Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 |
| | Utgifter
i hele kroner2 | |
|
Miljøverndepartementet |
1400 | | Miljøverndepartementet
(jf. kap. 4400) | 122 460
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 122 460 000 |
1401 | | Opplysningsvirksomhet,
tilskudd til organisasjoner | 33 887
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 9 122 000 |
| 70 | Driftstilskudd til frivillige
miljøvernorganisasjoner | 24 765 000 |
1406 | | Miljøvernavdelingene
ved fylkesmannsembetene (jf. kap. 4406) | 273 627
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 173 527 000 |
| 70 | Tilskudd til kalking og
lokale fiskeformål | 100 100 000 |
1410 | | Miljøvernforskning
(jf. kap. 4410) | 228 835
000 |
| 50 | Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene
| 84 610 000 |
| 51 | Forskningsprogrammer m.m.
| 96 074 000 |
| 52 | Rekrutteringsstipend til
kvinnelige miljøvernforskere | 3 200 000 |
| 53 | Internasjonalt miljøvernforskningssamarbeid
| 5 000 000 |
| 70 | Nasjonale oppgaver ved
miljøforskningsinstituttene | 22 151 000 |
| 71 | Miljøforskningsavtale
Norge-EU | 11 800 000 |
| 79 | Diverse tilskudd | 6 000 000 |
1422 | | Biomangfold,
friluftsliv og kulturminner | 8 699
000 |
| 1 | Driftsutgifter
| 8 699 000 |
1425 | | Vilt-
og fisketiltak (jf. kap. 4425) | 87 632
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 33 944 000 |
| 60 | Kommunal vilt- og fiskeforvaltning
| 23 500 000 |
| 65 | Fallvilt | 7 000 000 |
| 70 | Tilskudd til fiskeformål
| 5 500 000 |
| 71 | Tilskudd til viltformål
| 14 895 000 |
| 72 | Erstatninger for hjorteviltskader
| 2 793 000 |
1426 | | Statens
naturoppsyn (jf. kap. 4426) | 60 822
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 37 374 000 |
| 30 | Tiltak i nasjonalparkene
| 2 500 000 |
| 31 | Tiltak i naturvern- og
friluftsområder | 10 613 000 |
| 32 | Skjærgårdsparker
m.v. | 9 835 000 |
| 70 | Tilskudd til naturoppsyn
| 500 000 |
1427 | | Direktoratet
for naturforvaltning (jf. kap. 4427) | 257 149
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 81 794 000 |
| 30 | Statlige erverv, båndlegging
av friluftsområder | 13 385 000 |
| 32 | Statlige erverv, fylkesvise
verneplaner | 13 500 000 |
| 33 | Statlige erverv, barskogvern
| 26 154 000 |
| 34 | Statlige erverv, nasjonalparker
| 1 000 000 |
| 60 | Kommunal naturforvaltning
| 10 212 000 |
| 62 | Tilskudd til interkommunale
friluftsråd | 3 000 000 |
| 73 | Erstatninger og forebyggende
tiltak mot rovviltskader | 96 002 000 |
| 74 | Tilskudd til friluftslivstiltak
| 4 370 000 |
| 75 | Internasjonale avtaler
og medlemskap | 832 000 |
| 76 | Tilskudd til kulturlandskapstiltak
| 1 500 000 |
| 77 | Tilskudd til naturinformasjonssentra
| 5 400 000 |
1429 | | Riksantikvaren
(jf. kap. 4429) | 170 170
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 64 859 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 16 300 000 |
| 33 | Statlige erverv/erstatninger,
tiltak | 500 000 |
| 60 | Regionale kulturminnetiltak
| 18 000 000 |
| 65 | Regional kulturminneforvaltning
| 5 000 000 |
| 72 | Vern og sikring av fredete
og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer | 58 158 000 |
| 73 | Brannsikring og beredskapstiltak
| 6 453 000 |
| 75 | Internasjonalt samarbeid
| 900 000 |
1441 | | Statens
forurensningstilsyn (jf. kap. 4441) | 586 509
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 218 382 000 |
| 39 | Opprydningstiltak | 19 500 000 |
| 62 | Lokal Agenda 21, tilskudd
til utvikling av miljøvennlige lokalsamfunn | 4 000 000 |
| 63 | Tilskudd til kommunale
avløpstiltak | 82 613 000 |
| 64 | Aksjon Jærvassdrag
| 3 462 000 |
| 72 | Tilskudd til utvikling
av mer miljøeffektive produkter og bygg | 10 500 000 |
| 73 | Tilskudd til biloppsamlingssystemet
| 71 900 000 |
| 75 | Utbetaling av pant for
bilvrak | 136 152 000 |
| 76 | Refusjon av smøreoljeavgifter
| 40 000 000 |
1442 | | Miljødata,
forurensning og miljøeffektivitet | 49 061
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 13 461 000 |
| 70 | Tilskudd til kompetanseformidling
og informasjon om miljøvennlig
produksjon og forbruk | 35 600 000 |
1443 | | Miljøovervåking
og akutt forurensing | 56 393
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 44 550 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 4 100 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 7 743 000 |
1463 | | Regional
og lokal planlegging | 61 059
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 25 903 000 |
| 63 | Lokal Agenda 21 og utvikling
av miljøvennlige byer og tettsteder | 12 682 000 |
| 71 | Tilskudd til GRID | 4 000 000 |
| 74 | Lokal Agenda
21, tilskudd til tiltak i organisasjoners regi | 18 474 000 |
1465 | | Statens
kjøp av tjenester i Statens kartverk | 320 997
000 |
| 21 | Betaling for statsoppdraget
| 320 997 000 |
1470 | | Internasjonalt
samarbeid, tiltak for luftmiljø og polarforvaltning
(jf. kap. 4470) | 65 786
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 20 265 000 |
| 70 | Tilskudd til AMAP | 2 200 000 |
| 71 | Internasjonale organisasjoner
| 28 840 000 |
| 72 | Miljøverntiltak
i nordområdene | 9 500 000 |
| 75 | Støtte til internasjonale
miljøtiltak og nasjonale energitiltak | 4 981 000 |
|
Statens forretningsdrift |
2465 | | Statens
kartverk (jf. kap. 5491 og 5603) | 16 000
000 |
| 24 | Driftsresultat: | -4 000 000 |
| | 1 Driftsinntekter | -500
997 000 |
| | 2 Driftsutgifter | 469
222 000 |
| | 3 Avskrivninger | 23
084 000 |
| | 4 Renter av statens kapital
| 4
691 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 20 000 000 |
| | Sum utgifter
rammeområde 13 | 2
399 086 000 |
Inntekter i hele kroner |
|
Inntekter under departementene |
4400 | | Miljøverndepartementet
(jf. kap. 1400) | 1 310
000 |
| 2 | Ymse inntekter | 703 000 |
| 9 | Internasjonale oppdrag
| 607 000 |
4406 | | Miljøvernavdelingene
ved fylkesmannsembetene (jf. kap. 1406) | 7 672
000 |
| 2 | Ymse inntekter | 4 453 000 |
| 3 | Oppdragsinntekter | 3 219 000 |
4410 | | Miljøvernforskning
(jf. kap. 1410) | 5 868
000 |
| 50 | Tilskudd fra diverse fond
| 5 868 000 |
4425 | | Refusjoner
fra Viltfondet og Statens fiskefond (jf. kap. 1425) | 87 632
000 |
| 51 | Viltfondet | 67 000 000 |
| 52 | Statens fiskefond | 20 632 000 |
4426 | | Statens
naturoppsyn (jf. kap. 1426) | 614 000 |
| 1 | Ymse inntekter | 614 000 |
4427 | | Direktoratet
for naturforvaltning (jf. kap. 1427) | 9 242
000 |
| 1 | Ymse inntekter | 6 442 000 |
| 9 | Internasjonale oppdrag
| 500 000 |
| 54 | Gebyrer | 2 300 000 |
4429 | | Riksantikvaren
(jf. kap. 1429) | 3 111
000 |
| 2 | Refusjon og diverse inntekter
| 2 611 000 |
| 9 | Internasjonale oppdrag
| 500 000 |
4441 | | Statens
forurensningstilsyn (jf. kap. 1441) | 55 425
000 |
| 1 | Refusjon av kontrollutgifter
| 6 158 000 |
| 2 | Inntekter, SFTs oljevernavdeling
i Horten | 2 020 000 |
| 4 | Gebyrer | 13 259 000 |
| 5 | Leieinntekter | 1 208 000 |
| 8 | Inntekter fra salg av bilvrak
| 27 000 000 |
| 9 | Internasjonale oppdrag
| 5 780 000 |
| | Sum inntekter
rammeområde 13 | 170
874 000 |
| | Netto
rammeområde 13 | 2 228
212 000 |
290-poster behandles
av Finanskomiteen utenfor rammesystemet.
Komiteen har ved Stortingets
vedtak 20. oktober 1998 fått tildelt kapitler under rammeområde
13 Miljø, jf. Innst. S. nr. 1 (1998-99). Ved Stortingets
vedtak 30. november 1998 er netto utgiftsramme for rammeområde
13 fastsatt til kr 2 208 212 000 , jf. Budsjett-innst. S. I (1998-99)
og Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
peke på at en av de største miljøutfordringene vi
står overfor er å begrense utslippene av klimagasser. Dette
gjør det nødvendig å øke bruken
av fornybare energikilder og bedre effektiviteten i bruken av dem. Disse
medlemmer viser i denne forbindelse til at Arbeiderpartiet
foreslår å opprette et forskningsfond som skal øke
Norges innsats på forskning blant annet på miljøområdet. Disse
medlemmer vil også vise til den foreslåtte økningen
i tilskuddene til introduksjon av fornybare energikilder og enøk
under rammeområde 13.
Disse medlemmer mener allmennhetens adgang
til natur og friluftsliv er et viktig mål i miljøpolitikken. Disse
medlemmer vil derfor styrke satsingen på friluftsliv
og arbeidet for å skape gode og tilgjengelige friluftsområder.
Disse medlemmer er også opptatt
av å ta vare på mangfoldet i naturen. For å sikre
levedyktige rovdyrstammer og samtidig opprettholde sauedriften
i de mest utsatte områdene vil disse medlemmer derfor øke
innsatsen til det forebyggende arbeidet.
Disse medlemmer ser det som viktig å ta
vare på kulturarven vår, og vil derfor øke
bevilgningene til dette området.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til St.prp. nr. 1 (1998-99)
og Regjeringens omtale av hovedutfordringene og hovedelementene
i den nasjonale miljøpolitikken. Disse medlemmer vil
spesielt fremheve de prinsippene Regjeringen legger til grunn for
miljøvernarbeidet:
– den enkelte
må få mulighet til å velge å leve
miljøvennlig,
– miljøvernpolitikken
må størst mulig grad forankres i lokale deltakende
prosesser,
– forurenser skal betale,
– miljøvernpolitikken
må i integreres i den enkelte sektor, og
– allmennhetens tilgang til naturen
må sikres.
Disse medlemmer har videre merket
seg at Regjeringen vil møte miljøutfordringene
med tre hovedgrep:
– å ta
vare på det som allerede er oppnådd,
– å utvikle en ny politikk
som integrerer miljøhensyn i det økonomiske systemet
og sektorpolitikkene, og
– å gjøre det
mulig for den enkelte å velge å leve et miljøvennlig
liv, og som borger ta ansvar i politiske prosesser som sikrer en
mer miljøvennlig samfunnsutvikling.
Disse medlemmer vil spesielt
peke på klimautfordringen som en av de viktigste miljøutfordringene. Kyotoavtalen
stiller Norge overfor store forpliktelser som krever av vi tar nye
grep for å redusere utslippene av klimagasser. Disse
medlemmer vil i den sammenheng spesielt framheve Regjeringens
forslag til økt satsing på energiøkonomisering,
der budsjettforslaget innebar en økning fra 193 mill. kroner
i 1998 til 270 mill. kroner i 1999. Beløpet er redusert
i det justerte budsjettforslaget fra sentrumspartiene, men fortsatt
er bevilgningene langt mer enn fordoblet siden 1997, og de ligger
mer enn 40 pst. over regjeringen Jaglands forslag til bevilgning
i 1998.
Disse medlemmer vil også fremheve
Regjeringens forslag til økt el-avgift og innføring
av grunnavgift på mineralolje. Dette ville være
i tråd med målet om å integrere miljøpolitikken
i det økonomiske systemet, og det ville være i
tråd med målet om å gjøre det lønnsomt å opptre
miljøvennlig. Disse medlemmer har merket
seg at et stort flertall har avvist en økning i el-avgiften,
uten at de har kommet med andre forslag som kan bidra til at vi
kommer nærmere målet om å være
selvforsynt med elektrisk kraft fra fornybare energikilder. Disse
medlemmer tar til etterretning at det ikke har vært
mulig å få flertall for disse forslagene, og har
merket seg at forslagene er tatt ut i det justerte sentrumsopplegget
som Fremskrittspartiet og Høyre har varslet sekundær
støtte til. Disse medlemmer beklager sterkt
at flertallet ikke er villig til å ta i bruk et så viktig
virkemiddel som pris i kampen for et lavere energiforbruk.
