Kap. 1723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM)

Disse medlemmer er av den oppfatning at Norge må stå sterkt rustet mot trusler rettet mot infrastruktur og myke mål. Videre mener disse medlemmer det er nødvendig å heve den generelle kompetanse og forståelse for dagens og morgendagens trusselbilde innenfor NSMs ansvarsområde. Disse medlemmer ønsker i denne forbindelse å øke post 1 med 10 000 000 kroner.

Kap. 1731-4731 Hæren

Disse medlemmer ser det som naturlig å øke overføringene til den spisse delen av Forsvaret, ut fra dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Videre er disse medlemmer opptatt av at Hæren nå må få forutsigbarhet i sine budsjetter, slik at Hæren kan løse de oppdrag som blir pålagt av Stortinget. De senere års budsjetter har undergravet Hærens mulighet til å løse de pålagte oppgaver, og dette har resultert i et påstått overforbruk. Hæren har store utfordringer i forbindelse med de sikkerhetspolitiske situasjoner vi har i dag og i fremtiden. Det er derfor behov for økt trening og innkjøp av materiell i øvings- og utdanningssammenheng. Dette er oppgaver som er viktige og nødvendige for å opprettholde et troverdig forsvar. Samtidig er det en klar dreining mot et større fokus mot nordområdene i den generelle sikkerhetspolitiske debatt, dette fordrer at Forsvaret har en vesentlig tilstedeværelse i Nord-Norge inklusiv Finnmark. Hæren har i så måte en viktig oppgave og må derfor sikres ressurser nok til å ha den nødvendige struktur i nordområdene. Disse medlemmer ønsker i denne forbindelse å øke post 1 med 472 300 000 kroner.

Kap. 1732-4732 Sjøforsvaret

Disse medlemmer ser det som naturlig å øke overføringene til den spisse delen av Forsvaret, ut fra dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Sjøforsvaret er i den situasjon at det er til stadighet aktuelt å nytte fartøy i forbindelse med internasjonale operasjoner. Videre er disse medlemmer svært opptatt av at Marinens tilstedeværelse i nordområdene må styrkes betraktelig. Spesielt må man se Forsvarets nærvær og fokus i sammenheng med dagens og morgendagens politiske og militære utfordringer. Dette medfører store krav til dyktighet, fleksibilitet og materiell. Videre er Forsvaret i ferd med å innføre nye fregatter, og dette medfører da en kraftig økning i behovet for driftsmidler. Forberedelsene til innfasing av nye MTB-er vil òg belaste Sjøforsvarets budsjett. Det er derfor nødvendig å styrke driftsbudsjettet, slik at disse oppdrag kan løses på en hensiktsmessig og forsvarlig måte. Disse medlemmer viser også til de utfordringer Sjøforsvaret har i forbindelse med utdanning av mannskaper til en stadig voksende flåte, og disse medlemmer ønsker i denne forbindelse å øke driftsbudsjettet med 379 700 000 kroner.

Kap. 1733-4733 Luftforsvaret

Disse medlemmer ser det som naturlig å øke overføringene til den spisse delen av Forsvaret, ut fra dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Luftforsvaret er i den situasjon at det i dag benyttes - og at det i fremtiden vil være aktuelt å benytte - deres fly og mannskaper i forbindelse med internasjonale operasjoner. Videre er disse medlemmer opptatt av å styrke den maritime overvåkningen i nordområdene. Dette medfører store krav til dyktighet, fleksibilitet og materiell. Det er derfor nødvendig å styrke driftsbudsjettet, slik at nødvendig trening, operasjoner og materiellanskaffelse kan gjennomføres. Disse medlemmer ønsker derfor å styrke Luftforsvarets kapasitet og utdanningsnivå gjennom å tilføre driftsbudsjettet ytterligere 160 000 000 kroner.

Kap. 1734-4734 Heimevernet

Disse medlemmer ser det som en nødvendighet å øke denne posten for å ivareta de behov Heimevernet har for å gjennomføre nødvendig og tidsmessig trening og utdannelse. Materiellmessig står Heimevernet overfor store utfordringer, dette må det tas høyde for i budsjettrammen. Disse medlemmer mener at med en betydelig omorganisering er Heimevernet i likhet med øvrige våpengrener avhengig av forutsigbarhet i budsjettene og tilpasning av budsjettene etter aktivitetsnivå. Disse medlemmer mener det er viktig å ta hensyn til den senere tids utvikling og bruk av heimevernsoldater og befal i fredstid, i sammenheng med terrorberedskap o.l. Disse medlemmer ønsker i denne forbindelse å styrke driftsbudsjettet med 50 000 000 kroner.

