Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Olav Akselsen, Bendiks H. Arnesen, Grethe Fossli og Aud Gaundal, fra Høyre, Ivar Kristiansen, Michael Momyr og Erlend Nornes, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide og Olaf Gjedrem og fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, viser til at St.meld. nr. 1 (2003-2004) Nasjonalbudsjettet for 2004, og St.prp. nr. 1 (2003-2004) Statsbudsjettet medregnet folketrygden, ble lagt frem av regjeringen Bondevik II den 8. oktober 2003. Komiteen viser videre til at regjeringen Bondevik II den 7. november 2003 la frem 11 tilleggsproposisjoner. Kapitler og romertallsvedtak i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2003-2004), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2003-2004), St.prp. nr. 1 Tillegg nr.9. (2003-2004) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (2003-2004) ble fordelt til næringskomiteen i henhold til Innst. S. nr. 2 (2003-2004) og referat i stortingsmøtene 7. november 2003 og 11. november 2003.

Komiteen viser videre til at Stortinget den 19. juni 1997, ved behandlingen av Innst. S. nr. 243 (1996-1997), vedtok at bevilgningsreglementet og forretningsordenen for Stortinget skulle endres i forbindelse med den nye budsjettreformen.

Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 under de rammer og kapitler som er fordelt til komiteen.

Følgende rammeområder er behandlet av næringskomiteen:

– Rammeområde 9: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Nærings- og handelsdepartementet.
– Rammeområde 10: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Fiskeridepartementet.
– Rammeområde 11: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Landbruksdepartementet.

Komiteen viser til at rammeforslagene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble vedtatt i Stortinget 26. november 2003. Det vises for øvrig til de ulike avsnitt i innstillingen som omhandler de rammeområder næringskomiteen har ansvar for.

2. Generelle merknader

Næringsvirksomhet

Komiteen peiker på at eit næringsliv som legg til rette for verdiskaping og vekst er avgjerande for utviklinga av vårt velferdssamfunn. Næringspolitikken blir såleis viktig for å trygga og fornya velferdssamfunnet i tillegg til å sikra sysselsetting og arbeid til alle.

Komiteen viser til at delar av norsk næringsliv framleis slit, i tillegg til at tal frå SSB fortel om ein kraftig avskaling innan deler av norsk industri det siste året. Endringane i næringsstrukturen går fort, og mange av dei tradisjonelle verksemdene kan få problem i tida framover. Komiteen meinar denne utviklinga gir ekstra utfordringar for utforminga av rammevilkåra for næringspolitikk i Noreg, og vil understreke behovet for langsiktige og stabile rammevilkår, i tillegg til behovet for ein aktiv og målretta næringspolitikk.

Komiteen vil leggja til rette for at det kan førast ein aktiv politikk for nyskaping og nyetableringar. Dette krev stor FoU-innsats og eit breitt spekter av virkemiddel, som er tilpassa og kan nyttast på ulike stadium i ein innovasjon- og nyskapingsprosess.

Komiteen meiner ein for ekspansiv budsjettpolitikk kan medverke til å svekkja konkurransekrafta til norsk næringsliv, difor er det avgjerande med eit stramt budsjett for å sikra norsk næringsliv og for å unngå tap av konkurransekraft og marknadsdelar.

Komiteen viser til at Noreg er ein stor maritim nasjon og har eit av verdens beste maritime miljø, noko som mellom anna den næringsklynga som har utvikla seg og den høgt kompetente verfts- og leverandørindustrien me har, synar. Komiteen peikar på at næringa no opplev stagnasjon og auka konkurranse, og det er difor ei stor utfordring å bevara den maritime kompetansen. Komiteen understrekar såleis behovet av å oppretthalde og vidareutvikla stabile konkurransevilkår for næringa, gjennom å sikrå gode rammevilkår for reiarlaga og for norske sjøfolk.

Landbruksnæringa

Komiteen meiner det er viktig at matvaretryggleik vert prioritert, og at ein innan landbrukspolitikken har stort fokus på trygg mat av god kvalitet. Dette krev eit forbrukarretta landbruk som legg til rette for auka mangfald og nyskaping. Dette er òg viktig for å trygga grunnlaget for det norske landbruket i åra framover. Komiteen støtter såleis opprettinga av Mattilsynet, og målet om eit økologisk landbruk.

Det er etter komiteen sitt syn viktig å nytta verkemiddel som legg til rette for at jordbruket gis høve til sysselsetting og inntekt. Dette er viktig for landbruket sitt bidrag til busetting og sysselsetting i distrikta. Samstundes er det viktig med tiltak som bidreg til omstillingar i heile matvarekjeda og forenkling av virkemiddelbruken.

Komiteen syner til at internasjonale avtaleverk, mellom anna WTO og EØS, påverkar rammevilkåra for den nasjonale mat- og landbrukspolitikken. Komiteen vil understreka kor viktig det er at Regjeringa aktivt påverkar desse prosessane, slik at ein vert sikra eit handlingsrom for å føra ein aktiv norsk landbrukspolitikk også i framtida.

Fiskeri- og havbruksnæringa

Komiteen er uroa over situasjonen i delar av primærnæringane og vil leggja til rette for ein politikk for nyskaping, vekst og bedra konkurransekraft for dei marine næringane. Noreg har eit fortrinn innan fiskeri og havbruk, og komiteen meiner potensialet for verdiskaping i marin sektor er stort. Komiteen meiner marin sektor er ein av dei sektorane ein bør byggja opp under i framtida, mellom anna for å sikra busetting og verdiskaping i hele landet.

Komiteen peikar på at fiskeripolitikken må baserast på ei berekraftig forvalting, der omsyn til bestanden og til næringsutøvarane vert ivareteke.

For å unngå store ulykker langs kysten er det viktig med auka fokus og auka innsats innan den maritime trafikkontrollen.

3. Nærings- og handelsdepartementet (rammeområde 9)

3.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 9

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet

Kap.	Post	Formål:	St.prp. nr. 1	St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-11

Utgifter i hele kroner
Nærings- og handelsdepartementet
900		Nærings- og handelsdepartementet (jf. kap. 3900)	198 900 000	198 900 000
	1	Driftsutgifter	142 900 000	142 900 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	33 800 000	33 800 000
	22	Klagenemnda for offentlige anskaffelser, kan overføres	2 000 000	2 000 000
	70	Tilskudd til internasjonale organisasjoner	17 000 000	17 000 000
	71	Tilskudd til Skipsfartens beredskapssekretariat	3 200 000	3 200 000
901		Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 3901)	176 200 000	176 200 000
	1	Driftsutgifter	176 200 000	176 200 000
902		Justervesenet (jf. kap. 3902)	69 200 000	69 200 000
	1	Driftsutgifter	69 100 000	69 100 000
	21	Spesielle driftsutgifter	100 000	100 000
903		Norsk Akkreditering (jf. kap. 3903)	17 100 000	17 100 000
	1	Driftsutgifter	17 100 000	17 100 000
904		Brønnøysundregistrene (jf. kap. 3904)	204 200 000	204 200 000
	1	Driftsutgifter	180 800 000	180 800 000
	22	Forvaltning av AltInn-løsningen, kan overføres	23 400 000	23 400 000
905		Norges geologiske undersøkelse (jf. kap. 3905)	136 700 000	136 700 000
	1	Driftsutgifter	101 800 000	101 800 000
	21	Spesielle driftsutgifter	34 900 000	34 900 000
906		Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard (jf. kap. 3906)	14 300 000	14 300 000
	1	Driftsutgifter	10 000 000	10 000 000
	30	Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres	4 300 000	4 300 000
907		Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 3907)	259 800 000	259 800 000
	1	Driftsutgifter	217 400 000	217 400 000
	21	Spesielle driftsutgifter	6 000 000	6 000 000
	22	Flytteutgifter, kan overføres	36 400 000	36 400 000
908		Skipsregistrene (jf. kap. 3908) …	8 000 000	8 000 000
	1	Driftsutgifter	8 000 000	8 000 000
909		Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk	750 000 000	750 000 000
	70	Tilskudd, overslagsbevilgning	160 000 000	160 000 000
	71	Tilskudd til fergerederier i utenriksfart i NOR, overslagsbevilgning	270 000 000	270 000 000
	72	Tilskudd til offshorefartøy i NOR, overslagsbevilgning	320 000 000	320 000 000
912		Bedriftsrettet informasjonsformidling	13 000 000	13 000 000
	70	Tilskudd	13 000 000	13 000 000
913		Standardisering	26 500 000	26 500 000
	70	Tilskudd.	26 500 000	26 500 000
914		Spesielle IT-tiltak	86 000 000	86 000 000
	21	Senter for informasjonssikring, kan overføres	6 400 000	6 400 000
	22	Samordning av IT-politikken, kan overføres	8 100 000	8 100 000
	50	Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon, kan overføres	71 500 000	71 500 000
922		Norsk Romsenter (jf. kap. 3922)	272 000 000	272 000 000
	50	Tilskudd.	272 000 000	272 000 000
924		Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer	25 500 000	25 500 000
	70	Tilskudd, kan overføres	25 500 000	25 500 000
929		Bedriftsrettet kompetanseoverføring	14 000 000	14 000 000
	70	Tilskudd	14 000 000	14 000 000
934		Internasjonaliseringstiltak	58 600 000	58 600 000
	70	Eksportfremmende tiltak, kan overføres	12 000 000	12 000 000
	73	Støtte ved kapitalvareeksport	43 600 000	43 600 000
	74	Tilskudd til Nordisk Prosjekteksportfond	3 000 000	3 000 000
937		Reiselivstiltak	2 000 000	2 000 000
	71	Tilskudd til Svalbard Reiseliv AS ...	2 000 000	2 000 000
938		Omstillingstiltak ...	35 000 000	35 000 000
	71	Omstillingstilskudd til Sør-Varanger, kan overføres	35 000 000	35 000 000
950		Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 3950 og 5656)	11 500 000	11 500 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	11 500 000	11 500 000
953		Kings Bay AS	13 000 000	13 000 000
	70	Tilskudd	13 000 000	13 000 000

Statsbankene
2421		Nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap (jf. kap. 5325 og 5625)	799 000 000	838 250 000
	50	Nyskaping, fond	113 800 000	143 050 000
	51	Tapsfond, såkornkapitalfond	100 000 000	100 000 000
	70	Administrasjon	182 800 000	192 800 000
	71	Internasjonalisering og profilering	292 600 000	292 600 000
	72	Forskning- og utviklingskontrakter	101 600 000	101 600 000
	73	Tilskudd til kunnskapsformidling og kompetanseheving	6 700 000	6 700 000
	74	Tilskudd til dekning av tap på eldre lån og garantier	1 500 000	1 500 000
		Sum utgifter rammeområde 9	3 190 500 000	3 229 750 000
Inntekter i hele kroner
Inntekter under departementene
3900		Nærings- og handelsdepartementet (jf. kap. 900)	2 150 000	2 150 000
	1	Salgsinntekter fra beredskapslagre	500 000	500 000
	2	Ymse inntekter	150 000	150 000
	3	Salgsinntekter	1 500 000	1 500 000
3901		Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 901)	178 400 000	178 400 000
	1	Patentavgifter.	113 400 000	113 400 000
	2	Varemerkeavgifter	47 400 000	47 400 000
	3	Mønsteravgifter	2 100 000	2 100 000
	4	Forskjellige avgifter	8 100 000	8 100 000
	5	Inntekt av informasjonstjenester	7 400 000	7 400 000
3902		Justervesenet (jf. kap. 902)	50 300 000	50 300 000
	1	Justergebyrer	42 600 000	42 600 000
	3	Kontroll- og godkjenningsgebyr	7 600 000	7 600 000
	4	Oppdragsinntekter	100 000	100 000
3903		Norsk Akkreditering (jf. kap. 903)	15 200 000	15 200 000
	1	Gebyrinntekter og andre inntekter	15 200 000	15 200 000
3904		Brønnøysundregistrene (jf. kap. 904)	384 500 000	384 500 000
	1	Gebyrinntekter	370 700 000	370 700 000
	2	Oppdragsinntekter og andre inntekter	13 800 000	13 800 000
3905		Norges geologiske undersøkelse (jf. kap. 905)	34 900 000	34 900 000
	1	Oppdragsinntekter	11 500 000	11 500 000
	2	Tilskudd til samfinansieringsprosjekter	23 400 000	23 400 000
3906		Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard (jf. kap. 906)	1 300 000	1 300 000
	1	Produksjonsavgifter mv.	1 300 000	1 300 000
3907		Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 907)	161 900 000	161 900 000
	1	Gebyrer for skip og offshoreinstallasjoner i NOR	104 400 000	104 400 000
	2	Maritime personellsertifikater	7 700 000	7 700 000
	3	Diverse inntekter	100 000	100 000
	4	Gebyrer for skip i NIS	46 500 000	46 500 000
	5	Inntekter av velferdstiltak	3 200 000	3 200 000
3908		Skipsregistrene (jf. kap. 908)	11 000 000	11 000 000
	1	Gebyrer NOR	5 000 000	5 000 000
	2	Gebyrer NIS	6 000 000	6 000 000
3939		Støtte til skipsbygging (jf. kap. 939)	64 400 000	64 400 000
	50	Tilbakeføring fra fond for støtte ved skipskontrakter	50 000 000	50 000 000
	51	Tilbakeføring fra fond for støtte ved innenlandske kontrakter om fiskebåter	14 400 000	14 400 000
3961		Selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 2426 og 5609)	264 500 000	264 500 000
	70	Garantiprovisjon, Statkraft SF	255 000 000	255 000 000
	71	Garantiprovisjon, SIVA SF	5 820 000	5 820 000
	72	Låneprovisjon, SIVA SF	3 680 000	3 680 000
5325		Nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap (jf. kap. 2421 og 5625)	59 900 000	59 900 000
	50	Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning	5 000 000	5 000 000
	70	Låne- og garantiprovisjoner	54 900 000	54 900 000

Renter og utbytte mv.
5609		Renter fra selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 2426 og 3961)	135 550 000	135 550 000
	80	Renter, SIVA SF	57 950 000	57 950 000
	81	Renter, Statkraft SF	77 600 000	77 600 000
		Sum inntekter rammeområde 9	1 364 000 000	1 364 000 000
		Netto rammeområde 9	1 826 500 000	1 865 750 000

3.2 Forslag til romertallsvedtak i tilknytning til rammeområde 9 - Nærings- og handelsdepartementet

Forslag til romertallsvedtak fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) med endringer fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2003-2004)

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2004 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 900 post 1	kap. 3900 postene 1 og 2
kap. 901 post 1	kap. 3901 postene 1 og 2
kap. 902 post 1	kap. 3902 postene 1 og 3
kap. 902 post 21	kap. 3902 post 4
kap. 903 post 1	kap. 3903 post 1
kap. 904 post 1	kap. 3904 post 2
kap. 905 post 21	kap. 3905 postene 1 og 2
kap. 907 post 1	kap. 3907 post 3
kap. 907 post 21	kap. 3907 post 5

III

Utbetaling under forsikringsordninger (trekkfullmakter)

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2004 kan foreta utbetalinger til Statens varekrigsforsikring uten bevilgning i den utstrekning behovet for utbetalinger under forsikringsordningen overstiger innestående likvide midler tilknyttet ordningen. Det etableres en trekkfullmaktskonto for Statens varekrigsforsikring. Rammen for trekk på trekkfullmaktskontoen for Statens varekrigsforsikring skal ikke overstige 1 000 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 940 Statens varekrigsforsikring, post 90 Utbetaling iflg. trekkfullmakt, Statens varekrigsforsikring.

Tap på garantier

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2004 uten bevilgning kan utgiftsføre fastslåtte tap på garantier for lån til miljøverntiltak til NOAH AS under kap. 945 NOAH AS post 70 Dekning av garantiansvar for miljøvernlån.

Fullmakt til overskridelse

Stortinget samtykker i at Kongen i 2004 kan overskride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved salg av statlige aksjeposter samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i selskapene.

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2004 kan:

1. gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
2421		Nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap
	50	Nyskaping, fond	1 mill. kroner
	72	Forskning og utviklingskontrakter	100 mill. kroner

2. gi Eksportfinans ASA tilsagn om statlig dekning av framtidig underskudd på avregningskontoen for eksisterende eksportkredittordning, den såkalte 108-ordningen. Fullmakten gjelder for samlede framtidige underskudd som oppstår som følge av tilsagn om lån fram til 31. desember 2004. Fullmakten har som forutsetning at:
- a) Eksportfinans ASA fram til 31. desember 2004 kan gi tilsagn om lån ved eksport av kapitalvarer og skip til de gunstigste rentevilkår og kredittider som OECD (Consensus-reglene) tillater.
- b) de enkelte innlån til Eksportfinans ASA under ordningen må godkjennes av Nærings- og handelsdepartementet. Nærings- og handelsdepartementet kan for øvrig utarbeide nærmere retningslinjer for ordningen.

VII

Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2004 kan inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner til utredninger o.l. utover gitt bevilgning under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet post 21 Spesielle driftsutgifter.

VIII

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2004 kan gi nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 165 mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, hvorav 125 mill. kroner er øremerket til fiskerinæringen, men slik at total ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 300 mill. kroner.

Dekning av forsikringstilfelle

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2004 kan:

1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil 60 000 000 spesielle trekkrettigheter (SDR) overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, kapittel III.
2. inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordningen for varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nytt og gammelt ansvar på 1 000 mill. kroner.

Utlånsfullmakt

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2004 kan gi nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap fullmakt til å gi tilsagn om nye landsdekkende risikolån på inntil 100 mill. kroner.

3.3 Rammevedtak rammeområde 9

Ved Stortingets vedtak 26. november 2003 er netto utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til kr 2 235 750 000. Dette er en økning på kr 370 000 000 i forhold til framlegget fra Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2003-2004) med St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2003-2004) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2003-2004).

3.4 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner

3.4.1 Høyre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener at Samarbeidsregjeringens budsjettforslag for 2004 er et budsjett for arbeidsplasser, velferd og fornyelse. Disse medlemmer mener forslaget viderefører satsingen på bedre generelle rammebetingelser for næringslivet. Dette er kombinert med en satsing som styrker næringslivets innovasjonsevne. Regjeringen viderefører en økonomisk politikk som har bidratt til lavere rente, svekket kronekurs og moderat lønnsvekst. Dette er grunnleggende for å styrke verdiskapingen i konkurranseutsatt sektor. Dermed bidrar Regjeringens politikk til å trygge eksisterende arbeidsplasser i tillegg til at det dannes grunnlag for nye arbeidsplasser.

Disse medlemmerviser til at Regjeringen oppnår målet om at veksten i statens utgifter ikke skal være større enn den forventede veksten for fastlands-BNP. Næringspolitikken består av mange elementer som må ses i sammenheng. Disse medlemmer viser til Regjeringens satsing på bedre rammebetingelser i form av et mer konkurransedyktig skatte- og avgiftsnivå, økt støtte til forskning, satsing på innovasjon og arbeidet for forenkling og samordning for å lette bedriftenes hverdag.

Disse medlemmer vil understreke Regjeringens satsing på fornyelse og viser til Regjeringens prioritering av en aktiv og målrettet innovasjonspolitikk som blant annet inkluderer entreprenørskap og infrastruktur. I forslaget er det avsatt 10 mill. kroner for å følge opp Regjeringens innovasjonsplan i 2004.

Disse medlemmer viser til samordningen av de næringsrettede virkemidlene i et nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap fra 2004. Dette selskapet vil etter Regjeringens forslag blant annet få ansvaret for et nytt landsdekkende såkornfond som skal tilføre kunnskapsbedrifter med stort vekstpotensial kompetanse og egenkapital (100 mill. kroner i tapsfond og 400 mill. kroner i kapitalmidler). Dette fondet kommer i tillegg til de fire regionale såkornfondene som ble vedtatt opprettet i forbindelse med revidert budsjett for 2003.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen fortsetter satsingen på forskning og utvikling ved å øke de samlede forskningsbevilgningene med 1,1 mrd. kroner. For å bidra til å gjøre norske bedrifter bedre rustet for konkurranse i et stadig mer kunnskapsbasert næringsliv, vil Regjeringen videreføre satsingen på ordningen med skattefradrag for bedriftenes utgifter til forskning og utvikling (SkatteFunn). Ordningen anslås å innebære en skattelette for bedriftene på 1,5 mrd. kroner i 2004.

Disse medlemmer viser til Regjeringens arbeid for å redusere skjemamengden og forenkle regelverk for bedriftene. Arbeidet med felles elektronisk innrapportering fra næringslivet (AltInn-prosjektet) er en prioritert del av forenklings- og samordningsarbeidet. Det foreslås i alt 56,8 mill. kroner til AltInn i budsjettforslaget for 2004. Om lag 60 pst. av den samlede skjemabelastningen for bedriftene omfattes av AltInn-prosjektet. Prosjektet vil gi effektiviseringsgevinster for næringslivet og forvaltningen.

Disse medlemmer viser til Regjeringens satsing på elektronisk infrastruktur og forslaget i St.meld. nr. 49 (2002-2003) Breiband for kunnskap og vekst,om behovet for å styrke bredbåndsutviklingen i distriktene gjennom HØYKOM-ordningen.

Disse medlemmer viser videre til budsjettavtalen med Arbeiderpartiet der en har økt antall tiltaksplasser med 6 000 for 1. halvår 2004 og vil komme tilbake til en ny vurdering av tiltaksnivået for 2. halvår 2004 i Revidert nasjonalbudsjett for 2004.

Disse medlemmermener Regjeringens forslag til budsjett er et budsjett som fremmer nyskaping og vekst. Dette er grunnleggende for å skape nye arbeidsplasser og sikre fremtidig velferd.

3.4.2 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er bekymret for den stigende arbeidsledigheten og vil sikre arbeid til alle gjennom en aktiv og målrettet næringspolitikk. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett derfor har foreslått en tiltakspakke på 2,1 mrd. kroner til næringsliv og arbeidsmarked. Arbeiderpartiets budsjettopplegg legger opp til en aktiv og målrettet næringspolitikk for nyskapning og satsing på næringer der vi har gode forutsetninger for å skape nye arbeidsplasser.

Disse medlemmer mener det er behov for en langt mer aktiv næringspolitikk enn det Regjeringen legger opp til, med virkemidler som stimulerer til omstilling og nyskaping, og viser i den forbindelse til Dokument nr. 8:101 (2002-2003) fra stortingsrepresentantene Jens Stoltenberg, Hill-Marta Solberg, Ranveig Frøiland, Tore Nordtun og Torstein Rudihagen om tiltak mot den økende arbeidsledigheten og mot nedbygging av konkurranseutsatt næringsliv og Innst. S. nr. 266 (2002-2003).

Disse medlemmer viser til forslag i Arbeiderpartiets alternative budsjett med forslag for en aktiv næringspolitikk.

Disse medlemmer mener det er riktig og nødvendig å satse langsiktig og systematisk innenfor næringer der vi har gode forutsetninger for å lykkes, fordi Norge har god tilgang på naturressurser eller har utviklet spesiell kompetanse. De fleste av disse næringene er konkurranseutsatte, og det er viktig å ha en del konkurranseutsatt virksomhet for å bevare balansen i utenriksøkonomien på lang sikt.

Disse medlemmer vil foreslå å bevilge penger til opprustning av skipsflåten gjennom en videreføring av NOX-reduksjonsprogrammet. Det er et stort behov for å oppgradere og redusere utslippene fra skipsflåten, blant annet ferger, fraktebåter og fiskefartøy, disse medlemmer vil derfor bevilge 10 mill. kroner til å videreføre dette programmet.

For å opprettholde norsk maritim næring mener disse medlemmerat det er nødvendig med stabile ordninger som sikrer norske sjøfolk konkurransedyktige rammevilkår tilsvarende det sjøfolk i våre naboland har. Disse medlemmer viser til at Stortinget våren 2003, etter forslag fra Arbeiderpartiet, vedtok en utvidelse av nettolønn til alle sjøfolk på offshorefartøy i NOR. Disse medlemmer går derfor i sitt alternative budsjett imot Regjeringens fremlegg til statsbudsjett for 2004, og foreslår å bevilge 270 mill. kroner mer enn Regjeringen til nettolønnsordningen i offshoreflåten i NOR. Disse medlemmer mener at en videre utvidelse av nettolønnsordningen til nye fartøysgrupper er viktig, og dette vil bli et sentralt tema når Stortinget skal behandle den varslede meldingen om skipsfart våren 2004.

Disse medlemmervil fremheve norsk industris viktige posisjon for å skape verdier og bidra til sysselsettingen over hele landet. Nye tall fra SSB viser at det sist år forsvant nærmere 20 000 industriarbeidsplasser i Norge og dette bekrefter behovet for en helhetlig industripolitikk. Disse medlemmer viser til NOU 2003:13, Holden II, og mener det som oppfølgingen av dette er nødvendig at Regjeringen legger frem en samlet oversikt over hva Regjeringen mener må til for å sikre norsk eksportindustri gode og robuste rammevilkår for fortsatt utvikling i Norge.

3.4.3 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til en bred politisk enighet om at for å nå målene om arbeid for alle, videreutvikling av det norske velferdssamfunnet, rettferdig fordeling og en bærekraftig utvikling, kreves et sterkt og konkurransedyktig næringsliv. Disse medlemmer viser til at det i St.prp. nr. 51 (2002-2003) Virkemiddelproposisjonen - ble slått fast at Norge skal ligge i tet på viktige områder innenfor kunnskap, teknologi og verdiskapning.

Disse medlemmer vil hevde at skal utviklingen snus i positiv retning, kreves en ny næringspolitikk i videste forstand. En slik politikk må omfatte alle rammevilkår som påvirker næringslivets konkurranseevne, slik som den økonomiske politikken, forskningspolitikken, utdanningspolitikken, energipolitikken, eierskapspolitikken og skattepolitikken i tillegg til den tradisjonelle næringspolitikken.

Disse medlemmer viser til at ett av hovedfundamentene i Fremskrittspartiets politikk er at alle bransjer i utgangspunktet skal drive næringsvirksomhet basert på prinsippet om fri konkurranse fordi dette også gir gode samfunnsmessige løsninger. Disse medlemmer vil hevde at en betydelig reduksjon av skatte- og avgiftstrykket, effektivisering av offentlig tjenesteproduksjon, konkurranseutsetting av fellesskapets oppgaver, reduksjon i offentlige utgifter og systematisk deregulering og avbyråkratisering som ledd i å finansiere skatte- og avgiftslettelsene, vil være positive signaler som næringslivet trenger for å skape optimisme og utløse investeringslyst. Med en slik politikk vil flere virksomheter utvikle en robusthet som bedrer fremtidsmulighetene og bidrar til verdiskapningen i samfunnet.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004) for en gjennomgang av Fremskrittspartiets forslag om skatte- og avgiftslettelser som samlet sett gir et langt lavere belastningsnivå enn andre partiers budsjettalternativer. Disse medlemmer mener disse gunstige betingelsene er helt nødvendig for å gjenvinne tilliten til langsiktig lønnsomhet for investeringer. Disse medlemmer legger til grunn at en tilstrekkelig reduksjon av skatter og avgifter og offentlige inngrep vil ha en positiv dynamisk effekt for norsk økonomi.

Disse medlemmer viser til Regjeringens ambisjoner for innovasjonspolitikken om at "Norge skal være et av verdens mest nyskapende land" og "På viktige områder skal Norge ligge i tet internasjonalt når det gjelder kunnskap, teknologi og verdiskapning". Disse medlemmer mener det er nødvendig å endre et av næringspolitikkens hovedprinsipper fra næringsnøytralitet til målrettet satsing hvis ambisjonen helt eller delvis skal kunne innfris. I en tid med en rivende teknologisk utvikling, enorme endringer i markedene og en skjerpet global konkurranse er en slik omlegging nødvendig og det må bl.a. satses målrettet og langsiktig på områder der vi har særlige forutsetninger så som, biomarin, energi/offshore og maritim sektor.

Disse medlemmer ser med bekymring på den manglende kapitaltilgangen til norsk næringsliv i tidligfase, så som såkorn- og venturekapital. Den manglende kapitaltilgangen i næringslivet skyldes i stor grad at staten legger beslag på store deler av verdiskapningen som finner sted i privat sektor. Disse medlemmer stiller seg uforstående til viktigheten av at det offentlige skal spare store beløp investert i utlandet, mens arbeidsledigheten øker i den innenlandske private sektor. Disse medlemmer mener betydelige midler bør tilbakeføres til det private næringslivet her hjemme slik at den etterlengtede veksten gir større muligheter. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ønsker en stat som tar aktivt ansvar for å styrke norske private eiermiljøer, slik at det private eierskapet i Norge kan styrkes betydelig i forhold til i dag. Disse medlemmer ønsker en debatt om hvordan oljeformuen skal disponeres, og at det bør åpnes for at en større del av denne kan investeres i norske selskaper, bl.a. gjennom ulike fond hvor private interesser og staten investerer i fellesskap. Disse medlemmer mener det nye innovasjons- og internasjonaliseringsselskapet kan bli en viktig brikke som en del av en aktiv næringspolitikk. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader og forslag når det gjelder grep som kan gjenreise vekstkraften i norsk næringsliv i Innst. S. nr. 264 (2001-2002) og i Innst. S. nr. 283 (2002-2003).

Disse medlemmer minner om Stortingets vedtak i tilknytning til Trontaledebatten:

"Stortinget ber Regjeringen utrede ulike måter å gjøre Norges kapitalstyrke til et konkurransefortrinn for norsk konkurranseutsatt næringsliv - herunder mulige fondskonstruksjoner."

Dissemedlemmer mener dette er et skritt fremover for å få gjennomslag for at landets nye råvare, kapital, i langt større grad kan bidra til å styrke norsk næringsliv. Disse medlemmerregner med at en utredning om opprettelsen av statlig strukturfond som skal være en co-investor for norske private interesser i forbindelse med utenlandske oppkjøp eller forretningsmessige og næringsmessige begrunnede nødvendige restruktureringstiltak av norsk konkurranseutsatt næringsliv, må være en del av dette arbeidet.

Disse medlemmer vil hevde at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2004 vil synliggjøre en politikk for et friere samfunn hvor enkeltmennesker og bedrifter gis frihet og oppmuntring til arbeid og innsats. Disse medlemmer vil gi eksempler i merknader og forslag fra Fremskrittspartiet under næringskomiteens ansvarsområde som innebærer en styrking og aktiv næringspolitikk på viktige områder:

– Opprettholde og styrke hele det norske maritime miljøet med et høyt antall norske sjøfolk på norskregistrerte skip gjennom forslag om å innføre nettolønn for all konkurranseutsatt skipsfart.
– Som et ledd i en økt satsing på en ny og forbedret infrastruktur, bør det opprettes et bredbåndsfond av betydelig størrelse.
– Det foreslås en økt bevilgning for å styrke og utvikle en slagkraftig landsdekkende innovasjonsordning i det nye innovasjons- og internasjonaliseringsselskapet slik at det får tilstrekkelige ressurser til å løfte prosjekter.
– Økte bevilgninger foreslås til eksportrettet virksomhet som et ledd i å styrke det offentlige tilbudet til eksportbedrifter som har betydelige konkurranseproblemer i de internasjonale markedene.
– Videreføre satsingen på norsk reiselivsnæring ved å øke bevilgningen til internasjonal markedsføring av Norge som turistland.
– Styrking av FoU-innsatsen, både til offentlige og industrielle forsknings- og utviklingskontrakter, gjennom økte bevilgninger som et bidrag til styrket konkurransekraft og nyskapning i næringslivet.
– Forslag om et nytt landsdekkende såkornfond på 500 mill. kroner basert på en modell som muliggjør økt deltagelse fra private kilder.

Disse medlemmer har gjennom ovennevnte forslag synliggjort noen av Fremskrittspartiets forslag som vil utløse positive krefter i form av arbeidskraft, kapital, initiativ og skaperevne i næringslivet.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets primære standpunkt vil fremgå i særmerknadene til de enkelte budsjettkapitler og i tabellene i innstillingen.

3.4.4 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker at en innovativ, nyskapende og sunn økonomi kjennetegnes av fokus på nye og bedre måter å gjøre ting på. En politisk satsing på et mer innovativt Norge må derfor følges opp med konkrete og mer offensive tiltak. I Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett er samlede næringsrelaterte prioriteringer presentert. Sosialistisk Venstreparti vil i sum ha 4,3 mrd. kroner mer til et mer innovativt Norge enn det Regjeringen foreslår.

Innovasjon dreier seg om utvikling. Studier viser at det store flertallet av norske næringer og bedrifter i første rekke innoverer gjennom anskaffelse av nytt maskineri. Et viktig element i en offensiv satsing for innovasjon er dermed å bedre avskrivningsmuligheten for maskineri og utstyr, fra fem til fire år, slik at det blir mer lønnsomt å modernisere. Disse medlemmer viser til merknader under skatteopplegget.

Disse medlemmer viser til at Stortinget tidligere har vedtatt å øke norsk forskningsnivå opp mot OECD-nivå, målt i FoU per BNP. Regjeringens opplegg innebærer en økning av forskningen, men oppfyller på langt nær det som er nødvendig i en opptrapping for å nå målsettingen. I Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett øker vi derfor samla forskningsinnsats med 1,2 mrd. kroner i forhold til Regjeringen. Viktige elementer i denne satsinga er å styrke universitets- og høyskoleforskninga med 500 mill. kroner, styrke Forskningsrådet med 600 mill. kroner samt øke forskningsfondet med 2 mrd. kroner med forventet avkastning 100 mill. kroner per år.

Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke industrielle forsknings- og utviklingskontrakter med 250 mill. kroner samt styrke landsdekkende innovasjonsordning med 350 mill. kroner. Sosialistisk Venstreparti ønsker også å etablere et nytt, lokalt næringsfond for å kompensere for bortfall av den differensierte arbeidsgiveravgiften, 150 mill. kroner.

Sosialistisk Venstreparti har tidligere gått mot SkatteFUNN-ordningen, og i sine budsjetter erstattet den krone for krone med tilskuddsordninger. I påvente av en evaluering av ordningen og av hensyn til forutsigbare rammevilkår for næringslivet, går Sosialistisk Venstreparti inn for å beholde dagens ordning med SkatteFUNN.

Disse medlemmer registrerer at det i dag skjer eller planlegges en ukoordinert utbygging av fem ulike digitale nett i Norge, uten at Regjeringen tar ansvar for helheten. Nettene er lagt under hvert sitt departement; Tetra-nett for nødsamband (justis), GSM-R for tog (samferdsel), digitalt bakkenett til NRK/TV2 (kultur), UMTS for mobilnett (næring) samt regulær bredbåndsutbygging (Telenor/privat). Teknologirådet anslår omfanget av utbygginga til "titalls milliarder kroner", uten at Nærings- og handelsdepartementet har vist ambisjoner om koordinering. Disse medlemmer viser i den anledning til at Stortinget tidligere har bedt Regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med ei samla vurdering av utbygging av den digitale infrastrukturen i Norge, vedtak 399, 29. april 2003.

Disse medlemmer vil kutte driften av Halden-reaktoren med bakgrunn i at forskningen på Haldenreaktoren styrker den mest forurensende typen atombrensel, MOX. Dette brenselet produseres ved Sellafieldanlegget i Storbritannia. Produksjonen her fører til store utslipp av radioaktive stoffer til norske havområder. Norsk Utenrikspolitisk Institutt har tidligere slått fast at forskningen på MOX i Halden indirekte bidrar til økt lønnsomhet for Sellafieldanlegget.

I budsjettet for 2004 foreslår Regjeringa å bruke 750 mill. kroner til sysselsetting av sjøfolk, mot 570 mill. kroner i 2003. Bakgrunnen er at Sosialistisk Venstreparti tidligere i år sørget for flertall i Stortinget for å utvide nettolønnsordningen til også å gjelde offshorebåter registrert i NOR - mot at ordningen fremover knytter rederiene til konkrete forpliktelser om merinvesteringer i HMS, lærlingeplasser og innovasjon og industriell utvikling i den maritime klyngen. Sosialistisk Venstreparti følger Regjeringens oppfølging av dette vedtaket nøye, og forventer at alle intensjonene i vedtaket innfris. I vårt forslag til budsjett for ramme 9 er det lagt inn penger tilsvarende proveny beregnet for Sosialistisk Venstrepartis nettolønnsmodell for offshorefartøyer i henhold til vedtak 326, gjort i forbindelse med behandlinga av Dokument nr. 8:21 (2002-2003), i Innst. S. nr. 143 (2002-2003).

