for budsjetterminen 1998

I.

       De bestemmelser om tollavgifter som gjelder 31. desember 1997, skal fortsatt gjelde fra 1. januar 1998, med følgende endringer:

       For industrivarer som 31. desember 1997 er oppført i tolltariffen med høyere sats enn 0, reduseres tollsatsene i samsvar med det som følger av Norges forpliktelser etter WTO-avtalen.

       Tollsatsene settes til 0 på de varenumre i tolltariffen som er angitt i undervedleggene 3.5, 3.6 og 3.7.

       Tolltariffen endres slik som fremgår av undervedleggene 3.1, 3.2, 3.3 og 3.4.

(Tolltariffens innledende bestemmelser:)

§ 7 nr. 1 skal lyde:

       Ved fortolling etter vekt skal varens nettovekt legges til grunn ved beregning av tollen, når ikke noe annet er bestemt. Hvis en vare er blitt gjennomtrukket av vann, beregnes vekten som for samme vare i tørr tilstand. Om en vare ellers har større fuktighet enn vanlig, skal det ikke gjøres noe fradrag i vekten for det.

§ 14 første ledd nr. 10 ny bokstav c skal lyde:

c)	Bearbeiding av landbruksvarer hvor kravene i første ledd, bokstav b ikke kan oppfylles, på følgende vilkår:

Det må på forhånd søkes om tillatelse til bearbeidingen. Tillatelsen er betinget av at landbruksmyndighetene ut fra hensynet til norsk landbruk og næringsmiddelindustri, gir sitt samtykke.

Ved innførselen skal det oppkreves toll av restprodukter som fremkommer under bearbeidingen og som skal nyttes eller forbrukes i Norge.

Det bearbeidede produkt må gjenutføres innen 6 måneder etter innførselen.

Dersom varen skal innføres av en annen næringsdrivende enn den som skal eksportere varen, kan det i særskilt bevilling gis tillatelse til at flere næringsdrivende i fellesskap står for bearbeidingen. Det skal i så fall fremgå av tillatelsen hvilke næringsdrivende som skal forestå bearbeidingen.

Det kan etter søknad gis tillatelse til å anvende varer av samme slag og samme kvalitet som de varer som innføres. Varene tillates i så fall utført før innførselen har funnet sted.

Innførselen må i disse tilfeller finne sted senest innen utgangen av det påfølgende kalenderår.

Finansdepartementet kan fastsette nærmere vilkår for bearbeidingen, herunder krav til bedriftens produksjonsforhold og organisering, hva som regnes som varer av samme slag og samme kvalitet, vareomfang, reaksjoner ved overtredelse m.m.

§ 14 annet ledd skal lyde:

       Det er et vilkår for tollfrihet etter første ledd at varene eies av person, firma eller institusjon bosatt eller hjemmehørende i utlandet. Dette gjelder ikke for varer som omfattes av første ledd nr. 7, nr. 10 bokstav c og nr. 14.

II.

       Tollsatsene på tekstilvarer med opprinnelse i Bulgaria eller Romania og omfattet av tabell C til vedlegg 3 til EFTAs frihandelsavtaler med henholdsvis Bulgaria og Romania, jf. St.prp. nr. 98 (1992-1993) og St.prp. nr. 59 (1992-1993), settes til 0 fra 1. januar 1998.

III.

       Finansdepartementet gis fullmakt til å innarbeide nye inndelinger i tolltariffen og fastsette nye tollsatser for enkelte varer.

IV.

       Finansdepartementet gis fullmakt til i budsjettperioden 1998 å iverksette de tollmessige sider av frihandelsavtalene mellom EFTA-landene og henholdsvis Marokko og Tunisia.

H.
Om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for budsjetterminen 1998

I.

§ 1.

1.	Fra 1. januar 1998 skal det betales 23 % avgift etter bestemmelsene i lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift.

2.	Fra 1. januar 1998 skal det betales 11,11 % avgift av omsetning som nevnt i lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 39 og godtgjørelse som nevnt i samme lov § 41.

§ 2.

       Unntaket i merverdiavgiftslovens § 5 første ledd nr. 2 gjelder ikke for omsetning av Postverkets bilbudtjenester. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om avgrensing av avgiftsplikten.

II.

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det betales 7 % avgift etter bestemmelsene i lov av 19. juni 1969 nr. 67 om avgift på investeringer m.v.

§ 2.

       Avgift skal ikke betales av bygninger, anlegg og andre driftsmidler til bruk

a)	under fabrikkmessig produksjon av varer,

b)	under bryting, utvinning og bearbeiding i bergverk.

       Departementet avgjør med bindende virkning hva som skal anses som «fabrikkmessig produksjon» og «bergverk».

§ 3.

       Bestemmelsene i § 2 gjelder ikke for

a)	virksomhet innen bygg og anlegg,

b)	jordbruk, skogbruk, fiske og fangst,

c)	produksjon og forsyning av elektrisk kraft, gass og vann, herunder damp og varmtvann.

       Unntatt fra bestemmelsen i første ledd bokstav c er produksjon av damp og varmt vann som prosessvarme og produksjon av mottrykkskraft til egen bruk som nevnt i § 2. Det samme gjelder utnyttelse av spillvarme i den utstrekning spillvarmen kommer fra driftsmidler som nevnt i § 2.

§ 4.

       Fiskere er fritatt for å svare avgift ved anskaffelse av linebruk, nøter, snurrevad, trål av alle slag og garn for sjøfiske.

§ 5.

       Avgift skal ikke betales av kommunale kloakkrenseanlegg og kloakkledningsnett.

§ 6.

       Avgift skal ikke betales av nærmere angitte miljøinvesteringer i avfallshåndteringsanlegg. Det skal heller ikke betales avgift av nærmere angitte investeringer i lokale mottaks- og lagringsanlegg og de sentrale behandlingsanleggene for spesialavfall.

§ 7.

       Det skal ikke betales avgift av arbeid på bygninger og faste anlegg i Finnmark og Nord-Troms. Fritaket gjelder også varer som inkorporeres i bygning eller fast anlegg i forbindelse med slikt arbeid.

§ 8.

       Avgift skal ikke betales av nærmere angitte tilskuddsberettigede energiøkonomiseringstiltak.

§ 9.

       Det skal ikke betales avgift av lastebiler og trekkbiler for semitrailere. Det skal heller ikke betales avgift av tilhengere hovedsakelig innrettet for transport av gods til bruk for slike kjøretøyer.

       Fritaket i første ledd gjelder ikke for kjøretøyer som ikke er registrert for bruk på offentlig veg.

§ 10.

       Det skal ikke betales avgift av hogstutstyr til bruk for felling, kvisting, kapping o.l. i forbindelse med avvirking av skog.

       Avgift skal heller ikke betales av lassbærer anskaffet for transport av tømmer i skogen.

§ 11.

       Departementet kan

1.	gi nærmere forskrifter om avgrensning, utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i §§ 1-10 og kan herunder bestemme at visse driftsmidler skal avgiftsberegnes etter den sats som er nevnt i § 1, selv om driftsmidlet er til bruk som nevnt i § 2,

2.	når særlige forhold foreligger bestemme at visse driftsmidler skal være fritatt for avgiftsberegning, selv om driftsmidlet ikke er til bruk som nevnt i § 2.

I.
Om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 1998

AVGIFTER PÅ ALKOHOL
I A. Avgift på brennevin og vin m.m

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin og mjød med følgende beløp:

1.	Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol; 733 øre pr. volumprosent og liter.

2.	Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol (sterkvin); 724 øre pr. volumprosent og liter.

3.	Drikk med alkoholstyrke over 7 og under 15 volumprosent alkohol (svakvin); 380 øre pr. volumprosent og liter.

4.	Drikk med alkoholstyrke over 0,7 til og med 7 volumprosent alkohol, avgiftsbelegges etter satsene som gjelder for øl med tilsvarende alkoholstyrke.

       For svakvin med alkoholstyrke over 7 og under 15 volumprosent alkohol, fastsettes den avgiftspliktige alkoholstyrken etter departementets nærmere bestemmelser.

       Satsene i avsnittene foran gjelder også varer som ved kjøp eller som gave innføres med samtykke gitt i medhold av alkohollovgivningen.

       Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2.

       For avgiftspliktige varer etter § 1 første ledd nr. 1-3 betales i tillegg en miljøavgift på kr 3,26 pr. emballasjeenhet. Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.

       Avgiften inngår ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.

       Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

       For avgiftspliktige varer etter § 1 første ledd nr. 4 betales miljøavgift etter reglene for øl.

§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)	Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

b)	Fra tilvirkers eller importørs lager

1.	utføres til utlandet,

2.	leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

3.	legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

c)	Brukes ved framstilling av essenser i tilfelle som nevnt i punkt b.

d)	Leveres til teknisk, vitenskapelig eller medisinsk bruk og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller på annen måte finnes garantert mot å bli brukt til drikk.

e)	Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 4.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFTER PÅ ALKOHOL
I B. Avgift på alkohol i essenser m.v som innføres

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen på alkohol i essenser som innføres. Departementet kan bestemme at det skal betales avgift på alkoholen også i andre varer til fortæring m.v. som innføres.

       Avgiften beregnes etter satser og regler som gjelder for sprit og isopropanol i § 1 i vedtaket for avgift på brennevin og vin m.m.

§ 2.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på alkoholen i varer som:

a)	Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

b)	Fra tilvirkers eller importørs lager

1.	utføres til utlandet,

2.	leveres til bruk om bord i skip eller fly i utenriks fart,

3.	legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

c)	Blir nyttet som råstoff eller hjelpemiddel ved fremstilling av særavgiftsbelagte ferdigvarer.

§ 3.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFTER PÅ ALKOHOL
II. Avgift på øl

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 28. juni 1912 nr. 4 betales avgift til statskassen på øl med følgende beløp for hver liter:

a)	Av øl som inneholder til og med 0,7 volumprosent alkohol: kr 1,20.

b)	Av øl som inneholder over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr 2,38.

c)	Av øl som inneholder over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr 8,96.

d)	Av øl som inneholder over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr 15,54.

e)	Av øl som inneholder over 4,75 til og med 5,75 volumprosent alkohol: kr 22,09.

f)	Av øl som inneholder over 5,75 til og med 6,75 volumprosent alkohol: kr 28,67.

g)	Av øl som inneholder over 6,75 til og med 7,0 volumprosent alkohol: kr 29,99.

       Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2.

       For øl betales i tillegg en miljøavgift på kr 3,26 pr. emballasjeenhet.

       Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.

       Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)	Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

b)	Fra/til tilvirkers eller importørs lager

1.	utføres til utlandet,

2.	leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

3.	legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,

4.	kommer i retur,

5.	overføres til et bryggeri.

c)	Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 4.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

GRUNNAVGIFT PÅ ENGANGSEMBALLASJE FOR DRIKKEVARER

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales grunnavgift til statskassen på engangsemballasje for drikkevarer med kr 0,76 pr. emballasjeenhet. Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes.

       Grunnavgiften på engangsemballasje for produkter som omfattes av Stortingets vedtak om avgift på brennevin og vin m.m. § 1 første ledd nr. 1-3, inngår ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.

       Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2.

       Unntatt fra avgiftsplikten er engangsemballasje for:

a)	Melk, melkeprodukter.

b)	Drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av dette.

c)	Varer i pulverform.

§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)	Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

b)	Fra tilvirkers eller importørs lager

1.	utføres til utlandet,

2.	leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriksfart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

3.	legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

c)	Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 4.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7.

       Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensning og utfylling av bestemmelsene i § 1 og § 2.

§ 8.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ TOBAKKVARER

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

a)	Sigarer: 68,14 øre pr. påbegynt gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

b)	Sigaretter: 146,39 øre pr. stk. Med èn sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

c)	Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 43,13 pr. påbegynt 50 gram av pakningens nettovekt.

d)	Skråtobakk: 38,45 øre pr. påbegynt gram av pakningens nettovekt.

e)	Snus: kr 19,23 pr. påbegynt 50 gram av pakningens nettovekt.

f)	Sigarettpapir og sigaretthylser: 101 øre pr. påbegynt 50 stk. av innholdet i pakningen.

       Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2.

       Varer som er ment - eller som departementet finner er tjenlig - som erstatning for forannevnte varer, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departementet. Når slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften svares med beløp som så vidt mulig motsvarer avgiften etter § 1 for tilsvarende tobakkvare.

§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)	Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

b)	Fra/til tilvirkers eller importørs lager

1.	utføres til utlandet,

2.	leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

3.	legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,

4.	kommer i retur.

c)	Kvalitetsprøves og forbrukes i fabrikker eller på lager.

d)	Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 4.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7.

       Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensning og utfylling av bestemmelsene i §§ 1-3.

§ 8.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.M
I A. Engangsavgift på motorvogner m.m

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk tilvirking av motorvogner i henhold til følgende avgiftsgrupper og satser:

Avgiftsgruppe a:

1.	Bil gruppe M1 (personbil)

2.	Bil gruppe M2 (buss) og N2 (varebil) som ikke omfattes av avgiftsgruppe b.

3.	Bil gruppe N2 (lastebil) med seteplasser utover førerseteraden og tillat totalvekt inntil 5.000 kg.

4.	Understell med motor for slike motorvogner:

kr 23,88 pr kg av de første 1.150 kg av vektavgiftsgrunnlaget, kr 47,75 pr kg av de neste 250 kg av vektavgiftsgrunnlaget, kr 95,50 pr kg av resten (vektavgift) dessuten:    kr 7,05 pr cm3 av de første 1.200 cm3 av slagvolumet, kr 18,46 pr cm3 av de neste 600 cm3 av slagvolumet, kr 43,41 pr cm3 av de neste 400 cm3 av slagvolumet, og kr 54,24 pr cm3 av resten (slagvolumavgift), dessuten:    kr 92,23 pr kW av de første 65 kW av motoreffekten, kr 336,40 pr kW av de neste 25 kW av motoreffekten, kr 673,01 pr kW av de neste 40 kW av motoreffekten, kr 1.139,07 pr kW av resten (motoreffektavgift), dessuten:    100 % av verdiavgiftsgrunnlaget som overstiger kr 179.000   (verdiavgift).

Avgiftsgruppe b:

1.	Bil gruppe M2 (buss) under 6 meter med inntil 17 seteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen.

2.	Bil gruppe N1 (varebil) som: - ikke har seteplasser utover førerseteraden - kan laste inn et kolli med lengde 140 cm, bredde 90 cm og høyde 105 cm - har hel beskyttelsesvegg bak førersetet.

3.	Understell med motor for slike motorvogner:

20 % av avgiften under avgiftsgruppe a, unntatt verdiavgift.

Avgiftsgruppe c:

1.	Campingbil og

2.	Understell med motor for slike motorvogner:

28 % av avgiften under avgiftsgruppe a, unntatt verdiavgift.

Avgiftsgruppe d:

1.	Trekkvogner (ikke til semitrailer).

2.	Beltebiler.

3.	Understell med motor for slike motorvogner:

36 % av verdiavgiftsgrunnlaget.

Avgiftsgruppe e:

Motorsykler:
kr 6.339,50		pr/stk (stykkavgift),
dessuten:
kr 0,00		pr cm3 av de første 125 cm3 av slagvolumet,
kr 21,78		pr cm3 av de neste 775 cm3 av slagvolumet,
kr 47,75		pr cm3 av resten (slagvolumavgift),
dessuten:
kr 0,00		pr kW av de første 11 kW av motoreffekten,
kr 282,21		pr kW av resten (motoreffektavgift).

Avgiftsgruppe f:

       Beltemotorsykler (snøscootere):

30 % av verdiavgiftsgrunnlaget.

Avgiftsgruppe g:

       Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede:

40 % av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe h:

       Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre:

kr 2.085,90.

§ 2.

       Av motorvogner i avgiftsgruppe a - c og f - h skal det i tillegg til avgiften under § 1 svares en vrakpantavgift på kr 900 pr. kjøretøy. Avgiften inngår i beregningsgrunnlaget for merverdiavgift.

§ 3.

       Ved beregning av avgift basert på slagvolum og motoreffekt benyttes de tekniske data som skal fastsettes i forbindelse med kjøretøyets typegodkjenning og/eller skal fremkomme i kjøretøyets norske vognkort.

       Vektavgiftsgrunnlaget er den egenvekt som er fastsatt i forbindelse med kjøretøyets typegodkjenning, med eventuelt tillegg av ekstrautstyr.

       Verdiavgiftsgrunnlaget er ved innenlandsk tilvirkning prisen fra produsent og ved innførsel tollverdien.

       Fra de nevnte regler gjøres det unntak for følgende grupper:

a)	Motorvogner som utleveres fra innenlandsk produsent eller innføres som umontert enhet eller uten det utstyr eller de deler som tilsvarende komplette motorvogner har ved utleveringen/innførselen.

b)	Motorvogner som har vært registrert i utlandet før fortolling.

c)	Motorvogner som utleveres/innføres i skadet stand eller med skjulte feil og mangler.

       Forskrift om fastsettelse av avgiften for disse grupper og regler om fradrag for bruk o.l. gis av Finansdepartementet.

§ 4.

       Ved vurderingen av hvilken avgiftsgruppe motorvogner skal henføres under, legges definisjonene av kjøretøygruppene i Vegdirektoratet forskrift av 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy til grunn så langt de passer og ikke annet er bestemt. Hvor slik definisjon mangler kan Finansdepartementet fastsette nærmere bestemmelser.

       Oppstår det avgiftsmessig sett tvil om hvilken avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres under, avgjøres dette av departementet med bindende virkning.

§ 5.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på:

1.	Motorvogner som registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn.

2.	Motorvogner som registreres på NATO-hovedkvarteret i Norge og organisasjonens utenlandske personell som nyter personlig tollfrihet.

3.	Lett pansrete motorvogner til offentlig bruk.

4.	Motorvogner til bruk utelukkende som banekjøretøy og i rally, samt motorsykler til bruk utelukkende i trial- og endurukonkurransekjøring.

5.	Kombinerte rutevogner.

6.	Ambulanser, herunder leilighetsambulanser.

7.	Begravelseskjøretøyer.

8.	Beltemotorsykler som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på humanitær institusjon som skal nytte kjøretøyet i ambulansetjeneste.

9.	Motorvogner som bare bruker elektrisitet til framdrift.

10.	Busser som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på:

a)	innehaver av løyve etter § 3 eller § 7 i lov av 4. juni 1976 nr. 63 , unntatt turvogner,

b)	institusjon eller organisasjon som tilbyr transport av funksjonshemmede m.v.

11.	Motorvogner som innføres som flytte- eller arvegods.

§ 6.

       Departementet fastsetter forskrift om tilbakebetaling av tilskuddsbeløp og om tilleggsberegning av særavgift og merverdiavgift hvor det:

a)	innen 3 år regnet fra registreringen skjer opphør av bruken av bil som drosje eller for transport av funksjonshemmede, jf. § 1 avgiftsgruppe g,

b)	innen 1 år regnet fra registreringen skjer opphør av bruken av buss i tilfelle som er gitt avgiftsfritak etter § 5 nr. 10.

§ 7.

       Når motorvogn uten å ha vært i bruk her i landet utføres til utlandet, enten direkte eller via tollopplag, kan betalt særavgift og merverdiavgift refunderes, når det ikke er gått over 3 år mellom fortollingen og gjenutførselen.

§ 8.

       Departementet kan gi forskrift om avgifter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige status til en avgiftsgruppe med høyere avgiftssats, og om hva som skal anses som slik endring.

       Departementet kan gi forskrift om avgifter dersom det foretas endringer av en motorvogns grunnlag for beregning av avgiften, og om hva som skal anses som en slik endring.

§ 9.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 10.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 11.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning eller også ellers en klart urimelig virkning.

§ 12.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.M
I B. Avgift ved registrering av motorvogner som er bygd opp her i landet

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved registrering av motorvogn, herunder motorsykler, som er innført i deler fra utlandet og som er avgiftspliktig etter vedtak om engangsavgift. Avgift skal også betales ved registrering av oppbygging vedrørende motorvogn som tidligere er registrert her i landet, når nytt registreringsdokument må opprettes som følge av oppbyggingen.

       Avgiften skal så vidt mulig svare til summen av toll og avgifter som oppkreves ved innførselen av en tilsvarende motorvogn i oppbygd stand.

§ 2.

       Departementet avgjør i tvilstilfeller hva som er oppbygging av motorvogn og hva som er tilsvarende motorvogn i oppbygd stand.

       For motorvogner av serier, fabrikat, typer eller modeller som ikke tidligere har vært innført eller som ikke er gjenstand for ordinær innførsel, fastsettes avgiften av departementet.

       Toll og avgifter som ved tollkvitteringer legitimeres å være betalt ved innførsel av deler til den oppbygde motorvogn, går til fradrag i avgiften. Fradragsrett gjelder dog ikke merverdiavgift som gir rett til fradrag etter merverdiavgiftsloven.

§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på oppbygginger på grunn av skader på motorvogn. Registreres motorvognen etter oppbyggingen på en annen enn den som stod som registrert eier av vognen på skadetidspunktet, skal det svares avgift etter post IV (omregistreringsavgift).

§ 4.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.M
II. Årsavgift

§ 1.

       For 1998 betales i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 avgift til statskassen med:

1.	kr 1.705 av:

a)	Personbiler

b)

Varebiler

c)	Campingbiler med tillatt totalvekt mindre enn 12.000 kg

d)	Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser (minibusser)

e)	Kombinerte biler med tillatt totalvekt mindre enn 3.500 kg

f)	Årsprøvekjennemerke for kjøretøy

2.	kr 975 av campingtilhengere med egenvekt over 350 kg

3.	kr 1.500 av motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge

4.	kr 1.105 av:

-	lastebiler

-	trekkbiler

-	kombinerte biler med tillatt totalvekt 3.500 kg og mindre enn 12.000 kg.

§ 2.

       Unntatt fra avgiftsplikt er:

a)	Kjøretøy som er registrert på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn.

b)	Motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter § 7 i lov av 4. juni 1976 nr. 63 som drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede.

c)	Motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter § 3 i lov av 4. juni 1976 nr. 63 som rutevogn.

d)	Motorvogn som er godkjent og registrert som ambulanse (herunder leilighetsambulanse) eller registrert som begravelseskjøretøy på begravelsesbyrå o.l.

e)	Kjøretøy som er registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn.

f)	Kjøretøy som er 30 år eller eldre.

g)	Kjøretøy som dokumenteres levert senest innen avgiftens forfall til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging.

h)	Kjøretøy som er registrert på NATO-hovedkvarteret i Norge og organisasjonens utenlandske personell som nyter personlig tollfrihet.

i)	Kjøretøy som drives kun med elektrisk strøm (el-biler).

§ 3.

       For kjøretøy som er registrert pr. 1. januar eller som blir registrert i 1. halvår, og for årsprøvekjennemerker som er tildelt pr. 1. januar eller som blir tildelt i 1. halvår, skal det svares full avgift.

       For kjøretøy som blir registrert i 2. halvår og for årsprøvekjennemerker som blir tildelt i 2. halvår, skal det svares halv avgift.

§ 4.

       Avgift som ikke er betalt innen forfall, forhøyes med kr 250. Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om innkreving av tilleggsavgiften.

§ 5.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.M
III. Vektårsavgift

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 til statskassen betales vektgradert årsavgift på innenlandsregistrerte kjøretøy, etter følgende satser:

	Med enkeltaksler	Andre
Vekt kg	kr pr år	kr pr år

9.001-11.999	0
12.000-13.000	1.105	1.105
13.001-14.000	1.105	1.105
14.001-15.000	1.105	1.105
15.001-16.000	2.298	1.105
16.001-17.000	2.298	1.105
17.001-18.000	2.842	1.105
18.001-19.000	3.407	1.699
19.001-20.000	3.972	2.273
20.001-21.000	4.540	2.842
21.001-22.000	5.108	3.407
22.001-25.000	5.680	3.972
25.001 og over	6.239	4.540

       Dersom kjøretøy angitt i tabellen over skal trekke tilhengere med totalvekt over 13.000 kg, skal det i tillegg betales avgift avhengig av tyngste tilhenger som ønskes benyttet, etter følgende satser:

Vekt kg	kr pr år
13.001-14.000	1.699
14.001-15.000	2.273
15.001-16.000	2.842
16.001-17.000	3.407
17.001-18.000	3.972
18.001-19.000	4.540
19.001-20.000	5.108
20.001-21.000	5.680
21.001-22.000	6.239
22.001-25.000	6.813
25.001 og over	7.378

       Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift basert på en dagsats på 2 % av full vektårsavgift for de enkelte tilhengergrupper, ved korttidsbruk av tilhenger.

§ 2.

       Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift for utenlandsregistrerte kjøretøy etter antall døgn de befinner seg i Norge (døgnavgift), herunder fastsette høyere døgnavgift for kjøretøy som er registrert i et land som krever høyere bruksavgifter av norske kjøretøy enn av dette lands kjøretøy, samt treffe gjensidige avtaler med andre land om fritak for eller nedsettelse av døgnavgiften.

§ 3.

       Vektårsavgiftsgrunnlaget er kjøretøyets tillatte totalvekt, for semitrailere den del av totalvekten som faller på semitrailerens aksler. Totalvekten settes ikke høyere enn det kjøretøyet maksimalt tillates brukt med på det norske vegnettet. Avgiftsgrunnlaget kan settes lavere enn kjøretøyets tillatte totalvekt etter forskrift fastsatt av departementet.

       Hvis kjøretøyets totalvekt ikke direkte går fram av vognkortet, settes totalvekten til summen av kjøretøyets egenvekt og tillatt (registrert) lasteevne.

§ 4.

       Følgende kjøretøy er på vilkår fastsatt av departementet fritatt for vektårsavgift:

a)	traktorer,

b)	kjøretøy registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,

c)	motorredskaper,

d)

kjøretøy som er registrert på innehaver av løyve etter § 3 eller § 7 i lov av 4. juni 1976 nr. 63 som personrutevogn, kombinert rutevogn eller turvogn samt demonstrasjonsbusser i samme bevillingskjøring. Som turvogn menes i denne sammenheng busser med over 8 sitteplasser i tillegg til førersetet og tillatt totalvekt over 5.000 kg,

e)	kjøretøy som er 30 år eller eldre. Fritaket gjelder ikke tilhengere,

f)	kjøretøy som i forbindelse med transport av gods fraktes på jernbane (kombinert godstransport).

§ 5.

       Departementet kan gi forskrift om utskriving av avgiften i flere terminer, og om forholdsmessig beregning av avgiften ved avregistrering, vraking og omregistrering.

§ 6.

       Departementet kan fastsette nærmere forskrift om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 7.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 8.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 9.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.M
IV. Omregistreringsavgift

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved omregistrering av etternevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere med følgende beløp:

		Registreringsår

		1998			1994	1986
		og			til	og
		1997	1996	1995	1987	eldre
		kr	kr	kr	kr	kr

a.	Mopeder. Motorsykler. Beltemotorsykler.
1.	Mopeder	435	435	435	435	435
2.	Motorsykler og beltemotorsykler med motor til og med 250 cm3 slagvolum	1.245	1.245	1.245	1.245	1.085
3.	Motorsykler og beltemotorsykler med motor over 250 cm3 slagvolum	2.065	2.065	2.065	2.065	1.085
b.	Personbiler. Busser. Egenvekt (typegodkjent):
1.	t.o.m. 800 kg	6.080	4.610	3.475	2.330	1.085
2.	over 800 kg t.o.m. 1.200 kg	8.305	6.455	4.775	3.310	1.085
3.	over 1.200 kg t.o.m. 1.600 kg	11.940	9.280	6.780	4.610	1.085
4.	over 1.600 kg	15.465	11.940	8.735	5.960	1.085
c.	Lastebiler. Trekkbiler. Varebiler. Kombinerte biler. Campingbiler. Beltebiler. Egenvekt (typegodkjent):
1.	t.o.m. 1.000 kg	4.940	3.800	2.980	1.895	1.085
2.	over 1.000 kg t.o.m. 2.000 kg	7.540	6.130	4.560	3.150	1.085
3.	over 2.000 kg t.o.m. 3.000 kg	12.420	9.930	7.375	5.045	1.085
4.	over 3.000 kg t.o.m. 4.000 kg	17.090	13.670	10.250	6.890	6.890
5.	over 4.000 kg t.o.m. 5.000 kg	21.975	17.530	13.180	8.790	8.790
6.	over 5.000 kg	26.530	21.270	15.895	10.690	10.690
d.	Biltilhengere, herunder semitrailere og campingtilhengere, med egenvekt over 350 kg. Egenvekt (typegodkjent):
1.	over 350 kg t.o.m. 1.000 kg	4.940	3.800	2.980	1.895	1.895
2.	over 1.000 kg t.o.m. 2.000 kg	5.695	4.560	3.475	2.225	2.225
3.	over 2.000 kg t.o.m. 3.000 kg	8.625	6.945	5.205	3.475	3.475
4.	over 3.000 kg t.o.m. 4.000 kg	11.505	9.110	7.015	4.560	4.560
5.	over 4.000 kg t.o.m. 5.000 kg	16.170	13.020	9.770	6.455	6.455
6.	over 5.000 kg	20.890	16.765	12.535	8.355	8.355

§ 2.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas eller refunderes avgift ved omregistrering av kjøretøy:

1.	ved ren navneendring (bevilling for/registrering av navnebytte må foreligge),

2.	på ektefelle,

3.	mellom foreldre og barn som arv (fullt skifte),

4.	som er 30 år eller eldre,

5.	som utloddes og som tidligere har vært registrert på utlodderen,

6.	som skal registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn,

7.	på NATO-hovedkvarteret i Norge og organisasjonens utenlandske personell som nyter personlig tollfrihet,

8.	som har vært registrert på samme eier i 2 måneder eller mindre (samlet påskiltings-/registreringstid),

9.	som tas tilbake av selger som følge av hevet kjøp etter kjøpslovens bestemmelser.

§ 3.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 5.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.M
V. Avgift på bensin

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på bensin som blir innført til riket eller tilvirket her i landet. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

1.	a)	For blyholdig bensin med blyinnhold 0,05 g/l eller under:
		kr 4,36,
	b)	for blyholdig bensin med blyinnhold over 0,05 g/l:
		kr 4,87,
	c)	for blyfri bensin:
		kr 4,11
2.		en CO2 -avgift med
		kr 1,39.

       Med unntak for dieselolje og flyparafin (jetparafin) skal avgift også svares av annet flytende brennstoff som anses anvendelig som motordrivstoff. Departementet avgjør hva som skal anses anvendelig som motordrivstoff.

§ 2.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på bensin:

a)	Når bensin blir utført fra riket i mengder på minst 400 liter.

b)	Når bensin blir nyttet til:

1.	Offentlige og private luftfartøyer. Luftfartøyer som tilhører Forsvaret er ikke fritatt.

2.	Båter og snøscootere tilhørende fastboende i veiløse strøk. « Elvebåter » i Finnmark.

3.

Motorvogn og motorbåt tilhørende fremmede lands diplomatiske tjenestemenn som er tilsatt her og er offisielt anmeldt. Det samme gjelder for bensin til motorvogn som nyttes av utsendt generalkonsul, konsul og visekonsul i den utstrekning tilsvarende norske tjenestemenn nyter samme fordel i vedkommende fremmede land.

4.	Teknisk og medisinsk formål og som ikke kan nyttes til drift av forbrenningsmotor. Fritaket omfatter ekstraksjonsbensiner (eksempelvis: Solventer, Normal Hexan, Special Boiling Point, Naphtas o.a.) som nyttes som oppløsningsmiddel, rensemiddel, ekstraksjonsmiddel, til medisinsk bruk o.l.

5.	Leveres til bruk i havområder utenfor norsk territorialgrense i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster.

c)	Med særlig helse- og miljømessige egenskaper og som er beregnet til bruk i motorsager og andre arbeidsredskaper med 2-taktsmotor.

d)	Når bensinen er gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit).

e)	Som fra tilvirkers eller importørs lager legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

f)	Som bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

       I tilfelle misbruk kan departementet nekte avgiftsfritak (eller tilskudd) for kortere eller lengre tid.

§ 3.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.M
VI. Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen med kr 3,43 pr. liter av følgende oljer:

       Petroleum, gassolje, solarolje, autodiesel, dieselolje, lett fyringsolje, samt etter forskrift gitt av departementet, annen mineralolje dersom denne oljen kan brukes til framdrift av motorvogn.

       Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales i henhold til Stortingets vedtak om avgift på mineralolje.

§ 2.

       Når oljer er merket i samsvar med nærmere forskrift fastsatt av departementet, skal det ikke ilegges avgift etter § 1 første ledd.

       Departementet kan i særskilte enkeltstående tilfeller bestemme at:

a)	fritak for avgiftsplikten kan skje på annen måte enn bruk av merket olje, eller

b)	avgift skal betales ved bruk av merket olje.

§ 3.

       På vilkår fastsatt av departementet kan det benyttes merket olje:

1.	I følgende motorvogner:

a)	traktorer,

b)	motorvogner registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,

c)	motorredskaper,

d)

motorvogner som er registrert på innehaver av løyve etter § 3 eller § 7 i lov av 4. juni 1976 nr. 63 som personrutevogn, kombinert rutevogn eller turvogn samt demonstrasjonsbusser i samme bevillingskjøring. Som turvogn menes i denne sammenheng busser med over 8 sitteplasser i tillegg til førersetet og tillatt totalvekt over 5.000 kg,

e)	personrute- og turbiler registrert i utlandet,

f)

tilhørende fremmede lands diplomatiske tjenestemenn som er tilsatt her og er offisielt anmeldt. Det samme gjelder for mineralolje til framdrift av motorvogn som nyttes av utsendt generalkonsul, konsul og visekonsul i den utstrekning tilsvarende norske tjenestemenn nyter samme fordel i vedkommende fremmede land.

2.	Til annen bruk enn framdrift av motorvogn.

§ 4.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på autodiesel som bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 5.

