Grunnloven § 100

Komiteen vil understreke viktigheten av at politiet ikke tar betaling for vakthold i forbindelse med politiske ytringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti vil videre vise til den nylig vedtatte grunnlovsendring i Grunnloven § 100 om ytringsfrihet hvor det siteres fra bestemmelsens siste ledd; "Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale." Disse medlemmer mener på bakgrunn av dette at det vil være betenkelig om politiet, som en del av den utøvende myndighet, skal ta betalt for nødvendige tjenester i forbindelse med politiske arrangement. Politiske møter og arrangement er nettopp et ledd i en åpen og opplyst offentlig samtale som Grunnloven refererer til. Staten har dermed, slik disse medlemmer tolker grunnlovsbestemmelsen, et særskilt ansvar for at slike møter og arrangement skal kunne gjennomføres med den beskyttelse som etter forholdende synes fornødent.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener atpolitiet selvsagt bør kunne stille en del krav til praktisk gjennomføring, og at arrangementet gjennomføres innenfor lovlige rammer. Såkalt sivil ulydighet er lovbrudd og er således ikke å anse som en lovlig eller akseptabel form for politisk ytring som kan kreve noen form for beskyttelse fra myndighetene. Dersom et i utgangspunktet lovlig arrangement utarter seg til såkalt sivil ulydighet fra arrangørens side bør man selvsagt kunne kreve regress for unødige påløpte utgifter.

Kap. 3400 Justisdepartementet

Komiteen har ingen merknader til dette kapitlet.

Kap. 410 Tingrettene og lagmannsretten

Komiteen ser klart behovet for økte ressurser til domstolene og er fornøyd med den økning som domstolene er til del i budsjettet etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet.

Komiteen ser at det fortsatt er et større arbeid som gjenstår før tingrettene og lagmannsrettene når sine måltall for saksbehandling. Komiteen vil påpeke at det bevisste arbeid som gjøres i domstolene for å redusere saksbehandlingstiden har vært et godt bidrag for å avhjelpe situasjonen. En videre konkret og målrettet satsing er nødvendig for å kunne videreføre dette arbeidet på en god måte. Komiteen vil i den sammenheng vise til at det er nødvendig med økte midler for å kunne øke innsatsen på dette området.

Komiteen ser det som viktig at domstolene er seg bevisst sin rolle for å kunne foreta en effektiv saksavvikling. Komiteen vil spesielt påpeke dommerens ansvar for aktiv dommerstyring i forbindelse med forberedelse og gjennomføring av saker. Her vil det også være viktig å ansvarliggjøre alle parter i forbindelse med behandlingen.

Komiteen merker seg at straffesaker blir utsatt på grunn av at tiltalte eller vitner ikke er lovlig stevnet. Komiteen ser at dette medfører unødvendige utsettelser og at dette har negative effekter for saksbehandlingstiden.

Komiteen vil understreke at det er viktig med balanse i straffesakskjeden. Når politiet gjennom sitt arbeid og ressurstilførsel produserer flere saker som fremlegges for domstolene, må også disse få mulighet til å ha en tilstrekkelig dimensjonert kapasitet. Raske reaksjoner er viktig for tiltroen til norsk rettsvesen.

Komiteen vil påpeke at forholdet mellom ressursene til tingrettene og lagmannsrettene også må sees i sammenheng med at en økt saksmengde i tingrettene også trolig vil medføre en tilsvarende økt saksmengde for lagmannsrettene.

Komiteen vil vise til partienes respektive forslag i finansinnstillingen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser for øvrig til det som sies om domstolene under kapittel 3.5 "Avtale mellom Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om justisbudsjettet for 2005".

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret for situasjonen i domstolene. Antall straffesaker som venter på behandling og dom i tingrettene er etter første halvår i år 6 914. Etter første halvår i år er det 7 482 sivile saker som venter på dom mot 7 317 etter første halvår i fjor. Disse medlemmer mener domstolene må tilføres midler til å ta unna restanser og foreslår 25 mill. kroner mer til tingrettene og lagmannsrettene innenfor den vedtatte rammen. En ny nedbyggingsplan for å fjerne køene må utarbeides.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til sine primære merknader under dette kapitlet i sitt alternative budsjett, gjengitt foran.

Kap. 3410 Rettsgebyr

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til det som står i budsjettproposisjonen om rettsgebyr, og har ikke ytterligere merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg den samlede økning av rettsgebyret som har blitt foretatt siden forrige budsjettbehandling. Et for høyt rettsgebyr vil ikke kun sile bort unødvendige saker, men også medføre at personer som har behov for domstolsapparatet som tvisteløser kan lide rettstap. Dette fordi de økonomiske muligheter for å føre saker for domstolen innskrenkes i større grad i forhold til de som har en bedre økonomi.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett der disse medlemmer gikk imot økningen av rettsgebyret.

Disse medlemmer ser at økte rettsgebyr sammen med mva på advokattjenester kan gi en uheldig slagside mellom partene der den ene part er privatperson og den andre part en bedrift.

Disse medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett der disse medlemmer gikk imot økningen av rettsgebyret.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjettforslag, der disse økningene er nullet ut.

Kap. 411 Domstoladministrasjonen

Komiteen vil påpeke det viktige arbeid som Domstoladministrasjonen er satt til å utføre. Det er viktig at domstolenes uavhengighet også vises ved konkrete organisatoriske uttrykk.

Komiteen finner det meget positivt at Domstoladministrasjonen har vist at de har gått grundig til verks i sitt arbeid vedrørende et godt og funksjonelt domstolsapparat. De forsøksordninger som foregår i domstolene er viktig for å få et mer effektivt, brukervennlig og tilrettelagt domstolsapparat. I den sammenheng vil komiteen påpeke at en med interesse ser frem til flere tilbakemeldinger om disse fra Domstoladministrasjonen.

Komiteen mener det er viktig at Domstoladministrasjonen får mulighet til å benytte den økte budsjettrammen på en måte som er mest mulig hensiktsmessig i forhold til saksavviklingen og tilgjengelighet for partene.

Komiteen ser positivt på det arbeidet Domstoladministrasjonen gjør for å bevisstgjøre alle partene om deres ansvar for å bidra til en mer effektiv domstolsbehandling. Dette er et viktig bidrag for å få ned saksbehandlingstiden i domstolsapparatet.

Komiteen viser til at Domstoladministrasjonen gir kvalitativ god informasjon vedrørende forhold som er viktige for domstolenes praktiske funksjon. Dette er viktig bakgrunn for Stortinget i sitt arbeid, men også for samfunnet for øvrig.

Komiteen er klar over at en nå er i prosessen med sammenslåing av domstoler og flytting av tinglysningen til Statens kartverk. Komiteen vil følge disse prosessene, og regner med at Justisdepartementet og Domstolsadministrasjonen rapporterer tilbake til Stortinget på egnet måte om henholdsvis flytting av ting­lysingen og sammenslåing av domstolene.

Komiteen viser til Regjeringens forslag til retningslinjer for Domstolsadministrasjonen. Det er grunn til å påpeke Domstolsadministrasjonens uavhengighet. Når Domstolsadministrasjonen i retningslinjene blir pålagt å følge opp Regjeringens målsetninger for domstolene, kan dette etter komiteens mening ikke forstås slik at dette dreier seg om målsetninger utover forsvarlig og effektiv saksavvikling, god utnyttelse av tildelte ressurser og samhandling med andre instanser i justissektoren.

Komiteen viser for øvrig til Budsjett-innst. S. nr. 4 (2002-2003), og vil understreke at Domstolsadministrasjonen er i en særegen stilling og at styringssignaler skal gis gjennom budsjettproposisjonen og Stortingets behandling av denne.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Budsjett-innst. S. nr. 4 (2002-2003) hvor justiskomiteen uttalte:

"Justisdepartementets styringssignaler for samordningen i justissektoren (slik som nevnt i proposisjonen på side 48) må således kanaliseres til Stortinget under arbeidet med budsjettproposisjonen. Slik det nå er formulert i proposisjonen kan det synes som om departementet gir seg selv større anledning til styring av Domstolsadministrasjonen utover hva som ligger til grunn for reformen."

Disse medlemmer fastholder disse synspunkter om retningslinjer og styringssignaler for Domstolsadministrasjonen.

Kap. 412 Tinglysingsprosjektet

Komiteen er opptatt av at omorganiseringen av tinglysningen ikke førere til dårligere kvalitet på arbeidet eller økende ventetider med å få tinglysningsarbeidet gjennomført. Komiteen er videre opptatt av at de ansatte blir godt ivaretatt gjennom prosessen, og at ikke denne overføringen blir unødvendig dyr.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har for øvrig ingen merknader til dette kapitlet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader i Innst. S. nr. 221 (2001-2002) der disse medlemmer var mot å flytte tinglysningen ut av domstolene og fysisk flytte pantebøkene til Ullensvang. Disse medlemmer er tilfreds med at det ikke blir noe av flyttingen som stortingsflertallet vedtok 12. juni 2002. Disse medlemmer er fortsatt av den oppfatning at domstolene er riktig instans for tinglysningsmyndigheten da domstolene har en unik kunnskap om rettsforhold knyttet til fast eiendom, pant, skifte og tvangssaker. Disse medlemmer vil peke på at tinglysingsoppgaven ikke bare krever kompetanse innen tinglysingsreglene, men også om annet lovverk som gjelder fast eiendom, som skifte, arv, ting­rett, panterett, namsrett og selskapsrett. Mange eiendomsoverganger skjer i forbindelse med arvefall og skifte - situasjoner der domstolene allerede har oppgaver, og der det ofte vil være behov for en mer omfattende veiledning enn bare knyttet til tinglysings­reglene.

Disse medlemmer er glade for at Regjeringen har revurdert sitt standpunkt og snudd i spørsmålet om å splitte tinglysningen fra pantebøkene. Disse medlemmer stiller seg uforstående til at det nå bringes på bane etablering av et servicesenter for tinglysningen på et helt annet sted enn der pantebøkene og koordineringsoppgaven for tinglysning etter Regjeringens eget forslag er lokalisert. Disse medlemmer ser det som økonomisk og praktisk lite meningsfylt å opprette et nytt servicesenter for tinglysning i Ullensvang. Det ansees som formålstjenlig ut fra effektivitetshensyn at de ansatte i Statens kartverk i Ringerike kan svare direkte på henvendelser knyttet til tinglysning. Et servicesenter i Ullensvang, når tinglysningen og pantebøkene legges i Ringerike, virker byråkratisk og lite gjennomtenkt, og tyder på at det er andre hensyn som ligger til grunn for etableringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig at man utnytter og utvikler de teknologiske muligheter slik at flyttingen ikke fører til unødig byråkrati.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartihar merket seg at Regjeringas forslag betyr at etablering av et servicesenter i Ullensvang innebærer at oppgaver som ville blitt knyttet til Statens Kartverks hovedkontor på Hønefoss, vil bli utført i Ullensvang. Dette medlemforutsetter at etableringen ikke medfører at det nå etableres tungvinte løsninger som ikke er bærekraftige på sikt. Dette medlem støtter etableringen.

Kap. 414 Domsutgifter

Komiteen viser til at utgifter relatert til kap. 414 i stor grad er regelstyrt og påvirkes således av saksmengden. For 2005 fremkommer det en økning som hovedsakelig skyldes endringer i forbindelse med barnefordelingssaker. I tillegg har Stortinget endret lov om vitner og sakkyndiges godtgjørelse mv. og straffeprosessloven, slik at foreldre til barn som er døde som følge av en kriminell handling skal kunne få dekket reiseutgifter eller tapt arbeidsfortjeneste på lik linje med vitner når de følger hovedforhandling i en straffesak.

Kap. 430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

Generelt

Komiteen viser til St.meld. nr. 27 (1997-1998) Om kriminalomsorgen og til de respektive partiers merknader til meldingen i Innst. S. nr. 6 (1998-1999).

Komiteen har merket seg at Regjeringen har foreslått å øke kriminalomsorgens budsjett med 4,3 pst. i 2005. Kriminalomsorgens budsjett har med dette økt fra saldert budsjett for 2001 til forslaget for 2005 med 33,9 pst., og komiteen har merket seg dette.

Komiteen vil påpeke at kriminalomsorgen har to hovedoppgaver: Kriminalomsorgen skal for det første gjennomføre de straffereaksjoner som besluttes av påtalemyndigheten eller ilegges av domstolene. For det annet skal man legge forholdene til rette for at lovbrytere gjennom egeninnsats og kvalifisert hjelp skal endre en kriminell adferd. I den forbindelse er det sentralt å videreutvikle programtilbudet, tilby relevant utdanning og legge til rette for aktiviteter som forutsetter aktiv medvirkning fra den domfeltes side. Det er også viktig å anvende den betydelige kunnskap som finnes om hvordan straff bør gjennomføres for å forebygge fremtidig kriminalitet.

Komiteen vil fremheve viktigheten av at domfelte, under soning og etter løslatelse, får et individuelt tilpasset utdannings-, arbeids-, sosial- og helsetilbud. Dette er ikke minst viktig i et forebyggende perspektiv.

Komiteen har merket seg at kriminalomsorgen er pålagt å gjennomføre straff på en slik måte at sikkerhetstiltak og rehabiliteringstiltak tilpasses den enkelte og etter en helhetlig vurdering av sikkerhetsrisiko, motivasjon og egeninnsats. Det er etter komiteens mening riktig å legge opp til en differensiert straffegjennomføring.

Komiteen har merket seg at departementet legger opp til et styrket forvaltningssamarbeid i 2005. Komiteen vil fremheve behovet for et bedre samarbeid mellom lokale hjelpeinstanser. Videre finner komiteen grunn til å påpeke at et godt samarbeid mellom Justisdepartementet og Forsknings- og utdanningsdepartementet er nødvendig for å sikre et tilfredsstillende utdanningstilbud i fengslene.

Komiteen vil fremheve den verdifulle innsats som de pårørende og frivillige organisasjoner representerer i de innsattes hverdag. Like verdifull er den innsats som rettes mot fangers pårørende, og som blant annet utføres av Foreningen for fangers pårørende.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at forskningsrapporten "Levekår blant innsatte" (FAFO 2004) bekrefter en sterk sammenheng mellom stoffmisbruk, psykiske lidelser og kriminalitet hos innsatte og en generell opphoping av levekårsproblemer. Flertallet vil påpeke at for å minske risikoen for tilbakefall til kriminalitet og motvirke problemene blant innsatte, er det viktig å styrke samarbeidet mellom helse- og sosialtjenester, undervisning, arbeid, bolig og barnevern. Flertallet viser til at forvaltningssamarbeid er hjemlet i lov og forskrifter, og har for øvrig merket seg at departementet arbeider med å etablere forpliktende forvaltningssamarbeidsavtaler for å sikre et helhetlig tilbud til den enkelte.

Flertallet viser for øvrig til sine merknader om kriminalomsorgen i kapittel 3.5 Avtale om justisbudsjettet 2005 mellom Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Fafos rapport "Levekår blant innsatte" (Friestad og Skog Hansen) som ble utgitt tidligere i år. Denne viser at innsatte i norske fengsler preges av et mangfold av alvorlige problemer, som problemer i oppveksten, manglende utdanning, rus- og helseproblemer, arbeidsledighet og fattigdom. Disse medlemmer viser til rapportens hovedkonklusjon som er at innsattes leve­kårssituasjon er særlig vanskelig fordi den er preget av opphopning av levekårsproblemer; tre fjerdedeler har problemer på to eller flere levekårsområder. Opphopningen av levekårsproblemer henger sammen med innsattes oppvekstforhold: jo flere oppvekstproblemer, desto vanskeligere levekår som voksen. Vellykket reintegrering i samfunnet kan ikke sikres gjennom enkelttiltak, men må ta utgangspunkt i en helhetlig forståelse av marginaliseringens omfang i denne gruppen. Disse medlemmer mener at dette er svært viktig informasjon som sier noe om hva som må gjøres for å forebygge kriminalitet på en bedre måte, og hva som må til for å få til en vellykket reintegrering, såkalt sekundærforebygging. Dette er bakgrunnen for at disse medlemmer mener driftsmidlene til kriminalomsorgen bør økes. Disse medlemmer ber Regjeringen merke seg denne rapportens hovedkonklusjon om en helhetlig tilnærming til dette feltet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til sitt alternative budsjett og de generelle merknader der, samt merknadene under alternativets kap. 430.

Disse medlemmer mener man må ha fokus på å unngå svingdørskriminelle. Det er derfor viktig med et mangfold i forhold til oppfølging av de som slipper ut av soning.

