90-poster behandles av
finanskomiteen utenfor rammesystemet
Kap. | Post | Formål: | St.prp.
nr. 1 med Tl. nr. 1 |
| | | |
Utgifter i
hele kroner |
Nærings- og handelsdepartementet |
900 | | Nærings-
og handelsdepartementet (jf. kap. 3900) | 213 900
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 139 075 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 23 225 000 |
| 23 | Forenklingstiltak, kan overføres | 20 000 000 |
| 70 | Tilskudd til internasjonale
organisasjoner | 17 900 000 |
| 72 | Tilskudd til beredskapsordninger
| 3 700 000 |
| 73 | Tilskudd til Ungt Entreprenørskap, kan overføres | 10 000 000 |
901 | | Styret
for det industrielle rettsvern (jf. kap. 3901) | 182 700
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 182 700 000 |
902 | | Justervesenet
(jf. kap. 3902) | 70 960
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 69 160 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 1 800 000 |
903 | | Norsk
Akkreditering (jf. kap. 3903) | 19 450
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 19 450 000 |
904 | | Brønnøysundregistrene
(jf. kap. 3904) | 235 750
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 202 650 000 |
| 22 | Forvaltning av Altinn-løsningen, kan overføres | 33 100 000 |
905 | | Norges
geologiske undersøkelse (jf. kap. 3905) | 150 570
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 113 370 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 37 200 000 |
906 | | Bergvesenet
med Bergmesteren for Svalbard (jf. kap. 3906) | 16 300
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 10 700 000 |
| 30 | Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres | 5 600 000 |
907 | | Sjøfartsdirektoratet
(jf. kap. 3907) | 281 750
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 228 950 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 6 200 000 |
| 22 | Flytteutgifter, kan overføres | 46 600 000 |
908 | | Skipsregistrene
(jf. kap. 3908) | 9 600
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 9 600 000 |
909 | | Refusjonsordning
for sjøfolk | 1 225
000 000 |
| 73 | Tilskudd til sysselsetting
av sjøfolk, overslagsbevilgning | 1 225 000 000 |
912 | | Bedriftsrettet
informasjonsformidling | 19 700
000 |
| 70 | Tilskudd | 19 700 000 |
913 | | Standardisering
| 24 800
000 |
| 70 | Tilskudd | 24 800 000 |
922 | | Romvirksomhet
| 310 800
000 |
| 50 | Norsk Romsenter | 29 600 000 |
| 70 | Kontingent i European Space
Agency (ESA) | 87 700 000 |
| 71 | Internasjonal romvirksomhet
| 143 800 000 |
| 72 | Nasjonale følgemidler
| 49 700 000 |
924 | | Internasjonalt
samarbeid og utviklingsprogrammer | 26 500
000 |
| 70 | Tilskudd, kan
overføres | 26 500 000 |
929 | | Norsk
Designråd | 25 000
000 |
| 70 | Tilskudd | 25 000 000 |
934 | | Internasjonaliseringstiltak
| 37 000
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 2 000 000 |
| 73 | Støtte ved kapitalvareeksport
| 35 000 000 |
937 | | Reiselivstiltak
| 2 000
000 |
| 71 | Tilskudd til Svalbard Reiseliv
AS | 2 000 000 |
938 | | Omstillingstiltak
| 10 500
000 |
| 71 | Omstillingstilskudd til
Sør-Varanger, kan overføres | 10 500 000 |
950 | | Forvaltning
av statlig eierskap (jf. kap. 3950 og 5656) | 11 500
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 11 500 000 |
953 | | Kings
Bay AS | 13 000
000 |
| 70 | Tilskudd | 13 000 000 |
|
Fornyings- og administrasjonsdepartementet |
1550 | | Konkurransetilsynet
| 92 557
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 76 493 000 |
| 22 | Flyttekostnader, kan overføres | 12 564 000 |
| 23 | Klagenemnda for offentlige
anskaffelser | 3 500 000 |
|
Statsbankene |
2421 | | Innovasjon
Norge (jf. kap. 5325 og 5625) | 1 125
500 000 |
| 50 | Innovasjon - prosjekter,
fond | 129 500 000 |
| 51 | Tapsfond, såkornkapitalfond
| 10 000 000 |
| 70 | Bedriftsutvikling og administrasjon
| 375 300 000 |
| 71 | Internasjonalisering, profilering
og innovasjon - programmer, kan overføres | 338 500 000 |
| 72 | Forsknings- og utviklingskontrakter, kan overføres | 244 600 000 |
| 74 | Tilskudd til dekning av
tap på eldre lån og garantier | 4 200 000 |
| 78 | Administrasjonsstøtte
for distriktsrettede såkornfond | 3 400 000 |
| 79 | Maritim utvikling, kan overføres | 20 000 000 |
| | Sum
utgifter rammeområde 9 | 4
104 837 000 |
| | | |
Inntekter
i hele kroner |
Inntekter under departementene |
3900 | | Nærings-
og handelsdepartementet (jf. kap. 900) | 20 000 |
| 2 | Ymse inntekter | 20 000 |
3901 | | Styret
for det industrielle rettsvern (jf. kap. 901) | 178 600
000 |
| 1 | Patentavgifter | 120 000 000 |
| 2 | Varemerkeavgifter | 45 000 000 |
| 3 | Mønsteravgifter
| 3 200 000 |
| 4 | Forskjellige avgifter | 3 000 000 |
| 5 | Inntekt av informasjonstjenester
| 7 300 000 |
| 6 | Diverse inntekter | 100 000 |
3902 | | Justervesenet
(jf. kap. 902) | 51 230
000 |
| 1 | Justergebyrer | 41 400 000 |
| 3 | Kontroll- og godkjenningsgebyr
| 8 030 000 |
| 4 | Oppdragsinntekter | 1 800 000 |
3903 | | Norsk
Akkreditering (jf. kap. 903) | 16 200
000 |
| 1 | Gebyrinntekter og andre
inntekter | 16 200 000 |
3904 | | Brønnøysundregistrene
(jf. kap. 904) | 411 600
000 |
| 1 | Gebyrinntekter | 396 700 000 |
| 2 | Oppdragsinntekter og andre
inntekter | 14 800 000 |
| 3 | Inntekter knyttet til forvaltning
av Altinn-løsningen | 100 000 |
3905 | | Norges
geologiske undersøkelse (jf. kap. 905) | 37 200
000 |
| 1 | Oppdragsinntekter | 12 300 000 |
| 2 | Tilskudd til samfinansieringsprosjekter
| 24 900 000 |
3906 | | Bergvesenet
med Bergmesteren for Svalbard (jf. kap. 906) | 1 000
000 |
| 1 | Produksjonsavgifter mv.
| 1 000 000 |
3907 | | Sjøfartsdirektoratet
(jf. kap. 907) | 155 200
000 |
| 1 | Gebyrer for skip og offshoreinstallasjoner
i NOR | 102 400 000 |
| 2 | Maritime personellsertifikater
| 8 300 000 |
| 3 | Diverse inntekter | 100 000 |
| 4 | Gebyrer for skip i NIS
| 41 000 000 |
| 5 | Inntekter av velferdstiltak
| 3 400 000 |
3908 | | Skipsregistrene
(jf. kap. 908) | 13 450
000 |
| 1 | Gebyrer NOR | 8 350 000 |
| 2 | Gebyrer NIS | 5 100 000 |
3939 | | Støtte
til skipsbygging | 90 000
000 |
| 52 | Tilbakeføring
fra fond for en begrenset ordning for støtte ved skipskontrakter
| 90 000 000 |
3961 | | Selskaper
under NHDs forvaltning (jf. kap. 5609) | 118 600
000 |
| 70 | Garantiprovisjon, Statkraft
SF | 118 600 000 |
4550 | | Konkurransetilsynet
(jf. kap. 1550) | 186 000 |
| 2 | Ymse inntekter | 186 000 |
5325 | | Innovasjon
Norge (jf. kap. 2421 og 5625) | 53 400
000 |
| 50 | Tilbakeføring
fra landsdekkende innovasjonsordning | 5 000 000 |
| 70 | Låne- og garantiprovisjoner
| 48 400 000 |
|
Renter og utbytte mv. |
5609 | | Renter
fra selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 3961) | 27 800
000 |
| 81 | Renter, Statkraft
SF | 27 800 000 |
| | Sum
inntekter rammeområde 9 | 1
154 486 000 |
| | Netto
rammeområde 9 | 2 950
351 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2006 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 900 post 1 | kap. 3900 post 2 |
kap. 900 post 21 | kap. 3900 post 2 |
kap. 901 post 1 | kap. 3901 postene 1, 2
og 6 |
kap. 902 post 1 | kap. 3902 postene 1 og
3 |
kap. 902 post 21 | kap. 3902 post 4 |
kap. 903 post 1 | kap. 3903 post 1 |
kap. 904 post 1 | kap. 3904 post 2 |
kap. 904 post 22 | kap. 3904 post 3 |
kap. 905 post 21 | kap. 3905 postene 1 og
2 |
kap. 907 post 1 | kap. 3907 post 3 |
kap. 907 post 21 | kap. 3907 post 5 |
kap. 907 post 22 | kap. 3907 post 3 |
III
Tap på garantier
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2006 uten bevilgning kan utgiftsføre
fastslåtte tap på garantier for lån til
miljøverntiltak til NOAH Holding AS under kap. 945 NOAH
Holding AS post 70 Dekning av garantiansvar for miljøvernlån.
IV
Fullmakt til å overskride
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2006 kan overskride bevilgningen under kap.
950 Forvaltning av statlig eierskap post 21 Spesielle driftsutgifter,
til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved
salg av statlige aksjeposter, samt andre endringer som kan få betydning
for eierstrukturen i selskapene.
V
Fullmakt til å utgiftsføre
uten bevilgning
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2006 kan utgiftsføre utbetalinger
knyttet til utførte pålagte miljøtiltak
etter virksomheten i Raufoss ASA innenfor gitt garantiramme
på 50 mill. kroner uten bevilgning under kap. 960
Raufoss ASA, post 71 Refusjon for miljøtiltak.
VI
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2006 kan:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
2421 | | Innovasjon Norge | |
| 72 | Forsknings- og utviklingskontrakter
| 100,0 mill. kroner |
2. gi Eksportfinans ASA
tilsagn om statlig dekning av fremtidig underskudd på avregningskontoen
for eksisterende eksportkredittordning, den såkalte 108-ordningen.
Fullmakten gjelder for samlede fremtidige underskudd som oppstår
som følge av tilsagn om lån frem til 31. desember
2006. Fullmakten har som forutsetning at:
a) Eksportfinans ASA
frem til 31. desember 2006 kan gi tilsagn om lån
ved eksport av kapitalvarer og skip til de gunstigste rentevilkår
og kredittider som OECD (Arrangement on Officially Supported Export
Credits) tillater.
b) de enkelte innlånene til Eksportfinans ASA under
ordningen må godkjennes av Nærings- og handelsdepartementet.
Nærings- og handelsdepartementet kan for øvrig
utarbeide nærmere retningslinjer for ordningen.
VII
Fullmakt til å inngå forpliktelser
utover gitt bevilgning
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2006 kan inngå forpliktelser
for inntil 7,5 mill. kroner til utredninger o.l. utover
gitt bevilgning under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet
post 21 Spesielle driftsutgifter.
VIII
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2006 kan gi:
IX
Dekning av forsikringstilfelle
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2006 kan:
1. gi tilsagn til Institutt
for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for
inntil 60 000 000 spesielle trekkrettigheter
(SDR) overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs ansvar
etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet,
kapittel III.
2. inngå avtaler om forsikringsansvar
under beredskapsordning for statlig varekrigsforsikring innenfor
en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 1 000 mill.
kroner.
X
Utlånsfullmakt
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2006 kan gi Innovasjon Norge fullmakt
til å gi tilsagn om nye landsdekkende risikolån
innenfor en ramme på inntil 100 mill. kroner.
XI
Tiltredelsesfullmakt
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2006 kan tiltre deltakelse i "Eurekas
Art. 169 initiativ for forskningsutførende SMBer" innenfor
en kostnadsramme på 2 mill. euro pr. år for perioden 2007-2013.
XII
Fullmakter vedrørende
Norsk Romsenter
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2006 kan gi Norsk Romsenter fullmakt til å:
1. selge andeler i selskaper
hvor institusjonen forvalter eierandeler, og kjøpe andeler
i nye selskaper.
2. benytte utbytte fra selskaper hvor institusjonen
forvalter eierandeler og inntekter fra salg av andeler i slike selskaper
til romrelatert virksomhet, herunder kjøp av andeler i
nye selskaper.
