3.1 Innledning

Komitéinnstillingen omfatter alle administrasjonsgrener under Justis- og politidepartementet med unntak av kap. 480 Svalbardbudsjettet, kap. 451/3451 Samfunnssikkerhet og beredskap, samt kap. 5630 Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as. Kap. 480 inngår i rammeområde 4 (Utenriks), kap. 451/3451 ligger under rammeområde 8 (Forsvar), mens kap. 5630 er en del av rammeområde 24 (Utbytte mv.).

I St.prp. nr. 1 (2004-2005) blir det foreslått en sam-let bevilgning under rammeområde 5 Justis på 13 940 160 000 kroner for 2005. Dette innebærer en økning på 906 893 000 kroner i forhold til saldert budsjett for 2004. Bevilgningen til rettsvesenet foreslås økt med 140 419 000 kroner, fra 1 416 175 000 kroner i saldert budsjett for 2004 til 1 556 594 000 kroner for 2005. Til Kriminalomsorgen foreslås en økning på 86 328 000 kroner, fra 1 988 407 000 kroner i saldert budsjett for 2004 til 2 074 735 000 kroner for 2005. Til politi- og påtalemyndigheten foreslås en økning på 720 218 000 kroner, fra 7 282 780 000 kroner i saldert budsjett for 2004 til 8 002 998 000 kroner for 2005. Inntektene er beregnet til 2 638 840 000 kroner. Dette er en økning på 831 389 000 kroner i forhold til saldert budsjett for 2004.

3.2 Hovedtrekk i kriminalitetsutviklingen

I 2003 registrerte politiet til sammen 426 232 lovbrudd i Norge. 7 av 10 anmeldte lovbrudd var forbrytelser. Økonomisk kriminalitet utgjorde sammen med annen vinningskriminalitet totalt 69,6 pst. av anmeldte forbrytelser her i landet. Narkotikakriminalitet er nest største lovbruddsgruppe, mens voldskriminalitet står som nummer tre. Anmeldte forbrytelser sank med 10,1 pst. fra 2002 til 2003. Nedgangen ser ut til å fortsette i 2004. Politiets halvårstall for 2004 viser 6,2 pst. færre forbrytelser enn for samme periode i fjor.

I 2003 ble det anmeldt 37 204 narkotikaforbrytelser i Norge. Dette er 24,5 pst. færre enn for året 2002. Det har blitt færre anmeldelser både for forbrytelser mot Legemiddelloven som omfatter bruk og besittelse av narkotika og mot Straffelovens § 162 som omfatter innførsel, oppbevaring og salg av større kvanta. Det er politiet som står bak nærmest alle anmeldelsene i denne typen saker, og tallene må derfor sees i sammenheng med politiets prioriteringer på dette området. I tillegg vil tollvesenets innsats for å avdekke smugling av narkotika også kunne påvirke tallene. Siste års endringer i den registrerte narkotikakriminaliteten avspeiler bl.a. politiets prioritering av de mest alvorlige og arbeidskrevende sakene framfor stadig flere anmeldelser for bruk og besittelse av små mengder narkotika.

Ifølge en landsomfattende levekårsundersøkelse blant innsatte i norske fengsler (FAFO 2004), er det en nær sammenheng mellom stoffmisbruk og kriminalitet. Om lag 60 pst. av norske innsatte oppgir å ha et narkotikaproblem. Et flertall av tilbakefallsforbryterne er stoffmisbrukere. Samtidig viser forskningsresultater fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) stor nedgang i kriminalitet etter behandling for misbruk.

I 2003 ble det anmeldt 14 880 tilfeller av økonomisk kriminalitet og 199 473 tilfeller av annen, tradisjonell vinningskriminalitet i Norge. Totalt viser statistikken at antallet vinningsforbrytelser har gått ned siden 2002, mens økonomisk kriminalitet har vist en svak oppgang. Generelt har imidlertid grensene mellom økonomisk kriminalitet, organisert kriminalitet og annen kriminalitet blitt stadig mindre tydelige, og vanskeligere å trekke. Når det gjelder vinningskriminaliteten, ble det anmeldt 85 719 simple tyverier i 2003, noe som er 6,9 pst. færre enn året før. Særlig markant sank antallet sykkeltyverier. Denne generelle nedgangen gjelder også grove tyverier, der det har vært en nedgang på 8,9 pst. fra 2002 til 2003.

I 2003 ble det anmeldt 24 748 tilfeller av vold. Dette er en nedgang på 6,7 pst. fra 2002. Over lengre tidsrom viser kriminalstatistikken liten endring i anmeldelser for vold. Levekårsundersøkelsen 2001 (SSB) viser et stabilt omfang på drøyt 5 pst. av den voksne befolkningen som årlig utsettes for vold eller trusler om vold. Det meste av volden og truslene om vold som rapporteres i levekårsundersøkelsen forblir ukjent for politiet. I Levekårsundersøkelsen 2001 ble bare 15 pst. av hendelsene anmeldt til politiet.

Levekårsundersøkelsen 2001 viser videre at hjemmet oftest er arena for vold mot kvinner. Drøyt 60 pst. av alle voldstilfellene mot kvinner skjedde i egen eller andres bolig. Menn er oftere utsatt for vold på offentlig sted. Drøyt 70 pst. skjedde i forbindelse med uteliv. Samtidig er kvinner oftere enn menn utsatt for gjentatt vold. I 60 pst. av alle voldstilfellene oppga ofrene at gjerningspersonen var påvirket av rusmidler.

Når det gjelder status for straffesakskjeden, så viser politiets egne tall at oppklaringsprosenten for påtaleavgjorte forbrytelser var på 36,2 pst. i 2003, på linje med året før. Utviklingen viser en jevn økning fra 1996 (32,1 pst.) til 2001 (37,9 pst.), før det ble en tilbakegang i 2002 (36 pst.). Det har vært en positiv utvikling fra 2003. I første halvår 2004 er oppklaringsprosenten igjen oppe på 38 pst. Det er imidlertid stor variasjon mellom ulike forbrytelser. Best ut på statistikken er narkotikaforbrytelsene med en oppklaringsprosent på 90,7 pst. i 2003. Lavest oppklaringsprosent hadde vinningsforbrytelser med 18,1 pst. I kraft av det store antallet saker virker vinningskriminaliteten sterkt inn på oppklaringsprosenten når vi ser på bildet under ett. 62 pst. av alle voldsforbrytelsene ble oppklart i fjor.

Rask straffesaksbehandling sikrer bevis, gjør at vitner husker bedre og gir dermed godt grunnlag for hø­yere oppklaringsprosent. Saksbehandlingstiden sank fra et nivå omkring 200 dager i gjennomsnitt for oppklarte forbrytelser sist på 1990-tallet til 136 dager i 2002. Deretter steg saksbehandlingstiden noe igjen, til 154 dager i 2003 (og 157 dager i første halvår 2004).

3.3 Prioriterte mål og tiltak, St.prp. nr. 1 (2004-2005)

I St.prp. nr. 1 (2004-2005) punkt 1.5 redegjøres det for prioriterte mål og tiltak innen justissektoren.

Justisdepartementet har definert syv hovedmål for sin virksomhet. Disse omfatter målsetting om redusert kriminalitet, god og effektiv konfliktløsning og forebygging, sikre rettssikkerhet for individer og grupper, et godt og tilgjengelig regelverk, redusert sårbarhet i samfunnet og en åpen og kvalitetsbevisst justisforvaltning og rettspleie. I punkt 1.6 til 1.12 i proposisjonen redegjøres det nærmere for innholdet i disse målsettingene.

I punkt 1.13 i proposisjonen gjøres det rede for de budsjettmessige hovedprioriteringer for 2005.

3.4 Komiteens generelle merknader

Innledning

Komiteen har merket seg at Regjeringen vil føre en verdiforankret justispolitikk som sikrer borgerne trygghet, demokrati og rettssikkerhet. Komiteen slutter seg til disse prioriteringene og mener dette danner et godt grunnlag for en rettsstat som både skal beskytte borgerne mot overgrep fra myndighetene, og som også understreker at samfunnet har en plikt til å beskytte borgerne mot overgrep fra andre borgere.

Dette setter store krav til utformingen av politikken, som skal balansere hensynene mellom samfunnets behov for å avdekke kriminalitet på en effektiv måte og hensynet til borgernes rettssikkerhet.

Komiteen mener kriminalpolitikken må rette søkelyset både mot det ansvaret den enkelte har for egne handlinger, og mot de forhold i samfunnet som påvirker kriminalitetsutviklingen.

Komiteen vil understreke at kriminalitetsbildet har endret seg mye de senere årene, og stadig er i endring. Dette stiller samfunnet overfor utfordringer av ulik karakter, og komiteen mener det er viktig å føre en dynamisk justispolitikk som setter samfunnet i stand til å møte disse utfordringene. Det er helt sentralt at man har tilstrekkelige ressurser og et lovverk som følger med i utviklingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener bekjempelse av kriminalitet er avhengig av at hele strafferettsapparatet fungerer. I dagens situasjon er strafferettskjeden i ubalanse, det er kø i domstolene og kø for soning. Regjeringen har hatt lang tid til å redusere disse køene uten synlig resultat. Køen i domstolene og soningskøen er alvorlig fordi køene ødelegger straffens forebyggende virkning på den straffedømte. Manglende ressurser til kriminalomsorgen gjør det vanskeligere å legge til rette for at straffedømte kan komme tilbake til en kriminalitetsfri tilværelse etter endt soning, og man opplever at mange mennesker fortsetter å være gjengangere i strafferettskjeden. Ventetid for dom og soning svekker også tilliten til vårt rettsvesen. Køene skaper også en uholdbar pressituasjon for politiet. Mye ressurser går i dag med på bl.a. transport av sonings- og varetektsfanger. Dårlig kapasitet og innhold i kriminalomsorgen skaper økte problemer for politiet med gjengangere. Det er etter dissemedlemmers oppfatning uheldig at Regjeringen de senere årene ikke har evnet å skape større balanse i strafferettskjeden, og det er desto mer beklagelig at budsjettforliket med Fremskrittspartiet bare bidrar til økt ubalanse med ensidig satsing på økte ressurser til politiet. Dissemedlemmer ser positivt på den økte bruken av samfunnsstraff. Dette bidrar også betydelig til reduksjon av soningskøene. Disse medlemmer har derfor i 2004 som i 2003 valgt å prio­ritere et betydelig beløp på satsing på kvalitet og kvantitet i kriminalomsorgen.

Disse medlemmer er av den oppfatning at alle myndighetsoppgaver skal tilligge det offentlige. Maktutøvelse skal ikke privatiseres. Kontrollen er bedre om det er offentlig drevet og underlagt politisk og demokratisk kontroll. I denne sammenheng vil disse medlemmer understreke at vi går imot privat eide og drevne fengsler og privatisering av polititjenester og fangetransport.

Politiet

Komiteen vil understreke den betydning politiet har for å sikre hovedmålene for justispolitikken. Et sterkt og synlig politi er en av de viktigste forutsetninger for et trygt samfunn for borgerne. Komiteen er kjent med at politiet har vært i en presset ressurssituasjon og er derfor svært tilfreds med at politiet får en økning i budsjettet for 2005. Komiteen vil presisere at de økte midlene skal gå til drift og ikke til lønnsøkninger. Komiteen vil også fremheve etatens ansvar for at de økte midlene skal gi et mer aktivt politi i nærmiljøet.

Komiteen er kjent med at Politireformen skal evalueres i begynnelsen av 2005. Ifølge Justisdepartementet skal det gjennomføres brukerundersøkelser i hvert politidistrikt for å innhente tilbakemeldinger fra borgerne om politiets innsats. I tillegg skal alle ordførere bli kontaktet av politimestere i sitt distrikt for å få deres synspunkter og innspill til reformen. Etter komiteens syn er det fremdeles mange utfordringer i forbindelse med gjennomføringen av politireformen. Komiteen mener evalueringen vil være et nyttig verktøy for å videreutvikle norsk politi.

Komiteen viser til at den i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2003-2004) etterspurte økt fokus på lederutvikling innenfor politi- og lensmannsetaten. Komiteen mener fortsatt det er en stor utfordring å sikre gode politiledere, og har merket seg at Politidirektoratet har satt i verk flere tiltak med fokus på lederutviklingsprogrammer. Komiteen er tilfreds med at det har vært en positiv utvikling på dette feltet, og ønsker at dette arbeidet fortsatt skal prioriteres høyt.

Komiteen er opptatt av at det utvikles et godt måleverktøy for politiarbeid. Komiteen mener dagens verktøy for måloppnåelse, med fokus på oppklaringsprosent og saksbehandlingstid, gir et utilstrekkelig bilde av politiets arbeid. Komiteen mener det er viktig å rette fokus mot områder som har betydning for borgernes trygghet og det forebyggende arbeidet.

Komiteen mener det er viktig med en debatt om utviklingen av norsk politi i fremtiden, og imøteser derfor politirollemeldingen med stor interesse. Komiteen er særlig opptatt av hvordan oppgavefordelingen i politiet skal være for å sikre et aktivt og operativt politi. Vurderingen av hvilke oppgaver som kan overføres til personell uten politiutdannelse er interessant med tanke på en best mulig utnyttelse av ressursene. Komiteen ber om at departementet i forbindelse med politirollemeldingen vurderer om oppgaver som ambassadevakthold, uttransportering av asylsøkere og fangetransport kan utføres av personer uten treårig høgskoleutdanning.

Forebyggende arbeid

Å forebygge kriminalitet er grunnleggende for å skape et tryggere samfunn for borgerne. Komiteen mener arbeidet overfor barn og unge og rusmiddelmisbrukere er særlig viktig, og krever en tett og forpliktende samhandling på tvers av sektorer, og et nært samarbeid med private aktører og frivillige organisasjoner. Det er etter komiteens mening særlig viktig at politiet trekker hjem, skole og barnevern aktivt inn i det forebyggende arbeidet overfor barn og unge.

Komiteen har merket seg at Politidirektoratet i 2005 vil utarbeide en egen strategi for bekjempelse av barne- og ungdomskriminalitet, som skal basere seg på problemorientert politiarbeid som metode. Å rette fokus på årsaken til at kriminalitet oppstår, er etter komiteens mening helt sentralt for å sette inn de tiltak som vil være mest effektive. Komiteen ber om å bli orientert om utviklingen og resultatene av dette arbeidet.

