Kap. 1400 Miljøverndepartementet

Regjeringen Bondevik II foreslår i St.prp. nr. 1 å bevilge 456,808 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en økning på 36,5 pst. i forhold til 2005. Økningen skyldes i hovedsak bevilgninger på ny post 78 til nikkelverket på Kola med 109 mill kroner.

Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 å bevilge 469,451 mill. kroner for 2006.

Komiteen legger vekt på at miljøarbeid er av avgjørende betydning for det norske samfunn. Hver generasjon har et ansvar for å ta vare på og forvalte naturen til gagn for sine etterkommere.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Regjeringen har valgt å øke bevilgningen til grunnstøtte til de frivillige organisasjonene med 1 mill. kroner. Flertallet vil understreke betydningen av det frivillige miljøarbeidet. Flertallet imøteser en gjennomgang av støtten departementet gir til de frivillige organisasjonene.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen har økt bevilgningen til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk med 2 mill. kroner. Dette flertallet vil understreke behovet for bl.a. kompetanseformidling og miljøinformasjon i forbindelse med arbeidet med miljøutfordringene i nordområdene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår en bevilgning på 467,451 mill. kroner over kap. 1400 Miljøverndepartementet. Dette er en reduksjon på 2 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Reduksjonen tas over post 73 Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk. For de øvrige poster slutter disse medlemmer seg til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener Stiftelsen Miljøfyrtårn er en viktig miljøaktør. Stiftelsen trenger mer tid for å kunne bli selvfinansierende, og bør også i 2006 kunne søke om midler over Miljøverndepartementets budsjett under post 73.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjett.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til komiteens merknader i forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 16 (2004-2005) "Leve med kulturminner" i Innst. S. nr. 227 (2004-2005), hvor UNESCO-senteret Nordic World Heritage Foundation er omtalt. Senteret, som ble opprettet av Miljøverndepartementet i 2002, er en viktig internasjonal aktør i oppfølgingen av Konvensjonen for bevaring av verdens kultur- og naturarv. Senteret arbeider fattigdomsorientert med sikte på en bedre balansert og mer representativ verdensarvliste, som også avspeiler utviklingslandenes natur- og kulturarv.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at senteret Nordic World Heritage Foundation i årene framover vil trenge ytterligere opptrapping i sin finansiering fra Miljøverndepartementet.

Komiteen har merket seg at moderniseringsprosjektet av nikkelverket Petsjenga på Kolahalvøya i Russland er kommet i gang igjen etter å ha blitt forsinket i 1,5 år i forhold til tidligere planer. Hovedgrunnen til forsinkelsen var problemer med å håndtere de store mengdene med svovelsyre som vil bli produsert.

Komiteen viser videre til at det er ventet en reduksjon i utslipp av svoveldioksyd, støv og tungmetaller på minst 90 pst. når prosjektet er gjennomført. Dette vil gi en merkbar forbedring av helse og miljø lokalt og for miljøet i Finnmark.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til de antatte miljøgevinster man oppnår ved rensing av anlegget.

Disse medlemmer er derimot skeptiske til den presedens overfor øvrig russisk industri som vil kunne komme til å spekulere i at utenlandsk kapital vil foreta nødvendige miljøinvesteringer i russisk industri.

Disse medlemmer viser til at Norilsk-Nikel- konsernet er et stort og ikke minst overskuddsgivende selskap som er fullt i stand til å gjennomføre prosjektet for egen regning. Disse medlemmer viser til at eierne de siste fem årene har tatt ut et samlet utbytte på 935 mill. USD.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at regjeringen Bondevik II foreslo å opprette en ny tilskuddspost til lokalt miljøvern og bærekraftige lokalsamfunn, og slutter seg til dette. Posten er en oppfølging av regjeringen Bondevik IIs varslede satsing på lokalt miljøvern i St.meld. nr. 21 (2004-2005) "Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand."

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til forslaget om å opprette en ny tilskuddspost til lokalt miljøvern og bærekraftige lokalsamfunn, og vil uttrykke tilfredshet med at Regjeringen i tilleggsproposisjonen har foreslått denne økt fra 10 til 13 mill. kroner.

Dette flertallet er opptatt av at satsingen bidrar til å styrke kommunenes rolle som samfunnsutviklere. Dette flertallet vil videre understreke betydningen av at satsingen ivaretar bredden ved en bærekraftig utvikling og ikke begrenses til lokalt miljøvern og Miljøverndepartementets resultatområder.

Dette flertallet er enig i at verktøy og virkemidler i satsingen synliggjøres og integreres i kommunenes ordinære plan- og styringssystem. Det vil etter dette flertallets mening bidra til en mer varig effekt av satsingen. Dette flertallet forutsetter at satsingen ikke medfører pålegg til kommunene om å utarbeide miljømeldinger eller nye rapporteringssystemer fra kommune til stat.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at kriteriene for å motta grunnstøtte som frivillig organisasjon fra Miljøvernedepartementet kunne vært klarere. Departementet skriver i et brev til Regnskogfondet at "vi bekrefter at det ikke er mulig å behandle organisasjonene likt".

Disse medlemmer vil peke på at dagens håndtering av regelverket slår uheldig ut for bla Regnskogfondet. I likhet med en del andre organisasjoner er Regnskogfondet en paraplyorganisasjon, som er basert på medlemskap fra organisasjoner. At dette brukes som et argument mot støtte til Regnskogfondet er forunderlig så lenge departementet samtidig gir grunnstøtte til for eksempel Norges Kulturvernforbund, som er en ren paraplyorganisasjon og der flere av medlemsorganisasjonene (Fortidsminneforeningen, Forbundet Kysten, Norsk Forening for fartøyvern) også får til dels betydelig grunnstøtte; de gis grunnstøtte til FRIFO, som er en ren paraplyorganisasjon og der flere av medlemsorganisasjonene (Den Norske Turistforening og Norges Jeger- og fiskerforbund) også får grunnstøtte.

Disse medlemmer ber derfor departementet om i budsjettet for 2007 å håndtere dette regleverket konsekvent og ikke minst åpne for grunnstøtte også til Regnskogfondet så lenge andre paraplyorganisasjoner mottar slik støtte.

Disse medlemmer viser til at det individuelle engasjementet land og strand rundt knyttet til Regnskogfondet skapes gjennom de rundt 7 000 individuelle bidragsyterne/regnskogsfadderne som støtter fondet regelmessig og som mottar "Nytt fra Regnskogfondet" fire ganger årlig.

Kap. 1400 Miljøverndepartementet: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tall i parentes viser avvik i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap. 4400 Miljøverndepartementet

Det budsjetteres med 1,521 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en økning på 3,3 pst. i forhold til 2005.

Kap. 1410 Miljøvernforskning og miljøovervåkning

Regjeringen Bondevik II foreslår i St.prp. nr. 1 å bevilge 333,485 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en økning på 5,7 pst. i forhold til 2005.

Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 å bevilge 347,007 mill. kroner for 2006.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens budsjettforslag for kap. 1410 Miljøvernforskning og miljøovervåkning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjett.

Komiteen legger til grunn at god kunnskap om miljøtilstanden og forandringer i natur og miljø må basere seg på kontinuerlig og forbedret miljøvernforsk­ning og overvåking. De fleste forandringer kan kun observeres gjennom langvarig forskning og overvåking, noe som må innbære at de fleste forskningsprogram må gå over et lengre tidsrom. Dette gjelder i særlig grad forskning og overvåking av eventuelle klimaendringer og årsakene til dette. Det fryktes nå at klimaendringer begynner å få konsekvenser for hele balansen i naturen. I S.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1, Miljøverndepartementet, er det redegjort for en rekke overvåknings- og forskningsprosjekter.