Disse medlemmer mener det er viktig at de som har sonet dommer og som ønsker å gjøre noe med sin livssituasjon, får best mulig mulighet til dette. For mange er det jobbsituasjonen, eller nettopp mangel på jobb, som gjør at man faller tilbake til dårlige venner og dårlige vaner. For samfunnet er det langt mer lønnsomt både menneskelig og økonomisk at man får disse i jobb så raskt som mulig. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen se på alternative virkemidler for å få tidligere innsatte i jobb. Herunder positive virkemidler som for eksempel å gi fritak for arbeidsgiveravgift eller lignende for de som tar tidligere innsatte inn i arbeid, for en tidsbegrenset periode, og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.

Disse medlemmer mener det er viktig at man fortløpende vurderer behovet for forvaringsplasser og forholdet til psykiatrien. Disse medlemmer mener at det har vært tilfeller dette året hvor man har registrert at personer som per definisjon er farlige, går fritt rundt på grunn av manglende koordinering og antall forvaringsplasser. Disse medlemmer tar det for gitt at Regjeringen og kriminalomsorgen sørger for at man finner tilfredsstillende løsninger, slik at forvaringsdømte straks kan tas hånd om. Disse medlemmer forventer videre at Regjeringen kommer tilbake med hensiktsmessige forslag til løsninger og finansiering dersom det skulle være nødvendig.

Disse medlemmer ser behovet for flere soningsplasser og nye fengsler de kommende år. Disse medlemmer er opptatt av situasjonen på Nord-Vestlandet. Som kjent er fengslet i Molde stengt, og for å avhjelpe situasjonen i området tas deler av Hustad leir i bruk til soningsformål. Det forutsettes samtidig at man tilrettelegger for økt tilgjengelighet av varetektsplasser ved Ålesund fengsel.

Soningskapasitet

Generelt

Komiteen har merket seg at soningskøen per 15. oktober 2004 utgjorde 1 896 personer, og at dette innebærer en nedgang i køen på 701 dommer sammenlignet med måling foretatt 31. desember 2003.

Komiteen er tilfreds med at soningskøen avtar, men er fortsatt bekymret over soningskøens omfang. Tilliten til rettssystemet reduseres når det tar lang tid fra en ugjerning er begått og til straff iverksettes. Straffens preventive virkning reduseres tilsvarende. Komiteen vil dessuten påpeke at soningskøen med stor grad av sannsynlighet har en negativ effekt på gjengangerkriminaliteten.

Komiteen er for øvrig kjent med at fengselskapasiteten er økt med totalt 320 plasser i perioden 2002-2004.

Komiteen har merket seg at i en situasjon med soningskø er det gitt pålegg til kriminalomsorgen fra departementet om at plasser til varetekt, til lange dommer og til korte volds- og voldsrelaterte dommer, skal prioriteres ved inntak til fengslene. I tillegg skal aktive gjengmedlemmer og personer som utgjør de tyngste kriminelle med organisasjonstilhørighet alltid prioriteres høyt. Etter komiteens mening er dette en riktig prioritering.

Komiteen vil også fremheve viktigheten av å ha celler tilgjengelige når det av ulike grunner er behov for å flytte innsatte til avdelinger med et høyere sikkerhetsnivå og for å unngå brudd på den såkalte 24-timersregelen.

Komiteen har merket seg at det i 2003 var til sammen 436 tilfeller der varetektsinnsatte satt mer enn 24 timer i politiarrest før overføring til fengsel. Dette utgjorde 12,4 pst. av alle nyinnsettelser i varetekt. Komiteen mener at så vidt mange brudd på 24-timersregelen er beklagelig. Komiteen er imidlertid glad for at departementet følger dette opp overfor kriminalomsorgen ved bl.a. iverksetting av ukentlig rapportering og krav om at varetekt skal ha prioritet ved inntak til fengslene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil bemerke at en prioritering som ovenfor nevnt vedrørende soningskø kan være vanskelig å etterkomme når kapasitetsutnyttelsen i fengslene ligger på om lag 95 pst. Det er imidlertid viktig for flertallet å presisere at prioriteringene må følges. De tyngste kriminelle må etter flertallets mening prioriteres inn til soning for å sikre at befolkningens tillit til justissektoren fortsatt skal være høy.

Det er etter flertallets oppfatning nødvendig at kapasitetsutnyttelsen i kriminalomsorgen er stor, soningskøens størrelse tatt i betraktning. Flertallet ber like fullt Regjeringen påse at kapasitetsutnyttelsen ikke blir så stor at det går ut over sikkerheten til de ansatte i kriminalomsorgen. Det er videre viktig å påse at dublering ikke skjer dersom dette innebærer en risiko for de innsatte.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser for øvrig til det som sies om soningskapasitet og behovet for bygging av nye fengselsplasser under kap 3.5 "Avtale mellom Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om justisbudsjettet for 2005."

Dette flertallet har merket seg at Sosialistisk Venstreparti ønsker å redusere soningskøen gjennom å konvertere ubetingede dommer til samfunnsstraff. Dette flertallet vil påpeke at dette forslaget forutsetter lovendring. Videre innebærer forslaget en endring av skillet mellom domstol og forvaltning. Dette flertallet støtter på denne bakgrunn ikke forslaget.

Dette flertallet mener det er svært viktig at Regjeringen fortsatt arbeider for å utvide soningskapasiteten. Dette flertallet vil særlig fremheve behovet for bygging av nytt fengsel i Halden, og ber om at dette blir prioritert i fremtidige budsjetter. Dette flertallet ber om at det arbeides videre med muligheten for fengselsutbygging i Indre Salten/Sørfold, og at en ved utbygging bør se dette i sammenheng med Bodø fengsel. Ombygging av forsvarsanlegget Hvalsmoen bør vurderes videre, blant annet ved å se på ulike finansieringsløsninger. Dette flertallet ber departementet på egnet måte gi Stortinget en samlet vurdering av behovet for fengselsplasser på Nord-Vestlandet i form av utvidelser og/eller nybygg. Dette flertallet ber om at en økning i antall soningsplasser blir prioritert i fremtidige budsjetter.

Dette flertallet viser for øvrig til sine merknader om kapasitetsutvidelse i kriminalomsorgen i kapittel 3.5 Avtale om justisbudsjettet 2005 mellom Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har også merket seg at Sosia­listisk Venstreparti ønsker at en ordning med hjemmesoning skal vurderes innført i Norge. Disse medlemmer er meget skeptiske til hjemmesoning og begrunner dette med følgende hensyn: (1) De ansatte i kriminalomsorgen er en viktig faktor for å motvirke ny kriminalitet. Denne påvirkningen vil være liten ved elektronisk overvåkning hvor den tekniske kontrollen er det sentrale. (2) Elektronisk overvåkning vil kunne virke sosialt urettferdig fordi hjemmeforholdene er ulike. (3) Det er etisk betenkelig å involvere lovbryterens familie i straffegjennomføringen ved nærmest å gjøre hjemmet til et "fengsel". Prinsipielt sett er dette å åpne for et overvåkningssamfunn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det trengs en helhetlig plan som tar for seg behovet for framtidige utbygginger, opprustninger og eventuelt nedleggelser av eksisterende fengselsbygg, samt behovet for bemanning innen kriminalomsorgen, herunder Friomsorgen. Det er nødvendig å få en oversikt over hvor det trengs soningsplasser i framtida og hva slags type plasser dette skal være. Dagens kriminalomsorg er etter disse medlemmers mening preget av ad hoc-løsninger, uten noe særlig prinsipiell substans.

Disse medlemmer mener at spørsmålet om fengsel i Salten og ombygging av forsvarsanlegget Hvalsmoen til fengsel, må sees i sammenheng med en slik plan.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en plan for hvor, hva slags og hvor mange nye soningsplasser det vil bli behov for i et ti års perspektiv, samt behovet for framtidig bemanning og for utbedringer og eventuelt nedleggelser av eksisterende fengselsbygg. Kvinnelige innsattes behov må ivaretas på lik linje med menns behov i en slik plan."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstrepartimener at Regjeringen ikke gjør nok for å avvikle soningskøene. Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser med stor bekymring på soningskøen, som var på 1896 personer pr. 15. oktober 2004. Køen har vokst siden Regjeringen tiltrådte i 2001 og på det verste ventet 2813 i kø. Disse medlemmer ser positivt på den økte bruken av samfunnsstraff. Dette er hovedårsaken til den siste reduksjonen av soningskøene.

Disse medlemmer påpeker at knappe ressurser og manglende utbygging av ny kapasitet gjør at kriminalomsorgen er i krise. Det er med dagens soningskapasitet ikke mulig å gjennomføre de straffereaksjoner som er idømt av domstolene innen den frist som er ønskelig. Soningskøen er særlig alvorlig fordi den ødelegger straffens virkning på den straffedømte. Ventetid for soning svekker dessuten tilliten til vårt rettsvesen. Soningskøen reflekterer også at kriminalomsorgen er "sultefôret" på økonomiske ressurser. De siste årene har ressursene per fangedøgn gått ned.

Disse medlemmer mener det må opprettes flere nye soningsplasser gjennom nybygg og utvidelser av eksisterende anstalter for å redusere køene, og det vises til felles forslag til prioriteringer innenfor vedtatte ramme. Disse medlemmer mener det må opprettes flere nye soningsplasser gjennom nybygg og utvidelser av eksisterende anstalter for å redusere køene. Innenfor den fremforhandlede rammen, mener disse medlemmer at kriminalomsorgens sentrale forvaltning må styrkes med 66 mill. kroner under kap. 430 post 30-49 til oppstart av Halden fengsel, å avhjelpe situasjonen i Bergen fengsel, flere plasser ved Hustad leir samt en prosjektering av Salten fengsel. Videre ønsker disse medlemmer å ruste opp Drammen fengsel for å utnytte kapasiteten i eksisterende bygg, samt bygge nybygg i Vadsø fengsel og Åna fengsel (avvikle flermannsrommene). I tillegg ønskes en spesial­bevilgning til økt sikkerhet i Oslo fengsel. Disse medlemmer mener utbygging i Vadsø og rehabilitering i Drammen vil skape flere gode soningsplasser. Det er en stor fordel av økonomisk og innholdsmessig art å satse på utbygging ved eksisterende fengsler. Infrastrukturen ligger klar. Hva angår planene i Vadsø peker disse medlemmer særlig på at dette vil skape flere åpne soningsplasser, noe som vil være gunstig for å avlaste soningskøen. En frigjøring av plassene på lukket avdeling i Vadsø vil også bedre muligheter for varetektsplasser i nord. Planene for Vadsø har også spennende innholdsmessige elementer i seg som for eksempel aktiviteter knyttet til hundehold. Endelig er disse medlemmer opptatt av å unngå enhver form for privatisering ved utvidelse av kapasiteten ved norske fengsler.

Disse medlemmer øker driftsmidlene til kriminalomsorgen med 72 mill. kroner. 7 av disse bevilges til utbygging og utvikling av Stifinner´n. Disse medlemmer mener at de store rusproblemene blant norske fanger og de gode resultatene Stifinner´n har oppnådd, er gode grunner til å satse mer på dette framover. Disse medlemmer ønsker flere plasser knyttet til Stifinner´n i Oslo fengsel, samt stimulere til at flere regioner starter liknende tiltak. Disse medlemmerønsker å satse tungt på alternativer til fengslene. Friomsorgen må styrkes betraktelig slik at oppfølgingen etter løslatelse kan bli bedre og slik at kvaliteten på samfunnsstraffen og omfanget av den, kan styrkes.

Disse medlemmer mener det må stilles noen betingelser knyttet til prosjekteringsmidlene til bygging av fengsel i Indre Salten. For det første må prosjekteringen innrettes mot et offentlig eid og drevet fengsel. Disse medlemmervil ikke støtte alternative prosjekter med private innslag i eierskap og drift. For det andre må det følge med tilstrekkelig med opplæringsmidler fra Utdanningsdepartementet og til bibliotek fra Kulturdepartementet.

Disse medlemmer mener det er ytterst viktig å få på beina en langt mer offensiv rehabiliteringspolitikk. Det er ikke bra at Regjeringen har lagt seg på en linje der avvikling av soningskøene og behovet for midlertidig sikkerhet går på bekostning av innsattes mulighet til å starte et nytt og lovlydig liv, og dermed utover tryggheten i samfunnet. Stappfulle fengsler, dubleringer, flytting av fanger på grunn av kapasitetsproblemer, midlertidige plasser, færre løslatelser på 2/3 tid og mangelfulle driftsbudsjetter, øker sannsynligheten for tilbakefall. Lukkede fengsler fungerer i stor grad som møtesteder der kriminelle etablerer nye nettverk og vedlikeholder en kriminell kultur, i stedet for at dette brytes opp.

Disse medlemmer mener at langt flere bør sone i åpen anstalt og at fanger med personlighetsforstyrrelser, psykiske lidelser og lav funksjonsevne må få et mer tilrettelagt tilbud. Ribo Attføringssenter er et eksempel på et alternativ som må benyttes mer. Disse medlemmer ønsker at Ribo Attføringssenter skal knyttes opp mot kriminalomsorgen og benyttes som en særlig ressurs for denne gruppa.

Disse medlemmer mener videre det er nødvendig å bygge et erstatningsbygg og aktivitetsbygg i Oslo fengsel. Slike bygg vil ifølge planene som foreligger gi 49 nye fengselsplasser, et mer moderne og sikrere fengsel, et mer humant varetektsopphold og et fengsel som er bedre tilrettelagt for forvaltningssamarbeid. I tillegg vil de medføre at Oslo fengsel får sitt eget kjøkken, en tidsmessig besøksavdeling og bedre treningstilbud til innsatte.

Disse medlemmer mener at dagens praksis med meget høyt belegg, dubleringer, stappfulle flermannsceller og stadig flere midlertidige plasser er en stor belastning også for de ansatte, og at denne politikken i ytterste konsekvens kan sette sikkerheten i fare.

Disse medlemmer er opptatt av at det også må tas høyde for soningsforhold tilpasset mer "kyniske" kriminelle, tilknytta organiserte miljøer. Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil sørge for at det er tilstrekkelig med ressurser i kriminalomsorgen for å sikre det behovet for mannskap og sikkerhetstiltak som tunge kriminelle medfører når de soner, men det er også viktig å forhindre økt kynisme, psykiske skader og økt fare for rømninger. Det er meningsløst og farlig å slippe mennesker direkte ut på gata etter å ha vært holdt fullstendig isolert fra omgivelsene sine. Disse medlemmer mener videre det er uakseptabelt at Justisdepartementet ikke har definert klarere hvem som skal anses for å tilhøre kategorien "organisert" og nærmest overlatt hele ansvaret til hvert enkelt fengsel. Disse medlemmer vil bevilge fem mill. kroner ekstra til sikkerhetsinvesteringer i Oslo fengsel.

Disse medlemmer er opptatt av de frivillige organisasjonenes vilkår. Disse gjør en kjempeinnsats og hadde fortjent mer forutsigbare rammer. Disse medlemmer vil bevilge 24,3 mill. kroner mer til Alternativ Til Vold (støtte til sentralorganisasjonen og til opprettelse av ATV i Vestfold), døgnåpen krisetelefon for volds - og voldtektsutsatte, KrAmi, student­rettshjelpstiltakene, NOAS, Dixi ressurssenter for voldtatte, Livet Etter Soning, Foreningen for fangers pårørende, Landsforeningen for voldsofre, Fellesstiftelsen mot seksuelle overgrep (FMSO), Kirkens sosialtjeneste/BARM, samt Stine Sofies stiftelse.

Fremskutt løslatelse

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, ser nødvendigheten av at det åpnes for en noe utvidet bruk av fremskutt løslatelse, jf. straffegjennomføringsloven § 42. Samlet vil kapasitetsutvidelsen i 2004 og noe utvidet bruk av fremskutt prøveløslatelse i 2005, gi en nettoøkning tilsvarende 103 fengselsplasser i 2005.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti går imot Regjeringens ønske om å ta i bruk såkalt fremskutt løslatelse.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at fremskutt løslatelse er en strategi som bidrar til å skape mistillit til det vedtatte strafferettssystemet, og at et slikt "skippertakstiltak" er med på å undergrave prinsippet om likhet for loven. Videre anser dette medlem forslaget som et panikktiltak fra en regjering som heller ikke denne gang evner å prioritere kriminalomsorgen, og som heller ikke er villig til å tenke nytt. Dette medlem viser her til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å gå igjennom soningskøen for å vurdere hvorvidt noen av de ubetingede dommene kan omgjøres til samfunnsstraff ved hjelp av en hurtigdomstol, samt muligheten for å ta i bruk hjemmesoning, tilsvarende svensk ordning.

