2.2.1 Innledning

Komiteen har ved Stortingets vedtak 19. oktober 2006 fått tildelt kapitler under rammeområde 13 Miljø, jf. Innst. S. nr. 4 (2006-2007). Ved Stortingets vedtak 28. november 2006 er netto utgiftsramme for rammeområde 13 fastsatt til kr 2 757 286 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2006-2007).

2.2.2 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiets hovedprioriteringer

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Asmund Kristoffersen, Eva M. Nielsen, Tore Nordtun, Torny Pedersen, Karin Yrvin og Terje Aasland, fra Sosialistisk Venstreparti, Heidi Sørensen, og fra Senterpartiet, Ola Borten Moe, er tilfreds med de store miljøsatsingene i statsbudsjettet for 2007. Flertallet vil særlig peke på bevilgningene til CO2-rensing, doblingen av tilskudd til ny fornybar energi og energieffektivisering, satsingen på jernbane, omleggingen til mer miljøvennlige avgifter og opptrappingen innenfor miljørettet utvik­lingssamarbeid som tunge miljøsatsinger i statsbudsjettet.

Flertallet vil understreke at de menneskeskapte klimaendringene er en av de største miljøutfordringene menneskeheten står overfor. I de siste årene har det kommet stadig flere vitenskapelige rapporter som slår fast hvor alvorlig klimatrusselen er. Flertallet har registrert at Lavutslippsutvalget har lagt fram en rapport som beskriver hvordan Norge kan redusere utslippene av klimagasser med 50-80 pst. innen 2050. Flertallet imøteser Regjeringens oppfølging av tiltakene som foreslås i rapporten.

Flertallet viser til at de samlede miljørelaterte bevilgningene i statsbudsjettet for 2007 er beregnet til 23,3 mrd, kroner, mot vel 20,5 mrd. kroner i 2006. Dette er en økning på 15 pst. og viser at Regjeringen prioriterer miljøvern svært høyt.

CO2-rensing

Flertallet viser til at Lavutslippsutvalget peker på CO2-rensing som et av de viktigste tiltakene Norge kan gjennomføre for å redusere utslippene av klimagasser. Flertallet er tilfreds med at Regjeringen har satt av 720 mill. kroner til rensing av gasskraftverket på Kårstø i 2007. Flertallet mener det er riktig av Norge å ha som ambisjon å bli verdensledende på fangst, deponering og verdikjeder knyttet til CO2. Flertallet mener videre at det er klokt av Regjeringen å prioritere tiltak som kan videreutvikle teknologien og redusere kostnadene knyttet til fangst og deponering av CO2, slik at teknologien kan bli tatt i bruk i stor skala internasjonalt.

Ny fornybar energi

Flertallet støtter Regjeringens visjon om at Norge skal være en miljøvennlig energinasjon. Flertallet er tilfreds med at Regjeringen foreslår å opprette et Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering. Avkastningen av fondet anslås til å bli på 880 mill. kroner når fondskapitalen kommer opp i 20 mrd. kroner. Flertallet viser til at satsing på ny fornybar energi også er et av tiltakene i Lavutslippsutvalgets utredning. Flertallet vil peke på at det i 2007 er foreslått å bevilge ca. 50 pst. mer til satsing på energieffektivisering og nye fornybare energikilder enn i 2006.

Miljøavgifter for reduserte klimautslipp

Flertallet støtter Regjeringens forslag til økt bruk av miljøavgifter for å redusere utslippene av klimagasser.

Flertallet støtter Regjeringens forslag til en miljøvennlig omlegging av bilavgiftene, som innebærer at CO2-utslipp erstatter slagvolum som en av de tre komponentene i beregningsgrunnlaget for avgiften. Hovedformålet med omleggingen er å motivere til at det anskaffes kjøretøy med lavere CO2-utslipp. Flertallet viser til at Regjeringens arbeid med å legge om bilavgiftene i en mer miljøvennlig retning vil fortsette i de kommende budsjettene, og at det i 2008-budsjettet tas sikte på å differensiere årsavgiften etter miljøegenskaper ved kjøretøyene. I denne sammenheng vil også utslipp av NOx som fører til lokal luftforurensning, bli vurdert.