Ved Stortingets vedtak 24. november
2005 er netto utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til kr 2 950 351 000.
Dette er likt med framlegget fra regjeringen Bondevik II i St.prp.
nr. 1 (2005-2006), med endringer fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006) fra regjeringen Stoltenberg II.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil gi stabile, forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser
for næringslivet, og føre en aktiv næringspolitikk
hvor staten er engasjert i partnerskap med næringsliv og arbeidstakerne. Flertallet vil
etablere gode rammebetingelser som bidrar til innovasjon og nyskaping.
Det offentlige virkemiddelapparatet skal styrkes og være en
fleksibel partner, ikke et byråkratisk hinder for næringslivet. Flertallets mål
er at Norge skal bli en av de ledende, innovative, dynamiske og
kunnskapsbaserte økonomier i verden innenfor de områder
hvor vi har fortrinn.Strategiske nasjonale
satsinger skal bygge opp under målet om å skape
en bærekraftig utvikling, gjøre Norge til et miljøpolitisk
foregangsland og skape arbeidsplasser i hele landet.
Flertallet mener at det må utvikles
nasjonale strategier innen de næringsområder hvor
Norge har kompetanse eller særlige fortrinn, som marin
sektor, maritim sektor, energi, miljø og reiseliv.
Staten er en stor eier i norsk næringsliv.
Statlig eierskap sikrer råderetten over våre felles
naturressurser og sikrer inntekter til fellesskapet. Statlig eierskap
kan være avgjørende for å sikre et nasjonalt
eierskap og nasjonal forankring av nøkkelvirksomhet i Norge
i årene fremover. Offentlig eierskap er viktig for å sikre viktige
politiske mål innen distriktspolitikk, transportpolitikk,
kulturpolitikk og helsepolitikk.
Flertallet vil ta vare på og
videreutvikle industrien og samtidig bidra til å utvikle
ny industriell virksomhet. Norske råvarer bør
i stor grad videreforedles i Norge. Gjennom sentrale og lokale virkemidler
vil vi sikre industrien gode, stabile rammevilkår og legge
til rette for ny industriell virksomhet fremover.
Flertallet mener at det er viktig å sette
inn bedrifts- og bransjerettede tiltak for å opprettholde
og utvikle framtidsrettet industrivirksomhet. Samtidig er det viktig å innføre
en ny og forsterket ervervslov innenfor EØS-avtalens ramme.
Flertallet viser til at norsk
skipsfartsnæring har lange tradisjoner og at skipsfarten
og den maritime næringen bidrar til viktige kompetansearbeidsplasser langs
hele kysten. Flertallet vil gjennom gode og stabile
rammevilkår bidra til å sikre arbeidsplasser og vekst
i de maritime næringene. En utvidelse av nettolønnsordningen
for sjøfolk fra 1. juli 2006, slik Regjeringen
foreslår, vil etter flertallets mening innebære en
vesentlig styrking av rammevilkårene for sjøfolk om
bord på konkurranseutsatte skip i NOR.
Flertallet vil understreke at
det for alle skip under nettolønnsordninga skal stilles
krav om positiv næringsutvikling (f.eks. dokumenterbare
investeringer utover normalnivå i HMS-arbeid, innovasjon
og industriell utvikling i forskningsinstitusjoner, leverandører og
andre bedrifter i den maritime klyngen), samt krav om et visst antall
lærlingplasser. Flertallet viser til at
Regjeringen vil legge fram forslag til konkrete vilkår i
samsvar med ovennevnte.
Flertallet viser til at virkemidlene
i Innovasjon Norge styrkes betydelig i 2006. Bevilgningen over Nærings-
og handelsdepartementets budsjett økes med 307 mill. kroner
i forhold til saldert budsjett for 2005, til 1 111,3 mill.
kroner. Dette gir rom for økt satsing på utviklingsprosjekter,
internasjonalisering og reiseliv, innovasjonsprogrammer, forsknings-
og utviklingsprogrammer og maritim utvikling. Flertallet viser
også til at SIVAs budsjett styrkes med 30 mill. kroner
i forhold til saldert budsjett for 2005, til innovasjonsaktiviteter.
Flertallet viser videre til at
bevilgningen over Nærings- og handelsdepartementets budsjett
til Norges forskningsråd økes med 170 mill. kroner
i forhold til 2005, til totalt 1 066 mill. kroner, der
det satses særlig på en styrking av brukerstyrt
forskning. Flertallet viser også til at
det i budsjettet legges opp til at bevilgningene til maritim forskning
og utvikling gjennom Forskningsrådet og Innovasjon Norge økes
med totalt 50 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2005.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre har som utgangspunkt for
næringspolitikken at den må være en av
de mest innovative og fremtidsrettede i verden for at vi skal kunne
hevde oss i framtiden. Mange av de produkter og tjenester som i
dag finansierer vår velferd fantes ikke for få år
siden, og mange av de bedriftene vi skal leve av i fremtiden er
ennå ikke etablert. Omstillingstempoet og kravene til innovasjon
er høyere enn noensinne. Næringspolitikken må etter disse
medlemmers mening legges opp på en måte
som ivaretar dagens bedrifter og som legger til rette for at nye
skapes.
Disse medlemmer mener at St.prp.
nr. 1 (2005-2006) som regjeringen Bondevik II la frem var et budsjett
for fortsatt vekst og trygging av velferden for den enkelte. Regjeringen
Bondevik II la til grunn en forsvarlig økonomisk politikk
gjennom skattelettelser og moderat vekst i offentlige utgifter. Disse
medlemmer viser til at regjeringen Bondevik IIs politikk
gav mange gode resultater. Den negative utviklingen i økonomien
og på arbeidsmarkedet, som regjeringen Bondevik II arvet
da den tiltrådte, ble snudd til optimisme og positiv utvikling.
Norsk økonomi er solid, sysselsettingen er historisk høy
og forventes å stige ytterligere i 2006 og fremover. Disse
medlemmer vil advare mot en vridning der skatt på kapital
intensiveres og bidrar til at privat kapital investeres utenlands
i stedet for innenlands i norske bedrifter. Videre vil disse medlemmer advare
mot økt offentlig forbruk og skatteskjerpelser som fører
til høyere rentenivå og sterkere kronekurs. Det
er få ting som er mer ødeleggende for norske bedrifter
og arbeidsplasser enn forverring av de generelle rammevilkårene.
Det er de konkurranseutsatte arbeidsplassene i distriktene og langs
kysten som rammes hardest. Det er ikke mer enn noen få år
tilbake at utflagging av virksomheten fra Norge til lavkostland var
daglig kost. Denne utviklingen ble snudd til optimisme og vekst. Disse
medlemmer vil føre en ansvarlig politikk for å legge
forholdene til rette for at fremtidens bedrifter og fremtidens velferd
kan sikres.
Regjeringen Bondevik IIs forslag til budsjett
for Nærings- og handelsdepartementet innebærer
en kraftig økning i forskning og innovasjon. Samlet foreslo regjeringen
Bondevik II en økning i offentlige bevilgninger til forskning
på mer enn 1,4 mrd. kroner i forhold til i 2005. Ordningene
under Innovasjon Norge budsjett ble foreslått styrket med
til sammen 337 mill. kroner, som utgjør en styrking av
budsjettet på 42 pst. i forhold til 2005. Disse
medlemmer ønsker å benytte deler av det økte
handlingsrommet i regjeringen Stoltenberg IIs St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 1 (2004-2005) på tiltak som kan øke vekstevnen
i økonomien.
Disse medlemmer mener at noe
av det økte handlingsrommet bør holdes tilbake
for å bidra til mindre press på rente og kronekurs. Disse
medlemmer konstaterer også at de skatteskjerpelser
regjeringen Stoltenberg II gjennomfører i St.prp. nr. 1
(2005-2006) i forhold til forslaget fra regjeringen Bondevik II innebærer
en klar forverring av rammevilkår for norske bedrifter.
Særlig vil økt formuesskatt og lavere avskrivningssats
for maskiner virke negativt i forhold til norske arbeidsplasser
og innenlands verdiskaping.
Disse medlemmer ønsker å følge
opp regjeringen Bondevik IIs satsinger på virkemiddelapparatet. Norges
forskningsråd og Innovasjon Norges bevilgninger foreslås økt
med hhv. 22 og 50 mill. kroner i forhold til regjeringen Bondevik
IIs forslag. I tillegg ønsker disse medlemmer å opprettholde
regjeringen Bondevik IIs forslag om å bevilge 30 mill.
kroner til FoU-prosjekter i næringslivets regi.
Disse medlemmer kan ikke støtte
regjeringen Stoltenberg IIs forslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr.
1 (2005-2006) om å redusere virkemiddelapparatet med 95 mill.
kroner i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag. Regjeringen
legger opp til en svekkelse av virkemiddelapparatet som vil frata
mange bedrifter viktige verktøy for fremme av innovasjon
og forskning. Oppsummert betyr dette at disse medlemmer ønsker å styrke
innovasjon og forskning med 167 mill. kroner mer enn regjeringen
Stoltenberg II.
Regjeringen Bondevik II lanserte i juli 2005
en handlingsplan for reiselivsnæringene. Den innebar en
rekke konkrete satsinger for reiselivsnæringene. Reiselivsnæringene
er sterke og viktige bidrag til spredt bosetting og utgjør
et viktig kundegrunnlag for de andre distriktsnæringene. Disse
medlemmer viser til regjeringen Bondevik IIs forslag om å bevilge
172, 5 mill. kroner til reiseliv i budsjettforslaget for 2006, som er
en økning fra 100 mill. kroner. I tillegg vil disse medlemmer benytte
det økte handlingsrommet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006) til å styrke reiselivssatsingen med ytterligere
10 mill. kroner.
Det ble også foreslått å styrke
den brukerstyrte forskningen med 38 pst. eller 480 mill.
kroner. I tillegg ble det foreslått å videreføre
suksessen med SkatteFUNN-ordningen. Ordningen med særskilt
tilskudd for ulønnet FoU-innsats som ble foreslått
kuttet av regjeringen Stoltenberg II ønsker disse
medlemmer å videreføre.
Disse medlemmer ønsker å sikre
Norges posisjon som en av de fremste maritime nasjoner i verden. Det
gjøres blant annet ved å øke forskning
og innovasjon i de maritime næringer gjennom programmet MARUT.
Regjeringen Bondevik II foreslo å øke bevilgningen
fra 2005 fra 40 til 90 mill. kroner. Videre vil disse medlemmer benytte
det økte handlingsrommet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006) til å styrke den maritime satsingen gjennom
MARUT med ytterligere 10 mill. kroner. I tråd med målene
i St.meld. nr. 31 (2003-2004) Vilje til vekst - for norsk skipsfart og
de maritime næringer foreslo regjeringen Bondevik II en
innretning som skulle stimulere til sysselsetting av norske sjøfolk
med maritime sertifikater. Dette forslaget ville omfattet 6 000
sjøfolk inkludert de i opplæringsstillinger. Regjeringen
Bondevik II opprettholdt også bevilgningen på 1 060
mill. kroner til refusjonsordning for støtte til sjøfolk.
Disse medlemmer viser til regjeringen
Bondevik IIs handlingsplan "Et enklere Norge - Handlingsplan 2005-2009
Forenkling og tilrettelegging for næringslivet" som ble
lansert i juni 2005. Den handlingsplanen representerte noen større,
prioriterte områder for årene fremover. Målet
i den planen var å redusere næringslivets administrative
kostnader ved å etterleve regelverk, med 25 pst. innen
utgangen av 2012. Regjeringen Bondevik II foreslo også en
bevilgning på 20 mill. kroner til oppfølging av
dette arbeidet. Disse medlemmer mener skjemaveldet
og den tidsbruken bedriftene må bruke på skjemautfylling
må reduseres til et minimum for å frigjøre
tid til verdiskaping.
Regjeringen Bondevik II hadde fokus på innovasjonspolitikk
og lanserte for to år tilbake Fra Idé til verdi
- Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk. Den planen
ble fulgt opp av en rapport som introduserte Innovasjonsløftet
høsten 2005. Det sentrale i Innovasjonsløfteter at kunnskapsgrunnlaget for innovasjonspolitikken
skal styrkes. Innovasjonsløftet er mange av de konkrete
satsingene regjeringen Bondevik II la inn i sitt forslag til budsjett
for 2006, men som regjeringen Stoltenberg II valgte å kutte.
Disse medlemmer vil fremheve
organisasjonen Ungt Entreprenørskap. Det er en organisasjon
som representerer fremtiden og fremtidens innovatører. Tidlig
kjennskap og erfaring med entreprenørskap er et godt utgangspunkt
for fremtidige etablerere. Erkjennelsen av at verdiskaping henger
sammen med velferd og at fremtidens bedrifter ennå ikke
er skapt, var viktig da regjeringen Bondevik II foreslo å legge
inn 10 mill. kroner for at alle elever og studenter på samtlige
utdanningstrinn får et tilbud om entreprenørskapsopplæring.
