I St.prp. nr. 1 (2006-2007), del III redegjøres det for 14 informasjonssaker og 2 særlige tema.
Forsvarsdepartementet og Samferdselsdepartementet
er enige om at samarbeidsavtalen mellom Forsvaret og Avinor AS om
fordeling av ansvar og utgifter ved 14 av statens flyplasser skal
reforhandles. Gjeldende avtale omfatter også lufttrafikktjenester
som Avinor AS leverer til Forsvaret.
Samarbeidsavtalen mellom Forsvaret og Avinor
AS ble revidert i juli 2004. Den reviderte avtalen bygget på en
overordnet rammeavtale mellom Samferdselsdepartementet og Forsvarsdepartementet
fra 1999, om fordeling av ansvar og utgifter ved statens lufthavner.
Forsvaret har iht. samarbeidsavtalen hovedansvar
for investering, drift og vedlikehold på lufthavnene Bodø, Andøya,
Bardufoss, Ørland og Rygge. Forsvaret var opprinnelig største
bruker flere steder, og den som var nærmest til å drifte
disse lufthavnene. Imidlertid har sivil luftfart vært i
betydelig vekst gjennom hele etterkrigstiden, samtidig som antall
militære fly og militær flytrafikk er redusert.
Alt tyder på at denne utviklingen vil fortsette. Med unntak
av Ørland og Rygge, har alle lufthavnene en sivil del med
større eller mindre arealer og bygg eid av Avinor AS. På Rygge
har Forsvarsdepartementet egne avtaler med Rygge sivile lufthavn
AS (RSL), mens Avinor AS har tårntjenesten. Avinor AS har
i dag tilsvarende avtalefestet investerings-, drifts- og vedlikeholdsansvar
på Kjevik, Sola, Flesland, Værnes, Evenes, Tromsø,
Banak og Kirkenes. Oslo lufthavn, Gardermoen (OSL) er på mange
måter i en særstilling med militær flystasjon
tilknyttet OSLs banesystem. Flere av flyplassene som Avinor AS har investerings-,
drifts- og vedlikeholdsansvar for, ble opprinnelig anlagt som militære
flyplasser, og Forsvarsdepartementet har beholdt eierskapet til
grunnarealene, selv om øvrig ansvar er overført
tidligere Luftfartsverket. Dette gjelder spesielt Værnes
og Flesland, mens Sola og Gardermoen er eksempler på en
motsatt utvikling.
Forsvarets strategiske og operative målsettinger, behov
og krav har endret seg siden den overordnede rammeavtalen ble inngått
i 1999. Oppdrag og operasjonsmønster har, i tråd
med politiske mål, dreid fra et statisk mobiliseringsbasert
forsvar, til et dynamisk innsats- og kapasitetsbasert forsvar, konsentrert
til færre garnisoner og baser. Moderniseringen omfatter
også Forsvarets drifts- og støttestrukturer, herunder
flybasestrukturen. De siste årene er dessuten forskriftsverket,
som blant annet omfatter operatøransvaret for sivil ervervmessig
flytrafikk, endret/skjerpet på en rekke punkter.
Forskriftsverket påvirkes også av forordninger
fra EU. Luftforsvaret må, der det har ansvar som flyplassoperatør
for sivil luftfart, i økende grad forholde seg til rene
sivile krav, relatert til blant annet lufthavnsikkerhet, sikkerhetsstyring
og kvalitetssikringssystemer.
Ved behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf.
St.prp. nr. 42 (2003-2004), vedtok Stortinget bl.a. at de deler
av Forsvarets logistikkorganisasjon/Avdeling for tungt
vedlikeholds virksomhet, samt annen forsvarsvirksomhet, som er avhengig
av flystripen på Kjeller, skulle flyttes til Gardermoen.
Overflødige områder skulle avhendes i tråd
med retningslinjer for avhending. Stortinget besluttet videre at
335-skvadronens virksomhet på Gardermoen flystasjon skulle
legges ned, og at skvadronen gjenopprettes ved Rygge flystasjon.
I St.meld. nr. 10 (2005-2006) informerte Regjeringen om at flyttingen
av Luftforsvarets hovedverksted fra Kjeller til Gardermoen ikke
anses å la seg gjennomføre, primært av
hensyn til punktligheten i sivil luftfart, men også fordi
Forsvarets testflyvingsaktivitet ikke er forenlig med trafikksituasjonen
ved Oslo lufthavn.
Stortingsvedtaket knyttet til Base Gardermoen,
Base Rygge og Luftforsvarets hovedverksted på Kjeller har, som
informert om i St.prp. nr. 1 (2005-2006), vært sett i en
helhetlig sammenheng. Flyttingen av 335-skvadronen skulle, som en
del av denne helheten, bl.a. frigjøre eiendom, bygg og
anlegg på Gardermoen som kunne utnyttes av Luftforsvarets
hovedverksted. Forventede gevinster ved salg av EBA knyttet til
flystripen på Kjeller uteblir når flyttingen av
Luftforsvarets hovedverksted ikke kan realiseres. Gevinstene skulle
bl.a. finansiere flyttingen av 335-skvadronen.
