Det vises til brev av 14. november
2005 med 24 spørsmål i forbindelse med forsvarskomiteens
behandling av St.prp. nr. 1 (2005-2006), jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr.
1 (2005-2006).
Svar på spørsmålene
følger vedlagt.
I regjeringserklæringen
fremkommer det at regjeringen ønsker en satsning på Nordområdene.
Hvilke konkrete tiltak og konsekvenser ser statsråden for
seg når det gjelder tilstedeværelse og tjeneste
for de ulike våpengrenene i de nevnte områder.
Regjeringens budsjettforslag skal nå behandles
av Stortinget. Forsvaret har ennå ikke utarbeidet de endelige
aktivitetsplaner for 2006. Departementets ambisjon og retningslinjer
til Forsvaret i 2006 vil generelt innebære følgende:
Det skal gjennomføres en økt styrkeproduksjon
i Hæren i Nord-Norge. Det skal legges opp til at en større
del av Sjøforsvarets trenings- og øvingsaktivitet
gjennomføres i nord. Videre skal det for Luftforsvaret
legges større vekt på operative patruljer med
maritime patruljefly. Sistnevnte vil bidra til en bedre oversikt
over aktiviteten i havområdene og gjøre bruken
av andre kapasiteter i nordområdene mer effektiv. Regjeringen
anbefaler dessuten at Kystvakten blir tilført midler for å øke
tilstedeværelsen i havområdene, samt styrke evnen
til å ivareta og håndheve suverene rettigheter.
Totalt innebærer dette at ikke minst
maritime enheter i større grad skal være synlige
i nordområdene.
Regjeringen legger opp til at Grensevakten videreføres
med høy prioritet.
Den største øvelsen i 2006
- "Cold Response" - vil bli gjennomført i Nordland og Troms
i mars. 16 allierte og partnerland stiller med styrker til øvelsen.
Dette er også den høyest prioriterte øvelsen
i 2006.
Regjeringen har signalisert
at de ønsker en vurdering av kriterier rundt gjenkjøp
ved militære anskaffelser. Hvilke konsekvenser får
dette for planlagte anskaffelser i Forsvaret de kommende år?
Denne regjeringen ønsker å drive
en bred og aktiv næringspolitikk. Prinsippet om gjenkjøp
står sentralt i denne sammenheng, og er som sådan
en viktig del av regjeringens satsning.
I St.prp. nr. 1 (2005-2006) har departementet
orientert om revisjonen av de teknologiske kompetanseområdene.
I oppfølgingen av denne revisjon vil det i samarbeid mellom
Forsvarsdepartementet, Forsvaret og industrien bli igangsatt en
utdyping og konkretisering av de nye områdene. Som et ledd
i dette arbeidet vil det også bli foretatt en gjennomgang
av de gjeldende retningslinjer for gjenkjøp.
Hensikten med revisjonen av de teknologiske
kompetanseområdene og det videre arbeidet er å videreutvikle
samarbeidet mellom Forsvaret og industrien til det beste for begge
parter. Samtidig vil Forsvarets behov fortsatt måtte være
styrende for hvilke samarbeidsprosjekter det konkret er aktuelt å gå nærmere
inn på.
Dersom gjenkjøp
er et viktig kriterium for anskaffelser til Forsvaret, hvordan vil
dette påvirke anskaffelseskriteriene for innkjøp
av nye kampfly?
Anskaffelse fra utenlandske leverandører
med krav om gjenkjøp, representerer ett av flere anskaffelsesalternativ.
De andre alternativene er i hovedsak anskaffelse fra nasjonale leverandører,
anskaffelse gjennom et internasjonalt samarbeid (vanligvis inkluderer
også dette industrisamarbeid) eller kjøp/utveksling
av brukt/overskuddsmateriell nasjonene imellom. Valg av anskaffelsesalternativ
må vurderes fra sak til sak, og vurderingene omfatter en
rekke forskjellige forhold som total pris på anskaffelsen,
muligheten for å påvirke ytelsen til produktet,
samarbeid med andre nasjoner om drift, vedlikehold, trening, samt
det industrielle aspektet med eventuelt gjenkjøp.