Komiteen mener det er grunn til å styrke overvåkingen, og ber Regjeringen på egnet måte gi Stortinget en samlet oversikt over de overvåkingsprogram som er finansiert delvis eller helt gjennom statlige bevilgninger.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at klimaendringer i aller høyeste grad angår også oss i Norge. En rapport som ble fremlagt for Arktisk råd høsten 2004, viser at klimaendringene i vårt eget Arktis kan bli langt mer omfattende og vanskeligere å forutsi enn en trodde tidligere. Klimaendringene i nordområdene er allerede i gang.

Flertallet viser til at klimaproblemet er den største miljøutfordringen verden står overfor, og at man derfor støtter Kyotoprotokollen og viktigheten av at den gjennomføres.

Flertallet slår fast at målinger som dekker flere hundre år, viser at konsentrasjoner av klimagasser i atmosfæren har økt med over 30 pst. Det er stor vitenskapelig enighet om at vi er inne i en periode med global oppvarming og endring av klimaet. Dessverre er det tilsvarende stor uenighet om politiske løsninger for å stabilisere konsentrasjonen av klimagasser på et nivå som vil hindre farlige menneskeskapte påvirkninger av klimasystemet.

Flertallet legger vekt på at Norge kan ha en viktig pådriverrolle i de videre klimaforhandlingene. Det har Norge hatt under tidligere klimakonferanser. En enighet må ta utgangspunkt i hva forskerne definerer som et forsvarlig nivå når det gjelder klimagasser i atmosfæren. Flere land må med i en ny Kyoto-avtale.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forutsetter at norsk næringsliv får de samme dokumentasjonskrav som i EU.

Disse medlemmer er imot å innføre særnorske kvotereguleringer og avgifter for norsk industri. Norsk industri, særlig kraftkrevende prosessindustri, produserer langt mer miljøvennlig enn konkurrerende industri utenfor landet. Disse medlemmer frykter at særnorske miljøkrav vil føre til utflagging med negative konsekvenser både for sysselsetting, verdiskapning og miljøet. Nasjonale utslippsreduksjoner må nås innenfor rammeverket til Kyoto-avtalen og EUs kvotehandelssystem.

Kjemikalier og miljøgifter

Komiteen viser til at miljøgifter og kjemikalier utgjør et miljøproblem både for natur og menneske. Den økende oppmerksomhet omkring omfanget av kjemikaliebruk der skadevirkninger ikke er tilstrekkelig klarlagt, tilsier at dette nøyere må avklares enn det som hittil er gjort.

Komiteen viser til at Regjeringen vil opprette en kjemikaliedatabase der forbrukerne kan sjekke innholdsstoffene i for eksempel kosmetikk og bleieprodukter, og at Regjeringen vil styrke informasjonen om og merkingen av produkter som inneholder farlige kjemikalier.

Komiteen viser til at det i forbindelse med arbeidet med EUs kjemikaliedirektiv "REACH", er kommet fram at vi ikke kjenner virkningen av titusenvis av kjemikalier som benyttes. Det er viktig at Regjeringen signaliserer at de vil foreslå å endre kjemikalieregelverket og snu bevisbyrden.

Komiteen viser i denne sammenheng til at i stedet for at myndighetene må bevise at et stoff er skadelig, får industrien slik ansvaret for å bevise at det ikke er det.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser for øvrig til at det er viktig at Regjeringen i tråd med REACH signaliserer at de vil foreslå å endre kjemikalieregelverket og snu bevisbyrden.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil imøtese en egen stortingsmelding omkring kjemikaliebruk og miljøgifter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å fremme en stortingsmelding omkring kjemikaliebruk og miljøgifter."

Kap. 4410 Miljøvernforskning og miljøovervåkning

Det budsjetteres med 4,000 mill. for dette kapitlet for 2006, som er det samme som for 2005.

Kap. 1425 Vilt- og fisketiltak

Regjeringen Bondevik II foreslår i St.prp. nr. 1 å bevilge 65,885 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en reduksjon på 6,1 pst. i forhold til 2005.

Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 å bevilge 67,885 mill. kroner for 2006.

Komiteen legger vekt på Regjeringens uttalte ambisjon om å drøfte bruken av fondsmidlene med representanter for brukerinteressene og lokal og regional fiske- og viltforvaltning.

Komiteen viser til at friluftsliv og naturopplevelser er en viktig del av livskvalitet, rekreasjon og bedre folkehelse.

Komiteen vil peke på at en målrettet fiske- og viltforvaltning er avgjørende for manges naturopplevelser. Komiteen viser til det arbeid som gjøres i forhold til en langsiktig og bærekraftig utnytting av vilt- og fiskeressursene og allmennhetens tilgang til disse. Komiteen mener at i dette arbeidet må det vies spesiell oppmerksomhet i tilrettelegging for barn, unge og funksjonshemmede.

Komiteen viser til at rimelig tilgang på fiske er et av flere viktige tiltak for å øke interessen, i den forbindelse vises det til familieavgiften som har gjort det rimeligere for familier å fiske.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens budsjettforslag og slutter seg til dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjett.

Kap. 4425 Refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond

Det budsjetteres med 67,885 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en reduksjon på 3,3 pst. i forhold til 2005.

Kap. 1426 Statens naturoppsyn

Regjeringen Bondevik II foreslår i St.prp. nr. 1 å bevilge 97,317 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en reduksjon på 3,3 pst. i forhold til 2005.

Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 å bevilge 102,054 mill. kroner for 2006.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens budsjettforslag for kap. 1426 Statens naturoppsyn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjett.

Komiteen viser til at SNO (Statens naturoppsyn) ble etablert med hjemmel i lov om statleg naturoppsyn av 21. juni 1996. Våren 2005 foretok NIBR (Norsk Institutt for by og regionforskning), på oppdrag fra Miljøverndepartementet, en evaluering av SNO. Alle relevante sider ved SNOs virksomhet ble evaluert.

Komiteen har merket seg at rapporten fra NIBR i all hovedsak er positiv, og at den gir departementet et godt grunnlag for oppfølging av SNO.

Komiteen vil allikevel påpeke noen sider som er meget viktig for at SNO skal utvikles til å kunne ta et samlet grep om statlig oppsynsinnsats i våre naturområder.

Komiteen mener det er viktig å etablere et enda bedre samarbeid med de andre oppsynsordningene både lokalt og regionalt. Det gjelder både fjelloppsynet i regi av fjellstyrene, Statskogs fjelltjeneste og ikke minst politiet.

Komiteen påpeker spesielt forholdet til politiet når det gjelder kontrollarbeidet.

Komiteenmener at mange konflikter kunne vært unngått med bedre styringssignaler, og vil derfor anmode departementet om å ta større ansvar som eier av SNO, der man legger til grunn en meget tydelig rollefordeling spesielt i forhold til politi og fjellstyre, men også til andre involverte parter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen om å utrede en ordning med kjøp av oppsynstjenester fra andre enn staten."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det mange steder i landet er sterke konflikter mellom rovvilt på den ene sida og beitebruk, jaktinteresser og trygghet i lokalsamfunn på den andre sida. Disse medlemmer mener derfor at det må bli lettere å få innvilga fellingstillatelse på rovvilt som gjør skade, og at en større del av jakta må tillates gjennomført på sporsnø om vinteren.

Disse medlemmer viser til den store miljø- og naturfaglige kompetansen som innehas av medlemmene i frivillige organisasjoner. Disse medlemmer mener at det ikke er gitt at man må være statsansatt for å kunne holde oppsyn med norsk natur, fauna og biologisk mangfold.