Flertallet viser til at bioetanol innblandet opptil 5 pst. i bensin, foreslås fritatt for CO2-avgift, men ikke for bensinavgift. Biodiesel innblandet i diesel fritas for både CO2-avgift og dieselavgift, og bioetanol i E85 fritas for både CO2-avgift og bensinavgift. Flertallet viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) hvor flertallet ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2007 vurdere ytterligere tiltak for å øke innblandingen av bioetanol, herunder spørsmål om krav til innblanding av bioetanol i bensin og/eller spørsmål om redusert avgift for bioetanol innblandet i bensin.

Flertallet viser til Regjeringens mål om å følge EUs biodrivstoffdirektiv som krever at 5,75 pst. av omsatt drivstoff skal være biodrivstoff innen 2010.

Flertallet tar til etterretning at det ikke har vært mulig å få på plass en særlig avgiftsmessig behandling av flexi-fuel-biler fra 1. januar 2007 og registrerer at Regjeringen har varslet at det er igangsatt et arbeid for å avklare hva som kan gjøres for å få dette til. Flertallet viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) hvor flertallet ber Regjeringen prioritere dette arbeidet, og at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2007 legger fram forslag til regler om en særlig avgiftsmessig behandling av flexi-fuel-biler.

Flertallet viser til at Regjeringen foreslår at det innføres CO2-avgift på innenlands bruk av gass til oppvarming mv. i boliger og næringsbygg fra 1. juli 2007. Dette er et resultat av Regjeringens gjennomgang av systemet for CO2-avgiften for å hindre at bruk av gass til oppvarmingsformål utkonkurrerer mer miljøvennlige alternativer. Flertallet vil påpeke at dette vil få positive virkninger for konkurransekraften til bioenergi og annen ny fornybar oppvarming.

Miljøavgifter for reduserte utslipp av sur nedbør

Flertallet vil peke på at Norge har store utfordringer knyttet til oppfølging av sine internasjonale forpliktelser om reduksjon av utslipp av nitrogenoksider (NOx). Norge er i henhold til Gøteborgprotokollen av 1999 forpliktet til å redusere de årlige utslippene av NOx til 156 000 tonn i 2010. Utslippene de siste årene har ligget på om lag 215 000 tonn. Sammenliknet med utslippsframskrivingene er det behov for å redusere utslippene i 2010 med i størrelsesorden 20-25 prosent. Flertallet vil understreke at så store utslippsreduksjoner er nødvendig å gjennomføre.

Flertallet viser til at problemet knyttet til forsu­ring av vann og vassdrag og overgjødsling forårsaket av nitrogenforurensing fortsatt er stort i Norge. Sur nedbør har ført til at 25 stedegne laksebestander har forsvunnet. I dag kalkes 22 vassdrag for å berge laksebestandene. Også annet dyre- og planteliv er påvirket av sur nedbør, spesielt på Sørlandet.

Flertallet viser til Regjeringens forslag om å innføre en NOx-avgift på 15 kroner pr. kg fra 1. januar 2007. Flertalletvil påpeke at Regjeringen legger vekt på at utslippene av NOx reduseres uten at den økonomiske belastningen for næringene blir unødvendig høy, og viser til at det foreslås betydelige kompensasjoner til enkelte berørte næringer.

Flertallet viser til at det er foreslått omfattende kompensasjoner til enkelte næringer som berøres av NOx-avgiften. Det er bl.a. utarbeidet et forslag til løsning med opptil 100 pst. statlig finansiering av NOx-reduserende tiltak i fiskerinæringen (NOx-RED til fiskeflåten). Dette innbærer at fiskefartøy kan få dekket en betydelig del av kostnadene ved investering i renseutstyr som reduserer NOx-utslippene og dermed avgiften. Flertallet vil peke på at muligheten til å inngå miljøavtaler med staten avskjæres dersom man allerede har nytt godt av kompensasjonsordninger fra staten for NOx-reduserende tiltak.