Gjenkjøp er ett av flere viktige kriterier
for anskaffelser til Forsvaret. Vi snakker i dag ofte om industrisamarbeid med leverandørene
av militært materiell hvor hensikten er å dyktiggjøre
og utvikle industri lokalisert i Norge innenfor spesifikke områder,
slik at denne industrien kan forbli konkurransedyktig både
nasjonalt og internasjonalt. I tillegg er det et vesentlig element å åpne
for internasjonal markedsadgang for industri i Norge innenfor det
ofte svært beskyttede forsvarsmarkedet.
Når det gjelder kampfly, er det en
svært forskjellig tilnærming til denne problemstillingen
fra de forskjellige potensielle leverandørene. Norge deltar
i to forskjellige utviklingsprosjekter for kampfly, det amerikanske
Joint Strike Fighter- (JSF-) prosjektet og Eurofighter Typhoon-prosjektet.
I tillegg finnes det potensielle kampflykandidater som den franske
Rafale og den svenske Gripen. For de to sistnevnte vil eventuelle
tilbud bli vurdert også i forhold til hvilket industrisamarbeid
som blir foreslått. Ettersom de to sistnevnte flyene i
all hovedsak er ferdig utviklet, vil et industrisamarbeid måtte
foregå innenfor andre sektorer enn utvikling og produksjon
av flyet og støttemateriell, såkalt indirekte
gjenkjøp.
I hvor stor grad industri lokalisert i Norge
har oppnådd forpliktende samarbeid med de enkelte leverandører
av kampfly når tilbudene leveres, vil være et viktig
element i den endelige vurderingen av hvilken kandidat som skal
velges for Forsvaret. Arbeidet med å etablere slikt samarbeid
er godt i gang mot henholdsvis Eurofighter og JSF, men det vil kreve
en betydelig oppfølging både fra norske myndigheter
og industri for at den norskbaserte industrien skal kunne være
konkurransedyktig og for at tilbudene som kommer, skal være
tilfredsstillende fra et industripolitisk ståsted.
Det fremlagte budsjettforslaget
fra den avgåtte Bondevik-regjeringen ønsket å videreføre
utviklingsavtalen med JSF. Hvordan vurderer statsråden
denne videre satsningen når man ser at dette prosjektet
ikke gir nevneverdige industrielle kontrakter eller prosjekter til norsk
industri?
Jeg er enig i at status på den industrielle
deltakelsen i JSF-prosjektet fortsatt ikke er tilfredsstillende.
Norge har derfor gjort det klart overfor hovedleverandøren
av flyet (Lockheed Martin) at denne situasjonen ikke kan fortsette.
Videre er det presisert overfor Lockheed Martin (LM) at Norge verken
har besluttet om vi skal anskaffe kampfly
eller hvilket kampfly som eventuelt skal
anskaffes. Videre er LM blitt informert om at Regjeringen vil legge betydelig vekt på det industrielle aspektet
i vår videre vurdering av norsk deltakelse i prosjektet.
Jeg forventer på bakgrunn av både
den økte intensiteten og fokuset på de industrielle
forhold, at vårt utbytte vil bli forbedret og at det derigjennom
vil oppnås en mer tilfredsstillende industriell deltakelse.
På bakgrunn av dette vil jeg foreta en revurdering av vår videre
deltagelse i utviklingen av JSF i løpet av første halvår
2006. Alvoret i denne situasjonen er formidlet til LM.
Vil statsråden
vurdere å omfordele midler fra JSF prosjektet til Eurofighter
prosjektet for å styrke det industrimessige samarbeidet
mellom Eurofighter og norsk industri, da vi har sett at dette samarbeidet
medfører betydelige kontrakter til norske høyteknologiske bedrifter?
