Komiteen viser til vedtak i Stortinget 25. november 1998 om tilbakesending av Budsjett-innst. S. I (1998-99), Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) og Innst. O. nr. 11 (1998-99).
Komiteen legg fram denne innstillinga som tillegg til Budsjett-innst. S. I (1998-99), og viser til at det i dag også er avgitt tilleggsinnstilling til Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) og fullstendig innstilling som erstattar Innst. O. nr. 11 (1998-99), Innst. O. nr. 16 (1998-99).
Komiteen viser til at alle forslag som er sett fram under pkt. 9 Forslag frå mindretal og pkt. 10 Tilråding frå komiteen i Budsjett-innst. S. I (1998-99), er tekne inn under pkt. 5 Forslag frå mindretal eller pkt. 6 Til-råding frå komiteen i denne innstillinga, med dei endringane som følgjer av denne innstillinga.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke med-lemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til at sentrumspartia, etter drøftingar,
har nådd fram til forståelse som inneber subsidiær
støtte frå Framstegspartiet og Høgre
til eit endra budsjettframlegg frå sentrumspartia. Fleirtalet syner
i denne samanheng til den offentleggjorde avtalen mellom regjeringspartia
og Framstegspartiet og Høgre om forståelse om
statsbudsjettet for 1999.
Fleirtalet viser elles til sine
respektive merknader nedanfor.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at sentrumspartiene flere dager etter avgivelse av finansinnstillingen
inngikk et forlik med Høyre og Fremskrittspartiet.
Disse medlemmer påpeker
at regjeringspartiene ikke klarte å forhandle seg fram
til et opplegg det kunne stå et flertall bak allerede i
finansinnstillingen avgitt 19.november 1998. Dette ville gjort budsjettprosessen
ryddigere og bidratt til å øke tilliten til Stortingets
arbeid og gjort det lettere å gjenreise tilliten til norsk økonomi. Disse
medlemmer mener likevel det er positivt at det blir en avklaring
av budsjettet før finansdebatten.
Disse medlemmer viser til at
det borgerlige budsjettforliket mellom sentrumspartiene, Høyre
og Fremskrittspartiet bygger videre på det «justerte
sentrumsopplegget». Merknadene må sees i denne
sammenheng.
Disse medlemmer mener det er
riktig å fjerne prisdrivende avgiftsøkninger. Disse
medlemmer mener derimot at det budsjettforslaget som de
fem borgerlige partiene står bak, ikke tar noe grep ut
over dette for å hindre økende arbeidsledighet
i 1999. Disse medlemmer vil spesielt peke på hvor
viktig det er å få til en konstruktiv dialog med
partene i arbeidslivet og å forsterke Solidaritetsalternativet. Disse
medlemmer viser til at et forsterket Solidaritetsalternativ innebærer
mer enn et inntektspolitisk samarbeid om en styrking av næringslivets
konkurranseevne. Det innebærer også et konstruktivt
samarbeid mellom alle parter for å få på plass
en etter- og videreutdanningsreform som øker kompetansen
for de som allerede er i arbeidslivet og det innebærer
at det føres en økonomisk politikk for full sysselsetting.
Et forsterket Solidaritetsalternativ innebærer videre at
den økonomiske poli-tikken må bygge opp under
inntektspolitikken og lette målet om en stabil kronekurs. Disse
medlemmer understreker også nødvendigheten
av at det føres en aktiv nærings- og Europapolitikk.
Disse medlemmer viser til at
en rekke elementer i Regjeringens budsjettforslag og forliket mellom sentrumspartiene,
Fremskrittspartiet og Høyre svekker mulighetene for å bekjempe
arbeidsledigheten til neste år. Det er sterkt uheldig at
arbeidsmarkedspolitikken ytterligere svekkes og at verftsstøtten
ikke justeres opp på EU-nivå.
Disse medlemmer viser til at
et ytterligere kutt på 130 mill. kroner på arbeidsmarkedstiltakene
og A-etaten gir et tiltaksnivå på 7 000 plasser
i 1999. Sammen med Regjeringens eget kutteforslag inne-bærer
dette mer enn en halvering av antall tiltaksplasser i forhold til
nivået i 1998. Disse medlemmer viser til
at dette vil sette tiltaksgarantien for unge under 20 år
i fare. Likeledes vil det bli vanskelig å følge
opp med tilbud om tiltak til de som går ut av dagpengeperioden
og til langtidsledige og innvandrere.
Disse medlemmer viser til at
et nivå på arbeidsmarkedstiltakene i 1999 som
er under halvparten av årets nivå, er meget dårlig
tilpasset det bilde vi nå har av sysselsettings- og ledighetsutviklingen
til neste år.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg er nullet ut i det borgerlige forliket.
Dermed fjernes de deler av Regjeringens budsjettopplegg som ville
bidratt til å øke den særnorske pris-
og kostnadsveksten neste år. Skjerpelsene i avgifter og
overskuddsskatten for næringslivet i Regjeringens opprinnelige
opplegg er dermed også fjernet.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet i budsjettbehandlingen har sett det som viktig ikke å øke generelle
skatter og avgifter for næringslivet for ikke å svekke
bedriftenes konkurranseevne ytterligere i en tid preget av internasjonal
usikkerhet. Disse medlemmer mener likevel at åpenbare
smutthull i skattesystemet må tettes. Arbeiderpartiets
forslag om fjerning av aksjerabattene, tetting av hull i delingsmodellen
og fjerning av nullskatteregimet for rederiene må sees
på denne bakgrunn. Disse forslagene vil bedre fordelingseffektene
av skattesystemet og gi effektivitetsgevinster så økonomien
kan fungere bedre. Disse medlemmer mener tetting
av smutthull i skattesystemet er god strukturpolitikk.
Disse medlemmer er derimot sterkt
kritiske til at fagorganiserte skal betale mer skatt som følge
av forslaget om å halvere fradraget for fagforeningskontingent. Disse
medlemmer mener dette er en fagforeningsfiendtlig
politikk som vi kjenner godt igjen fra tidligere forslag fra Høyre
og Fremskrittspartiet. Disse medlemmer viser behovet
for en nødvendig fornyelse av Solidaritetsalternativet
og videre utbygging av samarbeidet mellom myndighetene og partene i
arbeidslivet. Forslaget om halvering av fagforeningsfradraget vil
også kunne bli møtt med krav om kompensasjon.
Disse medlemmer viser til at
fordelingsprofilen i det borgerlige budsjettopplegget er dårligere
enn i Regjeringens opprinnelige opplegg. Nulling av skatteopplegget
innebærer også nulling av Regjeringens opprinnelige
skatteskjerpelser på høye inntekter og for aksjeutbytte.
For lønnstakere med inntekter under 250000 kroner er det
ubetydelige endringer, mens lønnstakere med hhv. 500000
og 1 mill. kroner i inntekt får skatteletter på 1500
og 4000 kroner i forhold til Regjeringens opplegg.
Disse medlemmer viser til at
sentrumspartiene har gitt etter på rederiskatten, nå gjenstår
bare doblingen i satsene på tonnasjeskatten. Disse
medlemmer viser til at dette innebærer betydelige
skattelettelser for rederiene og ingen innstramninger selv der Regjeringen
påviser at reglene gir uheldige utslag. I tråd
med Rederiforbundets ønsker skal f. eks. rederiene fortsatt
ikke betale utbytteskatt på faktisk utbetalt utbytte.
Disse medlemmer viser til at
det borgerlige budsjettforliket innebærer en samlet økning
i utbyttene fra statlige selskap med 820 mill. kroner i forhold
til Regjeringens opplegg. Disse medlemmer viser videre
til at denne formen for inndekninger ikke bidrar til innstramningen
på samme måte som faktiske utgiftskutt.
Disse medlemmer viser til at
utbyttet for Telenor økes med 325 mill. kroner. Utbyttet
fra Telenor er dermed identisk med Høyres opprinnelige
forslag. Disse medlemmer viser i denne forbindelse
til at finansminister Restad i brev av 16.november 1998 advarte
Høyre (dette var før «det justerte sentrumsopplegget» ble
lagt fram) med at «Høgre sin føresetnad
om auka utbytte frå Telenor, Arcus og Statnett på til
saman 810 mill. kroner kan vere urealistisk og medføre
store endringar i rammevilkåra for selskapa». Disse
medlemmer viser til at de fem borgerlige partiene nå er enige
om å børsnotere og delprivatisere Telenor og selge
Arcus. Disse medlemmer mener slike forslag må legges
fram for Stortinget etter en grundig vurdering og ikke at en delprivatisering
av Telenor skal gjennomføres etter et vedtak i Stortinget
som følge av et inndekningsbehov ved et budsjettforlik.
Disse medlemmer viser videre
til at finansministeren i svarbrev til Arbeiderpartiets stortingsgruppe av
27.november 1998 gir følgende forklaring på det foreslåtte
ekstraordinære utbyttet fra A/S Sydvaranger: «Selskapets
resultatregnskap for 1998 ventes å vise et resultat i balanse.
Utbytteforslaget er basert på verdiene av selskapets balanseførte
anleggsmidler.»
Disse medlemmer påpeker
at Stortinget i dette svaret ikke gjøres kjent med konsekvensene
av en slik bruk av de balanseførte anleggsmidler.
Disse medlemmer viser til at
barn og eldre er tapere når de borgerlige partiene kutter
på utgiftssiden i budsjettet. Budsjettet betyr en vesentlig
svakere kommuneøkonomi. Dette vil gå ut over grunnleggende
velferdstjenester. Eldresatsingen følges ikke opp slik
Stortinget har vedtatt. Det betyr at 2100 eldre ikke får
den omsorgen de har blitt lovet.
Disse medlemmer viser til at
alle andre barnefamilier enn de som får kontantstøtte
må betale i form av bråstopp i barnehageutbyggingen
og økt foreldrebetaling i skolefritidsordningen. Disse
medlemmer mener at et kutt på 125 mill. kroner
på skolefritidsordningen vil ramme de barna som har mest
behov for ordningen.
Disse medlemmer viser til svar
av 26.november 1998 til Arbeiderpartiets stortingsgruppe fra finansministeren
om barnehageutbyggingen. Her heter det:
«I statsbudsjettet for 1998 er måltallet
for nyetablering av barnehageplasser at 13 500 nye barn skal få et barnehagetilbud
.... På bakgrunn av søknader om driftstilskudd
til barnehager, anslår departementet at det i løpet
av 1998 etableres mellom 4 000 og 5 000 nye plasser.»
Disse medlemmer mener at dette
viser at kontantstøtten allerede har gitt en kraftig reduksjon
i nybyggingen av barnehager.
Disse medlemmer viser videre
til at det er bygd så få nye barnehageplasser
i år at nivået vi går inn i 1999 med
er så lavt at de fem borgerlige partiene i budsjettforliket
har kunnet kutte med hele 125 mill. kroner i driftstilskuddet neste år.
Et kutt på 125 mill. kroner tilsvarer helårsvirkningen
av driftstilskuddet til omlag 4 000 barnehageplasser. På toppen
av dette kommer regjeringspartienes historisk lave satsing på nybygging til
neste år på bare 2 500 nye barnehageplasser.
Disse medlemmer mener Regjeringen
og de fem borgerlige partiene med dette har gitt opp målsettingen
om full barnehagedekning.
Disse medlemmer viser til at
kommunesektorens inntekter samlet svekkes med omlag 300 mill. kroner
i forhold til Regjeringens opprinnelige opplegg.
