Kap. 1400 Miljøverndepartementet

Det foreslås bevilget 391,546 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, som er en reduksjon på 16,6 pst. i forhold til 2006. Reduksjonen skyldes i hovedsak bortfall av post 78 bevilgninger til nikkelverket på Kola. Det er imidlertid avsatt 0,7 mill. kroner under post 21 til å dekke utgifter ved forvaltning av dette tilskuddet i 2007.

Komiteen legger vekt på at miljøarbeid er av avgjørende betydning for det norske samfunn. Hver generasjon har et ansvar for å ta vare på og forvalte naturen til gagn for sine etterkommere.

Komiteen vil understreke betydningen av det frivillige miljøarbeidet i det norske samfunn.

Komiteenimøteser en gjennomgang av grunnstøtten til miljøorganisasjonene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at Regjeringen foreslår en bevilgning på 33,216 mill. kroner til post 70 Grunnstøtte til frivillige miljøvernorganisasjoner, og slutter seg til dette.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at grunnstøtten til frivillige miljøorganisasjoner økes med 1,2 mill. kroner. Det frivillige miljøvernarbeidet er av stor betydning for å skape et større engasjement for miljø i befolkningen og representerer samtidig et faglig supplement til den offentlige miljøforvaltningen.

Dette flertallet registrerer at tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk er økt med 3,6 mill. kroner. Dette flertallet vil peke på at dette muliggjør økt støtte til konkrete prosjekter som bidrar til å formidle kompetanse om miljøvennlig forbruk og produksjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre legger stor vekt på den verdifulle innsatsen som gjøres av engasjerte personer i miljø- og kulturvernorganisasjonene. Disse medlemmer mener grunnstøtten til miljøorganisasjonene har utslag det er vanskelig å se logikken i. Det er eksempelvis vanskelig å forstå at WWF får vesentlig mindre støtte per medlem enn sammenlignbare organisasjoner.

Disse medlemmer er av den oppfatning at det fortsatt er et problem at det ikke synes å være klare retningslinjer for hvordan støtten til de frivillige organisasjonene fordeles over Miljøverndepartementets budsjett. Disse medlemmer peker på at det fortsatt er behov for en total gjennomgang av støtten til de frivillige organisasjonene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at medlemsantall og regional og lokal aktivitet bør være grunnpilarene i den nye støtteordningen. Slik vil støtten oppfattes som mer legitim og det vil ikke kunne stilles spørsmål ved hvorvidt det ligger politiske føringer bak hvilke organisasjoner som får støtte.

Disse medlemmerpeker på at i tråd med ønskene fra Regjeringen er det i ferd med å vokse frem en miljøindustri i Norge. Et eksempel er firmaet Ella Miljøbil som jobber med resirkulering og opplæring av skoleelever, offentlig ansatte og næringsliv innenfor dette feltet. Dette og flere andre selskap i miljøbransjen opplever konkurransesituasjonen som urettferdig når de må konkurrere mot stiftelser og miljøorganisasjoner som får støtte over statsbudsjettet både til grunnfinansiering og drift.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets primære budsjett.

Disse medlemmer foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå reglene for støtte til frivillige organisasjoner som får støtte over Miljøverndepartementets budsjett, og komme tilbake til Stortinget med forslag til ny organisering av denne i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2008."

Komiteens medlemmer fra Høyreviser til sitt primære budsjett.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, hvor Venstre foreslår en bevilgning på 2 mill. kroner til å bidra til å øke støtten til miljøvernorganisasjonene utover Regjeringens forslag.

Regnskogfondet

Komiteen viser til det mangeårige arbeidet Regnskogfondet har gjennomført for å sikre økt fokus i den norske opinionen på regnskogødeleggelser i Amazonas, Sørøst-Asia og Sentral-Afrika, og for å redusere det norske forbruket av regnskogtømmer og andre produkter som bidrar til regnskogødeleggelser. Komiteen mener dette arbeidet bidrar til å øke forståelsen for bevaring av biologisk mangfold, og foreslår at det gis tilskudd til dette arbeidet fra kap. 1400 post 73.