Disse medlemmer viser til regjeringen
Bondevik IIs omtale av konkurransepolitikken i sitt forslag til budsjett,
og støtter den. Videre vil disse medlemmer vise
til Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstres merknader under
Konkurransetilsynet i denne innstillingen.
Disse medlemmer konstaterer at
det ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. I
(2005-2006) ikke ble flertall for Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstres helhetlige forslag til budsjett, og at Regjeringens forslag
til budsjett er vedtatt. Disse medlemmer konstaterer
at Regjeringen har valgt å reversere regjeringen Bondevik
IIs forslag om nettobudsjettering av mva, og at den tekniske nullsum-justeringen
av dette medfører at rammene i budsjettet samlet sett øker
med om lag 5 mrd. kroner. Disse medlemmer konstaterer
videre at Regjeringen foretar andre prioriteringer, bl.a. å øke
skattene, noe som også påvirker de vedtatte rammene.
På denne bakgrunn velger disse medlemmer å synliggjøre
hvordan Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å prioritere,
innenfor de rammene som er vedtatt på rammeområde
9, 10 og 11.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det gjennom flere år har vært en nedbygging
av det konkurranseutsatte næringslivet i Norge. I tillegg
viser sammenlikninger at innovasjonskraften i norsk næringsliv
er svakere enn i mange konkurrentland.
Disse medlemmer vil hevde at
skal utviklingen snus i positiv retning, kreves en ny næringspolitikk
i videste forstand. En slik politikk må omfatte alle rammevilkår
som påvirker næringslivets konkurranseevne i tillegg
til den tradisjonelle næringspolitikken. Disse medlemmerviser i denne forbindelse til Dokument nr.
8:92 (2002-2003) fra stortingsrepresentantene Carl I. Hagen, Siv
Jensen og Per Sandberg om tiltak for å bedre økonomiens
virkemåte, øke den økonomiske veksten
og redusere arbeidsledigheten samt Dokument nr. 8:59 (2003-2004)
om strukturelle endringer for å øke den økonomiske
veksten og redusere arbeidsledigheten.
Disse medlemmer viser til at
et av hovedfundamentene i Fremskrittspartiets politikk er at alle
bransjer i utgangspunktet skal drive næringsvirksomhet
basert på prinsippet om fri konkurranse fordi dette også gir gode
samfunnsmessige løsninger. Disse medlemmer vil
hevde at en betydelig reduksjon av skatte- og avgiftstrykket, effektivisering
av offentlig tjenesteproduksjon, konkurranseutsetting av fellesskapets
oppgaver og systematisk deregulering som ledd i å finansiere skatte-
og avgiftslettelser vil være positive signaler som kan
skape optimisme og vil ha en dynamisk effekt på norsk økonomi.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig å endre et av næringspolitikkens
hovedprinsipper fra næringsnøytralitet til målrettet
satsing for å møte utfordringene i en skjerpet
global konkurranse. Disse medlemmer viser til at
Finlands vei fra en råvarebasert økonomi til å innta
plassen som en av verdens ledende nasjoner i utviklingen av høyteknologi,
er et resultat av et samarbeid mellom industri, forskning og offentlig
politikk. Disse medlemmer mener Norge skal utvikle
tilsvarende strategier for å kunne innta en tetposisjon
når det gjelder teknologiutvikling og konkurransekraft. Disse
medlemmer går inn for at det skal satses målrettet
og langsiktig på områder der vi har særlige
forutsetninger så som biomarin, energi, offshore, maritim
og reiselivssektoren. Gjennom en sterkere satsing på ulike
innovasjonsordninger, eksportrettet virksomhet, turistmarkedsføring,
forsknings- og utviklingskontrakter og fondskonstruksjoner mener disse
medlemmerat vekstratenvil gjenreises.
Disse medlemmer vil minne om
at en konkurransedyktig infrastruktur for eksempel gjennom veiutbygging,
utvikling av sentrale og regionale gassrørledninger og
etablering av bredbåndsnett med tilstrekkelig båndbredde
over hele landet, er en forutsetning for at bedrifter skal utvikle
seg og skape arbeidsplasser i noen større omfatning.
Disse medlemmer vil fremheve
viktigheten av å legge til rette for en virksom konkurranse
i markedet gjennom en klar konkurranselovgivning og en effektiv gjennomføring
av denne.
Disse medlemmer ser med bekymring
på den manglende kapitaltilgangen til norsk næringsliv.
Dette er noe som i stor grad skyldes at staten legger beslag på betydelige
deler av verdiskapingen som finner sted i privat sektor. Disse
medlemmer stiller seg uforstående til viktigheten
av at det offentlige skal spare store beløp investert i
utlandet mens det eksisterer en betydelig arbeidsledighet. Disse
medlemmer mener betydelig midler bør tilbakeføres
til det private næringslivet her hjemme slik at den etterlengtede
veksten gis større muligheter. Disse medlemmer ønsker
en debatt om hvordan oljeformuen skal disponeres, og at det bør åpnes
for at en større del av denne kan investeres i norske selskaper
blant annet gjennom ulike fond som muliggjør at staten
og private kan investere i felleskap. Disse medlemmer vil
i denne sammenheng fremheve Argentum Fondsinvesteringer AS som et
viktig virkemiddel for å styrke tilgangen på risikokapital
til næringslivet i samarbeid mellom staten og private. Disse
medlemmer vil styrke Argentum Fondsinvesteringer AS i tråd
med selskapets investeringsstrategi.
Disse medlemmer vil hevde at
Fremskrittspartiets budsjett for 2006 vil synliggjøre en
politikk hvor enkeltmennesker og bedrifter gis frihet og oppmuntring
til arbeid og innsats.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiets primære standpunkt vil fremgå i
særmerknader til de enkelte budsjettkapitler og i tabellene
i innstillingen.
I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes
primærstandpunkter under rammeområde 9 presentert.
Tabellen viser budsjettforslaget
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
innenfor vedtatt ramme, jf. Budsjett-innst. S. I (2005-2006)
og primærbudsjettene til Høyre, Kristelig Folkeparti,
Venstre og Fremskrittspartiet, slik de framkommer i finansinnstillingen.
Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1 med Tl. nr. 1 | H, KrF, V | FrP |
| | | | | |
Utgifter rammeområde 9 (i hele tusen
kroner) |
900 | | Nærings-
og handelsdepartementet
(jf. kap. 3900) | 213 900 | 208 800 (-5 100) | 198 900 (-15 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 139 075 | 136 500 (-2
575) | 126 075 (-13
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 23 225 | 20 700 (-2
525) | 21 225 (-2
000) |
| 23 | Forenklingstiltak | 20 000 | 20 000 (0) | 20 000 (0) |
| 70 | Tilskudd til internasjonale
organisasjoner | 17 900 | 17 900 (0) | 17 900 (0) |
| 72 | Tilskudd til beredskapsordninger | 3 700 | 3 700 (0) | 3 700 (0) |
| 73 | Tilskudd til Ungt Entreprenørskap | 10 000 | 10 000 (0) | 10 000 (0) |
901 | | Styret
for det industrielle rettsvern
(jf. kap. 3901) | 182 700 | 176 200 (-6 500) | 166 700 (-16 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 182 700 | 176 200 (-6
500) | 166 700 (-16
000) |
902 | | Justervesenet
(jf. kap. 3902) | 70 960 | 68 930 (-2 030) | 60 960 (-10 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 69 160 | 67 160 (-2
000) | 59 160 (-10
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 1 800 | 1 770 (-30) | 1 800 (0) |
903 | | Norsk
Akkreditering (jf. kap. 3903) | 19 450 | 18 700 (-750) | 19 450 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 19 450 | 18 700 (-750) | 19 450 (0) |
904 | | Brønnøysundregistrene
(jf. kap. 3904) | 235 750 | 215 950 (-19 800) | 240 750 (+5 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 202 650 | 188 350 (-14
300) | 202 650 (0) |
| 22 | Forvaltning av Altinn-løsningen | 33 100 | 27 600 (-5
500) | 38 100 (+5
000) |
905 | | Norges
geologiske undersøkelse
(jf. kap. 3905) | 150 570 | 144 940 (-5 630) | 150 570 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 113 370 | 110 040 (-3
330) | 113 370 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 37 200 | 34 900 (-2
300) | 37 200 (0) |
906 | | Bergvesenet
med Bergmesteren for
Svalbard (jf. kap. 3906) | 16 300 | 14 750 (-1 550) | 16 300 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 10 700 | 10 250 (-450) | 10 700 (0) |
| 30 | Sikrings- og miljøtiltak | 5 600 | 4 500 (-1
100) | 5 600 (0) |
907 | | Sjøfartsdirektoratet
(jf. kap. 3907) | 281 750 | 270 370 (-11 380) | 281 750 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 228 950 | 220 950 (-8
000) | 228 950 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 6 200 | 6 020 (-180) | 6 200 (0) |
| 22 | Flytteutgifter | 46 600 | 43 400 (-3
200) | 46 600 (0) |
908 | | Skipsregistrene
(jf. kap. 3908) | 9 600 | 9 060 (-540) | 9 600 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 9 600 | 9 060 (-540) | 9 600 (0) |
909 | | Refusjonsordning
for sjøfolk | 1 225
000 | 1 060
000 (-165 000) | 1 310
000 (+85
000) |
| 70 | Tilskudd, overslagsbevilgning | 0 | 0 (0) | 380 000 (+380
000) |
| 71 | Tilskudd til fergerederier
i Utenriksfart NOR, overslagsbevilgning | 0 | 0 (0) | 315 000 (+315
000) |
| 72 | Tilskudd til Offshorefartøyer
i NOR,
overslagsbevilgning | 0 | 0 (0) | 615 000 (+615
000) |
| 73 | Tilskudd til sysselsetting
av sjøfolk | 1 225 000 | 1 060 000 (-165 000) | 0 (-1
225 000) |
912 | | Bedriftsrettet
informasjonsformidling | 19 700 | 19 700 (0) | 0 (-19 700) |
| 70 | Tilskudd | 19 700 | 19 700 (0) | 0 (-19
700) |
913 | | Standardisering | 24 800 | 24 800 (0) | 24 800 (0) |
| 70 | Tilskudd | 24 800 | 24 800 (0) | 24 800 (0) |
922 | | Romvirksomhet | 310 800 | 325 800 (+15 000) | 310 800 (0) |
| 50 | Norsk Romsenter | 29 600 | 29 600 (0) | 29 600 (0) |
| 70 | Kontingent i European Space
Agency (ESA) | 87 700 | 87 700 (0) | 87 700 (0) |
| 71 | Internasjonal romvirksomhet | 143 800 | 158 800 (+15
000) | 143 800 (0) |
| 72 | Nasjonale følgemidler | 49 700 | 49 700 (0) | 49 700 (0) |
924 | | Internasjonalt
samarbeid og utviklingsprogrammer | 26 500 | 26 500 (0) | 26 500 (0) |
| 70 | Tilskudd | 26 500 | 26 500 (0) | 26 500 (0) |
929 | | Norsk
Designråd | 25 000 | 25 000 (0) | 0 (-25 000) |
| 70 | Tilskudd | 25 000 | 25 000 (0) | 0 (-25
000) |
934 | | Internasjonaliseringstiltak | 37 000 | 37 000 (0) | 37 000 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 2 000 | 2 000 (0) | 2 000 (0) |
| 73 | Støtte ved kapitalvareeksport | 35 000 | 35 000 (0) | 35 000 (0) |
937 | | Reiselivstiltak | 2 000 | 2 000 (0) | 2 000 (0) |
| 71 | Tilskudd til Svalbard Reiseliv
AS | 2 000 | 2 000 (0) | 2 000 (0) |
938 | | Omstillingstiltak | 10 500 | 10 500 (0) | 0 (-10 500) |
| 71 | Omstillingstilskudd til
Sør-Varanger | 10 500 | 10 500 (0) | 0 (-10
500) |
950 | | Forvaltning
av statlig eierskap
(jf. kap. 3950 og 5656) | 11 500 | 10 000 (-1 500) | 11 500 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 11 500 | 10 000 (-1
