Kap. 1800 Olje- og energidepartementet

Regjeringen Bondevik II foreslår i St.prp. nr. 1 (2005-2006) å bevilge 153,700 mill. kroner på dette kapitlet for 2006. Dette er en reduksjon på 16,2 pst. i forhold til 2005.

Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 å bevilge 156,803. mill. kroner for 2006.

Komiteen viser til at den foreslåtte reduksjonen i St.prp. nr. 1 under dette kapitlet for 2006 først og fremst har sammenheng med at bevilgningen til internasjonalisering av petroleumsvirksomheten fra og med 2006 foreslås flyttet til programkategori 18.30 Teknologi og internasjonalisering.

Komiteen viser til at siste del av Norges innskudd i Investeringsfondet for klimatiltak i Østersjøområdet blir innbetalt i 2005.

Komiteen viser videre til at det for 2006 budsjetteres med 1 200 mill. kroner i inntekter fra salg av oljeberedskapsprodukter, og at salget har sammenheng med omlegging av modellen for lagring av oljeberedskapsprodukter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår en bevilgning på 153,803 mill. kroner over kap. 1800 Olje- og energidepartementet. Dette er en reduksjon på 3 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Reduksjonen tas over post 1 Driftsutgifter. For de øvrige poster slutter disse medlemmer seg til Regjeringens forslag.

Kap. 1800 Olje- og energidepartementet: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tall i parentes viser avvik i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap. 4800 Olje- og energidepartementet

Regjeringen Bondevik II foreslår i St.prp. nr. 1 at det budsjetteres med 1 200 000 mill. kroner på dette kapitlet for 2006.

Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 at det budsjetteres med 1 080 000 mill. kroner.

Kap. 1810 Oljedirektoratet

Regjeringen Bondevik II foreslår i St.prp. nr. 1 å bevilge 215,540 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en økning på 1,5 pst. i forhold til 2005.

Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 å bevilge 227,667 mill. kroner for 2006.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) fra Regjeringen og forslaget til bevilgning under kap. 1810, og slutter seg til dette.

Flertallet mener Oljedirektoratet (OD) innehar en sentral rolle i forvaltningen av våre felles olje- og gassressurser. OD innehar også en viktig rolle som rådgivende organ for Olje- og energidepartementet i petroleumsspørsmål.

Flertallet vil også understreke at Oljedirektoratet skal hjelpe til med at Norge blir et foregangsland i miljøspørsmål.

Flertallet støtter de målsettinger som Regjeringen trekker opp vedrørende ODs fremtidige virkeområde. Særskilt viktig er det å forvalte våre olje- og gassressurser slik at de samfunnsmessige verdier blir størst mulig. Flertallet mener dette kun kan skje gjennom en forsvarlig ressursforvaltning.

Flertallet mener petroleumsvirksomhet i Barentshavet og Norskehavet skal være verdens fremste i forhold til oljevernberedskap og miljøovervåkning. OD, i samspill med flere ulike faginstanser, vil inneha en sentral rolle i dette arbeidet.

Flertallet vil også peke på de viktige oppgaver OD har knyttet til det internasjonale arbeidet innenfor sektoren. Dette gjør seg gjeldende på flere områder, bl.a. promotering av norsk kontinentalsokkel, rådgiving ovenfor OED knyttet til oppfølging av internasjonale samarbeidsavtaler, muligheter for overføring av kunnskap og miljøstandarder knyttet til internasjonal virksomhet m.m.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre er kjent med Oljedirektoratets (OD) sentrale rolle i forvaltningen av olje- og gassressursene på norsk kontinentalsokkel og ODs rolle som rådgivende organ for Olje- og energidepartementet i petroleumsspørsmål. OD er en sentral aktør og rådgiver, særlig innenfor spørsmål som gjelder ressursforvaltning, og som medvirker til en helhetlig oppfølging av de rammer som settes for utvikling og forvaltning av olje- og gassaktiviteter på norsk sokkel.

Disse medlemmer slutter seg til de målsettinger som er trukket opp for OD, og vil bl.a. peke på målsettingen om å skape størst mulige verdier for samfunnet fra olje- og gassvirksomheten gjennom en forsvarlig ressursforvaltning.

Disse medlemmer understreker de betydelige oppgaver OD nå står foran på flere viktige og krevende områder, herunder oversikt over petroleumsressurser, CO2-problematikken, ivaretakelse av miljøutfordringer og de spesielle utfordringer økt petroleumsaktivitet i Norskehavet og Barentshavet innebærer.

Disse medlemmer vil også understreke den svært viktige oppgaven OD har med å promotere den norske kontinentalsokkelen, et arbeid som etter disse medlemmers oppfatning må ha høy prioritet.

Disse medlemmer har merket seg ODs utfordrende oppgave med å assistere OED vedrørende oppfølging av internasjonale samarbeidsavtaler. Det samme gjelder ODs engasjement og muligheter for kunnskapsoverføring i forbindelse med bistandsarbeid.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår en bevilgning på 225,667 mill. kroner over kap. 1810 Oljedirektoratet. Dette er en reduksjon på 2 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Reduksjonen tas over post 1 Driftsutgifter. For de øvrige poster slutter disse medlemmer seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker at OD skal fokusere på utviklingen av et bredt spekter av teknologiske løsninger for økt petroleumsutvinning, og ikke la politiske ønsker om CO2-injeksjon være styrende for arbeidet på området. Disse medlemmer mener at bruk av CO2 som trykkstøtte for å øke utvinningsgraden ikke må pålegges oljeselskapene, men at eventuell bruk av dette må basere seg på kost-/nytteberegninger.

Disse medlemmer viser for øvrig til sitt primære budsjett.

Kap. 1810 Oljedirektoratet: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tall i parentes viser avvik i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap. 4810 Oljedirektoratet

Det budsjetteres med 51,250 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en økning på 4,4 pst. i forhold til 2005.

Kap. 1815 Petoro AS

Det budsjetteres med 225,000 mill. kroner til drift av Petoro AS for 2006, som er en økning på 3,3 pst. i forhold til 2005.

Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Regjeringen Bondevik II foreslår i St.prp. nr. 1 å bevilge 380,800 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en reduksjon på 3,5 pst. i forhold til 2005.

Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 å bevilge 425,084 mill. kroner for 2006. Det foreslås å bevilge 30 mill. kroner på ny post 73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens budsjettforslag, og viser til at NVE har en særdeles viktig rolle for en helhetlig forvaltning av vannkraftressursene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til regjeringen Bondevik IIs budsjettforslag for kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat, justert for de endringer som følger av at forslaget fra regjeringen Bondevik II om nettoføring for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift i statsforvaltningen ikke er vedtatt. Disse medlemmer viser til at NVE har en særdeles viktig rolle for en helhetlig forvaltning av vannkraftressursene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjett.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det nå er 15 år siden dagens energilovgivning ble vedtatt, og spørsmålet om en evaluering av loven har vært tatt opp av komiteen tidligere - senest i Innst. S. nr. 213 (2004-2005).

Flertallet viser til regjeringserklæringen hvor det heter at:

"Regjeringen vil foreta en evaluering av energiloven, der blant annet lovens betydning for kraftbalanse, strømprisene og strukturen i kraftbransjen skal gjennomgås med sikte på endringer som kan sikre bedre utnyttelse og bruk av eksisterende produksjon, samt ny kraftproduksjon."

Flertallet imøteser en sak som følge av evalueringen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringserklæringen, som legger til grunn at det skal arbeides for et sterkt offentlig eierskap i energisektoren. Produksjon og distribusjon av elektrisk energi skal styres politisk og i størst mulig grad være offentlig eid.