Disse medlemmer viser til at
de samlede inntekter for kommunesektoren med dette opplegget vil være
over 800 mill. kroner lavere enn i Arbeiderpartiets opplegg. De
frie inntektene i Arbeiderpartiets kommuneopplegg er omlag 1,2 mrd.
kroner høyere enn i det kommuneopplegget som følger
av det borgerlige budsjettforliket. I tillegg har Arbeiderpartiet
forslag om redusert arbeidsgiveravgift ut over kompensasjonen for økt
sykelønnsansvar som vil gi kommunene ytterligere 100 mill.
kroner i reduserte utgifter.
Arbeiderpartiets stortingsgruppe har i forbindelse med
budsjettforliket mellom sentrumspartiene, Fremskrittspartiet og
Høyre stilt finansministeren flere spørsmål.
I svar av 26.november 1998 fra finansministeren på disse
spørsmålene går bl.a. følgende
fram:
På spørsmål som viser
til at det en rekke steder i budsjettforlikets punkt 4 og 5 henvises
til Revidert nasjonalbudsjett 1999, svarer finansministeren at behovet for «eventuelle
tilleggsbevilgninger vil bli søkt dekket ved reduksjon
i den gjenstående reserven for tilleggsbevilgninger eller
ved utgiftsreduksjoner/inntektsøkninger på andre
områder». Disse medlemmer mener
dette viser at det for flere av avtalepunktene i det borgerlige
budsjettforliket, så som Forsvarets utgifter til internasjonale
operasjoner, økt innsatsstyrt finansiering av sykehusene
og jobbgarantien overfor ferdigutdannede politihøgskolestudenter,
ikke er inndekning i det budsjettforslag disse partiene står
bak.
Produksjonstilskuddet under pressestøtten
reduseres med 35 mill. kroner eller 18 pst. i forhold til Regjeringens
forslag. Finansministeren svarer at kuttet «gjør det
nødvendig med en gjennomgang av forskriften om produksjonstilskudd
til dagsaviser for å sikre at en best mulig kan nå de
pressepolitiske mål». Disse medlemmer viser
til at dette er andre år på rad regjeringen Bondevik
og de fem borgerlige partiene reduserer pressestøtten. Disse
medlemmer viser til at svaret fra finansministeren innebærer
at kuttet vil ramme nr. 2-aviser i de store byene eller små distriktsaviser.
Disse medlemmer viser til at
budsjettforlikets kutt på 10 mill. kroner til fornyelse
av fiskeflåten ifølge finansministeren medfører
enten «lavere grad av fornying innenfor fiskeflåten» eller
at «tilskuddutmålingen til nybygging av 2 ferskfisktrålere» ikke
blir realisert.
Disse medlemmer viser til at
innstramningseffekten av det borgerlige budsjettforliket er klart
lavere enn i Regjeringens opplegg. Regjeringen selv hevder at den
finanspolitiske innstramningen i det borgerlige budsjettforliket
er 1,3 mrd. kroner lavere enn i Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til at
godt over 1 mrd. kroner av innstramningen i forliket er kutt av
engangskarakter eller andre kutt med ingen eller ubetydelig reell
innstrammende effekt. Disse medlemmer viser bl.a.
til at de borgerlige partiene er enige om å kutte 500 mill.
kroner i Ymseposten og at redusert rentestøtte til Polen
gjennom GIEK skal bidra til innstramningen med 110 mill. kroner.
Disse medlemmer viser videre
til at rene anslagsendringer i utgiftene til folketrygden på 250 mill.
kroner på tampen trekkes inn som inndekningsforslag i det
borgerlige forliket. Disse medlemmer viser til at
dette bare er en måte å bruke mer oljepenger på. Disse
medlemmer viser videre til at Arbeiderpartiet har innarbeidet
anslagsendringene i sitt eget budsjettforslag, men at dette bidrar
til å styrke balansen i Arbeiderpartiets opplegg og redusere
bruken av oljepenger med 250mill. kroner.
Disse medlemmer mener at den
reelle innstramningen i Regjeringens opplegg er klart mindre enn
det regjeringspartiene hevder. Disse medlemmer viser
til at summen av kutt som skyldes anslagsendringer, bruk av Ymseposten,
kutteforslag uten reell innstrammende effekt og utbytteøkninger
fra statlige selskap samlet gir en tvilsom inndekning på godt
over 1 mrd. kroner.
På denne bakgrunn mener disse
medlemmer at den reelle innstramningseffekten av det borgerlige budsjettforliket
er nærmere 6,5 mrd. kroner enn 7,7 mrd. kroner som Regjeringen
og sentrumspartiene hevder.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen under budsjettbehandlingen ikke har presentert overfor
Stortinget noen informasjon eller analyser som tilsier et mindre
behov for å stramme til i finanspolitikken. Disse
medlemmer viser i den forbindelse til brev av 17. november
1998 fra finansministeren til Arbeiderpartiet der Restad skriver:
«Den nye informasjonen som er kommet tilsier
etter Finansdepartementets syn ingen vesentlige endringer i vurderingene
av norsk økonomi siden Nasjonalbudsjettet 1999.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Finansdepartementet etter komiteens «første
avgivelse» har kommet med korrigerte opplysninger om hvordan
inntektene på CO2-avgiften skal posteres
på de forskjellige kapitler og poster som følge av
at Arbeiderpartiet går imot Regjeringens forslag om å øke
denne avgiften.
Disse medlemmer viser til at
dette også er tilfelle for provenyforslaget av arveavgiften,
hvor merprovenyet av Arbeiderpartiets opplegg nå er justert ned
til 10mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser videre
til at det i forbindelse med budsjettforliket mellom sentrumspartiene, Fremskrittspartiet
og Høyre er presentert anslagsendringer på 250mill.
kroner i reduserte utgifter for folketrygden som de fem borgerlige
partiene bruker for å dekke inn økte utgifter
på andre områder. Disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiet har innarbeidet anslagsendringene i sitt
eget budsjettforslag, men at dette bidrar til å styrke
balansen i Arbeiderpartiets opplegg.
Disse medlemmer viser også til
at det er gjort små justeringer i Arbeiderpartiets opplegg
på rammene for miljø og energi. Det er kuttet
6mill. kroner på rammen for energi og økt tilsvarende
med 6mill. kroner på rammen for miljø.
Disse medlemmer foreslår
at det på rammeområde 12 bevilges -30274000000
kroner, som er en økning på 95mill. kroner i forhold
til forslaget fra disse medlemmer i Budsjett-innst.
S. I (1998-99).
Disse medlemmer foreslår
at det på rammeområde 13 bevilges 2195150000 kroner,
som er en økning på 5938000 kroner i forhold til
forslaget fra disse medlemmer i Budsjett-innst. S.
I (1998-99).
Disse medlemmer foreslår
at det på rammeområde 15 bevilges 23719119000
kroner, som er en reduksjon på 30 mill. kroner i forhold
til forslaget fra disse medlemmer i Budsjett-innst.
S. I (1998-99).
Disse medlemmer foreslår
at det på rammeområde 16 bevilges 139238721000
kroner, som er en reduksjon på 220 mill. kroner i forhold
til forslaget fra disse medlemmer i Budsjett-innst.
S. I (1998-99).
Tabell 2.1
Forslag til rammesummar
frå Arbeidarpartiet i Budsjett-innst. S. I (1998-99), endringar
i denne innstillinga i høve til framlegget frå Arbeidarpartiet
i Budsjett-innst. S. I (1998-99) og forslag frå Arbeidarpartiet
i denne innstillinga. Alle forslaga i tusen kroner.
| Ramme | Forslag
frå AP i Budsjett-innst. S. I. | Endringar
i denne
innstillinga | Forslag
frå AP i denne innstillinga |
1 | Statsforvaltning | 11 816 686 | 0 | 11 816 686 |
2 | Familie og forbruker | 25 844 681 | 0 | 25 844 681 |
3 | Kultur | 1 830 477 | 0 | 1 830 477 |
4 | Utenriks | 12 085 308 | 0 | 12 085 308 |
5 | Justis | 7 670 034 | 0 | 7 670 034 |
6 | Innvandring, regional utvikling,
bolig og arbeid | 6 417 415 | 0 | 6 417 415 |
7 | Dagpenger m.v. | 9 694 000 | 0 | 9 694 000 |
8 | Forsvar | 23 745 078 | 0 | 23 745 078 |
9 | Næring | 3 254 975 | 0 | 3 254 975 |
10 | Fiskeri | 452 360 | 0 | 452 360 |
11 | Landbruk | 13 397 463 | 0 | 13 397 463 |
12 | Olje og energi | -30 179 000 | -95 000 | -30 274 000 |
13 | Miljø | 2 189 212 | +5 938 | 2 195 150 |
14 | Stortinget | 725 559 | 0 | 725 559 |
15 | Sosial og helse | 23 749 119 | -30 000 | 23 719 119 |
16 | Folketrygden,
sosial og helse | 139 458 721 | -220 000 | 139 238 721 |
17 | Utdanning og forskning
| 24 722 206 | 0 | 24 722 206 |
18 | Samferdsel | 16 000 280 | 0 | 16 000 280 |
19 | Rammetilskudd til kommunesektoren
| 51 276 818 | 0 | 51 276 818 |
20 | Tilfeldige utgifter og
inntekter | 5 721 254 | 0 | 5 721 254 |
21 | Eksportgarantier | -177 000 | 0 | -177 000 |
22 | Finansadministrasjon | 8 005 344 | 0 | 8 005 344 |
23 | Skatter og avgifter | -404 881 975 | +140 000 | -404 741 975 |
24 | Utbytte m.v.
| -4 657 542 | 0 | -4 657 542 |
| Sum før lånetransaksjonar
og overføring til/fra
Statens Petroleumsfond | -51 838 527 | -199 062 | -52 037 589 |
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til finansinnstillinga der
korkje framlegget frå sentrumspartia eller andre parti
hadde eit fleirtal bak seg. Desse medlemene finn
grunn til å understreke at i ein situasjon der økonomien
internasjonalt er meir ustabil enn på lang tid, kan ein
slik mangel på avklaring i seg sjølv medverke
til å forsterke dei problema ein har med svak krone og
høge renter.
Desse medlemene vil vidare syne
til at Regjeringa i framlegget til budsjett for 1999 uttala at det
var eit hovudmål at eit stramt opplegg over tid skal bringe renta
i Noreg ned til eit vanleg europeisk nivå. Ut frå ei slik
målsetting var det òg naturleg at Regjeringa tok nye
initiativ etter at forhandlingsforsøka i finanskomiteen
ikkje hadde gitt avklaring for budsjettet for 1999.
Desse medlemene meiner det er
av stor verdi for tilliten til norsk økonomi at eit nytt
justert budsjettforslag frå regjeringspartia har fått
fleirtal gjennom subsidiær støtte frå Framstegspartiet
og Høgre. Det legg grunnlag for at ein kan handsame budsjettet
i fagkomiteene omlag etter den tidsplanen som var vedteken. Desse
medlemene meiner at det er viktig at ein kan fullføre
budsjetthandsaminga etter dei nye prinsippa som vart sett i verk
hausten 1997.
Desse medlemene syner til merknader
i finansinnstillinga der det går fram at Regjeringa sine
hovudprioriteringar, satsing på helse, omsorg, barnefamiliar og
distrikt er følgt opp. Desse medlemene vil streke
under at denne prioriteringa også går klårt
fram av det endra forslaget frå regjeringspartia som Framstegspartiet
og Høgre subsidiært vil slutte seg til.
Desse medlemene legg særleg
vekt på at det nye sentrumsopplegget er like stramt som
det regjeringspartia stod bak i finansinnstillinga, ei innstramming
på om lag 8mrd. kroner. Desse medlemene vil peike
på at det nye forslaget fører vidare skatte- og avgiftsnivået
frå inneverande år. Dette vil gje eit godt grunnlag
for ei moderat pris- og lønnsutvikling i 1999. Budsjettendringane
er gjennom reduserte skattar og avgifter er dekt inn ved utgiftsreduksjonar
og auka inntekter på andre område.