Dette medlem mener at forslaget fra Norsk Fengsels- og friomsorgsforbund (NFF) om å gi amnesti til domfelte som uforskyldt har ventet i ett år på å få gjøre opp for seg, bør vurderes. Dette medlem viser til at de som er domfelt for alvorlig kriminalitet som vold, sedelighet og organisert kriminalitet, skal prioriteres først i soningskøen.

Kriminalomsorgens innhold

1. Forvaltningssamarbeid

Komiteen vil fremheve at et godt forvaltningssamarbeid er nødvendig for å få til en vellykket straffegjennomføring og lette den domfeltes overgang til frihet. Komiteen har merket seg at det gjennomføres flere forvaltningssamarbeidsprosjekter særlig rettet mot rehabilitering av unge lovbrytere, og ser positivt på dette.

Det er etter komiteens mening bra at kriminalomsorgen har inngått samarbeid med Aetat, opplæringssektoren og helsemyndighetene. Det er også positivt at man arbeider for å forbedre botilbudet ved løslatelse. Tilbudet til de innsatte bør være bredt slik at den enkelte får et tilbud som kan fremme rehabilitering på individuelt plan. Derfor mener komiteen det er positivt at man også søker et samarbeid med kulturetaten og arbeider med å etablere en sentral samarbeidsavtale med Kultur- og kirkedepartementet.

For komiteen er det imidlertid viktig å påpeke at et samarbeid mellom offentlige og private aktører også er viktig for at målet om rehabilitering skal nås. Komiteen vil i denne forbindelse fremheve den viktige innsats som frivillige organisasjoner og enkeltpersoner gjør overfor domfelte, både under og etter soning.

Det er etter komiteens mening særlig viktig å styrke rusomsorgen for domfelte. Komiteen viser til Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer (2003-2005), hvor Regjeringen er spesielt opptatt av at ansvaret for rusmiddelmisbrukere skal være tydelig og at behandlingskjeden skal henge sammen. Komiteen har merket seg at departementet utreder muligheten for å etablere dommerledet narkotikaprogram ("Drug court") i Norge og ser frem til å bli orientert om en slik ordning.

Komiteen har med bekymring merket seg omfanget av narkotikamisbruk i fengslene.

Hjelp til sinnemestring er viktig både for dem som utøver vold og for dem som utsettes for dette. Komiteen mener derfor det er behov for å forbedre tilbudet om voldsbehandling og sinnemestring i hele landet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, er av den oppfatning at en utvidelse i antall hundeekvipasjer er et sentralt virkemiddel for å redusere innsattes narkotikamisbruk. Et godt aktivitetstilbud og gode helsetjenester er også viktig i denne sammenheng.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at behandling av voldsproblemer og hjelp til sinnemestring er viktig både for de som utsettes for vold og for de som ønsker å slutte å bruke vold. Både ATV og Brøset har gitt viktige bidrag i så måte, og det må satses videre på disse tilbudene. Det må utvikles et landsdekkende tilbud til voldsutøvere.

Disse medlemmer har merket seg det svenske KrAmi-prosjektet. De siste to årene er det startet syv nye såkalte KrAmi-prosjekter i Sverige. KrAmi er et samarbeid mellom fengslene, sosiale myndigheter og arbeidsformidlingen. Det er basert på konsekvenspedagogikk og det er helt sentralt at deltakerne skaffes varig arbeid. Disse medlemmer viser til at prosjektet tar et totalansvar for deltakerne, og følger dem opp tett også i fritida. Arbeidsgivere som tar inn deltakerne i prosjektet, mottar subsidier de første månedene. Etter et halvt år kuttes all støtte, men de aller fleste av deltakerne beholder jobben også når arbeidsgiver mister støtten. Disse medlemmer mener at vi burde satse på dette i Norge også, og foreslår en sentral pott på 4,3 mill. kroner i stimuleringsmidler slik at forsøksprosjekter kan igangsettes.

Disse medlemmer mener at hovedårsaken til narkotikaproblemene i norske fengsler ikke bare handler om dårlig sikkerhet eller manglende kontroll, men om at tilbudet om behandling, helsehjelp, fysisk aktivitet, sosialt samvær og oppfølging generelt er for dårlig. Når 60 pst. av de innsatte er rusmiddelavhengige, sier det seg selv at det blir problemer i fengslene. Derfor burde flere tilbys soning i opplegg tilsvarende for eksempel Stifinner´n, flere burde få sone i henhold til straffegjennomføringsloven § 12, flere burde få helsehjelp, skoletilbud, tilbud om positive aktiviteter av ulike slag, samt en tettere oppfølging fra de ansattes side. Å bare fylle opp de lukka anstaltene med stadig flere fanger, øker bare problemene og dermed også behovet for økt kontroll.

2. Straffegjennomføringen

Generelt

Komiteen er svært opptatt av at straffegjennomføringen har et godt faglig innhold, slik at de straffedømte etter løslatelse har best mulige forutsetninger for å leve et kriminalitetsfritt liv. De ansattes miljøskapende arbeid, deres tilstedeværelse og tilsyn har stor betydning for en god straffegjennomføring, og komiteen vil fremheve det verdifulle arbeidet som gjøres av ansatte i kriminalomsorgen.

Komiteen har merket seg at om lag 87 pst. av de innsatte har kontaktbetjent. At kontaktbetjentordningen fungerer tilfredsstillende er av stor betydning for den enkelte innsatte.

Komiteen vil særlig fremheve likeverdsprinsippet som en rettesnor i kriminalomsorgen. Kvinner og menn har rett på et likeverdig rehabiliteringstilbud. De innsattes ulike livssyn skal tas hensyn til i den grad dette er praktisk mulig. Komiteen forutsetter at diskriminering ikke forekommer i norske fengsler. Komiteen mener det er viktig å arbeide for å rekruttere flere personer med minoritetsbakgrunn til arbeidet innen kriminalomsorgen. Dette fordi fangebefolkningen er flerkulturell. Det må videre være et mål at ulikheter i programtilbudet og ulik kvalitet på dette tilbudet, utjevnes mellom de enkelte regionene i kriminalomsorgen. Komiteen ber departementet påse at de innsatte får en likeverdig behandling i kriminalomsorgen.

Komiteen vil peke på betydningen av mer kunnskap om forekomsten av lettere psykisk utviklingshemning og lav funksjonsgrad blant innsatte. Komiteen vil understreke betydningen av tiltak som for eksempel Ribo Attføringssenter og Brøset overfor disse straffedømte.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er opptatt av fengselsbibliotekenes rolle i fengselsopplæringen og som kulturelle sentra i fengslene. Svært mange innsatte har lesevansker og det er viktig å sikre innsatte tilgang til gode bibliotek i fengslene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er nødvendig å kartlegge antallet innsatte med lettere psykiske utviklingshemninger og lav funksjonsevne, og hvorvidt tiltak som Ribo Attføringssenter og Brøset kan benyttes oftere for disse straffedømte.

Disse medlemmer mener det må tas en diskusjon om hvorvidt kvinner bør sone i egne anstalter i framtida. I Sverige har de sluttet å plassere kvinner i mannsfengsler etter en grundig vurdering av hvordan man best kan arbeide for å rehabilitere kvinnelige innsatte. En slik vurdering bør etter disse medlemmer mening også finne sted i Norge.

Disse medlemmer vil påpeke at helsetjenesten for innsatte er sterkt mangelfull, og at det er behov for en kraftig styrking av denne. Disse medlemmer ønsker en stortingsmelding hvor helsetilbudet til de innsatte gjennomgås, ut fra målsettingen om å skape likeverdighet i forhold til den øvrige befolkningen.

Alternative soningstilbud

Komiteen har også merket seg at det er et relativt lavt antall av den totale fangebefolkningen som tilbys program under soning (4,9 pst.). Komiteen forstår at en del av årsaken til dette er at mange domfelte soner så korte dommer at programtilbud ikke er hensiktsmessig og/eller praktisk gjennomførbart. På denne bakgrunn har komiteen forståelse for at så vidt få tilbys program. Komiteen vil imidlertid påpeke viktigheten av et godt forvaltningssamarbeid slik at også de som er idømt kortere frihetsberøvelse, får nødvendig oppfølging fra hjelpeapparatet etter løslatelse.

Komiteen ser svært positivt på soningstilbud som det Stifinner´n i Oslo fengsel tilbyr. Samarbeid mellom kriminalomsorgen og rusomsorgen er nødvendig, tatt i betraktning at minst 60 pst. av de innsatte har alvorlige rusproblemer. Det er positivt at Stifinner´n Junior nå ser ut til å bli etablert.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ser positivt på det forberedende arbeid som flere frivillige organisasjoner har presentert gjennom fellestiltaket "Nytt Liv". Dette er et program som hjelper innsatte til å velge et liv uten rusmisbruk og uten kriminalitet, og som i andre land har ført til radikal reduksjon av gjentakelse av straffbare handlinger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig at ikke programmene som tilbys hindrer innsatte i å delta i skolegang eller arbeidsdrift, samt at de ikke konkurrerer økonomisk med tiltak av mer varig art, som for eksempel terapi. Videre må det påses at gruppesamtaler og annet som kan medføre sterke følelsesmessige reaksjoner håndteres på en forsvarlig måte. Disse medlemmer mener dessuten at forventningene til programmenes effekt må være realistiske. Som Fafos levekårsrapport viste, kan ikke vellykket reintegrering i samfunnet sikres gjennom enkelttiltak, men må ta utgangspunkt i en helhetlig forståelse av marginaliseringens omfang i denne gruppen.

Disse medlemmer mener at flere må få soningstilbud tilsvarende Stifinner´n i Oslo fengsel, og det bør arbeides for at tilbudet utvides både i antall plasser og til flere regioner.

Disse medlemmer ser positivt på initiativet fra Kriminalomsorgen region øst om å etablere et dagsenter og en poliklinikk i Oslo, som et samarbeid mellom Tyrilistiftelsen, Alternativ Til Vold og kriminalomsorgen. Mange innsatte har rus- og voldsproblemer, og det ville være en fordel om flere ble inkludert i et helhetlig behandlingsopplegg mens de soner. Dette vil i tillegg inkludere kvinnelige innsatte, som i dag har langt færre tilbud enn mennene.

Disse medlemmer ser fram til stortingsmeldingen om fengselsundervisning som er under forberedelse i Utdannings- og forskningsdepartementet. Det er viktig at denne meldingen tar tak i de store utfordringene med hensyn til innsattes utdanningsnivå, hvordan flere skal få ta del i fengselsundervisningen og helst fullføre en utdanning, samt ta tak i kvinners situasjon spesielt.

3. Pårørende til innsatte

Når mor eller far sitter i fengsel, rammes også barna. Komiteen vil fremheve at fangers barn er uskyldige. Det er derfor viktig å legge forholdene til rette for at belastningen ved den foresattes fengselsopphold blir minst mulig for fangers barn. Dette kan etter komiteens mening i de fleste tilfeller best skje ved at det tilrettelegges for kontakt mellom den innsatte forelder og barna under soningen. Komiteen støtter derfor departementets forslag om å bygge en besøksleilighet ved Bredtveit kvinnefengsel og etablere tilsvarende ved Leira fengsel. Komiteen ber departementet vurdere tilsvarende prosjekter i de kommende budsjettproposisjoner.

Komiteen mener flere fengsler bør legge til rette for tiltak tilsvarende pappagruppa i Kroksrud fengsel. Videre vil komiteenframheve det viktige arbeidet FFP, Foreningen for Fangers Pårørende, har gjort gjennom 12 år. Flere og flere fengsler og frivillige organisasjoner ønsker å benytte seg av FFPs kompetanse, og det er etter komiteens mening viktig at det blir lagt til rette for at dette kan skje.

4. Personalpolitikk

Komiteen vil understreke at en svært sentral ressurs i arbeidet med de straffedømte, er den enkelte medarbeider innen kriminalomsorgen. Komiteen har merket seg at man i kriminalomsorgen bestreber seg på å drive en god og inkluderende personalpolitikk. Det er etter komiteens mening positivt at samtlige enheter i kriminalomsorgen har inngått avtale om inkluderende arbeidsliv. Det er videre positivt at man vektlegger hensynet til likestilling sterkt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener imidlertid at dette arbeidet må intensiveres, særlig når det gjelder rekruttering av kvinner til lederposisjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at man i forhold til ansettelse og/eller utnevnelser skal basere seg på å ansette eller utnevne den som er best kvalifisert. Hvor det er kvinner som er best kvalifisert, vil dette selvsagt være positivt.

Bevilgninger til kriminalomsorgen

Komiteen har merket seg Regjeringens forslag til budsjettoverføringer og -overskridelser, og viser til forslagene til vedtak vedrørende dette.

Kap. 3430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

Komiteen har ingen merknader til dette kapitlet.

Kap. 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)

Komiteen er opptatt av at arbeidet med å rekruttere aspiranter med flerkulturell bakgrunn og samisktalende aspiranter, intensiveres.

Komiteenhar merket seg at erfaringene fra lokal opplæring i Region sørvest har vært positive.

Komiteen ser fram til å få innspillene fra høringsrunden om en høyskolebasert utdanning i kriminalomsorgen. Komiteen ser også fram til å få resultatene av KRUS sin evaluering av straffegjennomføring etter straffegjennomføringsloven § 12.

Komiteen forutsetter at departementet løpende vurderer behovet for å bringe evalueringsrapporter videre til Stortinget i egnet form og vil framheve viktigheten av at anbefalinger som følger slike evalueringsrapporter, for eksempel når det gjelder samfunnsstraffen og forvaringsordningen, blir fulgt opp og vurdert av departementet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til sine primære merknader under dette kapitlet i sitt alternative budsjett, gjengitt foran.

Aspiranter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at departementet i perioden 2001-2004 har prioritert å utdanne flere fengselsbetjenter for å øke antallet fagutdannede innen kriminalomsorgen. Denne satsingen viser seg nå i form av et tilfredsstillende høyt nivå på fagutdannet personell blant fast tilsatte fengselsbetjenter. På denne bakgrunn mener flertallet at det er forsvarlig å ta opp om lag 100 nye aspiranter på Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) i 2005, mot 150 de tre siste år.

Flertallet ber imidlertid departementet følge utviklingen nøye og fremme forslag om økt opptak ved KRUS dersom det viser seg å være behov for dette. Det er etter flertallets oppfatning et mål å ha en høy andel av fagutdannede ansatte i norske fengsler.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti stiller seg kritisk til at departementet vurderer antallet fengselsbetjenter som tilfredsstillende, og at man derfor kutter antallet aspiranter med 50 stykker i 2005. Det har vært foretatt store kapasitetsutvidelser i kriminalomsorgen de siste åra, først og fremst i form av midlertidige plasser og dubleringer. Fengslene er nå helt fulle, i tillegg til at fengselsbetjentene har flere oppgaver enn tidligere. Mange steder er det dessuten et urovekkende høyt sykefravær. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett er antallet aspiranter opprettholdes i 2005.

Kap. 440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten

Generelt

Komiteen vil fremheve at politiets oppgave er å sørge for at folk føler seg trygge, samt forebygge og bekjempe kriminalitet. Det er derfor avgjørende at vi har et politi som er tilgjengelig for befolkningen når de trenger bistand. Komiteen vil vise til at norsk politi har svært stor tillit i befolkningen, og vil understreke at det er viktig at denne tilliten opprettholdes.

Komiteen vil vise til Budsjett-innst. S. nr. 4 (2003-2004) hvor en enstemmig komité gikk imot nedlegging av tjenestesteder. Komiteen vil understreke at et desentralisert politi er viktig for å kunne opprettholde nærhet til publikum og en god beredskap. Men en forutsetning for å opprettholde dette er en forsvarlig bemanning og nok ressurser til det enkelte tjenestested.

Komiteen har merket seg at departementet følger opp Stortingets anmodning om å opprettholde antall tjenestesteder. Komiteenvil understreke at denne delen av reformarbeidet ikke må svekke tjenestestedenes politimessige tilstedeværelse og at lensmennene/politiavdelingssjefene fortsatt må beholde sin politikompetanse og mulighet til å prioritere det etterforsk­ningsmessige arbeidet. Komiteens intensjon er at fase 2 kun bør dreie seg om å samordne og sentralisere administrative oppgaver.