Disse medlemmer vil videre fremheve
at Regjeringen gir arbeidet med forebyggende tiltak mot rovviltskader
høy prioritet, og at arbeidet med bestandskartlegging vil
bli intensivert.
Disse medlemmer er spesielt tilfreds
med at Regjeringen legger opp til en lokal forankring av miljøarbeidet,
blant annet gjennom aktiv stimulans til Lokal Agenda21 prosessen.
Miljøvernpolitikken må i langt større
grad forankres i det lokale folkestyret. Uten lokal tilslutning
er det vanskelig å nå de overordnede nasjonale
målsetningene. Samtidig har nasjonale myndigheter i siste
instans ansvaret for å tilse at både de nasjonale
målsetninger Stortinget har satt, og de internasjonale
forpliktelser Norge har sluttet seg til, blir fulgt opp.
Disse medlemmer er tilfreds med
at Regjeringen sammen med statsbudsjettet la frem miljøhandlingsplaner
for to departement, Samferdselsdepartementet og Forsvarsdepartementet,
samtidig med statsbudsjettet. Disse medlemmer vil
fremheve Regjeringens satsing på mer miljøvennlig
samferdsel, blant annet ved tilrettelegging for krengetog og økt
satsing på kollektivtrafikk i byene. Disse medlemmer har
merket seg at Regjeringen ved fremleggelse av statsbudsjettet for år
2000 også vil legge frem den første årlige
gjennomgangen av «Rikets miljøtilstand og Regjeringens
miljøprofil».
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett i Budsjett-innst. S.
I (1998-99).
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets ønske
om et samfunn bygget på mest mulig frivillighet og færrest
mulig reguleringer. I et slikt samfunn skal det være lovverkets
viktigste oppgave å hindre at noen skader andres liv eller
eiendom.
Disse medlemmer motsetter seg
inngrep i den private eiendomsrett, slik som konfiskering og sosialisering.
Ekspropriasjon kan kun godtas når dette er absolutt nødvendig.
Videre skal ekspropriasjon bare gjennomføres med så vidt
høy erstatning at den private eiendomsbesitter ikke lider
noe tap. Ethvert ekspropriasjonsvedtak skal kunne innbringes for
domstolene til overprøvelse. Miljøvernlovgivning
må bygge på sentrale prinsipper om at det er likhet
for loven og vern av folks liv, helse og eiendom mot krenkelser,
og det er derfor folkevalgte myndigheters oppgave å fastsette hvilket
forurensningsnivå som er akseptabelt.
Disse medlemmer mener at tiltak
som skal begrense forurensning skal ivareta to krav: For det første
skal de være effektive, og for det andre skal de ivareta
prinsippet om likhet for loven.
Disse medlemmer vil vise til
at en viktig forutsetning for å stimulere til privat engasjement
i miljøsaker er at det lønner seg å opptre
miljøvennlig. Bruk av miljøavgifter for å inkorporere
miljøskader i prisen på varer og handling bør
bare vurderes dersom det foreligger internasjonale avtaler for å unngå konkurransevridning.
Bruk av ensidige nasjonale miljøavgifter vil ikke ha noen
virkning på det globale miljøet totalt sett.
Disse medlemmer er skeptisk til
dagens kildesorteringssystem, da det har vist seg at systemet
er ulikt organisert, samt at mange kommuner har fulgt opp denne
ordningen på en lite tilfredsstillende måte. Disse
medlemmer vil videre påpeke at det i mange kommuner
har vist seg at man kildesorterer søppel i husholdningene,
samt at det kreves økte avgifter for dette, men at man
ved sluttbehandlingen av avfallet ofte blander alt sammen til en
masse.
Disse medlemmer viser til at
det er stor usikkerhet i klimaspørsmålet, også blant
forskere. Klimaspørsmålet gjelder klodens temperatur,
der CO2 er blitt utpekt til et av hovedproblemene.
Disse medlemmer registrerer usikkerheten
i fagmiljøer, og vil vise til de mange ulike teorier om
hva som påvirker vårt globale klima.
Disse medlemmer viser til at
i den siste million år har kloden gjennomgått åtte
istider, så klimaendringer er en naturlig prosess som pågår
og vil pågå hele tiden, uansett hva politikere
vedtar. Nyere forskning viser at solen og solflekkene kanskje har
en større betydning enn hittil antatt. Også jordbanens
eksentrisitet og jordaksens helning vil kunne påvirke klimaet. Vanndamp
sammen med CO2 bidrar til å holde
varmen i atmosfæren. Etter vanndamp regnes CO2 vanligvis som den viktigste klimagassen,
og der menneskenes virksomhet bidrar med 3 pst. av utslippene av
CO2.
Disse medlemmer vil vise til
at Norge er et av få land som har innført CO2- avgifter, og disse medlemmer vil
ta avstand fra særnorske avgifter, da dette vil kunne medføre
store lekkasjeproblemer og konkurransevridning ved at bedrifter
flytter ut av landet og etablerer seg i land som ikke har disse
avgiftene.
Disse medlemmer mener at vi ikke
må sette i gang med svært kostbare tiltak før
vi vet mer om klimaspørsmålet.
Disse medlemmer viser for øvrig
til tabellen under, som angir Fremskrittspartiets primærstandpunkter
under kapitler og poster under rammeområde 13, hvor dette
avviker fra Fremskrittspartiet standpunkter i denne innstilling.
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 | FrP 1999b
(1999) |
Utgifter |
1400 | | Miljøverndepartementet
(jf. kap. 4400) | 122 460
000 | 100 460
000 (-22 000 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 122 460 000 | 100 460 000 (-22 000 000) |
1401 | | Opplysningsvirksomhet,
tilskudd til organisasjoner | 33 887
000 | 13 887
000 (-20 000 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 9 122 000 | 6 122 000 (-3 000 000) |
| 70 | Driftstilskudd
til frivillige miljøvernorganisasjoner | 24 765 000 | 7 765 000 (-17 000 000) |
1406 | | Miljøvernavdelingene
ved fylkesmanns-embetene
(jf. kap. 4406) | 273 627
000 | 263 627
000 (-10 000 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 173 527 000 | 138 527 000 (-35 000 000) |
| 70 | Tilskudd til kalking og
lokale fiskeformål | 100 100 000 | 125 100 000 (+25 000 000) |
1410 | | Miljøvernforskning
(jf. kap. 4410) | 228 835
000 | 183 951
000 (-44 884 000) |
| 50 | Basisbevilgninger til miljøforsknings-instituttene
| 84 610 000 | 75 000 000 (-9 610 000) |
| 51 | Forskningsprogrammer m.m.
| 96 074 000 | 80 000 000 (-16 074 000) |
| 52 | Rekrutteringsstipend til
kvinnelige miljøvernforskere | 3 200 000 | 0 (-3
200 000) |
| 70 | Nasjonale oppgaver ved
miljøforsknings-instituttene | 22 151 000 | 12 151 000 (-10 000 000) |
| 79 | Diverse tilskudd | 6 000 000 | 0 (-6
000 000) |
1422 | | Biomangfold,
friluftsliv og kulturminner | 8 699
000 | 4 359
000 (-4 340 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 8 699 000 | 4 359 000 (-4 340 000) |
1425 | | Vilt-
og fisketiltak (jf. kap. 4425) | 87 632
000 | 84 187
000 (-3 445 000) |
| 71 | Tilskudd til viltformål
| 14 895 000 | 11 450 000 (-3 445 000) |
1426 | | Statens
naturoppsyn (jf. kap. 4426) | 60 822
000 | 58 822
000 (-2 000 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 37 374 000 | 35 374 000 (-2 000 000) |
1427 | | Direktoratet
for naturforvaltning (jf. kap. 4427) | 257 149
000 | 193 179
000 (-63 970 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 81 794 000 | 61 794 000 (-20 000 000) |
| 30 | Statlige erverv, båndlegging
av friluftsområder | 13 385 000 | 9 385 000 (-4 000 000) |
| 32 | Statlige erverv, fylkesvise
verneplaner | 13 500 000 | 6 000 000 (-7 500 000) |
| 33 | Statlige erverv, barskogvern
| 26 154 000 | 15 054 000 (-11 100 000) |
| 60 | Kommunal naturforvaltning
| 10 212 000 | 6 212 000 (-4 000 000) |
| 62 | Tilskudd til interkommunale
friluftsråd | 3 000 000 | 0 (-3
000 000) |
| 73 | Erstatninger og forebyggende
tiltak mot rovviltskader | 96 002 000 | 86 002 000 (-10 000 000) |
| 74 | Tilskudd til friluftslivstiltak
| 4 370 000 | 0 (-4
370 000) |
1429 | | Riksantikvaren
(jf. kap. 4429) | 170 170
000 | 132 170
000 (-38 000 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 64 859 000 | 52 859 000 (-12 000 000) |
| 60 | Regionale
kulturminnetiltak | 18 000 000 | 10 000 000 (-8 000 000) |
| 65 | Regional kulturminneforvaltning
| 5 000 000 | 0 (-5
000 000) |
| 72 | Vern og sikring av fredete
og bevaringsverdige
kulturminner og kulturmiljøer | 58 158 000 | 48 158 000 (-10 000 000) |
| 73 | Brannsikring og beredskapstiltak
| 6 453 000 | 3 453 000 (-3 000 000) |
1441 | | Statens
forurensningstilsyn (jf. kap. 4441) | 586 509
000 | 576 509
000 (-10 000 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 218 382 000 | 214 382 000 (-4 000 000) |
| 62 | Lokal Agenda 21, tilskudd
til utvikling av miljøvennlige lokalsamfunn | 4 000 000 | 0 (-4
000 000) |
| 72 | Tilskudd til utvikling
av mer miljøeffektive
produkter og bygg | 10 500 000 | 8 500 000 (-2 000 000) |
1442 | | Miljødata,
forurensning og miljøeffektivitet | 49 061
000 | 29 461
000 (-19 600 000) |
| 70 | Tilskudd til kompetanseformidling
og informasjon om miljø-vennlig produksjon og forbruk | 35 600 000 | 16 000 000 (-19 600 000) |
1443 | | Miljøovervåking
og akutt forurensing | 56 393
000 | 41 393
000 (-15 000 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 44 550 000 | 29 550 000 (-15 000 000) |
1463 | | Regional
og lokal planlegging | 61 059
000 | 37 059
000 (-24 000 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 25 903 000 | 22 903 000 (-3 000 000) |
| 63 | Lokal Agenda 21 og utvikling
av miljøvennlige byer og tettsteder | 12 682 000 | 4 682 000 (-8 000 000) |
| 74 | Lokal Agenda 21, tilskudd
til tiltak i organisasjoners regi | 18 474 000 | 5 474 000 (-13 000 000) |
1465 | | Statens
kjøp av tjenester i Statens kartverk | 320 997
000 | 317 497
000 (-3 500 000) |
| 21 | Betaling for statsoppdraget
| 320 997 000 | 317 497 000 (-3 500 000) |
1470 | | Internasjonalt
samarbeid, tiltak for luftmiljø og
polarforvaltning (jf. kap. 4470) | 65 786
000 | 60 146
000 (-5 640 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 20 265 000 | 16 265 000 (-4 000 000) |
| 75 | Støtte til internasjonale
miljøtiltak og nasjonale energitiltak | 4 981 000 | 3 341 000 (-1 640 000) |
| | Sum utgifter | 2 399
086 000 | 2 112
707 000 (-286 379 000) |
Inntekter |
4441 | | Statens
forurensningstilsyn (jf. kap. 1441) | 55 425
000 | 55 425
000 (0) |
| 1 | Refusjon av kontrollutgifter
| 0 | 6 158 000 (+6 158 000) |
| 2 | Inntekter, SFTs oljevernavdeling
i Horten | 0 | 2 020 000 (+2 020 000) |
| 4 | Gebyrer | 0 | 13 259 000 (+13 259 000) |
| 5 | Leieinntekter
| 0 | 1 208 000 (+1 208 000) |
| 8 | Inntekter fra salg av bilvrak
| 0 | 27 000 000 (+27 000 000) |
| 9 | Internasjonale oppdrag
| 0 | 5 780 000 (+5 780 000) |
4441 | | Statens
forurensningstilsyn (jf. kap. 1441) | 55 425
000 | 55 425
000 (0) |
| 1 | Refusjon av kontrollutgifter
| 6 158 000 | 0 (-6
158 000) |
| 2 | Inntekter, SFTs oljevernavdeling
i Horten | 2 020 000 | 0 (-2
020 000) |
| 4 | Gebyrer | 13 259 000 | 0 (-13
259 000) |
| 5 | Leieinntekter | 1 208 000 | 0 (-1
208 000) |
| 8 | Inntekter fra salg av bilvrak
| 27 000 000 | 0 (-27
000 000) |
| 9 | Internasjonale oppdrag
| 5 780 000 | 0 (-5
780 000) |
| | Sum inntekter | 170 874
000 | 170 874
000 (0) |
| | Sum netto | 2 228
212 000 | 1 941
833 000 (-286 379 000) |
Komiteens medlemmer fra Høyre ser
miljøvern i et generasjonsperspektiv. Naturen er menneskehetens
eksistensgrunnlag og viktigste ressurs. Dagens generasjoner har
overtatt naturmiljøet og jordkloden av tidligere slektsledd.