Kap. 4426 Statens naturoppsyn

Det budsjetteres med 0,122 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en økning på 3,5 pst. i forhold til 2005.

Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning

Regjeringen Bondevik II foreslår i St.prp. nr. 1 å bevilge 512,632 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en reduksjon på 4,7 pst. i forhold til 2005.

Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 å bevilge 524,607 mill. kroner for 2006.

Artsdatabank

Komiteen viser til at Regjeringen vil innføre en naturindeks for Norge, for å danne et bilde av utvik­lingstrender i naturen inkludert kulturlandskapet.

Komiteen vil også understreke betydningen av å raskt komme i gang med arbeidet med naturindeksen. Komiteen vil understreke behovet for at arbeidet med å stanse tapet av norsk naturmangfold innen 2010 skal basere seg på et felles kunnskapsgrunnlag.

Komiteen viser til at Artsdatabanken står helt sentralt når det gjelder arbeidet med vern av biologisk mangfold. Artsdatabanken skal være en felles kunnskapsbank for biologisk mangfold i Norge, og skal forsyne det norske samfunn med oppdatert og lett tilgjengelig informasjon. En hovedoppgave vil bli å gjøre stedfestet informasjon tilgjengelig gjennom digitale kart.

Komiteen påpeker viktigheten av at Artsdatabanken i fremtiden sikres midler slik at den blir i stand til å utføre oppgaven som et nasjonalt kunnskapssenter. Det må herunder sikres ressurser til at artsdatabanken kan kjøpe nødvendige faglige tjenester hos relevante fagmiljø, slik det lå til grunn i utredningen fra KUF i 2001.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen Bondevik II besluttet å opprette et eget overvåkingsprogram for biologisk mangfold, og at Artsdatabanken ble åpnet mai 2005.

Villrein og fjellrev

Komiteenvil understreke at Norge er det eneste landet i Europa med intakte høgfjellsøkosystem med bestander av villrein. Komiteen viser til at villrein er en av Norges ansvarsarter, dette gir oss et spesielt ansvar for en helhetlig forvaltning. Komiteen imøteser derfor oppfølgingen av prosjektet "Villrein og samfunn", inkludert arbeidet med de to europeiske villreinregionene.

Komiteen vil bemerke at Villrein og Samfunn-rapporten anbefaler opprettelsen av to kompetansesentre for villrein for henholdsvis region 1 og region 2. Komiteen peker på at både nasjonalparksenteret for Hardangervidda ved Møsvatn i Telemark, samt Dovre, vil være egnede steder for lokalisering.

Komiteen er kjent med den svært alvorlige situasjonen fjellrevbestanden er i, og viser til at arbeidet for å redde fjellreven krever konkret innsats fra myndighetenes side, også i samarbeid med de frivillige organisasjonene.

Komiteen imøteser også den videre opptrappingen i arbeidet for å bevare fjellreven.

Gyro

Komiteen har merket seg at i dag er i alt 19 vassdrag infisert av lakseparasitten Gyrodactylus salaris, gyro. Det er gjennomført kjemisk behandling av 26 vassdrag. Av disse er 15 vassdrag friskmeldte, mens 11 er under overvåking etter behandling.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg storskalaforsøkene med bruk av aluminium for å fjerne Gyrodactylus salaris. Flertallet viser til at det er bred støtte til denne tilnærmingen, men at behandling med aluminium er mer kostnadskrevende.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil understreke verneverdien av Vefsna, og vassdragets betydning som lakseelv, og viser til at Regjeringen slår fast at Vefsna-vassdraget skal vernes.

Dette flertallet viser til St.prp. nr. 75 (2003-2004) Supplering av Verneplan for vassdrag, der det heter at departementet "går inn for at Vefsna ikke tas med i verneplanen nå. Departementet vil imidlertid komme tilbake med forslag om vern av Vefsna i egen sak, der "det kan åpnes for mindre utbyggingsalternativer som kan kombineres med miljøinteressene i vassdraget". Dette flertallet har merket seg at Regjeringen vil verne Vefsnavassdraget ved å inkludere det i Verneplanen for vassdrag, og at det skal opprettes næringsfond i den berørte regionen. Dette flertallet imøteser et eget forslag om vern av Vefsna i egen sak om vassdragsvern til Stortinget.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Soria Moria-erklæringen hvor det heter at Regjeringen vil "styrke tiltakene for å beskytte villaksen og bekjempe biologisk forurensning".

På bakgrunn av dette ber dette flertallet Regjeringen komme tilbake til Stortinget så snart som mulig med en nærmere redegjørelse i forhold til handlingsplanen for bekjempelse av Gyrodactylus salaris.

Dette flertallet vil understreke behovet for å redusere rømminger av laks fra oppdrettsanlegg, og imøteser en rask oppfølging av denne problematikken fra Regjeringens side.

Dette flertallet har merket seg at Direktoratet for naturforvaltning har klassifisert 45 laksebestander som tapt, 28 som direkte truet, og 54 bestander som sårbare. Dette flertallet har også merket seg de miljøtrusler som villaksen utsettes for i form av blant annet sykdomssmitte og rømt oppdrettslaks. Dette flertallet vil understreke Norges internasjonale ansvar for å verne om villaksen, og er innforstått med at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med nye og skjerpede tiltak for å sikre villaksen for framtida.

Dette flertallet viser til at Regjeringen foreslår å øke bekjempelsen av lakseparasitten Gyrodactylus salaris med 1 mill. kroner. Dette flertallet er tilfreds med at økningen kan sikre at nødvendige forarbeider blir gjort med sikte på behandling med kjemikalier for å utrydde lakseparasitten i Vefsnavassdraget, kan settes i gang i 2007.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Soria Moria-erklæringen hvor det heter at Regjeringen vil "styrke tiltakene for å beskytte villaksen og bekjempe biologisk forurensning".

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme en sak i Revidert nasjonalbudsjett 2006 om oppfølging av handlingsplanen for bekjempelse av Gyrodactylus salaris."

Disse medlemmer vil understreke behovet for å redusere rømminger av laks fra oppdrettsanlegg, og viser til den viktige jobben FHL-havbruk og deres medlemmer gjør i forhold til denne problematikken, samt den dugelighetskontrollen som er vedtatt innført fra 1. januar 2006.

Disse medlemmer har merket seg at Direktoratet for naturforvaltning har klassifisert 45 laksebestander som tapt, 28 som direkte truet, og 54 bestander som sårbare. Disse medlemmer vil understreke Norges internasjonale ansvar for å verne om den nordatlantiske villaksen, og er innforstått med at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med nye tiltak for å sikre villaksen for framtida. Disse medlemmer forutsetter at en slik tiltakspakke omfatter alle de trusselfaktorer Direktoratet for Naturforvaltning viser til i de årlige tilstandsrapporter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg regjeringen Bondevik IIs satsing på bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris ("gyro"). En langsiktig plan for bekjempelse av gyro ble lagt frem for Stortinget i 2004. Disse medlemmer viser til at under regjeringen Bondevik II ble bevilgningene til bekjempelse av gyro mer enn tredoblet fra 2002 til om lag 23 mill. kroner i 2005.