Komiteen peker på at mange kriminelle handlinger begås i narkotika- og alkoholrus. Alkoholforbruket har økt de siste ti årene, samtidig som illegale rusmidler får innpass i nye ungdomsmiljøer. Komiteen viser til at det er en nær sammenheng mellom rusmiddelbruk, vold og annen kriminalitet. På denne bakgrunn vil komiteen understreke at forebyggende og holdningsskapende arbeid, særlig blant barn og unge, er viktig for å redusere kriminaliteten i samfunnet.

Organisert kriminalitet

Komiteen viser til at kampen mot den alvorlige organiserte kriminaliteten har vært høyt prioritert de senere årene. Politiet har fått mulighet til å ta i bruk nye og utradisjonelle etterforskningsmetoder, og komiteen vil presisere at disse mulighetene skal utnyttes i kampen mot organisert kriminalitet. Selv om lovverket er styrket på dette feltet, står politiet overfor store utfordringer med å forebygge, avdekke og etterforske alvorlig organisert kriminalitet. Dette stiller store krav til organisering og samordning av politiets innsats på området. Komiteen har store forventninger til at Nye Kripos vil bli et organ som kan møte denne formen for kriminalitet med den kompetanse og innhold som dette krever.

Komiteen ser med bekymring på at Norge i økende grad synes å være et mottakerland for organisert prostitusjonsvirksomhet. Komiteen er kjent med at problemet med menneskehandel er et sammensatt problem, som krever et bredt samarbeid på tvers av ulike sektorer. Regjeringens handlingsplan mot handel med kvinner og barn inneholder mange viktige tiltak. Komiteen vil særlig peke på betydningen av at ofrene for menneskehandel får tilstrekkelig hjelp og oppfølging for at det skal være mulig å avdekke bakmenn i denne type saker.

Komiteen viser til at det siste året har vært preget av en rekke voldelige ran, og ser med bekymring på en økende brutalitet og mer bruk av våpen. Komiteen mener det er en stor utfordring å sikre både publikums og politiets trygghet i slike situasjoner.

Komiteen vil understreke behovet for en effektiv grensekontroll og for at de grensenære kontroller intensiveres. Komiteen er kjent med at Politidirektoratet har anskaffet spesialutstyr og har, i samarbeid med de grensenære politidistrikt, lagt til rette for at utstyret brukes på tvers av politidistriktene.

Vold og ofre for vold

Komiteen understreker at justissektoren har et stort ansvar for å tilrettelegge virkemidler som sikrer et samfunn der folk kan kjenne seg trygge både ute og hjemme, og hvor folk kan ferdes fritt uten redsel for å bli utsatt for vold. Trygghet mot overgrep er en forutsetning for frihet og livsutfoldelse, og dermed en forutsetning for et fungerende samfunn.

Komiteen vil understreke at vold som finner sted innenfor hjemmets fire vegger ikke er en ren privatsak, men et offentlig anliggende som skal bekjempes med den samme intensitet som annen alvorlig kriminalitet. Regjeringens handlingsplan om vold i nære relasjoner inneholder viktige tiltak for å bedre situasjonen for kvinner og barn som er utsatt for denne formen for vold. Komiteen vil understreke betydningen av at det arbeides forpliktende på tvers av departementer og offentlige etater for å gi ofre for vold det vern og den oppfølging som er nødvendig.

Etter komiteens mening er det viktig å rette fokus også mot ofre og pårørende i straffesaker. Stortingets vedtak om pårørendes rett til bistandsadvokat og rett til å bli underrettet om at tiltale er tatt ut, er et skritt i riktig retning. Komiteen mener likevel det er nødvendig å ytterligere styrke rettighetene til pårørende og ofre for kriminalitet, og er tilfreds med at Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal utrede disse gruppenes straffeprosessuelle stilling.

Domstolene - hurtigere straffesaksbehandling

En hurtig reaksjon på lovbrudd har både individual- og allmennpreventiv virkning. Komiteen vil også påpeke at en effektiv straffesaksavvikling styrker bevisverdien, særlig vitnebeviset, og er med på å sikre riktige avgjørelser og således styrker rettssikkerheten. En hurtig behandling reduserer også belastningen for tiltalte, fornærmede og deres pårørende. Komiteen mener det er svært viktig at tiden som går fra en straffbar handling blir begått, til tiltale tas ut og dom foreligger, er kort.

Komiteen viser til at det de siste tre årene er gjennomført en rekke lovendringer som skal sikre en hurtigere straffesaksavvikling. Dette omfatter blant annet frister for beramming av enkelte sakstyper, innstramming i det frie forsvarervalg, utvidet adgang til å avskjære bevis og lovendringer som gir politiet kompetanse til å avgjøre tiltalespørsmålet i flere saker.

Komiteen vil særlig peke på dommernes ansvar for å styre tidsbruken i straffesaker. Domstolsadministrasjonen har også en oppgave med å legge til rette for at de vedtatte lovendringene følges opp i praksis. Komiteen ber om en orientering om resultatene i Revidert nasjonalbudsjett 2005.

Komiteen vil understreke at intensjonene bak "restorative justice" blant annet er større deltakelse fra de som faktisk er berørt av et lovbrudd (gjerningspersonen, offeret og nærmiljøet), bedre ivaretakelse av offeret og reintegrasjon av gjerningspersonene. Komiteen har merket seg at en mye brukt definisjon på restorative justice er: "Restorative justice er en prosess hvor alle parter som er berørt av et lovbrudd samarbeider for i fellesskap å bestemme hvordan man skal håndtere ettervirkningene av lovbruddet og dets implikasjoner for fremtiden" (Tony Marshall). Gjennom slike prosesser vil offeret bli hørt og ivaretatt, og gjerningspersonen får anledning til å ta ansvar på eget initiativ og gjøre opp for seg, noe som ofte fører til en reintegrasjon i nettverket og nærmiljøet.

Komiteen vil understreke betydningen av slik forsoning og mener mye taler for å mobilisere samfunnet og borgerne slik at også de i større grad kan ta et ansvar i kriminalitetsbekjempelsen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser verdien av å arbeide mot en mer human strafferettspleie som tar vare på og samtidige ansvarliggjør alle berørte parter.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke viktigheten av at dommernes kunnskap er på topp, og vil trekke fram seksuelle overgrep som et eksempel på et felt hvor blant andre Redd Barna har ment at dommerne mangler kunnskap. Dette medlem vil også trekke fram en fersk undersøkelse som er utarbeidet av Abid Raja, referert i Aftenposten 8. november 2004. Her går det fram at dommere har svært mangelfulle kunnskaper om vitnepsykologi:

• – Tre av fire dommere er ikke klar over at graden av hukommelsestap er størst rett etter en hendelse, og jevner seg ut med tiden.

• – Tre av fire dommere er ikke klar over at vitner som er selvsikre i retten ikke nødvendigvis kommer med mer korrekt informasjon enn andre vitner.

• – Tre av fire dommere etterlyser mer kunnskap innen vitnepsykologi.

• – Ni av ti ønsker at jusstudenter undervises i vitnepsykologi.

Dette medlem mener at disse resultatene er urovekkende og ber derfor Domstolsadministrasjonen om snarest å ta tak i dette, slik at dommeres kunnskaper blir så gode som man burde kunne forvente i Norge.

Likestilling i domstolene

Komiteen viser til at det i perioden fra høsten 2001 til november 2004 er utnevnt 75 mannlige og 46 kvinnelige dommere. Det gir en andel på 62 pst. menn og 38 pst. kvinner blant dommere utnevnt i denne perio­den. Komiteen viser imidlertid til at manns­dominansen blant norske dommer er på 72 pst. i ting- og lagmannsrettene, og 68 pst. i Høyesterett. Komiteen vil påpeke viktigheten av at arbeidet for å sikre en bedre balanse mellom kjønnene blant dommerne prioriteres i tiden fremover.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at man i forhold til ansettelser og/eller utnevnelser skal basere seg på å ansette eller utnevne den som er best kvalifisert. Hvor det er kvinner som er best kvalifisert, så vil dette selvsagt være positivt.

Kriminalomsorgen

Komiteen vil understreke behovet for individuelt tilpassede straffereaksjoner for å hindre at det begås nye lovbrudd og for å nå målet om å føre den straffedømte tilbake til samfunnet som en lovlydig borger. Her spiller sosialpolitiske virkemidler en viktig rolle, og det er etter komiteens mening helt nødvendig med en forpliktende samhandling mellom ulike forvaltningsorganer.

En individuelt tilpasset kriminalomsorg innebærer også at man må ha særlige tiltak for gjengangere og personer som er tilknyttet alvorlig, organisert kriminalitet. Komiteen er bekymret over tilfeller de siste par år der grove kriminelle handlinger begås av personer som fortsatt soner straff. Nye lovbrudd har blitt planlagt og gjennomført i forbindelse med permisjoner eller ved frigang fra fengsler med lavere sikkerhetsnivå. Komiteen vil understreke behovet for strenge sikkerhetstiltak for straffedømte som har tilknytning til organisert kriminalitet. De som bryter regler og misbruker tillit, skal etter komiteens mening behandles strengere enn andre innsatte. Overfor disse kreves strenge regler for permisjoner, streng kommunikasjonskontroll, hyppige ransakinger og, i enkelte tilfeller, flytting av innsatte mellom avdelinger eller fengsler. Komiteen merker seg at det vil bli foretatt individuelle vurderinger for hver enkelt innsatt i forhold til dette.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at Regjeringen har sørget for en høy kapasitetsutnyttelse i fengslene, og at det prioriterte arbeidet de siste årene har gitt nedgang i soningskøen. Flertallet har videre merket seg at kapasitetsutvidelsene som iverksettes i løpet av 2004 tilsvarer en helårsvirkning i 2005 på 87 økte plasser, og forventer at dette vil redusere soningskøen ytterligere.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at bruken av alternative reaksjonsformer, som promilleprogram og samfunnsstraff, har vært et viktig bidrag for å redusere soningskøen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er kritisk til den høye kapasitetsutnyttelsen i norske fengsler, og mener at dette vanskeliggjør arbeidet med fangene, at fangene får et dårligere tilbud enn før (eksempelvis skole), at ansatte blir mer slitne og utsatt for slitasje, og at sikkerheten ikke blir tilstrekkelig ivaretatt. Dette medlem mener Regjeringen tyr til ad hoc-løsninger som ikke er prinsipielt fundert, og at dette skader helhetstenkingen. Dette medlem ønsker også å satse på samfunnsstraff og alternativer til fengslene, dog ikke som et tiltak for å få ned soningskøen, men for å forhindre alle de skadevirkningene som bruk av fengsel medfører: Etablering av negative nettverk, ny aggresjon, opprettholdelse av en kriminell kultur, institusjonalisering, ansvarsfratakelse og isolasjon fra samfunnet.

Kvinneandel i justissektoren

Komiteen viser til at det er gjort et aktivt og godt arbeid med å øke kvinneandelen blant lederne i Justisdepartementet. Komiteen viser til at kvinneandelen i løpet av de siste årene har økt til 51,6 pst., og mener dette er svært tilfredsstillende.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det må gjøres langt mer for å skape likestilling på justisfeltet, og et viktig skritt på veien er at likestillingsvurderingen av statsbudsjettet styrkes og at alle departementer deltar i denne. Det må foretas kjønnskonse-kvensanalyser av alle budsjettområdene. Videre må Regjeringen sørge for at Utredningsinstruksen for likestilling brukes på en tilfredsstillende måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at man i forhold til ansettelser og/eller utnevnelser skal basere seg på å ansette eller utnevne den som er best kvalifisert. Hvor det er kvinner som er best kvalifisert, så vil dette selvsagt være positivt.

Pyramidespill

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, forutsetter at bekjempelsen av økonomisk kriminalitet blir ivaretatt av ansvarlige myndigheter, og at man løpende vurderer nye lovtiltak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at mange nordmenn blir lurt til å investere penger i pyramideorganisasjoner som driver nettverkssalg. Disse medlemmer viser til at lotteriloven § 16 forbyr pyramidespill, men at denne typen virksomhet ikke er omfattet av loven. Disse medlemmer ber Regjeringen vurdere:

• – et utvidet forbud som rammer nettverkssalg med stor grad av pyramideorganisasjon

• – å vurdere utvidet erstatningsplikt for ledere i disse selskapene, og skjerpet politimessig innsats mot slik virksomhet

• – å vurdere spørsmål om registrering og tillatelse til å drive slik virksomhet.

Tomtefeste

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til sine merknader i Innst.O. nr. 105 (2003-2004) om tomtefeste.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Regjeringen har sendt forslag til forskrifter til tomtefesteloven ut på høring. Endringene i loven trådte i kraft 1. november 2004 og vil for innløsningsdelen få virkning fra 1. januar 2006. Disse medlemmer mener det må komme avklaringer for å unngå overgangsproblemer knyttet til innløsning. I tillegg må problemstillinger knyttet til innløsning i statsallmenninger avklares.

Disse medlemmer er opptatt av at overgangs­reglene bør sikre bedre innløsningsmuligheter, spesielt for festere som havner mellom de satte tidsrammer for innløsning i loven. Disse medlemmer påpeker at allmennhetens rettigheter, bruksrettigheter og andre offentlige regler gjelder i utmarka selv om festere blir eiere av sine tomter i utmark.

Disse medlemmer legger vekt på at det ved spørsmål om innløsning av statlig grunn/statlig styrt fond, bør praktiseres en lempeligere fastsettelse av innløsningstid.

Disse medlemmer vil vise til at festeforhold i allmenninger ofte er dominert av fritidseiendommer som er punktfestet. Disse medlemmer vil understreke at festeforhold i allmenninger ikke har vært preget av den samme konfliktorienterte utviklingen som man har sett andre steder. Bortfesting av tomter er et viktig inntektsgrunnlag for mange allmenninger. Dette er det viktig å ta i betraktning ved fastsettelse av innløsningssummer her. Staten må være seg sitt ansvar bevisst i denne situasjonen, og sørge for at fjellstyrenes mulighet til forsvarlig drift opprettholdes.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn slike forslag:

• 1. Stortinget ber Regjeringen lage overgangsregler/forskrifter vedrørende tomtefesteloven som sikrer innløsningsrett oftere enn i dag og helst minimum hvert annet år.

• 2. Stortinget ber Regjeringen om at de tomter som festes bort til hus- og fritidsformål, og som eies av staten eller fond styrt av staten, får mulighet til innløsningsrett annethvert år.

• 3. Stortinget ber Regjeringen ved utarbeidelse av forskrifter til tomtefesteloven å gi festere rett til innløsning av sin fritidseiendom hvor festeavgiftene er mindre enn 10 pst. av landbrukseiendommens bruttoinntekt (jf. lovens begrep "monaleg del").

• 4. Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at innløsningsbeløpene i allmenningene skal tilfalle de lokale fjellstyrene til deres forvaltning.