Ved behandlingen av Innst. S. nr. 176 (2005-2006), jf.
St.meld. nr. 10 (2005-2006), la komiteen til grunn at Stortingets
beslutning vedrørende 335-skvadronen skal gjennomføres
i tråd med det opprinnelige vedtaket. Forsvarsdepartementet
har iverksatt nye kostnadsberegninger fordi en isolert flytting
av 335-skvadronen til Rygge vil representere en betydelig merkostnad.
I tillegg er det behov for å se flyttingen av 335-skvadronen til
Rygge som en del av de helhetlige overveielsene tilknyttet Forsvarets
fremtidige virksomhet. Regjeringen planlegger å komme tilbake
til Stortinget med saken i tilknytning til fremleggelsen av langtidsdokument
for Forsvaret i perioden 2009-2012.
I forbindelse med den videre omstilling av FLO
tok regjeringen Bondevik II ved fremleggelsen av St.prp. nr. 42
(2003-2004) sikte på at FLO/TV snarest mulig og
senest innen utgangen av perioden skulle omdannes til et statlig/privat
eid aksjeselskap og skilt ut fra Forsvarets organisasjon. Stortinget
sluttet seg ved behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003-2004) til
proposisjonens anbefalinger knyttet til virksomheten i FLO/TV. Videre
besluttet Stortinget ved behandlingen av Innst. S. nr. 137 (2004-2005),
jf. Dokument nr. 8:37 (2004-2005), at de seks verkstedene i FLO/TV
skulle opprettholdes og gis nødvendige oppdrag for å sikre
driften ved verkstedene inntil endelig avklaring om organisasjonsform
er behandlet i Stortinget.
I St.prp. nr. 1 (2005-2006) og senere i revidert
nasjonalbudsjett 2006, ble Stortinget orientert om at Regjeringen
hadde igangsatt et kvalitetssikringsarbeid av tidligere utredninger
om omdanning av FLO/TV til statsaksjeselskap. Som en del
av dette ble det bl.a. gjennomført en totaløkonomisk
analyse som konkluderte med at en slik omdanning ikke ville være
lønnsom for Forsvaret. Regjeringen anser at det totalt
sett verken ville være hensiktsmessig eller lønnsomt å skille
ut deler av dagens FLO/TV og etablere virksomheten som
et statsaksjeselskap utenfor Forsvarets militære organisasjon.
Derfor anbefaler Regjeringen at FLO/TV forblir en del av
FLO. Forsvarssjefen slutter seg til dette. Regjeringen har derfor
avsluttet arbeidet med omdanning av FLO/TV til aksjeselskap.
FLO/ TV vil ikke endre organisasjonsform, men fortsatt
være en organisatorisk del av FLO og videreutvikles som
en del av denne. Det vises i denne sammenheng til omtale i del II
Budsjettforslag, kapittel 1740.
For å realisere Soria Moria-erklæringen
mener Regjeringen at der det er mulig og hensiktsmessig å effektivisere
internt i Forsvarets militære organisasjon, vil dette prioriteres
fremfor å sette deler av Forsvarets virksomhet ut til eksterne
aktører, jf. St.meld. nr. 10 (2005-2006) og Innst. S. nr.
176 (2005-2006).
LOS-programmet er Forsvarets satsning på nytt
felles styringssystem for økonomi, personell og logistikk, og
er således et viktig omstillingsverktøy for å nå målene
for moderniseringen av Forsvaret iht. Stortingets vedtak. Programmet
skal bidra til at Forsvarets militære organisasjon får
felles prosesser på tvers av alle forsvarsgrener og avdelinger.
Innføring av et felles eksternregnskapssystem ble realisert
gjennom leveranseprosjekt 1 i program Golf. Det vises i denne sammenheng
til Innst. S. nr. 175 (2005-2006), jf. St.meld. 10 (2005-2006) samt
Innst. S. nr. 224 (2005-2006), jf. St.prp. nr. 57 (2005-2006).
Det gjenstår to større prosjekter
for å få realisert felles løsninger innenfor
logistikkområdet. Det første er Økonomiprosjektet
som bl.a. skal gi Forsvaret et internregnskapssystem. I tillegg
vil det gi et materiellregnskap og et felles system for innkjøp.
Ved å kombinere innkjøpsfunksjonen med materiellregnskap
og internregnskapet vil Forsvaret få på plass
et elektronisk basert forpliktelsesregnskap som bidrar til bedre
kontroll med Forsvarets driftsbudsjett.
Det neste prosjektet vil ha som ambisjon å gi
Forsvarets militære organisasjon en fullstendig logistikkløsning,
med bl.a. funksjonalitet for understøttelse av vedlikehold
og anskaffelse i prosjekt. Forsvarsdeparte-mentet vil komme tilbake
til Stortinget vedrørende dette prosjektet.