Norsk Skogmuseum

Komiteen har merket seg at Norsk Skogmuseum er et av Norges 10 best besøkte museer (nest best utenfor Oslo) og et museum med en meget høy andel egenfinansiering. Komiteen har merket seg at museet har ambisiøse planer om en aktivitetsøkning, blant annet utstillingen "Skogens og utmarkas mangfold" (SUM). Denne utstillingen vil være et viktig bidrag til å etablere en tidsaktuell, informativ, inkluderende, kanskje også provoserende arena for mange av de dilemmaer vi ser i skjæringspunktet mellom bruk og vern av skog og utmark, i rovdyrdebatten og i forhold til biologisk mangfold.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke betydningen av godt informasjonsarbeid knyttet til verdiene av det biologiske mangfoldet, og ber departementet merke seg arbeidet som gjøres ved Norsk Skogmuseum nøye.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at med beskjedne økninger i driftsmidler vil det være vanskelig for museet å finansiere utstillingen "Skogens og utmarkas mangfold".

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår en økt bevilgning på 1 mill. kroner til SUM-prosjektet ved Norsk Skogmuseum innenfor den totale bevilgningen over post 21 Spesielle driftsutgifter.

UNESCO-senter

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 9 (2005-2006) hvor et flertall i komiteen viste til merknadene i forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 16 (2004-2005) "Leve med kulturminner" i Innst. S. nr. 227 (2004-2005), hvor UNESCO-senteret ble omtalt. Senteret, som ble opprettet av Miljøverndepartementet i 2002, er en viktig internasjonal aktør, som arbeider med bevaring av verdens natur- og kulturarv i den fattige verden og bidrar til at utviklingslandenes natur- og kulturarv får det vern disse fortjener.

Komiteen understreker viktigheten av UNESCO-senterets arbeid, og ber departementet følge det videre arbeidet nøye.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at basisbevilgningen til UNESCO-senteret har ligget fast siden 2003, og dette innebærer en betydelig og reell nedgang i budsjettet. Senteret har samtidig fremskaffet omlag 16 mill. kroner ekstra til viktige prosjekter i den fattigste del av verden fra eksterne kilder. Disse medlemmer understreker viktigheten av at senterets basisbevilgning avspeiler den betydning Norge legger i denne internasjonale innsatsen for oppfølging av Verdensarvkonvensjonen, og at senteret gis grunnlag for forsvarlig drift.

Disse medlemmer viser til at senteret i årene fremover vil trenge ytterligere opptrapping i sin finansiering fra Miljøverndepartementet.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår på denne bakgrunn en bevilgning til den nordiske verdensarvstiftelsen (Nordic World Heritage Foundation) over kap. 1400 post 79 på 4,5 mill. kroner, en økning på 1 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Inndekningen skjer over kap. 1400 post 21 Spesielle driftsutgifter.

Disse medlemmer foreslår en bevilgning på 59,557 mill. kroner på post 21 Spesielle driftsutgifter. Dette er en reduksjon på 1 mill. kroner i forhold til regjeringspartienes forslag.

Alnaelva

Komiteen har merket seg at det store potensialet for rekreasjon som er knyttet til å gjøre Alnaelva mer tilgjengelig for innbyggerne i Groruddalen. Komiteen vil understreke betydningen av miljø- og byut­viklingstiltak i Groruddalen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med økningen som innebærer at arbeidet med opprustning av Alnaelva får tilført 7 mill. kroner i 2007.

Norsk Kulturarv

Komiteen har merket seg at Norsk Kulturarv gjør en viktig jobb for kulturminner i privat eie. Komiteen viser til at Norsk Kulturarv er en landsdekkende organisasjon som arbeider for å ivareta interessene og bistå eierne av fredete og verneverdige eiendommer. Norsk Kulturarv arbeider for å fremme et allment engasjement for kulturarven gjennom utdannings- og kursvirksomhet, publikasjoner, innsamlinger og aksjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at vern gjennom bruk og verdiskaping er temaer på den politiske dagsorden som stadig blir viktigere. Denne brede bevisstgjøring og satsing på kulturminnevern, kan ikke skje uten Norsk Kulturarv.