Svaret på dette spørsmålet
må ses i sammenheng med foregående spørsmål.
Mitt utgangspunkt er at dersom Norge trekker seg fra videre deltagelse
i utviklingen av JSF, vil de frigjorte midlene gå til andre
formål i Forsvaret. Hele kampflyproblematikken er imidlertid en
kompleks problemstilling som Regjeringen ennå ikke har
tatt stilling til, slik at det er for tidlig å konkludere
med hvilke formål som evt da vil bli løftet fram.
Regjeringen står
ovenfor store utfordringer i forhold til transportflykapasitet i
Forsvaret. Hvordan søker statsråden å løse
den akutte mangelen på transportfly? Vil dette fortsatt
bli løst ved å leie inn ukrainske transportfly?
Den lave tilgjengeligheten på fly for øyeblikket
skyldes i første rekke at våre C-130 transportfly
i mars 2005 ble ilagt kraftige bruksbegrensninger (når
det gjelder hvilke flyvningsprofiler som tillates) og operative
restriksjoner (når det gjelder vekt, hastighet, rekkevidde)
for å ivareta flytryggingsmessige aspekter. Det er igangsatt
et arbeid med sikte på å skifte yttervingene på 2-4
av våre C-130-maskiner. Skifte av vinger vil heve de pålagte
restriksjoner og gjenopprette den taktiske kapasiteten på kort
sikt.
Norge har ikke en egen strategisk transportflykapasitet,
og vi har derfor vært avhengige av å kjøpe
inn timer på spot-markedet. Dette vil vi måtte
fortsette med så lenge vi ikke har egne fly med strategisk
kapasitet. I tillegg er Norge med i et NATO/EU-initiativ
(Strategic Airlift Interim Solution - SALIS) som tar sikte på å avhjelpe
noe av underskuddet på strategisk lufttransportkapasitet
med en leasing-avtale på transportfly av typen AN-124-100.
Denne avtalen vil sannsynligvis kunne tre i kraft fra januar 2006.
Ser statsråden
utfordringene i å skulle deployere flere styrker utenlands
uten å ha en tilstrekkelig transportflykapasitet?
Når vi deployerer styrker utenlands,
er vi selvsagt opptatt av at våre transportbehov blir ivaretatt.
Dette gjelder uavhengig av hvor mange vi sender ut og hvor vi sender
norske styrker. Vår evne til deltagelse i militære
utenlandsoperasjoner bestemmes imidlertid ikke av vår nasjonale
militære transportflykapasitet.
Forsvaret har alltid vært avhengig
av samarbeid med og støtte fra det sivile samfunn. Våre
C-130-maskiner er ikke ment å dekke behovet for strategiske
løft, altså forflytning av et stort antall personell
og materiell over større avstander. Dette behovet dekkes
primært ved innleie av egnede fly fra andre nasjoner og
fra transportselskaper. I denne sammenheng er også European Airlift
Centre (EAC) i Eindhoven av stor verdi. EAC er et samarbeidstiltak
mellom flere EU- og NATO-land, som sikrer mest mulig rasjonell utnyttelse
av tilgjengelig militær flytransportkapasitet.
Et slikt samarbeid har vært sentralt
også i forhold til krisesituasjoner, noe som kommer til
uttrykk også ved det sivil-militære samarbeidet
som totalforsvarskonseptet er basert på. I store deler
av etterkrigstiden er privat sektor blitt involvert i ulike deler
av Forsvarets beredskapsplanlegging, og transportsektoren er intet unntak
i så måte.
Vi har derimot utfordringer knyttet til transport
innad i de enkelte operasjonsteatrene, hvor det er behov for taktiske
flytransporter under feltmessige forhold. Den nåværende
tekniske tilstanden til våre C-130 betyr at de, inntil
utbedringer er foretatt, ikke kan brukes til slike oppdrag. Inntil
situasjonen med egen kapasitet er avklart, løser vi dette
ved å knytte oss til allierte og andre samarbeidende nasjoner
som utfører disse oppdragene for oss. Flernasjonale løsninger
vil vi se mer av i årene som kommer, uavhengig av de konkrete utfordringer
vi nå har med våre C-130.