Det er de nåværende generasjoners ansvar å overlevere
jordkloden til de ennå ufødte i minst like god
forfatning som da vi selv overtok den. Det krever at miljøvern
må bli en selvfølgelig del av enkeltmenneskets
hverdag. Disse medlemmer mener derfor miljøvern
må vokse nedenfra og opp og ikke reguleres ovenfra og ned.
Det forutsetter at bedrifter, husholdninger, organisasjoner og offentlige
institusjoner har de riktige incentivene og tilstrekkelig kunnskap. Disse
medlemmer mener dette best oppnås hvis enkeltmennesket
møter rammebetingelser som premierer miljøvennlig
adferd. Det må være fordelaktig å velge
miljøvennlige løsninger. Disse medlemmer understreker
at miljøvern ikke er noen dugnad. En dugnad er et krafttak
her og nå, og ferdig med det. Miljøvern er derimot
et spørsmål om å legge nye holdninger
til grunn for vår adferd fra dag til dag.
Disse medlemmer mener vi nå opplever
et miljøpolitisk tidsskille. Store deler av norsk og internasjonalt
næringsliv innser at de som skal lykkes i fremtiden må ta
hensyn til miljøet. Miljøbevisste forbrukere og bruk
av positive virkemidler har skapt en situasjon der miljøvern
er god forretning. Disse medlemmer mener at denne
utviklingen vil forsterkes i årene som kommer. Disse
medlemmer peker på at Norsk Hydros hydrogenkraftprosjekt
er et eksempel på hvordan næringslivet nå tar
initiativet i miljøarbeidet.
Disse medlemmer viser til Regjeringens
omtale av CO2-avgiften som det viktigste
virkemidlet for å redusere CO2-utslippene. Disse
medlemmer minner om at Stortingets foretrukne virkemiddel
for å redusere utslippene av klimagasser er et nasjonalt
kvotesystem for klimagasser. Systemet skal kobles opp mot et fremtidig
internasjonalt kvotehandelsregime. Disse medlemmer
understreker at kvotehandel er et godt miljøpolitisk virkemiddel
som vil gjøre det lettere å oppnå nødvendige
reduksjoner i utslipp av klimagasser. I Innst. S. nr. 233 (1997-98)
forutsatte stortingsflertallet at utslipp som er regulert gjennom kvotesystemet
ikke skal reguleres etter forurensningsloven. Disse medlemmer er
opptatt av at dagens virkemiddelbruk i klimaspørsmål
tilpasses det fremtidige kvotesystemet. Virkemidlene bør
utformes slik at de stimulerer til utslippsreduksjoner også i
tiden frem til etableringen av et kvotesystem. Disse medlemmer vil
be Regjeringen om å gå igjennom dagens virkemiddelbruk
for å se om den er tilpasset incentivstrukturen
i kvotesystemet. Disse medlemmer mener i denne sammenheng
det er verdt å merke seg det tverrpolitiske initiativet
som er tatt i USA. Initiativet innebærer at virksomheter
som frivillig gjennomfører utslippsreduksjoner før
startdatoen for gjennomføringen av Kyotoprotokollen i 2008,
kan få godskrevet reduksjonene i et fremtidig kvotesystem. Det
vil stimulere virksomhetene til å komme i gang med tiltak
som kan redusere utslippene. Disse medlemmer mener
en lignende ordning bør vurderes i Norge.
Disse medlemmer viser til at
Høyres alternative statsbudsjett betyr en kraftig satsing
på miljøtiltak i nordområdene. Disse
medlemmer mener Norge som naboland har et særlig
ansvar for og interesse av å bidra til å løse
de store miljøproblemene i Nordvest-Russland. Satsing på miljøtiltak
i Russland gir også mest miljø for pengene. En
krone brukt på miljøtiltak på Kola-halvøya
gir mye større miljøeffekt enn om den samme krona
brukes i Norge. Disse medlemmer viser til at det
siden regjeringen Syses tid er avsatt mer enn 300 mill. kroner for å redusere
svovelutslippene i industribyen Nikkel, like ved den norske grensen. Disse
midlene står fortsatt ubenyttet. Det er usikkert om og
når det planlagte prosjektet kan komme igang. Dersom det
ikke blir fortgang i arbeidet mener disse medlemmer at
myndighetene må vurdere om noen av midlene bør
brukes til andre presserende miljøtiltak på Kola-halvøya.
I tillegg til satsingen på nordområdene på Miljøverndepartementets
budsjett inneholder Høyres budsjettforslag 200 mill. kroner
mer enn Regjeringens forslag til atomsikkerhetstiltak og samarbeidsprogrammet
med Sentral- og Øst-Europa over Utenriksdepartementets
budsjett.
Disse medlemmer ønsker
en omlegging av aktiviteten i de ulike natur- og miljøetatene
mot mer utadrettet virksomhet. I Høyres forslag til statsbudsjett foreslås
derfor økt satsing på tiltak i nordområdene, naturoppsyn,
kalking, lokale fiskeformål og besparelser i byråkrati
og administrative utgifter. Disse medlemmer legger
stor vekt på at folks kunnskap om naturen, naturens behov,
og miljøkonsekvensene av de valg vi foretar øker.
Bedret tilgang til naturopplevelser og turer i kystområder,
skog og mark kan bidra til å øke vår
naturforståelse og miljøengasjement. Høyres
budsjettopplegg betyr derfor økt satsing på friluftsliv.
Disse medlemmer mener det er
et stort potensial for besparelser gjennom en sterkere prioritering
av arbeidsoppgaver og en mer rasjonell arbeidsdeling mellom de ulike
miljøvernetatene. Fylkesmennenes miljøvernavdelinger,
Statens Naturoppsyn, Direktoratet for Naturforvaltning, Statens
forurensningstilsyn og departementet selv er tildelt ulike, men
til dels overlappende oppgaver innenfor den samlede natur- og miljøforvaltningen. Disse
medlemmer mener det er behov for en nærmere avgrensning
mellom de ulike etatenes ansvarsområder. En slankere og
mer målrettet natur- og miljøforvaltning vil gjøre
det mulig å løse de samme arbeidsoppgavene innenfor
et redusert budsjett. Disse medlemmer foreslår
derfor en samlet reduksjon på 6 pst. til miljøforvaltningen
sammenlignet med Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til at
Høyre sammen med Fremskrittspartiet har inngått
forlik med sentrumspartiene når det gjelder rammene for
budsjettet. Forliket innebærer at Regjeringens forslag
til skatte- og avgiftsskjerpelser fjernes. Forliket innebærer
også at rammene for budsjettet er endret i forhold til
Høyres alternative budsjett og at prioriteringene på de
enkelte poster er justert i forhold til dette.
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 | Høyre
med
tillegg |
1400 | | Miljøverndepartementet
(jf. kap. 4400) | 122 460
000 | 120 460
000 (-2 000 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 122 460 000 | 120 460 000 (-2 000 000) |
1401 | | Opplysningsvirksomhet,
tilskudd til organisasjoner | 33 887
000 | 32 887
000 (-1 000 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 9 122 000 | 8 122 000 (-1 000 000) |
1406 | | Miljøvernavdelingene
ved fylkesmannsembetene
(jf. kap. 4406) | 273 627
000 | 253 627
000 (-20 000 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 173 527 000 | 143 527 000 (-30 000 000) |
| 70 | Tilskudd til kalking og
lokale fiskeformål | 100 100 000 | 110 100 000 (+10 000 000) |
1410 | | Miljøvernforskning
(jf. kap. 4410) | 228 835
000 | 190 635
000 (-38 200 000) |
| 51 | Forskningsprogrammer m.m.
| 96 074 000 | 71 074 000 (-25 000 000) |
| 52 | Rekrutteringsstipend til
kvinnelige miljøvernforskere | 3 200 000 | 0 (-3
200 000) |
| 70 | Nasjonale
oppgaver ved miljøforskningsinstituttene | 22 151 000 | 12 151 000 (-10 000 000) |
1426 | | Statens
naturoppsyn (jf. kap. 4426) | 60 822
000 | 53 322
000 (-7 500 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 37 374 000 | 27 374 000 (-10 000 000) |
| 70 | Tilskudd til naturoppsyn
| 500 000 | 3 000 000 (+2 500 000) |
1427 | | Direktoratet
for naturforvaltning (jf. kap. 4427) | 257 149
000 | 249 149
000 (-8 000 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 81 794 000 | 66 794 000 (-15 000 000) |
| 30 | Statlige erverv, båndlegging
av friluftsområder, kan overføres | 13 385 000 | 18 385 000 (+5
000 000) |
| 62 | Tilskudd til interkommunale
friluftsråd | 3 000 000 | 4 000 000 (+1 000 000) |
| 74 | Tilskudd til friluftslivstiltak, kan overføres | 4 370 000 | 5 370 000
(+1 000 000) |
1429 | | Riksantikvaren
(jf. kap. 4429) | 170 170
000 | 165 170
000 (-5 000 000) |
| 65 | Regional kulturminneforvaltning
| 5 000 000 | 0 (-5
000 000) |
1441 | | Statens
forurensningstilsyn (jf. kap. 4441) | 586 509
000 | 551 509
000 (-35 000 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 218 382 000 | 193 382 000 (-25 000 000) |
| 63 | Tilskudd til kommunale
avløpstiltak | 82 613 000 | 72 613 000 (-10 000 000) |
1442 | | Miljødata,
forurensning og miljøeffektivitet | 49 061
000 | 44 061
000 (-5 000 000) |
| 70 | Tilskudd til kompetanseformidling
og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk | 35 600 000 | 30 600 000 (-5 000 000) |
1463 | | Regional
og lokal planlegging | 61 059
000 | 56 059
000 (-5 000 000) |
| 74 | Lokal Agenda 21, tilskudd
til tiltak i organisasjoners regi | 18 474 000 | 13 474 000 (-5 000 000) |
| | Sum utgifter
rammeområde 13 | 2 399
086 000 | 2 272
386 000 (-126 700 000) |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at vi alle har et ansvar for å sikre et framtidig godt
miljø for våre barn og barnebarn.Dette
medlem er bekymret for den utvikling vi har sett de siste årene
hvor miljøtiltak er blitt nedprioritert.
Dette medlem vil også påpeke
viktigheten av naturvern. Dette medlem vil understreke
sin motstand mot så vel det planlagte skytefeltet, som ønsket om å bygge
ut vassdraget Øvre Otta. I ei tid hvor fornybar energi
og bevaring av natur bør stå sentralt, mener dette
medlem at Regionfelt Østlandet og utbygging av Øvre
Otta vil være å gå i mot en slik ønsket
utvikling. I disse sakene må ikke militære eller næringslivsinteresser
sortere foran interessen om å bevare naturen. Vi må sikre
at våre etterkommere har en natur som er godt forvaltet. Dette
medlemmener det er viktig å
opprettholde det biologiske mangfoldet. Mangfoldet vil forsvinne
når biotopene blir berørt ved maskinelle inngrep og utvidelse av
menneskelig aktivitet. Det vises også til de mange kulturminner som
kan gå tapt ved en utbygging av skytefelt, og det er grunn til å
minne om at den aktuelle sikkerhetspolitiske situasjon ikke tilsier
en utbygging av skytefelt.
Dette medlem vil utnytte det
potensialet Norge har når det gjelder ENØK og
fornybar energi. Dette medlem vil vise til Sosialistisk
Venstrepartis økte bevilgninger på disse områdene.
Dersom vi skal forhindre store globale klimaendringer som følge
av verdens energiforbruk, er det nødt til å skje
en overgang fra ikke-fornybar energi til fornybare energikilder.
I et klimaperspektiv er det mest interessant hvor raskt en slik
overgang til fornybar energi må komme for å unngå uopprettelige
skader på klimaet og i hvilken grad vi klarer å framskynde
en slik overgang. En bærekraftig utvikling er avhengig
av et bærekraftig energisystem, og Norge har en unik mulighet
til å «vise vei».
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti gjennom flere år har foreslått å øke
tilskudd til konkrete enøkinvesteringer. Slike investeringer
er lønnsomme, og kostnadene er spart inn etter ganske få år.
Tiltakene innebærer likevel en enkeltinvestering som både
privatpersoner og andre kvier seg for å ta. Derfor mener dette
medlem at det er nødvendig med offentlig innsats
for at enøktiltak faktisk skal bli gjennomført. Dette
medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag om
at det settes av 143 mill. kroner til finansiering av konkrete enøktiltak
i husholdninger, næringsliv og offentlige bygg.
Dette medlem viser
til sentrumregjeringens budsjettforslag hvor det er foreslått å bevilge
230 mill. kroner til Statens miljøfond, med en tilsagnsfullmakt
over post 90 på 150 mill. kroner. Dette er ment som et
lånefond. Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti tidligere har foreslått et liknende fond,
men med en annen organisering. Dette medlem vil øke bevilgningen,
og understreke at bevilgningene fra dette fondet i utgangspunktet
skal være tilskudd. En praktisk organisering av fondet
vil etter dette medlems oppfatning være
at det utarbeides klare retningslinjer for tildeling med avtalefestet
tilbakeføring om tiltaket blir bærekraftig økonomisk.