Disse medlemmer mener at det viktige arbeidet med å bekjempe gyro må videreføres og ytterligere trappes opp. Disse medlemmer foreslår derfor en økt bevilgning til bekjempelse av gyro over kap. 1427 post 70 med 2 mill. kroner utover forslaget fra Regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen foreslår å øke bekjempelsen av lakseparasitten Gyrodactylus salaris med 1 mill. kroner til en total bevilgning på 16,2 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at Direktoratet for Naturforvaltnings handlingsplan for bekjempelse av gyro legger opp til et bevilgningsnivå på rundt 30 mill. kroner årlig i en tiårsperiode. Det nivået Regjeringen foreslår er rett i overkant av halvparten av det Direktoratet for Naturforvaltning mener må til i direktoratets plan for bekjempelse av gyro.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets budsjettforslag som ville styrket dette arbeidet med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at laksedreperen gyro utgjør en av de alvorligste trusler mot norske villaksstammer. Det ligger en klar samfunnsøkonomisk gevinst i å sette inn tilstrekkelige ressurser i å bekjempe gyroen. For at tiltaksplanen skal kunne gjennomføres på ti år er det viktig å komme i gang med flere ting samtidig. Uten en opptrapping i arbeidet med å forebygge spredning og økt innsats for aktiv bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris, frykter disse medlemmer at parasitten i økende grad vil spre seg til nye laksevassdrag.

Disse medlemmer har merket seg storskalaforsøkene med bruk av aluminium for å fjerne Gyrodactylus salaris. Disse medlemmer viser til at denne metoden er langt mer kostnadskrevende enn alternativet, og at Regjeringen bør vurdere om kostnadene står i forhold til nytten, sett i forhold til dagens knappe bevilgninger.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag om evaluering av laksefjordene i Budsjett-innst. S. I (2005-2006).

Friluftsliv

Komiteen viser til at Regjeringen har økt tilsagnsfullmakten til statlige tilegnelser av friluftsområder fra 17,2 mill. kroner til 47,2 mill. kroner.

Komiteen vil understreke at friluftsliv er en kilde til livskvalitet, rekreasjon og bedre folkehelse. Friluftsliv bidrar til å bedre forståelsen for en økologisk bærekraftig utvikling, og er en viktig ressurs i næringssammenheng for mange distrikter.

Komiteen vil understreke at allemannsretten er den viktigste bærebjelken for at alle skal utøve et aktivt friluftsliv. Det er derfor viktig at denne ikke svekkes, og at det kontinuerlig gjøres et arbeid for å sikre at allemannsretten fortsatt står sterkt både i den juridiske og i den allmenne rettsoppfatning.

Komiteen vil understreke verdien og betydningen av det frivillige arbeidet som gjøres for å fremme et aktivt friluftsliv i Norge.

Komiteen imøteser at Regjeringen utreder hvordan de ulike departementenes rolle kan styrkes og avklares i en offensiv styrking av friluftslivet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at 2005 var Friluftslivets år, og er tilfreds med at ekstrabevilgningene i den anledning ble videreført i regjeringen Bondevik IIs budsjett for 2006.

Flertallet mener at et fortsatt høyt aktivitetsnivå legger til rette for en varig styrking av friluftslivet, og at det vil motivere til gode miljø- og helsevaner. Flertallet mener det er viktig at midlene til friluftstiltak rettes mot blant annet barn, unge, funksjonshemmede og etniske minoriteter.

Flertallet mener at det er viktig å bevare allemannsretten, og sikre allmennheten tilgang til viktige naturområder. For å utvide friluftsområdene må staten både kjøpe eiendommer og legge ut egnede statseiendommer til friluftsformål.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med økningen på nesten 175 pst. til statlige erverv for friluftsformål i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag, og som muliggjør sikring av attraktive frilufts- og naturområder til allmennhetens bruk.

Dette flertallet vil videre understreke at fri ferdsel over privat utmark også i fremtiden skal utgjøre en avgjørende del av strategien for å sikre allmennheten tilgang til natur og friluftsområder. Dette flertallet er imidlertid bekymret for den tendensen vi har sett i senere tid til at enkeltpersoner eller selskaper slår under seg store utmarksarealer, ofte uten at eierne har noen som helst tilknytning til stedet. Dette flertallet ber derfor Regjeringen komme tilbake med en vurdering av ulike tiltak for å sikre et offentlig eller lokalt forankret eierskap.

Dette flertallet ber videre Regjeringen vurdere hvordan en mest hensiktsmessig skal sikre attraktive strandeiendommer som kommer på salg, herunder vurdere oppretting av sikringsfond.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre peker på at det er logiske brister i Regjeringens politikk vedrørende statlige tilegnelser av friluftsområder, og etterlyser derfor en nødvendig avklaring av Regjeringens strategi for oppkjøp av slik eiendom. Bristene kan illustreres med at Regjeringen kjøper eiendommen på Huk, samtidig som staten, i samme området, eier betydelige strandområder som forsømmes. I tillegg unnlater Regjeringen å kjøpe en større eiendom på Hardangervidda, til tross for at regjeringspartiene i opposisjon protesterte høylytt på at øyene Østre Bolærne kunne selges ut av offentlig eie.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen Bondevik II i statsbudsjettet for 2006 foreslo en tilsagnsfullmakt på 17,2 mill. kroner til statlige tilegnelser av friluftsområder, og at Regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslår å øke denne til­sagnsfullmakten med 30 mill. kroner.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen i St.prp. nr. 4 (2005-2006) foreslår å bevilge det samme beløpet som den foreslåtte økningen - 30 mill. kroner over statsbudsjettet for 2005 - til oppkjøp av 90 meter strandlinje på Bygdøy i Oslo uten at det på forhånd var foretatt noen faglige vurderinger av dette oppkjøpet.

Disse medlemmer foreslår å øke tilsagnsfullmakten til statlige tilegnelser av friluftsområder i kap. 1427 post 30 med 50 mill. kroner til 67,2 mill. kroner, og forutsetter at disse disponeres til oppkjøp etter forutgående faglige vurderinger i Direktoratet for Naturforvaltning, slik at bevilgningene benyttes til tiltak som gir størst mulig fordel for allmennheten i form av økt tilgang på naturområder.

Juridisk bistand, tilgang til strandsonen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen har foreslått å gjeninnføre ordningen med juridisk bistand til kommuner som har behov for det i arbeidet med å sikre allmennheten tilgang til strandsonen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er tilfreds med at Regjeringen allerede nå signaliserer at arbeidet med å stanse nedbyggingen av strandsonen prioriteres høyt.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil videre vise til Soria Moria-erklæringen som fastslår at det skal legges opp til en sterkere geografisk differensiering i retningslinjene, der vernet gjøres strengere i områder med sterk konkurranse om strandsonen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til disse medlemmers prioritering av bekjempelse av gyro gjennom å øke bevilgningen over kap. 1427 post 21 til dette formålet med 2 mill. kroner utover Regjeringens forslag, og går derfor mot forslaget fra Regjeringen om at 2 mill. kroner på post 21 skal disponeres til juridisk bistand i forbindelse med tilgang til strandsonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at forvaltningen av strandsonen løses best av de lokale folkevalgte organer. Disse medlemmer merker seg at Regjeringen vil legge opp til en sterkere geografisk differensiering i retningslinjene, og ber om at de kommuner som ønsker det, blir gitt muligheten til å innføre slik differensiering også innad i egen kommune.

Disse medlemmer viser til sitt primære budsjett.

Skogvern

Komiteen viser til at Regjeringen vil øke barskogvernet slik at det biologiske mangfoldet ivaretas. Vern skal så langt som mulig baseres på ordningen med frivillig vern. Ved myndighetsbestemt vern skal makebytte mellom privat skog og statsgrunn brukes aktivt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med framlegg for å øke skogvernet.