       Departementet kan fastsette nærmere forskrift om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ BÅTMOTORER

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen ved import og innenlandsk tilvirking av båtmotorer (framdriftsmotorer). Som båtmotor anses også motorblokker til slike.

       Avgiftsplikten gjelder båtmotorer på minst 9 hk.

       Elektriske motorer er unntatt fra avgiftsplikt.

§ 2.

       Avgiftssatsen er kr 114,50 pr. hk.

§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på båtmotorer som:

a)	Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

b)	Fra tilvirkers, importørs eller forhandlers lager

1.	utføres til utlandet,

2.	legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,

3.	leveres til bruk i fartøy registrert i fiskebåtregisteret (dog ikke utenbordsmotorer og hekkaggregater),

4.	leveres til bruk i fartøy m.v. registrert i skipsregisteret, med unntak av fritidsbåter.

c)	Innføres tollfritt i medhold av tolltariffens innledende bestemmelser § 11, pkt. 10, 12, 13 eller 14 e.

§ 4.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7.

       Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i § 1 og § 3.

§ 8.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

FORBRUKSAVGIFT PÅ ELEKTRISK KRAFT

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på elektrisk kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet. Avgift skal betales også ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk. Avgiftssatsen er 5,75 øre pr. kWh.

       Avgift oppkreves ikke for industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon og veksthusnæringen.

       Departementet kan i forskrift gi regler om avgiftsmessig avgrensing av industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon og veksthusnæringen samt om praktiseringen av fritaket.

       Avgift oppkreves ikke for Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

§ 2.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på kraft som:

a)	Leveres i direkte sammenheng med produksjonen av elektrisk kraft.

b)	Er produsert ved energigjenvinningsanlegg.

c)	Er produsert i mottrykksanlegg.

d)	Er produsert i aggregat med generator som har mindre merkeytelse enn 100 kVA.

e)	Er produsert i nødstrømsaggregat i tilfeller hvor den normale elektrisitetsforsyning har sviktet.

f)	Er produsert og forbrukt i transportmidler.

g)	Leveres til bruker som kan erstatte kraften fullt ut gjennom reservefyring når:

1.	krafttransportøren kan foreta inn- og utkobling rutinemessig eller etter behov, eller

2.	kraften produseres av brukeren selv (egenprodusert kraft).

       Departementet kan gi forskrift om avgrensingen av unntaksbestemmelsene.

§ 3.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ MINERAL- OG SMØREOLJE
A. Avgift på mineralolje

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på:

       Petroleum, gassolje, solarolje, autodiesel, dieselolje og fyringsoljer. Avgift skal også, etter departementets nærmere bestemmelse, svares av annen mineralolje dersom denne oljen kan nyttes som fyringsolje. Avgiften svares etter følgende satser:

1.	En CO2 -avgift med 94,5 øre pr. liter olje, og

2.	en tilleggsavgift med 7 øre pr. liter for hver påbegynt 0,25 % vektandel svovel i oljen. Tilleggsavgift skal ikke svares for olje som inneholder 0,05 % vektandel svovel eller mindre.

       For treforedlingsindustrien og sildemelsindustrien skal CO₂ -avgiftssatsen være 47,25 øre pr. liter olje. Departementet kan i forskrift gi regler om avgiftsmessig avgrensing av treforedlingsindustrien og sildemelsindustrien samt om praktiseringen av avgiftsnedsettelsen.

§ 2.

       Unntatt fra avgiftsplikt er flyparafin (jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly.

§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på mineraloljer som:

1.	Utføres til utlandet i mengder på minst 4000 liter.

2.	Leveres til bruk om bord i skip i utenriks fart.

3.	Leveres til bruk om bord i fartøy som i næringsøyemed driver godstransport i innenriks sjøfart, begrenset til CO2 -avgiften. Fritaket gjelder ikke fritidsbåter.

4.	Leveres til bruk om bord i fartøy som driver fiske og fangst, begrenset til CO2 -avgiften.

5.	Leveres til bruk om bord i fartøy som driver fiske og fangst i fjerne farvann, det vil si havområder hvor avstanden til norskekysten (grunnlinjen) er 250 nautiske mil eller mer. Fritaket gjelder ikke fiske og fangst i Nordsjøen, Skagerrak, Kattegat og Østersjøen.

6.	Leveres til bruk på anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

7.	Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

8.	Nyttes som råstoff i industriell virksomhet dersom mineraloljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt.

9.	Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

10.	Leveres til bruk i verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg på museumssektoren.

§ 4.

       På vilkår som fastsettes av departementet, kan det gis refusjon av tilleggsavgift når utslippet av svovel til atmosfæren er mindre enn det som svovelinnholdet i den benyttede oljen skulle tilsi.

       På vilkår fastsatt av departementet kan det gis refusjon for nærmere angitte merkostnader knyttet til bruk av mineralolje med særlige miljømessige egenskaper, som leveres til bruk i busser i rutegående drift som mottar driftsstøtte.

§ 5.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ MINERAL- OG SMØREOLJE
B. Avgift på smøreolje m.v

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på smøreolje m.v. med kr 1,07 pr. liter.

       Departementet kan gi forskrift om hva som skal anses som avgiftspliktig smøreolje.

§ 2.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på smøreolje m.v. som:

a)	1.	Utføres til utlandet.
	2.	Leveres til bruk om bord i skip i utenriks fart.
	3.	Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel
		eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser
		§ 24 nr. 1.
	4.	Blir nyttet som råstoff i industriell virksomhet og i sin
		helhet inngår og forblir i det ferdige produkt.
	5.	Ved innførsel eller utførsel er påfylt kjøretøyets
		maskineri, maskiner o l, og hvor oljen er nødvendig for at slikt
		utstyr skal funksjonere i sin helhet.
	6.	Omsettes i detaljforpakninger med innhold mindre enn 0,15
		liter.
	7.	Leveres til bruk i verneverdige fartøy, museumsjernbaner
		eller tekniske anlegg til museumssektoren.
b)	Nyttes til:
	1.	Offentlige og private luftfartøyer. Luftfartøyer som
		tilhører Forsvaret er ikke fritatt.
	2.	Fartøy som driver fiske og fangst i fjerne farvann, det
		vil si havområder hvor avstanden til norskekysten (grunnlinjen)
		er 250 nautiske mil eller mer. Fritaket gjelder ikke fiske og
		fangst i Nordsjøen, Skagerrak, Kattegat og Østersjøen.
	3.	Anlegg eller innretninger som har tilknytning til
		utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk
		territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller
		innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

§ 3.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ KULL OG KOKS M.V

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på kull og koks m.v. med 94,5 øre pr. kg.

§ 2.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)	Fra importør eller registrert tilvirkers lager

1.	utføres til utlandet,

2.	legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

b)	Brukes som reduksjonsmiddel eller råvare i industrielle prosesser.

c)	Brukes i industriell virksomhet på en slik måte at det ikke oppstår utslipp av karbon til luft eller utslippet av karbon til luft er vesentlig lavere enn den benyttede mengde kull eller koks skulle tilsi.

d)	Brukes ved fremstilling av klinker i forbindelse med sementproduksjon og løs leca (leca-klinker).

e)	Leveres til bruk i verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg på museumssektoren.

§ 3.

       Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i § 1 og § 2.

§ 4.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ SJOKOLADE- OG SUKKERVARER M.M
I.

§ 1.

       Fra 1. januar til og med 31. mars 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på:

1.	Sjokolade- og sukkervarer med kr 13,15 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.

2.	Overtrekks- og fyllmasse av sjokolade i bakverk og spiseis som innføres fra utlandet og som ikke plikter sjokolade- og sukkervareavgift i henhold til pkt. 1, etter departementets nærmere bestemmelse. Avgiften svares med beløp som så vidt mulig motsvarer sjokolade- og sukkervareavgiften.

       Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2.

       Som sjokolade- og sukkervarer i forhold til § 1 pkt. 1 anses:

a)	Sjokoladevarer av enhver art, kakaomasse, kakaosmør og kakaopreparater av alle slag. Kakaopulver og kakaoholdige husholdningspreparater er unntatt fra avgiftsplikt etter departementets nærmere bestemmelse.

b)	Lakris, lakrissaft og lakrisvarer av enhver art, også uten tilsetning av sukker eller søtningsmiddel.

c)	Etter departementets nærmere bestemmelser masser tilvirket av bl.a. mandler, nøtter eller andre kjerner samt varer som i hovedsak er framstilt av slike masser.

d)

Sukkervarer av enhver art, såsom konfekt, drops, drageer, praliner, tabletter, pastiller o l, fondantmasse, tyggegummi, også uten tilsetning av sukker eller søtningsmiddel, samt kandiserte saker, herunder kandiserte bær, frukter og fruktskall, unntatt sukat til bruk i husholdninger, bakerier, konditorier o l. Sukat samt marmelade og liknende varer anses dog avgiftspliktige når varen er formet ut i plater, stenger, figurer o.l.

       Varer som er ment - eller som departementet finner er tjenlige - som erstatning for foran nevnte varer, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departementet.

       Pakninger som inneholder både avgiftspliktige og avgiftsfrie varer, kan etter departementets nærmere bestemmelse kreves avgiftsberegnet etter sin fulle vekt.

§ 3.

       Fritatt for avgiftsplikt etter § 1 pkt. 1 er varer som anses som legemidler i henhold til § 2 i lov om legemidler m.v.

       Departementet kan på nærmere vilkår frita for avgiftsplikt mandelmasser (marsipan o l), fondantmasser, sukkerholdige fyllmasser, krokan og liknende kakaofrie produkter til bruk som råstoff m.v. ved fremstilling av ikke særavgiftsbelagte ferdigvarer som kaker, kjeks og spiseis m.v.

§ 4.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)	Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

b)	Fra tilvirkers eller importørs lager

1.	utføres til utlandet,

2.	leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

3.	legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

c)	Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 5.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ SJOKOLADE- OG SUKKERVARER M.M
II.

§ 1.

       Fra 1. april 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen med kr 13,45 pr. kg på sjokolade- og sukkervarer m.m. av varens avgiftspliktige vekt. Det skal også betales avgift av slike varer uten tilsetning av sukker eller søtningsmiddel. Departementet kan gi forskrift om hva som skal anses som avgiftspliktig sjokolade- og sukkervarer.

       Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)	Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

b)	Fra/til tilvirkers eller importørs lager

1.	utføres til utlandet,

2.	leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelsene som gjelder for toll,

3.	legges inn på tollager, når varen er bestemt til utførsel eller bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

c)	Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

d)	Brukes som råstoff m.v. ved fremstilling av varer.

§ 3.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ ALKOHOLFRIE DRIKKEVARER M.M
A. Avgift på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer m.m

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på:

a)	kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer med kr 1,20 pr. liter,

b)	sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling av kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener o.l. med kr 7,20 pr. liter,

c)	kullsyre som blir solgt eller innført til tilvirkning av kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer som ikke skal selges. Avgiften utgjør kr 48,00 pr. kg kullsyre.

       Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, unntatt øl.

§ 2.

       For avgiftspliktige varer etter § 1 a betales i tillegg en miljøavgift på kr 3,26 pr. emballasjeenhet. Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.

       Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)	Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

b)	Fra tilvirkers eller importørs lager

1.	utføres til utlandet,

2.	leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

3.	legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

c)	Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 4.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ ALKOHOLFRIE DRIKKEVARER M.M
B. Avgift på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer m.m

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer med kr 1,20 pr. liter salgsvare. Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, unntatt øl.

§ 2.

       For kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer betales i tillegg en miljøavgift på kr 0,33 pr. emballasjeenhet. Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.

       Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

§ 3.

       Unntatt for avgiftsplikten etter § 1 og § 2 er:

a)	Melk, melkeprodukter.

b)	Drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av dette.

c)	Varer i pulverform.

§ 4.

       Unntatt fra avgiftsplikt etter § 1 er råsaft, saftkonsentrat, juice, nektar, sirup, drikkevarer fremstilt av grønnsaker, vann uten tilsetting av smaksstoffer, saft av frukt og bær samt konsentrat av disse.

§ 5.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)	Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

b)	Fra tilvirkers eller importørs lager

1.	utføres til utlandet,

2.	leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

3.	legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

c)	Nyttes til ervervsmessig fremstilling av annet enn drikkevarer.

d)	Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 6.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 7.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 8.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 9.

       Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i § 1, § 3 og § 4.

§ 10.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ SUKKER M.V

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på sukker m.v. med kr 4,17 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.

§ 2.

       Avgiftsplikten omfatter:

1.	Sukker (roe- og rørsukker).

2.	Sirup og sukkeroppløsning av nevnte varer.

§ 3.

       Varer som inneholder sukker m.v. nevnt under § 2, og som er ment eller som departementet finner tjenlige som erstatning for avgiftspliktig vare, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departementet. Når slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften svares med beløp som så vidt mulig motsvarer avgiften etter § 1.

§ 4.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på sukker som:

a)	Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

b)	Fra tilvirkers eller importørs lager

1.	utføres til utlandet,

2.	leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

3.	legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

c)	Nyttes til ervervsmessig fremstilling av varer.

d)	Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 5.

       Departementet fastsetter i forskrift bestemmelser om hvilken ervervsmessig fremstilling av varer som faller inn under § 4 pkt. c.

§ 6.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 7.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 8.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 9.

       Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i § 1, § 2, § 3 og § 4.

§ 10.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

DOKUMENTAVGIFT

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 12. desember 1975 nr. 59 betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn, med 2,5 % av avgiftsgrunnlaget, dog minst kr 250,00.

       Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper betales avgift med kr 1.000,00 pr. hjemmelsoverføring.

§ 2.

       Fritatt for avgift, på vilkår som departementet kan fastsette, er:

a)	Gaveandel i dokument som inneholder gave, donasjon o.l. til det offentlige eller til offentlig godkjente stiftelser og legater, eller til foreninger med allmennyttige formål og med styresete her i landet.

b)	Dokument som overfører rettigheter til fast eiendom til utenlandske diplomatiske og konsulære misjoner.

c)	Egen sameieandel ved overtagelse av fast eiendom ved oppløsning av sameie.

d)	Overføring av hjemmel til fast eiendom mellom ektefeller.

e)	Arveandel etter loven ved overtagelse av fast eiendom på skifte eller fra uskiftet bo. Forskudd på arv regnes ikke som arveandel og heller ikke testamentarv i den utstrekning den overstiger lovens arveandel.

f)	Overføring av hjemmel til fast eiendom til forrige hjemmelshaver eller dennes ektefelle, i forbindelse med salg etter reglene om tvangssalg.

§ 3.

       Ved førstegangsoverføring av en selvstendig og i sin helhet nyoppført bygning som ikke er tatt i bruk, og overføring av bygg under arbeid betales avgift bare av salgsverdien av tomta dersom det blir tinglyst hjemmelsoverføring til denne.

§ 4.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

DOKUMENTAVGIFT
Avgift på sluttsedler av aksjer ved overføring av aksjer

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift svares avgift til statskassen av sluttsedler vedrørende overføring av eiendomsrett til aksjer i norske eller utenlandske aksjeselskap som er notert på norsk eller utenlandsk børs, og som er underlagt norsk avgiftsmyndighet med 1 % av avgiftsgrunnlaget for hver sluttseddel. »

§ 2.

       Fritatt for avgift på vilkår som departementet kan fastsette, er:

a)	Første utlevering av aksjer fra aksjens utseder.

b)	Tegningsrettsbevis, tildelingsbevis, interimskvittering eller annet dokument som gir rett til forholdsmessig andel av eierkapital i aksjeselskap.

§ 3.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp, som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.»

AVGIFT PÅ FLYGING
A. Avgift på flyging av passasjerer

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på ervervsmessig flyging av passasjerer fra norsk lufthavn til utlandet og mellom Oslo og følgende steder: Bergen, Kristiansand, Stavanger og Trondheim.

       Departementet kan bestemme hva som skal anses som ervervsmessig flyging og nærmere om avgrensning av avgiftsplikten.

§ 2.

1.	For flyging fra norsk lufthavn til utlandet betales avgift med kr 141 pr. passasjer.

2.	For flyging i Norge mellom steder nevnt i § 1 betales avgift med kr 70,50 pr. passasjer.

§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas eller refunderes avgift på:

a)	Flyging av luftbefordrerens ansatte på tjenestereise.

b)	Flyging av barn under 2 år.

c)	Transitt- og transferpassasjerer, såfremt reisen står i direkte forbindelse med annen flyreise. Fritaket gjelder ikke for flyging som nevnt under bokstav d i direkte tilknytning til annen avgiftspliktig flyreise.

d)	Flyging av mannskap til og fra anlegg eller innretning på kontinentalsokkelen i Nordsjøen i tilknytning til utnyttelse av naturforekomster der.

§ 4.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ FLYGING
B. Flyseteavgift

§ 1.

       Fra 1. april 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på ervervsmessig flyging fra norsk lufthavn til utlandet og mellom Oslo og følgende steder: Bergen, Kristiansand, Stavanger og Trondheim.

§ 2.

1.	For flyging fra norsk lufthavn til utlandet betales avgift med kr. 130 pr. sete

2.	For flyging i Norge mellom steder nevnt i § 1 betales avgift med kr. 65 pr. sete.

§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette. fritas eller refunderes avgift på:

a.	Seter montert for flyets personell.

b.	Flyging til/fra anlegg i Nordsjøen.

§ 4.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5.

       Departementet kan frita for eller sette bed avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ KASSETTER

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på uinnspilte lydkassettbånd og uinnspilte videokassettbånd etter disse satsene:

a)	for lydkassett: kr 3,87 pr. kassett,

b)	for videokassett: kr 19,53 pr. kassett.

       Avgiften omfatter også delvis innspilte kassettbånd etter departementets nærmere bestemmelser.

       Med kassettbånd menes også magnetbånd på spole tilpasset innbygging i kassett.

§ 2.

       Hvis det oppstår tvil om omfanget av og grunnlaget for avgiftsplikten, blir spørsmålet avgjort av departementet.

§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)	utelukkende kan brukes i dikteringsmaskiner,

b)	utelukkende kan brukes i datamaskiner,

c)	brukes til produksjon av lydbøker for blinde og svaksynte,

d)	brukes til produksjon av videoinnspillinger for døve og hørselssvekkede,

e)	fra importør, registrert tilvirker eller virksomhet som driver ervervsmessig innspilling av kassettbånd

1.	utføres til utlandet

2.	leveres til bruk om bord i skip eller fly i utenriks fart

3.	legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,

f)	brukes til ervervsmessig innspilling,

g)	bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 4.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 5.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ RADIO- OG FJERNSYNSMATERIELL M.V

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på radio- og fjernsynsmateriell m.v., etter en avgiftssats på 10,35 %.

       Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing og utfylling av bestemmelsen.

§ 2.

       Avgiften beregnes på grunnlag av engrosprisen på vedkommende materiell ved salg til detaljforhandler - merverdiavgiften og særavgiften ikke medregnet.

       Departementet kan gi nærmere forskrift om beregning av avgiftsgrunnlaget, herunder fastsette at for avgiftspliktig materiell som tilvirkes/omsettes for bruk i tilknytning til annet avgiftspliktig materiell, kan avgiften for begge materiellgrupper knyttes til den ene materiellgruppe med en forholdsmessig høyere avgift. På tilsvarende måte kan avgiftssatsen fastsettes pr. enhet etter fastsatt skala (stykkpris).

§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)	Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

b)	Fra/til tilvirkers, importørs eller forhandlers lager:

1.	utføres til utlandet,

2.	legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,

3.	leveres til bruk om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll.

c)	Bare brukes til annet formål enn lyd- og billedkringkasting.

d)	Innføres tollfritt i medhold av tolltariffens innledende bestemmelser § 11 pkt. 13.

e)	Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

f)	Anses som multimediautstyr tilknyttet datamaskiner.

§ 4.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpet.

§ 5.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

J.

Om fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 1998

       Med hjemmel i folketrygdloven § 23-2, § 23-3 og § 23-9 fastsettes:

       For året 1998 svares folketrygdavgifter etter følgende satser:

§ 1. Arbeidsgiveravgift

a)	Når arbeidstakeren i inntektsåret 1998 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til en kommune i sone V: 0,0 %. Denne sonen omfatter:

-	i Finnmark fylke, alle kommuner,

-	i Troms fylke, kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord. Samme satsen skal benyttes for arbeidsgiveravgift av inntekt som blir skattlagt etter lov av 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.

b)	Når arbeidstakeren i inntektsåret 1998 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til en kommune i sone IV: 5,1 %. Denne sonen omfatter:

-	i Troms fylke, de kommuner som ikke er blant de nevnte i a første ledd,

-	i Nordland fylke, alle kommuner,

-	i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namdalseid, Namsskogan, Namsos, Nærøy, Overhalla, Røyrvik og Vikna.

c)	Når arbeidstakeren i inntektsåret 1998 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til en kommune i sone III: 6,4 %. Denne sonen omfatter:

-	i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Frøya, Hitra, Osen, Roan og Åfjord,

-	i Møre og Romsdal fylke, kommunen Smøla.

d)	Når arbeidstakeren i inntektsåret 1998 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til en kommune i sone II: 10,6 %. Denne sonen omfatter:

-	i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Frosta, Leksvik, Meråker, Mosvik, Snåsa og Verran,

-	i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Agdenes, Bjugn, Hemne, Holtålen, Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rissa, Røros, Selbu, Snillfjord, Tydal og Ørland,

-	i Møre og Romsdal fylke, kommunene Aukra, Aure, Eide, Gjemnes, Halsa, Haram, Herøy, Midsund, Nesset, Norddal, Rauma, Rindal, Sande, Sandøy, Stordal, Stranda, Sunndal, Surnadal, Tingvoll, Tustna, Vanylven, Volda og Ørsta,

-	i Sogn og Fjordane fylke, alle kommuner,

-	i Hordaland fylke, kommunene Austevoll, Austrheim, Bømlo, Eidfjord, Etne, Fedje, Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Odda, Osterøy, Radøy, Samnanger, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal og Ølen,

-	i Rogaland fylke, kommunene Bokn, Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Kvitsøy, Sauda, Suldal, Vindafjord og Utsira,

-	i Vest-Agder fylke, kommunene Audnedal, Hægebostad, Sirdal og Åseral,

-	i Aust-Agder fylke, kommunene Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Gjerstad, Iveland, Valle, Vegårshei og Åmli,

-	i Telemark fylke, kommunene Drangedal, Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal, Nome, Notodden, Seljord, Tinn, Tokke og Vinje,

-	i Buskerud fylke, kommunene Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Nes, Nore og Uvdal, Rollag og Ål,

-	i Oppland fylke, kommunene Dovre, Etnedal, Gausdal, Lesja, Lom, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nordre Land, Ringebu, Sel, Skjåk, Søndre Land, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Vestre Slidre, Vågå, Vang og Øystre Slidre,

-	i Hedmark fylke, kommunene Alvdal, Eidskog, Engerdal, Folldal, Grue, Nord-Odal, Os, Rendalen, Stor-Elvdal, Tolga, Trysil, Tynset, Våler, Åmot og Åsnes.

e)	Ellers skal satsen være 14,1 %. Dette øvrige området kalles sone I. Denne satsen skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel nedenfor i § 4, og arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen etter reglene i folketrygdloven § 24-5 tredje ledd.

f)	Når arbeidstaker nevnt under bokstav a-e fra samme arbeidsgiver mottar ytelser i 1998 på mer enn 16 ganger grunnbeløpet i folketrygden, skal det i tillegg til satsene nevnt ovenfor regnes en særlig avgift etter en sats på 10,0 % på det overskytende.

§ 2. Trygdeavgift

a)	Av pensjon, føderåd, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, utbetalinger under individuell pensjonsavtale etter skatteloven § 44 annet ledd nr. 1 og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1: 3,0 %.

b)	Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2: 7,8 %.

c)	Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3: 10,7 %.

       Avgift av næringsinntekt (annen ervervsinntekt) i jord- og skogbruk over 7,8 % av inntekten skal dekkes med tilskudd knyttet til jordbruksoppgjøret.

       Næringsinntekt er i denne sammenhengen inntekt som nevnt i forskrift gitt av Finansdepartementet 5. oktober 1970 nr. 2 om levering av årsoppgave og om avgiftsfrie uttak i jordbruk med binæringer og skogbruk.

§ 3. Tilskudd fra kommunene og fylkeskommunene som nevnt i folketrygdloven § 23-9 annet ledd

a)	I kommuner: 0,0 %

b)	I fylkeskommuner: 0,0 %

§ 4. Forskriftsfullmakt

       Kongen gir regler om grunnlag og satser for avgiften og tilskudd etter folketrygdloven § 23-4 for visse grupper av medlemmer i trygden.

K.

Om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 1998

       Med hjemmel i folketrygdloven § 23-5 annet ledd fastsettes:

I.

       I 1998 skal følgende avgifter til folketrygden dekkes ved en produktavgift på førstehåndsomsetningen av fisk, hval og sel, og produkter av disse:

1.	Trygdeavgift over 7,8 % av pensjonsgivende inntekt fra fiske, hval- og selfangst i inntektsåret.

2.	Arbeidsgiveravgift på hyre til mannskapet på fiske-, hvalfangst- og selfangstfartøy.

3.	Premie til kollektiv yrkesskadetrygd for fiskere, hval- og selfangere.

4.	Avgift til dekking av de utgiftene folketrygden har med stønad til arbeidsløse fiskere, hval- og selfangere.

5.	Avgift til dekking av de utgiftene folketrygden har i forbindelse med ordningen med frivillig tilleggstrygd for sykepenger til manntallsførte fiskere, hval- og selfangere.

II.

       Produktavgiften skal være 3,5 % for 1998.

       Avgift på omsetning av råfisk, råfiskprodukter, hval og hvalprodukter innkreves av godkjente salgslag, jf. lov av 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk § 3 Ved fiske på fjerne farvann der omsetningen foregår utenom salgslag og ved omsetning av sel og produkter av sel, skal den avgiftspliktige innbetale produktavgiften til Fiskeridirektoratet.

L.

       Stortinget ber Regjeringen innføre en avgift på omsetning av reklame, og at denne avgiften settes til 3 %.

11. Komiteens tilråding

       Komiteen viser til St.prp. nr. 1 (1997-1998) og det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slike

vedtak:

Rammeområde 24.

A.

       På statsbudsjettet for 1998 bevilges under:

Inntekter

Kap.	Post		Kroner
		Skatter og avgifter
5501		Skatter på formue og inntekt
	70	Ordinær statsskatt	2.352.000.000
	71	Toppskatt	10.995.000.000
	72	Fellesskatt	62.263.000.000
5506		Avgift av arv og gaver
	70	Avgift	1.300.000.000
5507		Skatt og avgift på utvinning av petroleum
	71	Ordinær skatt på formue og inntekt	14.500.000.000
	72	Særskatt på oljeinntekter	19.500.000.000
	73	Produksjonsavgift	5.300.000.000
	74	Arealavgift m.v.	500.000.000
5508		Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
	70	Avgift	3.100.000.000
5511		Tollinntekter
	70	Toll	2.615.000.000
	71	Auksjonsinntekter fra tollkvoter	2.600.000
5521		Merverdiavgift og avgift på investeringer m.v.
	70	Avgift	106.100.000.000
5526		Avgift på alkohol
	71	Produktavgift på brennevin, vin m.m.	4.650.000.000
	72	Produktavgift på øl	3.550.000.000
	73	Emballasjeavgift på brennevin, vin m.m.	64.000.000
	74	Emballasjeavgift på øl	16.000.000
	75	Grunnavgift på engangsemballasje for drikkevarer	175.000.000
5531		Avgift på tobakkvarer
	70	Avgift	6.927.000.000
5536		Avgift på motorvogner m.m.
	71	Engangsavgift på motorvogner m.m.	9.650.000.000
	72	Årsavgift	4.130.000.000
	73	Vektårsavgift	215.000.000
	75	Omregistreringsavgift	1.395.000.000
	76	Avgift på bensin	11.650.000.000
	77	Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)	3.650.000.000
5537		Avgifter på båter m.v.
	71	Avgift på båtmotorer	90.000.000
5541		Avgift på elektrisk kraft
	70	Forbruksavgift	3.515.000.000
5542		Avgift på mineralolje m.v.
	70	Avgift på mineralolje	1.895.000.000
	71	Avgift på smøreolje	72.000.000
5544		Avgift på kull og koks
	70	Avgift	13.000.000
5545		Miljøavgifter i landbruket
	70	Miljøavgift, kunstgjødsel	165.175.000
	71	Miljøavgift, plantevernmidler	22.000.000
5555		Sjokolade- og sukkervareavgift
	70	Avgift	797.000.000
5556		Avgift på kullsyreholdige alkoholfrie drikkevarer m.m
	70	Produktavgift	850.000.000
	71	Emballasjeavgift	13.000.000
5557		Avgift på sukker
	70	Avgift	245.000.000
5558		Avgift på kullsyrefrie alkoholfrie drikkevarer m.m.
	70	Produktavgift	34.000.000
	71	Emballasjeavgift	36.000.000
5565		Dokumentavgift
	70	Avgift	2.110.000.000
5580		Avgift på flyging av passasjerer
	72	Avgift	910.000.000
5581		Avgift på utstyr for opptak og/eller gjengivelse av lyd eller bilder m.v.
	70	Avgift på kassetter	38.000.000
	72	Avgift på radio- og fjernsynsmateriell m.v	330.000.000
5583		Særskilte avgifter m.v i telesektoren
	70	Inntekter fra frekvenser	32.000.000
	71	Inntekter fra særskilte nummer	10.000.000
5700		Folketrygdens inntekter
	71	Trygdeavgift	43.745.000.000
	72	Arbeidsgiveravgift	59.275.000.000
		Totale inntekter		388.796.775.000

  B.

Om endring i Stortingets skattevedtak av 31. oktober 1996 for inntektsåret 1997

§ 3-2 skal lyde:

§ 3-2.  Fellesskatt

       Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

       Satsen for felleskatten skal være:

-	For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 6,25 %

-	For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 9,75 %

-	For andre skattepliktige: 21,25 %

Ny § 3-6 skal lyde:

§ 3-6. Skattesats for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo

       Av utbetaling fra individuell pensjonsavtale til bo som omhandlet i skatteloven § 42 åttende ledd tredje punktum, svares skatt til staten med 45 %.

C.

Om endring i Stortingets vedtak av 31. oktober 1996 om fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 1997

§ 1 Trygdeavgift skal lyde:

§ 1.  Trygdeavgift

a)	Av pensjon, kår og livrente, og av lønnsinntekt og annen personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 16-2 annet ledd bokstav a og av utbetalinger under individuell pensjonsavtale etter skatteloven § 44 annet ledd nr. 1: 3,0 %.

b)	Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 16-2 annet ledd bokstav b: 7,8 %.

c)	Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 16-2 annet ledd bokstav c: 10,7 %.

       Avgift av næringsinntekt (annen ervervsinntekt) i jord- og skogbruk over 7,8 % av inntekten skal dekkes med tilskudd knyttet til jordbruksoppgjøret.

       Næringsinntekt er i denne sammenhengen inntekt som nevnt i forskrift gitt av Finansdepartementet 5. oktober 1970 nr. 2 om levering av årsoppgave og om avgiftsfrie uttak i jordbruk med binæringer og skogbruk.

D.
Om Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998

Kapittel 1 - Generelt

§ 1-1.  Vedtakets anvendelsesområde

       Dette vedtaket gjelder forskuddsutskriving og endelig utskriving av skatt på inntekt og formue.

       Utskriving av statsskatt skjer for de skattepliktige og etter de satser som følger av dette vedtak.

§ 1-2.  Forholdet til skattelovgivningen

       Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, legges lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket.

§ 1-3.  Klasseansettelse

       Reglene om klasseansettelse i skatteloven § 75 gjelder tilsvarende for skatt etter dette vedtaket. Personer og boer som ikke har krav på klassefradrag, skal settes i skatteklasse 0. Personer som må bo i utlandet på grunn av tjeneste i den norske stat, følger samme regler som personer bosatt i Norge.

§ 1-4.  Forskuddsutskriving

       Skattepliktig som nevnt i skattebetalingsloven § 1, jf. § 2, skal betale forskudd på formues- og inntektsskatt til staten for inntektsåret 1998. Ved beregningen og innbetalingen gjelder reglene i dette vedtaket og i skattebetalingsloven.

       Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av petroleumsskatteloven, og den skattepliktige ikke skal svare terminskatt etter samme lov § 7.

       Plikten til å betale forskudd på inntektsskatt omfatter også person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat.

Kapittel 2 - Formuesskatt til staten

§ 2-1.  Personlig skattepliktig og dødsbo

       Personlig skattepliktig og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av den skattepliktiges samlede antatte formue som overstiger kr 120.000 i klasse 0 og 1 og kr 150.000 i klasse 2. Skattepliktig i klasse 1 som får særfradrag etter skatteloven § 76 og § 77 henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven § 16 fjerde ledd.

       Formuesskatten beregnes etter disse satsene:

 

	Klasse 0 og 1	Klasse 2
0,2 % av de første	420.000	430.000
0,4 % av det overskytende beløp

§ 2-2.  Upersonlig skattepliktig

       Selskap og sammenslutning som nevnt i selskapsskatteloven § 1-2 siste punktum svarer formuesskatt til staten med 0,3 %. Formue under kr 10.000 er skattefri.

Kapittel 3 - Inntektsskatt til staten

§ 3-1.  Toppskatt

       Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt i medhold av skatteloven § 55, svare toppskatt til staten med 9,5 % for den delen av inntekten som overstiger kr 248.000 i klasse 0 og 1 og kr 300.000 i klasse 2, og med 13,7 % for den delen av inntekten som overstiger kr 272.000 i klasse 0 og 1 og kr 305.000 i klasse 2.

       Personlig skattepliktig i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 % av hele den delen av inntekten som overstiger kr 248.000 i klasse 0 og 1 og kr 300.000 i klasse 2.

       Dersom den skattepliktige er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattepliktig som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 15 bokstav c og d, eller petroleumsskatteloven.