500) | 11 500 (0) |
953 | | Kings
Bay AS | 13 000 | 13 000 (0) | 13 000 (0) |
| 70 | Tilskudd | 13 000 | 13 000 (0) | 13 000 (0) |
1550 | | Konkurransetilsynet | 92 557 | 88 290 (-4 267) | 92 557 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 76 493 | 73 438 (-3
055) | 76 493 (0) |
| 22 | Flyttekostnader | 12 564 | 11 352 (-1
212) | 12 564 (0) |
| 23 | Klagenemnda for offentlige
anskaffelser | 3 500 | 3 500 (0) | 3 500 (0) |
2421 | | Innovasjon
Norge (jf. kap. 5325 og 5625) | 1 125
500 | 1 195
500 (+70
000) | 1 277
100 (+151
600) |
| 50 | Innovasjon - prosjekter,
fond | 129 500 | 129 500 (0) | 144 500 (+15
000) |
| 51 | Tapsfond, såkornkapitalfond | 10 000 | 10 000 (0) | 51 600 (+41
600) |
| 70 | Bedriftsutvikling og administrasjon | 375 300 | 375 300 (0) | 375 300 (0) |
| 71 | Internasjonalisering, profilering
og innovasjon - programmer | 338 500 | 363 500 (+25
000) | 408 500 (+70
000) |
| 72 | Forsknings- og utviklingskontrakter | 244 600 | 279 600 (+35
000) | 269 600 (+25
000) |
| 74 | Tilskudd til dekning av
tap på eldre lån og garantier | 4 200 | 4 200 (0) | 4 200 (0) |
| 78 | Administrasjonsstøtte
for distriktsrettede såkornfond | 3 400 | 3 400 (0) | 3 400 (0) |
| 79 | Maritim utvikling | 20 000 | 30 000 (+10 000) | 20 000 (0) |
| | Sum
utgifter rammeområde 9 | 4
104 837 | 3
965 790 (-139 047) | 4
250 237 (+145
400) |
Inntekter rammeområde 9 (i hele tusen
kroner) |
3900 | | Nærings-
og handelsdepartementet
(jf. kap. 900) | 20 | 20 (0) | 20 (0) |
| 2 | Ymse inntekter | 20 | 20 (0) | 20 (0) |
3901 | | Styret
for det industrielle rettsvern
(jf. kap. 901) | 178 600 | 178 600 (0) | 178 600 (0) |
| 1 | Patentavgifter | 120 000 | 120 000 (0) | 120 000 (0) |
| 2 | Varemerkeavgifter | 45 000 | 45 000 (0) | 45 000 (0) |
| 3 | Mønsteravgifter | 3 200 | 3 200 (0) | 3 200 (0) |
| 4 | Forskjellige avgifter | 3 000 | 3 000 (0) | 3 000 (0) |
| 5 | Inntekt av informasjonstjenester | 7 300 | 7 300 (0) | 7 300 (0) |
| 6 | Diverse inntekter | 100 | 100 (0) | 100 (0) |
3902 | | Justervesenet
(jf. kap. 902) | 51 230 | 51 230 (0) | 51 230 (0) |
| 1 | Justergebyrer | 41 400 | 41 400 (0) | 41 400 (0) |
| 3 | Kontroll- og godkjenningsgebyr | 8 030 | 8 030 (0) | 8 030 (0) |
| 4 | Oppdragsinntekter | 1 800 | 1 800 (0) | 1 800 (0) |
3903 | | Norsk
Akkreditering (jf. kap. 903) | 16 200 | 16 200 (0) | 16 200 (0) |
| 1 | Gebyrinntekter og andre
inntekter | 16 200 | 16 200 (0) | 16 200 (0) |
3904 | | Brønnøysundregistrene
(jf. kap. 904) | 411 600 | 411 600 (0) | 411 600 (0) |
| 1 | Gebyrinntekter | 396 700 | 396 700 (0) | 396 700 (0) |
| 2 | Oppdragsinntekter og andre
inntekter | 14 800 | 14 800 (0) | 14 800 (0) |
| 3 | Inntekter knyttet til forvaltning
av Altinn-
løsningen | 100 | 100 (0) | 100 (0) |
3905 | | Norges
geologiske undersøkelse
(jf. kap. 905) | 37 200 | 37 200 (0) | 37 200 (0) |
| 1 | Oppdragsinntekter | 12 300 | 12 300 (0) | 12 300 (0) |
| 2 | Tilskudd til samfinansieringsprosjekter | 24 900 | 24 900 (0) | 24 900 (0) |
3906 | | Bergvesenet
med Bergmesteren for
Svalbard (jf. kap. 906) | 1 000 | 1 000 (0) | 1 000 (0) |
| 1 | Produksjonsavgifter mv. | 1 000 | 1 000 (0) | 1 000 (0) |
3907 | | Sjøfartsdirektoratet
(jf. kap. 907) | 155 200 | 155 200 (0) | 155 200 (0) |
| 1 | Gebyrer for skip og offshoreinstallasjoner
i NOR | 102 400 | 102 400 (0) | 102 400 (0) |
| 2 | Maritime personellsertifikater | 8 300 | 8 300 (0) | 8 300 (0) |
| 3 | Diverse inntekter | 100 | 100 (0) | 100 (0) |
| 4 | Gebyrer for skip i NIS | 41 000 | 41 000 (0) | 41 000 (0) |
| 5 | Inntekter av velferdstiltak | 3 400 | 3 400 (0) | 3 400 (0) |
3908 | | Skipsregistrene
(jf. kap. 908) | 13 450 | 13 450 (0) | 13 450 (0) |
| 1 | Gebyrer NOR | 8 350 | 8 350 (0) | 8 350 (0) |
| 2 | Gebyrer NIS | 5 100 | 5 100 (0) | 5 100 (0) |
3939 | | Støtte
til skipsbygging | 90 000 | 90 000 (0) | 90 000 (0) |
| 52 | Tilbakeføring
fra fond for en begrenset
ordning for støtte ved skipskontrakter | 90 000 | 90 000 (0) | 90 000 (0) |
3961 | | Selskaper
under NHDs forvaltning
(jf. kap. 5609) | 118 600 | 118 600 (0) | 118 600 (0) |
| 70 | Garantiprovisjon, Statkraft
SF | 118 600 | 118 600 (0) | 118 600 (0) |
4550 | | Konkurransetilsynet
(jf. kap. 1550) | 186 | 186 (0) | 186 (0) |
| 2 | Ymse inntekter | 186 | 186 (0) | 186 (0) |
5325 | | Innovasjon
Norge (jf. kap. 2421 og 5625) | 53 400 | 53 400 (0) | 53 400 (0) |
| 50 | Tilbakeføring
fra landsdekkende innovasjonsordning | 5 000 | 5 000 (0) | 5 000 (0) |
| 70 | Låne- og garantiprovisjoner | 48 400 | 48 400 (0) | 48 400 (0) |
5609 | | Renter
fra selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 3961) | 27 800 | 27 800 (0) | 27 800 (0) |
| 81 | Renter, Statkraft
SF | 27 800 | 27 800 (0) | 27 800 (0) |
| | Sum
inntekter rammeområde 9 | 1
154 486 | 1
154 486 (0) | 1
154 486 (0) |
| | Sum netto
rammeområde 9 | 2 950
351 | 2 811
304 (-139 047) | 3 095
751 (+145
400) |
For så vidt angår de kapitler
som ikke er omtalt under, har komiteen ingen merknader
og slutter seg til regjeringen Bondevik IIs forslag i St.prp. nr.
1 (2005-2006) med de endringene som fremgår av St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 1 fra regjeringen Stoltenberg II.
Den enkelte fraksjon slutter seg til regjeringen
Bondevik IIs forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) med de endringene
som framgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)
fra regjeringen Stoltenberg II hvor ikke annet fremgår
av merknadene under de enkelte kapitler.
Det foreslås bevilget kr 213 900 000
på kap. 900 og kr 20 000 på kap.
3900.
Det foreslås bevilget kr 139 075 000
på post 1.
Det foreslås bevilget kr 23 225 000
på post 21.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter
forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
tidligere effektivisering innenfor departementets virksomhetsområde
i tillegg til mulighetene for videreutvikling og rasjonalisering
gir rom for besparelser.
Disse medlemmer viser til at
flere selskaper der staten er eier enten er solgt, avviklet eller
har fått redusert statlig eierandel. Dette tilsier et mindre
behov for oppdrag og utredninger.
Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 900 post
1 med 13 000 000 kroner fra 139 075 000
kroner til 126 075 000 kroner og post 21 med 2 000 000
kroner fra 23 225 000 kroner til 21 225 000
kroner.
Det foreslås bevilget kr 182 700 000
på kap. 901 post 1 og kr 178 600 000
på kap. 3901.
Komiteen viser til
at Styret for det industrielle rettsvern har som hovedoppgave å behandle
og avgjøre søknader om patent-, varemerke- og
designbeskyttelse i Norge. Komiteen har merket seg
betydningen av et effektivt Patentstyre i en stadig mer globalisert økonomi,
og forventer at behandling av søknader blir balansert opp
mot innkomne søknader, iht. Patentstyrets egne målsettinger.
Komiteen har merket seg utfordringene
rundt implementeringen av SANT-systemet, og vil følge opp den
evalueringen som ble iverksatt vinteren 2005. Komiteen ser
med bekymring på at implementeringen hittil har medført
lengre saksbehandlingstid og ikke gitt den effektiviseringsgevinsten
som var forventet.
Komiteen mener det også er
viktig at Patentstyret arbeider med å øke kjennskapen
til og betydningen av industrielle rettigheter for små og
mellomstore bedrifter og forskningsmiljøer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Dokument nr. 8:83 (2004-2005) og Innst. S. nr. 236 (2004-2005)
om tilslutning til den europiske patentkonvesjonen (EPC) der en
samlet komité uttaler:
"Komiteen vil på nåværende
tidspunkt ikke ta stilling til innholdet i konvensjonen, men ber
om at Stortinget i løpet av svært kort tid etter
arbeidsgruppen rapport er framlagt, får seg forelagt konvesjonen
til behandling."
Disse medlemmer viser til at
arbeidsgruppens arbeid for lengst er avsluttet og at rapporten foreligger, og
fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
sak om Norges forhold til den europeiske patentkonvensjonen snarest."
Disse medlemmer viser til Stortingets
krav til selvfinansiering ved at utgifter og inntekter skal balansere. Disse
medlemmermener selvfinansiering kan
oppnås gjennom å balansere utgifter og inntekter på et
lavere nivå med reduserte avgiftssatser for patenter, varemerker
og design.
Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 901 post
1 med 16 000 000 kroner fra 182 700 000
kroner til 166 700 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 70 960 000
på kap. 902 og kr 51 230 000
på kap. 3902.
Det foreslås bevilget kr 69 160 000
på post 1.
Komiteen viser til
at Justervesenet skal håndheve og forvalte lov om mål
og vekt ved å utøve legal myndighet knyttet til
kontroll av måleinstrumenters nøyaktighet. Komiteen understreker
at virksomheten skal dekke næringslivets, forbrukernes
og myndighetenes behov for pålitelige måleresultater
og sørge for at disse har nødvendig nasjonal og
internasjonal aksept.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at lite skjer for å oppnå målsettingen
om å øke selvfinansieringsgraden. Disse
medlemmerviser til Innst. S.
nr. 230 (1989-1990) hvor en samlet komité sa seg enig i
at virksomheten skulle være selvfinansierende. Disse
medlemmer mener at målet om selvfinansiering fortsatt
står ved lag og at en fase med overgang til selvfinansiering
må innledes, som resulterer i at utgifter og inntekter
kommer på samme nivå i løpet av en fireårsperiode.
Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 902 post
1 med 10 000 000 kroner fra 69 160 000
kroner til 59 160 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 19 450 000
på kap. 903 og kr 16 200 000
på kap. 3903.
Komiteen meiner at
Norsk Akkrediterings arbeid med forvalting av den norske akkrediteringsordninga er
viktig. Komiteen er kjend med at Norsk Akkreditering
fungerar som øverste ledd i ei kvalitetskjede og såleis
er viktig for å auke kvaliteten i private og offentlege
verksemder.
Komiteen støttar Norsk
Akkrediterings overordna målsetting om å vere
eit effektivt hjelpemiddel for norsk næringsliv og offentlege
verksemder nasjonalt som internasjonalt.
Komiteen støttar målsettingane
for 2006 og vil understreke at det internasjonale arbeidet med å skape tillit
gjennom gode kvalitetssystem er viktig. Vidare vil komiteen understreke
målsettinga om at offentleg sektor i større grad
tek i bruk akkreditering for å forenkle og effektivisere.
Komiteen har merka seg at det
vert foreslått løyvd 19,45 mill. kroner til driftsutgifter
og at det vert foreslått gebyrinntekter o.a. på 16,2
mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 235 750 000
på kap. 904 og kr 411 600 000
på kap. 3904.
Det foreslås bevilget kr 33 100 000
på post 22.