3.5 Avtale mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om justisbudsjettet for 2005

Økonomisk ramme

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, inngikk den 23. november 2004 avtale om justisbudsjettet for 2005. Flertallet er enige om at rammen for justisbudsjettet for 2005 skal økes med 275 mill. kroner ut over det som er presentert i St.prp. nr. 1 (2004-2005), jf. budsjettavtale av 12. november 2004. Avtalepartene er imidlertid enige om at midlene skal fordeles noe annerledes enn fastsatt i den overordnede budsjettavtalen.

Flertallet vil benytte deler av den avtaleinngåtte økningen på 250 mill. kroner til politiet til enkelte andre viktige tiltak, særlig for å sikre en helhetlig og mest mulig effektiv ressursfordeling i straffesakskjeden. På denne bakgrunn foreslår flertallet følgende:

Politiet

Generelt

Flertalletviser til at budsjettet for politi- og lensmannsetaten styrkes med 110 mill. kroner ut over Regjeringens forslag som følge av budsjettavtalen inngått 12. november 2005 mellom Fremskrittspartiet og Regjeringspartiene. Dette sikrer et mer aktivt politi og gjør politiet bedre rustet i kampen mot kriminalitet, noe som innebærer økt trygghet for folk i Norge.

Flertallet er kjent med at departementet vil legge frem en stortingsmelding om politirollen i 2005. Meldingen skal blant annet omhandle evaluering av politireformen og Politidirektoratets forslag om kriteriebasert grunnlag for ressursfordeling mellom politidistriktene. Flertallet forutsetter at det ved fordeling av midler til de ulike politidistrikt blir tatt hensyn til at belastningen er ujevnt fordelt mellom distriktene, jf. foretatte analyser i regi av Politidirektoratet. Etter flertallets oppfatning er det nødvendig å avdempe disse forskjellene.

Oslo Politidistrikt

Flertallet viser til at Oslo politidistrikt får en budsjettøkning på totalt 105 mill. kroner i 2005 ut over Regjeringens opprinnelige forslag. Dette utgjør en betydelig styrking av Oslo-politiets budsjett. Oslo politidistrikt vil nå innenfor sin samlede ramme både kunne ivareta tryggheten for Oslos befolkning og ivareta og styrke de nasjonale oppgavene på en god måte.

Flertallet forutsetter at Oslo politidistrikt tilbyr arbeid til en del av studentkullet som blir uteksaminert sommeren 2005. Flertallet forutsetter videre at det opprettes sivile stillinger som kan bidra til at politiutdannet personell kan frigjøres til operativt arbeid.

Innsats mot terror

For å styrke det nasjonale terrorforebyggende arbeidet vil flertallet at det opprettes fem nye bombe­hundekvipasjer i Oslo politidistrikt. Det bevilges fem mill. kroner til dette formålet.

Innsats mot vold

Flertallet er kjent med at politiet prioriterer voldskriminaliteten høyt. Flertallet ber om at det fra politiets side rettes en særlig oppmerksomhet mot vold i nære relasjoner og mot vold blant barn og unge. Det er etter flertallets oppfatning nødvendig å øke politiets kunnskap og kompetanse om vold. Det er også nødvendig å styrke det tverretatlige samarbeidet mot vold. Flertallet ber departementet påse at dette følges opp.

Flertallet viser til at Vestfold politidistrikt i lengre tid har hatt et særlig fokus på voldskriminalitet. Flertallet vil styrke dette arbeidet i regi av Vestfold politidistrikt og bevilger 2 mill. kroner til gjennomføring av et familievoldsprosjekt i Vestfold. Siktemålet er å styrke det tverrfaglige og tverretatlige samarbeidet mot slik vold. Prosjektet bør bygge på erfaringene fra "Vestfoldprosjektet" som ble opprettet i 2000 og som per november 2004 er under evaluering.

Problemorientert politiarbeid

Flertallet er kjent med at det har vært gjennomført pilotprosjekter i problemorientert politiarbeid i Vest-Finnmark, Nordmøre og Romsdal og Vestoppland politidistrikter. Erfaringene er gode. Flertallet ber om at dette suppleres med et prosjekt i til sammen tre lensmannsdistrikt i Nordre Buskerud politidistrikt med spesiell oppmerksomhet på lokalt initiert problemorientert politiarbeid. Flertallet ber om at det avsettes 0,5 mill kroner til dette innenfor rammen på kap. 440.

Bedret samarbeid mellom politi, psykiatri og hjelpeapparatet for rusavhengige

Det er viktig å sikre et godt og effektivt samarbeid mellom politiet, psykiatrien og hjelpeapparatet for rusavhengige for å hjelpe personer som sliter med psykiske problemer og som er rusavhengige. Flertallet ber i denne forbindelse departementet ta initiativ til et forsterket samarbeid mellom politiet og andre etater for avklaring av ansvarsforhold og informasjonsrutiner.

Flertallet ønsker at det skal gjennomføres et prosjekt i Sør-Trøndelag for å utvikle forbedrede samarbeidsrutiner mellom politi, psykiatri og andre relevante hjelpeinstanser. Dette prosjektet må sees i sammenheng med andre pågående tverrfaglige og tverretatlige prosjekter i distriktet. Flertallet vil bevilge 0,5 mill. kroner til gjennomføringen av nevnte prosjekt.

Stine Sofies Stiftelse

Flertallet mener det er viktig å arbeide for en helhetlig og koordinert pårørende- og offeromsorg innen justissektoren. For å styrke det viktige arbeidet som Stine Sofies Stiftelse gjør for barns rettigheter og for ofre og pårørende som er rammet av alvorlige kriminelle handlinger, vil flertallet øke tilskuddet over kap. 440 post 70 til stiftelsen i 2005 med 1 mill. kroner. Posten økes tilsvarende.

Politihøgskolen

Flertallet viser til at politihøyskolen i løpet av 2004 og 2005 vil øke antall klasser med fem. Dette innebærer at antallet studenter totalt økes med 120. Flertalleter opptatt av at kvaliteten i utdanningen på Politihøgskolen fortsatt skal holde et høyt faglig nivå, og vil øke bevilgningen under kap. 442 Politihøgskolen med 3 mill. kroner for å sikre dette.

Den høyere påtalemyndighet

Den høyere påtalemyndighet har en viktig rolle i kriminalitetsbekjempelsen. For å sikre balansen i straffesakskjeden er det derfor etter flertallets oppfatning viktig at også den høyere påtalemyndighet har tilstrekkelige ressurser til å følge opp arbeidet mot den alvorlige og organiserte kriminaliteten. Flertallet viser til at oppretting av en ny nasjonal påtaleenhet som blant annet skal behandle saker fra Nye Kripos er et viktig ledd i denne satsingen. Det er imidlertid grunn til å tro at de fleste tunge alvorlige straffesakene fortsatt vil bli behandlet av de regionale statsadvokatene.

For å sikre at den høyere påtalemyndighet har tilstrekkelige ressurser vil flertallet styrke kap. 445 Den høyere påtalemyndighet med 2 mill. kroner.

Domstolene

Flertallet vil fremheve at dersom man skal oppnå en effektiv kriminalitetsbekjempelse, er det viktig å se straffesakskjeden i sammenheng. Det er behov for å redusere saksbehandlingstiden i domstolene. Flertallet viser til at det særlig i Oslo-domstolene er betydelige saksrestanser. For å kunne fjerne slike "flaskehalser" i domstolene vil flertallet styrke domstolene med ytterligere 25 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.

Flertallet vil understreke betydningen av at også domstolene er tilgjengelige for personer med funksjonshemming, og ber Domstolsadministrasjonen merke seg dette. Flertallet ber Domstolsadministrasjonen vurdere om tilgangen til domstolene for funksjonshemmede per i dag er tilfredsstillende.

Rettssalen og domstolsbygningene er gjenstand for rettergang og konfliktløsning mellom parter som ofte kan ligge i dyp konflikt. I tillegg ser vi at organiserte kriminelle stadig går lenger når det gjelder å bruke våpen og vold. Det er etter flertallets oppfatning derfor viktig at sikkerheten til partene og andre involverte personer er tilstrekkelig både i, og i tilknytning til, rettssalen.

Kriminalomsorgen

Kapasitetsutvidelse

Flertalletvil sterkt understreke behovet for ytterligere permanente kapasitetsutvidelser i kriminalomsorgen. Flertallet viser til at det er et særlig behov for flere fengselsplasser i Østlandsområdet. Flertallet vil særlig fremheve behovet for bygging av nytt fengsel i Halden. Flertallet ber om at dette blir prio­ritert i fremtidige budsjetter og om at det orienteres om fremdriften for prosjektet i Revidert nasjonalbudsjett 2005.

Flertallet viser videre til at det er mulig å utvide antallet fengselsplasser med til sammen 29 lukkede plasser ved å sette opp modulbygg ved Indre Østfold fengsel, avdeling Eidsberg, og ved å bygge om tidligere politiarrestceller i Drammen fengsel til lukkede fengselsplasser. Flertallet ber departementet sørge for at disse kapasitetsutvidelsene gjennomføres, og ber om at de nye fengselsplassene blir operative så raskt som mulig. Flertallet forventer at plassene kan tas i bruk tidlig på høsten 2005, og vil bemerke at den totale fengselskapasiteten i perioden 2001 til 2005 med dette totalt er økt med 349 plasser.

Flertallet vil som en følge av ovennevnte at kap. 430 post 45 styrkes med 15. mill. kroner. Videre vil flertallet styrke kap 430 post 1 med 8,5 mill. kroner for å dekke driftsutgiftene ved kapasitetsutvidelsen i 2005.

Flertallet ber om at det arbeides videre med planene for fengselsutbygging i Indre Salten/Sørfold. Ved utbygging bør en legge til grunn at fengselsutbygging i Indre Salten/Sørfold og Bodø fengsel sees i sammenheng. Flertallet ber om at det orienteres om fremdriften i arbeidet i Revidert nasjonalbudsjett 2005. Ombygging av forsvarsanlegget Hvalsmoen bør etter flertallets oppfatning vurderes videre, blant annet ved å se på ulike finansieringsløsninger.

Flertallet ber departementet på egnet måte gi Stortinget en samlet vurdering av behovet for fengselsplasser på Nord-Vestlandet i form av utvidelser og/eller nybygg.

Sikkerhet i fengslene

Flertallet er kjent med at også fengslene møter utfordringer fra det organiserte kriminelle miljø. Flertallet mener derfor at sikkerheten i fengslene bør styrkes og vil at bevilgningene på kap. 430 post 45 skal økes med 5 mill. kroner til investering i fysiske sikringstiltak.

Løslatelse/ettervern

Flertallet mener det er svært viktig at straffedømte følges opp på en god måte etter løslatelse fra fengsel. En god oppfølging vil trolig medføre at færre faller tilbake til ny kriminalitet, og er dermed hensiktsmessig i et samfunnsmessig perspektiv. Men ikke minst er det viktig å bistå den enkelte med å begynne et nytt og kriminalitetsfritt liv etter soning.

Flertallet ber departementet iverksette tiltak for å samordne planer og den individuelle oppfølging under straffegjennomføring og ved prøveløslatelse. Som et ledd i dette vil flertallet øke tilskuddet til organisasjonen Livet etter soning (LES) med 0,5 mill. kroner. Flertallet vil også gi organisasjonen Nytt Liv en bevilgning på 1 mill. kroner for å styrke hjelpetilbudet til innsatte. Kap. 430 post 70 økes som en følge av dette med til sammen 1,5 mill. kroner.

Oppfølging av barn som har vært utsatt for overgrep - Barnas Hus

Flertallet er kjent med at det i løpet av de siste 10 til 15 årene har blitt iverksatt flere tiltak for å styrke stillingen til barn som utsettes for overgrep mv. Flertallet har imidlertid merket seg at ordningen med dommeravhør og observasjon av barn, ikke fullt ut fungerer tilfredsstillende. Flertallet har også merket seg at dagens organisering av Barnekripos ikke i tilstrekkelig grad gir nødvendig spisskompetanse til etterforskning av saker vedrørende overgrep mot barn i de enkelte politidistrikt.

Etter flertallets oppfatning er det fortsatt behov for å bedre rettssikkerheten til barn som har vært utsatt for overgrep eller vært vitne til overgrep begått mot andre. Det er etter flertallets mening svært viktig at barns rettssikkerhet er så god som overhodet mulig ved en sårbar avhørssituasjon.

Flertallet viser til at man på Island har opprettet Barnas Hus for å utvikle en tverrfaglig, utviklingsmessig og kulturelt tilpasset respons på misbruk av barn. Barnas Hus tilbyr barnet et trygt miljø for avhør, kontinuitet under oppfølgingen, oppfølging av helsepersonell og hjelp til å koordinere ulike instansers hjelpetilbud. Det tilbys også veiledning til barnets nærmeste. Formålet med Barnas hus er todelt: Gjennom en god og faglig basert faglig tilnærming til barnet blir avhørene forbedret og dette kan bidra til at flere overgripere kan holdes ansvarlige for sine handlinger. Videre medfører instansens arbeid en bedre oppfølging av barnet. Det er grunn til å tro at dette bidrar til at barnet lettere kan legge overgrepet bak seg og gå videre.

Flertallet ber departementet vurdere å etablere et pilotprosjekt i Norge tilsvarende Barnas Hus på Island. Flertallet ber også departementet vurdere andre alternative tiltak som (1) kan styrke rettsstillingen til barn som har vært utsatt for overgrep eller som har vært vitne til overgrep begått mot andre og (2) tilrettelegger for behandling av de negative opplevelsene. Flertallet ber departementet komme tilbake til dette på egnet måte så raskt som mulig.

Hovedredningssentralen

Flertallet vil styrke hovedredningssentralens budsjett for 2005 med 1 mill. kroner, jf. kap. 455 post 1. Dette for at hovedredningssentralene skal kunne øke sitt utadrettede arbeid, nasjonalt så vel som internasjonalt. Økningen finansieres gjennom en nettoreduksjon på 1 mill. kroner under kap. 450/3450 Sivile vernepliktige.

Avslutningsvis viser flertallet til at følgende vedtak ble fattet i Budsjett-innst. S. I (2004-2005):

"Stortinget ber Regjeringen utrede og igangsette arbeidet med å utvikle en koordinert og helhetlig pårørende- og offeromsorg i Norge."

"Stortinget ber Regjeringen foreta nødvendige tiltak for bedre å utnytte kompetansen og arbeidskraften til de politimestrene som ble overflødige i forbindelse med politireformen, og som fortsatt er ansatt i politiet, slik at de kan gjøre tjeneste for påtaleseksjonen hos stats- og riksadvokaten."