Desse medlemene viser til det
justerte sentrumsforslaget og endringane som følgje av
avtalen mellom regjeringspartia, Framstegspartiet og Høgre. Hovudtrekka
i avtalen er attgjeve nedafor. I tillegg til framlegg om endra utgifter
og inntekter i budsjettet er ein samd om å be Regjeringa
legge fram forslag til Stortinget på andre område.
Desse medlemene meiner heilskapen
i opplegget gjev grunnlag for ei utvikling mot lågare rente. Dette
vil òg vere avhengig av andre faktorer, fremst av dei oljeprisutviklinga
og eit vellukka inntektspolitisk samarbeid.
Hovudtrekka i avtalen mellom sentrumspartia
og Framstegspartiet og Høgre er:
– Reduksjonar
i det bokførte skatte- og avgiftsnivået for 1999
med ytterlegare 2350mill. kroner (i tillegg til forslag frå regjeringspartia
om 1635mill. kroner i reduksjonar i finansinnstillinga), som vil seie
at skatte- og avgiftsnivået vert nullstilt frå 1998
til 1999. Ein legg til grunn at endringane i skatteopplegget ikkje
skal påverke kommuneøkonomien.
– Inndekninga vert gjort ved kutt
og auka inntekter på til saman 2195mill. kroner.
Desse medlemene viser til at
avtalepartane godtek bortfall av investeringsavgifta (400mill. kroner) for
landbruket, som Regjeringa har gjort framlegg om. Det vert gjort
framlegg om ein reduksjon av løyvingane på kap.
1150 med til saman 100mill. kroner. Det vert lagt til grunn at føresetnadene
i jordbruksavtalen 1998-99 vert følgt opp i avtaleperioden.
Innsparingane skal gjennomførast med basis i forventa underforbruk frå tiltak
som er gjennomførde eller som er planlagd gjennomført.
Desse medlemene viser til at
summen av kontantstøtte og småbarnstillegg
skal reduserast med kr7884 pr. barn i 1999, men at dette skal utbetalast fullt
ut frå år 2000.
Desse medlemene viser videre
til at under departementa vert utgiftene redusert med til saman 335mill.
kroner.
Desse medlemene viser videre
til at løyvingane ut over forslaga frå regjeringspartia
i finansinnstillinga skal aukast med:
– Forsvar 130
mill. kroner.
– Justis 50 mill. kroner.
– Helse/eldre 100 mill.
kroner.
(Redusert tak på eigenandelar 95mill. kroner - stimuleringstiltak
for legar til utkantstrok 5mill. kroner).
Desse medlemene er nøgde
med at stabiliteten i norsk økonomi med dette opplegget
er sikra og viser til at hovudmålet for Regjeringa om ein
stram økonomisk politikk for å legge til rette
for at rentene kan gå ned, med dette har oppnådd
fleirtal.
Desse medlemene viser elles til
sine merknader og framlegg under kap. 4 i denne innstillinga.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til endringer i det justerte
sentrumsopplegget som følge av avtalen om subsidiær
støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre. Resultatet
for kommunesektoren er at summen av endringene i inntekter og utgifter
er tilnærmet null. Det innebærer at Regjeringens
forslag til kommuneopplegg for 1999 gjennomføres som forutsatt.
Disse medlemmer viser til at
bortfall av el-avgiften og avgiften på fyringsolje betyr
en besparelse på 120mill. kroner for kommunesektoren. At
arbeidsgiverperioden innenfor sykelønnsordningen ikke utvides
innebærer en besparelse for kommunesektoren på anslagsvis
190mill. kroner. Nettovirkningen av budsjettavtalen er om lag 135mill.
kroner i reduserte skatteinntekter for kommunene og om lag uendret
nivå på skatteinntektene for fylkeskommunene.
For å oppveie endringen i reduserte skatteinntekter som
følge av endringer i skatteopplegget foreslås
innbyggertilskuddet til kommunene satt opp med 135mill. kroner.
Justert for redusert innbyggertilskudd på 85mill. kroner
som følge av endringer i det justerte sentrumsopplegget,
blir netto økning i innbyggertilskuddet 50mill. kroner.
Disse medlemmer vil videre peke
på at erfaring tilsier at et mer utbygd barnehagetilbud
med større variasjon i tilbud trekker til seg grupper som
ikke tidligere har vurdert barnehage som et alternativ. Kontantstøtte
som kan kombineres med barnehage på deltid øker
variasjonen og kan faktisk øke behovet for ulike barnehagetilbud.
Innføring av kontantstøtte vil endre behovet for
barnehagetilbud for 1- og 2-åringer, men det er usikkert
hvordan dette slår ut i de enkelte kommuner og totalt nasjonalt. Disse
medlemmer viser til at budsjettavtalen medfører
en reduksjon i driftstilskudd til barnehager med 125mill. kroner
i forhold til Regjeringens forslag på 360mill. kroner. Disse medlemmer viser
til at Regjeringens bevilgning vil gi 2500 nye plasser fordelt på 1000
nye plasser for barn over 3 år, og 1500 nye plasser for
barn under 3 år i løpet av 1999. Disse
medlemmer vil peke på at med en bevilgning på 235mill.
kroner til nye plasser, er et positivt bidrag med sikte på å nå behovsdekningen i år
2000. Disse medlemmer vil videre peke på at dersom
det bygges flere nye barnehageplasser enn overslagsbevilgningen
har tatt høyde for, forutsetter disse medlemmer at
posten vil bli tilført nye midler. Disse medlemmer vil
til slutt understreke at man gjennom kontantstøtte tilfører
aldersgruppen barn mellom 1 og 3 år omlag 2,8mrd. kroner,
slik det går frem av Regjeringens forslag.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til endringar i det justerte
sentrumsopplegget slik det er omtalt i pkt. 2.2.1.
Desse medlemene foreslår
at det på ramme-område 1 vert løyvt 11729350000
kroner, som er ein reduksjon på 90000000 kroner i høve
til forslaget frå desse medlemene i Budsjett-innst.
S. I (1998-99).
Desse medlemene foreslår
at det på ramme-område 2 vert løyvt 27763181000
kroner, som er ein reduksjon på 775000000 kroner i høve
til forslaget frå desse medlemene i Budsjett-innst. S.
I (1998-99).
Desse medlemene foreslår
at det på ramme-område 3 vert løyvt 1785477000
kroner, som er ein reduksjon på 35000000 kroner i høve
til forslaget frå desse medlemene i Budsjett-innst. S.
I (1998-99).
Desse medlemene foreslår
at det på ramme-område 4 vert løyvt 11885208000
kroner, som er ein reduksjon på 41000000 kroner i høve
til forslaget frå desse medlemene i Budsjett-innst. S.
I (1998-99).
Desse medlemene foreslår
at det på ramme-område 5 vert løyvt 7787034000
kroner, som er ein auke på 50000000 kroner i høve
til forslaget frå desse medlemene i Budsjett-innst. S.
I (1998-99).
Desse medlemene foreslår
at det på ramme-område 6 vert løyvt 5726015000
kroner, som er ein reduksjon på 310000000 kroner i høve
til forslaget frå desse medlemene i Budsjett-innst. S.
I (1998-99).
Desse medlemene foreslår
at det på ramme-område 7 vert løyvt 9794000000
kroner, som er det same som forslaget frå desse medlemene
i Budsjett-innst. S. I (1998-99).
Desse medlemene foreslår
at det på ramme-område 8 vert løyvt 23895078000
kroner, som er ein auke på 130000000 kroner i høve
til forslaget frå desse medlemene i Budsjett-innst. S.
I (1998-99).
Desse medlemene foreslår
at det på ramme-område 9 vert løyvt 3185975000
kroner, som er ein reduksjon på 69000000 kroner i høve
til forslaget frå desse medlemene i Budsjett-innst. S.
I (1998-99).
Desse medlemene foreslår
at det på ramme-område 10 vert løyvt
441360000 kroner, som er ein reduksjon på 15000000 kroner
i høve til forslaget frå desse medlemene i Budsjett-innst.
S. I (1998-99).
Desse medlemene foreslår at
det på ramme-område 11 vert løyvt 13301463000 kroner, som er ein
reduksjon på 115000000 kroner i høve til forslaget frå desse medlemene
i Budsjett-innst. S. I (1998-99).
Desse medlemene foreslår
at det på ramme-område 12 vert løyvt 30313000000
kroner, som er ein auke på 119000000 kroner i høve
til forslaget frå desse medlemene i Budsjett-innst. S.
I (1998-99).
Desse medlemene foreslår
at det på ramme-område 13 vert løyvt
2208212000 kroner, som er ein reduksjon på 15000000 kroner
i høve til forslaget frå desse medlemene i Budsjett-innst.
S. I (1998-99).
Desse medlemene foreslår
at det på ramme-område 14 vert løyvt
725559000 kroner, som er det same som forslaget frå desse
medlemene i Budsjett-innst. S. I (1998-99).
Desse medlemene foreslår
at det på ramme-område 15 vert løyvt
24675321000 kroner, som er ein auke på 921800000 kroner
i høve til forslaget frå desse medlemene i Budsjett-innst.
S. I (1998-99).
Desse medlemene foreslår at det
på ramme-område 16 vert løyvt 139538800000 kroner, som er ein reduksjon
på 190800000 kroner i høve til forslaget frå desse medlemene i Budsjett-innst.
S. I (1998-99).
Desse medlemene foreslår
at det på ramme-område 17 vert løyvt
24488746000 kroner, som er ein reduksjon på 135000000 kroner
i høve til forslaget frå desse medlemene i Budsjett-innst.
S. I (1998-99).
Desse medlemene foreslår
at det på ramme-område 18 vert løyvt
5823280000 kroner, som er ein reduksjon på 20000000 kroner
i høve til forslaget frå desse medlemene i Budsjett-innst.
S. I (1998-99).
Desse medlemene foreslår
at det på ramme-område 19 vert løyvt
49145218000. kroner, som er ein reduksjon på 971600000
kroner i høve til forslaget frå desse medlemene
i Budsjett-innst. S. I (1998-99).
Desse medlemene foreslår
at det på ramme-område 20 vert løyvt
5221254000 kroner, som tilsvarar det desse medlemene gjorde framlegg
om i Budsjett-innst. S. I (1998-99).
Desse medlemene foreslår
at det på ramme-område 21 vert løyvt
-177000000 kroner, som tilsvarar det desse medlemene gjorde framlegg
om i Budsjett-innst. S. I (1998-99).
Desse medlemene foreslår
at det på ramme-område 22 vert løyvt
7713344000 kroner, som er ein reduksjon på 20000000 kroner
i høve til forslaget frå desse medlemene i Budsjett-innst.
S. I (1998-99).
Desse medlemene foreslår
at det på ramme-område 23 vert løyvt
-401774975000kroner, som er ein reduksjon på 1934000000
kroner i høve til forslaget frå desse medlemene
i Budsjett-innst. S. I (1998-99).
Desse medlemene foreslår
at det på ramme-område 24 vert løyvt
-5227542000 kroner, som er ein auke på 125000000 kroner
i høve til forslaget frå desse medlemene i Budsjett-innst.
S. I (1998-99).
Tabell 2.2
Forslag til rammesummar
frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre i Budsjett-innst.
S. I (1998-99),
endringar i denne innstillinga i høve til forslaget frå Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre i Budsjett-innst.