Komiteen er kjend
med Brønnøysundregistra sine hovudarbeidsområde
og etatens hovudmål. Brønnøysunderegistra
samordnar og forenklar datautveksling innan offentleg forvalting
og mellom forvalting og næringsliv. Komiteen vil
understreke det viktige virkemiddelet dei IT-baserte registra er
i arbeidet med å forenkle offentleg sektor.
Komiteen vil understreke at det
er viktig å tilby brukarane gode og sikre tenester innan
rimeleg tid. Komiteen registrerer at det i 2004 var
sakshandsamingsfristar som ikkje vart overhaldne og at dette i hovudsak
hadde å gjere med stor saksmengd. Komiteen er
tilfreds med at det vart satt i verk tiltak for å halde
tidsfristane til sakshandsaming og vil følgje dette arbeidet
framover. Komiteen registrerer og er tilfreds med
at pågangen på dei elektroniske tenestene aukar.
Komiteen merkar seg dei positive
resultata av etableringa av AltInn-løysinga. AltInn er
eit godt verkty for forenkling og effektivisering av samspelet mellom offentleg
og privat sektor. Mange nye skjema er gjort tilgjengelege i elektronisk
form og opplysingar kan rapporterast inn elektronisk. Komiteen er
tilfreds med at næringslivet vel å nytte dei elektroniske
kanalane som AltInn for sin kontakt med det offentlege. Komiteen viser
til "Eit enklare Noreg 2005 - 2009" som inneheld konkrete målsettingar
for AltInn og som gjer det til ein sentral del av forenklingsarbeidet
framover.
Komiteen er også tilfreds
med at det vert lagt opp til at Brønnøysundregistra
er tillagt sentrale oppgåver i samband med forenklingsarbeidet. Komiteen understrekar
at registra må vidareutviklast kontinuerleg for å kunne
gje brukarane best mogleg tenester og service.
Komiteen viser i den anledning
til Stortingets behandling av Riksrevisjonens rapport Dokument nr. 3:10
(2004-2005) - Riksrevisjonens undersøkelse av regelverksforenkling
og reduksjon av skjemabelastning for næringslivet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at Regjeringen sterkere må prioritere arbeidet med endringer
i lov- og forskriftsverket slik at nivået på gebyrene
i registrene kan innarbeides i tråd med selvfinansieringsprinsippet
senest i statsbudsjettet for 2007. Disse medlemmer ønsker
en sterkere satsing på å effektivisere rapporteringsrutinene
fra privatnæringsliv til det offentlige gjennom AltInn-løsningen.
Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 904
post 22 med 5 000 000 kroner fra 33 100 000
kroner til 38 100 000 kroner.
Disse medlemmer viser til forslag
nr. 37 fremmet i Budsjett-innst. S. I (2005-2006).
Det foreslås bevilget kr 150 570 000
på kap. 905 og kr 37 200 000
på kap. 3905.
Komiteen viser til
at Norges geologiske undersøkelse (NGU) gjennom sitt arbeid
bidrar til bedre kunnskap om natur og miljø, økt
verdiskaping i mineralindustrien, bedre planlegging og arealforvaltning, bistandsvirksomhet
og informasjonsforvaltning.
Komiteen viser til at Norges
geologiske undersøkelser (NGU) skal vedlikeholde og videreutvikle skreddatabasen
www.skrednett.no. NGU skal holde fram med oversiktskartlegging knyttet
til leirskred, snøskred og fjellskred.
Komiteen har merket seg at budsjettet
foreslås styrket med 7,6 mill. kroner knyttet til økt
satsing på MAREANO-programmet. Programmets formål
er å gjennomføre studier av havbunnens fysiske,
biologiske og kjemiske miljø i nordområdene. Programmet
er et samarbeid mellom flere departementer og underliggende etater,
og fellessatsingen koordineres av Fiskeri- og kystdepartementet/Havforskningsinstituttet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker at
hele det norske samfunnet i større grad må forberedes
på å leve med klimaendringer. Økt rasfare
som følge av økt nedbør og klimaendringer
må kartlegges, og hensynet til å redusere konsekvensene
av klimaendringer må ligge til grunn i statlig og kommunal
planlegging. NGU vil ha en viktig rolle i dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at de naturlige klimaendringene gir det norske samfunnet nye
utfordringer i form av bl.a. økt nedbør og mildere
vintervær. Norges geologiske undersøkelse (NGU)
har en en viktig rolle i undersøkelse av grunnforhold og
skredrisikoberegninger, som kan være en konsekvens av de
endringene i været som følger av de naturlige
klimaendringene.
Det foreslås bevilget kr 16 300 000
på kap. 906 og kr 1 000 000
på kap. 3906.
Komiteen er kjent
med at Bergvesenet i samarbeid med Statens Forurensningstilsyn gjennomfører
tiltak for å redusere avrenningen i områder hvor
det har vært mineralutvinning og at det arbeides kontinuerlig
med oppfølging av allerede gjennomførte tiltak. Komiteen vil
påpeke viktigheten av at dette arbeidet kan fortsette.
Det foreslås bevilget kr 281 750 000
på kap. 907 og kr 155 200 000
på kap. 3907.
Det er foreslått bevilget kr 6 200 000
på post 21.
Komiteen viser til
at føresetnadane i budsjettforslaget er ein større
medverknad frå rederia når det gjeld finansiering
av visse velferdsordningar for norske sjøfolk, og at det
vert føreslege ei fullmakt til å overskrida løyvingane,
mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3907 post 5.
Komiteen har merka seg at det
under høyringane har kome fram at ei styrking av posten
vil hindra bortfall av viktige velferdstiltak for norske sjøfolk.
Ordninga med aviser/nyhetsformidling til norske sjøfolk
i utlandet kostar om lag 2 mill. kroner. Den etablerte bibliotektenesta
kostar 1-1,5 mill. kroner.
Komiteen førutset at
velferdstilbodet til norske sjøfolk ikkje vert svekka.
Det er ikke foreslått bevilget midler
på post 72.
Komiteen har merka
seg at løyvinga på 10 mill. kroner frå 2004
skal nyttast til utbetaling av tilskot i 2005 og 2006.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, vil understreka
at denne tilskotsordninga er viktig av miljøomsyn, den
er ei god ordning for norske fiske- og fraktefartøy og
den betyr viktig ordretilgang for norske motorverkstader.
Fleirtalet meiner at dette er
ei ordning som må halda fram, og ber departementet følgja
opp, og om nødvendig koma med forslag om tiltak for vidareføring av
ordninga.
Det foreslås bevilget kr 9 600 000
på kap. 908 og kr 13 450 000
på kap. 3908.
Komiteenhar merket seg at det er en nedgang i antall
nyregistrerte skip i NIS på hele 10,5 pst. i 2004 i forhold
til året før. I løpet av året
var det en netto nedgang på 28 skip i registret. Samtidig
er det en økning i antall registrerte skip i NOR på 4,8
pst.
Komiteenhar
dessuten merket seg at departementet nå satser på en
sterkere markedsføring av NIS i forhold til både
norske og utenlandske aktører.
Komiteener
kjent med at det foreligger en analyse av de faktorer som påvirker
registreringen i registrene, og ber Regjeringen komme tilbake til
Stortinget med en vurdering av dette på en egnet måte.
Komiteen vil peke på at
norsk maritim næring er en svært viktig del av
norsk næringsliv. Formålet med refusjonsordningen
for sysselsetting av sjøfolk (nettolønnsordningen)
er å sikre norsk maritim kompetanse og rekruttering av
norske sjøfolk til vår handelsflåte.
I tillegg skal ordningen bidra til å gi norske rederier
konkurransedyktige rammevilkår i forhold til vilkårene
i andre land.
Komiteen ønsker gjennom
gode og stabile rammevilkår å legge til rette
for verdiskapende arbeidsplasser og vekst i skipsfart og de andre
maritime næringene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag om å videreføre
dagens ordning første halvår 2006 og at gjeldende
nettolønnsordning utvides 1. juli 2006 til også å omfatte
konkurranseutsatte skip i NOR. Fra samme dato skal gjeldende nettolønnsordning
for utenriksferjene i NOR begrenses til sikkerhetsbemanningen i
henhold til skipenes alarminstruks. For skip i NIS foreslås
en videreføring av gjeldende ordning. Flertallet slutter
seg til dette, og viser for øvrig til merknader under partienes
hovedprioriteringer.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre legger til grunn målet
i St.meld. nr. 31 (2003-2004) Vilje til vekst - for norsk skipsfart
og de maritime næringer om å prioritere maritim
kompetanse. Regjeringen Bondevik II utformet en innretning av ordningen
som stimulerer sysselsettingen av norske sjøfolk med maritime
sertifikater, kompetansemodellen. Denne modellen baserer seg på en
videreføring av nettolønnsordningen for sjøfolk
om bord på skip i petroleumsvirksomhet i NOR, nettolønnsordning
for sjøfolk i sertifikatpliktig stilling om bord på skip
som i dag er innenfor tilskuddsordningen (NOR og NIS) og en nettolønnsordning
for personer i opplæringsstilling til sertifikatpliktig
funksjon. Det vil si at sertifikatpliktige om bord på utenriksfergene
vil beholde nettolønn, mens sjøfolk i stillinger
uten sertifikatplikt faller bort. Sjøfolk omfattet av kompetansemodellen
vil få rammevilkår tilsvarende de som gjelder
i EU. Forslaget innebærer at om lag 6 000 sjøfolk
inkludert opplæringsstillingene vil være omfattet
av en nettolønnsordning i 2006.
Disse medlemmer viser til Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstres forslag i Budsjett-innst. S. I
(2005-2006). Disse medlemmer foreslår på denne
bakgrunn å redusere kap. 909 post 73 med 165 mill. kroner,
til 1 060 mill kroner.
Det foreslås bevilget kr 1 225 000 000
på post 73.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
beholde den eksisterende innretningen på nettolønnsordningen
for utenlandsfergene i NOR og ikke avgrense denne til å gjelde
sikkerhetsbemanningen i henhold til skipenes alarminstruks.
Disse medlemmer mener det er viktig å gi norsk
skipsfart de samme konkurransebetingelser som våre viktigste konkurrentland
og ikke lage særregler som kan virke som en konkurranseulempe. Disse
medlemmer ønsker å videreføre
og videreutvikle den gjeldende ordning for tilskudd til sysselsetting
av sjøfolk for å sørge for konkurransedyktige
rammevilkår.
Disse medlemmer vil innføre
nettolønn for alle norske sjøfolk på fartøy
i NOR og som har rett til sjømannsfradrag etter skatteloven § 6-61,
fra 1. januar 2006. Disse medlemmer fremmet
på denne bakgrunn forslag om å øke bevilgningen
på kap. 909 post 70 med 380 000 000 kroner
fra 0 kroner til 380 000 000 kroner, post 71 med
315 000 000 kroner fra 0 kroner til 315 000 000
kroner og post 72 med 615 000 000 kroner fra 0
kroner til 615 000 000 kroner. Disse medlemmer ville
redusere post 73 fra 1 225 000 000 kroner
med 1 225 000 000 kroner til 0 kroner.
Disse medlemmer viser til forslag
nr. 38 fremmet i Budsjett-innst. S. I (2005-2006).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Hurtigrutens økonomiske forhold er regulert
gjennom en rutekonsesjon og en kontrakt mellom hurtigruteselskapene
og staten. Kontrakten regulerer de økonomiske forhold knyttet
til driften av kystruten Bergen-Kirkenes og gjelder frem til 31. desember
2012. Innføring av en nettolønnsordning er derfor
ikke aktuell.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Regjeringen ikke vil innføre nettolønnsordningen
for Hurtigruten. Etter disse medlemmers syn er Hurtigruten
konkurranseutsatt og burde vært inkludert i nettolønnsordningen. Disse medlemmer viser
til brev fra statsråd Eriksen, datert 18. november
2005, der det klart fremkommer at det er fullt mulig å innføre
nettolønn for Hurtigruten ved å endre forskrift,
samt at det heller ikke er til hinder iht. EØS-avtalen.
På denne bakgrunn vil disse
medlemmer fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innføre
nettolønnsordning for Hurtigruten."
Det foreslås bevilget kr 19 700 000
på kap. 912.
Det foreslås bevilget kr 2 350 000
på underpost 70.1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at målet om selvfinansierende EU-informasjon ennå ikke
er nådd. Disse medlemmer mener tjenestene
kan utføres for eksempel av private firmaer eller organisasjoner
som selger tjenester i et informasjonsmarked der kundene betaler
kostnadene.
Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn å redusere kap. 912 underpost 70.1 med 2 350 000
kroner fra 2 350 000 kroner til 0 kroner.