Disse medlemmer vil understreke at tidligere avtale med regjeringspartiene, sammen med oppfølgende vedtak i Stortinget om til sammen 1,5 mrd. kroner i fond til næringsutvikling i næringssvake områder truet med avfolking, ligger fast. Disse medlemmer forventer at avtale og vedtak følges opp fra Regjeringen på en skikkelig måte.

Disse medlemmer vil vise til alternativt budsjett, og forslag om å øke nærbutikkstøtta med 5 mill. kroner. Dette vil bidra til at 90-100 av våre mest marginale samfunn kan beholde et helt nødvendig tilbud, og vil dermed bidra til å opprettholde bosetting i de mest spredtbebygde delene av landet.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, og foreslår at ramme 9 fordeles slik i forhold til Regjeringens forslag:

Kap.	Post	Formål
909	div.	Støtte til sysselsettinga av sjøfolk	-210 mill. kroner
910	71	Støtte til utkantbutikker	5 mill. kroner
929	70	Næringsretta design	20 mill. kroner
3908	2	Skipsregistrene	11 mill. kroner
2421	72	Forsknings- og utviklingskontrakter	250 mill. kroner
	75	Landsdekkende ordning	350 mill. kroner
	76	Kulturbasert næringsutvikling	30 mill. kroner
	77	Næringsretta design	30 mill. kroner

Disse medlemmer viser til den nye budsjettramma for rammeområde 9 som er et resultat av budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer styrking av den nye enheten Innovasjon Norge med kr 325 000 000 utover Regjeringens forslag.

3.4.5 Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet foreslo rammeområde 9 bevilget med kr 3 455 750 000 som er 1 590 mill. kroner høyere enn Regjeringens forslag. Senterpartiets alternative budsjett inneholder tre strategier for økt verdiskaping; en målrettet, desentralisert næringspolitikk, økt satsing på lokal velferd, skole og omsorg, samt en rettferdig skatte- og fordelingsprofil. Samlet innebærer Senterpartiets næringspakke om lag 4,6 mrd. kroner i økte utgifter i tillegg til en økning av fond og låneordninger på 4,8 mrd. kroner.

Dette medlem mener at næringsutvikling og økt verdiskaping er nødvendig for å opprettholde velferdssamfunnet, bidra til høy sysselsetting og bosetting i alle deler av landet. Senterpartiet vil derfor ha en målrettet politikk for næringsutvikling og verdiskaping i dagens kunnskapssamfunn. Dette forutsetter massiv satsing på forskning og utvikling, på stimulering av entreprenørskap og etablerervilje og utvikling av sterke næringsklynger på områder der Norge har særskilte fortrinn.

Dette medlem vil arbeide for en nasjonal næringslivsstrategi der en systematisk legger til rette for å videreutvikle næringslivet i hele landet med utgangspunkt i naturressurser, kapitalstyrke og kunnskap. Dette innebærer at prinsippet om næringsnøytralitet må vike til fordel for satsing på klart definerte områder. Dette medlem mener at Regje-ringen må legge fram en egen sak for Stortinget der den bes om å legge til rette for å etablere kompetanseprogram for utvalgte næringer slik at kompetanse kan vedlikeholdes og utvikles i perioder med manglende oppdrag. Slike program vil kreve et fleksibelt og nært samarbeid mellom bedrift, kommune og stat.

Tiltakspakke for verftsindustrien

I statsbudsjettet for 2004 foreslår dette medlem et målrettet program for verftsindustrien. Dette medlem vil satse 200 mill. kroner i et løft for å sikre kompetansearbeidsplasser langs kysten. Teknologibedriftenes Landsforbund (TBL), Fellesforbundet og Norsk Forening for Fartøyvern har gått sammen om å kombinere tiltak mot ordretørke innen verksteds- og skipsbyggerindustrien med restaurering av bevaringsverdige jern- og stålfartøy. Opplegget vil bidra til å ta vare på kompetansen ved verftene som ofte er hjørnesteinsbedrifter i sine lokalsamfunn. En arbeidsplass på disse verftene gir en ringvirkning på fire arbeidsplasser i lokalsamfunnet, viser beregninger TBL har fått gjort. Settes det ikke målrettede tiltak inn nå overfor denne industrien, vil dette kunne få store negative ringvirkninger. Det er nok å peke på at SSB sine tall viser at 17 000 arbeidsplasser har forsvunnet siste år bare i industrien.

Dette medlem har videre registrert at det fortsatt er et stort behov for å oppgradere skipsflåten for å legge til rette for reduserte utslipp av NOx. Dette medlem vil derfor foreslå at det såkalte NOx-reduksjonsprogrammet videreføres slik at utslippene fra skip, fra for eksempel ferjer, fraktebåter og fiskefartøy kan reduseres. Dette medlem foreslår derfor at det bevilges 10 mill. kroner til å videreføre programmet.

Tiltakspakke marin sektor

Marine næringer har et enormt potensial. Dette kan realiseres gjennom prioritering av relevant forskning, produktutvikling, kommersialisering og markedsføring. Det ligger store muligheter for verdiskaping dersom Norge satser på biomarin sektor for å øke kunnskapsinnholdet i produkter, utvikle bedre produkter i fiskeindustrien og utvikle torsk og andre marine arter som skjell, til oppdrettsformål. Dette medlem foreslår derfor en dobling av marint innovasjonsprogram fra 10 til 20 mill. kroner. I løpet av fem år bør satsingen økes til 100 mill. kroner. Senterpartiet foreslår også å øke tilskuddet til fiskeri, havbruk og transportrettet FoU med 5,9 mill. kroner, sammenlignet med Regjeringens forslag. Dette vil bidra til økt verdiskapning og bedre utnyttelse av forskningsresultater. Dette medlem viser til ramme 10 og ramme 17 der disse forslag fremmes.

Infrastruktur

En moderne og velfungerende infrastruktur er en forutsetning for arbeidsplasser og utvikling i hele landet. Avstandskostnader gir bedrifter lokalisert langt fra markedet dårligere konkurransevilkår. Transportkostnadene for næringslivet må derfor reduseres.

I første omgang vil dette medlem opprette et eget breibandfond på 500 mill. kroner som kan bidra til å gjøre breibandsteknologi tilgjengelig i alle deler av landet. Dette medlem vil videre foreslå en samferdselsmilliard og viser til rammeområde 18 der denne satsingen er nærmere beskrevet.

Skatte- og avgiftsendringer for næringslivet

Dette medlem vil stimulere til aktivt, langsiktig og byggende eierskap. Derfor vil dette medlem ha et skattesystem som stimulerer til sparing og investering fremfor forbruk.

Dette medlem viser til at Senterpartiet foreslår følgende endringer i skatte- og avgiftssystemet som bidrar til lettelser for næringslivet:

– stå fast på Stortingets vedtak om nettolønn for sjøfolk på bøyelastere og offshorefartøyer
– bedre avskrivningssatser for landsbruksbygg med 2 pst.
– fjerne arveavgift på næringsformue
– øke fiskerfradraget til kr 100 000
– foreslå lavere grense (kr 40 000) for justert MVA-plikt
– frita nyetablerere for etableringsavgifter i Brønnøysundregistrene
– gå mot Regjeringens forslag om økte avgifter/gebyrer som finansiering av det nye Mattilsynet.

Kapital og kunnskap

God tilgang på kapital og en befolkning med et utdanningsnivå som er blant verdens høyeste er noen av landets fremste fortrinn i forhold til de fleste andre land.

Dette medlem foreslår derfor å:

– øke muligheten for bruk av offentlige og industrielle forsknings- og utviklingskontrakter gjennom at bevilgningene økes med 165 mill. kroner
– øke kommunale næringsfond med 100 mill. kroner
– øke regionale næringstiltak med 175 mill. kroner.

I tillegg vil dette medlem:

– at permitteringsreglene endres slik at den maksimale permitteringstiden økes fra 26 uker til 46 uker generelt, og med bransjevise unntak inntil 52 uker
– gå mot Regjeringens forslag om økt arbeidsgiverperiode ved permittering fra 3 til 30 dager
– at tilskuddene til reiselivstiltak og merkevarebygging skal økes med 100 mill. kroner.

3.4.6 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 9

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjoners primærstandpunkter under rammeområde 9 presentert.

Tabellen viser budsjettforslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti innenfor vedtatt ramme, jf. Budsjett-innst. S. I (2003-2004) og primærbudsjettene til Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet slik de framkommer i finansinnstillingen. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.

Kap.	Post	Formål:	St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-11	H, KrF og V	A	FrP	SV	Sp

Utgifter rammeområde 9 (i hele tusen kroner)
900		Nærings- og handelsdepartementet (jf. kap. 3900)
	1	Driftsutgifter	142 900	142 900 (0)	142 900 (0)	130 900 (-12 000)	142 900 (0)	142 900 (0)
	21	Spesielle driftsutgifter	33 800	33 800 (0)	37 800 (+4 000)	30 800 (-3 000)	33 800 (0)	33 800 (0)
	22	Klagenemnda for offentlige anskaffelser	2 000	2 000 (0)	2 000 (0)	2 000 (0)	2 000 (0)	2 000 (0)
	70	Tilskudd til internasjonale organisasjoner	17 000	17 000 (0)	17 000 (0)	17 000 (0)	17 000 (0)	17 000 (0)
	71	Tilskudd til Skipsfartens beredskapssekretariat	3 200	3 200 (0)	3 200 (0)	3 200 (0)	3 200 (0)	3 200 (0)
901		Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 3901)
	1	Driftsutgifter	176 200	176 200 (0)	176 200 (0)	161 200 (-15 000)	176 200 (0)	176 200 (0)
902		Justervesenet (jf. kap. 3902)
	1	Driftsutgifter	69 100	69 100 (0)	69 100 (0)	56 100 (-13 000)	69 100 (0)	69 100 (0)
	21	Spesielle driftsutgifter	100	100 (0)	100 (0)	100 (0)	100 (0)	100 (0)
903		Norsk Akkreditering (jf. kap. 3903)
	1	Driftsutgifter	17 100	17 100 (0)	17 100 (0)	17 100 (0)	17 100 (0)	17 100 (0)
904		Brønnøysundregistrene (jf. kap. 3904)
	1	Driftsutgifter	180 800	180 800 (0)	180 800 (0)	180 800 (0)	180 800 (0)	180 800 (0)
	22	Forvaltning av AltInnløsningen	23 400	23 400 (0)	23 400 (0)	23 400 (0)	23 400 (0)	23 400 (0)
905		Norges geologiske undersøkelse (jf. kap. 3905)
	1	Driftsutgifter	101 800	101 800 (0)	101 800 (0)	101 800 (0)	101 800 (0)	101 800 (0)
	21	Spesielle driftsutgifter	34 900	34 900 (0)	34 900 (0)	34 900 (0)	34 900 (0)	34 900 (0)
906		Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard (jf. kap. 3906)
	1	Driftsutgifter	10 000	10 000 (0)	10 000 (0)	10 000 (0)	10 000 (0)	10 000 (0)
	30	Sikrings- og miljøtiltak	4 300	4 300 (0)	4 300 (0)	4 300 (0)	4 300 (0)	4 300 (0)
907		Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 3907)
	1	Driftsutgifter	217 400	217 400 (0)	217 400 (0)	217 400 (0)	217 400 (0)	217 400 (0)
	21	Spesielle driftsutgifter	6 000	6 000 (0)	6 000 (0)	6 000 (0)	6 000 (0)	6 000 (0)
	22	Flytteutgifter	36 400	36 400 (0)	36 400 (0)	36 400 (0)	36 400 (0)	36 400 (0)
	72	NOX-reduksjonsprogram	0	10 000 (+10 000)	10 000 (+10 000)	0 (0)	0 (0)	10 000 (+10 000)
908		Skipsregistrene (jf. kap. 3908)
	1	Driftsutgifter	8 000	8 000 (0)	8 000 (0)	8 000 (0)	8 000 (0)	8 000 (0)
909		Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk
	70	Tilskudd	160 000	160 000 (0)	160 000 (0)	413 000 (+253 000)	160 000 (0)	160 000 (0)
	71	Tilskudd til fergerederier i utenriksfart i NOR	270 000	270 000 (0)	270 000 (0)	270 000 (0)	45 000 (-225 000)	270 000 (0)
	72	Tilskudd til offshorefartøy i NOR	320 000	590 000 (+270 000)	590 000 (+270 000)	590 000 (+270 000)	335 000 (+15 000)	590 000 (+270 000)
910		Støtte til utkantbutikker
	71	Nærbutikkstøtte	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	5 000 (+5 000)	0 (0)
912		Bedriftsrettet informasjonsformidling
	70	Tilskudd	13 000	13 000 (0)	13 000 (0)	0 (-13 000)	13 000 (0)	13 000 (0)
913		Standardisering
	70	Tilskudd	26 500	26 500 (0)	26 500 (0)	26 500 (0)	26 500 (0)	26 500 (0)
914		Spesielle IT-tiltak
	21	Senter for informasjonssikring	6 400	6 400 (0)	6 400 (0)	6 400 (0)	6 400 (0)	6 400 (0)
	22	Samordning av IT-politikken	8 100	8 100 (0)	8 100 (0)	8 100 (0)	8 100 (0)	8 100 (0)
	50	Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon	71 500	66 500 (-5 000)	71 500 (0)	71 500 (0)	71 500 (0)	571 500 (+500 000)
922		Norsk Romsenter (jf. kap. 3922)
	50	Tilskudd	272 000	272 000 (0)	272 000 (0)	272 000 (0)	272 000 (0)	272 000 (0)
923		Styrking av den nye enheten IFU/OFU
924		Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer
	70	Tilskudd	25 500	25 500 (0)	25 500 (0)	25 500 (0)	25 500 (0)	25 500 (0)
929		Bedriftsrettet kompetanseoverføring
	70	Tilskudd	14 000	14 000 (0)	16 000 (+2 000)	0 (-14 000)	34 000 (+20 000)	14 000 (0)
934		Internasjonaliseringstiltak
	70	Eksportfremmende tiltak	12 000	12 000 (0)	12 000 (0)	12 000 (0)	12 000 (0)	12 000 (0)
	73	Støtte ved kapitalvareeksport	43 600	43 600 (0)	43 600 (0)	43 600 (0)	43 600 (0)	43 600 (0)
	74	Tilskudd til Nordisk Prosjekteksportfond	3 000	3 000 (0)	3 000 (0)	3 000 (0)	3 000 (0)	3 000 (0)
937		Reiselivstiltak
	71	Tilskudd til Svalbard Reiseliv AS	2 000	2 000 (0)	2 000 (0)	2 000 (0)	2 000 (0)	2 000 (0)
938		Omstillingstiltak
	71	Omstillingstilskudd til Sør-Varanger	35 000	15 000 (-20 000)	35 000 (0)	0 (-35 000)	35 000 (0)	35 000 (0)
950		Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 3950 og 5656)
	21	Spesielle driftsutgifter	11 500	11 500 (0)	11 500 (0)	11 500 (0)	11 500 (0)	11 500 (0)
953		Kings Bay AS
	70	Tilskudd	13 000	13 000 (0)	13 000 (0)	13 000 (0)	13 000 (0)	13 000 (0)
2421		Nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap (jf. kap. 5325 og 5625)
	50	Nyskaping, fond	143 050	223 050 (+80 000)	313 050 (+170 000)	143 050 (0)	143 050 (0)	383 050 (+240 000)
	51	Tapsfond, såkornkapitalfond	100 000	100 000 (0)	100 000 (0)	100 000 (0)	100 000 (0)	300 000 (+200 000)
	70	Administrasjon	192 800	192 800 (0)	209 800 (+17 000)	192 800 (0)	192 800 (0)	192 800 (0)
	71	Internasjonalisering og profilering	292 600	292 600 (0)	292 600 (0)	313 600 (+21 000)	292 600 (0)	392 600 (+100 000)
	72	Forskning- og utviklingskontrakter	101 600	161 600 (+60 000)	251 600 (+150 000)	126 600 (+25 000)	351 600 (+250 000)	266 600 (+165 000)
	73	Tilskudd til kunnskapsformidling og kompetanseheving	6 700	6 700 (0)	6 700 (0)	0 (-6 700)	6 700 (0)	6 700 (0)
	74	Tilskudd til dekning av tap på eldre lån og garantier	1 500	1 500 (0)	1 500 (0)	1 500 (0)	1 500 (0)	1 500 (0)
	75	Landsdekkende innovasjonsordning	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	350 000 (+350 000)	0 (0)
	76	Kulturbasert næringsutvikling	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	30 000 (+30 000)	0 (0)
	77	Næringsrettet design	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	30 000 (+30 000)	0 (0)
		Sum utgifter rammeområde 9	3 229 750	3 624 750 (+395 000)	3 852 750 (+623 000)	3 687 050 (+457 300)	3 704 750 (+475 000)	4 714 750 (+1 485 000)
Inntekter rammeområde 9 (i hele tusen kroner)
3900		Nærings- og handelsdepartementet (jf. kap. 900)
	1	Salgsinntekter fra beredskapslagre	500	500 (0)	500 (0)	500 (0)	500 (0)	500 (0)
	2	Ymse inntekter	150	150 (0)	150 (0)	150 (0)	150 (0)	150 (0)
	3	Salgsinntekter	1 500	1 500 (0)	1 500 (0)	1 500 (0)	1 500 (0)	1 500 (0)
	71	Tilbakeføring fra tapsfond	0	25 000 (+25 000)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)
3901		Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 901)
	1	Patentavgifter	113 400	113 400 (0)	113 400 (0)	113 400 (0)	113 400 (0)	113 400 (0)
	2	Varemerkeavgifter	47 400	47 400 (0)	47 400 (0)	47 400 (0)	47 400 (0)	47 400 (0)
	3	Mønsteravgifter	2 100	2 100 (0)	2 100 (0)	2 100 (0)	2 100 (0)	2 100 (0)
	4	Forskjellige avgifter	8 100	8 100 (0)	8 100 (0)	8 100 (0)	8 100 (0)	8 100 (0)
	5	Inntekt av informasjonstjenester	7 400	7 400 (0)	7 400 (0)	7 400 (0)	7 400 (0)	7 400 (0)
3902		Justervesenet (jf. kap. 902)
	1	Justergebyrer	42 600	42 600 (0)	42 600 (0)	42 600 (0)	42 600 (0)	42 600 (0)
	3	Kontroll- og godkjenningsgebyr	7 600	7 600 (0)	7 600 (0)	7 600 (0)	7 600 (0)	7 600 (0)
	4	Oppdragsinntekter	100	100 (0)	100 (0)	100 (0)	100 (0)	100 (0)
3903		Norsk Akkreditering (jf. kap. 903)
	1	Gebyrinntekter og andre inntekter	15 200	15 200 (0)	15 200 (0)	15 200 (0)	15 200 (0)	15 200 (0)
3904		Brønnøysundregistrene (jf. kap. 904)
	1	Gebyrinntekter	370 700	370 700 (0)	370 700 (0)	370 700 (0)	370 700 (0)	270 700 (-100 000)
	2	Oppdragsinntekter og andre inntekter	13 800	13 800 (0)	13 800 (0)	13 800 (0)	13 800 (0)	13 800 (0)
3905		Norges geologiske undersøkelse (jf. kap. 905)
	1	Oppdragsinntekter	11 500	11 500 (0)	11 500 (0)	11 500 (0)	11 500 (0)	11 500 (0)
	2	Tilskudd til samfinansieringsprosjekter	23 400	23 400 (0)	23 400 (0)	23 400 (0)	23 400 (0)	23 400 (0)
3906		Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard (jf. kap. 906)
	1	Produksjonsavgifter m.v.	1 300	1 300 (0)	1 300 (0)	1 300 (0)	1 300 (0)	1 300 (0)
3907		Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 907)
	1	Gebyrer for skip og offshoreinstallasjoner i NOR	104 400	104 400 (0)	104 400 (0)	104 400 (0)	104 400 (0)	104 400 (0)
	2	Maritime personellsertifikater	7 700	7 700 (0)	7 700 (0)	7 700 (0)	7 700 (0)	7 700 (0)
	3	Diverse inntekter	100	100 (0)	100 (0)	100 (0)	100 (0)	100 (0)
	4	Gebyrer for skip i NIS	46 500	46 500 (0)	46 500 (0)	46 500 (0)	46 500 (0)	46 500 (0)
	5	Inntekter av velferdstiltak	3 200	3 200 (0)	3 200 (0)	3 200 (0)	3 200 (0)	3 200 (0)
3908		Skipsregistrene (jf. kap. 908)
	1	Gebyrer NOR	5 000	5 000 (0)	5 000 (0)	5 000 (0)	5 000 (0)	5 000 (0)
	2	Gebyrer NIS	6 000	6 000 (0)	6 000 (0)	6 000 (0)	17 000 (+11 000)	6 000 (0)
3939		Støtte til skipsbygging (jf. kap. 939)
	50	Tilbakeføring fra fond for støtte ved skipskontrakter	50 000	50 000 (0)	50 000 (0)	50 000 (0)	50 000 (0)	50 000 (0)
	51	Tilbakeføring fra fond for støtte ved innenlandske kontrakter om fiskebåter	14 400	14 400 (0)	14 400 (0)	14 400 (0)	14 400 (0)	14 400 (0)
3961		Selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 2426 og 5609)
	70	Garantiprovisjon, Statkraft SF	255 000	255 000 (0)	255 000 (0)	255 000 (0)	255 000 (0)	255 000 (0)
	71	Garantiprovisjon, SIVA SF	5 820	5 820 (0)	5 820 (0)	5 820 (0)	5 820 (0)	5 820 (0)
	72	Låneprovisjon, SIVA SF	3 680	3 680 (0)	3 680 (0)	3 680 (0)	3 680 (0)	3 680 (0)
5325		Nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap (jf. kap. 2421 og 5625)
	50	Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning	5 000	5 000 (0)	5 000 (0)	5 000 (0)	5 000 (0)	5 000 (0)
	70	Låne- og garantiprovisjoner	54 900	54 900 (0)	54 900 (0)	54 900 (0)	54 900 (0)	54 900 (0)
5609		Renter fra selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 2426 og 3961)
	80	Renter, SIVA SF	57 950	57 950 (0)	57 950 (0)	57 950 (0)	57 950 (0)	57 950 (0)
	81	Renter, Statkraft SF	77 600	77 600 (0)	77 600 (0)	77 600 (0)	77 600 (0)	77 600 (0)
		Sum inntekter rammeområde 9	1 364 000	1 389 000 (+25 000)	1 364 000 (0)	1 364 000 (0)	1 375 000 (+11 000)	1 264 000 (-100 000)
		Sum netto rammeområde 9	1 865 750	2 235 750 (+370 000)	2 488 750 (+623 000)	2 323 050 (+457 300)	2 329 750 (+464 000)	3 450 750 (+1 585 000)
		Sum rammeområde 9 - rammevedtak	-370 000	0	253 000	87 300	94 000	1 215 000

3.5 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 9

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteen ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2003-2004) med de endringene som fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2003-2004) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2003-2004).

Den enkelte fraksjon slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2003-2004) med de endringene som framgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2003-2004) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2003-2004), hvor ikke annet fremgår av merknadene under de enkelte kapitler.

3.5.1 Kap. 900 og 3900 Nærings- og handelsdepartementet

Det foreslås bevilget kr 198 900 000 på kap. 900 og kr 2 150 000 på kap. 3900.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene der kap. 3900 post 71 økes med 25 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti støtter forslaget om å øke kap. 3900 post 71 med 25 mill. kroner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at flere selskaper med statlig eierandel enten er solgt, avviklet eller delprivatisert, noe som tilsier færre arbeidsoppgaver. Disse medlemmer minner om moderniseringsarbeidet med elektronisk saksbehandling i full skala fra 1. januar 2003 og forutsetter besparelser. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 900 post 1 Driftsutgifter med kr 12 000 000 fra kr 142 900 000 til kr 130 900 000 og post 21 Spesielle driftsutgifter med kr 3 000 000 fra kr 33 800 000 til kr 30 800 000.

3.5.2 Kap. 901 og 3901 Styret for det industrielle rettsvern

Det foreslås bevilget kr 176 200 000 på kap. 901 og kr 178 400 000 på kap. 3901.

Komiteen viser til Patentstyrets mål for 2004 om å avvirke minst like mange patent-, varemerke- og designsøknader som antall innkomne søknader og deretter økt avvirking med nedarbeiding av restanser påfølgende år. Komiteen regner med at SANT-prosjektet i full drift kan bidra til å redusere antallet restanser og søknadsbehandlingstiden.

Komiteen vil understreke betydningen av Patentstyrets informasjonsarbeid slik at kunnskap om og interessen for industrielle rettigheter kan økes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Patentstyrets inntekter blir 2,2 mill. kroner høyere enn utgiftene til tross for Stortingets krav til selvfinansiering ved at utgifter og inntekter skal balansere. Disse medlemmer mener selvfinansieringen kan oppnås gjennom å balansere utgifter og inntekter på et lavere nivå med reduserte avgiftsatser for patenter, varemerker og mønstre. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 901 post 1 Driftsutgifter med kr 15 000 000 fra kr 176 200 000 til kr 161 200 000.

3.5.3 Kap. 902 og 3902 Justervesenet

Det foreslås bevilget kr 69 200 000 på kap. 902 og kr 50 300 000 på kap. 3902.

Komiteen viser til at Justervesenets hovedoppgaver er å utføre kontroll med måleinstrumenter og forvalte nasjonale målestandarder. Komiteen ser det som viktig at det sikres nasjonal og internasjonal tillit til norske produkter og tjenester gjennom nøyaktige og pålitelige målinger ved kjøp, salg og industriell produksjon bl.a. fordi det bedrer konkurransemulighetene.

Komiteen viser til Justervesenets arbeid med å utarbeide et forslag til ny lov med ny innretting av virksomheten basert på økt ansvarliggjøring av instrumenteierne og hvor private service- og kalibreringsfirmaer kan utføre den løpende kontrollen. Komiteen registrerer at det tas sikte på å sende lovforslaget på høring ved årsskiftet 2003-2004.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Innst. S. nr. 230 (1989-1990) hvor en samlet komité sa seg enig i at virksomheten skulle være selvfinansierende etter at omkostninger ble dekket gjennom statlige tilskudd i innkjøringsperioden. Disse medlemmermener at målet om selvfinansiering fortsatt står ved lag og vil motsette seg forslaget til utgifter før en fase med overgang til selvfinansiering innledes. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 902 post 1 Driftsutgifter med kr 13 000 000 fra kr 69 100 000 til kr 56 100 000.

3.5.4 Kap. 903 og 3903 Norsk Akkreditering

Det foreslås bevilget kr 17 100 000 på kap. 903 og kr 15 200 000 på kap. 3903.

Komiteen har merket seg at Norsk Akkreditering fra 1. januar 2004 vil bli skilt ut fra Justervesenet, og at bakgrunnene for dette er en henvendelse fra European Co-operation for Accreditation om at den norske organiseringen ikke er i tråd med de krav som stilles.

Komiteen har videre merket seg at Norsk Akkreditering i 2003 ble pålagt å øke sin selvfinansieringsgrad og at Regjeringen legger til grunn at en ytterligere økning bør skje i 2004. Komiteen har videre merket seg at årsaken til at det ikke er 100 pst. selvfinansiering, er at virksomheten også driver informasjons- og utviklingsarbeid for å sikre internasjonal tillit til den norske akkrediteringsordningen, og at Regjeringen til nå har ment at staten bør bidra gjennom overføringer over statsbudsjettet.

Komiteen har merket seg at det foreslås en bevilgning på 17 mill. kroner over statsbudsjettet og at en regner med en inntekt som følge av gebyrinntekter og andre inntekter på 15,2 mill. kroner.

3.5.5 Kap. 904 og 3904 Brønnøysundregistrene

Det foreslås bevilget kr 204 200 000 på kap. 904 og kr 384 500 000 på kap. 3904.

Komiteen vil understreke at arbeidet med skjemasamordning og -forenkling må videreføres og intensiveres.

Komiteenhar merka seg at utviklingsdelen av AltInn-prosjektet avsluttes i mai 2004, og at Brønnøysundregistrene skal overta og lede videreutviklinga av denne løsninga. Komiteen mener det bør legges til rette for at AltInn-løsninga kan brukes ved rapportering også til andre statlige etater enn Brønnøysundregistrene, skatteetaten og Statistisk sentralbyrå.

Komiteen har merka seg at departementet mener det er en målsetting å redusere gebyret ved førstegangsregistrering i Foretaksregisteret. Komiteen er enig i dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Regjeringens arbeid for forenkling og tilrettelegging for næringslivet. Brønnøysundregistrene deltar i AltInn-prosjektet, en internettbasert innrapporteringskanal, som innebærer at næringsdrivende kan utføre sine lovpålagte innrapporteringsplikter på en enkel, sikker og effektiv måte.Disse medlemmer viser til at dette vil gi effektiviseringsgevinster for både forvaltningen og næringslivet. AltInn vil redusere skjemaveldet og gjøre hverdagen enklere for små og mellomstore bedrifter. Når bedriftene kan bruke mindre tid på å forholde seg til offentlige pålegg og rapporteringsplikter, frigjøres ressurser til produksjon, markedsarbeid og innovasjon.

Disse medlemmer viser til at budsjettforslaget innebærer reduserte gebyrer i Brønnøysundregistrene. Innsparingen, som følge av reduserte kostnader i Brønnøysundregistrene, vil blant annet bli brukt å redusere gebyrene for førstegangsregistrering av foretak i Foretaksregisteret.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke at Brønnøysundsregistrene i utgangspunktet skulle være selvfinansierende. I en situasjon med overskudd bør det etableres ordninger som kan lette situasjonen for enkelte brukere av registrene. Disse medlemmer ønsker å redusere kostnadene for nyetablerere knyttet til registrering i Brønnøysundregistrene og anser at et fritak for denne gruppen også vil oppfylle målet om at registrene skulle være selvfinansierende, ikke en inntektskilde for staten.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å frita nyetablerere for registreringsavgift i Brønnøysundregisteret."

Ordningen vil bidra med en lettelse for nyetablerere på 100 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Brønnøysundregistrene har hatt et gebyroverskudd på mer enn kr 720 000 000 de siste fem årene i forhold til selvfinansieringsnivået. Disse medlemmer betrakter gebyroverskuddet som en ekstraskatt for bedriftene og en melkeku for staten. Disse medlemmer støtter derfor Regjeringens arbeid med å endre gebyrpolitikken med forventede gebyrreduksjoner som skal komme i tilknytning til endringer i lov- og forskriftsverket, og bl.a. medfører en frikopling av gebyrene i Brønnøysundregistrene fra rettsgebyret. Disse medlemmer mener arbeidet med endringer i lov- og forskriftsverket må ha et høyt tempo slik at nivået på gebyrene i registrene er innarbeidet i tråd med selvfinansieringsprinsippet senest i statsbudsjettet for 2005.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen tilpasse gebyrinntektene til driften av Brønnøysundregistrene ved å innarbeide nivået på gebyrene i tråd med selvfinansieringsprinsippet senest i statsbudsjettet for 2005."

Disse medlemmer viser til at resultatene av Regjeringens arbeid med å redusere oppgavepliktene for næringslivet og kommunesektoren så langt har vært ubetydelige. Disse medlemmer mener derfor forenklingsarbeidet må ha høy prioritet i den nye handlingsplanen for "Et enklere Norge".

3.5.6 Kap. 905 og 3905 Norges geologiske undersøkelse

Det foreslås bevilget kr 136 700 000 på kap. 905 og kr 34 900 000 på kap. 3905.

Komiteen viser til at Norges geologiske undersøkelse (NGU) gjennom sitt arbeid bidrar til bedre kunnskap om natur og miljø, økt verdiskaping i mineralindustrien, bedre planlegging og arealforvaltning, bistandsvirksomhet og informasjonsforvaltning.

NGU prioriterer digitalisering av informasjonsformidlingen og tilrettelegging for brukertilpasset informasjon gjennom interaktive webløsninger.

Komiteen støtter forslaget om å bevilge kr 136 700 000 på kap. 905 og kr 34 900 000 på kap. 3905.

3.5.7 Kap. 906 og 3906 Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard

Det foreslås bevilget kr 14 300 000 på kap. 906 og kr 1 300 000 på kap. 3906.

Komiteen viser til den fastsatte virksomhetsideén for etaten om at Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard skal arbeide for at Norges mineralske ressurser forvaltes og utnyttes til beste for samfunnet. Komiteen er enig i at det er viktig å legge til rette for økt verdiskapning innen mineralnæringen samt bidra til å redusere miljømessige konsekvenser av mineraluttak.

Komiteen viser til behovet for å forenkle og modernisere lovgivningen på mineralsektoren. Komiteen minner i den sammenheng om merknadene i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2002-2003) med standpunkt om høy fremdrift i lovarbeidet. Komiteen registrerer at regjeringen har til hensikt å følge opp og tar sikte på å fremme en odelstingsproposisjon.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke betydningen av å ta særlige miljøhensyn på Svalbard. Det er derfor svært viktig å arbeide for å etablere nye arbeidsplasser innen forskning i dette området.

3.5.8 Kap. 907 og 3907 Sjøfartsdirektoratet

Det foreslås bevilget kr 259 800 000 på kap. 907 og kr 161 900 000 på kap. 3907.

Komiteen har merket seg at tiltakspakken etter Sleipnerulykken er videreført og at Sjøfartsdirektoratet i denne sammenheng var engasjert i IMOs (FNs sjøfartsorganisasjon) arbeid med bedring av sikkerheten på store passasjerskip.

Komiteen understreker betydningen av at sikkerhet for funksjonshemmede passasjerer innen maritim transport vektlegges i arbeidet for å bedre sikkerheten på passasjerfartøy.

Komiteen har også merket seg at man har formalisert en avtale om samarbeid med Oljedirektoratet om tilsynet med petroleumsvirksomheten. I tillegg har komiteen merket seg at direktoratet har arbeidet aktivt innen IMOs miljøkomite.

Komiteen registrerer en økning i direktoratets budsjett som skyldes en ny post 22 Flytteutgifter, i forbindelse med Stortingets vedtatte utflytting av direktoratet til Haugesund.

Komiteen viser til budsjettforliket mellom Høyre, Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet og støtter forslaget om å bevilge kr 272 300 000 til kap. 907 Sjøfartsdirektoratet.

Komiteen viser til at nasjonale og internasjonale undersøkelser har dokumentert at arbeidsplasser til sjøs er farefulle og at dødsrisikoen blant sjøfolk er 5-10 ganger høyere enn i landbasert industri.

Komiteen viser til uttalte behov fra sjøfolk om at den akuttmedisinske helsetjenesten til sjøs er mangelfull og at det kreves en akuttmedisinsk helsetjeneste for sjøfolk som så langt som mulig kan sidestilles med tjenesten på land.

Komiteen er kjent med at det foreligger et prosjektforslag vedrørende telemedisinske tjenester for skip som departementet har fått seg forelagt.

Komiteen ber Regjeringen om å vurdere å gjennomføre dette prosjektarbeidet slik det er skissert i prosjektforslaget og hvor det inngår en vurdering av det offentliges ansvar vedr. helsetjenesten til sjøs.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det er foreslått bevilget kr 6 000 000 på post 21.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, ser det som viktig å videreføre ordningen med aviser til sjøfolk, og bevilger derfor 2,5 mill. kroner innenfor vedtatte budsjettramme.

Kap. 907 post 21 økes med 2,5 mill. kroner fra kr 6 000 000 til kr 8 500 000, til aviser til sjøfolk.