S. I (1998-99) og forslag frå Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre i denne innstillinga. Alle forslaga i tusen kroner.
| Rammeområde | Forslag
frå KrF, SP og V i Budsjett-innst. S. I. | Endringar
i denne
innstillinga | Forslag
frå KrF, SP og V i denne innstillinga |
1 | Statsforvaltning | 11 819 350 | -90 000 | 11 729 350 |
2 | Familie og forbruker | 28 538 181 | -775 000 | 27 763 181 |
3 | Kultur | 1 820 477 | -35 000 | 1 785 477 |
4 | Utenriks | 11 926 208 | -41 000 | 11 885 208 |
5 | Justis | 7 737 034 | +50 000 | 7 787 034 |
6 | Innvandring, regional utvikling,
bolig og arbeid | 6 036 015 | -310 000 | 5 726 015 |
7 | Dagpenger m.v. | 9 794 000 | 0 | 9 794 000 |
8 | Forsvar | 23 765 078 | +130 000 | 23 895 078 |
9 | Næring | 3 254 975 | -69 000 | 3 185 975 |
10 | Fiskeri | 456 360 | -15 000 | 441 360 |
11 | Landbruk | 13 416 463 | -115 000 | 13 301 463 |
12 | Olje og energi | -30 194 000 | -119 000 | -30 313 000 |
13 | Miljø | 2 223 212 | -15 000 | 2 208 212 |
14 | Stortinget
| 725 559 | 0 | 725 559 |
15 | Sosial og helse | 23 753 521 | +921 800 | 24 675 321 |
16 | Folketrygden, sosial og
helse | 139 729 600 | -190 800 | 139 538 800 |
17 | Utdanning og forskning
| 24 623 746 | -135 000 | 24 488 746 |
18 | Samferdsel | 15 843 280 | -20 000 | 15 823 280 |
19 | Rammetilskudd til kommunesektoren
| 50 116 818 | -971 600 | 49 145 218 |
20 | Tilfeldige utgifter og
inntekter | 5 221 254 | 0 | 5 221 254 |
21 | Eksportgarantier | -177 000 | 0 | -177 000 |
22 | Finansadministrasjon | 7 733 344 | -20 000 | 7 713 344 |
23 | Skatter og avgifter | -403 708 975 | +1 934 000 | -401 774 975 |
24 | Utbytte m.v.
| -5 102 542 | -125 000 | -5 227 542 |
| Sum før lånetransaksjonar
og overføring til/frå
Statens Petroleumsfond | -50 648 042 | -10 600 | -50 658 642 |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet subsidiært slutter seg til det
justerte budsjettopplegget fra sentrumspartiene. Dette gjør
Fremskrittspartiet først og fremst av hensyn til behovet
for å vedtatt et budsjett. Disse medlemmer mener
det var avgjørende at de foreslåtte skatte- og
avgiftsøkningene ble stoppet, slik at det relativt gode
lønnsoppgjøret ikke ble trukket inn igjen gjennom
skatter og avgifter. Husholdninger, næringsliv og kommuner
har allerede store utgifter knyttet til det unødvendig
høye rentenivået. Disse medlemmer mener
derfor at fokus nå må være rettet mot å få renten
ned til normalt nivå. Disse medlemmer er
ikke overbevist om at dette vil skje som en konsekvens av budsjettavtalen,
da norsk økonomi er svært oljeavhengig. Oljeavhengigheten
gjør norsk økonomi svært sårbar,
særlig i en tid med svært lave oljepriser, som
også kan vare i lang tid. Samtidig har vi en situasjon
preget av politiske uttalelser som river ned inntrykket av en sterk
og solid økonomi, som den norske tross alt er. Dette bidrar
også til å påvirke kronekursen og dermed
også norsk rentenivå.
I den senere tid har disse medlemmer observert en
rekke offentlige uttalelser fra Norges Bank knyttet til gjeldende
valutaregime og håndteringen av rente- og støttekjøpspolitikken.
Disse uttalelsene slår fast at det ikke lenger er aktuelt
for Norges Bank å bruke renten som et ytterligere virkemiddel
for å stabilisere kronekursen. I tillegg til det nåværende
høye rentenivået interveneres det nå også ved
støttekjøp av norske kroner. Disse medlemmer er
bekymret over at norske valutareserver derved blir stadig mindre
og mener dette er et ytterligere varsku i forhold til det gjeldende
pengepolitiske regime. Over tid vil ikke en liten nasjon som Norge
makte å stå imot et vedvarende press mot den norske
kronen.
Disse medlemmer deler ikke sentrumspartienes eller
Høyres oppfatning av behovet for innstramminger over statsbudsjettet.
Tvert i mot mener disse medlemmer at budsjettet er
for stramt og at dette kan få negative konsekvenser for økonomien. Disse
medlemmer tror heller ikke at inflasjonsprognosene for norsk økonomi
er reelle, da flere forhold peker i retning av deflasjonsforventninger
for økonomien. Samtidig er det heller ikke riktig å stramme
inn i en tid hvor det fryktes økt arbeidsledighet.
Disse medlemmer mener derfor
at det nå mer enn noen gang er nødvendig med en
omlegging av norsk pengepolitikk og finner det uheldig at dette
ikke ble et resultat av budsjettforhandlingene.
Disse medlemmer mener allikevel
at budsjettavtalen bærer med seg en rekke gode resultater,
selv om den også innehar elementer som ligger langt fra Fremskrittspartiets
primære synspunkter. Dette er selvfølgelig også årsaken
til at Fremskrittspartiet slutter seg subsidiært til sentrumsopplegget,
når vårt eget budsjettalternativ ikke oppnår
flertall.
Forhandlingsresultatet viser uansett at Fremskrittspartiet
har satt sitt preg på budsjettet. En sterkere satsning
på områder som politi, forsvar og helsevesen,
en videreføring av dagens skatte- og avgiftsnivå fremfor store
skjerpelser, videreføring av rederibeskatningsregimet og
refusjonsordningen for sjøfolk, gjenopprettelse av særfradraget
for eldre, delprivatisering og aksjesalg og ikke minst en økning
av den innsats-baserte finansieringen av helsevesenet viser dette.
Derfor mener disse medlemmer at det er forsvarlig
subsidiært å slutte seg til det justerte opplegget
fra sentrumspartiene.
Disse medlemmer viser til merknad
under kap. 3 i denne innstilling om at noen forslag fremsatt under kap.
9 Forslag fra mindretall i Budsjett-innst. S. I (1998-99) nå trekkes
eller omformuleres som følge av at avtalen med sentrumspartiene
ivaretar hele eller deler av disse forslagene. Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader og forslag under kap. 3 i denne innstilling.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres forslag til statsbudsjett for 1999, slik dette fremgår
av Budsjett-innst. S. I (1998-99) og Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99).
Høyres forslag til statsbudsjett viser at det er fullt
mulig å omprioritere innenfor forsvarlige budsjettrammer,
for å styrke kjerneområder og redusere skatte-
og avgiftsnivået. Høyres forslag til statsbudsjett
innebærer en reduksjon i skatter og avgifter på 7,4
mrd. kroner i forhold til regjeringen Bondeviks forslag, sammen
med en betydelig satsing på blant annet veiutbygging, forsvar,
politi og forskning og utdanning. I tillegg opprettholder og forsterker
Høyre Regjeringens satsing på helse og eldre.
Disse medlemmer viser til at
det i finansinnstillingen ikke var flertall for noe alternativ til
statsbudsjett for 1999. Etter at finansinnstillingen ble avgitt,
har sentrumspartiene kommet Høyres krav i møte,
blant annet ved å gå med på ikke å øke
skatte- og avgiftsnivået fra 1998 til 1999, redusere kuttene
på forsvarsbudsjettet og øke bevilgningene til
politi og rettsvesen. Samtidig er det klart at blant annet forslaget
om utvidelse av arbeidsgivers ansvar for sykelønn og forslaget om
kortere ferie ikke blir vedtatt.
Disse medlemmer viser til at
det i sentrumspartienes endelige, justerte budsjettforslag ikke
blir noen skatte- og avgiftsøkninger, og at endringen i
skatte- og avgiftsnivået i forhold til det såkalte
referansesystemet er null på bokført basis. Disse
medlemmer viser videre til at skatte- og avgiftsopplegget
i sentrumspartienes forslag, i påløpt virkning
innebærer en skattelette på over 1/2
mrd. kroner i forhold til 1998. Dette innebærer at når
en ser bort fra virkninger som følger av innbetalingsrutiner
m.v., så innebærer dette forslaget enn reell skattelette
på over 1/2 mrd. kroner fra 1998 til 1999. Disse
medlemmer viser til at disse endringene i skatte- og avgiftsopplegget
innebærer at anslaget for prisvekst i 1999 kan settes ned
med minst 0,5 prosentpoeng.
Disse medlemmer viser til at
den underliggende utgiftsveksten i sentrumspartienes endelige, justerte budsjettforslag
er på +3/4 pst., mot +1 pst.
som foreslått av regjeringen Bondevik. Disse medlemmer mener
dette er en viktig forbedring i budsjettopplegget.
Disse medlemmer viser til at
innstrammingseffekten i sentrumspartienes endelige, justerte budsjettforslag
vil være om lag 8 mrd. kroner. Dette er en noe mindre innstramming
enn Regjeringen opprinnelig foreslo, som Høyre støttet. Disse
medlemmer legger vekt på at forslagene om å øke
skatte- og avgiftsnivået er falt bort. Dette vil bidra
til lavere prisstigning og mer moderate lønnsoppgjør
i 1999. Samlet sett mener derfor disse medlemmer en
slik svekkelse av stramheten i budsjettet for 1999 kan forsvares.
På denne bakgrunn finner disse
medlemmer å kunne gi sin subsidiære støtte
til sentrumspartienes forslag.
Disse medlemmer viser for øvrig
til disse medlemmers merknader og forslag under pkt. 4 i denne innstilling. Disse
medlemmer viser til merknad under pkt. 3 i denne innstilling
om at noen forslag fremsatt under pkt. 9 Forslag fra mindretall
i Budsjett-innst. S. I (1998-99) nå trekkes eller omformuleres
som følge av at avtalen med sentrumspartiene ivaretar hele eller
deler av disse forslagene.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
påpeke at budsjettforliket mellom sentrum og Høyre
og Fremskrittspartiet gir høyrepartiene en langt sterkere
innflytelse over den økonomiske politikken enn det velgerne
har gitt dem. Høyrepartiene har, utenfor regjeringsposisjon,
antagelig fått til en sterkere høyredreining av
politikken enn de ville klart i regjering. Legger vi stortingspartienes
programmer og valgløfter til grunn er det egentlig ikke
flertall for politikken som følger av budsjettforliket.
Dette medlem har utrykt bekymring
for at en innstramming i den størrelsesorden Regjeringa
la opp til vil bidra til økende arbeidsledighet neste år
uten at renta reduseres. Dette medlem har også merket
seg LOs bekymring for det samme, når LO i en pressemelding
27.oktober 1998 uttaler: «… en innstramning som
nå kommer for sent og er for sterk. Det legges opp til å bremse
når vi vil trenge mer fart og optimisme.» Det
er derfor en positiv side ved budsjettforliket at innstrammingsnivået
reduseres med 1,2 mrd. kroner formelt. Reduksjon i ymse post, nye
beregninger for trygdeutgifter, økning av engangsinntekter
i form av økt utbytte og reduserte bevilgninger til bistand
gir ingen innstrammingseffekt i norsk økonomi. Reelt sett
er derfor innstrammingsnivået redusert med i overkant av 2
mrd. kroner.
Dette medlem har i sitt budsjettalternativ
lagt opp til en ytterligere reduksjon i innstrammingsnivå, ned
til 4,5 mrd. kroner. Likevel må de borgerlige partienes
avblåsning av norgesmesterskap i innstramming oppfattes
positivt, selv om det stiller Høyre og sentrumspartienes
tidligere pukking på at nøyaktig 9 mrd. kroner
i innstramming var nødvendig for å få ned
renta, i et underlig lys.