Disse medlemmer er kjent med at Norsk Kulturarv i en årrekke har ønsket å komme inn med en grunnstøttebevilgning på Miljøverndepartementets budsjett. Miljøverndepartementet har tidligere avvist Norsk Kulturarv fordi de er en stiftelse. De har imidlertid for fire år siden i sine vedtekter åpnet for vanlig medlemskap, har åpent årsmøte, stemmerett for alle medlemmer osv. - altså vanlige demokratiske prinsipper. Og de har en landsdekkende aktivitet. Det er derfor etter disse medlemmers mening ikke noe som tilsier at ikke Norsk Kulturarv bør få grunnstøtte over Miljøverndepartementets budsjett på linje med andre miljøorganisasjoner. Disse medlemmer viser videre til at et flertall på Stortinget i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2004-2005) ba Regjeringen vurdere om disse bør få støtte over statsbudsjettet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre ønsker å løfte flere organisasjoner inn i grunnstøtteordningen. Eksempelvis er Norsk Kulturarv en organisasjon det er naturlig å gi grunnstøtte til.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker på at ettersom Norsk Kulturarv er en medlemsorganisasjon, så bør organisasjonene behandles likt med øvrige medlemsbaserte organisasjoner som får støtte over Miljøverndepartementets budsjett. Disse medlemmer peker imidlertid på behovet for en skikkelig gjennomgang av støtten til alle organisasjonene, og vil avvente en slik gjennomgang før nye organisasjoner får støtte over kap. 1400 post 70. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknad om grunnstøtte til frivillige organisasjoner over Miljøverndepartementets budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at Norsk Kulturarv kommer inn på post 70 Grunnstøtte til frivillige miljøvernorganisasjoner med en bevilgning på 1,5 mill. kroner.

Inndekningen skjer over kap. 1400 post 73 Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk.

Hold Norge Rent

Komiteen viser til at organisasjonen Hold Norge Rent driver en nasjonal dugnad mot forsøpling i det offentlige rom med offentlige etater, frivillige organisasjoner og næringsliv som medspillere. Arbeidet bidrar til å bevisstgjøre folk til å ikke forsøple, rydde opp etter seg og bidra til at mest mulig avfall går til forsvarlig behandling gjennom etablerte, effektive innsamlingsordninger. Å drive holdningsskapende arbeid mot forsøpling er viktig og kostnadskrevende.

Komiteen vil styrke arbeidet til Hold Norge Rent.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår å øke bevilgningen til post 73, kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig forbruk og produksjon med 0,2 mill. kroner.

Flertallet foreslår at kap. 1400 post 73 økes med 0,2 mill. kroner og bevilges med i alt 27 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at kap. 1400 post 73 økes med 0,2 mill. kroner som settes av til Hold Norge Rent. Inndekningen skjer med en tilsvarende reduksjon over kap. 1444 post 1 Produktregisteret, Driftsutgifter.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er enig i å styrke arbeidet til Hold Norge Rent med økt bevilgning på 0,2 mill. kroner over post 73, og vil subsidiært støtte dette med henvisning til sine merknader om hovedprioriteringer under punkt 2.2.5 i denne innstillingen.

Dette medlem viser også til sin merknad om Kristelig Folkepartis alternative budsjett i kap. 1410.

Kap. 4400 Miljøverndepartementet

Det budsjetteres med 1,150 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, som er en reduksjon i forhold til 2006.

Kap. 1410 Miljøvernforskning og miljøovervåkning

Det foreslås bevilget 360,962 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, som er en økning på 4,0 pst. i forhold til 2006.

Komiteen støtter den økte vektleggingen av resultatoppfølging og sektoransvar i miljøvernpolitikken, noe som både gir større nærhet til å erkjenne ansvar for tiltak og bedre oversikt.

Komiteen understreker den avgjørende viktige rolle som miljøforskningsinstituttene har for å medvirke til å styrke kunnskapsgrunnlaget for et effektivt miljøvernarbeid og for en bærekraftig ressursforvaltning og samfunnsplanlegging. Samtidig har disse instituttene stort ansvar for å iverksette og gjennomføre en rekke forskningsprogram. Ett illustrerende eksempel er forskningsprogrammet som overvåker og søker å avdekke hvorfor vi gjennom lengre tid har hatt et enormt tap av tareskog langs store deler av kysten, et forhold som kan ha svært store konsekvenser.Komiteen vil spesielt understreke behovet for at det så raskt som mulig gjennomføres tiltak på dette området.