Dette flertallet viser videre til regjeringserklæringen, som slår fast at Regjeringen vil opprettholde dagens hjemfallsordning på en slik måte at offentlig og nasjonalt eierskap sikres. Likeledes vil Regjeringen legge til rette for at de offentlig eide regionale kraftselskapene kan vokse og utvikle seg gjennom å gi muligheter for tilgang på økt offentlig egenkapital.

Dette flertallet er tilfreds med at Regjeringen lar Statkraft beholde sine eierandeler i Trondheim Energiverk (TEV). Dette flertallet viser til at det er viktig med gode industrielle løsninger i kraftsektoren. Statkrafts allianse med regionale aktører som TEV medvirker til spredning av kompetanse og innovasjon. Dette flertallet viser til at myndighetene i de nordiske landene arbeider systematisk for å redusere flaskehalser i overføringsnettet mellom de nordiske land blant annet for å bedre regionens forsyningssikkerhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at Regjeringen har valgt å overprøve Konkurransetilsynets pålegg til Statkraft om å selge seg ut av Trondheim Energiverk for å sikre konkurransen i kraftmarkedet i Midt-Norge og Nord-Norge også i perioder hvor det på grunn av en anstrengt forsyningssituasjon kan oppstå flaskehalser i kraftnettet, og dermed lavest mulig priser til forbrukerne. Disse medlemmer viser til at i Midt-Norge er konkurranseforholdene slik at etterspørselen til tider er så høy at overføringsnettet ikke kan frakte tilstrekkelig med kraft ut eller inn av området. Disse medlemmer viser til at Regjeringen har valgt å sette hensynet til Statkrafts posisjon i kraftmarkedet foran hensynet til strømkundene. Det kan etter disse medlemmers mening føre til en vesentlig begrensning i konkurransen og dermed økte strømpriser for strømkundene i Midt-Norge og Nord-Norge.

Disse medlemmer konstaterer at vannkraft fortsatt i mange år fremover vil være den dominerende energikilden i Norge. 99 pst. av landets strømproduksjon er basert på vannkraft. Vår store avhengighet av vannkraft og en stadig strammere kraftbalanse tilsier imidlertid at det haster med tiltak som kan gi økt produksjonskapasitet og forbedret forsyningssikkerhet. Det er derfor overordnet viktig at kraftbalanse, forsyningssikkerhet og kapasitetsøkning får et forsterket politisk, forvaltningsmessig og faglig fokus fremover.

Disse medlemmer foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en egen energimelding i form av en stortingsmelding om "Rikets Energitilstand" med jevne mellomrom, for eksempel annethvert år."

Disse medlemmer vil foreslå at rammebetingelsene for bygging av småkraftverk må forbedres vesentlig, blant annet gjennom forenklinger i konsesjonsbehandlingen og innlemming i et eventuelt femtidig sertifikatsystem.

Disse medlemmer ønsker å tilrettelegge i best mulig grad for en økt utnyttelse av det gjenværende vannkraftpotensial. Men økt utnyttelse av vannkraftressursene er ikke alene tilstrekkelig i et langsiktig perspektiv.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen Bondevik II har fremmet forslag om endringer i energiloven for å få et klarere funksjonelt skille mellom kraftnæringens monopolvirksomhet (nettvirksomheten) og den konkurranseutsatte delen (produksjon og omsetning av elektrisk kraft). Dette lovendringsforslaget er sendt på høring, og disse medlemmer imøteser Regjeringens lovproposisjon om endringer i energiloven på dette området.

Disse medlemmer vil ha en aktiv konkurransepolitikk innen kraftmarkedet, og de foreslåtte endringsforslag fra regjeringen Bondevik II vil bedre konkurranseforholdene i kraftmarkedet gjennom et funksjonelt skille, som vil begrense mulighetene til kryssubsidiering mellom monopolvirksomheten og konkurranseutsatt virksomhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på at Norge er verdens 6. største produsent av vannkraft. Men selv i et normalår er landet helt avhengig av å importere strøm. 15 år med mangel på energipolitikk har generert et bekymringsfullt nasjonalt kraftunderskudd. Mens forbruket av strøm har økt betydelig siden 1990, har det i samme tidsrom nesten ikke blitt bygget nye vannkraftverk for å øke vannkraftproduksjonen. I 1990 var den samlede installerte kapasitet 26 889 MW, mens den bare var økt med 4,5 pst. til 28 081 MW i 2003. I samme tidsrom var den gjennomsnittlige veksten i forbruket rundt 1,6 pst. pr. år. Ubalansen mellom økningene i kraftkonsumet og kapasitetsøkning har vært betydelig de siste10-15 årene.

Den nasjonale kraftbalansen er nå blitt urovekkende stram, og forsyningssituasjonen vil bli svært alvorlig i et tørrår. Situasjonen i 2002/03 var i så måte et tankevekkende forvarsel med skyhøye strømpriser som resultat. Avhengig av nedbørsituasjonen kan den norske produksjonskapasiteten variere med mellom 20 og 30 pst. fra år til år. I ett tørrår kan det forventes en produksjon på ned mot 90 TWh. I forhold til et normalforbruk på rundt 125 TWh representerer dette et formidabelt kraftunderskudd som det ikke er kapasitet til å dekke opp gjennom import. Resultatet kan bli strømrasjonering og utkoblinger i deler av landet. En alvorlig krisesituasjon kan inntreffe innen få år dersom det ikke handles.

Disse medlemmer mener av disse grunner at Norge må øke innsatsen for å sette landet i stand til å dekke sitt eget kraftbehov selv i et tørrår.

Disse medlemmer viser til at både NVE og Statnett ved flere anledninger har advart mot den stadig økende ubalansen mellom tilbud og etterspørsel av kraft i Norge. Til tross for mange advarsler så har dette ikke ført til at Regjeringen og stortingsflertallet har ført en mer aktiv energipolitikk.

Disse medlemmer mener derfor det haster med en langt mer aktiv og offensiv nasjonal energipolitikk.

Disse medlemmer vil understreke at ressurskartleggingen til NVE viser at det fortsatt er potensial for utbygging av mer vannkraft i Norge. Ifølge NVE er det totale teknisk/økonomiske utbyggbare vannkraftpotensialet pr. 1. januar 2005 beregnet til 205 TWh. Av dette er 118,9 TWh utbygget og 44,2 TWh er vernet. Gjenværende utbyggbart potensial er hele 41,9 TWh, herav ca. 23,8 TWh for mikro-, mini-, og småkraftverk.

Disse medlemmer vil derfor også arbeide for en ambisiøs satsing på bygging av et tilstrekkelig antall gasskraftverk i Norge. Innenlandsk kraftproduksjon basert på gass er etter disse medlemmers syn en miljøvennlig måte å utnytte deler av landets enorme gassressurser på. På samme måte som med strømnettet, må staten sikre finansiering av nødvendig hovedinfrastruktur for gassdistribusjon i større skala, slik at gassen blir mest mulig tilgjengelig for norsk industri i ulike deler av landet.

Disse medlemmer viser til at det er gitt konsesjon for 4 gasskraftprosjekter i Norge, og at det ytterligere er søkt konsesjon for 4 gasskraft- og gassrør­ledningsprosjekter. I tillegg er det meldt kon­-sesjonssøknad for gasskraftverk i Grenland. Dersom alle disse gasskraftprosjektene realiseres ifølge de foreliggende planer, så vil disse 8 gasskraftverkene kunne gi en kapasitetsøkning på totalt inntil 32 TWh. En slik kraftmengde tilvarer kraftproduksjon fra over 50 "Altakraftverk".