Dette medlem har i sitt budsjettalternativ
foreslått en lettelse i avgiftsnivå på i
overkant av 1 mrd. kroner, innenfor et avgiftsopplegg hvor særlig
miljø-avgifter øker. Økning av skatter
overfor grupper med høy inntekt og høy formue
gir bedre fordeling og sterkere innstrammingseffekt enn økte
avgifter. På den annen side er miljøavgifter nødvendig
for å få til en mer effektiv ressursutnyttelse.
For å kompensere for økning av miljøavgifter
har Sosialistisk Venstreparti lagt vekt på betydelige reduksjoner
i enkelte andre avgifter og inntektsskatt for lave og middels inntekter. Selv
om dette medlem foreslår et lavere avgiftsnivå er
det nødvendig å nyansere påstanden om
at lavere avgifter vil gi lavere prisstigning. Redusert avgiftsnivå har
samme effekt som å dele ut penger til økt kjøpekraft. Økt
kjøpekraft gir prispress som kan resultere i høyere
prisstigningstakt. Derfor vil et lavere avgiftsnivå som
ikke følges opp med å trekke inn kjøpekraft
på andre måter bidra til større, ikke
mindre prispress. Når det borgerlige budsjettforliket nuller
ut alle avgiftsøkninger samtidig som innstrammings-nivået
reduseres, vil dette isolert sett, føre til større, ikke
mindre prispress enn Regjeringens opprinnelige forslag. Dette er
stikk i strid med hva de selv hevder vil være effekten
av sitt opplegg. Dette medlem mener at faren for økt
inflasjon neste år er overdrevet. Det er større
fare for økt arbeidsledighet.
Dette medlem har fått
Finansdepartementet til å beregne fordelingsvirkningene
av budsjettforliket. Tallene viser at skatteopplegget vil skape økende
forskjeller i Norge. I forhold til referansealternativet vil folk med
inntekter under 250000 få mellom 200 og 400 kroner i skattelette.
Dette vil på ingen måte kompensere for de økninger
i egenbetalinger som budsjettforliket legger opp til. Heller ikke
vil det kompensere for den skatteøkning som forliket legger
opp til overfor alle fagorganiserte når de reduserer verdien
av fagfo-reningsfradraget. Grupper som har mindre behov for det
får derimot større skattelette: Folk med inntekter over
350000 får fra 500 kroner og oppover i lettelser, mens
folk med inntekter over 750000 får fra 1300 kroner og oppover
i skattelettelser.
Dette medlem konstaterer at høyrepartiene
har fått igjennom en rekke usosiale kutt. Kuttet på 125 mill.
kroner på skolefritidsordningen vil gjøre ordningene
dyrere, og bidra til å utestenge nettopp de barn som særlig
kan ha behov for et fritidstilbud.
Kuttet på 125 mill. kroner på tilskuddet
til barnehager utgjør statens andel av mellom 8000 og 14000 barnehageplasser,
avhengig av om plassene er for barn over eller under 3 år.
Dette medlem vil spesielt advare
mot de store negative konsekvenser forliket har for oppvekstvilkår for
barn og unge. For å kunne nyttiggjøre seg øremerkede
tilskudd til eldre og helse, må kommunene kutte på andre
områder. Dette vil gå ut over skoler, ungdomstilbud,
barnevern og kultur. Budsjettforliket følger opp med et
smålig kutt på 2 mill. kroner overfor rimelige, men
viktige forebyggende ungdomstiltak i storbyene. Dette er stikk i
strid med forlikets erklæringer om å ville bekjempe
kriminalitet.
Dette medlem vil peke på at
sykdomsskatten øker med 700 mill. kroner i det borgerlige
budsjettopplegget. Dette står i grell kontrast til vernet
av høytlønnsgrupper og aksjeeiere og viser hvilke
grupper som blir prioritert.
Dette medlem vil også trekke
fram kuttet på overføringene til kommunene på 200
mill. kroner. Forlikspartiene kan ikke dekke seg bak at kommunene
til gjengjeld vil få gevinst av ingen økning i
el-avgift og ingen økning i kommunenes ansvar for sykepengeutbetalinger.
For disse tiltakene er ennå ikke innført, og uansett
var tiltakene ment som virkemidler for å få til endret
adferd, ikke som tiltak for å regulere kommunenes inntektsnivå.
Dette medlem konstaterer at budsjettforliket også er
et tilbakeskritt i forhold til å kunne bremse fraflyttingen
fra Distrikts-Norge. Sentrumspartiene har latt seg presse til kutt
i distriktspakken på 100 mill. kroner. Dette vil bl.a.
ramme næringsfond og etablererstipend som mange steder
spiller en viktig rolle for å utvik-le det lokale næringsliv.
Nedlegging av postkontor har fått en ytterligere omdreining
gjennom kuttet på 10 mill. kroner på bevilgningen
til ulønnsomme posttjenester. Dette medlem vil
hevde at den i utgangspunktet positive satsingen på distrikt
blir lite virkningsfull, når bærebjelken som er kommuneøkonomien
svikter og arbeidsmarkedspolitikken i tillegg svikter slik at presset
på å flytte dit aktivitetene er størst øker
ytterligere.
Budsjettforliket er svært skuffende
på miljøområdet, etter dette medlems mening.
Vi må vente en ytterligere økning i el-forbruk
og oljefyring som følge av forlikets nulløkning
i el-avgift og avvikling av mineral-oljeavgiften. Kuttene på enøktiltak,
energiforskning og kommunale avløpstiltak bidrar også til å fjerne
grønnfargen fra regjeringspartiene.
Dette medlem finner kuttet på tiltaksplasser
helt uansvarlig. Tiltaksplassene er viktig for å kunne
bringe langtidsledige, vanskeligstilte ungdommer og innvandrere
med mangelfulle norskkunnskaper inn i arbeidslivet. Både
LO og NHO har bedt Stortinget om å ikke vedta kuttet på 2000
plasser som Regjeringa opprinnelig foreslo. Finansdepartementet
har bekreftet i brev til Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe
av 26.november at Regjeringen ikke baserer seg på nye prognoser
for bedret sysselsettingssituasjon neste år. Når
andre aktører derimot advarer mot en forverret sysselsettingssituasjon
neste år, blir det å kutte ytterligere 1000 plasser å be
om økt ledighet. Vi konstaterer også at forliket
legger sterke føringer på at et utvalgsarbeid
om gjennomgang av arbeidsmiljøloven skal munne ut i forslag
om økt bruk av overtid. Mer overtid for de som er i jobb
vil bidra til fortsatt å holde de som er ledige utenfor
arbeidsmarkedet.
Dette medlem mener at budsjettforlikets
opplegg for salg av statens formue ved salg av aksjer i Telenor og
Arcus er et brudd med hva deler av sentrumspartiene tidligere har
stått for. En privatisering av Telenor vil ikke gjøre
det enklere å få til statlig styring med telepolitikken
til fordel for utvikling av arbeidsplasser i distriktene. Å sette
i gang slikt salg i et marked med dagens aksjekursutvikling, uten
forutgående drøftinger med ledelse og ansatte
i bedriftene, er igjen en bekreftelse på at de borgerlige
partiene står for useriøst statlig eierskap.
Dette medlem vil fremheve at
budsjettforliket bringer Norge i feil retning. Senterpartiet sa
før valget at det er ikke behov for mer høyrepolitikk
i Norge. Det hadde de helt rett i. Dette forliket gir dårligere
fordeling og kutt i fellesgoder. Det skal gjennomføres
den største innstramming i norsk økonomi på mange år uten
at høyinntektsgrupper vil bli berørt overhodet. Hele
innstrammingen skal tas overfor de som er avhengig av fellesgoder.
Det offentliges andel av samfunnsøkonomien vil synke ytterligere,
og armslaget for store private aktører vil bli tilsvarende
større. Dette er høyrepolitikk. Tiden vil vise
om Senterpartiet har skiftet side eller om dette bare er et midlertidig
tilbakeslag for de verdier som lå til grunn for store deler
av nei-sida ved folkeavstemningen i 1994.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at en gjennomgang av Budsjett-innst. S. I (1998-99) har vist
at det er enkelte feil:
– Rammeområde
6 endres som følge av kap. 3540 Sametinget er ført
opp med 0,606 mill. kroner som inntektsposter. Det riktige er 0
kroner.
– Rammeområde 12 endres
i tråd med anslag i Finansdepartementets brev til Sosialistisk
Venstrepartis stortingsgruppe av 19. november 1998.
– Rammeområde 17 endres
som følge av at kap. 274 Statlige høgskoler har
blitt ført opp med –80 mill. kroner i forhold
til Regjeringens forslag. Det riktige er +80 mill. kroner.
– Rammeområde 23 endres
slik det går frem av Sosialistisk Venstrepartis merknad
og Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstrepartis fellesmerknad i
Budsjett-innst. S. nr. 1. Tillegg nr. 1 under avsnitt 3.11.
Disse korreksjonene innebærer ingen
realitetsendring i forslag til vedtak.
Dette medlem viser til oversikten
over Sosialistisk Venstrepartis forslag til rammevedtak i tabell
3.49 i Budsjett-innst. S. I (1998-99).
Dette medlem foreslår
at rammeområde 6 bevilges med 6998665 000 kroner, som er
en økning på 606000 kroner i forhold til dette
medlems forslag i Budsjett-innst. S. I (1998-99).
Dette medlem foreslår
at rammeområde 12 bevilges med –31712000000 kroner,
som er en reduksjon på 148000000 kroner i forhold til dette medlems forslag
i Budsjett-innst. S. I (1998-99).
Dette medlem foreslår
at rammeområde 17 bevilges med 27895264000 kroner, som
er en økning på 160000000 kroner i forhold til dette medlems forslag
i Budsjett-innst. S. I (1998-99).
Dette medlem foreslår
at rammeområde 23 bevilges med -408543975000 kroner, som
er en økning på 602000000 kroner i forhold til dette medlems forslag
i Budsjett-innst. S. I (1998-99).
Øvrige rammeområder foreslås
bevilget med samme beløp som i Budsjett-innst. S. I (1998-99).
Overskudd før overføring til Statens Petroleumsfond
vil da bli 47725142000 kroner.