Det foreslås bevilget kr 12 350 000
på underpost 70.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
næringsinformasjon kan kjøpes i det private marked
uten offentlig støtte. Disse medlemmer foreslo
på denne bakgrunn å redusere kap. 912 underpost
70.2 med 12 350 000 kroner fra 12 350 000
til 0 kroner.
Det foreslås bevilget kr 5 000 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at det ikke er behov for offentlig støtte
til utvikling av en slik tjeneste. Disse medlemmer foreslo
på denne bakgrunn å redusere kap. 912 underpost
70.3 med 5 000 000 kroner fra 5 000 000
til 0 kroner.
Det foreslås bevilget kr 24 800 000
på kap. 913.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
samlingen av de fire standardiseringsorganisasjonene i Standard
Norge er et ledd i å få gjennomført en
rasjonell utnyttelse av de samlede ressurser i standardiseringsvirksomheten. Disse
medlemmer hevder at en slik samling bør omfatte
alt standardiseringsarbeid.
Disse medlemmer viser til forslag
nr. 39 fremmet i Budsjett-innst. S. I (2005-2006).
Det er framlegg om å løyve
kr 310 800 000 på kap. 922.
Komiteen har spesielt
merka seg at det er framlegg om meir enn å doble satsinga
på nasjonale følgjeprogram i høve til
2005. Dette vil styrke norsk kompetansekrevjande romindustri i den
internasjonale marknaden, og utvikle meir effektive overvakingstenester
for kyst- og havområda både når det gjeld
ressursforvalting og miljøovervaking.
Komiteen er godt nøgd
med at dette også vil gi grunnlag for viktig næringsutvikling
spesielt i Nord-Noreg og på Svalbard.
Komiteen finn det også viktig
at det er lagt opp til å styrke interessa for romforsking
mellom ungdom gjennom støtte til studium, utgreiingar og
prosjekt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til bevilgningsforslag fra regjeringen Stoltenberg II.
Det foreslås bevilget kr 143 800 000
kroner på post 71.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre går imot de foreslåtte
kuttene på 15 mill. kroner fra Regjeringen til internasjonal
romvirksomhet. Disse kuttene vil ramme norske bedrifters mulighet
til å delta i ESAs frivillige program. Disse medlemmer foreslår å opprettholde
nivået til internasjonal romvirksomhet i tråd
med regjeringen Bondevik IIs forslag. Disse medlemmer foreslår
på denne bakgrunn å heve bevilgningen på kap.
922 post 71 med 15 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 26 500 000
kroner på kap. 924.
Komiteen er kjend
med at EØS-avtalen opnar for at Noreg kan delta i desse
programma som er i regi av EU. Det er etter komiteens meining
særs nyttig for norsk næringsliv at Noreg deltek
i slike program. Norske bedriftar skal kjenne til gjeldande regelverk
og kunne påverke det som vert utforma gjennom deltaking i
desse programma. Komiteen er kjend med at Noreg har
gode erfaringar for deltaking i tidlegare og eksisterande program.
Komiteen er kjend med kostnadsdelinga
for deltakinga i programma, og at det er foreslått 26,5
mill. kroner til internasjonalt samarbeid og utviklingsprogram.
Det foreslås bevilget kr 25 000 000
på kap. 929 post 70.
Komiteen har merka
seg at det er foreslått å endre namn på kapittelet
frå Bedriftsretta Kompetanseoverføring til Norsk
Designråd og støttar denne endringa. Komiteen er
kjend med samlokaliseringa med Norsk Form i Norsk Design- og Arkitektursenter. Komiteen merkar
seg også at det er usikkert kor lenge senteret vil gå med
underskot, og at Norsk Designråd må dekke halvparten
av underskotet.
2005 vart utropt til designår og det
vart satt av ekstramidlar til dette føremålet.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, er tilfreds
med markeringa og meiner at dette er eit godt tiltak for å setje
design på dagsordenen og å auke folks medvit rundt
bruk av design.
Fleirtalet er samd i at auka
bruk av design i utviklinga og marknadsføringa av norske
produkt og tenester styrker verksemdenes konkurranseevne internasjonalt. Fleirtalet vil
også støtte den utvida strategiske satsinga på design
i 2006. Dette vil sette verksemdene endå betre i stand
til å nytte dei ressursane god design og god designleiing
inneber.
Fleirtalet støttar auken
på 48 pst. i tilskot til Norsk Designråd som gjev
dei eit samla tilskot på 25 mill. kroner for 2006.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til bruken av god design som et viktig virkemiddel for å styrke
konkurranseevnen i norsk industri og tjenesteyting. Disse
medlemmer mener tjenester innenfor design bør kjøpes
i et marked hvor designere tilbyr sine tjenester i konkurranse med hverandre
uten offentlig støtte.
Dissemedlemmer foreslo
på denne bakgrunn å redusere kap. 929 underpost
70.1 med 25 000 000 kroner fra 25 000 000
kroner til 0 kroner.
Det foreslås bevilget kr 2 000 000
på kap. 937 post 71.
Komiteen har merket
seg den økende interessen for turisme til Svalbard og vil
vise til Svalbard Reiselivs arbeid for markedsføring, økt
verdiskaping og bedre lønnsomhet for reiselivsbedriftene
på Svalbard. Komiteen har også merket
seg Svalbard Reiselivs arbeid med kursing for en trygg og miljøvennlig
bruk av Svalbard som reisemål.
Komiteen vil peke på det
ansvaret som påligger Svalbard Reiseliv for å være
en viktig bidragsyter til å videreutvikle miljøtilpasset
reiseliv i et område der det er svært viktig at
ikke sårbar natur blir ødelagt.
Det foreslås bevilget kr 10 500 000
på kap. 938 post 71.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
hele tiden gått imot omstillingsmidler til Sør-
Varanger fordi dette innebærer særbehandling av denne
kommunen fremfor andre kommuner. Disse medlemmer viser
til at det for tiden arbeides med salg av AS Sydvaranger og at gruvedrift
snart kan bli en realitet igjen, noe som vil medføre stor
næringsaktivitet. Disse medlemmer vil også vise
til Fremskrittspartiets nordområdepolitikk som i stor grad
ville ha medført en høy næringsaktivitet
i hele Nord-Norge. Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn å redusere kap. 938 post 71 med 10 500 000
kroner fra 10 500 000 kroner til 0 kroner.
Det foreslås bevilget kr 11 500 000
på kap. 950.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
meiner statleg eigarskap kan vera avgjerande for å sikra
eit nasjonalt eigarskap og nasjonal forankring av nøkkelverksemder.
Det statlege eigarskapet skal vera aktivt. Offentleg eigarskap er
viktig for å sikra viktige politiske mål som innan
distriktspolitikk og transportpolitikk. Fleirtalet viser til
at Regjeringa med dette som utgangspunkt vil vurdera endringane
i eigarskapet ut frå konkrete situasjonar i det enkelte
selskap. Fleirtalet har merka seg at Regjeringa føreslår
at dei framlagte fullmaktsframlegga om å redusera statens
eigardel i BaneTele AS, Flytoget AS og Yara International ASA vert
trekt, og støttar dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at departementets
eierskapspolitikk bør være å sikre statens verdier
og å bidra til en god industriutvikling i selskapene. Gjennom
dette engasjementet bidrar staten til å sikre norsk forankring
av viktige norske selskaper. Disse medlemmer mener
at redusering av statlig eierskap i bedrifter må skje på en
måte som sikrer statens verdier, som bidrar til en god
utvikling for selskapene det gjelder, og som ivaretar viktige nasjonale
hensyn. På denne bakgrunn støtter disse
medlemmer regjeringen Bondeviks fullmaktsframlegg om å redusere
statens eierandeler i BaneTele AS, Flytoget AS og Yara International
ASA.
Disse medlemmer viser til at
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil komme tilbake
til denne saken på egnet måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at staten ikke skal være en for stor eier i norsk næringsliv
og i selskaper som er notert på Oslo Børs. Disse
medlemmer viser til at statens eierandel på Oslo
Børs i dag er svært høy og at det må være et
langsiktig mål å øke den private eierandelen
ytterligere.
Disse medlemmer er videre av
den oppfatning at det ikke er et mål at staten skal være
eier i større selskaper som spiller en nøkkelrolle
i norsk næringsliv, men at et delvis statlig eierskap kan
være en stabiliserende faktor som kan gi landet en trygghet
for at selskapet forblir norskkontrollert. Disse medlemmer er av
den oppfatning at det er av nasjonal betydning at enkelte sentrale
selskaper er kontrollert av langsiktige norske eierinteresser.
Disse medlemmer viser til den
gode finansielle situasjonen som den norske stat på det
nåværende tidspunktet befinner seg i, og at det
av den grunn ikke er noe behov for et større utsalg av
statlig kontrollerte eierandeler i selskaper som må defineres
som å ha en nasjonal betydning.
Disse medlemmer er videre av
den oppfatning at staten i sin utøvelse av eierrollen må opptre
profesjonelt og gi selskapenes styrer tid og ro til å utvikle
verdiene i selskapene på en for selskapet og samfunnet god
og langsiktig måte.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Norsk
Hydro har gjort vedtak om å ikkje modernisera aluminiumsverka
i Årdal og Høyanger. Flertallet ber
Regjeringa i nær dialog med Norsk Hydro og kommunane følgja
opp utviklinga i desse to lokalsamfunna og viser til tidlegare vedtak
om dette, jf. Innst. S. nr. 250 (2003-2004) og til Budsjett-innst.
S. nr. 5 (2004-2005).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at Norsk Hydro har et samfunnsmessig ansvar for å bidra
til den omstillingen som skal skje i Årdal og Høyanger
da disse samfunnene hovedsakelig har vært knyttet til Norsk
Hydros virksomhet. Disse medlemmerviser
til at det andre steder i landet er eksempler på uheldige
statlige omstillingsprogrammer, for eksempel i Finnmark, og at det
derfor er viktig at den omstillingen som skal skje, skjer i samarbeid
mellom de berørte lokalsamfunn og Norsk Hydro.
Det foreslås bevilget kr 13 000 000
på kap. 953.
Komiteen viser til
at Kings Bay AS skal bidra til å utvikle Ny-Ålesund
til å bli et internasjonalt senter for miljøforskning. Komiteen har
forventninger til at den nye høyhastighetinternettforbindelsen
til Longyearbyen som er etablert, vil gjøre Ny-Ålesund
enda mer attraktiv som base for arktisk og naturvitenskapelig forskning.
Komiteen vil minne om Stortingets
behandling av St.meld. nr. 9 (1999-2000) Svalbard, hvor det ble
gitt tilslutning til standpunktet om at videre vekst må skje innenfor
forsvarlige miljømessige rammer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Soria Moria-erklæringen som fastslår
at Regjeringen Stoltenberg II vil etablere nye ordninger for å sikre
bedre kapitaltilgang til norske bedrifter. Flertallet legger
til grunn at det arbeides videre for å legge til rette
for at norsk næringsliv gis gode rammebetingelser som bidrar
til innovasjon og nyskaping.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Argentum Fondsinvesteringer AS er et virkemiddel for å bedre
risikokapitaltilgangen til næringslivet i et samarbeid
mellom staten og private. Disse medlemmer mener selskapets
virksomhet, etter en fond-i-fond-modell innen private equity, har fungert
tilfredsstillende til nå. Disse medlemmer registrerer
at dersom selskapets investeringsstrategi skal realiseres, er det
nødvendig med en ytterligere kapitalallokering fra staten. Disse
medlemmer foreslår at Argentum Fondsinvesteringer
AS styrkes i tråd med selskapets investeringsstrategi. Disse medlemmer understreker
at det blir opp til styret i Argentum Fondsinvesteringer AS å organisere
virksomheten på en slik måte at forvaltningen
blir kostnadseffektiv samtidig som selskapets målsettinger
nås. Disse medlemmer mener at Argentum Fondsinvesteringer
AS må ha anledning til å organisere sin forvaltningskompetanse
og selskapsstruktur slik at både privat og statlig kapital ønsker å gjøre
bruk av forvaltningskompetansen.
Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag fremmet
i Budsjett-innst. S. nr. 6 (2005-2006).
Det foreslås bevilget kr 92 557 000
på kap. 1550 og kr 186 000 på kap.
4550.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, understreker
at en aktiv nærings- og konkurransepolitikk skal føres
med målsetting om effektiv ressursbruk, og slik at den
også kommer forbrukerne til gode.