Økonomiprosjektet har som ambisjon å gi
Forsvarets militære organisasjon en komplett elektronisk
basert løsning for virksomhetsstyring, herunder full understøttelse
for forsyningstjeneste, inklusive horisontal samhandel, lagerhold
og materiellregnskap. Økonomiprosjektet vil gi Forsvarets
militære organisasjon elektronisk understøttelse
av et fullstendig intern- og ekstern regnskapssystem i henhold til økonomiregelverket
i staten. Etter at Økonomiprosjektet er gjennomført,
skal Forsvaret ha etablert et fullstendig elektronisk basert internregnskap,
inklusive forpliktelsesregnskap, for konsolidering, budsjettering
og økonomioppfølging, som legger grunnlaget for
en mer effektiv vertikal styring og horisontal samhandel.
Forsvarssjefen har i løpet av våren
2006 foretatt en evaluering av forhold rundt gjennomføringen
av LOS-programmet, en såkalt helsesjekk. I tillegg har Økonomiprosjektet
vært gjenstand for ekstern kvalitetssikring, ved Dovre
International AS. Denne eksterne kvalitetssikringen ble utført
i to faser, først en analyse av organisatoriske og gjennomføringsmessige
forutsetninger for økonomiprosjektet, og deretter en mer
tradisjonell kvalitetssikring av prosjektets kostnader, gevinster,
ytelse og risikoer. Innføring av et felles forvaltningssystem
er en forutsetning for at den omstilte organisasjonen skal kunne
virke fullt ut i henhold til forutsetningene. Dessuten er Økonomiprosjektet
en forutsetning for at økonomireglementets krav til internregnskap
skal kunne oppfylles mest mulig effektivt. Både helsesjekken
og Dovre peker samtidig på at det er høy risiko
forbundet med å gjennomføre et slikt gjennomgripende
prosjekt i en stor organisasjon, som i tillegg har vært
under vedvarende omstrukturering og omstilling. Like fullt anbefaler
både forsvarssjefen og Dovre at Økonomiprosjektet
startes opp så snart som mulig, etter at risikoreduserende
tiltak er iverksatt. Den nye løsningen for virksomhetsstyring som Økonomiprosjektet
skal realisere, planlegges benyttet fullt ut i Forsvarets militære
organisasjon fra og med regnskapsåret 2008.
Det er allerede iverksatt en rekke tiltak for å redusere risikoen
i prosjektet, og flere tiltak er planlagt iverksatt i nær
fremtid. Disse tiltakene vil i hovedsak rette seg inn mot:
– ledelsesforankring
og beslutningslojalitet;
– å sikre nødvendig
kompetent bemanning i programmet og prosjektet;
– en organisering som klarere
skiller ansvaret til hhv. Forsvaret og leverandøren;
– ansvarsavklaring mellom programmet
og Forsvarets militære organisasjon for øvrig;
– sterkere forankring av prosjektet
i Forsvarets militære organisasjon;
– skape engasjement og forventninger
i Forsvarets militære organisasjon til det nye systemet;
– økt fokus på gevinstrealisering.
Enkelte av kontraktene som tidligere program
Golf hadde inngått, ble oversendt granskningsutvalget for IKT-kontrakter
i Forsvaret. Granskningsutvalget har ikke funnet kritikkverdige
forhold knyttet til disse, og Forsvaret har til hensikt å gå videre
med Team IBM som hovedleverandør i Økonomiprosjektet.
Prosjektet har som omtalt vært gjenstand
for ekstern kvalitetssikring. Økonomiprosjektet vil bli
gjennomført innenfor en kostnadsramme på inntil
475 mill. kroner på post 45 (investering) og 188 mill.
kroner på post 1 (gjennomføringskostnader). Forsvaret
har innledet kontraktsforhandlinger med leverandøren. Det
er forventet at dette vil medføre en reduksjon i usikkerheten og
derigjennom kostnadsrammen for prosjektet. Forsvarsdepartementet
vil ta endelig stilling til oppstart av Økonomiprosjektet
etter at kontraktsforhandlingene er sluttført, og viktige
risikoreduserende tiltak er iverksatt. Økonomiprosjektet
planlegges avsluttet i 2008.
Granskingsutvalget for IKT-kontrakter i Forsvaret ble
oppnevnt av Kongen i statsråd 6. januar 2006.
Bakgrunnen for oppnevnelsen var at Forsvarsdepartementet gjennom
interne undersøkelser hadde avdekket brudd på anskaffelsesregelverket,
interne rutiner og etiske retningslinjer. Regelbruddene var av en
slik art og av et slikt omfang at det var økt risiko for
korrupsjon eller andre straffbare handlinger.
I mandatet ble granskingsutvalget bedt om å søke å avdekke
om det kunne foreligge korrupsjon eller andre straffbare handlinger
i tilknytning til Forsvarets IKT-kontrakter i perioden 1995 til
2005, herunder Forsvarets FISBasis-avtale med Siemens Business Services AS
(SBS). Utvalget ble også bedt om å undersøke omfanget
av disse eventuelle straffbare handlingene, gi en erstatnings- og
arbeidsrettslig vurdering av identifiserte normavvik, og om mulig
tallfeste den eventuelle økonomiske skade Forsvaret er
blitt påført.