Komiteen vil peke på at det i dag er store forskjeller på hva publikum får hjelp til fra politidistrikt til politidistrikt. Brukerperspektivet må i større grad inn i vurderingen av ressurser og bemanning i politi- og lensmannsetaten.

Komiteen er kjent med at det er et prøveprosjekt i Vestfold og Gudbrandsdalen angående nye måleparametere for et godt politiarbeid (PSV). Komiteen mener dette arbeidet er viktig og vil understreke betydningen av å få bedre og mer omfattende måleparametere enn dagens saksbehandlingstid og oppklaringsprosent. Samhandling med andre samarbeidspartnere, tilbakemeldinger fra publikum, medarbeidermålinger, personalpolitiske virkemidler og kvalitetsbegrep bør være med som sentrale deler av alle målinger. Det er også viktig å få utviklet lederrollen i etaten. Evaluering og måling av politilederne må innarbeides i dette arbeidet.

Komiteen er kjent med at det har vært gjennomført pilotprosjekter i problemorientert politiarbeid i Vest-Finnmark, Nordmøre og Romsdal og Vest-Oppland politidistrikter. Erfaringene er gode. Komiteen ber om at dette suppleres med et prosjekt i til sammen tre lensmannsdistrikt i Nordre Buskerud politidistrikt, med spesiell oppmerksomhet på lokalt initiert problem­orientert politiarbeid. Komiteen ber om at det avsettes 0,5 mill. kroner til dette innenfor rammen på kap. 440.

Komiteen viser til justiskomiteens innstilling til Ot.prp. nr. 43 (2003-2004) om Den sivile rettspleien på grunnplanet.

Den ytre etat har i flere år signalisert mangelfull opplæring i namsgjøremål og andre sivilrettslige oppgaver. Når alle disse rettspleieoppgavene nå skal utføres av tilsatte i politi- og lensmannsetaten over hele landet, vil komiteen peke på behovet for omfattende opplæring. Komiteen mener departementet snares må starte planlegging av kompetansehevingstiltak både på Politihøgskolen og lokalt i politidistriktene.

Komiteen har merket seg at betingelsene for hundehold er ulike innen politi, fengselsvesen, tollvesen og andre offentlige etater. Komiteen ber Regjeringen gjennomgå betingelsene for hundeholdtjenestene og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Komiteen viser til den overordnede budsjettavtale av 12. november 2004, hvor man ber Regjeringen foreta nødvendige tiltak for bedre å utnytte kompetansen og arbeidskraften til de politimestrene som ble overflødige i forbindelse med Politireformen, og som fortsatt er ansatt i politiet, slik at de kan gjøre tjeneste for påtaleseksjonen hos stats- og riksadvokaten.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,viser til Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer 2003-2005. Flertallet vil påpeke at det er et sentralt virkemiddel i kriminalitetsbekjempelsen å opprettholde en restriktiv alkoholpolitikk. Forebyggende arbeid er svært viktig, og forsk­ning viser at generelle tiltak rettet mot hele befolkningen kan ha stor effekt. Flertallet er kjent med at det er godt dokumentert at de mest effektive virkemidlene i alkoholpolitikken er de som reduserer tilgjengeligheten og øker prisen, dvs. generelle tiltak som settes inn tidlig på samfunnsnivå. Flertallet viser også til at politiet er høringsinstans i lokale skjenkespørsmål, og mener at politiet i større grad bør benytte seg av mulighetene til å uttale seg om eventuelle lokale kriminalitetsfølger ved skjenking.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i dag er etablert ni rådgivningskontor for kriminalitetsofre. Det 10. planlegges etablert i Hordaland politidistrikt i 2005.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil fremheve at politiets oppgave er å sørge for at folk føler seg trygge, samt forebygge og bekjempe kriminalitet. Det er derfor avgjørende at vi har et politi som er tilgjengelig og nær befolkningen når de trenger bistand. En trend hvor stadig flere kjøper seg privat trygghet gjennom vakt og sikringsselskaper er ikke en ønskelig utvikling. Vanlige menneskers trygghet skal ikke være avhengig av egen lommebok, men være en offentlig oppgave gjennom politiet.

Disse medlemmer vil vise til at en av hovedmålsettingene med politireformen var å frigjøre flere politifolk til operativt arbeid og øke tilgjengeligheten overfor publikum. Erfaringen så langt er at en ikke har lyktes her. Stramme budsjetter og organisatoriske endringer har ført til at beredskapen ikke oppleves som bedre ute i kommunene og blant publikum. Disse medlemmer forutsetter at justisministeren foretar de nødvendige organisatoriske endringer slik at reformen blir oppfylt etter sin intensjon.

Disse medlemmer mener det er nødvendig for å oppfylle reformens intensjoner at en betydelig del av politiets budsjettøkning går til nærpolitiet ved å øke driftstilskuddene til de enkelte lensmannskontor og politistasjoner.

Disse medlemmer mener at den politimessige autoritet må styrkes lokalt ved blant annet at de tildeles en generell adgang til å overføre saker til konfliktråd.

Disse medlemmerer kjent med at enkelte politidistrikt, blant annet Sør-Trøndelag, har opparbeidet et underskudd som gjør at det må foretas kutt i driften i disse distriktene. Dette innebærer dramatiske kutt i beredskap og drift ved mange lensmannskontorer og politistasjoner. Disse medlemmer forutsetter at det ved tildeling av nye midler tas hensyn til disse distriktene slik at beredskapsnivået kan opprettholdes og eventuelt forbedres.

Disse medlemmer har merket seg at knappe ressurser i politiet de senere år spesielt har gått ut over forholdet til publikum. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke nærpolitiet for bedre å kunne bekjempe hverdagskriminalitet som er viktig for borgernes trygghet. Disse medlemmer ønsker en styrking av nærpolitiet for å kunne ha folk på vakt i helgene og delta aktivt i forebyggende arbeid. Dette er avgjørende for tilliten til strafferettssystemet og for at mennesker skal oppleve trygghet i hverdagen.

Disse medlemmer mener det er bekymringsfullt når flere politidistrikter rapporterer at de bruker stadig mer tid på psykisk syke mennesker, og mener dette er et utslag av bl.a. problemene innen psykiatrien og i kommuneøkonomien.

Disse medlemmer er opptatt av at politiet skal ha sitt hovedfokus på forebygging. Forebygging av kriminalitet kan bare lykkes gjennom samarbeid med andre etater, med politikere og med frivillige organisasjoner. Kampen mot konkurranseutsetting og privatisering er viktig også i et kriminalitetsforebyggende perspektiv, fordi dette motarbeider kontinuitet og langsiktighet, samt vanskeliggjør tillitsbygging, siden folk skiftes ut hyppig. Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har en politikk som skal motvirke sentralisering og legge til rette for lokale møteplasser og som er viktige også for å forebygge kriminalitet. Sentralisering medfører mindre sosial kontroll og et økt behov for formell kontroll. Dette er uklokt og sløsing med samfunnsressurser.

Disse medlemmer er opptatt av at de som utsettes for kriminalitet i langt større grad må få informasjon om hvorfor politiet gjør som de gjør og hva som er framdriften i deres sak. Oppfølging av utsatte og pårørende må bli en langt viktigere oppgave for norsk politi og påtalemyndighet framover.

Disse medlemmer ser det som viktig å styrke arbeidet mot økonomisk kriminalitet og vil også understreke den positive virkningen av dette med mer penger til fellesskapet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er fornøyde med den styrking som politi- og lensmannsetaten nå vil få. Disse medlemmer har lenge vært bekymret for en utvikling hvor avstanden mellom politiet og publikum har blitt større. Denne utviklingen har gitt det motsatte resultat av det som var intensjonen med politireform 2002, nemlig at folk flest skulle oppleve et mer synlig og serviceorientert politi. Manglende bevilgninger har ført til at så ikke har skjedd.

Disse medlemmer er derfor svært fornøyde med at budsjettforliket mellom Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet nå fører til en ytterlig styrking av politi- og lensmannsetaten. Samtidig er disse medlemmer opptatt av at de tilførte midler benyttes på en slik måte at de gir effekt i forhold til kriminalitetsbekjempelse innen justissektoren totalt sett. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen vurdere å gjennomgå dagens bevilgningssystem for å se om de midler som bevilges gir optimal utnyttelse.

For disse medlemmer er tryggheten til folk flest viktig å ivareta. Selv om de fleste ikke vil bli utsatt for kriminelle handlinger kan man ikke ta ifra folk en følt utrygghet. Disse medlemmer mener at det beste grepet i så måte er å styrke antall politifolk i operative stillinger. For å få dette til bør flere håndgrep gjøres.

Disse medlemmer er også opptatt av at det finnes steder i landet hvor det er vanskelig å få rekruttert personell med godkjent utdanning. Disse medlemmer ber Justisministeren vurdere tiltak for å avhjelpe dette problemet. Disse medlemmer går ut fra at problemet er vel kjent og at ministeren kan komme tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag til hvordan dette kan reduseres.

Disse medlemmer er kjent med at Politireformen skal evalueres neste år. For at man skal få et korrekt innblikk i hvordan reformen har fungert så langt er det avgjørende at samtlige politidistrikt tas med i evalueringsarbeidet. Kun på denne måten vil man få med seg de ulikheter som finnes i hele landet, og en slik evaluering vil forhindre at det i ettertid vil bli reist tvil om hvorvidt evalueringen var representativ.

Disse medlemmer forventer videre at politiet fortsetter sin modernisering, blant annet ved at flere tjenester kan utføres via Internett uten at det er en direkte kommunikasjon mellom vedkommende og politiet. Av det som bør prioriteres er muligheten til å levere anmeldelse over Internett, og disse medlemmer mener at det bør være mulig i løpet av 2005.

Disse medlemmer vil også påpeke etatens ansvar som arbeidsgiver. Det er med ansatte innen justissektoren som i andre etater, at personalets kompetanse i noen grad vil variere med alder og erfaring. Disse medlemmer vil be Regjeringen sørge for at det legges til rette for god og fornuftig utnyttelse av de ansattes arbeidsinnsats, samtidig som det tas hensyn til blant annet seniorpolitikk. Et annet viktig område er at de ansatte gis anledning til å oppdatere seg faglig, og at faglig kompetanse som den enkelte politienhet har bruk for kompenseres økonomisk.

Disse medlemmer er fornøyde med at Regjeringen i større grad vil satse på mobile IKT-løsninger. Dette er blant de tiltak som bør kunne bidra til mer effektivitet hos politiet, både i forhold til å fremskaffe informasjon om enkeltpersoner eller kjøretøy, og i situa­sjoner hvor personer sitter i varetekt og det er mulig å foreta avhør ved bruk av videokonferanseutstyr.

Disse medlemmer er ellers fornøyde med at det som en del av avtalen mellom Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet er åpnet for at politimestere som i dag ikke lenger fungerer som politimestere, skal gjøres tilgjengelige for andre områder innen justissektoren. Slik disse medlemmer ser det bør de angjeldende politimestere kunne benyttes både i domstolene og til å bistå Riksadvokaten, som statsadvokater der de har relevant kompetanse.

Disse medlemmer ser frem til evalueringen av Politireform 2000. Samtidig er det avgjørende at man ikke organisatorisk ser seg blind på eksisterende løsninger, men hele tiden søker nye løsninger som kan gi en enda bedre og mer målrettet kriminalitetsbekjempelse. I så måte har departementet allerede testet ut modeller med problemorientert politiarbeid (POP). Disse medlemmer vil vise til prisen politiet i Tønsberg fikk for et piratdrosjeprosjekt, hvor man samarbeidet tett med andre offentlige etater. Dette er et godt eksempel på at POP og kreativitet i tilnærming til problemstillinger gir ønskede resultater.

Disse medlemmer vil peke på at trafikale forhold også er blant politiets viktigste oppgaver. I så måte er trafikksikkerhetsarbeid og holdningsskapende innsats viktige faktorer. Disse medlemmer vil i så måte vise til den innsats UP gjør og be Regjeringen fortsatt holde høyt fokus på de ovennevnte forhold.

Disse medlemmer mener at det å ha en god hundetjeneste er av stor viktighet. En politihund er et viktig verktøy for politiet i forbindelse med søk etter personer, søk etter narkotika, bomber og våpen. Det er i dag store forskjeller for kompensasjonsordninger og godtgjørelse for de som har hund som et verktøy i offentlig tjeneste. Disse medlemmer ønsker derfor en utredning for å i større grad få en samordning og mest mulig like vilkår og betingelser for de som har tjenestehund i politiet, tollvesen, fengselsvesen og andre offentlige etater som en del av sin tjeneste. Herunder bør det ses på en ordning med statseide hunder.

Besøksforbud

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at besøksforbud ikke er en straffereaksjon og at dette derfor verken skal eller kan registreres i STRASAK. Brudd på besøksforbud blir derimot registrert i STRASAK.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Politidirektoratet ikke har utarbeidet statistikkverktøy slik at antall familievoldstilfeller på en enkel måte kan registreres i STRASAK. Videre finnes det ikke noe teknisk system for å følge opp besøksforbud. I dag løper disse ut, uten at det registreres noe sted. Dette medlem forutsetter at dette rettes opp tidlig i 2005.

Familievoldskoordinator

Komiteen har merket seg Regjeringens ambisjoner om å styrke politiets arbeid med vold i nære relasjoner. I evalueringen av ordningen med familievoldskoordinatorer viser det seg at stillingsandelen knyttet til dette arbeidet varierer sterkt mellom politidistriktene. Kun fire distrikter har koordinatorer på heltid. Komiteen forutsetter at det settes i gang tiltak for å få alle distrikt til å prioritere dette viktige arbeidet.

Komiteen viser til at familievoldskoordinatorstillingen innebærer et stort ansvar, og mange viktige oppgaver skal utføres i henhold til stillingsinstruksen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, anser det som urealistisk å fylle rollen som familievoldskoordinator på en tilfredsstillende måte dersom stillingsprosenten som avsettes er liten. Det bør tilstrebes at distriktene setter av en hel stilling, eller tilnærmet en hel stilling, til dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstrepartiviser til hovedkonklusjonen i POD-rapporten vedrørende familievoldskoordinator:

"Siden det er en så massiv tilbakemelding om for lite ressurser til Familievoldskoordinator-funksjonen, bør mestrene gjøre en ny vurdering vedrørende sin ressursfordeling, og de sentrale myndigheter og politikerne må enten bevilge flere penger, eller moderere målsettingene for arbeidet på dette feltet. Å få full måloppnåelse i forhold til politikernes og menigmanns ønsker og krav, synes å være helt urealistisk med de ressursene som i dag er avsatt til dette arbeidet."

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser svært alvorlig på situasjonen og mener derfor at ressursene til denne stillingen må øremerkes, slik at hvert politidistrikt avsetter en hundre prosent stilling til dette arbeidet inntil målene er oppnådd og kompetansen er tilfredsstillende i alle ledd.

Dette medlem ønsker videre å øremerke midler til familievoldskoordinatorene slik at alle politidistriktene bruker hele stillinger til dette formålet.

Samarbeid om lokale tiltak

Komiteen vil vise til Samarbeid om lokale tiltak (SLT) som er en forpliktende tverretatlig samarbeidsmodell for å samordne kriminalitetsforebyggende tiltak. Denne modellen brukes i mer enn 105kommuner med svært gode resultater. Komiteen ber derfor om at dette arbeidet følges opp for å få flere kommuner til å delta.

Komiteen mener at forebygging og arbeidet med barne- og ungdomskriminalitet er en svært viktig oppgave. Politiet bør være en drivkraft for å få til samarbeid mellom offentlige etater som arbeider med barn og unge. Bare gjennom en helhetlig tilnærming, et godt samarbeid og trygghet på hverandres oppgaver og virkelighetsforståelse, kan man oppnå en god forebyggende innsats lokalt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti anser ordningen med barnevernskonsulent lokalisert til politistasjonen, som flere politistasjoner har etablert, som svært positiv. Videre er det viktig at kommunene lytter til politiets råd i lokale saker som har betydning for kriminalitetsutviklingen, samt at kommunene foretar kriminalitetsanalyser i plan- og bygningssaker. Disse medlemmer mener det er viktig å fortsette arbeidet med å implementere POP-strategien (Problemorientert politiarbeid) i politiet.