Konkurransetilsynet skal håndheve konkurranselovgivningen
for å bidra til at konkurransen mellom foretak fungerer
tilfredsstillende. Virkemidler er konkurranselovens forbud mot konkurransebegrensende avtaler
og utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling, og inngrep
mot foretakssammenslutninger som begrenser konkurransen. Flertallet peker
på at Konkurranseloven åpner for at departementet
i saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning kan overprøve
tilsynet. Flertallet understreker som viktig at departementet
fortløpende og aktivt vurderer denne muligheten.
Nærings- og konkurransepolitikken skal
bidra til økt konkurranseevne for næringslivet.
For å sikre et konkurransedyktig norsk næringsliv
er konkurransepolitikken ett av flere tiltak i en målrettet
næringspolitikk, hvor også langsiktighet, et offentlig
aktivt eierskap, forskning og utvikling, innovasjon, stordriftsfordeler samt
kompetanseutvikling er elementer for å utvikle konkurransekraft. Flertallet vil derfor peke på den økte
budsjettsatsingen i 2006 på forskning og innovasjon, så som
forskningsfondet, Innovasjon Norge, SIVA, Forskningsrådet
samt utvikling av offentlig eierskap som viktige for å nå dette
målet.
Flertallet ønsker
ikke bruk av konkurranse og markedsløsninger for offentlige
tjenester innenfor viktige velferdsområder som utdanning,
helse og omsorg. Bruk av konkurranse- og anbudsutsettinger kan føre
til økt byråkrati, høye kostnader og
redusert langsiktighet, faktorer som må inngå i
en reell vurdering av den økonomiske nytten av slike virkemidler.
I tillegg er regelverket for offentlige anskaffelser komplisert
og rigorøst, og preges til dels av ulik praksis mellom
ulike enheter. Flertallet ber på denne
bakgrunn om at Regjeringen foretar en ny og faktabasert gjennomgang av
innretningen på konkurransepolitikken.
Flertallet vil øke terskelverdien
for anbudskonkurranser ved offentlige innkjøp opp mot EU-nivå. Flertallet vil
arbeide for at arbeidstakernes lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår
ikke svekkes som følge av konkurranseutsettingen av offentlige
tjenester.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at konkurransepolitikken
de senere år er styrket gjennom ny konkurranselov og økte
bevilgninger, og regjeringen Bondevik IIs handlingsplan for styrking
av konkurransepolitikken fra 2001 er langt på vei gjennomført. Disse
medlemmer viser videre til at ansvaret for virkemidlene
i konkurransepolitikken er samlet hos Moderniseringsdepartementet,
noe som bidrar til en mer helhetlig konkurransepolitikk, der også andre
samfunnshensyn blir ivaretatt.
Disse medlemmer viser til forslag
om revidering av regelverk for offentlige anskaffelser som er omtalt
i proposisjonen. Offentlig forvaltning i Norge kjøper varer
og tjenester for nærmere 240 mrd. kroner i året.
Den 9. september 2005 ble den nasjonale terskelverdien
for utlysing av anskaffelser på anbud hevet fra 200 000
kroner til 500 000 kroner. Hevingen vil bidra til å senke
administrative kostnader ved anskaffelser. Samtidig ble det besluttet å innføre
krav om forenklet kunngjøring og protokollføring
for innkjøp mellom 100 000 og 500 000
kroner fra årsskiftet. Disse medlemmer tar
denne beslutningen til etterretning og viser til at bruk av anbud
ved offentlige anskaffelser er sentralt av hensyn til rettferdig
konkurranse, innsyn og åpenhet i forvaltningen og effektiv
ressursbruk. Norge har et stort omfang av små og mellomstore bedrifter
og mange mindre innkjøp fra kommunal sektor. Det er derfor
nødvendig at Norge har terskelverdier for anbudsplikt som
er vesentlig lavere enn grensen i EU.
Disse medlemmer viser til at
Moderniseringsdepartementet i St.prp. nr. 1 (2005-2006) varslet
at de i løpet av høsten 2005 ville legge frem
forslag for Stortinget om lov om innføring av overtredelsesgebyr
ved ulovlige direkteanskaffelser, samt utarbeide forslag om ny og
betydelig forenklet forskrift om offentlige anskaffelser og forskrift
om innkjøpsregler for forsyningssektoren. Disse
medlemmer imøteser forslagene som omtalt i proposisjonen
og viser til at senere tids oppmerksomhet knyttet til enkelttilfeller
av misbruk av offentlige ressurser ved anskaffelser og lignende,
gjør det særlig viktig å ha et regelverk
som gir klare rammer både for offentlig ansatte med innkjøpsansvar
og for leverandører.
Disse medlemmer mener det er
viktig å fjerne eller endre konkurransebegrensende reguleringer
på viktige områder for norske bedrifter og forbrukere. Forslaget
om å redusere tinglysingsgebyret for flytting av lån
med pant i fast eiendom fra 1 901 eller 1 521 kroner
til 215 kroner vil skjerpe konkurransen mellom aktørene
i utlånsmarkedet og komme forbrukerne til gode gjennom
bedre lånevilkår. Disse medlemmer slutter
seg til forslaget.
Disse medlemmer viser til omtale
av bokbransjen, hvor unntaket fra konkurranseloven er betydelig strammet
inn, og støtter regjeringen Bondevik IIs vurdering av at økt
konkurranse også vil støtte opp om kulturpolitiske
mål gjennom lavere priser, økt omsetning og dermed økt
utbredelse av bøker - noe som kommer skoler, kommuner,
elever, studenter og andre forbrukere til gode. Disse medlemmer vil
samtidig vise til at for å ivareta enkelte viktige hensyn
i litteraturpolitikken kan statlige virkemidler tas i bruk. Eksempler på slike
virkemidler kan være de statlige innkjøpsordningene
eller direkte støtte til forfattere.
Disse medlemmer viser til at
Konkurransetilsynet fra 1. januar 2006 skal overvåke
meierisektoren ut fra konkurranselovens bestemmelser, samt at tilsynet
i løpet av høsten 2006 skal foreta en evaluering
av om forsyningspliktbestemmelsene i Tine begrenser mulighetene
for økt konkurranse i meierisektoren. Disse medlemmer ser
positivt på at det nye kontrollregimet i meierisektoren
gjør det mulig å føre en effektiv kontroll
av konkurranseforholdene, samtidig som systemet gir fastere og mer
forutsigbare rammevilkår både for Tine og øvrige
aktører.
Disse medlemmer ser positivt
på at Konkurransetilsynet har varslet mer intensiv overvåkning
av avtalene mellom dagligvarekjedene og deres leverandører, og
ser det som viktig å ha et kontinuerlig fokus på konkurranseforholdene
i denne viktige bransjen for norske forbrukere.
Disse medlemmer viser til orienteringen
om markedet for innenriks luftfart, og understreker behovet for
en aktiv konkurransepolitikk på dette feltet.
Disse medlemmer viser til oppfølgingen
av St.meld. nr. 15 (2004-2005) Om konkurransepolitikken som ble
behandlet av Stortinget våren 2005. Oppfølging
av meldingen vil være et viktig grunnlag for gjennomføringen
av konkurransepolitikken i 2006. Disse medlemmer ser
positivt på at departementet vurderer om det er behov for
endringer i regelverket om meldeplikt for å oppnå en
mest mulig målrettet meldeplikt med lavest mulig ressursbruk. Disse
medlemmer viser til omtalen av prioriterte markedsområder.
Kraftmarkedet, mindre og lokale markeder og markeder som gjennomgår
liberaliseringsprosesser eller som har en eller flere dominerende
aktører er viktige områder i konkurransepolitisk
sammenheng. Disse medlemmer mener det er viktig at
Regjeringen i samarbeid med Konkurransetilsynet er offensiv i arbeidet
med å bidra til økt konkurranse på områder
hvor dette i dag kan være begrenset.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyreviser til at
Konkurransetilsynet påla Statskraft å selge seg
ut av Trondheim Energiverk og at det i lengre tid har foregått
en budkamp i markedet om denne eierandelen. Disse medlemmer mener
det er uheldig at Regjeringen nå har reversert Konkurransetilsynets
pålegg og er av den oppfatning at en slik inngripen fra
Regjeringen svekker Konkurransetilsynets stilling som et uavhengig
kontrollorgan.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
fremheve viktigheten av en effektiv konkurransepolitikk for å ha
et velfungerende marked der forbrukerens valgfrihet er bestemmende. Disse medlemmer er
av den oppfatning at det er viktig med et sterkt konkurransetilsyn
som må ha virkemidler som gjør det mulig å håndheve
konkurranseregelverket på en effektiv måte og
forhindre konkurransebegrensende avtaler og bestemmelser som rammer
forbrukeren gjennom høyere priser og færre valgmuligheter.
Disse medlemmer mener det er
viktig at konkurransetilsynet har stor oppmerksomhet knyttet til konkurranseforholdene
i dagligvarebransjen da en fungerende konkurranse på dette
området er av stor betydning for forbrukerne. Disse
medlemmer viser i denne forbindelse til Dokument nr. 8:40
(2004-2005) - forslag fra stortingsrepresentantene Øystein
Hedstrøm, Ulf Erik Knudsen og Per Sandberg om lov om endring i
lov 5. mars 2004 nr. 12 om konkurranse mellom foretak og
kontroll med foretakssammensetningen (konkurranseloven) (Ny bestemmelse
om kontroll og opplysningsplikt for viktige aktører i dagligvaremarkedet).
Disse medlemmer mener det er
viktig at konkurransetilsynet retter oppmerksomhet mot konkurranseforholdene
i matvaremarkedet der viktige markedsaktører også er
gitt offentlig myndighet gjennom markedsreguleringsordningene. Disse
medlemmer mener omsetningsloven legger til grunn prinsipper
for omsetning av jordbruksvarer som gjør det vanskelig å bygge
opp et normalt konkurransesystem i matvaresektoren. Disse
medlemmer viser i denne forbindelse til Dokument nr. 8:53
(2004-2005) - forslag fra stortingsrepresentantene Carl I. Hagen, Øystein Hedstrøm
og Lodve Solholm om å etablere likeverdige konkurranseforhold
mellom landbrukssamvirket og andre private aktører i matvaresektoren.
Disse medlemmer mener det er
viktig å legge til rette for valgmuligheter og konkurranse
når det gjelder velferdstjenester, noe som gjør
det mulig å definere en kvalitet samtidig som dette kan
flytte makt fra politikere og byråkrater til den enkelte
tjenestemottaker.
Det foreslås bevilget kr 1 125 500 000
på kap. 2421 og kr 53 400 000
på kap. 5325.
Komiteen viser til at det er
gjort ein del tekniske endringar og omdisponeringar på postnivå i
høve til saldert budsjett 2005. Komiteen er
tilfreds med at det vert lagt opp til ei styrking av verkemidlane
til Innovasjon Norge i 2006.
Komiteen vil peike på at
Innovasjon Norge skal vere ein stor og viktig drivkraft for innovasjon,
nyskaping og for at Noreg skal vere eit godt land å drive næringsverksemd
i. Entreprenørar og små og mellomstore bedrifter
utgjer ein viktig del av Innovasjon Norge si målgruppe.
I tillegg er det avgjerande viktig å auke profileringa
og marknadsføringa av Noreg i utlandet.
Komiteen har merka seg at Innovasjon
Norge skal rette innsatsen mot fokusområde og målgrupper
der offentleg innsats kan utløyse auka verdiskaping.
Komiteen vil peike på at
Noreg har store mulegheiter for nyskaping og auka verdiskaping gjennom
eit høgt utdannings- og kompetansenivå. Staten
må ha eit breitt engasjement i næringspolitikken
for å medverke til nyskaping og eit konkurransedyktig næringsliv. Noreg
må føre ein moderne og aktiv politikk for å skape
verdiar. Verdiskaping og produksjon er ein føresetnad for å kunne
fordele.
Komiteen legg vekt på at
det skal førast ein økonomisk politikk som sikrar
konkurranseevna. Saman med stabile og føreseielege rammevilkår
vil dette medverke til innovasjon og nyskaping.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringen Stoltenberg II følger opp Stortingets
behandling av forskningsmeldingen våren 2005, jf. St.meld.
nr. 20 (2004-2005) Inst. S. nr. 232 (2004-2005). Flertallet er
fornøyd med dette.
Flertallet peker på at
Regjeringen har som formål i perioden å utvide
ordningen med etableringsstipend til gründere i regi av
Innovasjon Norge, samt utrede opprettelsen av en gründerbank.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til regjeringen Bondevik
IIs forslag til budsjett der tilskuddene til forskning og innovasjon
er 95 mill. kroner høyere enn det regjeringen Stoltenberg
II foreslår. Regjeringen Stoltenberg II kutter i tilskuddene
til Norges forskningsråd, Internasjonal romvirksomhet,
Innovasjon Norge, SIVA og kompensasjonsordningen for ulønnet FoU
foreslås helt fjernet i forhold til regjeringen Bondevik
II. I tillegg foreslår regjeringen Stoltenberg II å kutte
25 mrd. i forskningsfondet som vil gi om lag 800 mill. kroner mindre
i avkastning til forskning i 2007. Dette er viktige verktøy
for å nå målsettingene i forskningsmeldingen
og Innovasjonsløftet. Disse satsingene er meget viktige
bidrag for å styrke dagens bedrifter og å legge
til rette for nye bedrifter.