Søknader til klimagassreduserende tiltak og andre miljøskadelige
utslipp gis prioritet. Tiltak bør i enkeltsaker vurderes
overført til forskningsprogrammet.
Dette medlem vil understreke
at miljøpolitikk skapes lokalt. Dette medlem vil
vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å øke
bevilgninger til miljøbyer innunder Lokal Agenda 21. Det
er etter dette medlems oppfatning et feil signal å gi
et slikt med en forventning om at kommunene skal bidra med egenandeler.
Det vil bety at miljøvernarbeidet må konkurrere med
andre prioriterte sektorer i kommunebudsjettene.
Dette medlem er bekymret for
de små tilskudd til avløps- og avfallstiltak i
kommunene som det er lagt opp til i budsjettet. Dette medlem viser
til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å øke
tilskuddet til dette formålet med 100 mill. kroner, og
en økt bevilgning på 20 mill. kroner til oppryddingstiltak
bl.a. av PCB og avfallsreduserende tiltak. Det vises også til
at dette medlem ønsker å fremme produksjon av miljøeffektive produkter,
samt bygging av mer miljøeffektive bygg, og har satt av 20 mill.
kroner til formålet.
Dette medlem vil understreke
betydning av internasjonalt samarbeid på miljøsiden. Dette
medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag om økning
på 75 mill. kroner til internasjonalt arbeid innenfor miljøområdet.
Miljøverntiltak i nordområdene står her
sentralt.
Dette medlem vil gjøre
oppmerksom på at den vedtatte rammen på dette
budsjettet umuliggjør Sosialistisk Venstrepartis prioriteringer,
og at miljøpolitikken har fått et tilbakeslag
ved at denne Regjeringen har ofret miljøpolitikken for å få gjennomslag
for en konkret sak - kontantstøtten.
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 | SV |
Utgifter
rammeområde 13 (i hele tusen kroner) |
1401 | | Opplysningsvirksomhet,
tilskudd til organisasjoner | 33 887 | 53 887 (+20 000) |
| 70 | Driftstilskudd til frivillige
miljøvernorganisasjoner | 24 765 | 44 765 (+20
000) |
1406 | | Miljøvernavdelingene
ved fylkesmannsembetene
(jf. kap. 4406) | 273 627 | 308 627 (+35 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 173 527 | 178 527 (+5
000) |
| 70 | Tilskudd til kalking og
lokale fiskeformål | 100 100 | 130 100 (+30
000) |
1410 | | Miljøvernforskning
(jf. kap. 4410) | 228 835 | 253 835 (+25 000) |
| 50 | Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene
| 84 610 | 104 610 (+20
000) |
| 72 | Internasjonal
miljøvernforskning | 0 | 5 000 (+5 000) |
1422 | | Biomangfold,
friluftsliv og kulturminner | 8 699 | 13 749 (+5 050) |
| 1 | Driftsutgifter | 8 699 | 13 474 (+4
775) |
| 70 | Lokale tiltak, biomangfold,
tilskudd | 0 | 275 (+275) |
1426 | | Statens
naturoppsyn (jf. kap. 4426) | 60 822 | 70 822 (+10 000) |
| 30 | Tiltak i nasjonalparkene
| 2 500 | 5 000 (+2
500) |
| 31 | Tiltak i naturvern- og
friluftsområder | 10 613 | 16 113 (+5
500) |
| 32 | Skjærgårdsparker
m.v. | 9 835 | 11 835 (+2
000) |
1427 | | Direktoratet
for naturforvaltning (jf. kap. 4427) | 257 149 | 285 149 (+28 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 81 794 | 85 794 (+4
000) |
| 32 | Statlige erverv, fylkesvise
verneplaner | 13 500 | 18 500 (+5
000) |
| 33 | Statlige erverv, barskogvern
| 26 154 | 31 154 (+5
000) |
| 60 | Kommunal naturforvaltning
| 10 212 | 15 212 (+5
000) |
| 62 | Tilskudd til interkommunale
friluftsråd | 3 000 | 6 000 (+3
000) |
| 73 | Erstatninger og forebyggende
tiltak mot rovviltskader | 96 002 | 98 002 (+2
000) |
| 74 | Tilskudd til friluftslivstiltak
| 4 370 | 8 370 (+4
000) |
1429 | | Riksantikvaren
(jf. kap. 4429) | 170 170 | 210 170 (+40 000) |
| 60 | Regionale kulturminnetiltak
| 18 000 | 38 000 (+20
000) |
| 72 | Vern og sikring av fredete
og bevaringsverdige kulturminner
og kulturmiljøer | 58 158 | 78 158 (+20
000) |
1441 | | Statens
forurensningstilsyn (jf. kap. 4441) | 586 509 | 728 009 (+141 500) |
| 39 | Opprydningstiltak | 19 500 | 39 500 (+20
000) |
| 63 | Tilskudd til kommunale
avløpstiltak | 82 613 | 182 613 (+100
000) |
| 64 | Aksjon Jærvassdrag
| 3 462 | 4 962 (+1
500) |
| 72 | Tilskudd til utvikling
av mer miljøeffektive produkter og bygg | 10 500 | 30 500 (+20
000) |
1442 | | Miljødata,
forurensning og miljøeffektivitet | 49 061 | 54 061 (+5 000) |
| 70 | Tilskudd til kompetanseformidling
og informasjon om
miljøvennlig produksjon og forbruk | 35 600 | 40 600 (+5
000) |
1443 | | Miljøovervåking
og akutt forurensing | 56 393 | 72 393 (+16 000) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 7 743 | 10 743 (+3
000) |
| 60 | Miljøovervåking
og akutt forurensning, kommunale
beredskapstiltak | 0 | 13 000 (+13 000) |
1463 | | Regional
og lokal planlegging | 61 059 | 96 059 (+35 000) |
| 63 | Lokal Agenda 21 og utvikling
av miljøvennlige byer og tettsteder | 12 682 | 42 682 (+30
000) |
| 74 | Lokal Agenda 21, tilskudd
til tiltak i organisasjoners regi | 18 474 | 23 474 (+5
000) |
1470 | | Internasjonalt
samarbeid, tiltak for luftmiljø og
polarforvaltning (jf. kap. 4470) | 65 786 | 140 786 (+75 000) |
| 72 | Miljøverntiltak
i nordområdene | 9 500 | 69 500 (+60
000) |
| 75 | Støtte til internasjonale
miljøtiltak og nasjonale energitiltak | 4 981 | 19 981 (+15
000) |
| | Sum utgifter
rammeområde 13 | 2 399
086 | 2 834
636 (+435 550) |
Inntekter
rammeområde 13 (i hele tusen kroner) |
| | Sum inntekter
rammeområde 13 | 170 874 | 170 874 (0) |
| | Sum netto
rammeområde 13 | 2 228
212 | 2 663
762 (+435 550) |
Kap.
nr. | Formål | St.prp.
nr. 1 | FrP,
KrF, H, Sp og V | Ap |
Utgifter
rammeområde 13 (i hele tusen kroner) |
1400 | Miljøverndepartementet
(jf. kap. 4400) | 122 460 | 122 460 | 122 460 |
1401 | Opplysningsvirksomhet,
tilskudd til organisasjoner | 33 887 | 33 887 | 33 887 |
1406 | Miljøvernavdelingene
ved fylkesmannsembetene
(jf. kap. 4406) | 273 627 | 280 627 | 280 627 |
1410 | Miljøvernforskning
(jf. kap. 4410) | 228 835 | 225 835 | 227 835 |
1422 | Biomangfold, friluftsliv
og kulturminner | 8 699 | 8 699 | 8 699 |
1425 | Vilt- og fisketiltak (jf.
kap. 4425) | 87 632 | 87 632 | 87 632 |
1426 | Statens naturoppsyn (jf.
kap. 4426) | 60 822 | 60 822 | 60 822 |
1427 | Direktoratet for naturforvaltning
(jf. kap. 4427) | 257 149 | 256 149 | 263 549 |
1429 | Riksantikvaren (jf. kap.
4429) | 170 170 | 164 170 | 170 170 |
1441 | Statens forurensningstilsyn
(jf. kap. 4441) | 586 509 | 574 509 | 562 109 |
1442 | Miljødata, forurensning
og miljøeffektivitet | 49 061 | 49 061 | 49 061 |
1443 | Miljøovervåking
og akutt forurensing | 56 393 | 56 393 | 56 393 |
1463 | Regional og lokal planlegging
| 61 059 | 60 059 | 56 059 |
1465 | Statens kjøp av
tjenester i Statens kartverk | 320 997 | 319 997 | 320 997 |
1470 | Internasjonalt samarbeid,
tiltak for luftmiljø og
polarforvaltning (jf. kap. 4470) | 65 786 | 65 786 | 65 786 |
2465 | Statens kartverk (jf. kap.
5491 og 5603) | 16 000 | 13 000 | 13 000 |
| Sum utgifter
rammeområde 13 | 2 399
086 | 2 379
086 | 2 379
086 |
Inntekter
rammeområde 13 (i hele tusen kroner) |
4400 | Miljøverndepartementet
(jf. kap. 1400) | 1 310 | 1 310 | 1 310 |
4406 | Miljøvernavdelingene
ved fylkesmannsembetene
(jf. kap. 1406) | 7 672 | 7 672 | 7 672 |
4410 | Miljøvernforskning
(jf. kap. 1410) | 5 868 | 5 868 | 5 868 |
4425 | Refusjoner fra Viltfondet
og Statens fiskefond
(jf. kap. 1425) | 87 632 | 87 632 | 87 632 |
4426 | Statens naturoppsyn (jf.
kap. 1426) | 614 | 614 | 614 |
4427 | Direktoratet for naturforvaltning
(jf. kap. 1427) | 9 242 | 9 242 | 9 242 |
4429 | Riksantikvaren (jf. kap.
1429) | 3 111 | 3 111 | 3 111 |
4441 | Statens forurensningstilsyn
(jf. kap. 1441) | 55 425 | 55 425 | 55 425 |
| Sum inntekter
rammeområde 13 | 170 874 | 170 874 | 170 874 |
| Sum netto
rammeområde 13 | 2 228
212 | 2 208
212 | 2 208
212 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Venstre, viser til den budsjettavtale som er inngått
mellom disse partiene. Denne avtalen innebar også en del
endringer på rammeområde 13, Miljøverndepartementet. Flertallet har
kommet til enighet om noen ytterligere endringer av Miljøverndepartementets
budsjett.
Flertallet er enige om følgende
endringer i forhold til Regjeringens forslag til budsjett i St.prp.
nr. 1 (1998-99), inkludert endringer i sentrumspartienes justerte
budsjettforslag slik det foreligger i Budsjett-innst. S. I (1998-99).
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 | FrP,
KrF,
H, Sp og V |
Utgifter
rammeområde 13 (i hele tusen kroner) |
1406 | | Miljøvernavdelingene
ved fylkesmannsembetene (jf. kap. 4406) | 273 627 | 280 627 (+7 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 173 527 | 170 527 (-3
000) |
| 70 | Tilskudd til kalking og
lokale fiskeformål | 100 100 | 110 100 (+10
000) |
1410 | | Miljøvernforskning
(jf. kap. 4410) | 228 835 | 225 835 (-3 000) |
| 50 | Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene
| 84 610 | 83 610 (-1
000) |
| 51 | Forskningsprogrammer m.m.
| 96 074 | 94 074 (-2
000) |
1427 | | Direktoratet
for naturforvaltning (jf. kap. 4427) | 257 149 | 256 149 (-1 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 81 794 | 79 794 (-2
000) |
| 30 | Statlige erverv, bånd-legging
av friluftsområder | 13 385 | 14 785 (+1
400) |
| 60 | Kommunal naturforvaltning
| 10 212 | 9 212 (-1
000) |
| 62 | Tilskudd til interkommunale
friluftsråd | 3 000 | 3 300 (+300) |
| 74 | Tilskudd til friluftslivstiltak
| 4 370 | 4 670 (+300) |
1429 | | Riksantikvaren
(jf. kap. 4429) | 170 170 | 164 170 (-6 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 16 300 | 14 300 (-2
000) |
| 65 | Regional kulturminneforvaltning
| 5 000 | 0 (-5
000) |
| 72 | Vern og sikring
av fredete og bevaringsverdige kulturminner
og kulturmiljøer | 58 158 | 59 158 (+1 000) |
1441 | | Statens
forurensningstilsyn (jf. kap. 4441) | 586 509 | 574 509 (-12 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 218 382 | 216 382 (-2
000) |
| 63 | Tilskudd til kommunale
avløpstiltak | 82 613 | 72 613 (-10
000) |
1463 | | Regional
og lokal planlegging | 61 059 | 60 059 (-1 000) |
| 63 | Lokal Agenda 21 og utvikling
av miljøvennlige byer og tettsteder | 12 682 | 11 682 (-1
000) |
1465 | | Statens
kjøp av tjenester i Statens kartverk | 320 997 | 319 997 (-1 000) |
| 21 | Betaling for statsoppdraget
| 320 997 | 319 997 (-1
000) |
2465 | | Statens
kartverk (jf. kap. 5491 og 5603) | 16 000 | 13 000 (-3 000) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 20 000 | 17 000 (-3
000) |
| | Sum utgifter
rammeområde 13 | 2 399
086 | 2 379
086 (-20 000) |
Inntekter
rammeområde 13 (i hele tusen kroner) |
| | Sum inntekter
rammeområde 13 | 170 874 | 170 874 (0) |
| | Sum netto
rammeområde 13 | 2 228
212 | 2 208
212 (-20 000) |
For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til forslagene i St.prp. nr. 1 (1998-99).