§ 3-2.  Fellesskatt

       Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

       Satsen for fellesskatten skal være:

-	For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 7,5 %

-	For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 11,0 %

-	For andre skattepliktige: 21,25 %

§ 3-3.  Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak

       Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven § 19 A-4 svares grunnrenteskatt med 27 %.

§ 3-4.  Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet

       Skattepliktig etter lov av 17. juni 1988 nr. 55 om skatt av inntekt for sjømenn bosatt i utlandet, skal i tillegg til bestemmelsene foran i dette vedtaket svare skatt til staten med 28 % av inntekten. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen gis tilsvarende anvendelse.

       Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til staten etter satsen for personlig skattepliktig og dødsbo ellers i § 3-2 annet ledd, samt toppskatt som nevnt i § 3-1 første ledd. Bestemmelsen i skatteloven § 22 annet ledd gjelder tilsvarende skattepliktig som nevnt i dette ledd.

       Person som ikke har bopel i riket og som er aksjonær i aksjeselskap skattepliktig etter skatteloven § 15 første ledd b eller c, og som innen riket eller på områder nevnt i petroleumsskatteloven § 1, deltar aktivt i driften av selskapet, skal svare toppskatt som nevnt i § 3-1 første ledd av personinntekt fastsatt av selskapets inntekt i medhold av skatteloven § 55 første ledd nr. 5.

       Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 % eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet.

§ 3-5. Skatt til staten på honorar til utenlandske artister m.v.

       Skattepliktig etter lov av 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske artister, skal svare skatt til staten med 15 % av inntekten.

§ 3-6. Skattesats for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo

       Skattesatsen for utbetaling fra individuell pensjonsavtale til bo som omhandlet i skatteloven § 42 åttende ledd tredje punktum skal være 45 %.

§ 3-7.  Skattefri inntekt

       Inntekt under kr 1.000 er skattefri. I utlandet bosatt aksjonær (parthaver) i aksjeselskap og dermed likestilt selskap ilignes skatt når inntekten - fastsatt under ett for samtlige aksjonærer - utgjør minst kr 100.

Kapittel 4 - Skatt etter petroleumsskatteloven

§ 4-1.  Ordinære skatter

       Skattepliktig som har formue knyttet til eller inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd i petroleumsskatteloven, skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av nevnte lov.

       Av formue som tilhører andre skattepliktige enn selskaper, svares skatt med 0,7 %. De regler som ellers gjelder for beregning av formuesskatt til kommunen, gis tilsvarende anvendelse.

       Av inntekt svares skatt med 28 %. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i petroleumsskatteloven. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen av alminnelig inntekt gis tilsvarende anvendelse.

§ 4-2.  Særskatt

       Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling og rørledningstransport som nevnt i petroleumsskatteloven § 5, skal det svares særskatt med 50 %.

§ 4-3.  Terminskatt

       Terminskatt for inntektsåret 1998 skrives ut og betales i samsvar med petroleumsskatteloven § 7 Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor.

§ 4-4.  Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap

       Det svares ikke skatt til staten av aksjeutbytte som utdeles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap som er skattepliktig etter petroleumsskatteloven § 5, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst 25 % av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig etter petroleumsskatteloven § 5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt og annen inntekt.

Kapittel 5 - Skattebegrensning

§ 5-1.  Skattebegrensning

       Hvis den skattepliktiges samlede skatter ved endelig ligning overstiger 80 % av alminnelig inntekt, skal formuesskatt til staten og dernest formuesskatt til kommunen nedesettes slik at nevnte grense ikke overskrides. Skatt av nettoformue over kr 1.000  000 kan likevel ikke nedsettes under 0,6 % av den overskytende formue.

       Skatt som nevnt under § 4-1 kan ikke nedsettes etter første ledd. Dette gjelder likevel ikke skatt etter § 4-1 annet ledd for skattepliktige som ikke omfattes av petroleumsskatteloven.

§ 5-2.  Avgrensning av skatter og inntekter

       Under samlede skatter etter § 5-1 regnes:

-	Inntekts- og formuesskatt til staten med unntak av toppskatt,

-	inntekts- og formuesskatt til kommunen og inntektsskatt til fylkeskommunen.

       Følgende skatter og inntekter tas ikke i betraktning ved anvendelsen av dette kapittel:

-	Tillegg etter ligningsloven kap. 10,

-	skattetillegg etter skatteloven § 44 ellevte ledd, - særskatt etter § 4-2,

-	skattefradrag etter lov av 10. desember 1976 nr. 90 om forsørgerfradrag i skatt for barn og ungdom, og

-	inntekt som beskattes etter særskilt sats i henhold til lov av 9. juni 1961 nr. 16 og skatt av slik inntekt.

§ 5-3.  Ektefeller

       Ved ligning etter skatteloven § 16 gjelder bestemmelsene i § 5-1 for inntekt som lignes under ett, og skatten av denne inntekt og felleslignet formue. Nedsettelsen av skatt skal beregnes før fordeling etter skatteloven § 16 niende ledd og fordeles mellom ektefellene etter størrelsen av den enkeltes netto formue ved statsskatteligningen.

§ 5-4.  Anvendelsesområde

       Bestemmelsene under § 5-1 til § 5-3 gjelder bare for skattepliktige i klasse 1 og 2, som går inn under § 2-1 og § 4-1. Bestemmelsene gjelder også dødsbo.

§ 5-5.  Fordeling mellom skattekreditorene

       Ved fordeling av skatt mellom skattekreditorene skal nedsettelse etter § 5-1 i sin helhet belastes staten.

Kapittel 6 - Tonnasjeskatt

§ 6-1.  Tonnasjeskatt

       Aksjeselskap som får inntekten beregnet etter skatteloven § 51 A skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 51 A-7, etter følgende satser:

Kr  0 for de første 1.000 nettotonn, deretter

kr 18 pr dag pr 1.000 nettotonn opp til 10.000 nettotonn, deretter

kr 12 pr dag pr 1.000 nettotonn opp til 25.000 nettotonn, deretter

kr 6 pr dag pr 1.000 nettotonn.

Kapittel 7 - Skattested

§ 7-1.  Skattested for forskuddsutskrivingen

       Forskuddsutskrivingen foretas i den kommune hvor den forskuddspliktige er bosatt, jf. skatteloven § 24. Her medtas også forskudd på skatt av formue og inntekt som nevnt i skatteloven § 18. For boer gjelder bestemmelsene i skatteloven § 21.

       For person som ikke er bosatt i riket, skal den kommunen som er angitt i skatteloven § 23 første og sjette ledd, § 24 siste ledd eller petroleumsskatteloven § 6 nr. 2, utskrive skatten.

       Første og annet ledd gjelder i den utstrekning annet ikke er bestemt i medhold av skattebetalingsloven § 8 nr. 4 og § 18 nr. 4.

       Utskriving av forskudd som omhandlet i § 1-4 tredje ledd foretas i Oslo.

§ 7-2.  Skattested for ligningen

       Statsskatteligningen foregår i den kommune hvor den skattepliktige etter bestemmelsene i skatteloven § 20, § 21, § 23 og § 24 blir å iligne kommuneskatt. Ved ligningen medregnes formue og inntekt som skattlegges etter bestemmelsene i skatteloven § 18 og § 19. Ved utligning av skatt for skattepliktig etter petroleumsskatteloven, gjelder § 6 i denne loven.

       I utlandet hjemmehørende mottaker av godtgjørelse, tantieme, gratiale og lignende fra selskap eller innretning som er hjemmehørende her i riket (skatteloven § 23 femte ledd), skattlegges i den kommune der selskapet har sitt kontor (hovedkontor) eller styret har sitt sete. Det samme gjelder andelsmeieri (skatteloven § 20 sjuende og åttende ledd) og selskap eller samlag for omsetning av brennevin, vin, fruktvin, mjød eller øl.

       Et rederiselskaps inntekt av rederivirksomhet blir ved utligningen av denne inntektsskatt til staten å ansette under ett i den kommune hvor selskapet har sitt kontor eller hvor bestyrelsen foregår, jf. skatteloven § 20 tredje ledd. Ved ansettelsen i denne kommunen blir å medregne inntekt som skal skattlegges der etter reglene i skatteloven § 18. For selskap som driver fangstvirksomhet på havet eller bergningsvirksomhet, beregnes inntektsskatt til staten av den del av selskapets inntekt som er skattepliktig til vedkommende kommune, forutsatt at denne del når den fastsatte grense.

       Skattlegging av inntekt som nevnt i § 3-4 annet ledd, foretas i Oslo.

Kapittel 8 - Særlige bestemmelser om skattegrunnlag, beløpsgrenser og satser m.v.

§ 8-1.  Kapitalavkastningsraten for fastsetting av personinntektsdel av nærings- og selskapsinntekt (deling)

       Kapitalavkastningsraten som nevnt i skatteloven § 60 annet ledd skal være maksimalt 11,0 %.

§ 8-2.  Normalrentesatsen for rimelig lån i arbeidsforhold

       Normalrentesatsen som nevnt i skatteloven § 42 c annet ledd skal være 4,0 %.

§ 8-3. Minstefradrag

       Fradrag beregnet etter skatteloven § 44 første ledd bokstav g nr. 1 annet ledd skal ikke settes lavere enn kr 3.700 og ikke høyere enn kr 32.600. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av.

§ 8-4. Foreldrefradrag

       Fradrag etter skatteloven § 44 sjette ledd skal ikke settes høyere enn kr 20.700 for ett barn og kr 24.700 for to eller flere barn.

§ 8-5. Klassefradrag

       Fradrag etter skatteloven § 75 er kr 25.000 i klasse 1 og kr 50.000 i klasse 2.

§ 8-6. Skattereduksjon for skattyter med liten skatteevne

       Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 78 nr. 1 første punktum skal være kr 69.700 for enslige og kr 108.500 for ektepar og samboere som går inn under skatteloven § 16 tolvte ledd.

Kapittel 9 - Forskriftskompetanse m.v.

§ 9-1. Avrundingsregler og utfyllende regler

       Departementet kan gi nærmere forskrift om gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i dette vedtak, herunder regler om avrunding av inntekts- og formuesposter, samt fradragsposter.

§ 9-2. Adgang til å fravike reglene i vedtaket

       Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som nevnt i skattebetalingsloven § 56 nr. 6.

E.

Om CO₂ -avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 1998

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO₂ -avgift til statskassen etter følgende satser:

a)	For gass 89 øre pr. standardkubikkmeter,

b)	for olje eller kondensat 89 øre pr. liter.

F.

Om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 1998

§ 1.

       Av arv og gaver som er avgiftspliktige etter lov av 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver skal det fra 1. januar 1998 svares avgift til statskassen etter reglene i dette vedtaket.

§ 2.

       Fradrag etter loven § 15 annet ledd, for begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter til gravsted settes til kr 25.000, hvis ikke høyere utgifter er legitimert.

       Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kommer særskilt til fradrag.

       Fradrag etter loven § 17 for avgiftspliktig som ikke har fylt 21 år settes til kr 25.000 pr. år.

§ 3.

       Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmeste tall som kan deles med 1.000.

§ 4.

       Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:

Av de første kr 100.000	intet
Av de neste kr 300.000	8 %
Av overskytende beløp	20 %

§ 5.

       Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:

Av de første kr 100.000	intet
Av de neste kr 300.000	10 %
Av overskytende beløp	30 %

G.

Om tollavgifter for budsjetterminen 1998

I.

       De bestemmelser om tollavgifter som gjelder 31. desember 1997, skal fortsatt gjelde fra 1. januar 1998, med følgende endringer:

       For industrivarer som 31. desember 1997 er oppført i tolltariffen med høyere sats enn 0, reduseres tollsatsene i samsvar med det som følger av Norges forpliktelser etter WTO-avtalen.

       Tollsatsene settes til 0 på de varenumre i tolltariffen som er angitt i undervedleggene 3.5, 3.6 og 3.7.

       Tolltariffen endres slik som fremgår av undervedleggene 3.1, 3.2, 3.3 og 3.4.

(Tolltariffens innledende bestemmelser:)

§ 7 nr. 1 skal lyde:

       Ved fortolling etter vekt skal varens nettovekt legges til grunn ved beregning av tollen, når ikke noe annet er bestemt. Hvis en vare er blitt gjennomtrukket av vann, beregnes vekten som for samme vare i tørr tilstand. Om en vare ellers har større fuktighet enn vanlig, skal det ikke gjøres noe fradrag i vekten for det.

§ 14 første ledd nr. 10 ny bokstav c skal lyde:

c)	Bearbeiding av landbruksvarer hvor kravene i første ledd, bokstav b ikke kan oppfylles, på følgende vilkår:

Det må på forhånd søkes om tillatelse til bearbeidingen. Tillatelsen er betinget av at landbruksmyndighetene ut fra hensynet til norsk landbruk og næringsmiddelindustri, gir sitt samtykke.

Ved innførselen skal det oppkreves toll av restprodukter som fremkommer under bearbeidingen og som skal nyttes eller forbrukes i Norge.

Det bearbeidede produkt må gjenutføres innen 6 måneder etter innførselen.

Dersom varen skal innføres av en annen næringsdrivende enn den som skal eksportere varen, kan det i særskilt bevilling gis tillatelse til at flere næringsdrivende i fellesskap står for bearbeidingen. Det skal i så fall fremgå av tillatelsen hvilke næringsdrivende som skal forestå bearbeidingen.

Det kan etter søknad gis tillatelse til å anvende varer av samme slag og samme kvalitet som de varer som innføres. Varene tillates i så fall utført før innførselen har funnet sted.

Innførselen må i disse tilfeller finne sted senest innen utgangen av det påfølgende kalenderår.

Finansdepartementet kan fastsette nærmere vilkår for bearbeidingen, herunder krav til bedriftens produksjonsforhold og organisering, hva som regnes som varer av samme slag og samme kvalitet, vareomfang, reaksjoner ved overtredelse m.m.

§ 14 annet ledd skal lyde:

       Det er et vilkår for tollfrihet etter første ledd at varene eies av person, firma eller institusjon bosatt eller hjemmehørende i utlandet. Dette gjelder ikke for varer som omfattes av første ledd nr. 7, nr. 10 bokstav c og nr. 14.

II.

       Tollsatsene på tekstilvarer med opprinnelse i Bulgaria eller Romania og omfattet av tabell C til vedlegg 3 til EFTAs frihandelsavtaler med henholdsvis Bulgaria og Romania, jf. St.prp. nr. 98 (1992-1993) og St.prp. nr. 59 (1992-1993), settes til 0 fra 1. januar 1998.

III.

       Finansdepartementet gis fullmakt til å innarbeide nye inndelinger i tolltariffen og fastsette nye tollsatser for enkelte varer.

IV.

       Finansdepartementet gis fullmakt til i budsjettperioden 1998 å iverksette de tollmessige sider av frihandelsavtalene mellom EFTA-landene og henholdsvis Marokko og Tunisia.

H.

Om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for budsjetterminen 1998

I.

§ 1.

1.	Fra 1. januar 1998 skal det betales 23 % avgift etter bestemmelsene i lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift.

2.	Fra 1. januar 1998 skal det betales 11,11 % avgift av omsetning som nevnt i lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 39 og godtgjørelse som nevnt i samme lov § 41.

§ 2.

       Unntaket i merverdiavgiftslovens § 5 første ledd nr. 2 gjelder ikke for omsetning av Postverkets bilbudtjenester. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om avgrensing av avgiftsplikten.

II.

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det betales 7 % avgift etter bestemmelsene i lov av 19. juni 1969 nr. 67 om avgift på investeringer m.v.

§ 2.

       Avgift skal ikke betales av bygninger, anlegg og andre driftsmidler til bruk

a)	under fabrikkmessig produksjon av varer,

b)	under bryting, utvinning og bearbeiding i bergverk.

       Departementet avgjør med bindende virkning hva som skal anses som « fabrikkmessig produksjon » og « bergverk ».

§ 3.

       Bestemmelsene i § 2 gjelder ikke for

a)	virksomhet innen bygg og anlegg,

b)	jordbruk, skogbruk, fiske og fangst,

c)	produksjon og forsyning av elektrisk kraft, gass og vann, herunder damp og varmtvann.

       Unntatt fra bestemmelsen i første ledd bokstav c er produksjon av damp og varmt vann som prosessvarme og produksjon av mottrykkskraft til egen bruk som nevnt i § 2. Det samme gjelder utnyttelse av spillvarme i den utstrekning spillvarmen kommer fra driftsmidler som nevnt i § 2.

§ 4.

       Fiskere er fritatt for å svare avgift ved anskaffelse av linebruk, nøter, snurrevad, trål av alle slag og garn for sjøfiske.

§ 5.

       Avgift skal ikke betales av kommunale kloakkrenseanlegg og kloakkledningsnett.

§ 6.

       Avgift skal ikke betales av nærmere angitte miljøinvesteringer i avfallshåndteringsanlegg. Det skal heller ikke betales avgift av nærmere angitte investeringer i lokale mottaks- og lagringsanlegg og de sentrale behandlingsanleggene for spesialavfall.

§ 7.

       Det skal ikke betales avgift av arbeid på bygninger og faste anlegg i Finnmark og Nord-Troms. Fritaket gjelder også varer som inkorporeres i bygning eller fast anlegg i forbindelse med slikt arbeid.

§ 8.

       Avgift skal ikke betales av nærmere angitte tilskuddsberettigede energiøkonomiseringstiltak.

§ 9.

       Det skal ikke betales avgift av lastebiler og trekkbiler for semitrailere. Det skal heller ikke betales avgift av tilhengere hovedsakelig innrettet for transport av gods til bruk for slike kjøretøyer.

       Fritaket i første ledd gjelder ikke for kjøretøyer som ikke er registrert for bruk på offentlig veg.

§ 10.

       Det skal ikke betales avgift av hogstutstyr til bruk for felling, kvisting, kapping o.l. i forbindelse med avvirking av skog.

       Avgift skal heller ikke betales av lassbærer anskaffet for transport av tømmer i skogen.

§ 11.

       Departementet kan

1.	gi nærmere forskrifter om avgrensning, utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i §§ 1-10 og kan herunder bestemme at visse driftsmidler skal avgiftsberegnes etter den sats som er nevnt i § 1, selv om driftsmidlet er til bruk som nevnt i § 2,

2.	når særlige forhold foreligger bestemme at visse driftsmidler skal være fritatt for avgiftsberegning, selv om driftsmidlet ikke er til bruk som nevnt i § 2.

I.
Om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 1998

AVGIFTER PÅ ALKOHOL
I A. Avgift på brennevin og vin m.m

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin og mjød med følgende beløp:

1.	Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol; 703 øre pr. volumprosent og liter.

2.	Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol (sterkvin); 695 øre pr. volumprosent og liter.

3.	Drikk med alkoholstyrke over 7 og under 15 volumprosent alkohol (svakvin); 365 øre pr. volumprosent og liter.

4.	Drikk med alkoholstyrke over 0,7 til og med 7 volumprosent alkohol, avgiftsbelegges etter satsene som gjelder for øl med tilsvarende alkoholstyrke.

       For svakvin med alkoholstyrke over 7 og under 15 volumprosent alkohol, fastsettes den avgiftspliktige alkoholstyrken etter departementets nærmere bestemmelser.

       Satsene i avsnittene foran gjelder også varer som ved kjøp eller som gave innføres med samtykke gitt i medhold av alkohollovgivningen.

       Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2.

       For avgiftspliktige varer etter § 1 første ledd nr. 1-3 betales i tillegg en miljøavgift på kr 3,26 pr. emballasjeenhet. Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.

       Avgiften inngår ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.

       Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

       For avgiftspliktige varer etter § 1 første ledd nr. 4 betales miljøavgift etter reglene for øl.

§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)	Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

b)	Fra tilvirkers eller importørs lager

1.	utføres til utlandet,

2.	leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

3.	legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

c)	Brukes ved framstilling av essenser i tilfelle som nevnt i punkt b.

d)	Leveres til teknisk, vitenskapelig eller medisinsk bruk og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller på annen måte finnes garantert mot å bli brukt til drikk.

e)	Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 4.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFTER PÅ ALKOHOL
I B. Avgift på alkohol i essenser m.v som innføres

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen på alkohol i essenser som innføres. Departementet kan bestemme at det skal betales avgift på alkoholen også i andre varer til fortæring m.v. som innføres.

       Avgiften beregnes etter satser og regler som gjelder for sprit og isopropanol i § 1 i vedtaket for avgift på brennevin og vin m.m.

§ 2.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på alkoholen i varer som:

a)	Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

b)	Fra tilvirkers eller importørs lager

1.	utføres til utlandet,

2.	leveres til bruk om bord i skip eller fly i utenriks fart,

3.	legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

c)	Blir nyttet som råstoff eller hjelpemiddel ved fremstilling av særavgiftsbelagte ferdigvarer.

§ 3.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFTER PÅ ALKOHOL
II. Avgift på øl

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 28. juni 1912 nr. 4 betales avgift til statskassen på øl med følgende beløp for hver liter:

a)	Av øl som inneholder til og med 0,7 volumprosent alkohol: kr 1,50.

b)	Av øl som inneholder over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr 2,38.

c)	Av øl som inneholder over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr 8,96.

d)	Av øl som inneholder over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr 15,54.

e)	Av øl som inneholder over 4,75 til og med 5,75 volumprosent alkohol: kr 22,09.

f)	Av øl som inneholder over 5,75 til og med 6,75 volumprosent alkohol: kr 28,67.

g)	Av øl som inneholder over 6,75 til og med 7,0 volumprosent alkohol: kr 29,99.

       Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2.

       For øl betales i tillegg en miljøavgift på kr 3,26 pr. emballasjeenhet.

       Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.

       Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)	Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

b)	Fra/til tilvirkers eller importørs lager

1.	utføres til utlandet,

2.	leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

3.	legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,

4.	kommer i retur,

5.	overføres til et bryggeri.

c)	Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 4.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

GRUNNAVGIFT PÅ ENGANGSEMBALLASJE FOR DRIKKEVARER

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales grunnavgift til statskassen på engangsemballasje for drikkevarer med kr 0,76 pr. emballasjeenhet. Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes.

       Grunnavgiften på engangsemballasje for produkter som omfattes av Stortingets vedtak om avgift på brennevin og vin m.m. § 1 første ledd nr. 1-3, inngår ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.

       Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2.

       Unntatt fra avgiftsplikten er engangsemballasje for:

a)	Melk, melkeprodukter.

b)	Drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av dette.

c)	Varer i pulverform.

§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)	Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

b)	Fra tilvirkers eller importørs lager

1.	utføres til utlandet,

2.	leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriksfart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

3.	legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

c)	Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 4.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7.

       Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensning og utfylling av bestemmelsene i § 1 og § 2.

§ 8.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ TOBAKKVARER

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

a)	Sigarer: 76,66 øre pr. påbegynt gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

b)	Sigaretter: 152,86 øre pr. stk. Med èn sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

c)	Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 45,88 pr. påbegynt 50 gram av pakningens nettovekt.

d)	Skråtobakk: 43,26 øre pr. påbegynt gram av pakningens nettovekt.

e)	Snus: kr 21,63 pr. påbegynt 50 gram av pakningens nettovekt.

f)	Sigarettpapir og sigaretthylser: 113,5 øre pr. påbegynt 50 stk. av innholdet i pakningen.

       Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2.

       Varer som er ment - eller som departementet finner er tjenlig - som erstatning for forannevnte varer, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departementet. Når slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften svares med beløp som så vidt mulig motsvarer avgiften etter § 1 for tilsvarende tobakkvare.

§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)	Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

b)	Fra/til tilvirkers eller importørs lager

1.	utføres til utlandet,

2.	leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

3.	legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,

4.	kommer i retur.

c)	Kvalitetsprøves og forbrukes i fabrikker eller på lager.

d)	Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 4.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7.

       Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensning og utfylling av bestemmelsene i §§ 1-3.

§ 8.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.M
I A. Engangsavgift på motorvogner m.m

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk tilvirking av motorvogner i henhold til følgende avgiftsgrupper og satser:

Avgiftsgruppe a:

1.	Personbiler,

2.	varebiler klasse 1 og

3.	understell med motor for slike motorvogner:

kr 23,16 pr kg av de første 1.150 kg av vektavgiftsgrunnlaget, kr 46,32 pr kg av de neste 250 kg av vektavgiftsgrunnlaget, kr 92,64 pr kg av resten (vektavgift) dessuten:    kr 7,05 pr cm3 av de første 1.200 cm3 av slagvolumet, kr 18,46 pr cm3 av de neste 600 cm3 av slagvolumet, kr 43,41 pr cm3 av de neste 400 cm3 av slagvolumet, og kr 54,24 pr cm3 av resten (slagvolumavgift), dessuten:    kr 92,23 pr kW av de første 65 kW av motoreffekten, kr 336,40 pr kW av de neste 25 kW av motoreffekten, kr 673,01 pr kW av de neste 40 kW av motoreffekten, kr 1139,07 pr kW av resten (motoreffektavgift),

Avgiftsgruppe b:

1.	Varebiler klasse 2,

2.	kombinerte biler med totalvekt 3.500 kg og over,

3.	busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser og

4.	understell med motor for slike motorvogner:

20 % av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe c:

1.	Campingbiler

2.	Understell med motor for slike motorvogner:

28 % av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe d:

1.	Kombinerte biler med totalvekt under 3.500 kg.

2.	Understell med motor for slike motorvogner:

35 % av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe e:

1.	Trekkvogner (ikke til semitrailer).

2.	Beltebiler.

3.	Understell med motor for slike motorvogner:

36 % av verdiavgiftsgrunnlaget.

Avgiftsgruppe f:

Motorsykler:
kr 6.339,50		pr/stk (stykkavgift),
dessuten:
kr 0,00		pr cm3 av de første 125 cm3 av slagvolumet,
kr 21,78		pr cm3 av de neste 775 cm3 av slagvolumet,
kr 47,75		pr cm3 av resten (slagvolumavgift),
dessuten:
kr 0,00		pr kW av de første 11 kW av motoreffekten,
kr 282,21		pr kW av resten (motoreffektavgift).

Avgiftsgruppe g:

       Beltemotorsykler (snøscootere):

30 % av verdiavgiftsgrunnlaget.

Avgiftsgruppe h:

       Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede:

40 % av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe i:

       Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre:

kr 2.085,90.

§ 2.

       Av motorvogner i avgiftsgruppe a - d og g - i skal det i tillegg til avgiften under § 1 svares en vrakpantavgift på kr 900 pr. kjøretøy. Avgiften inngår i beregningsgrunnlaget for merverdiavgift.

§ 3.

       Ved beregning av avgift basert på slagvolum og motoreffekt benyttes de tekniske data som skal fastsettes i forbindelse med kjøretøyets typegodkjenning og/eller skal fremkomme i kjøretøyets norske vognkort.

       Vektavgiftsgrunnlaget er den egenvekt som er fastsatt i forbindelse med kjøretøyets typegodkjenning, med eventuelt tillegg av ekstrautstyr.

       Verdiavgiftsgrunnlaget er ved innenlandsk tilvirkning prisen fra produsent og ved innførsel tollverdien.

       Fra de nevnte regler gjøres det unntak for følgende grupper:

a)	Motorvogner som utleveres fra innenlandsk produsent eller innføres som umontert enhet eller uten det utstyr eller de deler som tilsvarende komplette motorvogner har ved utleveringen/innførselen.

b)	Motorvogner som har vært registrert i utlandet før fortolling.

c)	Motorvogner som utleveres/innføres i skadet stand eller med skjulte feil og mangler.

       Forskrift om fastsettelse av avgiften for disse grupper og regler om fradrag for bruk o.l. gis av Finansdepartementet.

§ 4.

       Ved vurderingen av hvilken avgiftsgruppe motorvogner skal henføres under, legges definisjonene av kjøretøygruppene i Vegdirektoratets forskrift av 25. januar 1990 om krav til kjøretøy til grunn så langt de passer og ikke annet er bestemt. Hvor slik definisjon mangler kan Finansdepartementet fastsette nærmere bestemmelser.

       Oppstår det avgiftsmessig sett tvil om hvilken avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres under, avgjøres dette av departementet med bindende virkning.

§ 5.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på:

1.	Motorvogner som registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn.

2.	Motorvogner som registreres på NATO-hovedkvarteret i Norge og organisasjonens utenlandske personell som nyter personlig tollfrihet.

3.	Lett pansrete motorvogner til offentlig bruk.

4.	Motorvogner til bruk utelukkende som banekjøretøy og i rally, samt motorsykler til bruk utelukkende i trial- og endurukonkurransekjøring.

5.	Kombinerte rutevogner.

6.	Ambulanser, herunder leilighetsambulanser.

7.	Begravelseskjøretøyer.

8.	Beltemotorsykler som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på humanitær institusjon som skal nytte kjøretøyet i ambulansetjeneste.

9.	Motorvogner som bare bruker elektrisitet til framdrift.

10.	Busser som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på:

a)	innehaver av løyve etter § 3 eller § 7 i lov av 4. juni 1976 nr. 63 , unntatt turvogner,

b)	institusjon eller organisasjon som tilbyr transport av funksjonshemmede m.v.

11.	Motorvogner som innføres som flytte- eller arvegods.

§ 6.

       Departementet fastsetter forskrift om tilbakebetaling av tilskuddsbeløp og om tilleggsberegning av særavgift og merverdiavgift hvor det:

a)	innen 3 år regnet fra registreringen skjer opphør av bruken av bil som drosje eller for transport av funksjonshemmede, jf. § 1 avgiftsgruppe h,

b)	innen 1 år regnet fra registreringen skjer opphør av bruken av buss i tilfelle som er gitt avgiftsfritak etter § 5 nr. 10.

§ 7.

       Når motorvogn uten å ha vært i bruk her i landet utføres til utlandet, enten direkte eller via tollopplag, kan betalt særavgift og merverdiavgift refunderes, når det ikke er gått over 3 år mellom fortollingen og gjenutførselen.

§ 8.

       Departementet kan gi forskrift om avgifter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige status til en avgiftsgruppe med høyere avgiftssats, og om hva som skal anses som slik endring.

       Departementet kan gi forskrift om avgifter dersom det foretas endringer av en motorvogns grunnlag for beregning av avgiften, og om hva som skal anses som en slik endring.

§ 9.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 10.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 11.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning eller også ellers en klart urimelig virkning.

§ 12.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.M
I B. Avgift ved registrering av motorvogner som er bygd opp her i landet

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved registrering av motorvogn, herunder motorsykler, som er innført i deler fra utlandet og som er avgiftspliktig etter vedtak om engangsavgift. Avgift skal også betales ved registrering av oppbygging vedrørende motorvogn som tidligere er registrert her i landet, når nytt registreringsdokument må opprettes som følge av oppbyggingen.

       Avgiften skal så vidt mulig svare til summen av toll og avgifter som oppkreves ved innførselen av en tilsvarende motorvogn i oppbygd stand.

§ 2.

       Departementet avgjør i tvilstilfeller hva som er oppbygging av motorvogn og hva som er tilsvarende motorvogn i oppbygd stand.

       For motorvogner av serier, fabrikat, typer eller modeller som ikke tidligere har vært innført eller som ikke er gjenstand for ordinær innførsel, fastsettes avgiften av departementet.

       Toll og avgifter som ved tollkvitteringer legitimeres å være betalt ved innførsel av deler til den oppbygde motorvogn, går til fradrag i avgiften. Fradragsrett gjelder dog ikke merverdiavgift som gir rett til fradrag etter merverdiavgiftsloven.

§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på oppbygginger på grunn av skader på motorvogn. Registreres motorvognen etter oppbyggingen på en annen enn den som stod som registrert eier av vognen på skadetidspunktet, skal det svares avgift etter post IV (omregistreringsavgift).

§ 4.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.M
II. Årsavgift

§ 1.

       For 1998 betales i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 avgift til statskassen med:

1.	kr 1.900 av:

a)	Personbiler

b)

Varebiler

c)	Campingbiler med tillatt totalvekt mindre enn 12.000 kg

d)	Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser (minibusser)

e)	Kombinerte biler med tillatt totalvekt mindre enn 3.500 kg

f)	Årsprøvekjennemerke for kjøretøy

2.	kr 975 av campingtilhengere med egenvekt over 350 kg

3.	kr 1.500 av motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge

4.	kr 1.105 av:

-	lastebiler

-	trekkbiler

-	kombinerte biler

med tillatt totalvekt 3.500 kg og mindre enn 12.000 kg.

§ 2.

       Unntatt fra avgiftsplikt er:

a)	Kjøretøy som er registrert på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn.

b)	Motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter § 7 i lov av 4. juni 1976 nr. 63 som drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede.

c)	Motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter § 3 i lov av 4. juni 1976 nr. 63 som rutevogn.

d)	Motorvogn som er godkjent og registrert som ambulanse (herunder leilighetsambulanse) eller registrert som begravelseskjøretøy på begravelsesbyrå o.l.

e)	Kjøretøy som er registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn.

f)	Kjøretøy som er 30 år eller eldre.

g)	Kjøretøy som dokumenteres levert senest innen avgiftens forfall til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging.

h)	Kjøretøy som er registrert på NATO-hovedkvarteret i Norge og organisasjonens utenlandske personell som nyter personlig tollfrihet.

i)	Kjøretøy som drives kun med elektrisk strøm (el-biler).

§ 3.

       For kjøretøy som er registrert pr. 1. januar eller som blir registrert i 1. halvår, og for årsprøvekjennemerker som er tildelt pr. 1. januar eller som blir tildelt i 1. halvår, skal det svares full avgift.

       For kjøretøy som blir registrert i 2. halvår og for årsprøvekjennemerker som blir tildelt i 2. halvår, skal det svares halv avgift.

§ 4.

       Avgift som ikke er betalt innen forfall, forhøyes med kr 250. Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om innkreving av tilleggsavgiften.