Dagens Orion-fly er i en
forfatning som tilsier at disse må byttes ut innen relativt
kort tid. Hvordan ser statsråden at denne utfordringen
kan løses?
Forsvaret har i dag 2 P-3N Orion og 4 P-3C Orion, produsert
i hhv. 1968 og 1988. Uten tiltak som kan forlenge levetiden, vil
spesielt P-3N om relativt kort tid være omfattet av så mange
flymessige restriksjoner at de mister sin operative verdi. Gitt
den forholdsvis høye alderen og forutsetningen om opprettholdelse
av dagens oppdragsmengde, må det derfor gjennomføres et
arbeid som tar hånd om den såkalte strukturelle utmattingen.
Det planlegges i første omgang med
et program for forlenget levetid for P-3N, noe som vil gi en levetidsforlengelse
på ca. 20 år eller 20 000 flytimer. Dette vil for
det første gi økt tilgjengelighet og operativitet,
for det andre vil det øke tiden mellom hvert depotvedlikehold
samtidig som det reduserer liggetiden ifm. vedlikeholdet og for
det tredje vil det bidra til reduserte driftskostnader.
Utfordringene knyttet til P-3C Orion ligger
noe lengre frem i tid, og det er startet et arbeid som skal vurdere
disse flyenes rolle og kapasitet opp mot alternative løsninger
innenfor Forsvarets eksisterende og fremtidige etterretnings- og
overvåkingskapasiteter. Først når dette
arbeidet er ferdigstilt, vil det bli tatt stilling til om også P-3C-ene
skal gjennomgå et tilsvarende program for forlenget levetid.
Investeringsbehovet i Forsvaret
er enormt når det kommer til anskaffelser av nye fly i
ulike kategorier, kommer regjeringen med en langtidsplan for hvordan dette
skal finansieres?
Ja. På sikt
står Forsvaret overfor betydelige utfordringer på investeringssiden,
ikke minst hva gjelder fornyelsen av betydelige deler av flyparken
som faller for levetiden. Det er derfor avgjørende at moderniseringen
av Forsvaret videreføres med kraft, med sikte på å skape
rom for en forsvarsstruktur der oppgaver, ambisjonsnivå og
ressurstilfang forblir i størst mulig balanse over tid.
Regjeringen vil legge til grunn et slikt perspektiv i utarbeidelsen
av den neste langtidsplanen for Forsvaret, som i utgangspunktet
skal gjelde for perioden 2009-2012 og der investeringsutfordringene utover
gjeldende planperiode vil ha en sentral plass i vurderingene.
Det har fra et av regjeringspartiene
kommet signaler om at man ikke ønsker å anskaffe
nye kampfly, er dette en generell holdning til anskaffelsen innen
regjeringen?
Et moderne og effektivt jagerfly utgjør
en helt vesentlig del av et moderne forsvar, og innehar egenskaper
som gjør det svært relevant i enhver forsvarsstruktur
i overskuelig fremtid. Dette gjelder ikke minst i forbindelse med
nasjonal krisehåndtering og suverenitetshevdelse. Regjeringen
har foreløpig ikke fattet noen beslutning, verken om type
eller antall fly som eventuelt skal komme til erstatning for dagens
F-16 når disse faller for levetiden en god del år
frem i tid. Dette er gjenstand for omfattende og pågående
utredninger, og regjeringen vil foreta en grundig og helhetlig vurdering
av dette spørsmålet når en anbefaling
foreligger. Jeg vil også understreke at våre oppdaterte
F-16 kampfly er blant verdens beste jagerfly, og fortsatt vil være det
i mange år fremover.