3.6 Merknader fra de enkelte fraksjoner - partienes primære rammeforslag

Merknad fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår følgende endringer i sitt alternative budsjett:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å bevilge 11 556 320 000 kroner under rammeområde 5. Dette er 255 000 000 kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener at kriminalitet skal bekjempes og rettssikkerheten skal ivaretaes. Et helhetlig perspektiv på kriminalitetsbekjempelse med forebyggende tiltak gjennom et godt velferdstilbud og rask reaksjon på kriminelle handlinger, bidrar mest effektivt for at alle skal ha trygghet i hverdagen. Disse medlemmer mener at det forebyggende kriminalitetsarbeidet må styrkes.

Bekjempelse av kriminalitet er avhengig av at hele strafferettsapparatet fungerer. I dagens situasjon er strafferettskjeden i ubalanse, det er kø i domstolene og kø for soning. Køen i domstolene og soningskøen er alvorlig fordi køene ødelegger straffens forebyggende virkning på den straffedømte. Ventetid for dom og soning svekker også tilliten til vårt rettsvesen. Køene der skaper også en uholdbar pressituasjon og ekstra arbeid for politiet.

Disse medlemmer mener at Regjeringen ikke gjør nok for å avvikle soningskøene. Arbeiderpartiet ser med stor bekymring på soningskøen, som var på 1 896 personer pr. 15. oktober 2004. Køen har vokst siden Regjeringen tiltrådte i 2001 og på det verste ventet 2 813 i kø. Disse medlemmer ser positivt på den økte bruken av samfunnsstraff og at dette bidrar betydelig til reduksjon av soningskøene.

Disse medlemmer påpeker at knappe ressurser og manglende utbygging av ny kapasitet gjør at kriminalomsorgen er i krise. Det er med dagens soningskapasitet ikke mulig å gjennomføre de straffereaksjoner som er idømt av domstolene innen den frist som er ønskelig. Soningskøen er særlig alvorlig fordi den ødelegger straffens virkning på den straffedømte. Ventetid for soning svekker dessuten tilliten til vårt rettsvesen. Soningskøen reflekterer også at kriminalomsorgen er "sultefôret" på økonomiske ressurser. De siste årene har ressursene per fangedøgn gått ned.

Disse medlemmer mener det må opprettes flere nye soningsplasser gjennom nybygg og utvidelser av eksisterende anstalter for å redusere køene. Disse medlemmer mener derfor at kriminalomsorgens sentrale forvaltning må styrkes med 52 mill. kroner under kap. 430 post 30-49 til oppstart av Halden fengsel, Bergen fengsel, flere plasser ved Hustad leir samt en prosjektering av Salten fengsel.

Disse medlemmer vil bevilge 2 mill. kroner til prosjektering av Indre Salten fengsel samt 10 mill. kroner til Bergen fengsel og 10 mill. kroner til kapasitetsutvidelse ved Hustad leir. I tillegg foreslår disse medlemmer at det bevilges 30 mill. kroner til oppstart av Halden fengsel. Disse medlemmer kan ikke se at Stortingets anmodningsvedtak om bygging av fengsel i Halden er fulgt som varslet av uttalelse 25. august 2003 og 13. september 2004.

I tillegg må driftsmidlene til kriminalomsorg økes for å oppfylle kravene i straffegjennomføringsloven. Gjengangere i rettssystemet og ny kriminalitet øker utgiftene om vi ikke evner å bringe mennesker inn i en kriminalitetsfri tilværelse etter endt soning.

Disse medlemmer mener det er nødvendig med økt satsing på forebygging, og bedre soning for rusmisbrukere. Disse medlemmer ønsker bruk av dom til behandling, samt utvidet bruk av alternative soningsformer som samfunnsstraff, ungdomskontakt og konfliktråd. Disse medlemmer mener det må utarbeides en bemanningsnorm i kriminalomsorgen.

Disse medlemmer minner om Stortingets vedtak nr. 95, av 5. desember 2002:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det utvikles landsdekkende tilbud innen voldsbehandling og sinnemestring."

Disse medlemmer mener dette ikke er fulgt opp, og mener det trengs ytterligere midler for å opprette et landsdekkende tilbud. Disse medlemmer er skuffet over at departementet gir avslag til søknad om å drive Alternativ til Vold i Vestfold.

Disse medlemmer mener kriminalomsorgen bør utvide programvirksomheten med familie og løslatelsesprogram for langtidsdømte innsatte, for å søke å redusere tilbakefall etter endt soning. Disse medlemmer foreslår derfor at kriminalomsorgens drift økes med 56 mill. kroner til generell oppgradering av bemanning og bruk av og utvikling av programvirksomhet og opplæring av de innsatte.

Disse medlemmer er dessuten bekymret for situasjonen i domstolene. Antall straffesaker som venter på behandling og dom i tingrettene er etter første halvår i år 6 914. Etter første halvår i år er det 7 482 sivile saker som venter på dom mot 7 317 etter første halvår i fjor. Disse medlemmer mener domstolene må tilføres midler til å ta unna restanser. En ny nedbyggingsplan for å fjerne køene må utarbeides. Disse medlemmer øker på denne bakgrunn bevilgningene til drift av domstolene med 30 mill. kroner utover Regjeringens budsjettforslag.

Disse medlemmer har merket seg at knappe ressurser i politiet de senere år spesielt har gått ut over forholdet til publikum. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke nærpolitiet for bedre å kunne bekjempe hverdagskriminalitet som er viktig for borgernes trygghet. Arbeiderpartiet ønsker en styrking av nærpolitiet for å kunne ha folk på vakt i helgene og delta aktivt i forebyggende arbeid. Dette er avgjørende for tilliten til strafferettssystemet og for at mennesker skal oppleve trygghet i hverdagen.

Disse medlemmer mener den høyere påtalemyndighet må styrkes og vil derfor øke driftsbevilgningen til den høyere påtalemyndighet med 4 mill. kroner. Denne styrkingen skal gi 1 mill. kroner til riksadvokaten og 3 mill. kroner til statsadvokatene.

Disse medlemmer har merket seg at skatte- og momsrelaterte lovbrudd utgjør en stor andel av den økonomiske kriminaliteten. Disse medlemmer ser det som viktig å styrke arbeidet mot økonomisk kriminalitet og vil styrke ØKOKRIM med 5 mill. kroner, og vil også understreke den positive virkningen av dette med mer penger til fellesskapet.

Disse medlemmer mener at et godt rettshjelpstilbud er et spørsmål om sosial rettferdighet. Økonomiske, sosiale og geografiske forskjeller skal ikke være avgjørende for enkeltmenneskers muligheter for å få juridisk bistand og informasjon om sine rettigheter. Ingen skal lide rettstap på grunn av manglende økonomisk evne. På denne bakgrunn er disse medlemmer mot at egenandeler på fri rettshjelp gjeninnføres.

Merknad fra Fremskrittspartiet

Generelt

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartieter svært bekymret for den stadig økende kriminaliteten i samfunnet. Kriminaliteten koster samfunnet enorme ressurser både menneskelig og økonomisk. Disse medlemmer er spesielt bekymret for økningen i forhold til fysisk vold og voldtekt. Terskelen for å benytte seg av vold synes stadig lavere, i tillegg blir volden grovere. Dersom de institusjoner samfunnet har til å bekjempe kriminalitet, dvs. politi, rettsvesen og kriminalomsorg, ikke settes i stand til å reagere raskt og hensiktsmessig, vil utviklingen akselerere stadig raskere i gal retning. Ikke minst ser vi dette innen kriminelle subkulturer; i enkelte innvandringsmiljøer, MC-miljøer og narkotikamiljøer. Manglende inngripen fører her til at gjengjeldelse og selvtekt erstatter samfunnets verktøy. Ved siden av den grove volden er flere tilfeller av voldtekter og seksualforbrytelser et problem. Det er viktig at sakene behandles raskt, ikke minst av hensyn til ofrene. Dette er en type forbrytelse mot mennesker som påfører ufattelige lidelser for ofrene. Det er viktig at politiet får tilstrekkelig verktøy og midler til å etterforske og oppklare slike saker. Samkjøring av ulike DNA-register og en utvidet adgang til å oppta DNA-profiler i forbindelse med straffesaker, vil her være viktige virkemidler. Også dette vil kreve større ressurser.

Disse medlemmer mener det er viktig å opprettholde fokus på organisert kriminalitet. Organisert kriminalitet kan omfatte alle typer kriminalitet i forskjellige kombinasjoner. Et særtegn er at denne type kriminalitet er ledet av profesjonelle kriminelle. Den organiserte kriminaliteten er blitt vanskeligere og mer ressurskrevende å etterforske. Politiet har i den siste tiden fått flere nye etterforskningsmetoder for å få bukt med slik kriminalitet. Likevel vil disse medlemmer presisere at behovet for stadig nye og mer omfattende etterforskningsmetoder har presset seg frem som følge av de andre partiers manglende prioriteringer til politi- og lensmannsetaten. Disse medlemmer mener det nå av rettssikkerhetshensynet for folk flest må fokuseres mer på å gi politiet de nødvendige menneskelige og materielle ressurser til å forfølge denne kriminaliteten uten å innføre et stadig mer omfattende overvåkningssamfunn.

Disse medlemmer mener det er et stort samfunnsproblem at hverdags- og vinningskriminaliteten ikke oppklares. Dette er den kriminaliteten som rammer folk flest. Innen handel- og dagligvarebransjen er dette et problem bedriftene og de ansatte ser nærmest daglig. Selv om hver kriminell handling for seg kan være liten av omfang, er summen av denne kriminaliteten enorm. Gapet mellom det politi og rettsvesen har kapasitet til å forfølge, og den kriminalitet man ser i samfunnet, har i dag blitt så stort at en av de viktigste samfunnspilarer i samfunnet, nemlig rettsstaten, er i ferd med å miste sin troverdighet og legitimitet i folk flests øyne. Disse medlemmer mener den lave oppklaringsprosenten, sammenholdt med for lav straff, og for sen straffesanksjon, fører til at stadig flere ser en kriminell løpebane som et alternativ. Manglende tro på samfunnets evne til å løse disse problemer og utford­ringer vil bli de største samfunnsmessige og kriminalpolitiske utfordringer i tiår fremover. Dette er en utvikling disse medlemmer ikke kan og vil sitte stille og se på.

Politiet

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen budsjetterer med mindre til politiet enn det som var regnskapstallene for 2003.

Disse medlemmer mener som tidligere nevnt at det er helt avgjørende at politiet blir satt ressursmessig i stand til å møte den stadig økende kriminaliteten. Disse medlemmer viser til at det er tre hovedfaktorer som påvirker kriminaliteten. Den viktigste er oppdagelsesrisiko, videre er det viktig med rask pådømmelse og reaksjon. Dersom man vet at det er større sjanse for å bli tatt enn å slippe unna, synes det klart at man vil tenke seg om både to og tre ganger. Dessverre ligger man sørgelig langt unna en oppklaringsprosent i nærheten av 50 pst. Det at saker blir oppdaget og påtalt er førstevilkår for å få bukt med kriminaliteten.

Politireformen

Disse medlemmer er skuffet over at Regjeringen så langt ikke har evnet å følge opp intensjonen i politireformen. I stedet for et politi med mer kontakt med publikum har tilbakemeldingene vært at det motsatte er en realitet. Det har blitt dårligere tilgjengelighet og folk føler en utbredt utrygghet som følge av dette. Dette skyldes i hovedsak to forhold. For det første har justisministeren bare gjort halve jobben i politireformen. Reformen forutsatte en ny bemanningsplan som ennå ikke er på plass. For det annet er politiet så underbudsjettert at man ikke klarer å gjennomføre reformen som forutsatt. Disse medlemmer ser frem til den varslede gjennomgangen og evalueringen av politireformen.

Hundetjenesten

Disse medlemmer mener hundetjenesten er av stor viktighet og derfor må styrkes og videreutvikles. En politihund er et viktig verktøy for politiet i forbindelse med søk etter personer, søk etter narkotika, bomber og våpen. Dette krever at de som har og bruker tjenestehund sikres gode arbeidsbetingelser i forhold til hund og hundehold. I dag føles det som en merbelastning å drive med hund i politiet. Disse medlemmer ønsker derfor å sikre like gode betingelser for de som har tjenestehund i politiet som for andre som benytter hund som en del av egen tjeneste hos fengselsvesen, tollvesen og andre offentlige etater.

Det skal også sikres døgnkontinuerlig og landsdekkende bombehundtjeneste.

Ikkedødelige våpen

Disse medlemmer ønsker et fortsatt ubevæpnet politi i Norge. Men i et samfunn med et stadig hardere kriminelt miljø er det viktig å ivareta den enkelte tjenestemannens sikkerhet. Disse medlemmer er tilfreds med at man har kommet i gang med pepperspray. Likevel mener disse medlemmer det er viktig at man er villig til å tenke nytt på dette området. I enkelte tilfeller hvor det er legitimt med væpning og hvor væpningsordre gis, er det dessverre ofte psykisk syke eller sterkt rusede personer involvert. I slike tilfeller er det uheldig om politiet havner i en situasjon som på grunn av egen eller andres sikkerhet, medfører at skudd må løsnes for å nøytralisere personen. I slike tilfeller vil det kunne være behov for alternativer som har umiddelbar virkning og "stopping power". Disse medlemmer ønsker derfor en forsøksordning med ikkedødelige elektrosjokkvåpen. I USA har man sett at skadefrekvensen for gjerningsmann og politi er mer enn halvert. Et slikt virkemiddel for politiet vil derfor være viktig for å ivareta politiets og andres sikkerhet, samt bidra til at man fortsatt kan ha et ubevæpnet politi i Norge. Fremskrittspartiet ønsker i første omgang å bruke 200 000 kroner på et forsøksprosjekt i Oslo.

Disse medlemmer vil derfor foreslå å styrke budsjettet til politi- og lensmannsetatene med totalt 430 000 000 kroner.

Påtalemyndigheten

Det er meget viktig at påtalemyndigheten settes i stand til effektivt og raskt å følge opp de saker som blir ferdig etterforsket av politiet. Dette på grunn av den tiltaltes rettssikkerhet og hensynet til ofrene. Uansett om man er uskyldig eller skyldig er det en uakseptabel situasjon at man må gå og vente på at saken kan komme opp. Selv om vi har en uskyldspresumpsjon i Norge, ser vi i media hvilken belastning det kan være dersom påtalespørsmålet og en eventuell rettslig behandling trekker ut i tid.