§ 5.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.M
III. Vektårsavgift

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 til statskassen betales vektgradert årsavgift på innenlandsregistrerte kjøretøy, etter følgende satser:

	Med enkeltaksler	Andre
Vekt kg	kr pr år	kr pr år

9.001-11.999	0
12.000-13.000	1.105	1.105
13.001-14.000	1.105	1.105
14.001-15.000	1.105	1.105
15.001-16.000	2.298	1.105
16.001-17.000	2.298	1.105
17.001-18.000	2.842	1.105
18.001-19.000	3.407	1.699
19.001-20.000	3.972	2.273
20.001-21.000	4.540	2.842
21.001-22.000	5.108	3.407
22.001-25.000	5.680	3.972
25.001 og over	6.239	4.540

       Dersom kjøretøy angitt i tabellen over skal trekke tilhengere med totalvekt over 13.000 kg, skal det i tillegg betales avgift avhengig av tyngste tilhenger som ønskes benyttet, etter følgende satser:

Vekt kg	kr pr år
13.001-14.000	1.699
14.001-15.000	2.273
15.001-16.000	2.842
16.001-17.000	3.407
17.001-18.000	3.972
18.001-19.000	4.540
19.001-20.000	5.108
20.001-21.000	5.680
21.001-22.000	6.239
22.001-25.000	6.813
25.001 og over	7.378

       Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift basert på en dagsats på 2 % av full vektårsavgift for de enkelte tilhengergrupper, ved korttidsbruk av tilhenger.

§ 2.

       Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift for utenlandsregistrerte kjøretøy etter antall døgn de befinner seg i Norge (døgnavgift), herunder fastsette høyere døgnavgift for kjøretøy som er registrert i et land som krever høyere bruksavgifter av norske kjøretøy enn av dette lands kjøretøy, samt treffe gjensidige avtaler med andre land om fritak for eller nedsettelse av døgnavgiften.

§ 3.

       Vektårsavgiftsgrunnlaget er kjøretøyets tillatte totalvekt, for semitrailere den del av totalvekten som faller på semitrailerens aksler. Totalvekten settes ikke høyere enn det kjøretøyet maksimalt tillates brukt med på det norske vegnettet. Avgiftsgrunnlaget kan settes lavere enn kjøretøyets tillatte totalvekt etter forskrift fastsatt av departementet.

       Hvis kjøretøyets totalvekt ikke direkte går fram av vognkortet, settes totalvekten til summen av kjøretøyets egenvekt og tillatt (registrert) lasteevne.

§ 4.

       Følgende kjøretøy er på vilkår fastsatt av departementet fritatt for vektårsavgift:

a)	traktorer,

b)	kjøretøy registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,

c)	motorredskaper,

d)

kjøretøy som er registrert på innehaver av løyve etter § 3 eller § 7 i lov av 4. juni 1976 nr. 63 som personrutevogn, kombinert rutevogn eller turvogn samt demonstrasjonsbusser i samme bevillingskjøring. Som turvogn menes i denne sammenheng busser med over 8 sitteplasser i tillegg til førersetet og tillatt totalvekt over 5.000 kg,

e)	kjøretøy som er 30 år eller eldre. Fritaket gjelder ikke tilhengere,

f)	kjøretøy som i forbindelse med transport av gods fraktes på jernbane (kombinert godstransport).

§ 5.

       Departementet kan gi forskrift om utskriving av avgiften i flere terminer, og om forholdsmessig beregning av avgiften ved avregistrering, vraking og omregistrering.

§ 6.

       Departementet kan fastsette nærmere forskrift om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 7.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 8.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 9.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.M
IV. Omregistreringsavgift

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved omregistrering av etternevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere med følgende beløp:

		Registreringsår

		1998			1994	1986
		og			til	og
		1997	1996	1995	1987	eldre
		kr	kr	kr	kr	kr

a.	Mopeder. Motorsykler.
	Beltemotorsykler.
1.	Mopeder	435	435	435	435	435
2.	Motorsykler og beltemotorsykler med
	motor til og med 250 cm3 slagvolum	1.245	1.245	1.245	1.245	1.085
3.	Motorsykler og beltemotorsykler med
	motor over 250 cm3 slagvolum	2.065	2.065	2.065	2.065	1.085
b.	Personbiler. Busser.
	Egenvekt (typegodkjent):
1.	t.o.m. 800 kg	6.080	4.610	3.475	2.330	1.085
2.	over 800 kg t.o.m. 1.200 kg	8.305	6.455	4.775	3.310	1.085
3.	over 1.200 kg t.o.m. 1.600 kg	11.940	9.280	6.780	4.610	1.085
4.	over 1.600 kg	15.465	11.940	8.735	5.960	1.085
c.	Lastebiler. Trekkbiler. Varebiler.
	Kombinerte biler. Campingbiler.
	Beltebiler.
	Egenvekt (typegodkjent):
1.	t.o.m. 1.000 kg	4.940	3.800	2.980	1.895	1.085
2.	over 1.000 kg t.o.m. 2.000 kg	7.540	6.130	4.560	3.150	1.085
3.	over 2.000 kg t.o.m. 3.000 kg	12.420	9.930	7.375	5.045	1.085
4.	over 3.000 kg t.o.m. 4.000 kg	17.090	13.670	10.250	6.890	6.890
5.	over 4.000 kg t.o.m. 5.000 kg	21.975	17.530	13.180	8.790	8.790
6.	over 5.000 kg	26.530	21.270	15.895	10.690	10.690
d.	Biltilhengere, herunder semitrailere
	og campingtilhengere, med egenvekt
	over 350 kg.
	Egenvekt (typegodkjent):
1.	over 350 kg t.o.m. 1.000 kg	4.940	3.800	2.980	1.895	1.895
2.	over 1.000 kg t.o.m. 2.000 kg	5.695	4.560	3.475	2.225	2.225
3.	over 2.000 kg t.o.m. 3.000 kg	8.625	6.945	5.205	3.475	3.475
4.	over 3.000 kg t.o.m. 4.000 kg	11.505	9.110	7.015	4.560	4.560
5.	over 4.000 kg t.o.m. 5.000 kg	16.170	13.020	9.770	6.455	6.455
6.	over 5.000 kg	20.890	16.765	12.535	8.355	8.355

§ 2.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas eller refunderes avgift ved omregistrering av kjøretøy:

1.	ved ren navneendring (bevilling for/registrering av navnebytte må foreligge),

2.	på ektefelle,

3.	mellom foreldre og barn som arv (fullt skifte),

4.	som er 30 år eller eldre,

5.	som utloddes og som tidligere har vært registrert på utlodderen,

6.	som skal registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn,

7.	på NATO-hovedkvarteret i Norge og organisasjonens utenlandske personell som nyter personlig tollfrihet,

8.	som har vært registrert på samme eier i 2 måneder eller mindre (samlet påskiltings-/registreringstid),

9.	som tas tilbake av selger som følge av hevet kjøp etter kjøpslovens bestemmelser.

§ 3.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 5.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.M
V. Avgift på bensin

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på bensin som blir innført til riket eller tilvirket her i landet. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

1.	a)	For blyholdig bensin med blyinnhold 0,05 g/l eller under:
		kr 4,36,
	b)	for blyholdig bensin med blyinnhold over 0,05 g/l:
		kr 4,87,
	c)	for blyfri bensin:
		kr 4,11
2.		en CO2 -avgift med
		kr 0,89.

       Med unntak for dieselolje og flyparafin (jetparafin) skal avgift også svares av annet flytende brennstoff som anses anvendelig som motordrivstoff. Departementet avgjør hva som skal anses anvendelig som motordrivstoff.

§ 2.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på bensin:

a)	Når bensin blir utført fra riket i mengder på minst 400 liter.

b)	Når bensin blir nyttet til:

1.	Offentlige og private luftfartøyer. Luftfartøyer som tilhører Forsvaret er ikke fritatt.

2.	Båter og snøscootere tilhørende fastboende i veiløse strøk. « Elvebåter » i Finnmark.

3.

Motorvogn og motorbåt tilhørende fremmede lands diplomatiske tjenestemenn som er tilsatt her og er offisielt anmeldt. Det samme gjelder for bensin til motorvogn som nyttes av utsendt generalkonsul, konsul og visekonsul i den utstrekning tilsvarende norske tjenestemenn nyter samme fordel i vedkommende fremmede land.

4.	Teknisk og medisinsk formål og som ikke kan nyttes til drift av forbrenningsmotor. Fritaket omfatter ekstraksjonsbensiner (eksempelvis: Solventer, Normal Hexan, Special Boiling Point, Naphtas o.a.) som nyttes som oppløsningsmiddel, rensemiddel, ekstraksjonsmiddel, til medisinsk bruk o.l.

5.	Leveres til bruk i havområder utenfor norsk territorialgrense i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster.

c)	Med særlig helse- og miljømessige egenskaper og som er beregnet til bruk i motorsager og andre arbeidsredskaper med 2-taktsmotor.

d)	Når bensinen er gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit).

e)	Som fra tilvirkers eller importørs lager legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

f)	Som bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

       I tilfelle misbruk kan departementet nekte avgiftsfritak (eller tilskudd) for kortere eller lengre tid.

§ 3.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.M
VI. Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen med kr 3,43 pr. liter av følgende oljer:

       Petroleum, gassolje, solarolje, autodiesel, dieselolje, lett fyringsolje, samt etter forskrift gitt av departementet, annen mineralolje dersom denne oljen kan brukes til framdrift av motorvogn.

       Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales i henhold til Stortingets vedtak om avgift på mineralolje.

§ 2.

       Når oljer er merket i samsvar med nærmere forskrift fastsatt av departementet, skal det ikke ilegges avgift etter § 1 første ledd.

       Departementet kan i særskilte enkeltstående tilfeller bestemme at:

a)	fritak for avgiftsplikten kan skje på annen måte enn bruk av merket olje, eller

b)	avgift skal betales ved bruk av merket olje.

§ 3.

       På vilkår fastsatt av departementet kan det benyttes merket olje:

1.	I følgende motorvogner:

a)	traktorer,

b)	motorvogner registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,

c)	motorredskaper,

d)

motorvogner som er registrert på innehaver av løyve etter § 3 eller § 7 i lov av 4. juni 1976 nr. 63 som personrutevogn, kombinert rutevogn eller turvogn samt demonstrasjonsbusser i samme bevillingskjøring. Som turvogn menes i denne sammenheng busser med over 8 sitteplasser i tillegg til førersetet og tillatt totalvekt over 5.000 kg,

e)	personrute- og turbiler registrert i utlandet,

f)

tilhørende fremmede lands diplomatiske tjenestemenn som er tilsatt her og er offisielt anmeldt. Det samme gjelder for mineralolje til framdrift av motorvogn som nyttes av utsendt generalkonsul, konsul og visekonsul i den utstrekning tilsvarende norske tjenestemenn nyter samme fordel i vedkommende fremmede land.

2.	Til annen bruk enn framdrift av motorvogn.

§ 4.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på autodiesel som bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 5.

       Departementet kan fastsette nærmere forskrift om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ BÅTMOTORER

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen ved import og innenlandsk tilvirking av båtmotorer (framdriftsmotorer). Som båtmotor anses også motorblokker til slike.

       Avgiftsplikten gjelder båtmotorer på minst 9 hk.

       Elektriske motorer er unntatt fra avgiftsplikt.

§ 2.

       Avgiftssatsen er kr 114,50 pr. hk.

§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på båtmotorer som:

a)	Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

b)	Fra tilvirkers, importørs eller forhandlers lager

1.	utføres til utlandet,

2.	legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,

3.	leveres til bruk i fartøy registrert i fiskebåtregisteret (dog ikke utenbordsmotorer og hekkaggregater),

4.	leveres til bruk i fartøy m.v. registrert i skipsregisteret, med unntak av fritidsbåter.

c)	Innføres tollfritt i medhold av tolltariffens innledende bestemmelser § 11, pkt. 10, 12, 13 eller 14 e.

§ 4.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7.

       Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i § 1 og § 3.

§ 8.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

FORBRUKSAVGIFT PÅ ELEKTRISK KRAFT

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på elektrisk kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet. Avgift skal betales også ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk. Avgiftssatsen er 5,75 øre pr. kWh.

       Avgift oppkreves ikke for industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon og veksthusnæringen.

       Departementet kan i forskrift gi regler om avgiftsmessig avgrensing av industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon og veksthusnæringen samt om praktiseringen av fritaket.

       Avgift oppkreves ikke for Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

§ 2.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på kraft som:

a)	Leveres i direkte sammenheng med produksjonen av elektrisk kraft.

b)	Er produsert ved energigjenvinningsanlegg.

c)	Er produsert i mottrykksanlegg.

d)	Er produsert i aggregat med generator som har mindre merkeytelse enn 100 kVA.

e)	Er produsert i nødstrømsaggregat i tilfeller hvor den normale elektrisitetsforsyning har sviktet.

f)	Er produsert og forbrukt i transportmidler.

g)	Leveres til bruker som kan erstatte kraften fullt ut gjennom reservefyring når:

1.	krafttransportøren kan foreta inn- og utkobling rutinemessig eller etter behov, eller

2.	kraften produseres av brukeren selv (egenprodusert kraft).

       Departementet kan gi forskrift om avgrensingen av unntaksbestemmelsene.

§ 3.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ MINERAL- OG SMØREOLJE
A. Avgift på mineralolje

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på:

       Petroleum, gassolje, solarolje, autodiesel, dieselolje og fyringsoljer. Avgift skal også, etter departementets nærmere bestemmelse, svares av annen mineralolje dersom denne oljen kan nyttes som fyringsolje. Avgiften svares etter følgende satser:

1.	En CO2 -avgift med 44,5 øre pr. liter olje, og

2.	en tilleggsavgift med 7 øre pr. liter for hver påbegynt 0,25 % vektandel svovel i oljen. Tilleggsavgift skal ikke svares for olje som inneholder 0,05 % vektandel svovel eller mindre.

       For treforedlingsindustrien og sildemelsindustrien skal CO₂ -avgiftssatsen være 22,25 øre pr. liter olje. Departementet kan i forskrift gi regler om avgiftsmessig avgrensing av treforedlingsindustrien og sildemelsindustrien samt om praktiseringen av avgiftsnedsettelsen.

§ 2.

       Unntatt fra avgiftsplikt er flyparafin (jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly.

§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på mineraloljer som:

1.	Utføres til utlandet i mengder på minst 4000 liter.

2.	Leveres til bruk om bord i skip i utenriks fart.

3.	Leveres til bruk om bord i fartøy som i næringsøyemed driver godstransport i innenriks sjøfart, begrenset til CO2 -avgiften. Fritaket gjelder ikke fritidsbåter.

4.	Leveres til bruk om bord i fartøy som driver fiske og fangst, begrenset til CO2 -avgiften.

5.	Leveres til bruk om bord i fartøy som driver fiske og fangst i fjerne farvann, det vil si havområder hvor avstanden til norskekysten (grunnlinjen) er 250 nautiske mil eller mer. Fritaket gjelder ikke fiske og fangst i Nordsjøen, Skagerrak, Kattegat og Østersjøen.

6.	Leveres til bruk på anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

7.	Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

8.	Nyttes som råstoff i industriell virksomhet dersom mineraloljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt.

9.	Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

10.	Leveres til bruk i verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg på museumssektoren.

§ 4.

       På vilkår som fastsettes av departementet, kan det gis refusjon av tilleggsavgift når utslippet av svovel til atmosfæren er mindre enn det som svovelinnholdet i den benyttede oljen skulle tilsi.

       På vilkår fastsatt av departementet kan det gis refusjon for nærmere angitte merkostnader knyttet til bruk av mineralolje med særlige miljømessige egenskaper, som leveres til bruk i busser i rutegående drift som mottar driftsstøtte.

§ 5.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ MINERAL- OG SMØREOLJE
B. Avgift på smøreolje m.v

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på smøreolje m.v. med kr 1,07 pr. liter.

       Departementet kan gi forskrift om hva som skal anses som avgiftspliktig smøreolje.

§ 2.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på smøreolje m.v. som:

a)	1.	Utføres til utlandet.
	2.	Leveres til bruk om bord i skip i utenriks fart.
	3.	Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
	4.	Blir nyttet som råstoff i industriell virksomhet og i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt.
	5.	Ved innførsel eller utførsel er påfylt kjøretøyets maskineri, maskiner o l, og hvor oljen er nødvendig for at slikt utstyr skal funksjonere i sin helhet.
	6.	Omsettes i detaljforpakninger med innhold mindre enn 0,15 liter.
	7.	Leveres til bruk i verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg til museumssektoren.
b)	Nyttes til:
	1.	Offentlige og private luftfartøyer. Luftfartøyer som tilhører Forsvaret er ikke fritatt.
	2.	Fartøy som driver fiske og fangst i fjerne farvann, det vil si havområder hvor avstanden til norskekysten (grunnlinjen) er 250 nautiske mil eller mer. Fritaket gjelder ikke fiske og fangst i Nordsjøen, Skagerrak, Kattegat og Østersjøen.
	3.	Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

§ 3.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ KULL OG KOKS M.V

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på kull og koks m.v. med 44,5 øre pr. kg.

§ 2.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)	Fra importør eller registrert tilvirkers lager

1.	utføres til utlandet,

2.	legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

b)	Brukes som reduksjonsmiddel eller råvare i industrielle prosesser.

c)	Brukes i industriell virksomhet på en slik måte at det ikke oppstår utslipp av karbon til luft eller utslippet av karbon til luft er vesentlig lavere enn den benyttede mengde kull eller koks skulle tilsi.

d)	Brukes ved fremstilling av klinker i forbindelse med sementproduksjon og løs leca (leca-klinker).

e)	Leveres til bruk i verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg på museumssektoren.

§ 3.

       Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i § 1 og § 2.

§ 4.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ SJOKOLADE- OG SUKKERVARER M.M
I.

§ 1.

       Fra 1. januar til og med 31. mars 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på:

1.	Sjokolade- og sukkervarer med kr 13,15 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.

2.	Overtrekks- og fyllmasse av sjokolade i bakverk og spiseis som innføres fra utlandet og som ikke plikter sjokolade- og sukkervareavgift i henhold til pkt. 1, etter departementets nærmere bestemmelse. Avgiften svares med beløp som så vidt mulig motsvarer sjokolade- og sukkervareavgiften.

       Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2.

       Som sjokolade- og sukkervarer i forhold til § 1 pkt. 1 anses:

a)	Sjokoladevarer av enhver art, kakaomasse, kakaosmør og kakaopreparater av alle slag. Kakaopulver og kakaoholdige husholdningspreparater er unntatt fra avgiftsplikt etter departementets nærmere bestemmelse.

b)	Lakris, lakrissaft og lakrisvarer av enhver art, også uten tilsetning av sukker eller søtningsmiddel.

c)	Etter departementets nærmere bestemmelser masser tilvirket av bl.a. mandler, nøtter eller andre kjerner samt varer som i hovedsak er framstilt av slike masser.

d)

Sukkervarer av enhver art, såsom konfekt, drops, drageer, praliner, tabletter, pastiller o l, fondantmasse, tyggegummi, også uten tilsetning av sukker eller søtningsmiddel, samt kandiserte saker, herunder kandiserte bær, frukter og fruktskall, unntatt sukat til bruk i husholdninger, bakerier, konditorier o l. Sukat samt marmelade og liknende varer anses dog avgiftspliktige når varen er formet ut i plater, stenger, figurer o.l.

       Varer som er ment - eller som departementet finner er tjenlige - som erstatning for foran nevnte varer, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departementet.

       Pakninger som inneholder både avgiftspliktige og avgiftsfrie varer, kan etter departementets nærmere bestemmelse kreves avgiftsberegnet etter sin fulle vekt.

§ 3.

       Fritatt for avgiftsplikt etter § 1 pkt. 1 er varer som anses som legemidler i henhold til § 2 i lov om legemidler m.v.

       Departementet kan på nærmere vilkår frita for avgiftsplikt mandelmasser (marsipan o l), fondantmasser, sukkerholdige fyllmasser, krokan og liknende kakaofrie produkter til bruk som råstoff m.v. ved fremstilling av ikke særavgiftsbelagte ferdigvarer som kaker, kjeks og spiseis m.v.

§ 4.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)	Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

b)	Fra tilvirkers eller importørs lager

1.	utføres til utlandet,

2.	leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

3.	legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

c)	Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 5.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ SJOKOLADE- OG SUKKERVARER M.M
II.

§ 1.

       Fra 1. april 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen med kr 13,45 pr. kg på sjokolade- og sukkervarer m.m. av varens avgiftspliktige vekt. Det skal også betales avgift av slike varer uten tilsetning av sukker eller søtningsmiddel. Departementet kan gi forskrift om hva som skal anses som avgiftspliktige sjokolade- og sukkervarer.

       Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)	Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

b)	Fra/til tilvirkers eller importørs lager

1.	utføres til utlandet,

2.	leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelsene som gjelder for toll,

3.	legges inn på tollager, når varen er bestemt til utførsel eller bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

c)	Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

d)	Brukes som råstoff m.v. ved fremstilling av varer.

§ 3.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ ALKOHOLFRIE DRIKKEVARER M.M
A. Avgift på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer m.m

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på:

a)	kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer med kr 1,50 pr. liter,

b)	sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling av kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener o.l. med kr 9,00 pr. liter,

c)	kullsyre som blir solgt eller innført til tilvirkning av kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer som ikke skal selges. Avgiften utgjør kr 60,00 pr. kg kullsyre.

       Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, unntatt øl.

§ 2.

       For avgiftspliktige varer etter § 1 a betales i tillegg en miljøavgift på kr 3,26 pr. emballasjeenhet. Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.

       Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)	Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

b)	Fra tilvirkers eller importørs lager

1.	utføres til utlandet,

2.	leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

3.	legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

c)	Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 4.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ ALKOHOLFRIE DRIKKEVARER M.M
B. Avgift på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer m.m

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer med kr 1,50 pr. liter salgsvare. Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, unntatt øl.

§ 2.

       For kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer betales i tillegg en miljøavgift på kr 0,33 pr. emballasjeenhet. Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.

       Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

§ 3.

       Unntatt for avgiftsplikten etter § 1 og § 2 er:

a)	Melk, melkeprodukter.

b)	Drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av dette.

c)	Varer i pulverform.

§ 4.

       Unntatt fra avgiftsplikt etter § 1 er råsaft, saftkonsentrat, juice, nektar, sirup, drikkevarer fremstilt av grønnsaker, vann uten tilsetting av smaksstoffer, saft av frukt og bær samt konsentrat av disse.

§ 5.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)	Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

b)	Fra tilvirkers eller importørs lager

1.	utføres til utlandet,

2.	leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

3.	legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

c)	Nyttes til ervervsmessig fremstilling av annet enn drikkevarer.

d)	Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 6.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 7.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 8.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 9.

       Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i § 1, § 3 og § 4.

§ 10.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ SUKKER M.V

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på sukker m.v. med kr 5,21 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.

§ 2.

       Avgiftsplikten omfatter:

1.	Sukker (roe- og rørsukker).

2.	Sirup og sukkeroppløsning av nevnte varer.

§ 3.

       Varer som inneholder sukker m.v. nevnt under § 2, og som er ment eller som departementet finner tjenlige som erstatning for avgiftspliktig vare, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departementet. Når slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften svares med beløp som så vidt mulig motsvarer avgiften etter § 1.

§ 4.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på sukker som:

a)	Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

b)	Fra tilvirkers eller importørs lager

1.	utføres til utlandet,

2.	leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

3.	legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

c)	Nyttes til ervervsmessig fremstilling av varer.

d)	Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 5.

       Departementet fastsetter i forskrift bestemmelser om hvilken ervervsmessig fremstilling av varer som faller inn under § 4 pkt. c.

§ 6.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 7.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 8.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 9.

       Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i § 1, § 2, § 3 og § 4.

§ 10.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

DOKUMENTAVGIFT

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 12. desember 1975 nr. 59 betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn, med 2,5 % av avgiftsgrunnlaget, dog minst kr 250,00.

       Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper betales avgift med kr 1.000,00 pr. hjemmelsoverføring.

§ 2.

       Fritatt for avgift, på vilkår som departementet kan fastsette, er:

a)	Gaveandel i dokument som inneholder gave, donasjon o.l. til det offentlige eller til offentlig godkjente stiftelser og legater, eller til foreninger med allmennyttige formål og med styresete her i landet.

b)	Dokument som overfører rettigheter til fast eiendom til utenlandske diplomatiske og konsulære misjoner.

c)	Egen sameieandel ved overtagelse av fast eiendom ved oppløsning av sameie.

d)	Overføring av hjemmel til fast eiendom mellom ektefeller.

e)	Arveandel etter loven ved overtagelse av fast eiendom på skifte eller fra uskiftet bo. Forskudd på arv regnes ikke som arveandel og heller ikke testamentarv i den utstrekning den overstiger lovens arveandel.

f)	Overføring av hjemmel til fast eiendom til forrige hjemmelshaver eller dennes ektefelle, i forbindelse med salg etter reglene om tvangssalg.

§ 3.

       Ved førstegangsoverføring av en selvstendig og i sin helhet nyoppført bygning som ikke er tatt i bruk, og overføring av bygg under arbeid betales avgift bare av salgsverdien av tomta dersom det blir tinglyst hjemmelsoverføring til denne.

§ 4.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ FLYGING
A. Avgift på flyging av passasjerer

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 til og med 31. mars skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på ervervsmessig flyging av passasjerer fra norsk lufthavn til utlandet og mellom Oslo og følgende steder: Bergen, Kristiansand, Stavanger og Trondheim.

       Departementet kan bestemme hva som skal anses som ervervsmessig flyging og nærmere om avgrensning av avgiftsplikten.

§ 2.

1.	For flyging fra norsk lufthavn til utlandet betales avgift med kr 141 pr. passasjer.

2.	For flyging i Norge mellom steder nevnt i § 1 betales avgift med kr 70,50 pr. passasjer.

§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas eller refunderes avgift på:

a)	Flyging av luftbefordrerens ansatte på tjenestereise.

b)	Flyging av barn under 2 år.

c)	Transitt- og transferpassasjerer, såfremt reisen står i direkte forbindelse med annen flyreise. Fritaket gjelder ikke for flyging som nevnt under bokstav d i direkte tilknytning til annen avgiftspliktig flyreise.

d)	Flyging av mannskap til og fra anlegg eller innretning på kontinentalsokkelen i Nordsjøen i tilknytning til utnyttelse av naturforekomster der.

§ 4.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ FLYGING
B. Flyseteavgift

§ 1.

       Fra 1. april 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på ervervsmessig flyging fra norsk lufthavn til utlandet og mellom Oslo og følgende steder: Bergen, Kristiansand, Stavanger og Trondheim.

§ 2.

1.	For flyging fra norsk lufthavn til utlandet betales avgift med kr 130 pr. sete

2.	For flyging i Norge mellom steder nevnt i § 1 betales avgift med kr 65 pr. sete.

§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas eller refunderes avgift på:

a.	Seter montert for flyets personell.

b.	Flyging til/fra anlegg i Nordsjøen.

§ 4.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5.

       Departementet kan frita for eller sette bed avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ KASSETTER

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på uinnspilte lydkassettbånd og uinnspilte videokassettbånd etter disse satsene:

a)	for lydkassett: kr 3,87 pr. kassett,

b)	for videokassett: kr 19,53 pr. kassett.

       Avgiften omfatter også delvis innspilte kassettbånd etter departementets nærmere bestemmelser.

       Med kassettbånd menes også magnetbånd på spole tilpasset innbygging i kassett.

§ 2.

       Hvis det oppstår tvil om omfanget av og grunnlaget for avgiftsplikten, blir spørsmålet avgjort av departementet.

§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)	utelukkende kan brukes i dikteringsmaskiner,

b)	utelukkende kan brukes i datamaskiner,

c)	brukes til produksjon av lydbøker for blinde og svaksynte,

d)	brukes til produksjon av videoinnspillinger for døve og hørselssvekkede,

e)	fra importør, registrert tilvirker eller virksomhet som driver ervervsmessig innspilling av kassettbånd

1.	utføres til utlandet

2.	leveres til bruk om bord i skip eller fly i utenriks fart

3.	legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,

f)	brukes til ervervsmessig innspilling,

g)	bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 4.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 5.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ RADIO- OG FJERNSYNSMATERIELL M.V

§ 1.

       Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på radio- og fjernsynsmateriell m.v., etter en avgiftssats på 10,35 %.

       Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing og utfylling av bestemmelsen.

§ 2.

       Avgiften beregnes på grunnlag av engrosprisen på vedkommende materiell ved salg til detaljforhandler - merverdiavgiften og særavgiften ikke medregnet.

       Departementet kan gi nærmere forskrift om beregning av avgiftsgrunnlaget, herunder fastsette at for avgiftspliktig materiell som tilvirkes/omsettes for bruk i tilknytning til annet avgiftspliktig materiell, kan avgiften for begge materiellgrupper knyttes til den ene materiellgruppe med en forholdsmessig høyere avgift. På tilsvarende måte kan avgiftssatsen fastsettes pr. enhet etter fastsatt skala (stykkpris).

§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)	Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

b)	Fra/til tilvirkers, importørs eller forhandlers lager:

1.	utføres til utlandet,

2.	legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,

3.	leveres til bruk om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll.

c)	Bare brukes til annet formål enn lyd- og billedkringkasting.

d)	Innføres tollfritt i medhold av tolltariffens innledende bestemmelser § 11 pkt. 13.

e)	Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

f)	Anses som multimediautstyr tilknyttet datamaskiner.

§ 4.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpet.

§ 5.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

J.

Om fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 1998

       Med hjemmel i folketrygdloven § 23-2, § 23-3 og § 23-9 fastsettes:

       For året 1998 svares folketrygdavgifter etter følgende satser:

§ 1. Arbeidsgiveravgift

a)	Når arbeidstakeren i inntektsåret 1998 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til en kommune i sone V: 0,0 %. Denne sonen omfatter:

-	i Finnmark fylke, alle kommuner,

-	i Troms fylke, kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

       Samme satsen skal benyttes for arbeidsgiveravgift av inntekt som blir skattlagt etter lov av 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.

b)	Når arbeidstakeren i inntektsåret 1998 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til en kommune i sone IV: 5,1 %. Denne sonen omfatter:

-	i Troms fylke, de kommuner som ikke er blant de nevnte i a første ledd,

-	i Nordland fylke, alle kommuner,

-	i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namdalseid, Namsskogan, Namsos, Nærøy, Overhalla, Røyrvik og Vikna.

c)	Når arbeidstakeren i inntektsåret 1998 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til en kommune i sone III: 6,4 %. Denne sonen omfatter:

-	i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Frøya, Hitra, Osen, Roan og Åfjord,

-	i Møre og Romsdal fylke, kommunen Smøla.

d)	Når arbeidstakeren i inntektsåret 1998 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til en kommune i sone II: 10,6 %. Denne sonen omfatter:

-	i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Frosta, Leksvik, Meråker, Mosvik, Snåsa og Verran,

-	i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Agdenes, Bjugn, Hemne, Holtålen, Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rissa, Røros, Selbu, Snillfjord, Tydal og Ørland,

-	i Møre og Romsdal fylke, kommunene Aukra, Aure, Eide, Gjemnes, Halsa, Haram, Herøy, Midsund, Nesset, Norddal, Rauma, Rindal, Sande, Sandøy, Stordal, Stranda, Sunndal, Surnadal, Tingvoll, Tustna, Vanylven, Volda og Ørsta,

-	i Sogn og Fjordane fylke, alle kommuner,

-	i Hordaland fylke, kommunene Austevoll, Austrheim, Bømlo, Eidfjord, Etne, Fedje, Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Odda, Osterøy, Radøy, Samnanger, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal og Ølen,

-	i Rogaland fylke, kommunene Bokn, Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Kvitsøy, Sauda, Suldal, Vindafjord og Utsira,

-	i Vest-Agder fylke, kommunene Audnedal, Hægebostad, Sirdal og Åseral,

-	i Aust-Agder fylke, kommunene Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Gjerstad, Iveland, Valle, Vegårshei og Åmli,

-	i Telemark fylke, kommunene Drangedal, Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal, Nome, Notodden, Seljord, Tinn, Tokke og Vinje,

-	i Buskerud fylke, kommunene Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Nes, Nore og Uvdal, Rollag og Ål,

-	i Oppland fylke, kommunene Dovre, Etnedal, Gausdal, Lesja, Lom, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nordre Land, Ringebu, Sel, Skjåk, Søndre Land, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Vestre Slidre, Vågå, Vang og Øystre Slidre,

-	i Hedmark fylke, kommunene Alvdal, Eidskog, Engerdal, Folldal, Grue, Nord-Odal, Os, Rendalen, Stor-Elvdal, Tolga, Trysil, Tynset, Våler, Åmot og Åsnes.

e)	Ellers skal satsen være 14,1 %. Dette øvrige området kalles sone I. Denne satsen skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel nedenfor i § 4, og arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen etter reglene i folketrygdloven § 24-5 tredje ledd.

f)	Når arbeidstaker nevnt under bokstav a-e fra samme arbeidsgiver mottar ytelser i 1998 på mer enn 16 ganger grunnbeløpet i folketrygden, skal det i tillegg til satsene nevnt ovenfor regnes en særlig avgift etter en sats på 10,0 % på det overskytende.

§ 2. Trygdeavgift

a)	Av pensjon, føderåd, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, utbetalinger under individuell pensjonsavtale etter skatteloven § 44 annet ledd nr. 1 og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1: 3,0 %.

b)	Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2: 7,8 %.

c)	Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3: 10,7 %.

       Avgift av næringsinntekt (annen ervervsinntekt) i jord- og skogbruk over 7,8 % av inntekten skal dekkes med tilskudd knyttet til jordbruksoppgjøret.

       Næringsinntekt er i denne sammenhengen inntekt som nevnt i forskrift gitt av Finansdepartementet 5. oktober 1970 nr. 2 om levering av årsoppgave og om avgiftsfrie uttak i jordbruk med binæringer og skogbruk.

§ 3. Tilskudd fra kommunene og fylkeskommunene som nevnt i folketrygdloven § 23-9 annet ledd

a)	I kommuner: 0,0 %

b)	I fylkeskommuner: 0,0 %

§ 4. Forskriftsfullmakt

       Kongen gir regler om grunnlag og satser for avgiften og tilskudd etter folketrygdloven § 23-4 for visse grupper av medlemmer i trygden.