Komiteen er tilfreds med den varslede satsingen på arbeidet med miljøgifter og helse og miljøfarlige kjemikalier. Gjennom arbeidet med EUs kjemikaliedirektiv, REACH, er det avdekket at vi omgir oss med et stort antall kjemikalier, trolig rundt 50 000, som vi ikke kjenner virkningen av.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, registrerer at bevilgningene til miljøvernforskning og miljøovervåkning er økt med 7,3 mill. kroner i forslaget til statsbudsjett. Utfordringene på dette området er store, og det vil fremover være behov for å øke innsatsen dersom vi skal være i stand til å innhente den kunnskapen som er nødvendig for å gjennomføre en forsvarlig forvaltning av naturressursene og for å bevare det biologiske mangfoldet.

Klima

Komiteen legger til grunn at god og nødvendig kunnskap om miljøtilstand og observasjon om forandringer i natur og miljø må basere seg på kontinuerlig, systematisk og faglig god miljøvernforskning og overvåkning. De fleste forandringer kan kun observeres og avdekkes gjennom langvarige forskningsprosjekt. Dette gjelder ikke minst forhold knyttet til klimaendringer og årsakene til disse.

Klimaendringer er trolig den største utfordringen som verden står overfor og har derfor etter hvert fått stor oppmerksomhet. ACIA-rapporten som ble fremlagt av Arktisk Råd i 2004, viser at klimaendringene i de arktiske områdene allerede er i gang og at virkningene langt utenfor de arktiske områdene vil kunne få enorme følger. Det vises til at havisen i Arktis smelter. Den gamle og tykkere havisen smelter, og ung og tynnere is er igjen. Varmere havvann har mange konsekvenser som berører balansen mellom fiskeslag, havstrømmene, tarevekst m.m.

Komiteen vil også understreke betydningen av et tettere samarbeid med våre nordiske naboland på dette området - både for at vi bedre kan utnytte den kunnskapen som hvert enkelt land besitter, men også for at vi med våre ressurser kan spille en viktigere rolle i et mer koordinert løp i internasjonale fora der miljø er på dagsordenen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til rapporten om de økonomiske konsekvenser av klimaendringer som ble lagt fram for britiske myndigheter av Sir Nicolas Stern 30. oktober 2006 (The Stern Review Report on the economics of Climate Change). Rapporten viser at det koster langt mindre å handle nå for å begrense omfanget av klimaendringer, enn å fortsette som nå og prøve å rydde opp senere.

Flertallet viser til at det nå er stor vitenskapelig enighet om at vi er inne i en periode med global oppvarming og endring av klimaet. Flertallet ser det derfor som svært betydningsfullt at den norske innsatsen på miljøovervåking og miljøstatistikk stadig økes både innenlands, men også gjennom deltakelse i internasjonale overvåkingsprogram og vitenskapelig arbeid, slik det går fram av budsjettet.

Flertallet mener det er viktig at Norge bidrar til at kvotesystemet under Kyoto-protokollen blir et effektivt virkemiddel for å få ned de globale utslippene av klimagasser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker på at vi må kunne bruke de mekanismene Kyoto-protokollen tillater, og at reduksjon av CO2-utslipp bør komme der det er mest kostnadseffektivt å gjennomføre dem, det være seg nasjonalt eller ved kjøp av kvoter internasjonalt.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen varsler at den "vil øke klimaforskningen, spesielt forsk­ningen på regionale effekter av klimaendringene i Arktis, og etablere en nasjonal handlingsplan for klimaforskning". Disse medlemmer ser positivt på en slik etablering av en nasjonal handlingsplan for klimaforskning, men vil påpeke hvor viktig det er å bevilge nok penger til oppfølging av planen.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen er i gang med arbeidet om å utarbeide sektorvise klimahandlingsplaner. Disse medlemmer mener det er viktig at disse innholder nye tiltak og nye virkemidler hvis disse sektorvise handlingsplanene skal bli det nødvendige verktøyet som Norge trenger for å nå våre mål for klimautslipp. Det er derfor viktig at det spesifiseres hvordan disse nye tiltakene og virkemidlene skal implementeres. De forskjellige sektorer vil ha ulike tiltak, men det er viktig med et grundig og konkret arbeid for gjennomføringen av tiltakene. Videre mener disse medlemmer det er viktig å sette et overordna mål som har et lenger tidsperspektiv enn Kyoto 2012, og at en setter seg konkrete delmål.