Tabell 2.3
Forslag til rammesummar
frå Sosialistisk Venstreparti i Budsjett-innst. S. I (1998-99),
endringar i denne innstillinga i høve til forslaget frå dette
medlem i Budsjett-innst. S. I (1998-99) og nytt forslag frå Sosialistisk
Venstreparti i denne innstillinga. Alle forslaga i tusen kroner.
| Rammeområde | Forslag
frå SV i Budsjett-innst. S. I | Endringar
i denne
innstillinga | Forslag
frå SV i denne innstillinga |
1 | Statsforvaltning | 11 974 350 | 0 | 11 974 350 |
2 | Familie og forbruker | 26 363 181 | 0 | 26 363 181 |
3 | Kultur | 2 053 477 | 0 | 2 053 477 |
4 | Utenriks | 12 227 408 | 0 | 12 227 408 |
5 | Justis | 7 920 684 | 0 | 7 920 684 |
6 | Innvandring, regional utvikling,
bolig og arbeid | 6 998 059 | +606 | 6 998 665 |
7 | Dagpenger m.v. | 9 794 000 | 0 | 9 794 000 |
8 | Forsvar | 20 915 968 | 0 | 20 915 968 |
9 | Næring | 3 388 675 | 0 | 3 388 675 |
10 | Fiskeri | 458 360 | 0 | 458 360 |
11 | Landbruk | 13 466 463 | 0 | 13 466 463 |
12 | Olje og energi | -31 860 000 | +148 000 | -31 712 000 |
13 | Miljø | 2 663 762 | 0 | 2 663 762 |
14 | Stortinget | 725 559 | 0 | 725 559 |
15 | Sosial og helse | 24 124 163 | 0 | 24 124 163 |
16 | Folketrygden, sosial og
helse | 140 970 400 | 0 | 140 970 400 |
17 | Utdanning og forskning
| 27 735 264 | +160 000 | 27 895 264 |
18 | Samferdsel | 17 051 580 | 0 | 17 051 580 |
19 | Rammetilskudd
til kommunesektoren | 54 616 818 | 0 | 54 616 818 |
20 | Tilfeldige utgifter og
inntekter | 5 721 254 | 0 | 5 721 254 |
21 | Eksportgarantier | -177 000 | 0 | -177 000 |
22 | Finansadministrasjon | 8 035 344 | 0 | 8 035 344 |
23 | Skatter og avgifter | -407 941 975 | -602 000 | -408 543 975 |
24 | Utbytte m.v.
| -4 657 542 | 0 | -4 657 542 |
| Sum før lånetransaksjonar
og overføring til/fra
Statens Petroleumsfond | -47 431 748 | -293 394 | -47 725 142 |
Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte ser
med uro på de nedskjæringer som følger
av avtalen mellom sentrumspartiene og Høyre og Fremskrittspartiet. Dette
medlem mener at reduksjonen på 10 mill. kroner
under kap. 2415 post 72 Tilskudd til fornyelse og kapasitetstilpasning
i fiskeflåten vil være i strid med den ferdigforhandlede
og godkjente fiskeriavtalen for 1999 mellom Norges fiskarlag og
staten, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 13 pkt. nr. 5.
Dette medlem har i flere merknader
påpekt nødvendigheten av forutsigbarhet for næringslivet.
Det vil derfor være et stort problem for næringen
at rammevilkårene blir endret etter at fiskeriavtalen ble
godkjent. Dette medlem mener at staten ikke bør
inngå avtaler som ikke kan gjennomføres og at
det er viktig at staten opptrer ansvarlig og følger opp
avtaler som er gjort. Dette medlem vil derfor beklage
at regjeringspartiene nå inngår avtale med Høyre
og Fremskrittspartiet som både bryter med ønsket
om forutsigbarhet for næringslivet og inngåtte
avtaler. Dette medlem mener at denne reduksjonen
vil føre til større vanskeligheter med å få kapasiteten
innen fiskeflåten tilpasset fiskebestandene og hindre en
sårt tiltrengt fornying av fiskeflåten.
Dette medlem viser for øvrig
til sine merknader og til forslag til rammevedtak i Budsjett-innst.
S. I (1998-99). Dette medlem vil subsidiært
slutte seg til forslaget til rammevedtak fra komiteens medlemmer fra
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
Dette medlem viser for øvrig
til dette medlems merknader og forslag under pkt.
4 i denne innstilling. Dette medlem viser til merknad
under pkt. 3 i denne innstilling om at noen forslag fremsatt under pkt.
9 Forslag fra mindretall i Budsjett-innst. S. I (1998-99) nå trekkes
eller omformuleres som følge av at sentrumspartienes justerte
budsjettopplegg ivaretar hele eller deler av disse forslagene.
Komiteen viser til
at medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og medlemene
i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre
har justert sine respektive forslag til rammesummar i høve
til forslaga i Budsjett-innst. S. I (1998-99). Framlegga i tabellen nedanfor
frå dei andre fraksjonane i komiteen er identiske med framlegga
i Tabell 3.49 i Budsjett-innst. S. I (1998-99).
Komiteen viser til at det av
tabell 2.4 nedanfor går fram at det er fleirtal i komiteen
for framlegget frå medlemer i komiteen frå Kristeleg
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, med subsidiær støtte
frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet,
Høgre og Tverrpolitisk Folkevalde. Komiteen viser
til at dette framlegget er førd opp som tilråding
frå komiteen i pkt. 5. Dei andre framlegga er førd
opp under pkt. 4 Forslag frå mindretal nedanfor.
Tabell 2.4 Oversyn over
framlegget frå Regjeringa fordelt på rammeområde
og framlegga til rammesummar for rammeområde 1 til 24 i
tusen kroner1)
| Rammeområde | St.prp.
nr. 1
med Tillegg
nr. 1-13 | AP | KrF,
SP og V | FrP | H | SV | TF |
1 | Statsforvaltning | 11 964 350 | 11 816 686 | 11 729 350 | 11 257 963 | 11 750 450 | 11 974 350 | 11 974 350 |
2 | Familie og forbruker | 27 908 181 | 25 844 681 | 27 763 181 | 28 598 211 | 28 406 181 | 26 363 181 | 27 910 681 |
3 | Kultur | 1 830 477 | 1 830 477 | 1 785 477 | 893 968 | 1 488 177 | 2 053 477 | 1 833 483 |
4 | Utenriks | 12 053 308 | 12 085 308 | 11 885 208 | 4 487 730 | 10 896 242 | 12 227 408 | 10 923 308 |
5 | Justis | 7 687 034 | 7 670 034 | 7 787 034 | 8 031 534 | 7 832 034 | 7 920 684 | 7 878 034 |
6 | Innvandring, regional
utvikling, bolig og arbeid | 6 099 015 | 6 417 415 | 5 726 015 | 4 229 515 | 5 069 815 | 6 998 665 | 6 103 015 |
7 | Dagpenger m.v. | 9 794 000 | 9 694 000 | 9 794 000 | 9 794 000 | 9 794 000 | 9 794 000 | 9 794 000 |
8 | Forsvar | 23 445 078 | 23 745 078 | 23 895 078 | 24 531 078 | 24 522 078 | 20 915 968 | 23 820 078 |
9 | Næring | 3 134 975 | 3 254 975 | 3 185 975 | 2 217 575 | 2 978 975 | 3 388 675 | 3 509 975 |
10 | Fiskeri | 458 360 | 452 360 | 441 360 | 259 860 | 424 360 | 458 360 | 458 360 |
11 | Landbruk | 13 426 463 | 13 397 463 | 13 301 463 | 6 540 463 | 12 498 963 | 13 466 463 | 13 426 463 |
12 | Olje og energi | -30 154 000 | -30 274 000 | -30 313 000 | -30 180 000 | -30 007 500 | -31 712 000 | -30 154 000 |
13 | Miljø | 2 228 212 | 2 195 150 | 2 208 212 | 1 941 833 | 2 101 512 | 2 663 762 | 2 238 212 |
14 | Stortinget | 725 559 | 725 559 | 725 559 | 730 559 | 720 559 | 725 559 | 725 559 |
15 | Sosial og helse | 23 807 763 | 23 719 119 | 24 675 321 | 27 416 763 | 23 786 513 | 24 124 163 | 23 987 763 |
16 | Folketrygden, sosial og
helse | 139 180 400 | 139 238 721 | 139 538 800 | 136 638 400 | 136 356 400 | 140 970 400 | 140 180 400 |
17 | Utdanning og forskning
| 24 816 746 | 24 722 206 | 24 488 746 | 23 912 784 | 24 932 746 | 27 895 264 | 25 110 246 |
18 | Samferdsel | 16 080 280 | 16 000 280 | 15 823 280 | 16 287 780 | 16 645 480 | 17 051 580 | 17 108 280 |
19 | Rammetilskudd til
kommunesektoren | 50 116 818 | 51 276 818 | 49 145 218 | 43 426 818 | 48 270 818 | 54 616 818 | 50 506 818 |
20 | Tilfeldige utgifter og
inntekter | 5 731 254 | 5 721 254 | 5 221 254 | 5 731 254 | 5 721 254 | 5 721 254 | 5 721 254 |
21 | Eksportgarantier | -177 000 | -177 000 | -177 000 | -227 000 | -177 000 | -177 000 | -152 000 |
22 | Finansadministrasjon | 8 035 344 | 8 005 344 | 7 713 344 | 7 815 710 | 7 731 344 | 8 035 344 | 8 037 344 |
23 | Skatter og avgifter | -405 413 975 | -404 741 975 | -401 774 975 | -383 184 975 | -398 031 475 | -408 543 975 | -398 861 975 |
24 | Utbytte m.v. | -4 655 642 | -4 657 542 | -5 227 542 | -4 964 542 | -5 467 542 | -4 657 542 | -5 467 542 |
| Sum før lånetransaksjonar
og overføring til/fra
Statens Petroleumsfond | -51 877 000 | -52 037 589 | -50 658 642 | -53 812 719 | -51 755 616 | -47 725 142 | -43 387 894 |
1) For rammeområda
1-22 er rammesummen differansen mellom utgifter og inntekter for
dei aktuelle kapitla. Ramme 23 og 24 er reine inntektsrammer. Positive
tal er netto utgifter og negative tal er netto inntekter i denne
oppstillinga. Summen av dei 24 rammene gir overskotet eller underskotet
i statsbudsjettet før lånetransaksjonar og overføring
til/frå Statens Petroleumsfond. Eit negativt tal
tyder overskot.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at forslag 3, 4, 8 og 9 i Budsjett-innst. S. I (1998-99) helt eller delvis er ivaretatt i sentrumspartienes justerte budsjettopplegg som disse medlemmer subsidiært slutter seg til.
Disse medlemmer vil etter dette trekke nevnte forslag 3, 4 og 8.
Nevnte forslag 9 omformuleres. Disse medlemmer fremmer i tråd med dette følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen fremlegge forslag som åpner for delprivatisering og børsnotering av Statoil blant annet for å kunne tilføre selskapet kapital til den utenlandssatsing selskapet mener er nødvendig for å kunne hevde seg i den internasjonale konkurransen.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
forutsetter at kommuner som ikke innen de opprinnelige 4 år
får utnyttet investeringsstøtte til eldrereformen,
kan få investeringsstøtte i ytterligere 2 år.
Eventuelt endret bevilgningsbehov tas opp i Revidert nasjonalbudsjett.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
er kjent med at Regjeringen, etter drøfting med partene
i arbeidslivet, vil sette ned et utvalg for gjennomgang av arbeidsmiljøloven,
bl.a. arbeidstidsbestemmelsene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at Regjeringen skal foreta en gjennomgang av politiets
situasjon når det gjelder bekjempelse av voldskriminalitet
og vurdere tiltak som ytterligere kan styrke politiets arbeidssituasjon
og gi et bedret strafferettslig vern for den enkelte polititjenestemann. Flertallet forutsetter
at det i denne forbindelse vurderes om polititjenestemennene under
gitte forutsetninger kan avgi vitneprov for retten uten å måtte
oppgi sin fulle identitet, og når det gjelder ytterligere
strafferettslig vern vurderes å innføre høyere
strafferammer, eventuelt også minstestraffer. Flertallet forutsetter
at det utredes økt bruk av varetekt overfor gjengangsforbrytere og
effektivisering av prosess med de som blir tatt i gjernings-øyeblikket.
Det vises ellers til justiskomiteens behandling i Budsjett-innst.