Disse medlemmer viser til at Kårstø gasskraftverk vil få en årlig produksjonskapasitet på 3,5 TWh. Til sammenlikning er den gjennomsnittlige produksjonskapasiteten til Norges største vannkraftstasjon Kvilldal omtrent 2.2 TWh. En slik sammenlikning tydeliggjør gasskraftverkenes store potensial for økt kraftproduksjon. Kårstøs forbruk av gass tilsvarer bare rundt en halv prosent av den totale norske gassproduksjonen. Dette forhold illustrerer klart de enorme uutnyttede mulighetene norsk gass representerer når det gjelder kapasitetsøkning i den innenlandske kraftproduksjonen.

Disse medlemmer vil av disse grunner ha en betydelig satsing på norsk energipolitikk med sikte på å tilrettelegge for økt vannkraftproduksjon samt tilrettelegge for en langt bedre innenlandsk utnyttelse av landets gassressurser til kraftproduksjon.

Disse medlemmer foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide forslag til forenklinger i søknads- og konsesjonsprosessen for bygging av småkraftverk, samt innføre tidsfrister for konsesjonsbehandlingen."

"Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av det kompliserte skatte- og avgiftssystemet som er gjeldende for kraftsektoren, se på dets totale virkninger for kraftsektoren, og legge saken frem for Stortinget i egnet form."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å pålegge nettselskapene å konkurranseutsette drift og vedlikehold av nettet."

"Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av grunneiernes rettigheter i forbindelse med råderetten over egne fossefall ved utbygging av småkraftverk."

Hjemfall

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at regjeringen Bondevik II i 2003 oppnevnte et utvalg som skulle utrede og vurdere den fremtidige ordningen for hjemfall av vannkraftverk. Hjemfallsutvalget la frem sin innstilling i november 2004. Flertallet mener at man i det videre arbeidet med hjemfallsretten må beholde tilstrekkelig nasjonal styring, kontroll og et sterkt offentlig eierskap av våre vannkraftressurser til beste for våre etterkommere. Flertallet vil opprettholde hjemfallsretten som et viktig virkemiddel i energipolitikken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at EFTAs overvåkningsorgan ESA har slått fast at dagens hjemfallsordning, der det skilles mellom på den ene siden offentlig eierskap som er unntatt for hjemfall, og på den andre siden privat eller utenlandsk eierskap som er pålagt hjemfall, neppe er forenlig med EØS-avtalens bestemmelser. Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II nedsatte et utvalg som utredet et fremtidig hjemfallsregime i NOU 2004:26. Disse medlemmer imøteser en oppfølging av utvalgets innstilling fra Regjeringen med forslag til en fremtidig hjemfallsordning som er forenlig med EØS-avtalens bestemmelser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker et sterkt nasjonalt eierskap i kraftsektoren, både offentlig og privat. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at hovedtyngden i dag er i offentlig eie gjennom kommuners, fylkeskommuners og statens eie, men at også private eiere, som f.eks. Norsk Hydro, ivaretar sine eierinteresser på en god måte.

Kraftbalanse

Komiteen peker på at Norge i et normalår har underskudd på kraft.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener energiforsyningen må være sikker, og at den må fremskaffes på en effektiv og miljøvennlig måte. Flertallet mener vi må øke energiproduksjonen basert på fornybare energikilder, redusere bruken av elektrisk kraft til oppvarming og øke fleksibiliteten med tanke på hvilken energikilde vi bruker til oppvarming. Det må legges til rette for en helhetlig verdikjede for CO2-håndtering.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til sine innledende merknader, og viser til at Regjeringen vil øke innsatsen på flere områder for å bedre Norges kraftbalanse. Dette flertallet viser til at Norge har et stort potensial for å bedre kraftbalansen ved å utnytte miljøvennlige energikilder. I den forbindelse er dette flertallet svært fornøyd med at Regjeringen vil øke Enovas totalmål for energisparing og ny fornybar energi, samtidig som det legges til rette for å utnytte det potensial som ligger i opprustningen av eksisterende vannkraftverk og i byggingen av små-, mini- og mikrokraftverk.

Dette flertallet ser det som naturlig at det i forbindelse med gjennomgangen av energiloven og hjemfallssaken utformes en nasjonal eierstrategi. Denne strategien skal blant annet ha som mål å skape et mest mulig robust og varig offentlig eierskap, kommunalt, regionalt og statlig.

Dette flertallet ber Regjeringen vurdere å fremme, med jevne mellomrom, en egen stortingsmelding som tar for seg energisituasjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at Regjeringen i sin regjeringserklæring har varslet at den vil øke innsatsen på flere måter for å bedre Norges kraftbalanse. Disse medlemmer har videre merket seg at olje- og energiministeren også i media har signalisert at han mener at Norge igjen bør ha balanse mellom import og eksport evt. elektrisk kraft i et år med normale nedbør- og temperaturforhold. Disse medlemmer støtter denne intensjonen, men savner så langt konkrete tiltak som kan styrke kraftbalansen i nevneverdig grad.

Disse medlemmer har merket seg at samtidig som regjeringserklæringen sier at man vil styrke kraftbalansen, så varsler regjeringserklæringen også at Regjeringen vil stille krav om CO2-håndtering ved bygging av gasskraftverk i Norge uten at man vil forplikte seg til at staten skal betale merutgiftene ved slik CO2-håndtering. Videre har disse medlemmer merket seg at regjeringserklæringen setter spørsmålstegn ved om småkraftverk skal være en del av et fremtidig grønt sertifikatmarked.

Disse medlemmer har merket seg at olje- og energiministeren i Stortinget 25. november 2005 i svar på interpellasjon fra representanten Børge Brende om kraftbalansen, slo fast at Regjeringen har et sett av virkemidler som tilsier at vi skal bli selvforsynt med elektrisk kraft, og at statsråden lovet at denne regjeringen vil ta langt mer offensive grep for å styrke kraftbalansen enn det som har blitt tatt av tidligere regjeringer. Disse medlemmer merket seg videre at talsmenn for regjeringspartiene varslet at Regjeringen vil rydde opp i det man hevdet var veldig lite konkret handling fra den forrige regjeringen på områder som bioenergi, gass, miljøvennlig utvikling av gass og vannbåren varme. Videre at Regjeringen skal bygge gasskraftverk som både gir nødvendig kraft, som er ren, som gir merverdi på sokkelen, og som bidrar til en teknologiutvikling som verden har bruk for.

Disse medlemmer har videre merket seg løftene fra regjeringspartiene om at Regjeringen skal etablere et grønt sertifikatmarked som gjør at vi får på plass mer vind- og vannenergi, at Regjeringen skal intensivere arbeidet med energisparing, og at den skal få på plass et system som gjør at vi får en offensiv satsing på bioenergi og vannbårne system. Disse medlemmer har merket seg at regjeringspartiene mener at det er enorme muligheter på alle disse områdene, og imøteser tiltakene som vil følge opp dette fremover.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at Regjeringen også vil begrense bygging av småkraftverk ved at fylkeskommunene skal utarbeide fylkesvise planer for bygging av småkraftverk. Dette er tiltak som etter disse medlemmers mening kan svekke kraftbalansen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at energiforbruket har økt betydelig mer enn utbyggingen av ny kapasitet de siste 15 årene. Mangel på investeringer i ny kapasitet har skapt en svært bekymringsfull situasjon vedrørende kraftbalansen.

Disse medlemmer viser til at vannkraft står for rundt 99 pst. av landets strømproduksjon. Norges ensidige avhengighet av vannkraft gjør landets energiforsyning svært sårbar for nedbørsvikt. Mens det ble produsert 143 TWh i år 2000, sank produksjonen til 107 TWh i 2003. I ett tørrår må det påregnes at produksjonskapasiteten kan synke helt ned til 90 TWh. Målt mot et normalforbruk på rundt 125 TWh vil et tørrår bety et betydelig innenlandsk kraftunderskudd, spesielt om tørråret sammenfaller med en påfølgende svært kald vinter. Når det samtidig blir lagt til grunn at det maksimalt vil kunne importeres rundt 15 TWh , blir bildet svært urovekkende.