Flertallet viser til at næringslivet har engasjert seg sterkt for å finne et alternativ til en avgift som vil være mer skånsomt overfor næringene, men som samtidig kan gi de samme effektene på NOx-utslippene som en avgift. Flertallet har merket seg skissen fra næringslivet om avtaler og et tilhørende fond som et alternativt virkemiddel til en avgift.

Flertallet viser også til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) hvor flertallet foreslår at det i avgiftsvedtaket etableres et unntak fra avgiftsplikten for de foretak som tilslutter seg miljøavtaler med staten om konkrete, tidfestede utslippsreduksjoner.

Jernbane

Flertallet er tilfreds med at Nasjonal Transportplan følges opp for jernbane for 2007 i Regjeringens forslag til budsjett. Satsingen innebærer at investeringene i nye jernbaner øker med nesten 50 pst. sammenliknet med inneværende år.

Flertallet vil understreke at jernbanesatsingen er en viktig miljøsatsing, både for å redusere lokal luftforurensning i og rundt de store byene, men også for å begrense utslippene av klimagasser. Flertallet er fornøyd med at det gjennom jernbaneinvesteringene både satses på å få mer gods over fra vei til bane, og på persontrafikkmarkedet.

Miljøbistand

Flertallet er fornøyd med den kraftige økningen til miljørettet utviklingsarbeid i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2007. Satsingen gjør det mulig å følge opp handlingsplanen for miljørettet bistand som Regjeringen la fram i sommer. Handlingsplanen varsler økt satsing på utviklingsarbeid knyttet til å ta vare på biologisk mangfold for eksempel i regnskog, vannforvaltning, men også miljørettet utviklingssamarbeid om å få ned utslipp av miljøgifter og klimagasser.

Flertallet vil peke på at forslaget til økning i miljøbistanden på 350 mill. kroner vil kunne bidra til å redde biologisk mangfold i regnskog både i Asia, Amazonas og Afrika, og sikre livsgrunnlaget til folk som lever i og av regnskogen. Flertallet støtter Regjeringens målsetting i handlingsplanen om å bli verdensledende på miljørettet utviklingssamarbeid.

Naturvern og friluftsliv

Flertallet viser til Stortingets og Regjeringens mål om å stanse utryddelsen av arter i Norge innen 2010. Flertallet vil understreke at dette er en ambisiøs målsetting som krever økt innsats og nye tiltak for å lykkes.

Flertallet har registrert at arbeidet med å ta vare på det biologiske mangfold og fremme friluftslivet for 2007 er foreslått bevilget med 766,9 mill. kroner, noe som er en økning på 72,4 mill. kroner eller 10 pst. sammenliknet med saldert budsjett for 2006. Flertallet er tilfreds med at Regjeringen prioriterer arbeidet med å sikre nye friluftsområder høyt, og at fokuset særlig er rettet mot å gjøre strandsonen mer tilgjengelig for allmennheten.

Flertallet viser til at Norge alene forvalter de siste restene av den europeiske villreinstammen. Norge er det eneste landet i Europa som har intakte høyfjells­økosystem, og villreinen er en norsk ansvarsart. Flertallet er tilfreds med at det i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett våren 2006 ble bevilget midler til oppstart av to villreinsenter, ett på Hardangervidda og ett på Dovre. Villreinsentrene er tiltenkt nøkkelfunksjoner for å klare å ta vare på villreinen og dens leveområder i framtida. For å styrke arbeidet for å ta vare på villreinen vil flertallet øke bevilgningen til villreinsentrene for 2007 med 1,6 mill. kroner.

Flertallet registrerer at Artsdatabanken før jul vil legge fram den nye rødlisten over truede arter i Norge. Rødlisten er et nødvendig verktøy for å ta vare på mangfoldet av plante- og dyrearter i Norge. Flertallet vil understreke betydningen av at arbeidet med rødlisten følges opp. Direktoratet for Naturforvaltnings arbeid med handlingsplanene for truede enkeltarter er viktig i denne sammenhengen.