Post 72 Tilskudd til NOX-tiltak

Det er ikke foreslått bevilgninger på denne posten.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil satse på en opprustning av skipsflåten gjennom en videreføring av NOX-reduksjonsprogrammet, og foreslår at det bevilges 10 mill. kroner til dette.

Flertallet viser til at Sjøfartsdirektoratet disponerte til sammen 35 mill. kroner i tilskudd fra statsbudsjettet til tiltak som reduserer utslipp av nitrogenoksider fra skip i norsk kystfart (NOX-RED programmet) i perioden fra 1996 til 2000. Flertallet har merket seg at når alle prosjektene i programmet er gjennomført, forventes de ulike tiltakene å gi en total NOX-reduksjon på 1 500 tonn årlig. I tillegg har flere av tiltakene gitt reduksjon av CO2, partikler, karbonoksid og hydrokarboner. Flertallet peker videre på at en evaluering av programmet har vist at tiltakene er svært kostnadseffektive sammenliknet med miljøtiltak innen andre sektorer. Da det fortsatt er et stort behov for å oppgradere og redusere utslippene fra norske skip både i kystflåten og offshoreflåten, herunder kystferger, fraktebåter og fiskefartøy, foreslår flertallet at NOX-RED programmet videreføres.

Flertallet mener midlene bør benyttes til tiltak som har best kost/nytte i forhold til Sjøfartsdirektoratets tiltaksanalyse, og til tiltak som gir dokumenterbare varige løsninger og der EIAPP-sertifikat kan utstedes. Videre bør tiltak som - i tillegg til NOX - også gir CO2-reduksjoner, prioriteres. For å bidra til sysselsetting i norsk verftsindustri, vil flertallet be Regjeringen sørge for at tiltak og utførelse i størst mulig grad knyttes opp mot norske produkter og norsk verftsindustri.

Flertallet viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, der det er kommet til en ny budsjettpost på kr 10 000 000 til NOX-reduksjonsprogrammet.

3.5.9 Kap. 908 og 3908 Skipsregistrene

Det foreslås bevilget kr 8 000 000 på kap. 908 og kr 11 000 000 på kap. 3908.

Komiteen understreker den viktige rollen korrekte og oppdaterte registre har for rettsvernet for rettigheter registrert i norske skip samt for det offentliges kontroll med registrering av skip og deres eierforhold.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, støtter Regjeringens forslag om å bevilge kr 8 000 000 på kap. 908 og kr 11 000 000 på kap. 3908.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslo i sitt alternative budsjett å endre gebyrinntektene fra Norsk Internasjonalt Skipsregister kap. 3908 post 2 med kr 11 000 000 til kr 17 000 000.

3.5.10 Kap. 909 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk

Det foreslås bevilget kr 750 000 000 på kap. 909 post 71 og post 72.

Komiteen viser til at Norge har et av verdens beste maritime miljø, og denne næringen har utviklet seg til å bli kompetansebasert samt ledende på innovasjon og forskning.

Komiteen viser videre til at denne næringen i dag opplever stagnasjon og tendens til forvitring. Dette ser vi ved at antall skip i flåten går ned, antall sjøfolk er redusert, verft og utstyrsleverandører sliter.

Komiteen er opptatt av å opprettholde norsk maritim næring og at næringen i framtiden skal få mer stabile og forutsigbare rammebetingelser. Komiteen viser til at det i vårsesjonen 2004 skal legges fram en skipsfartsmelding som skal stake ut kursen for næringen i framtiden.

Komiteen ser det som svært viktig at det ved behandling av denne meldingen blir lagt et grunnlag for at rammebetingelsene for norsk skipsfart skal kunne bli mer på linje med de land som Norge konkurrerer med.

Komiteen ser det som spesielt viktig at norsk kompetanse opprettholdes og betingelsene blir slik at norske sjøfolk kan rekrutteres til næringen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil bemerke at stadig flere EØS-land har innført ulike ordninger for sine sjøfolk, noe som medfører at Norge sakker akterut som attraktiv lokaliserings- og rekrutteringsbase for rederi- og offshorevirksomhet.

Flertallet mener derfor at en videre utvidelse av nettolønnsordningen til nye fartøygrupper er viktig, og at dette vil bli et sentralt tema når Stortinget skal behandle den varslede meldingen om skipsfart våren 2004.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og vil som en følge av denne bevilge kr 1 020 000 000 på kap. 909. Dette er en økning på kr 270 000 000 i forhold til Regjeringens forslag som allerede innebar et historisk høyt tilskuddsnivå. Disse medlemmer legger vekt på tilskuddsordningenes formål om å ivareta virksomhet og sørge for rekruttering av norske sjøfolk til skipsfarten, for dermed å bidra til å sikre den maritime kompetansen i Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at partiet lenge har arbeidet for å sikre skipsfartsnæringen internasjonale konkurransemessige rammevilkår slik at Norge fortsatt kan være en av verdens ledende skipsfartsnasjoner samt å sikre norske sjøfolk på norske skip.

Disse medlemmer viser til at med Regjeringens forslag til rammebetingelser vil et betydelig antall norsk sjøfolk fortsatt ha en konkurranseulempe i forhold til sine europeiske konkurrenter, som i alt vesentlig er ansatt på en nettolønnsordning. Disse medlemmer vil fremholde at dette er en politisk valgt utvikling, som på sikt fører til en nedbygging av det maritime miljøet. Fremskrittspartiet mener at alle norske sjøfolk i konkurranseutsatt fart må omfattes av en nettolønnsordning. Disse medlemmer viser til behovet for å innføre en nettolønnsordning og tonnasjebeskatning på linje med ordninger innført i en rekke av EU-landene. Disse medlemmer minner om at Regjeringen og Stortinget lenge har vært kjent med utredninger og næringens syn, men har valgt å ignorere signalene som er kommet.

Disse medlemmer mener at det i tillegg er viktig å redusere og på sikt fjerne formueskatten fordi et slikt tiltak vil ha stor betydning for å beholde og styrke norske eiermiljøer også innenfor skipsfart.

Disse medlemmer mener alle kategorier av sjøfolk på norske skip i NOR som er konkurranseutsatt skal gis konkurransedyktige vilkår på linje med ordninger innført i en rekke av EU-landene. Disse medlemmer vil hevde at også kabel- og rørleggingsfartøyer, kranskip, slepebåter og fartøy med dykkeroppdrag m.fl. som er utelatt etter transportvilkåret, skal inkluderes i nettolønnsordningen. Disse medlemmer viser til at slepe- og bergingsbåter kan spille en viktig rolle i kystberedskapen på en kostnadseffektiv måte. Disse medlemmer vil innføre nettolønn for alle konkurranseutsatte fartøy i NOR fra 1. jan 2004. Disse medlemmer fremmet på denne bakgrunn forslag om å øke bevilgningen på kap. 909 post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning, med kr 253 000 000 fra kr 160 000 000 til kr 413 000 000. Disse medlemmer vil foreslå subsidiært at Regjeringen presenterer forslag om dette i den bebudede skipsfartsmeldingen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag i Skipsfartsmeldingen om å innføre nettolønn for alle norske sjøfolk i NOR som er utsatt for internasjonal konkurranse, inkludert slepebåter og andre fartøykategorier som er utelatt etter transportvilkåret."

Post 72 Tilskudd til offshorefartøy i NOR

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, registrerer at Regjeringen i statsbudsjettet for 2004 ikke følger opp vedtaket om å innføre full nettolønn for offshorefartøyene i NOR, men vil isteden innføre en dårligere ordning som innebærer en refusjonsordning med refusjonssats 19 pst. for denne gruppen.

Flertallet registrerer at dette vedtaket likevel følges opp i forliket mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, og foreslår å bevilge kr 590 000 000 på kap. 909 post 72. Dette er en økning på kr 270 000 000 i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmet forslag om å øke bevilgningen på kap. 909 post 72 Tilskudd til offshorefartøy i NOR, overslagsbevilgning, med kr 270 000 000 fra kr 320 000 000 til kr 590 000 000.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til følgende vedtak i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument nr. 8:21 (2002-2003):

"Stortinget ber Regjeringa i Revidert nasjonalbudsjett 2003 komme tilbake med en utvidelse av nettolønnsordninga til også å gjelde offshorefartøy i NOR-registeret med virkning fra 1. juli 2003.
Stortinget ber Regjeringa utarbeide regler hvor det stilles krav om et visst antall lærlingeplasser for norske sjøfolk på skip som kommer inn under nettolønnsordninga. Dette skal sikre i snitt 2 lærlinger per skip som er omfatta av nettolønnsordninga.
Stortinget ber Regjeringa opprette et fond, for eksempel etter svensk modell, som skal gå til kompetansehevings- og rekrutteringstiltak i de maritime næringene, spesielt retta mot opplæring til sjøs. Fondet disponeres i samråd med de berørte rederiene og de ansattes organisasjoner. Fondet finansieres ved innbetaling av kr 470 per måned per sysselsatt på alle norske skip som er omfatta av nettolønnsordninga.
Stortinget ber Regjeringa knytte krav om positiv næringsutvikling (f.eks. dokumenterbare investeringer utover normalnivå i HMS-arbeid, innovasjon og industriell utvikling i forskningsinstitusjoner, leverandører og andre bedrifter i den maritime klyngen) til alle skip under nettolønnsordninga.
Stortinget ber Regjeringa komme tilbake med forslag til konkretiserte vilkår i samsvar med ovennevnte i Revidert nasjonalbudsjett 2003."

Disse medlemmer står fast på dette vedtaket og har forutsatt at det omtalte kriteriesystemet skal være operativt før nettolønnsordningen trer i kraft. Disse medlemmer vil spesielt vise til vedtaksteksten om "… krav om positiv næringsutvikling (f.eks. dokumenterbare investeringer utover normalnivå i HMS-arbeid, innovasjon og industriell utvikling i forskningsinstitusjoner, leverandører og andre bedrifter i den maritime klyngen) til alle skip under nettolønnsordninga". Disse medlemmer kan ikke se at et slikt kriteriesystem er kommet på plass i tråd med stortingsvedtaket og viser for øvrig til merknader til oppfølginga av denne saken i forbindelse med behandling av St.meld. nr. 4 (2003-2004) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2002-2003. Sosialistisk Venstreparti har i sitt alternative budsjett lagt inn bevilgning til nettolønnsordning for offshorefartøy under den klare forutsetning at det omtalte vedtaket følges opp.

Disse medlemmer registrerer at fraktefartøyene står overfor store utfordringer i forhold til inntjening. Disse medlemmer vil i forbindelse med den bebudede Skipsfartsmeldingen våren 2004 ta opp diskusjonen om tiltak som kan bedre vilkåra for denne gruppa slik at arbeidsplasser langs kysten kan sikres.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at den maritime næringen utgjør et av Norges sterkeste næringsmiljø. Ikke innen noe annet område har et så stort antall bedrifter internasjonalt ledende markedsposisjoner. Dette medlem viser til at en stor andel av arbeidsplassene i næringen finnes i mindre kommuner langs hele kysten.

Dette medlem imøteser fremleggelsen av en ny skipsfartsmelding, som er varslet før påske 2004. Dette medlem forventer at en helhetlig gjennomgang av skipsfartspolitikken vil gi en grundig oversikt over skipsfartens konkurransesituasjon og en vurdering av dagens rammevilkår. Det er dette medlems forventning at meldingen legger til rette for nødvendige endringer i dagens politikk slik at næringen får internasjonalt konkurransedyktige rammevilkår minst på linje med andre europeiske land.

3.5.11 Kap. 910 Støtte til utkantbutikker

Post 71 Nærbutikkstøtte

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til ordningen med tilskudd til nærbutikker, og ønsker å videreføre denne med en bevilgning innenfor vedtatt budsjettramme på 2,5 mill. kroner.

Flertallet viser til at tilsvarende beløp vil bli bevilget over rammeområde 6 (kommunal). Til sammen vil det dermed bevilges 5 mill. kroner i støtte til utkantbutikker for 2004.

3.5.12 Kap. 912 Bedriftsrettet informasjonsformidling

Det foreslås bevilget kr 13 000 000 på kap. 912.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til det stadig økende omfanget av næringsinformasjon bedrifter og etablerere må forholde seg til, samtidig som flertallet er enig i at det offentlige har et ansvar for å bistå bedriftene med å skaffe seg oversikt over og kunne orientere seg i forhold til denne store informasjonsmengden.

Flertallet er kjent med at det er Narvikstelefonene/Bedin og Euro Info Centrene som er de to viktigste virkemidlene for å dekke behovet for overordnet samling av næringsrelevant informasjon i Norge. Flertallet slutter seg til at tilskuddet til Narvikstelefonene/Bedin økes til 10,8 mill. kroner og at tilskuddet til Euro Info Centrene reduseres til 2,2 mill. kroner.

Underpost 70.1 Euro Info.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at målsettingen om selvfinansiering ikke er nådd. Disse medlemmer mener at tjenester innen EU-informasjon med fordel kan utføres av private firmaer eller organisasjoner som selger tjenester i et informasjonsmarked. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 912 underpost 70.1 med kr 2 200 000 fra kr 2 200 000 til kr 0.

Underpost 70.2 Narviktelefonen/Bedin

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener næringsinformasjon bør kjøpes i det private marked. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 912 underpost 70.2 med kr 10 800 000 til kr 0.

3.5.13 Kap. 913 Standardisering

Det foreslås bevilget kr 26 500 000 på kap. 913.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at samlingen av de fire standardiseringsorganisasjonene under Nærings- og handelsdepartementet er gjennomført med rasjonell utnyttelse av de samlede ressurser i budsjettåret som viktigste oppgave. Disse medlemmer mener en slik samling bør inkludere standardiseringsvirksomhet som i dag ligger utenfor departementets ansvarsområde. Dette vil være et ledd i en mer omfattende integrasjonsprosess som muliggjør ytterligere effektivisering.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en omorganisasjon og samling av standardiseringsvirksomheten med sikte på å etablere en ordning hvor det overordnede ansvar for alt standardiseringsarbeid legges til Nærings- og handelsdepartementet."

3.5.14 Kap. 914 Spesielle IT-tiltak

Det foreslås bevilget kr 86 000 000 på kap. 914.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har konstatert at Regjeringen nå har lagt fram St.meld. nr. 49 (2002-2003) Bredbånd for kunnskap og vekst. Flertallet vil i forbindelse med behandlingen av denne komme tilbake med partienes synspunkter på bredbåndspolitikken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til behovet for en langt sterkere satsing på bredbåndsutbygging, spesielt i de deler av landet hvor det ikke er markedsmessig grunnlag for utbygging. Selv om Norge har store områder som er blant de dyreste i verden å bygge ut bredbånd i, er utbygging nødvendig. Disse medlemmer mener det må en helt annen og mer ambisiøs satsing til fra det offentlige. Distriktene trenger bredbånd for å skape ny innovasjon og nye muligheter for næringsutvikling og et godt servicetilbud. Disse medlemmer vil presentere forslag til en langt mer offensiv satsing på bredbåndsutbygging, blant annet gjennom opprettelsen av et bredbåndsfond i en helhetlig sammenheng ved behandlingen av St.meld. nr. 49 (2002-2003) Bredbånd for kunnskap og vekst.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiets alternative budsjett inneholder en kraftig satsing på infrastruktur. Med den kapitalstyrke som Norge har er det ingen ting i veien for at vi kan utvikle Europas råeste infrastruktur. Dette medlem viser til at Senterpartiets økonomiske opplegg primært innebærer en egen satsing på et breibandfond på, i første omgang, 500 mill. kroner, som kan bidra til å gjøre breibandsteknologi tilgjengelig i alle deler av landet.

Post 50 Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 71 500 000 på post 50.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, understreker at bredbåndsutbygging i hele landet forutsetter samspill mellom aktører, brukergrupper og myndigheter. På stamnettsiden er utbyggingen av konkurrerende nett kommet så langt at utviklingen av lokale bredbånds aksessnett nå er en hovedoppgave. Det økende lokale engasjementet fra kommuner, aktører og brukergrupper er positive. Lokal nettutvikling må styrke samspill og samkjøringsmuligheter mellom nett. Flertallet understreker at det er viktig at offentlige tiltak, som Høykom, bidrar til slik samspill. Det vil muliggjør utnyttelse av eksisterende ressurser på aksessiden, og sterkere satsning på nettutbygging i områder der nett mangler.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, registrerer at det er foreslått en økning på kr 20 000 000 til høyhastighetskommunikasjon. Dette er hovedsakelig på grunn av en ny ordning, kalt Høykom-distrikt, som er foreslått i St.meld. nr. 49 (2002-2003) Breiband for kunnskap og vekst. Dette flertallet har merket seg at det er meningen å sette av 30 mill. kroner av de totale bevilgningene til Høykom til Høykom-distrikt.

Dette flertallet viser ellers til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, der økningen på 20 mill. kroner til høyhastighetskommunikasjon ble redusert med kr 5 000 000 til kr 15 000 000.

Dette flertallet foreslår en totalbevilgning på post 50 på kr 66 500 000.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at Regjeringens foreslåtte økte satsing på HØYKOM er et skritt i riktig retning. Disse medlemmer registrerer at regjeringspartiene og Arbeiderpartiet bruker HØYKOM som salderingspost i budsjettforliket. Disse medlemmer ønsker å opprettholde Regjeringens foreslåtte nivå til HØYKOM-midler.

3.5.15 Kap. 929 Bedriftsrettet kompetanseoverføring

Det foreslås bevilget kr 14 000 000 på kap. 929.

Komiteen ser at bevilgningene til VINN foreslås å inngå i virkemidlene til det nye innovasjons- og internasjonaliseringsselskapet under nytt kap. 2421 fra og med 2004.

Underpost 70.1 Norsk Designråd

Det foreslås bevilget kr 14 000 000 på underpost 70.1.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er oppmerksom på at Norsk senter for design og arkitektur er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Designråd og Norsk Form hvor målsettingen skal være å skape større oppmerksomhet og kunnskap om verdien av næringsrettet design. Dette senteret skal stå klar til åpning i oktober 2004, og flertallet slutter seg til at tilskudd til Norsk Designråd for 2004 bevilges med kr 14 000 000.

Flertallet viser til at målet med Norsk Designråd er å fremme bruk av profesjonell design som et virkemiddel for å styrke lønnsomhet og konkurranseevne i norsk industri og tjenesteyting. Flertallet peker på at stiftelsen skaper en viktig møteplass for fagmiljøene, som igjen bidrar til etablering og posisjonering av norsk design både nasjonalt og internasjonalt. Det er etter flertallets oppfatning viktig at næringslivet er bevisste på at design utgjør en betydningsfull del av utvikling, markedsføring og salg av norske produkter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at bruken av god design i produktutvikling og markedskommunikasjon kan bidra til å bedre norsk næringslivs konkurranseevne og lønnsomhet. Disse medlemmer mener likevel ikke at det skal være en offentlig oppgave å subsidiere Designrådets virksomhet. Tjenesten kan kjøpes i markedet hvor designere tilbyr tjenester i konkurranse med hverandre.Dissemedlemmer foreslo derfor å redusere kap. 929 underpost 70.1 med kr 14 000 000 fra kr 14 000 000 til kr 0.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker viktigheten av at Norge videreutvikler konkurransefortrinn og strategier innen design, og at dette bidrar til å øke konkurranseevnen i norsk næringsliv. På denne bakgrunnen foreslår derfor disse medlemmer en bevilgning på 20 mill. kroner utover Regjeringens forslag til Norges Designråd.

Underpost 70.2 Teknologisk Institutt

Det foreslås ingen bevilgninger på underpost 70.2.

Komiteen viser til at Teknologisk Institutt ikke lenger skal få noe eget tilskudd i 2004, jf. omtalen i St.prp. nr. 51 (2002-2003) Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv. Komiteen er kjent med at bakgrunnen for dette er at tjenester som TI tilbyr, skal konkurrere på like vilkår med andre tilsvarende tjenester i markedet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil vise til at Teknologisk Institutt i betydelig grad bidrar til økt innovasjon og kunnskap spesielt i små og mellomstore bedrifter. I 2002 har Teknologisk Institutt hatt en egeninntjening på 77,1 pst., mens det statlige tilskuddet for 2002 var 26,5 mill. kroner og i 2003 på 20 mill. kroner. En avvikling av det statlige bidraget vil svekke instituttets muligheter for å påta seg oppgaver for bedrifter i en fase med svak betalingsevne. Flertallet mener det er god grunn til å frykte at Teknologisk Institutts muligheter til å bistå næringslivet vil bli sterkt svekket gjennom Regjeringens forslag, og forutsetter på denne bakgrunn at Teknologisk Institutt opprettholder sitt tilskudd gjennom Innovasjon Norge.

3.5.16 Kap. 930 og kap. 3930 Statens veiledningskontor for oppfinnere

Det er ikke foreslått bevilgning på kap. 930 og kap. 3930.

Komiteen viser til at SVO fra 1. januar 2004 integreres i et nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap - jf. St.prp. nr. 51 (2002-2003) og Innst. S. nr. 283 (2002-2003) om virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv.

3.5.17 Kap. 934 Internasjonaliseringstiltak

Det foreslås bevilget kr 58 600 000 på kap. 934.

Komiteen viser til Regjeringens forslag til bevilgning til internasjonaliseringstiltak. Komiteen viser til at Norges Eksportråd fra 1. januar 2004 inngår i Innovasjon Norge, jf. nytt kap. 2421. Komiteen viser til internasjonaliseringen av økonomien og de økte krav til konkurranseevne dette medfører for norske bedrifter. Komiteen understreker derfor betydningen av virkemidler som bistår norske bedrifters utenlandssatsinger. Komiteen støtter Regjeringens forslag om å bevilge kr 58 600 000 på kap. 934.

3.5.18 Kap. 938 Omstillingstiltak

Det foreslås bevilget kr 35 000 000 på kap. 938.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og vil på denne bakgrunn bevilge kr 15 000 000 på kap. 938 post 71. Dette er en reduksjon på kr 20 000 000 i forhold til Regjeringens budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet innebærer et kutt på 20 mill. kroner i omstillingstiltakene til Sør-Varanger kommune. Disse medlemmer viser til svar fra finansdepartementet på spørsmål fra Senterpartiets fraksjon i finanskomiteen om konsekvensene av kuttet på kap. 938 post 71. Disse medlemmer finner det underlig at det først når avtalepartene skal finne inndekning for budsjettavtalen blir klart at kommunen er kommet for kort i planleggingen av enkelte av tiltakene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at partiet hele tiden har motsatt seg særbehandling ved hjelp av omstillingsmidler til Sør-Varanger. Disse medlemmer vil avvikle særbevilgninger til denne kommunen fremfor andre kommuner. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 938 post 71 Omstillingstilskudd til Sør-Varanger med kr 35 000 000 fra kr 35 000 000 til kr 0.

Komiteens medlem fra Senterpartiet går imot kuttet på 20 mill. kroner.

3.5.19 Kap. 939 og kap. 3939 Støtte til skipsbygging

Det er ikke foreslått bevilget midler på kap. 939. På kap. 3939 er det foreslått en bevilgning på kr 64 400 000.

Komiteen viser til at Stortinget ved handsaminga av St.prp. nr. 47 (2002-2003) Om støtte til skipsbyggingsindustrien vedtok å innføre ei avgrensa verftsstøtteordning etter mønster frå EU. Denne ordninga er no trådt i kraft.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til den vanskelige situasjonen i verftsindustrien. Flertallet er kjent med at det finnes en rekke restaureringsprosjekter for gamle stålbåter. Flertallet vil be Regjeringen vurdere om det innenfor eksisterende ordninger, for eksempel arbeidsmarkedsetaten, er mulig å kombinere verftenes behov for oppdrag med restaurering av gamle stålbåter. Flertallet ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004 med en redegjørelse for hvordan man har tenkt å følge opp dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at verftsnæringen er svært kunnskapsintensiv og har et stort innovasjonspotensiale. Restaurering av stålbåter først og fremst må ses på i kulturhistorisk sammenheng og har således lite med fremtidsrettet næringspolitikk å gjøre.

3.5.20 Kap. 2421 Nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap (jf. kap. 5325 og 5625)

Det foreslås bevilget kr 838 250 000 på kap. 2421 og kr 59 900 000 på kap. 5325.

Generelle merknader

Komiteen viser til at dette budsjettkapitlet nå skal dekke utgiftene til etablering og drift av et nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap, som er en sammenslåing av de offentlige virkemidlene som frem til og med 31. desember 2003 forvaltes av SND, SVO, Norges Eksportråd og Norges Turistråd. Komiteen viser i den forbindelse til Stortingets behandling av St.prp. nr. 51 (2002-2003) og Innst. S. nr. 283 (2002-2003).

Komiteen viser til sin innstilling nr. 238 (2002-2003) om virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv med henvisning til Finlands positive erfaringer med Center of expertise-programmet og mulighetene for å etablere en nasjonal pilot for et Center of expertise i Norger. Komiteen har merket seg at Kommunal- og regionaldepartementet har bevilget midler for å legge grunnlag for etablering av en nasjonal pilot i Ålesund, jf. kap. 551 post 72.

Komiteen vil i den forbindelse påpeke betydningen av at de FoU-prosjektene som genereres fra Center of expertise får muligheten til offentlig delfinansiering enten gjennom eksisterende virkemidler eller ved opprettelsen av nye.

Komiteen viser til at Norsk oppfinnerforening tidligere har fått offentlig støtte. Denne støtten har falt bort. Derfor ber komiteen om at det vurderes driftsstøtte for å sikre en nødvendig basisøkonomi.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene som medfører at bevilgningene endres som følger:

Kap. 2421 underpost 71.1 reduseres med 2,5 mill. kroner

Kap. 2421 underpost 71.2 økes med 2,0 mill. kroner

Kap. 2421 post 72 reduseres med 7,5 mill. kroner

Kap. 2421 Kulturbasert næringsutvikling reduseres med 2,0 mill. kroner

Kap. 2421 Prosjekt Norway Now økes med kr 2,0 mill. kroner

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at bevilgningen til SND er svekket kraftig de siste årene. SNDs landsdekkende innovasjonsordning tilsvarer kun 20 pst. av det den var i 1995. Disse medlemmer foreslo derfor i sitt alternative budsjett å øke bevilgningen til landsdekkende innovasjonsordning med 110 mill. kroner utover Regjeringens opprinnelige budsjettforslag, herunder 20 mill. kroner til et SND-program for kulturbasert næringsutvikling, som Stortinget ga oppstartsmidler til i vår, og 10 mill. kroner til et program for næringsrettet design.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at virkemiddelapparatet er et av de viktigste redskapene som finnes for å stimulere til utvikling som kombinerer bedriftslønnsomhet med samfunnsnytte. Virkemiddelapparatets viktige rolle er, gjennom systematisk satsing på innovasjon, nyskaping og forskning, å skape arbeidsplasser og lage norsk næringsliv konkurransedyktig og lønnsomt i forkant.

Disse medlemmer vil peke på den selvfølgelighet som ligger i at et offentlig virkemiddelapparat skal gjøre den jobben det private markedet ikke greier selv. Det er dette som er virkemiddelapparatets begrunnelse. Nettopp derfor er det viktig at enhetene i virkemiddelapparatet er dyktige i å knytte sin begrunnelse i forhold som det private markedet vanskelig eller i liten grad vil kunne betjene. Bedriftsøkonomisk lønnsomhet skal være et krav for de prosjekter som virkemiddelapparatet velger å betjene. Men disse medlemmer mener at prosjektmidler som det offentlige finansierer også må være knyttet til samfunnsmessige krav utover umiddelbar lønnsomhet.

Slike forhold og krav kan være: 1) Miljøkrav, ved at innovasjonsprosjekter aldri skal støttes om de bryter med prinsipp om bærekraft, og at prosjekter som vurderes som spesielt miljørettede skal prioriteres.

Disse medlemmer viser til at stortingsflertallet, gjennom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti i Innst. S. nr. 283 (2002-2003) Om virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv, anførte at "… virkemiddelapparatets prioriteringer ikke skal bryte med de prinsipper som ligger nedfelt i Nasjonal Agenda 21", som er Regjeringens handlingsplan for bærekraft som legges fram høsten 2004.

Disse medlemmer viser i den anledning til samarbeidsregjeringens Nasjonale Strategi for bærekraftig utvikling, hvor det heter at:

"En bærekraftig utvikling krever at vi må se våre handlinger i et generasjonsperspektiv og være nøye når vi treffer valg som setter varige spor og påvirker våre etterkommeres handlefrihet og mulighet til å dekke egne behov, sogar til å overleve ... Et grunnleggende prinsipp er derfor at vi må respektere naturens tålegrense og basere politikken på føre-var-prinsippet."

og at en samstemmig komité i samme innstilling uttalte at:

"Komiteen forutsetter at de prosjekter som tildeles midler ikke skal bryte med de prinsipper som ligger nedfelt i Nasjonal Agenda 21."

2) Krav om samarbeid med andre aktører, ved at bedrifter i samme bransjer eller at flere bedrifter i samme verdikjede som deltar i prosjekter, skal prioriteres fremfor å gi støtte til enkeltbedrifter, 3) andre krav til lånesikkerhet, ved at sikkerhet i nye ideer gis større anseelse i forhold til dagens prinsipp om sikkerhet i bygningsmasse, 4) mulighet for langsiktighet, ved at prosjekters totale samfunnsnytte vurderes opp mot kortsiktig bedriftslønnsomhet i større grad enn i dag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til behovet for distriktsrettede låneordninger. Regjeringen har i løpet av den tiden den har virket, i stor grad barbert bort disse ordningene. Dette medlem mener at det er stort behov for en slik ordning og viser i den sammenheng til Senterpartiets alternative økonomiske opplegg der det ble foreslått en distriktsrettet låneordning på 800 mill. kroner, som krever en fondsavsetning på 200 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Senterpartiet foreslo å videreføre den garantiordningen for fiskeindustrien som ble vedtatt i Revidert nasjonalbudsjett for inneværende år. Dette ville krevd et tapsfond på 50 mill. kroner.

Såkornfond

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Stortingets anmodningsvedtak nr. 565 (2002-2003) hvor det heter:

"Stortinget ber Regjeringen sikre at midlene i distriktsmilliarden innrettes mot bedrifter lokalisert i de mest næringssvake områdene, som er truet av avfolking. Dersom det skulle vise seg at tapsfondet ikke er tilstrekkelig for å gjøre midlene operative, må det avsettes ytterlige tapsfond."

Flertallet mener at fondenes geografiske avgrensing i all hovedsak må følge avgrensingen for de distriktspolitiske virkemidlene. Lokalisering av forvaltningen av fondene må avspeile de områdene de er satt til å betjene. Det må etter komiteens syn også tillates institusjonell kapital i de såkornfondene som nå skal etableres.

Flertallet vurderer det som en fornuftig målsetting å basere seg på en 50/50 finansiering mellom privat og offentlig kapital i såkornfondene, slik det fremgår av St.prp. nr. 1 (2003-2004). Flertallet ser imidlertid at det kan by på problemer å skaffe tilstrekkelig privat kapital i alle deler av landet etter en slik fordelingsnøkkel. Skulle slike problemer oppstå mener komiteen det kan åpnes for lavere privat andel, inntil en 70/30 andel statlig/privat finansiering.

Flertallet viser til at departementet har iverksatt en evaluering av dagens såkornfond og at de endelige detaljene i utformingen av de nye såkornfondene i noen grad vil avhenge av evalueringen som omtalt i St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Flertallet mener at det i en slik sammenheng også bør vurderes om det vil være hensiktsmessig å konsentrere såkornmidlene i færre fond. Særlig de fond som skal dekke samme formål og geografisk utbredelse. Flertallet vil derfor anmode om at nytt landsdekkende såkornfond for næringssvake områder innlemmes i de 4 regionale ordningene for næringssvake områder. Det vil bety at hvert av disse fondene økes til 200 mill. kroner, med et tapsfond på 50. mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at forskningsparkene i landets fire universitetsbyer nå har slått seg sammen og samarbeider om å reise kapital til nyskapingsprosjekter rettet mot forskningsbasert innovasjon. Disse medlemmer ser positivt på dette initiativet. Disse medlemmer ber Regjeringen i samarbeid med initiativtakerne arbeide videre med dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine særmerknader i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 51 (2002-2003).

Komiteens medlem fra Senterpartiet er av den oppfatning at det trengs en kraftig satsing på å løfte prosjekter fram til såkornfasen. Dette medlem er av den oppfatning at Norge må bruke det kompetansefortrinnet vi har i kapital til å bidra til innovasjon og nyskaping. Derfor foreslo dette medlem å øke bevilgningene til landsomfattende såkornordning med 180 mill. kroner.

Kvinner og innovasjon

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Stortingets behandling av St.prp. nr. 51 (2002-2003) Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv, og til Innst. S. nr. 283 (2002-2003). Flertallet vil minne om komiteens merknader og ber om at departementet sammen med Innovasjon Norge setter i gang tiltak for å følge opp dette, samt at de vurderer samarbeid med andre miljøer som også satser på kvinner og innovasjon, som f.eks. Kvinneuniversitetet på Løten som arbeider med å etablere et nasjonalt kompetansesenter for kvinner og innovasjon.

Skattefunn

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at ordningen med SkatteFUNN skal evalueres. Disse medlemmer avventer en avklaring av hvorvidt ordningen faktisk fører til mer forskning utover de skattelettene som er innvilget til ordningen. Av hensyn til stabile rammevilkår for næringslivet ønsker disse medlemmer inntil videre ikke å ta omkamp på innretningen av SkatteFUNN.

Disse medlemmer viser til at en samlet næringskomité i forbindelse med behandlinga av St.prp. nr. 51 (2002-2003) fremmet følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram en evaluering av SkatteFUNN. I den forbindelse bes det om at det også vurderes å utvide SkatteFUNN-ordningen til å gjelde enkeltmannsforetak, inkludert landbruk."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har registrert at landbruk fortsatt har problemer med å ta i bruk ordningen, og ber derfor Regjeringen om endre regelverket slik at landbruk også kan komme like lett til ordningen som andre næringer.

Nytt landsdekkende såkornfond

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser til at det i dag er vanskelig å realisere kapitaltilgangen fra private med gjeldende rammebetingelser i såkornfondene. Det er kanskje særlig forholdet mellom den private og den offentlige andelen som har vist seg vanskelig. Flertallet vil vise til at både i USA og i EU praktiseres tilsvarende ordninger på en slik måte at staten går inn med 70 pst. av kapitalen og private med 30 pst. Flertallet vil peke på at en av Norges komparative fortrinn ligger i statens kapitalstyrke. Det er etter flertallets oppfatning riktig å endre disse reglene.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram en egen sak om betingelsene for støtte fra såkornfondene der statens andel økes til 70 pst."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til etableringen av distriktsrettede ordninger og et nytt landsdekkende såkornfond. Disse medlemmer vil peke på at fond med 50/50 finansiering fra henholdsvis staten og private, kan bli vanskelig å realisere fordi kapitaltilgangen fra private kilder med gjeldende rammebetingelser kan bli vanskelig. Disse medlemmer mener likevel at det er viktig å legge til rette for innovasjon og nyskapning. For å oppnå tilstrekkelig interesse for deltakelse fra investorer vil disse medlemmer gi Regjeringen fullmakt til å forhandle med private om tilfredsstillende ordninger og risikodeling.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag om å opprette et nytt landsdekkende såkornfond på 500 mill. kroner basert på en modell som muliggjør økt deltakelse for private kilder."

Post 50 Nyskaping, fond

Det foreslås bevilget kr 143 050 000 på post 50.

Komiteen har merket seg at posten Landsdekkende innovasjonsordninger i Regjeringens opprinnelige forslag ble redusert fra 236,4 mill. kroner i 2003 til 143,050 mill. kroner i budsjettet for 2004.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket der bevilgninger på kap. 2421 post 50 ble økt med 80 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Innovasjon Møbler

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til komiteen i Innst. S. nr. 8 (2002-2003) støttet Programmet Innovasjon Møbler. Flertallet har merket seg at dette programmet er blitt godt mottatt og nå er kommet i gang. Flertallet viser til at søknadene fra bransjen nå er under behandling. Flertallet vil på denne bakgrunn foreslå at dette programmet fortsetter og at det avsettes 10 mill. kroner til dette programmet innenfor posten Landsdekkende innovasjonsordninger.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser videre til behovet for kompetanseutvikling og innovasjon i møbelbransjen og foreslo derfor 10 mill. kroner til programmet Innovasjon møbel.