Disse medlemmer er av disse grunner svært bekymret over den nasjonale forsyningssikkerheten og kraftbalansen.

Disse medlemmer er svært kritiske til at Regjeringen og stortingsflertallet ved flere anledninger har forhindret nødvendige økninger i kraftproduksjonen. Eksempler på dette er Øvre Otta og Sauda-utbyggingene, som begge ble halvert, og Saltfjellet/Svartisen som ble avslått i sin helhet. Vernet av Vefsna føyer seg inn i det samme mønsteret. I tillegg kommer alle de politiske og byråkratiske vanskelighetene som møter utbyggere av mikro-, mini- og småkraftverk.

Disse medlemmer er av den klare oppfatning at mange år med fravær av en aktiv energipolitikk har vært og er det største hinderet for å forbedre kraftbalansen.

Toveiskommunikasjon

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, stiller seg positive til satsingen på utbygging av toveiskommunikasjon i strømnettet. Økt bruk av toveiskommunikasjon kan bidra til mer bevissthet om eget forbruk og gi gode ENØK-gevinster.

Industrikraft

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at industrien har behov for langsiktig og forutsigbar tilgang på kraft til konkurransedyktige priser. Flertallet vil vise til det arbeidet som pågår for å sikre langsiktige og gode rammebetingelser for den kraftintensive industrien i Europa. Flertallet viser til flertallsvedtak og forslag i Innst. S. nr. 213 (2004-2005), hvor det heter:

"Stortinget ber Regjeringen utrede og legge frem en egen sak for Stortinget om å etablere et eget industrikraftmarked. Et slikt marked må gjennom objektive kriterier sikre lik konkurranse om den kraft som legges ut i markedet gjennom auksjon."

Og videre:

"Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning som stiller krav til energieffektivisering og energigjenvinning når det inngås langsiktige kraftkontrakter".

Flertallet viser også til regjeringsplattformen som fastslår at det skal utredes og etableres et eget industrikraftmarked, og imøteser Regjeringens oppfølging av dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at industrien har behov for langsiktig og forutsigbar tilgang på kraft.

Disse medlemmer har merket seg at et flertall på Stortinget, bestående av blant annet de nåværende regjeringspartiene, har bedt Regjeringen utrede og legge frem en egen sak for Stortinget om å etablere et eget industrikraftmarked. Disse medlemmer har videre merket seg at talsmenn for regjeringspartiene, blant annet statsministeren, har lovt at dette vil gi billigere kraft til industrien. Disse medlemmer viser til at dette har skapt forventninger i kraftkrevende industri til Regjeringen på dette området, og imøteser Regjeringens forslag om tiltak som kan gi billigere kraft til industrien enn det de ellers kunne ha oppnådd i dagens energimarked, i tråd med løftene fra regjeringspartiene før høstens valg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til merknader fra dagens regjeringspartier i Innst. S. nr. 213 (2004-2005) om kraftkontrakter. På bakgrunn av disse merknadene forventer disse medlemmer at Regjeringen i løpet av kort tid vil fremme sitt forslag om et eget industrikraftregime som utnytter "det store juridiske og politiske handlingsrommet" som finnes i lovverket. Det vises til følgende merknader:

"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at ved å etablere ordninger som ikke er ulovlig statsstøtte, eller benytte unntakene til statsstøttereglene, finnes det et stort juridisk og politisk handlingsrom."

"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser også til at EU ønsker økt statlig støtte når det bidrar til mer effektiv energibruk og miljøforbedringer ut over EU-standard. Dette kan også stimulere til teknologiutvikling og innovasjoner som bidrar til å styrke industri, verdiskaping og mer fungerende energi."

"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser også til at selv om en ordning kan tenkes å inneholde elementer av ulovlig støtte, finnes det en mulighet for å sette statsstøttereglene til side gjennom Avtalen om overvåkingsorganet til EFTA og EFTA-domstolen (ODA) protokoll 3."

Disse medlemmer er bekymret over norsk næringslivs stadig økende kraftkostnader. Kraftanalytikere tilskriver mye av kostnadsøkningen til høye kvotepriser for CO2-utslipp.

Disse medlemmer er bekymret over denne utviklingen. Kvoteprisen for CO2-utslipp er mange­doblet på kort tid, og gir således en indikasjon på at det ikke er mange billige "CO2-tiltak" på kort sikt. Kraft­analytikere indikerer at strømprisen antakelig er 10 øre/kWh høyere enn uten kvotesystemet i bunn. Flere industriselskaper varsler og/eller truer med utflytting til land utenfor kvotesystemet. Disse medlemmer viser også til at Englands statsminister, Tony Blair, har indikert at England ikke vil delta videre i Kyoto-regimet etter 2012. Skyhøye kvotepriser medfører også at land utenfor kvotesystemet trolig ikke ønsker seg inn i et regime med langt høyere energipriser. Disse medlemmer viser til at Norge ikke er pålagt av Kyoto å ha dagens kvotesystem, og erfaringene tilsier at det ikke fungerer som forutsatt. Disse medlemmer frykter at konsekvensene for næringslivet kan være uopprettelige dersom situasjonen fortsetter. Disse medlemmer mener derfor at Stortinget må avklare om det faktisk er slike konsekvenser man ønsket seg da kvotesystemet ble vedtatt.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en grundig evaluering av klimakvotesystemets positive og negative effekter, og spesielt konsekvensene for norsk industris konkurransevilkår. Regjeringen bes fremme sak med forslag til endringer i kvoteloven, eventuelt andre avbøtende tiltak, som sikrer at norsk industri over tid ikke flytter ut av Norge som følge av klimakvoteloven."

Utjevning av overføringstariffer

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen Bondevik II i sitt budsjettforslag for 2006 foreslo å fjerne tilskuddet til utjevning av overføringstariffer.

Flertallet er tilfreds med og støtter Regjeringens forslag om å bevilge 30 mill. kroner til utjevning av overføringstariffer.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 30 mill. kroner til utjevning av overføringstariffer. Disse medlemmer slutter seg for øvrig til budsjettforslaget fra regjeringen Bondevik II, justert for endringene i føring av merverdiavgift som følger av Regjeringens budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjett.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til regjeringserklæringen som slår fast at man skal ha en gjennomgang av regelverket for nettleien, herunder forholdet mellom faste og variable avgifter. Flertallet mener det er behov for å gjennomgå nettstrukturen for elektrisitet og regelverket for nettleie, for slik å legge bedre til rette for strømsparing og forsyningssikkerhet. Flertallet mener at nettleien for strøm skal utjevnes over hele landet, og at dette kan skje enten ved en egen utjamningsordning eller ved at de statlige tilskudd som i dag finnes, trappes opp.

Flertallet ber Regjeringen om å se spørsmålene til nettstruktur, utjamningsordning for nettariffer og regelverket for nettleie i mest mulig sammenheng.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Bondevik II fremmet en stortingsmelding om tariffer for overføring av kraft - St.meld. nr. 41 (2002-2003) - og viser til at denne fikk bred tilslutning i Stortinget. Disse medlemmer kan ikke se at det har skjedd noe i tiden etter at Stortinget behandlet St.meld. nr. 41 (2002-2003) som tilsier at det er behov for en slik gjennomgang så kort tid etter forrige gang Stortinget hadde dette til behandling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er forundret over at Regjeringen kun foreslår 30 mill. kroner til utjevning av nettariffer, og viser til at dagens regjeringspartier var langt mer offensive i denne saken da de satt i opposisjon. Disse medlemmermener det er riktig å fjerne ekstreme utslag i nettleien så lenge disse ikke har sin opprinnelse i dårlig drift av nettet, men i stedet begrunnes med geografiske/befolkningsmessige årsaker.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås bevilget 40 mill. kroner til formålet. Disse medlemmer vil samtidig presisere at det ikke er ønskelig med en flat nettariff i hele landet. En slik ordning vil fjerne incentivene til effektiv drift og vedlikehold av strømnettet.

Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tall i parentes viser avvik i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Det budsjetteres med 90,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en økning på 8,0 pst. i forhold til 2005.

Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon

Regjeringen Bondevik II foreslår i St.prp. nr. 1 å bevilge 40,500 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en økning på 12,5 pst. i forhold til 2005.

Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 å bevilge 44,500 mill. kroner for 2006.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til regjeringen Bondevik IIs budsjettforslag for kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon, justert for de endringer som følger av at forslaget fra regjeringen Bondevik II om nettoføring for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift i statsforvaltningen ikke er vedtatt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjett.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at under regjeringen Bondevik II ble den samlede målsettingen for Enova økt fra 10 TWh til 12 TWh energisparing og ny fornybar energi innen 2010.

Flertallet har merket seg at Enova er på god vei til å nå denne målsettingen. Finansieringen til Energifondet ble styrket under regjeringen Bondevik II, og er i budsjettforslaget fra Regjeringen anslått til om lag 650 mill. kroner.

Flertallet mener vi særlig må satse på fornybare energikilder gjennom Enova, som et viktig element for å få mer kraft inn i markedet. Flertallet mener Norge har et stort potensial for å satse på produksjon av vindkraft, bølgekraft, tidevannskraft, saltvannskraft og solenergi. Det er også store muligheter knyttet til bioenergi. Flertallet mener bruken av vannbåren varme bør økes. Flertallet mener vannkraft er en viktig fornybar energikilde.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen har som mål å styrke satsingen på nye fornybare energikilder i årene fremover, og viser til regjeringserklæringen, hvor det heter:

"Norge har et stort potensial for nye fornybare energikilder som vind, bioenergi, sol, bølge og tidevannskraft. Gjennom satsing på energieffektivisering og nye fornybare energikilder, kan Norge få et variert og miljøvennlig energisystem."

Dette flertallet viser til at det foreligger et betydelig potensial i nye fornybare energikilder, og viser til regjeringserklæringen som fastslår at Enovas totalmål for energisparing og ny fornybar energi skal økes.

Dette flertallet imøteser Regjeringens videre arbeid med å innfase nye fornybare energikilder som et viktig bidrag for å nå miljømålene, samtidig som det arbeides med å begrense veksten i forbruket.

Dette flertallet imøteser initiativ fra Regjeringen for å innføre en langsiktig tilskuddsordning til husholdningene for å stimulere til en omlegging til oppvarming basert på fornybar varme, og til mer energieffektive alternativer i forhold til utstyr i boliger. Støtteordningen skal administreres av Enova.

Komiteen ønsker å intensivere arbeidet med opprusting av eksisterende småkraftverk og enkelte nedlagte verk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til å vurdere nye fornybare energikilder, men vil understreke at dette ikke alene kan løse landets fremtidige energibehov i nevneverdig grad. I en større sammenheng vil nye fornybare energikilder utgjøre en marginal kapasitet i overskuelig fremtid.

Disse medlemmer mener nye fornybare energikilder er et interessant supplement innen norsk energiforsyning, men at de viktigste energikildene fortsatt i mange år vil være de tradisjonelle kildene som vannkraft. Samtidig er økt satsing på innenlandsk bruk av gass til kraftproduksjon det som vil ha størst fremtidig betydning for norsk forsyningssikkerhet.

Disse medlemmer mener staten må ta en langt mer aktiv rolle i å sikre utbyggingen av infrastruktur for naturgass. Myndighetene har en viktig rolle blant annet i utbygging av vei- og strømnettet, og på samme måte bør myndighetene sikre "hovedveiene" for naturgass til bruk i Norge.

Disse medlemmer mener dette må skje gjennom langsiktige finansieringsordninger og ikke knyttets opp til årlige bevilgninger på statsbudsjettene, og anbefaler at staten tar ansvar for at et statlig selskap, alene eller i samarbeid med andre investorer og/eller store gasskjøpere, som har ansvaret for å bygge rørledninger og distribusjonssystemer og mottaksanlegg for LNG og CNG.

Disse medlemmer understreker at denne type tilførsel av egenkapital er ikke subsidier, og vil derfor ikke belaste statsbudsjettets utgiftsside. Hensikten med slike statlige investeringer i infrastruktur er å lette tilgangen på kapital og redusere risiko og dermed muliggjøre utbygging av infrastruktur. Disse medlemmer mener også at investeringer i gassrør selvsagt må sees opp mot besparelser i investeringer i strømnettet.

Disse medlemmer viser for øvrig til at Arbeiderpartier flere ganger de siste årene har fremmet forslag om å opprette et slikt selskap og tilføre det 3 mrd. kroner i egenkapital. Disse medlemmer har merket seg at energiministeren uttaler seg positivt til et gassrør til Grenland, men at Hydro-sjefen Eivind Reiten har sagt at slik positivitet først er en nyhet dersom det følger med penger. Disse medlemmer mener det også er aktuelt å bygge gassrør inn i Trondheimsfjorden, og mener egenkapitalbeløpet bør legges til 5 mrd. kroner.

Disse medlemmer er enige i at forarbeidene til et eventuelt gassrør må gjøres grundig og at det ikke trengs store penger før en rørledning er bestemt bygget, men disse medlemmer mener det er behov for et konkret løfte om at staten tar ansvaret. Inntil staten gir et slikt tydelig løfte, frykter disse medlemmer at mange andre aktører sitter på gjerdet. Det er utelukket at noen private selskaper vil ta på seg hele risikoen og det økonomiske løftet som trengs.

Disse medlemmer foreslår derfor:

"Stortinget ber Regjeringen sikre tilstrekkelig egenkapital til et statlig selskap, som har i oppgave å delta sammen med andre investorer i langsiktige investeringer i infrastruktur for transport av naturgass. Selskapet får garantier om at det skal tilføres 5 mrd. kroner i egenkapital innen utbygging av hovedinfrastruktur for gass iverksettes."

Vegtrafikksektoren står for store utslipp og en forventet trafikkvekst. Dette gjør at det også for Norge nå er aktuelt å introdusere biodrivstoff iht. EUs Biodrivstoffdirektiv. Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er kjent med at Fredrikstad kommune har landets første anlegg for produksjon av miljøvennlig og naturlig biogass. Anlegget fungerer teknisk godt, og pr. dato går 4 busser, 1 renovasjonsbil og noen biler på biogass. Dette medlem er opptatt av at det tilrettelegges ordninger for mer bruk av biogass, og ber derfor departementet sette i gang et arbeid med dette, og slik videreutvikle en spennende og viktig miljøsatsing.

Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tall i parentes viser avvik i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap. 2490 NVE Anlegg

Det budsjetteres med 5,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er det samme som for 2005.

Kap. 5490 NVE Anlegg

Det budsjetteres med i alt 1 mill. kroner på kapitlet for 2006, som er det samme som i 2005.

Kap. 4829 Konsesjonsavgiftsfondet

Det foreslås et uttak på i alt 148,900 mill. kroner for 2006, som er en økning på 3,4 pst. i forhold til 2005.

Kap. 1830 Forskning

Regjeringen Bondevik II foreslår i St.prp. nr. 1 å bevilge 489,400 mill. kroner på dette kapitlet for 2006. Dette er en økning på 16,5 pst. i forhold til 2005, og som knytter seg til petroleumsforskning.

Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 å bevilge 505,548 mill. kroner for 2006.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens budsjettforslag for kap. 1830 Forskning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjett.

Komiteen mener at Norge som energinasjon skal være med å bidra til energiløsninger som kan utløse nye næringsetableringer som er internasjonalt konkurransedyktige.

Komiteen viser til at Norge har forutsetninger for å bli en ledende forskningsnasjon. Komiteen deler Regjeringens ambisjon om å øke den samlede forsk­ningsinnsatsen til 3 pst. av BNP. Av de mange utfordringer vi har, er den største å øke næringslivets forsk­ningsinnsats. Komiteen mener det derfor er viktig at Regjeringen har en nær dialog med næringslivet og forskningsinstitusjonene for å finne gode tiltak som gjør det interessant for bedrifter å øke sin forskning i Norge.

Komiteener videre positiv til den økte satsingen på petroleumsrelatert forskning. Komiteen viser til at petroleumsnæringen er sentral i norsk økonomi og næringsliv, og er en viktig drivkraft i norsk teknologiutvikling.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser for øvrig til Regjeringens ambisjon om å øke den samlede forsk­ningsinnsatsen til 3 pst. av BNP - hvorav 1 pst. skal være fra offentlige kilder og 2 pst. fra næringslivet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) og slutter seg til Regjeringens forslag.

Flertallet er tilfreds med at Regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) har økt bevilgningen på forskningskapitlet med 15 mill kroner. Økningen går uavkortet til Norges Forskningsråd, og skal gå til å styrke forskningsprogrammene RENERGI med 10 mill. kroner og CLIMIT med 5 mill. kroner.

Flertallet understreker viktigheten av økt satsing på RENERGI-programmene da disse temamessig dekker mesteparten av den energirelaterte forskningen, med unntak av forskning knyttet til miljøvennlig gassteknologi og petroleumsteknologi, og har forventninger til at dette arbeidet skal gi nasjonen nødvendig kunnskap om fremtidig bærekraftig forvaltning av landets fornybare energiressurser.

Flertallet mener at Norge som energinasjon skal være med å bidra til energiløsninger som kan utløse nye næringsetableringer som er internasjonalt konkurransedyktige.

Den økte bevilgningen til CLIMIT vil etter flertallets syn gjøre det lettere å få igangsatt større forsk­ningsprosjekter som industrien står bak og bedre tilgangen til deltakelse i større internasjonale prosjekter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er riktig at staten bidrar med betydelige forskningsmidler til næringen, siden størstedelen av inntektene fra petroleumsvirksomheter tilfaller staten. Økt utvinningsgrad eller mer effektiv drift betyr særdeles mye for statens inntektsside, noe også staten må investere i for å få til.

Disse medlemmer vil berømme industrien for å være en pådriver for petroleumsrettet forskning. Disse medlemmer er kjent med at industrien lenge har ønsket at staten skal bidra med minst 500 mill. kroner årlig til petroleumsforskning.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II økte bevilgningen til petroleumsrettet forsk­ning betraktelig - med om lag 100 mill. kroner årlig fra om lag 200 mill. kroner i statsbudsjettet for 2004 til nær 400 mill. kroner i sitt budsjettforslag for 2006.

Disse medlemmer har videre merket seg regjeringen Bondevik IIs målsetting om at den offentlige støtten til petroleumsforskning økes til om lag 600 mill. kroner årlig i løpet av stortingsperioden 2005-2009. En slik satsing er i tråd med anbefalingene fra næringen og Forskningsrådet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til at petroleumsrettet forskningsvirksomhet bør vurderes fondsfinansiert, for å sikre langsiktig og forutsigbar finansiering.

Disse medlemmermener staten må ta en større rolle i finansieringen av petroleumsforskningen. Disse medlemmer viser til at forskningsarbeidet er langsiktig og derfor trenger stor forutsigbarhet. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag om et petroleumsforskningsfond på 10 mrd. kroner, som dessverre ikke fikk støtte i Budsjett-innst. S. I (2005-2006).

Disse medlemmer mener det kan være et godt alternativ å la Petoro AS få ansvar for Statens petroleumsforskning, og for eksempel la Petoro AS få disponere tilsvarende forskningsmidler innenfor sitt budsjett. Petoro AS er en uavhengig aktør, som skal sikre statens mål om økt utvinning. Videre er Petoro AS unntatt årlige budsjettsalderinger, som kan ramme forskningsarbeidet på en uforutsett og uønsket måte. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede fordeler og ulemper ved å gi Petoro AS ansvaret for myndighetenes bidrag til petroleumsforskningen, og fremme en sak om dette for Stortinget."

Kap. 1831 Miljøvennlig gassteknologi

Regjeringen Bondevik II foreslår i St.prp. nr. 1 å bevilge 91,800 mill. kroner på dette kapitlet for 2006. Avkastningen fra fondet anslås å gi en utbetaling på 91,8 mill. kroner i 2006, jf. kap. 4831 post 80.

Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 å bevilge 111,800 mill. kroner for 2006. Det foreslås å bevilge 20 mill. kroner på ny post 21 for spesielle driftsutgifter.

Komiteen viser til at Fondet for miljøvennlig gassteknologi ble opprettet 1. juli 2004, jf. St.prp. nr. 63 og Innst. S. nr. 250 (2003-2004).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår en bevilgning på 116,800 mill. kroner over kap. 1831 Miljøvennlig gassteknologi. Dette er en økning på 5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Økningen tas over post 21 Spesielle driftsutgifter. For de øvrige poster slutter disse medlemmer seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjett.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens målsetting om at Norge skal bli verdensledende i miljøvennlig bruk av gass. Videre slår Regjeringen fast at innenfor rammen av våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som utvinnes på norsk sokkel, tas i bruk innenlands til industri-, energi- og transportformål.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at produksjon av gasskraft må skje innenfor Kyoto-avtalens forpliktelser og inngå i det internasjonale kvotesystemet som sikrer at de totale utslippene ikke øker.

Dette flertallet har merket seg at Regjeringen vil sørge for at arbeidet med å etablere et fullskala renseanlegg for CO2-fjerning på Kårstø startes opp, og at myndighetene vil bidra økonomisk til dette.

Dette flertallet er tilfreds med at Regjeringen gjennom økonomiske virkemidler og satsing på ny teknologi vil sørge for at nye konsesjoner til gasskraft baserers på CO2-fjerning. Norsk sokkel kan bli et deponeringssted for store mengder CO2 og CO2 kan brukes til å få mer olje og gass ut av sokkelen.

Dette flertallet støtter Regjeringens målsetting om at fjerning av CO2-utslippene fra Kårstø skal skje innen 2009, slik at det blir mulig å bruke denne som trykkstøtte for felt i Nordsjøen, og at dersom det blir aktuelt å ta i bruk de gitte konsesjonene for gasskraftverk på Skogn og Kollsnes, vil Regjeringen også bidra til CO2-fjerning ved disse.

Dette flertallet understreker viktigheten av at arbeidet med CO2-håndtering nå er gitt styrket prioritet, og ser dette som et ledd i en omfattende satsing over flere år. Et slikt omfattende arbeid skal utføres i nært samarbeid med kommersielle aktører og ved at staten gjennom et statlig selskap blir en aktiv part.