K.

Om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 1998

       Med hjemmel i folketrygdloven § 23-5 annet ledd fastsettes:

I.

       I 1998 skal følgende avgifter til folketrygden dekkes ved en produktavgift på førstehåndsomsetningen av fisk, hval og sel, og produkter av disse:

1.	Trygdeavgift over 7,8 % av pensjonsgivende inntekt fra fiske, hval- og selfangst i inntektsåret.

2.	Arbeidsgiveravgift på hyre til mannskapet på fiske-, hvalfangst- og selfangstfartøy.

3.	Premie til kollektiv yrkesskadetrygd for fiskere, hval- og selfangere.

4.	Avgift til dekking av de utgiftene folketrygden har med stønad til arbeidsløse fiskere, hval- og selfangere.

5.	Avgift til dekking av de utgiftene folketrygden har i forbindelse med ordningen med frivillig tilleggstrygd for sykepenger til manntallsførte fiskere, hval- og selfangere.

II.

       Produktavgiften skal være 3,5 % for 1998.

       Avgift på omsetning av råfisk, råfiskprodukter, hval og hvalprodukter innkreves av godkjente salgslag, jf. lov av 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk § 3 Ved fiske på fjerne farvann der omsetningen foregår utenom salgslag og ved omsetning av sel og produkter av sel, skal den avgiftspliktige innbetale produktavgiften til Fiskeridirektoratet.

L.

Avgifter i telesektoren

       Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 1998 kan:

1.	fastsette en avgift knyttet til disponering av frekvenser til drift av DCS 1800 (kap. 5583 post 70 Inntekt fra frekvenser),

2.	forestå salg av 5-sifrede telefonnummer (kap. 5583 post 71 Inntekter fra særskilte nummer),

3.	fastsette nærmere bestemmelser om beregning og oppkreving av avgiften.

12. Rammetilskudd til kommnuer og fylkeskommuner og kommunale og fylkeskommunale skattører (rammeområde 20)

12.1 Rammetilskudd til kommunene (kap. 571) og fylkeskommunene (kap. 572)

Kommunene

Sammendrag - regjeringen Jagland

Fra St.prp. nr. 1 (1997-1998) for Kommunal- og arbeidsdepartementet

(i 1.000 kr)

		Rekneskap	S. III	Forslag
Post	Nemning	1996	1997	1998

60	Innbyggjartilskot/utgiftsutjamning	17.092.600	19.723.145	20.991.483
				1
61	Inntektsutjamnande tilskot		3.776.153	4.886.098
62	Nord-Noreg-tilskot		945.802	940.619
63	Regionaltilskot		184.100	189.800
64	Skjønnstilskot,
	kan nyttast under kap. 572 post 64		1.908.207	2.225.000
91	Overtaking av forskot		49.700
	Sum kap. 0571	17.092.600	26.587.107	29.233.000

1	Det vises til nytt forslag fra regjeringen Bondevik nedenfor

       I 1998 vil det som tidlegare år blir gjort ei rekkje korrigeringar for endringar i oppgåvefordeling mellom forvaltningsnivåa, regelendringar, innlemmingar av øyremerkte tilskot o.a. Desse endringane vil bli omfatta av overgangsordninga. Overgangsordninga sørgjer for at overgangen frå opprinneleg fordeling til fordeling etter kriteria i inntektssystemet vil ta fem år. Rammetilskotet vil for 1998 blir korrigert for desse endringane i oppgåvefordelinga mellom forvaltningsnivåa:

-	Framleis avvikling av stønad til hjelp i huset. 35 mill. kroner blir overført frå folketrygda til rammetilskotet for kommunane.

-	Frå 1. januar 1998 blir det ikkje lenger høve for kommunane til å ta eigenandel for heimesjukepleie. Som kompensasjon blir rammetilskotet til kommunane auka med 200 mill. kroner.

-	Som følgje av at fylkeskommunane skal overta forvaltningsansvaret for familievernkontora frå 1. januar 1998, blir 19,1 mill. kroner trekt ut av rammetilskotet for kommunane og overført til kap. 841 post 60.

-	Det blir trekt ut 173,2 mill. kroner som følgje av momskompensasjonsordninga.

-	Som følgje av at den resterande delen av styrkingsmidlane knytte til menneske med psykisk utviklingshemming blir innlemma i inntektssystemet frå og med 1998, blir rammetilskotet for kommunane auka med 585,6 mill. kroner.

-

Kommunane sine driftskostnader som følgje av Reform 97 blir kompensert gjennom rammetilskotet med 2.020,9 mill. kroner i 1998 (1998-kroner). I dette beløpet ligg også ei vidareføring av det som blei utbetalt gjennom rammetilskotet i 1997 knytt til Reform 97. Kompensasjonsbeløpet til kommunane blir fordelt særskilt i 1998, og vil ikkje bli omfatta av overgangsordninga dette året. Fordelinga til den enkelte kommune framgår i St.prp. nr. 1 (1997-1998) fra Kommunal- og arbeidsdepartementet vedlegg 2. Ei nærmare utgreiing av dei ulike elementa i kompensasjonen for driftsutgiftene er gitt i budsjettproposisjonen til Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet.

-	Det er overført 36,2 mill. kroner frå skjønnstilskotet til kommunane til innbyggjartilskotet til fylkeskommunane, jf. omtale under kap. 571 Rammetilskot til fylkeskommunane.

       Ved utrekninga av vekt frå 1997 til 1998 er tala for 1997 korrigert for dei nemnde endringane i oppgåvefordelinga mellom forvaltningsnivåa.

       Ved behandling av kommuneøkonomiproposisjonen fekk regjeringa Jagland tilslutning frå Stortinget om at den øyremerkte tilskotsordninga knytt til kommunale landbrukskontor som blei innlemma i inntektssystemet i 1997, skal givast same fordeling innanfor inntektssystemet i 1998 som fordeling av det øyremerkte tilskotet i 1996.

       I St.prp. nr. 61 (1996-1997) Om kommuneøkonomien 1998 m.v. varsla Regjeringa Jagland at desse øyremerkte tilskota skulle innlemmast i inntektssystemet i 1998:

-	Kap. 221 post 69 pensjonstilskot i Statens Pensjonskasse på budsjettet til Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet.

-	Kap. 1542 post 60 tilskot til Statens Pensjonskasse for kommunale tenestemenn på budsjettet til Planleggings- og samordningsdepartementet.

-	Kap. 1543 post 60 arbeidsgivaravgift til folketrygda for kommunale tenestemenn på budsjettet til Planleggings- og samordningsdepartementet.

       For 1997 er det løyvt om lag 1,4 mrd. kroner på desse postane. Sidan totalbeløp og eit statistikkgrunnlag for utrekning av kommunefordelte tal først vil liggje føre seinare i haust, vil tilskota for 1998 ikkje bli fordelt etter kriteria i inntektssystemet, men vil bli gitt ei eiga fordeling utanfor overgangsordninga i 1998. Endeleg beløp og fordeling på kommunar vil bli lagt fram for Stortinget seinare i haust.

Sammendrag - regjeringen Bondevik

Fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998)

       Ved behandlingen av St.prp. nr. 55 (1995-1996) Om kommuneøkonomien 1997 m.v. sluttet Stortinget seg til forslaget om innlemming av følgende øremerkede ordninger, jf. Innst.S.nr.286 (1995-1996):

-	Kap. 221 post 69 Pensjonstilskudd i Statens pensjonskasse på Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett,

-	kap. 1542 post 60 Tilskudd til Statens Pensjonskasse for kommunale tjenestemenn på Planleggings- og samordningsdepartementets budsjett,

-	kap. 1543 post 60 Arbeidsgiveravgift til folketrygden for kommunale tjenestemenn på Planleggings- og samordningsdepartementets budsjett.

       De øremerkede ordningene gjelder pensjonspremie og arbeidsgiveravgift for lærere i grunnskolen.

       Stortinget ble videre i St.prp. nr. 61 (1996-1997) Om kommuneøkonomien for 1998 m.v., orientert om hvordan daværende regjering vurderte å følge opp saken. Stortinget støttet dette, jf. Innst.S.nr.284 (1996-1997). Tilskuddene vil fra og med 1998 bli lagt inn i inntektssystemet, men gitt en egen fordeling utenfor overgangsordningen. Den kommunevise fordelingen av tilskuddene som blir lagt inn i inntektssystemet vil bli vurdert justert våren 1999. Fra og med år 2000 vil tilskuddene bli omfordelt gjennom utgiftsutjevningen og inngå i en overgangsordning på fem år.

       Det er overført til sammen 1.104 mill. kroner fra de nevnte kapitlene på Planleggings- og samordningsdepartementets og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett til kap. 571 post 60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning på Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett. Dette beløpet dekker det kommunene skal betale i arbeidsgiveravgift og premie til Statens Pensjonskasse i 1998 som følge av omleggingen.

       Stortinget har ved lov 19. juni 1997 vedtatt at alle kommuner, alene eller i samarbeid med andre kommuner, skal ha et musikk- eller kulturskoletilbud til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet ellers. Regjeringen Bondevik tar sikte på at loven blir iverksatt fra 1. juli 1998.

       Regjeringen Bondevik foreslår at de kommunene som ikke hadde et musikk- eller kulturskoletilbud høsten 1997, gis kompensasjon for kommunal medfinansiering gjennom en økning i rammetilskuddet til kommunene. På denne bakgrunn fremmer Regjeringen forslag om at denne posten økes med til sammen 10 mill. kroner i 1998. Økningen utgjør 5/12 av den anslåtte helårsvirkning på 24 mill. kroner. Den resterende del av kompensasjonen vil bli lagt inn i rammetilskuddet i budsjettet for 1999. Midlene foreslås fordelt etter kommunenes andel av innbyggere i aldersgruppen 4 - 19 år. Beløpet vil bli omfordelt etter overgangsordningen i inntektssystemet.

       Dagens kriterier for utbetaling av tilskudd vil bli videreført, jf. omtalen under kap. 221 i St.prp. nr. 1 (1997-1998) for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

Fylkeskommunene

Sammendrag

Fra St.prp. nr. 1 (1997-1998) for Kommunal- og arbeidsdepartementet

(i 1.000 kr)

		Rekneskap	S. III	Forslag
Post	Nemning	1996	1997	1998

60	Innbyggjartilskot/utgiftsutjamning	14.352.766	13 49.453	10.744.000
61	Inntektsutjamnande tilskot		4.416.800	4.896.100
62	Nord-Noreg-tilskot		637.000	634.500
64	Skjønnstilskot,
	kan nyttast under kap. 571 post 64		1.040.288	979.400
	Sum kap. 0572	14.352.766	19.543.541	17.254.000

       I 1998 vil det som tidlegare år bli gjort ei rekkje korrigeringar for endringar i oppgåvefordeling mellom forvaltningsnivåa, regelendringar, innlemmingar av øyremerkte tilskot o.a. Desse endringane vil bli omfatta av overgangsordninga. Overgangsordninga sørgjer for at overgangen frå opprinneleg fordeling til fordeling etter kriteria i inntektssystemet vil ta fem år. Rammetilskotet vil for 1998 bli korrigert for følgjande endringar i oppgåvefordelinga mellom forvaltningsnivåa:

-	Fylkeskommunane overtek ansvaret for enkelte statlege skolar. Rammetilskotet blir auka med 17,5 mill. kroner som følgje av dette.

-	Det blir lagt inn 9,5 mill. kroner i rammetilskotet som kompensasjon for driftsutgifter til opplæringsringar og opplæringskontor. Beløpet gjeld heilårsverknad av lærekontraktar som blei inngått hausten 1997.

-	Som følgje av heilårsverknad av auka basistilskot til lærebedrifter, blir det lagt inn 60 mill. kroner i rammetilskotet. Vidare blir det lagt inn 4 mill. kroner i rammetilskotet som følgje av auka satsar knytte til driftstilskot til opplæringsringar og opplæringskontor.

-	Utrekna innsparing på 54 mill. kroner ved innføring av anbod i lokal rutetrafikk blir trekt ut av rammetilskotet.

-	Som følgje av ny finansieringsordning, med delvis innsatsstyrt finansiering av sjukehusbehandling av innlagte pasientar, blir det trekt ut 2.953,9 mill. kroner av rammetilskotet og overført til kap. 730 post 60 på budsjettet til Sosial- og helsedepartementetet.

-	Det blir trekt ut 51,8 mill. kroner som følgje av momskompensasjonsordninga. Momskompensasjonsordninga er omtalt i budsjettproposisjonen til Kommunal- og arbeidsdepartementet kap. 2.8.

-

Fylkeskommunane sine utgifter til skuleskyss i samband med Reform 97 blir kompensert gjennom rammetilskotet med 62,3 mill. kroner i 1998 (1998-kroner). I dette beløpet ligg også ei vidareføring av det beløpet som blei utbetalt gjennom rammetilskotet i 1997 knytt til Reform 97. Kompensasjonsbeløpet til fylkeskommunane blir fordelt særskilt i 1998, og vil ikkje bli omfatta av overgangsordninga dette året. Fordelinga til den enkelte fylkeskommune framgår i budsjettproposisjonen til Kommunal- og arbeidsdepartementet vedlegg 1. Ei nærmare utgreiing av dei ulike elementa i kompensasjonen for driftsutgiftene er gitt i budsjettproposisjonen til Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet.

       Ved utrekning av vekst frå 1997 til 1998 er tala for 1997 korrigert for dei nemnde endringane i oppgåvefordelinga mellom forvaltningsnivåa.

       I tillegg til dei korrigeringane som er omtalt ovanfor, er det gjort to korrigeringar av skjønnstildelinga. Ved Stortinget si behandling av St.prp. nr. 61 (1996-1997) Om kommuneøkonomien 1998 m.v. fekk regjeringa Jagland tilslutning til at ramma for skjønnstilskotet til fylkeskommunane skulle reduserast med 285 mill. kroner. Reduksjonen vil ikkje få omfordelingsverknader, da den enkelte fylkeskommune får ein auke i innbyggjartilskotet lik reduksjonen i skjønnstilskotet. For Oslo, som ikkje mottek skjønn som fylkeskommune, vil det skje ei motrekning mot tapskompensasjonen for overgangen til revidert inntektssystem på 36,2 mill. kroner.

       Skattefuten i Sør-Trøndelag har ved ein feil i utrekningane tilført Sør-Trøndelag fylkeskommune 90,4 mill. kroner for mykje i skatt for skatteåret 1995. Som følgje av inntektsutjamningsordninga i inntektssystemet er denne meirskatteinngangen i 1997 blitt omfordelt til alle fylkeskommunane som har inntektsutjamnande tilskot. Skattefuten i Sør-Trøndelag vil påleggje Sør-Trøndelag fylkeskommune å betale tilbake dei skatteinntektene fylkeskommunen har fått for mykje. Sidan Sør-Trøndelag fylkeskommune blir omfatta av inntektsutjamningsordninga i inntektssystemet, vil fylkeskommunen få dette trekket kompensert i år 2000. For at Sør-Trøndelag ikkje skal kome i ein vanskeleg likviditetssituasjon i 1998, foreslår regjeringa Jagland at Sør-Trøndelag skal få kompensert for innbetalinga til skattefuten allereie i 1998 ved å auke skjønnstilskotet til Sør-Trøndelga med 90,4 mill. kroner. Til gjengjeld vil Sør-Trøndelag fylkeskommune tilsvarande få redusert sitt inntektsutjamnande tilskot i år 2000.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om forskudd på rammetilskudd, jf. Vedtak III nedenfor.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands forslag til kommuneopplegg og støtter dette. Disse medlemmer viser til at det i den borgerlige budsjettavtalen blir foreslått å øke overføringene med 515 mill. kroner. Det forventes en innsparing for kommunesektoren pga kortere arbeidsgiverperiode ved sykdom. Primærkommunene forventes også å få 130 mill. kroner mer i betaling fra minstepensjonister ved alders- og sykehjemmene. Forslaget innebærer imidlertid også at overgangen til rammeoverføring av midler til pensjonspremie for lærere i grunnskolen gir kommunene en betydelig underdekning. Samtidig er den forventede prisstigning oppjustert med 0,25 %.

       Disse medlemmer viser til at mindre økning av likningsverdien for bolig reduserer inntektene med 21 mill. kroner for fylker og 103 mill. kroner for kommunene. Forslaget om en aksjerabatt på ikke børsnoterte selskaper på 35 % svekker kommunens inntekter med 70 mill. kroner, og reduksjon av etableringstilskudd på 20 mill. kroner.

       Disse medlemmer peker på at kommunenes økonomi som et resultat av budsjettavtalen mellom de borgerlige partier blir dårligere enn med regjeringen Jaglands forslag.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil peke på at det i tilleggsproposisjonen fra regjeringen Bondevik er foreslått økninger i kommunesektoren i størrelsesorden 750 mill. koner. De endringer disse medlemmer har foreslått i budsjettopplegget, vil medføre en inndragning på om  lag 40 mill. kroner når en tar hensyn til økninger i øremerkede tilskudd til helseformål på tilsammen 110 mill. kroner. Tatt hensyn til 1 dags ytterligere reduksjon i arbeidsgivers ansvar for sykelønn, tilføres kommuneforvaltningen netto i overkant av 700 mill. kroner ekstra i sentrumpartienes budsjettopplegg i forhold til regjeringen Jaglands forslag.

       Disse medlemmer viser også til forslaget om å øke den innsatsstyrte finansieringen fra 40 til 45 %. Som en følge av dette foreslår disse medlemmer å flytte 917 mill. kroner fra rammeoverføringer til ramme 16 (Sosial og helsedepartementet).

       Disse medlemmer vil støtte den ramme for kommuneøkonomien som fremkommer i disse medlemmers budsjettopplegg.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sine respektive merknader i B.innst.S.nr.I (1997-1998).

       Disse medlemmer vil gå imot reduksjon i den kommunale skattøren som vil resultere i stadig mer passive kommuner - i et stadig sterkere avhengighetsforhold til staten. Dette motsvares av en tilsvarende endring i fellesskatt til staten.

       Disse medlemmer vil gå videre imot en reduksjon av den fylkeskommunale skattøren. Dette kompenseres ved en tilsvarende reduksjon av rammeoverføringene til fylkeskommunen.

       Disse medlemmer gir sin subsidiære støtte til opplegget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at uendret skattøre bør kompenseres ved en tilsvarende reduksjon i inntektsutjevnende tilskudd, Nord-Norge tilskuddet og skjønnstilskuddet.

       Videre bør kommunenes inntektstap som følge av Fremskrittspartiets skattelettelser kompenseres ved en tilsvarende økning av rammeoverføringene. Dette er hensyntatt i Fremskrittspartiets forslag til rammevedtak, jf. avsnitt 12.6 nedenfor.

       Disse medlemmer viser til at reduksjonen fordeles på skjønnstilskuddet til fylkeskommunene, inntektsutjevnende tilskudd samt Nord-Norge tilskuddet.

       Disse medlemmer vil også øke den innsatsstyrte finansieringsordningen for sykehus fra 40 % til 60 % og finansiere dette ved en tilsvarende reduksjon i rammeoverføringene til fylkeskommunene.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at uendret skattøre bør motsvares av en tilsvarende reduksjon i rammetilskuddet til kommunene.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis opplegg for kommunene i 1998 omtalt under kap. 2.3 i B.innst.S.nr.I (1997-1998), der det fremgår at Sosialistisk Venstreparti går inn for et økonomisk opplegg som totalt medfører 8,5 mrd. kroner i merbevilgninger for primær- og fylkeskommunene i 1998.

12.2 Tilbakeføring av forskudd (kap. 3571 post 90)

Sammendrag

Fra St.prp. nr. 1 (1997-1998) for Kommunal- og arbeidsdepartementet

       Kommunal- og arbeidsdepartementet fekk ved Stortinget si behandling av St.prp. nr. 1 (1996-1997) Kommunal- og arbeidsdepartementet fullmakt til å gje inntil 75 mill. kroner i forskot på rammetilskot for 1998.

       Kommunal- og arbeidsdepartementet har hittil i 1997 gitt forskot på rammetilskot for 1998 på til saman 25,6 mill. kroner. Beløpet vil bli tilbakeført statskassa i løpet av 1998.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at alle 90-poster behandles samlet i B.innst.S.nr.6 (1997-1998), i samsvar med budsjettreformen.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre slutter seg til Regjeringens forslag om å tilbakeføre 25,6 mill. kroner.

12.3 Nye vedtak for inntektsåret 1997 vedrørende kommunale og fylkeskommunale skattører

Sammendrag

Fra Skatte-, avgifts og tollproposisjonen

       Det gjeldende vedtak for inntektsåret 1997 ble gjort av Stortinget 31. oktober 1996.

       For inntektsåret 1997 foreslår regjeringen Jagland at den maksimale kommunale skattøren for etterskuddspliktige skattytere reduseres med 0,5 prosentenheter til 4,25 %.

       For å opprettholde en skattesats på 28 % på alminnelig inntekt er det nødvendig å oppjustere satsene for fellesskatten til staten tilsvarende de foreslåtte reduksjonene av den maksimale kommunale skattøren, jf. avsnitt 2.10 ovenfor.

       For en nærmere redegjørelse for bakgrunnen for forslaget vises til kap. 3 i Nasjonalbudsjettet 1998.

       Det vises til forslag til nytt stortingsvedtak i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak om fastsettelse av de kommunale og fylkeskommunale skattørene for inntektsåret 1997. Det nye vedtaket erstatter det tidligere vedtaket fra høsten 1996.

       Forslaget til stortingsvedtak er utformet slik at det ikke anses formelt nødvendig for de ulike kommunestyrer å treffe nye vedtak, selv om disse organene tidligere har vedtatt høyere satser enn de nye maksimumssatsene. De nye maksimumssatsene vil gjelde også i disse tilfellene.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte, slutter seg til Regjeringens forslag til nytt stortingsvedtak om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 1997.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sin merknad i B.innst.S.nr.I (1997-1998) om kommuneøkonomien, og går mot forslaget om redusert skattøre for kommunene.

       Disse medlemmer foreslår følgende vedtak for inntektsåret 1997:

       « I inntektsåret 1997 skal

1.	Den fylkeskommunale inntektsskattøren være

-	For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 5,5 %, maksimum 6,75 %

-	For andre skattytere: Minimum 2,25 %, maksimum 2,5 %

2.	Den kommunale inntektsskattøren utenom Oslo være

-	For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 11,0 %, maksimum 11,5 %

-	For andre skattytere: Minimum 3,25 %, maksimum 4,75 %

3.	Den kommunale inntektsskattøren i Oslo være

-	For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 17,0 %, maksimum 18,25 %

-	For andre skattytere: Minimum 5,5 %, maksimum 7,25 %

       De høyeste satser skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosenter.»

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

12.4 Kommunale og fylkeskommunale skattører for 1998

Sammendrag

Fra Skatte-, avgifts- og tollproposisjonen

       Som ledd i det økonomiske opplegget for kommunesektoren for budsjettåret 1998 foreslår regjeringen Jagland reduksjoner av maksimalsatsene for de kommunale og fylkeskommunale skattørene. Den maksimale kommunale skattøren for personlige skattytere for 1998 foreslås redusert med 0,75 prosentenheter til 10,75 %. Videre foreslås den maksimale fylkeskommunale skattøren for personlige skattytere redusert med 0,5 prosentenheter til 6,25 %.

       For å opprettholde en skattesats på 28 % på alminnelig inntekt er det nødvendig å oppjustere satsene for fellesskatten til staten tilsvarende de foreslåtte reduksjonene av de maksimale kommunale og fylkeskommunale satsene, jf. avsnitt 2.10 ovenfor.

       Det foreslås ingen endringer i de maksimale skattørene for etterskuddspliktige skattytere for 1998 i forhold til 1997, eter at det er tatt hensyn til de nye vedtakene for kommunale skattører for 1997 som foreslått i avsnitt 12.3 ovenfor.

       For nærmere redegjørelse for bakgrunnen for forslaget, vises til kap. 3 i Nasjonalbudsjettet 1998.

       Det vises til forslag til vedtak i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale skattøren for inntektsåret 1998.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte, slutter seg til Regjeringens forslag til stortingsvedtak om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 1998.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre foreslår at maksimal kommunal skattøre for personlige skattytere for 1998 skal være 11,5 pst, og for etterskuddspliktige skattytere 4,75 %. Videre foreslås at den maksimale skattøren for personlige skattytere til fylkeskommunen skal være 6,75 % og for etterskuddspliktige 2,5 %.

       Disse medlemmer foreslår følgende vedtak for inntektsåret 1998:

       « Med hjemmel i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 73 fastsettes:

       I inntektsåret 1998 skal

1.	Den fylkeskommunale inntektsskattøren være

-	For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 5,5 %, maksimum 6,75 %

-	For andre skattytere: Minimum 2,25 %, maksimum 2,5 %

2.	Den kommunale inntektsskattøren utenom Oslo være

-	For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 11,0 %, maksimum 11,5 %

-	For andre skattytere: Minimum 3,25 %, maksimum 4,75 %

3.	Den kommunale inntektsskattøren i Oslo være

-	For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 17,0 %, maksimum 18,25 %

-	For andre skattytere: Minimum 5,5 %, maksimum 7,25 %

       De høyeste satser skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter. »

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at utviklingen i kommuneøkonomien de siste årene har gått i retning av kutt i de frie inntektene, og økte pålegg i form statlige reformer som må løses i kommune-Norge. Økningen i gebyrinntektene har også vært betydelig. Dette er egenbetaling som ofte rammer « flatt » uavhengig av folks inntekt. Utviklingen henger dårlig sammen med at kommunene har blitt pålagt mange nye og viktige oppgaver.

       Dette medlem går imot kuttet i skattøre, og vil foreslå å videreføre skattørenivået fra 1997 i 1998.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

1.	Den fylkeskommunale inntektsskattøren være:

-	For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 6,0 %, maksimum 6,75 %

-	For andre skattytere: Minimum 2,25 %, maksimum 2,5 %

2.	Den kommunale inntektsskattøren utenom Oslo være:

-	For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 11,0 %, maksimum 11,5 %

-	For andre skattytere: Minimum 3,25 %, maksimum 4,25 %

3.	Den kommunale inntektsskattøren i Oslo være:

-	For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 17,0 %, maksimum 18,25 %

-	For andre skattytere: Minimum 5,5 %, maksimum 6,75 %

       De høyeste satser skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter. »

12.5 Oversikt over forslagene

       Nedenfor er det gitt oversikt over de ulike fraksjoners forslag til beløp under ramme 20. Komiteen viser til at forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, med subsidiær støtte fra medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har tilslutning fra et flertall i komiteen. Dette forslaget er derfor ført opp under komiteens tilråding i kapittel 12.7.

       De øvrige fraksjonenes forslag er ført opp under forslag fra mindretall i avsnitt 12.6.

       Komiteen viser til at i samsvar med forretningsordenens § 19 femte ledd, jf. Innst.S.nr.243 (1996-1997), skal bare de forslag som summerer seg til den rammen for rammeområde 20 som er vedtatt ved behandlingen av B.innst.S.nr.I tas opp til votering ved behandlingen av denne innstilling.

Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Ramme 20. - Alle tall i hele tusen.

Utgifter

(* Tabellen er omredigert *)

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3	St.prp. nr. 1	Ulike komité-fraksjoner

571		Rammetilskudd til kommuner
	60	Innbyggertilskudd/ utgiftsutjevning	22.105.483	20.991.483
		Ap			20.991.483
		KrF, Sp og V			22.105.483
		FrP			23.029.483
		H			18.181.483
		SV			20.991.483
	61	Inntektsutjevnende tilskudd	4.886.098	4.886.098
		Ap			4.886.098
		KrF, Sp og V			4.886.098
		FrP			3.376.098
		H			4.886.098
		SV			4.886.098
	62	Nord-Norge-tilskudd	940.619	940.619
		Ap			940.619
		KrF, Sp og V			940.619
		FrP			640.619
		H			940.619
		SV			940.619
	63	Regionaltilskudd	189.800	189.800
		Ap			189.800
		KrF, Sp og V			189.800
		FrP			189.800
		H			189.800
		SV			189.800
	64	Skjønnstilskudd	2.225.000	2.225.000
		Ap			2.225.000
		KrF, Sp og V			2.225.000
		FrP			1.225.000
		H			2.225.000
		SV			2.225.000
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner
	60	Innbyggertilskudd/
		utgiftsutjevning	10.744.000	10.744.000
		Ap			10.744.000
		KrF, Sp og V			9.827.000
		FrP			7.381.500
		H			9.154.000
		SV			10.744.000
	61	Inntektsutjevnende tilskudd	4.896.100	4.896.100
		Ap			4.896.100
		KrF, Sp og V			4.896.100
		FrP			3.896.100
		H			4.896.100
		SV			4.896.100
	62	Nord-Norge-tilskudd	634.500	634.500
		Ap			634.500
		KrF, Sp og V			634.500
		FrP			434.500
		H			634.500
		SV			634.500
	64	Skjønnstilskudd	979.400	979.400
		Ap			979.400
		KrF, Sp og V			979.400
		FrP			589.400
		H			979.400
		SV			979.400
		Sum utgifter	47.601.000	46.487.000
		Ap			46.487.000
		KrF, Sp og V			46.684.000
		FrP			40.762 500
		H			42.087.000
		SV			46.487.000
		Sum inntekter	0	0
		Ap			0
		KrF, Sp og V			0
		FrP			0
		H			0
		SV			0
		Sum netto	47.601.000	46.487.000
		Ap			46.487.000
		KrF, Sp og V			46.684.000
		FrP			40.762 500
		H			42.087.000
		SV			46.487.000

12.6 Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet:

Forslag 14

Rammeområde 20

       På statsbudsjettet for 1998 bevilges under:

Utgifter

Kap.	Post		Kroner	Kroner

571		Rammetilskudd til kommuner
	60	Innbyggertilskudd/ utgiftsutjevning	20.991.483.000
	61	Inntektsutjevnende tilskudd	4.886.098.000
	62	Nord-Norge-tilskudd	940.619.000
	63	Regionaltilskudd	189.800.000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap 572 post 64	2.225.000.000
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner
	60	Innbyggertilskudd/ utgiftsutjevning	10.744.000.000
	61	Inntektsutjevnende tilskudd	4.896.100.000
	62	Nord-Norge-tilskudd	634.500.000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap 571 post 64	979.400.000
		Totale utgifter		46.487.000.000

Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:

Forslag 15

Om nytt stortingsvedtak om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 1997.

       Med hjemmel i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 73 fastsettes:

       I inntektsåret 1997 skal

1.	Den fylkeskommunale inntektsskattøren være:

-	For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 5,5 %, maksimum 6,75 %

-	For andre skattytere: Minimum 2,25 %, maksimum 2,5 %

2.	Den kommunale inntektsskattøren utenom Oslo være:

-	For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 11,0 %, maksimum 11,5 %

-	For andre skattytere: Minimum 3,25 %, maksimum 4,75 %

3.	Den kommunale inntektsskattøren i Oslo være:

-	For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 17,0 %, maksimum 18,25 %

-	For andre skattytere: Minimum 5,5 %, maksimum 7,25 %

       De høyeste satser skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter.

Forslag 16

Om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 1998.

       Med hjemmel i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 73 fastsettes:

       I inntektsåret 1998 skal

1.	Den fylkeskommunale inntektsskattøren være:

-	For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 5,5 %, maksimum 6,75 %

-	For andre skattytere: Minimum 2,25 %, maksimum 2,5 %

2.	Den kommunale inntektsskattøren utenom Oslo være:

-	For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 11,0 %, maksimum 11,5 %

-	For andre skattytere: Minimum 3,25 %, maksimum 4,75 %

3.	Den kommunale inntektsskattøren i Oslo være:

-	For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 17,0 %, maksimum 19,25 %

-	For andre skattytere: Minimum 5,5 %, maksimum 7,25 %

       De høyeste satser skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 17

Rammeområde 20.

       På statsbudsjettet for 1998 bevilges under:

Utgifter

Kap.	Post		Kroner	Kroner

571		Rammetilskudd til kommuner
	60	Innbyggertilskudd/
		utgiftsutjevning	23.029.483.000
	61	Inntektsutjevnende
		tilskudd	3.376.098.000
	62	Nord-Norge-tilskudd	640.619.000
	63	Regionaltilskudd	189.800.000
	64	Skjønnstilskudd,
		kan nyttes under kap 572 post 64	1.225.000.000
572		Rammetilskudd til
		fylkeskommuner
	60	Innbyggertilskudd/
		utgiftsutjevning	7.381.500.000
	61	Inntektsutjevnende
		tilskudd	3.896.100.000
	62	Nord-Norge-tilskudd	434.500.000
	64	Skjønnstilskudd,
		kan nyttes under kap 571 post 64	589.400.000
		Totale utgifter		40.762.500.000

Forslag fra Høyre:

Forslag 18

Rammeområde 20.

       På statsbudsjettet for 1998 bevilges under:

Utgifter

Kap.	Post		Kroner	Kroner

571		Rammetilskudd til kommuner
	60	Innbyggertilskudd/
		utgiftsutjevning	18.181.483.000
	61	Inntektsutjevnende
		tilskudd	4.886.098.000
	62	Nord-Norge-tilskudd	940.619.000
	63	Regionaltilskudd	189.800.000
	64	Skjønnstilskudd
		kan nyttes under kap. 572, post 64	2.225.000.000
572		Rammetilskudd til
		fylkeskommuner
	60	Innbyggertilskudd/
		utgiftsutjevning	9.154.000.000
	61	Inntektsutjevnende
		tilskudd	4.896.100.000
	62	Nord-Norge-tilskudd	634.500.000
	64	Skjønnstilskudd
		kan nyttes under kap. 571 post 64	979.400.000
		Totale utgifter		42.087.000.000

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 19

Rammeområde 20.