Ser statsråden
det som naturlig at Forsvarsgrener kan omlegge fundamentale premisser
for hvorledes Forsvaret søker å løse
sine oppgaver, uten at Stortinget er med på å legge
premissene gjennom politisk behandling og vedtak?
Nei. De overordnede
rammer for hele Forsvarets utvikling er en politisk sak. Forsvarets
oppgaver, overordnede struktur og grunnleggende innretting er spørsmål
som behandles politisk og forelegges Stortinget for vurdering og
beslutning, blant annet i forbindelse med behandlingen av Forsvarets
langtidsplaner. Forsvaret, herunder forsvarsgrenene, skal utøve
sin virksomhet innenfor de rammer som er lagt fra storting og regjering.
Dette er gjort helt klart overfor hele Forsvarets organisasjon.
Sett i forhold til de mannskaps-
og materiellmessige konsekvenser det får å innføre
de nye fregattene fra 2006, er Forsvaret i rute når det
gjelder utdanning og logistikk i forhold til denne innfasingen?
Vedrørende utdanning
All kursvirksomhet som inngår i den
initielle utdanningen, er bestilt. Kursene gjennomføres
hos hovedleverandøren Navantia og hos en rekke av deres
underleverandører. Både denne delen av utdanningen
og den delen av utdanningen som skjer i nasjonal regi, er i rute.
Utdanningsmateriell er under anskaffelse og simulator er montert
på skolesenteret KNM Tordenskjold.
Vedrørende logistikk
Innføringen av de nye fregattene representer
en utfordring for Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO). Som ledd
i Program Golf er det under ferdigstillelse et system for understøttelse
av driften av fregattene. Videre er det FLOs oppfatning at informasjonsleveransene
fra Navantia i stor grad vil dekke det informasjonsbehov man har
i forbindelse med drift av fregattene.
Anskaffelse av reservedeler for den første
delen av driftsfasen er iverksatt, og ytterligere reservedeler vil bli
anskaffet når man har høstet erfaringer med driften av
de første fartøyene i Nansen-klassen.
Arbeidet med etablering av vedlikeholdskonsept
for fartøyene er iverksatt, og konseptet er planlagt å være på plass
i tide til at FLO kan overta driftsansvaret for de to første
fartøyene når garantiperioden for disse utløper,
noe som tidligst skjer seinhøsten 2007.
I regjeringens fremlagte
budsjettforslag, er bevilgningen til Heimevernet redusert. Videre
heter det at regjeringen ønsker en begrenset reduksjon
i omfanget av førstegangstjeneste i Heimevernet. Hvilke
konsekvenser ser statsråden at dette vil få for
det økede ansvar som er overført til Heimevernet
de senere år i forhold til beredskap og innsats på tvers
av område- og landsdelsgrenser?
Reduksjonen på 10 mill. kroner vil
ikke ha konsekvenser for Heimevernets økede ansvar i forhold
til beredskap og innsats på tvers av område- og
landsdelsgrenser. Utdanningsvirksomheten i Heimevernet vil i første
omgang søkes effektivisert, først og fremst ved å foreta
en begrenset reduksjon av omfanget av førstegangstjenesten
ved Værnes i 2006.
Heimevernets styrkestruktur er under omstilling.
Det legges stor vekt på rettidig iverksetting av planene
for et mer operativt og spisset heimevern. Første prioritet er
innsatsstyrkene. Disse vurderes også å kunne brukes som
rekrutteringsgrunnlag for utenlandsoperasjoner. I tillegg skal forsterknings-
og oppfølgingsstyrkene etableres. Selv om ambisjonen for
disse styrkene er noe lavere enn for innsatsstyrkene, legger regjeringen
stor vekt på at helheten av ambisjonene følges
opp. Når regjeringen anbefaler å tilføre
trenings- og øvingsbudsjettet 10 mill. kroner i 2006, ønsker
regjeringen å sikre et trenings- og øvingsnivå for
forsterknings- og oppfølgingsstyrkene som er i tråd
med de politiske forutsetningene for inneværende planperiode.