Et annet moment er at det vil være frustrerende for den enkelte polititjenestemann som har gjort et stykke godt arbeid, å se at en god sak strander fordi påtale­myndigheten mangler tilstrekkelige ressurser til en god oppfølging. I tillegg oppleves det som en provokasjon av dem som er ofre for kriminalitet. Disse medlemmer mener det er uholdbart at tidligere politimestere som har blitt overflødige etter reformen, beholder lønn og stillinger som POD betaler for, men som samfunnet får lite igjen av. Disse tidligere politimestrene kunne gjøre tjeneste hos både stats- og riksadvokatembetene.

Domstolene

Disse medlemmer mener at skal man klare å snu den negative utviklingen, må man i tillegg til en høyere oppklaringsprosent, drastisk korte ned tiden mellom etterforskning og eventuelt pådømmelse. Dette betyr at man må få langt bedre flyt i straffesakskjeden. Skal man lykkes, må kriminalomsorgen og domstolene ressursmessig styrkes. Disse medlemmer ser at domstolene sliter med å holde Stortingets fastsatte frister for saksbehandling. Køer i domstolsapparatet er svært uheldig for alle parter og påfører både offer og eventuell gjerningsmann unødige lidelser. Videre er det et stort behov for opprustning og tilrettelegging av rettssalene i forhold til grupper med spesielle tilpasningsbehov, som for eksempel døve/tunghørte, blinde og andre med funksjonshemming. Disse medlemmer mener også det er stort behov for å øke sikkerhetsnivået i norske rettssaler. Disse medlemmer ser problematikken med at vitner og personen under tiltale trues med represalier dersom de forteller sannheten i rettssalen. Bruken av væpnede politivakter i forbindelse med større saker, viser behovet for å sikre rettslokalene langt bedre.

Kriminalomsorgen

Soningskøen er en av de offentlige køene som er mest uheldig for samfunnet.

Selv med en økt satsning på dette feltet, har ikke Regjeringen evnet å få bukt med soningskøen. Den rammer domfelte, offer og samfunn. Den domfelte vil ikke få gjort opp for seg og komme seg videre i livet. Resultatet av dette er ofte at det blir vanskelig å få seg jobb eller bli rehabilitert mens man går og venter på soning. Alternativet blir derfor ofte at domfelte begår mer kriminalitet mens vedkommende står i soningskøen. Dette gagner verken samfunnet eller domfelte. I tillegg kommer hensynet til offeret og/eller deres nærstående. Det skaper ikke tillit til rettsstaten at offeret og/eller deres nærstående ser at gjerningsmannen går fritt rundt i påvente av soning, ofte etter alvorlige forbrytelser. Slike episoder skaper mistillit til hele rettssystemet. Disse medlemmer mener man både må sette inn mer ressurser og tenke nytt og innovativt.

Disse medlemmer mener det er avgjørende at de som skal slippe ut etter soning sikres en langt bedre oppfølging enn det man i dag har. Dette går på flere plan. Det ene er i forhold til kommunikasjon mellom etater og på forskjellig nivå internt i etatene. Her er det viktig at man fjerner hindringer i forhold til informasjon som vil kunne hjelpe og gi en tettere oppfølging. Det være seg overfor politi eller kommunene. Det andre er at kommunene sikres økonomiske muligheter og hensiktsmessig verktøy for oppfølging. Det være seg gjennom helse og da spesielt innen første­linjetjenester og psykiatri, men også andre tiltak.

Disse medlemmer tar sterkt avstand fra Regjeringen forslag om økte strafferabatter, som denne gangen utvides til også å gi 20 dager rabatt til de med dommer lenger enn 6 måneder som er lagt inn i Regjeringens budsjett. Dette er ikke en økning av kapasiteten slik Regjeringen fremstiller det som, men kun en større gjennomstrømning av fanger. Forslaget står i sterk kontrast til Regjeringens såkalte ambisjon om å straffe gjengangerkriminelle hardere. Forslaget vil virke motsatt. Det viser seg at de som slippes tidligere ut, i mange tilfeller i realiteten bare igjen havner i inn i soningskøen. Et annet negativt moment med forslaget er at det etter disse medlemmers vurdering vil virke sterkt provoserende og uforståelig for dem som blir offre for slike gjerningsmenn.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen avvikle bruken av fremskutt prøveløslatelse. Det igangsettes ikke nye tiltak med soningsrabatter."

Fengsel

Disse medlemmer vil vurdere utvidet bruk av midlertidige tiltak for raskt å få gjort noe med soningskøen. Disse medlemmerer positive til at man tenker kreativt og nytt for å øke fengselskapasiteten. Disse medlemmer støtter derfor bruken av elementbygg, og ønsker at man i enda større grad bruker dette, som en midlertidig løsning for å få ned soningskøen i stedet for å slippe fanger stadig tidligere fri.

Disse medlemmer mener det også er et behov for flere fullsikkerhetsfengsler i Norge, og ønsker derfor at man umiddelbart setter i gang arbeidet med det nye fengslet i Halden samt at man igangsetter arbeidet med å bygge nytt fengsel i Fauske/Sørfold. Man bør også parallelt utrede behovet for nytt fengsel enten i Haram eller Fræna i Møre og Romsdal.

Disse medlemmer viser til at Norge har en større gruppe utenlandske borgere som i dag soner dommer i Norge. Dette i en situasjon hvor Norge har stor mangel på soningskapasitet. Disse medlemmer vil derfor at man der dette er mulig sørger for at utenlandske borgere soner i sitt hjemland. Dette kan gjøres ved at Norge leier fengselsplasser i deres hjemland. En slik ordning vil skape mindre press på kapasitetsmangel i det norske fengselsvesenet. Kostnadene ved soning vil i mange tilfeller være langt lavere i opprinnelseslandet enn i Norge. I påvente av en slik ordning ønsker disse medlemmer at utenlandske borgere soner i egne enheter.

Disse medlemmer vil også åpne for andre løsninger som kan få ned soningskøen. I mange tilfeller er det personer med svært korte dommer som står i soningskø. Det er langt bedre både for samfunnet og den enkelte at man får gjort opp for seg. For korte dommer hvor blant annet behovet for rehabilitering ikke er til stede vil disse medlemmer åpne for at private skal kunne bygge og drive fengsel etter nærmere sentrale retningslinjer. Videre ønsker disse medlemmer et fortsatt fokus på å bruke nedlagte forsvarsanlegg til fengsel. Disse medlemmer mener at en utvidelse av fengselskapasiteten blant annet bør kunne baseres på at private gis mulighet til å bygge/ombygge og leie ut fengselsbygg til kriminalomsorgens drift. Det forutsettes at byggene utformes etter myndighetenes spesifikasjoner for å sikre oppsatte mål i straffegjennomføringen.

KRUS

Disse medlemmer ser at behovet for utdannet personell til kriminalomsorgen er kraftig økende. Det er ikke noe som tyder på at behovet for å utdanne bemanning til fengselsvesenet vil gå ned de nærmeste fem til ti år. Med en økt satsning på kriminalomsorgen og flere fengsler ser Fremskrittspartiet det som helt nødvendig å utdanne flere fengselsbetjenter. Fremskrittspartiet vil derfor styrke KRUS.

Disse medlemmer vil derfor styrke kriminalomsorgen inklusive KRUS med totalt over 175 000 000 kroner.

Pårørende og offeromsorg

Disse medlemmer mener det i justispolitikken må tas langt mer hensyn til ofrene og pårørende. Dette er uskyldige mennesker som brått og ufrivillig blir rammet av kriminelle handlinger. Det er etter disse medlemmers oppfatning viktigere at man begrenser de uheldige virkningene av kriminaliteten ved å fokusere mer på offer og pårørendes rolle, enn på den kriminelle. I Norge har dette arbeidet i all hovedsak vært neglisjert. I for stor grad har dette vært overlatt til de få frivillige ildsjeler som har opplevd det på kroppen, men som har hatt styrke til å gå videre.

Samarbeid psykiatri, barnevern, utdanning og strafferettspleien

Disse medlemmer mener man må tenke mer tverrsektorielt innen strafferettspleien. Det er da helt avgjørende at man får et samarbeid mellom disse sektorene. Disse medlemmer ønsker å se nærmere på hvilke tiltak som må gjøres for å få bedre samkjøring og samarbeid på tvers av sektorene. Det kan ikke være slik at for eksempel en person som stadig begår kriminelle handlinger blir ansett for syk til å straffes, men for friskt til å bli lagt inn. Disse medlemmer mener at dersom kriminelle handlinger ligger til grunn, så må justissektoren ta ansvar for en oppfølging av disse personene i samarbeid med andre sektorer og eventuelt private. Disse medlemmer ønsker derfor at Regjeringen legger frem en proposisjon om dette i 2005.

Politisk tilrettelagt kriminalitet

Disse medlemmer mener det er viktig å se på årsaken til en del kriminalitet. Disse medlemmer mener det er tragisk at de andre partiene i stor grad med sin avgiftspolitikk gir grobunn for en vekst av organisert kriminalitet gjennom smugling. Det er blåøyd å tro at disse smuglerligaene kun driver med alkohol. Ofte er de en del av et større kriminelt nettverk. Gjennom den norske avgiftspolitikk gir vi dermed kriminelle muligheten til å tjene store penger, som igjen kan brukes på andre områder for kriminalitet som narkotika og menneskesmugling. Dette er politisk tilrettelagt kriminalitet.

Det er videre liten tvil om at strengere asyl- og in­tegreringspolitikk vil kunne gi en gevinst i form av mindre kriminalitet. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at en del utenlandske grupper er sterkt overrepresentert i kriminalstatistikkene i forhold til folketall.

Disse medlemmer vil i sitt alternative budsjett foreta en sterk økning av ressursene innen justissektoren. Fordelingen vil i hovedsak bli som beskrevet under postene.

Disse medlemmer støtter Regjeringen for alle kapitler og poster som ikke er nevnt nedenfor.

Disse medlemmer er generelt av den holdning at man bør bruke minst mulig på administrasjon og mer på tjenester og konkrete målrettede tiltak.

Det bør forventes at departementet på samme måte som politiet og andre innen justissektoren må effektivisere. Det er videre slik at flere av de tidsbegrensede råd og utvalg er ventet å avgi sin innstilling inneværende år.

Disse medlemmer ønsker en ny post som skal tildele midler til ideelle og frivillige organisasjoner som gjør en god jobb i forhold til justissektoren. Gjennom denne posten ønsker disse medlemmer å gi midler til følgende organisasjoner: Livet etter soning, Alternativ til Vold (ATV), Stine Sofies Stiftelse, Landsforeningen for voldsofre, og SON - Straffedes Organisasjon i Norge. Den jobben som de legger ned sparer sannsynligvis staten for store summer. Derfor er det rett og rimelig at man fra offentlig side betaler sin del som en investering til beste for samfunnet. Disse medlemmer ser på Livet etter soning, SON og ATV som en god investering i en oppfølging av kriminelle som har gjort opp for seg. Disse medlemmer mener et første ledd i å bygge opp en offer/pårørendeomsorg i Norge kan være å støtte foreninger som Stine Sofies Stiftelse og Landsforeningen for voldsofre.

Disse medlemmer har registrert, og fått tilbakemeldinger på, at domstolene ikke klarer å overholde de behandlingsfrister som de er pålagt fra Stortinget. Restansen ved domstolene er nesten konstant. I Oslo har man ved målrettet innsats vist at det er mulig å få ned restansene, men det krever mer ressurser. Dette bør Stortinget ta på alvor. Det er utvilsomt tingrettene og lagmannsrettene som har det største presset som de to første instansene i rettssystemet, og i tillegg har de en del andre funksjoner i forhold til rettspleien. Det er derfor helt nødvendig med en styrking av deres ressurser. Disse medlemmer vil her blant annet vise til at domstolsadministrasjonen selv mener det er et reelt behov for 44 nye dommerstillinger. I tillegg vil disse medlemmer vise til forslaget fra Fremskrittspartiet i Dokument nr. 8:2 (2004-2005) om at man skal kunne effektivisere domstolene ved å sette tingretter med en dommer, som i forhørsretten, i saker med strafferamme under 2 år.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet også ønsker en kraftig opprustning av politiet. En følge av dette vil bli et høyere antall tiltaler og en større aktivitet for tingrettene og lagmannsrettene. På lengre sikt vil man dog med Fremskrittspartiets politikk på justisområdet kunne regne med en nedgang i straffesaker. Dette fordi et mer effektivt politi og rettsvesen vil virke preventivt og føre til mindre kriminalitet. Dette fordrer imidlertid som tidligere nevnt at man over tid også er villig til å investere i et bedre rettsvesen. Disse medlemmer vil også presisere at det ikke bare er på bakgrunn av strafferettspleien at man ønsker styrkingen, men også fordi det er viktig at restansen ikke blir for stor i forhold til sivile saker. En kø i rettsapparatet er dårlig utnyttelse av samfunnets totale ressurser og fører ofte til store problemer for de impliserte partene, selv om utgiftene i stor grad bæres av partene. Disse medlemmer mener det er viktig at man ikke skal tape sin rett fordi man ikke har midler til å få prøvet saken for retten. Det er derfor sterkt beklagelig at Regjeringen igjen ønsker å innføre egenandel på fri rettshjelp. Fremskrittspartiet vil reversere dette.

Disse medlemmer mener det er viktig at domstolsadministrasjonen kan settes i stand til å fylle sin rolle og følge opp tiltak fra Stortinget. Disse medlemmer vil øke rammen på denne posten for at domstolene kan igangsette en langt større satsing på IKT for således å bli mer effektive. En utnyttelse av de mulighetene som ligger i ny teknologi vil kunne gi besparelser og mer igjen for pengene i domstolene. Spesielt vises det til tolketjenesten som kan effektiviseres og sentraliseres ved bruk av videokonferanseutstyr i rettssalene. Ved bruk av dette får en ned utgiftene, samt unngår unødvendige forsinkelser ved domstolsbehandlingen. Disse medlemmer ser også et stort behov for å bedre sikkerheten ved en rekke domstoler. Det er videre viktig at man fortsatt har fokus på bedre tilrettelegging av rettsapparatet i forhold til døve/tunghørte, blinde og andre med funksjonshemninger og tilpasningsbehov.