Flertallet har registrert det positive arbeidet Senter for genøkologi (Genøk) i Tromsø gjør for sikker bruk av genteknologi. Flertallet er tilfreds med at Regjeringen vil gjøre Genøk til et nasjonalt kompetansesenter for trygg bruk av genteknologi (biosikkerhet). For at arbeidet med etableringen av kompetansesenteret skal komme i gang raskt vil flertallet øke bevilgningen til Genøk med 1,2 mill. kroner.

Miljøgifter og forurensning

Flertallet viser til de store utfordringene vi står overfor når det gjelder oppryddingstiltak i vann, grunn og sedimenter som er forurenset av farlige miljøgifter. Flertallet er tilfreds med at Regjeringen har igangsatt arbeidet med utskifting av forurenset jord i barnehager. Flertallet er også tilfreds med at midlene til oppryddingstiltak i Vansjø og Jærvassdragene videreføres.

Flertallet registrerer at bevilgningene til oppryddingstiltak er foreslått til 87 mill. kroner. Dette er 20 mill. kroner mer enn regjeringen Bondevik IIs budsjettforslag for 2006.

Frivillig miljøvernarbeid

Flertallet viser til at grunnstøtten til frivillige miljøorganisasjoner foreslås økt med 1,2 mill. kroner i forslaget til statsbudsjett for 2007. Det frivillige miljøvernarbeidet er av stor betydning for å skape et større engasjement for miljø i befolkningen og representerer samtidig et faglig supplement til den offentlige miljøforvaltningen.

Flertallet registrerer at tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk er økt med 3,6 mill. kroner. Flertallet vil peke på at dette muliggjør økt støtte til konkrete prosjekter som bidrar til å formidle kompetanse om miljøvennlig forbruk og produksjon.

Flertallet vil peke på at Hold Norge Rent driver effektive kampanjer for å holde miljøet vi ferdes i rent. For å styrke dette arbeidet vil flertallet øke bevilgningen til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig forbruk og produksjon med 0,2 mill. kroner.

2.2.3 Fremskrittspartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen, viser til at Norge er et land med en unik natur og naturlandskap. Det er både et privat og offentlig ansvar å sikre et godt miljø og en forsvarlig utnyttelse og bruk av landets naturressurser. Disse medlemmer vil legge vekt på at myndighetene inntar en forvalterolle, fremfor å bli en museumsvokter i miljøpolitikken.

Disse medlemmer mener det er viktig å føre en realistisk miljøpolitikk, basert på kunnskap og kostnadseffektive løsninger. Myndighetenes miljøpolitikk må ha aksept og støtte blant folk flest for å oppnå ønskede effekter. Grunnleggende for Fremskrittspartiets miljøpolitikk er blant annet følgende:

• – Norsk industri og næringsliv skal operere under så strenge miljøkrav som det er mulig for industrien å håndtere. (BAT)

• – Lokale utfordringer må løses lokalt, globale utfordringer må løses globalt.

• – Aktivt artsvern fremfor passivt arealvern.

• – Aktive miljøtiltak fremfor passive avgiftstiltak.

Det er også et grunnleggende prinsipp at den eller de som forårsaker påviselig skade ved å forurense, også skal stilles økonomisk ansvarlig for skaden.

Disse medlemmer vil jobbe for at vårt industrialiserte samfunn beveger seg mot stadig mer effektive og miljøskånsomme produksjonsmetoder. Miljøutfordringer kan imøtekommes uten at det går på bekostning av materiell velferd eller tjenesteproduksjon. Historien viser at nye arbeids- og produksjonsmetoder ofte er både billigere og mer miljøvennlige. Disse medlemmer mener mange slike forbedringer skjer uten statlig innblanding. I noen tilfeller må derimot sentrale myndigheter bidra til implementeringen for å ivareta fellesgoder, som miljøet er.