Regjeringen ønsker å redusere
bevilgningen til Regionfelt Østlandet. Hvilke konsekvenser
vil dette få for fremdriften av klargjøringen
av øvingsfeltet og vil dette ha konsekvenser for øvingen
til de avdelinger som naturlig vil tilfalle det nevnte øvingsområde?
Bevilgningen for 2006 vil i all hovedsak bli
brukt til plan- og miljøtiltak, grunnerverv og bygge- og anleggsarbeider
for å ferdigstille Angrepsfelt Sør høsten
2006. Gjennom aktiv likviditetsstyring vil det være mulig å ferdigstille
Angrepsfelt Sør som forutsatt eller med svært
beskjedne forsinkelser. Regjeringens forslag om å redusere
omfanget av anleggsprosjektet Regionfelt Østlandet vil
ikke få omfangsmessige konsekvenser for delprosjekt Angrepsfelt
Sør, og derfor heller ikke noen konsekvenser for øvingsvirksomheten i
dette feltet, men vil medføre noe redusert omfang for resterende
og noe lavere prioriterte deler av prosjekt Regionfelt Østlandet.
I Stortingsproposisjon
nr. 1 (2005-2006) fra Bondevik II-regjeringen er det under blant
annet kap. 1792 redegjort for norsk deltakelse i militære
operasjoner i utlandet. Hvilke konkrete konsekvenser får
de prioriteringer som fremkommer gjennom Stoltenberg II-regjeringens
tiltredelseserklæring på dette området?
Regjeringen vil foreta en gjennomgang av Norges forpliktelser
når det gjelder norske styrker i forhold til EU- og NATO-oppdrag
og andre internasjonale operasjoner. Norsk militær deltakelse
i FNs fredsbevarende operasjoner vil bli trappet opp, med særlig
vekt på Afrika. Kontingenten av norske stabs- og opplæringsoffiserer
til Irak blir trukket ut, og Norges deltakelse i NATO Training Mission
- Irak (NTM-I) termineres i midten av desember 2005. På kapittel
1792 for 2006 vil 20 mill. kroner dermed bli frigjort og omdisponert
for å kunne trappe opp norsk tilstedeværelse i
FN-operasjoner i Afrika. Regjeringen er i dialog med FN for å klarlegge
nåværende og mulige fremtidige behov, samtidig
som vi fortløpende vurderer hvilke kapasiteter Norge vil
kunne stille med. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med
konkrete anbefalinger. Deltagelse i NATO-operasjonen ISAF i Afghanistan
er hovedsatsningsområdet for norsk militær deltagelse internasjonalt.
Regjeringen legger opp til at bevilgningen på kapittel
1792 økes med 20 mill. kroner for å kunne trappe
opp norsk deltagelse i FN eller i International Security Assistance
Force (ISAF) i Afghanistan.
I St.prp. nr. 1 (2005-2006)
fra Bondevik II-regjeringen er det signalisert at det høsten
2005 vil bli fremmet en egen stortingsmelding om økonomistyring
i Forsvaret. Når planlegger Regjeringen å fremlegge
den aktuelle meldingen for Stortinget?
Regjeringen Stoltenberg II vil styrke økonomistyringen
i Forsvaret. Stortingets fastlagte rammer for Forsvarets virksomhet
skal holdes. I arbeidet med å styrke økonomistyringen,
bygges det videre på de tiltak som allerede er igangsatt
inneværende år, men det vil også bli
vurdert nye tiltak, bl.a. med bakgrunn i en pågående evaluering
av systemet for horisontal samhandel mellom forsvarsgrenene og støttevirksomheten.
Regjeringen legger vekt på at Stortinget
blir holdt informert om arbeidet med å forbedre økonomistyringen
i Forsvaret. Regjeringen Bondevik II informerte i St.prp. nr. 1
(2005-2006) (side 27) om at regjeringen høsten 2005 ville
legge frem en egen melding om økonomistyringen i Forsvaret.
Bakgrunnen for dette er Stortingets behandling medio juni av Innst.
S. nr. 272 (2004-2005), jf. St.meld. nr. 29 (2004-2005), og Revidert
nasjonalbudsjett, der daværende statsråd Krohn Devold
i sitt svar til representanten Arnstad (Sp) meddelte at regjeringen
ville legge frem en egen stortingsmelding høsten 2005.
Grunnen til at regjeringen velger å vente
til våren 2006 med å legge frem nevnte melding,
er at allerede igangsatte tiltak da har fått virke en lengre
periode, status for regnskapsåret 2005 er kjent og evalueringen
av systemet for horisontal samhandel er gjennomført.
Hvilke prosjekter, utover
RØ, vil regjeringen skyve ut i tid eller redusere i 2006
for å finansiere 50 mill. kroner til ny og utvidet tørrdokk
ved Haakonsvern?
I tillegg til å redusere bevilgningen
til RØ med 15 mill. kroner i 2006 vil det øvrige
behovet på 35 mill. kroner dekkes inn ved en omprioritering
på kapittel 1710, post 47. En innpassing av prosjektet
for tørrdokk vil i utgangspunktet medføre at enkelte
andre prosjekter som var planlagt igangsatt, startes senere eller
med redusert fremdrift i forhold til det som opprinnelig var planlagt.
Den mer konkrete håndteringen av prioriteringene vil ses
i lys av den løpende likviditetsstyringen, med basis i
når det enkelte prosjektet er klart for oppstart og med
hensyn tatt til en hensiktsmessig fremdrift i de enkelte prosjekter.
Regjeringen foreslår å sette
av 50 mill. kroner i 2006 til ny og utvidet tørrdokk ved
Haakonsvern. Hvordan vil regjeringen finansiere resten av prosjektet
på 314 mill. kroner?
Stortinget har ved anledninger behandlet spørsmålet om
bygging av ny og utvidet tørrdokk ved Haakonsvern og vedtok
slik bygging første gang ved behandlingen av Innst. S.
nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002) og senere bekreftet
ved behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr.
42 (2003-2004). Bevilgninger til tørrdokka ligger dermed
også inne i det opprinnelige plangrunnlaget for perioden 2002-2005.
Rent merkantilt er en stor del av bevilgningen
til EBA-investeringer i 2006 bundet i pågående prosjekter,
og mange av disse skal etter planen avsluttes i 2006. Fra 2007 og
senere er det derfor en mindre del av porteføljen som er
forpliktet. Resten av prosjektet for tørrdokk på Haakonsvern
vil kunne finansieres innenfor rammen på kapittel 1710,
post 47 ved å tilpasse oppstart og fremdrift av andre prosjekter.
Hva blir konsekvensen for
Regionfelt Østlandet av å redusere bevilgningen
til dette prosjektet med 15 mill. kroner i 2006? Hvilke deler av
prosjektet vil Regjeringen kutte eller skyve på i 2006?
Utbetalingen på Regionfelt Østlandet
i 2006 var i St.prp. nr. 1 (2005-2006) anslått til 300
mill. kroner. Beløpet var knyttet til plan- og miljøtiltak,
grunnerverv og til bygg og anlegg. Det er kun den delen av utbetalingen
som gjelder bygg og anlegg, som ikke allerede er fullt forpliktet
i 2006. Konsekvensen av reduksjonen vil derfor være at
ikke alle entreprisene kan kontraheres og/eller ha samme
fremdrift som planlagt.
Hvordan er den faglige
vurderingen av behovet for bygging av ny tørrdokk ved Haakonsvern?
Regjeringens forslag om bygging av ny og utvidet tørrdokk
ved Haakonsvern er en oppfølging av Stortingets vedtak
ved behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr.
42 (2003-2004). Behovet for bygging av utvidet tørrdokk
ved Haakonsvern er basert på en grundig politisk vurdering,
der både faglige anbefalinger og politiske hensyn er overveid.