Flertallet viser til at regjeringen Bondevik II økte satsingen på nytt skogvern med 11 mill. kroner i budsjettet for 2006. Flertallet viser til den sterke satsingen på samarbeid med skogeiernes organisasjoner om frivillig skogvern. Flertallet viser til at bevaring av det biologiske mangfoldet er et verdispørsmål. Nær halvparten av de truede artene i Norge lever i skog, først og fremst gammel skog. Det er derfor etter flertallets syn viktig å videreføre satsingen på økt skogvern.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg forslaget til lovendring vedrørende betinget skattefritak for erstatning ved vern av skog. Disse medlemmer viser til at frivillig vern er en viktig strategi for å redusere konfliktnivået i skogvernet. Disse medlemmer mener det er uheldig dersom verneprosessen blir stoppet fordi regelverket ikke gir alle skogeierne samme mulighet for betinget skattefritak. Disse medlemmer ber Finansdepartementet komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett for 2006 med forslag som kan løse situasjonen til de skogeierne som ikke har muligheter for å reinvestere erstatningsbeløpet etter vedtatte regler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at en stor del av norske skogområder, og en enda større del av norsk produktiv skog, er vernet i de senere år. Disse verneprosessene har ført til et betydelig konfliktnivå mellom lokale interesser og sentrale myndigheter. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. I (2005-2006) og forslaget om å evaluere konsekvensene av gjennomført vern. Inntil en slik evaluering er gjennomført ønsker disse medlemmer å innføre vernepause for norske skogsområder, og at det bevilges midler bare til de prosjekter som er vedtatt vernet eller der avtale om makeskifte er inngått i tråd med prinsippet om frivillig vern. Fortsatt vern vil etter disse medlemmers oppfatning på sikt være en trussel for råstofftilgangen for norsk trelast- og prosessindustri.

Kalking

Komiteen viser til at regjeringen Bondevik foreslo å bevilge 70 mill. kroner til kalking av vassdrag og lokale fiskeformål, og at Regjeringen har valgt å videreføre dette. Komiteen har registrert at utslippene som fører til sur nedbør, er redusert kraftig som følge av internasjonale og nasjonale tiltak.

Komiteen vil likevel understreke at behovet for kalking i norske vassdrag er stort, og viser til at Regjeringen vil at arbeidet mot forsuring av vassdrag ved hjelp av kalking skal være på et høyt nivå, slik at alle vassdrag i faresonen blir kalket og slik at frivillig innsats i form av midler og arbeids- og dugnadsinnsats blir fulgt opp fra statens side.

Komiteen viser til planen fra Direktoratet for naturforvaltning for kalking av vassdrag.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, imøteser at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med tiltak for å styrke arbeidet.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til at i vassdrag hvor det gis tilskudd til kalking stilles det krav om at rettighetshaverne skal gå sammen om felles forvaltning av fiskeressursene, og tilby fisket til allmennheten. Direktoratet for naturforvaltning har laget vilkår for kalking i vassdrag datert 10. desember 1998 og 27. oktober 2000.

Dette flertallet viser til at etter hvert som bestandene kommer tilbake, blir det mer attraktivt for enkelte rettighetshavere å leie ut fisket. Samtidig øker utfordringene med å fordele inntekter på en rettferdig måte. Resultatet kan bli at enkelte rettighetshavere trekker seg ut av fellesskapet og ikke lenger tilbyr fisket til allmennheten.

Dette flertallet vil peke på at i vassdrag hvor det gis offentlig støtte, bl.a. til kalking, mangler det i dag virkemidler som retter seg direkte mot det eventuelle mindretallet av rettighetshavere som ikke forvalter fisket i tråd med retningslinjene for tilskuddet.

Dette flertallet vil be Regjeringen utarbeide en hjemmel i lakse- og innlandsfiskeloven for å gjøre det mulig å gripe inn på elvestrekninger hvor tilgangen for allmennheten ikke er i tråd med vilkårene for tilskudd til kalking, for eksempel ved å gjøre det mulig å unnlate å åpne for fiske i vassdrag eller deler av vassdrag hvor vilkårene ikke er oppfylt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er enig i at behovet for kalking i norske vassdrag fortsatt er stort, og foreslår derfor en økning på 2 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag til dette formålet i 2006, til en bevilgning på 72 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Direktoratet for Naturforvaltning i "Bestandsapport for 2004" slår fast at forsuring er en trussel mot vill-laks i 39 laksevassdrag. Disse medlemmer peker på de negative konsekvensene mang­lende bevilgninger vil få for de elver som i 2005 blir kalket, og som neste år ikke vil bli kalket.

Disse medlemmer mener at 70 mill. kroner ikke imøtekommer Soria-Moria-erklæringens ambisjon, og viser til Fremskrittspartiets primære budsjett hvor det var foreslått 100 mill. kroner til kalkingsformål. Det arbeidet som er gjort i norske elver med både statlige midler og stor dugnadsinnsats, står etter disse medlemmers oppfatning nå i fare for å være bortkastet. Det er kjent at minimum 88 mill. kroner må bevilges for å opprettholde kalkingen i de elver som har blitt kalket i inneværende år.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme en sak i Revidert nasjonalbudsjett 2006 som sikrer at igangsatte kalkingsprosjekter blir videreført i 2006."

Rovdyr

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen i tråd med Soria Moria-erklæringen har beholdt dagens erstatningsordning for husdyr og tamrein tatt av rovdyr.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen Bondevik II i tråd med vedtak i Stortinget i forbindelse med Innst. S. nr. 174 (2003-2004), foreslo å opprette en ny erstatningsordning for rovviltskader i budsjettet for 2006. Disse medlemmer støtter denne. Formålet med den nye erstatningsordningen er todelt. For det første er det et mål at driftsenheter med husdyr og tamrein skal få full erstatning for økonomiske tap når rovvilt skader eller dreper beitedyr. Dette er i tråd med viltloven § 12a. For det andre skal erstatningsordningen motivere driftsenheter til å sette i verk effektive forebyggende tiltak. Det vil si at sau- og tamreineiere med ny ordning fra 2006 vil få utbetalt kompensasjon på forhånd for å kunne forebygge tap der det er dokumentert rovdyr i beiteområdet.

Disse medlemmer viser til at samtidig foreslo regjeringen Bondevik II å øke bevilgningen til forebyggende tiltak mot rovviltskader med 5 mill. kroner, og til overvåking av rovvilt med 4,2 mill. kroner. Sau- og tamreinseier vil i tillegg til den forhåndsutbetalte kompensasjonen fortsatt få dekket dokumentert tap og følgekostnader som skyldes rovdyr. Det vil også fortsatt være mulig å søke om erstatning for udokumenterte tap. Dyreeiere kan også i tillegg søke om egne midler til forebyggende tiltak.

Disse medlemmer slutter seg derfor til forslaget fra regjeringen Bondevik II når det gjelder fordeling av bevilgninger til erstatning for, og forebygging mot, rovviltskader over kap. 1427 post 71 og 72.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjett.

Nasjonalparksentrene

Komiteen viser til at Regjeringen vil legge fram en handlingsplan for bærekraftig bruk og skjøtsel av nasjonalparker og andre verneområder. Det påbegynte arbeidet med å utvikle nasjonalparkene som en ressurs for lokalsamfunnene og for lokal verdiskaping skal fortsette.

Komiteen vil presisere betydningen av merking av løyper, kart, skånsom tilrettelegging og tilgjengelighet til de aktuelle verneområdene.

Komiteen imøteser denne handlingsplanen, og vil også understreke nasjonalparkene og verdensarvsområdene som ressurser for satsingen på grønt reiseliv.