Det foreslås bevilget 122,460 mill.
kroner på dette kapitlet for 1999, som er en økning
på 9,7 pst. i forhold til 1998.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i Budsjett-innst.
S. I (1998-99) med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak,
reduksjon på kjøp av varer og tjenester, og bedre
ressursutnyttelse på personell- og innkjøpssiden.
Det foreslås bevilget 33,887 mill.
kroner på dette kapitlet for 1999, som er en økning
på 2,1 pst. i forhold til 1998.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i Budsjett-innst.
S. I (1998-99) med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak
og bedre ressursutnyttelse på personell- og innkjøpssiden.
Disse medlemmer mener primært
at det ikke er en statlig oppgave å gi direkte økonomisk
støtte til drift, og vil vise til at frivillige organisasjoner
får støtte fra staten på flere områder.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
peke på det svært viktige arbeidet som natur-
og miljøvernorganisasjonene driver. På bakgrunn
av det er dette medlem skuffet over at ikke Regjeringen
finner rom for noen økning på denne posten. Organisasjonene
er som eksempel utsatt for den samme lønns- og prisvekst
som andre, noe som skulle tilsi en økning på 600
000 kroner for å opprettholde dagens for lave nivå.
Dette medlem vil påpeke
urimeligheten ved at ikke bl.a. miljøorganisasjonene Bellona
og Miljøvernforbundet finnes på listen over organisasjoner
som får tilskudd over post 70. Bellona driver bl.a. et
aktivt opplysningsarbeid og er med å sette miljøspørsmål
opp på den politiske dagsorden. Spesielt er Bellonas engasjement
i Nordområdene viktig. Dette arbeidet har virkelig bidratt
til at verdenssamfunnet har blitt klar over de store forurensningsproblemer
som finnes i området, ikke minst når det gjelder
radioaktiv forurensning. Det vises også til de store ressurser
organisasjonen må bruke på Nikitin-saken, som
er så viktig for utviklingen av den russiske rettsstat.
Miljøvernforbundet har nå også blitt
en viktig bidragsyter i miljødebatten, og burde blitt tilgodesett.
Dette medlem viser også til
de mange organisasjoner som forventes å bidra i LA-arbeidet,
men at dette ikke følges opp med en helt nødvendig
styrking av tilskudd til organisasjonens drift. At en sentral aktør i
spørsmål om biologisk mangfold, SABIMA, er tilgodesett
med bare 50000 kroner forteller alt om hvordan miljøorganisasjonene
er nedprioritert.
Dette medlem vil vise til Sosialistisk
Venstrepartis forslag i Budsjett-innst. S. I (1998-1999) om å øke bevilgningen
på post 70 med 20 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 273,627 mill.
kroner på dette kapitlet for 1999, som er en økning
på 2,6 pst. i forhold til 1998.
Komiteen viser til
gode resultater av kalking i vassdrag, fisketomme elver har fått
igjen bestander av laks og annen fisk. Komiteen mener
de gode resultatene også har sin årsak i at kommuner
og fylkeskommuner bevilger midler til dette arbeidet. I tillegg
til dette kommer et stort dugnadsarbeid fra frivillige organisasjoner
og enkeltpersoner. Komiteen mener det er viktig å opprettholde
mest mulig av kalkingsprogrammet, da dette har stor betydning for
allmennheten.
Komiteen foreslår derfor å øke
bevilgningen til dette med 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Et annet flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Venstre, viser til den avtale som er inngått
mellom disse partiene og omtale av denne i pkt. 2.1.8. Dette
flertallet foreslår i tråd med dette at
post 01 reduseres med 3 mill. kroner og at post 70 økes
med 10 mill. kroner., og at kap. 1406 bevilges med 280627000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er et stort potensial for besparelser
gjennom en sterkere prioritering av arbeidsoppgaver og en mer rasjonell
arbeidsdeling mellom de ulike natur- og miljøvernetatene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt primære budsjettforslag
foreslår å øke bevilgningene til kalking med
25 mill. kroner. Disse medlemmer registrerer at tålegrensen
for sur nedbør fortsatt er overskredet i store deler av
Sør-Norge, og med den foreslått bevilgningen fra
Regjeringen må en del lokale kalkingsprosjekter reduseres
eller utsettes.
Disse medlemmer mener at behovet
for kalking er økende og at bevilgninger til dette formålet
er en god samfunnsmessig investering, i form av næringsinntekter
til eiere og lokalsamfunn, og i form av rekreasjon til befolkningen.
Disse medlemmer vil vise til
at et flertall i komiteen la til grunn at det i 1999 må tas
sikte på å øke bevilgningene til kalking
til 1997-nivå.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter
i Budsjett-innst. S. I (1998-99) med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, reduksjon
på kjøp av varer og tjenester, og bedre ressursutnyttelse
på personell- og innkjøpssiden.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til de gode resultater av kalking i vassdragene. Dette
medlem finner det derfor skuffende at bevilgningene i forhold
til fjoråret er foreslått senket med over 5 mill.
kroner. Dette medlem og komiteens flertall er alle
kjent med at det reelle behovet for kalking, ligger langt over forslaget.
Handlingsplan for kalkingsvirksomheten mot år 2000, foreslår
at det skal brukes 50 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag.
Med de svært positive resultat kalkingen har for livet
i vann og vassdrag, er det oppsiktsvekkende at ikke dette følges
opp.
Dette medlem ønsker
en styrking av miljøavdelingene ved fylkesmannsembetene.
Dette for å kunne bedre de tilsyns- og kontrollfunksjoner
som skal ivaretas, ikke minst overfor fiskeoppdrettsnæringen.
Dette medlem vil vise til Sosialistisk
Venstrepartis forslag i Budsjett-innst. S. I (1998-1999) om å øke
bevilgningen på dette kapitlet med 35 mill. kroner.
Dette medlem framsetter følgende
forslag:
«Stortinget er kjent med
de positive virkninger kalking har for livet i vann og vassdrag
og ber Regjeringen øke innsatsen på dette området.»
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 | FrP,
KrF, H, Sp og V | Ap |
1406 | | Miljøvernavdelingene
ved fylkesmanns-
embetene (jf. kap. 4406) | 273 627 | 280 627 (+ 7 000) | 280 627 (+7 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 173 527 | 170 527 (-
3 000) | 170 527 (-3
000) |
| 70 | Tilskudd til kalking og
lokale fiskeformål | 100 100 | 110 100 (+ 10
000) | 110 100 (+ 10
000) |
Det foreslås bevilget 228,835 mill.
kroner på dette kapitlet for 1999, som er en reduksjon
på 1,3 pst. i forhold til 1998.
Komiteen har merket
seg at det er svært vanskelig å følge
utviklingen i overføringene av basisbevilgningene til miljøinstituttene
på grunn av store rokeringer innenfor budsjettkapitlet.
Det kan likevel se ut som de egentlige basisbevilgningene for 1999
er på tilnærmet samme nivå som budsjettet
for 1998.
Komiteen har også merket
seg Norges deltakelse i internasjonalt miljøforskningsarbeid,
med en kontingent på 5 mill. kroner til IIASA (International
Institute for Applied Systems Analysis). Denne møteplassen
for miljøforskere fra Øst- og Vest-Europa har
stor betydning for framtidens miljøresultater nasjonalt
og internasjonalt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, mener det er viktig å stimulere
kvinnerekrutteringen til miljøvernforskningen med å videreføre
ordningen med rekrutteringsstipend, etter anbefaling fra programmets
evalueringsgruppe i 1997.
Et annet flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Venstre, viser til den avtale som er inngått
mellom disse partier og omtale av denne i pkt. 2.1.8. Dette
flertallet foreslår i tråd med dette at
post 50 reduseres med 1 mill. kroner, post 51 med 2 mill. kroner,
og at kap. 1410 bevilges med 225835 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at basisbevilgningene
til forskningsinstituttene har blitt redusert kraftig de siste årene.
Disse medlemmer mener det ikke
er forsvarlig å foreta ytterligere kutt på basisbevilgningene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår
i likhet med Regjeringen å bevilge 84610000 kroner til
basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene.
Disse medlemmer viser også til
finansinnstillingen jf. Budsjett-innst S. I (1998-99), og til Arbeiderpartiets
innledende merknader der disse medlemmer foreslår å opprette
et eget forskningsfond som bl.a. skal gå til miljøforskning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i Budsjett-innst.
S. I (1998-99) med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak,
reduksjon på kjøp av varer og tjenester, og bedre
ressursutnyttelse på personell- og innkjøpssiden.
Disse medlemmer går
imot spesielle rekrutteringsstipend til forskere av et bestemt kjønn
da det er etter disse medlemmers syn kjønnsdiskriminering.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for en stram finanspolitikk og at Høyre i sitt alternative
budsjett foreslår en lavere bevilgning til miljøforskningsprogrammer. Disse
medlemmer mener det er behov for en strengere prioritering
mellom de ulike satsingsområdene innen miljøforskningen.
Norsk miljøforskning må i første rekke
konsentreres om områder som har spesiell interesse for
Norge, og om områder der norske forskere har spesiell kompetanse
og derfor kan gi verdifulle bidrag til internasjonal miljøforskning. Disse
medlemmer mener samtidig det er et potensial for økt
privat finansiering av miljøforskningen. I næringslivet
er det en økende erkjennelse av miljøvennlig produksjon
og miljøvennlige produkter som konkurransefortrinn og forutsetninger for
langsiktig lønnsomhet. Næringslivets behov for miljøløsninger
og oppdatert kunnskap tilsier derfor at en større del av
miljøforskningen kan finansieres uten offentlige bevilgninger.
Disse medlemmer foreslår
derimot i det alternative budsjettet en økning i bevilgningene
til nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene. Disse medlemmer konstaterer
at Høyres forslag på dette området ikke
går fullt så langt som Regjeringens. Forslaget
innebærer likevel en betydelig satsing. Pengene går
til grunnlagsinvesteringer som bibliotekfunksjoner, nasjonale miljødatabaser
og tilrettelegging av grunnlagsinformasjon for forvaltning og forskning.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Sosialistisk Venstreparti mener det er en viktig offentlig
oppgave å bygge ut infrastruktur som forbedrer arbeidsbetingelsene
for miljøforskning enten den skjer privat eller i offentlig
regi.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er en forutsetning for å finne fram til de beste miljøtiltakene
at det satses på miljøvernforskningen. Den reduksjon
som Regjeringen gjør på dette området,
står derfor ikke i samsvar med proklamasjonen om at dette
var den første miljøregjeringen (sept. 1997).
Det vises også til at f.eks. Norsk Institutt for naturforskning
(NINA) er avhengig av et større tilskudd fra vilt- og fiskefondet
(kap. 1425), for å kunne opprettholde sin virksomhet, mens NINA
heller burde fått økt sitt direkte tilskudd. Det vises
også til at det foreligger forslag om å legge
ned PROSUS, og at dette illustrerer behovet for å styrke budsjettet
på miljøvernforskning, ikke svekke innsatsen slik
Regjeringen gjør.
Dette medlem er opptatt av det
forurensningsproblem som kan knyttes til fiskeoppdrettsanlegg, så vel
direkte knyttet til utslipp m.v. i tilknytning til anleggene, som
til hvilke konsekvenser de mange rømninger av fisk har
på de opprinnelige laksestammer. Dette medlem ønsker
at forskning på dette området styrkes. Miljøvernmyndighetene
bør i denne forbindelse også bidra til at det
iverksettes flere forskningprosjekter hvor landbasert produksjon
av fisk prøves ut. Dette kan eventuelt gjøres
i samarbeid med Fiskeridepartementet. Det vises i denne sammenhengen
til at i 42 elver er laksestammene utryddet, i 55 er de sterkt truet
og i 154 er de sårbare eller har nedsatt produksjon, uten
derved å si at dette skyldes oppdrettsnæringen.
Bildet er nok mer komplisert enn som så, men forskningen
må kunne gi bedre svar enn de vi kjenner i dag.
Dette medlem foreslår
følgende:
«Stortinget ber Regjeringen
styrke forskningen på miljøkonsekvenser knyttet
til drift av fiskeoppdrettsanlegg.»
Det vises for øvrig til Sosialistisk
Venstrepartis budsjettforslag, jf. Budsjett-innst. S. I (1998-99).
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 | FrP,
KrF,
H, Sp og V | Ap |
1410 | | Miljøvernforskning
(jf. kap. 4410) | 228 835 | 225 835 (- 3 000) | 227 835 (- 1 000) |
| 50 | Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene
| 84 610 | 83 610 (-
1 000) | 84 610 (0) |
| 51 | Forskningsprogrammer m.m.
| 96 074 | 94 074 (-
2 000) | 95 074 (-
1 000) |
Det foreslås bevilget 8,699 mill. kroner
på dette kapitlet for 1999, som er en reduksjon på 16,2
pst. i forhold til 1998.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i Budsjett-innst.