Sivilt ansatte

Komiteen vil peke på at flere politidistrikt vil kunne spare ressurser og frigjøre politifolk til etter­forskning og operativ tjeneste dersom de oppretter flere sivile stillinger. I dag utfører politiutdannede mange årsverk med rent sivile administrative oppgaver.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil vedrørende oppretting av sivile stillinger vise til det pågående forsøket med fangetransport på anbud, og ser fram til å få presentert resultatene av dette på egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil hevde at det bør tilsettes flere i sivile stillinger innen etaten for å på den måten å frigjøre personell med 3-årig politihøgskoleutdanning til politioperativt arbeid. Ved å gjøre det bør man kunne få en mer effektiv drift av politiet, samtidig som tilgjengeligheten mot publikum styrkes. Videre bør det vurderes å opprette en egen avdeling innen politiet som tar seg av sikkerhet i domstoler, utøve ambassadevakthold og arrestforvarerfunksjon. Det bør i så fall vurderes om disse bør ha en annen utdanning enn øvrige politifolk. Tiltaket bør i første omgang iverksettes i Oslo. Etter det disse medlemmer kjenner til finnes det en lignende ordning i Nederland.

Likestilling

Komiteen har merket seg at det er stor avstand mellom målet om å rekruttere 30 pst. nye kvinner som ledere i 2003 og resultatet på 13,9 pst. Komiteen ber departementet vurdere og også måle politimestrene i forhold til de mål som er satt i strategisk plan for likestilling.

Komiteen viser til Likestillingsbarometeret for 2004 (Likestillingssenteret). Her går det fram at politiets målsetting om 20 pst. kvinnelige ledere innen 2007 fortsatt er en stor utfordring. Fra 2002 til 2003 kan det synes som om det har det vært en svak nedgang i antall kvinnelige ledere i politiet, noe komiteen anser som uheldig. Kun 6,3 pst. av lederne i politiets øvre sjikt er kvinner. Videre har kun én av 44 politistasjoner kvinnelig sjef (2003) og 96 pst. av lensmennene er menn (2003).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser at det er fornuftig å ha ledere av begge kjønn, og ber således Regjeringen fokusere på at kvinner skal tilsettes der de er best faglig kvalifisert. I motsatt fall vil en forgubbing av etaten kunne oppstå samtidig som utmerket kompetanse vil kunne gå tapt. Samtidig vil disse medlemmer hevde at alle tilsettinger skal skje på bakgrunn av kompetanse og ikke kjønn.

Kap. 3440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten

Komiteensflertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til sine merknader om politiet i kapittel 3.5 "Avtale om justisbudsjettet 2005 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet."

Kap. 441 Oslo politidistrikt

Generelt

Komiteen vil vise til at Oslo politidistrikt har særlige oppgaver knyttet til hovedstaden.

Komiteen vil understreke at politiets nærhet til befolkningen er like viktig i en storby som på landsbygda. Bekjempelse av hverdagskriminalitet er særdeles viktig i en storby for å gi befolkningen trygghet og opprettholde tilliten til politiet. Det er derfor viktig at politiet får nok ressurser slik at bekjempelse av terror, organisert og internasjonal kriminalitet ikke går på bekostning av forebyggende arbeid og hverdagskriminalitet.

Komiteen viser til behandling av St.meld. nr. 51 (2000-2001) og Innst. S nr. 155 (2001-2002). Kostnadene er i tråd med de avtaler som er inngått for å drifte tjenesten.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til det som sies om Oslo politidistrikt under kapittel 3.5 "Avtale mellom Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om justisbudsjettet for 2005."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er svært fornøyd med den vesentlige styrking Oslo-politiet får som en følge av budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Etter disse medlemmers vurdering har politiet i Oslo slitt med for lave bevilgninger gjennom år. Dette skyldes at Oslo-politiet er tillagt ansvar for flere nasjonale oppgaver. Som en følge av budsjettforliket vil man nå sette politiet i Oslo bedre i stand til å løse nasjonale oppgaver uten at dette skjer på bekostning av kriminalitet utført mot Oslos borgere.

Disse medlemmer vil at styrking skal benyttes til flere formål. Blant annet bør spesialseksjonen ved Oslo-politiet få et betydelig løft.

Disse medlemmer ønsker også å styrke den ordinære hundetjenesten. En tjenestemann med tjenestehund er et meget godt verktøy i forhold til kriminalitetsbekjempelse og f.eks. sporing i etterkant av en kriminell handling, samt i situasjoner hvor det foregår søk etter savnede personer.

Disse medlemmer vil videre påpeke viktigheten av å ha en livvakt- og eskortetjeneste som er operativ og godt fungerende til enhver tid. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen sørge for at denne delen av Oslo-politiets oppgaver styrkes. Dette må sees i lys av antall personer som skal sikres og trusselbildet mot kongefamilien og andre myndighetspersoner her i landet. Videre må det være et fokus på mulige terroranslag også mot norske interesser. Selv om disse medlemmer antar at faren for et anslag her til lands er liten, forpliktes også vi til å ta hensyn til erfaringer fra terroraksjoner i USA og Europa. Det er derfor om å gjøre at det opprettholdes et faglig fokus på denne tjenesten som gjør den i stand til å takle alle eventuelle situasjoner, slik at personer som står under beskyttelse av denne tjenesten, sikres best mulig. Selv om trusselbildet mot Norge varierer forutsettes det at man her har et fokus på en "føre var"-tilnærming. I tillegg forutsetter disse medlemmer at operative tjenestepersonell tilføres alt utstyr som er nødvendig av hensyn til oppgaveløsning.

Disse medlemmer forventer videre at den vedtatte styrking av Oslo-politiet vil føre til at Oslos innbyggere får større nærhet til politiet og at politiet i større grad enn tidligere kan rykke ut og bistå dersom det er behov for det. Disse medlemmer forutsetter også at terskelen for bistand reduseres som en følge av økte bevilgninger.

Disse medlemmer regner også med at det nå vil være mulig å foreta utskifting av deler av kjøretøyparken og annet teknisk utstyr. Likeledes at det investeres i utstyr som gir adgang til en mer effektiv politidrift.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til de voldsomme økningene i utgifter til ambassadevakthold pga. kravene fra den amerikanske og den israelske ambassade etter 11. september 2001. Dette medlem er opptatt av at denne typen vakthold skal funderes på politifaglige vurderinger, ikke politiske hensyn. Dette medlem mener at det er viktig at de tilsattes representanter blir representert i arbeidsgruppene som vurderer hvordan ambassadevaktholdet kan utføres mest mulig hensiktsmessig.

Menneskehandel

Komiteen ser med bekymring på at Norge i økende grad synes å være et mottakerland for organisert prostitusjonsvirksomhet. Komiteen er kjent med at problemet med menneskehandel er sammensatt, og krever et bredt samarbeid på tvers av ulike sektorer. Regjeringens handlingsplan mot handel med kvinner og barn inneholder mange viktige tiltak. Komiteen vil særlig peke på betydningen av at ofrene for menneskehandel får tilstrekkelig hjelp og oppfølging for at det skal være mulig å avdekke bakmenn i denne typen saker.

Komiteen er opptatt av at arbeidet mot handel med kvinner og barn tas svært alvorlig. Trygghet er i denne sammenheng et nøkkelord. Bare dersom ofrene for denne alvorlige kriminaliteten opplever trygghet, kan vi forvente at de samarbeider for å oppklare sakene. Komiteen mener det er viktig å sørge for at terskelen for å få innvilget den såkalte refleksjonsperioden er så lav som mulig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti følger med interesse saken som er reist mot flere av de antatte bakmennene i trafficking-saker i Oslo. Likevel er det mange tegn som bekymrer fordi de etter disse medlemmers mening vanskeliggjør muligheten for å få tatt bakmenn i framtida. Bortvisning av kvinner uten gyldige papirer sender ut et sterkt signal om at politiet ikke nødvendigvis kan regnes med i forhold til ofrene. Disse medlemmer mener det er lite sannsynlig at man i en narkotika- eller våpensak hadde utvist vitnene før saken kom for retten. Disse medlemmer mener det er nødvendig å innvilge midlertidig oppholdstillatelse, i tråd med OSSEs anbefaling. Å kaste ut kvinnene og kreve at de betaler tilbake pengene for hjemreisen dersom de skal komme tilbake til Norge, bidrar bare til at flere kvinner trekkes med i denne grove handelen med mennesker, og at de som eventuelt sendes hit på nytt settes i tung gjeld til menneskehandlerne.

Disse medlemmer mener videre at det må opprettes en prostitusjons- og hallikgruppe tilsvarende den Oslo-politiet hadde inntil 1991. Denne gruppa gjorde et meget viktig arbeid og oppnådde en tillit hos aktørene i prostitusjonsmiljøene som det er urealistisk å tro at man kan oppnå når ansvaret i politiet er spredt.

Disse medlemmer vil styrke Oslo-politiet med 10 mill. kroner, slik at kampen mot handel med kvinner og barn kan intensiveres.

Rusmisbrukere

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er kjent med det forpliktende samarbeidet mellom Oslo politidistrikt, Oslo kommune og Helse Øst om ulike typer hjelpe- og behandlingstiltak for stoffavhengige. Flertallet vil understreke betydningen av at denne kjeden fungerer mest mulig effektivt og med lavest mulige terskler. Flertallet legger vekt på at en her kan yte hjelp til rusavhengige for å bedre deres livsvilkår og komme ut av rusavhengighet, stoppe rekruttering av ungdom og slå ned på bakmenn knyttet til omsetning. Flertallet ser frem til å bli orientert om erfaringene fra Oslo i Revidert nasjonalbudsjett 2005.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Oslo-politiets innsats for å sprenge Plata og fjerne tiggere fra bybildet.Disse medlemmer forstår behovet man hadde for å gjøre noe med situasjonen på Plata, men mener at man verken hadde en gjennomtenkt strategi eller en tilfredsstillende argumentasjon.Disse medlemmer mener situasjonen, slik den nå har utvik­let seg, er lite tilfredsstillende.

Disse medlemmer vil videre vise til rapporten "Barn og unges rekruttering og videre tilknytning til sentrale rusmiljøer" fra UKEMØTET (et samarbeidsforum mellom Barnevernsvakten, Grønland politistasjon, Sentrum politistasjon, Uteseksjonen og Rusmiddeletatens kompetansesenter), der det blant heter:

"Den nevnte politiaksjonen mot det tunge misbruksmiljøet som ble iverksatt 07.06.04, bidro bl.a. til at randsonen - som Uteseksjonen har vært opptatt av på grunn av det rekrutteringspotensiale dette innebærer - ble mer uklar. Det er særlig i dette området Uteseksjonen er i kontakt med mange unge, deriblant mindreårige, og Uteseksjonen opplever det som bekymringsfullt at dette området har blitt mer uoversiktlig. Det er vår hypotese at disse ungdommene ikke har forsvunnet, men i stedet forflyttet seg og blitt mer skjult. US mener at de ikke kan konkludere med at politiets aksjon har bidratt til en redusert rekruttering av unge til rusmiljøet. Det er i stedet flere brukere som forteller Uteseksjonen at det for unge og mindreårige har blitt lettere å få tak i ulike illegale stoffer etter oppløsningen av Plata. De gir flere grunner til dette:

Splittelsen av det store rusmiljøet på Plata har ført til at det er lettere for unge å ta kontakt med enkeltpersoner som selger og gjennomføre salget mer skjult (ingen videoovervåkning). Samtidig er det lettere for unge/mindreårige å blande seg raskt med "vanlige" folk etter gjennomført handel;

Selgere i rusmiljøet er mer stresset i forhold til å få solgt det de må og er dermed mindre kritisk til hvem de selger til og mer aktive/oppsøkende i salget;

Den sosiale kontrollen som til en viss grad eksisterte på Plata i forhold til hvem man solgte til, eksisterer ikke lenger.

I tillegg til disse faktorene er det et faktum at hjelpepapparat (for eksempel Uteseksjonen) og kontrollører (for eksempel politiet) har et mer omfattende område å dekke og er dermed mindre til stede på hvert område, noe som igjen medfører mindre oversikt over miljøet og dets sammensetning."

Disse medlemmer mener det ut fra denne rapporten og tilbakemeldingene fra svært mange som arbeider med rusavhengige i Oslo, er grunn til å være svært kritisk til effekten av at rusmiddelavhengige ble vist bort fra Plata. Ifølge rapporten er det nå lettere for mindreårige å blande seg med "vanlige folk" etter at de har gjort et kjøp eller salg. Selgerne i rusmiljøet er mer stresset enn før, og ikke så kritiske i forhold til hvem de selger til. I tiden etter Plata-aksjonen har det harde narkotikamiljøet dels etablert seg i Skippergata og dels andre steder i Oslo sentrum. Disse medlemmer mener at dette viser at man kun har flyttet problemene noen få meter. Disse medlemmerer opptatt av at det skal være en individuell oppfølging av den enkelte rusmisbruker. Det er viktig med et godt samarbeid mellom politiet, Oslo kommune, friville organisasjoner og det øvrige behandlingsapparatet, for å få dette til.

Disse medlemmer viser til bruken av løsgjengerloven for å få fjernet tiggere fra bybildet. De fleste tiggere i Oslo er rusavhengige, og mange venter på en behandlingsplass. For de fleste vil alternativet til tigging være kriminalitet og prostitusjon for å finansiere rusmisbruket. Å bøtelegge tiggere er lite hensiktsmessig og vil bare bidra til å forverre situasjonen for mennesker som sliter tungt fra før. Disse medlemmer mener at utfordringene knyttet til tigging primært må møtes med positive tiltak som satsing på bo- og behandlingstilbud, bedret økonomi for uføre og gjelds­tyngede mv. Aggressiv og truende oppførsel har politiet uansett de nødvendige hjemler for å kunne takle.Disse medlemmer mener det er svært viktig at politiet og myndighetspersoner behandler rusmisbrukere og tiggere på en skikkelig måte, fordi deres framgangsmåte trolig vil ha effekt på hvordan andre behandler denne utsatte gruppa.

Politihelikopter

Komiteen vil igjen peke på den forutsetning som ble lagt til grunn om at politihelikopterdriften ikke skulle belaste de ordinære driftsbudsjetter. Komiteen forventer at den planlagte driften for neste år opprettholdes i tråd med disse forutsetninger.

Komiteen viser videre til de begrensninger som tåke og dårlig vær la på tjenesten sist vinter på Gardermoen. Det er viktig at tjenesten nå lokaliseres i Oslo havneområde ut fra værmessige hensyn. En slik lokalisering vil gi vesentlig kortere reaksjonstid i forhold til oppdrag over Oslo. Dette vil igjen gi en mer effektiv utnyttelse av politihelikopteret. Komiteen ser det som en fordel om operatørselskapet i vinter finner midlertidige løsninger for base syd for Gardermoen, til permanent base ved Oslo havn står klar.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er fornøyde med at man nå har fått etablert en nasjonal politihelikoptertjeneste også her til lands. Etter disse medlemmers mening vil denne tjenesten bidra til kriminalitetsbekjempelse på en ny og sikrere måte. Dette kan blant annet skje ved at man kan observere kriminell aktivitet på betryggende avstand, samtidig som man kan bistå ordinære patruljer ved pågripelse eller lignende. Disse medlemmer vil i den anledning påpeke viktigheten av at helikoptret flyttes fra Gardermoen og til et mer sentralt område i den umiddelbare nærhet av Oslo sentrum. En fortsatt plassering på Gardermoen eller på Lahaugmoen vil legge store begrensninger på helikoptrets funksjonalitet grunnet værmessige problemer. Disse medlemmer vil derfor at helikoptret lokaliseres på Sjursøya hvor det skal etableres en redningsbase for blant annet Oslo brann- og redningstjeneste. Nærhet til Oslo bør ha 1. prioritet og helikoptret må derfor plasseres nært sentrum. Som en midlertidig løsning bør man for kommende vinter se på muligheten for å plassere helikoptret i Enebakk-området.

Kap. 3441 Oslo politidistrikt

Komiteen har ingen merknader til dette kapitlet.

Kap. 442 Politihøgskolen

Komiteen er kjent med at Politihøgskolens visjon er å være en høgskole for et reflektert, handlekraftig og trygghetsskapende politi.

Det er helt nødvendig med en styrking av personalressursene i politiet. Komiteen er derfor tilfreds med at Politihøgskolens budsjett er styrket for å kunne ta opp tre nye klasser høsten 2005. I årene som kommer er det behov for flere tjenestemenn i politiet, og komiteen ser positivt på et økt opptak av 75 nye studenter høsten 2005, i tillegg til økningen med 50 studenter høsten 2004. Komiteen er opptatt av at studentene etter endt grunnutdanning har en mulighet til å komme i jobb innenfor etaten.