Komiteen vil videre peke på at en viktig målsetting i denne sammenheng vil være å redusere konfliktnivået knyttet til vern av områder. Komiteen vil understreke betydningen av lokal medvirkning og medbestemmelse for å lykkes med dette arbeidet, og ber Regjeringen legge vekt på denne forutsetningen i sitt videre arbeid med planen.

Komiteen mener nasjonalparksentrene innehar en viktig oppgave med å legge til rette for kunnskap om nasjonalparkene. Det desentraliserte informasjonsarbeidet er blitt en sentral faktor for å skape en bærekraftig utvikling. Senteret inspirerer og stimulerer til miljøvennlig friluftsliv og ansvarsfølelse for naturen. Komiteen mener derfor det er viktig å legge til rette for gode sentrer med kunnskap, tilgjengelighet og informasjon.

Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tall i parentes viser avvik i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap. 4427 Direktoratet for naturforvaltning

Det budsjetteres med 11,861 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en økning på 8,0 pst. i forhold til 2005.

Kap. 1429 Riksantikvaren

Regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 1 foreslår å bevilge 294,930 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en økning på 16,9 pst. i forhold til 2005. Økningen er hovedsakelig knyttet til post 72 Vern og sikring av freda og verneverdige kulturminner og kulturmiljø.

Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 å bevilge 299,279 mill. kroner for 2006.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens budsjettforslag for kap. 1429 Riksantikvaren.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjett.

Komiteen mener kulturminner og kulturmiljøer er vår felles hukommelse, og at det derfor er viktig at mangfoldet av kulturminner og kulturmiljø forvaltes og ivaretas som bruksressurser og som grunnlag for opplevelse.

Komiteen mener at kulturminner som har nasjonal verdi, skal bevares som kunnskapskilder og som kilder for opplevelse. Dette må omfatte arkeologiske kulturminner på land og under vann, kulturminner og kulturmiljø som er freda gjennom vedtak etter kulturminnelova, og verneverdige fartøy. Sikring og aktiv bruk av kulturhistoriske verdier og kvaliteter i våre fysiske omgivelser skjer i stor grad gjennom privat innsats fra eier og frivillige, offentlig forvaltning, gjennom kommunalt planarbeid og arbeidet med by- og tettstedsutvikling.

Komiteen viser til at arbeidet med å sikre viktige deler av vår særpregede nasjonale kulturarv på ulike områder er et prioritert kulturpolitisk satsningsområde.

Komiteen viser til at det er viktig å sikre et mangfold av utvalgte bygninger og anlegg som er av spesiell verdi ut fra de ulike tidsepoker.

Komiteen mener det er spesielt viktig å ivareta verdier knyttet til landets kystkultur. I denne sammenheng er det viktig å ivareta spesielt bevaringsverdige kulturminner som er typiske for virksomheten og livet langs vår langstrakte kyst. Arbeidet med å sikre og sette i stand et representativt utvalg kulturminner langs Norges kyst knyttet til sjøfart, fiske, handel og kommunikasjon, skal være en prioritert oppgave.

Komiteen vil peke på at de tre fartøyvernsentrene utøver en viktig funksjon som kompetansesenter for restaurering og vedlikehold av verneverdige fartøy.

Komiteen mener fartøyvern er et viktig satsningsområde innenfor norsk kulturminne og kulturmiljø. Fartøyvern representerer ivaretakelse av en viktig del av landets maritime kulturhistorie. Norge har gjennom 150 år vært blant verdens største sjøfartsnasjoner, og landets maritime historie fra seileskutetiden og frem til i dag er unik. Den frivillige innsatsen er betydelig og avgjørende viktig for restaurering, oppbygging og drift av vernede fartøy. Restaurering av fartøy er som regel et resultat av samarbeid mellom stat, fylke og private.

Komiteen viser til Stortingets ønske om å verne et bredt og representativt utvalg av verneverdige fartøy fra ulike tidsepoker og med ulike bruksfunksjoner.

Komiteen mener at det er en viktig oppgave å sikre et representativt utvalg av tekniske og industrielle kulturminner. Arbeidet med å sette i stand tekniske og industrielle kulturminner av spesiell verdi knyttet til landets industrielle utvikling og historie, må ha prioritet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstremener det er viktig at Norsk Vassdrags- og Industristadsmuseum i Tyssedal nå blir ferdigstilt, og at nødvendige driftsmidler stilles til rådighet.

Komiteen viser til at arbeidet med å følge opp Unescos retningslinjer om å ta vare på kulturarven i verden, er et prioritert område. I så måte er bl.a. sikring av Bryggen i Bergen, Bergstaden Røros og helleristningsområdet Alta viktig å følge opp.

Komiteen mener det er viktig å ha en forutsigbar kulturminnevernpolitikk som sikrer de kulturhistoriske verdiene og som ivaretar vårt internasjonale ansvar for de norske verdensarvstedene.

Komiteenvil bemerke at i løpet av ett år har vi fått to nye verdensarvsteder på UNESCOs liste. (Vegaøyene og Geirangerfjorden/Nærøyfjorden).

Komiteen har merket seg bevilgningene på 2,1 mill. kroner til disse natur- og kulturlandskapsområder gjennom DN (Direktoratet for naturforvaltning).

Komiteenmener dette krever et godt samarbeid mellom DN og Riksantikvaren for å gjennomføre en god fordeling.

Komiteen viser til at Regjeringen vil øke tilskuddsmidlene til fartøyvern til et stabilt og forutsigbart nivå, og utarbeide en nasjonal verneplan for fartøy der det går fram hvordan en kan ta vare på et representativt utvalg fartøy.

Komiteen viser også til at Regjeringen vil øke tilskuddsmidlene, slik at staten i større grad dekker utgiftene til utgraving av automatisk fredede kulturminner som blir urimelig tyngende for tiltakshaveren i forbindelse med mindre private tiltak.

Komiteen viser til behovet de eksisterende verdensarvstedene og tilhørende museer har for å ivareta sin verdi for framtida, og imøteser et godt samarbeid mellom ulike departementer for å sikre dette.

Komiteen ser det som overordnet viktig å sikre landets kulturminner mot brann. Det er i denne sammenheng viktig med en forsterket innsats når det gjelder brannsikring av viktige kulturminner. Komiteen ser det i denne sammenheng som ønskelig at Regjeringen kommer med en nærmere utredning vedrørende kvaliteten på brannsikringen av viktige norske kulturminner.

Komiteen vil i den sammenheng særlig understreke viktigheten av forebyggende brannsikring av stavkirkene.

Komiteen ser det som viktig å fremskaffe en bedre oversikt vedrørende risikoanalyse, brannsikkerhet og brannforebyggende tiltak som er gjeldende for viktige nasjonale kulturminner og forslag til hva som eventuelt kan gjøres av forbedrende tiltak på dette felt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å sikre M/S Hamen gjennom en bevilgning på 1,5 mill. kroner i 2006. M/S Hamen, som ble bygget rundt 1949, representerer etter disse medlemmers syn en spesiell mulighet til å sikre et representativt lasteskip fra den norske utenriksflåten i etterkrigsårene.

Disse medlemmerviser til Budsjett-innst. S. nr. 9 (2004-2005) der det står:

"Komiteens flertall medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er kjent med Norsk kulturråds tilskudd til hjemkjøp av M/S Hamen, og ber Riksantikvaren konkret følge opp arbeidet med å sikre og konservere M/S Hamen i 2005".

Disse medlemmer vil peke på at M/S Hamen ikke er sikret som forutsatt.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2006 sørge for tilstrekkelig midler til å sikre M/S Hamen."

Kap. 4429 Riksantikvaren

Det budsjetteres med 4,475 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en økning på 3,2 pst. i forhold til 2005.