Post 71 Internasjonalisering og profilering

Det foreslås bevilget kr 292 600 000 på post 71.

Komiteen viser til at denne posten omfatter tidligere bevilgninger til Norges Eksportråd og Norges Turistråd, og at målet med de statlige tilskuddene er å bidra til økt internasjonalisering av norsk næringsliv og markedsføring av Norge som reisemål.

Komiteen vil peke på at en av målsettingene med det nye selskapet er å øke norsk eksport, bl.a. ved å heve bedriftenes kompetanse om internasjonalisering og eksportvirksomhet. Tilskuddet på denne posten skal bl.a. dekke kostnadene knyttet til kontorene i utlandet i tillegg til den virksomheten som bedrives i Norge.

Underpost 71.1 Internasjonalisering

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til betydelige konkurranseproblemer for eksportbedriftene i de internasjonale markedene. Dissemedlemmer vil bidra til å styrke bedriftenes muligheter i internasjonaliseringsprosessen gjennom en styrking av det offentlige tilbudet til eksportrettet virksomhet. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag til et utenlandsbudsjett hvor det foreslås en bevilgning på kr 100 000 000 til styrking av næringslivets eksportinnsats, som kommer i tillegg til bevilgning under kap. 2421 post 71. Disse medlemmer fremmet på denne bakgrunn forslag om å øke bevilgningen på kap. 2421 underpost 71.1 med kr 6 000 000 fra kr 194 300 000 til kr 200 300 000.

Underpost 71.2 Markedsføring av Norge som reisemål

Det er foreslått bevilget 98,3 mill. kroner på underpost 71.2.

Komiteen viser til at det nye selskapet skal overta den virksomheten som Norges Turisråd har drevet, og at selskapet bør fokusere på oppgaver som å initiere, planlegge og gjennomføre markedsføringstiltak for å fremme Norge som reisemål. Dette skal bl.a. skje i samarbeid med reiselivsnæringen.

Komiteenvil peke på at Norge fremdeles taper i den internasjonale konkurransen om turistene, selv om markedet er voksende. Komiteen antar at tilbakegangen kan ha flere årsaker, bl.a. høyt kostnadsnivå. Men undersøkelser viser at den viktigste årsaken er at Norge er svært lite kjent, bl.a. innenfor målgruppen "erfarne reisende med interesse for naturbaserte opplevelser".

Komiteen viser til at det i budsjettet sies at "målet for merkevarebyggingen av Norge i utlandet skal være at Norge oppnår en rimelig andel av den internasjonale turismen". Komiteen har merket seg at dette skal gjøres ved at en bl.a. velger ut utvalgte segmenter i utvalgte land.

Komiteen har merket seg at det er foreslått å avsette 98,3 mill. kroner på denne posten og at dette er en reduksjon i forhold til revidert nasjonalbudsjett.

Komiteen viser til at bevilgningen under kap. 937 post 70 foreslås å inngå i virkemidlene til nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap under nytt kap. 2421 post 71.2 fra 1. januar 2004.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, vil minne om at Norges Turistråd for 2003 fikk redusert bevilgning med 12 mill. kroner i forhold til 2002.

Flertallet er kjent med at dette resulterte i at innsatsen for sommeren 2003 ble betydelig redusert i forhold til 2002 og ikke minst i forhold til den opptrappingsplanen Stortinget ba Regjeringen fremlegge i henhold til Innst. S. nr. 344 (2000-2001) i tråd med strategien i St.meld. nr. 15 (1999-2000).

Flertallet har merket seg at tilleggsbevilgningen på 10 mill. kroner ved Revidert nasjonalbudsjett for 2003 til merkevarebygging av Norge som turistmål, har muliggjort en utvidet satsing på høsten 2003 og vinteren 2003/2004.

Flertallet har registrert at målinger gjennomført som en del av kampanjene i regi av "Merkevaren Norge" viser et resultat med en svak økning i kjennskapen om landet som turistmål. Flertallet mener det trengs en ytterligere og mer langsiktig satsning for å oppnå økte kunnskaper om Norge som turistland.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og KristeligFolkeparti, vil øke bevilgningene til markedsføring av Norge som reisemål med 5 mill. kroner. Av dette forutsettes det at kostnadene til TØI/SSBs gjesteundersøkelse på 1,5 mill. kroner dekkes.

Dette flertallet vil derfor foreslå at bevilgningene til kap. 2421 post 71.2 økes med kr 5 000 000, fra kr 98 300 000 til kr 103 300 000.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslo i sitt alternative budsjett å øke bevilgningen til internasjonal markedsføring av Norge med 17 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringens forslag til tilskudd er en nedgang sammenliknet med vedtatt budsjett for 2003 og vil få negative konsekvenser og virkninger for turistmarkedsføringen inkludert merkevarebyggingen, Disse medlemmer viser til at Norge bevilger betydelig mindre midler enn Danmark og Sverige på markedsføring av Norge som turistmål i utlandet. Disse medlemmer mener dette har en klar sammenheng med at turister til landet uteblir, mens Danmark og Sverige opplever en økning, Disse medlemmer vil hevde at det foreligger et sterkt behov for å fremme en forpliktende opptrappingsplan som vil gi reiselivet økte ressurser til markedsføring i utlandet. Disse medlemmer har i en årrekke fremmet forslag ved de årlige budsjettbehandlingene om å øke bevilgningene til reiselivstiltak både over det ordinære budsjettet og utenlandsbudsjettet. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets utenlandsbudsjett for budsjetterminen 2004, der partiet foreslår en bevilgning på kr 200 000 000 til turistmarkedsføring internasjonalt. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 2421 post 71.2 med kr 15 000 000 fra kr 98 300 000 til kr 113 300 000.

Disse medlemmer viser til at resultatet av reiselivspolitikken gir færre turister og tap av arbeidsplasser. Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 344 (2000-2001) fra næringskomiteen om en femårig opptrappingsplan for merkevarebygging som ikke er fulgt opp av Regjeringen og dermed vært et bidrag til negative virkninger for næringen. Disse medlemmer vil styrke merkevarebyggingsarbeidet og internasjonal markedsføring. Disse medlemmer fremmet på denne bakgrunn forslag om å øke bevilgningen på kap. 2421 underpost 71.2 med kr 15 000 000 fra kr 98 300 000 til kr 113 300 000.

Komiteens medlemfra Senterpartiet viser til at satsingen på reiseliv ligger langt etter den opptrappingsplan som ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 344 (2000-2001). Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjettopplegg har fremmet forslag om 100 mill. kroner til reiselivsnæringen. Satsingen bør rettes inn både mot å få utlendinger til å feriere i Norge, samt å få nordmenn til å bruke Norge i langt større grad som ferieland.Dette medlem mener at Regjeringens satsing på dette området er alt for passiv og dermed ikke muliggjør å bidra til økt verdiskaping og næringsutvikling i hele landet.

Post 72 Forsknings- og utviklingskontrakter

Det foreslås bevilget kr 101 600 000 på post 72.

Komiteen viser til SNDs ordning med forsknings- og utviklingskontrakter som fører til økt kompetanseutvikling og er viktig for framtidig lønnsomhet. Komiteen vil peke på at SNDs tilsagn om støtte ifølge bedriftene selv har stor betydning for om prosjektene blir gjennomført og bidrar til å utløse annen finansiering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at partene i budsjettavtalen er enige om å bevilge kr 52 500 000 til FoU-kontrakter, utover Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslo i sitt alternative budsjett å bevilge 150 mill. kroner mer enn Regjeringens opprinnelige budsjett til dette.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti hadde i sitt primære budsjettforslag satt av 250 mill. kroner til dette formålet. Disse medlemmer viser til den nye budsjettramma for rammeområde 9 som et resultat av budsjettforliket som mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet.

På dette grunnlaget går derfor disse medlemmer inn for å øke tilskuddet til forsknings- og utviklingskontrakter med 130 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Underpost 72.1 Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter

Komiteen viser til at ordningen som omfatter støtte til samarbeid mellom en offentlig etat og en bedrift, der det foreligger behov for produktutvikling, har gitt gode resultater gjennom betydelig nyskapning og økt konkurransekraft.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslo på denne bakgrunn at bevilgningen på kap. 2421 underpost 72.1 ble økt med kr 10 000 000, fra kr 40 600 000 til kr 50 600 000.

Komiteens medlemfra Senterpartiet foreslo på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 80 mill. kroner.

Underpost 72.2 Industrielle forsknings- og utviklingskontrakter

Komiteen viser til at ordningen som omfatter støtte til samarbeid mellom kundebedrifter og leverandørbedrifter, har gitt gode resultater og vært et viktig bidrag til utvikling av konkurransedyktige produkter med et eksportpotensial.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslo på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 2421 underpost 72.2 med kr 15 000 000, fra kr 61 600 000 til kr 76 600 000.

Komiteens medlemfra Senterpartiet foreslo på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 85 mill. kroner.

Post 73 Tilskudd til kunnskapsformidling og kompetanseheving

Det foreslås bevilget kr 6 700 000 på post 73.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det tjenesten VINN tilbyr innen rådgivning og veiledning kan bidra til å redusere valgmulighetene på tilbudssiden i dette markedet. Disse medlemmer vil hevde at en konkurransesituasjon mellom flere rådgivningsselskaper uten subsidier vil gi større valgfrihet. Dissemedlemmerviser til Fremskrittspartiets prioriteringer med lavere skatter og avgifter slik at bedriftenes økonomiske handlefrihet kan økes til bl.a. å kjøpe rådgivning og veiledning hos virksomheter som ikke mottar tilskudd fra det offentlige. Dissemedlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 2421 post 73 med kr 6 700 000, fra kr 6 700 000 til kr 0.

Post 75 Landsdekkende innovasjonsordning

Det er ikke foreslått bevilget midler på denne posten.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt primære budsjettforslag, hvor det var satt av 350 mill. kroner til landsdekkende innovasjonsordning utover Regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til den nye budsjettramma for rammeområde 9 som er et resultat av budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer en styrking av tilskudd til landsdekkende ordning med kr 145 000 000 utover Regjeringens opprinnelige forslag.

Post 76 Kulturbasert næringsutvikling

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Stortinget i revidert nasjonalbudsjett ga oppstartmidler til et program for kulturbasert næringsutvikling i SND. Flertallet har merket seg den positive responsen dette programmet har fått, og viser til at det har vært stor økning til disse midlene.

Flertallet viser videre til at komiteens flertall i Innst. S. nr. 8 (2002-2003) hadde en merknad om at eksport av norsk musikk har et betydelig vekstpotensial, og komiteens flertall viste i den forbindelse til Music Export Norway. Flertallet viser til at disse også er omtalt i St.prp. nr. 51 (2002-2003) Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv. På denne bakgrunn vil flertallet foreslå at det bevilges 2 mill. kroner til prosjektet "NORWAY NOW - Prosjektet doblet musikkeksport 2006", og at dette dekkes innenfor programmet Kulturbasert næringsutvikling, som er på 20 mill. kroner.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil understreke at disse midlene også bør brukes til å utvikle nye områder i skjæringspunktet kultur og næring. Særlig innenfor medieområdet vil det være muligheter for å utvikle nye arbeidsplasser og næringsvirksomhet. Det gjelder bl.a. utvikling av norskbaserte gode data- og tv-spill for barn og unge. Norsk Filmfond kan i en slik sammenheng være en mulig samarbeidspartner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å styrke næringsretta design med 20 mill. kroner, og kulturbasert næringsutvikling med 30 mill. kroner.

3.5.21 Kap. 950 og 3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 3950 og 5656)

Det foreslås bevilget kr 11 500 000 på kap. 950.

Komiteen viser til Regjeringens forslag til bevilgning til forvaltning av statlig eierskap. Komiteen viser til at departementet i enkeltsaker har utgifter til konsulentbistand ved eier- og strukturmessige vurderinger og faglig bistand ved aksjesalg. Komiteen viser for øvrig til de respektive partiers merknader og forslag i Innst. S. nr. 264 (2001-2002), jf. St.meld. nr. 22 (2001-2002) Om et mindre og bedre statlig eierskap. Komiteen støtter Regjeringens forslag om å bevilge kr 11 500 000 på kap. 950 og kr 10 000 000 på kap. 3950.

3.5.22 Kap. 953 Kings Bay AS

Det foreslås bevilget kr 13 000 000 på kap. 953.

Komiteen viser til at Ny-Ålesund er forutsatt å skulle være et senter for nasjonal og internasjonal forskningsvirksomhet og at annen virksomhet må tilpasses rammene for forskningsvirksomheten.

Komiteen minner om Stortingets behandling av St.meld. nr. 9 (1999-2000) Svalbard hvor det ble gitt tilslutning til at det iverksettes nødvendige tiltak for å redusere miljøvirkningene av virksomheten i Ny-Ålesund-området til et minimum.

3.5.23 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike fraksjonenes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 9 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.

Tabellen viser de kapitlene/postene der det foreligger avvikende forslag til disponering av vedtatt ramme i forhold til Regjeringens forslag. Endring i forhold til Regjeringens forslag i parents.

Kap.	Post	Formål:	St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-11	A, H og KrF	SV

Utgifter rammeområde 9 (i hele tusen kroner)
907		Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 3907)
	21	Spesielle driftsutgifter	6 000	8 500 (+2 500)	6 000 (0)
	72	NOX-reduksjonsprogram	0	10 000 (+10 000)	0 (0)
909		Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk
	71	Tilskudd til fergerederier i utenriksfart i NOR	270 000	270 000 (0)	45 000 (-225 000)
	72	Tilskudd til offshorefartøy i NOR	320 000	590 000 (+270 000)	590 000 (+270 000)
910		Støtte til utkantbutikker
	71	Nærbutikkstøtte	0	2 500 (+2 500)	5 000 (+5 000)
914		Spesielle IT-tiltak
	50	Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon	71 500	66 500 (-5 000)	71 500 (0)
929		Bedriftsrettet kompetanseoverføring
	70	Tilskudd	14 000	14 000 (0)	34 000 (+20 000)
938		Omstillingstiltak
	71	Omstillingstilskudd til Sør-Varanger	35 000	15 000 (-20 000)	35 000 (0)
2421		Nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap (jf.kap. 5325 og 5625)
	50	Nyskaping, fond	143 050	223 050 (+80 000)	143 050 (0)
	71	Internasjonalisering og profilering	292 600	295 100 (+2 500)	292 600 (0)
	72	Forskning- og utviklingskontrakter	101 600	154 100 (+52 500)	231 600 (+130 000)
	75	Landsdekkende innovasjonsordning	0	0 (0)	145 000 (+145 000)
	76	Kulturbasert næringsutvikling	0	0 (0)	30 000 (+30 000)
	77	Næringsrettet design	0	0 (0)	20 000 (+20 000)
		Sum utgifter rammeområde 9	3 229 750	3 624 750 (+395 000)	3 624 750 (+395 000)
Inntekter rammeområde 9 (i hele tusen kroner)
3900		Nærings- og handelsdepartementet (jf. kap. 900)
	71	Tilbakeføring fra tapsfond	0	25 000 (+25 000)	25 000 (+25 000)
		Sum inntekter rammeområde 9	1 364 000	1 389 000 (+25 000)	1 389 000 (+25 000)
		Sum netto rammeområde 9	1 865 750	2 235 750 (+370 000)	2 235 750 (+370 000)
		Sum rammeområde 9 - rammevedtak	-370 000	0	0

4. Fiskeridepartementet (rammeområde 10)

4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 10

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet

Kap.	Post	Formål:	St.prp. nr. 1	St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-11

Utgifter i hele kroner
Fiskeridepartementet
1000		Fiskeridepartementet (jf. kap. 4000)	77 317 000	77 317 000
	1	Driftsutgifter	74 817 000	74 817 000
	70	Tilskudd diverse formål, kan overføres	500 000	500 000
	71	Tilskudd til kystkultur, kan overføres	2 000 000	2 000 000
1001		Deltakelse i internasjonale organisasjoner	6 590 000	6 590 000
	70	Tilskudd, kan overføres	6 590 000	6 590 000
1030		Fiskeridirektoratet (jf. kap. 4030)	251 170 000	251 170 000
	1	Driftsutgifter	249 570 000	249 570 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	1 600 000	1 600 000
1040		Fiskeristøtte og strukturtiltak (jf. kap. 4040)	77 000 000	120 000 000
	70	Tilskudd til støtte til fiskeriene, kan overføres	0	50 000 000
	71	Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning av fiskeflåten, kan overføres	77 000 000	70 000 000
1050		Diverse fiskeriformål	7 070 000	7 070 000
	71	Sosiale tiltak, kan overføres	3 000 000	3 000 000
	74	Erstatninger, kan overføres	2 070 000	2 070 000
	79	Informasjon ressursforvaltning, kan overføres	2 000 000	2 000 000

Statsbankene
2415		Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak	10 165 000	10 165 000
	73	Rentestøtte stønadslån	165 000	165 000
	75	Marint innovasjonsprogram, kan overføres	10 000 000	10 000 000
		Sum utgifter rammeområde 10	429 312 000	472 312 000

Inntekter i hele kroner
Inntekter under departementene
4000		Fiskeridepartementet (jf. kap. 1000)	10 000	10 000
	1	Refusjoner.	10 000	10 000
4030		Fiskeridirektoratet (jf. kap. 1030)	36 389 000	36 389 000
	1	Oppdragsinntekter	10 000	10 000
	2	Salg av registre, diverse tjenester	79 000	79 000
	4	Fangstinntekter overvåkingsprogrammet	10 000	10 000
	5	Gebyr kjøperregistering	420 000	420 000
	6	Tvangsmulkt oppdrettsvirksomhet	650 000	650 000
	8	Gebyr havbruk	13 450 000	13 450 000
	9	Gebyr Merkeregisteret	19 000 000	19 000 000
	12	Gebyr ervervstillatelse	2 760 000	2 760 000
	14	Refusjoner	10 000	10 000
4040		Fiskeristøtte og strukturtiltak (jf. kap. 1040)	77 000 000	35 000 000
	1	Strukturavgift for kapasitetstilpasning av fiskeflåten	77 000 000	35 000 000
		Sum inntekter rammeområde 10	113 399 000	71 399 000
		Netto rammeområde 10	315 913 000	400 913 000

4.2 Forslag til romertallsvedtak i tilknytning til rammeområde 10 - Fiskeridepartementet

Forslag til romertallsvedtak fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) med endringer fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (2003-2004)

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i 2004 kan overskride bevilgningen under kap. 1040 post 71 mot tilsvarende merinntekter under kap. 4040 post 1.

III

Fullmakt til overdragelse av distriktslaboratorier

Stortinget gir Fiskeridepartementet fullmakt til å overdra Fiskeridirektoratets distriktslaboratorier i Ålesund, Svolvær og Tromsø til nye eiere.

Strukturavgift

Stortinget samtykker i at strukturavgiften på førstehåndsomsetning av fisk i 2004 settes til 0,35 pst. av førstehåndsverdi av landet fisk i 2004.

4.3 Rammevedtak rammeområde 10

Ved Stortingets vedtak av 26. november 2003 er netto utgiftsramme for rammeområde 10 fastsatt til kr 390 913 000. Dette er en reduksjon på kr 10 000 000 i forhold til framlegget fra regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 1 (2003-2004) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9.

4.4 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner

4.4.1 Høyre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Regjeringens forslag til budsjett som for ramme 10 er et budsjett for en bærekraftig fiskeriforvaltning, der hensynet til både fiskebestanden, næringsutøverne og kystsamfunnet ivaretas. En lønnsom og bærekraftig fiskerinæring er en forutsetning for verdiskaping og sysselsetting langs kysten. Disse medlemmer legger også til grunn at næringsvirksomhet basert på marint råstoff skal bidra til et betydelig og økt tilskudd til verdiskapning i et nasjonaløkonomisk perspektiv. Den marine næring skal utgjøre en del av grunnfjellet i norsk økonomi. Dette medfører at betydningen av en høy og målrettet FoU-innsats samt nyskapnings- og omstillingsevne er forutsetninger for at den norske fiskeri- og havbruksnæringen skal være konkurransedyktig også i en fremtidig, globalisert næring. Disse medlemmer mener også at fiskeri- og havbruksnæringen fortsatt skal bidra til gode og trygge arbeidsplasser gjennom markedsorientering og økt verdiskaping. Styrking av kompetanse og rekruttering av ungdom til næringen er også svært viktige element i arbeidet for økt verdiskaping.

Disse medlemmer viser til at budsjettprioriteringene under forskning og utvikling styrker Tromsø-miljøet ytterligere som tyngdepunkt for nasjonal forskning knyttet til utvikling av torsk som oppdrettsart, med en bevilgning til avls-programmet for torsk i regi av Fiskeriforskning som styrkes med 12 mill. kroner til 22 mill. kroner.

Disse medlemmer viser også til at etablering av en marin biobank er viktig både ut fra et forvaltningsmessig, vitenskapelig og kommersielt perspektiv og at det er satt av inntil 4 mill. kroner for etableringen av den marine biobank i 2004.

Disse medlemmer er enig i at forskning knyttet til trygg og sunn sjømat har høy prioritet også i 2004.

Disse medlemmer synes det er positivt at sjøsikkerhet og beredskap styrkes i 2004 ved at det er satt av midler til Kystverket for innleie av ett slepefartøy for Nord-Norge samtidig som Forsvaret stiller to fartøyer med slepekraft til disposisjon.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at rammeområde 10 bevilges med kr 390 913 000, som er kr 10 000 000 lavere enn det som følger av Regjeringens forslag.

4.4.2 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er bekymret for situasjonen i primærnæringene og mener det er viktig å føre en aktiv politikk for økt verdiskaping, omstilling og bevaring av arbeidsplasser i fiskerisektoren og i foredlingsindustrien.

Disse medlemmer viser til Norges fortrinn innen fiskeri og havbruk og mener potensialet for verdiskaping i marin sektor er stort. I tillegg til fortsatt vekst i oppdrettsnæringen og verdiskaping basert på teknologiutvikling og videreforedling i fiskeindustrien, viser disse medlemmer til at det er et stort potensial basert på utvikling i nye næringsgrener som bioteknologi, bioprospektering, bedre utnyttelse av biprodukter og utnyttelse av hittil uutnyttede marine ressurser.

Disse medlemmer understreker at det er en utfordring for fiskeindustrien å øke videreforedlingen og skape en bredere utnyttelse av ressursene. Et sterkere offentlig engasjement er etter disse medlemmers vurdering nødvendig for å utløse dette. Disse medlemmer vil derfor i sitt alternative budsjett videreføre satsingen på arbeidet med omstilling og nyskaping i fiskerinæringen, gjennom blant annet satsingen på oppdrett av skjell, kveite, steinbit og torsk og bevilge 30 mill. kroner til dette. I tillegg mener disse medlemmer det er behov for å øke bevilgningen til marint innovasjonsprogram og vil bevilge 20,7 mill. kroner til dette.

Det er bekymringsfullt når det meldes om tilfeller hvor mottak må stoppes som følge av manglende driftskreditt gjennom det private bankvesenet. Disse medlemmer mener at mottaket av fisk kan sikres gjennom å etablere tiltak som gir tilgang på driftskreditt til fiskerinæringen, og vil derfor videreføre vedtaket fra Revidert nasjonalbudsjett om en statlig garantiramme for fiskeindustrien, med en garantiramme på 200 mill. kroner med et tapsfond på 50 mill. kroner.

Gjennom Fiskerinæringens kompetansesenter (FINKO) drives det et strategisk og målrettet arbeid med rekruttering og kompetanseheving i fiskeri- og havbruksnæringen for å bidra til økt verdiskaping gjennom kompetanseheving innenfor hele verdikjeden, disse medlemmer understreker betydningen av dette tiltaket og vil videreføre FINKO gjennom å bevilge 10 mill. kroner til dette i 2004.

Disse medlemmer mener Regjeringens budsjettforslag svekker muligheten til å føre en offensiv politikk på dette området, da rammene er for små.

4.4.3 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er overbevist om at den maritime sektoren vil ha svært stor betydning for Norges økonomi, samfunnsliv og næringsliv i årene som kommer. Dette krever imidlertid at det legges til rette for en bærekraftig utnyttelse av fisk, skalldyr, sjøpattedyr, skjell, tang og alger m.m., og at det legges til rette for at de marine ressursene kan utnyttes på en kommersiell god måte.

Disse medlemmer har som målsetning å gi næringen så gode rammevilkår at offentlige overføringer ikke blir nødvendig. Dette innebærer at næringen kan få utvikle seg uten byråkratiske hindre og på en måte som næringen selv mener den er best tjent med.

Disse medlemmer erkjenner imidlertid at fiskerinæringen må reguleres til en viss grad, blant annet fordi ingen har naturlig eiendomsrett til havets ressurser. Ressursene i havet skal forvaltes på en måte som er tjenlig for hele landet og for befolkningen langs kysten. Disse medlemmer mener det er behov for omfattende endringer slik at rike fiskefelt kan utnyttes på en måte som gir bedre lønnsomhet. Det er blant annet behov for en mer effektiv struktur på flåteleddet i næringen. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til sine merknader i Innst. S. nr. 271 (2002-2003). Disse medlemmer mener et system med omsettelige kvoter innen den tradisjonelle fiskerinæringen vil avklare hvor mange arbeidsplasser det er grunnlag for. Et slikt system vil oppmuntre til en tilpasning som gir størst mulig fortjeneste av den begrensede mengde fisk det er tillatt å ta opp. Dette vil føre til kostnadseffektivitet i fangstleddet samt gi bedre samsvar mellom investeringer og ressursgrunnlag.

Disse medlemmer ser viktigheten av en bærekraftig høsting av ressursen sjøpattedyr. Bestanden av sel blant annet i Øst- og Vestisen er nå blitt så stor at den er i ferd med å bli en betydelig trussel for enkelte fiskebestander. Disse medlemmer vil derfor arbeide for en økning av selfangsten. Produkter av sjøpattedyr er en viktig eksportartikkel for Norge, og en økt fangst av sjøpattedyr vil bidra til økt vekst i kystområdene.

Disse medlemmer viser til at den norske vågehvalfangsten er en fullt lovlig og bærekraftig næringsvei. Fangsten bidrar til å skape lønnsomme arbeidsplasser for fangere, produsenter og tilhørende næringer langs kysten.

Disse medlemmer mener det er for strenge vilkår for tildeling av konsesjon for havbruk/oppdrett og at dette virker negativt for næringen. Disse medlemmer mener derfor primært at konsesjonsordningen skal fjernes og at begrensningene kun skal være de som følger av forurensning og veterinære hensyn.

Disse medlemmer vil arbeide for at de kommuner som har naturgitte forhold for havbruk/oppdrett, skal tilrettelegge for slik næringsvirksomhet i sine reguleringsplaner. Videre mener disse medlemmer at forkvoter innen havbruk/oppdrettsnæringen er et utidig inngrep i den enkelte bedrift og derfor må bringes til opphør.

Disse medlemmer mener at dagens reguleringer med hensyn til volumbegrensninger i oppdrettsanlegg er for strenge, og vil derfor overlate til den enkelte næringsdrivende å bestemme størrelse på sitt anlegg så lenge veterinær- og forurensningshensyn ikke tilsier noe annet.

Disse medlemmer ser behovet for å skille mellom konsesjoner for laks og ørret. Videre må det legges til rette for oppdrett av andre maritime arter som f.eks. kveite, torsk, skjell, piggvar m.m. Det er et stort verdiskapingspotensiale i oppdrett av nye arter, noe som må utnyttes til kystsamfunnenes beste. Disse medlemmer ser i den sammenheng behovet for å kanalisere en større del av dagens forskningsmidler til fiskeri- og oppdrettsnæringen.

Disse medlemmer viser videre til at fraksjonens primære standpunkt vil fremgå i særmerknadene til de enkelte budsjettkapitler og i tabellene til innstillingen.

4.4.4 Sosialistisk Venstreparti

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til at fisk er Norges nest største eksportartikkel med ein eksportverdi på nesten 30 mrd. kroner. Vi ser no ei utvikling mot at volumet aukar, utan at verdien aukar tilsvarande. Derfor treng vi grep som kan bidra til å auke verdiskapinga i fiskerinæringa. Omstilling og nyskapning må til.

Fiskerinæringa er grunnlaget for busetnaden i mange lokalsamfunn langs kysten. 2003 har vore prega av utfordringar for alle ledd i fiskerinæringa. Låge prisar, høg rente og kronekurs har ramma desse eksportretta næringane hardt. Det har til dømes vore 18 konkursar i fiskeindustrien i Nord-Norge dette året, og dette gir seg tydelege utslag på arbeidsløysestatistikken. Desse medlemene meiner at lågare rente og svakare krone åleine ikkje løyser alle utfordringane i fiskerinæringa. Ansvar for nyskaping og omstilling kan heller ikkje overlatast til næringsaktørane åleine; fellesskapet må bidra med kunnskap og kapital for å få meir verdi ut av fisken i havet, og for å sørgje for aktivitet og arbeidsplassar til sjøs og på land.

Om næringa blir forvalta ut frå omsyn til økonomisk og økologisk berekraft, vil fiskeria også i framtida vere berebjelken i kystsamfunna. Desse medlemene meiner derfor den sentrale utfordringa i fiskeripolitikken er omlegging til eit meir kystnært fiske.

Desse medlemeneviser til at dei marine næringane er spådd ei framtid som nasjonale vekstnæringar. Skal dette skje, må vi forvalte ressursane våre rett, og premissen for at veksten skal bli realitet, nemleg intensivt forsknings- og utviklingsarbeid, må få høgare prioritet.

Det har i den seinare tida vore merksemd rundt forgubbing av fiskerinæringa. Det er nødvendig å gjere grep i forhold til rekrutteringa til fiskerinæringa. Regjeringa sin motvilje mot å opprettholde Fiskerinæringens Kompetansesenter (FINKO), er eit steg i feil retning i så måte.

Desse medlemenemeiner at om den norske havbruksnæringa skal vere verdsleiande i framtida, må det satsast på kunnskap. Næringa er eksportorientert og avhengig av tillit i marknaden, og dermed sårbar. Ei havbruksnæring som i større grad tar omsyn til miljøet, er derfor nødvendig for å trygge arbeidsplassane. Desse medlemene viser til at Regjeringa utlyser nye laksekonsesjonar i ei tid der ein først og fremst fryktar for marknadstilhøva. Dei usikre og raskt skiftande rammevilkåra som møter havbruksnæringa er eit problem.

Desse medlemene viser til at det under behandlinga av Revidert nasjonalbudsjett 2003 vart funne rom for ei påplussing til marint innovasjonsprogram og til SND, nyskaping og omstilling samt garantiordning for fiskeindustrien. Regjeringa har ikkje fulgt opp desse bevilgningane i forslaget til Statsbudsjett for 2004. Desse medlemene ønskjer å vidareføre denne satsinga i 2004.

Desse medlemene viser vidare til at det vart brot mellom staten og Norges Fiskarlag under forhandlingane om fiskeriavtalen for 2004. Det er eit tydeleg politisk signal frå sitjande Regjering at ein prioriterer kondemnering av den minste kystflåten framfor føringstilskott og tilskott til lineegningssentralar. Desse medlemene er usamde i denne priorieringa.

Desse medlemene viser ut over dette til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, og til merknader til dei enkelte kapittel og postar der forslag til løyvingar kjem fram.

Desse medlemene viser til at budsjettforliket mellom Arbeidarpartiet og Regjeringa førte til ein reduksjon på kr 10 000 000 på ramme 10. Det vart heller ikkje rom for auke av fiskeriavtalen. Desse medlemene finn ikkje rom for eigne prioriteringar innanfor den vedtatte ramma. Spesielt på grunn av statens halvering av fiskeriavtalen vil desse medlemene avstå frå å fremme forslag innanfor ramma.

4.4.5 Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett og Budsjett-innst. S. I (2003-2004), og foreslår at rammeområde 10 bevilges med kr 465 913 000, som er 65 mill. kroner mer enn Regjeringens budsjettforslag for 2003.

Dette medlem vil understreke den betydning fiskerinæringen har for bosetting og sysselsetting langs hele kysten, og vil legge til rette for videre vekst i fiskerinæringen samtidig som det tas vare på det beste i vår ressursforvaltning på dette området. Verdiene i havet er en fornybar ressurs som må forvaltes på en bærekraftig måte også i et generasjonsperspektiv. Dette medlem vil påpeke at en slik utvikling krever økt satsning på fiskeri- og havbruksnæringen gjennom Fiskeridepartementets budsjett og et aktivt forsknings- og utviklingsarbeid i hele marin sektor. Det ligger store muligheter for verdiskaping dersom Norge satser på marin og biomarin sektor for å øke kunnskapsinnholdet i produkter, på å utvikle bedre produkter i fiskeindustrien, og i å utvikle torsk og andre marine arter til oppdrettsformål.

Samarbeidsregjeringas tro på næringsnøytralitet og generelle virkemidler har i Samarbeidsregjeringens tid redusert SNDs og forskningsmiljøenes mulighet til å bidra til innovasjon og framtidig verdiskaping.

Dette medlem foreslår å øke bevilgningene til de marine forskningsmiljøene, marin innovasjon i SND-regi, og til fiskerinæringens kompetansesenter. Dette medlem viser videre til at Senterpartiet vil gi skattelette gjennom å heve fiskerfradraget.

Dette medlem viser til det betydelige antall konkurser i fiskeindustrien i Nord-Norge det siste året. Lavere rente og svekket krone er ikke tilstrekkelig til å møte industriens utfordringer. Det offentlige må ta aktivt del i nyskaping og omstilling i næringa, blant annet gjennom bevilgninger over SND sitt budsjett.

Dette medlem viser til at det ikke kom til enighet mellom staten for Norges Fiskarlag om en fiskeriavtale for 2004. Dette er svært alvorlig, spesielt med bakgrunn i den vanskelige situasjon næringa nå er inne i. En reduksjon av tilskudd til føring vil få store konsekvenser først og fremst for de små mottak, og sammen med gjennomføring av strukturtiltak vil det være en betydelig risiko for at små mottak nedlegges med de konsekvenser dette får for mindre fiskerisamfunn.

Dette medlemvil i budsjettet for 2004 prioritere forskning, utvikling og kommersialisering i marin og biomarin sektor, utvikling av nye marine arter og å utvikle bedre produkter for landindustrien. Det må satses på utvikling av ny teknologi som øker kvaliteten på fisk fra hav til marked, og på å få fram flere enkle og forbrukervennlige produkter. FoU-midler må også investeres slik at det kan gjøres bruk av biprodukter fra fisk som i dag i stor grad er en ubenyttet ressurs. Dette medlem foreslo derfor å styrke denne budsjettposten med 5,9 mill. kroner sammenlignet med Regjeringens opplegg.

Dette medlem viser for øvrig til Senterpartiets alternative budsjett og til merknader til de enkelte kapittel og poster der forslag til bevilgning framkommer.

4.4.6 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 10

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 10 presentert.

Tabellen viser budsjettforslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti innenfor vedtatt ramme, jf. Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1(2003-2004) og primærbudsjettene til Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet slik de framkommer i finansinnstillingen. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.