Når staten gjennom lovverk og skattesystem ønsker å oppnå miljøforbedringer, så må dette skje i samarbeid med berørte parter og med et helhetlig bilde av situasjonen. Disse medlemmer er sterkt kritisk til særnorske miljøregler som i realiteten kun er symbolpolitikk, men som sterkt ødelegger for norsk næringslivs konkurranseevne. Dette må tas hensyn til når Stortinget skal behandle kjemikalieregelverket, slik at miljøhensyn ivaretas på en måte som ikke skaper unødvendige hindringer for norsk næringsliv i forhold til utlandet. Dersom norske industri skal være forbilde må norsk industri faktisk eksistere. Det er viktig at vi ikke gir industrien så dårlige vilkår i Norge at den flytter ut. Men det må stilles krav om at industrien bruker den beste teknologien som er kommersielt tilgjengelig for dem. Staten har et ansvar for høyere utdanning og forsk­ning som grunnlag for miljøinnovasjon, slik at bedre miljøteknologi kan utvikles.

Disse medlemmer mener norsk næringsliv har vist at de tar miljøansvar, og reagerer på den stadige mistenkeliggjøringen av industriens miljøarbeid. For noen år siden truet store utslipp av svovel fra norsk industri norsk natur gjennom sitt bidrag til sur nedbør. Svovelutslippene er i dag kraftig redusert og ikke lenger et kritisk miljøproblem i Norge. Årsaken til suksessen var blant annet industriens miljøfond som ble opprettet for å investere i tiltak for å redusere utslippene. At tiltakene nytter ser vi blant annet i lakseelvene som var forsuret på 80-tallet, men hvor laksen i dag er på vei tilbake.

Disse medlemmer mener bruk av såkalte miljøavgifter svekker miljøarbeidets troverdighet når inntektene ender opp i statskassen i stedet for å gå til mi­ljøtiltak. Regjeringens NOx-avgift er det nyeste eksempelet på dette. Fremskrittspartiet mener fondsordninger burde brukes i langt større grad, hvor miljøavgifter som tas inn øremerkes til konkrete miljøformål.

Disse medlemmer peker på at forsuring fortsatt påvirker elvene og kan forårsake fiskedød i deler av Sør-Norge. Det er derfor bra at Regjeringen har innsett at bevilgningene til kalkingsformål sist år var for lave og nå garanterer videreføring av alle kalkingsprosjekter i 2007. Disse medlemmer peker på at villaksen er truet av flere forhold og vil satse mer på kampen mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris.

Disse medlemmer ønsker en offensiv bekjempelse av introduserte arter som kan forrykke balansen i norsk natur, det være seg mårhund, iberia-skogsnegle eller kongekrabbe.

Disse medlemmer ønsker å sikre flest mulig nordmenn god tilgang til skog og mark, og er positive til allemannsretten. Norge har en lang kystlinje som gir store muligheter for friluftsliv og ferdsel for alle.

Disse medlemmer viser til at kystkommuner ønsker økt tilgang for allmennheten til sin kyststripe, og da må dette i størst mulig grad gjøres ved å tilrettelegge kommunale strandeiendommer eller ved å anskaffe egnet areal.

Grønne lunger i bynære strøk er viktig både fra et biologisk synspunkt og for de som bor der, og bør derfor etter disse medlemmers mening opprettholdes.

Disse medlemmer ønsker å sterkt begrense statens muligheter til å overta privat eiendom ved ekspropriasjon eller båndlegging. Det er som regel eierne som best forvalter sine eiendommer. Disse medlemmer peker på at passivt arealvern en sjelden gang er nødvendig, for eksempel der man finner sjeldne og truede planter. Vern av unike naturlandskap for fremtidige generasjoner innebærer også ivaretakelse og forvaltning av dyr og planteliv. Både fjellreven og villreinen er også avhengige av et visst arealvern. Disse medlemmer ønsker imidlertid primært at slikt vern skal være lokale prosesser med hjemmel i plan- og bygningsloven, og bør aller helst være basert på frivillig vern. Lokalpolitikere, grunneierne, lokalbefolkningen og miljømyndighetene lokalt er i stand til å løse dette på en bedre måte og med større legitimitet enn i dag. Fremfor å møte grunneierne og lokalsamfunnene i rettssystemet, bør ressursene brukes på å sikre full økonomisk erstatning og godt samarbeid.