       På statsbudsjettet for 1998 bevilges under:

Utgifter

Kap.	Post		Kroner	Kroner

571		Rammetilskudd til kommuner
	60	Innbyggertilskudd/
		utgiftsutjevning	20.991.483.000
	61	Inntektsutjevnende
		tilskudd	4.886.098.000
	62	Nord-Norge-tilskudd	940.619.000
	63	Regionaltilskudd	189.800.000
	64	Skjønnstilskudd
		kan nyttes under kap. 572, post 64	2.225.000.000
572		Rammetilskudd til
		fylkeskommuner
	60	Innbyggertilskudd/
		utgiftsutjevning	10.744.000.000
	61	Inntektsutjevnende
		tilskudd	4.896.100.000
	62	Nord-Norge-tilskudd	634.500.000
	64	Skjønnstilskudd
		kan nyttes under kap. 571 post 64	979.400.000
		Totale utgifter		46.487.000.000

12.7 Komiteens tilråding

       Komiteen viser til St.prp. nr. 1 (1997-1998) og det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Rammeområde 20.

I.

       På statsbudsjettet for 1998 bevilges under

Utgifter

Kap.	Post		Kroner	Kroner

571		Rammetilskudd til kommuner
	60	Innbyggertilskudd/
		utgiftsutjevning	22.105.483.000
	61	Inntektsutjevnende
		tilskudd	4.886.098.000
	62	Nord-Norge-tilskudd	940.619.000
	63	Regionaltilskudd	189.800.000
	64	Skjønnstilskudd
		kan nyttes under kap 572 post 64	2.225.000.000
572		Rammetilskudd til
		fylkeskommuner
	60	Innbyggertilskudd/
		utgiftsutjevning	9.827.000.000
	61	Inntektsutjevnende
		tilskudd	4.896.100.000
	62	Nord-Norge-tilskudd	634.500.000
	64	Skjønnstilskudd,
		kan nyttes under kap 571 post 64	979.400.000
		Totale utgifter		46.684.000.000

II

A.

Om nytt stortingsvedtak om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 1997.

       Med hjemmel i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 73 fastsettes:

       I inntektsåret 1997 skal

1.	Den fylkeskommunale inntektsskattøren være:

-	For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 6,0 %, maksimum 6,75 %

-	For andre skattytere: Minimum 2,25 %, maksimum 2,5 %

2.	Den kommunale inntektsskattøren utenom Oslo være:

-	For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 11,0 %, maksimum 11,5 %

-	For andre skattytere: Minimum 3,25 %, maksimum 4,25 %

3.	Den kommunale inntektsskattøren i Oslo være:

-	For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 17,0 %, maksimum 18,25 %

-	For andre skattytere: Minimum 5,5 %, maksimum 6,75 %

       De høyeste satser skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter.

B.

Om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 1998

       Med hjemmel i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 73 fastsettes:

       I inntektsåret 1998 skal

1.	Den fylkeskommunale inntektsskattøren være:

-	For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 5,5 %, maksimum 6,25 %

-	For andre skattytere: Minimum 2,25 %, maksimum 2,5 %

2.	Den kommunale inntektsskattøren utenom Oslo være:

-	For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 10,25 %, maksimum 10,75 %

-	For andre skattytere: Minimum 3,25 %, maksimum 4,25 %

3.	Den kommunale inntektsskattøren i Oslo være:

-	For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 15,75 %, maksimum 17,0 %

-	For andre skattytere: Minimum 5,5 %, maksimum 6,75 %

       De høyeste satser skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter.

III.

Forskudd på rammetilskudd

       Stortinget samtykker i at Kommunal- og arbeidsdepartementet kan:

1.	utgiftsføre uten bevilgning inntil 75 mill. kroner på kap. 571 post 90 i statsbudsjettet for 1998 som forskudd på rammetilskudd for 1999 til kommuner.

2.	utgiftsføre uten bevilgning inntil 25 mill. kroner på kap. 572 post 90 i statsbudsjettet for 1998 som forskudd på rammetilskudd for 1999 til fylkeskommuner.

13. Statsbudsjettets kapitler som gjelder utbytte for 1998 (rammeområde 25)

13.1 Utbyttepolitikken

Sammendrag

Fra Gul bok 1998

       Utbyttepolitikken er et viktig element i statens styring av statlige virksomheter. Utbyttepolitikken bør være utformet slik at den støtter opp under resultatmålene for virksomheten. For å unngå uønskede konkurransevridninger bør utbyttepolitikken også utformes slik at den ikke bidrar til å gi den statlige virksomheten konkurransemessige fordeler eller ulemper i forhold til private selskaper.

       Regjeringen Jagland arbeider med fastsetting av generelle prinsipper for avkastningskrav og utbyttepolitikk for statlige selskaper. Disse vil bl.a. danne grunnlaget for utforming av funksjonelle krav til Økonomireglementet vedrørende styring av statlige selskaper.

       Basert på de foreliggende resultatanslag for 1997 vil nesten halvparten av statens inntekter fra utbytte i 1998 komme fra Statoil, jf. tabell en nedenfor. For flere av de andre selskapene blir forventet utbytte redusert i 1998 sammenlignet med B.innst.S.nr.III 1997.

       Tabellen viser forslagene til bevilgning under ramme 25.

Rammeområde 25

Utgifter

Sum utgifter ramme 25

0

0

Inntekter

				St.prp. nr. 1
Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1	Tillegg nr. 3

		Inntekter under departementene
5316		Norges Kommunalbank	37.000.000	37.000.000
	70	Garantiprovisjon	37.000.000	37.000.000
		Renter og utbytte m.v.
5616		Renter og utbytte fra Norges
		Kommunalbank	17.040.000	17.040.000
	80	Renter	1.040.000	1.040.000
	81	Utbytte	16.000.000	16.000.000
5618		Innskuddskapital i
		Posten Norge BA	72.000.000	72.000.000
	80	Utbytte	72.000.000	72.000.000
5620		Renter og utbytte fra
		Statens nærings- og
		distriktsutviklingsfond	458.600.000	458.600.000
	80	Renter,
		grunnfinansieringsordningen	370.000.000	370.000.000
	81	Renter, risikolåneordningen	50.000.000	50.000.000
	82	Renter, lavriskolåneordningen	8.600.000	8.600.000
	83	Utbytte,
		grunnfinansieringsordningen	30.000.000	30.000.000
5622		Grunnfondskapital i
		Postbanken BA	220.000.000	220.000.000
	80	Utbytte	220.000.000	220.000.000
5623		Aksjer i SAS Norge ASA	50.000.000	50.000.000
	80	Utbytte	50.000.000	50.000.000
5630		Aksjer i
		Norsk Eiendomsinformasjon as	10.000.000	10.000.000
	80	Utbytte	10.000.000	10.000.000
5631		Aksjer i A/S Vinmonopolet	17.202.000	17.202.000
	80	Statens overskuddsandel	17.200.000	17.200.000
	81	Utbytte	2.000	2.000
5632		Aksjer i A/S Norsk Medisinaldepot	25.000.000	25.000.000
	80	Utbytte	25.000.000	25.000.000
5640		Aksjer i Telenor AS	300.000.000	475.000.000
	80	Utbytte	300.000.000	475.000.000
5651		Aksjer i selskaper under
		Landbruksdepartementet	49.200.000	49.200.000
	80	Utbytte	49.200.000	49.200.000
5652		Innskuddskapital i Statskog SF	8.500.000	8.500.000
	80	Utbytte	8.500.000	8.500.000
5655		Aksjer i
		Den norske stats oljeselskap a.s	2.450.000.000	2.450.000.000
	80	Utbytte	2.450.000.000	2.450.000.000
5656		Aksjer i selskaper under
		Nærings- og handelsdepartementets
		forvaltning	880.000.000	880.000.000
	80	Utbytte	880.000.000	880.000.000
5680		Innskuddskapital i Statnett SF	163.000.000	163.000.000
	80	Utbytte	163.000.000	163.000.000
5691		Avkastning på bevilget kapital i
		Statens Bankinvesteringsfond	854.000.000	854.000.000
	80	Avkastning	854.000.000	854.000.000
5692		Utbytte av statens kapital i
		Den nordiske investeringsbank	52.000.000	52.000.000
	80	Utbytte	52.000.000	52.000.000
		Sum inntekter ramme 25	5.663.542.000	5.838.542.000
		Netto ramme 25	-5.663.542.000	-5.838.542.000

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre avventer forslaget fra Regjeringen for en nærmere gjennomgang av prinsippene for avkastningskrav og utbyttepolitikk for statlige selskaper.

       Flertallet viser for øvrig til St.prp. nr. 1 (1997-1998) fra regjeringen Jagland om utbyttepolitikken, og slutter seg til denne.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre avventer et forslag fra Regjeringen vedrørende generelle prinsipper for avkastningskrav og utbyttepolitikk for statlige selskaper. For ukontroversielle deler av statens forretningsdrift, kan det være hensiktsmessig å ha slike generelle prinsipper å forholde seg til. Disse medlemmer viser imidlertid for øvrig til at utbyttepolitikken generelt i næringslivet varierer sterkt mellom selskap avhengig av bransje, vekstmuligheter, modenhet og særskilte situasjoner. Å utvikle en felles utbyttepolitikk for alle selskap der staten har helt eller dominerende eierskap, synes derfor som et lite praktisk utgangspunkt.

       Disse medlemmer mener det likevel er viktig for staten som eier å ha et bevisst forhold til den kapital som er investert i statlig kontrollert virksomhet. Slik kapital må gjøres til gjenstand for en risikovurdering og utsettes for et avkastningskrav dersom man først har funnet det hensiktsmessig å gi selskapet en eierform som gjør utbytte naturlig og mulig. Avkastningskravet er en måte å sikre at selskapet forvalter statens kapital - som har mange andre, alternative bruksmåter - på en måte som tar hensyn til statens behov for midler til andre prioriterte områder.

       Disse medlemmer vil peke på at det er viktig å skille mellom avkastningskravet og kravet til utbytte. Det er avkastningskravet som vil ha mest innflytelse på den måte selskapet driver sin virksomhet. Statens formue forandres i prinsippet ikke av hvorvidt kapitalen blir værende igjen i selskapet eller hvorvidt den betales til statskassen som utbytte. Blir kapitalen værende igjen i selskapet, øker selskapets verdi og kravet til fremtidig avkastning bør økes tilsvarende. Blir kapitalen tilført statskassen, kan den disponeres til andre formål, men statens formue øker ikke av den grunn.

       Disse medlemmer vil peke på at potensialet for fremtidig verdiskaping likevel kan påvirkes, fordi midlene kan allokeres til andre områder der den samfunnsøkonomiske avkastningen er høyere.

       Normalt vil et styre i et selskap søke å formulere en generell utbyttepolitikk som er tilpasset selskapets kapital- og forretningssituasjon. Eieren vil så i generalforsamling kunne ta stilling til en slik foreslått utbyttepolitikk, og signalisere ønske om endringer i denne. Disse medlemmer mener det vil påhvile staten som eier et sterkt ansvar for å gi slike signaler til selskapene.

       Samtidig kan ekstraordinære forhold påvirke utbyttesituasjonen fra ett år til et annet på like kort tid i et privat selskap som hva som blir mange statlige selskap til del gjennom Stortingets budsjett behandling. Kravet om forutsigbarhet og generelle prinsipper må derfor til enhver tid sees i sammenheng med det enkelte selskaps særskilte situasjon.

       Det er lite trolig at en generell utbyttepolitikk vil fjerne ulike politiske oppfatninger av både risikoen som ligger i en statlig kontrollert virksomhet, og det avkastningskrav som med rimelighet kan stilles til virksomheten. Disse medlemmer erkjenner også at det ofte vil være uenighet om staten prinsipielt sett skal være engasjert i den enkelte virksomhet. Det gjør at selv enighet om generelle prinsipper om avkastnings- og utbyttepolitikk kan gi uenighet om dens anvendelse og tolkning for forskjellige statlige selskaper.

       Disse medlemmer har gjennomgått de utbytteforslag som er foreslått fra Regjeringen, og har lagt til grunn at selskapene kan grupperes i tre hovedgrupper:

1.

Selskap som har mer kapital enn det som er nødvendig for å løse den virksomhet man politisk sett mener selskapet skal være engasjert i. I slike tilfelle kan utbyttepolitikken brukes for å trekke inn overflødig kapital fra selskapet, bl.a. for å gjøre det enklere å gi tilfredsstillende avkastning på den kapitalen som blir igjen. Dette har vært gjort tidligere, og har klare paralleller i privat næringsliv. Gjennom ekstraordinære utbytter, jevnt høye utbytter eller tilbakekjøp av egne aksjer/nedsettelse av aksjekapitalen vil private selskap ha mulighet til å tilpasse sin egenkapital til et lavere virksomhetsnivå, lavere risiko e.l.

2.

Selskap som har lite kapital i forhold til de oppgaver som skal løses, eller i forhold til den risiko selskapet løper. I slike tilfeller vil lavt eller intet utbytte være et alternativ til å tilføre virksomheten kapital fra den løpende budsjetteringen. Et slikt lavt utbyttekrav må likevel gjøres til gjenstand for den samme vurdering av alternativ kapitalbruk som tilførsel av ny kapital ville forutsette. Uansett om kapitalen holdes tilbake i selskapet eller bevilges særskilt, har staten de samme alternative formål å bruke midlene på. Som nevnt forandres heller ikke statens formue av hvorvidt det betales utbytte, eller om midlene holdes tilbake i selskapet.

3.	Selskap som vurderes å kunne holde en jevn utbyttepolitikk, der risiko og selskapets drift gjør det naturlig å gi en nokså stabil ramme for utbyttepolitikken, på linje med den selskapet ville møtt med en privat eierform, eller på linje med den andre selskap i bransjen møter.

       Disse medlemmer vil peke på at det vil kunne være politisk uenighet om hvilken kategori et selskap bør falle inn under.

       For mange selskap vil det være mulig å legge til grunn en alternativ markedsverdi. I slike tilfelle bør det etter disse medlemmers oppfatning være markedsverdien, og ikke en bokført egenkapital, som ligger til grunn for utbyttekravet. Det er disse medlemmers oppfatning at markedsverdien i slike tilfelle representerer den alternative verdien av statens kapitalbinding i selskapet, og dermed de verdiene som kunne ha vært satt inn på å løse prioriterte oppgaver det offentlige har ansvaret for.

       Disse medlemmer avventer forslaget fra Regjeringen for en nærmere gjennomgang av prinsippene for avkastningskrav og utbyttepolitikk for statlige selskaper.

       Disse medlemmer viser for øvrig til St.prp. nr. 1 fra regjeringen Jagland om utbyttepolitikken.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener i utgangspunktet at statens aksjer i bedrifter hvor finansiell avkastning er hovedformålet bør overføres delvis til Folketrygdfondet som så kan deles opp i flere separate og selvstendige fond med egne styrer, og hvor Folketrygdfondet disponerer avkastningen. De aksjer som ikke overføres til Folketrygdfondet bør etter disse medlemmers oppfatning overføres direkte til norske borgere uten vederlag, idet det er skattebetalerne - befolkningen - som i realiteten er eier av de statlige aksjer som disponeres av myndighetene.

       Disse medlemmers merknader til de enkelte underkapitler her er således uttrykk for en subsidiær oppfatning.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er uenig i den utbyttepolitikken det legges opp til fra regjeringen Bondevik med støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre. I budsjettforliket brukes etter dette medlems vurdering økt utbytte i sentrale statsselskaper til å saldere budsjettet. Dette medlem mener en slik utbyttepraksis fører til for liten forutsigbarhet for de aktuelle selskapene. Rammebetingelsene blir lite stabile og presset for privatisering øker. Dette medlem viser til at et selskap som Telenor også er pålagt viktige distriktspolitiske oppgaver. Den utbyttepolitikken som flertallet legger opp til bidrar etter dette medlems vurdering til å undergrave sentrale deler av distriktspolitikken.

       Dette medlem viser til at utviklingen i privat sektor de senere årene har vært preget av stadig større utbetalinger av utbytte. Dette kan på sikt føre til at mindre kapital blir igjen i bedriftene. Dette medlem mener at en slik utvikling er lite ønskelig. Dette medlem mener det er en feil prioritering fra statens side å støtte opp under en slik utvikling.

       Dette medlem vil på denne bakgrunn ikke slutte seg til at markedsverdien framfor bokført egenkapital skal ligge til grunn for utbyttekravene.

13.2 Utbytte m.v. fra Norges Kommunalbank (kap. 5616 og 5316)

Sammendrag - regjeringen Jagland

Kap. 5616 Post 80 Renter

       Kommunalbanken betaler renter for staten sin del av grunnfondet i samsvar med lovreglar, og staten betaler på si side renter for den delen av grunnfondet som det er utferda avdragsfrie grunnfondsobligasjonar for. I budsjetta tek ein med netto renter av grunnfondet, dvs. at banken berre betaler renter til staten for den delen av grunnfondet som staten har betalt inn kontant, svs. 20 mill. kroner. Den renta som Kommunalbanken betaler, tilsvarer overslag for 1997 på gjennomsnittsrenta på 5 års statsobligasjonar. Renta blir rekna til 5,2 % for 1997. Renter for 1997 skal betalast i 1998.

Kap. 5616 Post 81 Utbytte

       Storleiken på det utbyttet som Kommunalbanken skal betale til staten, blir fastsett på grunnlag av Kommunalbankens ansvarlege eigenkapital på om lag 200 mill. kroner (risikofond pluss reservefond) og eit avkastingskrav på 4 % over den risikofrie renta. Departementet legg til grunn eit utbytte for 1997 på 16 mill. kroner. Stortinget vedtok i samband med salderingsproposisjonen for 1997 å overføre 700 mill. kroner av den ansvarlege eigenkapitalen i banken til staten.

Kap. 5316 Garantiprovisjon

       Kommunalbanken har frå 1996 betalt garantiprovisjon til staten av innlånsmassen. På grunnlag av ei garantiramme på 32 mrd. kroner i 1997, er garantiprovisjon for 1998 rekna til 37 mill. kroner.

Sammendrag - regjeringen Bondevik

       Regjeringen Bondevik har vurdert størrelsen på garantiprovisjonen og kommet til at den er noe for høy i forhold til verdien av statsgarantien. Regjeringen foreslår derfor at garantiprovisjonen som Kommunalbanken betaler til staten blir redusert fra 0,15 % til 0,1 % fra 1998. Forslaget vil ikke ha provenyeffekt i 1998 siden provisjonen betales etterskuddsvis. Provenyeffekten for 1999 vil være om lag 13 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringen Jaglands forslag om at størrelsen på garantiprovisjonen for Kommunalbanken opprettholdes på dagens nivå. Forslaget vil ikke har provenyeffekt i 1998, siden provisjonen betales etterskuddsvis. Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget samtykker i at Norges Kommunalbank for 1998 betaler en provisjon på statsgarantier på 0,15 % av bankens innlån. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre slutter seg til forslaget om renteinntekter på 1.040  000 kroner. Disse medlemmer ser flere alternative muligheter for fremtidig organisering av Kommunalbanken. I dagens rentemarked synes imidlertid dagens organisasjonsform, der Kommunalbanken må holde seg innenfor snevre lånerammer og følgelig opplever en årlig låneetterspørsel som langt overstiger innvilgningsrammen, lite optimal. Disse medlemmer konstaterer at det finnes flere måter å opprettholde bankens virksomhet, uten at det må bindes statlig eiet kjernekapital til dens virksomhet.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre slutter seg til regjeringen Bondeviks forslag til garantiprovisjon for 1998. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget samtykker i at Norges Kommunalbank for 1998 betaler en provisjon på statsgarantier på 0,1 % av bankens innlån. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre er av den oppfatning at man i løpet av 1998 kan søke inndratt egenkapitalen i Kommunalbanken på overføringstidspunktet uavhengig av hvilken organisasjonsform man velger for eierskapet. Disse medlemmer har ikke i budsjettdokumentene kunnet finne materiale som indikerer hvorvidt banken kan ha en verdi som overstiger den bokførte egenkapital i virksomheten, og legger derfor av forsiktighetshensyn i denne omgang til grunn at overføringen vil omfatte 200 mill. kroner gjennom utbytte til staten.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg at regjeringen Bondevik vil komme tilbake til den fremtidige organiseringen av Kommunalbanken i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Dette medlem vil komme med sin innstilling til organiseringen i den forbindelse.

13.3 Utbytte på innskuddskapital i Posten Norge BA (kap. 5618)

Sammendrag

       Det legges til grunn et utbytte fra Posten Norge på om lag 30 % av resultat etter skatt for regnskapsåret 1997. Ut fra forventet resultat gir dette om lag 72 mill. kroner. Endelig utbytte fastsettes av generalforsamlingen i samsvar med bestemmelser i lov om statens postselskap. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til den langsiktige utbyttepolitikken for Posten Norge, bl.a. i forbindelse med stortingsmelding om Postens virksomhet (§ 10-meldingen) høsten 1998.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at Regjeringen foreslår at det legges til grunn et utbytte på om lag 30 % av resultatet etter skatt for regnskapsåret 1997.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre kan ikke se det begrunnet at det skal stilles andre krav til investeringstakten i televirksomheten enn til posttjenestene i Norge. Distriktspolitisk sett kan manglende tilgang på moderne teletjenester være en like stor konkurranse- eller velferdsulempe som problemer med tradisjonell postgang. Det synes derfor rimelig å stille det samme krav til utbytte i begge virksomheter. Disse medlemmer foreslår derfor utbyttet på grunnfondskapitalen i Posten Norge BA øket til 120 mill. kroner; en økning på 48 mill. kroner.

13.4 Utbytte på grunnfondskapital i Postbanken BA (kap. 5622)

Sammendrag

       Det er lagt til grunn et utbytte på 6 % av egenkapital. Utbyttet fra Postbanken i statsbudsjettet for 1998 anslås på dette grunnlag til 220 mill. kroner. Endelig utbytte fastsettes av årsmøtet i samsvar med bestemmelser i postbankloven.

       Regjeringen Jagland har i Gul bok for 1998 redegjort for at Postbanken og Kommunalbanken bør samordnes i ett konsern ved at Kommunalbanken etableres som et heleid datterselskap under Postbanken. Etter regjeringen Jaglands vurdering bør Postbanken få adgang til å benytte samme instrumenter for ansvarlig kapital som andre banker, herunder adgang til å oppta ansvarlig lån. Regjeringen Jagland mener at det ikke bør legges særlige restriksjoner på Postbanken i forhold til andre norske og utenlandske aktører når det gjelder oppkjøp av låneporteføljer og finansinstitusjoner, under forutsetning av at oppkjøpene ikke kommer i konflikt med de overordnede mål og retningslinjer som er trukket opp for Postbankens virksomhet.

       Det vises nærmere til omtale i Gul bok 1998 kap. 5.1.3.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til Regjeringens forslag og slutter seg til dette.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Bondevik har sluttet seg til at Postbanken bør få adgang til å benytte samme instrumenter for ansvarlig kapital som andre banker, herunder adgang til å oppta ansvarlige lån. Disse medlemmer deler denne oppfatningen, men vil påpeke at Postbanken i så fall vil ha en kjernekapitaldekning som ligger over det som er vanlig for andre norske banker. I tillegg kan Postbanken gjennom det statlige eierskapet kunne komme til å få bedre innlånsvilkår i markedet enn andre banker. Det er derfor disse medlemmers oppfatning at en slik tillatelse må kombineres med en garantiprovisjon til staten utover det banken i dag betaler som kompensasjon for manglende sikringsfondsavgift. Disse medlemmer venter at Regjeringen samtidig med den varslede gjennomgang av en del spørsmål i det private og offentlige bankvesen vil komme tilbake med forslag om en avgift som kompenserer for de innlånsfordeler banken ellers vil ha i sin virksomhet. Gjennom prisingen av ansvarlige lån i markedet vil man på det tidspunkt kunne ha faktisk grunnlag for å anslå størrelsen på en slik provisjon.

       Inntil en slik garantiprovisjon kan innføres, er det disse medlemmers oppfatning at den markedsmessige fordel Postbanken oppnår i forhold til andre banker, bør søkes trukket inn til fordel for statskassen direkte. Dette kan teknisk gjøres gjennom et høyere avkastningskrav til virksomheten, kombinert med en tilsvarende økning av utbyttekravet.

       Det er i budsjettet lagt til grunn et utbytte på 6 % av egenkapital, så langt anslått til 220 mill. kroner. Disse medlemmer viser til sine tidligere merknader om at egenkapital er et lite hensiktsmessig utgangspunkt for fastsettelse av utbyttekrav.

       Disse medlemmer viser i den sammenheng til at staten ved utøvelse av sitt eierskap i de to store forretningsbankene har tatt til orde for et utbytte som tilsvarer om lag halvparten av bankens overskudd etter skatt. Det synes rimelig at man i utgangspunktet legger dette til grunn også for statens egen bank. Et avkastningskrav på 6 % av egenkapital, må derfor i denne sammenheng sees som å representere et avkastningskrav på 12 % av bokført egenkapital etter skatt.

       Disse medlemmer viser videre til at banken gjennom sin tillatelse til å ta opp ansvarlig lånekapital, vil ha betydelig rom for å sikre tilstrekkelig kapitaldekning uten å binde kjernekapital til virksomheten. For å sikre en rimelig avkastning på kjernekapitalen i banken, vil derfor en sterk fortsatt oppbygging av kjernekapital kunne legge urimelig sterkt press på banken til å søke et høyt overskudd gjennom å ta urimelig høy risiko. Disse medlemmer viser til at Postbanken allerede, på grunn av sin balansesammensetning, ser ut til å ta en høyere renterisiko enn andre banker.

       Disse medlemmer er på dette stadium ikke beredt til å ta ny stilling til Postbankens eventuelle kjøp av porteføljer, og viser i stedet til sine tidligere merknader om dette spørsmålet. Eventuelle endringer i dette kan tas opp igjen i sammenheng med den bredere behandling som er tillyst i Revidert nasjonalbudsjett.

       På bakgrunn av disse forhold, samlet sett:

-	ønsket om å knytte avkastningskravet til resultat, og ikke til bokført egenkapital,

-	muligheten banken vil få til å hente inn annen ansvarlig kapital enn kjernekapital,

-	behovet for å unngå at banken eksponerer seg mot for høy risiko fordi mengden kjernekapital som skal forrentes er for stor,

-	behovet for kjernekapital til eventuelt kjøp av porteføljer kan vurderes bedre etter at man har vurdert dette spørsmålet mer nøye ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett,

       ser disse medlemmer det ikke som nødvendig å øke Postbankens kjernekapital ut over det nivået banken hadde ved utgangen av 1996. Disse medlemmer legger derfor til grunn at hele Postbankens overskudd for 1997 kan trekkes ut i utbytte. Fordi Regjeringen ikke har gitt noen resultatprognose for banken, legger disse medlemmer beregningsmessig til grunn et overskudd på 12 % av bokført egenkapital, tilsvarende 440 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser til at Postbankens organisasjonsform i sin natur gjør at dens innlånsvilkår vil bli annerledes enn private banker. Forsøk på å kompensere for denne ordningen gjennom administrativt fastsatte garantiprovisjoner kan vise seg å bli til både urimelig fordel og urimelig ulempe for Postbanken. Det vil være mer hensiktsmessig at banken søkes sidestilt i sin eier- og organisasjonsform med de banker den konkurrerer med, og disse medlemmer vil varsle at de vil ta opp slike forslag i tilknytning til behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett.

       Disse medlemmer vil dessuten varsle at de ser tillatelsen til å hente inn annen ansvarlig kapital på linje med andre banker i sammenheng med komiteens merknader om samlet utbyttenivå, og med sine tidligere merknader om bankens kjøp av porteføljer.

13.5 Utbytte på aksjer i Telenor AS (kap. 5640)

Sammendrag - regjeringen Jagland

       Samferdselsdepartementet foreslår at det for 1998 regnes med et utbytte på 35-40 % av Telenors 1997-overskudd etter skatt. Ut fra resultatprognosen pr. august 1997 gir dette et utbytte på om lag 300 mill. kroner. Endelig utbytte vil bli fastsatt av Telenor AS » generalforsamling.

Sammendrag - regjeringen Bondevik

       Samferdselsdepartementet foreslår at anslått utbytte for Telenor AS økes med 175 mill. kroner fra 300 til 475 mill. kroner. Resultatprognosen for 1997 er usikker, men det antas at det foreslåtte utbyttet for 1998 vil ligge på om lag 50 % av driftsresultatet for 1997 etter skatt. Endelig utbytte vil bli fastsatt av generalforsamlingen i Telenor AS.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ser det paradoksale i at man trekker inn utbytte fra en virksomhet der man samtidig har identifisert et langt større kapitalbehov. Disse medlemmer viser til regjeringen Jaglands forslag om utbytte fra Telenor AS på 35-40 %, anslått til om lag 300 mill. kroner, og slutter seg til dette.

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre syner til dei samtalene som har vore i Stortinget mellom regjeringspartia og Framstegspartiet og Høgre, der regjeringspartia har fått forståing om at Framstegspartiet og Høgre røyster subsidiært for eit justert opplegg frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Desse medlemene vil på bakgrunn av dette gjere framlegg til å auke utbyttet på aksjar i Telenor AS med 95 mill. kroner utover det Regjeringa har gjort framlegg om. Det samla utbyttet på aksjar i Telenor AS vert dermed foreslått til 570 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at de ikke ønsker dagens helstatlige eierskap av Telenor AS. De viser videre til at helt eller delvis privat eierskap av slike selskap er vanlig i andre land med gode og billige teletjenester, også i Skandinavia. Disse medlemmer viser dessuten til at de ikke ser det som en prioritert oppgave å bruke statlige teleinvesteringsmidler til ekspansjon i andre land, slik Telenor p.t. er i ferd med å gjøre. Slike utenlandsinvesteringer kan best gjøres gjennom det miljø staten er i ferd med å etablere for å håndtere norske statlige eierinteresser i utlandet, nemlig Petroleumsfondet.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at regjeringen Bondevik har økt utbytteanslaget for Telenor AS fra regjeringen Jaglands 35-40 % av forventet 1997-overskudd etter skatt til om lag 50 % av driftsresultatet etter skatt. Disse medlemmer viser samtidig til at det fra Telenors side er uttrykt et kapitalbehov på om lag 3 mrd. kroner som følge av store investeringsbehov. Mange av Telenors investeringer finner nå sted i utlandet, andre markeder der private konkurrenter har måttet finansiere hele sin satsing på markedsmessige vilkår (f.eks. mobiltelefoni). Disse medlemmer ser selvsagt det paradoksale i at man trekker inn utbytte fra en virksomhet der man samtidig har identifisert et langt større kapitalbehov. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til sine generelle merknader om at det er avkastningskravet som representerer det reelle økonomiske krav til selskapet, mens utbyttekravet bare representerer et ønske om statlig disposisjon av sin formue. Disse medlemmer mener det naturlige må være å legge til grunn et utbytte som er på linje med det utbytte som betales av andre teleselskap, målt i forhold til resultat eller markedsverdi av selskapet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre legger til grunn at statens investeringer i Telenor AS ikke skal gi rom for nevnverdig ekspansjon utenfor Norge. Slik kapital kan med fordel hentes i markedet, slik Telenors norske og utenlandske konkurrenter gjør det. De særskilte kostnader Telenor AS har ved å tilfredsstille nasjonale oppgaver på ikke-markedsmessige vilkår kan dessuten dekkes over egne budsjettposter, etter spesifikasjon.

       Disse medlemmer ser derfor ikke behov for å holde tilbake overskudd i Telenor for virksomheten i 1997. Disse medlemmer vil i stedet gi Telenor anledning til å hente all den kapital selskapet ønsker i en offentlig emisjon i løpet av 1998, og vil kombinere dette med et spredningssalg av deler av det statlige eierskapet. På denne bakgrunn kan hele Telenors overskudd for 1997 på 950 mill. kroner hentes ut til fordel for statskassen allerede nå, i stedet for å avvente dette spredningssalget.

       Disse medlemmer er klar over at en slik utbyttepolitikk vil kunne gi Telenor et meget sterkt konkurransemessig behov for å hente inn kapital fra andre kilder. Dette er ikke en ulempe, men en delvis begrunnelse, for det forslag disse medlemmer fremmer. Slik disse medlemmer ser det, viser dagens budsjettsituasjon nettopp hvordan en foreldet oppfatning av behovet for statlig eierskap hindrer staten i å disponere midler til formål som er viktigere for den allmenne velferd i samfunnet.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at regjeringen Bondeviks forslag til utbyttepolitikk for Telenor vil føre til et press for å få selskapet privatisert. Når det leges opp til å tappe selskapet for ressurser for å saldere budsjettet betyr det at Telenors behov for kapital fra andre kilder øker - ikke minst på bakgrunn av at selskapet nå går inn i en ny konkurransemessig situasjon, samtidig som viktige distriktspolitiske hensyn skal oppfylles. Dette medlem vil peke på at den viktige nasjonale målsettingen om like telepriser på basistjenester på landsplan blir undergravd av den utbyttepolitikken det nå legges opp til. Dette medlem mener at staten gjennom det forslag flertallet legger opp til blir en uansvarlig og svært lite forutsigbar eier. Dette medlem vil støtte regjeringen Jaglands forslag til utbytte for Telenor.

13.6 Utbytte på aksjer i SAS Norge ASA (kap. 5623)

Sammendrag

       Staten v/Samferdselsdepartementet eier 23.500  000 aksjer à kr 10 i SAS Norge ASA, tilsvarende 50 % av aksjekapitalen i selskapet.

       For 1996 mottok staten i 1997 et utbytte på kr 2,80 pr. aksje, tilsvarende 65,8 mill. kroner.

       Budsjettforslaget for 1998 er budsjetteknisk basert på samme utbytte for staten som lagt til grunn i B.innst.S.nr.III 1997. Det understrekes at faktisk utbytte fra selskapet vil bli fastsatt av dets generalforsamling i samsvar med aksjelovens bestemmelser, og at det budsjettmessige utbytteanslaget her er helt uforpliktende for statens representanter i generalforsamlingen.