Kap. 1432 Norsk kulturminnefond

Det foreslås bevilget 416,700 mill. kroner på dette kapitlet for 2006. Fondskapitalen foreslås øket med 400 mill. kroner for 2006, imidlertid behandles 90-poster av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens budsjettforslag for kap. 1432 Norsk Kulturminnefond.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjett.

Komiteen viser til at målet med fondet er å legge til rette for økt samspill mellom offentlige og private midler til vern og utvikling av fredede og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljø.

Komiteen har merket seg at man ved fordelingen av midlene skal prioritere prosjekter som gir synergieffekter, som løser ut private midler eller betydelig egeninnsats. Prosjektene som fondet skal engasjere seg i, må minst ha 50 pst. privat medfinansiering i gjennomsnitt.

Komiteen viser til at avkastningen av kapitalen i fondet for 2006 utgjør om lag 16,7 mill. kroner. Den økte avkastningen vil bli brukt på verdiskapningsprogrammet, som skal stimulere til at ressursene som ligger i kulturminner og kulturmiljø blir tatt i bruk i utvikling av lokalsamfunn og som grunnlag for nærings-utvikling.

Komiteen er positiv til at grunnkapitalen til Kulturminnefondet dobles til totalt 800 mill. kroner.

Komiteen mener den sterke satsingen på kulturminner i økt grad vil gi folk gode opplevelser og større kunnskaper om kulturminnene og den historien de kan fortelle.

Komiteen mener dette fondet vil stimulere til økt verneinnsats og bedre samarbeid mellom offentlige og private aktører.

Komiteen viser til regjeringserklæringen, der Regjeringen vil øke fondskapitalen i Norsk Kulturminnefond.

Kap. 4432 Norsk kulturminnefond

Det budsjetteres med 16,700 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en økning på 28,5 pst. i forhold til 2005.

Komiteen har merket seg at avkastningen fra kulturminnefondet i 2006 vil utgjøre om lag 16,7 mill. kroner. Dette skal benyttes til kulturminnetiltak og forvaltning av fondsmidlene. Komiteen viser til at den økte grunnkapitalen for 2006 først vil få virkning for budsjettet for 2007.

Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn

Regjeringen Bondevik II foreslår i St.prp. nr. 1 å bevilge 633,657 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en økning på 4,7 pst. i forhold til 2005.

Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 å bevilge 667,903 mill. kroner for 2006.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens budsjettforslag for kap. 1441 Statens forurensningstilsyn.

Komiteen medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjett.

Komiteen viser til den sentrale rolle og ansvar som Statens forurensningstilsyn har for å understøtte myndighetenes arbeid for en bærekraftig utvikling og et mest mulig forurensningsfritt miljø.

Komiteen støtter derfor i denne sammenheng Regjeringens prioriteringer for at det skal arbeides for en mer giftfri hverdag og en gradvis stansing av for­urensning av jord, luft og vann.

Komiteen mener det er viktig, slik Regjeringen påpeker, at miljøgifter må utfases og informasjon om farlige kjemikalier må styrkes, slik at en kan beskytte både natur og mennesker mot skade.

Komiteen viser til sine merknader under kap. 1410 Miljøvernforskning og miljøovervåking, der en viser til EUs arbeid med nytt kjemikalieregelverk. Komiteen støtter Regjeringens målsetting om å påvirke det endelige kjemiekalieregelverket, slik at det i større grad enn hittil skal legges bevisbyrde på industrien for å dokumentere at kjemikaliene som brukes, er trygge og forsvarlige.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker på at dette ikke må innebære at norsk næringsliv utsettes for strengere miljøkrav enn de bedriftene de konkurrerer mot.

Komiteen gir sin støtte til å styrke arbeidet med opprydding og kartlegging av miljøgifter, samt å satse på bedret vannkvalitet i flere vassdrag, opprydding i forurenset sjøbunn, opprydding i forurenset jord i barnehager, lekeplasser, skolegårder m.m.

Komiteen viser til at regjeringen Bondevik II gjorde forurensningsloven gjeldende for forurensning i og fra havner i forbindelse med forurensende sedimenter. Det er videre gjennomført kartlegginger av forurensende sedimenter ved skipsverft og større småbåt­havner, som danner grunnlag for avklaring av forurensningsomfang og behov for oppryddings- og sikringstiltak.

Komiteen slutter seg til forslaget fra Regjeringen om en ytterligere styrking av tiltak for opprydding i forurensede sedimenter med 20 mill. kroner, kap. 1441 post 39 Oppryddingstiltak. Komiteen peker i likhet med Regjeringen særlig på behovene for opprydding i Vansjø, Hobøl- og Jærvassdraget, og at 2 mill. kroner brukes til tiltak i disse områdene.

Komiteen viser til at midlene skal benyttes til å delfinansiere helhetlige tiltak for å redusere næringstilførslene og bedre vannkvaliteten i Vansjø-, Hobøl- og Jærvassdraget i tråd med vedtatte handlingsplaner, herunder inkludert tiltak innenfor avløpssektoren. Midlene kan også benyttes til nødvendig overvåking av utvikling i tilstanden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til regjeringen Bondevik IIs omfattende arbeid for å rydde opp i gamle miljøsynder som forurensede sedimenter i sjøbunnen.

Disse medlemmer viser til at problemet med forurensning fra landbruket i noen områder kan være betydelig, og at dette problemet må vies økt oppmerksomhet. Disse medlemmer vil spesielt vise til Østfold hvor problemer med avrenning fra jordbruket har skapt store problemer for vassdragene. Her er Vansjø et eksempel som drikkevannskilde for 60 000 mennesker. Disse medlemmer vil understreke at det er nødvendig at Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet har et tett og forpliktende samarbeid for slik å bedre vannkvaliteten og rekreasjonsområdet rundt Vansjø.

Avfall

Komiteen mener at energigjenvinning fra avfall er både et spørsmål om god ressursutnyttelse og forsvarlig miljøpolitikk. Komiteen mener samtidig det er viktig at vi sikrer en høy grad av materialgjenvinning, slik at ressurser som kan brukes om igjen, blir utnyttet best mulig.

Komiteen mener Norge bør utnytte den ressursen restavfallet er samtidig som man sikrer en forsvarlig behandling av avfallet. I den forbindelse bør et antall moderne energigjenvinningsanlegg bygges og stå ferdig til juni 2009.

Komiteen viser til at smittefarlig avfall kan utgjøre en fare for helse og miljø om avfallet ikke får en miljømessig forsvarlig behandling. Komiteen er kjent med at Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet fastsatte en ny forskrift om smittefarlig avfall som skal sikre at dette avfallet blir behandlet på en miljømessig forsvarlig måte. Den nye forskriften vil tre i kraft fra 1. januar 2006. En stor del av det smittefarlige avfallet blir i dag behandlet ved autoklavering, desinfisering og forbrenning. Smittefarlig avfall er næringsavfall. Etter forurensningsloven er det avfallsbesitterne som har ansvaret for at dette avfallet blir behandlet på en miljømessig forsvarlig måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er kjent med at sykehusforbrenningsanlegget (SYFA) i Fredrikstad har særlige behandlingsløsninger for enkelte typer smittefarlig avfall.

Disse medlemmer viser til at dagens garantister nå skriftlig har sagt opp garantiansvaret med henvisning til Helseforetakslovens § 33 annet ledd som forbyr helseforetakene å stille garanti. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen sikre at staten sikrer de nødvendige driftsgarantier, slik at en nødvendig behandlingsløsning ikke legges ned før redegjørelsen fra SFT, som miljøvernministeren selv har bedt om, er klar og den nye forskriften (fra 1. januar 2006) får praktisk virkning.