Disse medlemmer mener Kyoto-avtalen fortolkes altfor strengt av stortingsflertallet. Fokus i klima- og miljøpolitikken må være å få mest mulig miljø for pengene som brukes, ikke at utslippsreduksjoner på globale utfordringer skjer innen visse geografiske områder. Eventuelle nasjonale utslippsreduksjoner må nås innenfor rammeverket til Kyoto-avtalen og EUs kvotehandel-system, ikke gjennom særegne norske kvotereguleringer og -avgifter for norsk industri. Det er direkte miljøfiendtlig å gi norsk næringsliv dårligere konkurransevilkår enn de øvrige land omfattet av Kyoto-avtalen, siden norsk industri er langt mer miljøvennlig enn tilsvarende industri i de land som potensielt overtar norsk produksjon til et globalt marked.

Disse medlemmer viser til dagens budsjettbehandlingssystem i Stortinget og det faktum at faginnstillingene ikke lenger styrer budsjettrammene innen sitt fagfelt. Under dette systemet finner disse medlemmer det vanskelig å fremme Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag, da den vedtatte rammen er betydelig høyere enn disse medlemmers bevilgninger innenfor rammeområde 13. For å synliggjøre Fremskrittspartiets prioriteringer har disse medlemmer derfor valgt å legge inn sitt primære budsjettforslag i sine generelle merknader. Alle endringer gjøres i forhold til Regjeringens budsjettforslag.

Tabellen viser Fremskrittspartiets primære budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag. Endringer er i forhold til St.prp. nr. 1 (2006-2007) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2006-2007).

2.2.4 Høyres hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Høyre, Børge Brende og Ivar Kristiansen, mener at forvaltningen av naturen er en forpliktelse vi har overfor neste generasjon. Disse medlemmer vil sikre at fremtidige generasjoner får gode muligheter til naturopplevelser og godt miljø. Hver generasjon har en forpliktelse til å overlate verden til neste generasjon i minst like god stand som man selv fikk den overlatt fra den forrige.

Et godt miljøvern er summen av alle enkeltmenneskers handlinger. Disse medlemmer vil at det skal være mulig for den enkelte å velge mer miljøvennlige løsninger og vil legge til rette for et miljømessig ansvarlig forbruk. Disse medlemmer slutter seg til føre-var-prinsippet og prinsippet om at forurenser skal betale for opprydding.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at Regjeringen tar på alvor de store klimaendringer vi står overfor globalt. Det forutsettes at Regjeringen viser større grad av initiativ i forhandlingene som skal føre frem til andre internasjonale forpliktelsesperiode når det gjelder utslipp av klimagasser etter utløpet av Kyoto-perioden i 2012, samt arbeidet med oppfølging av Lavutslippsutvalgets rapport.

Disse medlemmer vil prioritere tiltak som gir reelle miljøforbedringer, og vil ha effektive og treffsikre miljøtiltak. Respekt for privat eiendomsrett og bruk av markedet er nødvendig for en effektiv håndtering av miljøutfordringene. Der hvor det offentlige griper inn med vernevedtak må grunneierne sikres full erstatning for redusert bruksverdi. Disse medlemmer mener at markedsbaserte virkemiddel i større grad kan tas i bruk for å oppnå forbedringer på miljøområdet. Disse medlemmer vil ta i bruk nasjonal og internasjonal kvotehandel for å få ned utslippene av klimagasser.

Disse medlemmer mener at det er behov for å styrke budsjettet når det gjelder oppryddingstiltak i vann, grunn og sedimenter som er forurenset med farlige miljøgifter. Disse medlemmer mener at å rydde opp etter oss er et ansvar vi har overfor kommende generasjoner.