S. I (1998-99) med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak,
reduksjon på kjøp av varer og tjenester, og bedre
ressursutnyttelse på personell- og innkjøpssiden.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Stortinget har bestemt at det innen år 2002 skal
være på plass en overvåking av artsmangfoldet
i norsk natur, men at det fortsatt gjenstår svært
mye registreringsarbeid og kartlegging. Direktoratet for naturforvaltning
sier rett ut at de ikke kjenner alle artene. Dette er også komiteen
opptatt av i Innst. S. nr. 150 (1997-98), hvor komiteen sier følgende
om kartlegging og registrering:
«Kartleggingsarbeidet må derfor
intensiveres kraftig dersom vi skal kunne håndtere og sikre
mangfoldet for ettertiden. Komiteen vil derfor påpeke det
store behovet det er for å utdanne flere taksonomer, som
kan bidra til identifikasjon av artene, samt behovet for økt offentlig
innsats til formålet. Komiteen mener det må etableres
en «Artsdatabank» (f.eks. etter mønster
fra Sverige), slik at vi kan få en samlet kunnskapsbase over
alle arter.»
Dette medlem vil vise til at
dette må følges opp gjennom en økning
av bevilgningene til formålet, slik at bl.a. organisasjoner
kan øke innsatsen i registrerings- og overvåkningsarbeidet.
Dette slås også fast av en enstemmig komité i
Innst. S. nr. 150 (1997-98):
«Komiteen understreker at det offentlige
ikke kan ta hele ansvaret for kartlegging, verdiklassifisering og vern
av biomangfoldet. Komiteen fremhever lokalt engasjement som viktig,
og mener organisasjonene som er engasjert i kartlegging og vern
av biomangfoldet bør få støtte til dette
arbeidet. Ikke minst må arbeidet med å kartlegge
uregistrerte arter stimuleres.»
Dette er ikke fulgt opp i Regjeringens forslag
til budsjett. Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis forslag til budsjett, jf. Budsjett-innst. S. I (1998-99).
Det foreslås bevilget 87,632 mill.
kroner på dette kapitlet for 1999, som er en reduksjon
på 5,3 pst. i forhold til 1998.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til sine merknader i Budsjett-innst.
S. nr. 9 (1997-98), hvor komiteen etterlyser departementets vurderinger og
konsekvenser ved å gå over fra forskudds- til
etterskuddsinnbetaling av fellingsavgiften.
Flertallet har merket seg at
man heller ikke i budsjettframlegget for 1999 har konkludert i forbindelse med
den prøveordningen som ble gjennomført av Direktoratet
for Naturforvaltning i 1995 og 1996.
Flertallet ber om at spørsmålet
om etterskuddsinnbetaling av fellingsavgiftene vurderes i sammenheng
med Regjeringens bebudede forslag om omlegging av kap. 1425 og kap.
4425, og framlegges for Stortinget senest i Revidert nasjonalbudsjett
i 1999.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til side 116 i St.prp. nr.
1 (1998-99) der Regjeringen varsler at den vil komme tilbake med
eventuelle forslag om omlegging under disse kapitlene. Disse medlemmer forutsetter
at dette også vil omfatte spørsmålet
om etterskuddsvis innbetaling av fellingsavgift. Disse medlemmer er
kjent med at eventuelle endringer i betalingssystemet vil kreve
endring av viltloven.
Komiteen vil presisere
at midlene til fondet i all hovedsak må gå til
lokale vilt- og fisketiltak, slik intensjonen er, og at et enda
tettere samarbeid med bruker- og interesseorganisasjonene bør
vurderes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i Budsjett-innst.
S. I (1998-99) med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak,
reduksjon på kjøp av varer og tjenester, og bedre
ressursutnyttelse på personell- og innkjøpssiden.
Det foreslås bevilget 60,822 mill.
kroner på dette kapitlet for 1999, som er en økning
på 3,0 pst. i forhold til 1998.
Komiteen er tilfreds
med at etableringen av SNO er i ferd med å bli sluttført
i tråd med Stortingets vedtak. Komiteen vil
understreke at etableringen av SNO er et viktig virkemiddel for å styrke
naturoppsynet og bekjempe faunakriminaliteten.
Komiteen har merket seg at det
foreslås etablert en tilskuddsordning til oppsynsaktiviteter
i regi av frivillige organisasjoner. Komiteen støtter
denne ordningen og ser på dette som et viktig praktisk
og faglig supplement til SNOs aktiviteter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, vil likevel understreke at for å få mest mulig
utbytte av den frivillige oppsynsaktiviteten må den være
samordnet og underlagt SNOs virksomhet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i Budsjett-innst.
S. I (1998-99) med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak,
reduksjon på kjøp av varer og tjenester, og bedre
ressursutnyttelse på personell- og innkjøpssiden.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre var kritisk til opprettelsen av SNO fordi
man fryktet at SNO ville innebære en byråkratisering
og fortrenge eksisterende oppsynsordninger. Disse medlemmer legger
vekt på at oppsynet skal ha en lokal forankring bygget
på god lokal kunnskap og legitimitet i lokalmiljøene. Disse
medlemmer ser derfor positivt på at det foreslås
satt av midler til frivillig oppsyn. Det vises til at Høyre
i sitt alternative budsjett har foreslått å øke
bevilgningen fra 500000 kroner til 3 mill. kroner. Disse
medlemmer erkjenner behovet for en koordinering av oppsynsordningene
og mener at SNO kan virke positivt. Disse medlemmer mener
imidlertid at SNO ved å prioritere sine oppgaver og samarbeide
med private og frivillige, vil kunne klare seg med et lavere bevilgningsnivå.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er viktig å styrke statens oppsynsinnsats, samt konkrete
tiltak i nasjonalparkene og innsatsen på tiltak i naturvern-
og friluftsområder. Dette medlem viser også til
at det er viktig å ha en høy standard på drift
og skjøtsel av friluftsområdene langs kysten.
Det vises i denne sammenheng til uttalelser bl.a. fra Oslofjordens
friluftsråd og fra Rogaland Fylkeskommune om problematikken.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis budsjettforslag, jf. Budsjett-innst. S. I (1998-99).
Det foreslås bevilget 257,149 mill.
kroner på dette kapitlet for 1999, som er en økning
på 20,6 pst. i forhold til 1998.
Komiteen vil vise
til at Direktoratet for naturforvaltning (DN) har viktige oppgaver
for tilrettelegging av friluftsliv og å ivareta det klassiske
naturvernet. Presset på allemannsretten og den uberørte
naturen øker. Komiteen mener DN er et viktig
redskap for å ta vare på vår naturarv.
Komiteen viser til Stortingets
intensjoner om å ivareta våre nasjonale forpliktelser
med hensyn til rovdyrvern samtidig som utmarksressursene skal kunne utnyttes
i utmarksøyemed. Dette stiller store krav til en balansert
rovdyrforvaltning.
Komiteen er kjent med at situasjonen
flere steder i landet nå er svært vanskelig. Dette
gjelder både for sauehold og reindrift.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, finner det ikke
hensiktsmessig med en ny og altomfattende debatt om rovdyrpolitikk. Men
i tråd med de retningslinjer som ble lagt i forbindelse
med behandlingen av St.meld. nr. 35 (1996-1997) Om rovviltforvalting,
er det nødvendig at samfunnet tar et større ansvar
for utviklingen. En klar forutsetning for å oppfylle målsettingene
i meldinga er at det stilles mer ressurser til disposisjon for
både bestandsregistrering og -regulering. Det må dessuten anses
som et offentlig ansvar å drive bestandsregulering.
Komiteen mener det
er nødvendig å gjennomgå regelverk og
praksis når det gjelder uttak av skadedyr, og at resultatene
av en gjennomgang presenteres for Stortinget i en egnet form. Komiteen er
kjent med at det er spesielle problemer knyttet til forvaltningen
av jerv i Nord-Norge.
Komiteen viser til St.meld. nr.
62 (1991-92) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større
verneområder, hvor det sies:
« en bør ta sikte på å dekke
opp alle de viktigste nasjonalparkene med egne sentra eller gjennom
regionale sentra der det gis informasjon om flere nasjonalparker.»
Komiteen er kjent med at det
planlegges bygd inntil ni nye nasjonalparksentra i løpet
av de nærmeste år.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er et
nasjonalt ansvar å bidra til at de planlagte sentra får
en form og et innhold som både sikrer at de synliggjør
verneverdiene lokalt og at nasjonalparkene blir identitetsfremmende og
oppleves som noe positivt i berørte kommuner. Videre mener
komiteen at nasjonalparksentra skal bli et redskap for det lokale
næringsliv.
Flertallet ber på denne
bakgrunn Regjeringen utarbeide en plan for hvordan ulike departementer
i samarbeid skal øke investeringstilskuddet til etablering av
hvert nasjonalparksenter. Bevilgningene bør gjennomføres
over en periode på 5-7 år.
Flertallet viser til
at det nå er 10 år siden det var en samlet gjennomgang
av friluftspolitikken, og at bruken og holdninger har gjennomgått
endringer. Flertallet ønsker derfor en ny
gjennomgang, og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen
foreta en gjennomgang av friluftspolitikken og fremme en ny friluftslivsmelding
i løpet av inneværende periode.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at ferdselsretten
er fundamental for utøvelse av friluftsliv. Ferdselsretten
er likevel ikke tilstrekkelig for utøvelse av et variert
friluftsliv. Gjennom den liberale dispensasjonspraksis for 100-metersbeltet
langs sjøen er tidligere attraktive friluftsområder
gjort utilgjengelige for allmennheten. I tillegg til ferdselsmuligheter
er det behov for arealer til opphold og bading. Disse medlemmer går
derfor inn for å styrke arbeidet med å sikre arealer
for friluftsformål.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Venstre, viser til den avtale som er inngått
mellom disse partier og omtale av denne i pkt. 2.1.8. Flertallet foreslår
i tråd med dette at post 01 reduseres med 2 mill. kroner,
at post 60 reduseres med 1 mill. kroner, at post 30 økes med
1,4 mill. kroner, at post 62 økes med 0,3 mill. kroner
og at post 74 økes med 0,3 mill. kroner. Flertallet foreslår
at kap. 1427 bevilges med 256149000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår
at kap. 1427 post 30 Statlig erverv, båndlegging av friluftslivsområder økes
med 7 mill. kroner og bevilges med 20385000 kroner, post 62 Tilskudd til
interkommunale friluftsråd økes med 3 mill. kroner og
bevilges med 6000000 kroner, og post 74 Tilskudd til friluftslivstiltak økes
med 2,4 mill. kroner og bevilges med 6770000 kroner.
Disse medlemmer mener de forebyggende
tiltak er avgjørende for å lykkes i forvaltningen
av rovdyra. Disse medlemmer vil understreke at de
prosjekter og tiltak som nå er satt iverk for å finne
metoder for å begrense rovviltskader er en viktig forutsetning for å lykkes
i dette arbeidet. Disse medlemmer vil vise til at
det fremdeles er usikre tall knyttet til størrelsene på rovdyrbestandene. Disse
medlemmer foreslår derfor å øke
kap. 1427 post 73.3 med 5 mill. kroner, og at post 73 bevilges med
101002000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i Budsjett-innst.
S. I (1998-99) med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak,
reduksjon på kjøp av varer og tjenester, og bedre
ressursutnyttelse på personell- og innkjøpssiden.
Disse medlemmer ønsker å begrense
statens muligheter til å overta privat eiendom ved erverv
og båndlegging.
Disse medlemmer mener eierne
har en egeninteresse og at eierne forvalter disse verdier på en
hensiktsmessig måte og dersom man i helt spesielle tilfeller
båndlegger privat eiendom, må full erstatning
gis i henhold til markedspris.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er et stort potensial for besparelser gjennom en sterkere prioritering
av arbeidsoppgaver og en mer rasjonell arbeidsdeling mellom de ulike
natur- og miljøvernetatene. Høyre foreslår
derfor i sitt alternative budsjett en reduksjon i bevilgningen til
Direktoratet for Naturforvaltning.
Disse medlemmer viser til at
det har vært en sterk nedgang i tilskuddene til friluftsformål
de senere år. Disse medlemmer mener det
er behov for en økning av tilskuddene for å sikre
verdifulle natur- og friluftsområder og for å fremme
friluftsliv. I Høyres alternative statsbudsjett foreslår
derfor disse medlemmer å øke bevilgningene
til båndlegging av friluftsområder med 5 mill.
kroner, tilskuddet til interkommunale friluftsråd med 1
mill. kroner og til friluftslivstiltak med 1 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er
opptatt av å sikre allemannsretten i flere områder
og foreslår bl.a. en styrking av tilskudd til kommunale
friluftsråd og tilskudd til friluftstiltak. Dette
medlem er videre opptatt av - i forbindelse med den klare
erkjennelse av behovet for en styrking av arbeidet med biologisk
mangfold - at statlige erverv, fylkesplaner og barskogvern økes.
Det vises for øvrig til Sosialistisk
Venstrepartis budsjettforslag, jf. Budsjett-innst. S. I (1998-99).