Kap.	Post	Formål:	St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-11	H, KrF	A	FrP	SV	Sp
Utgifter rammeområde 10 (i hele tusen kroner)
1000		Fiskeridepartementet (jf. kap. 4000)	77 317	75 317 (-2 000)	77 317 (0)	70 317 (-7 000)	77 317 (0)	77 317 (0)
	1	Driftsutgifter	74 817	73 317 (-1 500)	74 817 (0)	67 817 (-7 000)	74 817 (0)	74 817 (0)
	70	Tilskudd diverse formål	500	500 (0)	500 (0)	500 (0)	500 (0)	500 (0)
	71	Tilskudd til kystkultur	2 000	1 500 (-500)	2 000 (0)	2 000 (0)	2 000 (0)	2 000 (0)
1001		Deltakelse i internasjonale organisasjoner	6 590	6 590 (0)	6 590 (0)	6 590 (0)	6 590 (0)	6 590 (0)
	70	Tilskudd	6 590	6 590 (0)	6 590 (0)	6 590 (0)	6 590 (0)	6 590 (0)
1030		Fiskeridirektoratet (jf. kap. 4030)	251 170	246 670 (-4 500)	251 170 (0)	241 170 (-10 000)	251 170 (0)	251 170 (0)
	1	Driftsutgifter	249 570	245 070 (-4 500)	249 570 (0)	239 570 (-10 000)	249 570 (0)	249 570 (0)
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	1 600	1 600 (0)	1 600 (0)	1 600 (0)	1 600 (0)	1 600 (0)
1040		Fiskeristøtte og strukturtiltak (jf. kap. 4040)	120 000	120 000 (0)	120 000 (0)	77 000 (-43 000)	165 000 (+45 000)	165 000 (+45 000)
	70	Tilskudd til støtte til fiskeriene	50 000	50 000 (0)	50 000 (0)	0 (-50 000)	95 000 (+45 000)	95 000 (+45 000)
	71	Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning av fiskeflåten	70 000	70 000 (0)	70 000 (0)	77 000 (+7 000)	70 000 (0)	70 000 (0)
1050		Diverse fiskeriformål	7 070	3 570 (-3 500)	17 070 (+10 000)	4 070 (-3 000)	12 070 (+5 000)	17 070 (+10 000)
	71	Sosiale tiltak	3 000	0 (-3 000)	3 000 (0)	0 (-3 000)	3 000 (0)	3 000 (0)
	73	FINKO	0	0 (0)	10 000 (+10 000)	0 (0)	5 000 (+5 000)	0 (0)
	73	Fiskerinæringas kompetansesenter	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	10 000 (+10 000)
	74	Erstatninger	2 070	2 070 (0)	2 070 (0)	2 070 (0)	2 070 (0)	2 070 (0)
	79	Informasjon ressursforvaltning	2 000	1 500 (-500)	2 000 (0)	2 000 (0)	2 000 (0)	2 000 (0)
2415		Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak	10 165	10 165 (0)	60 865 (+50 700)	10 165 (0)	80 165 (+70 000)	20 165 (+10 000)
	72	Nyskaping, omstilling og kapasitetstilpasning i fiskerinæringen	0	0 (0)	30 000 (+30 000)	0 (0)	0 (0)	0 (0)
	72	Nyskapning osb i fiskerinæringa	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	60 000 (+60 000)	0 (0)
	73	Rentestøtte stønadslån	165	165 (0)	165 (0)	165 (0)	165 (0)	165 (0)
	75	Marint innovasjonsprogram	10 000	10 000 (0)	30 700 (+20 700)	10 000 (0)	20 000 (+10 000)	20 000 (+10 000)
		Sum utgifter rammeområde 10	472 312	462 312 (-10 000)	533 012 (+60 700)	409 312 (-63 000)	592 312 (+120 000)	537 312 (+65 000)
Inntekter rammeområde 10 (i hele tusen kroner)
4000		Fiskeridepartementet (jf. kap. 1000)	10	10 (0)	10 (0)	10 (0)	10 (0)	10 (0)
	1	Refusjoner	10	10 (0)	10 (0)	10 (0)	10 (0)	10 (0)
4030		Fiskeridirektoratet (jf. kap. 1030)	36 389	36 389 (0)	36 389 (0)	21 789 (-14 600)	36 389 (0)	36 389 (0)
	1	Oppdragsinntekter	10	10 (0)	10 (0)	10 (0)	10 (0)	10 (0)
	2	Salg av registre, diverse tjenester	79	79 (0)	79 (0)	79 (0)	79 (0)	79 (0)
	4	Fangstinntekter overvåkingsprogrammet	10	10 (0)	10 (0)	10 (0)	10 (0)	10 (0)
	5	Gebyr kjøperregistrering	420	420 (0)	420 (0)	420 (0)	420 (0)	420 (0)
	6	Tvangsmulkt oppdrettsvirksomhet	650	650 (0)	650 (0)	650 (0)	650 (0)	650 (0)
	8	Gebyr havbruk	13 450	13 450 (0)	13 450 (0)	13 450 (0)	13 450 (0)	13 450 (0)
	9	Gebyr Merkeregisteret	19 000	19 000 (0)	19 000 (0)	4 400 (-14 600)	19 000 (0)	19 000 (0)
	12	Gebyr ervervstillatelse	2 760	2 760 (0)	2 760 (0)	2 760 (0)	2 760 (0)	2 760 (0)
	14	Refusjoner	10	10 (0)	10 (0)	10 (0)	10 (0)	10 (0)
4040		Fiskeristøtte og strukturtiltak (jf. kap. 1040)	35 000	35 000 (0)	35 000 (0)	77 000 (+42 000)	35 000 (0)	35 000 (0)
	1	Strukturavgift for kapasitetstilpasning av fiskeflåten	35 000	35 000 (0)	35 000 (0)	77 000 (+42 000)	35 000 (0)	35 000 (0)
		Sum inntekter rammeområde 10	71 399	71 399 (0)	71 399 (0)	98 799 (+27 400)	71 399 (0)	71 399 (0)
		Sum netto rammeområde 10	400 913	390 913 (-10 000)	461 613 (+60 700)	310 513 (-90 400)	520 913 (+120 000)	465 913 (+65 000)

Kap.

Post

Formål:

St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-11

H, KrF

FrP

Utgifter rammeområde 10 (i hele tusen kroner)

1000

Fiskeridepartementet (jf. kap. 4000)

77 317

75 317

(-2 000)

77 317

(0)

70 317

(-7 000)

77 317

(0)

77 317

(0)

Driftsutgifter

74 817

73 317

(-1 500)

74 817

(0)

67 817

(-7 000)

74 817

(0)

74 817

(0)

Tilskudd diverse formål

500

(0)

500

(0)

500

(0)

500

(0)

500

(0)

Tilskudd til kystkultur

2 000

1 500

(-500)

2 000

(0)

2 000

(0)

2 000

(0)

2 000

(0)

1001

Deltakelse i internasjonale organisasjoner

6 590

(0)

6 590

(0)

6 590

(0)

6 590

(0)

6 590

(0)

Tilskudd

6 590

(0)

6 590

(0)

6 590

(0)

6 590

(0)

6 590

(0)

1030

Fiskeridirektoratet (jf. kap. 4030)

251 170

246 670

(-4 500)

251 170

(0)

241 170

(-10 000)

251 170

(0)

251 170

(0)

Driftsutgifter

249 570

245 070

(-4 500)

249 570

(0)

239 570

(-10 000)

249 570

(0)

249 570

(0)

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

1 600

(0)

1 600

(0)

1 600

(0)

1 600

(0)

1 600

(0)

1040

Fiskeristøtte og strukturtiltak (jf. kap. 4040)

120 000

(0)

120 000

(0)

77 000

(-43 000)

165 000

(+45 000)

165 000

(+45 000)

Tilskudd til støtte til fiskeriene

50 000

(0)

50 000

(0)

(-50 000)

95 000

(+45 000)

95 000

(+45 000)

Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning av fiskeflåten

70 000

(0)

70 000

(0)

77 000

(+7 000)

70 000

(0)

70 000

(0)

1050

Diverse fiskeriformål

7 070

3 570

(-3 500)

17 070

(+10 000)

4 070

(-3 000)

12 070

(+5 000)

17 070

(+10 000)

Sosiale tiltak

3 000

(-3 000)

3 000

(0)

(-3 000)

3 000

(0)

3 000

(0)

FINKO

(0)

10 000

(+10 000)

(0)

5 000

(+5 000)

(0)

Fiskerinæringas kompetansesenter

(0)

10 000

(+10 000)

Erstatninger

2 070

(0)

2 070

(0)

2 070

(0)

2 070

(0)

2 070

(0)

Informasjon ressursforvaltning

2 000

1 500

(-500)

2 000

(0)

2 000

(0)

2 000

(0)

2 000

(0)

2415

Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak

10 165

(0)

60 865

(+50 700)

10 165

(0)

80 165

(+70 000)

20 165

(+10 000)

Nyskaping, omstilling og kapasitetstilpasning i fiskerinæringen

(0)

30 000

(+30 000)

(0)

Nyskapning osb i fiskerinæringa

(0)

60 000

(+60 000)

(0)

Rentestøtte stønadslån

165

(0)

165

(0)

165

(0)

165

(0)

165

(0)

Marint innovasjonsprogram

10 000

(0)

30 700

(+20 700)

10 000

(0)

20 000

(+10 000)

20 000

(+10 000)

Sum utgifter rammeområde 10

472 312

462 312

(-10 000)

533 012

(+60 700)

409 312

(-63 000)

592 312

(+120 000)

537 312

(+65 000)

Inntekter rammeområde 10 (i hele tusen kroner)

4000

Fiskeridepartementet (jf. kap. 1000)

(0)

Refusjoner

(0)

4030

Fiskeridirektoratet (jf. kap. 1030)

36 389

(0)

36 389

(0)

21 789

(-14 600)

36 389

(0)

36 389

(0)

Oppdragsinntekter

(0)

Salg av registre, diverse tjenester

(0)

Fangstinntekter overvåkingsprogrammet

(0)

Gebyr kjøperregistrering

420

(0)

420

(0)

420

(0)

420

(0)

420

(0)

Tvangsmulkt oppdrettsvirksomhet

650

(0)

650

(0)

650

(0)

650

(0)

650

(0)

Gebyr havbruk

13 450

(0)

13 450

(0)

13 450

(0)

13 450

(0)

13 450

(0)

Gebyr Merkeregisteret

19 000

(0)

19 000

(0)

4 400

(-14 600)

19 000

(0)

19 000

(0)

Gebyr ervervstillatelse

2 760

(0)

2 760

(0)

2 760

(0)

2 760

(0)

2 760

(0)

Refusjoner

(0)

4040

Fiskeristøtte og strukturtiltak (jf. kap. 1040)

35 000

(0)

35 000

(0)

77 000

(+42 000)

35 000

(0)

35 000

(0)

Strukturavgift for kapasitetstilpasning av fiskeflåten

35 000

(0)

35 000

(0)

77 000

(+42 000)

35 000

(0)

35 000

(0)

Sum inntekter rammeområde 10

71 399

(0)

71 399

(0)

98 799

(+27 400)

71 399

(0)

71 399

(0)

Sum netto rammeområde 10

400 913

390 913

(-10 000)

461 613

(+60 700)

310 513

(-90 400)

520 913

(+120 000)

465 913

(+65 000)

4.5 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 10

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteen ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2003-2004) med de endringer som fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (2003-2004) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (2003-2004)

Den enkelte fraksjon slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2003-2004) med de endringer som fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (2003-2004) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (2003-2004), hvor ikke annet fremgår av merknadene under det enkelte kapittel.

St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 Kongekrabbe

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er nøgd med Regjeringa si utgreiing for arbeidet med å avgrense utbreiinga av kongekrabben ved å sette i gang dei tiltak som fleirtalet i komiteen ba om i høve handsaminga av Dokument nr. 8:29 (2002-2003). Fleirtalet er bekymra for moglege konsekvensar av utbreiinga av kongekrabben for dei økologiske forholda i Barentshavet og langs norskekysten. Fleirtalet meiner at dei tiltak som fleirtalet ba om skulle setjast i verk, må virke i nokre sesongar før ein kan gjere endelege konklusjonar om kva for konsekvensar desse vil få for storleiken på bestanden. Fleirtalet meiner at ein må halde fram med å auke kvotane. Fleirtalet er derfor nøgd med at ein i forhandlingane med Russland har funne rom for å utvide kvoten til 280 000 krabbar i norsk sone. Fleirtalet er vidare godt nøgd med at norske styresmakter har fått aksept av russiske styresmakter om å setje ei vestgrense. Fleirtaletber Regjeringa om å følgje situasjonen nøye og varsle Stortinget dersom dei tiltak ein set i verk ikkje gir den ønska effekten. Fleirtalet er uroa over at ein har funne kongekrabbe ved Lofoten. Fleirtalet vil be Regjeringa om å undersøkje påstandane som har kome fram i media om at krabbane er utsette, noko som komiteen meiner er ein alvorleg miljøkriminalitet. Men det er òg alvorleg dersom kongekrabben verkeleg har kome hit på eigne bein. Fleirtalet har ikkje fleire kommentarar og rår til at orienteringa om kongekrabben vert lagt ved protokollen.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet under behandling av Dokument nr. 8:29 (2002-2003) om å forvalte kongekrabben som en uønska introdusert art, mellom anna føreslo å setje eit forvaltningsmål som seier at kongekrabben er ein uønska introdusert art, og at bestanden derfor må haldast på eit så lågt nivå som mogleg.

Desse medlemene viser til at fleirtalet i komiteen uttalte at det måtte

"tillates økt fangst på kongekrabben inntil verifiserte forskningsresultater om bestanden foreligger. Flertallet ber om at Norge i Den norsk-russiske fiskerikommisjon vurderer økt fangst på krabben og at det tillates fangst på hunnkrabber. Flertallet er også av den oppfatning at det må tillates fangst av kongekrabbe som bifangst og at det må innføres et forbud mot utkast av kongekrabbe som bifangst".

Desse medlemene oppfattar at departementet i si orientering til komiteen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (2003-2004) ikkje tar utgangspunkt i at dei tiltaka som komiteen ba departementet vurdere, var motivert av behovet for å innskrenke bestanden. Departementet seier f.eks. at fordi det ikkje finst nokon kjent kommersiell marknad for hokrabbar, vil det vere eit marknadsproblem å tillate fangst av hokrabbar. Desse medlemene meiner derfor at departementet på nytt må vurdere auke av kvotane, opning for fangst av hokrabbar og utkastforbod i lys av behovet for å innskrenke bestanden.

4.5.1 Kap. 1000 og kap. 4000 Fiskeridepartementet

Det foreslås bevilget kr 77 317 000 på kap. 1000 og kr 10 000 på kap. 4000.

Komiteen viser til Fiskeridepartementets tildelingsbrev til Norges Forskningsråd for 2004, hvor det bes om at det legges til rette for at satsingen på kveite i Bodø kan realiseres innenfor de opprinnelige bestemte rammer og forutsetninger. Komiteen ber departementet i samarbeid med Norges Forskningsråd sørge for at denne satsingen gjennomføres, og at de mål som er satt for kveitesatsingen, gjennomføres.

Komiteen viser til at Regjeringen i løpet av 2004 vil fremme en stortingsmelding om oljevernberedskap langs kysten. Komiteen viser til den økende trafikken av oljelaster og andre fartøyer langs kysten og til den økende oljeaktiviteten i nordområdene. Komiteen ber i denne sammenheng Regjeringen utrede behovet for tilfredsstillende base- og vedlikeholdsløsninger i nord, og ber spesielt om at Harstad vurderes i en slik sammenheng.

Komiteenviser til Budsjett-innst. S. nr. 8 (2002-2003) hvor en enstemmig komité sto bak følgende merknad:

"Komiteen har merket seg det initiativ som er tatt for å etablere et nasjonalt havbrukssenter, Ægir, på Hitra. Planene har full tilslutning fra havbruksnæringens organisasjoner, og skal etableres som en stiftelse opprettet av FHL havbruk og Kystmuseet i Sør-Trøndelag. Komiteen ber om at Regjeringen avklarer den statlige ansvarsfordelingen."

Komiteen ber om at Regjeringen følger dette opp.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti, viser til at de tidligere landgangsfartøyene til Forsvaret er solgt til norske eiere for bruk til private og offentlige oppdrag, og at det er en dialog mellom departementet og de nye eierne om å leie disse båtene inn til flere nødvendige offentlige oppdrag, bl.a. i kyst- og oljevernberedskapen.

Flertallet ser positivt på en slik utnyttelse av disse fartøyene til oppdrag de er egnet for.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen med Arbeiderpartiet hvor det ble enighet om en reduksjon på kap. 1000 post 1 Fiskeridepartementet (jf. kap. 4000) med 1 500 000 kroner og på kap. 1000 post 70 Fiskeridepartementet (jf. kap. 4000) med 500 000 kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener rasjonalisering, effektivisering og sterkere prioritering av departementets arbeidsoppgaver gir rom for besparelser. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1000 post 1 Driftsutgifter med kr 7 000 000, fra kr 74 817 000 til kr 67 817 000.

4.5.2 Kap. 1001 Deltagelse i internasjonale organisasjoner

Det foreslås bevilget kr 6 590 000 på kap. 1001.

Komiteen viser til Regjeringens forslag til bevilgning til deltakelse i internasjonale organisasjoner. Komiteen viser til at utformingen av norsk fiskeri- og kystforvaltning foregår i nært samspill med de internasjonale organisasjonene Norge er medlem av. Komiteen mener Norge bør ha en sterk posisjon i disse organisasjonene, for effektivt å kunne påvirke utviklingen av internasjonal havrett og forvaltningen av levende marine ressurser. Komiteen støtter Regjeringens forslag om å bevilge kr 6 590 000 på kap. 1001.

4.5.3 Kap. 1030 og kap. 4030 Fiskeridirektoratet

Det foreslås bevilget kr 251 170 000 på kap. 1030 og kr 36 389 000 på kap. 4030.

Komiteen er kjent med at Fiskeridirektoratets Ernæringsinstitutt er skilt ut fra Fiskeridirektoratet og at Fiskeridirektoratets sjømatvirksomhet i 2004 vil bli skilt ut og overført til det nye Mattilsynet. Komiteen viser også til at det foreslås å innføre årsavgift for å stå oppført i merkeregisteret. Hjemmel er gitt i deltakerloven § 25. Forskriftsendring vil bli sendt ut på høring slik at avgiften kan innføres i 2004.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Stortinget den 19. desember 2002 behandlet bl.a. omorganisering av Fiskeridirektoratets ytre etat. Regjeringen foreslo at det skulle deles inn i fem regioner. Stortingets flertall ba imidlertid Regjeringen omgjøre sitt vedtak, og det ble besluttet at Fiskeridirektoratet skulle ha sju likeverdige regioner.

Flertallet er kjent med at Fiskeridirektøren foreslår endringer som innebærer at ansvaret og ledelse for ressurskontroll, en av basisoppgavene i Fiskeridirektoratet, flyttes fra region Finnmark til region Troms. En slik beslutning vil være i strid med Stortingets ønsker og fiskeriministerens forsikringer til Stortinget om at en ikke ville svekke gjenværende regioner verken formelt eller uformelt.

Flertallet forutsetter at Stortingets vedtak blir fulgt opp.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen med Arbeiderpartiet hvor det ble enighet om en reduksjon på kap. 1030 post 1 Fiskeridirektoratet (jf. kap. 4030) med kr 5 000 000 i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at det fortsatt er muligheter for ytterligere effektivisering av Fiskeridirektoratets arbeid. Disse medlemmer vil hevde at økt bruk av IKT-løsninger samt sterkere prioriteringer innenfor direktoratets arbeidsområder vil bidra til å oppnå besparelser. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1030 post 1 Driftsutgifter med kr 10 000 000, fra kr 249 570 000 til kr 239 570 000.

Kap. 4030 post 9 Gebyr merkeregister

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet meiner at totaliteten i Regjeringa sin politikk overfor fiskerinæringa, spesielt uttrykt gjennom halveringa av fiskeriavtalen, tilseier at dette er gale tidspunkt for å påleggje næringa auka avgifter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker ikke at næringen skal påføres økte kostnader ved innføring av nye gebyrer, avgifter og lignende. Disse medlemmer vil derfor gå imot innføringen av en årsavgift til merkeregisteret og innføring av et engangsgebyr. Det fremkommer av forslaget at registeret ikke er riktig oppdatert og at dette vil medføre økte kostnader. Disse medlemmer er av den oppfatning at næringen ikke skal belastes på grunn av mangelfullt arbeid fra den offentlige forvaltning og at kostnadene ved oppdatering av merkeregisteret må dekkes innenfor Fiskeridirektoratets eksisterende budsjett. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn en reduksjon på kap. 4030 post 9 med kr 14 600 000, fra kr 19 000 000 til kr 4 400 000.

4.5.4 Kap. 1040 Fiskeristøtte og strukturtiltak (jf. kap. 4040)

Det foreslås bevilget kr 120 000 000 på kap. 1040, og kr 35 000 000 på kap. 4040.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at staten og Norges Fiskarlag ikke har kommet til enighet om en fiskeriavtale for 2004. Regjeringa fremmer på denne bakgrunn forslag for Stortinget med ei ramme på 50 mill. kroner som er i tråd med Regjeringas endelige tilbud under forhandlingene. I tillegg kommer forslag om endring i bevilgningene til strukturtiltak, der Regjeringa fremmer forslag om en bevilgning på 35 mill. kroner.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener at behovet for føringsmidler er stort, og vil be Regjeringen om å prioritere dette området spesielt.

Dette flertallet viser videre til at et samlet Storting har tatt til orde for øket uttak av sel. Dette betinger også at de nødvendige midler er til stede for å gjennomføre tiltakene.

Dette flertallet ber Regjeringen om å følge utviklingen i bruken av midler fra fiskeriavtalen nøye og om nødvendig komme tilbake til Stortinget dersom situasjonen tilsier dette.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Stortinget gjennom de overordna fiskeripolitiske mål har gitt fiskerinæringa en spesiell rolle i nærings- og distriktspolitikken. Fiskerinæringa spiller en viktig rolle for norsk økonomi, og er i dag ei subsidiefri næring med et svært stort potensial.

Dette flertallet vil imidlertid vise til at en del av de overordna fiskeripolitiske mål kun kan nås gjennom fortsatt statlige bidrag på enkelte områder.

Dette flertallet vil i denne forbindelse spesielt peke på tilskudd til føring, sosiale tiltak, strukturtiltak, garantilott, tilskudd til lineegnesentraler og tiltak i forbindelse med fangst av sjøpattedyr.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at dette er viktige tiltak som etter disse medlemmers oppfatning ikke kan imøtekommes på en tilfredsstillende måte innafor det tilbud Regjeringa har framsatt.

Disse medlemmer har merket seg at fiskeriministeren i Stortingets spørretime hevdet at Norges Råfisklag bedrev desinformasjon ved å påstå at Regjeringens forslag til fiskeriavtale vil innebære kutt i blant annet tilskudd til føring. Disse medlemmer mener Norges Råfisklag har sine ord i behold med mindre Regjeringa har til hensikt å redusere bevilgningene betydelig på andre viktige områder. Disse medlemmer kan imidlertid ikke se at det er akseptabelt sett i lys av de utfordringer næringa står overfor, og fremmet på denne bakgrunn forslag om at kap. 1040 post 70 bevilges med kr 95 000 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil fremheve den betydning som fiskerinæringen har for det norske samfunn og for verdiskaping i Norge. En aktiv og fremtidsrettet fiskerinæring vil være en av de viktigste næringer i årene som kommer i Norge. Det er derfor viktig at næringen gis rammevilkår og utviklingsmuligheter som gjør at den kan konkurrere internasjonalt og sikre nye markedsandeler. Innføring av overføringer og subsidier vil ikke bidra til å skape en slik fremtidsrettet næring som kan bidra til verdiskaping i Norge. Disse medlemmer er derfor av den oppfatning at overføringer til fiskerinæringen kun skal skje i særskilte tilfeller og vil derfor gå imot det fremlagte forslaget til ramme for fiskeriavtale for 2004. Disse medlemmer mener imidlertid at det må avsettes et større beløp til selfangst slik at selbestanden kan bli redusert til et akseptabelt nivå. Disse medlemmer er derfor av den oppfatning at staten må gå inn med ekstra midler for å få redusert den store selbestanden.

Disse medlemmer mener at det burde avsettes om lag 20 mill. kroner til støtte for norsk selfangst i 2004, og ber Regjeringen prioritere selfangsten innenfor rammen av fiskeriavtalen.

Disse medlemmer viser til sine merknader i Innst. S. nr. 271 (2002-2003) hvor disse medlemmer gikk imot en statlig andel til strukturfondet for kystfiskeflåten. Disse medlemmer vil derfor gå imot at det bevilges 35 mill. kroner til dette formål.

4.5.5 Kap. 1050 Diverse fiskeriformål

Det foreslås bevilget kr 7 070 000 på kap. 1050.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at rekrutteringsbehovet til fiskeri- og fangstnæringen er meget stort og at det er stor mangel på praksisplasser for de unge som vil inn i næringa.

Flertallet er kjent med at det i Nord-Norge i lengre tid har vært arbeidet med å få etablert et eget moderne opplæringsfartøy for unge som vil inn i fiskeryrket, og hvor det skal gis både praktisk og teoretisk opplæring i faget.

Flertallet ber om at Regjeringen vurderer dette prosjektet som et tiltak for å bedre rekrutteringen til fiske- og fangstyrkene.

Post 71 Sosiale tiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, anmoder Regjeringen om å foreta en gjennomgang av de eksisterende velferdsordninger for fiskere, med sikte på å kunne vedlikeholde kvalitet og nivå på velferdsordningene.

Flertallet ber Regjeringen om å holde en nær dialog med organisasjonene i fiskerinæringen i dette arbeidet.

Flertallet ber om at Regjeringen orienterer Stortinget om denne saken på egnet måte.

Flertallet foreslår å tilføre velferdsordningen for fiskere, post 71, 0,5 mill kroner innenfor den vedtatte budsjettramme.

Flertallet viser til budsjettforliket med Arbeiderpartiet hvor det er enighet om en reduksjon på kr 2 500 000 under kap. 1050 Diverse fiskeriformål post 71 Sosiale tiltak.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet meiner at velferdsstasjonane for fiskarar er viktige sosiale treffpunkt i små og større lokalsamfunn langs kysten, og "Velferden" er dessutan viktige kulturberarar. Desse medlemene føreslo derfor at kap. 1050 post 71 skulle løyvast med kr 3 000 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil gå imot tiltak under departementets ansvarsområde som ikke er av næringspolitisk karakter. Dissemedlemmer vil understreke betydningen av å ha et næringsperspektiv på fiskerinæringen og at andre forhold må vurderes uavhengig av næringen. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1050 post 71 Sosiale tiltak med kr 3 000 000, fra kr 3 000 000 til kr 0.

Post 73 Tilskudd til fiskerinæringens kompetansesenter

Det er ikke foreslått bevilget midler på post 73.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietviser til at det ikkje vart bevilga midlar til Fiskerinæringens Kompetansesenter, FINKO, i budsjettet for 2003, og at det heller ikkje er foreslått midlar etter avtalen mellom Regjeringa og Arbeiderpartiet. Desse medlemene viser til behovet for å ta grep i forhold til rekrutteringa til fiskerinæringa. Som konsekvens av manglande bevilgning over statsbudsjettet for 2004 vil FINKO truleg bli lagt ned, fordi næringa sjølv ikkje er i stand til å finansiere dette. Desse medlemene finner dette uheldig.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti føreslo at kap. 1050 post 73 skulle løyvast med kr 5 000 000.

Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslo å bevilge kr 10 000 000 på post 73.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet vil vise til Framstegspartiet sine merknader i Innst. S. nr. 12 (2003-2004) kap. 223 post 71 der ein har lagt inn 3 mill. kroner til vidareføring av FINKO. Desse medlemene viser vidare til kap. 249 post 21 i same innstilling der ein har løyvd 14,5 mill. kroner for å sikre vidareføring av tryggleiksopplæringa for fiskarar i si noverande form og med kursfartøy.

Post 79 Informasjon ressursforvaltning

Det foreslås bevilget kr 2 000 000 på post 79.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket med Arbeiderpartiet hvor det er enighet om en reduksjon på kr 500 000 under kap. 1050 Diverse fiskeriformål post 79 Informasjon ressursforvaltning.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at post 79 Informasjon ressursforvaltning er redusert med kr 500 000 til kr 1 500 000 som følgje av budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og Regjeringa. Midlane over denne posten blir brukt til å fremme auka kunnskap, forståing og aksept for berekraftig bruk av levande marine ressursar, herunder sjøpattedyr. Desse medlemene meiner dette er eit arbeid som burde styrkast og ikkje svekkast, og føreslo at kap. 1050 post 79 skulle løyvast med kr 2 000 000.

4.5.6 Kap. 2415 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak

Det foreslås bevilget kr 10 165 000 på kap. 2415.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at fisk er Noregs nest største eksportartikkel med ein eksportverdi på nesten 30 mrd. kroner. Vi ser no ei utvikling mot at volumet aukar, utan at verdien aukar tilsvarande. Derfor treng vi grep som kan bidra til å auke verdiskapinga i fiskerinæringa. Omstilling og nyskaping må til.

Desse medlemene viser til at det under behandlinga av Revidert nasjonalbudsjett 2003 vart funne rom for ei påplussing til marint innovasjonsprogram og til SND, nyskaping og omstilling samt garantiordning for fiskeindustrien. Regjeringa fulgte ikkje opp desse bevilgningane i forslaget til Statsbudsjett for 2004, og det har heller ikkje komme midlar i budsjettforliket mellom Regjeringa og Arbeidarpartiet.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti ønskjer å vidareføre denne satsinga i 2004 og føreslo ein samla auke på kap. 2415 med kr 70 000 000. Post 72 skulle løyvast med kr 60 000 000. Post 75 skulle løyvast med til saman kr 20 000 000.

Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslo å øke bevilgningen med kr 10 000 000 på kap. 2415 post 75.

4.5.7 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 10 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.

Tabellen viser de kapitlene/postene der det foreligger avvikende forslag til disponering av vedtatt ramme i forhold til Regjeringens forslag. Endring i forhold til Regjeringens forslag i parentes

Kap.	Post	Formål:	St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-11	A, H og KrF
Utgifter rammeområde 10 (i hele tusen kroner)
1000		Fiskeridepartementet (jf. kap. 4000)
	1	Driftsutgifter	74 817	73 317 (-1 500)
	71	Tilskudd til kystkultur	2 000	1 500 (-500)
1030		Fiskeridirektoratet (jf. kap. 4030)
	1	Driftsutgifter	249 570	244 570 (-5 000)
1050		Diverse fiskeriformål
	71	Sosiale tiltak	3 000	500 (-2 500)
	79	Informasjon ressursforvaltning	2 000	1 500 (-500)
		Sum utgifter rammeområde 10	472 312	462 312 (-10 000)
Inntekter rammeområde 10 (i hele tusen kroner)
		Sum inntekter rammeområde 10	71 399	71 399 (0)
		Sum netto rammeområde 10	400 913	390 913 (-10 000)
		Sum rammeområde 10 - rammevedtak	10 000	0

5. Landbruksdepartementet (rammeområde 11)

5.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 11

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet

Kap.	Post	Formål:	St.prp. nr. 1	St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-11

Utgifter i hele kroner
Landbruksdepartementet
1100		Landbruksdepartementet (jf. kap. 4100)	117 048 000	117 048 000
	1	Driftsutgifter	111 531 000	111 531 000
	45	Store utstyrskjøp og vedlikehold - ordinære forvaltningsorganer, kan overføres, kan nyttes under post 50	5 053 000	5 053 000
	50	Store utstyrskjøp og vedlikehold - forvaltningsorganer med særskilte fullmakter	214 000	214 000
	70	Tilskudd til driften av Staur gård	250 000	250 000
1112		Forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver og kunnskapsutvikling m.m.	117 425 000	117 425 000
	50	Forvaltningsstøtte og utviklingsoppgaver, Veterinærinstituttet	63 181 000	63 181 000
	51	Forvaltningsstøtte, utvikling og kunnskapsformidling, Planteforsk	40 723 000	40 723 000
	52	Støtte til fagsentrene, Planteforsk	13 521 000	13 521 000
1115		Mattilsynet (jf. kap. 4115)	1 098 348 000	1 098 348 000
	1	Driftsutgifter	1 031 698 000	1 031 698 000
	70	Tilskudd til veterinær beredskap	66 650 000	66 650 000
1138		Støtte til organisasjoner	13 600 000	13 600 000
	70	Støtte til organisasjoner, kan overføres	13 600 000	13 600 000
1139		Genressurser, miljø- og ressursregistreringer	23 496 000	23 496 000
	70	Tilskudd til genressurser, miljø- og ressursregistreringer, kan overføres	23 496 000	23 496 000
1141		Kjøp av forvaltningsstøtte innen miljø- og næringstiltak i landbruket	32 855 000	32 855 000
	50	Forvaltningsstøtte, næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse	19 420 000	19 420 000
	51	Forvaltningsstøtte, utvikling og kunnskapsformidling i skogbruket, Skogforsk	13 435 000	13 435 000
1143		Statens landbruksforvaltning (jf. kap. 4143)	314 701 000	314 701 000
	1	Driftsutgifter	144 748 000	144 748 000
	70	Tilskudd til beredskap i kornsektoren, kan overføres	1 036 000	1 036 000
	71	Tilskudd til små slakteri, kan overføres	4 100 000	4 100 000
	72	Erstatninger, overslagsbevilgning	302 000	302 000
	73	Tilskudd til erstatninger m.m. ved tiltak mot dyre- og plantesykdommer, overslagsbevilgning	39 848 000	39 848 000
	74	Tilskudd til prosjekt innen planteforedling og oppformering, kan overføres	15 267 000	15 267 000
	75	Tilskudd til matkorn, overslagsbevilgning	109 400 000	109 400 000
1144		Ressursforvaltning og miljøtiltak i landbruket	10 313 000	10 313 000
	77	Miljørettet prosjektarbeid m.m., kan overføres	10 313 000	10 313 000
1145		Jordskifterettene (jf. kap. 4145)	145 583 000	145 583 000
	1	Driftsutgifter	143 583 000	143 583 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	2 000 000	2 000 000
1146		Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (jf. kap. 4146)	62 793 000	62 793 000
	1	Driftsutgifter	62 793 000	62 793 000
1147		Reindriftsforvaltningen (jf. kap. 4147)	52 797 000	52 797 000
	1	Driftsutgifter	35 741 000	35 741 000
	45	Store utstyrskjøp og vedlikehold, kan overføres	3 175 000	3 175 000
	70	Tilskudd til fjellstuer	659 000	659 000
	71	Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan overføres	13 222 000	13 222 000
1148		Naturskade - erstatninger og sikring	96 089 000	96 089 000
	70	Tilskudd til sikringstiltak m.m., kan overføres	21 089 000	21 089 000
	71	Naturskade, erstatninger, overslagsbevilgning	75 000 000	75 000 000
1149		Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket	341 066 000	340 066 000
	50	Tilskudd til Landbrukets Utviklingsfond (LUF)	299 000 000	298 000 000
	51	Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket	3 066 000	3 066 000
	71	Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres	39 000 000	39 000 000
1150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 4150)	11 183 949 000	11 183 949 000
	50	Fondsavsetninger	348 500 000	348 500 000
	70	Markedsregulering, kan overføres	250 500 000	250 500 000
	73	Pristilskudd, overslagsbevilgning	1 944 200 000	1 944 200 000
	74	Direkte tilskudd, kan overføres	6 778 685 000	6 778 685 000
	77	Utviklingstiltak, kan overføres	228 710 000	228 710 000
	78	Velferdsordninger, kan overføres	1 633 354 000	1 633 354 000
1151		Til gjennomføring av reindriftsavtalen	95 000 000	95 000 000
	51	Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet	36 500 000	36 500 000
	72	Tilskudd til organisasjonsarbeid	5 600 000	5 600 000
	75	Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres	51 100 000	51 100 000
	79	Velferdsordninger	1 800 000	1 800 000
1161		Statskog SF - forvaltningsdrift	24 075 000	24 075 000
	70	Tilskudd til forvaltningsdrift	16 922 000	16 922 000
	73	Avviklingskostnader	224 000	224 000
	75	Oppsyn i statsallmenninger	6 929 000	6 929 000
		Sum utgifter rammeområde 11	13 729 138 000	13 728 138 000

Inntekter i hele kroner
Inntekter under departementene
4100		Landbruksdepartementet (jf. kap. 1100)	415 000	415 000
	1	Refusjon og gebyr	415 000	415 000
4115		Mattilsynet (jf. kap. 1115)	654 206 000	654 206 000
	1	Gebyr og analyseinntekter m.m.	654 206 000	654 206 000
4143		Statens landbruksforvaltning (jf. kap. 1143)	28 256 000	28 256 000
	1	Driftsinntekter m.m.	28 256 000	28 256 000
4145		Jordskifterettene (jf. kap. 1145)	14 657 000	14 657 000
	1	Saks- og gebyrinntekter	12 657 000	12 657 000
	2	Sideutgifter	2 000 000	2 000 000
4146		Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (jf. kap. 1146)	18 028 000	18 028 000
	2	Driftsinntekter	18 028 000	18 028 000
4147		Reindriftsforvaltningen (jf. kap. 1147)	29 000	29 000
	1	Refusjoner m.m.	29 000	29 000
4150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 1150)	145 000 000	145 000 000
	80	Markedsordningen for korn	145 000 000	145 000 000
		Sum inntekter rammeområde 11	860 591 000	860 591 000
		Netto rammeområde 11	12 868 547 000	12 867 547 000

5.2 Forslag til romertallsvedtak i tilknytning til rammeområde 11 - Landbruksdepartementet

Forslag til romertallsvedtak fra St.prp. nr. 1 (2003-2004)

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 2004 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1100 post 1	kap. 4100 post 1
kap. 1143 post 1	kap. 4143 post 1
kap. 1145 post 1	kap. 4145 post 1
kap. 1145 post 21	kap. 4145 post 2
kap. 1146 post 1	kap. 4146 post 2
kap. 1147 post 1	kap. 4147 post 1

2. overskride kap. 1100 Landbruksdepartementet post 45 Store utstyrskjøp og vedlikehold med et beløp som svarer til merinntektene fra salg av eiendom. Ubrukte merinntekter fra salg av eiendom kan regnes med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen.