Granskingsutvalget fant at SBS ikke har oppfylt
plikten til å ivareta Forsvarets beste slik denne plikten
følger av FISBasis-avtalens lojalitetsklausul og alminnelige
kontraktsrettslige lojalitetskrav. Sentralt i denne forbindelse
er at SBS har overfakturert Forsvaret med 36,8 mill. kroner eksklusiv
merverdiavgift (mva.) i perioden 1. oktober 2000 til 31. mars
2004. Faktureringen til Forsvaret i tidsrommet etter 1. april
2004 ble av kapasitetsmessige grunner ikke analysert. Granskingsutvalget
antar at SBS’ bruk av fakturapriser uten dekning i kontrakten
kan utgjøre et brudd på straffelovens bedrageribestemmelser.
Forsvarets etterlevelse av reglementet og bestemmelsene om økonomistyring
i staten ble av granskingsutvalget funnet å ikke være
tilfredsstillende.
Undersøkelser foretatt av granskingsutvalget
viste også en utstrakt bruk av kundepleie overfor forsvarsansatte
og innleide konsulenter. Granskingsutvalget antok at forsvarspersonell
kan ha mottatt fordeler som gaver og reiser fra tilknyttede leverandører
i strid med gaveforbudet i tjenestemannslovens § 20
og Forsvarets eget anskaffelsesreglement. Enkelte fordelsoverføringer
er etter granskingsutvalgets oppfatning av en slik art at de kan
utgjøre brudd på straffelovens korrupsjonsbestemmelser.
Granskingen har i tillegg avdekket flere tilfeller
av at personell som handler på vegne av Forsvaret, har
hatt uheldige dobbeltroller.
Granskingsutvalget konkluderer med at de forhold av
uheldig karakter som ble påvist, ikke i nevneverdig grad
knytter seg til mangler ved regelverket, men snarere knytter seg
til etterlevelsen av det. Etter det granskingsutvalget erfarer,
er det mulig å nå resultatmålene i virksomheten
uten å handle i strid med regelverket.
I etterkant av fremleggelsen av granskingsutvalgets rapport
16. juni 2006, ble rapporten oversendt Økokrim
slik at de kunne vurdere mulige strafferettslige forhold. Økokrim
har siden besluttet å iverksette etterforskning av sakskomplekset.
Forsvarsdepartementet har også tatt initiativ til å få gjennomført
ytterligere undersøkelser av FISBasis-kontrakten med SBS,
herunder undersøkelser av den perioden granskingsutvalget
av kapasitetsmessige årsaker ikke rakk å granske, dvs.
perioden fra 31. mars 2004 til 31. desember 2006. Andre
forhold vil også bli gransket videre. I tillegg har Forsvarsdepartementet
selv utarbeidet en tiltaksplan etter de anbefalingene granskingsutvalget
la frem.
Høsten 2005 mottok Forsvarsdepartementet,
Forsvarets militære organisasjon og Vernepliktsverket en rekke
henvendelser fra studenter på grunn av innkalling til førstegangstjeneste
i januar 2006. Situasjonen ble ekstraordinær ved at Hæren
la om sin innrykkssyklus fra ett årlig hovedinnrykk
(juli og august) til to årlige hovedinnrykk, sommer (juli
og august) og vinter (januar). Situasjonen løste seg ved
at alle som mottok innkallingskort sent på høsten
og søkte om utsettelse på grunn av studier, fikk
innvilget sin søknad. Vernepliktsverket vil søke å unngå slike
problemer i fremtiden ved å legge mer vekt på aktiv
dialog med de vernepliktige. Vernepliktsverket vil i størst
mulig grad unngå å kalle inn til førstegangstjeneste
vernepliktige som er i et studieløp. For de som ikke får
avtjent verneplikten før de påbegynner studiene,
skal utsettelse av førstegangstjenesten normalt gis inntil
de får et naturlig opphold i studieløpet, f.eks.
ved fullført bachelor-utdanning.
Ordningen med årlige gratis besøksreiser
("årlig gratis") ble i 2006 behovsprøvd med det
formål å få på plass et mer
målrettet regime for befal med familie. I henhold til Budsjett-innst.
S. nr. 7 (2005-2006), jf. Tillegg nr. 1 til St.prp. nr. 1 (2005-2006),
ble bevilgningen på kapittel 1740 Forsvarets logistikkorganisasjon, redusert
med 41 mill. kroner. Reduksjonen skulle oppnås ved å gjennomgå og
justere ordningen med besøksreiser. Forsvarsdepartementet
besluttet at besøksreisene også for befal med
familie skulle behovsprøves fra 1. april 2006.
Det enkelte befal må nå dokumentere tilknytning
til sitt reisemål. Befal som kan dokumentere slik tilknytning,
tilkommer nå, som før, inntil fire enkeltreiser
pr. kalenderår.
Departementet tar sikte på å videreføre
ordningen i 2007 på samme nivå som i 2006, basert
på et tilpasset målrettet regime, etter ytterligere
dialog med personalorganisasjonene.