Kap. 1760-4760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg

Disse medlemmer ser dagens økonomiske situasjon i Forsvaret som kritisk. Spesielt med tanke på store materiellanskaffelser er situasjonen vanskelig. For å lette dette presset ønsker disse medlemmer å fordele innkjøpet av nye kampfly til 2 blokker. Dette selvsagt uavhengig av valg av type kampfly. Disse medlemmer ser både økonomiske og teknologiske fordeler ved å foreta en anskaffelse på denne måten. Teknologisk vil Forsvaret på denne måten kunne vurdere nye typer kampfly eller andre typer luftromsstridsmidler, som blir utviklet frem mot anskaffelse av blokk 2 av kampfly, på et senere tidspunkt. Disse medlemmer ser klare fordeler ved å anskaffe et mindre antall kampfly så snart som mulig, slik at overlapping mellom den eksisterende og kommende flytypen kan gå så smertefritt som mulig.

Disse medlemmer ser nødvendigheten av å styrke posten større utstyrsanskaffelser for å følge opp de vedtatte organisasjonsendringer. Videre er det nødvendig å øke ymseposten for å gi Eurofighter-prosjektet de samme økonomiske kriterier som JSF-prosjektet. Disse medlemmer ønsker derfor å styrke kapittelet med 380 000 000 kroner.

Kap. 1790-4790 Kystvakten

Disse medlemmer ser det som et klart behov å få en bedre tilstedeværelse av Kystvakten i våre nordområder og ellers langs vår langstrakte kyst. De senere år har det vært en negativ utvikling i tilstedeværelse og antall seilingsdøgn. Disse medlemmer mener det nå må bevilges mer penger til drift, slik at tilstedeværelse i større grad kan sikres i våre havområder. Disse medlemmer ønsker i denne forbindelse å styrke driftsbudsjettet med 110 000 000 kroner.

Kap. 1792-4792 Norske styrker i utlandet

Disse medlemmer er enige i at deltakelse i flernasjonale militære operasjoner er et sentralt element i vår forsvars- og sikkerhetspolitikk, og tjener flere sentrale målsettinger. Disse medlemmer ser det derfor som viktig at finansieringen av oppdrag er avklart før oppdragene blir iverksatt, slik at dette ikke får økonomiske konsekvenser for moderavdelingene til de aktuelle styrker. Disse medlemmer ser derfor nødvendigheten av å styrke driftsbudsjettet med 30 000 000 kroner, slik at de reelle kostnader knyttet til utenlandsoppdrag blir finansiert gjennom et dedikert kapittel.

Disse medlemmers alternative budsjettforslag er gitt i påfølgende tabell:

Komiteens medlem fra Høyre viser til at Regjeringens budsjettforslag legger opp til et forsvarsbudsjett med en utgiftsramme på 31 mrd. kroner, hvilket innebærer et reelt kutt på 366 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2006. Regjeringen legger dermed opp til et forsvarsbudsjett for 2007 som ligger over 800 mill. kroner under det gjennomsnittlige årlige budsjettnivået som er nødvendig for å nå totalrammen på 118 mill. kroner som Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre var enige om i forsvarsforliket for perioden 2005-2008. Dette medlem erkjenner at forsvarsbudsjettet de to første årene av perioden lå marginalt under årsgjennomsnittet for totalrammen for perioden. Dette medlem viser videre til at Stortinget i Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), har forutsatt at Forsvaret i perioden 2005-2008 skal frigjøre minst 2 mrd. kroner fra logistikk- og støttevirksomhet til øvrige deler av forsvarssektoren. Av St.prp. nr. 1 (2006-2007) går det frem at Regjeringen ikke makter å følge opp dette i 2007:

"Prognosen for forsinkelser i de planlagte gevinstrealiseringene anslås til om lag 0,6 mrd. kroner årlig ved utgangen av 2007."

Hvis Regjeringen ikke evner å gjennomføre Stortingets forutsetninger for omleggingen av Forsvaret, og hvis ikke den nedadgående budsjettspiral snues, vil det innebære at den økonomiske ubalansen vokser faretruende. Regjeringens forslag til kutt i forsvarsbudsjettet skaper ikke dramatikk på kort sikt, men dette medlem frykter at resultatet vil være at moderniseringen av Forsvaret forsinkes, og at det på lengre sikt vil gå ut over Forsvarets stridsevne. Hvis Regjeringens budsjettforslag blir vedtatt, og hvis ikke bevilgningene til Forsvaret øker betydelig i 2008 og senere år, vil det slik dette medlem ser det vanskeliggjøre en realisering av målsettingene i forsvarsforliket for langtidsperioden 2005-2008, med følgende negative konsekvenser for Forsvarets operative evne og med det landets forsvarsevne.

Dette medlem ser det som avgjørende at en stopper den nedadgående spiralen og vil derfor vise til at Høyres alternative statsbudsjett som er presentert i Budsjett-innst. S. I (2006-2007) der det foreslås et forsvarsbudsjett med en utgiftsramme på 31,4 mrd kroner, hvilket innebærer en reell økning på 9 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2006 og en økning på 375 mill. kroner sammenlignet med Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2006-2007). For å sikre tilstrekkelig tempo i moderniseringen vil dette medlem prioritere å øke investeringsrammen for nyanskaffelser av materiell, nybygg og nyanlegg.