III

Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein

Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 2004 kan overskride bevilgningen under kap. 1147 Reindriftsforvaltningen post 1 Driftsutgifter med inntil kr 500 000 i sammenheng med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 2004 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1148		Naturskade, erstatninger og sikring
	70	Tilskudd til sikringstiltak m.m	2 mill. kroner
	71	Naturskade, erstatninger	50 mill. kroner

Bestillingsfullmakt

Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 2004 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1115		Mattilsynet
	1	Driftsutgifter	37 mill. kroner

Salg av fast eiendom

Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 2004 kan selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for inntil 5 mill. kroner.

VII

Avgifter på matproduksjon (kap. 4115)

Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 2004 kan oppkreve følgende avgifter:

1. Avgift på norskprodusert kjøtt med en sats på kr 0,50 pr. kg.
2. Avgift på andre norskproduserte animalia med en sats på 1,96 pst.
3. Avgift på norskproduserte vegetabilier med en sats på 0,88 pst.
4. Avgift på fisk landet fra EØS-fartøy med en sats på kr 15,50 pr. mottatt tonn råstoff.
5. Avgift på fisk landet fra tredjelandsfartøy med en sats på kr 29,70 pr. mottatt tonn.
6. Avgift på fisk tatt om bord på norsk fabrikkfartøy eller omlastet til utenlandsk fartøy med en sats på kr 15,50 pr. mottatt tonn.
7. Avgift på produksjon av oppdrettsfisk med en sats på kr 15,90 pr. mottatt tonn fisk til slakting.
8. Avgift på innfrysing av fisk med en sats på kr 1,40 pr. mottatt tonn.
9. Avgift på fisk som skal benyttes til mel og olje med en sats på kr 2,10 pr. mottatt tonn.
10. Avgift på importerte råvarer med en sats på 1,43 pst.
11. Avgift på importerte ferdigvarer og halvfabrikata med en sats på 0,88 pst.

5.3 Rammevedtak rammeområde 11

Ved Stortingets vedtak 26. november 2003 er netto utgiftsramme for rammeområde 11 fastsatt til kr 12 832 547 000. Dette er en reduksjon på kr 35 000 000 i forhold til framlegget fra Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2003-2004) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3.

5.4 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter fra de ulike fraksjoner

5.4.1 Høyre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Regjeringens forslag til budsjett som for ramme 11 er et budsjett for å sikre trygge matvarer og fremme mangfold og forbrukerhensyn med grunnlag i et bærekraftig, utviklingsorientert og markedsbasert landbruk hvor potensialet for økt verdiskapning og dermed også levende bygder hvor fellesgoder produseres. Disse medlemmer ser betydningen av å opprettholde den gode tilliten til norsk matproduksjon og samtidig gi rammer som kan øke verdiskapningen. Disse medlemmer ser også betydningen av å sikre forbrukerne trygge matvarer ved etableringen av Mattilsynet. Dette tilsynet skal ha et samlet ansvar for å følge matvarene gjennom hele produksjonskjeden fra innsatsvarer til ferdig mat. Disse medlemmer er enig i at det er viktig å ha en bærekraftig ressurs- og eiendomsforvaltning med et sterkt jordvern slik at det biologiske mangfold og miljøkvalitetene i kulturlandskapet blir sikret. Disse medlemmer ser også at landbruket står overfor store utfordringer både i forhold til internasjonale rammevilkår og stadig nye krav til effektivisering som gjør at det er utfordrende å nå målene for både mat- og landbrukspolitikken. Samtidig ser disse medlemmer betydningen av å være innforstått med behov for strukturendringer og effektiviseringer i hele produksjons-kjeden fra primærproduksjon frem til brukerne. Arbeidet for å utvikle en samlet strategi er startet ved Regjeringens arbeid for Landbruk Pluss. Samtidig med en effektivisering i det tradisjonelle landbruket er det et mål at ressurser som frigjøres settes inn i ny markedsbasert produksjon av tjenester og produkter. Landbrukets ressurser er avgjørende for å sikre verdiskapning i alle deler av landet. Dette vil også innebære en politikk for landbrukseiendommer som ikke vil ha landbruksproduksjon som hovedfunksjon, men nye tilpasninger for boformer og verdiskapning.

Disse medlemmer ser også at for å nå de distriktspolitiske målene kreves det en klar strategi og bevissthet i forhold til fremtidige strukturendringer i landbruket samtidig som endringene må gjennomføres på en sosial og økonomisk forsvarlig måte. Det er også helt klart at i tillegg til denne satsingen må det samtidig satses på å etablere nye strategier i landbrukspolitikken med en bred satsing på næringsutvikling for utvikling av alternative inntekts- og sysselsettingsmuligheter.

Disse medlemmer ser at det er lagt til grunn store og til dels omfattende endringer i landbruksdepartementets budsjettproposisjon. Herunder en reform i matforvaltningen og en samlet, fornyet næringspolitisk strategi som ledd i en langsiktig og realistisk politikk for en forsterket næringsutvikling.

Disse medlemmer mener videre at arbeidet med modernisering, forenkling og effektivisering av mat- og landbruksforvaltningen er svært betydningsfullt. Det er satt i gang en rekke tiltak for økt fokus på borgere og forbrukere, styrking av lokaldemokratiet og forenkling av virkemidler innenfor landbrukspolitikken.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at rammeområde 11 bevilges med 12 832 547 000 kroner, som er 35 000 000 kroner lavere enn det som følger av Regjeringens forslag.

5.4.2 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil føre en politikk som legger grunnlag for et levedyktig og bærekraftig landbruk i hele landet. Disse medlemmer mener hovedoppgaven for norsk landbruk skal være å produsere helsemessig trygg mat av høy kvalitet og sikre langsiktig matforsyning. Disse medlemmer vil understreke at man gjennom jordbruksproduksjonen oppnår en rekke andre samfunnsmål ut over matproduksjon.

Disse medlemmer understreker at matpolitikken skal sikre forbrukerne trygg mat av riktig kvalitet og legge til rette for et ernæringsmessig fullgodt kosthold. Disse medlemmer vil legge stor vekt på tiltak for å sikre trygg mat.

Disse medlemmer støtter målet om at 10 pst. av det totale jordbruksarealet skal være økologisk innen 2010.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen legger opp til at brukerfinansieringen av myndighetenes tilsyns- og kontrollvirksomhet på matområdet økes med 195 mill. kroner, noe som gir ca. 75 pst. brukerbetaling. Det innbærer at brukerne av Mattilsynet, blant annet næringsmiddelindustrien og fiskeindustrien, må betale høyere egenandel for tilsyn. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett derfor foreslo å øke bevilgningen til Mattilsynet med 100 mill. kroner for å holde gebyrene på et lavere nivå.

5.4.3 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at den internasjonale utvikling reiser et sterkt behov for en omlegging av landbrukspolitikken slik at de selvstendig næringsdrivende i matvareproduksjonsbransjen kan utvikle tilstrekkelig konkurransedyktighet.

Disse medlemmer vil minne om at WTO-prosessen understreker betydningen av at norsk landbrukspolitikk utvikler fleksible og kostnadseffektive markedsløsninger som kan møte utviklingen i retning av gradvis økt konkurranse for norske landbruksprodukter.

Disse medlemmer mener det haster med å få innført en ny landbrukspolitikk gjennom en entreprenørskapsmodell. Dette vil kreve en radikal endring av rammebetingelsene for jordbrukets og bygdenes samlede næringsliv. Disse medlemmer vil hevde at et sentralt element i dette vil være å styrke den private eiendomsretten. Det krever blant annet at loven som regulerer eiendomsomsetningen fjernes. Landbrukseiendommer må etter disse medlemmers oppfatning kunne omsettes fritt til gjeldene markedspriser. Disse medlemmer mener at konsesjonspolitikken og offentlig fastsatte eiendomspriser reduserer entreprenørenes forventninger og investeringslyst fordi de risikerer ikke å få avkastning av kapitalen som blir investert i gårdsbruket. Videre må bo- og drivepliktsbestemmelser i odels- og konsesjonslovgivningen fjernes.

Disse medlemmer vil hevde at konkurranse er den viktigste forutsetning for et godt entreprenørmiljø. Det innebærer at de etatene og ordningene som hindrer dette, bør avvikles. Det gjelder også jordbruksavtalen og de forvaltningsoppgaver som den er med og finansiere. Videre bør alle former for produksjons- og markedsreguleringer som begrenser eller hindrer konkurransen, avvikles. Produksjonskvoter og begrensninger i husdyrproduksjonen bør avskaffes, og fri etablering i alle produksjoner gjenopprettes. Disse medlemmer vil kun beholde produksjonsbegrensninger som sikrer miljøet, for eksempel krav om spredeareal for gjødsel. Denne typen krav ødelegger ikke konkurransen i markedet.

Disse medlemmer mener landbrukets aktører må basere sin virksomhet på produksjon som er bedriftsøkonomisk riktig og ikke på subsidierte særordninger. Dissemedlemmer vil i den forbindelse vise til Fremskrittspartiets resept som blant annet bygger på en økonomisk politikk med skatte- og avgiftslettelser samt fjerning av hindrende lover, regler og forskrifter.

Disse medlemmer viser til at landbrukspolitikken lenge har vært en del av distriktspolitikken. Disse medlemmer registrerer at landbrukets ansvar for bosettingen i distriktene har vært mislykket. Disse medlemmer mener landbrukspolitikken har bidratt til å utarme distriktene og gjort dem mindre i stand til å utvikle et bærekraftig næringsliv og således medvirket til å forsterke sentraliseringseffekten. Dissemedlemmer viser til at konkurranseutsatt virksomhet i distriktene kjemper en hard kamp for å overleve i den internasjonale konkurransen. I den kampen må den i tillegg til sine egne kostnader bære en andel av kostnadene til en av verdens dyreste landbrukspolitikk. Disse medlemmer registrerer at den førte politikk har gitt en skjev fordeling av offentlige ressurser i distriktene, med det resultat at lokalsamfunnene har fått for få alternativer gjennom et lite variert arbeidstilbud. I særlig grad har arbeidstilbudet til kvinner blitt så dårlig at det har gitt klare statistiske utslag i distriktene. Dissemedlemmer mener derfor det er behov for en ny landbrukspolitikk som radikalt endrer betingelsene for jordbrukets og bygdens samlede næringsliv gjennom å skille landbrukspolitikken og distriktspolitikken.

Disse medlemmer mener det eksisterende jordbruksavtalesystemet, hvor produsentene legger opp sin virksomhet basert på tilskudds- og reguleringsordninger og hvor et stort byråkrati er koplet til uoversiktlige forhold, må erstattes av et markedsbasert konkurransesystem. Fremskrittspartiet vil at dagens ressursødende ordninger endres til fordel for miljøet, til styrke for næringsutøverne og til fordel for forbrukerne. Disse medlemmer har den oppfatning at jordbruksnæringen må finne sin plass blant vanlige produksjoner som søker et marked i friest mulig konkurranse. I en nedtrappingsfase for støttetiltak og jordbrukssubsidier kan bevilgninger foretas over statsbudsjettet.

5.4.4 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker at en innovativ, nyskapende og sunn økonomi kjennetegnes av nye og bedre måter å gjøre ting på. Dette er verdier som i høyeste grad er aktuelle for norsk landbruk, og som disse medlemmer vil bygge videre på, ikke bygge ned. Disse medlemmer vil derfor ha en politikk som speiler og understøtter de reelle behovene et sunt norsk landbruk har.

Disse medlemmer mener norsk landbruk har tre utfordringer fremover, som henger sammen. For det første må landbruket jobbe for å styrke rekrutteringsgrunnlaget, for å styrke engasjementet, optimismen og evnen til å tenke annerledes i næringa. For det andre må landbruket jobbe for å utvikle og kommersialisere markedets beste landbruksråvarer og -produkter. En slik utvikling og kommersialisering må i mye større grad enn i dag involvere dagligvarekjeder. For det tredje må næringa jobbe for å utvikle kvalitet gjennom dyrevelferd og økologisering/trygg mat.

Disse medlemmer påpeker at mange av disse utfordringene må næringa ta fatt i selv. Disse medlemmer vil likevel understreke at Stortinget må være en pådriver og medhjelper i disse prosessene. Disse medlemmer vil derfor vise til forslag om 5 mill. kroner til et forprosjekt for rekruttering, som et forslag som kan utrede årsaken til og foreslå tiltak som motvirker manglende nyrekruttering til landbruket.

Disse medlemmer mener at landbruksstøtte må dreies fra volumstøtte til en støtte innrettet mot utvikling og kommersialisering av markedets beste landbruksråvarer og -produkter, med vekt på dyrevelferd og økologisering/trygg mat. Disse medlemmer vil på denne bakgrunnen bruke 50 mill. kroner mer på dyrevelferdstiltak enn det Regjeringen legger opp til. Disse medlemmer vil samtidig bruke 100 mill. kroner på økologisering av landbruket.

Disse medlemmer mener tiden er overmoden for en offensiv satsing på utnyttelse av bioenergi som fornybar energiressurs. Disse medlemmer setter derfor av 110 mill. kroner mer på en offensiv satsing på bioenergi. I dag produserer Norge rundt 16 TWh bioenergi, eller 6 pst. av samla energiproduksjon, i første rekke i form av ved. Sosialistisk Venstreparti vil ha denne andelen opp på svensk nivå, dvs. 10 pst., innen 2010, gjennom å etablere en plan for industrialisering av bioenergi. En slik plan kan realistisk skape 4 000 nye arbeidsplasser innen foredling, produksjon og bruk av bioenergi, iht. Norsk bioenergiforening. En slik plan kan inneholde krav om at alle kommunale og private nybygg over 1 000 m2 skal bygges ut med vannbåren varme (i dag gjelder dette kun statlige bygg), at det etableres en konverteringsordning for å legge om til vannbåren varme i skolebygg og andre store private og kommunale bygg og at alle nye boligfelt (over ti boliger) skal ha installasjons- og bruksplikt på vannbåren varme. I dag brukes det 15 mill. kroner årlig på bioenergi.

Disse medlemmer peker på at mange etterlyser den gamle ordningen med tilskudd til skogkultur. Endringen som ble gjort i forbindelse med budsjettet for 2003 er meget dramatisk for skogbruket, spesielt for Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge. For en rekke områder er tilskuddet en forutsetning for å holde skogkulturaktiviteten oppe. Mange steder har langsiktige investeringer vært prioritert frem til nå, og disse må prioriteres også fremover. Hvis ikke blir nedgangen i aktiviteten dramatisk redusert, ikke bare på skogplantingen, men også innen ungskogpleie, tynning og hogstaktivitet. Det vil fortsatt være god forvaltning av offentlige midler å investere i en utpreget fornybar ressurs. Derfor foreslår disse medlemmer til sammen 35 mill. kroner ekstra til skogdyrking.

I en strategi for økt økologisering av landbruket må bruken av kunstgjødsel reduseres. Disse medlemmer foreslår derfor at kunstgjødselavgiften gjeninnføres, med samlet proveny på 50 mill. kroner.

Disse medlemmer er av den oppfatning at all norsk eksportstøtte for landbruksprodukter bør bases ut. Disse medlemmer viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der de foreslo at ramme 11 ble satt lik Regjeringens forslag, men med følgende endringer:

Kap.	Post	Formål
1149	73	Tilskudd til dyrking av skog	35 mill. kroner
1144	78	Økologisk verdiskapingsprogram	100 mill. kroner
1149	72	Forprosjekt rekruttering av ungdom	5 mill. kroner
1149	71	Industrialisering av bioenergi	110 mill. kroner
1144	79	Dyrevelferd	50 mill. kroner
1150	74	Eksportstøtte landbruk	-250 mill. kroner
5545	74	Kunstgjødselavgift	50 mill. kroner

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til den nye budsjettramma for rammeområde 9 som et resultat av budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet. På denne bakgrunn reduserer disse medlemmer satsinga på økologisk landbruk fra 100 mill. kroner til 60 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Tilsvarende reduserer disse medlemmer satsinga på bioenergi fra 110 mill. kroner til 65 mill. kroner.

5.4.5 Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at norsk landbruk står overfor betydelige utfordringer framover. Dette medlem vil arbeide for et aktivt landbruk over hele landet. Ren og trygg mat, direkte og indirekte verdiskaping og et velholdt kulturlandskap er verdier vi som samfunn skal ta oss råd til å prioritere.

Dette medlem mener det er et grunnleggende ansvar å føre en politikk som ivaretar disse verdiene i norsk jordbruk. Gjennom å gi dem som ønsker landbruk som levevei muligheter til å hente en inntekt som står i samsvar med arbeidsmengden på bruket, vil vi bidra til å sikre framtidig ressursutnyttelse i landbruksnæringa. Dette medlem ønsker en variert bruksstruktur, for å ivareta næringa og bygdekulturen.

Dette medlem viser til at internasjonale rammebetingelser får stadig økende betydning for norsk landbruk. Det må legges stor vekt på at det skal være handlingsrom for å føre en aktiv nasjonal landbrukspolitikk som gir grunnlag for jordbruksdrift i hele landet, en konkurransekraftig næringsmiddelindustri, trygg mat med høy kvalitet og god plante- og dyrehelse. Pris- og skjermingsstøtte er sentralt i norsk landbrukspolitikk, og det er avgjørende at Norge prioriterer å få forståelse for bruk av slike virkemidler. Det er avgjørende for landbrukets produksjon av samfunnsgoder at produksjonsavhengige virkemidler, herunder importvern, kan videreføres.

Dette medlem vil også vise til at departementets politikk har ført til vesentlige endringer i skogbruksnæringen.

Dette medlem mener det er nødvendig å føre en aktiv skogpolitikk. Dette er en langsiktig ressurs hvor det er lagt ned store investeringer som må ivaretas. Dagens tømmerpriser er historisk lave, og avvirkingen er redusert betraktelig. En forskningsrapport fra Nord-Trøndelagsforskning viser at lave tømmerpriser og reduksjon i statstilskuddet til skogkultur er to av de viktigste årsakene til lavere avvirkning. Konsekvensene av endringene i skogpolitikken innebærer en meget uheldig vridning av virkemidler som vil favorisere de store skogbrukerne, og de mest lettdrevne skogarealene. Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge med små arealer, vanskeligere terreng og stort innslag av massevirke kommer svært dårlig ut. Dette medlem kan ikke akseptere en endring som har en slik uheldig geografisk slagside og viser i den sammenheng til den satsing sentrumsregjeringen fikk flertall for i forbindelse med behandlingen av skogmeldingen, Innst. S. nr. 208 (1998-1999).

Dette medlem vil videre øke støtten til slakterier med 2 mill. kroner mer enn departementet og øke tilskuddet til verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket med 10 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Senterpartiets skatteopplegg innebærer en lettelse for landbruksnæringa på 110 mill. kroner ved at avskrivningssatsen for landsbruksbygg heves med 2 pst. Samtidig foreslår dette medlem å fjerne arveavgiften på næringsformue.

Dette medlem viser til at Regjeringens budsjettforslag innebærer at forbrukerne får dyrere mat gjennom en økning av gebyr og avgifter til matkontroll. Dette medlem mener at Mattilsynets finansieringsbehov bør dekkes over statsbudsjettet og går derfor imot forslag til økte avgifter på 195 mill. kroner.

Regjeringens forslag til heving av mva-registreringsplikt innebærer en økonomisk merbelastning for mange bønder. Senterpartiet mener Regjeringens forslag er et galt signal og går imot forslaget. Senterpartiet mener at en fornuftig grense er kr 40 000. Sammenlignet med Regjeringens forslag er dette en lettelse på 150 mill. kroner.

Dette medlem viser til at gartneri- og hagebruksnæringen er i en vanskelig situasjon. I Innst. S. nr. 167 (1999-2000) slås det fast at gartneri/hagebruksnæringen er en viktig del av norsk landbruk, og at næringen har et potensial for videre utvikling av produksjon, verdiskapning og sysselsetting. I innstillingen slås det også fast at de landbrukspolitiske ordningene må tilpasses næringens særtrekk.

Dette medlem vil peke på at disse forhold ikke har blitt fulgt tilstrekkelig opp senere. Fortsatt diskrimineres gartneri/hagebruk i forhold til øvrig landbruk på flere områder blant annet når det gjelder eiendomsskatt og gevinstbeskatning. Likeledes synes det å være et særnorsk problem at produksjon av blomster og planter (ikke-spiselige vekster) faller utenfor en del landbrukspolitiske ordninger, f.eks. Verdiskapningsprogram, Landbruk Pluss o.l.

Dette medlem vil peke på at gartneri/hagebruksnæringen er utsatt for sterk konkurranse fra importprodukter som er produsert med helt andre rammebetingelser enn næringen har i Norge.

Dette medlem vil understreke betydningen av å ivareta ei livskraftig og viktig næring og at den derfor trenger rammebetingelser som kan sammenlignes med konkurrentlandenes betingelser, samtidig som det er viktig å opprettholde tollvernet.

Dette medlem viser for øvrig til Senterpartiets alternative budsjett.

5.4.6 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 11

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjoners primærstandpunkter under rammeområde 11 presentert.

Tabellen viser budsjettforslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti innenfor vedtatt ramme, jf. Budsjett-innst. S. I (2003-2004) og primærbudsjettene til Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet slik de framkommer i finansinnstillingen. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes

Kap.	Post	Formål:	St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-11	H, KrF og V	A	FrP	SV	Sp

Utgifter rammeområde 11 (i hele tusen kroner)
1100		Landbruksdepartementet (jf. kap. 4100)
	1	Driftsutgifter	111 531	111 531 (0)	111 531 (0)	81 531 (-30 000)	111 531 (0)	111 531 (0)
	45	Store utstyrskjøp og vedlikehold - ordinære forvaltningsorganer	5 053	5 053 (0)	5 053 (0)	3 053 (-2 000)	5 053 (0)	5 053 (0)
1115		Mattilsynet (jf. kap. 4115)
	1	Driftsutgifter	1 031 698	1 031 698 (0)	1 031 698 (0)	1 011 698 (-20 000)	1 031 698 (0)	1 031 698 (0)
	70	Tilskudd til veterinær beredskap	66 650	66 650 (0)	66 650 (0)	107 000 (+40 350)	66 650 (0)	66 650 (0)
1138		Støtte til organisasjoner
	70	Støtte til organisasjoner	13 600	13 600 (0)	13 600 (0)	13 600 (0)	13 600 (0)	15 700 (+2 100)
1140		Økologisk verdiskapingsprogram
	78	Forprosjekt rekruttering av ungdom	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	5 000 (+5 000)	0 (0)
1141		Kjøp av forvaltningsstøtte innen miljø- og næringstiltak i landbruket
	50	Forvaltningsstøtte, næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse	19 420	19 420 (0)	19 420 (0)	9 420 (-10 000)	19 420 (0)	19 420 (0)
1142		Tilskudd til dyrking av skog
	71	Tilskudd til dyrking av skog	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	35 000 (+35 000)	0 (0)
	76	Industrialisering av bioenergi	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	110 000 (+110 000)	0 (0)
1143		Statens landbruksforvaltning (jf. kap. 4143)
	1	Driftsutgifter	144 748	144 748 (0)	144 748 (0)	122 748 (-22 000)	144 748 (0)	144 748 (0)
	71	Tilskudd til små slakteri	4 100	4 100 (0)	4 100 (0)	4 100 (0)	4 100 (0)	6 100 (+2 000)
	73	Tilskudd til erstatninger m.m. ved tiltak mot dyre- og plantesykdommer	39 848	39 848 (0)	39 848 (0)	15 248 (-24 600)	39 848 (0)	39 848 (0)
	74	Tilskudd til prosjekt innen planteforedling og oppformering	15 267	11 267 (-4 000)	15 267 (0)	15 267 (0)	15 267 (0)	15 267 (0)
	75	Tilskudd til matkorn	109 400	109 400 (0)	109 400 (0)	69 400 (-40 000)	109 400 (0)	109 400 (0)
1144		Ressursforvaltning og miljøtiltak i landbruket
	77	Miljørettet prosjektarbeid m.m.	10 313	10 313 (0)	10 313 (0)	5 313 (-5 000)	10 313 (0)	10 313 (0)
	78	Økologisk verdiskapningsprogram	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	100 000 (+100 000)	0 (0)
	79	Dyrevelferd	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	50 000 (+50 000)	0 (0)
1147		Reindriftsforvaltningen (jf. kap. 4147)
	1	Driftsutgifter	35 741	35 741 (0)	35 741 (0)	27 741 (-8 000)	35 741 (0)	35 741 (0)
	71	Omstillingstiltak i Indre Finnmark	13 222	8 222 (-5 000)	13 222 (0)	3 222 (-10 000)	13 222 (0)	13 222 (0)
1148		Naturskade - erstatninger og sikring
	70	Tilskudd til sikringstiltak m.m.	21 089	8 089 (-13 000)	21 089 (0)	21 089 (0)	21 089 (0)	21 089 (0)
	71	Naturskade, erstatninger	75 000	66 000 (-9 000)	75 000 (0)	75 000 (0)	75 000 (0)	75 000 (0)
1149		Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket
	50	Tilskudd til Landbrukets Utviklingsfond (LUF)	298 000	294 000 (-4 000)	298 000 (0)	273 000 (-25 000)	298 000 (0)	308 000 (+10 000)
	71	Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket	39 000	39 000 (0)	39 000 (0)	29 000 (-10 000)	39 000 (0)	39 000 (0)
1150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 4150)
	50	Fondsavsetninger	348 500	348 500 (0)	348 500 (0)	98 500 (-250 000)	348 500 (0)	348 500 (0)
	70	Markedsregulering	250 500	250 500 (0)	250 500 (0)	210 500 (-40 000)	250 500 (0)	250 500 (0)
	73	Pristilskudd	1 944 200	1 944 200 (0)	1 944 200 (0)	1 044 200 (-900 000)	1 944 200 (0)	1 944 200 (0)
	74	Direkte tilskudd	6 778 685	6 778 685 (0)	6 778 685 (0)	4 038 335 (-2 740 350)	6 528 685 (-250 000)	6 778 685 (0)
	77	Utviklingstiltak	228 710	228 710 (0)	228 710 (0)	98 710 (-130 000)	228 710 (0)	228 710 (0)
	78	Velferdsordninger	1 633 354	1 633 354 (0)	1 633 354 (0)	1 233 354 (-400 000)	1 633 354 (0)	1 633 354 (0)
1151		Til gjennomføring av reindriftsavtalen
	51	Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet	36 500	36 500 (0)	36 500 (0)	24 500 (-12 000)	36 500 (0)	36 500 (0)
	75	Kostnadssenkende og direkte tilskudd	51 100	51 100 (0)	51 100 (0)	30 100 (-21 000)	51 100 (0)	51 100 (0)
1152		Kompensasjonstiltak, omstilling i landbruket
	70	Kompensasjonsordning, omstilling	0	0 (0)	0 (0)	1 000 000 (+1 000 000)	0 (0)	0 (0)
		Sum utgifter rammeområde 11	13 728 138	13 693 138 (-35 000)	13 728 138 (0)	10 068 538 (-3 659 600)	13 778 138 (+50 000)	13 742 238 (+14 100)
Inntekter rammeområde 11 (i hele tusen kroner)
4115		Mattilsynet (jf. kap. 1115)
	1	Gebyr og analyseinntekter m.m.	654 206	654 206 (0)	554 206 (-100 000)	459 206 (-195 000)	654 206 (0)	459 206 (-195 000)
		Sum inntekter rammeområde 11	860 591	860 591 (0)	760 591 (-100 000)	665 591 (-195 000)	860 591 (0)	665 591 (-195 000)
		Sum netto ramme- område 11	12 867 547	12 832 547 (-35 000)	12 967 547 (+100 000)	9 402 947 (-3 464 600)	12 917 547 (+50 000)	13 076 647 (+209 100)
		Sum rammeområde 11 - rammevedtak	35 000	0	135 000	-3 429 600	85 000	244 100

5.5 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 11

Den enkelte fraksjon slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2003-2004) med de endringer som fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2003-2004), hvor ikke annet fremgår av merknadene under det enkelte kapittel.

5.5.1 Kap. 1100 og kap. 4100 Landbruksdepartementet

Det foreslås bevilget kr 117 048 000 på kap. 1100 og kr 415 000 på kap. 4100.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets forslag til forenklinger og deregulering av landbrukssektoren som vil resultere i en sterk reduksjon av departementets arbeidsoppgaver som vil gi rom for besparelser. Dissemedlemmer mener også at inntekter fra salg i større grad kan benyttes til utstyrskjøp og vedlikehold. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1100 post 1 Driftsutgifter med kr 30 000 000, fra kr 111 531 000 til kr 81 531 000, og kap. 1100 post 45 Store utstyrskjøp og vedlikehold, ordinære forvaltningsorganer med kr 2 000 000, fra kr 5 053 000 til kr 3 053 000.

5.5.2 Kap. 1112 Forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver og kunnskapsutvikling m.m.

Det foreslås bevilget kr 117 425 000 på kap. 1112.

Komiteen viser til at Stortinget i forbindelse med behandling av St.meld. nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd har vedtatt forbud mot kastrering av hanngris fra 2009. Komiteen viser for øvrig til omtale i kap. 1137 i St.prp. nr. 1 (2003-2004) Forskning og utvikling. Det er besluttet å sette i gang et forskningsprosjekt for å bygge opp kompetanse på svineproduksjon der rånelukt og -smak ikke er noe problem. Kostnadene ved prosjektet er beregnet til opptil 100 mill. kroner. Komiteen er kjent med at Norges forskningsråd har besluttet å gå tungt inn i prosjektet, og at det vil bli bevilget inntil 15 mill. kroner for tidsrommet 2005-2008. Det regnes med at de øvrige kostnadene vil bli dekket av forskningsmidler over jordbruksavtalen og forskningsavgiften knyttet til matpro-duksjon.

Komiteen ber om at Stortinget blir orientert om den forskningen som blir satt i gang og om fremdriften i forskningen, spesielt om det er utsikter til at kastreringsforbudet kan settes i verk uten at det går ut over kvaliteten på svinekjøttet.

Satsingen på hanngrisprosjektet er betydelig, men etter komiteens oppfatning må det ikke gå ut over andre nødvendige prosjekter som gjelder gris, slik som bl.a. den satsingen som er satt i gang når det gjelder kvalitetsforbedring i svineproduksjonen. Dette med bakgrunn i økt utenlandsk interesse for norsk svinekjøttproduksjon. Prosjekt som settes i gang for å oppfylle kravet i stortingsvedtaket må således ikke føre til at andre prosjekter blir skadelidende.

Komiteen ber derfor om at det løpende blir vurdert mulighetene til ekstra midler fra Norges forskningsråd til forskning i forbindelse med gjennomføring av forbud mot kastrering.

5.5.3 Kap. 1115 Mattilsynet (jf. kap. 4115)

Det foreslås bevilget kr 1 098 348 000 på kap. 1115 og kr 654 206 000 på kap. 4115.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Mattilsynet fra 1. januar 2004 vil ta over forvaltningsoppgavene som har blitt løst av Statens landbrukstilsyn, Statens dyrehelsetilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn i tillegg til at Mattilsynet vil overta tilsynet med sjømat fra Fiskeridirektoratet og det utøvende tilsynet med næringstilskudd fra de 85 kommunale og interkommunale næringsmiddeltilsynene. Flertallet viser også til at viktige organisatoriske spørsmål i forhold til det nye Mattilsynet er avklart, og at det vil være et videre mål å få gjennomført etablering og omstilling på en slik måte at både økonomiske, organisatoriske, faglige og personalpolitiske mål med denne reformen blir oppnådd så raskt som mulig.

Flertallet viser også til at det for det nye Mattilsynet ligger forslag som inneholder krav om gebyr og avgifter til finansiering av tilsyn og kontroll innenfor det området som blir regulert i loven.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det har vært reaksjoner på det økte gebyrnivået i forbindelse med etableringen av det nye Mattilsynet, og at spesielt kjøttindustrien i næringsmiddelindustrien har reagert på at det er foreslått å innføre en ny kjøttavgift på kr 0,50 pr. kg. kjøtt.

Disse medlemmerviser i den forbindelse til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det var foreslått å redusere Regjeringens opprinnelige budsjett med 100 mill. kroner, noe som ville ført til en reduksjon av denne avgiften.

Disse medlemmer viser imidlertid til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet hvor dette ikke ble en del av forliket.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartietviser til partiets merknader ved behandlingen av Ot.prp. nr. 100 (2002-2003) Om lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven). Disse medlemmer mener at tilsyn med matvaretrygghet hovedsakelig bør dekkes over statsbudsjettet. Disse medlemmer vil hevde at brukerne (tilsynsobjektene) ikke skal finansiere mer enn det som har nær relevans for virksomheten, så som utferdigelse av attester, erklæringer, direkte tilsyn og kostnader inkludert analysekostnader også knyttet til oppfølging av brudd på bestemmelser i loven. Disse medlemmer er av den oppfatning at departementet legger opp til etablering av fiskalavgifter ved at næringsaktører må finansiere ulike aktiviteter uten direkte relevans for pliktsubjektene. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere inntektene i kap. 4115 post 1 med kr 195 000 000, fra kr 654 206 000 til kr 459 206 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Mattilsynet fra 1. januar 2004 tar over forvaltningsoppgavene som tidligere er blitt løst av Statens Landbrukstilsyn, Statens dyrehelsetilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn i tillegg til andre oppgaver. Disse medlemmer mener samlingen av oppgaver muliggjør rasjonalisering og effektivisering som gir rom for besparelser i forhold til den foreslåtte bevilgning alt i 2004. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1115 post 1 med kr 20 000 000, fra kr 1 031 698 000 til kr 1 011 698 000.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er bekymret for det høye avgiftsnivået som påføres næringa i forbindelse med det nye Mattilsynet. Disse medlemmer ønsker at næringas andel av kostnadene må ligge under 70 pst. av de totale kostnadene. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen komme tilbake med en revidering av fordelinga i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem et revidert forslag for finansieringen av Mattilsynet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004 der næringen belastes med maksimum 70 pst. av kostnadene."