Komiteen er godt kjent med at det stilles store krav og forventninger til den enkelte tjenestemann, og at det er kompliserte og mangfoldige oppgaver som møter studentene etter endt utdanning.

Komiteen ser på grunnutdanningen som et bredt og godt grunnlag for generalisten i politiet. Gode etter- og videreutdanningstilbud, i tillegg til metoder for evaluering og oppfølging, er etter komiteens oppfatning nødvendig.

Komiteen merker seg at saker som gjelder organisert og annen alvorlig kriminalitet stiller politiet overfor særlige utfordringer som krever opplæring, trening og relevant kompetanse. Nye nasjonale og internasjonale krav til politiet må fanges opp i utdanningstilbudene.

Komiteen merker seg at det fortsatt er få ansatte i etaten med minoritetsbakgrunn, og det må derfor arbeides målrettet for at rekrutteringen til Politihøgskolen i størst mulig grad gjenspeiler samfunnet både når det gjelder kjønn og etnisitet.

Komiteen merker seg videre de krav kvalitetsreformen stiller til kvaliteten i utdanningen, samt NOKUTs krav til kvalitetsutvikling og kvalitetssikring av utdanningen. Komiteen er tilfreds med at studentene tilbys et godt læringsmiljø med kvalifiserte lærer­krefter. Teknisk materiell og utstyr som benyttes i undervisningen bør så langt det lar seg gjøre være på tilsvarende nivå som det som er i bruk i etaten.

Komiteen mener at forsknings- og utviklingsarbeid på dette feltet må prioriteres fordi forskning er viktig for politietaten, men også sett i et samfunnsmessig perspektiv.

Politireformen krever etter komiteens oppfatning økt lokal og regional kompetanseutvikling, samt et større behov for samhandling og forankring i etaten.

Komiteen vil understreke at utdanningen må være overensstemmende med det kompetansebehovet som politidistriktene til enhver tid har og legge stor vekt på å sette politiet i stand til å møte de komplekse ut­fordringene på et effektiv måte.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser for øvrig til det som sies om Politihøgskolen under kapittel 3.5 Avtale mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om justisbudsjettet for 2005.

Flertallet vil bemerke at det ikke har vært forutsetningen at Justisdepartementet skal ha ansvar for å etablere ny drift på Bruvoll. Departementet har imidlertid sagt seg villig til å bidra i tilretteleggingen av ny virksomhet.

Flertallet vil påpeke at samtlige ansatte har fått tilbud om nytt arbeid.

Flertallet er kjent med at det har vært foretatt en grundig vurdering av hvorvidt departementet eller underliggende etaters virksomheters aktiviteter kan drives på Bruvoll, men konklusjonen er at departementet ikke kan nyttiggjøre seg anlegget. Nord-Odal kommune har foreslått at det etableres et driftsselskap som skal ha ansvar forny drift. Disse medlemmer mener det er positivt at departementet har sagt seg villig til å la det alt vesentlige av inventar og utstyr stå igjen i leiren vederlagsfritt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at det ikke er kommet alternativ virksomhet til Politihøgskolens anlegg; Bruvoll Leir, Nord-Odal slik det var forutsatt under budsjettbehandlingen i fjor fra Regjeringens side. I denne anledning foreslår disse medlemmer følgende forslag:

"Regjeringen må fortsatt bistå og sørge for alternativ virksomhet ved Bruvoll Leir i Nord-Odal slik forutsatt ved budsjettbehandlingen i 2003."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til sine primære merknader under dette kapitlet i sitt alternative budsjett, gjengitt foran.

Kap. 3442 Politihøgskolen

Komiteen har ingen merknader til dette kapitlet.

Kap. 443 Oppfølging av innsynsloven

Komiteen viser til Regjeringens tilstandsvurdering og mål for arbeidet og slutter seg til det foreslåtte budsjett.

Kap. 445 Den høyere påtalemyndighet

Komiteen har merket seg at det er opprettet et særskilt statsadvokatembete for saker der norske statsborgere eller andre som er hjemmehørende i Norge, har begått straffbare handlinger i utlandet. Det er etter komiteens oppfatning riktig å øke innsatsen for å straffeforfølge alvorlige overgrep begått i utlandet av nordmenn og/eller personer hjemmehørende i Norge.

Komiteen har for øvrig merket seg at antall klagesaker og påtalesaker til riksadvokaten har økt i de senere år. Saksbehandlingstiden hos statsadvokatene er i mange tilfeller lenger enn ønskelig. Komiteen vil fremheve at arbeidet med å gjøre straffesaksbehandlingen raskere og mer effektiv må fortsette i 2005. Tiltak for å redusere saksbehandlingstiden må imidlertid ikke gå på bekostning av den enkeltes rettssikkerhet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser for øvrig til sine merknader om den høyere påtalemyndighet i kapittel 3.5 Avtale om justisbudsjettet for 2005 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til budsjettforslaget, men mener den høyere påtale­myndighet bør styrkes for å få balanse i strafferettskjeden. Det må nå forhindres at køer av straffesaker og oppgaver skaper "propper" i strafferettskjeden. Det legges i fremtiden opp til økte ressurser til politiet, antallet straffesaker og omfanget av disse vil etter all sannsynlighet vokse og det stilles krav til hurtighet bl.a. gjennom fristene. Disse medlemmer har dessuten merket seg at antallet rettsdager aktorert av statsadvokatene har økt. Antallet klagesaker og påtalesaker til riksadvokaten har dessuten økt vesentlig de siste tre årene. Av disse grunner mener disse medlemmer at bevilgningen til riksadvokaten bør økes med 1 mill. kroner og at bevilgningen til statsadvokatembetene må økes med 2 mill. kroner særlig med henblikk på å styrke situasjonen i Oslo.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til sine primære merknader under dette kapitlet i sitt alternative budsjett, gjengitt foran.

Kap. 446 Den militære påtalemyndighet

Komiteen merker seg at departementet forventer at saksbehandlingstiden skal gå vesentlig ned som følge av at den militære påtalemakt selv kan ta ut tiltale. Komiteen forventer også i neste års budsjett en tilbakemelding om utviklingen i saksbehandlingstiden. Komiteen er tilfreds med at det settes klare tidsfrister og mål for saksbehandlingstid for uttalelser i anmeldelsessaker. Likeledes imøteser komiteen vurdering av forslag om ytterligere utvidelse av påtalekom­petanse på tilgrensede områder.

Komiteen merker seg at den militære påtale­makten tilpasser aktiviteten til endringer i Forsvaret. Komiteen imøteser vurdering av behovet for endringer i lov- og regelverk.

Komiteen viser ellers til Regjeringens forslag og har ikke ytterligere merknader.

Kap. 448 Grensekommissæren

Komiteen merker seg at nåværende organisering av Grensekommissariatet som egen etat vil bli evaluert innen 31. januar 2005.

Komiteen viser til Regjeringens forslag og har ikke ytterligere kommentarer.

Kap. 450 Sivile vernepliktige

Komiteenviser til at et viktig formål med den sivile verneplikt er å støtte opp om den allmenne verneplikten i landet. Den allmenne verneplikten er grunnleggende i det norske forsvaret. Det er da viktig at det finnes et alternativ for de som av overbevisningsgrunner er fritatt for militærtjeneste. Komiteen mener at siviltjenesten er viktig i dagens samfunn. Komiteen er enig i at voldsforebyggende arbeid gjennom VOKT og frivillige organisasjoner skal prioriteres også i 2005.

Komiteen viser til at det fra 2003 til 2004 har vært en viss økning i antall søknader til Vernepliktsverket. Departementet peker selv på tjenestetidsreduksjonen som ble foretatt i inneværende år, samt Irak-krigen, som mulige årsaker til denne økningen.

Komiteen er tilfreds med at økningen av godtgjørelsen for å bruke sivile vernepliktige ikke har medført noe vesentlig frafall av oppdragsgivere.

Komiteen merker seg beslutningen om å legge ned Siviltjenesteadministrasjonen - Hustad, og at deler av bygningsmassen skal tas i bruk til fengsel. Komiteen understreker viktigheten av at de ansatte ved Hustad tilbys annet arbeid.

Komiteen minner om Kristelig Folkepartis og Sosialistisk Venstrepartis felles henvendelse til justisministeren i februar 2003, på bakgrunn av at det ikke finnes noen klar lovhjemmel som forbyr myndighetene å sette pasifister inn i det militære forsvaret av landet, herunder bevæpning, ved en nasjonal krisesituasjon. Komiteen ser frem mot en behandling av denne henvendelsen i departementet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil påpeke at den ordinære militærtjenesten totalt sett ofte varer lenger enn den ordinære førstegangstjenesten, og at tillegget i tjenestetid for sivilt vernepliktige er ment å skulle utligne dette. Flertallet viser videre til at tillegget i tjenestetid for de sivilt vernepliktige, er begrunnet med at man ikke skal svekke rekrutteringen til militærtjenesten.

Flertallet viser også til Stortingets innstilling til St.meld. nr. 39 (2003-2004) Samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid. I denne innstillingen ber en enstemmig komité Regjeringen vurdere lengden på tjenesten og innholdet i den sivile verneplikten, blant annet i forhold til prinsippet om likebehandling og samfunnets behov.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener fjorårets redusering av tjenestetiden for sivile vernepliktige var et skritt i riktig retning. Disse medlemmer vil fortsette denne trenden med en ytterligere reduksjon av tjenestetiden fra nåværende 13 til 12 måneder. Dette vil innebære at tjenestetiden for militær og sivil verneplikt likestilles. Dagens praksis er diskriminerende, og bør endres. En positiv bieffekt av dette vil være at gjennomstrømmingen av mannskaper vil øke med 135-140 mannskapsårsverk per år. Med andre ord vil køene bli mindre ved et slikt tiltak. Det er etter disse medlemmers mening viktig å forhindre at vernepliktige må vente i lang tid før de blir innkalt til avtjening av verneplikten. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å likestille den militære og den sivile verneplikten, slik at vernepliktstida for sivile vernepliktige blir 12 måneder."

Kap. 3450 Sivile vernepliktige

Komiteen har ingen merknader til dette kapitlet.

Kap. 455 Redningstjenesten

Etter komiteens mening er det positivt at den offentlige redningstjeneste bygger på den grunnleggende idé om at alle ressurser i vårt land; statlige, fylkeskommunale, kommunale, private og frivillige, raskt skal kunne mobiliseres for innsats i redningstjenesten. Komiteen er kjent med at den norske redningstjenesten deltar i et omfattende internasjonalt samarbeid, og vurderer dette som positivt. Komiteen vil fremheve det viktige arbeidet redningstjenesten gjør når det gjelder å redde liv og helse ved akutte ulykker.

Komiteen mener at det fagområdet redningstjenesten omfatter ofte er avgjørende for liv og helse. Det er derfor svært viktig at det opprettholdes et fokus på denne tjenesten og de kvaliteter den forventes å inneha.

Komiteen vil peke på den verdien de frivillige redningsorganisasjonene representerer ved mange redningsaksjoner. Den nye helikoptertjenesten i politiet har også vist seg som et viktig supplement til redningshelikoptertjenesten.

Komiteen viser til de respektive partiers merknader om redningstjenesten i Innst. S. nr. 9 (2002-2003). Innstillingen omhandler St.meld. nr. 17 (2002-2003) Samfunnssikkerhet - Veien til et mindre sårbart samfunn. Videre viser komiteen til merknadene i Innst. S. nr. 156 (2001-2002) om redningshelikoptertjenesten i fremtiden.

Komiteen viser til at den vesentligste redningshelikoptertjenesten i dag kjøpes fra Forsvaret gjennom Luftforsvarets skvadron 330. I praksis drives redningshelikoptertjenesten i Svalbard-regionen av en sivil operatør under Sysselmannen. Komiteen har merket seg at oppstart for en sivil redningshelikopterbase i Florø kan skje så tidlig som mulig i 2006. Komiteen ser positivt på at døgnkontinuerlig tilstedevakt med 15 minutters reaksjonstid med lege er etablert ved Sola fra 1. juni 2004. Komiteen mener det er viktig å arbeide for å finne en formålstjenlig modell for tilstedevakt.

Når det gjelder anskaffelse av nye redningshelikoptre har komiteen merket seg at departementet arbeider for å følge opp tiltakene som Stortinget ga sin tilslutning til under behandlingen av Innst. S. nr. 156 (2001-2002), og at departementet avventer resultatene av de rettslige vurderingene i ESA før det tas endelig stilling til anskaffelsesstrategien.

Komiteen mener det er viktig at redningstjenesten gis gode arbeidsvilkår. Redningstjenesten har i Norge vært en viktig trygghetsskapende faktor, spesielt på kysten og andre utsatte strøk. Komiteen mener det er viktig at denne videreutvikles og sikres. Det er av stor betydning å innføre reaksjonstiden som Stortinget vedtok over hele landet. Komiteen mener videre at det vil kunne gi framtidige forbedringer, redningsfaglige, menneskelige og økonomiske gevinster dersom de forskjellige aktørene i redningsoperasjoner samarbeider tettere om opplæringen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil peke på at et eventueltvalg av NH90 som ny SAR-maskin ikke må redusere Stortingets muligheter for senere å kunne velge driftsform for den del av redningstjenesten som Forsvaret i dag opererer. Det vises her til Helikopterfaglig Forums vurderinger.

Flertallet viser for øvrig til sine merknader om redningstjenesten i kapittel 3.5 Avtale om justisbudsjettet for 2005 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det frivillige initiativ innen redningstjenesten må verdsettes gjennom økt offentlig støtte. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen kommer tilbake i revidert budsjett med en plan for innfasing av 15 minutters reaksjonstid for alle redningshelikopterbasene innen utgangen av 2005.

Disse medlemmer er opptatt av den viktige innsatsen de frivillige organisasjoner i redningstjenesten bidrar med. Redningstjenesten og den frivillige innsatsen økes med 1 mill. kroner i 2005.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er opptatt av at man holder et høyt fokus på redningstjenesten. I mange tilfeller er en effektiv og faglig god redningstjeneste skille mellom liv og død for de som kommer opp i situasjoner hvor redningstjenesten er eneste utvei. Det er derfor viktig at denne tjenesten holder høy kvalitet og gis rammevilkår som gjør dette mulig.

Disse medlemmer er kritiske til at man ikke fant økonomisk dekning for å gi hele landet en 15 minutters reaksjonstid, slik man har etablert på Sola. Av hensyn til lavere helikopterdekning i øvrige deler av landet mener disse medlemmer at basene på Banak og i Bodø må gis prioritet når man skal foreta en videre innfasing av redusert reaksjonstid. I motsatt fall vil det kunne se ut som om de som bor i denne landsdelen må akseptere en lavere beredskap enn resten av landet.

Disse medlemmer er også bekymret for om Regjeringen makter å overholde Stortingets ambisjon om utskifting av dagens redningshelikoptre innen 2008. Dagens maskiner er i all hovedsak teknisk oppdaterte, men behovet for utfasing er absolutt til stede. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen holde fokus på dette slik at tjenestens kvalitet opprettholdes.

Disse medlemmer er opptatt av den gode jobben som utføres ved våre to hovedredningssentraler (HRS). Disse er betjente med svært dyktige og flinke medarbeidere som håndterer ulike kriser på en god måte. Samtidig mener disse medlemmer at de ansatte må gis anledning til i større grad å samhandle med andre nasjonale og internasjonale organisasjoner.

Disse medlemmer vil videre påpeke viktigheten av at man fortsatt fokuserer på samarbeidet mellom mange ulike aktører slik at mangfoldet innen redningstjenesten ivaretas. Man ber spesielt om at det forefinnes avtaleverk som sikrer at så skjer, herunder forsikringsordninger.

Disse medlemmer ser frem til at det nå skal opprettes en ny redningshelikopterbase på Nord-Vestlandet for å styrke redningstjenesten. Dersom man skal følge opp Stortingets intensjon forutsettes det at denne basen skal opereres, av private, på en måte som gjør det mulig å sammenligne driften ved denne basen med de som opereres av Forsvaret. Disse medlemmer forutsetter derfor at Regjeringen tar hensyn til dette ved utarbeiding av anbudspapirene.

Kap. 3455 Redningstjenesten

Komiteen har ingen merknader til dette kapitlet.

Kap. 456 Nødnett - felles radiosamband for nødetatene

Regjeringen fremmer gjennom St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2004-2005) forslag om et landsdekkende digitalt radiosamband for nød- og beredskapsetatene. Komiteen viser til at det første utbyggingsområdet omfatter politidistriktene Follo, Romerike, Oslo, Asker og Bærum, Søndre Buskerud og Østfold. Det skal ferdigstilles til årsskiftet 2006/2007. En evaluering av den første utbyggingen skal gjennomføres i løpet av 2007.