En utvalgsinnstilling om "Gradsstrukturen i
Forsvaret" ble avgitt 28. februar 2006. Innstillingen viser
at det i perioden 1994-2005 har vært en økning
i andel majors- og oberstløytnantstillinger (eller tilsvarende) på henholdsvis
72 pst. og 74 pst. Denne økningen har skjedd i samme periode
som Forsvaret er redusert med flere tusen militære stillinger
og en rekke avdelinger er nedlagt. En slik ubalanse i gradsstrukturen
kan være med på å forsterke andre skjevheter
i befalskorpset, herunder mangel på erfarent befal på de
lavere nivåene og skjevheter i aldersstrukturen. Med bakgrunn
i innstillingen har Forsvarets militære organisasjon fått
i oppdrag å iverksette tiltak for gradvis å redusere
nivået i gradsstrukturen. Blant tiltakene er nye rammer
for antall stillinger på hvert gradsnivå, herunder
spesielt antall stillinger på majors- og oberstløytnantsnivå (eller
tilsvarende) som skal reduseres i stabs- og støttestrukturen.
Ved å redusere gradsnivået i stabs- og støttestrukturen
vil man også oppnå at flere offiserer kan ha avbrekk
fra operativ virksomhet uten å miste muligheten til å komme
tilbake til denne virksomheten på grunn av gradsopprykk.
Forsvarsdepartementet har med utgangspunkt i
Soria Moria-erklæringen og den omstilling Forsvaret har gjennomgått
de siste årene, igangsatt et arbeid med å gjennomgå og
videreutvikle strategien for de næringspolitiske aspekter
ved Forsvarets anskaffelser. Det er Regjeringens syn at Forsvarets
anskaffelser, ved siden av å bidra til å dekke
Forsvarets kapasitetsbehov, også bør ses i en
videre næringspolitisk sammenheng hvor ikke minst satsning
på forsvarsindustri i Norge står sentralt. Det
arbeidet som er igangsatt, omfatter sentrale spørsmål
som teknologiske kompetanseområder for Forsvaret, tidlig
dialog mellom næringsliv og forsvar i forbindelse med anskaffelser,
internasjonalt materiellsamarbeid og gjenkjøp i forbindelse
med større anskaffelser. Arbeidet vil bli gjort i samarbeid med
Forsvaret, industriens representanter og andre myndigheter. Regjeringen
vil komme tilbake til Stortinget om arbeidet på egnet måte
i 2007.
European Defence Agency (EDA) er et mellomstatlig
EU-byrå for samarbeid om utvikling av militære kapasiteter
gjennom forskning og utvikling, materiellanskaffelser
og samordning av forsvarsindustrielle og -markedsmessige forhold.
Som tidligere medlem av de nå nedlagte Western European
Armaments Group (WEAG) og Western European Armaments Organisation
(WEAO), ble Norge invitert til å inngå en samarbeidsavtale
med byrået, jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005) og St.prp. nr.
1 (2005-2006).
Som første tredjeland undertegnet forsvarsministeren i
mars 2006, på Norges vegne, et samarbeidsarrangement med
EDA (Administrative Arrangement). Gjennom det avtalte opplegget
gis Forsvarsdepartementet, Forsvaret, norsk industri og forsvarsmiljøer
mulighet til å delta i byråets konkrete prosjekter
og programmer, men ikke i den delen av samarbeidet i EDA som regnes som
politisk. Deltakelse fra tredjeland forutsetter dessuten aksept
fra EDAs medlemstaters side (EUs 25 medlemmer unntatt Danmark).
Avtalen etablerer et eget kontaktpunkt mellom Norge og EDA og en
egen konsultasjonskomité som møtes minimum to
ganger i året. Det åpnes også for å invitere
norske representanter til EDAs styremøter på ad
hoc-basis, dersom det er enighet blant EDAs medlemsstater om dette.
Det avtalte samarbeidsarrangementet ivaretar
Norges behov for løpende dialog og gjensidig informasjonsutveksling,
noe som er av stor betydning for vår mulighet til å vurdere
og treffe rettidige beslutninger knyttet til spørsmålet
om norsk deltakelse i byråets prosjekter og programmer.
EDA lanserte sitt første fellesfinansierte teknologiske
forskningsprogram sommeren 2006, med fokus på å utvikle
nye teknologier for beskyttelse av militære styrker - både
aktive og passive. Norge har formelt anmodet om å få delta
i dette programmet, og det norske ønsket er blitt positivt
mottatt i EDAs ledelse. Deltakelsen må imidlertid godkjennes
formelt av medlemsstatene. Et potensielt problem for Norges samarbeid
med EDA er visse problemstillinger knyttet til det uavklarte forholdet
mellom Kypros og Tyrkia og de begrensninger på tredjelands deltakelse
i EDA, og derved også for Norge, som dette kan føre
til. Som poengtert i 2.10 Utviklingen i EU og europeisk sikkerhets-
og forsvarspolitikk, gjenstår det derfor å se
i hvor stor grad Norge i praksis vil få delta i EDAs prosjekter
og programmer.
WEAG ble lagt ned 23. mai 2005. WEAO
ble oppløst 31. august 2006 etter at de fleste
av organisasjonens forsknings- og teknologiprosjekter var overført
til EDA, inkludert flere med norsk deltagelse. Det norske formannskapet
for WEAO opphørte fra samme dato.