Dette flertallet mener staten må bidra med medfinansiering slik at det kan bygges fullskala-anlegg for CO2-håndtering. Et statlig selskap skal få i ansvar å skape en verdikjede for transport og injeksjon av CO2. Staten skal bidra økonomisk til å realisere dette.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener det ikke må gis nye tillatelser eller forlengelser av nåværende konsesjoner til bygging av gasskraftverk uten håndtering av CO2.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at produksjon av gasskraft må skje innenfor Kyoto-avtalens forpliktelser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med at Regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) har økt bevilgningen på kap. 1831 med 20 mill. kroner til oppstart av tidskritiske prosjekter knyttet til CO2-håndtering og verdikjede for CO2.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det bør satses på utvikling av teknologi for CO2-håndtering, og viser blant annet til regjeringen Bondevik IIs satsing på dette området. Disse medlemmer vil her særlig peke på opprettelsen av Gassnova fra 1. januar 2005, og opprettelsen av fondet for miljøvennlig gassteknologi fra 1. juli med en fondskapital på 2 mrd. kroner. Fondet ble opprettet med bakgrunn i behovet for en forutsigbar og stabil finansiering av utviklingen av miljøvennlige gasskraftteknologier. Avkastningen fra fondet skal benyttes av Gassnova til å støtte prosjekter for utvikling og demonstrasjon av miljøvennlige gasskraftteknologier, slik det er definert under det nye gassteknologiprogrammet.

Disse medlemmer foreslår i tillegg en bevilgning på kap. 1831 post 21 med 25 mill. kroner til utvikling av teknologier for CO2-håndtering. Dette er 5 mill. kroner mer enn forslaget fra Regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at Naturkraft AS sommeren 2005 besluttet å bygge et gasskraftverk på Kårstø som vil ha produksjonsstart i 2007. Disse medlemmer viser til at Naturkraft har konsesjon og utslippstillatelse til et slikt gasskraftverk.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen vil kreve at gasskraftverk i Norge skal ha CO2-håndtering. Videre at den utskilte CO2 skal transporteres til norsk kontinentalsokkel hvor den er tenkt å deponeres og brukes som trykkstøtte for økt oljeutvinning.

Disse medlemmer har videre merket seg Regjeringens målsetting om at fjerning av CO2 fra gasskraftverket på Kårstø skal skje innen 2009.

Disse medlemmer viser til at selv om Regjeringen har varslet at gasskraftverk skal ha CO2-håndtering, så har Regjeringen ikke villet forplikte seg til at staten skal dekke alle merutgifter knyttet til Regjeringens planer for CO2-håndtering. Disse medlemmer viser til at dette har skapt stor usikkerhet hos utbyggerne av gasskraftverk om de økonomiske rammebetingelsene for gasskraftverk i Norge. Disse medlemmer viser til at dersom gasskraftverk i Norge blir pålagt kostnader i forbindelse med særnorske rensekrav, uten at staten dekker denne regningen som man ikke har i det øvrige EØS-området, vil det vanskeliggjøre bygging av flere gasskraftverk i Norge i overskuelig fremtid.

Disse medlemmer viser til at CO2-håndtering fra gasskraftverket på Kårstø er anslått til å koste rundt 1,5 mrd. kroner. Videre viser disse medlemmer til at inkludert kostnader til lagring, transport og deponering på sokkelen er kostnadene anslått å komme opp i om lag 4 mrd. kroner. Sett i forhold til disse kostnadsanslagene står en bevilgning på 20 mill. kroner i statsbudsjettet for 2006, slik Regjeringen foreslår, ikke i forhold til de ambisjoner Regjeringen har varslet at den har.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg det store engasjementet i enkelte miljøer for å ta i bruk CO2-håndtering på gasskraftverk. Disse medlemmer er litt betenkt over at de politisk orienterte aktørene ikke først i større grad vil avklare de politiske, teknologiske og økonomiske risikoer som følger med visjonene om CO2-håndtering og verdikjeden. Man bør merke seg at både forskere og næringslivsledere mener at teknologien langt fra er moden for bruk. Disse medlemmer er selvsagt kjent med at det kan være spennende å lage visjoner, men advarer mot at dette tar form av luftspeiling.

Disse medlemmer merker seg at Regjeringens entusiasme ikke har smittet over i forpliktelser, ved at løfter om at staten skal "bidra" ikke vil presiseres på noen som helst måte. Til tross for gjentatte forsøk på avklaringer, er det fortsatt ikke bekreftet om bygging av CO2-håndteringsanlegg vil gi konsesjonshavere på Kårstø, Kollsnes og Skogn CO2-kostnader utover kostnaden for CO2-kvotene. Det er enda mer uvisst hvilke CO2-kostnader utbyggere av eventuelt nye konsesjoner vil få, og det er et paradoks at den norske gasskraftdebatten så langt har vært begrenset til å diskutere kun de tre gitte konsesjoner. Det er bemerkelsesverdig dersom et gasskraftverk på Mongstad, Tjeldbergodden eller Grenland får strengere konsesjoner, og dermed i realiteten anses som mer miljøfarlig enn på Kårstø.

Disse medlemmer frykter at et overdrevet fokus på CO2-håndtering gjør at kraftperspektivet kommer i skyggen. På Statnetts høstkonferanse i november 2005 advarte Statnett mot kraftkrise i 2010. Tatt i betraktning av at selv energiministeren har bekreftet en underdekning av kraft, så er det en særdeles beklagelig situasjon.

Disse medlemmer vil advare mot å sette norsk kraftbehov på vent mens CO2-teknologi utvikles. Det er fortsatt en rekke usikkerhetsmomenter ved denne teknologien og det omfanget man diskuterer. Disse medlemmer mener det vil være mest fornuftig å sikre energiforsyningen ved bygging av nødvendig kraftproduksjon, og så kjøre et CO2-utviklingsprosjekt parallelt. Andre løsninger vil være å spille rullett med norsk kraftkrevende industri.

Kap. 1831 Miljøvennlig gassteknologi: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tall i parentes viser avvik i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap. 4831 Miljøvennlig gassteknologi

Det budsjetteres med 91,800 mill. kroner på dette kapitlet for 2006.

Kap. 1832 Internasjonalisering

Det foreslås å bevilge 19,850 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en økning på 1,35 mill. kroner i forhold til bevilgningen i 2005 under kap. 1800 post 70.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens budsjettforslag for kap. 1832 Internasjonalisering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjettt.

Komiteen mener det er viktig å utvikle internasjonaliseringen av petroleumsvirksomheten. Det gjelder hensynet til vår egen virksomhet med de muligheter vi har til å øke verdiskaping og sysselsetting i norsk petroleumsindustri ved bl.a. å profilere norsk olje- og gassteknologi overfor andre lands myndigheter og industri. Samtidig kan vi dele våre erfaringer og vår kunnskap med andre land der norsk industri har interesser, og da spesielt overfor utviklingsland.

Komiteen peker på den betydelige kompetanse som er bygget opp i petroleumsnæringen i Norge siden den første oljen ble funnet utenfor kysten vår for 35 år siden. Komiteen mener at internasjonalisering av petroleumsvirksomhet i form av norsk deltagelse i petroleumsutvinning i andre land gir oss en mulighet til å benytte og videreutvikle denne kompetansen også etter at olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel etter hvert vil flate ut. På denne måten kan vi sikre at vi beholder vår kompetanse på dette området, selv om vår egen petroleumsproduksjon vil være avtagende.

Komiteen viser til at det er stor oppmerksomhet omkring problemer med korrupsjon, og understreker viktigheten at industrien tar disse utfordringene på alvor. Komiteen viser videre til at stiftelsen "INTSOK" er et viktig redskap for myndighetene i denne sammenheng. Stiftelsen har også en sentral rolle i arbeidet med å få til profilering av arktisk teknologi i forhold til bl.a. miljøstandarder.

Komiteen understreker også betydningen av stiftelsen "PETRAD" når det gjelder forvaltning og kompetanseoppbygging innenfor petroleumsområdet. Dette gjelder særlig i forhold til utviklingsland, og det legges bl.a. vekt på helse, miljø, sikkerhet, etikk, korrupsjon, menneskerettigheter, beredskapsarbeid m.m. Andre av våre samarbeidsland har gjennom samarbeidsavtaler fått tilgang til vår kompetanse, både på forvaltningssiden og på den industrielle side.

Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Det foreslås å bevilge 20 400,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en reduksjon på 12,1 pst. i forhold til 2005.

Komiteen er kjent med at det er høy aktivitet i oljenæringen, og at 2005 ligger an til å bli et rekordår for investeringer på sokkelen. Komiteen har merket seg at SDØEs andel av investeringene på kontinentalsokkelen forventes for 2006 å bli 19 400 mill. kroner.

Komiteen konstaterer at Statoil har gjort en ny gjennomgang av Snøhvitprosjektets fremdrift, og ytterligere kostnadsøkninger og forsinkelser. Etter siste kostnadsøkning utgjør SDØEs andel av investeringene til Snøhvitprosjektet om lag 2 400 mill. kroner i 2006.

Komiteen har merket seg at Gullfaks, Åsgard, Heidrun, Norne og Grane var de feltene som bidro til den største verdiøkningen i SDØEs portefølje i 2004, mens Troll gass og Gassled hadde størst negativ endring i 2004.

Komiteen vil understreke at petroleumsvirksomheten i Barentshavet og Norskehavet skal være verdens fremste i forhold til oljevernberedskap og miljøovervåking, og at Norge må delta i utviklingen av petroleumsvirksomheten i nord i samspill med Russland.

Komiteen mener at Regjeringen må legge forholdene til rette for produksjon av olje og gass fra norsk kontinentalsokkel i et bærekraftig og langsiktig perspektiv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil slå fast at det i Nordland VI ikke skal igangsettes petroleumsvirksomhet i stortingsperioden 2005-2009. Når den helhetlige forvaltningsplanen foreligger, skal det for de øvrige havområdene utenfor Lofoten og nordover, inkludert Barentshavet, avgjøres hvilke områder som skal åpnes, og hvilke områder det ikke skal foregå petroleumsaktivitet i. Dette skal bestemmes av Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre etterlyser en nødvendig avklaring fra Regjeringen om dens målsettinger for petroleumsnæringen i nord. Disse medlemmer merker seg at utenriksministeren til stadighet gir inntrykk av at Regjeringen satser på nordområdene. Olje- og energiministerens tidvise offensiv gir også inntrykk av at saken er avklart, mens miljøvernministeren tydeligvis ønsker verneområder i Barentshavet. Miljøvernministeren skapte for øvrig unødvendig usikkerhet om norsk vilje til petroleumsaktivitet i nord gjennom sin midlertidige stans av leteboringen på Goliat.

Disse medlemmer merker seg at regjeringspartiene sier at Stortinget skal avgjøre fremtiden for petroleumsvirksomhet i nordområdene etter at forvaltningsplanen er fremlagt. Disse medlemmer merker seg samtidig at Regjeringen har lovt at 19. konsesjonsrunde skal gå som planlagt, hvor tildelingene skal skje 1. kvartal. Disse medlemmer merker seg at Regjeringen da kan ende opp med å tildele leteområder i 1. kvartal 2006, som Stortinget kanskje verner noen måneder senere.

Disse medlemmerfrykter for øvrig at konklusjonene i den varslede forvaltningsplanen for Barentshavet allerede er tatt. På Sosialistisk Venstrepartis landsstyremøte 25.-27. november 2005 refereres følgende fra Sosialistisk Venstrepartis websider:

"Synet av petroleumsglade herrer øker kamplysten hos meg, fortalte Miljøvernminister Helen Bjørnøy til Sosialistisk Venstrepartis første landsstyremøte etter at de overtok Miljøverndepartementet. Hun lovet at verneplanen for Barentshavet skulle være klar i løpet av våren 2006."

Disse medlemmermerker seg at Sosialistisk Venstreparti selv omtaler "forvaltningsplanen" som "verneplanen". Tatt i betraktning at det er Miljøvern­departementet som koordinerer dette arbeidet, etterlates det liten troverdighet til at det gjøres et objektivt arbeid som gir en helhetlig plan som ser miljø og næringsvirksomhet i ett.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre støtter en forsiktig linje når det gjelder petroleumsvirksomhet i Barentshavet, med bakgrunn i den sårbare naturen og fiskeressursene som finnes der. På grunn av sårbarheten bør det opprettes petroleumsfrie soner.

Disse medlemmervil etablere petroleumsfrie soner utenfor Lofoten, Vesterålen og i Barentshavet.

Kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Det budsjetteres med 144 100,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en økning på 50,4 pst. i forhold til 2005. Endringen knytter seg hovedsakelig til økt oljepris. Inntektsanslaget for 2006 er beregnet på grunnlag av en forventet oljepris på kr 350 pr. fat.

Komiteen viser til at økningen i driftsinntekter for SDØE med 47 400 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2005, i all hovedsak knytter seg til økt oljepris.

Komiteen viser ellers til budsjettfremlegget, og har ingen merknader utover det.

Kap. 4860 Statnett SF

Det budsjetteres med 406,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en reduksjon på 1,0 pst. i forhold til 2005.

90-posten (Avdrag) på 400,2 mill. kroner behandles av finanskomiteen utenfor rammeområdet.

Komiteen viser til at Statnett SF har en svært viktig samfunnsmessig rolle for energiforsyningen, knyttet til balanse mellom produksjon og forbruk samt forsyningssikkerhet i det sentrale overføringsnettet, som systemansvarlig i det norske kraftsystemet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er kjent med at Statnett SF den 28. januar 2005 søkte om tilførsel av 2,5 mrd. kroner i egenkapital, og at regjeringen Bondevik II avslo søknaden. Flertallet er tilfreds med at Regjeringen vil foreta en vurdering av Statnetts søknad om egenkapital.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at Statnett som systemansvarlig nettselskap, har virkemidler som setter Statnett i stand til å sikre kraftforsyningen i kritiske perioder."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Statnetts kapitalbehov må behandles snarest mulig. Disse medlemmer viser til at Statnett har et betydelig investeringsbehov i sentralnettet, og at dagens kraftbehov må møtes i dag, ikke om 5 år.

Disse medlemmer viser til at det i Møre-området er økende frykt for kraftkrise. Disse medlemmer har merket seg at energiministeren mener gasskraftverk, som Statnett mente var den nødvendige løsningen, ligger langt frem i tid (jf. Europowers novemberutgave 2005). Olje- og energiministeren tror at nettforsterkninger er en bedre løsning. Disse medlemmer er litt overrasket over at slike uttalelser ikke følges opp med handling i statsbudsjettet.

Disse medlemmer frykter at manglende tilførsel av egenkapital kan gå utover strømkundene, ved at Statnett får dårlig "rating" og dermed høyere lånerente. I tillegg må Statnett da finansiere nye investeringer gjennom økt nettleie. Alternativet vil være reduserte investeringer i nettet, som kan gå ut over forsyningssikkerheten. Disse medlemmer mener det ikke er et akseptabelt alternativ.

Disse medlemmer mener også at Regjeringens torpedering av Konkurransetilsynet i TEV/Statkraftsaken innebærer at Regjeringen må ta et spesielt stort ansvar for å sikre en reell nordisk konkurranse på kraftmarkedet, ved at flaskehalser fjernes. Disse medlemmer viser til forslag i Budsjett-innst. S. nr. 6 (2005-2006) om å bevilge 2 mrd. kroner til Statnett.

Kap. 5608 Renter av lån til statsforetak under Olje- og energidepartementet

Det budsjetteres med 24,250 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en reduksjon på 50 pst. i forhold til 2005. Rentene er knyttet til foretakets serielån med en saldo på 400,2 mill. kroner pr. 1. januar 2006.