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 | FrP,
KrF,
H, Sp og V | Ap |
1427 | | Direktoratet
for naturforvaltning (jf. kap. 4427) | 257 149 | 256 149 (-1 000) | 263 549 (+6 400) |
| 1 | Driftsutgifter | 81 794 | 79 794 (-
2 000) | 80 794 (-1
000) |
| 30 | Statlige erverv, båndlegging
av friluftsområder | 13 385 | 14 785 (+ 1
400) | 20 385 (+7
000) |
| 33 | Statlige erverv, barskogvern
| 26 154 | 26 154 (0) | 20 154 (-6
000) |
| 60 | Kommunal naturforvaltning
| 10 212 | 9 212 (-1
000) | 6 212 (-4
000) |
| 62 | Tilskudd til interkommunale
friluftsråd | 3 000 | 3 300 (+300) | 6 000 (+3
000) |
| 73 | Erstatninger og forebyggende
tiltak mot
rovviltskader | 96 002 | 96 002 (0) | 101 002 (+5
000) |
| 74 | Tilskudd til friluftslivstiltak
| 4 370 | 4 670 (+300) | 6 770 (+2
400) |
Det foreslås bevilget 170,170 mill.
kroner på dette kapitlet for 1999, som er en økning
på 1,4 pst. i forhold til 1998.
Komiteen viser til
Regjeringens forslag til planlagt disponering, der kulturminner
og kulturmiljøer utgjør den vesentligste delen
av budsjettet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Venstre, er tilfreds med denne disponeringen.
Flertallet er tilfreds med at
innsatsen innen miljøovervåking vil bli øket.
Komiteen viser til
at utnytting av kysten og havet har vært avgjørende
for utviklinga av det moderne Norge. På grunn av bl.a.
de klimatiske forhold haster det med å sikre kulturminnene
her, og tilskudd til fartøyvern m.v., så vel til
fartøyvernsentrene som til det frivillige fartøyvernet,
må derfor økes. Det er i denne sammenheng viktig
at det ryddes opp i eventuelle konflikter mellom sentrene og det
frivillige fartøyvernet.
Komiteen vil derfor gå inn
for å bevilge 3 mill. kroner utover Regjeringens forslag,
som skal gå til investeringer i fartøyvernsentrene.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
utgangspunktet må være at det er god plass til
begge dersom midlene er tilstrekkelige, og at en prioritering sørger
for at kulturminnevernet og kulturmiljøene blir vinnerne. Dette
medlem viser til det arbeid som gjøres for å sette
i stand «et minnesmerke over sjøfolkenes innsats
i verdenskrigene» - Hestmanden, og ønsker et tillegg
til ordinær bevilgning på 1 mill. kroner.
Dette medlem viser til det er
svært mange bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer
som ikke kan ivaretas innenfor foreslått budsjettramme.
Det er derfor høyst påkrevet å øke
rammen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge har viktige
kulturminner som viser fram Norges industrihistorie, og at det er
viktig at den oppbyggingen som har skjedd sikres en jevn framdrift. Disse medlemmer viser
til det arbeidet som pågår i forbindelse med oppbyggingen
av de nasjonale industrimusene, og at det fortsatt gjenstår
grunninvesteringer. Dersom disse investeringer foretas er det grunn
til å anta at mulighetene til egeninntjening økes. Disse medlemmer ønsker
på denne bakgrunn en økning av bevilgningene til
de åtte nasjonale industrimuseene med 2 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til underpost
72.3 Vern og sikring av middelalderbygninger og anlegg. Denne posten,
som brukes til istandsetting, vedlikehold og konservering av automatisk
fredete bygninger og ruiner fra middelalderen, kan virke liten i
forhold til de store uløste oppgavene det er på dette
feltet. Det vises blant annet til at det nasjonale klenodium Utstein
Kloster trues av forfall på grunn av manglende vedlikehold. Flertallet legger
til grunn at dette er av de oppgavene som blir prioritert ved disponering
av denne posten. Flertallet ønsker også å bli
orientert dersom det er slik at manglende bevilgninger gjør
at det nå skjer uopprettelig skade på middelalderbygninger
og anlegg.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, viser
til at det er satt av 5 mill. kroner til regional kulturminneforvaltning. Dette
flertallet vil gå imot at det skal bygges opp et
nytt regionalt byråkrati på dette området
uten at det bygges tilsvarende ned på andre områder.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Venstre, viser til den avtale som er inngått
mellom disse partiene og omtale av denne i pkt. 2.1.8. Flertallet foreslår
at post 21 reduseres med 2 mill. kroner, at post 65 reduseres med
5 mill. kroner, at post 72.4 Kystkultur og fartøyvern økes
med 3 mill. kroner og at post 72 totalt økes med 1 mill.
kroner i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (1998-99). De økte
midlene forutsettes brukt til gjenstående investeringer
på fartøyvernsentrene, og kuttet på 2
mill. kroner på post 72 skal ikke ramme økningen
på kystkultur og fartøyvern. Flertallet foreslår
i tråd med dette at kap. 1429 bevilges med 164170000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til St.meld. nr. 39 (1986-87)
og Innst. S. nr. 135 (1987-88), der flertallet sluttet seg til at
fylkeskommunen skal være regional forvalter for kulturminnevernet.
Dette forutsatte at kulturminneforvaltningen i fylkene skulle styrkes.
Den foreslåtte bevilgningen på 5 mill. kroner skulle
bidra til dette.
Disse medlemmer registrerer at
det ikke er flertall for denne videreføringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i Budsjett-innst.
S. I (1998-99) med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak,
reduksjon på kjøp av varer og tjenester, og bedre
ressursutnyttelse på personell- og innkjøpssiden.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Budsjett-innst. S. nr. 9 (1997-98) hvor komiteens flertall viste
til post 21 og ba Regjeringen vurdere om Riksantikvarens behov for
kvalitetssikring av arbeidet kan sikres på andre måter
enn ved at Riksantikvaren skal utføre tiltaket. Det ble
understreket at direkte tilskudd til eiere av verneverdige anlegg
og fartøyer i mange tilfeller vil være en mer
effektiv måte å utnytte tiltaksmidler på. Disse
medlemmer konstaterer at dette ikke er fulgt opp i inneværende
budsjettår. Disse medlemmer forutsetter
at departementet legger til grunn at dette skal følges
opp.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis budsjettforslag, jf. Budsjett-innst.
S. I (1998-99).
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 | FrP,
KrF,
H, Sp og V | Ap |
1429 | | Riksantikvaren
(jf. kap. 4429) | 170 170 | 164 170 (- 6 000) | 170 170 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 16 300 | 14 300 (-
2 000) | 16 300 (0) |
| 65 | Regional kulturminneforvaltning
| 5 000 | 0 (-
5 000) | 0 (-
5 000) |
| 72 | Vern og sikring av fredete
og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer | 58 158 | 59 158 (+ 1
000) | 63 158 (+ 5
000) |
Det foreslås bevilget 586,509 mill.
kroner på dette kapitlet for 1999, som er en økning
på 96,3 pst. i forhold til 1998. Tidligere kap. 1449 Refusjonsordninger for
spesialavfall - bilvrak og spillolje er overført til dette
kapittel. I 1998 ble det bevilget 174,514 mill. kroner under kap.
1449.
Komiteen har merket
seg den betydelige økningen i bevilgningen til SFT. Dette
skyldes i stor grad de tiltak som er satt i verk for å øke
returprosenten for bilvrak, men er også et resultat av
blant annet en styrking av post 39 Oppryddingstiltak.
Komiteen er tilfreds med at det
settes i verk tiltak for å øke returprosenten
for bilvrak. Komiteen deler Regjeringens mål
om at ordningen skal være selvfinansierende.
Komiteen viser til
at det fortsatt er store miljøforurensninger i Sulitjelma
etter 104 års gruvevirksomhet. Staten var siste eier, og
staten må derfor ha ansvaret for miljøoppryddingen
i tråd med prinsippet om at forurenser betaler.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor å avsette
1 mill. kroner av post 39 til oppryddingstiltak etter den kommunale
oppryddingsplanen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Venstre, viser til den avtale som er inngått
mellom disse partier og omtale av denne i pkt. 2.1.8. Flertallet foreslår
i tråd med dette at post 01 reduseres med 2mill. kroner,
at post 63 reduseres med 10mill. kroner, og at kap. 1441 bevilges
med 574509000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til merknader i budsjettinnstillingen for 1998 om Jærvassdraget. Disse
medlemmer mener at det ikke ligger til komiteen å vurdere
ulike prosjekter opp imot hverandre, men at dette må avgjøres
i departementet. Av denne grunn vil derfor disse medlemmer gå imot
bevilgningen.
Disse medlemmer viser til brev
fra Miljøverndepartementet ved miljøvernministeren
til komiteen datert 6.november 1998, der det gjøres oppmerksom på at
dersom ordningen legges ned, kan det søkes finansiering
under andre eksisterende tilskuddsordninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i Budsjett-innst.
S. I (1998-99) med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak,
reduksjon på kjøp av varer og tjenester, og bedre
ressursutnyttelse på personell- og innkjøpssiden.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at dersom det skal bli større framdrift i avløps-
og rensetiltak rundt om i landet må staten ta en større
del av ansvaret for å finansiere disse tiltakene. Fordi
det er staten og ikke kommunene som har forhandlet fram internasjonale
miljøavtaler og utslipp til Nordsjøen, må også staten
ta en stor del av ansvaret for å sørge for at
de nødvendige rensetiltakene settes igang.
Det vises i denne forbindelse også til
de store mengder PCB som er avdekket i mange av våre havner,
og at mange av disse ikke fullt ut kan følge prinsippet
om at ansvarlig forurenser skal betale. Det er derfor nødvendig
at den statlige andelen økes betydelig, og det er grunn
til å minne om at inntak av sjømat fra slike områder
innebærer en betydelig helserisiko. Dette medlem viser
til Sosialistisk Venstrepartis forslag, men vil be Regjeringen komme
tilbake til en opptrapping av bevilgninger i Revidert nasjonalbudsjett.
Dette medlem ønsker å opprettholde
bevilgningen til Aksjon Jærvassdraget, for å sikre
en fullverdig oppfølging og gjennomføring.
Dette medlem vil vise til Sosialistisk
Venstrepartis forslag i Budsjett-innst. S. I (1998-1999) om å øke bevilgningen
på kap. 1441 med 141,5 mill. kroner.
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 | FrP,
KrF,
H, Sp og V | Ap |
1441 | | Statens
forurensningstilsyn (jf. kap. 4441) | 586 509 | 574 509 (-12 000) | 562 109 (-24 400) |
| 1 | Driftsutgifter | 218 382 | 216 382 (-2
000) | 216 444 (-1
938) |
| 39 | Opprydningstiltak | 19 500 | 19 500 (0) | 20 500 (+1
000) |
| 63 | Tilskudd til kommunale
avløpstiltak | 82 613 | 72 613 (-10
000) | 62 613 (-20
000) |
| 64 | Aksjon Jærvassdrag
| 3 462 | 3 462 (0) | 0 (-3
462) |
Det foreslås bevilget 49,061 mill.
kroner på dette kapitlet for 1999, som er en reduksjon
på 59,6 pst. i forhold til 1998.
Komiteen viser til
at den foreslåtte reduksjonen på 72,511 mill. kroner i forhold til
for 1998 i hovedsak kommer av at det i 1998 ble bevilget 66 mill.
kroner til økt aksjekapital i selskapet Norsk Avfallshåndtering
A/S (NOAH).
Komiteen mener at det skal være
en nasjonal styring av avfallspolitikken. Slik styring skjer gjennom lov,
forskrifter, konsesjon og kontroll fra myndighetenes side. Komiteen viser
til at det er over 6 år siden Stortinget forrige gang vedtok
strategier for avfall og gjenvinning, og at kildesortering håndteres
svært ulikt fra kommune til kommune. Med bakgrunn i behandlingen
av St.meld. nr. 58 (1996-97) ba komiteen Regjeringen legge frem
en ny stortingsmelding om avfallspolitikk, kildesortering og gjenvinning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at etableringen av selskapet NOAH skjedde for å bygge
ut behandlingskapasiteten og håndtering av spesialavfall
i Norge. Flertallet vil vise til behandlingen av
St.prp. nr. 103 (1990-91) der komiteen mener at selskapet skal stiftes
som et vanlig aksjeselskap og organiseres etter vanlige bedriftsøkonomiske
prinsipper, der det tas hensyn til at det kan utbygges regionale virksomheter
for forbehandling og/eller behandling og gjenvinning av
spesialavfall.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre er kjent med at de private aktørene
ble med på opprettelsen av NOAH under den forutsetning
at staten tok hovedansvaret og hadde aksjemajoriteten. Disse medlemmer er
videre kjent med at NOAH er pålagt å ta imot alle
typer spesialavfall, også de typene som er minst lønnsomme å behandle.
Disse medlemmer viser til St.prp.
nr. 1. Tillegg nr. 3 (1997-98), der det er signalisert at Miljøverndepartementet ønsker å redusere
sin eierandel. Disse medlemmer er videre kjent med
at det i svar på spørsmål fra Stortinget
uten realitetsbehandling stilt av Øyvind Vaksdal på vegne
av Fremskrittspartiet og Høyre, ble nevnt at Miljøverndepartementet
ser det som lite trolig at NOAH vil finne kjøpere for deler
av de statlige aksjene før Brevikanlegget er satt i drift. Disse
medlemmer forutsetter at Miljøverndepartementet
følger opp intensjonen om å redusere sin eierandel.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at det at det finnes alternativer til
NOAH vil være konkurransemessig sunt og bidra til kostnadseffektive
behandlingsløsninger og fremme utviklingen av fremtidsrettet
miljøteknologi. Disse medlemmer viser til
at dette vil være i tråd med Innst. S. nr. 24
(1991-92).