I henhold til føringer i Innst. S.
nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004) om den videre
moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005-2008, utredes det en
ny etat under Forsvarsdepartementet med et helhetlig ansvar for
Forsvarets investerings- og innkjøpsvirksomhet. Grunnet
pågående omorganiseringsprosesser i Forsvarets
logistikkorganisasjon, anser Regjeringen at dette spørsmålet
best kan håndteres i en helhetlig sammenheng. Regjeringen
vil derfor legge frem en sak for Stortinget om dette spørsmålet
i løpet av inneværende langtidsperiode 2005-2008.
For å realisere Soria Moria-erklæringen
går Regjeringen inn for å gjennomgå erfaringene
fra nedbemanning, privatisering og anbud samt horisontal samhandel
i Forsvaret. I tillegg vises til Budsjett-innst. S. nr. 7 (2005-2006),
hvor flertallet har merket seg at en slik gjennomgang skal gjøres.
Forsvarsdepartementet har på denne bakgrunn startet opp
et arbeid med å gjennomgå erfaringene når
det gjelder nedbemanning samt privatisering og anbud. Nedbemanning
som en del av omstillingen i Forsvaret har vært nødvendig
for å oppnå de påkrevde driftsinnsparingene.
Det er likevel nødvendig å se nøye på hvilke
erfaringer organisasjonen har gjort seg i forhold til gjennomføringen
av denne nedbemanningen. Når det gjelder privatisering og
anbud, er hovedvekten lagt på å gjennomgå erfaringer
fra ulike prosjekter som er gjennomført basert på offentlig-privat
partnerskap. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om arbeidet
på egnet måte når gjennomgangen er avsluttet,
herunder ved en redegjørelse for evt. oppfølgende
tiltak, våren 2007. Når det gjelder erfaringer
med horisontal samhandel og oppfølgende tiltak, vises til
nedenstående om oppfølging av anmodningsvedtak
nr. 469 av 14. juni 2005 hvor Stortinget ba Regjeringen
foreta en total evaluering av systemet med horisontal samhandel
i Forsvaret.
Forsvarsdepartementet har evaluert systemet
med horisontal samhandel (HS) i Forsvaret. Prinsippet om HS videreføres
som en del av Forsvarets styringssystem, men praktiseringen utvikles
for å etablere bedre, enklere og mer hensiktsmessige styrings-
og forvaltningsløsninger.
HS benyttes i forsvarssektoren for å øke
aktørenes kostnadsbevissthet og derigjennom sikre mest
mulig rasjonell drift. Ambisjonen er at brukerbetaling skal fremme
kostnadsbevissthet og sikre samsvar mellom etterspørsel
og betalingsvilje. HS har bidratt til at de ulike aktørene
i Forsvaret har fått en betydelig forbedret forståelse
av kostnadsbildet for virksomheten. Dette har vært særlig
viktig for Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) og Forsvarsbygg
(FB), og bidratt til reduserte kostnader, samt til å gjøre
de nevnte organisasjonene til mer effektive leverandører.
HS har imidlertid gitt enkelte dysfunksjonelle utslag. Forsvaret
er i gang med å bygge opp den nødvendige kompetansen for å få full
effekt av HS. Det vises også til gjennomgangen av HS i
St.meld. nr. 10 (2005-2006), som bl.a. beskriver bakgrunnen for
HS og hvordan samhandelen foregår i dag.
For å fjerne fordyrende ledd i prosessene
og redusere manuelt arbeid, har Forsvarets militære organisasjon innført
en elektronisk internfakturaløsning og nye budsjettverktøy
for oppfølging av både inntekter og utgifter.
På bakgrunn av denne løsningen er Forsvaret bedre i
stand til å drive effektiv styring. Avstemming av inntekter
og utgifter følges aktivt opp, og er et fokusområde
i videreutviklingen av HS. Forsvaret vil videre introdusere et klarere
styringsmessig skille mellom bevilgningsfinansierte og kundefinansierte
områder, slik at man forenkler økonomistyringen
generelt. Med dette vil det tilrettelegges for en mer effektiv dialog
om horisontal samhandel.
Brukerbetaling av overordnede administrative
kostnader som ikke har vært mulig å definere som
målbare produkter, vil bli vurdert bevilgningsfinansiert
over kapittel 1740, med dertil knyttede innsparingskrav. Gevinstkrav
til FLO skal avstemmes i den årlige plan- og budsjettprosessen
ved konkretisering av tiltak for å balansere budsjettet,
og for å ansvarliggjøre den enkelte budsjetteier.
Transaksjonskostnadene skal reduseres ved å forbedre
internfakturaløsningen og øke kunnskapen om denne.
Det skal etableres fora og prosesser for å løse evt.
tvister mellom kunder og FLO på en rask og enkel måte.
Uønsket lagertæring skal reduseres ved å benytte brukers
forbruk/uttak som grunnlag for fakturering. Dette uttaket
skal danne grunnlag for FLOs reanskaffelse. Det skal utvikles en
kompetanseplan slik at de som skal praktisere HS, er rustet for å utføre
sine oppgaver på en tilfredsstillende måte. Det
skal videre etableres et tverrfaglig råd for videreutvikling
av HS.