Disse medlemmer peker på at lakseparasitten Gyrodactylus salaris (gyro) er en alvorlig trussel mot villaksen i norske vassdrag. Disse medlemmer viser til at å sikre villaksen gjennom bekjempelse av denne parasitten var et satsingsområde for regjeringen Bondevik II. Med Regjeringens budsjettforslag blir det stans i fremdriften i bekjempelse av gyro fordi dagens bruk av aluminium i bekjempelse av gyro er mer kostbar enn tidligere metoder, og Regjeringens forslag til bevilgninger i budsjettet tar ikke høyde for dette. Disse medlemmer vil videreføre fremdriften i bekjempelse av gyro fra regjeringen Bondevik II, og foreslår derfor å styrke budsjettet når det gjelder bekjempelse av gyro.

Disse medlemmer mener at vern av fornminner og kulturminner er avgjørende for å forstå norsk kulturarv og historie. Vern gjennom bruk og verdiskaping er temaer på den politiske dagsorden som stadig blir viktigere. Disse medlemmer ønsker derfor å styrke budsjettet når det gjelder å ta vare på våre kulturminner, både når det gjelder løpende bevilgninger og gjennom å øke fondskapitalen i Kulturminnefondet.

Disse medlemmer viser til Høyres helhetlige alternative statsbudsjett i Budsjett-innst. S. I (2006-2007). For å dekke inn bevilgningsøkninger i sitt primære budsjett innenfor bl.a. forskning og utvikling ligger budsjettforslaget fra disse medlemmer lavere enn den vedtatte rammen for rammeområde 13. Disse medlemmer har derfor valgt å fremme sitt primære budsjettalternativ uavhengig den vedtatte rammen for rammeområde 13.

På rammeområde 13 foreslår disse medlemmer følgende endringer:

I tillegg til de forslag som er presentert ovenfor, fremmer disse medlemmer også noen forslag til omprioriteringer innen den vedtatte rammen på rammeområde 13. Disse endringsforslag vil fremkomme i merknader og tabeller under de respektive kapitler.

2.2.5 Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Holten Hjemdal, baserer sin miljøpolitikk på tanken om at hver generasjon har et ansvar for å ta vare på og forvalte naturen til beste for sine etterkommere. Derfor skal den praktiske miljøvernpolitikken være basert på følgende prinsipper: respekt for naturens tålegrense, føre-var-prinsippet, og forurenser må betale.

Dette medlem viser til at ansvaret for miljøet og fremtidige generasjoner er en grunnverdi for Kristelig Folkeparti. Gjennom sterkere satsing på kollektivtrafikk i byene og gjennom sterkere vektlegging av grønne skatter tas dette ansvaret på alvor. Grønne avgifter bidrar til å fremme miljøvennlig atferd. Kristelig Folkeparti satser derfor sterkere enn Regjeringen på slike avgifter, og foreslår blant annet en endring i avfallsavgiften for å stimulere til gjenvinning i stedet for kast av søppel, jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007).

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis forslag til budsjettvedtak i Budsjett-innst. S. I (2006-2007) I rammeområde 13 ble det foreslått endringer som gir økte midler til viktige områder som det klassiske naturvern, kulturminnevernet og en bærekraftig forvaltning i nordområdene.

Dette medlem mener det er behov for økt innsats på områdene bestandsovervåking og registrering av rovdyr, drift av villreinsenter, skogvern, og opprydding av miljøgifter og forurensning i grunn, vann og sediment. Videre vil dette medlem prioritere miljøkartlegging i forbindelse med Forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten/Vesterålen, og øke overvåknings- og forskningsinnsatsen i nordområdene. På disse områdene vil dette medlem foreslå økte bevilgninger i forhold til Regjeringens forslag.

Dette medlem mener behovene for økt innsats innen kulturminnevernet er godt dokumentert. Dette medlem vil på denne bakgrunn foreslå å øke bevilgningene til ulike tiltak under Riksantikvaren og øke avsetningen til Kulturminnefondet med 200 mill. kroner utover Regjeringens forslag, totalt med 400 mill. kroner.