Disse medlemmer er av den oppfatning
at det er uheldig at staten gjennom Miljøverndepartementet
er en dominerende eier i NOAH samtidig som Miljøverndepartementet
gjennom SFT er konsesjonsbehandler for potensielle konkurrenter. Disse
medlemmer mener det ikke er nødvendig eller ønskelig
at NOAH skal være i en monopolrolle.
På denne bakgrunn vil disse
medlemmer fremme følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide
en plan for gradvis salg av statens eierandeler i Norsk Avfallshåndtering
AS.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil avvente å ta stilling
til strukturendringer og eierskap i NOAH til departementet har lagt
fram den bebudede stortingsmelding om avfallspolitikk, kildesortering
og gjenvinning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Statens forurensningstilsyn (SFT)
har avslått søknad fra Nord-Norsk EnergiGjenvinning
AS om å etablere et anlegg for sluttbehandling av organisk
spesialavfall. Disse medlemmer viser til at avslaget
begrunnes med at det er hensiktsmessig med monopol til statsselskapet NOAH. Disse
medlemmer mener det hverken er nødvendig eller ønskelig
at NOAH skal sitte i en monopolrolle. At det finnes alternativer
til NOAH vil være konkurransemessig sunt og bidra til kostnadseffektive
behandlingsløsninger og fremme utviklingen av fremtidsrettet
miljøteknologi. Disse medlemmer viser til
at dette vil være i tråd med Innst. S. nr. 24 (1991-92). Disse
medlemmer vil be departementet i den videre behandling av
denne og andre søknader om å legge til grunn at
det skal åpnes for konkurranse om behandling av spesialavfall.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i Budsjett-innst.
S. I (1998-99) med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak,
reduksjon på kjøp av varer og tjenester, og bedre
ressursutnyttelse på personell- og innkjøpssiden.
Det foreslås bevilget 56,393 mill.
kroner på dette kapitlet for 1999, som er en reduksjon
på 0,7 pst. i forhold til 1998.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i Budsjett-innst.
S. I (1998-99) med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak,
reduksjon på kjøp av varer og tjenester, og bedre
ressursutnyttelse på personell- og innkjøpssiden.
Det foreslås bevilget 61,059 mill.
kroner på dette kapitlet for 1999, som er en reduksjon
på 12,6 pst. i forhold til 1998.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, merker seg
en kraftig økning på post 74 Lokal Agenda 21,
tilskudd til tiltak i organisasjoners regi.
Videre har flertallet merket
seg at det har fremkommet en del kritikk på måten
departementet har forvaltet tilskuddsordningen på.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, har merket seg at under denne posten skal det
tilsettes en LA-koordinator i hvert fylke i tråd med en
intensjonsavtale som er inngått mellom Miljøverndepartementet
og Kommunenes sentralforbund.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, viser
til at formålet med LA 21 er å fremme en bærekraftig
utvikling gjennom å stimulere lokalt samarbeid og lokale
prosesser hvor frivillige, næringsliv og kommuner deltar. Flertallet mener
derfor at økningen av midlene til LA 21 må gå til
lokalt arbeid i frivillige organisasjoner.
Flertallet går derfor
imot en videre oppbygging av regionale knutepunkt, finansiert med
statlige midler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at formålet med LA 21 er å fremme
en bærekraftig utvikling gjennom å stimulere lokalt
samarbeid og lokale prosesser hvor frivillige, næringsliv
og kommunen deltar. Disse medlemmer er overrasket
over at departementet øremerker den vesentligste andel
av de midler som er satt av til å ansette LA21-koordinatorer
i hvert fylke, administrativt knyttet til Kommunenes Sentralforbund.
Det vil øke byråkratiet og kommunalisere LA 21-arbeidet
og redusere tilskuddsmulighetene til frivillige organisasjoner. Disse
medlemmer vil primært gå imot at LA 21-midler
skal kanaliseres gjennom Kommunenes Sentralforbund. Bevilgningen
bør brukes til å stimulere det lokale arbeidet,
særlig gjennom de frivillige organisasjonene.
I tillegg vil komiteens medlemmer
fra Høyre understreke viktigheten av å bygge opp
et sentralt kompetansesenter gjennom Idebanken.
Komiteen er kjent med den planlagte
byutviklingen og gjenåpning av kanaler i Arendal.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, finner dette prosjektet
meget interessant i trafikk- og miljømessig sammenheng
og basert på byens kulturhistoriske tradisjoner.
Tilskudd til utredninger, planer og konkrete
tiltak som vil fremme utviklingen av miljøvennlige byer
og tettsteder vil være et viktig bidrag til å bedre
miljø i byer og tettsteder og heve kvaliteten i de offentlige
rom i bykjernene.
Flertallet mener prosjektet ligger
klart innenfor tildelingskriteriene for by og tettstedsutvikling.
Et annet flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Venstre, viser til den avtale som er inngått
mellom disse partier og omtale av denne i pkt. 2.1.8. Dette
flertallet foreslår i tråd med dette at
post 63 reduseres med 1 mill. kroner og at kap. 1463 bevilges med
60059000 kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at hensikten med LA 21 er å skape større lokalt
engasjement og handling. Da er samhandling med de frivillige organisasjoner
svært viktig. De representerer jo nettopp dette engasjement, og
har allerede folk som er klar til å handle. Når
nivået på bevilgningen er så lavt som
det er, virker det galt at så stor andel går inn
i det offentlige, bl.a. til KS-systemet. Det kan stilles spørsmålstegn
ved om KS er et system som stimulerer til grunnplaninnsats
som er en forutsetning for LA 21 arbeidet. Som flere organisasjoner
påpeker har disse sine lokale nettverk, og kan umiddelbart
være pådrivere på sine saksfelt. Dersom rammen
blir som nå bør dette faktum vises i en fordeling
som bedre ivaretar organisasjonene. Dette medlem mener
likevel at det er behov for å øke den totale ramme,
for å sikre at målsettingen om økt lokal og
nasjonal innsats for miljøet gjennom LA 21 ivaretas.
Det vises til Sosialistisk Venstrepartis budsjettforslag
som øker kapitlet med 35 mill. kroner, jf. Budsjett-innst.
S. I (1998-99).
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 | FrP,
KrF,
H, Sp og V | Ap |
1463 | | Regional
og lokal planlegging | 61 059 | 60 059 (-1 000) | 56 059 (-5 000) |
| 63 | Lokal Agenda 21 og utvikling
av miljøvennlige byer og tettsteder | 12 682 | 11 682 (-1
000) | 12 682 (0) |
| 74 | Lokal Agenda 21, tilskudd
til tiltak i
organisasjoners regi | 18 474 | 18 474 (0) | 13 474 (-5
000) |
Det budsjetteres med 320,997 mill. kroner på dette kapitlet
for 1999, som er en økning på 8,4 pst. i forhold til
1998.
Komiteen viser til
at kart utgjør en viktig del av nasjonens infrastruktur. Komiteen har
merket seg at det gjenstår betydelige oppgaver for Statens
Kartverk. Komiteen er derfor tilfreds med den økte
satsingen på elektroniske sjøkart. Komiteen understreker
viktigheten av at dette opptrappingsarbeidet videreføres slik
at hele den norske kysten dekkes av moderne sjøkart senest
i 2006.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Statens Kartverk er en statlig forvaltningsbedrift
som delvis opptrer i konkurranse med private firmaer. Disse
medlemmer mener konkurransen må foregå på like
vilkår og ber departementet legge til rette for det. For å oppnå like konkurransevilkår
og unngå uheldige habilitetskonflikter mener disse
medlemmer den forretningsmessige delen av Kartverkets virksomhet
må skilles ut som egen virksomhet, omdannes til aksjeselskap
og selges. Disse medlemmer viser til tidligere forslag
fra Høyre og Fremskrittspartiet i Budsjett-innst. S. nr.
9 (1997-98) om utskilling og gradvis salg av Kartverkets forretningsmessige
virksomhet.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen
skille ut den forretningsmessige virksomheten til Statens Kartverk
som eget selskap. Det nye selskapet omdannes til aksjeselskap og
selges.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Venstre, viser til den avtale som er inngått
mellom disse partier og omtale av denne i pkt. 2.1.8. Flertallet foreslår
i tråd med dette at post 21 reduseres med 1 mill. kroner.
og at kap. 1465 bevilges med 319997000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i Budsjett-innst.
S. I (1998-99) med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak,
reduksjon på kjøp av varer og tjenester, og bedre
ressursutnyttelse på personell- og innkjøpssiden.
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 | FrP,
KrF, H, Sp og V | Ap |
1465 | | Statens
kjøp av tjenester i Statens kartverk | 320 997 | 319 997 (-1 000) | 320 997 (0) |
| 21 | Betaling for statsoppdraget
| 320 997 | 319 997 (-1
000) | 320 997 (0) |
Det budsjetteres med 16,000 mill. kroner på dette kapitlet
for 1999, som er en økning på 13,1 pst. i forhold
til 1998.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Venstre, viser til den avtale som er inngått
mellom disse partier og omtale av denne i pkt. 2.1.8. Flertallet foreslår
i tråd med dette at post 45 reduseres med 3mill. kroner.,
og at kap. 2465 bevilges med 13000000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter
seg til at det budsjetteres med 13 mill. kroner på kap.
2465.
Det foreslås bevilget 65,786 mill.
kroner på dette kapitlet for 1999, som er en reduksjon
på 10,0 pst. i forhold til 1998.
Komiteen tar orienteringen
om post 73 Miljøtiltak til nikkelverkene på Kola
til etterretning. Komiteen merker seg at Regjeringen
vil komme tilbake til Stortinget med forslag om en vurdering av
prosjektet og et eventuelt forslag om nødvendig bevilgning. Komiteen vil
understreke betydningen av å redusere forurensningen fra
nikkelverkene, og er tilfreds med at Regjeringen vil følge
opp saken videre.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener Norge som
naboland har et særlig ansvar for og interesse av å bidra
til å løse de store miljøproblemene i
Nordvest-Russland. Satsing på miljøtiltak i Russland
gir også mer miljø for pengene. Flertallet viser
til at det siden regjeringen Syses tid er avsatt mer enn 300mill.
kroner for å redusere svovelutslippene i industribyen Nikkel,
like ved den norske grensa. Disse midlene står fortsatt
ubenyttet. Det er usikkert om og når prosjektet kan komme
i gang. Dersom det ikke blir fortgang i arbeidet mener flertallet at
myndighetene må vurdere om noen av midlene bør
brukes til andre miljøtiltak på Kola-halvøya.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i Budsjett-innst.
S. I (1998-99) med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak,
reduksjon på kjøp av varer og tjenester, og bedre
ressursutnyttelse på personell- og innkjøpssiden.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyres alternative statsbudsjett legger til rette
for en kraftig satsing på miljøtiltak i nordområdene.
Disse medlemmer viser til at
Høyre i sitt alternative budsjett foreslo en økning
på 200mill. kroner utover Regjeringens forslag til atomsikkerhetstiltak
og samarbeidsprogrammet med Sentral- og Øst-Europa over
Utenriksdepartements budsjett.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
understreke betydningen av internasjonalt samarbeid på miljøsiden. Dette
medlem er spesielt bekymret for situasjonen i nordområdene, hvor
komiteen ved selvsyn har sett de store utfordringer som må løses,
ikke minst når det gjelder radioaktivt avfall. En sviktende
innsats på dette området vil selvsagt også kunne
ha store konsekvenser for bl.a. forvaltningen og høstingen
av fiskeressursene i dette området. Komiteen bør
derfor sørge for at det foretas en prioritering av innsatsen
i bl.a. innsatsen for å rydde opp i problemene knyttet
til radioaktivt materiale, og sikring av dette.
Dette medlem vil vise til Sosialistisk
Venstrepartis forslag i Budsjett-innst. S. I (1998-1999) om å bevilge
75 mill. kroner på internasjonale miljøverntiltak
særlig rettet mot miljøtiltak i nordområdene.
Det vises også til Sosialistisk Venstrepartis utenriksbudsjett,
hvor store midler er avsatt til miljøtiltak i nordområdene.
Det foreslås ikke bevilgninger under
post 50 Grunnkapital for 1999.
I 1998 ble det bevilget 100 mill. kroner på post
50.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er
uenig i at Statens miljøfond skal være et lånefond. Dette
medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag i Budsjett-innst.
S. I (1998-1999) om at bevilgningene fra Statens miljøfond
i utgangspunktet skal være tilskudd. En praktisk organisering
av fondet vil etter dette medlems oppfatning være
at det utarbeides klare retningslinjer for tildeling med avtalefestet
tilbakeføring om tiltaket blir bærekraftig økonomisk.
Søknader til klimagassreduserende tiltak og andre miljøskadelige
utslipp bør gis prioritet.