Post 1

En høyere aktivitet i forhold til kampen mot kriminalitet fordrer at man har kapasitet til å følge opp med reaksjoner. Det vil dermed være et stort behov for å styrke kriminalomsorgen. Dette både av hensyn til ansatte, de som soner, og de som skal inn til soning. En voksende soningskø slik man i dag har, er ikke samfunnet tjent med. Lovbryteren får ikke gjort opp for seg, for så å starte et nytt liv. Mens man står i soningskøen vil ofte den dømtes liv "stå på vent" og man får ikke noe motivasjon til å eventuelt skaffe seg jobb eller gjøre andre tiltak for å komme på rett kjøl. Man vet at man skal inn å sone, men bare ikke når. Dette ender ofte med at man begår lovbrudd mens man venter på soning. En økt bruk av ressurser for å få ned soningskøen vil derfor på sikt betale seg i mindre kriminalitet.

Disse medlemmer mener Regjeringen forholder seg for passiv til den større soningskøen. Det å slippe fangene løs er ingen løsning for Fremskrittspartiet. Det er derfor helt nødvendig å se på alle muligheter til å øke fengselskapasiteten. Dette kan gjøres gjennom en utvidet bruk av elementbygg og andre midlertidige løsninger, samtidig som man igangsetter byggingen av nye fengsler samt ombygging og bruk av tidligere militæranlegg til fengselsbruk. Det er i tillegg til disse investeringene nødvendig å gi tilstrekkelig lønnsmidler til effektiv bruk av de nye tiltakene.

Disse medlemmer ønsker også en økt varetekts­kapasitet. Disse medlemmer ønsker derfor at man igangsetter arbeid med å få knyttet nye varetektceller til de enkelte tjenestesteder der dette er mulig.

Ny post

En samstemt justiskomité sa i Innst. S. nr. 4 (2003-2004) at det var viktig å prioritere det nye fengslet i Halden i budsjettet for 2005. Dette har Regjeringen ikke fulgt opp. Fremskrittspartiet vil derfor nå legge inn penger til oppstart for dette fengslet.

Disse medlemmer vil raskt igangsette prosjektet med byggingen av nytt fullverdig fengsel i Indre-Salten. Dette er viktig i forhold til at man har behov for flere soningsplasser, også i region nord. Prosjektet kan også om det er ønskelig gjennomføres som et offentlig privat samarbeidsprosjekt (OPS). Siden det også er ledig kapasitet innen bygg- og anleggsbransjen, vil det i så måte være samfunnsøkonomisk gunstig å igangsette prosjektet nå.

Disse medlemmer vil derfor foreslå at det avsettes 40 000 000 kroner til oppstart nytt fengsel i Halden og 10 000 000 kroner til ferdigprosjektering og oppstart av nytt fengsel i Indre Salten.

Disse medlemmer merker seg at Regjeringens forslag til statsbudsjett kutter i KRUS med nesten 12 pst. Disse medlemmer mener dette er en underlig måte å budsjettere på i en tid hvor man vet at det blir stort behov for nyutdannede fengselsbetjenter. Disse medlemmer mener dette er å gå i feil retning og mot bedre vitende. I de nærmeste årene vet man at det antagelig blir nytt fengsel i Halden, man vil også ta i bruk nedlagte forsvarsanlegg til fengsel, igangsetting av flere plasser gjennom bruk av modulfengsel, i tillegg vil disse medlemmer raskt ferdigstille et nytt fengsel i Indre Salten. Disse medlemmer stiller seg derfor uforstående og undrende til Regjeringens forslag til kutt på denne posten i budsjettet. Disse medlemmer ønsker derfor å rette opp kuttet og tilføre nye midler. Når man øker innsatsen innen kriminalomsorgen (som Regjeringen også gjør), må man tenke på rekruttering til yrket. Her er det etter disse medlemmers syn en total mangel på sammenheng i Regjeringens budsjetteringer i forhold til behovet de nærmeste årene.

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen hevder at det er tilført rundt 250 mill. kroner til politiet på dette budsjettet. Mye av dette er ikke reelt friske midler da over 80 000 000 er helårsvirkning av allerede opprettede stillinger, som kom i forbindelse med revidert budsjett. Det kan være politidistrikt som ikke får noen økning i sine driftsbudsjetter overhodet. Disse medlemmer ønsker derfor en styrking utover Regjeringens forslag.

En vesentlig del av den foreslåtte økningen fra Fremskrittspartiet er ment å gå til investering i oppdatert materiell og nye kjøretøy. Videre ønsker disse medlemmer at man umiddelbart igangsetter arbeidet med å skifte ut politiets våpen slik at tjenestemennene får personlige våpen når man bytter ut revolver med pistoler samt investerer i nye tohåndsvåpen. Det er også viktig at politiet moderniseres i forhold til informasjonsteknologi. En slik modernisering vil kunne gi vesentlige innsparinger på sikt. Disse medlemmer vil blant annet peke på de mulighetene for besparelser som ligger i blant annet videokonferanseutstyr. Dette kan benyttes blant annet i forhold til tolketjenester hvor det vesentlige av kompetansen sitter i Oslo mens behovet og kostnadene ved tolketjenester stadig øker over hele landet. Ved bruk av slikt utstyr innen hele justissektoren kan man spare penger.

Det må også stilles større krav til hensiktsmessige innkjøp til politiet. Det synes å være en gjennomgående tendens at utstyr som kjøpes inn, har en pris som fremstår som forholdsmessig høy i forhold til det den vanlige forbruker kan få. Disse medlemmer vil ikke tro at dette kun skyldes systemkrav og spesifikasjoner som kreves av politiet. Disse medlemmer mener derfor det kan være nødvendig med en kritisk gjennomgang av innkjøpsrutiner i etaten.

Disse medlemmer mener det vil bli vanskelig å ha en effektiv kriminalitetsbekjempelse med de stramme rammene politiet har i dag. Men viktigere er det å peke på den passivitet Regjeringen generelt har vist i forhold til kampen mot kriminalitet. Disse medlemmer mener at det Regjeringen legger frem mangler visjoner og mål innen kriminalpolitikken. Politiet har i dag mangel på friske midler som vises ved at stillinger fortsatt holdes vakante. I noen distrikter mangler det tjenestemenn for å besette stillinger de burde hatt i forhold til befolkning og kriminalitet. Disse medlemmer bemerker at nærmere 375 politistillinger står ledig over hele landet.

Disse medlemmer er skeptiske til den tendensen man har sett i forbindelse med behandling av justisbudsjettet de siste årene, hvor politiet gjennomgående får for lite penger i statsbudsjettet, for så å måtte sette sin lit til å få mer i revidert budsjett. Dette gjør en målrettet og god kriminalitetsbekjempelse med utgangspunkt i de vedtatte budsjettene vanskelig. Dette gir et inntrykk av dårlig oversikt over det faktiske ressursbehovet i sektoren. Disse medlemmer ser at dette kan ha bakgrunn i at man ved fremleggelsen av statsbudsjett ønsker å gi inntrykk av å ville bruke mindre penger på budsjettet totalt sett, enn det som blir reelt. Disse medlemmer antar at dette skyldes at man ønsker å tilfredsstille fagøkonomenes mål om stramme budsjetter. Dersom man bevist underbudsjetterer, finner disse medlemmer dette svært lite tilfredsstillende. Uansett bakgrunnen vil disse krumspring medføre en håpløs budsjetteringssituasjon for politi- og lensmannsetaten, og således en lite målrettet og effektiv utnyttelse av midlene. I motsetning til andre partier ønsker Fremskrittspartiet heller å ta de reelle kostnadene til politiet i betraktning, og derigjennom budsjettere realistisk og offensivt.

Disse medlemmer mener videre at det å investere mer i politi og kriminalitetsbekjempelse er en av de samfunnsinvesteringene som vil gi mest gevinst også økonomisk. Norges Bank meldte for en stund siden at de ikke kunne redegjøre for 27 mrd. kroner av kontantbeholdningen. Mye av grunnen kan være at en vesentlig del av disse pengene florerer blant kriminelle. Således er kriminaliteten totalt sett en av de geskjefter i Norge som har mest penger i sirkulasjon. Dersom man får redusert dette, vil man ha en gevinst i at disse pengene kommer tilbake i den ordinære økonomien hvor den vil gi vekst og skatteinntekter i stedet for å belaste samfunnet.

Disse medlemmer ønsker også en økt satsning mot asylkriminalitet og menneskesmugling. Disse medlemmer viser til at pr. i dag har Norge plassert enkeltpersoner på strategiske steder rundt omkring i verden for å komme med etterretningsopplysninger knyttet til organisert menneskesmugling. Meldingene går og ut på at man helt ned på gatenivå i Mogadishu er kjent med at Norge er et land det er lett å få opphold i. Som kjent har under 10 pst. av personene som søker asyl i Norge id-papirer, mens Kripos’ egne kontroller har vist at 60 pst. har dette når de stoppes rett innenfor norske grenser. Disse medlemmer ønsker på bakgrunn av dette at Kripos igangsetter arbeidet med en egen grensepatrulje til å kontrollere grensestrøkene i østlandsområdet, E6 og E18 gjennom Østfold. Dette er en såkalt baklandspatrulje. Disse medlemmer mener at dette skal være personell som utelukkende arbeider med å avdekke organisert menneskesmugling. Erfaringer fra Bundesgränz Schütz i Bayern viser at det er et 1/10 forhold mellom asylsøkere og organisert menneskesmugling. Det betyr at i Norge med sine vel 10 000 asylsøknader årlig, så er 1 000 ofre for menneskesmugling. Dessuten er det viktig å ha med seg at i rapportene Kripos får fra utlandet, er Norge i særdeleshet beryktet som et land hvor det er lett å få opphold, og at grensekontrollen er minimal. Det betyr at landet er enda mer attraktivt for menneskesmuglere.

Disse medlemmer vil vise til at Danmark har opprettet en egen baklandspatrulje på 147 stillingshjemler for å patruljere grensen mellom Danmark og Tyskland. Dette er et grenseområde på ca. 5-6 mil. I grensekontrollen i Østfold er det 3 personer til å patruljere over 15 mil med grenseområde. Det sier seg selv at det er et skrikende behov for en norsk baklandspatrulje som kan føre en langt hyppigere grensekontroll.

En baklandspatrulje vil være en norsk politipatrulje som samarbeider med utenlandske myndigheter for å stoppe grunnløse asylsøkere så tidlig som mulig. Det vil ikke være mulig å stoppe og avvise asylsøkerne umiddelbart, men fordelene er at et langt større antall vil ha gyldige id-papirer på seg. Dette gjør som kjent uttransport langt enklere. Dessuten vil man med en slik baklandspatrulje kunne fange flere menneskesmuglere. Hittil i år er det anmeldt 30 slike saker, hvilket er meget lavt tatt i betraktning det høye antall asylsøkere Norge mottar.

Disse medlemmer viser også til at en slik patrulje lett kan foreta søk opp mot EURODAC for å sjekke om asylsøkeren er registrert i andre land. Hvis det er tilfellet, vil søknaden kunne avvises umiddelbart med henvisning til Dublin 2.

Det eneste Norge har å stille opp med i grensekontroll er i dag de mobile enhetene. Dette er svært lite, og det lave antallet anmeldelser av menneskesmugling understøtter dette. Kostnadsmessig vil forslaget beløpe seg til rundt 30 mill. kroner. Dette innebærer ca. 15 stillinger til Kripos og ca. det samme til Østfold.

Disse medlemmermener man også må bedre kontrollen ved familiegjenforeninger. Disse medlemmer viser til at også Kripos i likhet med flere andre instanser har sett store muligheter for misbruk av familiegjenforeningsinstituttet. Mangelen på rette id-papirer og et oppegående "folkeregister" i enkelte land gjør at personer kan jukses inn under påskudd at de er nære familiemedlemmer. Ved flere anledninger har det imidlertid blitt avslørt at personer som har kommet til Norge som ektefelle til person med oppholdstillatelse, er personer som ikke er i slekt, men er tidligere avviste asylsøkere. Problemet oppstår ved at personer som har fått opphold her i landet som familiegjenforent, søker asyl i andre land for å motta doble ytelser. Disse medlemmer mener en effektiv måte å stoppe denne praksisen på, er å innføre obligatorisk fingeravtrykksregistrering ved søknad om familiegjenforening. Fingeravtrykket kan dermed sjekkes opp mot EURODAC og ulike identiteter knyttet til vedkommende person kan bli avslørt. Siden innføringen av slik tvungen fingeravtrykksregistrering ikke skal bli diskriminerende, bør det innføres for alle grupper. En slik fingeravtrykkskontroll bør i det alt vesentlige skje i det land familien søker gjenforening fra. En følge av dette er at man må investere i hensiktsmessig verktøy til å gjennomføre dette. Disse medlemmer ønsker derfor at det i første omgang investeres fem stykker "Live scan" til dette formålet.

Disse medlemmer mener man må øke satsningen og kvaliteten i forhold til kampen mot kriminalitet. Disse medlemmer mener derfor det er viktig at den spisskompetanse vi har på kriminalitet utnyttes best mulig. Det er viktig at man får en konstant og enhetlig oppfølging av sakene. Spesielt gjelder det organisert kriminalitet, herunder menneskesmugling. Et annet viktig moment er at saker som bringes inn for rettsapparatet blir kvalitativt langt bedre dersom man får en enhetlig og sammenhengende oppfølging av saken hele veien frem til en eventuell pådømmelse.

Disse medlemmer registrerer at politiet i Oslo møter helt spesielle utfordringer. Ikke bare er Oslo landets hovedstad når det gjelder statssete, det er også narkotikahovedstad og hovedsete for store deler av den tunge, organiserte kriminaliteten. I tillegg tilsier den store befolkningstettheten at man har en stor andel av det som kan kategoriseres som hverdagskriminalitet. Dette alene tilsier at politiet i Oslo trenger forholdsmessig større ressurser.

Disse medlemmer peker videre på at en annen utfordring for Oslo-politiet er at man har ansvar for sikkerheten rundt ambassader, ved statsbesøk, og sikkerhet i forbindelse med større internasjonale konferanser. Politiet i Oslo har livvaktstjenesten, og et stort ansvar for sikkerheten rundet landets utøvende myndighet. Denne type oppgaver er en pålagt og prioritert oppgave. I dag ser vi at dette i stor grad har ført til nedprioriteringer av andre deler av politiets oppgaver, herunder forebyggende tiltak og kampen mot hverdags-kriminalitet. Dette er ingen heldig situasjon. Hvor store ressurser denne type tjenester krever er ofte styrt av internasjonale eller lokale uforutsette hendelser.

Disse medlemmer mener det er et stort behov for investering i nye kjøretøy og sikkerhetsutstyr i Oslo. Det er også behov for en IKT-satsing.