Leveranseavtalene skal ha et flerårsperspektiv
for nødvendig forutsigbarhet, og derav bedre tilpasning
av produksjonskapasiteten. Leveranseavtalene skal inneholde rammebetingelser
for de lavere organisasjonsnivåene vedrørende
utnyttelse av vedlikeholdskapasiteten og uttak av forsyninger, samt
for hvordan man finansierer kostnader knyttet til produksjonskapasiteter innenfor
avtaleperioden. Prosessen med å utarbeide leveranseavtaler
skal innarbeides i den årlige plan- og budsjettprosessen.
Beredskap skal defineres slik at det avklares hvilke beredskapslagre
man skal ha, samt hvordan og hvem som skal finansiere disse.
Systemutvikling for felles integrert forvaltningssystem
(FIF) er en sentral rammebetingelse for HS, både for å forbedre
presisjonen i økonomistyringen, men også for å redusere
transaksjonskostnadene. Det er viktig å sikre stabil systemunderstøttelse
inntil leveranse av et helhetlig FIF foreligger. Det skal derfor
sikres at både eksisterende og fremtidige økonomi-
og logistikksystemer understøtter HS.
Evalueringen av HS på EBA-området
har avdekket at det foreligger et betydelig forbedringspotensial
knyttet til hvordan samhandelen er blitt praktisert. Endrede forvaltningsrutiner
og kompetanseheving innenfor forvaltning av HS er derfor iverksatt.
I tillegg er det identifisert ytterligere forbedringstiltak for
evt. implementering i 2007 og 2008.
For å innføre bedre insentiver
for forbedring også på forvaltersiden, vil brukerne
av EBA gis kontrollert og gradvis større valgfrihet med
hensyn til EBA-leverandør. Dette vil kunne praktiseres
i visse tilfeller for ny EBA, hvor alternative leverandører
finnes lokalt. Forsvaret vil fortsatt eie nødvendig EBA-masse
der dette er hensiktsmessig av operative eller andre hensyn.
Forsvarsdepartementet ønsker også å skape
bedre drivkrefter for målrettet samspill mellom bruker
og forvalter, samt å bedre forutsigbarheten for rammene for
EBA-investeringer. Det planlegges derfor innført et avkastningskrav
som innebærer at leien bedre reflekterer de reelle kapitalkostnadene,
men som samtidig ikke endrer Forsvarets totale EBA-kostnader.
For øvrige etater under Forsvarsdepartementet
er intensjonen å utvikle HS gradvis og kontrollert, for å synliggjøre
kostnader for brukerne og etablere hensiktsmessige forvaltningsløsninger.
Dette vil også sikre at tjenester forsvarssektoren gjør
for andre departementer og etater, vil baseres på HS, slik
Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), skisserer.
Som anført i St.prp. nr. 10 (2005-2006)
er rutinene for beslutning av prosjekter ved Forsvarets forskningsinstitutt
gjennomgått av Forsvarsdepartementet. Forsvarsdepartementet
har funnet at rutinene fungerer hensiktsmessig.
Med bakgrunn i et forslag til policy og rutiner
for brukerbetaling av Nasjonal sikkerhetsmyndighets tjenester, er
det i 2006 iverksatt brukerbetaling for sikkerhetsgodkjenning av
informasjonssystemer og sikkerhetsetiketter til norsk kryptoindustri.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet er gitt i oppdrag å etablere
brukerbetaling for godkjenning av kommersielle kryptoprodukter i
2006. Ytterligere brukerbetaling for lovpålagte oppgaver
for Nasjonal sikkerhetsmyndighet vil kreve lov- og/forskriftsendringer.
Lov- og forskriftsarbeidet vil bli igangsatt i 2006.
Det er ikke fattet anmodningsvedtak for Forsvarsdepartementet
i stortingssesjonen (2005-2006). Det er ikke fattet utredningsvedtak
i stortingssesjonen (2005-2006).
Miljøledelse skal videreutvikles i
forsvarssektoren i 2007 og bidra til at miljøhensyn integreres
i alle plan- og beslutningsprosesser. Årlig miljørevisjon
gjennomføres. Forsvaret skal kontinuerlig forbedre sin
miljøprestasjon, bl.a. ved å gjennomføre
holdningsskapende tiltak for å øke forståelsen
for sammenhengen mellom forbruks- og miljøspørsmål,
og gjøre det enklere å være miljøvennlig
i den daglige tjenesten.
Miljø- og kulturminnevern skal reflekteres
i organisasjon, kompetanse og holdninger ved planlegging og gjennomføring
av militær aktivitet og operasjoner, i Norge så vel
som i utlandet.
Forsvaret skal ha oversikt og kontroll med virksomheten,
herunder innsatsfaktorer og produkter, som kan skade miljøet
på kort eller lengre sikt. Forsvaret skal ha miljøinformasjon
som er relevant i forhold til eget ansvarsområde og funksjoner,
og gjøre denne allment tilgjengelig. Årlig miljøredegjørelse
skal utarbeides.
Forsvarets miljøhandlingsplan legges
til grunn for miljøvernarbeidet. Status for handlingsplanens arbeidsmål
skal etableres innen utgangen av 2007.