Disse medlemmer vil opprettholde
forslagene fra regjeringen Bondevik II om å styrke virkemiddelapparatet,
og viser videre til Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstres
merknader i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse
medlemmer foreslår på denne bakgrunn å styrke
kap. 2421 med 150 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at det reelt sett er lagt opp til en økning av budsjettene
innenfor Innovasjon Norge, men mener at satsingen på innovasjon
og og nyskaping for næringslivet som Regjeringen legger
opp til, ikke er tilfredsstillende. I en globalisert økonomi,
der norske arbeidsintensive produksjonsbedrifter taper kampen om
markedsandeler mot utenlandske bedrifter med andre rammevilkår,
er det viktig å satse på omstillingsmuligheter
for næringslivet. Disse medlemmer ønsker å føre
en mer aktiv næringspolitikk gjennom økt tilgang
til statlig risikokapital, satsing på forskning og profilering.
Dette vil være nødvendig i en overgangsperiode
for norsk næringsliv, og gi en ønsket økt gründeraktivitet.
Det foreslås bevilget kr 129 500 000
på post 50.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er viktig å stimulere utviklingsprosjekter over hele
landet for å oppfylle målet om økt innovasjon
i næringslivet. Disse medlemmerviser til at det må prioriteres å utvikle
en slagkraftig innovasjonsordning som har tilstrekkelige ressurser
til å løfte forsknings- og andre prosjekter frem
til såkornfasen.
Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 2421
post 50 med 15 000 000 kroner fra 129 500 000
kroner til 144 500 000 kroner.
Det er foreslått bevilget kr 10 000 000
på post 51.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser til
at Regjeringa er i dialog med EFTAs overvakingsorgan, ESA, om vilkåra for
såkornfonda.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil vise til at det i brev av 24. november 2005 fra nærings-
og handelsministeren til næringskomiteen ble gitt
en orientering om at arbeidet med såkornfondsordningen
vil bli omtalt i St.prp. nr. 25 (2005-2006). Regjeringen går i
proposisjonen, som ble lagt fram 25. november 2005, inn
for at to av de distriktsrettede såkornfondene blir lagt
til Nord-Norge. Dette er gjort av hensyn til å behandle
Tromsø likt med universitetsbyene i Sør-Norge.
Fondet i Tromsø vil få gunstigere rammevilkår enn
de landsdekkende fondene, men kan ikke investere utenfor det distriktspolitiske
området. Dette flertallet er videre kjent
med at styret i Innovasjon Norge 24. november 2005 har
besluttet å gi forvaltningskandidaten i Bodø mandat
til å arbeide for etablering av et distriktsrettet såkornfond
for Nord-Norge. Dette flertallet ser den løsningen
som en nå har kommet fram til, som en gunstig løsning
for Nord-Norge.
Medlemene i komiteen frå Høgre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil kome tilbake til saka
i samband med handsaminga av St.prp. nr. 25 (2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det er etablert 4 landsdekkende såkornfond lokalisert
til universitetsbyene Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. Disse
medlemmerminner om at Troms
er med i en tidligere etablert såkornordning rettet mot
næringssvake strøk som har vært en lite
effektiv ordning. Disse medlemmer mener at dette
skyldes fondets innretning, regionen synes å ligge an til å skaffe
private investorer og bedrifter som vil investere i en såkornordning
dersom det etableres en landsdekkende ordning på lik linje
med de fire andre såkornordningene som ble etablert i 2005. Disse
medlemmer viser til at det i Soria Moria-erklæringen
står følgende:
"Vi vil at den landsdekkende såkornordningen
knyttet til universitetet også bør omfatte Universitetet
i Tromsø."
Disse medlemmer støtter
dette.
Disse medlemmer viser til forslag
nr. 40 fremmet i Budsjett-innst. S. I (2005-2006) om å etablere
et landsdekkende såkornfond i Tromsø og foreslo å øke kap.
2421 post 51 med 41 600 000 kroner fra 10 000 000
kroner til 51 600 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 338 500 000
på post 71.
Komiteen har merka
seg at det totalt er gjort framlegg om å løyve
338,5 mill. kroner, som er ei reell auke på 125,4 mill.
kroner, på denne posten når ein tar omsyn til
omdisponeringar og tekniske justeringar. Veksten skal fordelast
på reiselivssatsing, ei generell styrking av innovasjonsprogrammer
som Norwegian Centres of Expertise og til program under utvikling.
Komiteen vil peike på at
turisme og reiseliv har store utviklingsmulegheiter og er ei av
verdas raskast veksande næringar. Fleire fylke og regionar
har dette som satsingsområde. Komiteen meiner
at Noreg kan utvikle ei stor og livskraftig reiselivsnæring
ved å marknadsføre den unike naturen
i kyst og høgfjell. Komiteen er tilfreds
med at Innovasjon Norge nå utarbeider ein strategi for
reiselivsnæringa.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil opprettholde forslagene
fra regjeringen Bondevik II om å styrke virkemiddelapparatet,
og viser videre til Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstres
merknader i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse
medlemmer foreslår på denne bakgrunn å styrke
kap. 2421 post 71 med 60 mill. kroner i forhold til regjeringen
Stoltenberg IIs opplegg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til betydningen av å utnytte internasjonale markedsmuligheter
i en tid hvor eksportbedriftene har betydelige konkurranseproblemer. Dissemedlemmer vil
bidra til å bedre bedriftenes muligheter i internasjonaliseringsprosessen
gjennom en styrking av det offentlige tilbudet til eksportrettet
virksomhet.
Disse medlemmer mener at reiselivsnæringen har
betydelige utviklingsmuligheter og et stort vekstpotensial. Disse
medlemmervil peke på mulighetene
til å øke markedsandelene internasjonalt gjennom økt
profilering og markedsføring av Norge som merkevare.Disse medlemmer mener økt
offentlig satsing på internasjonal markedsføring
av Norge som turistland vil legge grunnlaget for økt lønnsomhet
og verdiskaping i reiselivsnæringen. Disse medlemmer viser
at den norske reiselivsnæringen er like konkurranseutsatt
som industrien og skipsfarten ogminner om myndighetenes
arbeid for å styrke de konkurranseutsatte næringenes
konkurransesituasjon.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett og forslag om å bevilge 300 000 000
kroner til markedsføring av Norge i utlandet.
Disse medlemmer viser til at
norske bedrifter ikke er like innovative som bedrifter i EU-land
og at det er et sterkt behov for å høyne innovasjonsaktiviteten. Disse
medlemmer foreslo på denne bakgrunn å øke
bevilgningen på kap. 2421 post 71 med 70 000 000
kroner fra 338 500 000 kroner til 408 500 000
kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til komiteens generelle merknader under post 71.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til regjeringen Bondevik
IIs forslag til budsjett der satsingen på internasjonalisering,
profilering og innovasjonsprogrammer er 15 mill. kroner høyere
enn regjeringen Stoltenberg IIs forslag. Regjeringen Bondevik IIs handlingsplan
for reiselivsnæringene følges opp i budsjettforslaget,
med en økning fra 100 til 172,5 mill. kroner til reiselivsnæringene
og markedsføring. Disse medlemmer vil videre
vise til Budsjett-innst. S. I (2005-2006) der Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår å bevilge
10 mill. kroner ekstra til reiselivssatsing for å nå de
ambisiøse målsettingene næringen og myndighetene
har satt seg.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til regjeringen Stoltenberg
IIs forslag til kutt på 15 mill. kroner på Innovasjonsprogrammer. Disse
medlemmer viser til regjeringen Bondevik IIs forslag og
kan ikke støtte regjeringen Stoltenberg IIs kuttforslag.
Det foreslås bevilget kr 244 600 000
på post 72.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Soria Moria-erklæringen som slår fast
at Regjeringen vil øke bruken av statlige forsknings- og
utviklingskontrakter. Flertallet viser til at i budsjettet
for 2006 foreslår Regjeringen å bevilge 244,6
mill. kroner til FoU-kontrakter, en økning på 87
mill. kroner eller over 50 pst. i forhold til 2005.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til regjeringen Stoltenberg
IIs forslag til kutt på 15 mill. kroner til FoU-kontrakter,
i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag. Det vises til Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstres forslag i Budsjett-innst. S. I
(2005-2006) til økte bevilgninger til FoU-kontrakter på 20
mill. kroner. Disse medlemmer går imot regjeringen
Stoltenberg IIs kuttforslag og foreslår på denne
bakgrunn å styrke kap. 2421 post 72 med 75 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at ordningen med offentlige forsknings- og utviklingskontrakter
har gitt gode resultater gjennom betydelig nyskaping og økt
konkurransekraft. Disse medlemmer viser til at ordningen
med industrielle forsknings- og utviklingskontrakter har vært
et viktig bidrag til utvikling av konkurransedyktige produkter som
også i en del tilfelle har hatt et betydelig eksportpotensial.
Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn å øke bevilgningen på kapittel
2421 post 72 med 25 000 000 kroner fra 244 600 000
kroner til 269 600 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 20 000 000
på post 79.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til den viktige MARUT-satsingen
og ønsker å styrke den ytterligere. Maritim utvikling
er et meget viktig satsingsområde for en av verdens største
maritime nasjoner med et av de sterkeste maritime miljøer
på land. Disse medlemmer foreslår
på denne bakgrunn å styrke kap. 2421 post 79 med
15 mill. koner.
Det er foreslått bevilget kr 399 900 000
på kap. 5460.
Komiteen vil vidareføre
ordninga med byggelånsgaranti for norske verft og bruke
utviklingskontraktar aktivt for å bidra til nyskaping i
næringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
betydning av at sjøfartsnasjonen Norge ivaretar behovet
for å sikre og bygge kompetanse på det maritime
området både på kort og lang sikt. Disse
medlemmer er kjent med at stiftelsen Rogaland videregående
sjøaspirantskole, som har drevet maritim utdanning i over
50 år i Norge, har søkt om statlig medvirkning
til nødvendig fornyelse av sitt skoleskip. Disse
medlemmer ber Regjeringen undergi søknaden om offentlig
medvirkning en rask behandling, med sikte på at dette viktige
maritime utdanningstilbudet kan opprettholdes.
I tabellen nedenfor er det laget en oversikt
over de ulike fraksjonenes forslag til bevilgning innenfor rammeområde
9 på kapittel- og postnivå.
I henhold til Stortingets forretningsorden § 19
kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak
som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.
Tabellen viser de kapitlene/postene
der det foreligger avvikende forslag til disponering av vedtatt
ramme i forhold til Regjeringens forslag. Endring i forhold til
Regjeringens forslag i parentes.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1 med Tl. nr. 1 | A, SV, Sp | H, KrF, V |
| | | | | |
Utgifter rammeområde 9 (i hele tusen
kroner) |
909 | | Refusjonsordning
for sjøfolk | 1 225
000 | 1 225
000 (0) | 1 060
000 (-165 000) |
| 73 | Tilskudd til sysselsetting
av sjøfolk | 1 225 000 | 1 225 000 (0) | 1 060 000 (-165 000) |
922 | | Romvirksomhet | 310 800 | 310 800 (0) | 325 800 (+15 000) |
| 71 | Internasjonal romvirksomhet | 143 800 | 143 800 (0) | 158 800 (+15
000) |
2421 | | Innovasjon
Norge (jf. kap. 5325 og 5625) | 1 125
500 | 1 125
500 (0) | 1 275
500 (+150
000) |
| 71 | Internasjonalisering, profilering
og innovasjon - programmer | 338 500 | 338 500 (0) | 398 500 (+60
000) |
| 72 | Forsknings- og utviklingskontrakter | 244 600 | 244 600 (0) | 319 600 (+75
000) |
| 79 | Maritim utvikling | 20 000 | 20 000 (0) | 35 000 (+15 000) |
| | Sum
utgifter rammeområde 9 | 4
104 837 | 4
104 837 (0) | 4
104 837 (0) |
Inntekter rammeområde 9 (i hele tusen
kroner) |
| | Sum
inntekter rammeområde 9 | 1
154 486 | 1
154 486 (0) | 1
154 486 (0) |
| | Sum netto
rammeområde 9 | 2 950
351 | 2 950
351 (0) | 2 950
351 (0) |