Komiteen viser til at erfaringene ved bygging og drift av første fase danner grunnlaget for den videre utbygging.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til at Sosialistisk Venstreparti en rekke ganger har påpekt at det i dag skjer eller planlegges en ukoordinert utbygging av fem ulike digitale nett i Norge, uten at Regjeringen tar ansvar for helheten. Nettene er lagt under hvert sitt departement; Nødnett for nødsamband (justis), GSM-R for tog (samferdsel), digitalt bakkenett til NRK/TV2 (kultur), UMTS for mobilnett (næring) samt regulær bredbåndsutbygging (Telenor/privat). Teknologirådet anslår omfanget av utbygginga til "titalls milliarder kroner", uten at Regjeringen har vist ambisjoner om koordinering. Disse medlemmer viser i den anledning til at Stortinget tidligere har bedt Regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med ei samla vurdering av utbygging av den digitale infrastrukturen i Norge, vedtak 399, 29. april 2003.

Behov for nytt felles radiosamband

Komiteen mener det er maktpåliggende å påpeke behovet for et nytt felles samband for nødetatene. I dag har politi, brannvesen og helsevesenet begrenset mulighet for kommunikasjon mellom etatene og mellom ulike geografiske områder innen hver etat.

Komiteen viser til at dagens separate samband for politi, brannvesen og helsevesenet i det alt vesentlige bygger på gammel analog teknologi. Teknologien tilfredsstiller i liten grad operative og sikkerhetsmessige krav. Komiteen er kjent med at en rekke brudd i radiosambandet har ført til misforståelser. Sammen med dette utgjør manglende avlyttingssikkerhet en alvorlig utfordring for det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Personvernet er etter komiteens mening også en stor utfordring for helsevesenets radiosamband.

Komiteen vil peke på at moderne radiokommunikasjon er en helt nødvendig innsatsfaktor, enten det gjelder i møte med tyngre, organisert kriminalitet og mulige terroranslag eller håndtering av større komplekse ulykker og naturkatastrofer. Komiteen viser her til Åsta-, Sleipner-, Lillestrøm- og Rocknesulykkene, samt ranet i Stavanger.

Komiteen mener at denne overgangen fra analog til digital teknologi, samtidig er en historisk mulighet til å realisere et felles kommunikasjonsnett for alle nød- og beredskapsetater, herunder også frivillige organisasjoner. Et felles nett vil gi en langt rimeligere løsning enn separate samband for hver etat.

Komiteen viser til at saken første gang ble presentert for Stortinget i St.prp. nr. 1 (1997-1998). Behovet er omtalt i St.meld. nr. 17 (2002-2003) Samfunnssikkerhet og i St.meld. nr. 39 (2003-2004) Samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid. Komiteen har i sine tidligere behandlinger av saken uttrykt nødvendigheten av at nødetatene har utstyr som fungerer over alt og at de får de samme meldingene samtidig når de trenger dem, jf. pkt. 5.3 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2002-2003.). Dette er etter komiteens mening det grunnleggende behov, men også et minimumskrav til et nytt radiosamband.

Krav og funksjonsbehov ved et felles nødnett

Komiteen viser til Datatilsynets krav om sikring av politiets radiosamband mot avlytting. De to andre nødetatene er også varslet om at et liknende krav vil bli fremmet. Komiteen er gjort kjent med at Datatilsynet er innstilt på å godta at mobilnettet i en overgangsperiode benyttes til formidling av personopplysninger og sensitive opplysninger. Permanent løsning for informasjonssikring vil etter komiteens syn realiseres gjennom full utbygging av nødnettet. Samtidig vil komiteen peke på at dette forutsetter en raskest mulig utbygging av et landsdekkende nødnett.

Komiteen vil fremheve noen av de viktigste egenskaper ved et nødnett i forhold til dagens løsning:

• – Hver etat får sitt eget nett innenfor nødnettet som de bruker til egne behov.

• – Samtalegrupper kan etableres på tvers av etatsinndeling og geografiske grenser.

• – Avlyttingssikkert samband.

• – Radioapparatene brukes til gruppesamtaler, én-til-én-samtaler og dataoverføring.

• – Alarmknapp som bryter gjennom all annen trafikk.

• – Dataoverføring som tekstmeldinger, bilder, kartutsnitt, EKG og oppslag i databaser.

Komiteen ser store samfunnsmessige fordeler ved at nødetatenes arbeid effektiviseres gjennom bruk av felles nødsamband. Dette ble godt illustrert under brannen i Trondheim 7. desember 2002.

Utviklingen i Europa

Komiteen er kjent med at et stort antall land i Europa erstatter separate, etatsvise nett bygget på analog teknologi med digitale fellesløsninger. Sverige har valgt leverandør. Målet er ferdig utbygd nett for sentrale strøk i løpet av 2006, jf. pkt. 4.1 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2004-2005). I Finland ble nettet ferdig i 2002. Danmark har gått ut i markedet for å få bygget nytt nødnett uten at staten engasjerer seg økonomisk. Komiteen registrerer at det så langt bare er realisert et begrenset nett rundt København. I Storbritannia pågår en utbygging som skal dekke 52 politidistrikt i England, Wales og Skottland. I Tyskland planlegges et nødnett med 415 000 brukere. Italia har besluttet at et landsdekkende nett skal bygges.

Komiteen viser til Schengenkonvensjonens artikkel 4 som omtaler nødvendigheten av å etablere kommunikasjonsforbindelser mellom landene som kan lette samarbeidet mellom politi og tollvesenet, spesielt i grenseområdene. Komiteen registrerer at det har vært en utvikling i Europa med etablering av digitale nødnett og en samkjøring av de ulike lands kommunikasjonsløsninger. Komiteen viser til at det ikke ligger noen teknologiske forpliktelser i Schengen-samarbeidet ved valg av løsninger. Kravet fra Schengen vil etter komiteens mening bli sett i sammenheng med anskaffelsesregelverkets grunnleggende krav til konkurranse og ikke-diskriminering. Komiteen er klar over at sammenfallende teknologi på begge sider av grensa vil gjøre en samkjøring enklere.

Planlegging av nytt nødnett i Norge

Komiteen viser til at samarbeidet mellom nødetatene med sikte på fornyelse av radiosambandene begynte i 1995. Siden da har det pågått et langt og omfattende løp for å kvalitetssikre prosessen fram til i dag. Komiteen vil særlig peke på etablering av et pilotprosjekt i Trondheim høsten 2000 med digitalt radiosamband for nødetatene. Det vises også til ekstern kvalitetssikring sommeren 2004. Komiteen har merket seg at en sammenhengende nasjonal utbygging er beregnet til å koste om lag 3,6 mrd. kroner. En øvre kostnadsramme er anslått til ca. 4 mrd. kroner.

Komiteen viser til at anskaffelsen består av følgende hovedelementer:

• – Realisering av radionettet med etterfølgende drift og vedlikehold.

• – Utstyr på etatenes kommunikasjonssentraler integrert i det nye nettet.

• – Radioer til brukerne.

Komiteen vil presisere at drift i utbyggingsfasen fram til etatene kan kople ned sine gamle systemer er en del av investeringsbehovet på 3,6 mrd kroner. Det vises videre til at et landsdekkende system vil kreve at nytt teknisk utstyr innplasseres i omkring 2000 eksisterende telerom, antennemaster og i alle tunneler som har en form for radiodekning i dag. Komiteen vil i tillegg vise til at utstyr skal inn i alle kommunikasjonssentraler, akuttmottak i sykehus, legevaktsentraler, brannstasjoner og lensmannskontorer.

Komiteen slutter seg til kravet om høy dekningsambisjon på landsplan i forhold til dagens radiosamband i nødetatene. Komiteen vil særlig peke på behovet for økt innendørsdekning i de store byene, i alle tettsteder og i en radius på 5 km rundt brannstasjoner. Komiteen vil også peke på en bedre dekning for håndholdte radioer i de samme områdene og langs riks- og fylkesveier og langs kommunale og private veier. Komiteen merker seg at utendørs befolkningsdekning med håndholdt radio blir lik eller bedre sammenliknet med mobiltelefonnettene GSM og NMT 450 av i dag.

Det legges opp til at anskaffelsen av nytt nødnett organiseres som ordinært statlig kjøp, og finansieres i sin helhet med investeringsbevilgninger over statsbudsjettet. Staten skal eie de tekniske komponentene som må til for å realisere nødnettet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil slutte seg til en slik løsning, samtidig som en gjennom dette får bedre kontroll med nødsambandet.

Komiteen har merket seg at realiserte nødnett i Europa er basert på enten TETRA- eller TETRAPOL-teknologi.

Komiteen har ved flere anledninger pekt på at spesifikasjonen for nødnett i Norge skal være teknologinøytral. Komiteen slutter seg til at kravspesifikasjonen kun beskriver hvordan sambandet skal virke for sluttbruker. Komiteen vil også vektlegge at nødnettet skal være robust fra starten av og ikke bære preg av et utviklingsprosjekt. Komiteen viser også til nødetatenes krav om et "sømløst" nett, slik at etatene kan operere ensartet og benytte samme brukerutstyr over hele landet.

Komiteen ser også at det kan oppstå forhold hvor kravene til nødnettet ikke kan løses med én teknologi. Det kan da være behov for å supplere basisteknologien med kjøp av enkelte tjenester i en annen teknologi (hybridnett).

Komiteen viser til at frekvensbåndet 380-400 MHz i Europa er reservert for mobilt nødsamband. Det vil være nødvendig å samordne prosessen for tildeling av frekvensområder og anskaffelse av nødnettet. Komiteen ser behovet for at allerede tildelte frekvenser må kunne benyttes til nødsamband dersom valgt teknologi bruker de samme frekvenser.

Skal utbygging og drift gå som forutsatt, vil komiteen fremheve bruk av eksisterende infrastruktur som avgjørende med hensyn til å holde kostnadene nede. Det samme kan vektlegges i forhold til krav om en rask og effektiv utbygging.

Komiteen er kjent med at innplassering i og bruk av eksisterende infrastruktur skal så langt mulig skje ved frivillige avtaler med netteier.

Komiteen vektlegger at utbygging, etterfølgende drift og vedlikehold av nettinfrastrukturen konkurranseutsettes som én anskaffelse for utbyggingsperioden og etterfølgende innkjørings- og driftsperiode. Komiteen ser at en slik form plasserer ansvaret for å integrere de ulike elementene i leveransen hos tilbyder som gjennom det må svare for nettets funksjonalitet.

Brukere av nødnettet

Komiteen viser til at det totalt sett er ca. 25 000 brukere innenfor de tre nødetatene. Det må kjøpes inn flere radioer enn antall brukere siden mange benytter både håndholdt radio, radioer montert i biler, båter og helikoptre, samt til områder for spesialbruk.

Komiteen forutsetter at andre brukergrupper enn kjernebrukerne skal bli brukere av nødnettet, og at det arbeides aktivt for å oppnå denne målsetningen. Dette gjelder særlig Forsvaret, tollvesenet, fengselsvesenet og Sivilforsvaret. Komiteen vil videre peke på at frivillige hjelpeorganisasjoner blir brukere av det nye nettet fra starten av, jf. pkt. 6.2 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2004-2005).

Det forutsettes at innlemming av brukere utenfor det offentlige tilpasses reglene om statsstøtte. Komiteen vil understreke viktigheten av å involvere disse brukerne ut fra et økende hensyn til samfunnssikkerhet og beredskap. Det nye nødnettet vil slik komiteen ser det, fremstå som en av grunnpilarene i det framtidige totalforsvaret.

Utbygging

Valget av første utbyggingsområde som vil bestå av politidistriktene Follo, Romerike, Oslo, Asker og Bærum, Søndre Buskerud og Østfold, er i tråd med komiteens tidligere uttalelser. Den har ved flere anledninger pekt på nødvendigheten av å vektlegge stor befolkningstetthet, samfunnskritisk infrastruktur og områder med stor andel av kriminalitet ved valg av første utbyggingsområde.

Komiteen ser også at områder som omfatter andre store byer i landet kan falle innenfor nevnte kriterier. En raskere utbygging for disse områder enn forutsatt, må vurderes opp mot om mottakerapparatet har kapasitet til en slik løsning. Komiteen er også kjent med at utbygging i store byer som Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Bodø og Tromsø forutsetter at hele området rundt bygges ut. For Bergen for eksempel, vil det derfor være nødvendig å bygge ut for hele Hordaland. Komiteen ser at dette også kan ha en økonomisk konsekvens.

Komiteen ser det som ønskelig med en raskest mulig utbygging. Komiteen vil vektlegge betydningen av ferdigstillelse før 2009 dersom dette ikke går ut over verdien av evalueringsprosessen. Samtidig vil komiteen vise til det faktum at man i en utbyggingsperiode vil måtte bruke både analog og digital teknologi. Hensynet til å gi brukerne et avlyttingssikkert samband peker også i retning av kortest mulig utbyggingstid.

Komiteen viser til at tidsplanen for den landsdekkende utbyggingen er delt inn i to trinn. Komiteen ser at inndeling i trinn og faser følger etatenes organisering.

I tråd med tidligere uttalelser slutter komiteen seg til målsettingen om å søke å realisere synergieffekter i forhold til utbygging av GSM-R. Komiteen vil særlig peke på behov for dekning i togtunneler.

Alternative muligheter for å løse nødetatenes sambandsbehov

Komiteen er kjent med at en ekstern kvalitetssikring av planene for nytt nødnett konkluderte med å utsette bygging i fem år, forutsatt at dagens system ble kryptert for å ivareta informasjonssikring. Komiteen vil ikke vektlegge en slik vurdering siden den ikke i tilstrekkelig grad tar inn over seg dagens behov i nødetatene for nytt radiosamband.

Komiteen vil spesielt peke på den mangelfulle evne til å ivareta beredskapsmessige og operative behov i dagens nett. En kryptering av helsenettet er trolig ikke teknisk gjennomførbar innenfor en rimelig kostnadsramme. Komiteen ser likevel at det kan oppstå behov for informasjonssikring av områder som får nødnettet sist.

Komiteen viser til at nødetatene i dag bruker GSM og NMT mobiltelefon i stor grad for å kompensere for mangler og svakheter i egne sambandssystemer. Komiteen slutter seg til den forståelsen at mobiltelefonsystemene ikke kan brukes som operativt radiosamband i nødetatene. Begrunnelsen er at de ikke tilfredsstiller helt sentrale krav til et nødsamband.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Komiteen viser til at etatenes samlede årlige utgifter til samband for 2004 vil være ca. 260 mill. kroner. Det er en vesentlig økning av sambandskostnader de senere årene som følge av økt bruk av mobiltelefon i tjeneste. Uten nytt nødnett ser komiteen at økt bruk av mobildata i kommersielle nett og innføring av kryptering ville ha økt driftskostnadene vesentlig i årene fremover. I tillegg ville utgiftene til krypteringsutstyr alene representere ca. 500 mill. kroner.

Komiteen viser til at investeringene for trinn 1 er beregnet til ca. 600 mill. kroner, inklusive statens egne kostnader til ledelse og gjennomføring av utbyggingen. Komiteen er kjent med at kostnadsanslaget er basert på en referanseteknologi hvor det finnes flest erfaringstall fra prosjekter i andre land (TETRA). For innpassing av utgiftene for første trinn i utbyggingen, viser komiteen til budsjettprosessen for 2006.

Komiteen viser til at nødetatene betaler driftsutgiftene etter hvert som nødnettet bygges ut og etatene tar nettet i bruk. Utgiftene dekkes innenfor etatenes til enhver tid gjeldende budsjettrammer. Komiteen forutsetter at driftsutgiftene for det nye nettet ikke vil fravike vesentlig fra de samlede utgiftene etater og kommuner har i dag.

Komiteen er gjort kjent med at all fysisk drift settes ut på anbud. Komiteen ønsker ikke opprettelse av et nytt statlig "televerk" for å drifte det nye nødnettet.

Komiteen ser behovet for en klar ansvarsdeling mellom statens forvaltningsorgan for nødnettet, leverandøren og de statlige etater og kommuner som skal motta systemet og ta det i bruk. Komiteen vil igjen minne om de frivillige hjelpeorganisasjonene som deltakere i dette. Det vises til merknaden under punktet "Brukere av nødnett" om at andre organisasjoner og institusjoner med beredsskapsansvar vil få tilbud om å bli brukere.