       For øvrig vises det til St.meld. nr. 26 (1996-1997) Om skandinavisk luftfartspolitikk og forlengelse av SAS-samarbeidet, hvor bl.a. statens eierskap i SAS er omtalt.

       SAS Norge ASA er nærmere omtalt i et eget vedlegg om Samferdselsdepartementet og dets etaters deltakelse i aksjeselskaper m.v.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at utbyttet budsjetteknisk er basert på samme utbytte for staten som ble lagt til grunn i B.innst.S.nr.III (1996-1997), samt at den norske staten har en mindretallsposisjon i selskapet. Komiteen har derfor ikke merknader til forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at man i andre nordiske land har en debatt rundt behovet for statlige medeierskap i SAS, og ber Regjeringen samarbeide med de andre nordiske landene om å redusere den samlede statlige eierandelen i selskapet.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti tar orienteringen til etterretning.

13.7 Utbytte fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (kap. 5620)

Sammendrag

Post 80 Renter, grunnfinansieringsordningen

       SND kan foreta innlån til valgfri løpetid og en rentesats som tilsvarer renten på statspapirer med tilsvarende løpetid, jf. omtaler av innlånssystemet under kap. 2420, post 90 ovenfor. Renteinntektene til statskassa foreslås redusert med over 20 % i forhold til SIII 1997. Dette skyldes hovedsakelig at det anslås at en vesentlig større andel av innlånene til SND tas opp som kortsiktige lån med lavere rentesats enn langsiktige lån.

Post 81 Renter, risikolåneordningen

       SND kan foreta innlån til valgfri løpetid og en rentesats som tilsvarer renten på statspapirer med tilsvarende løpetid, jf. om tale av innlånssystemet under kap. 2420, post 90 og 91 ovenfor. Renteinntektene til statskassa foreslås vesentlig redusert i forhold til SIII 1997. Dette skyldes både at det anslås at en større andel av innlånene til SND tas opp som kortsiktige lån med lavere rentesats enn langsiktige lån, og at størrelsen på SNDs utlånsmasse antas å bli redusert.

Post 82 Renter, lavrisikolåneordningen

       Renteinntekter til statskassa for innlån til SNDs nye låneordning anslås til 8,6 mill. kroner for 1998. Renteinntektene forventes å øke i kommende år når låneporteføljen øker.

Post 83 Utbytte, grunnfinansieringsordningen

       Det alt vesentlige av SNDs innskuddskapital er knyttet til grunnfinansieringsordningen. Bokført innskuddskapital pr. 31. desember 1996 utgjorde ca 629,8 mill. kroner. SND skal betale utbytte til staten på innskuddskapitalen.

       Utbytte av grunnfinansieringsordningen for perioden 1995-98 er fastsatt til 75 % av årsresultatet. Utbyttet er imidlertid begrense oppad til statens innlånsrente multiplisert med innskuddskapitalen. Gjennomsnittlig rentenivå for statens innlånsrente i 1997 vil først være avklart ved utgangen av året.

       Omfanget av grunnfinansieringsordningen er vesentlig redusert i 1997 i forhold til tidligere år. Med unntak av lån til fiskeriformål skal ordningen erstattes av en ny lavrisikolåneordning, jf. B.innst.S.nr.II (1996-1997), Innst.S.nr.189 (1996-1997) og Innst.S.nr.283 (1996-1997). Dette vil kunne redusere overskuddet for ordningen i 1997 og dermed også statens utbytte for regnskapsåret 1997.

       Statens utbytte i 1998 for regnskapsåret 1997 foreslås på denne bakgrunn satt til 30 mill. kroner. Det er da tatt utgangspunkt i et årsresultat på grunnfinansieringsordningen for 1997 på 40 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til forslagene.

       Komiteen viser til at statens utbytte fra grunnfinansieringsordningen er foreslått satt til 30 mill. kroner, med utgangspunkt i et årsresultat på grunnfinansieringsordningen for 1997 på 40 mill. kroner. Utbyttet må sees i sammenheng med den samlede økonomiske situasjonen for SND, og komiteen har ikke merknader til dette utbyttenivået.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener bevilgninger til SND ikke er veien å gå for å nå målene om lønnsom næringsutvikling og varig sysselsetting i alle deler av landet. Virkemiddelapparatet kan, etter disse medlemmers mening, karakteriseres som et betydelig statlig og planøkonomisk engasjement i nærings- og distriktspolitikken. Disse medlemmer viser for øvrig til merknader i B.innst.S.nr.I.

       Disse medlemmer mener at næringslivets behov for kreditt må løses innenfor en fritt, privat kapitalmarked. Videre må distriktspolitikken ikke være selektiv i den forstand at det gis støtte til enkeltbedrifter og spesielle næringer.

       Disse medlemmer legger imidlertid til grunn at statens inntekter fra SND i 1998 vil være som foreslått av regjeringen Bondevik.

13.8 Utbytte på aksjer i selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning (kap. 5656)

Sammendrag

       Nærings- og handelsdepartementet budsjetterer med 880 mill. kroner i utbytte i 1998 på statens aksjer i selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning. Beløpet omfatter forventet aksjeutbytte for regnskapsåret 1997 i Norsk Hydro, Kongsberg Gruppen, Olivin og Arcus.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at utbyttet i stor grad stammer fra børsnoterte selskap der statens eierskap utøves på linje med andre eierinteresser. Flertallet har derfor ikke merknader til forslaget.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti tar orienteringen til etterretning.

13.9 Utbytte på aksjer i Norsk eiendomsinformasjon AS (kap. 5630)

Sammendrag

       Justisdepartementet foreslår et utbytte på 10 mill. kroner for regnskapsåret 1997. Som følge av et budsjettert resultat på 5 mill. kroner, vil forslaget resultere i en reduksjon av selskapets egenkapital. Endelig vedtak om utbytte for 1997 blir fattet på ordinær generalforsamling i 1998.

Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg Justisdepartementets forslag, og har ikke merknader til dette.

13.10 Utbytte fra A/S Vinmonopolet (kap. 5631)

Sammendrag

Post 80 Statens overskuddsandel

       En arbeidsgruppe bestående av representanter fra Sosial- og helsedepartementet, Finansdepartementet og Vinmonopolet, gjennomgikk i 1996 statens styringsmekanismer overfor Vinmonopolet og Vinmonopolets fremtidige kapitalbehov. Hovedmålsettingen var å vurdere statens langsiktige utbyttepolitikk overfor Vinmonopolet. Arbeidsgruppen kom frem til at en utbyttemodell der utbyttet til staten regnes ut som en andel av overskuddet det enkelte år (fratrukket vinmonopolavgift) er det mest hensiktsmessige. På bakgrunn av at Vinmonopolets egenkapital er lavere enn ønskelig, anbefales det at selskapet gis anledning til å bygge opp sin egenkapital til et rimelig nivå.

       For 1997 foreslås det at statens andel av overskuddet som tas som inntekt under denne post i 1998 - ved eget vedtak - fastsettes til 30 % av resultatet i 1997, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgift. For 1996 var andelen satt til 45 %. Overskuddsandelen for 1997 er foreslått satt noe ned for å gi selskapet anledning til å bygge opp egenkapitalen, samt følge opp vedtaket om utvidelsen i antall butikker. Statens andel av overskuddet i Vinmonopolet for regnskapsåret 1997 er på den bakgrunn budsjettert til 17,2 mill. kroner. Prosentvedtaket gjelder foran tallvedtaket.

Post 81 Utbytte

       Etter § 2 i vinmonopolloven av 1931 var selskapets aksjekapital 20 mill. kroner. Med hjemmel i § 2 er dette beløp gjennom årene nedskrevet ved kongelig resolusjon sist ved utskillelsen av Arcus AS og utgjør pr. 1. januar 1996 kr 50.000. Utbyttet er i loven fastsatt til 5 % av aksjekapitalen og utgjør kr 2.500.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader til det foreslåtte beløp under statens overskuddsandel.

       Komiteen viser til at overskuddsandelen for 1997 er foreslått satt noe ned for å gi selskapet anledning til å bygge opp egenkapitalen.

13.11 Utbytte på aksjer i Norsk Medisinaldepot A/S (kap. 5632)

Sammendrag

       Norsk Medisinaldepot A/S (NMD) er et statsaksjeselskap som betaler utbytte til staten. Sosial- og helsedepartementet legger til grunn at NMD skal gi et utbytte på 25 mill. kroner for 1997. Endelig utbytte vil bli fastsatt på NMDs generalforsamling i 1998 på bakgrunn av endelig resultat og de krav til avkastning som staten har stilt i forbindelse med fastsettelse av selskapets kapital.

       Sosial- og helsedepartementet har vurdert sitt eierskap i Norsk Medisinaldepot A/S (NMD). Det vises til St.prp. nr. 63 (1996-1997) der departementet tilrår at en går i gang med forhandlinger med sikte på helt eller delvis salg av statens eierinteresser i NMD. Det vises videre til Innst.S.nr.295 (1996-1997) der finanskomiteen slutter seg til departementets opplegg, med premisset at statens eierandeler bør være på minimum 33 %.

       Sosial- og helsedepartementet er i ferd med å engasjere et eller to meglerhus for å bistå i prosessen rundt utsalget av deler av selskapet. Det vil bli lagt vekt på å ivareta de ansattes interesser. Departementets anbefalinger om mulige utsalgsalternativer vil bli forelagt Stortinget i egen proposisjon, trolig våren 1998.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at departementet legger til grunn at NMD skal gi et utbytte på 25 mill. kroner for 1997, og har ikke merknader til dette.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, viser videre til at Sosial- og helsedepartementet er i ferd med å forberede en salgsprosess for selskapet, og legger vekt på at man i denne sammenheng søker å utforme en salgsprosess som gir gode muligheter for bredest mulig spredning av eierskapet på norske hender, for effektiv annenhåndsomsetning av aksjene i et norsk hjemmemarked, og for ivaretagelse av de ansattes interesser.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at NMD er i en tøff konkurransesituasjon og har vært og er inne i en viktig omstruktureringsfase.

       Disse medlemmer viser til at flertallets utbyttepolitikk når det gjelder NMD vil medføre at dette statsselskapet må enten ved låneopptak innfri et økt utbyttekrav på 150 mill. kroner eller selge ut verdier med de konsekvenser det kan medføre for bedriftens ulike anlegg rundt om i landet og for de ansatte.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at Sosial- og helsedepartementet er i ferd med å førebu salsprosessen for selskapet i tråd med Stortinget sitt vedtak jf. Innst.S.nr.295 (1996-1997), og er einig i at ein må leggje vekt på å utføre ein salsprosess som gir gode høve for breiast mogleg spreiing av eigarskapet på norske hender. Desse medlemene vil peike på at Norsk Medisinaldepot AS har ei svært god eigenkapital som bør kunne justerast. f.eks. ved ekstraordinært utbytte. Det bør derfor vere eit godt fagleg grunnlag for å kunne ta ut eit ekstraordinært utbytte. Det ekstraordinære utbyttet bør kunne sjåast i samanheng med gevinsten frå eit eventuelt sal av Norsk Medisinaldepot AS.

       Desse medlemene syner til dei samtalene som har vore i Stortinget mellom regjeringspartia og Framstegspartiet og Høgre, der regjeringspartia har fått forståing om at Framstegspartiet og Høgre røyster subsidiært for eit justert opplegg frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Desse medlemene vil på bakgrunn av dette gjere framlegg om å ta ut et ekstraordinært utbytte frå Norsk Medisinaldepot A/S med 150 mill. kroner utover Regjeringa sitt framlegg. Utbyttet frå aksjar i Norsk Medisinaldepot AS vert dermed foreslått til 175 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti har gått i mot privatisering av Norsk Medisinaldepot A/S. Dette medlem mener at regjeringen Bondeviks forslag til utbytte og salg av aksjer også på dette området vil kunne føre til en ytterligere privatiseringsprosess.

13.12 Aksjar i selskap under Landbruksdepartementet (kap. 5651)

Samandrag

Statkorn Holding AS

       Stortinget vedtok i samband med Revidert nasjonalbudsjett 1997, jf. Innst.S.nr.243 (1996-1997), at Statkorn Holding AS skulle delprivatiserast gjennom sal av aksjar i selskapet for 200 mill. kroner.

       I budsjetteringa av utbytte for 1998 legg departementet til grunn at delprivatiseringa av selskapet er gjennomført, og at staten ved Landbruksdepartementet på tidspunktet for generalforsamliga i selskapet i juni 1998 er ein av fleire eigarar av selskapet.

       Det er aksjonærane på tidspunktet for generalforsamlinga i selskapet som har retten til utbytte basert på årsoppgjeret for 1997. Selskapet vil derfor på dette tidspunkt ikkje vere regulert av aksjelova kap. 18 om statsaksjeselskap, men av dei ordinære reglane om aksjeselskap der staten ved departementet vil vere den største aksjonæren.

       Basert på den fastlagde utbyttepolitikken, jf. St.prp. nr. 61 (1995-1996), kapitalen i selskapet, nåverande rente-/avkastningsnivå i samfunnet, konsernet sitt investeringsprogram og mellombels rekneskap for 1997, budsjetterer departementet med eit utbytte på 48 mill. kroner i 1998. Endeleg utbytte blir vedteke av generalforsamlinga i selskapet.

Statens skogplanteskoler AS

       Statens skogplanteskoler AS eig 56 % av aksjane i Lyngdal og Reiersøl Planteskoler AS og 100 % i Sønsterud Planteskole AS. Driftsinntektene i konsernet var i 1996 18,6 mill. kroner og årsresultatet etter skatt 1,4 mill. kroner. Utbyttet blei fastsett til 0,7 mill. kroner. For 1997 blir utbyttet budsjettert til 1,2 mill. kroner. Endeleg vedtak om utbytte blir gjort av generalforsamlinga våren 1998. Departementet ser det som naturleg at skognæringa og tilgrensande verksemd aukar sine eigarinteresser i skogplanteskolane.

Drevsjø Trelast AS

       Rekneskapen for Drevsjø Trelast AS i 1996 viser eit underskott på 7,1 mill. kroner. For omtale av situasjonen ved selskapet fram til sommaren 97 viser ein til St.prp. nr. 70 (1996-1997). Utover sommaren og hausten har styret arbeidd med alternative driftsopplegg med sikte på å skape eit tryggare økonomisk fundament for selskapet. Arbeidet kan mune ut i at produktspekteret blir redusert. Dette vil i så fall føre med seg at deler av produksjonsutstyret blir selt og arbeidsstokken redusert. Samtidig med dette arbeider selskapet aktivt med å sikre avsetninga og få inn ny verksemd i dei lokale som blir ledige ved eventuelt sal av produksjonsutstyr.

       Det er ikkje budsjettert med utbytte frå Drevsjø Trelast AS i 1998.

Veterinærmedisinsk oppdragssenter AS

       Veterinærmedisinsk oppdragssenter AS (VESO) har vore eit heileigd statsaksjeselskap sidan 1. januar 1992. Selskapet har ein aksjekapital på 5 mill. kroner. Selskapet hadde ei omsetning på 147,1 mill. kroner i 1996 og fekk eit resultat etter skatt på 3,68 mill. kroner. Utbytte til statskasse blei sett til 1,5 mill. kroner. Resultatet i selskapet har gradvist gått ned på grunn av lågare avanse etter at monopolet på distribusjon av vaksinar innan veterinærmedisinen blei oppheva i 1995.

       Styret i selskapet har gjort vedtak om ei ekstraordinær nedskriving av den bokførte kapitalen knytt til forskingsanlegget Vikan AkvaVet. Vikan-anlegget er ført opp i balansen med om lag 20 mill. kroner. Dette meiner administrasjonen og styret er for høgt i høve til den reelle verdien anlegget har og vil derfor nedskrive anlegget til 8 mill. kroner i rekneskapen for 1997. Selskapet vil etter dette få eit negativt resultat i 1997 slik at det ikkje er grunnlag for å budsjettere med utbytte i 1998.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til Regjeringens forslag, og har ikke merknader til at utbyttet i Statkorn Holding AS fastsettes til 48 mill. kroner ut fra at selskapet ventes delprivatisert. Flertallet understreker imidlertid at det også her bør legges opp til en salgsprosess som gir gode muligheter for bredest mulig spredning av eierskapet på norske hender, og for ivaretagelse av de ansattes interesser. Flertallet har ikke merknader til forslaget om utbytte i Statens skogplanteskoler, og slutter seg til departementets vurdering om fremtidige endringer i eierskapsforholdet i selskapet. Flertallet har ikke merknader til at det ikke blir utbytte fra Drevsjø Trelast AS og VESO AS for 1997.

       Flertallet viser til at Stortinget har vedtatt salg av aksjer for 200 mill. kroner i Statkorn Holding AS. Flertallet er kjent med at det ikke vil være mulig å få gjennomført salget i 1997.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg at regjeringen Bondevik legger opp til privatisering på en rekke områder. Dette medlem vil gå imot aksjesalget. Dette medlem har for øvrig ingen merknader under dette punktet. Dette medlem har ikke merknad til fastslått utbytte under Statkorn Holding AS.

13.13 Utbytte på innskottskapital i Statskog SF (kap. 5652)

Samandrag

       Statskog SF skal forvalte, drive og utvikle statlege skog- og fjelleigedomar med tilhøyrande ressursar, det som står i samband med dette og anna naturleg tilgrensande verksemd. Innanfor ramma av målsettinga kan Statskog SF òg drive andre eigedomar og yte andre former for tenester. Statskog SF skal leggje vekt på å oppnå eit tilfredsstillande økonomisk resultat, drive aktivt naturvern og ta omsyn til friluftsinteresser. Ressursane skal utnyttast balansert. Den økonomiske styringa skal skje etter vanlege bedriftsøkonomiske prinsipp.

       Føretaket er inne i ein omstillingsprosess med satsing på ny næringsverksemd i tillegg til den tradisjonelle.

       Statskog SF eig Statskog Natureventyr AS, Statskog Naturstein AS, Miljø og Anlegg AS, Terra Eiendom AS og Pasvik Tømmer AS. I tillegg har føretaket majoritetsinteresser i Laftebygg AS (80 %).

       Konsernet hadde i 1996 driftsinntekter på 242,6 mill. kroner og eit driftsresultat på 9,7 mill. kroner. Årsresultatet etter finanspostar og skattar viser eit overskott på 8,7 mill. kroner. Totalkapitalen i konsernet pr. 31. desember 1996 var 311 mill. kroner og eigenkapitaldelen utanom skogavgiftsfondet 47 %. På konsernbasis er resultatet redusert med 5,9 mill. kroner i høve til 1995. I samsvar med den vedtekne utbyttepolitikken jf. St.prp. nr. 1 (1996-1997), er utbytte for 1996 fastsett til 6,5 mill. kroner, som var 2 mill. kroner lågare enn budsjettert.

       Utbytte for 1997 er budsjettert med 8,5 mill. kroner. Endeleg vedtak om utbytte blir gjort på ordinært føretaksmøte våren 1998.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at det er budsjettert med et utbytte på 8,5 mill. kroner på basis av utbyttepolitikken i selskapet, og har ikke merknader til dette.

13.14 Utbytte på aksjer i Den norske stats oljeselskap A.S (kap. 5655)

Sammendrag

       I forbindelse med behandling av St.prp. nr. 1 (1991-1992) ga Stortinget tilslutning til en utbyttepolitikk for Statoil hvor selskapet betaler et utbytte på 30 % av konsernets resultat etter skatt inntil selskapet har nådd en bokført egenkapital på 35-40 %. Statoils egenkapitalandel var 32,5 % ved utgangen av 1996. Selv om Stortingsflertallet i prinsippet har sluttet seg til dagens utbyttepolitikk, har det likevel ved flere tilfeller vært utbetalt en utbytteandel på over 30 %.

       Utbyttepolitikken er et viktig styringsinstrument eieren har overfor selskapet. Verdiskaping for eier skjer både gjennom utbetalt utbytte og verdiøkning av selskapet. Et høyt utbytte fører til bedre finansiell disiplin ved at selskapet foretar en bedre vurdering og prioritering mellom ulike investeringsalternativ. De store internasjonale oljeselskapene utbetaler en utbytteandel på 50 % eller mer av resultatet etter skatt. Det er naturlig at Statoil sammenlignes med disse også når det gjelder utbyttepolitikk.

       På denne bakgrunn foreslår regjeringen Jagland at utbyttepolitikken for Statoil endres fra 30 til 50 % av konsernets resultat etter skatt. Koblingen mellom egenkapitalandel og størrelsen på utbyttet foreslås avviklet.

       Utbyttet fra Statoil for regnskapsåret 1997 foreslås satt til 2 450 mill. kroner for utbetaling i 1998. Utbytteforslaget er basert på anslag for Statoils resultat etter skatt for 1997. Endelig vedtak om utbytte blir fattet av generalforsamlingen våren 1998.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at olje- og gassressursene skal gi høyest mulig verdiskapning og bidra til å sikre velferd og sysselsetting. Forvaltningen av petroleumsressursene skal skje i et langsiktig perspektiv. Etter disse medlemmers syn innebærer dette blant annet behov for et fortsatt sterkt økonomisk og faglig statlig oljeselskap. Disse medlemmer vil understreke at det kan best sikres om Statoil får rammebetingelser på linje med konkurrerende selskaper slik som krav til utbytteandeler. For store endringer i statens utbyttekravet vil kunne svekke Statoils rolle i vår nasjonale petroleumspolitikk. Derfor ønsker ikke disse medlemmer en ytterligere skjerpelse av utbyttekravet for Statoil enn det som regjeringen Jagland foreslo. Disse medlemmer vil også peke på at økt utbytte fra Statoil for å saldere budsjettet innebærer en økt bruk av statens oljeinntekter på samme måte som økt bruk av Statens petroleumsfond.

       Disse medlemmer slutter seg til forslaget om å endre utbyttepolitikken fra Statoil fra 30 til 50 % av konsernets resultat etter skatt, og at koblingen mellom egenkapitalandel og størrelsen på utbyttet foreslås avviklet.

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre syner til dei samtalene som har vore i Stortinget mellom regjeringspartia og Framstegspartiet og Høgre, der regjeringspartia har fått forståing om at Framstegspartiet og Høgre subsidiært stemmer for eit justert opplegg frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Desse medlemene vil på bakgrunn av dette gjere framlegg å auke utbytte på aksjar i Den norskte stats oljeselskap A.S med 490 mill. kroner for rekneskapsåret 1997, samanlikna med Regjeringa sitt framlegg. Desse medlemene går inn for at utbytte frå Statoil vert sett til 2.940 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at regjeringen Jagland har foreslått at utbyttepolitikken for Statoil endres fra 30 til 50 % av konsernets resultat etter skatt, og at koblingen mellom egenkapitalandel og størrelsen på utbyttet foreslås avviklet. Dette er i følge Regjeringen i samsvar med utbyttepolitikken i de storeinternasjonale oljeselskapene, selv om andre norske oljeselskap (Norsk Hydro og Saga) ser ut til å ha en mer konservativ utbyttepolitikk. Disse medlemmer viser til sine tidligere merknader, der de har understreket at slike prinsipper regjeringen Jagland her la til grunn, ville være riktige også for flere selskaper enn Statoil. Disse medlemmer har derfor ikke merknader til forslaget.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Statoil for tiden forestår en betydelig internasjonal ekspansjon, også utenfor Norden. Samtidig har selskapet ekspandert innenfor tilknyttet virksomhet i Norge, og kapital fra Statoil brukes nå i virksomhet som shipping, bilutleie m.v.

       Disse medlemmer viser til sine merknader under kapitlet om utbytte fra Telenor AS, der disse medlemmer ikke ønsker å bruke statlig kapital som er stilt til rådighet for nasjonale kontrollformål til internasjonal forretningsdrift. Til slike formål etableres det andre, spesialiserte miljøes. Kapital som trengs til internasjonal ekspansjon kan med fordel hentes i nasjonale og internasjonale kapitalmarkeder.

       På denne bakgrunn finner disse medlemmer det unødvendig å la det bli igjen 50 % av årets overskudd til kapitaloppbygging i Statoil. Disse medlemmer foreslår derfor et utbytte på 3,1 mrd. kroner og ser dette som et virkemiddel for å presse frem en innhenting av midler fra andre kapitalkilder.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringen Jaglands utbytteforslag for Statoil.

13.15 Utbytte på innskuddskapital i Statnett SF (kap. 5680)

Sammendrag

       Prinsippene for Statnett SFs betaling av utbytte er omhandlet i St.prp. nr. 51 (1994-1995). Det er lagt til grunn at foretaket skal betale et utbytte tilsvarende 50 % av konsernets overskudd etter skatt for regnskapsårene 1994-97. Utbyttet på 163 mill. kroner som ble utbetalt i 1997 var høyere enn ovennevnte utbyttepolitikk skulle tilsi. Det er grunn til å anta at resultatet for 1997 blir noe bedre enn resultatet for 1996. I budsjettet for 1998 legges det derfor foreløpig til grunn et utbytteanslag tilsvarende utbetalt utbytte i 1997, dvs. 163 mill. kroner. Anslaget er basert på at utbyttet skal tilsvare 50 % av konsernets overskudd etter skatt. Endelig vedtak om utbytte fattes i ordinært foretaksmøte våren 1998.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at det er lagt til grunn et anslag basert på at utbyttet skal tilsvare 50 % av konsernets overskudd etter skatt. Dette er i samsvar med den langsiktige utbyttepolitikken i selskapet, men en lavere utbytteandel enn i fjor. Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil subsidiært støtte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre syner til dei samtalene som har vore i Stortinget mellom regjeringspartia og Framstegspartiet og Høgre, der regjeringspartia har fått forståing om at Framstegspartiet og røyster subsidiært for eit justert opplegg frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Desse medlemene vil på bakgrunn av dette gjere framlegg om å auke utbytte på aksjar i Statnett SF med 33 mill. kroner utover Regjeringa sitt framlegg. Desse medlemene gjer framlegg om at det vert budsjettert med 196 mill. kroner i utbytte frå Statnett SF.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringen Jaglands utbytteforslag for Statnett SF, og vil igjen ta avstand fra den utbyttepolitikken som flertallet legger opp til. Dette medlem mener en slik utbyttepolitikk nødvendigvis vil måtte få konsekvenser for strukturen i markedet.

13.16 Avkastning på bevilget kapital i Statens Bankinvesteringsfond (kap. 5691)

Sammendrag

       Statens Bankinvesteringsfond ble opprettet for å delta ved nytegninger av ansvarlig kapital i forretnings- og sparebanker, jf. Ot.prp. nr. 8 (1991-1992) om lov om Statens Bankinvesteringsfond. Bankinvesteringsfondet er også tillagt forvaltningsoppgaver knyttet til Banksikringsfondets eierandeler i norske banker. Fondet har over tid økt sin eierandel i Den norske Bank og særlig Kreditkassen ved å overta aksjeposter fra Banksikringsfondet til markedsvilkår. Statens Bankinvesteringsfond eier om lag 36 % av aksjene i Den norske Bank, og vel 50 % av aksjene i Kreditkassen. Det tas sikte på å redusere disse eierandelene i 1998, jf. omtale i Nasjonalbudsjettet 1998. Salget vil imidlertid ikke påvirke statens avkastning i 1998, som bygger på at årsoverskuddet i Statens Bankinvesteringsfond for 1997 overføres statskassen i sin helhet i 1998. Et eventuelt salg i 1998 vil påvirke årsoverskuddet i dette året, som inntektsføres i 1999. Det vil også gi grunnlag for tilbakeføring av bevilget kapital.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at årets overskudd i Statens Bankinvesteringsfond, som i sin helhet overføres statskassen i 1998, ikke påvirkes av det planlagte utsalget av statlige eierandeler i bankene. Komiteen har ikke merknader til utbytteanslaget, som bygger på en ordinær vedtaksprosess i børsnoterte selskap.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har ingen merknader til utbytteanslaget, men vil påpeke at dette medlem går imot salg av statlige eierandeler i bankene. Det vises til dette medlems merknad under kap. 5.2 i B.innst.S.nr.I (1997-1998).

13.17 Utbytte av Statens kapital i Den nordiske investeringsbank (kap. 5692)

Sammendrag

       Den nordiske investeringsbank (NIB) utbetaler utbytte i forhold til medlemslandenes innskutte kapital. Utbyttets størrelse vedtas av bankens styre på grunnlag av regnskapsmessige resultat av virksomheten foregående år. For 1997 er utbyttet fra NIB til den norske stat kr 52.560.000 som regnskapsføres. For 1998 legges det budsjetteknisk til grunn et uytbytte til den norske stat på ca 7 mill. ecu for regnskapsåret 1997 som for 1996.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at det budsjettteknisk er lagt til grunn et utbytte på ca 7 mill. ecu, og har ikke merknader til dette.

13.18 Oversikt over forslagene

       Nedenfor er det gitt oversikt over de ulike fraksjoners forslag til beløp under ramme 25. Komiteen viser til at forslaget fra komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, med subsidiær støtte fra medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har tilslutning fra et flertall i komiteen. Dette forslaget er derfor ført opp under komiteens tilråding i kapittel 12.20.

       De øvrige fraksjonenes forslag er ført opp under forslag fra mindretall i kap. 12.19.

       Komiteen viser til at i samsvar med forretningsordenens § 19 femte ledd, jf. Innst.S.nr.243 (1996-1997), skal bare de forslag som summerer seg til den rammen for rammeområde 25 som er vedtatt ved behandlingen av B.innst.S.nr.I tas opp til votering ved behandlingen av denne innstilling.

Inntekter

(* Tabellen er omredigert *)

Kap.	Post	Tekst	St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3	St.prp. nr. 1	Ulike komité-fraksjoner

5316		Norges Kommunalbank
	70	Garantiprovisjon	37.000	37.000
		Ap			37.000
		KrF, Sp og V			37.000
		FrP			37.000
		H			37.000
		SV			37.000
5616		Renter og utbytte fra Norges Kommunalbank
	80	Renter	1.040	1.040
		Ap			1.040
		KrF, Sp og V			1.040
		FrP			1.040
		H			1.040
		SV			1.040
	81	Utbytte	16.000	16.000
		Ap			16.000
		KrF, Sp og V			16.000
		FrP			16.000
		H			200.000
		SV			16.000
5618		Innskuddskapital i Posten Norge BA
	80	Utbytte	72.000	72.000
		Ap			72.000
		KrF, Sp og V			72.000
		FrP			72.000
		H			120.000
		SV			72.000
5620		Renter og utbytte fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond
	80	Renter, g runnfinansieringsordningen	370.000	370.000
		Ap			370.000
		KrF, Sp og V			370.000
		FrP			370.000
		H			370.000
		SV			370.000
	81	Renter, risikolåneordningen	50.000	50.000
		Ap			50.000
		KrF, Sp og V			50.000
		FrP			50.000
		H			50.000
		SV			50.000
	82	Renter, lavriskolåneordningen	8.600	8.600
		Ap			8.600
		KrF, Sp og V			8.600
		FrP			8.600
		H			8.600
		SV			8.600
	83	Utbytte, grunnfinansieringsordningen	30.000	30.000
		Ap			30.000
		KrF, Sp og V			30.000
		FrP			30.000
		H			30.000
		SV			30.000
5622		Grunnfondskapital i Postbanken BA
	80	Utbytte	220.000	220.000
		Ap			220.000
		KrF, Sp og V			220.000
		FrP			220.000
		H			440.000
		SV			220.000
5623		Aksjer i SAS Norge ASA
	80	Utbytte	50.000	50.000
		Ap			50.000
		KrF, Sp og V			50.000
		FrP			50.000
		H			50.000
		SV			50.000
5630		Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as
	80	Utbytte	10.000	10.000
		Ap			10.000
		KrF, Sp og V			10.000
		FrP			10.000
		H			10.000
		SV			10.000
5631		Aksjer i A/S Vinmonopolet
	80	Statens overskuddsandel	17.200	17.200
		Ap			17.200
		KrF, Sp og V			17.200
		FrP			17.200
		H			17.200
		SV			17.200
	81	Utbytte	2	2
		Ap			2
		KrF, Sp og V			2
		FrP			2
		H			2
		SV			2
5632		Aksjer i A/S Norsk Medisinaldepot
	80	Utbytte	25.000	25.000
		Ap			25.000
		KrF, Sp og V			175.000
		FrP			25.000
		H			25.000
		SV			25.000
5640		Aksjer i Telenor AS
	80	Utbytte	475.000	300.000
		Ap			300.000
		KrF, Sp og V			570.000
		FrP			300.000
		H			950.000
		SV			300.000
5651		Aksjer i selskaper under Landbruksdepartementet
	80	Utbytte	49.200	49.200
		Ap			49.200
		KrF, Sp og V			49.200
		FrP			49.200
		H			49.200
		SV			49.200
5652		Innskuddskapital i Statskog SF
	80	Utbytte	8.500	8.500
		Ap			8.500
		KrF, Sp og V			8.500
		FrP			8.500
		H			8.500
		SV			8.500
5655		Aksjer i Den norske stats oljeselskap a.s
	80	Utbytte	2.450.000	2.450.000
		Ap			2.450.000
		KrF, Sp og V			2.940.000
		FrP			2.450.000
		H			3.100.000
		SV			2.450.000
5656		Aksjer i selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning
	80	Utbytte	880.000	880.000
		Ap			880.000
		KrF, Sp og V			880.000
		FrP			880.000
		H			880.000
		SV			880.000
5680		Innskuddskapital i Statnett SF
	80	Utbytte	163.000	163.000
		Ap			163.000
		KrF, Sp og V			196.000
		FrP			163.000
		H			163.000
		SV			163.000
5691		Avkastning på bevilget kapital i Statens Bankinvesteringsfond
	80	Avkastning	854.000	854.000
		Ap			854.000
		KrF, Sp og V			854.000
		FrP			854.000
		H			854.000
		SV			854.000
5692		Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank
	80	Utbytte	52.000	52.000
		Ap			52.000
		KrF, Sp og V			52.000
		FrP			52.000
		H			52.000
		SV			52.000
		Sum utgifter	0	0
		Ap			0
		KrF, Sp og V			0
		FrP			0
		H			0
		SV			0
		Sum inntekter	5.838.542	5.663.542
		Ap			5.663.542
		KrF, Sp og V			6.606.542
		FrP			5.663.542
		H			7.415.542
		SV			5.663.542
		Sum netto	-5.838.542	-5.663 542
		Ap			-5.663 542
		KrF, Sp og V			-6.606.542
		FrP			-5.663.542
		H			-7.415.542
		SV			-5.663.542

13.19 Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet:

Forslag 20

Rammeområde.