Disse medlemmer registrerer med stor glede at man nå har et politihelikopter på plass i Oslo. Dette er noe Fremskrittspartiet lenge har jobbet for. Det er viktig at denne tjenesten blir fullt operativ som forutsatt, og videreutviklet. Disse medlemmer ser at det i Regjeringens forslag til budsjett ikke er lagt inn tilstrekkelige midler til helikoptertjenesten. Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 4 (2003-2004) hvor flertallet uttaler på side 46 at det var en forutsetning at politihelikopterdriften ikke skulle belaste det ordinære driftsbudsjettet i politiet.

Disse medlemmer er glade for Regjeringens ønske om oppstart av to nye klasser ved Politihøgskolen. Disse medlemmer ønsker imidlertid å satse mer på politiet også i fremtiden. Dette fordrer en enda større satsning også på utdanning av polititjenestemenn. Politihøgskolen innehar en viktig funksjon i forhold til nye typer kriminalitet. Dersom økt kompetanse skal oppnås for studentene, slik at disse blir i stand til å løse stadig mer komplekse kriminalsaker, må skolen etter disse medlemmers syn tilføres ytterligere midler. Politihøgskolen er avhengig av et faglig nivå som sikrer og videreutvikler faget og den pedagogiske kvaliteten. Tilførte midler vil gjøre tilbudet bedre i forhold til dette, og man vil også i større grad kunne prioritere forskning innen faget. Disse medlemmer mener også man på Politihøgskolen må igangsette arbeidet med å utvikle lederutdanning som et eget fag.

Disse medlemmer mener det er viktig at Redningstjenesten gis gode arbeidsvilkår, i et langstrakt land som Norge med lang kyst. Man har de siste årene sett en rekke ulykker langs kysten. Aktiviteten langs kysten synes ikke å bli mindre, snarere tvert imot. Norge har også store grisgrendte innlandsområder. Redningstjenesten har i Norge vært en viktig trygghetsskapende faktor, spesielt på kysten og andre utsatte strøk. Disse medlemmer mener det er viktig at denne videreutvikles og sikres. Det er således viktig å sikre at reaksjonstiden overholder Stortingets vedtak og en god helikoptertjeneste.

Disse medlemmer mener det skal være tilstedevakt med 15 min. beredskap på samtlige baser. Innfasingen av dette igangsettes først ved basene i Nord-Norge, da denne landsdelen i dag har langt dårligere helikopterdekning i forhold til resten av landet.

Disse medlemmer viser til at det ved naturkatastrofer som snøskred, flom, ras og skogbrann av og til er fare for at menneskeliv går tapt, både direkte som følge av selve naturkatastrofen eller ved at hjelpemannskaper rammes. I den anledning vil disse medlemmer be Regjeringen se på om det er mulig å benytte UAV (Unmanned Aerial Vehicles) til slike undersøkelser. UAV-er brukes i dag i andre land til militære og sivile formål. Disse medlemmer tror at det også i Norge i fremtiden vil være aktuelt å benytte UAV-er til ulike samfunnsoppgaver, og mener at det bør vurderes allerede nå. Etter disse medlemmers mening skal ikke en eventuell bruk av UAV være til erstatning for Redningshelikoptertjenesten, men som et supplement til denne.

Kap. 456 TETRA-felles radiosamband for nødetatene (jf. kap. 3456)

Disse medlemmer mener det er viktig å balansere dagens behov for å få på plass et tidsriktig nødnett, med de muligheter som finnes ved å velge et nett som er "fremtidssikkert". Disse medlemmer mener at fokus må være på både de behov etatene har i dag og de behov som kan dekkes ved en videreutvikling av det system man velger. Det har tidligere vært for mye fokus på en teknologi (TETRA) til fortrengsel for de behov etatene har, og muligheter som ligger i stadig nye teknologiske vinninger. Man kan bare forestille seg verdien av for eksempel direktesendte bilder, medisinsk data og posisjoneringsinformasjon for alle enheter på et ulykkessted, eller i andre sammenhenger som identifikasjon med mer. Det bør etterspørres et digitalt nett som har en dataoverføringskapasitet som mestrer de systemer nødetatene har, eller i nær fremtid vil kunne ha nytte av å ha i de operative enheter. Fremskrittspartiet ønsker en åpen anbudsrunde som er teknologinøytral. Slik vil det være nød­etatenes behov og muligheter som kommer i fokus, i stedet for å begrense nødetatenes utviklingspotensial til de muligheter som ligger i én teknologi.

Ved et totalt teknologinøytralt anbud vil man kunne få flere tilbydere og det vil påhvile tilbydere å vise at deres system og teknologi tilfredsstiller krav og behov, samt hvilke muligheter som videre ligger i å benytte deres tilbud.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen på nytt ønsker å foreslå å innføre en egenandel på fri rettshjelp. Disse medlemmer mener dette er svært uheldig. Det bør ikke være slik at noen taper sin rett, fordi man ikke har midler til å vinne sin rett. Disse medlemmer ser at ordningen Regjeringen innfører med å la klienten betale første time selv er egnet til å skjule den reelle effekten og kostnaden for de som har behov for fri rettshjelp, selv om det fremkommer at dette reelt vil utgjøre 58 000 000 kroner. Disse medlemmer vil derfor styrke denne posten slik at det kan ytes tilstrekkelig bistand.

Disse medlemmer mener den jobben jusstudentene nedlegger i forhold til rettshjelp er meget viktig for samfunnet. De løser ofte rettstvister før de går til rettsapparatet eller får store følger for de impliserte. Dette sparer samfunnet for store ressurser på andre områder. Jusstudentene har et lavterskel rettshjelpstilbud som fanger opp mange som faller utenfor den ordinære rettshjelpen eller i forhold til personer som ikke engang er klar over sin rett til fri rettshelp. Disse medlemmer ønsker derfor å avsette 2 mill. kroner til dette.

Disse medlemmer mener det er viktig å ivareta rettighetene for voldsofre. Personer som blir utsatt for vold pådras ofte utgifter og befinner seg brått i en ny situasjon som følge av en kriminell handling. Det er derfor viktig at saksbehandlingstiden i forhold til voldsoffererstatning er så rask som mulig. Med den økende pågangen og en ny organisering mener disse medlemmer at det er viktig å tilføre dette kontoret ytterligere midler.

Disse medlemmer ser på konfliktrådene som et viktig supplement til den ordinære strafferettspleien. Denne ordningen vil gi unge førstegangsforbrytere en mulighet til å gjøre opp for seg uten at det får uforholdsmessig store følger videre i livet. Disse medlemmer vil imidlertid bemerke at det er viktig at man om man bruker dette som alternativ til fengsel og andre straffesanksjoner, skal sanksjonen føles som straff. Spesielt vil konfliktrådet ha mulighet til å ta tak i og komme med hensiktsmessig sanksjoner overfor lovbrytere som er under 15 år. I forhold til rent sivile saker vil konfliktrådene kunne spare rettsapparatet for utgifter ved at saken løses før man kommer i retten. Således vil dette være en god samfunnsinvestering. Det er også nødvendig at man markedsfører denne ordningen i større grad som løsning for unge førstegangskrimi­nelle.

Disse medlemmer registrerer at det i løpet av det siste året har vært en radikal og markant økning i rettsgebyret. Staten tar nå inn over 300 000 000 kroner mer i gebyrer enn hva det koster å drive rettsapparatet. Det vil si at man nå ønsker å bruke domstolen og rettsapparatet som et objekt for skattlegging av landets borgere. Disse medlemmer mener at borgernes rettssikkerhet og bruken av domstolsapparatet aldri må bli et skatteobjekt. Disse medlemmer vil derfor reversere det vesentlige av denne økningen. Undersøkelser viser at den vesentligste gruppen hvor saker går til inkasso eller utpanting mv. er lavinntektsgrupper og mange er minstepensjonister. Det vil etter disse medlemmers syn være feil om staten skal legge stein til en byrde som skyldner allerede ikke kan bære.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen nå som en ny ordning budsjetterer med inntekter for refusjon av tjenester som Oslo-politiet yter til andre. Disse medlemmer vil senke anslaget på bakgrunn av at dersom inntekten uteblir, så vil annen aktivitet måtte reduseres tilsvarende.

Disse medlemmer ønsker ikke å innføre egenandeler på det som skal være fri rettshjelp. Disse medlemmer vil vise til merknadene under kap. 470.

Merknad fra Sosialistisk Venstreparti

Kriminalitet og velferd

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til Fafos undersøkelse av norske fangers levekår. Dette medlem mener det er viktig å ta utgangspunkt i forskning på kriminalitetens årsaker når kriminalpolitikken skal utformes. Fokus på fangers bakgrunn handler ikke om å unnskylde eller bortforklare, men om å forstå hva som skal til for å forebygge kriminalitet og reintegrere straffedømte i samfunnet. Videre er det viktig å ha god kunnskap om ofrene/de utsatte, samt kunnskap om hvor og når kriminaliteten oftest skjer.

Dette medlem mener at forebygging av kriminalitet og ivaretakelse av utsatte må prege den generelle velferdspolitikken. Innbyggernes trygghet fra kriminelle handlinger og ivaretakelse av enkeltmenneskets integritet må være et samfunnsansvar på lik linje med ivaretakelse av sosiale og helsemessige behov for øvrig. Kriminalitet skaper utrygghet og ufrihet og kan gå ut over innbyggernes velferd. Vold og overgrep fører til store sosiale og helsemessige problemer som i mange tilfeller kunne vært både lindret og forebygget dersom samfunnet hadde vært flinkere til å tenke føre var og etter snar på én gang. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti vil gi kommunene plikt til å ta hensyn til kriminalitetsforebygging når de driver arealplanlegging. Videre vil Sosialistisk Venstreparti arbeide for at flest mulig kommuner aktivt skal ta del i kriminalpolitiske debatter, samt at flest mulig kommuner ansetter en SLT-koordinator (SLT= Samordning av Lokale Kriminalitetsforebyggende Tiltak).

Offeromsorg

Dette medlemviser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjettforslag satser på en godt utbygd offeromsorg, med lovfesting og styrking av incest- og krisesentrene, etablering av flere Rådgivningskontor for kriminalitetsofre (RKK) og kvalitetssikrede voldtektsmottak, samt øremerkede midler til familievoldskoordinatorordningen. Sosialistisk Venstreparti vil ha offerkunnskap inn i alle relevante utdanninger, en forbedret voldsoffererstatningslov, et landsomfattende tilbud av Alternativ Til Vold (ATV), styrking av de frivillige organisasjonene, gratis døgn­åpen krisetelefon, samt styrking av den psykologiske bistanden. Sosialistisk Venstreparti vil styrke fornærmedes stilling i retten og samtidig prøve ut "restorative justice" i større grad enn i dag. Videre må de som utsettes for kriminalitet i langt større grad få informasjon om hvorfor politiet gjør som de gjør og hva som er framdriften i deres sak. Oppfølging av utsatte og pårørende må bli en langt viktigere oppgave for norsk politi og påtalemyndighet framover. I tillegg må NOU 2003:13, Retten til et liv uten vold, følges opp.

Dette medlem viser til budsjettavtalen mellom Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet når det gjelder Barnas Hus. Dette medlem er veldig fornøyd med den positive innstillingen som legges til grunn, og viser til at Sosialistisk Venstreparti i Dokument nr. 8:86 (2003-2004, forslag fra stortingsrepresentantene May Hansen og Inga Marte Thorkildsen) har foreslått å innføre en ny avhørsmodell av barn som er utsatt for, eller er vitne til en traumatisk krisesituasjon, et såkalt "Barnas Hus".

Dette medlem er videre svært fornøyd med at budsjettavtalen innebærer en bevilgning på 2 mill. kroner til Vestfold politidistrikt, slik at deres planer når det gjelder vold mot kvinner, kan realiseres. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti prioriterer å bevilge 3 mill. kroner til dette i sitt alternative statsbudsjett og i forslag til prioriteringer innenfor den vedtatte rammen.

Raske og tilpassede reaksjoner

Dette medlem mener at forebygging alltid må være jobb nummer én i kriminalpolitikken. Men når kriminelle handlinger først begås, er det avgjørende at gjerningspersonene møtes med raske reaksjoner, at eventuelle ofre blir ivaretatt på best mulig måte, og at det arbeides helhetlig og målretta for å hindre ny kriminalitet. Dette medlemanser soningskøene som en trussel mot en effektiv kriminalpolitikk. Samtidig er det meningsløst å fylle fengslene smekk fulle, til dels med mennesker som har gått lenge fritt ute i samfunnet før de settes inn. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis prioriteringer på justisområdet, der det foreslås bevilget 175 mill. kroner ekstra til kriminalomsorgen, herunder Friomsorgen, samt at forslaget om å kutte i antall studieplasser for fengselsbetjenter reverseres. I tillegg overføres midler foreslått til etablering av midlertidige plasser, til etablering av permanente plasser i stedet. Sosialistisk Venstreparti vil først og fremst prioritere Friomsorgen, Stifinner´n, paragraf 12-soning, samt generell drift, men også kapasitetsutbygginger, ombygginger, oppgraderinger og prosjekteringsmidler følgende steder: Halden, Bergen, Hustad, Drammen, Vadsø, Oslo, Åna og Ila.

Dette medlem viser til at domstolene og kriminalomsorgen er flaskehalser i straffesakskjeden. Den, etter dette medlems mening, nødvendige styrkingen av politibudsjettene bringer straffesakskjeden ytterligere i ubalanse så lenge man ikke også prioriterer domstolene og kriminalomsorgen. Politiet må bruke unødig store ressurser på meningsløs aktivitet så lenge de andre leddene i straffesakskjeden sliter så tungt som de gjør. En soningskø på nesten 2 000 personer er dramatisk, det samme er det uansvarlig høye belegget. Sosialistisk Venstreparti foreslår 20 mill. kroner ekstra til domstolene.

Dette medlemviser til at Sosialistisk Venstreparti prioriterer å bygge noe flere lukkede og åpne soningsplasser, men også satse tungt på alternativer til fengslene. Dette medlem er overbevist om at flere kunne ha sonet i åpne anstalter, og mener at det må tilføres langt mer ressurser til Friomsorgen slik at samfunnsstraffen kan tas ytterligere i bruk og slik at kvaliteten kan bedres. Dette medlem viser til den viktige rollen konfliktrådene spiller, samt at tiltak som ungdomskontrakter og annen type mekling enn konfliktråd må benyttes. Flere domfelte bør etter dette medlems mening slippes ut på 2/3 tid, og Friomsorgen må få en viktig rolle også i oppfølgingen av disse.

Dette medlem mener man er på ville veier når man snakker om "produksjon av soningsdøgn". Denne språkbruken indikerer at man ser på straff som en form for "produksjon" og at man er mer opptatt av kvantitet enn kvalitet.