Polarforskning

Komiteen er tilfreds med at det i de kommende årene vil bli en satsing innen polarforskning bl.a. med bakgrunn i Det internasjonale polaråret.

Komiteen vil påpeke viktigheten av norsk forsk­ning i nordområdene. Til tross for godt utbygd infrastruktur og tidligere satsinger har norske forskerdøgn generelt sett gått ned i Ny-Ålesund de siste årene. Zeppelin-stasjonen i Ny-Ålesund er unik i verdenssammenheng, blant annet i forhold til å måle luftforurensning.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett hvor Venstre foreslår å styrke forskningsinnsatsen ved Zeppelin-stasjonen med 3,6 mill. kroner, med sikte på å øke antall norske forskerdøgn i Ny-Ålesund.

Genøk

Komiteen har registrert det positive arbeidet Senter for genøkologi (Genøk) i Tromsø gjør for sikker bruk av genteknologi. Komiteen er tilfreds med at Regjeringen vil gjøre Genøk til et nasjonalt kompetansesenter for trygg bruk av genteknologi (biosikkerhet), jf. ny post 72 Tilskudd til Norsk Institutt for genøkologi.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at for at arbeidet med etableringen av kompetansesenteret skal komme i gang raskt, vil flertallet øke bevilgningen til Genøk med 1,2 mill. kroner. Flertallet foreslår at kap. 1410 post 72 økes med 1,2 mill. kroner og bevilges med i alt 4,7 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til flertallets forslag om å øke bevilgningen til Genøk med 1,2 mill. kroner, og vil subsidiært støtte dette.

Forvaltningsplan Lofoten-Barentshavet m.m.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til forvaltningsplanen for Lofoten-Barentshavet som har til formål å legge til rette for verdiskapning gjennom bærekraftig bruk av ressurser i havet, samtidig som økosystemenes struktur, virkemåte og produktivitet opprettholdes. Flertallet viser til at Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten er blant de reneste og rikeste i verden. En videre opptrapping i arbeidet med oppfølging av den helhetlige forvaltningsplanen for disse havområdene er helt avgjørende for at dette skal forbli et av verdens mest uberørte naturområder med noen av verdens rikeste fiskeressurser.

Flertallet registrerer at programmene MAREANO og SEAPOP som inngår i oppfølgning av forvaltningsplanen for Barentshavet, mottar tilskudd fra flere departement. Forslaget til samlet bevilgning til disse programmene er en videreføring av tilskuddene for 2006.

Flertallet viser til at det er foreslått bevilget 23,61 mill. kroner til MAREANO for 2007. Dette forsk­ningsprogrammet skal foreta en systematisk kartlegging av havbunnen i Barentshavet, og danne grunnlag for om enkeltområder bør gis strengere beskyttelse. SEAPOP får tilskudd på til sammen 6,4 mill. kroner. Dette programmet tar sikte på å øke kunnskapen om sjøfugl, og finne årsaker til endringer i bestandene. Flertallet mener det er avgjørende at SEAPOP og MAREANO har en framdrift som gjør at gjennomgangen av forvaltningsplanen i 2010 blir kunnskapsbasert.

Flertallet mener det vil være tjenelig at programmer som MAREANO og SEAPOP samarbeider med Artsdatabanken om formidling av kunnskap/data når det gjelder områdene fra Lofoten til Barentshavet.