Post 70 Tilskudd til veterinær beredskap

Det foreslås bevilget kr 66 650 000 på post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at veterinærene i sommer brøt forhandlingene med staten om en ny vaktavtale og at departementet foreslår et lavere tillegg enn veterinærene forkastet i forhandlingene. Disse medlemmer mener veterinærene skal ha godtgjørelse på linje med sammenlignbare yrkesgrupper som åpenbart ligger høyere enn departementets bevilgningsforslag og vil på denne bakgrunn øke bevilgningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslo å øke tilskuddet på kap. 1115 post 70 med kr 40 350 000, fra kr 66 650 000 til kr 107 000 000.

5.5.4 Kap. 1138 Støtte til organisasjoner

Det foreslås bevilget kr 13 600 000 på kap. 1138.

Komiteen har merket seg at kap. 1138 er et nytt kapittel som samler alle tidligere poster til ideelle organisasjoner. I tillegg har komiteen merket seg at kapitlet fanger opp avsetningen til økologiske organisasjoner som nå er flyttet ut av jordbruksavtalen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Regjeringens forslag innebærer et kutt i tilskuddet til organisasjoner på 2,1 mill. kroner.

Dette medlem går imot dette kuttet.

5.5.5 Kap. 1139 Genressurser, miljø- og ressursregistreringer

Det foreslås bevilget kr 23 496 000 på kap. 1139.

Komiteen har merket seg det nye kapitlet som samler tidligere ulike kapitlers bevilgninger til genressurser, ressurs- og miljøregistreringer i landbruket, herunder skogbruket. Komiteen registrerer at midlene blant annet vil bli brukt til bedre miljøtilpassing, og til utvikling av metoder for kartlegging av miljøverdier i skog, samt ressursregistreringer og ulike opplærings- og informasjonstiltak i skogbruket.

Komiteen støtter Regjeringens forslag om å bevilge kr 23 496 000 til kap. 1139 Genressurser, miljø- og ressursregistreringer.

5.5.6 Kap. 1140 Miljø- og næringstiltak i jordbruket

Det er ikke foreslått bevilgninger på kap. 1140.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til den store omtalen i budsjettet når det gjelder kulturlandskapets utfordringer. Flertallet slutter seg til de føringer som departementet legger og er enig i at en bør legge større vekt på sammenhengen mellom jordvern, kulturlandskap og miljø for å sikre verdifulle landbruksareal i et langsiktig perspektiv. Flertallet ber departementet vurdere om det ikke vil være rett å etablere kunnskapssentre i en langsiktig jobbing med denne problematikken. En slik vurdering bør kunne gjøres i det samarbeidet som skal etableres med Statens Landbruksforvaltning som en ny og samordna strategi for forvaltning og bruk av kulturlandskap.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets generelle merknader under rammeområde 11.

5.5.7 Kap. 1141 Kjøp av forvaltningsstøtte innen miljø- og næringstiltak i landbruket

Det foreslås bevilget kr 32 855 000 på kap. 1141.

Komiteen vil understreke betydningen av kontinuerlig arbeid med forskning og utvikling i landbruket. Samarbeidet med NILF og Skogforsk er her helt sentralt. Komiteen vil særlig peke på betydningen av matkvalitet og behovet for en landbrukspolitikk som ivaretar alle aspekter i forhold til nasjonens mål om bosetting over hele landet. Videre vil komiteen peke på at konsekvensene ved omlegginga av skogpolitikken gis betydelig oppmerksomhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at næringsøkonomisk dokumentasjon og rådgivning knyttet til landbruksvirksomhet i større grad må finansieres av den enkelte næringsdrivende. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1141 post 50 Forvaltningsstøtte, næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse, med kr 10 000 000, fra kr 19 420 000 til kr 9 420 000.

5.5.8 Kap. 1143 og kap. 4143 Statens Landbruksforvaltning

Det foreslås bevilget kr 314 701 000 på kap. 1143 og kr 28 256 000 på kap. 4143.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går inn for en strengere prioritering av forvaltningens arbeidsoppgaver. Disse medlemmer mener forenkling og tilrettelegging bør prioriteres fremfor arbeidsoppgaver som legger begrensninger på yrkesutøvelsen i landbruket. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1143 post 1 med kr 22 000 000, fra kr 144 748 000 til kr 122 748 000.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at kap. 1143 post 71 er kuttet med 2 mill. kroner. Dette medlem mener det er uheldig at støtten til små slakterier kuttes med en tredjedel, og går derfor imot forslaget.

Post 73 Tilskudd til erstatninger m.m. ved tiltak mot dyre- og plantesykdommer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at posten er ment å dekke utgifter knyttet til erstatninger (§ 22 i matloven) og kompensasjonsordninger (§ 31 i matloven). Disse medlemmer mener direkte næringsstøtte ikke har noe i matloven å gjøre og har foreslått at § 31 tas ut av denne loven. Dette innebærer at posten reduseres med det samme beløpet som er overført fra jordbruksavtalen. Disse medlemmer mener det vil være stikk i strid med formålet i matloven å lovfeste tiltak etter jordbruksavtalen i denne loven. Disse medlemmer vil hevde at dette kan betraktes som et forsøk på å dekke til støtteordningene for landbruket. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1143 post 73 med kr 24 600 000, fra kr 39 848 000 til kr 15 248 000.

Post 74 Tilskudd til prosjekt innen planteforedling og oppformering

Dette tilskuddet går til prosjekter knyttet til planteforedling og oppformering ved Graminor AS.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, og vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 1143 post 74 med kr 4 000 000, til kr 11 267 000.

Flertallet ber departementet vurdere kompenserende tiltak, herunder omdisponering av ubrukte midler og en økning i satsene for foredleravgift og andre muligheter for økt inntekt fra markedet, slik at virkningene av reduksjonen blir minst mulig.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at budsjettavtalen mellom Høyre, Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet innebærer et kutt på 4 mill. kroner på kap. 1143 post 74. Dette medlem vil i denne sammenheng vise til betydningen av etableringen av det nordlige foredlingssted på Vågønes i Bodø og forutsetter at budsjettet for dette foredlingsstedet blir opprettholdt på dagens nivå.

Post 75 Tilskudd til matkorn

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener administrerte priser gjennom tilskudd til nedskrivning av priser på matkorn må erstattes av et markedssystem med fri prisdannelse. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1143 post 75 med kr 40 000 000, fra kr 109 400 000 til kr 69 400 000.

5.5.9 Kap. 1144 Ressursforvaltning og miljøtiltak i landbruket

Det foreslås bevilget kr 10 313 000 på kap. 1144.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det er store utfordringer innen dette området, og at det stilles beskjedne ressurser til disposisjon. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at det avsettes tilstrekkelig midler i arbeidet med rovviltforvaltning. Rovdyrproblematikken er svært krevende for mange bygdesamfunn, og her trengs det tyngre grep fra det offentlige. Disse medlemmer ber videre om at arbeidet med økologiske og miljøvennlige driftsformer videreføres. Disse medlemmer vil dessuten peke på betydningen av statlig medvirkning i forbindelse med verneplanprosesser som foregår rundt omkring i landet.

Post 77 Miljørettet prosjektarbeid m.m.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at problemet med forurensning fra landbruket i noen områder kan være betydelig, og at dette problemet må vies oppmerksomhet. Flertallet vil spesielt vise til Østfold hvor problemer med avrenning har skapt store problemer for vassdragene. Flertallet ønsker å understreke at Østfold bør gis prioritet i arbeidet med å forhindre og redusere avrenning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener prosjekt knyttet til miljøforbedringer i landbruket i større grad må finansieres av næringsutøverne. Dissemedlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1144 post 77 med kr 5 000 000 fra kr 10 313 000 til kr 5 313 000.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsket å avsette 50 mill. kroner til et program for dyreverntiltak. Dette er et område det er behov for betydelig opprustning, både innen husdyrproduksjon, fiske og andre områder som er beskrevet i den behandlede dyrevelferdsmeldinga, St.meld. nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd - jf. Innst. S. nr. 226 (2002-2003.

Disse medlemmer ønsker å bevilge 100 mill. kroner til et program som skal stimulere til økt produksjon og forbruk av økologiske matvarer, til erstatning for mange av dagens produkter. Vi ser i dag at det er økende etterspørsel etter økologiske matvarer, men produksjonsøkningen er svært beskjeden fra år til år. Arbeidet med økt økologisk matvareproduksjon må derfor intensiveres.

Disse medlemmer viser til den nye budsjettramma for rammeområde 9 som et resultat av budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet. På denne bakgrunn reduserer disse medlemmer satsinga på økologisk landbruk fra 100 mill. kroner til 60 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer foreslår:

"Stortinget ber Regjeringa intensivere arbeidet med å øke vår produksjon av økologisk mat vesentlig slik at vi kan nå målsettinger på dette området."

"Stortinget ber Regjeringa utarbeide et program for dyrevelferdstiltak."

5.5.10 Kap. 1146 Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (jf. kap. 4146)

Det foreslås bevilget kr 62 793 000 på kap. 1146 og kr 18 028 000 på kap. 4146.

Komiteen ser at bevilgningen til kap. 1146 er en reduksjon fra i fjor med 3 mill. kroner, noe som har sin bakgrunn i at det legges til rette for en noe langsommere fremdrift samt at overvåkningsprogrammene må drives mer effektivt.

Komiteen er kjent med at instituttets produkter blir delfinansiert fra brukerne.

5.5.11 Kap. 1147 og kap. 4147 Reindriftsforvaltning

Det foreslås bevilget kr 52 797 000 på kap. 1147 og kr 29 000 på kap. 4147.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at det fortsatt er svært viktig å prioritere arbeidet med å få tilpasset antall rein i forhold til beitegrunnlaget både av hensyn til miljøet og lønnsomheten i næringen. Flertallet vil peke på betydningen av at verdiskapingsprogrammet for reindrift gis høy prioritet slik at en får utnyttet alle mulighetene i næringa. Både tradisjonell videreforedling, utnyttelse av biprodukter og andre næringsnisjer må videreutvikles. Flertallet ser det som viktig at innsatsen for markedsføring av reinkjøtt styrkes, og ber departementet vurdere tiltak på kort og lang sikt.

Post 71 Omstillingstiltak i Indre Finnmark

Det er foreslått bevilget kr 13 222 000 på post 71.

Komiteen ber departementet melde tilbake i Revidert budsjett 2004 eller i proposisjonen om reindriftsavtalen 2004-2005, om reintallsutviklingen og framdriften i nedtrappingen av reintallet.

Dersom ikke nedtrappingen går etter planen, bes departementet om å vurdere andre virkemidler for å nå målet om å tilpasse reintallet til ressursene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at Reindriftsstyret har fastsatt en øvre grense for tall på rein for sommerbeitedistriktene i Vest-Finnmark reinbeiteområde. Dette vedtaket innebærer at det må legges til rette for at flere reindriftsutøvere skal kunne gå ut av næringen mens andre må redusere tallet på rein. For å få en tilstrekkelig del reindriftsutøvere med på en frivillig avvikling og en reduksjon i tallet på rein til det fastsatte, er de eksisterende virkemidlene over reindriftsavtalen supplert med en bonusordning for nedslakting av rein. Flertallet viser til at behovet for midler til ordningen i 2004 er beregnet til 11 mill. kroner og at det er lagt opp til at arbeidet skal holde fram i 2005 slik at tilpasningen av tallet på rein skjer over en toårsperiode.

Flertallet mener at dette åpner for muligheten for at tidspunktet for inngåelse av kontrakter og utbetaling kan forskyves noe i tid, og foreslår at bevilgningen under kap. 1147 post 71 reduseres med 5,0 mill. kroner til 8,2 mill. kroner i 2004.

Flertallet viser til at fremdriften når det gjelder muligheten til å kunne inngå kontrakter likevel vil være sikret gjennom behandlingen av St.prp. nr. 65 (2002-2003) der Landbruksdepartementet ble gitt fullmakt til innen utgangen av 2004 å inngå avtaler med reindriftsutøverne i Vest-Finnmark reinbeiteområde om en reduksjon i reintallet innenfor en ramme på 15 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener reguleringsordningene som benyttes i reindriftsnæringen motvirker en helt nødvendig strukturrasjonalisering og drift etter forretningsmessige prinsipper. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap.1147 post 1 Driftsutgifter med kr 8 000 000 fra kr 35 741 000 til kr 27 741 000, og kap. 1147 post 71 Omstillingstiltak i Indre Finnmark med kr 10 000 000, fra kr 13 222 000 til kr 3 222 000.

5.5.12 Kap. 1148 Naturskade-erstatninger og sikring

Det foreslås bevilget kr 96 089 000 på kap. 1148.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at justis- og forsvarskomiteen i Innst. S. nr. 9 (2002-2003) om samfunnssikkerhet - Veien til et mindre sårbart samfunn, uttalte om naturskader:

"Komiteene viser til at det (til tross for tiltak mot klimagassutslipp) må forventes endringer i klimaet, og at det derfor er viktig å utvikle tiltak for å tilpasse oss disse endringene."

Og vidare:

"Komiteene ber Regjeringen vurdere nedsettelse av et bredt sammensatt utvalg - parallelt med forskningsprogrammet eller i etterkant av dette - for å vurdere hvordan vi best kan forebygge skader og ulykker og andre samfunnsproblem på bakgrunn av klimaendringer på kort og langt sikt."

På denne bakgrunnen fremmer flertallet følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringa vurdere forholdet mellom bruk av sikringstiltak og erstatningar generelt, og samtidig vurdere korleis ein best kan førebyggje skadar og ulukker og andre samfunnsproblem på bakgrunn av klimaendringar meir spesielt."

Post 70 Tilskudd til sikringstiltak m.m.

Det er foreslått bevilget kr 21 089 000 på post 70.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, og til at av bevilgningen til sikringstiltak innenfor statens naturskadeordning gjenstår det i 2003 om lag 8 mill. kroner som det ikke er gitt tilsagn om, jf. St.prp. nr. 19 (2003-2004) Om endringer av bevilgninger på statsbudsjettet for 2003 under Landbruksdepartementet hvor det foreslås å redusere bevilgningen med 8 mill. kroner. I tillegg til å videreføre reduksjonen på 8 mill. kroner fra 2003, legger komiteen ut fra budsjettsituasjonen til grunn en nedsatt aktivitet tilsvarende 5 mill. kroner slik at bevilgningen under kap. 1148 post 70 reduseres med totalt 13 mill. kroner i 2004.

Flertallet foreslår derfor at bevilgningen under kap. 1148 post 70 reduseres med 13 mill. kroner til 8,089 mill. kroner.

Post 71 Naturskade-erstatninger, overslagsbevilgning

Det er foreslått bevilget kr 75 000 000 på post 71.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og viser videre til at egenandel ved naturskade som dekkes av naturskadeordningen har stått uendret siden 1989. Etter dagens forskrift dekker skadelidte en egenandel på kr 4 000 av skadetakst samt 15 pst. av det overskytende, begrenset oppad til maksimalt kr 50 000 utover egenandelen. Disse medlemmer mener at egenandelen bør kunne økes til kr 10 000. Dette innebærer en viss realøkning ved små skader, mens ved større skader blir økningen relativt beskjeden, fra kr 54 000 til maksimalt kr 60 000. Etter disse medlemmers vurdering er naturskadeordningen fortsatt svært gunstig, og det vises til at den ikke baseres på premieinnbetaling. Økningen i egenandel gir et redusert bevilgningsbehov på om lag 8 mill. kroner i et gjennomsnittlig skadeår.

Staten dekker gjennom naturskadeordningen stormskader i skog utover 2 års nyttbar tilvekst, mens forsikringsselskapet Skogbrand tilbyr forsikringsdekning på stormskader under denne grensen. Disse medlemmer viser til at statens utgifter vil bli redusert med ca. 1 mill. kroner pr. år ved å harmonisere naturskadeordningens takseringsregler med forsikringsselskapet Skogbrands bestemmelser. Disse medlemmer ser ingen grunn til at statens takseringsregler skal være gunstigere enn den som gjelder ved privat forsikring.

Disse medlemmer ber på dette grunnlag Landbruksdepartementet snarest gjøre nødvendige endringer i forskriften til naturskadeloven slik at disse kan iverksettes tidligst mulig i 2004.

Disse medlemmer ser videre behov for en nærmere vurdering av grensene mellom statens naturskadeordning og privat forsikring. Disse medlemmer ber derfor departementet snarest igangsette en gjennomgang av naturskadeordningen med særlig vekt på en vurdering av om dagens grenser er hensiktsmessige. I den forbindelse bør også eventuelle lovendringer vurderes.

Samlet gir økning i egenandel og harmonisering av takseringsreglene grunnlag for å redusere bevilgningsbehovet under posten med 9 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår derfor at kap. 1148 post 71 Naturskade, erstatninger reduseres fra 75 mill. kroner til 66 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til budsjettforliket slik det fremgår av finansinnstillingen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietviser til at budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene førte til at kap. 1148 post 71 naturskade ble redusert med 9 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene forutsetter at reduksjoner på post 71 vil medføre økte egenandeler på naturskade.

Komiteens medlem fra Senterpartiet går på denne bakgrunn imot kuttet på post 71.

5.5.13 Kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

Det foreslås bevilget kr 340 066 000 på kap. 1149.

Komiteen viser til at forskningsavgift på landbruksprodukt gir grunnlag for økt forskningsinnsats på mat- og landbrukssektoren. I denne sammenheng vil komiteen understreke at styringsorganene som er bygd opp rundt fondet, og hvor brukerne er representert, skal ha avgjørende innflytelse på prioritering av prosjekter.

Post 50 Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond (LUF)

Det er foreslått bevilget kr 298 000 000 på post 50.

Komiteen har mottatt informasjon om at flere skogplanteskoler blir sittende igjen med mye skogplanter som de ikke får solgt og som må destrueres. Det hevdes at dette er en følge av bortfall av tilskudd til planting i forbindelse med omleggingen av skogpolitikken. Med synkende etterspørsel etter planter er det store utfordringer knyttet til å opprettholde planteforsyningen, og fra enkelte skogplanteskoler hevdes det at det er risiko for at driften vil opphøre.

Komiteen er videre kjent med at Landbruksdepartementet har kontakt med Skogselskapet, planteskolene og Skogforsk om spørsmål knyttet til utvikling av frø- og planteomsetningen, utvikling av annen virksomhet ved planteskolene, nye samarbeidsløsninger mellom planteskolene o.a. med sikte på å finne framtidsrettede løsninger.

Komiteen mener det er viktig å sikre en forsvarlig frø- og planteforsyning, som gjør det mulig å skaffe stedstilpassede skogplanter ved planting etter hogst. Komiteen understreker derfor at forutsetningen må være at departementet i den nære kontakten med planteskolene så langt som mulig opprettholder en fornuftig planteskolestruktur.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at uttaket av tømmer er bekymringsmessig lavt, noe som igjen bidrar til mindre skogavgift. Flertallet ber departementet vurdere virkemidler for å stimulere til økt uttak av tømmer, bl.a. kan transportstøtte være en mulighet.

Flertallet ber departementet komme tilbake til disse sakene i forbindelse med Revidert budsjett for 2004.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningene på kap. 1149 post 50 med kr 4 000 000, til kr 294 000 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at bevilgningen under posten omfatter den delen av bevilgningen til Landbrukets utviklingsfond som fra budsjettåret 2004 er flyttet ut av jordbruksavtalen, jf. St.prp. nr. 70 (2002-2003). Ut fra budsjettsituasjonen legger disse medlemmer til grunn en nedsatt aktivitet tilsvarende 4 mill. kroner.

Disse medlemmer legger til grunn at reduksjonen fordeles med 2 mill. kroner til tilskudd til Konkurransestrategier for norsk mat, produktutvikling. Disse medlemmer legger videre til grunn at bevilgningen til tiltak av landsdekkende karakter i skogbruket reduseres med 2 mill. kroner. Disse medlemmer forutsetter at innvilgningsrammen fra fondet til disse tiltakene reduseres tilsvarende.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser ellers til budsjettforliket slik det fremgår av finansinnstillingen.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at verdiskapningsprogrammet for matproduksjon er et hovedvirkemiddel for økt mangfold og innovasjon i matmarkedet. Dette flertallet viser til at handlingsområde og strategien for fase II nå vil bli fastlagt. Dette flertallet viser til intensjonene med verdiskapningsprogrammet og at det skulle gis økt matmangfold, samt kunne tilby forbrukerne flere lokale produserte produkter, samt at en skulle øke inntektene i første ledd av verdikjeden. Dette flertallet ber departementet vurdere om maksimalstøtteandelene både til myke og harde investeringer bør økes, og at primærprodusentene i størst mulig grad prioriteres ved tildeling av midler i fase II.

Dette flertallet viser til proposisjonen angående midler som nå skal kunne brukes lokalt til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Dette flertallet tar ikke stilling til de begrensningene i bruk av midlene som ligger i proposisjonen (s. 124, tabell 2.15), før høringsuttalelsene foreligger. Dette flertallet er kjent med at høringsfristen er satt til 11. desember 2003, og ber departementet på egnet måte informere Stortinget om hva kommunene kan tenke seg å bruke midlene til.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på at alle høringsuttalelser er offentlige og vil bli lagt ut på departementets hjemmeside og dermed også tilgjengelige for Stortinget. Disse medlemmer vil peke på at fastsettelsen av forskrifter er departementets ansvar og legger til grunn at statsråden vil vurdere de momenter som framkommer under høringen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til Skogbrukets viktige rolle som distriktsnæring. Disse medlemmer er bekymret over at avvirkningen er sterkt redusert. Dette er en uheldig utvikling, som klart har sammenheng med lave tømmerpriser, særlig på massevirke. Disse medlemmer er opptatt av at vi skal ha en aktiv skogpolitikk. Det er av avgjørende betydning at de store verdier som er plassert i skog kan ivaretas og utnyttes. Disse medlemmer mener det derfor må sikres rammebetingelser for skogbruket som ivaretar disse viktige ressursene og som også sikrer skogindustrien råstofftilgang i framtiden.

Disse medlemmer mener derfor Regjeringens endringer i skogpolitikken vil favorisere de store skogbrukerne, og de mest lettdrevne skogarealene. Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge med små arealer, vanskeligere terreng og stort innslag av massevirke, kommer dårligst ut. Disse medlemmer kan ikke akseptere en endring som har en slik uheldig geografisk slagside, og viser i den sammenheng til den satsing det var flertall for i forbindelse med behandlingen av skogmeldingen i 1999. Disse medlemmer ønsker at man gjennom en framtidsrettet skogpolitikk skal sikre langsiktig satsing og derved bidra til at treforedlingsindustrien med tusenvis av ansatte og høy eksportandel sikres god råstofftilgang.

Disse medlemmer viser til partiets alternative budsjett hvor det ligger inne en økning i bevilgningen på 35 mill. kroner på kap. 1149.

Bioenergi

Norge har behov for mer fornybar energi. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil i den anledning vise til Budsjett-innst. S. nr. 8 (2002-2003), der det heter at:

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener derfor det i denne sammenhengen er viktig at arbeidet med bruk av bioenergi intensiveres. Det gjelder både effektive løsninger for uttak av biobrensel fra skogen, en brei satsing på utvikling og spredning av teknologi for utnyttelse av bioenergi, og ikke minst et avgiftssystem som gjør at biobrensel blir konkurransedyktig med annen energi."

Disse medlemmer vil derfor sette av 110 mill. kroner til en solid satsing på bioenergi, sammen med en plan for industrialisering av bioenergi.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i løpet av våren 2004 komme tilbake til Stortinget med en opptrappingsplan for produksjon og anvendelse av bioenergi, som bl.a. vurderer effektive og bærekraftige løsninger for uttak av biobrensel fra skogen, en bred satsing på utvikling og spredning av ulike teknologier for utnyttelse av bioenergi, en industriell satsing for bioenergi-arbeidsplasser, og et avgiftssystem som gjør at biobrensel blir konkurransedyktig med annen energi."

Disse medlemmer ønsker å bevilge 5 mill. kroner på kap. 1149 post 72 til et forprosjekt for rekruttering til norsk landbruk. Disse medlemmer er svært opptatt av at ungdom i stor grad stimuleres til å starte med matproduksjon. Det gjelder både småbruk og større bruk, f.eks. gjennom samdrifter.

Disse medlemmer foreslår:

"Stortinget ber Regjeringa utarbeide et forprosjekt med det mål å kartlegge metoder for å stimulere til økt rekruttering i norsk landbruk."

Landbruksfaglig kompetanse nær brukerne

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrepart og Senterpartiet, viser til at kommunene fra 1. januar 2004 vil bli tillagt nye arbeidsoppgaver og økt ansvar for en fullført saksbehandling på kommunalt nivå. Flertallet viser til at det formelle kravet til jord- og skogbruksfaglig kompetanse er fjernet og at det i langt større grad vil bli opp til kommunene selv å sørge for at kompetansen opprettholdes. For å kunne møte de nye arbeidsoppgavene understreker flertallet at kommunene enten i egen- eller samarbeidsform må finne løsninger på den landbruksfaglige kompetansen, slik at kommunene blir i stand til å ta del i de utfordringene de nå får innenfor rammen av en nasjonal landbrukspolitikk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener landbruket må ta et sterkere økonomisk ansvar for nærings- og utviklingstiltak. Disse medlemmer viser til partiets politikk med lavere skatter og avgifter samt liberalisering og harmonisering av regelverket med andre land som et bidrag til å utvikle et robust jordbruk og skogbruk. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1149 post 50 Tilskudd til landbrukets utviklingsfond (LUF) med kr 25 000 000, fra kr 298 000 000 til kr 273 000 000, og kap. 1149 post 71 Tilskudd til verdiskapningstiltak i skogbruket med kr 10 000 000, fra kr 39 000 000 til kr 29 000 000.

5.5.14 Kap. 1150 og kap. 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen

Det foreslås bevilget kr 11 183 949 000 på kap. 1150 og kr 145 000 000 på kap. 4150.

Komiteen viser til at budsjettforslaget for 2004 innebærer en bevilgning på kr 11 183 949 på dette kapitlet, og at dette er en reduksjon på ca. 511 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2003. Komiteen viser videre til at hovedtyngden av denne reduksjonen kommer som følge av flytting av bevilgninger til andre kapitler i statsbudsjettet, bl.a. gjelder dette bevilgninger til Landbrukets utviklingsfond som delvis er flyttet over til kap. 1149 post 50.

Komiteen viser til prosjektet "Grønn omsorg" og ber Regjeringen i forbindelse med jordbruksoppgjøret ta en evaluering av prosjektet. Komiteen er kjent med at mange har hatt svært god nytte av disse opphold, og at det er derfor viktig at en ser på erfaringene slik at eventuelle svakheter blir ryddet av veien.

Komiteen ønsker derfor at en ser på hvilket omfang prosjektet fikk, hvilke erfaringer har de som ga tilbudet, og de som fikk tilbud om slike opphold. Komiteen er videre kjent med at det ikke alltid er så lett å bli enige om hvem som skal betale for oppholdet. Et spørsmål som bør avklares er derfor hvor det økonomiske ansvaret skal plasseres når ungdom får et slikt opphold, trygdekontor, sosialkontor, Aetat etc.

Komiteen ber om at det i forbindelse med jordbruksoppgjøret i 2004 foretas en evaluering av merket Godt Norsk. Stortinget har behandlet mange saker som angår norsk matproduksjon, bl.a. dyrevern og matlov, samtidig skjer det en stor utvikling av nye matprodukter både i stor og småskala. Vi står videre overfor utfordringer i WTO som gjør at matmerking blir mer aktuelt, samtidig som en etter komiteens mening bør ha fokus på god og riktig veiledning til forbrukere. På denne bakgrunn ber komiteen om en evaluering av Godt Norsk, og ser det som naturlig at denne evalueringen kan ta utgangspunkt i ECON-undersøkelsen av 2001.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative landbrukspolitikk med forslag om deregulering og nedbygging av støtte- og tilskuddsordninger som ledd i arbeidet med å utvikle et robust landbruk i et fremtidig markedsbasert konkurransesystem. Disse medlemmer viser til egne merknader og forslag ved behandlingen av St.prp. nr. 8 (1992-1993) Landbruk i utvikling, St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matvareproduksjon og St.prp. nr. 70 (2002-2003) Om jordbruksoppgjøret 2003 - endringer i statsbudsjettet for 2003 m.m. Disse medlemmer foreslo som en konsekvens av dette å redusere kap. 1150 post 50 Fondsavsetninger med kr 250 000 000, fra kr 348 500 000 til kr 98 500 000, kap. 1150 post 70 Markedsregulering med kr 40 000 000, fra kr 250 500 000 til kr 210 500 000, kap. 1150 post 73 Pristilskudd med kr 900 000 000, fra kr 1 944 200 000 til kr 1 044 200 000, kap. 1150 post 74 Direkte tilskudd med kr 2 740 350 000, fra kr 6 778 685 000 til kr 4 038 335 000, kap. 1150 post 77 Utviklingstiltak med kr 130 000 000, fra kr 228 710 000 til kr 98 710 000, og kap. 1150 post 78 Velferdsordninger med kr 400 000 000, fra kr 1 633 354 000 til kr 1 233 354 000.

Disse medlemmer erkjenner at Fremskrittspartiets politikk vil bety en betydelig omstilling innenfor landbruket og medføre at en del yrkesutøvere vil gå over i alternativ virksomhet. Disse medlemmer foreslår derfor at det avsettes midler til en kompensasjonsordning som skal omfatte omstillingstiltak innenfor landbruket i en omstillingsperiode. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn en økning på kap. 1152 (Ny) post 70 med kr 1 000 000 000 til kr 1 000 000 000.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å markere at eksportstøtte er en ordning som bidrar til å opprettholde overproduksjon. Disse medlemmer vil derfor arbeide for en total fjerning av norsk eksportstøtte på meieriprodukter på sikt. Dagens eksportstøtte er finansiert av fond avsatt fra trekk i melkeavgiften, og således finansiert av omsetningen og ikke over landbruksavtalen per se.

5.5.15 Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen

Det foreslås bevilget kr 95 000 000 på kap. 1151.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på betydningen av at reindrifta både har ei økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft. Disse områdene må ses i sammenheng. Flertallet mener det er nødvendig at staten fortsatt kompenserer fullt ut for kostnadene den enkelte reineier har i forbindelse med Tsjernobylulykka. Flertallet har merka seg at det skal prøves ut nye metoder for å hindre rovdyrtap. Dette er positivt.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at Samenes naturressursforbund jobber for å ivareta arbeidet med samiske primærnæringer og kombinasjoner av disse. Dette flertallet viser til at det pågår et arbeid med å videreutvikle Samenes naturressursforbund til en hovedorganisasjon, og ber på denne bakgrunn Regjeringen å vurdere om organisasjonen bør få driftstilskudd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er uenige i den førte reindriftspolitikken. Disse medlemmer mener næringsavtalen med tilhørende tilskudds- og støtteordninger bør avskaffes på sikt og erstattes av drift på forretningsmessige vilkår. Disse medlemmer viser til partiets merknader i innstillingen fra landbrukskomiteen om fremtidig reindriftspolitikk (Innst. S. nr. 167 (1991-1992)) basert på St.meld. nr. 28 (1991-1992) en bærekraftig reindrift, samt egne merknader og forslag i innstillingen fra næringskomiteen ved behandling av St.prp. nr. 63 (2002-2003) Om reindriftsavtalen 2003/2004. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1151 post 51 Tilskudd til utviklings- og investeringsfondet med kr 12 000 000, fra kr 36 500 000 til kr 24 500 000, og kap. 1151 post 75 Kostnadssenkende og direkte tilskudd med kr 21 000 000, fra kr 51 100 000 til kr 30 100 000.

5.5.16 Kap. 1161 Statskog SF - forvaltningsdrift

Det foreslås bevilget kr 24 075 000 på kap. 1161.

Komiteen viser til Regjeringens forslag til bevilgning til forvaltningsdrift av Statsskog SF. Komiteen viser til at den i Innst. S. nr. 150 (2001-2002) ba departementet om å vurdere om det kan gjøres forsøk som innebærer endringer i forvaltningsform ved at statsallmenninger drives som bygdeallmenninger. Komiteen viser til at Regjeringen har dette til vurdering. Komiteen støtter Regjeringens forslag om å bevilge kr 24 075 000 på kap. 1161.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, konstaterer at Statskog S/F har et visst nedsalg av skog og skogsteiger.

Flertallet er tilfreds med det nedsalgsinitiativ som er tatt, blant annet for å styrke næringsgrunnlaget for landbrukseiendommer, men mener dette bør følges opp med nye, raske initiativ for nedsalg.

5.5.17 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabell 9 nedenfor er det laget en oversikt over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 11 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.

Tabellen viser de kapitlene/postene der det foreligger avvikende forslag til disponering av vedtatt ramme i forhold til Regjeringens forslag. Endring i forhold til Regjeringens forslag i parentes.

