2.1 Prioriterte oppgaver i 2005

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Finansdepartementet

I proposisjonens kapittel 2 er det redegjort for prioriterte oppgaver i 2005. Det vil bl.a. bli arbeidet med:

• – oppfølging av Pensjonskommisjonens utredning NOU 2004:1 Modernisert folketrygd - Bærekraftig pensjon for framtida

• – oppfølging av arbeidet med skattereform på bakgrunn av Stortingets behandling av St.meld. nr. 29 (2003-2004) Om skattereform

• – revisjon av lover og annet regelverk på skatte-, avgifts- og tollområdet, bl.a. for å gjøre regelverk enklere og lettere å forholde seg til

• – forbedring og effektivisering av statlig økonomistyring og utvikling av bedre regnskaps- og budsjetteringsordninger

• – målrettede tiltak mot økonomisk kriminalitet.

Videre er følgende oppgaver særlig prioritert i 2005:

• – Oppfølging av Pensjonskommisjonen

• – Oppfølging av skattereformen

• – Omorganisering av statlig økonomistyring

• – Utvikling og utprøving av regnskapsføring etter periodiseringsprinsippet i staten

• – Statens petroleumsfond

• – Etiske retningslinjer for Statens petroleumsfond

• – Perspektivmeldingen

• – Norges kapitalstyrke som et konkurransefortrinn for norsk næringsliv

• – Forberedelse av ny revidert merverdiavgiftslov

• – Ny lov om toll og vareførsel

• – Skattemessig oppfølging av forslag om endringer i regnskapsloven

• – Oppfølging av Tilleggsskatteutvalgets utredning

• – Innsats mot skatte- og avgiftsunndragelser og annen økonomisk kriminalitet.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

2.2 Miljø- og ressursspørsmål

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Finansdepartementet

I proposisjonens kapittel 3 er det redegjort for miljø- og ressurstiltak på Finansdepartementets område.

Komiteens merknader

Komiteen tar redegjørelsen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at skal vi skape bærekraftig utvikling og opprettholde dagens velferdsnivå, må miljøpolitikken gjennomsyre all politikk. Dette er slått fast i Norges nasjonale handlingsplan for bærekraftig utvikling. Utfordringen nå er å la den få betydning. Samfunnet må ta hensyn til naturens tålegrenser, og alle aktiviteter må planlegges ut fra en kretsløpstankegang. Gjennom investeringer i fornybar energi og kollektivtrafikk, redusert ressursbruk for hver produsert vare og færre kjemikalier i næringskjeden skal hver enkelt av oss belaste naturen mindre. Dermed vil vi også utsettes for mindre forurensning på arbeidsplassen, i hjemmet og ute i friluft. En slik omlegging krever langsiktig planlegging og deltagelse fra alle grupper i samfunnet. Til dette kreves at nasjonal handlingsplan for bærekraftig utvikling, Nasjonal Agenda 21, blir det sentrale verktøy for effektiv ressursforvaltning og en miljømessig forsvarlig økonomiske utvikling.

Disse medlemmer er enige i at arbeidet med Nasjonal Agenda 21 framover skal ledes av Finansdepartementet, men påpeker at dette krever en større innsats enn i dag, både i form av kompetanse og reformarbeid. Disse medlemmer viser til at den britiske regjeringen har etablert en uavhengig og permanent bærekraftskommisjon (The Sustainable Development Commission (SDC)) som er myndighetenes rådgivingsorgan for bærekraftig utvikling. Disse medlemmer mener at et tilsvarende organ ville være en styrking av NA21-arbeidet og ber Regjeringen vurdere å etablere en norsk bærekraftskommisjon.

Disse medlemmer understreker at handlingsplanen for bærekraftig utvikling må konkretiseres og etterprøvbare mål må tallfestes på alle sektorområder. Disse medlemmer påpeker at utfordringen nå er å bruke handlingsplanen til å endre de regulære politiske plan- og budsjettprosesser i en mer bærekraftig retning, og forplikte et bredt spekter av aktører i samfunnet. Skal Nasjonal Agenda 21 bli vellykket og utvikle seg til et overordnet styringsverktøy må arbeidet med miljøindikatorer og forskning og overvåkning av natur, styrkes. Disse medlemmer mener at Finansdepartementets progresjon når det gjelder det konkretisering av NA21 er skuffende, spesielt for innføringen av sektorovergripende miljøvirkemidler og innretningen av innretning av miljøavgiftspolitikken. Disse medlemmer etterlyser en grønn skattereform og en plan for grønn skatteveksling som man har innført i for eksempel Sverige, og ber Regjeringen vurdere dette.

Disse medlemmer påpeker at mange kommuner har lagt ned en betydelig innsats i arbeidet med Lokal Agenda 21, den lokale oppfølginga av Agenda 21. Disse medlemmer mener at det i lys av arbeidet med Nasjonal Agenda 21 i 2005 er behov for å styrke både det regionale og det lokale arbeidet med omlegging av produksjons- og forbruksmønster. Nasjonal Agenda 21 skal bygge videre på LA21-arbeidet i kommunene. Det er et betydelig behov for såkornmidler til prosjekter innenfor energi, avfall og biologisk mangfold, samt til informasjons- og opplæringstiltak, hvor det i et framtidsperspektiv er spesielt viktig med tiltak rettet mot skoler og barnehager.

2.3 Likestilling

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Finansdepartementet

I proposisjonens kapittel 4 er det gitt en oversikt over status for arbeidet med likestilling på Finansdepartementets område, jf. likestillingslovens § 1 a.

Komiteens merknader

Komiteen tar oversikten til orientering.

2.4 Tilsagnsordninger

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Finansdepartementet

I proposisjonens kapittel 5 er det redegjort for til­sagnsordningen vedrørende oppfølging av konkursbo.

Komiteens merknader

Komiteen tar redegjørelsen til orientering.

2.5 Andre fullmakter

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Finansdepartementet

I proposisjonens kapittel 6 er andre fullmakter omtalt.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader i kapittel 7 nedenfor når det gjelder de fullmaktene som skal behandles av finanskomiteen, jf. Innst. S. nr. 4 (2004-2005) og referat i Stortingets møte 9. november 2004.