Dette medlem mener det må sees på muligheten for å konvertere dommer til samfunnsstraff, bøter eller lignende, og forslaget fra NFF om å gi amnesti til domfelte som uforskyldt har ventet i ett år på å få gjøre opp for seg, bør vurderes. Dette medlem understreker at de som er domfelt for alvorlig kriminalitet, som vold, sedelighet og organisert kriminalitet, skal prioriteres først i soningskøen.

Innhold i soninga og reintegrering

Dette medlem mener det er ytterst viktig å få på beina en langt mer offensiv reintegreringspolitikk. Det er ikke bra at Regjeringen har lagt seg på en linje der avvikling av soningskøene og behovet for midlertidig sikkerhet går på bekostning av innsattes mulighet til å starte et nytt og lovlydig liv, og dermed utover tryggheten i samfunnet. Stappfulle fengsler, dubleringer, flytting av fanger på grunn av kapasitetsproblemer, midlertidige plasser, færre løslatelser på 2/3 tid og mangelfulle driftsbudsjetter, øker sannsynligheten for tilbakefall. Lukkede fengsler fungerer i stor grad som møtesteder der kriminelle etablerer nye nettverk og vedlikeholder en kriminell kultur, i stedet for at dette brytes opp. Dette medlem mener det må brukes langt mer penger til paragraf 12-soning og vil bevilge penger både til dette og til å utvide Stifinner´n, i tillegg til bygging av erstatnings- og aktivitetsbygg i Oslo fengsel. Videre vil dette medlem bevilge midler til ombygging av flermannsrom til enkeltceller i Åna fengsel. Dette medlem mener at langt flere bør sone i åpen anstalt og at fanger med personlighetsforstyrrelser, psykiske lidelser og lav funksjonsevne må få et mer tilrettelagt tilbud. Ribo Attføringssenter er et eksempel på et alternativ som må benyttes mer, og Sosialistisk Venstreparti vil støtte dette økonomisk. Videre bør flere omfattes av samfunnsstraff og andre typer av soningsformer som ikke innebærer full isolasjon fra det samfunnet de faktisk skal leve i. Friomsorgen må derfor tilføres langt mer ressurser. Tilbudet til innsatte styrkes i Sosialistisk Venstrepartis totale opplegg, bl.a. gjelder dette fengselsundervisning (+ 25 mill.), bibliotektilbud (+ 5 mill.) og satsing på helsefremmende tiltak og psykiatri (+ 10 mill.). I tillegg er det viktig å understreke at Sosialistisk Venstreparti satser langt mer både på psykiatri, rusbehandling, kommuneøkonomi og barnevern enn det Regjeringen gjør.

"Drug court"

Dette medlem viser til at SV stiller seg positiv til innføring av en såkalt "drug court", men på visse betingelser: For det første må dette være frivillig, for det andre må det være god kvalitet på opplegget, det må ikke ende i fiasko fordi økonomi ble viktigere enn de straffedømte rusmiddelavhengiges egne behov. For det tredje må det tilføres friske midler slik at ikke de straffedømte fortrenger andre rusmiddelavhengige som står i behandlingskø. Og til sist må det være et ettervernsopplegg knyttet til dette tiltaket.

KrAmi

Dette medlem har merket seg det svenske KrAmi-prosjektet. De siste to årene er det startet syv nye såkalte KrAmi-prosjekter i Sverige. KrAmi er et samarbeid mellom fengslene, sosiale myndigheter og arbeidsformidlingen. Det er basert på konsekvenspedagogikk og det er helt sentralt at deltakerne skaffes varig arbeid. Dette medlem viser til at prosjektet tar et totalansvar for deltakerne, og følger dem opp tett også i fritida. Arbeidsgivere som tar inn deltakerne i prosjektet, mottar subsidier de første månedene. Etter et halvt år kuttes all støtte, men de aller fleste av deltagerne beholder jobben også når arbeidsgiver mister støtten. Dette medlem mener at vi burde satse på dette i Norge også, og foreslår en sentral pott på 5 mill. kroner i stimuleringsmidler slik at forsøksprosjekter kan igangsettes.

"Kyniske" kriminelle

Dette medlem er opptatt av at kampen mot den organiserte kriminaliteten prioriteres. Handel med kvinner og barn er et eksempel på kynisk kriminalitet som det er viktig at politiet er i stand til å bekjempe. Hvitvasking av penger og unndragelse av samfunnets midler fra skattlegging, er eksempler på svært skadelig kriminalitet som dessuten i mange sammenhenger kan linkes til terrorvirksomhet og annen alvorlig kriminalitet. Dette medlem viser til de senere års større og mindre finansskandaler der ledelsen i selskap har skaffet seg store verdier på bekostning av eiere, kreditorer og ansatte. Sosialistisk Venstreparti har ved flere anledninger foreslått at det gjennomføres tiltak for å redusere omfanget av slike skandaler. Dette medlem understreker viktigheten av at ØKOKRIM får tilstrekkelige ressurser til å håndtere sin saksmengde på forsvarlig vis. Det er også viktig at ØKOKRIM får mulighet til å båndlegge og inndra midler under etterforskning og påtale for hvitvasking av penger og annen økonomisk kriminalitet. Dette må foregå i samarbeid med blant annet skatte- og tollmyndigheter. Dette medlem vil videre peke på at klarere definerte roller for de involverte og andre former for gjennomsiktighet er viktig for å motvirke økonomisk kriminalitet.

Dette medlem er opptatt av at det også må tas høyde for soningsforhold tilpasset mer "kyniske" kriminelle, tilknytta organiserte miljøer. Sosialistisk Venstreparti vil sørge for at det er tilstrekkelig med ressurser i kriminalomsorgen for å sikre det behovet for mannskap og sikkerhetstiltak som tunge kriminelle medfører når de soner, men det er også viktig å forhindre økt kynisme, psykiske skader og økt fare for rømninger. Det er meningsløst og farlig å slippe mennesker direkte ut på gata etter å ha vært holdt fullstendig isolert fra omgivelsene sine. Dette medlem mener videre det er uakseptabelt at Justisdepartementet ikke har definert klarere hvem som skal anses for å tilhøre kategorien "organisert" og nærmest overlatt hele ansvaret til hvert enkelt fengsel.

Dette medlem mener videre at det må opprettes en prostitusjons- og hallikgruppe tilsvarende den Oslo-politiet hadde inntil 1991. Denne gruppa gjorde et meget viktig arbeid og oppnådde en tillit hos aktørene i prostitusjonsmiljøene som det er urealistisk å tro at man kan oppnå når ansvaret i politiet er spredt.

Politiets forebyggende innsats

Dette medlem mener politiet gjør en formidabel innsats på veldig mange områder. Ofte må politiet trå til der det øvrige hjelpeapparatet svikter, og menneskekunnskap er derfor en vel så viktig egenskap for politifolk som kunnskap om når og hvordan man skal ta i bruk de maktmidlene man har til rådighet. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det bevilges tilsvarende sum til politiet som Regjeringens opprinnelige forslag, men at 10 mill. kroner overføres til Oslo-politiet. Dette medlem er opptatt av at politiet skal være synlig i lokalmiljøet, at folk skal få rask hjelp og at ikke private kommersielle aktører skal få spise seg inn på stadig flere områder som angår folks trygghet. Samtidig er det urealistisk å forvente at politiet skal kunne innfri alle de forventningene særlig næringslivet har når det gjelder patruljering osv.

Dette medlem vil understreke at Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett innebærer bygging av flere varetekts- og soningsplasser, satsing på rehabilitering og ettervern av straffedømte, og ikke minst en markant styrking av kommuneøkonomien. Sosialistisk Venstrepartis opplegg ville ført til flere arbeidsplasser, færre fattige, en kraftig styrking av skolen, barnevernet og psykiatrien. Dette medlemviser til Fafo-undersøkelsen om innsattes levekår som viser at norske fanger har store problemer nettopp på disse områdene, og det er derfor sannsynlig at SVs opplegg vil gi mindre arbeid for politiet. Dette medlem vil videre påpeke at Sosialistisk Venstrepartis politikk i større grad innebærer at politifaglige vurderinger skal ligge til grunn for eksempel ved avgjørelser knyttet til ambassadevakthold. Ambassadevakthold, livvakttjeneste og annet anti-terrorarbeid, fangetransport og fremstilling av varetektsfanger i retten er de oppgavene som prioriteres høyest av Oslo-politiet. Dermed går det uforholdsmessig hardt ut over andre politioppgaver når det ligger annet enn politifaglige vurderinger bak utføringen av slike oppgaver.

Dette medlem mener det er bekymringsfullt når flere politidistrikter rapporterer at de bruker stadig mer tid på psykisk syke mennesker, og mener dette er et utslag av bl.a. problemene innen psykiatrien og i kommuneøkonomien.

Dette medlem viser til hovedkonklusjonen i POD-rapporten: "Siden det er en så massiv tilbakemelding om for lite ressurser til Familievoldskoordinator-funksjonen, bør mestrene gjøre en ny vurdering vedrørende sin ressursfordeling, og de sentrale myndigheter og politikerne må enten bevilge flere penger eller moderere målsettingene for arbeidet på dette feltet. Å få full måloppnåelse i forhold til politikernes og menigmanns ønsker og krav, synes å være helt urealistisk med de ressursene som i dag er avsatt til dette arbeidet." Dette medlem ser svært alvorlig på situasjonen og mener derfor at ressursene til denne stillingen må øremerkes, slik at hvert politidistrikt avsetter en hundre prosent stilling til dette arbeidet inntil målene er oppnådd og kompetansen er tilfredsstillende i alle ledd.

Dette medlem er opptatt av at politiet skal ha sitt hovedfokus på forebygging. Forebygging av kriminalitet kan bare lykkes gjennom samarbeid med andre etater, med politikere og med frivillige organisasjoner. Kampen mot konkurranseutsetting og privatisering er viktig også i et kriminalitetsforebyggende perspektiv, fordi dette motarbeider kontinuitet og langsiktighet og vanskeliggjør tillitsbygging, siden folk skiftes ut hyppig. SVs arbeid for mer desentralisering, mot sentralisering og for lokale møteplasser, er viktige også for å forebygge kriminalitet. Sentralisering medfører mindre sosial kontroll og et økt behov for formell kontroll. Dette er uklokt og sløsing med samfunnsressurser.

Dette medlem mener at Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre (RKK) gjør et svært viktig arbeid med å ivareta utsatte for kriminalitet. Dette medlem vil bruke penger på å etablere slike flere steder i landet.

Frivillige organisasjoner og ATV

Dette medlem er opptatt av de frivillige organisasjonenes vilkår. Disse gjør en kjempeinnsats og hadde fortjent mer forutsigbare rammer. Dette medlem vil bevilge 30 mill. kroner mer til frivillige organisasjoner, Alternativ Til Vold, krisetelefon, KrAmi, studentrettshjelpstiltakene, NOAS, samt behandlingstilbud ved Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi. Blant annet gjør Livet Etter Soning, Dixi ressurssenter for voldtatte, Foreningen for fangers pårørende, Landsforeningen for voldsofre, Fellesstiftelsen mot seksuelle overgrep (FMSO) og Stine Sofies stiftelse en kjempeinnsats. Det foreslås at ATV får 3,5 mill. kroner til drift neste år, samt at det bevilges 3 mill. kroner til å starte ATV i Vestfold, og 1 million til å starte et arbeid med å etablere tilsvarende tilbud i Aust- og Vest-Agder. Videre foreslås det bevilget 5 mill. kroner til en grønn krisetelefon og 1 million til utredning for å se på nye barnevernstiltak.

Fri rettshjelp

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er svært uheldig at departementet vil gjeninnføre egenandelene i fri rettshjelpsordningen allerede året etter at de ble fjernet, uten samtidig å foreta en grundig konsekvensanalyse, samt en helhetlig vurdering av hele ordningen med fri rettshjelp. Som departementet selv anfører så eksisterer det et udekket rettshjelpsbehov i befolkningen, og dette øker når de sosiale og økonomiske ressursene avtar. Behovet er størst blant dem med lavere inntekt. Dette skulle tilsi at man bør være varsom med bruk av egenandeler. Dette medlem mener dessuten at grensen for å omfattes av egenandelene er satt svært lavt: 100 000 kroner i brutto inntekt. Dette medlem mener at ordningen med fri rettshjelp må finansieres etter velferdsmessige prinsipper og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett og til fellesforslaget Arbeiderpartiet-Sosialistisk Venstreparti til prioriteringer innenfor vedtatt ramme.

Dette medlem viser til de ulike studentrettshjelpstiltakene i Norge. Studentrettshjelpstiltakene yter gratis juridisk rådgivning for å imøtekomme noe av det udekka rettshjelpsbehovet. Tradisjonelt har disse tiltakene fått driftstilskudd fra Justisdepartementet, kommuner og fylkeskommuner, men de siste årene har de opplevd dramatiske kutt i støtten fra kommuner og fylkeskommuner. Dette blir begrunnet med svært dårlig kommuneøkonomi og at drift av rettshjelpstiltakene er en statlig oppgave. På grunnlag av ovennevnte foreslår dette medlem derfor en økning i tilskuddet for 2005 på 3 mill. kroner slik at en forsvarlig drift av de studentdrevne rettshjelpstiltakene kan sikres.

Tvangsinndrivelse

Dette medlem vil gå imot det økte gebyret på fattigdom som Regjeringens forslag til rettsgebyr utgjør. Forslaget til statlig gebyr på en inkassosak utgjør 4 817 kroner mer enn en måneds sosialhjelp de fleste steder. Dette medlem vil understreke at dette gebyret i mange sammenhenger langt vil overstige selve kravet som det springer ut fra. Et så høyt gebyr ved tvangsinndrivelser vil føre til at de som har gjeld og dårlig råd, vil få enda vanskeligere for å gjøre opp for seg. I ytterste konsekvens kan dette føre til at kreditorer velger å gå til andre, mer useriøse gjeldsinndrivere enn namsmannen. Dette medlem vil peke på at dette forslaget er et eksempel på hvordan skattelettene for de som har gode inntekter, finansieres ved å belaste de som allerede har lite. For å reversere den foreslåtte økningen i rettsgebyrsmultiplikatoren på tvangsinndrivelser, foreslår dette medlem å øke posten med 82 mill. kroner.

3.7 Merknader fra de enkelte fraksjoner - prioriteringer innenfor vedtatt rammebevilgning

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslår omprioriteringer innenfor vedtatt ramme som gjengitt i tabellene nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår følgende omprioriteringer innenfor vedtatt budsjettramme: