Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringen legger
opp til å videreføre budsjettnivået som
regjeringen Bondevik II anbefalte, og viser videre til at det innebærer
en fortsatt satsning på Forsvaret. Disse medlemmer vil
understreke at det fremdeles er riktig å omfordele ressurser
fra støttevirksomhet til operativ drift.
Disse medlemmer viser til at
Forsvaret er et instrument for å sikre norske sikkerhetspolitiske
interesser. Dette skjer både hjemme og ute, gjennom militær tilstedeværelse
og gjennom deltagelse i internasjonale fredsoperasjoner, først
og fremst i regi av FN og NATO.
Disse medlemmer merker seg at
det foretas en markert omprioritering for å styrke operativ
aktivitet i nordområdene, samt å styrke innsatsen
i FN-operasjoner og NATOs Afghanistan-operasjon (ISAF). Disse medlemmer vil
videre vise til at Regjeringen vil styrke norsk innsats i ISAF gjennom å bidra
med 3-4 F-16 fly for en tre-månedersperiode i første
halvdel av 2006, samt at det norske engasjementet i Operation Enduring
Freedom i Afganistan vil avsluttes i januar 2006.
Disse medlemmer merker seg at
Regjeringen vil videreføre den moderniseringen av Forsvaret
som ble igangsatt av regjeringen Stoltenberg I ved fremleggelsen
av St.prp. nr. 45 (2000-2001), og at den langsiktige omleggingen
av Forsvaret vil bli videreført, samtidig som de overordnede
prioriteringene i Soria Moria-erklæringen vil bli ivaretatt.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen i Soria Moria-erklæringen og i Regjeringens
tiltredelseserklæring av 19. oktober d.å. vil
skape et moderne forsvar, tilpasset nye sikkerhetsutfordringer,
samt at nye og mer sammensatte trusler øker behovet for
et fleksibelt forsvar, som samlet sett kan håndtere et
bredt spekter av oppgaver.
Disse medlemmer mener det er
viktig at Forsvaret sikres en kompetanse-, grads-, alders- og kjønnsstruktur
som er optimal i forhold til organisasjonens behov. Disse
medlemmer vil videre understreke at det er viktig å prioritere
rekruttering av kvinner, både på grunnplanet i
organisasjonen og ikke minst i lederstillinger.
Disse medlemmer merker seg at
Regjeringen ser på nordområdene som Norges viktigste
strategiske satsingsområde, og at Forsvarets tilstedeværelse
skal holdes på et høyt nivå i Nord-Norge,
at beredskap langs kysten skal prioriteres høyere enn i
dag, og Forsvarets rolle i forhold til miljøovervåking,
ressurskontroll, beredskap og maritimt redningsarbeid skal styrkes.
Disse medlemmer merker seg at
Norges sikkerhet også blir trygget gjennom et godt internasjonalt samarbeid,
og gjennom aktiv og systematisk innsats i sentrale internasjonale
organisasjoner og direkte mot våre allierte og alle våre
naboland. FN og NATO utgjør hovedpilarene i vår
sikkerhetspolitikk.
Disse medlemmer understreker
at det er i Norges interesse å ha en FN-ledet verdensorden,
og at Regjeringen vil arbeide for et kraftig styrket FN, herunder
aktivt støtte opp om reformprosessen, og at Norge vil øke
deltakelsen i FN-operasjoner.
Disse medlemmer merker seg at
Regjeringen vil videreføre Norges engasjement i NATO, som
fortsatt er en hjørnestein i norsk sikkerhetspolitikk,
og at Norge vil støtte reformarbeidet i NATO.
Når det gjelder materiellanskaffelser,
drift, vedlikehold, logistikk, utdanning, trening og øving,
mener disse medlemmer det er viktig å arbeide
aktivt for å øke samarbeidet med allierte og andre.
Disse medlemmer merker seg at
Regjeringen vil gjennomføre tiltak for å bedre økonomistyringen
i Forsvaret, og at forsvarsministeren i svar på spørsmål fra
forsvarskomiteen i brev av 18. november i år har bekreftet
at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i vårsesjonen
2006 med saken. Disse medlemmer merker seg videre
at Regjeringen vil foreta en gjennomgang av erfaringene med nedbemanning,
privatisering og anbud, samt horisontal samhandling i Forsvaret. Disse
medlemmer vil her vise til at det er viktig at det også foretas
en gjennomgang av erfaringene med ulike former for offentlig-private
løsninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
en forsvarspolitikk og et forsvar som bygger på de utfordringer
vi står overfor i dagens og morgendagens samfunn. Videre
må Forsvaret være av en slik karakter at det lett
kan tilpasses de ulike trusselbilder, dette kan best sikres ved å beholde
et grunnleggende forsvar med kjerneoppgaver på norsk jord,
men med kapasiteter til å delta i operasjoner også andre
steder i verden. Disse medlemmer ser Norges sikkerhetspolitiske
situasjon som svært kompleks, ikke minst med tanke på vår
geopolitiske situasjon og ressursmessige forhold av enda bredere
betydning. Det grunnleggende forhold i denne sammenheng er vår
plassering i den strategiske geografi. Norges geografiske plassering
tilsier at vi vil være i en situasjon hvor vi lett vil kunne
være offer for konflikter og kriser som skjer utenfor vårt
nærområde. En konflikt, uansett hvor i verden
den oppstår (for eksempel Kina/Taiwan), som utvikler
et øst/vest-perspektiv, vil umiddelbart medføre økt
spenning og sensitivitet i nord som følge av transportkorridorer
til lands, havs og i luften. Disse medlemmer vil
videre vise til at det historisk har vært av interesse
for stridende parter å kunne benytte baser på norsk
jord i forbindelse med kampen om sjørutene i Nord-Atlanteren
eller for å hindre fienden i å gjøre
det samme. I første verdenskrig avskrekket et sterkt norsk forsvar
noen fra å ta seg til rette. I den andre verdenskrig ble
det et kappløp om å fylle det tomrommet som den
norske nedrustningen på 1930-tallet hadde skapt. Dette
forhold er fortsatt aktuelt. I tillegg har den russiske oppbyggingen
på Kola etter 2. verdenskrig ført til at vi like
utenfor vår stuedør i nord har fått den
eneste konsentrasjon av militær slagkraft som kan ødelegge store
deler av USA og Europa på kort tid. Etter Sovjetunionens
oppløsning, utviklingen innenfor Russlands væpnede
styrker, og på grunn av den teknologiske utviklingen, er
den relative betydning for Russland av nordområdene økende. Disse
medlemmer vil særlig legge vekt på at
det i de senere år er oppdaget store og meget verdifulle
forekomster av olje og gass i de store havområdene vi har
ansvar for. Dette i tillegg til de rike fiskeforekomstene. At Norges
grense- og ansvarsforhold er uavklart i disse områdene, øker
risikoen for konflikter og kriser. Kriser som det vil kunne være
sterkt ønskelig at vi kan håndtere selv med egne ressurser,
fordi det vil kunne virke eskalerende dersom vi trekker inn allierte
i en innledende krise. Den stadig mer pågående
holdning fra russisk side i disse områdene, som nå også uttrykkes
i offisielle dokumenter, forsterker denne problematikken.
Helt siden Norge tiltrådte FN-traktaten
har vi vært forpliktet til å delta i internasjonale
fredsoperasjoner. Da NATO gikk inn for å utvide sitt engasjement
til også å gjelde dette, økte også våre
forpliktelser på dette området tilsvarende. Disse
medlemmer ser nødvendigheten av denne type engasjement,
men det må være innenfor et nivå som
er forsvarlig med tanke på våre mannskaps- og
materiellressurser. Det er dessuten særlig i små lands
interesse at det utvikles en internasjonal rettsorden bakket opp
av et hensiktsmessig "politiapparat". For Norge er det spesielt
viktig at konflikter dempes mens de er små, før
de eskalerer og eventuelt får et øst-/vestperspektiv
som av ovennevnte grunner umiddelbart vil medføre konsekvenser
for oss. Det er også slik at dersom vi vil ha hjelp, må vi
være villig til å bidra ute. Internasjonale operasjoner
gir dessuten verdifull erfaring for norsk militært personell.
Disse medlemmer mener at bilaterale
forsterkningsavtaler også i fremtiden vil utgjøre
en viktig sikkerhets- og forsvarspolitisk hjørnesten. I
denne sammenheng er det spesielt viktig å videreføre
og utvikle det strategiske partnerskap med USA. Dette forutsetter at
de generelle bilaterale relasjonene til USA må håndteres
slik at båndene styrkes. Et av de viktigste elementene
i et slikt partnerskap er forhåndslagring av amerikansk
militært utstyr og tilhørende avtaler. Like viktig er
det å videreføre amerikansk trenings- og øvelsesvirksomhet
i Norge, samt effektivt etterretningssamarbeid. NATO er hjørnesteinen
i vår sikkerhets- og forsvarspolitiske forankring. Disse
medlemmer vil likevel peke på betydningen av at
Norge finner et troverdig feste i det forsvarspolitiske samarbeid
som utvikles i EU.
Disse medlemmer viser til utviklingen
i NATO og at det er kommet advarsler fra amerikansk side om at manglende
europeisk evne til å ta ansvar kan få konsekvenser
for USAs engasjement i Europa og for NATOs fremtid. Den amerikanske
administrasjonen gjennomgår nå det amerikanske
forsvaret med sikte på omfattende endringer. Utviklingen
av en ny styrkestruktur og nye strategiske målsettinger
for de amerikanske militære styrker kan innebære
at USA reduserer sitt engasjement i Europa, noe som vil endre vår
sikkerhetspolitiske stilling. Disse medlemmer vil
derfor peke på det uheldige dersom Norge øker
sin allianseavhengighet i tilfelle kriser i vårt eget nærområde,
uten å kjenne hvilke prioriteringer USA vil gjøre
i tiden som kommer. Disse medlemmer vil peke på at
Norge har sluttet seg til NATOs reviderte strategiske konsept, som
følgelig også gjelder utformingen av det norske
forsvaret. Det strategiske konsept understreker at alliansens styrker
må omstilles for å kunne løse et bredt
spekter av oppgaver, inkludert kollektivt forsvar. Dette har direkte
konsekvenser for de allierte landenes styrkestrukturer og styrkenivåer.
I arbeidet med å modernisere og tilpasse alliansens styrkestruktur
siktes det mot en optimal balanse mellom styrker på ulike
beredskapsnivå samtidig som man beholder evnen til mer
langsiktig gjenoppbygging dersom det skulle bli påkrevet.
Evne til effektivt engasjement, deployering og mobilitet, overlevelse
for styrker og infrastruktur, samt utholdenhet som omfatter så vel
logistikk som utskiftning av styrker, blir i alliansen fremhevet
som avgjørende. Videre vil tilstrekkelig kapasitet innenfor
områder som kommando og kontroll, kommunikasjon, etterretning
og overvåking forsterke styrkenes anvendelighet. Disse
kravene har konsekvenser for styrkenes utrustning, beredskap, tilgjengelighet, utholdenhet, øvelser
og trening, utplassering og evne til oppbygging og mobilisering.
Disse medlemmer mener at forsvarsbudsjettets andel
av BNP er en viktig målestokk på forsvarsinnsatsen
i de enkelte medlemsland i alliansen. Norges del av BNP lå på ca.
3 pst. i 1990 mens den i 2000 kom ned på 1,9 pst. og at
den etter prognosene vil bli liggende der i kommende år
dersom de signaler som er gitt blir fulgt opp i forhold til budsjettene
for perioden frem til 2005. Gjennomsnittet for NATOs medlemsland
er 2,2 pst. Disse medlemmer vil minne om at minimumskravet
til NATOs søkerland var at de måtte komme opp
på 2 pst., og at de nå gjør store anstrengelser
for å tilfredsstille dette kravet. Det burde etter disse
medlemmers mening være en selvfølge at Norge
ikke ligger under denne grensen. Det norske forsvarsbudsjettet må derfor
snarest heves til minimum 2 pst. av BNP, dvs. 31,2 mrd kroner (2002-kroner). Disse
medlemmer vil peke på at spesielle forhold i norsk økonomi
relatert til olje- og gassaktiviteten bidrar til et relativt høyt
BNP slik at en vekting mot BNP-mål ikke vil få samme
virkning som andre land vi sammenligner oss med. Disse medlemmer mener at
vi likevel, som nasjon, vil bli vektet av andre land på dette
sammenligningsgrunnlaget.
Disse medlemmer er genuint opptatt
av at Norge i størst mulig grad skal kunne ha et forsvar
med en bredest mulig forankring i befolkningen, dette kan best sikres
gjennom et vernepliktsforsvar. Det er viktig å stimulere
til at flest mulig gjennomfører førstegangstjeneste
og at førstegangstjenesten er meningsfull. Profesjonalitet
er noe som i større grad aktualiseres gjennom Forsvarets
nye og utvidede oppgaver. Det må stimuleres til større
grad av verving av personell til utenlandstjeneste og beredskapstjeneste.
De ansatte i Forsvaret, både militære og sivile,
må sikres forutsigbare arbeidsforhold og personalpolitikk.
Den største enkeltfaktoren i Forsvaret er personalet, og
denne gruppen må i større grad ivaretas. En motivert
og godt skolert personalgruppe vil sikre Forsvaret den kompetansen
og produktiviteten. Forsvaret trenger i tiden som kommer. Et militært
nærvær i de ulike deler av landet er óg
viktig med tanke på så vel strategiske verdier
som sikring av forankring overfor befolkningen i de ulike landsdeler
og derved en sikre en videreføring av folkeforsvaret. Generelt
mener disse medlemmer at Forsvaret bør ha
følgende oppgaver:
– militær
tilstedeværelse i prioriterte områder
– etterretning og overvåking
av norske interesseområder
– suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse
– krisehåndtering i norske
områder
– forsvar av norske områder
og tilrettelegging for å møte utfordringer mot
norsk sikkerhet sammen med allierte
– sikring av vitale samfunnsfunksjoner
– internasjonalt engasjement
– annen samfunnsnyttig bruk av
Forsvaret
Disse medlemmer vil for øvrig
vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett, som viser hvilke økonomiske
rammer disse medlemmer mener budsjettet burde hatt.
Kap. | Post | Formål: | St.prp.
nr. 1
med Tl. nr. 1 | FrP |
Utgifter |
1723 | | Nasjonal
sikkerhetsmyndighet (jf. kap. 4723) | 96 135
000 | 102 635
000 (+6
500 000) (+6,8%) |
| 1 | Driftsutgifter | 96 135 000 | 102 635 000 (+6 500 000) (+6,8%) |
1731 | | Hæren
(jf. kap. 4731) | 3 731
859 000 | 4 231
859 000 (+500
000 000) (+13,4%) |
| 1 | Driftsutgifter | 3 731 859 000 | 4 231 859 000 (+500 000 000) (+13,4%) |
1732 | | Sjøforsvaret
(jf. kap. 4732) | 2 624
727 000 | 2 824
727 000 (+200
000 000) (+7,6%) |
| 1 | Driftsutgifter | 2 624 727 000 | 2 824 727 000 (+200 000 000) (+7,6%) |
1733 | | Luftforsvaret
(jf. kap. 4733) | 3 378
490 000 | 3 878
490 000 (+500
000 000) (+14,8%) |
| 1 | Driftsutgifter | 3 378 490 000 | 3 878 490 000 (+500 000 000) (+14,8%) |
1734 | | Heimevernet
(jf. kap. 4734) | 1 080
979 000 | 1 528
479 000 (+447
500 000) (+41,4%) |
| 1 | Driftsutgifter | 1 080 979 000 | 1 528 479 000 (+447 500 000) (+41,4%) |
1790 | | Kystvakten
(jf. kap. 4790) | 774 744
000 | 884 744
000 (+110
000 000) (+14,2%) |
| 1 | Driftsutgifter | 774 744 000 | 884 744 000 (+110 000 000) (+14,2%) |
| | Sum
utgifter | 31
129 755 000 | 32
893 755 000 (+1
764 000 000) (+5,7%) |
Inntekter |
| | Sum
inntekter | 1
126 462 000 | 1
126 462 000 (0) (0%) |
| | Sum netto | 30 003
293 000 | 31 767
293 000 (+1
764 000 000) (+5,9%) |
Komiteens medlem fra Høyre viser
til at hovedformålet med den pågående
omstillingen i Forsvaret er bedre operativ evne med utviklingen
av et mer moderne og fleksibelt forsvar som bedre er i stand til å samvirke
og å operere sammen med allierte, både ute og
hjemme. Dette medlem viser til at gjennomføringen
av langtidsplanen 2005-2008 forutsetter at de økonomiske
og administrative målene fra foregående planperiode
nås. Alle strukturtiltak og organisatoriske endringer som
skulle være gjennomført i 2002-2005, er gjennomført,
de fleste før fastsatt tidsfrist. Dette medlem viser
til at det for perioden 2005-2008 er lagt til grunn at ytterligere økonomiske
og administrative omleggingsmål skal nås. Innen
2008 skal minimum 2 mrd. 2004-kroner forskyves fra logistikk- og
støttevirksomhet til operativ virksomhet og materiellinvesteringer,
sammenlignet med 2004-nivå.
Dette medlem viser til at Samarbeidsregjeringens
forslag for Forsvaret for 2006 utgjør en reell vekst i
2006 sammenlignet med det faktiske budsjettet for 2005 med 300 mill.
kroner, og at man med dette ville vært godt i gang med å realisere
vesentlige deler av de strukturendringer og rasjonaliseringer som
ligger til grunn for perioden 2005-2008.
Dette medlem vil imidlertid peke
på at når Stoltenberg-regjeringen foreslår å bygge
dokk ved Håkonsvern uten å foreta vesentlige konkrete
budsjettmessige grep; vil det vanskeliggjøre arbeidet med å bringe balanse
i Forsvarets budsjetter.
Dette medlem vil understreke
betydningen av tilstrekkelig operativ aktivitet i nord og viser
til at mye allerede er gjort, bl.a. gjennom den systematiske styrkingen
av kystvakten i de senere år.
For nærmere beskrivelse av de enkelte
kapitler henvises det til St.prp. nr. 1 (2005-2006) fra Finansdepartementet,
del II, kap. 42, til St.prp. nr. 1 (2005-2006) fra Justis- og politidepartementet
side 130-149 og til St.prp. nr. 1 (2005-2006) fra Forsvarsdepartementet side
73-126.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) redegjøres
det for følgende foreslåtte endringer til enkelte
kapitler:
Bevilgningen foreslås opprettholdt
på samme nivå.
Det vises til Stortingets beslutning om at det
skal investeres i en ny og utvidet tørrdokk ved Haakonsvern med
en samlet kostnad på 235 mill. 2002-kroner, tilsvarende
270 mill. 2006-kroner, jf. Innst. S. nr. 232 (2001-2002). Det vises
også til videre informasjon om saken i St.prp. nr. 12 (2003-2004),
St.prp. nr. 1 (2003-2004), St.prp. nr. 42 (2003-2004), St.prp. nr.
1 (2004-2005), St.prp. nr. 65 (2004-2005) og St.prp. nr. 1 (2005-2006).
Etter gjennomført anbudskonkurranse
vil prosjektet forventes å ha en samlet kostnadsramme på 314
mill. kroner. Ny og utvidet tørrdokk på Haakonsvern
vil sikre at Forsvarets nye fregatter til enhver tid vil ha tilgang
til dokk. Prosjektet vil også bidra til å bevare
et viktig kompetansemiljø. Etter en helhetlig vurdering ser
Regjeringen et behov for å bygge en ny og utvidet tørrdokk
på Haakonsvern, og prosjektet foreslås derfor videreført.
Det settes av 50 mill. kroner til dette i 2006. Dette finansieres
ved å redusere bevilgningen til Regionfelt Østlandet
med 15 mill. kroner. Det resterende vil måtte inndekkes
ved å skyve på eller redusere omfanget av andre
prosjekter.
Før prosjektet iverksettes, skal det
gjennomføres kvalitetssikring av kostnadsanslag og plan
for gjennomføring.
Regjeringen Bondevik IIs forslag til vedtak
IX under Forsvarsdepartementet i St.prp. nr. 1 (2005-2006) "Det investeres
ikke i ny og utvidet fregattdokk ved Haakonsvern", foreslås
trukket tilbake.
Regjeringen foreslår å redusere
omfanget av anleggsprosjektet Regionfelt Østlandet og i
den forbindelse redusere bevilgningen til prosjektet i 2006 med 15
mill. kroner.
Regjeringen viser til det viktige samarbeidet
mellom Forsvaret, spesielt Heimevernet, og Det frivillige skyttervesen
(DFS), og foreslår å sette av ytterligere 1 mill. kroner
i driftsstøtte til DFS i 2006. Dette innebærer
at støtten videreføres på samme nominelle
nivå som i 2005.
Bevilgningen foreslås økt
med netto 6 mill. kroner. Regjeringen foreslår å øke
innsatsen (med 25 mill. kroner) knyttet til styrkeproduksjon til
reaksjons- og oppfølgingsstyrken (R&O-styrken)
i Hæren i Indre Troms - Skjold garnison - blant annet for å kunne
stille en kompanistridsgruppe til internasjonale operasjoner fra sommeren
2007.
For å øke ressursene til denne
styrkingen og annen prioritert operativ virksomhet i nordområdene,
frigjøres det noen midler ved å utsette tilsettinger
i stabsapparatet, kansellere mindre utgiftsposter til ikke-operativ
virksomhet og justere noe på innkallingsdatoene for vernepliktige
i 2006.
Bevilgningen foreslås økt
med netto 5 mill. kroner.
Regjeringen foreslår en betydelig styrking
av den operative virksomheten i Sjøforsvaret ved å øke
tilstedeværelse av marinefartøyer i Nord-Norge,
og ved at en større del av marinens trenings- og øvingsaktivitet
legges til Nord-Norge (økning med til sammen 35 mill. kroner).
Dette finansieres i hovedsak gjennom å utrangere
og avhende torpedo TP 613, som det ikke lenger er operativt behov
for.
Bevilgningen foreslås opprettholdt
på samme nivå.
Regjeringen foreslår imidlertid å øke
den maritime overvåkingen i nordområdene (overvåkingsfly
P-3 Orion) ved å tilføre denne virksomheten ytterligere
35 mill. kroner. Dette er et viktig tiltak for å bedre
norske sivile og militære myndigheters situasjonsbilde
i nordområdene og vil også gjøre bruken
av andre strukturelementer i nordområdene mer
effektiv.
For å muliggjøre denne styrkingen,
samt økning av annen operativ aktivitet i nord, vil det
bli frigjort midler gjennom en begrenset reduksjon av det operative ambisjonsnivået
for kampflyvåpenet. Forsvaret har de siste årene
hatt et meget høyt operativt ambisjonsnivå for
kampflyvåpenet, og en slik begrenset reduksjon anses ikke å svekke
evnen til oppgaveløsning, verken nasjonalt eller internasjonalt.
Tiltaket vil heller ikke ha noen innvirkning på våre
forpliktelser vis-à-vis NATO.
Bevilgningen foreslås redusert med
netto 10 mill. kroner.
Det foreslås å øke
trenings- og øvingsbudsjettet i Heimevernet noe (10 mill.
kroner). Dette vil øke antallet av forsterknings- og oppfølgingsstyrkene
som vil bli trent og øvet i 2006 i tråd med ambisjonene
i kvalitetsreformen i Heimevernet. For å skaffe inndekning for
denne satsingen, samt økt operativt ambisjonsnivå i nordområdene,
foreslås en begrenset reduksjon i omfanget av førstegangstjenesten
i Heimevernet (-20 mill. kroner).
Bevilgningen foreslås redusert med
netto 41 mill. kroner.
For å frigjøre midler blant
annet til økt operativ virksomhet i nordområdene,
gjennomgås og justeres ordningen med årlige gratisreiser
for befal med familie med det formål å få på plass
et mer målrettet regime. Dette vil gi betydelige innsparinger
i forhold til dagens ordning. Gjennomgangen vil bli foretatt i tett
samarbeid med personellorganisasjonene i Forsvaret.
Forsvarsdepartementet viser til omtale av Prosjekt 6088
Nye fregatter i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Forsvaret har siden nevnte
proposisjon ble fremmet forhandlet frem en avtale med den spanske
leverandøren av Nansen-klasse fregatter, Navantia, der
leveransen av første fregatt utsettes til senest 31. mars
2006. Avtalen regulerer også tilhørende kompensasjon
for forsinkelsen. Første fartøy i Nansen-klassen
var opprinnelig planlagt levert i løpet av siste kvartal
2005.
Bevilgningen foreslås økt
med 15 mill. kroner for å styrke Kystvaktens evne til å løse
sine kjerneoppgaver. Økningen gir rom for økt
operativ aktivitet og vil bedre Kystvaktens evne til å håndheve
norske suverene rettigheter og evnen til å møte
potensielle miljøutfordringer langs kysten av Nord-Norge.
Bevilgningen foreslås økt
med 20 mill. kroner for å kunne trappe opp norsk tilstedeværelse
ved International Security Assistance Force (ISAF) i Afghanistan, eventuelt
FN-ledede operasjoner. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget
i denne sammenheng.
Ved tilbaketrekning av personell fra Irak-misjonen frigjøres
20 mill. kroner, som Regjeringen foreslår omdisponert til å trappe
opp norsk tilstedeværelse i FN-operasjoner i Afrika. En
ytterligere økning av engasjementet vil kunne bli aktuelt
i løpet av 2006. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget
med konkrete forslag om dette.
Bevilgningen foreslås økt
med 4 mill. kroner.
Regjeringen foreslår å styrke
virksomheten til Forsvarets musikk med 4 mill. kroner. Dette muliggjør økt aktivitet
for musikkorpsene i Forsvaret.
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2005 | 4 000 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 1 (2005-2006) | 4 027 000 |
Komiteenviser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006) og har ingen merknader.
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2005 | 516 524 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 1 (2005-2006) | 515 509 000 |
Inntekter: | |
Saldert budsjett 2005 | 125 496 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 1 (2005-2006) | 128 143 000 |
Komiteen viser til
omtalen av samfunnssikkerhet og beredskap og Regjeringens forslag
til bevilgninger på sidene 148 og 149 i St.prp. nr. 1 (2005-2006)
Justis- og politidepartementet og til St.prp. nr. 1 Tillegg nr.
1 (2005-2006), kap. 451 og kap. 3451 som omhandler Justis- og politidepartementets
samordnings- og tilsynsrolle på samfunnssikkerhets- og
beredskapsområdet, og det ansvar og de oppgaver som er
tillagt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) samt
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at i et samfunn hvor
trusselbildet er i stadig endring, er samhandling mellom sektorer
og etater en kritisk faktor for å lykkes i krisehåndtering.
I denne sammenheng vil opprettelsen av en sentral krisestøtteenhet
bidra til en styrket kompetanse på feltet. Samfunnets viktigste oppgave
er å forebygge. Offentlig forvaltning må sikre at
alle nivå i den offentlige forvaltningen legger planer for å kunne
håndtere kriser. Økt bruk av øvelser
på alle nivå i offentlig forvaltning vil både
styrke beredskapsevnen og avdekke mulige svakheter og uklarheter
i samhandlingen. Disse medlemmer viser til ansvars-,
nærhets- og likhetsprinsippet som grunnleggende i krisehåndtering.
Opprettelsen av krisestøtteenheten rokker ikke ved dette
prinsippet. Disse medlemmer ber Regjeringen foreta
en gjennomgang av gjeldende lovverk for å avklare og kartlegge
beredskapsmessige gråsoner. Disse medlemmer viser for øvrig
til Innst. S. nr. 9 (2002-2003), jf. St.meld. nr. 17 (2002-2003),
samt Innst. S. 265 (2004-2005), jf. St.meld. nr. 37 (2004-2005),
og Innst. S. nr. 49 (2004-2005), jf. St.meld. nr. 39 (2003-2004).
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2005 | 288 111 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 1 (2005-2006) | 310 150 000 |
Komiteenviser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006) og har ingen merknader.
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2005 | 870 000 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 1 (2005-2006) | 739 000 000 |
Inntekter: | |
Saldert budsjett 2005 | 402 605 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 1 (2005-2006) | 500 000 000 |
Komiteen viser til
at Forsvarsbygg er organisert som egen virksomhet og drives etter
tilnærmet forretningsmessige prinsipper med eget styre
og eget budsjett. Leieinntekter og oppdrag fra sine kunder er de viktigste
inntjeningsområdene og det som setter rammene for virksomheten.
Komiteen har merket seg at husleieutgiftene
skal reduseres med inntil 20 pst. innen utgangen av 2008 og mener
det er et viktig mål å nå for å medvirke
til at Forsvarets driftsutgifter reduseres betydelig. Komiteen viser
også til komiteens merknader i Innst. S. nr. 234 (2003-2004)
(side 67) hvor komiteen anmoder om at Forsvarsbygg gjennomfører
kostnadsreduksjoner utover det skisserte minimum på 20
pst. innen 2006 og ytterligere minimum 10 pst. innen utgangen av
2008. Komiteen viser til avhending av Forsvarets
eiendommer som er omtalt i Innst. S. nr. 234 (2003-2004) og er enig
i den vedtatte gjennomføringsprosessen. Komiteen støtter at
ordningen med forkjøpsrett til forsvarseiendommer i aktuelle
frilufts- og eller kulturformål for kommuner og fylkeskommuner
videreføres i 2006.
Komiteen har merket seg at utover
investering i ny og utvidet tørrdokk ved Haakonsvern, er
det i 2006 ikke planlagt igangsatt nye prosjekter med kostnadsramme
over 100 mill. kroner. Komiteen viser til at sluttkostnadene
for restaurering og tilbygg til Sjøkrigsskolen i Laksevåg
er på 150 millioner kroner, noe som er en høyere
sluttkostnad enn kostnadsrammen forutsatte. Komiteen har
merket seg at Forsvarsbygg har iverksatt tiltak for å hindre
tilsvarendekostnadsavvik på andre
prosjekter og vil påpeke at dette er viktig å følge
opp.
Komiteen er kjent med at Forsvarets
Flysamling Gardermoen (FFG) har vært i drift i regi av
Stiftelsen Militærhistorisk Forum Østlandet i
vel fem år, og er også kjent med at FFGs økonomi
er anstrengt.
Komiteen er av den oppfatning
at Forsvarets virksomhet bedre kan forstås dersom historiens
lange linjer gjøres tilgjengelig gjennom utstillinger som
reflekterer Forsvarets rolle i tidligere tider.
Komiteen mener Forsvarets veteranfly
kan sidestilles med museumsfartøyene fra orlogsflåten,
og komiteen vil utrykke anerkjennelse for den dugnadsinnsats
som frivillige bidrar med.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at regjeringen
Stoltenberg II i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslår
at det investeres i ny og utvidet tørrdokk ved Haakonsvern. Flertallet viser
til at kostnaden er betydelig, 314 mill. kroner, og at Regjeringen
bare i beskjeden grad er i stand til å anvise hva dette
vil gå ut over. Det er imidlertid på det rene
at viktige andre formål enten må utgå eller
skyves ut og at et slikt forslag vil forsterke de ubalansene Forsvaret
lenge har slitt med. Flertallet mener at det er verft
i Norge og i nærområdet som har forsvarlig kapasitet
til å ta nødvendige vedlikeholdsoppdrag for Sjøforsvarets
større fartøyer. Flertallet er
også kjent med at det foreligger gjenkjøpsavtale
med verftet som bygger de nye fregattene, som legger opp til at
norske verft skal tilføres kompetanse som skal gjøre
dem konkurransedyktige i konkurransen om vedlikehold av våre
nye fregatter. Investeringen tilfører således
intet som ikke kan dekkes på annen måte.
Flertallet vil derfor opprettholde
forslaget fra regjeringen Bondevik II til romertallsvedtak og fremmer
følgende forslag:
"Det investeres ikke i ny og utvidet
fregattdokk ved Haakonsvern."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen Bondevik
II foreslo i St.prp. nr. 1 (2005-2006) at det ikke skulle investeres
i utvidet og ombygget tørrdokk på Haakonsvern. Disse
medlemmer har merket seg at i St.prp. nr. 1 Tillegg nr.
1 (2005-2006) er dette trukket tilbake. Regjeringen Stoltenberg II
følger opp Stortingets tidligere vedtak og går
inn for å investere i en ny og utvidet tørrdokk
på Haakonsvern. Prosjektet har en kostnadsramme på 314
millioner kroner og planlegges ferdigstilt i 2008. Det settes av
50 mill. kroner i 2006. Disse medlemmer mener at
en ny og utvidet tørrdokk på Haakonsvern vil sikre
at Forsvarets nye fregatter har tilgang på dokk til enhver
tid. Disse medlemmer mener også at prosjektet
vil bidra til å bevare et viktig kompetansemiljø på feltet. Disse
medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Det investeres i ny og utvidet fregattdokk
ved Haakonsvern, jf. vedtak i Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp.
nr. 42 (2003-2004), og vedtak i Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf.
St.prp. nr. 55 (2001-2002)."
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen Stoltenberg II har foreslått å redusere
omfanget av anleggsprosjektet Regionfelt Østlandet og reduserer bevilgningene
i 2006 med 15 mill. kroner.
Disse medlemmer støtter
dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at i de aller fleste tilfeller er det ikke noen konflikt mellom
allmennhetens ønske om fri ferdsel og vernet om grunneiers
eiendomsrett. Grunneieren har på sin side et ansvar for
at det ikke legges hindringer i veien for den frie ferdsel. Både
grunneiere og allmennheten har felles ansvar for å motvirke
konflikter. Stortingets vedtak om prinsipper for avhending av overflødige
forsvarseiendommer oppheves.
Disse medlemmer er opptatt av å legge
større vekt på de allmennyttige kriterier ved
avhendelser av Forsvarets eiendommer, enn hva som er beskrevet i dagens
avhendingsinstruks. Disse medlemmer mener det er
viktig at Forsvaret beholder en god kontakt med lokalmiljøene
hvor Forsvaret har og har hatt aktivitet, Forsvaret er godt tjent
med at nærmiljøet og allmennheten generelt føler
at Forsvaret bidrar til en styrking av lokalsamfunnene. Disse
medlemmer vil understreke at kommuner og fylkeskommuner
har begrensede midler i forhold til å sikre seg interessante eiendommer
fra Forsvaret når disse må kjøpes til
markedspris eller takst. Disse medlemmer er av den oppfatning
at sterke lokale interesser må ivaretas i størst
mulig grad ved avhendelse av Forsvarets eiendommer. Det kan konstateres
at for befolkningen virker det merkelig at når en offentlig
myndighet har en eiendom som den ikke trenger, mens en annen offentlig myndighet
har et meget viktig formål eiendommen kan benyttes til,
men dårlig råd, så er det altså ikke
mulig å bare overføre eiendommen fra den avhendende
myndighet til trengende. Det er jo skattebetalerne som har betalt
for eiendommen, og når den kan benyttes til et fornuftig
samfunnsmessig formål er det nåværende avhendingssystem
en hindring for sunn fornuft, nemlig gratis overføring
av eiendom mellom offentlige myndigheter. Slik disse medlemmer ser
det, bør det derfor vedtas nye retningslinjer slik at Forsvaret
ikke mottar salgsinntektene for eiendommer som avhendes av Skifte
Eiendom fordi Forsvaret fullfinansieres over statsbudsjettet uavhengig
av salgsinntekter fra eiendommer som er overført til Skifte
Eiendom. Disse medlemmer vil også påpeke
de problemer mange lokalsamfunn møter når forsvarsvirksomhet
avvikles, og derfor er det også rimelig at disse kan gis
en form for kompensasjon gjennom eiendomsoverføring så lenge
disse kan benyttes til samfunnsgagnlige offentlige formål.
Når Skifte Eiendom og overordnede myndigheter fatter vedtak
om gratis overføring av eiendom for et bestemt formål,
er det viktig at overdragelse klausuleres for dette formål
slik at eiendommen føres tilbake hvis dette formålet
opphører. Det bør ikke være mulig å få en
eiendom som selges videre til andre etter noen få år.
Når det er slik at offentlige myndigheter av og til må kjøpe
områder for å legge disse ut til bruk for allmennheten,
er det meningsløst at overflødige forsvarseiendommer
ved kysten ikke kan benyttes til friarealer for allmennheten
når eiendommene egner seg for det, uten at kommuneskattebetalere
må betale for eiendommen en gang til etter at de allerede
har betalt som statsskatte- og avgiftsbetalere. Disse medlemmer vil
derfor fremme forslag om nye retningslinjer for avhendig av forsvarseiendommer.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide
følgende nye retningslinjer for avhending av forsvarseiendommer:
– Forsvarsbudsjettets
utgifter dekkes hovedsakelig av bevilgninger i statsbudsjettet og
mindre naturlige inntekter. Forsvarseiendommer som overflødiggjøres,
overføres til Skifte Eiendom for avhending.
– Når forsvarseiendommer
skal avhendes, undersøkes og vurderes først muligheten
for at eiendommen kan benyttes til fornuftige og vanlige samfunnsformål
i offentlig regi eller under ansvar av andre statlige etater, fylkeskommuner
og kommuner. Hvis så ansees å være tilfellet,
overføres eiendommen vederlagsfritt til vedkommende offentlige myndighet
klausulert for det formål som er begrunnelsen for vedtaket.
– Når det ikke foreligger
aktverdige samfunnsgagnlige formål å benytte eiendommen
til, selges den til høystbydende til inntekt for statskassen."
Komiteens medlem fra Høyre har
ikke grunnlag for å si at en viss forskyvning av utgifter
ikke kan være forsvarlig, men vil fremheve at Regionfelt Østlandet
bør gjennomføres i henhold til planen og vil derfor
ikke endre bevilgningen for dette formål.
Som en følge av dette vil dette
medlem redusere kap. 1710 med 35 mill. kroner.
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2005 | 785 195 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 1 (2005-2006) | 785 645 000 |
Komiteen har merket
seg de tekniske endringene i budsjettet, deriblant finansieringen
av driften av forskningsfartøyet MS HU Sverdrup
II.
Komiteen er tilfreds med at Regjeringen
er opptatt av det viktige samarbeidet mellom Forsvaret og Det frivillige
skyttervesen og at det derfor foreslås å videreføre
støtten på samme nominelle nivå som i
2005. Komiteen er opptatt av at forsvarsattacheene
og militærrådgiverne kan bidra med konstruktive
innspill til beslutningsprosesser og beslutningsgrunnlag i Forsvarsdepartementet
og Forsvaret generelt. Det er viktig at forsvarsattacheene og militærrådgiverne
blir benyttet hensiktsmessig i forhold til de organer Norge er representert
i, som NATO, FN og overfor EU. Det er etter komiteens oppfatning
viktig at disse faggrupper også trekkes med i prosesser
rundt materiellanskaffelsesprosesser og utviklingsprosesser innen
forsvarsrelatert industri. Komiteen merker seg at tilbakeføringen
av Hjerkinn skytefelt til sivile formål vil antas å foregå frem
til 2020. Komiteen er tilfreds med at Forsvarsbyggs
andel av Forsvarets reduksjonsmål, som er 540 årsverk
for Forsvarsbyggs vedkommende, er nådd. Komiteen registrerer
at post 78 Norges tilskudd til NATOs driftsbudsjett er redusert med
12,4 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2005, og at dette
skyldes at NATOs faste råd ikke har fattet vedtak om militærbudsjettet
og at beløpet derfor er en antagelse av aktivitetsmål.
Komiteen viser til det viktige
samarbeidet mellom Forsvaret, spesielt Heimevernet og Det frivillige
skyttervesen (DFS) og mener det er nødvendig å bevilge ytterligere
1 mill. kroner utover Bondevik II-regjeringens budsjett i driftsstøtte
til DFS i 2006, slik at støtten videreføres på samme
nivå som i 2005.
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2005 | 1 268 558 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 1 (2005-2006) | 2 329 005
000 |
Inntekter: | |
Saldert budsjett 2005 | 32 464 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 1 (2005-2006) | 11 964 000 |
Komiteen merker seg
at post 1 reelt er redusert med 65,6 mill. kroner i forhold til
saldert budsjett for 2005. Videre registrerer komiteen at
budsjettets øvrige reduksjoner i hovedsak skyldes rendyrking
av kapitler for å reflektere de nye fellesavdelingene som er
opprettet og underlagt Forsvarsstaben, samt den nye organiseringen
av Forsvarsstaben. Komiteen registrerer at det er
gjennomført en omorganisering av Forsvarets operative ledelse
(FOL) som et ledd i den samlede reduksjon i ledelsesapparatet i
Forsvaret. Videre er komiteen tilfreds med at man
i 2006 starter innkalling av kvinner til frivillig sesjon i henhold
til Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004).
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2005 | 95 970 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 1 (2005-2006) | 96 135 000 |
Inntekter: | |
Saldert budsjett 2005 | 303 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 1 (2005-2006) | |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at
det er et nært samarbeid og koordinering mellom Forsvarsdepartementet
og Justis- og politidepartementet om både ressurstildeling
og styring av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), samt om mål
for det forebyggende sikkerhetsarbeidet i sivil og militær
sektor. Flertallet vil allikevel understreke at den
dobbelte rapporteringen ikke må føre til uklare
kommandolinjer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at Norge må stå sterkt rustet
mot trusler rettet mot infrastruktur og myke mål. Videre
mener disse medlemmer det er nødvendig å heve
den generelle kompetanse og forståelse for dagens og morgendagens
trusselbilde innenfor NSMs ansvarsområde. Disse
medlemmer ønsker i denne forbindelse å vise
til vårt alternative budsjett.
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2005 | 2 806 650 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 1 (2005-2006) | 1 941 506 000 |
Inntekter: | |
Saldert budsjett 2005 | 94 832 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 1 (2005-2006) | 37 774 000 |
Komiteen merker seg
at Forsvarets sanitet i 2006 skal videreutvikle et modulbasert og
fleksibelt sanitetssystem som en fellesressurs for å kunne
ivareta både nasjonale og internasjonale forpliktelser.
Komiteen merker seg også at
den utvikling som skjer i Forsvarets utdanningssystem har medført økt behov
for forsknings- og utviklingskompetanse på høyt nivå,
og ser positivt på at slik utvikling fortsetter, og at den
samtidig ikke dublerer sivil utdanning og forskningsinnsats.
Komiteen er tilfreds med at det
nå er etablert en ordning med økonomisk kompensasjon
for psykiske belastningslidelser etter tjeneste i internasjonale
oppdrag. Komiteen vil samtidig også påpeke
viktigheten av også andre former for oppfølging
etter endt tjeneste for de som har tjenestegjort i internasjonale oppdrag,
og at dette tjenestetilbudet er kompetent og tilstrekkelig.
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2005 | 3 923 633 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 1 (2005-2006) | 3 731 859
000 |
Inntekter: | |
Saldert budsjett 2005 | 40 792 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 1 (2005-2006) | 4 766 000 |
Komiteen er tilfreds
med at regjeringen Stoltenberg i tilleggsproposisjonen foreslår å øke
innsatsen knyttet til styrkeproduksjon til reaksjons- og oppfølgingsstyrken
(R&O- styrken) i Hæren i Indre Troms ved Skjold
garnison, blant annet for å kunne stille en kompanistridsgruppe
til internasjonale operasjoner sommeren 2007, og støtter
den foreslåtte omdisponering og bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
det som naturlig å øke overføringene
til den spisse delen av Forsvaret, ut fra dagens sikkerhetspolitiske
situasjon. Videre er disse medlemmer opptatt av at
Hæren nå må få forutsigbarhet
i sine budsjetter, slik at Hæren kan løse de oppdrag
som blir pålagt av Stortinget. De senere års budsjetter
har undergravet Hærens mulighet til å løse
de pålagte oppgaver, og dette har resultert i et påstått
overforbruk. Hæren har store utfordringer i forbindelse
med de sikkerhetspolitiske situasjoner vi har i dag og i fremtiden.
Det er derfor behov for økt trening og innkjøp
av materiell i øvings- og utdanningssammenheng. Dette er
oppgaver som er viktige og nødvendige for å opprettholde
et troverdig forsvar. Samtidig er det en klar dreining mot et større
fokus mot nordområdene i den generelle sikkerhetspolitiske
debatt, dette fordrer at Forsvaret har en vesentlig tilstedeværelse
i Nord-Norge inklusiv Finnmark. Hæren har i så måte
en viktig oppgave og må derfor sikres ressurser nok til å ha
den nødvendige struktur i nordområdene. Disse
medlemmer ønsker i denne forbindelse å vise
til vårt alternative budsjett.
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2005 | 2 855 369 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 1 (2005-2006) | 2 624 727 000 |
Inntekter: | |
Saldert budsjett 2005 | 16 215 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 1 (2005-2006) | 5 674 000 |
Komiteen registrerer
at Regjeringen ønsker å øke post 1 Driftsutgifter
med netto 5 mill. kroner og at dette hovedsakelig skal finansieres
gjennom å utrangere og avhende torpedo TP 613. Komiteen er
positiv til at tilstedeværelsen i nordområdene
blir prioritert og at Regjeringen ser viktigheten av å øke
den operative virksomheten i Sjøforsvaret. Komiteen registrerer
at aktiviteten ved Marinejegerkommandoen øker og ser dette
som en oppfølging av det økte ambisjonsnivået for
Forsvarets spesialstyrker. Komiteen ønsker å presisere
at det er av svært stor betydning at denne type styrker
får ressurser som setter avdelingene i stand til å ivareta
og utvikle de kapasiteter som ønskes og kreves av avdelingene
operasjonelt både her hjemme og i utenlandsoppdrag. Komiteen merker
seg at omleggingen i Sjøforsvaret fortsetter. Komiteen er
opptatt av at omorganiseringen skjer i dialog med tillitsmannsapparatet
og de ansatte for øvrig, for å sikre en vellykket
og forankret omstillingsprosess. Komiteen ser det
som naturlig og anerkjenner at virksomheten ved Sjøforsvaret
skoler vil bli modernisert og rettet mot ny struktur.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
det som naturlig å øke overføringene
til den spisse delen av Forsvaret, ut fra dagens sikkerhetspolitiske
situasjon. Sjøforsvaret er i den situasjon at det er til
stadighet aktuelt å nytte fartøy i forbindelse
med internasjonale operasjoner. Videre er disse medlemmersvært opptatt av at Marinens
tilstedeværelse i nordområdene må styrkes
betraktelig. Spesielt må man se Forsvarets nærvær
og fokus i sammenheng med dagens og morgendagens politiske og militære
utfordringer. Dette medfører store krav til dyktighet,
fleksibilitet og materiell. Det er derfor nødvendig å styrke driftsbudsjettet,
slik at disse oppdrag kan løses på en hensiktsmessig
og forsvarlig måte. Disse medlemmer viser
også til de utfordringer Sjøforsvaret har i forbindelse
med utdanning av mannskaper til en stadig voksende flåte,
og disse medlemmer ønsker i denne forbindelse å vise
til vårt alternative budsjett.
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2005 | 3 635 846 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 1 (2005-2006) | 3 378 490 000 |
Inntekter: | |
Saldert budsjett 2005 | 56 161 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 1 (2005-2006) | 51 351 000 |
Komiteen merker seg
at Luftforsvaret også neste år fortsetter gjennomføringen
av omfattende struktur- og effektiviseringstiltak, og at den fortsatt
har fokus på produksjon av operativ evne.
Komiteen ser positivt på at
Regjeringen vil øke den maritime overvåkingen
i nordområdene og at det til dette tilføres ytterligere
35 mill. kroner. Komiteen ser det viktig ut fra både
sivile og militære interesser at man har mulighet til å ha
et godt situasjonsbilde i nordområdene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at forsvarsministeren
i svar på spørsmål fra forsvarskomiteen
i brev av 18. november 2005 sier at omdisponeringen av
midler som Regjeringen foreslår, uansett ikke vil svekke
våre nasjonale beredskap eller gå ut over våre
forpliktelser i NATO.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
det som naturlig å øke overføringene
til den spisse delen av Forsvaret, ut fra dagens sikkerhetspolitiske
situasjon. Luftforsvaret er i den situasjon at det i dag benyttes
- og at det i fremtiden vil være aktuelt å benytte
deres fly og mannskaper i forbindelse med internasjonale operasjoner.
Videre er disse medlemmer opptatt av å styrke
den maritime overvåkningen i nordområdene. Dette
medfører store krav til dyktighet, fleksibilitet og materiell.
Det er derfor nødvendig å styrke driftsbudsjettet,
slik at nødvendig trening, operasjoner og materiellanskaffelse
kan gjennomføres. Disse medlemmer ønsker
i denne forbindelse å vise til vårt alternative
budsjett.
Komiteens medlem fra Høyre er
enig i å fortsette satsingen på den maritime overvåkningen
av nordområdene, men er uenig i at økningen av
budsjettet skjer på bekostning av det operative ambisjonsnivået
for kampflyvåpenet. Dette medlem mener at det
er viktig å opprettholde et høyt ambisjonsnivå og vil
derfor foreslå at det under denne post bevilges 35 mill.
kroner.
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2005 | 1 108 454 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 1 (2005-2006) | 1 080 979 000 |
Inntekter: | |
Saldert budsjett 2005 | 2 703 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 1 (2005-2006) | 1 753 000 |
Komiteen registrerer
at post 1 Driftsutgifter foreslås redusert med netto 10
mill. kroner. Videre merker komiteen seg at det foreslås å øke
trenings- og øvingsbudsjettet i Heimevernet. Komiteen tar
til etterretning at det for å finne inndekning foreslås
en begrenset reduksjon i omfanget av førstegangstjeneste i
Heimevernet. Komiteen vil i denne sammenheng vise
til at HV skal kunne forsterke annen militær tilstedeværelse
i utsatte områder og ivareta andre typer spesielle oppdrag.
HV skal óg kunne yte bistand til sivile myndigheter. Det
er derfor etter komiteens oppfatning viktig at øvingsaktiviteten
i HV styrkes i tråd med HVs nye oppgaver og oppdragsformer.
Komiteen har merket seg at HVs nye distriktsstruktur med 13 distrikter
var etablert 1. august 2005, og videre at HVs nye styrkestruktur
med innsats-, forsterknings- og oppfølgingsstyrker på henholdsvis
5000, 20000 og 25000 personell vil være etablert i 2006
iht. Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004). Komiteen er
tilfreds med at utdanning og trening i 2006 vil gjennomføres
iht. kvalitetsreformen i HV.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
det som en nødvendighet å øke denne posten
for å ivareta de behov Heimevernet har for å gjennomføre
nødvendig og tidsmessig trening og utdannelse. Materiellmessig
står Heimevernet overfor store utfordringer, dette må det
tas høyde for i budsjettrammen. Disse medlemmer mener
at med en betydelig omorganisering er Heimevernet i likhet med øvrige
våpengrener avhengig av forutsigbarhet i budsjettene og
tilpasning av budsjettene etter aktivitetsnivå. Disse
medlemmer mener det er viktig å ta hensyn til den
senere tids utvikling og bruk av heimevernsoldater og befal i fredstid,
i sammenheng med terrorberedskap o.l. Disse medlemmer ønsker
i denne forbindelse å vise til vårt alternative
budsjett.
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2005 | 691 845 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 1 (2005-2006) | 724 104 000 |
Komiteen viser til
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) og har ingen merknader.
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2005 | 1 602 581 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 1 (2005-2006) | 2 033 827 000 |
Inntekter: | |
Saldert budsjett 2005 | 117 082 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 1 (2005-2006) | 237 399 000 |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at
regjeringen Stoltenberg II i tilleggsproposisjonen tar til orde
for å gjennomgå og justere ordningen med årlige
gratisreiser for befal med det formål å få på plass
et mer målrettet regime.
Komiteen gir sin tilslutning
til en slik gjennomgang og til den foreslåtte reduksjon
i bevilgningen.
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2005 | 8 674 139 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 1 (2005-2006) | 8 975 208 000 |
Inntekter: | |
Saldert budsjett 2005 | 204 340 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 1 (2005-2006) | 134 011 000 |
Komiteen merker seg
at økningen i budsjettet for større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold er nødvendig for å videreføre
omstillingen i Forsvaret. Komiteen vil i denne sammenheng
understreke behovet for å tilføre midler til Forsvaret
som er tilpasset de pålegg og oppdrag Forsvaret er pålagt
av Stortinget. Det er etter komiteens mening viktig å ta
ut de besparelser som kan oppnås gjennom effektivisering
av drift og vedlikehold. Komiteen registrerer
at det forut for 2005 ble inngått en rekke kontrakter for å sikre
leveranser til tidligere besluttede strukturmål. Komiteen har
forståelse for at dette kan innebære særskilte
utgifter i forbindelse med reforhandlinger og kanselleringer av
inngåtte avtaler. Komiteen ser at budsjettforslaget
for 2006 innebærer en videre satsning på å etablere
og modernisere den vedtatte strukturen.
Komiteen viser til at prosjektet
2765 Link-16 ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S.
nr. 220 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 54 (2003-2004). Og at prosjektet
omfatter anskaffelse av Taktisk Datalink-16 (TDL-16) til overføringer
av felles situasjonsbilde mellom Forsvarets taktiske enheter. Komiteen er
klar over at anskaffelsen omhandler TDL-16-terminaler til F-16 jagerfly
og NASAMS luftvernsystem, og at det videre anskaffes et antall mobile
og deployerbare kommunikasjonsmoduler med Link-16-kapasitet som
kan benyttes av Hærens avdelinger i Norge og Forsvarets avdelinger
i internasjonale operasjoner. Videre at det i tillegg etableres
et fast Link-16-bakkenettverk i tilknytning til Ørland
hovedflystasjon for trening på nettverksbaserte operasjoner. Komiteen er
opptatt av at dette også kan nyttes i samarbeid med allierte,
og at Norge dermed kan tilby en treningskapasitet som er etterspurt
i NATO. Komiteen har merket seg at som en følge
av anskaffelsen har Forsvarsdepartementet startet opp arbeidet med
samarbeidsavtaler mot mulige amerikanske leverandører,
og Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 970 mill. kroner.
Komiteen ber Regjeringen sikre
seg at det er en best mulig deltakelse av norsk industri i den videre utviklingen
av Link-16-prosjektet.
Komiteen viser til at prosjekt
5112 Multi-rolle radio ble vedtatt ved Stortingets behandling av
Budsjett-innst. S. nr. 7 (1993-1994), jf. St.prp. nr. 1 (1993-1994),
og at prosjektet omfatter utvikling og anskaffelse av en ny generasjon
VHF-radioer til Hæren. Videre at samme radio vil bli anskaffet
til Luftforsvaret samt i begrenset omfang til Sjøforsvaret. Komiteen registrerer
at det hovedsakelig gjenstår leveranser av reservedeler,
at prosjektet planlegges terminert i 2007, og at prosjektets kostnadsramme
(post 45) er 2 294 mill. kroner.
Komiteen viser til at prosjektet
5013 Divisjonsartilleri ble vedtatt ved Stortingets behandling av
Budsjett-innst. S. nr. 7 (1994-1995), jf. St.prp. nr. 1 (1994-1995). Komiteen registrerer
at prosjektet skal tilføre Hærens artilleri tilstrekkelig
rekkevidde, ildkraft og overlevelsesevne. Videre merker komiteen seg
at anskaffelsene omfatter tolv selvdrevne flerrørs rakettkastere
av forbedret utgave (MLRS), navigasjonsopplegg, verkstedutrustning,
beredskapsammunisjon, øvingsammunisjon og dokumentasjon.
Komiteen merker seg videre at
prosjektet også skulle anskaffe to ulike typer bomblet-ammunisjon, langtrekkende
og selvsøkende panserbrytende ammunisjon og logistikk for
våpensystemet, og at det i prosjektet nå gjenstår
bl.a. anskaffelse av ammunisjon med selvødeleggelsesmekanisme. Komiteen har merket
seg at så langt har kravet til selvødeleggelsesmekanisme
ikke latt seg oppfylle, og at det derfor ikke er anskaffet slik
ammunisjon til våpensystemet, samt at det av denne grunn
legges opp til at slik ammunisjonsanskaffelse skal vurderes i fremtiden
når kravene evt. lar seg oppfylle, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004). Videre
registrerer komiteen at øvrige leveranser
i prosjektet i hovedsak er ferdigstilt. Komiteen ser
at en fremtidig ammunisjonsanskaffelse vil være basert på Forsvarets
struktur og behov for denne ammunisjonstype, og at en ev. anskaffelse
vil bli etablert som et nytt prosjekt. Komiteen registrerer
at prosjektets kostnadsramme (post 45) er 1 535 mill. kroner. Komiteen er
opptatt av at investeringer som foretas i Forsvaret, foretas med
bakgrunn i de politisk fattede vedtak for hvorledes Forsvaret skal
løse sine oppgaver.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
derfor at det er viktig at Regjeringen til enhver tid informerer
Stortinget om planer om nye omstillinger og endrede prioriteringer
internt i Forsvaret. Det er spesielt viktig at Regjeringen informerer
om konseptuelle endringer i drift og operasjonell virksomhet, også innenfor
Forsvarets egne økonomiske rammer.
Komiteen ønsker å understreke
behovet for et bredt politisk forankret forsvarskonsept. Komiteen mener dette
er viktig også overfor befolkningen generelt.
Komiteen viser til at prosjekt
5025 Pansrede spesialkjøretøy på stridsvognchassis,
ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr.
7 (1994-1995), jf. St.prp. nr. 1 (1994-1995), og at prosjektet inkluderer
prosjekt 5027 som ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst.
S. nr. 191 (1994-1995), jf. St.prp. nr. 48 (1994-95). Komiteen registrerer
at disse to prosjektene ble slått sammen etter vedtak ved Stortingets
behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1995-1996), jf. St.prp.
nr. 1 (1995-1996). Komiteen ser at anskaffelsen skal
gi mobilitet og beskyttelse for avdelinger og funksjoner som støtter
pansrede avdelinger i strid, og at materiellet vil være
viktig for å støtte avdelinger som deltar i internasjonale
operasjoner. Videre tar komiteen til etterretning
at chassis av Leopard-1 og brukte bergningspanservogner er anskaffet
og at alle 9 bropanservogner med broer er levert. Videre at 22 ingeniørpanservogner
er levert, at 9 av 13 bergningspanservogner er levert, og at resten
er planlagt levert innen medio 2006. Vider registrerer komiteen at
prosjektet er planlagt terminert i 2010. Komiteen merker
seg også at arbeidet med gjennombrytningspanservognen har
vært stilt i bero, og at dersom sistnevnte vogntype ikke
anskaffes, kan prosjektet termineres i 2006. Komiteen merker
seg at prosjektets kostnadsramme (post 45) er 1 324 mill. kroner.
Komiteen viser til at prosjekt
5026 Pansrede spesialkjøretøy - brukt materiell,
ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr.
7 (1995-1996), jf. St.prp. nr.1 (1995-1996). Komiteen er
klar over at prosjektet skal tilføre Hærens mekaniserte
brigader pansrede brukte spesialkjøretøyer innen år
2007, og tilføre FIST-H pansrede brukte spesialkjøretøyer
av typen M-113. Komiteen registrerer at Forsvarsdepartementet
har til hensikt å redusere omfanget av prosjektet, jf.
Innst. S. nr. 240 (2004-2005), jf. St.prp. nr. 65 (2004-2005), og
at Forsvarsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med informasjon
om dette i løpet av 2006. Komiteen registrerer
at prosjektets vedtatte kostnadsramme (post 45) er 1 148 mill. kroner.
Komiteen viser til at prosjekt
5036 Panserbekjempelse - middels rekkevidde, ble vedtatt av Stortinget ved
behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2001-2002), jf. St.prp.
nr. 1 (2001-2002). Komiteen tar til etterretning
at panserbekjempelse middels rekkevidde er et supplement til eksisterende
våpensystemer med hhv. kort og lang rekkevidde. Komiteen registrerer videre
at Forsvarsdepartementet har til hensikt å få anskaffelsen
endret i omfang eller avsluttet, jf. Innst. S. nr. 240 (2004-2005),
jf. St.prp. nr. 65 (2004-2005), og at Forsvarsdepartementet vil
komme tilbake til Stortinget med informasjon om dette i løpet
av 2006. Komiteen registrerer at prosjektets vedtatte
kostnadsramme (post 45) er 957 mill. kroner.
Komiteen viser til at prosjekt
5060 brukte Leopard 2A4. Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets
behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2000-2001), jf. St.prp.
nr.1 (2000-2001). Komiteen merker seg at prosjektet omfatter
anskaffelse av 52 moderne stridsvogner av typen Leopard-2 fra Nederland,
og at vognene er levert og innfases i perioden 2003-2006. Videre
at de skal erstatte et tilsvarende antall gamle stridsvogner (Leopard-1).
Prosjektet planlegges avsluttet i 2008. Komiteen registrerer
at prosjektets kostnadsramme (post 45) er 1 394 mill. kroner.
Komiteen viser til at prosjekt
5284 Taktisk treningssystem ble vedtatt ved Stortingets behandling
av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1997-1998), jf. St.prp. nr. 1 (1997-1998). Komiteen tar
til etterretning at prosjektet har anskaffet et system for taktisk
trening i et miljø mest mulig likt virkelig strid, samt
at treningssenteret er etablert på Rena leir og har gitt
en betydelig heving av kvaliteten på utdannelsen til strid
på kompaninivå og ned til den enkelte soldat.
Videre registrerer komiteen at kontrakt ble inngått
i 2001, og leveranser av materiellet startet i 2002, og at prosjektet
planlegges avsluttet i 2006. Komiteen registrerer
at prosjektets kostnadsramme (post 45) er 600 mill. kroner.
Komiteen viser til at Program Soldat 2000 består av
fire prosjekter for å gi den enkelte soldat bedre beskyttelse,
utholdenhet og mobilitet. Og at de tre første prosjektene
i programmet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst.
S. nr. 7 (1995-1996), jf. St.prp. nr. 1 (1995-1996), mens det fjerde
prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst.
S. nr. 7 (1996-1997), jf. St.prp. nr. 1 (1996-1997).
Komiteen erkjenner at den nye
strukturen i Hæren vil være betydelig mindre enn
den struktur som opprinnelig lå til grunn for programmets
anskaffelser, og at det vil bli gjennomført anskaffelser
med sikte på å utruste det alt vesentlige av den
mobile strukturen med personlig bekledning og utrustning fra Program
2000. Videre at spesialstyrker som tidligere vil få tildelt
spesialutrustning. Komiteen registrerer
at programmets fremdrift er blitt redusert fordi den er tilpasset
den fremtidige strukturen, jf. Innst. S. nr. 234 (2003-2004) og St.prp.
nr. 42 (2003-2004), og at det kun gjenstår en mindre anskaffelse
av ARBC-utrustning. Videre at prosjektet planlegges avsluttet i
2006, og at programmets kostnadsramme (post 45) er på 461
mill. kroner.
Komiteen viser til at prosjekt
6026 Nye sjømålsmissiler ble vedtatt ved Stortingets
behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1994-1995), jf. St.prp.
nr. 1 (1994-1995). Komiteen viser til at prosjektet
omfatter utvikling av et missilsystem for bekjempelse av sjømål, og
koordineres med fregattprosjektet og anskaffelse av nye MTB-er av
Skjold-klassen. Komiteen har merket seg at Stortinget
ble informert gjennom behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2004-2005),
jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005), om at utviklingsfasen vil pågå frem til
og med 2005. Komiteen registrerer at det grunnet utenforliggende
forhold, som bl.a. uhell ved det franske skytefeltet, er oppstått
forsinkelser i prosjektet, og at utviklingsfasen forventes å pågå frem
til og med 2006. Komiteen registrerer at departementet
har bevilget midler til en overgangsfase for å sikre integrering
av NSM på Fridtjof Nansen-klasse fregatter og Skjold-klasse
MTB, og for å tilrettelegge for en senere anskaffelsesfase,
samt at overgangsfasen vil bli integrert i anskaffelsesprosjektet
når dette er etablert. Komiteen merker seg
at prosjektets kostnadsramme (post 45) er 1 910 mill. kroner.
Komiteen viser til at prosjekt
6081 Ny MTB-struktur ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S.
nr. 191 (1994-1995), jf. St.prp. nr. 48 (1994-1995) og Innst. S.
nr. 207 (1998-1999), jf. St.prp. nr. 65 (1998-1999). Videre at prosjektet
ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1996-1997),
jf. St.prp. nr. 1 (1996-1997), ble vedtatt utvidet med oppdatering
av Hauk-klassen, og at prosjektets kostnadsramme (post 45) er 1 756
mill. kroner.
Komiteen viser til at prosjekt
6088 Nye fregatter ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst.
S. nr. 207 (1998-1999), jf. St.prp. nr. 65 (1998-1999), og at forsert
anskaffelse av Taktisk Datalink-16 (TDL-16) til de nye fregattene,
med tilhørende omfangs- og rammeøkning for prosjekt
6088, ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 225
(2002-2003), jf. St.prp. nr. 50 (2002-2003), samt at integrasjon
og anskaffelse av TDL-16 til fregattene er nå en integrert
del av prosjekt 6088.
Komiteen registrerer at kjølen
til første fartøy, Fridtjof Nansen, ble strukket
i april 2003 og at i juni 2004 ble fartøyet sjøsatt
for videre ferdigstilling ved verftet. Fartøy nummer to,
Roald Amundsen, ble sjøsatt ultimo mai 2005 og fartøyet
planlegges levert siste kvartal 2006, samt at det deretter planlegges
ett fartøy levert pr. år. Komiteen registrerer
at prosjektets kostnadsramme (post 45 og post 1) er 16 665
mill. kroner.
Komiteen tar videre til etterretning
at risikobildet i fregattprosjektet fortsatt stort sett er uforandret
sett i forhold til det risikobildet som kom frem i rapporten fra
Holteprosjekts analyse i januar 2000, og som Stortinget ble informert
om gjennom St.prp. nr. 48 (1999-2000), jf. Innst. S. nr. 192 (1999-2000).
Senere analyser av risikoen i prosjektet viser også at
en ikke kan forvente å se større forandringer
i risikobildet før en er vel i gang med testprogrammet
for første fartøy, etter årsskiftet 2005/2006. Komiteen erindrer
at Regjeringen i St.meld. nr. 29 (2004-2005) orienterte om den omstrukturering
som Izar har vært gjenstand for og om at all militær
verftsvirksomhet i det tidligere Izar nå er samlet i et
nytt selskap som har fått navnet Navantia, og at arbeidet
med å overføre alle Izars forpliktelser overfor
Forsvaret til det nye selskapet nå er fullført. Komiteen viser
til orienteringen fra Regjeringen om en intensjonsavtale mellom
Navantia og 2 norske verft om å bygge opp systemkompetanse
ved de 2 verftene, slik at de er i stand til å by på fremtidige
vedlikeholdskontrakter på fartøyene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringen Stoltenberg
IIs forslag om å bygge en utvidet tørrdokk på Haakonsvern,
og finner det derfor naturlig at en større del av vedlikeholdsarbeidet
vil skje i Forsvarets egen regi, i samarbeid med private aktører.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er opptatt av at kompetansehevingen skal
gjøre at Forsvaret har mulighet til å konkurranseutsette
vedlikeholdskontrakter i fremtiden, og at en slik konkurranseutsetting
vil skje iht. normale anskaffelsesprosedyrer og Forsvarets behov.
Dette er etter disse medlemmers oppfatning svært
viktig for norsk verftsindustri og virker stimulerende på fortsatt
norsk maritim industrisatsning i årene som kommer.
Komiteen registrerer
at Navantia etter 5 år har oppfylt 67 pst. av sine forpliktelser
iht. industriavtalen, og at avtalen varer frem til 2011.
Komiteen viser til at prosjekt
6300 Skjold-klasse MTB ble vedtatt av Stortinget ved behandling
av Innst. S. nr. 11 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 82 (2002-2003),
og at prosjektet omfatter anskaffelse av 5 nye Skjold-klasse missiltorpedobåter
(MTB), tilpasning av forseriefartøyet KNM Skjold, samt
anskaffelse av våpensystemer og løsninger for
logistikk og opplæring. Komiteen har merket
seg at prosjektets kostnadsramme (post 45) er 4 658 mill.
kroner. Rammen for gjennomføringskostnader, kap. 1760 post
1, er 125 mill. kroner. Rammen for bygge- og anleggskostnader, kap.
1710 post 47, er 149 mill. kroner, og at prosjektets totale kostnadsramme
er 4 932 mill. kroner.
Komiteen viser til at7102Nye kortholdsmissiler og
hjelmmontert sikte ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst.
S. nr. 7 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002), og at prosjektet
skal anskaffe nye kortholdsmissiler og et hjelmbasert siktesystem
til F-16. Videre registrerer komiteen at missiler
og hjelmsikter er planlagt levert i perioden 2004-2008, og at prosjektet
er planlagt avsluttet innen 2011. Komiteen merker
seg at prosjektets kostnadsramme (post 45) er 1 394 mill. kroner.
Komiteen viser til at prosjekt
7512 F-16 EK ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst.
S. nr. 7 (1997-1998), jf. St.prp. nr. 1 (1997-1998), og omfatter
elektronisk krigføringsmateriell, med nødvendig
støtte- og kontrollsystemer. Komiteen merker
seg at Forsvaret gjennomfører en oppdatering av alle F-16,
og at dette skal avsluttes i 2009. Komiteen registrerer
at prosjektets kostnadsramme (post 45) er 882 mill. kroner.
Komiteen viser til at prosjekt
7611 NASAMS II (Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System) ble
vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1999-2000),
jf. St.prp. nr. 1 (1999-2000), med en kostnadsramme på 804
mill. kroner. Komiteen er kjent med at prosjektet
senere gjennomgikk en fornyet vurdering av omfang og kostnader for å bli
tilpasset struktur og materiell som blir brukt av våre
allierte. Videre at det reviderte prosjektet ble vedtatt ved Stortingets
behandling av Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55
(2001-2002). Komiteen registrerer at prosjektet omfatter
en systemteknisk oppgradering av NASAMS. Alle nødvendige
kontrakter er inngått og alle kostnader er nå forpliktet.
Både levering og kostnader er iht. plan, og prosjektet
regner med å overføre materiellet til brukeren
i 2007, og at prosjektets kostnadsramme (post 45) er 1 035
mill. kroner.
Komiteen viser til at prosjekt
7660 Enhetshelikopter til Forsvaret ble vedtatt ved Stortingets
behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2000-2001), jf. St.prp.
nr. 1 (2000-2001). Komiteen registrerer at leveringen
av det første av 14 helikoptre til Kystvakten og fregattene foreløpig
er forsinket med 18 måneder fra oktober 2005 til april
2007. Komiteen ser at anskaffelse av treningsmateriell
inkludert simulator krever samarbeid med flest mulig nasjoner for å kunne
dele kostnader, og at utfordringer når det gjelder samarbeid
mellom nasjoner med ulike syn og utilfredsstillende forhandlingsresultat
har resultert i at planlagt kontraktsinngåelse er utsatt
fra 2005 til 2006. Komiteen er opptatt av at Regjeringen
ivaretar norsk industris interesser i forbindelse med forhandling
om anskaffelser av trenings materiell og simulatorer. Norske selskaper
har god kompetanse innen simulator og øvingsaktivitet og
må derfor støttes og stimuleres i størst
mulig grad for å ta del i forhandlingene om plasseringen
og utviklingen av disse oppgavene. Videre registrerer komiteen at
frist for innløsing av opsjon på redningshelikoptre
til Justissektoren er forlenget til 1. februar 2006, og
at prosjektets kostnadsramme (post 45) er 5 599 mill. kroner.
Komiteen viser til at prosjekt
2933 FISBASIS ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst.
S. nr. 7 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001), at prosjektets
målsettinger er nådd og at prosjektet er overført til
driftsorganisasjonen i Forsvarets logistikkorganisasjon. Videre
registrerer komiteen at Forsvarsdepartementet har
til hensikt å terminere prosjektet.
Komiteen viser til at prosjekt
7188 Oppdatering av P-3C Orion maritime patruljefly ble slått
sammen med prosjekt 7189, og det henvises for øvrig til
den detaljerte redegjørelsen for prosjektet, lagt frem
i St.meld. nr. 29 (2004-2005). Komiteen har merket seg
at flyet fremstår i dag som et moderne og effektivt maritimt
patruljefly, fullt ut kapabelt til å utføre pålagte oppgaver
og roller. Komiteen har merket seg at Forsvarsdepartementet
har til hensikt å terminere prosjektet.
Komiteen viser til at dagens
radarsystem om bord på Kystvaktens 4 helikopterbærende
fartøyer ikke fungerer tilfredsstillende og ikke møter
krav som stilles til sikker kontroll med helikopteroperasjoner under
de værforhold Kystvakten ofte opererer under. Videre ble saken
omtalt i St.prp. nr. 1 (2003-2004), St.prp. nr. 42 (2003-2004) og
St.prp. nr. 1 (2004-2005). Komiteen har merket seg
at kortsiktige tiltak, som mindre tilpasninger, har vært
vurdert og er gjennomført, og at tiltakene har gitt Kystvakten
mulighet til å operere helikoptre med begrensninger i forhold
til dårlig sikt og mørke. Komiteen er
svært opptatt av at flysikkerheten må være
ivaretatt på Forsvarets fartøy og vil derfor understreke
behovet for å finne en permanent løsning på problemene
på kystvaktskipene.
Komiteen er opptatt av at Forsvaret
tar aktivt del i relevante forsknings- og utviklingsprosjekter som
skjer innenfor de samarbeidsorgan vi har med våre allierte. Videre
er det viktig at norsk industri trekkes med i prosjekter der dette
er relevant. Det er viktig at Forsvaret har et nært og
konstruktivt forhold til norsk industri.
Komiteen er enig i at det er
i Forsvarets interesse at materiell som produseres i Norge og som
Forsvaret bruker eller planlegger å anskaffe, har en stor
internasjonal brukergruppe. Komiteen er derfor fornøyd med
at Forsvarsdepartementet hvert år setter av midler til
industrirelatert markedsstøtte overfor utenlandske myndigheter,
og at midlene disponeres til å bistå industriens
markedsføring av forsvarsmateriell utenlands.
Komiteen viser til at Stortinget
i 2001 besluttet, jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp.
nr. 45 (2000-2001), at en anskaffelse av nye kampfly skal forberedes,
men at endelig beslutning om vår fremtidige nasjonale kampflykapasitet
tas i tilknytning til Langtidsplanen for 2009-2012, dvs. våren
2008.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Høyre, viser óg til
at i Innst. S. nr. 234 (2003-2004) mente flertallet at Norges deltagelse
i utviklingen av JSF er spesielt viktig for Forsvaret og for industriens muligheter,
og at Norge derfor burde fortsette deltakelsen i JSF. Videre viser flertallet til
at den statlige andelen av samarbeidet med Eurofighter GmbH har økt
med 50 mill. kroner i perioden 2005-2009. Med denne økningen
vil Forsvarets andel av industriavtalen med Eurofighter GmbH utgjøre
i størrelsesorden 130 mill. kroner for perioden 2003-2009.
For 2006 utgjør dette 26 mill. kroner. Flertallet er
opptatt av at denne eventuelle anskaffelsen av nye kampfly skal komme
norsk industri til gode, og vil derfor be Regjeringen understreke
behovet for et fortsatt gjenkjøpsregime i forbindelse med
anskaffelse og vedlikehold vedrørende eventuelle nye kampfly.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
videre vise til flertallsmerknadene i Budsjett-innst. S. nr. 7 (2004-2005),
innstilling fra forsvarskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet
for 2005, kapitler under Forsvarsdepartementet mv. (rammeområde
8), omtalende kampflyprosjektene, og ønsker å understreke
nødvendigheten av at norsk industri får oppdrag
tilsvarende innsats i utviklingsprosjektene i tilknytning til henholdsvis
JSF og Eurofighter. Med bakgrunn i de erfaringer norsk industri
har med de to nevnte prosjekter, tyder alt på at norsk
industri ikke får tilfredsstillende oppdrag i forbindelse
med utviklingsprosjektet JSF. Disse medlemmer ønsker
derfor å terminere prosjektet i dagens form. Videre ønsker disse
medlemmer en likeverdig behandling av JSF og Eurofighter
både økonomisk og politisk.
Disse medlemmer ser dagens økonomiske
situasjon i Forsvaret som kritisk. Spesielt med tanke på store
materiellanskaffelser er situasjonen vanskelig. For å lette
dette presset ønsker disse medlemmer å fordele
innkjøpet av nye kampfly til 2 blokker. Dette selvsagt
uavhengig av valg av type kampfly. Disse medlemmer ser
både økonomiske og teknologiske fordeler ved å foreta
en anskaffelse på denne måten. Teknologisk vil
Forsvaret på denne måten kunne vurdere nye typer
kampfly, eller andre typer luftromsstridsmidler, som blir utviklet
frem mot anskaffelse av blokk 2 av kampfly, på et senere
tidspunkt. Disse medlemmer ser klare fordeler ved å anskaffe
et mindre antall kampfly så snart som mulig, slik at overlapping
mellom den eksisterende og kommende flytypen kan gå så smertefritt
som mulig. Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
mulighetene for delt innkjøp av nye kampfly, og ber Regjeringen
utrede konsekvensene ved split-buy-forhold til de nå aktuelle leverandører
av nye kampfly."
"Stortinget ber Regjeringen likestille
utviklingskontraktene mellom Norge og de to prosjektene JSF og Eurofighter, økonomisk
og politisk."
Komiteens medlem fra Høyre ber
Regjeringen sørge for at det ved eventuelle anskaffelser
og vedlikehold av nye kampfly, sikres tilfredsstillende industrielt
utbytte for Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å vise
til det behov Forsvaret har for å anskaffe nye transportfly. Disse
medlemmer vil i så måte vise til tidligere
forslag fra Fremskrittspartiet om å anskaffe denne kapasitet. Disse
medlemmer vil også i denne forbindelse vise til
de industrielle aspekter ved anskaffelse av nye transportfly. Disse medlemmer vil
understreke viktigheten av at Regjeringen ivaretar norsk industris
interesse i forbindelse med en slik kommende anskaffelse. Disse
medlemmer vil óg sette fokus på vår
Orion-flåte, dette er fly som raskt nærmer seg
tid for utskiftning. Denne kapasiteten er kritisk for overvåkning
av norske farvann og territorium. Disse medlemmer ønsker
at Regjeringen må iverksette en vurdering av tilstanden til
Orion-flyene samt en plan for nyanskaffelse av ny tilsvarende kapasitet. Disse
medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
en tilstandsrapport på dagens Orion-fly. Stortinget ber
Regjeringen fremlegge for Stortinget en plan for anskaffelse av
tilsvarende kapasitet."
"Stortinget ber Regjeringen utrede
en tilstandsrapport på dagens transportfly. Stortinget
ber Regjeringen fremlegge for Stortinget en plan for nyanskaffelse
av nye transportfly."
Disse medlemmer ønsker å vise
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor Fremskrittspartiet
foreslår å opprette et utenlandsbudsjett, hvor
store anskaffelser foretatt utenfor Norges grenser blir belastet. Disse
medlemmer ser det som nødvendig å finansiere
blant annet nye transportfly gjennom utenlandsbudsjettet, slik at
dette ikke påvirker ordinære investeringsbudsjetter
i Forsvaret. Videre ser disse medlemmer det som naturlig
at også andre store materiellanskaffelser fra utlandet
i fremtiden finansieres på denne måten.
Komiteen ser med bekymring
på den utvikling vi har sett i bruken av eksterne konsulenter
i Forsvaret. Komiteen mener det må bli en
bedre kontroll med rutinene rundt engasjement av eksterne konsulenter.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser i denne sammenheng
til at forsvarsministeren har bedt forsvarssjefen sette ned et eksternt
utvalg som skal granske konsulentbruken i Forsvaret.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forventer
i så måte at Regjeringen iverksetter tiltak for å overkomme
disse utfordringene, slik at tilliten til Forsvarets konsulentbruk
kommer på plass.
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2005 | 738 499 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 1 (2005-2006) | 774 744 000 |
Inntekter: | |
Saldert budsjett 2005 | 359 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 1 (2005-2006) | 366 000 |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti er tilfreds med at regjeringen
Stoltenberg II i tilleggsproposisjonen foreslår en økning
på 15. mill. kroner for å styrke Kystvaktens evne
til å løse sine kjerneoppgaver.
Disse medlemmer ser denne styrkingen
som svært viktig for at det skal gis rom for økt
operativ aktivitet og for å bedre Kystvaktens evne til å håndheve norske
suverene rettigheter og evnen til å møte potensielle
miljøutfordringer langs kysten av Nord-Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
det som et klart behov å få en bedre tilstedeværelse
av Kystvakten i våre nordområder og ellers langs
vår langstrakte kyst. De senere år har det vært
en negativ utvikling i tilstedeværelse og antall seilingsdøgn. Disse
medlemmer mener det nå må bevilges mer
penger til drift, slik at tilstedeværelse i større grad
kan sikres i våre havområder. Disse medlemmer ønsker
i denne forbindelse å vise til vårt alternative
budsjett.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til at Kystvakten gjennom de senere år er blitt systematisk styrket,
men vil også kunne slutte seg til den marginale økning
som Regjeringen nå foreslår.
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2005 | 33 803 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 1 (2005-2006) | 36 564 000 |
Inntekter:* | |
Saldert budsjett 2005 | |
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 1 (2005-2006) | |
*De tidligere
inntektene på kapitlet tilfaller Justis- og politidepartementet
etter overføring av budsjettansvaret til dette departement.
Komiteen viser til
viktigheten av at anskaffelsesprosessen knyttet til nye redningshelikoptre
følges opp og at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget
med denne saken på egnet måte. Komiteen viser
til de respektive partiers merknader om redningstjenesten i Innst.
S. nr. 9 (2002-2003). Innstillingen omhandler St.meld. nr. 17 (2002-2003)
Samfunnssikkerhet - Veien til et mindre sårbart samfunn.
Videre viser komiteen for øvrig til merknadene i Innst.
S. nr. 156 (2001-2002) om redningshelikoptertjenesten i fremtiden,
samt Innst. S. nr. 265 (2004-2005) jf. St.meld. nr. 37 (2004-2005)
og Innst. S. nr. 49 (2004-2005) jf. St.meld. nr. 39 (2003-2004).
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2005 | 800 000 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 1 (2005-2006) | 830 111 000 |
Inntekter: | |
Saldert budsjett 2005 | |
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 1 (2005-2006) | 10 000 000 |
Komiteen merker seg
at bevilgningen foreslås økt med 20 mill. kroner
for å kunne trappe opp norsk tilstedeværelse ved
International Security Assistance Force (ISAF) i Afghanistan og
eventuelt FN-ledede operasjoner. Komiteen registrerer
at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i denne sammenheng. Komiteen er
enig i at deltakelse i flernasjonale militære operasjoner
er et sentralt element i vår forsvars- og sikkerhetspolitikk,
og tjener flere sentrale målsettinger. Komiteen ser
det derfor som viktig at finansieringen av oppdrag er avklart før
oppdragene blir iverksatt, slik at dette ikke får økonomiske
konsekvenser for moderavdelingene til de aktuelle styrker.
Komiteen registrerer at Regjeringen
i 2006 vil legge vekt på ISAF som hovedsatsningsområde. Komiteen støtter
Regjeringens beslutning om å sende tre til fire F-16 jagerfly
med tilhørende støttefunksjoner til ISAF i 2006. Komiteen støtter
Regjeringens beslutning om å videreføre Norges
militære bidrag til KFOR også i 2006.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Regjeringen ønsker å trekke
tilbake personell fra Irak-misjonen.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er uheldig å trekke
tilbake bidraget til treningsmisjonen i Irak og viser til sine generelle
merknader.