       På statsbudsjettet for 1998 bevilges under:

Inntekter

Kap.	Post		Kroner

5316		Norges Kommunalbank
	70	Garantiprovisjon	37.000.000
5616		Renter og utbytte fra Norges Kommunalbank
	80	Renter	1.040.000
	81	Utbytte	16.000.000
5618		Innskuddskapital i Posten Norge BA
	80	Utbytte	72.000.000
5620		Renter og utbytte fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond
	80	Renter, grunnfinansieringsordningen	370.000.000
	81	Renter, risikolåneordningen	50.000.000
	82	Renter, lavriskolåneordningen	8.600.000
	83	Utbytte, grunnfinansieringsordningen	30.000.000
5622		Grunnfondskapital i Postbanken BA
	80	Utbytte	220.000.000
5623		Aksjer i SAS Norge ASA
	80	Utbytte	50.000.000
5630		Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as
	80	Utbytte	10.000.000
5631		Aksjer i A/S Vinmonopolet
	80	Statens overskuddsandel	17.200.000
	81	Utbytte	2.000
5632		Aksjer i A/S Norsk Medisinaldepot
	80	Utbytte	25.000.000
5640		Aksjer i Telenor AS
	80	Utbytte	300.000.000
5651		Aksjer i selskaper under Landbruksdepartementet
	80	Utbytte	49.200.000
5652		Innskuddskapital i Statskog SF
	80	Utbytte	8.500.000
5655		Aksjer i Den norske stats oljeselskap a.s
	80	Utbytte	2.450.000.000
5656		Aksjer i selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning
	80	Utbytte	880.000.000
5680		Innskuddskapital i Statnett SF
	80	Utbytte	163.000.000
5691		Avkastning på bevilget kapital i Statens Bankinvesteringsfond
	80	Avkastning	854.000.000
5692		Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank
	80	Utbytte	52.000.000
		Totale inntekter		5.663.542.000

Forslag fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre:

Forslag 21

       Stortinget samtykker i at Norges Kommunalbank for 1998 betaler en provisjon på statsgarantier på 0,1 % av bankens innlån.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 22

Rammeområde 25.

       På statsbudsjettet for 1998 bevilges under:

Inntekter

Kap.	Post		Kroner

5316		Norges Kommunalbank
	70	Garantiprovisjon	37.000.000
5616		Renter og utbytte fra Norges Kommunalbank
	80	Renter	1.040.000
	81	Utbytte	16.000.000
5618		Innskuddskapital i Posten Norge BA
	80	Utbytte	72.000.000
5620		Renter og utbytte fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond
	80	Renter, grunnfinansieringsordningen	370.000.000
	81	Renter, risikolåneordningen	50.000.000
	82	Renter, lavriskolåneordningen	8.600.000
	83	Utbytte, grunnfinansieringsordningen	30.000.000
5622		Grunnfondskapital i Postbanken BA
	80	Utbytte	220.000.000
5623		Aksjer i SAS Norge ASA
	80	Utbytte	50.000.000
5630		Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as
	80	Utbytte	10.000.000
5631		Aksjer i A/S Vinmonopolet
	80	Statens overskuddsandel	17.200.000
	81	Utbytte	2.000
5632		Aksjer i A/S Norsk Medisinaldepot
	80	Utbytte	25.000.000
5640		Aksjer i Telenor AS
	80	Utbytte	300.000.000
5651		Aksjer i selskaper under Landbruksdepartementet
	80	Utbytte	49.200.000
5652		Innskuddskapital i Statskog SF
	80	Utbytte	8.500.000
5655		Aksjer i Den norske stats oljeselskap a.s
	80	Utbytte	2.450.000.000
5656		Aksjer i selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning
	80	Utbytte	880.000.000
5680		Innskuddskapital i Statnett SF
	80	Utbytte	163.000.000
5691		Avkastning på bevilget kapital i Statens Bankinvesteringsfond
	80	Avkastning	854.000.000
5692		Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank
	80	Utbytte	52.000.000
		Totale inntekter		5.663.542.000

Forslag fra Høyre:

Forslag 23

Rammeområde 25.

       På statsbudsjettet for 1998 bevilges under:

Inntekter

Kap.	Post		Kroner

5316		Norges Kommunalbank
	70	Garantiprovisjon	37.000.000
5616		Renter og utbytte fra Norges Kommunalbank
	80	Renter	1.040.000
	81	Utbytte	200.000.000
5618		Innskuddskapital i Posten Norge BA
	80	Utbytte	120.000.000
5620		Renter og utbytte fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond
	80	Renter, grunnfinansieringsordningen	370.000.000
	81	Renter, risikolåneordningen	50.000.000
	82	Renter, lavriskolåneordningen	8.600.000
	83	Utbytte, grunnfinansieringsordningen	30.000.000
5622		Grunnfondskapital i Postbanken BA
	80	Utbytte	440.000.000
5623		Aksjer i SAS Norge ASA
	80	Utbytte	50.000.000
5630		Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as
	80	Utbytte	10.000.000
5631		Aksjer i A/S Vinmonopolet
	80	Statens overskuddsandel	17.200.000
	81	Utbytte	2.000
5632		Aksjer i A/S Norsk Medisinaldepot
	80	Utbytte	25.000.000
5640		Aksjer i Telenor AS
	80	Utbytte	950.000.000
5651		Aksjer i selskaper under Landbruksdepartementet
	80	Utbytte	49.200.000
5652		Innskuddskapital i Statskog SF
	80	Utbytte	8.500.000
5655		Aksjer i Den norske stats oljeselskap a.s
	80	Utbytte	3.100.000.000
5656		Aksjer i selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning
	80	Utbytte	880.000.000
5680		Innskuddskapital i Statnett SF
	80	Utbytte	163.000.000
5691		Avkastning på bevilget kapital i Statens Bankinvesteringsfond
	80	Avkastning	854.000.000
5692		Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank
	80	Utbytte	52.000.000
		Totale inntekter		7.415.542.000

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 24

Rammeområde 25.

       På statsbudsjettet for 1998 bevilges under:

Inntekter

Kap.	Post		Kroner

5316		Norges Kommunalbank
	70	Garantiprovisjon	37.000.000
5616		Renter og utbytte fra Norges Kommunalbank
	80	Renter	1.040.000
	81	Utbytte	16.000.000
5618		Innskuddskapital i Posten Norge BA
	80	Utbytte	72.000.000
5620		Renter og utbytte fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond
	80	Renter, grunnfinansieringsordningen	370.000.000
	81	Renter, risikolåneordningen	50.000.000
	82	Renter, lavriskolåneordningen	8.600.000
	83	Utbytte, grunnfinansieringsordningen	30.000.000
5622		Grunnfondskapital i Postbanken BA
	80	Utbytte	220.000.000
5623		Aksjer i SAS Norge ASA
	80	Utbytte	50.000.000
5630		Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as
	80	Utbytte	10.000.000
5631		Aksjer i A/S Vinmonopolet
	80	Statens overskuddsandel	17.200.000
	81	Utbytte	2.000
5632		Aksjer i A/S Norsk Medisinaldepot
	80	Utbytte	25.000.000
5640		Aksjer i Telenor AS
	80	Utbytte	300.000.000
5651		Aksjer i selskaper under Landbruksdepartementet
	80	Utbytte	49.200.000
5652		Innskuddskapital i Statskog SF
	80	Utbytte	8.500.000
5655		Aksjer i Den norske stats oljeselskap a.s
	80	Utbytte	2.450.000.000
5656		Aksjer i selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning
	80	Utbytte	880.000.000
5680		Innskuddskapital i Statnett SF
	80	Utbytte	163.000.000
5691		Avkastning på bevilget kapital i Statens Bankinvesteringsfond
	80	Avkastning	854.000.000
5692		Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank
	80	Utbytte	52.000.000
		Totale inntekter		5.663.542.000

13.20 Komiteens tilråding

       Komiteen viser til St.prp. nr. 1 (1997-1998) og det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Rammeområde 25.

I.

       På statsbudsjettet for 1998 bevilges under

Inntekter

Kap.	Post		Kroner	Kroner

5316		Norges Kommunalbank
	70	Garantiprovisjon	37.000.000
5616		Renter og utbytte fra Norges Kommunalbank
	80	Renter	1.040.000
	81	Utbytte	16.000.000
5618		Innskuddskapital i Posten Norge BA
	80	Utbytte	72.000.000
5620		Renter og utbytte fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond
	80	Renter, grunnfinansieringsordningen	370.000.000
	81	Renter, risikolåneordningen	50.000.000
	82	Renter, lavriskolåneordningen	8.600.000
	83	Utbytte, grunnfinansieringsordningen	30.000.000
5622		Grunnfondskapital i Postbanken BA
	80	Utbytte	220.000.000
5623		Aksjer i SAS Norge ASA
	80	Utbytte	50.000.000
5630		Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as
	80	Utbytte	10.000.000
5631		Aksjer i A/S Vinmonopolet
	80	Statens overskuddsandel	17.200.000
	81	Utbytte	2.000
5632		Aksjer i A/S Norsk Medisinaldepot
	80	Utbytte	175.000.000
5640		Aksjer i Telenor AS
	80	Utbytte	570.000.000
5651		Aksjer i selskaper under Landbruksdepartementet
	80	Utbytte	49.200.000
5652		Innskuddskapital i Statskog SF
	80	Utbytte	8.500.000
5655		Aksjer i Den norske stats oljeselskap a.s
	80	Utbytte	2.940.000.000
5656		Aksjer i selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning
	80	Utbytte	880.000.000
5680		Innskuddskapital i Statnett SF
	80	Utbytte	196.000.000
5691		Avkastning på bevilget kapital i Statens Bankinvesteringsfond
	80	Avkastning	854.000.000
5692		Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank
	80	Utbytte	52.000.000
		Totale inntekter		6.606.542.000

II.

Norges Kommunalbank - garantiprovisjon

       Stortinget samtykker i at Norges Kommunalbank for 1998 betaler en provisjon på statsgarantien på 0,15 % av bankens innlån.

14. Ymse utgifter/inntekter (rammeområde 21)

14.1 Ymse utgifter (kap. 2309)

Samandrag - regjeringa Jagland

       Reserveavsetningen under kap. 2309 Tilfeldige utgifter post 01 Driftsutgifter foreslås bevilget med 4.780 mrd. kroner. Denne bevilgningen skal benyttes til å dekke utgifter til trygdeoppgjør, lønnsoppgjør for statstjenestemenn og til å dekke andre tilleggsbevilgninger i løpet av det kommende budsjettåret. Ved regnskapsavslutningen vil således bare en liten del av det bevilgede beløp på denne posten bli regnskapsført som driftsutgifter.

Samandrag - regjeringa Bondevik

       Det er fremmet to tilleggsproposisjoner etter Gul bok 1998 som foreslås dekket gjennom nedsettelse av reserven for tilleggsbevilgninger under kap. 2309 Tilfeldige utgifter. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (1997-1998) behandler godtgjørelse til Telenor for merkostnadene med å utføre samfunnspålagte tjenester. Forhandlingene med Telenor var ikke avsluttet når Gul bok 1998 ble lagt fram. Det er derfor foreslått i en egen tilleggsproposisjon å bevilge til sammen 107,4 mill. kroner til dette formålet. I tillegg legges det fram en proposisjon for å dekke kostnadene ved fiskeriavtalen som samlet sett gir 115 mill. kroner i økte utgifter. Disse to proposisjonene medfører dermed isolert sett at reserven for tilleggsbevilgninger reduseres med 222,4 mill. kroner.

       Regjeringen Bondevik vil som nevnt i tilknytning til inntektsoppgjøret for pensjonister våren 1998 foreslå en vesentlig økning i minstepensjonen. I tillegg vil det bli foreslått å innføre kontantstøtte til småbarnsforeldre. Disse forslagene er nærmere omtalt i avsnittene om Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998). Det settes nå av 2.860 mill. kroner på kap. 2309 Tilfeldige utgifter for å dekke kostnadene ved disse to forslagene. I tillegg foreslås det avsatt 5 mill. kroner på kap. 2309 for å dekke kostnadene i forbindelse med en ny maktutredning.

       Samlet sett foreslås derfor kap. 2309 Tilfeldige utgifter økt med 2.642,9 mill. kroner i denne proposisjonen.

Merknader frå komiteen

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands forslag til utgifter på ymseposten. Disse utgiftene skal primært gå til å dekke utgifter i forbindelse med lønns- og trygdeoppgjørene.

       Disse medlemmer viser til sine alternative løsninger for småbarnsforeldre og minstepensjonister og støtter ikke forslagene om økt minstepensjon og kontantstøtte som ligger bak den kraftige økningen på tilfeldige utgifter i regjeringen Bondeviks budsjettforslag.

       Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom de borgerlige partier, der det finnes rom for et kutt på 100 mill. kroner. I tråd med vanlig praksis innrømmer disse medlemmer regjeringen retten til ikke å redegjøre for dette kuttet av hensyn til handlefrihet bl.a. i senere avtaleforhandlinger. Disse medlemmer foreslår å disponere deler av de frigjorte midler til kap. 592 post 72 med kr 7.856.000 Skjermede tiltak drift - (rammeområde) 6.

       Disse medlemmer vil dekke inn den justerte partistøtten, europatilskuddet økte utgifter til Sivilombudsmannen og økning til spesielle tiltak for yrkeshemmede innenfor en samlet ramme på 100 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (1997-1998) om endringer som følge av opphevelse av eksisterende eneretter i telesektoren. Denne saken var også varslet i nasjonalbudsjettet. utgiftene skal dekkes over forskjellige departementet. Disse medlemmer viser til fraksjonsmerknader under rammeområdene 5, 8 og 19. Disse medlemmer går inn for å redusere Ymseposten tilsvarende summen av økningene på rammeområdene 5, 8 og 19, dvs 107,361 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser til at den samlede reduksjon i ramme 21 Ymse i Arbeiderpartiets forslag er 207,361 mill. kroner i forhold til regjeringen Jaglands forslag.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til regjeringen Bondeviks forslag om å øke minstepensjonen med 1.000 kroner pr. måned fra 1. april, samt å innføre et omsorgstilskudd i barnetrygden for småbarnsforeldre, med budsjettvirkning fra 1. august. Disse medlemmer har videre merket seg at Regjeringen vil legge fram en egen sak for Stortinget om denne ordningen i vårsesjonen. Disse medlemmer er enige i Regjeringens forslag, og vil derfor støtte at det tas høyde for de budsjettmessige konsekvensene ved å øke den samla rammen for « Ymse utgifter og inntekter » som Regjeringen har foreslått. Det vises for øvrig til disse medlemmers merknader til kap. 3.3.2 og 3.3.17 i B.innst.S.nr.I (1997-1998). Disse medlemmer vil dekke inn den justerte partistøtten, europatilskuddet og økte utgifter til Sivilombudsmannen innenfor en samlet ramme på 21.453  000 kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt primære budsjett har et mye lavere anslag for « Ymse utgifter » enn regjeringen Bondevik. Dette er hovedsakelig fordi Fremskrittspartiet har valgt å plassere økningen av minstepensjonen innenfor Folketrygden. Disse medlemmer mener i tillegg at « Ymse utgifter » var budsjettert for høyt i utgangspunktet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre understreker behovet for at trygdede med lave inntekter får en bedre økonomisk utvikling i årene som kommer enn gjennomsnittet for lønnstakere. Disse medlemmer tar til etterretning at regjeringen Bondevik foreslår å øke ytelsene til minstepensjonister generelt med 1000 kroner pr. måned fra 1. mai. Disse medlemmer mener forslaget burde vært utformet med større grad av treffsikkerhet for å nå de som utelukkende har minstepensjonen å leve av. Forslaget burde også vært vurdert m.h.t. virkninger for øvrige ytelser fra Folketrygden, der utbetalingene skal stå i et visst forhold til den enkeltes innbetaling. Disse medlemmer tar til etterretning at utformingen og fordelingen av pensjonsøkningen heller ikke har vært drøftet med berørte organisasjoner, men mener dette bør gjøres før ordningen iverksettes.

       Disse medlemmer tar til etterretning at disse innvendingene mot forslagets bevilgning og utforming ikke har nådd frem under Stortingets behandling og vil derfor som en subsidiær løsning stemme for forslaget fra regjeringen Bondevik.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg at regjeringen Bondevik i budsjettforliket med Fremskrittspartiet og Høyre salderer reduserte inntekter/økte utgifter bl.a. med kutt i ymseposten. Dette medlem vil stille et spørsmålstegn ved hvor reell inndekning en slik budsjettpraksis representerer. Dette medlem viser for øvrig til at Sosialistisk Venstrepartis forslag om 1.000 kroner mer i måneden for minstepensjonistene er foreslått på kapittel og post.

14.2 Ymse inntekter (kap. 5309)

Samandrag

       Under post 29 foreslås det bevilget 50 mill. kroner som er 120 mill. kroner lavere enn i vedtatt budsjett 1997. Bakgrunnen for nedgangen er at det på denne posten tidligere ble bevilget inntekter i forbindelse med tilbakeføring av tapsfond og rentestøtte under SND. Disse inntektene blir fra 1998 bevilget på nytt kap. 5327 SND-fond og fond for regional utvikling. Som følge av salg av statens gjenværende aksjer i Norsk Vekst ASA inntektsføres i alt 250 mill. kroner i Statsbudsjettet for 1998. Bevilgningen er fordelt med 248,4 mill. kroner på post 80 og 1,5 mill. kroner på post 90. Det vises også til omtale i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Nærings- og handelsdepartementet.

       Post 90 behandles i B.innst.S.nr.6 i samsvar med budsjettreformen.

Merknader frå komiteen

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre støtter de fremlagte forslag.

14.3 Oversikt over forslaga

       Nedenfor er det gitt oversikt over de ulike fraksjoners forslag til beløp under ramme 21. Komiteen viser til at forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, med subsidiær støtte fra medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre har tilslutning fra et flertall i komiteen. Dette forslaget er derfor ført opp under komiteens tilråding i avsnitt 14.5.

       De øvrige fraksjonenes forslag er ført opp under forslag fra mindretall i kap. 14.4.

       Komiteen viser til at i samsvar med forretningsordenens § 19 femte ledd, jf. Innst.S.nr.243 (1996-1997), skal bare de forslag som summerer seg til den rammen for rammeområde 25 som er vedtatt ved behandlingen av B.innst.S.nr.I tas opp til votering ved behandlingen av denne innstilling.

Utgifter

(* Tabellen er omredigert *)

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3	St.prp. nr. 1	Ulike komité-fraksjoner

2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter	7.423.166	4.780.255
		Ap			4.572.894
		KrF, Sp og V			7.301.731
		FrP			3.280.255
		H			4.775.255
		SV			5.080.255
		Sum utgifter	7.423.166	4.780.255
		Ap			4.572.894
		KrF, Sp og V			7.301.731
		FrP			3.280.255
		H			4.775.255
		SV			5.080.255

Inntekter

(* Tabellen er omredigert *)

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3	St.prp. nr. 1	Ulike komité-fraksjoner

5309		Tilfeldige inntekter
	29	Ymse	49.774	49.673
		Ap			49.673
		KrF, Sp og V			49.774
		FrP			49.673
		H			49.673
		SV			49.673
	80	Gevinst ved salg av aksjer i Norsk Vekst ASA	248.400	248.400
		Ap			248.400
		KrF, Sp og V			248.400
		FrP			248.400
		H			248.400
		SV			248.400
		Sum utgifter	7.423.166	4.780.255
		Ap			4.572.894
		KrF, Sp og V			7.301.731
		FrP			3.280.255
		H			4.775.255
		SV			5.080.255
		Sum inntekter	298.174	298.073
		Ap			298.073
		KrF, Sp og V			298.174
		FrP			298.073
		H			298.073
		SV			298.073
		Sum netto	7.124.992	4.482.182
		Ap			4.274.821
		KrF, Sp og V			7.003.557
		FrP			2.982.182
		H			4.477.182
		SV			4.782.182

14.4 Forslag frå mindretal

Forslag fra Arbeiderpartiet:

Forslag 25

Rammeområde 21.

       På statsbudsjettet for 1998 bevilges under:

Utgifter

Kap.	Post		Kroner	Kroner

2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter	4.572.894.000
		Totale utgifter		4.572.894.000

Inntekter

Kap.	Post		Kroner

5309		Tilfeldige inntekter
	29	Ymse	49.673.000
	80	Gevinst ved salg av aksjer
		i Norsk Vekst ASA	248.400.000
		Totale inntekter		298.073.000

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 26

Rammeområde 21.

       På statsbudsjettet for 1998 bevilges under:

Utgifter

Kap.	Post		Kroner	Kroner

2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter	3.280.255.000
		Totale utgifter		3.280.255.000

Inntekter

Kap.	Post		Kroner

		Skatter og avgifter
5309		Tilfeldige inntekter
	29	Ymse	49.673.000
	80	Gevinst ved salg av aksjer
		i Norsk Vekst ASA	248.400.000
		Totale inntekter		298.073.000

Forslag fra Høyre:

Forslag 27

Rammeområde 21.

       På statsbudsjettet for 1998 bevilges under:

Utgifter

Kap.	Post		Kroner	Kroner

2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter	4.775.255.000
		Totale utgifter		4.775.255.000

Inntekter

Kap.	Post		Kroner

5309		Tilfeldige inntekter
	29	Ymse	49.673.000
	80	Gevinst ved salg av aksjer
		i Norsk Vekst ASA	248.400.000
		Totale inntekter		298.073.000

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 28

Rammeområde 21.

       På statsbudsjettet for 1998 bevilges under:

Utgifter

Kap.	Post		Kroner	Kroner

2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter	5.080.255.000
		Totale utgifter		5.080.255.000

Inntekter

Kap.	Post		Kroner

5309		Tilfeldige inntekter
	29	Ymse	49.673.000
	80	Gevinst ved salg av aksjer
		i Norsk Vekst ASA	248.400.000
		Totale inntekter		298.073.000

14.5 Tilråding frå komiteen

       Komiteen viser til St.prp. nr. 1 (1997-1998) og det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Rammeområde 21.

I.

       På statsbudsjettet for 1998 bevilges under

Utgifter

Kap.	Post		Kroner	Kroner

2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter	7.301.731.000
		Totale utgifter		7.301.731.000

Inntekter

Kap.	Post		Kroner

5309		Tilfeldige inntekter
	29	Ymse	49.774.000
	80	Gevinst ved salg av aksjer
		i Norsk Vekst ASA	248.400.000
		Totale inntekter		298.174.000

II.

Fullmakt til å fordele midler til maktutredning

       Stortinget samtykker i at Kongen gis fullmakt til å disponere inntil 5 mill. kroner fra kap. 2309 Tilfeldige utgifter, post 01 Driftsutgifter, i forbindelse med en utredning om makt og demokrati.

Oslo, i finanskomiteen, den 21. november 1997.

	Lars Gunnar Lie, leder og ordf. for kap. 2309 og 5309.
Steinar Bastesen, ordf. for kap. 5555 og 5557.	Børge Brende, ordf. for kap. 5316, 5616, 5618, 5620, 5622, 5623, 5630, 5631, 5632, 5640, 5651, 5652, 5655, 5656, 5680, 5691 og 5692.	Erik Dalheim, ordf. for kap. 5506, 5542, 5544 og 5581.
Øystein Djupedal, ordf. for kap. 5511.	Jørgen Holte, ordf.for kap. 5521.	Terje Johansen, ordf. for kap. 5565.
Randi Karlstrøm, ordf. for kap. 5526 og 5531.	Per Erik Monsen, ordf. for kap. 571, 572 og 3571.	Kjellaug Nakkim, ordf. for kap. 5537, 5541, 5545, 5556 og 5558
Tore Nordtun, ordf. for kap. 5501, 5507 og 5700.	Kenneth Svendsen, ordf. for kap. 5508, 5536 og 5580.	Siv Jensen, sekretær.

Vedlegg 1

Brev fra Finansdepartementet til Stortingets finanskomité, datert 15. oktober 1997.

RETTELSE TIL ST.PRP. NR. 1 (1997-1998) SKATTE-, AVGIFTS- OG TOLLVEDTAK

       Det vises til oversikten over skatter, avgifter og inntekter til Folketrygden på sidene 7 og 8 i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. I oversikten er kap. 5511 post 71, Auksjonsinntekter fra tollkvoter, ved en feil blitt utelatt. Auksjonsinntektene for 1997 (B.innst.S.nr.III og Revidert anslag pr. 15/9) og 1998 er anslått til henholdsvis 1, 2 og 3 millioner kroner. Summen av skatter, avgifter og inntekter til Folketrygden i tabellen blir også feil. For 1996 inkluderer regnskapstallet for kap. 5511 post 70 Toll også auksjonsinntektene fra tollkvoter. På grunn av beløpets størrelse (480.000 kroner) og avrundingsregler skal kap. 5511 post 70 reduseres med 1 million kroner uten at tilsvarende beløp føres opp under kap. 5511 post 71.

       Vedlagt følger en korrigert oppstilling av inntektsanslagene for 1998 samt tall for de to foregående år. Totalsum skatter, avgifter og inntekter til Folketrygden er også endret. Med disse endringene er det overensstemmelse med forslagene til bevilgningsvedtak i « Gul bok ». I « Gul bok » er tallene gitt i kroner, mens ovennevnte oversikt angir tallene i millioner kroner. På grunn av avrundingsregler vil en enkel summering av tallene i oversikten avvike fra summering av tallene i « Gul bok ».

Skatter, avgifter og inntekter til folketrygden

				Budsj.	Budsj.
				anslag	anslag
			Regnskap	1997	1997	Forslag
Kap.	Post	Betegnelse	1996	S.III	Rev15/9	1998

5501	70	Ordinær skatt på formue og inntekt	1.465	1.600	1.400	3.200
	71	Toppskatt	10.244	10.300	10.700	11.200
	72	Fellesskatt	-	53.416	54.800	63.300
5506	70	Avgift på arv og gaver	1.029	1.015	1.230	1.300
5507		Skatt og avgift på utvinning av petroleum	30.291	39.600	40.400	39.600
5508	70	Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen	2.787	3.000	3.000	3.100
5511	70	Toll	2.455	2.365	2.590	2.715
	71	Auksjonsinntekter fra tollkvoter	0	1	2	3
5521	70	Merverdiavgift og avgift på investeringer m.m.	94.692	100.670	101.350	106.700
5526	71	Produktavgift på brennevin og vin m.m..	3.710	3.898	4.068	4.590
	72	Produktavgift på øl	2.829	3.161	3.115	3.550
	73	Emballasjeavgift på brennevin og vin m.m.	51	41	54	58
	74	Emballasjeavgift på øl	13	16	15	16
	75	Grunnavgift på engangsemballasje for drikkevarer	129	130	154	169
5531	70	Avgift på tobakkvarer	5.430	6.104	5.900	6.640
5536	71	Engangsavgift på motorvogner m.m	8.945	10.030	10.100	10.000
	72	Årsavgift	3.403	3.599	3.623	4.060
	73	Vektårsavgift	315	325	260	200
	75	Omregistreringsavgift	1.229	1.230	1.306	1.395
	76	Avgift på bensin	10.154	11.114	10.850	11.600
	77	Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)	2.912	3.435	3.400	3.650
5537	71	Avgift på båtmotorer	67	73	84	90
5541	70	Forbruksavgift på elektrisk kraft	2.887	2.933	3.170	3.385
	71	Produksjonsavgift på elektrisk kraft1	1.533	1.410	1.648	-
5542	70	Avgift på mineralolje	1.671	1.640	1.775	1.895
	71	Avgift på smøreolje m.v.	62	65	67	72
5544	70	Avgift på kull og koks m.v	11	15	12	13
5555	70	Avgift på sjokolade- og
		sukkervarer m.m	714	777	745	797
5556	70	Produktavgift på
		kullsyreholdige, alkoholfrie
		drikkevarer m.m	594	648	652	700
	71	Emballasjeavgift på
		kullsyreholdige, alkoholfrie
		drikkevarer m.m.	10	12	12	13
5557	70	Avgift på sukker m.v.	186	209	190	200
5558	70	Produktavgift på
		kullsyrefrie, alkoholfrie
		drikkevarer m.m.	22	26	25	27
	71	Emballasjeavgift på
		kullsyrefrie, alkoholfrie
		drikkevarer m.m.	32	34	34	36
5563	72	Avgift på honorarer til
		utenlandske kunstnere m.v2	20	21	21	-
5565	70	Dokumentavgift	1.798	1.660	1.910	2.110
5580	72	Avgift på flyging av passasjerer	605	626	657	700
5581	70	Avgift på kassetter	40	45	36	38
	72	Avgift på radio- og fjernsynsmateriell m.m	256	264	309	330
		Andre avgifter	756	359	413	4123
5700	71	Trygdeavgift	39.579	40.900	42.500	44.300
	72	Arbeidsgiveravgift	51.953	54.860	55.700	58.800
Sum		Skatter, avgifter og inntekter til folketrygden, statsbudsjettet	284.895	361.681	368.277	390.964

1	Produksjonsavgiften på elektrisk kraft er vedtatt fjernet f.o.m 1. januar 1998

2	Avgiften på honorarer til utenlandske kunstnere m.v er med virkning fra inntektsåret 1998 vedtatt erstattet av en ny skatt, jf. lov av 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske artister m.v.

3

Dette beløpet omfatter avgifter som administreres av andre departementer enn Finansdepartementet, og hvor inntektene inngår i statskassen, bl.a. miljøavgifter i landbruket, totalisatoravgift, avgift på apotekenes omsetning, avgift på farmasøytiske spesialpreparater og driftsoverskudd i A/S Vinmonopolet m.m.

Vedlegg 2

Brev fra finansminister Jens Stoltenberg til Stortingets finanskomité, datert 14. oktober 1997.

OMBEREGNINGSFEIL I ST.MELD. NR. 1 (1997-1998) NASJONALBUDSJETTET 1998

       I St.meld. nr. 1 (1997-1998) Nasjonalbudsjettet 1998 er det dessverre blitt en ombrekningsfeil i pkt. 5.8.4 om skattemessig behandling av ansattes kjøp av aksjer og grunnfondsbevis i egen bedrift. Punktets siste avsnitt (s. 161) om opsjoner skal ikke være med, og bes sett bort fra.

       Regjeringens konkrete forslag til justeringer i opsjonsbeskatningen går fram av Ot.prp.nr.1 (1997-1998) Skatteopplegget - Lovendringer, kap. 13 s. 64-65.

Vedlegg 3

Brev fra finansminister Gudmund Restad til Stortingets finanskomité datert 10. november 1997.

STATSBUDSJETTET FOR 1998

       I St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak er § 2 bokstav a) nr. 7 i utkast til vedtak om avgift på smøreolje ved en inkurie falt ut. § 2 bokstav a) nr. 7 skal lyde:

       « På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på smøreolje m.v. som:

       7. Leveres til bruk i verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg til museumssektoren. »

       Jeg ber om at det blir tatt hensyn til ovennevnte ved den videre behandling av proposisjonen.

Vedlegg 4

Brev til finanskomiteen fra Finans- og tolldepartementet, datert 14. november 1997:

ST.PRP. NR. 1 (1997-1998) SKATTE, AVGIFTS- OG TOLLVEDTAK - PRODUKTAVGIFTEN I FISKE OG FANGST

       Ordningen for produktavgift i fiske- og fangstnæringen er at den erstatter bl.a. de næringsdrivendes trygdeavgift utover mellomsatsen for lønn m.v. Denne mellomsatsen har i mange år vært 7,8 % og det årlige produktavgiftsvedtaket har inneholdt en henvisning til denne konkrete saken. Det samme gjelder utkastet til produktavgiftsvedtak for 1998 i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak side 94.

       I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998) har Regjeringen foreslått å øke mellomsatsen for lønn mv til 8,2 % for 1998. Fordi produktavgiften er forutsatt å skulle være uendret for 1998, ble det ikke samtidig fremmet forslag til endret utforming av produktavgiftsvedtaket i St.prp. nr. 1. Forslaget om en økt mellomsats på 8,2 % vil uten videre gjelde også lønns- og næringsinntekter i fiske og fangst.

       Det synes mest korrekt at teksten i produktavgiftsvedtaket tilpasses det nivå for mellomsatsen som vedtas. En nøytral utforming av produktavgiftsvedtaket på dette punkt vil være følgende (vedtakets avsnitt I pkt):

       I 1998 skal følgende avgifter til folketrygden dekkes ved en produktavgift på førstehåndsomsetningen av fisk, hval og sel og produkter av disse:

1.	Trygdeavgift over satsen for lønnsinntekt mv etter folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr 2, av pensjonsgivende inntekt fra fiske, hval- og selfangst i inntektsåret.

       Jeg ber om at en slik justering overveies i finanskomiteens utkast til produktavgiftsvedtak for 1998.

Vedlegg 5

Brev fra finansminister Gudmund Restad til finanskomiteen, datert 20. november 1997:

STATSBUDSJETTET FOR 1998

       I St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak er § 10 annet ledd i utkast til vedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. ved en inkurie falt ut. § 10 annet ledd skal lyde:

       « Avgift skal heller ikke betales av lassbærer anskaffet for transport av tømmer i skogen. »

       Jeg ber om at det blir tatt hensyn til ovennevnte ved den videre behandling av proposisjonen.