Komiteen mener de frivillige organisasjonene er en integrert del av den norske redningstjenesten og at de offentlige nødetatene er avhengig av deres ressurser. Komiteen mener disse er avhengig av et godt samband for å kunne være en effektiv og god samarbeidspartner for de offentlige nød- og beredskapsetatene. Komiteen vil peke på at de nødvendige midlene til investeringer i nytt sambandsutstyr vil være en økonomisk belastning for organisasjonene som vil gå ut over deres aktivitet.

Komiteen ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2006 med forslag om hvordan disse brukernes behov kan ivaretas etter innføringen av nødnettet. Komiteen vil peke på behovet for en helhetlig sambandsplan for nød- og beredsskapsetatene i samarbeid mellom organisasjonene og etatene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til at det nye nettet skal eies og drives av et eget forvaltningsorgan under Justisdepartementet. Flertallet merker seg at organisasjonsformen er under vurdering. Flertallet vektlegger at organet skal knytte til seg nødvendig kompetanse på innkjøp og teknologi for å ivareta styring og kontroll av utbyggingen.

Flertallet vil videre presisere at organet skal være nøytralt for å bevare likeverdigheten mellom tre etater. Likevel kan noen spesielle funksjoner legges til enkelte etater der dette er formålstjenlig (for eksempel krypto til politiet).

Flertallet vektlegger at nødnettet skal driftes i offentlig regi for å ivareta samfunnssikkerheten. Flertallet mener kritisk infrastruktur er av stor samfunnsmessig betydning for at nød- og beredskapsetatene skal være et statlig ansvar for å kunne håndtere kriser og katastrofer. Flertallet har merket seg at en statlig enhet vil eie og drifte det nye nødnettet, og etatenes ansvar for sambandsinfrastrukturen vil bortfalle.

Flertallet viser til at fordeling av driftsutgiftene vil bli avtalt mellom departementene og kommunesektoren. De økonomiske betingelsene man oppnår i markedet vil være grunnlag for hva hver etat/kommune må betale.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser det som nødvendig at det offentlige dekker de frivillige organisasjonenes investeringsbehov knyttet til nye sambandsapparater. Disse medlemmer mener at de frivillige organisasjonenes driftstilskudd bør økes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener prinsipielt at det bør være større åpning for alternative eier-, innkjøps- og driftsordninger i forhold til det nye nødnettet. Disse medlemmer mener at ikke det er nødvendig at staten skal stå som eier av hele nettet. Det vises til at mange av samfunnets oppgaver løses ved Offentlig privat samarbeid (OPS). Dette kan også være en av flere muligheter i forhold til alternative eierformer for nødnettet.

Kap. 460 Spesialenheten for politisaker

Komiteen er fornøyd med Regjeringens arbeid med å etablere Spesialenheten for politisaker på Hamar. Komiteen er opptatt av at rekrutteringen av kvalifisert personell kommer i stand i god tid for å legge best mulig til rette for etableringen.

Kap. 466 Særskilte straffesaksutgifter m.m.

Komiteen ser at pågangen av saker som kommer til den rettsmedisinske kommisjon er økende. Komiteen ser på den rettsmedisinske kommisjon som et viktig middel i oppklaring av kriminalsaker. Rettsmedisinske institutts arbeid, for eksempel i forhold til DNA-analyser, vil ofte være helt avgjørende i forhold til pådømmelse eller frifinnelse. Dette er også meget viktig for å ivareta rettssikkerheten. Det er trist om man risikerer at et fellende eller ikke minst et frifinnende bevis, ikke blir analysert eller dette trekker for langt ut i tid. Komiteen er opptatt av å utvikle den rettsmedisinske sakkyndighet i straffesaker. Komiteen er særlig opptatt av utdanning av sakkyndige og organiseringen av det rettsmedisinske arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig at den rettsmedisinske kommisjon og Rettsmedisinske institutt settes i stand til å gjennomføre slike analyser raskt og grundig.

Kap. 467 Norsk Lovtidend

Komiteen vil påpeke viktigheten av at lovdatabasen til enhver tid er mest mulig korrekt, oppdatert og tilgjengelig. Departementet har sluttet å produsere papirutgaver siden alt nå er elektronisk tilgjengelig. Komiteen slutter seg til denne endringen fra departementet, men vil samtidig påpeke at ikke alle har mulighet for å nyttiggjøre seg av materiale som kun er tilgjengelig elektronisk. Det forutsettes derfor at det forefinnes anledning til å få utskrift av lovverket dersom man har behov for det.

Kap. 468 Kommisjonen for begjæring om gjenopptakelse av straffesaker

Komiteen viser til at kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker ble oppnevnt i Statsråd med virkning fra 1. september 2003. Kommisjonens sekretariat ble deretter etablert og startet sin virksomhet i forbindelse med at endringene i straffeprosessloven kapittel 27 trådte i kraft 1. januar 2004. Gjenopptakelseskommisjonen skal være et uavhengig organ som skal ta stilling til om en domfelt med en rettskraftig dom skal få ny behandling av sin sak i retten.

Komiteen er kjent med at kommisjonen er et bredt sammensatt og uavhengig organ som skal sikre en objektiv vurdering av om det er grunn til å tvile på om dommen i en straffesak som begjæres gjenopptatt, er korrekt. Videre er komiteen kjent med de viktigste grunnene til at en straffesak skal kunne få ny behandling i retten og at kommisjonen selv bestemmer sin arbeidsmåte. Den kan ikke instrueres om utøvelse av den myndighet den er gitt.

Komiteen er videre kjent med at kommisjonen har som mål å avholde ca. 10 møter pr. år. Den vil fatte vedtak etter hvert som sakene utredes i sekretariatet. Komiteen vil understreke viktigheten av at Gjenopptakelseskommisjonen fremstår som effektiv, særlig i forhold til de forventninger som har avspeilet seg i omtalen av kommisjonen og som den enkelte søker har. Kommisjonen har som mål å avgjøre sakene så raskt som mulig slik at ventetiden for å få behandlet en sak blir forholdsvis kort, men komiteen vil samtidig understreke at det er viktig med en grundig og betryggende saksbehandling.

Komiteen er kjent med at antall saker som kommisjonen skal utrede er mer enn det dobbelte enn det som opprinnelig ble lagt til grunn.

Kap. 470 Fri rettshjelp

Komiteen er positiv til prøveprosjektet som ble igangsatt medio 2002, hvor rettshjelp knyttes til offentlige servicekontorer. Komiteen ser fram til å få resultatene fra evalueringen som nå foreligger. Komiteen ser videre fram til oppfølgingen av Advokatkonkurranseutvalgets innstilling, som ble avgitt høsten 2002.

Komiteen viser til at asylsøkere som hovedregel ikke lenger skal ha rett til fritt rettsråd uten behovsprøving i søknadsomgangen. Det vises i denne forbindelse til de respektive partiers merknader i Innst. O. nr. 93 (2003-2004). Videre vises det til at en frivillig organisasjon skal ivareta søkernes behov i søknadsomgangen. Komiteen er opptatt av at det i denne forbindelse legges til rette for at den frivillige organisasjonen kan ivareta denne oppgaven på en tilfredsstillende måte, og Kommunal- og regionaldepartementet bes om eventuelt å justere tilskuddet til dette arbeidet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i 2005.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ber departementet foreta en gjennomgang av hele rettshjelpsordningen med sikte på å bedre rettshjelpstilbudet. Det er særlig ønskelig at man vurderer egenandelsbetalingen opp mot den finske modellen for betaling av egenandel.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at departementet foreslår å gjeninnføre egenandeler på behovsprøvd fri rettshjelp av hensyn til behovet for å prioritere knappe ressurser, og for å få en mer forutsigbar utgiftsutvikling hva gjelder fri rettshjelp. Disse medlemmer viser videre til at departementet mener at moderat bruk av egenandeler ved behovsprøvd fri rettshjelp ikke vil medføre at personer vil lide rettstap som følge av manglende økonomisk evne. Disse medlemmer vil fremheve at egenandelsbetaling er vanlig ved en rekke offentlige velferdsordninger. På denne bakgrunn støtter disse medlemmer forslaget om innføring av egenandeler på fri rettshjelp slik det er beskrevet i budsjettproposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at et godt rettshjelpstilbud er et spørsmål om sosial rettferdighet. Økonomiske, sosiale og geografiske forskjeller skal ikke være avgjørende for enkeltmenneskers muligheter for å få juridisk bistand og informasjon om sine rettigheter. Ingen skal lide rettstap på grunn av manglende økonomisk evne. På denne bakgrunn er disse medlemmer mot at egenandeler på fri rettshjelp gjeninnføres.

Disse medlemmer mener det er svært uheldig at departementet vil gjeninnføre egenandelene i fri rettshjelpsordningen allerede året etter at de ble fjernet, uten samtidig å foreta en grundig konsekvensanalyse, samt en helhetlig vurdering av hele ordningen med fri rettshjelp. Som departementet selv anfører, eksisterer det et udekket rettshjelpsbehov i befolkningen og dette øker når de sosiale og økonomiske ressursene avtar. Behovet er størst blant de med lavere inntekt. Dette skulle tilsi at man bør være varsom med bruk av egenandeler. Disse medlemmer mener dessuten at grensen for å omfattes av egenandelene er satt svært lavt: 100 000 kroner i brutto inntekt.

Disse medlemmer mener at ordningen med fri rettshjelp må finansieres etter velferdsmessige prinsipper. Inntekter fra eventuelle egenandeler må kanaliseres tilbake til ordningen med fri rettshjelp slik at flere kan få dette tilbudet.

Videre mener disse medlemmer at det må være hensynet til menneskers rettshjelpsbehov og behov for rettssikkerhet som må avgjøre hva slags system Norge skal ha, ikke behovet for å hindre de svakest stilte i å benytte seg av et tilbud de i utgangspunktet benytter for lite, jf. departementets egne analyser. Disse medlemmer viser videre til at det er svært mange barrierer i systemet som fra før av virker avskrekkende på brukerne av fri rettshjelp.

Videre er disse medlemmer uenig i at advokatene selv skal kreve inn egenandelene. Ved krav om forhåndsbetaling kan dette medføre at klienter avvises, og dermed lider rettstap.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til sine primære merknader under dette kapitlet i sitt alternative budsjett, gjengitt foran.

Studentrettshjelpstiltakene

Komiteen vil fremheve betydningen av student­rettshjelpstiltakene, og mener det er viktig å støtte opp om disse. Komiteen vil understreke at det er viktig at Lånekassen snarest gir studentrettshjelpstiltakene unntak fra reglene om at man kun kan være ett år forsinket i studiene. Dette er et svært viktig grep for å sikre rekrutteringen til disse tiltakene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til de ulike studentrettshjelpstiltakene i Norge. Studentrettshjelpstiltakene yter gratis juridisk rådgivning for å imøtekomme noe av det udekka rettshjelpsbehovet. Tradisjonelt har disse tiltakene fått driftstilskudd fra Justisdepartementet, kommuner og fylkeskommuner, men de siste årene har de opplevd dramatiske kutt i støtten fra kommuner og fylkeskommuner. Dette blir begrunnet med svært dårlig kommuneøkonomi og at drift av rettshjelpstiltakene er en statlig oppgave. På grunnlag av ovennevnte foreslår dette medlem derfor en økning i tilskuddet for 2005 på 3 mill. kroner slik at en forsvarlig drift av de studentdrevne rettshjelpstiltakene kan sikres.

Kap. 3470 Fri rettshjelp

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader til dette kapitlet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til sine primære merknader under dette kapitlet i sitt alternative budsjett, gjengitt foran.

Kap. 471 Statens erstatningsansvar

Komiteen viser til Regjeringens overslagsbevilgninger og forslag til driftsbudsjett og tiltrer disse. Komiteen imøteser departementets evaluering av voldsoffererstatningsloven i 2005. Komiteen mener flere grupper bør få styrket sin situasjon ved alvorlige overgrep, bl.a. pårørende til barn som blir drept. Komiteen mener også pårørendes kostnader ved rettsprosesser i Norge og i utlandet i større grad bør dekkes av det offentlige, og vil komme tilbake til dette ved behandlingen av fornærmedes rettigheter i straffesaker.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er opptatt av at Voldsoffererstatningsloven må endres, og ser derfor fram til å få resultatene av evalueringen av loven. Eksempler på sider ved loven som må endres, er praksisen med å kreve at forholdet skal anmeldes innen fire-fem dager. Dette gjelder særlig i tilfeller med ukjent gjerningsmann. Et annet eksempel er Kontorets praksis med å sette ned erstatningsbeløpet som fornærmede har fått tilkjent av domstolen. Dette medlemmener at loven på mange punkter ikke tar utgangspunkt i voldsofrenes faktiske behov og situasjon.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen bruke sin myndighet til å instruere Kontoret for voldsoffererstatning slik at den strenge praksisen med krav om anmeldelse innen fire til fem dager, endres."

Kap. 472 Kontoret for voldsoffererstatning

Komiteen viser til at kontoret overtok de siste voldsoffersakene fra fylkesmennene 1. juni 2004 og var i full drift fra samme tidspunkt. Komiteen er tilfreds med at voldsoffersaker nå er samlet og underlagt et selvstendig forvaltningsregime. En samlet nasjonal kompetanse vil kunne gi voldsofrene, uavhengig av bosted, en ensartet praktisering av lovverket og kortere behandlingstid på søknadene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til sine primære merknader under dette kapitlet i sitt alternative budsjett, gjengitt foran.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil henvise til notat fra Kontoret for voldsoffererstatning hvor det uttrykkes sterk bekymring for at økningen i søknadsmengden vil føre til at målsettingen om kortere saksbehandlingstid ikke kan overholdes. På denne bakgrunn ber dette medlem Regjeringen vurdere å øke budsjettene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Kap. 474 Konfliktråd

Komiteen ser på ordningen med konfliktråd som en viktig del av rettspleien, og mener at omleggingen til en statlig virksomhet har styrket ordningen. Dette vises blant annet gjennom økningen av saker til behandling i konfliktråd, uten utvidet saksbehandlingstid og forringet kvalitet.

Komiteen vil understreke den betydning konfliktrådene skal ha som en samarbeidspartner og støttespiller for politi, kriminalomsorg, domstoler og lokalsamfunn. Videre ser komiteen positivt på sam-arbeidet mellom departementet og Riksadvokaten for å øke bruken av megling i konfliktråd, både for å avlaste domstolsapparatet, og med tanke på at megling kan forhindre en kriminell løpebane.

Komiteen har merket seg den store variasjonen i bruken av konfliktråd mellom politidistriktene og mener det er viktig at enkelte politidistrikt i større grad benytter seg av denne formen for reaksjon. Samtlige politidistrikt bør bidra til å øke antall saker i konfliktråd med gjerningspersoner under 15 år. Komiteen ser fordelen ved at ungdom som begår sin første kriminelle handling, i mange tilfeller får avgjort sine saker uten at domstolene bringes inn.

Prøveprosjektet med delegert påtalekompetanse til lensmenn er etter komiteens syn positivt, tilsvarende er prøveprosjektene med "Megling i lokalsamfunn" og "Megling i voldssaker".

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,viser til at det pågår et treårig prøveprosjekt hvor lensmenn har nødvendig påtalekompetanse for å overføre saker til konfliktråd. Flertallet vil vurdere å gjøre påtalekompetansen gjeldende for alle lensmenn og politistasjonssjefer etter at man har analysert erfaringene fra prøveprosjektet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener Regjeringen nå bør sørge for at lensmenn i hele landet gis nødvendig påtalekompetanse for å overføre saker til konfliktråd. Dette vil øke bruken av alternativ reaksjonsform og dessuten sørge for raskere straffesaksbehandling og kortere soningskøer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til sine primære merknader under dette kapitlet i sitt alternative budsjett, gjengitt foran.

Kap. 475 Bobehandling

Komiteen viser til at utgiftene til bobehandling dekker statens regelstyrte utgifter i forbindelse med behandling av saker om tvangsoppløsning og saker om konkurs, jf. konkursloven § 73.

Komiteen er kjent med at kapittelet styrkes, blant annet som følge av at rekvirentansvaret i konkurssaker øker fra kr 20 000 til 50 ganger rettsgebyret fra 1. juli 2005.

Komiteen er videre opptatt av at saker av kriminell karakter, og hvor det er mistanke om økonomisk kriminalitet eller mangel på midler til gransking av konkursbo, styrkes, og er således fornøyd med den foreslåtte økningen.