S. nr. 4 (1998-99).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen
i Revidert nasjonalbudsjett og i Forsvarsdepartementets omgrupperingsproposisjon
høsten 1999 komme tilbake til forsvarsbudsjettet og dekningen
av utgifter til internasjonale operasjoner ut fra intensjonene i
Langtidsmeldingen.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen
om at den i barnehagemeldingen som fremlegges våren 1999
fremmer forslag som i større grad sikrer økonomisk
likebehandling mellom kommunale og private barnehager som inngår i
kommunens totale tilbud og der oppgaver og forpliktelser er de samme.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen
legge opp til at den innsatsstyrte finansieringen av sykehusene økes
til 50 pst. fra 1999. Det forutsettes at Regjeringen i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett for 1999 kommer tilbake til en nærmere
analyse og vurdering av aktivitetsveksten i den innsatsstyrte finansieringen
bl.a. i lys av den økte refusjonssatsen.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen
om at den våren 1999 legger frem forslag om endringer i
bestemmelsene om utleie og formidling av arbeidskraft på bakgrunn
av Blaalid- utvalgets innstilling og høringen om denne.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen
i Revidert nasjonalbudsjett for 1999 legge fram forslag som gjør
det mulig at ferdigutdannede politihøyskolestudenter kan
tilbys stillinger som ledd i arbeidet for å redusere kriminaliteten.
Regjeringen bes vurdere å skille ut Oslo politikammer som
egen post i Justisdepartementets budsjett og at hovedstadsoppgavene
identifiseres budsjettmessig.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen
legge frem forslag i 1999 om delprivatisering og om børsnotering
av Telenor og salg av aksjene i Arcus AS med dets datterselskaper.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen
utrede og legge frem for Stortinget en vurdering av mulige prøveprosjekter
av privat finansiering, bygging og drift av veiprosjekter.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen
legge frem en vurdering av situasjonen i verftsindustrien og virkningen
av støttenivået i Norge i forhold til andre lands
støtte.»
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 1
For Stortingets behandling av Statsbudsjettet for 1999 fastsettes følgende rammer for bevilgninger i samsvar med inndelingen i rammeområder vedtatt av Stortinget 20. oktober og supplert 13. november 1998:
|
Rammeområde |
Ramme |
1 |
Statsforvaltning |
11 816 686 000 |
2 |
Familie og forbruker |
25 844 681 000 |
3 |
Kultur |
1 830 477 000 |
4 |
Utenriks |
12 085 308 000 |
5 |
Justis |
7 670 034 000 |
6 |
Innvandring, regional utvikling, bolig og arbeid |
6 417 415 000 |
7 |
Dagpenger m.v. |
9 694 000 000 |
8 |
Forsvar |
23 745 078 000 |
9 |
Næring |
3 254 975 000 |
10 |
Fiskeri |
452 360 000 |
11 |
Landbruk |
13 397 463 000 |
12 |
Olje og energi |
-30 274 000 000 |
13 |
Miljø |
2 195 150 000 |
14 |
Stortinget |
725 559 000 |
15 |
Sosial og helse |
23 719 119 000 |
16 |
Folketrygden, sosial og helse |
139 238 721 000 |
17 |
Utdanning og forskning |
24 722 206 000 |
18 |
Samferdsel |
16 000 280 000 |
19 |
Rammetilskudd til kommunesektoren |
51 276 818 000 |
20 |
Tilfeldige utgifter og inntekter |
5 721 254 000 |
21 |
Eksportgarantier |
-177 000 000 |
22 |
Finansadministrasjon |
8 005 344 000 |
23 |
Skatter og avgifter |
-404 741 975 000 |
24 |
Utbytte m.v. |
-4 657 542 000 |
Forslag 2
Myndighetene må bringe lederne for hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden sammen i en felles komité med mandat å lage en ny solidaritetspakt for arbeidslivet. Komiteen bør ledes av en uavhengig representant og være ferdig med sitt arbeid før neste års lønnsoppgjør. Viktige punkter i mandatet for en slik komité bør være:
-
– Utforme et forsterket solidaritetsalternativ der det pekes på hvilke forpliktelser myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere må ta på seg for å sikre at arbeidsplasser og velferd kan trygges blant annet i en ny internasjonal virkelighet.
-
– Drøfte hvordan etter- og videreutdanning og arbeidstidsspørsmål kan inngå i en strategi for både økt konkurranseevne for norske arbeidsplasser, og et mer menneskelig og fleksibelt arbeidsliv for arbeidstakerne.
-
– Legge strategier for hvordan arbeidslivet kan ta et større sosialt ansvar.
Mandat må konkret utarbeides i samarbeid med hovedorganisasjonene i arbeidslivet.
Forslag 3
Under henvisning til at det er vedtatt salg av statlige aksjer tilføres SIVA 50 mill. kroner fra et slikt salg i form av økt egenkapital.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte:
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen gjøre momskompensasjonsordningen for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner generell, slik at alle tjenester kan konkurranseutsettes.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endring i Folketrygdfondets reglement, slik at Folketrygdfondet kan investere i børsnoterte aksjer i de øvrige nordiske land.
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen fremlegge et reguleringsregnskap for eksisterende lovreguleringer, slik at kostnaden ved reguleringen kan måles opp mot formålet. Regjeringen bes fremme regler som forutsetter at kostnadene ved nye reguleringer som markedet påføres bør være en del av beslutningsgrunnlaget når nye reguleringer foreslås.
Forslag 7
Stortinget ber Regjeringen fremlegge forslag som åpner for delprivatisering og børsnotering av Statoil blant annet for å kunne tilføre selskapet kapital til den utenlandssatsing selskapet mener er nødvendig for å kunne hevde seg i den internasjonale konkurransen.
Forslag 8
Stortinget ber Regjeringen utrede og legge frem forslag om å omdanne Petroleumsfondet til et folketrygdfond, og hvordan avsetningene til Petroleumsfondet i større grad kan regelstyres og hvordan disponeringen av fondet i mindre grad kan være avhengig av den løpende budsjettbehandlingen.
Forslag fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre:
Forslag 9
a.
Stortinget ber Regjeringen videreføre en aktiv europapolitikk og gjennom dialog med EU utnytte EØS-avtalen og styrke vår deltakelse i aktuelle samarbeidsprosjekter. Vår rolle som ledende energi- og miljønasjon vil være viktig i en slik sammenheng.
Regjeringen må følge utviklingen av ØMU nøye og i nær kontakt med Stortinget være beredt til å vurdere om spesielle tiltak er påkrevet for å ivareta landets interesser, særlig hva angår velferd, sysselsetting og ressursforvaltning.
b.
Stortinget ber Regjeringen å legge fram sak for Stortinget der det blir gjort nærmere rede for utviklingen i penge- og valutapolitikken etter at ØMU er etablert og euroen innført fra 1. januar 1999.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 10
For Stortingets behandling av Statsbudsjettet for 1999 fastsettes følgende rammer for bevilgninger i samsvar med inndelingen i rammeområder vedtatt av Stortinget 20. oktober og supplert 13. november 1998:
|
Rammeområde |
Ramme |
1 |
Statsforvaltning |
11 257 963 000 |
2 |
Familie og forbruker |
28 598 211 000 |
3 |
Kultur |
893 968 000 |
4 |
Utenriks |
4 487 730 000 |
5 |
Justis |
8 031 534 000 |
6 |
Innvandring, regional utvikling, bolig og arbeid |
4 229 515 000 |
7 |
Dagpenger m.v. |
9 794 000 000 |
8 |
Forsvar |
24 531 078 000 |
9 |
Næring |
2 217 575 000 |
10 |
Fiskeri |
259 860 000 |
11 |
Landbruk |
6 540 463 000 |
12 |
Olje og energi |
-30 180 000 000 |
13 |
Miljø |
1 941 833 000 |
14 |
Stortinget |
730 559 000 |
15 |
Sosial og helse |
27 416 763 000 |
16 |
Folketrygden, sosial og helse |
136 638 400 000 |
17 |
Utdanning og forskning |
23 912 783 500 |
18 |
Samferdsel |
16 287 780 000 |
19 |
Rammetilskudd til kommunesektoren |
43 426 818 000 |
20 |
Tilfeldige utgifter og inntekter |
5 731 254 000 |
21 |
Eksportgarantier |
-227 000 000 |
22 |
Finansadministrasjon |
7 815 710 000 |
23 |
Skatter og avgifter |
-383 184 975 000 |
24 |
Utbytte m.v. |
-4 964 542 000 |
Forslag 11
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om en avviklingsplan for SND.
Forslag fra Høyre:
Forslag 12
For Stortingets behandling av Statsbudsjettet for 1999 fastsettes følgende rammer for bevilgninger i samsvar med inndelingen i rammeområder vedtatt av Stortinget 20. oktober og supplert 13. november 1998:
|
Rammeområde |
Ramme |
1 |
Statsforvaltning |
11 750 450 000 |
2 |
Familie og forbruker |
28 406 181 000 |
3 |
Kultur |
1 488 177 000 |
4 |
Utenriks |
10 896 242 000 |
5 |
Justis |
7 832 034 000 |
6 |
Innvandring, regional utvikling, bolig og arbeid |
5 069 815 000 |
7 |
Dagpenger m.v. |
9 794 000 000 |
8 |
Forsvar |
24 522 078 000 |
9 |
Næring |
2 978 975 000 |
10 |
Fiskeri |
424 360 000 |
11 |
Landbruk |
12 498 963 000 |
12 |
Olje og energi |
-30 007 500 000 |
13 |
Miljø |
2 101 512 000 |
14 |
Stortinget |
720 559 000 |
15 |
Sosial og helse |
23 786 513 000 |
16 |
Folketrygden, sosial og helse |
136 356 400 000 |
17 |
Utdanning og forskning |
24 932 746 000 |
18 |
Samferdsel |
16 645 480 000 |
19 |
Rammetilskudd til kommunesektoren |
48 270 818 000 |
20 |
Tilfeldige utgifter og inntekter |
5 721 254 000 |
21 |
Eksportgarantier |
-177 000 000 |
22 |
Finansadministrasjon |
7 731 344 000 |
23 |
Skatter og avgifter |
-398 031 475 000 |
24 |
Utbytte m.v. |
-5 467 542 000 |
Forslag 13
Statsbankenes innvilgningsrammer og rammer for netto utlånsvekst for 1999 fastsettes i tråd med Høyres merknader i Budsjett-innst. S. I (1998-99).
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 14
For Stortingets behandling av Statsbudsjettet for 1999 fastsettes følgende rammer for bevilgninger i samsvar med inndelingen i rammeområder vedtatt av Stortinget 20. oktober og supplert 13. november 1998:
|
Rammeområde |
SV |
1 |
Statsforvaltning |
11 974 350 000 |
2 |
Familie og forbruker |
26 363 181 000 |
3 |
Kultur |
2 053 477 000 |
4 |
Utenriks |
12 227 408 000 |
5 |
Justis |
7 920 684 000 |
6 |
Innvandring, regional utvikling, bolig og arbeid |
6 998 665 000 |
7 |
Dagpenger m.v. |
9 794 000 000 |
8 |
Forsvar |
20 915 968 000 |
9 |
Næring |
3 388 675 000 |
10 |
Fiskeri |
458 360 000 |
11 |
Landbruk |
13 466 463 000 |
12 |
Olje og energi |
-31 712 000 000 |
13 |
Miljø |
2 663 762 000 |
14 |
Stortinget |
725 559 000 |
15 |
Sosial og helse |
24 124 163 000 |
16 |
Folketrygden, sosial og helse |
140 970 400 000 |
17 |
Utdanning og forskning |
27 895 264 000 |
18 |
Samferdsel |
17 051 580 000 |
19 |
Rammetilskudd til kommunesektoren |
54 616 818 000 |
20 |
Tilfeldige utgifter og inntekter |
5 721 254 000 |
21 |
Eksportgarantier |
-177 000 000 |
22 |
Finansadministrasjon |
8 035 344 000 |
23 |
Skatter og avgifter |
-408 543 975 000 |
24 |
Utbytte m.v. |
-4 657 542 000 |
Forslag 15
Stortinget ber Regjeringen om å føre en aktiv europa-politikk, med vekt på den handlefrihet Norge har utenfor EU, og å legge fram årlige redegjørelser for Stortinget om dette.