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2005 | 210 290 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 1 (2005-2006) | 218 165 000 |
Inntekter: | |
Saldert budsjett 2005 | 746 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 1 (2005-2006) | 2 261 000 |
Komiteen ser positivt
på at Regjeringen har foreslått å øke
bevilgningen til Forsvarets musikk med 4 mill. kroner for å muliggjøre økt
aktivitet for Forsvarets musikkorps.
Komiteen merker seg ellers at
Forsvarsstaben har oppnevnt et styre for Forsvarmuseet som i første omgang
skal se på en intern omorganiseringsprosess for å finne
riktig struktur og bemanning.
Inntekter: | Kroner |
Saldert budsjett 2005 | 1 000 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 1 (2005-2006) | 1 000 000 |
Komiteenviser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006) og har ingen merknader.
Ved Stortingets vedtak 24. november
2005 er netto utgiftsramme fastsatt til kr 30 003 293 000.
Nedenforstående tabell gir en sammenligning
mellom budsjettall, kapitler og poster for rammeområde
8 for hhv. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), forslag fra
regjeringsfraksjonen Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
og fra Høyre.
Kap. | Post | Formål: | St.prp.
nr. 1 med Tl. nr. 1 | A + SV | H |
| | | | | |
Utgifter |
42 | | Forsvarets
ombudsmannsnemnd | 4 027
000 | 4 027
000 (0) | 4 027
000 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 4 027 000 | 4 027 000 (0) | 4 027 000 (0) |
451 | | Samfunnssikkerhet
og beredskap
(jf. kap. 3451) | 515 509
000 | 515 509
000 (0) | 515 509
000 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 491 789 000 | 491 789 000 (0) | 491 789 000 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 2 161 000 | 2 161 000 (0) | 2 161 000 (0) |
| 22 | Flyttekostnader | 16 540 000 | 16 540 000 (0) | 16 540 000 (0) |
| 70 | Overføringer til
private | 5 019 000 | 5 019 000 (0) | 5 019 000 (0) |
1700 | | Forsvarsdepartementet
(jf. kap. 4700) | 310 150
000 | 310 150
000 (0) | 310 150
000 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 302 450 000 | 302 450 000 (0) | 302 450 000 (0) |
| 73 | Forskning og utvikling | 7 700 000 | 7 700 000 (0) | 7 700 000 (0) |
1710 | | Forsvarsbygg
og nybygg og nyanlegg
(jf. kap. 4710) | 739 000
000 | 739 000
000 (0) | 704 000
000 (-35 000 000) |
| 24 | Driftsresultat | -501 000 000 | -501 000 000 (0) | -501 000 000 (0) |
| 47 | Nybygg og nyanlegg | 1 240 000 000 | 1 240 000 000 (0) | 1 205 000 000 (-35 000 000) |
1719 | | Fellesutgifter
og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet | 785 645
000 | 785 645
000 (0) | 785 645
000 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 408 214 000 | 408 214 000 (0) | 408 214 000 (0) |
| 43 | Til disposisjon for Forsvarsdepartementet | 20 000 000 | 20 000 000 (0) | 20 000 000 (0) |
| 51 | Tilskudd til Forsvarets
forskningsinstitutt | 154 255 000 | 154 255 000 (0) | 154 255 000 (0) |
| 71 | Overføringer til
andre | 53 176 000 | 53 176 000 (0) | 53 176 000 (0) |
| 78 | Norges tilskudd til NATOs
driftsbudsjett | 150 000 000 | 150 000 000 (0) | 150 000 000 (0) |
1720 | | Felles
ledelse og kommandoapparat
(jf. kap. 4720) | 2 329
005 000 | 2 329
005 000 (0) | 2 329
005 000 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 2 163 505 000 | 2 163 505 000 (0) | 2 163 505 000 (0) |
| 50 | Overføringer Statens
Pensjonskasse | 160 000 000 | 160 000 000 (0) | 160 000 000 (0) |
| 70 | Renter låneordningen | 5 500 000 | 5 500 000 (0) | 5 500 000 (0) |
1723 | | Nasjonal
sikkerhetsmyndighet
(jf. kap. 4723) | 96 135
000 | 96 135
000 (0) | 96 135
000 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 96 135 000 | 96 135 000 (0) | 96 135 000 (0) |
1725 | | Fellesinstitusjoner
og -utgifter under
Forsvarsstaben (jf. kap. 4725) | 1 941
506 000 | 1 941
506 000 (0) | 1 941
506 000 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 1 941 506 000 | 1 941 506 000 (0) | 1 941 506 000 (0) |
1731 | | Hæren
(jf. kap. 4731) | 3 731
859 000 | 3 731
859 000 (0) | 3 731
859 000 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 3 731 859 000 | 3 731 859 000 (0) | 3 731 859 000 (0) |
1732 | | Sjøforsvaret
(jf. kap. 4732) | 2 624
727 000 | 2 624
727 000 (0) | 2 624
727 000 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 2 624 727 000 | 2 624 727 000 (0) | 2 624 727 000 (0) |
1733 | | Luftforsvaret
(jf. kap. 4733) | 3 378
490 000 | 3 378
490 000 (0) | 3 413
490 000 (+35 000 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 3 378 490 000 | 3 378 490 000 (0) | 3 413 490 000 (+35 000 000) |
1734 | | Heimevernet
(jf. kap. 4734) | 1 080
979 000 | 1 080
979 000 (0) | 1 080
979 000 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 1 080 979 000 | 1 080 979 000 (0) | 1 080 979 000 (0) |
1735 | | Etterretningstjenesten | 724 104
000 | 724 104
000 (0) | 724 104
000 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 724 104 000 | 724 104 000 (0) | 724 104 000 (0) |
1740 | | Forsvarets
logistikkorganisasjon (jf. kap. 4740) | 2 033
827 000 | 2 033
827 000 (0) | 2 033
827 000 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 2 033 827 000 | 2 033 827 000 (0) | 2 033 827 000 (0) |
1760 | | Nyanskaffelser
av materiell og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4760) | 8 975
208 000 | 8 975
208 000 (0) | 8 975
208 000 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 772 360 000 | 772 360 000 (0) | 772 360 000 (0) |
| 44 | Fellesfinansierte bygge-
og anleggsarbeider, nasjonalfinansiert andel | 138 556 000 | 138 556 000 (0) | 138 556 000 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 7 685 612 000 | 7 685 612 000 (0) | 7 685 612 000 (0) |
| 48 | Fellesfinansierte bygge-
og anleggsarbeider, fellesfinansiert andel | 243 701 000 | 243 701 000 (0) | 243 701 000 (0) |
| 75 | Fellesfinansierte bygge-
og anleggsarbeider, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram
for sikkerhet | 134 979 000 | 134 979 000 (0) | 134 979 000 (0) |
1790 | | Kystvakten
(jf. kap. 4790) | 774 744
000 | 774 744
000 (0) | 774 744
000 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 774 744 000 | 774 744 000 (0) | 774 744 000 (0) |
1791 | | Redningshelikoptertjenesten
(jf. kap. 4791) | 36 564
000 | 36 564
000 (0) | 36 564
000 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 36 564 000 | 36 564 000 (0) | 36 564 000 (0) |
1792 | | Norske
styrker i utlandet (jf. kap. 4792) | 830 111
000 | 830 111
000 (0) | 830 111
000 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 830 111 000 | 830 111 000 (0) | 830 111 000 (0) |
1795 | | Kulturelle
og allmennyttige formål
(jf. kap. 4795) | 218 165
000 | 218 165
000 (0) | 218 165
000 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 197 440 000 | 197 440 000 (0) | 197 440 000 (0) |
| 60 | Tilskudd til kommuner | 19 500 000 | 19 500 000 (0) | 19 500 000 (0) |
| 72 | Overføringer
til andre | 1 225 000 | 1 225 000 (0) | 1 225 000 (0) |
| | Sum
utgifter | 31
129 755 000 | 31
129 755 000 (0) | 31
129 755 000 (0) |
Inntekter |
3451 | | Samfunnssikkerhet
og beredskap
(jf. kap. 451) | 128 143
000 | 128 143
000 (0) | 128 143
000 (0) |
| 1 | Gebyrer | 96 670 000 | 96 670 000 (0) | 96 670 000 (0) |
| 3 | Diverse inntekter | 31 473 000 | 31 473 000 (0) | 31 473 000 (0) |
4710 | | Forsvarsbygg
og nybygg og nyanlegg
(jf. kap. 1710) | 500 000
000 | 500 000
000 (0) | 500 000
000 (0) |
| 47 | Salg av eiendom | 500 000 000 | 500 000 000 (0) | 500 000 000 (0) |
4720 | | Felles
ledelse og kommandoapparat
(jf. kap. 1720) | 11 964
000 | 11 964
000 (0) | 11 964
000 (0) |
| 1 | Driftsinntekter | 9 826 000 | 9 826 000 (0) | 9 826 000 (0) |
| 70 | Renter låneordning | 2 138 000 | 2 138 000 (0) | 2 138 000 (0) |
4725 | | Fellesinstitusjoner
og -inntekter under Forsvarsstaben (jf. kap. 1725) | 37 774
000 | 37 774
000 (0) | 37 774
000 (0) |
| 1 | Driftsinntekter | 37 774 000 | 37 774 000 (0) | 37 774 000 (0) |
4731 | | Hæren
(jf. kap. 1731) | 4 766
000 | 4 766
000 (0) | 4 766
000 (0) |
| 1 | Driftsinntekter | 4 766 000 | 4 766 000 (0) | 4 766 000 (0) |
4732 | | Sjøforsvaret
(jf. kap. 1732) | 5 674
000 | 5 674
000 (0) | 5 674
000 (0) |
| 1 | Driftsinntekter | 5 674 000 | 5 674 000 (0) | 5 674 000 (0) |
4733 | | Luftforsvaret
(jf. kap. 1733) | 51 351
000 | 51 351
000 (0) | 51 351
000 (0) |
| 1 | Driftsinntekter | 51 351 000 | 51 351 000 (0) | 51 351 000 (0) |
4734 | | Heimevernet
(jf. kap. 1734) | 1 753
000 | 1 753
000 (0) | 1 753
000 (0) |
| 1 | Driftsinntekter | 1 753 000 | 1 753 000 (0) | 1 753 000 (0) |
4740 | | Forsvarets
logistikkorganisasjon
(jf. kap. 1740) | 237 399
000 | 237 399
000 (0) | 237 399
000 (0) |
| 1 | Driftsinntekter | 237 399 000 | 237 399 000 (0) | 237 399 000 (0) |
4760 | | Nyanskaffelser
av materiell og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 1760) | 134 011
000 | 134 011
000 (0) | 134 011
000 (0) |
| 48 | Fellesfinansierte bygge-
og anleggsinntekter | 134 011 000 | 134 011 000 (0) | 134 011 000 (0) |
4790 | | Kystvakten
(jf. kap. 1790) | 366 000 | 366 000 (0) | 366 000 (0) |
| 1 | Driftsinntekter | 366 000 | 366 000 (0) | 366 000 (0) |
4792 | | Norske
styrker i utlandet (jf. kap. 1792) | 10 000
000 | 10 000
000 (0) | 10 000
000 (0) |
| 1 | Driftsinntekter | 10 000 000 | 10 000 000 (0) | 10 000 000 (0) |
4795 | | Kulturelle
og allmennyttige formål
(jf. kap. 1795) | 2 261
000 | 2 261
000 (0) | 2 261
000 (0) |
| 1 | Driftsinntekter | 2 261 000 | 2 261 000 (0) | 2 261 000 (0) |
4799 | | Militære
bøter | 1 000
000 | 1 000
000 (0) | 1 000
000 (0) |
| 80 | Militære
bøter | 1 000 000 | 1 000 000 (0) | 1 000 000 (0) |
| | Sum
inntekter | 1
126 462 000 | 1
126 462 000 (0) | 1
126 462 000 (0) |
| | Sum netto | 30 003
293 000 | 30 003
293 000 (0) | 30 003
293 000 (0) |