I denne sammenheng er det lagt vekt på at investeringen vil
bidra til å bevare et viktig kompetansemiljø på Haakonsvern,
og blir en sentral del av utviklingen av Forsvarets infrastruktur
knyttet til fregattkjøpet. I tillegg vil Forsvaret gis
full sikkerhet for når som helst å kunne benytte
tørrdokk til de nye fregattene uten å måtte
inngå avtaler om dette med kommersielle aktører.
Hvordan vurderer Regjeringen
muligheten til å dekke Forsvarets behov for tørrdokk
i det sivile markedet, i Norge eller i våre nærområder?
Det eksisterer verft i Norge og Nordsjøområdet
som kan ha operativt forsvarlig kapasitet til å ta nødvendige vedlikeholdsoppdrag
for Sjøforsvarets større fartøyer. Både
skipsteknisk og våpensystemteknisk kompetanse finnes imidlertid
ved Haakonsvern orlogsstasjon, og ansatte er allerede i gang med
kompetanseoppbygging for vedlikehold av de nye fregattene. Fregattene
alene antas å ville oppta en betydelig andel av dokkens
kapasitet. Den øvrige kapasitet vil bli brukt for å håndtere andre
behov, samt tilby kapasitet til allierte. Ved gjennomføring
av vedlikeholdet på Haakonsvern trenger miljøet
ikke å splittes opp eller å transporteres til
andre verft. Investeringen vil også medvirke til å opprettholde
Haakonsvern som kompaktbase, og dermed videreføre synergier
mellom basens forskjellige institusjoner.
Hva var antallet flytimer
for kampflyvåpenet i 2004, og hva ligger det an til å bli
i 2005? Hvilket flytimetall for jagerflyvåpenet planlegger
Regjeringen for 2006?
Luftforsvaret produserte 10 260 flytimer
med F-16 i 2004. I 2005 forventes det en flytimeproduksjon på 10 350
timer. Planlagt flytimeproduksjon for F-16 i 2006 er om lag på samme
nivå som i 2005.
Regjeringen ønsker å redusere
ambisjonsnivået for kampflyvåpenet i 2006, og
viser til at ambisjonsnivået har vært meget høyt
de siste årene. Mener Regjeringen at ambisjonsnivået
for kampflyvåpenet har vært for høyt?
Regjeringen ønsker bevisst å prioritere
operativ aktivitet i nord. Dette gjelder også med hensyn
til maritim patruljevirksomhet, som gir bedret situasjonsoversikt og økt
tilstedeværelse i nord. Tiltaket er dermed ikke et uttrykk
for et ønske om å redusere ambisjonsnivået
for kampflyene i 2006, men derimot et ønske om å prioritere
opp aktiviteten knyttet til de maritime patruljeflyene.
Grunnet effektiviseringen av logistikkstøtten
til Luftforsvaret, som blir klarlagt i disse dager gjennom leveranseforhandlingene
mellom Luftforsvaret og FLO, vil det antagelig være mulig å øke
aktiviteten for de maritime patruljeflyene uten at dette nødvendigvis
vil gå utover aktiviteten i kampflyflåten. Den
omdisponering av midler som regjeringen anbefaler, vil uansett ikke
i 2006 svekke vår nasjonale beredskap eller gå ut
over våre forpliktelser i NATO.
Regjeringen foreslår
en reduksjon i omfanget av førstegangstjenesten i Heimevernet
tilsvarende 20 mill. kroner. Hvordan vil Regjeringen gjennomføre
denne reduksjonen?
Innsparing i utdanningsvirksomheten i Heimevernet vil
gjennomføres først og fremst ved å foreta
en begrenset reduksjon av omfanget av førstegangstjenesten
ved Værnes i 2006. Det presiseres at halvdelen av den foreslåtte
reduksjonen anbefales tilbakeført til Heimevernet i form
av en økning av trenings- og øvingsbudsjettet.