Forslag 16
Statsbankenes innvilgningsrammer og rammer for netto utlånsvekst for 1999 fastsettes i tråd med Sosialistisk Venstrepartis merknader i Budsjett-innst. S. I (1998-99).
Forslag 17
Stortinget ber Regjeringen om å gjeninnføre politisk styrt rente i Statens lånekasse for utdanning.
Forslag 18
Stortinget ber Regjeringen om å sørge for at renta i Statens lånekasse for utdanning settes til 4,8 pst. fra årsskiftet.
Forslag 19
Stortinget ber Regjeringen vurdere organisatoriske løsninger mellom Kommunalbanken og Postbanken.
Forslag fra Tverrpolitisk Folkevalgte:
Forslag 20
For Stortingets behandling av Statsbudsjettet for 1999 fastsettes følgende rammer for bevilgninger i samsvar med inndelingen i rammeområder vedtatt av Stortinget 20. oktober og supplert 13. november 1998:
|
Rammeområde |
Ramme |
1 |
Statsforvaltning |
11 974 350 000 |
2 |
Familie og forbruker |
27 910 681 000 |
3 |
Kultur |
1 833 483 000 |
4 |
Utenriks |
10 923 308 000 |
5 |
Justis |
7 878 034 000 |
6 |
Innvandring, regional utvikling, bolig og arbeid |
6 103 015 000 |
7 |
Dagpenger m.v. |
9 794 000 000 |
8 |
Forsvar |
23 820 078 000 |
9 |
Næring |
3 509 975 000 |
10 |
Fiskeri |
458 360 000 |
11 |
Landbruk |
13 426 463 000 |
12 |
Olje og energi |
-30 154 000 000 |
13 |
Miljø |
2 238 212 000 |
14 |
Stortinget |
725 559 000 |
15 |
Sosial og helse |
23 987 763 000 |
16 |
Folketrygden, sosial og helse |
140 180 400 000 |
17 |
Utdanning og forskning |
25 110 246 000 |
18 |
Samferdsel |
17 108 280 000 |
19 |
Rammetilskudd til kommunesektoren |
50 506 818 000 |
20 |
Tilfeldige utgifter og inntekter |
5 721 254 000 |
21 |
Eksportgarantier |
-152 000 000 |
22 |
Finansadministrasjon |
8 037 344 000 |
23 |
Skatter og avgifter |
-398 861 975 000 |
24 |
Utbytte m.v. |
-5 467 542 000 |
Komiteen viser til
Budsjett-innst. S. I (1998-99), St.meld. nr. 1 (1998-99), St.prp.
nr. (1998-99) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1-13 (1998-99) og til
det som står i denne innstillinga og rår Stortinget
til å gjere slikt
vedtak:
I.
For Stortingets behandling av Statsbudsjettet
for 1999 fastsettes følgende rammer for bevilgninger i samsvar
med inndelingen i rammeområder vedtatt av Stortinget 20.
oktober og supplert 13. november 1998:
| Rammeområde | Ramme |
1 | Statsforvaltning | 11 729 350 000 |
2 | Familie og forbruker | 27 763 181 000 |
3 | Kultur | 1 785 477 000 |
4 | Utenriks | 11 885 208 000 |
5 | Justis | 7 787 034 000 |
6 | Innvandring, regional
utvikling, bolig og arbeid | 5 726 015 000 |
7 | Dagpenger m.v. | 9 794 000 000 |
8 | Forsvar | 23 895 078 000 |
9 | Næring | 3 185 975 000 |
10 | Fiskeri | 441 360 000 |
11 | Landbruk | 13 301 463 000 |
12 | Olje og energi | -30 313 000 000 |
13 | Miljø | 2 208 212 000 |
14 | Stortinget | 725 559 000 |
15 | Sosial og helse | 24 675 321 000 |
16 | Folketrygden, sosial og
helse | 139 538 800 000 |
17 | Utdanning og forskning
| 24 488 746 000 |
18 | Samferdsel | 15 823 280 000 |
19 | Rammetilskudd til
kommunesektoren | 49 145 218 000 |
20 | Tilfeldige utgifter og
inntekter | 5 221 254 000 |
21 | Eksportgarantier | -177 000 000 |
22 | Finansadministrasjon | 7 713 344 000 |
23 | Skatter og avgifter | -401 774 975 000 |
24 | Utbytte m.v. | -5 227 542 000 |
II.
Folketrygdfondets reglement §5 endres
til følgende:
Styret har ansvaret for at fondets midler anbringes med
sikte på best mulig avkastning under hensyntaken til betryggende
sikkerhet og den nødvendige likviditet.
Fondets midler kan plasseres i norske ihendehaverobligasjoner
og sertifikater, som kontolån til statskassen og som innskudd
i Postbanken og forretnings- og sparebanker. Innenfor en ramme på 20
pst. av forvaltningskapitalen kan fondets midler plasseres i aksjer i selskaper
notert på norsk børs og, etter godkjenning fra Finansdepartementet,
aksjer i norske selskaper ellers hvor aksjene er gjenstand for regelmessig
og organisert omsetning, børsnoterte grunnfondsbevis i
norske sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper,
og børsnoterte konvertible obligasjoner og børsnoterte
obligasjoner med kjøpsrett til aksjer i norske selskaper.
Fondet kan delta i emisjoner i ikke-børsnoterte aksjer
i norske selskaper umiddelbart før børs-introduksjon,
dersom det er klargjort på emisjons-tidspunktet
at de aktuelle aksjene vil bli børsnotert kort tid etter
emisjonen.
Annet ledd er ikke til hinder for at Folketrygdfondet kan
beholde aksjer i norsk selskap som i forbindelse med oppkjøp,
fusjon e.l. endrer status til å bli utenlandsk selskap.
Fondet kan videre, innenfor den samlede rammen
på 20 pst. av fondskapitalen, gå inn med egenkapitalinnskudd
i form av ikke-børsnoterte papirer, i tilfelle hvor fondet
står i fare for å lide betydelige tap på plasseringer
i obligasjoner. Dette må i så fall være
ledd i en koordinert aksjon, hvor en dominerende gruppe av kreditorene
deltar, og hvor siktemålet for fondet alene er å trygge
fondets egne interesser.
Folketrygdfondet kan eie andeler for inntil
15 pst. av total aksjekapital eller grunnfondsbeviskapital i ett enkelt
selskap. Styret kan ta opp kortsiktige lån dersom dette
finnes hensiktsmessig.
Folketrygdfondet kan, etter nærmere
retningslinjer fastsatt av Finansdepartementet, inngå salgs-
og gjenkjøpsavtaler knyttet til egenkapitalinstrumenter
og rentebærende instrumenter der erververen av instrumentene
etter avtalen har plikt til å tilbakeføre disse
til selger.
III.
Regjeringens fullmakt til å selge aksjer i
1998 for inntil 500 mill. kroner forlenges til 31. desember 1999. Forutsetningen
er at nedsalget kan skje til en akseptabel pris. Salget skal komme
i tillegg til salg som Regjeringen tidligere har varslet (aksjer
i DnB, Kreditkassen, Norsk Medisinaldepot og Statkorn Holding).
IV.
Stortinget slutter seg til Regjeringens opplegg
til innvilgningsrammer og rammer for netto utlånsvekst
for statsbankene i 1999.
V.
Norge må ta initiativ til en strategisk
dialog med EU for å styrke vår forankring i EØS-avtalen
og vår deltakelse i EUs ulike samarbeidsprosjekter. Vår
rolle som ledende energi- og miljønasjon må brukes
aktivt i en slik dialog. I en slik dialog kan det også undersøkes mulighetene
for å knytte den norske krone nærmere til euroen.
VI.
Det oppnevnes en statlig moderniseringskomité med mandat
til å foreslå strukturendringer i offentlig sektor for å sikre
mer økonomiske og menneskelige ressurser til eldreomsorg,
helse, utdanning og forskning, og for å sikre folketrygden.
Komiteen må legge vekt på følgende i
sitt arbeid:
– Tiltak
som kan bidra til å bedre økonomiens virkemåte
vurderes på bredt grunnlag.
– Forholdet mellom forvaltningsnivåene
vurderes med sikte på forenkling, herunder også forholdet mellom
statsadministrasjon og lokaladministrasjon, for å fjerne
unødvendig dobbeltadministrasjon.
– Statsadministrasjonen og det
offentlige serviceapparat må moderniseres.
– Forholdet mellom fylkeskommunene og
statsadministrasjonen må avklares for å fjerne
unødvendig dobbeltadministrasjon.
– Frivillige kommunesammenslåinger må oppmuntres.
Arbeidstakere og brukerinteresser må trekkes
med i komiteens arbeid.
VII.
Stortinget ber Regjeringen utrede og legge frem
forslag til økonomiske stimuleringstiltak for å fremme forsknings-
og utviklingsarbeidet i bedriftene. Samtidig bes Regjeringen utrede
og fremme forslag om å opprette et Norges Forskningsfond,
basert på midler fra et eventuelt salg av statlige aksjer.
VIII.
Regjeringen bes snarest ta nødvendige
skritt for å oppfylle Stortingets forutsetninger om at
Statens lånekasse for utdanning skal tilby fastrentelån.
IX.
Stortinget ber Regjeringen om at den i barnehagemeldingen
som fremlegges våren 1999 fremmer forslag som i større
grad sikrer økonomisk likebehandling mellom kommunale og
private barnehager som inngår i kommunens totale tilbud
og der oppgaver og forpliktelser er de samme.
X.
Stortinget ber Regjeringen legge opp til at
den innsatsstyrte finansieringen av sykehusene økes til
50 pst. fra 1999. Det forutsettes at Regjeringen i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett for 1999 kommer tilbake til en nærmere
analyse og vurdering av aktivitetsveksten i den innsatsstyrte finansieringen
bl.a. i lys av den økte refusjonssatsen.
XI.
Stortinget ber Regjeringen om at den våren
1999 legger frem forslag om endringer i bestemmelsene om utleie
og formidling av arbeidskraft på bakgrunn av Blaalidutvalgets
innstilling og høringen om denne.
XII.
Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett
for 1999 legge fram forslag som gjør det mulig at ferdigutdannede
politihøyskolestudenter kan tilbys stillinger som ledd
i arbeidet for å redusere kriminaliteten. Regjeringen bes
vurdere å skille ut Oslo politikammer som egen post i Justisdepartementets
budsjett og at hovedstadsoppgavene identifiseres budsjettmessig.
XIII.
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag
i 1999 om delprivatisering og om børsnotering av Telenor
og salg av aksjene i Arcus AS med dets datterselskaper.
XIV.
Stortinget ber Regjeringen utrede og legge frem for
Stortinget en vurdering av mulige prøveprosjekter av privat finansiering,
bygging og drift av veiprosjekter.
XV.
Stortinget ber Regjeringen legge frem en vurdering av
situasjonen i verftsindustrien og virkningen av støttenivået
i Norge i forhold til andre lands støtte.
XVI.
Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett
og i Forsvarsdepartementets omgrupperingsproposisjon høsten
1999 komme tilbake til forsvarsbudsjettet og dekningen av utgifter
til internasjonale operasjoner ut fra intensjonene i Langtidsmeldingen.
XVII.
St.meld. nr. 1 (1998-99) - Nasjonalbudsjettet
1999 - vert å leggje ved protokollen.
XVIII.
Budsjett-innst. S. I (1998-99) - innstilling
frå finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet for 1999 og forslaget til
statsbudsjett medrekna folketrygda for 1999 - vert å leggje
ved protokollen.
Oslo, i finanskomiteen, den 27.november 1998.
Lars Gunnar Lie, |
Siv Jensen, |
leiar og ordførar. |
sekretær. |