Forskning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringspartienes merknader i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen i forbindelse med behandlingen av Tillegg nr. 1 (2005-2006), kap. 286.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at Regjeringen reduserer overføringen til Fondet for forskning og nyskaping med 25 mrd. kroner i forhold til budsjettforslaget fra regjeringen Bondevik II. Disse medlemmer mener dette kuttet er svært uheldig. Kuttet i fondskapitalen vil gi nær 900 mill. kroner mindre til disposisjon til forskning i årene fremover på grunn av redusert fondskapital, og dermed lavere avkastning fra fondet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at kuttet i overføringen til Fondet for forskning og nyskaping dermed vil gi et mindre beløp disponibelt til blant annet klimaforskning. Dette vil igjen gi oss mindre kunnskaper om klimaendringene fremover, blant annet om de regionale klimaeffekter i Arktis. Disse medlemmer synes dette er uheldig. Økt kunnskapsnivå om klimaendringene er en viktig forutsetning for å kunne håndtere klimautfordringene. Disse medlemmer mener det ikke er samsvar mellom hva Regjeringen sier i Soria Moria-erklæringen når det gjelder satsing på forskning og hva den faktisk gjør i sitt budsjettforslag.

Klima

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, sier seg tilfreds med at det varsles en forsterket innsats for å oppfylle utslippsforpliktelsene i Kyoto-protokollen for perioden 2008-2012.

Flertallet viser også til at Regjeringen varsler at den - "vil øke klimaforskningen, spesielt forskningen på regionale effekter av klimaendringene i Arktis, og etablere en nasjonal handlingsplan for klima­forskning".

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har videre merket seg at Regjeringen gjennom å legge fram sektorvise klimahandlings­planer, vil sette konkrete mål for hvor mye hver sektor skal bidra med.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker på at vi må kunne bruke de mekanismene Kyoto-protokollen tillater, og at reduksjon av CO2-utslipp bør komme der det er mest kostnadseffektivt å gjennomføre dem, det være seg nasjonalt eller ved kjøp av kvoter internasjonalt.

Disse medlemmer mener videre at satsen for pant for bilvrak bør økes. Dette vil føre til en hurtigere utskiftning av den gamle bilparken i Norge, noe som ville gi en betydelig miljøgevinst. Disse medlemmer vil på dette grunnlaget fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å utrede kostnader, inntekter og miljøgevinst med vrakpant for bil på 6 000 pr. enhet."

Kap. 4441 Statens forurensningstilsyn

Det budsjetteres med 121,060 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en økning på 103,8 pst. i forhold til 2005. Økningen er knyttet til forutsetningen om at det leveres anslagsvis 114 000 bilvrak til fragmentering.

Kap. 1444 Produktregisteret

Regjeringen Bondevik II foreslår i St.prp. nr. 1 å bevilge 13,354 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en reduksjon på 8,8 pst. i forhold til 2005.

Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 å bevilge 13,778 mill. kroner for 2006.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens budsjettforslag for kap. 1444 Produktregisteret.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjett.

Komiteener kjent med atProduktregisteret er det sentrale statlige registeret for innsamling av kjemikalieinformasjon til bruk innenfor HMS-arbeidet.

Komiteen mener det er riktig å effektivisere og fornye Produktregisteret, og at det er riktig å vurdere om Registeret bør integreres i SFT (Statens forurens­ningstilsyn), som er den største brukeren av registeret.

Komiteen vil påpeke viktigheten med riktige opplysninger ut fra registrerte data, og at mest mulig av de graderte dataene kan omgjøres til ugradert informasjon til bruk for allmennheten.

Kap. 1445 Miljøvennlig skipsfart

Regjeringen Bondevik II budsjetterer i St.prp. nr. 1 med 1,922 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en reduksjon på 3,9 pst. i forhold til 2005.

Regjeringen budsjetterer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 med 2,0 mill. kroner for 2006.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens budsjettforslag for kap. 1445 Miljøvennlig skipsfart.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjett.

Komiteen viser til at Regjeringen vil videreføre NOx-reduksjonsprogrammet og etablere et forum for miljøvennlig skipsfart. Et slikt forum skal være en møteplass for bedre dialog mellom næringen og myndighetene, og bidra til en felles plattform for utvikling og gjennomføring av internasjonalt regelverk gjennom miljøvennlig teknologi.

Kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk

Det foreslås bevilget 350,788 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en økning på 4,3 pst. i forhold til 2005.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens budsjettforslag for kap. 1465 Statens kartverk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjett.

Komiteen legger vekt på at Statens kartverk skal være et tydelig nasjonalt fagorgan innen sitt fagområde. Virksomheten skal konsentreres om myndighetsoppgaver og tilrettelegging for den norske geodatavirksomheten. Her inngår produksjon, standardisering, forvaltning og drift av offentlige data.

Komiteen legger vekt på Statens kartverks mål om å kunne tilby koordinatbestemt informasjon på en enkel og effektiv måte.

Komiteen viser til at det foreslås fortsatt å prioritere sjøkartlegging høyest i de nærmeste årene, og komiteen ser betydningen av dette i forhold til vår langstrakte kyst og sikkerhet knyttet til skipstransport.

Komiteen legger vekt på Statens kartverks mål om å fullføre målingen av strekningen fra Vega og nordover, slik at elektroniske sjøkart for området blir gjort tilgjengelig i løpet av 2008.

Kap. 2465 Statens kartverk

Det budsjetteres med 12,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er det samme som for 2005.

Kap. 1471 Norsk Polarinstitutt

Regjeringen Bondevik II foreslår i St.prp. nr. 1 å bevilge 161,054 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en økning på 14.3 pst. i forhold til 2005.

Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 å bevilge 163,262 mill. kroner for 2006.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens budsjettforslag for kap. 1471 Norsk Polarinstitutt.

Flertallet har merket seg at regjeringen Bondevik II i sitt budsjettforslag for 2006 foreslo en økning i bevilgningene på dette kapitlet med hele 14 pst. Økningen går hovedsakelig til økt norsk satsing i Antarktis.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjett.

Komiteen har merket seg at forskningsstasjonen Troll ble offisielt åpnet i februar 2005. Med den satsingen forskningsstasjonen Troll og norsk deltagelse i det internasjonale DROMLAN-prosjektet (Dronning Maud Land Air Network) innebærer, vil Norge styrke sitt nærvær i Antarktis betydelig, og også medvirke i større grad til det internasjonale arbeidet for å bevare Antarktis som det reneste og minst påvirkede villmarksområdet i verden.

Kap. 4471 Norsk Polarinstitutt

Det budsjetteres med 26,026 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en reduksjon på 27,2 pst. i forhold til 2005.

Kap. 1472 Svalbard miljøvernfond

Det budsjetteres med 5,400 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er det samme som for 2005.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens budsjettforslag for kap. 1472 Svalbard miljøfond.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjett.

Komiteen er tilfreds med at det fra og med 2006 opprettes et miljøvernfond i samsvar med svalbardmiljøloven, slik at en gjennom økte ressurser kan kartlegge og overvåke miljøtilstanden, organisere bedre skjøtsel og gjennomføre bedre vedlikehold. Norge blir dermed enda bedre i stand til å ivareta den særegne og sårbare naturen og legge grunnlag for forskning og verdiskaping.

Kap. 4472 Svalbard miljøvernfond

Det budsjetteres med 5,400 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er det samme som for 2005.

Kap. 5621 Statens miljøfond, renteinntekter

Det budsjetteres med 3,400 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en reduksjon på 2,9 pst. i forhold til 2005.