Kap	Post	Formål:	St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-11	A, H og KrF	SV

Utgifter rammeområde 11 (i hele tusen kroner)
1143		Statens landbruksforvaltning (jf. kap. 4143)
	74	Tilskudd til prosjekt innen planteforedling og oppformering	15 267	11 267 (-4 000)	15 267 (0)
1144		Ressursforvaltning og miljøtiltak i landbruket
	78	Økologisk verdiskaping	0	0 (0)	60 000 (+60 000)
	79	Dyrevelferd	0	0 (0)	50 000 (+50 000)
1147		Reindriftsforvaltningen (jf. kap. 4147)
	71	Omstillingstiltak i Indre Finnmark	13 222	8 222 (-5 000)	13 222 (0)
1148		Naturskade - erstatninger og sikring
	70	Tilskudd til sikringstiltak m.m.	21 089	8 089 (-13 000)	21 089 (0)
	71	Naturskade, erstatninger	75 000	66 000 (-9 000)	75 000 (0)
1149		Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket
	50	Tilskudd til Landbrukets Utviklingsfond (LUF)	298 000	294 000 (-4 000)	298 000 (0)
	71	Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket	39 000	39 000 (0)	104 000 (+65 000)
	72	Forprosjekt rekruttering av ungdom	0	0 (0)	5 000 (+5 000)
	73	Tilskudd til dyrking av skog	0	0 (0)	35 000 (+35 000)
1150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 4150)
	74	Direkte tilskudd	6 778 685	6 778 685 (0)	6 528 685 (-250 000)
		Sum utgifter rammeområde 11	13 728 138	13 693 138 (-35 000)	13 693 138 (-35 000)
Inntekter rammeområde 11 (i hele tusen kroner)
		Sum inntekter rammeområde 11	860 591	860 591 (0)	860 591 (0)
		Sum netto rammeområde 11	12 867 547	12 832 547 (-35 000)	12 832 547 (-35 000)
		Sum rammeområde 11 - rammevedtak	35 000	0	0

6. Forslag fra mindretall

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 1

Rammeområde 9 (Næring)

På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:	Kroner	Kroner

Utgifter
900		Nærings- og handelsdepartementet (jf. kap. 3900)
	1	Driftsutgifter	142 900 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	33 800 000
	22	Klagenemnda for offentlige anskaffelser, kan overføres	2 000 000
	70	Tilskudd til internasjonale organisasjoner	17 000 000
	71	Tilskudd til Skipsfartens beredskapssekretariat	3 200 000

901		Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 3901)
	1	Driftsutgifter	176 200 000

902		Justervesenet (jf. kap. 3902)
	1	Driftsutgifter	69 100 000
	21	Spesielle driftsutgifter	100 000

903		Norsk Akkreditering (jf. kap. 3903)
	1	Driftsutgifter	17 100 000

904		Brønnøysundregistrene (jf. kap. 3904)
	1	Driftsutgifter	180 800 000
	22	Forvaltning av AltInn-løsningen, kan overføres	23 400 000

905		Norges geologiske undersøkelse (jf. kap. 3905)
	1	Driftsutgifter	101 800 000
	21	Spesielle driftsutgifter	34 900 000

906		Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard (jf. kap. 3906)
	1	Driftsutgifter	10 000 000
	30	Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres	4 300 000

907		Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 3907)
	1	Driftsutgifter	217 400 000
	21	Spesielle driftsutgifter	6 000 000
	22	Flytteutgifter, kan overføres	36 400 000

908		Skipsregistrene (jf. kap. 3908)
	1	Driftsutgifter	8 000 000

909		Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk
	70	Tilskudd, overslagsbevilgning	160 000 000
	71	Tilskudd til fergerederier i utenriksfart i NOR, overslagsbevilgning	45 000 000
	72	Tilskudd til offshorefartøy i NOR, overslagsbevilgning	590 000 000

910		Støtte til utkantbutikker
	71	Nærbutikkstøtte	5 000 000

912		Bedriftsrettet informasjonsformidling
	70	Tilskudd	13 000 000
913		Standardisering
	70	Tilskudd	26 500 000

914		Spesielle IT-tiltak
	21	Senter for informasjonssikring, kan overføres	6 400 000
	22	Samordning av IT-politikken, kan overføres	8 100 000
	50	Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon, kan overføres	71 500 000

922		Norsk Romsenter (jf. kap. 3922)
	50	Tilskudd	272 000 000

924		Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer
	70	Tilskudd, kan overføres	25 500 000

929		Bedriftsrettet kompetanseoverføring
	70	Tilskudd	34 000 000

934		Internasjonaliseringstiltak
	70	Eksportfremmende tiltak, kan overføres	12 000 000
	73	Støtte ved kapitalvareeksport	43 600 000
	74	Tilskudd til Nordisk Prosjekteksportfond	3 000 000

937		Reiselivstiltak
	71	Tilskudd til Svalbard Reiseliv AS	2 000 000

938		Omstillingstiltak
	71	Omstillingstilskudd til Sør-Varanger, kan overføres	35 000 000

950		Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 3950 og 5656)
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	11 500 000

953		Kings Bay AS
	70	Tilskudd	13 000 000

2421		Nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap (jf. kap. 5325 og 5625)
	50	Nyskaping, fond	143 050 000
	51	Tapsfond, såkornkapitalfond	100 000 000
	70	Administrasjon	192 800 000
	71	Internasjonalisering og profilering	292 600 000
	72	Forskning- og utviklingskontrakter	231 600 000
	73	Tilskudd til kunnskapsformidling og kompetanseheving	6 700 000
	74	Tilskudd til dekning av tap på eldre lån og garantier	1 500 000
	75	Landsdekkende innovasjonsordning	145 000 000
	76	Kulturbasert næringsutvikling	30 000 000
	77	Næringsrettet design	20 000 000
		Totale utgifter		3 624 750 000
Inntekter
3900		Nærings- og handelsdepartementet (jf. kap. 900)
	1	Salgsinntekter fra beredskapslagre	500 000
	2	Ymse inntekter	150 000
	3	Salgsinntekter	1 500 000
	71	Tilbakeføring fra tapsfond	25 000 000
3901		Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 901)
	1	Patentavgifter	113 400 000
	2	Varemerkeavgifter	47 400 000
	3	Mønsteravgifter	2 100 000
	4	Forskjellige avgifter	8 100 000
	5	Inntekt av informasjonstjenester	7 400 000

3902		Justervesenet (jf. kap. 902)
	1	Justergebyrer	42 600 000
	3	Kontroll- og godkjenningsgebyr	7 600 000
	4	Oppdragsinntekter	100 000

3903		Norsk Akkreditering (jf. kap. 903)
	1	Gebyrinntekter og andre inntekter	15 200 000

3904		Brønnøysundregistrene (jf. kap. 904)
	1	Gebyrinntekter	370 700 000
	2	Oppdragsinntekter og andre inntekter	13 800 000

3905		Norges geologiske undersøkelse (jf. kap. 905)
	1	Oppdragsinntekter	11 500 000
	2	Tilskudd til samfinansieringsprosjekter	23 400 000

3906		Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard (jf. kap. 906)
	1	Produksjonsavgifter mv.	1 300 000

3907		Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 907)
	1	Gebyrer for skip og offshoreinstallasjoner i NOR	104 400 000
	2	Maritime personellsertifikater	7 700 000
	3	Diverse inntekter	100 000
	4	Gebyrer for skip i NIS	46 500 000
	5	Inntekter av velferdstiltak	3 200 000

3908		Skipsregistrene (jf. kap. 908)
	1	Gebyrer NOR	5 000 000
	2	Gebyrer NIS	6 000 000

3939		Støtte til skipsbygging (jf. kap. 939)
	50	Tilbakeføring fra fond for støtte ved skipskontrakter	50 000 000
	51	Tilbakeføring fra fond for støtte ved innenlandske kontrakter om fiskebåter	14 400 000

3961		Selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 2426 og 5609)
	70	Garantiprovisjon, Statkraft SF	255 000 000
	71	Garantiprovisjon, SIVA SF	5 820 000
	72	Låneprovisjon, SIVA SF	3 680 000

5325		Nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap (jf. kap. 2421 og 5625)
	50	Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning	5 000 000
	70	Låne- og garantiprovisjoner	54 900 000

5609		Renter fra selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 2426 og 3961)
	80	Renter, SIVA SF	57 950 000
	81	Renter, Statkraft SF	77 600 000
		Totale inntekter		1 389 000 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2004 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 900 post 1	kap. 3900postene 1 og 2
kap. 901 post 1	kap. 3901 postene 1 og 2
kap. 902 post 1	kap. 3902 postene 1 og 3
kap. 902 post 21	kap. 3902 post 4
kap. 903 post 1	kap. 3903 post 1
kap. 904 post 1	kap. 3904 post 2
kap. 905 post 21	kap. 3905 postene 1 og 2
kap. 907 post 1	kap. 3907 post 3
kap. 907 post 21	kap. 3907 post 5

III

Utbetaling under forsikringsordninger (trekkfullmakter)

Tap på garantier

Fullmakt til overskridelse

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2004 kan:

1. gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
2421		Nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap
	50	Nyskaping, fond	1 mill. kroner
	72	Forskning og utviklingskontrakter	100 mill. kroner

2. gi Eksportfinans ASA tilsagn om statlig dekning av framtidig underskudd på avregningskontoen for eksisterende eksportkredittordning, den såkalte 108-ordningen. Fullmakten gjelder for samlede framtidige underskudd som oppstår som følge av tilsagn om lån fram til 31. desember 2004. Fullmakten har som forutsetning at:
- a) Eksportfinans ASA fram til 31. desember 2004 kan gi tilsagn om lån ved eksport av kapitalvarer og skip til de gunstigste rentevilkår og kredittider som OECD (Consensus-reglene) tillater.
- b) de enkelte innlån til Eksportfinans ASA under ordningen må godkjennes av Nærings- og handelsdepartementet. Nærings- og handelsdepartementet kan for øvrig utarbeide nærmere retningslinjer for ordningen.

VII

Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning

VIII

Garantifullmakter

Dekning av forsikringstilfelle

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2004 kan:

1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil 60 000 000 spesielle trekkrettigheter (SDR) overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, kapittel III.
2. inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordningen for varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nytt og gammelt ansvar på 1 000 mill. kroner.

Utlånsfullmakt

Forslag 2

Rammeområde 11

(Landbruk)

På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:	Kroner	Kroner

Utgifter
1100		Landbruksdepartementet (jf. kap. 4100)
	1	Driftsutgifter	111 531 000
	45	Store utstyrskjøp og vedlikehold - ordinære forvaltningsorganer, kan overføres, kan nyttes under post 50	5 053 000
	50	Store utstyrskjøp og vedlikehold - forvaltningsorganer med særskilte fullmakter	214 000
	70	Tilskudd til driften av Staur gård	250 000

1112		Forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver og kunnskapsutvikling m.m.
	50	Forvaltningsstøtte og utviklingsoppgaver, Veterinærinstituttet	63 181 000
	51	Forvaltningsstøtte, utvikling og kunnskapsformidling, Planteforsk	40 723 000
	52	Støtte til fagsentrene, Planteforsk	13 521 000

1115		Mattilsynet (jf. kap. 4115)
	1	Driftsutgifter	1 031 698 000
	70	Tilskudd til veterinær beredskap	66 650 000

1138		Støtte til organisasjoner
	70	Støtte til organisasjoner, kan overføres	13 600 000

1139		Genressurser, miljø- og ressursregistreringer
	70	Tilskudd til genressurser, miljø- og ressursregistreringer, kan overføres	23 496 000

1141		Kjøp av forvaltningsstøtte innen miljø- og næringstiltak i landbruket
	50	Forvaltningsstøtte, næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse	19 420 000
	51	Forvaltningsstøtte, utvikling og kunnskapsformidling i skogbruket, Skogforsk	13 435 000

1143		Statens landbruksforvaltning (jf. kap. 4143)
	1	Driftsutgifter	144 748 000
	70	Tilskudd til beredskap i kornsektoren, kan overføres	1 036 000
	71	Tilskudd til små slakteri, kan overføres	4 100 000
	72	Erstatninger, overslagsbevilgning	302 000
	73	Tilskudd til erstatninger m.m. ved tiltak mot dyre- og plantesykdommer, overslagsbevilgning	39 848 000
	74	Tilskudd til prosjekt innen planteforedling og oppformering, kan overføres	15 267 000
	75	Tilskudd til matkorn, overslagsbevilgning	109 400 000

1144		Ressursforvaltning og miljøtiltak i landbruket
	77	Miljørettet prosjektarbeid m.m., kan overføres	10 313 000
	78	Økologisk verdiskaping	60 000 000
	79	Dyrevelferd	50 000 000

1145		Jordskifterettene (jf. kap. 4145)
	1	Driftsutgifter	143 583 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	2 000 000

1146		Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (jf. kap. 4146)
	1	Driftsutgifter	62 793 000

1147		Reindriftsforvaltningen (jf. kap. 4147)
	1	Driftsutgifter	35 741 000
	45	Store utstyrskjøp og vedlikehold, kan overføres	3 175 000
	70	Tilskudd til fjellstuer	659 000
	71	Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan overføres	13 222 000

1148		Naturskade - erstatninger og sikring
	70	Tilskudd til sikringstiltak m.m., kan overføres	21 089 000
	71	Naturskade, erstatninger, overslagsbevilgning	75 000 000

1149		Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket
	50	Tilskudd til Landbrukets Utviklingsfond (LUF)	298 000 000
	51	Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket	3 066 000
	71	Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres	104 000 000
	72	Forprosjekt rekruttering av ungdom	5 000 000
	73	Tilskudd til dyrking av skog	35 000 000

1150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 4150)
	50	Fondsavsetninger	348 500 000
	70	Markedsregulering, kan overføres	250 500 000
	73	Pristilskudd, overslagsbevilgning	1 944 200 000
	74	Direkte tilskudd, kan overføres	6 528 685 000
	77	Utviklingstiltak, kan overføres	228 710 000
	78	Velferdsordninger, kan overføres	1 633 354 000

1151		Til gjennomføring av reindriftsavtalen
	51	Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet	36 500 000
	72	Tilskudd til organisasjonsarbeid	5 600 000
	75	Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres	51 100 000
	79	Velferdsordninger	1 800 000

1161		Statskog SF - forvaltningsdrift
	70	Tilskudd til forvaltningsdrift	16 922 000
	73	Avviklingskostnader	224 000
	75	Oppsyn i statsallmenninger	6 929 000
		Totale utgifter		13 693 138 000
Inntekter
4100		Landbruksdepartementet (jf. kap. 1100)
	1	Refusjon og gebyr	415 000

4115		Mattilsynet (jf. kap. 1115)
	1	Gebyr og analyseinntekter m.m.	654 206 000

4143		Statens landbruksforvaltning (jf. kap. 1143)
	1	Driftsinntekter m.m.	28 256 000

4145		Jordskifterettene (jf. kap. 1145)
	1	Saks- og gebyrinntekter	12 657 000
	2	Sideutgifter	2 000 000

4146		Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (jf. kap. 1146)
	2	Driftsinntekter	18 028 000

4147		Reindriftsforvaltningen (jf. kap. 1147)
	1	Refusjoner m.m.	29 000

4150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 1150)
	80	Markedsordningen for korn	145 000 000
		Totale inntekter		860 591 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 2004 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1100 post 1	kap. 4100 post 1
kap. 1143 post 1	kap. 4143 post 1
kap. 1145 post 1	kap. 4145 post 1
kap. 1145 post 21	kap. 4145 post 2
kap. 1146 post 1	kap. 4146 post 2
kap. 1147 post 1	kap. 4147 post 1

2. overskride bevilgningen under kap. 1100 Landbruksdepartementet post 45 Store utstyrskjøp og vedlikehold med et beløp som svarer til merinntektene fra salg av eiendom. Ubrukte merinntekter fra salg av eiendom kan regnes med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen.

III

Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein

Tilsagnsfullmakter

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1148		Naturskade, erstatninger og sikring
	70	Tilskudd til sikringstiltak m.m.	2 mill. kroner
	71	Naturskade, erstatninger	50 mill. kroner

Bestillingsfullmakt

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1115		Mattilsynet
	1	Driftsutgifter	37 mill. kroner

Salg av fast eiendom

Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 2004 kan selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for inntil 5 mill. kroner.

VII

Avgifter på matproduksjon (kap. 4115)

Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 2004 kan oppkreve følgende avgifter:

1. Avgift på norskprodusert kjøtt med en sats på kr 0,50 pr. kg.
2. Avgift på andre norskproduserte animalia med en sats på 1,96 pst.
3. Avgift på norskproduserte vegetabilier med en sats på 0,88 pst.
4. Avgift på fisk landet fra EØS-fartøy med en sats på kr 15,50 pr. mottatt tonn råstoff.
5. Avgift på fisk landet fra tredjelandsfartøy med en sats på kr 29,70 pr. mottatt tonn.
6. Avgift på fisk tatt om bord på norsk fabrikkfartøy eller omlastet til utenlandsk fartøy med en sats på kr 15,50 pr. mottatt tonn.
7. Avgift på produksjon av oppdrettsfisk med en sats på kr 15,90 pr. mottatt tonn fisk til slakting.
8. Avgift på innfrysing av fisk med en sats på kr 1,40 pr. mottatt tonn.
9. Avgift på fisk som skal benyttes til mel og olje med en sats på kr 2,10 pr. mottatt tonn.
10. Avgift på importerte råvarer med en sats på 1,43 pst.
11. Avgift på importerte ferdigvarer og halvfabrikata med en sats på 0,88 pst.

Rammeuavhengige forslag

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:

Forslag 3

Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å frita nyetablerere for registreringsavgift i Brønnøysundregisteret.

Forslag 4

Stortinget ber Regjeringen i løpet av våren 2004 komme tilbake til Stortinget med en opptrappingsplan for produksjon og anvendelse av bioenergi, som bl.a. vurderer effektive og bærekraftige løsninger for uttak av biobrensel fra skogen, en bred satsing på utvikling og spredning av ulike teknologier for utnyttelse av bioenergi, en industriell satsing for bioenergi-arbeidsplasser, og et avgiftssystem som gjør at biobrensel blir konkurransedyktig med annen energi.

Forslag 5

Stortinget ber Regjeringa utarbeide et forprosjekt med det mål å kartlegge metoder for å stimulere til økt rekruttering i norsk landbruk.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 6

Stortinget ber Regjeringen tilpasse gebyrinntektene til driften av Brønnøysundregistrene ved å innarbeide nivået på gebyrene i tråd med selvfinansieringsprinsippet senest i statsbudsjettet for 2005.

Forslag 7

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag i Skipsfartsmeldingen om å innføre nettolønn for alle norske sjøfolk i NOR som er utsatt for internasjonal konkurranse, inkludert slepebåter og andre fartøykategorier som er utelatt etter transportvilkåret.

Forslag 8

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en omorganisering og samling av standardiseringsvirksomheten med sikte på å etablere en ordning hvor det overordnede arbeid for alt standardiseringsarbeid legges til Nærings- og handelsdepartementet.

Forslag 9

Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag om å opprette et landsdekkende såkornfond på 500 mill. kroner basert på en modell som muliggjør økt deltakelse fra private kilder.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 10

Stortinget ber Regjeringen legge frem et revidert forslag for finansieringen av Mattilsynet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004 der næringen belastes med maksimum 70 pst. av kostnadene.

Forslag 11

Stortinget ber Regjeringa intensivere arbeidet med å øke vår produksjon av økologisk mat vesentlig slik at vi kan nå målsettinger på dette området.

Forslag 12

Stortinget ber Regjeringa utarbeide et program for dyrevelferdstiltak.

7. Komiteens tilråding

Komiteens tilråding Rammeuavhengige vedtak I fremmes av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Komiteens tilråding Rammeuavhengige vedtak II fremmes av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet.

Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonene og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Rammeområde 9

(Næring)

På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:	Kroner	Kroner

Utgifter:
900		Nærings- og handelsdepartementet (jf. kap. 3900)
	1	Driftsutgifter	142 900 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	33 800 000
	22	Klagenemnda for offentlige anskaffelser, kan overføres	2 000 000
	70	Tilskudd til internasjonale organisasjoner	17 000 000
	71	Tilskudd til Skipsfartens beredskapssekretariat	3 200 000

901		Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 3901)
	1	Driftsutgifter	176 200 000

902		Justervesenet (jf. kap. 3902)
	1	Driftsutgifter	69 100 000
	21	Spesielle driftsutgifter	100 000

903		Norsk Akkreditering (jf. kap. 3903)
	1	Driftsutgifter	17 100 000

904		Brønnøysundregistrene (jf. kap. 3904)
	1	Driftsutgifter	180 800 000
	22	Forvaltning av AltInn-løsningen, kan overføres	23 400 000

905		Norges geologiske undersøkelse (jf. kap. 3905)
	1	Driftsutgifter	101 800 000
	21	Spesielle driftsutgifter	34 900 000

906		Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard (jf. kap. 3906)
	1	Driftsutgifter	10 000 000
	30	Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres	4 300 000

907		Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 3907)
	1	Driftsutgifter	217 400 000
	21	Spesielle driftsutgifter	8 500 000
	22	Flytteutgifter, kan overføres	36 400 000
	72	NOX-reduksjonsprogram	10 000 000

908		Skipsregistrene (jf. kap. 3908)
	1	Driftsutgifter	8 000 000

909		Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk
	70	Tilskudd, overslagsbevilgning	160 000 000
	71	Tilskudd til fergerederier i utenriksfart i NOR, overslagsbevilgning	270 000 000
	72	Tilskudd til offshorefartøy i NOR, overslagsbevilgning	590 000 000

910		Støtte til utkantbutikker
	71	Nærbutikkstøtte	2 500 000

912		Bedriftsrettet informasjonsformidling
	70	Tilskudd	13 000 000

913		Standardisering
	70	Tilskudd	26 500 000

914		Spesielle IT-tiltak
	21	Senter for informasjonssikring, kan overføres	6 400 000
	22	Samordning av IT-politikken, kan overføres	8 100 000
	50	Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon, kan overføres	66 500 000

922		Norsk Romsenter (jf. kap. 3922)
	50	Tilskudd	272 000 000

924		Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer
	70	Tilskudd, kan overføres	25 500 000

929		Bedriftsrettet kompetanseoverføring
	70	Tilskudd	14 000 000

934		Internasjonaliseringstiltak
	70	Eksportfremmende tiltak, kan overføres	12 000 000
	73	Støtte ved kapitalvareeksport	43 600 000
	74	Tilskudd til Nordisk Prosjekteksportfond	3 000 000

937		Reiselivstiltak
	71	Tilskudd til Svalbard Reiseliv AS	2 000 000

938		Omstillingstiltak
	71	Omstillingstilskudd til Sør-Varanger, kan overføres	15 000 000

950		Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 3950 og 5656)
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	11 500 000

953		Kings Bay AS
	70	Tilskudd	13 000 000

2421		Nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap (jf. kap. 5325 og 5625)
	50	Nyskaping, fond	223 050 000
	51	Tapsfond, såkornkapitalfond	100 000 000
	70	Administrasjon	192 800 000
	71	Internasjonalisering og profilering	295 100 000
	72	Forskning- og utviklingskontrakter	154 100 000
	73	Tilskudd til kunnskapsformidling og kompetanseheving	6 700 000
	74	Tilskudd til dekning av tap på eldre lån og garantier	1 500 000
		Totale utgifter		3 624 750 000
Inntekter:
3900		Nærings- og handelsdepartementet (jf. kap. 900)
	1	Salgsinntekter fra beredskapslagre	500 000
	2	Ymse inntekter	150 000
	3	Salgsinntekter	1 500 000
	71	Tilbakeføring fra tapsfond	25 000 000

3901		Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 901)
	1	Patentavgifter	113 400 000
	2	Varemerkeavgifter	47 400 000
	3	Mønsteravgifter	2 100 000
	4	Forskjellige avgifter	8 100 000
	5	Inntekt av informasjonstjenester	7 400 000

3902		Justervesenet (jf. kap. 902)
	1	Justergebyrer	42 600 000
	3	Kontroll- og godkjenningsgebyr	7 600 000
	4	Oppdragsinntekter	100 000

3903		Norsk Akkreditering (jf. kap. 903)
	1	Gebyrinntekter og andre inntekter	15 200 000

3904		Brønnøysundregistrene (jf. kap. 904)
	1	Gebyrinntekter	370 700 000
	2	Oppdragsinntekter og andre inntekter	13 800 000

3905		Norges geologiske undersøkelse (jf. kap. 905)
	1	Oppdragsinntekter	11 500 000
	2	Tilskudd til samfinansieringsprosjekter	23 400 000

3906		Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard (jf. kap. 906)
	1	Produksjonsavgifter mv.	1 300 000

3907		Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 907)
	1	Gebyrer for skip og offshoreinstallasjoner i NOR	104 400 000
	2	Maritime personellsertifikater	7 700 000
	3	Diverse inntekter	100 000
	4	Gebyrer for skip i NIS	46 500 000
	5	Inntekter av velferdstiltak	3 200 000

3908		Skipsregistrene (jf. kap. 908)
	1	Gebyrer NOR	5 000 000
	2	Gebyrer NIS	6 000 000

3939		Støtte til skipsbygging (jf. kap. 939)
	50	Tilbakeføring fra fond for støtte ved skipskontrakter	50 000 000
	51	Tilbakeføring fra fond for støtte ved innenlandske kontrakter om fiskebåter	14 400 000

3961		Selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 2426 og 5609)
	70	Garantiprovisjon, Statkraft SF	255 000 000
	71	Garantiprovisjon, SIVA SF	5 820 000
	72	Låneprovisjon, SIVA SF	3 680 000

5325		Nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap (jf. kap. 2421 og 5625)
	50	Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning	5 000 000
	70	Låne- og garantiprovisjoner	54 900 000

5609		Renter fra selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 2426 og 3961)
	80	Renter, SIVA SF	57 950 000
	81	Renter, Statkraft SF	77 600 000
		Totale inntekter		1 389 000 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2004 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 900 post 1	kap. 3900postene 1 og 2
kap. 901 post 1	kap. 3901 postene 1 og 2
kap. 902 post 1	kap. 3902 postene 1 og 3
kap. 902 post 21	kap. 3902 post 4
kap. 903 post 1	kap. 3903 post 1
kap. 904 post 1	kap. 3904 post 2
kap. 905 post 21	kap. 3905 postene 1 og 2
kap. 907 post 1	kap. 3907 post 3
kap. 907 post 21	kap. 3907 post 5

III

Utbetaling under forsikringsordninger (trekkfullmakter)

Tap på garantier

Fullmakt til overskridelse

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2004 kan:

1. gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
2421		Nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap
	50	Nyskaping, fond	1 mill. kroner
	72	Forskning og utviklingskontrakter	100 mill. kroner

2. gi Eksportfinans ASA tilsagn om statlig dekning av framtidig underskudd på avregningskontoen for eksisterende eksportkredittordning, den såkalte 108-ordningen. Fullmakten gjelder for samlede framtidige underskudd som oppstår som følge av tilsagn om lån fram til 31. desember 2004. Fullmakten har som forutsetning at:
- a) Eksportfinans ASA fram til 31. desember 2004 kan gi tilsagn om lån ved eksport av kapitalvarer og skip til de gunstigste rentevilkår og kredittider som OECD (Consensus-reglene) tillater.
- b) de enkelte innlån til Eksportfinans ASA under ordningen må godkjennes av Nærings- og handelsdepartementet. Nærings- og handelsdepartementet kan for øvrig utarbeide nærmere retningslinjer for ordningen.

VII

Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning

VIII

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2004 kan gi nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 365 mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, hvorav 325 mill. kroner er øremerket til fiskerinæringen, men slik at total ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 500 mill. kroner.

Dekning av forsikringstilfelle

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2004 kan:

1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil 60 000 000 spesielle trekkrettigheter (SDR) overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, kapittel III.
2. inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordningen for varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nytt og gammelt ansvar på 1 000 mill. kroner.

Utlånsfullmakt

B. Rammeområde 10

(Fiskeri)

På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:	Kroner	Kroner

Utgifter
1000		Fiskeridepartementet (jf. kap. 4000)
	1	Driftsutgifter	73 317 000
	70	Tilskudd diverse formål, kan overføres	500 000
	71	Tilskudd til kystkultur, kan overføres	1 500 000

1001		Deltakelse i internasjonale organisasjoner
	70	Tilskudd, kan overføres	6 590 000

1030		Fiskeridirektoratet (jf. kap. 4030)
	1	Driftsutgifter	244 570 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	1 600 000

1040		Fiskeristøtte og strukturtiltak (jf. kap. 4040)
	70	Tilskudd til støtte til fiskeriene, kan overføres	50 000 000
	71	Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning av fiskeflåten, kan overføres	70 000 000

1050		Diverse fiskeriformål
	71	Sosiale tiltak, kan overføres	500 000
	74	Erstatninger, kan overføres	2 070 000
	79	Informasjon ressursforvaltning, kan overføres	1 500 000

2415		Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak
	73	Rentestøtte stønadslån	165 000
	75	Marint innovasjonsprogram, kan overføres	10 000 000
		Totale utgifter		462 312 000
Inntekter
4000		Fiskeridepartementet (jf. kap. 1000)
	1	Refusjoner	10 000

4030		Fiskeridirektoratet (jf. kap. 1030)
	1	Oppdragsinntekter	10 000
	2	Salg av registre, diverse tjenester	79 000
	4	Fangstinntekter overvåkingsprogrammet	10 000
	5	Gebyr kjøperregistering	420 000
	6	Tvangsmulkt oppdrettsvirksomhet	650 000
	8	Gebyr havbruk	13 450 000
	9	Gebyr Merkeregisteret	19 000 000
	12	Gebyr ervervstillatelse	2 760 000
	14	Refusjoner	10 000

4040		Fiskeristøtte og strukturtiltak (jf. kap. 1040)
	1	Strukturavgift for kapasitetstilpasning av fiskeflåten	35 000 000
		Totale inntekter		71 399 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i 2004 kan overskride bevilgningen under kap. 1040 post 71 mot tilsvarende merinntekter under kap. 4040 post 1.

III

Fullmakt til overdragelse av distriktslaboratorier

Stortinget gir Fiskeridepartementet fullmakt til å overdra Fiskeridirektoratets distriktslaboratorier i Ålesund, Svolvær og Tromsø til nye eiere.

Strukturavgift

Stortinget samtykker i at strukturavgiften på førstehåndsomsetning av fisk i 2004 settes til 0,35 pst. av førstehåndsverdi av landet fisk i 2004.

Rammeområde 11

(Landbruk)

På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:	Kroner	Kroner

Utgifter:
1100		Landbruksdepartementet (jf. kap. 4100)
	1	Driftsutgifter	111 531 000
	45	Store utstyrskjøp og vedlikehold - ordinære forvaltningsorganer, kan overføres, kan nyttes under post 50	5 053 000
	50	Store utstyrskjøp og vedlikehold - forvaltningsorganer med særskilte fullmakter	214 000
	70	Tilskudd til driften av Staur gård	250 000

1112		Forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver og kunnskaps- utvikling m.m.
	50	Forvaltningsstøtte og utviklingsoppgaver, Veterinærinstituttet	63 181 000
	51	Forvaltningsstøtte, utvikling og kunnskapsformidling, Planteforsk	40 723 000
	52	Støtte til fagsentrene, Planteforsk	13 521 000

1115		Mattilsynet (jf. kap. 4115)
	1	Driftsutgifter	1 031 698 000
	70	Tilskudd til veterinær beredskap	66 650 000

1138		Støtte til organisasjoner
	70	Støtte til organisasjoner, kan overføres	13 600 000

1139		Genressurser, miljø- og ressursregistreringer
	70	Tilskudd til genressurser, miljø- og ressursregistreringer, kan overføres	23 496 000

1141		Kjøp av forvaltningsstøtte innen miljø- og næringstiltak i landbruket
	50	Forvaltningsstøtte, næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse	19 420 000
	51	Forvaltningsstøtte, utvikling og kunnskapsformidling i skogbruket, Skogforsk	13 435 000

1143		Statens landbruksforvaltning (jf. kap. 4143)
	1	Driftsutgifter	144 748 000
	70	Tilskudd til beredskap i kornsektoren, kan overføres	1 036 000
	71	Tilskudd til små slakteri, kan overføres	4 100 000
	72	Erstatninger, overslagsbevilgning	302 000
	73	Tilskudd til erstatninger m.m. ved tiltak mot dyre- og plantesykdommer, overslagsbevilgning	39 848 000
	74	Tilskudd til prosjekt innen planteforedling og oppformering, kan overføres	11 267 000
	75	Tilskudd til matkorn, overslagsbevilgning	109 400 000

1144		Ressursforvaltning og miljøtiltak i landbruket
	77	Miljørettet prosjektarbeid m.m., kan overføres	10 313 000

1145		Jordskifterettene (jf. kap. 4145)
	1	Driftsutgifter	143 583 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	2 000 000

1146		Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (jf. kap. 4146)
	1	Driftsutgifter	62 793 000

1147		Reindriftsforvaltningen (jf. kap. 4147)
	1	Driftsutgifter	35 741 000
	45	Store utstyrskjøp og vedlikehold, kan overføres	3 175 000
	70	Tilskudd til fjellstuer	659 000
	71	Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan overføres	8 222 000

1148		Naturskade - erstatninger og sikring
	70	Tilskudd til sikringstiltak m.m., kan overføres	8 089 000
	71	Naturskade, erstatninger, overslagsbevilgning	66 000 000

1149		Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket
	50	Tilskudd til Landbrukets Utviklingsfond (LUF)	294 000 000
	51	Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket	3 066 000
	71	Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres	39 000 000

1150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 4150)
	50	Fondsavsetninger	348 500 000
	70	Markedsregulering, kan overføres	250 500 000
	73	Pristilskudd, overslagsbevilgning	1 944 200 000
	74	Direkte tilskudd, kan overføres	6 778 685 000
	77	Utviklingstiltak, kan overføres	228 710 000
	78	Velferdsordninger, kan overføres	1 633 354 000

1151		Til gjennomføring av reindriftsavtalen
	51	Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet	36 500 000
	72	Tilskudd til organisasjonsarbeid	5 600 000
	75	Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres	51 100 000
	79	Velferdsordninger	1 800 000

1161		Statskog SF - forvaltningsdrift
	70	Tilskudd til forvaltningsdrift	16 922 000
	73	Avviklingskostnader	224 000
	75	Oppsyn i statsallmenninger	6 929 000
		Totale utgifter		13 693 138 000
Inntekter:
4100		Landbruksdepartementet (jf. kap. 1100)
	1	Refusjon og gebyr	415 000

4115		Mattilsynet (jf. kap. 1115)
	1	Gebyr og analyseinntekter m.m.	654 206 000

4143		Statens landbruksforvaltning (jf. kap. 1143)
	1	Driftsinntekter m.m.	28 256 000

4145		Jordskifterettene (jf. kap. 1145)
	1	Saks- og gebyrinntekter	12 657 000
	2	Sideutgifter	2 000 000

4146		Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (jf. kap. 1146)
	2	Driftsinntekter	18 028 000

4147		Reindriftsforvaltningen (jf. kap. 1147)
	1	Refusjoner m.m.	29 000

4150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 1150)
	80	Markedsordningen for korn	145 000 000
		Totale inntekter		860 591 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 2004 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1100 post 1	kap. 4100 post 1
kap. 1143 post 1	kap. 4143 post 1
kap. 1145 post 1	kap. 4145 post 1
kap. 1145 post 21	kap. 4145 post 2
kap. 1146 post 1	kap. 4146 post 2
kap. 1147 post 1	kap. 4147 post 1

2. overskride bevilgningen under kap. 1100 Landbruksdepartementet post 45 Store utstyrskjøp og vedlikehold med et beløp som svarer til merinntektene fra salg av eiendom. Ubrukte merinntekter fra salg av eiendom kan regnes med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen.

III

Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein

Tilsagnsfullmakter

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1148		Naturskade, erstatninger og sikring
	70	Tilskudd til sikringstiltak m.m.	2 mill. kroner
	71	Naturskade, erstatninger	50 mill. kroner

Bestillingsfullmakt

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1115		Mattilsynet
	1	Driftsutgifter	37 mill. kroner

Salg av fast eiendom

Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 2004 kan selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for inntil 5 mill. kroner.

VII

Avgifter på matproduksjon (kap. 4115)

Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 2004 kan oppkreve følgende avgifter:

1. Avgift på norskprodusert kjøtt med en sats på kr 0,50 pr. kg.
2. Avgift på andre norskproduserte animalia med en sats på 1,96 pst.
3. Avgift på norskproduserte vegetabilier med en sats på 0,88 pst.
4. Avgift på fisk landet fra EØS-fartøy med en sats på kr 15,50 pr. mottatt tonn råstoff.
5. Avgift på fisk landet fra tredjelandsfartøy med en sats på kr 29,70 pr. mottatt tonn.
6. Avgift på fisk tatt om bord på norsk fabrikkfartøy eller omlastet til utenlandsk fartøy med en sats på kr 15,50 pr. mottatt tonn.
7. Avgift på produksjon av oppdrettsfisk med en sats på kr 15,90 pr. mottatt tonn fisk til slakting.
8. Avgift på innfrysing av fisk med en sats på kr 1,40 pr. mottatt tonn.
9. Avgift på fisk som skal benyttes til mel og olje med en sats på kr 2,10 pr. mottatt tonn.
10. Avgift på importerte råvarer med en sats på 1,43 pst.
11. Avgift på importerte ferdigvarer og halvfabrikata med en sats på 0,88 pst.

D. Rammeuavhengige vedtak

Stortinget ber Regjeringen legge fram en egen sak om betingelsene for støtte fra såkornfondene der statens andel økes til 70 pst.

Stortinget ber Regjeringa vurdere forholdet mellom bruk av sikringstiltak og erstatningar generelt og samtidig vurdere korleis ein best kan førebygge skadar og ulukker og andre samfunnsproblem på bakgrunn av klimaendringar meir spesielt.

Oslo, i næringskomiteen, den 4. desember 2003

	Olav Akselsenleder og ordf. for kap. 900, 1000, 1100, 3900, 4000 og 4100
Bendiks H. Arnesen ordf. for kap. 909, 1143, 1145, 2415, 4143 og 4145	Rigmor Andersen Eide ordf. for kap. 912, 1030 og 4030	Åsa Elvik ordf. for kap. 904, 1148 og 3904
Odd Roger Enoksenordf. for kap. 922, 924, 1040, 1112, 3922, 3961, 4040 og 5609	Grethe Fossli ordf. for kap. 1150, 2421, 4150 og 5325	Aud Gaundalordf. for kap. 913 og 938
Olaf Gjedrem ordf. for kap. 929, 1115, 1146, 3958, 4107, 4115 og 4146	Øystein Hedstrøm ordf. for kap. 901, 902, 930, 953, 960, 3901, 3902, 3930 og 3960	Ivar Kristiansen ordf. for kap. 950, 1001 og 3950
Michael Momyr ordf. for kap. 905, 908, 934, 939, 1161, 3908 og 3939	Erlend Nornes ordf. for kap. 907, 914 og 3907	Inge Ryan ordf. for kap. 910, 1147, 1151 og 4147
	Lodve Solholm ordf. for kap. 906, 937, 1050 og 3906

Stortinget.no

Innstilling fra næringskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedrørende rammeområde 9 Nærings- og handelsdepartementet, rammeområde 10 Fiskeridepartementet og rammeområde 11 Landbruksdepartementet

Dette dokument

Tilhører sak

Alt om

Innhold