Forsvaret skal forbedre sektorens kompetanse
og resultater for å sikre ressurs- og miljøbevisste
anskaffelser. Miljøhensyn skal inngå som en viktig
planleggingsfaktor ved alle anskaffelser til Forsvaret. Det skal være
synlig at Forsvaret, så langt som mulig, velger miljøvennlige
varer og varer som er tilvirket etter høye etiske og sosiale
standarder. Forsvaret vil i 2007 søke å utvide
tilbudet av økologiske varer i sine kantiner.
Forsvaret skal øke graden av kildesortering,
redusere mengden avfall til sluttbehandling og iverksette avfallsforebyggende
tiltak.
Forsvaret vil etablere et treårig program
for energiøkonomisering (ENØK), jf.
omtale i 3.7 Eiendomsforvaltning og avhending. Hensikten er å sikre
en økt vektlegging av ENØK-tiltak i Forsvaret
og at det skjer innenfor et helhetlig ramme. Innledende kartlegging viser
et stort potensial. Det inngår både mindre, driftspregede
tiltak som finansieres av brukerne på deres driftskapitler,
og investeringstiltak på kapittel 1710 post 47.
Forsvaret har vurdert bruk av bioenergi i Rena
leir, både i form av kjøp av ferdig varme og bygging
av eget bioenergianlegg. Vurderingen har vist at bruk av bioenergi
både er miljøvennlig og økonomisk lønnsomt for
Forsvaret. Forsvarsdepartementet har på denne bakgrunn
besluttet å videreføre alternativet med en løsning
hvor Forsvaret kjøper ferdig varme basert på bioenergi
fra sivile leverandører. Det vises til omtalen av biorenseanlegg
på Rena under del II, kapittel 1710.
Forsvaret skal begrense utslipp av ikke-nedbrytbare miljøgifter
og arbeide målrettet for å redusere bruk av helse-
og miljøfarlige kjemikalier i takt med nasjonale målsettinger.
Reduksjonen må målsettes, og det skal rapporteres
hvilke farlige kjemikalier som benyttes og bruk av slike som utfases.
Forsvarets virksomhet skal begrense utslipp
av klimagasser og begrense luftforurensningen.
Forsvaret skal begrense bruk av ikke-fornybare
ressurser og unngå overforbruk av fornybare ressurser. Det
skal i 2007 utvikles mål for ressursforbruk og utslipp.
Vernepliktsloven er nå endret slik
at Forsvaret kan innhente nødvendige opplysninger om kvinner
fra Folkeregisteret og Rikstrygdeverket. Dette for å muliggjøre
utsendelse av invitasjon til kvinner om å delta på sesjon.
Høsten 2006 vil kvinner født i 1989 motta innkalling
til frivillig sesjon. Klassifiseringen vil starte i mars 2007, og
de første vil møte til avtjening av førstegangstjeneste
høsten 2007. Kravene for å kunne gjennomføre
førstegangstjeneste er de samme for kvinner og menn. Det
er god grunn til å forvente at dette tilbudet vil gi en
betydelig styrket rekruttering av kvinner til Forsvaret, fordi førstegangstjenesten
er Forsvarets desidert viktigste rekrutteringsinstrument.
Forsvarsdepartementet vil i løpet av
2006 gå gjennom gjeldende regelverk for utskriving av vernepliktige
for å sikre at de forutsetningene som gjelder for kvinnenes
deltagelse i førstegangstjenesten, er ivaretatt. Det er
forventet at rundt 14 000 kvinner vil møte til
frivillig sesjon. Vernepliktsverket har avsatt 7 mill. kroner til
tiltaket, og er i ferd med å evaluere måten sesjonene
gjennomføres på for å sikre at både
kvinner og menn er målgrupper. Forsvarsdepartementet vil
gi Forsvarsstaben i oppdrag å følge ordningen
med invitasjon til frivillig sesjon for kvinner nøye, ved
kontinuerlige evalueringer og tilpasninger de kommende årene.
Målet er at tiltaket skal bidra til en jevnere fordeling
mellom kvinner og menn på lengre sikt.
Det er videre et mål i 2007 at 25 pst.
av befalsskoleelevene skal være kvinner.
Forsvarsdepartementet har utarbeidet en handlingsplan
for i de kommende årene å sette fokus på langsiktig
arbeid med holdninger, etikk og ledelse, jf. omtalen under 3.6 Andre
personellrelaterte tema. Tiltak for å bidra til økt
mangfold og inkludering samt å skape forståelse
for dette, er sentralt i handlingsplanen. Aktuelle virkemidler er
temakonferanser, dialog med målgruppene, aktiv bruk av
intranett og samarbeid med andre virksomheter.
Likestillingssituasjonen i Forsvarsdepartementet
og forsvarssektoren for øvrig, er beskrevet i følgende kapitler
i St.prp. nr. 1 (2005-2006) fra Forsvarsdepartementet: Kapittel
3.4.4 Mennesker, læring og utvikling og 3.6 Andre personellrelaterte
tema i omtalen om FN-resolusjon 1325, samt i 4.7 Personell under
Rapport for virksomheten i 2005.
Komiteen viser til St.prp. nr.
1 (2006-2007) og har ingen merknader.