Dette medlem mener klimaproblemet er den største globale miljøutfordringen vi står overfor. I denne forbindelse viser dette medlem til sine forslag og merknader under rammeområde 12.

Dette medlem mener det er viktig å skape et bredt folkelig engasjement i miljøpolitikken. Mange frivillige organisasjoner gjør i denne sammenheng et viktig informasjonsarbeid og bidrar til å forme opinionen. I denne forbindelse har dette medlem merket seg omtalen av miljøengasjementet i Den norske kirke i St.prp. nr. 1 (2006-2007), og ser på Kirken som en etisk premissleverandør og spennende samarbeidspartner.

Dette medlem viser også til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) der Kristelig Folkeparti foreslo å utsette den foreslåtte NOx-avgiften til 1. juli 2007 og parallelt med utsettelsen utarbeide lovforslag om å etablere et fond øremerket NOx-reduksjon. Dette forslaget påvirker også rammeområde 13.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i Budsjett-innst. S. I (2006-2007) forslo en netto ramme på 2 816,486 mill. kroner for rammeområde 13, noe som er en økning på 59,2 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Kristelig Folkepartis alternative budsjett sammenlignet med Regjeringens forslag. Endringer i forhold til St.prp. nr. 1 (2006-2007) med Tillegg nr. 3 (2006-2007). Ramme 13.

Dette medlem viser til at dette rammeforslaget ikke ble vedtatt ved behandlingen av finansinnstillingen 28. november 2006 i Stortinget.

Dette medlem viser til at komiteens flertall i sin innstilling til vedtak foretar en justering av Regjeringens forslag innenfor rammeområde 13 på 3 mill. kroner. Dette er endringer dette medlem er enig i, og vil på denne bakgrunn stemme subsidiært for innstillingen.

2.2.6 Venstres hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Venstre, lederen Gunnar Kvassheim, vil vektlegge betydningen av en ambisiøs miljøpolitikk med mål om å sikre livsgrunnlaget for kommende generasjoner og for alle deler av verden og skape likeverdige muligheter for alle. Dette innebærer en forpliktelse til å skape et økologisk likt utgangspunkt for kommende generasjoner. Naturmiljøet er livsgrunnlaget. Å hegne om dette livsgrunnlaget - jord, luft, vann og det levende biologiske mangfoldet - er derfor avgjørende for vår eksistens. Miljøpolitikk er å ta hensyn til langsiktige effekter på miljøet, selv om forurensning og overutnytting av ressurser kan gi kortsiktige gevinster.

Dette medlem ønsker en framtidsrettet miljøpolitikk. Dette medlem vil at Norge skal være et foregangsland og bidra til å finne løsninger også andre land kan benytte. Globalt står vi overfor tre hovedutfordringer i miljøpolitikken: Utslipp av klimagasser, miljøgifter og tap av biologisk mangfold.

Dette medlem vil påpeke at Norge har et nasjonalt ansvar for disse miljøutfordringene. I tillegg gjenstår det mye regionalt og lokalt miljøarbeid i forhold til lokal luft- og vannkvalitet, ressurs- og avfallshåndtering, sikring av viktige naturområder og tilgang til natur. Regjeringens forslag til statsbudsjett inneholder flere positive miljøtiltak under andre rammeområder. Dette medlem vil påpeke at dette er vanlig i budsjettsammenheng. Norge er i en økonomisk situasjon som gjør at statens inntekter er rekordstore. Dette medlem er ikke minst på denne bakgrunn skuffet over Regjeringens forslag til bevilgning over rammeområdet som har gjort miljøverndepartementet til en budsjettaper.

Dette medlem vil derfor vise til Venstres alternative budsjett hvor Venstre øker rammen til Miljøverndepartementet med 177,6 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Venstres alternative budsjett sammenlignet med Regjeringens forslag. Endringene er i forhold til st.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 3 (2006-2007)

2.2.7 Sammenligning av budsjettall

Tabellen viser partienes avvik i forhold til vedtatt ramme for rammeområde 13.

Tall i parentes viser partienes avvik i forhold til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2006-2007) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2006-2007).