Flertallet viser til at det i tillegg foreslås å bevilge til sammen 23 mill. kroner til annen miljøfaglig oppfølging av forvaltningsplanen, hovedsakelig innenfor fiskeriforvaltning og dokumentasjon av miljøgifter (IUU-fiske og dokumentasjon av fremmedstoffer) og miljøforvaltningen (samordnet overvåkingssystem, kartlegging av miljøgifter og forskning på langtransportert forurensning, klimaendringer og konsekvenser av samlet påvirkning på ulike deler av økosystemet).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener at Regjeringens satsning på Nordområdene ikke kan sies å være i tråd med Regjeringens ambisjonsnivå fra Stortingets behandling av St.meld. nr. 8 (2005-2006) om Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker på at arbeidet med SEAPOP er særlig viktig i denne sammenheng.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets primære budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt primære budsjettalternativ.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 8 (2005-2006), Innst. S. nr. 225 (2005-2006), vedtok stortingsflertallet å ikke tillate petroleumsaktivitet i enkelte områder i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten på grunn av mangel på kunnskap om økosystemet og miljøverdier i områdene. Forvaltningsplanen skal rulleres i 2010, og det skal da på ny tas stilling til områdenes status. For at denne behandlingen skal foregå på et faglig forsvarlig grunnlag vil disse medlemmer peke på at det er svært viktig å styrke kunnskapen om miljøverdier og økosystemene i områdene. I lys av dette mener disse medlemmer det er ubalanse i Regjeringens forslag til statsbudsjett knyttet til kartlegging av miljøverdier i havområdene og til geologisk kartlegging i områdene Nordland VII og Troms II.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser videre til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor Kristelig Folkeparti foreslår å øke bevilgningen under kap. 1400 post 21 Spesielle driftsutgifter med 10 mill. kroner til miljøkartlegging i forbindelse med Forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen. Dette medlem vil spesielt forsere innsatsen med miljøkartlegging på Nordland VII, Troms II og Eggakanten for å få kunnskap om de miljøutfordringene oljevirksomheten i disse områdene vil skape.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett hvor Venstre foreslår å øke bevilgningene til innhenting av kunnskap om sjøfugl over SEAPOP-programmet med 5 mill. kroner.

Dette medlemvil peke på at det svært viktig å styrke kunnskapen om miljøverdier og økosystemene i nordområdene. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett hvor Venstre foreslår å styrke kartleggingen av miljøverdier over MAREANO-programmet med 5 mill. kroner, jf. ny post 22 Miljøkartlegging.

Miljøovervåkning

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor Kristelig Folkeparti foreslår å øke bevilgningen under kap. 1410 post 21 Miljøovervåkning og miljødata med 5 mill. kroner til å styrke bestandsovervåking og registrering av rovdyr. Dette medlem mener en økt innsats på dette området vil gi sikrere estimat på rovdyrbestandens størrelse og gi nødvendig informasjon om utviklingen. I enkelte tilfeller og områder kan dette gi tidligere måloppnåelse og muligheter for regulering av bestanden. Det vil etter dette medlems vurdering virke konfliktreduserende.

Kap. 4410 Miljøvernforskning og miljøovervåkning

Det budsjetteres med 4,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, som er det samme som i saldert budsjett for 2006.

Programkategori 12.20, kap. 14225, 1426 og 1427

Komiteen viser til Stortingets og Regjeringens mål om å stanse utryddelsen av arter i Norge innen 2010. Komiteen vil understreke at dette er en ambisiøs målsetning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, har registrert at arbeidet med å ta vare på det biologiske mangfold og fremme friluftslivet for 2007 bevilges med 766,9 mill. kroner (jf. programkategori 12.20), noe som er en økning på 72,4 mill. kroner eller 10 pst. sammenliknet med saldert budsjett for 2006.

Kap. 1425 Vilt- og fisketiltak

Det foreslås bevilget 72,300 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, som er en økning på 6,5 pst. i forhold til 2006.

Komiteen viser til at utgiftene over kap. 1425 er finansiert ved avgifter på jakt og fiske og tilsvarer inntektene på kap. 4425. Komiteen legger vekt på Regjeringens uttalte ambisjon om å drøfte bruken av fondsmidlene med representanter for brukerinteressene og lokal og regional fiske- og viltforvaltning.

Komiteen viser til det arbeid som gjøres i forhold til en langsiktig og bærekraftig utnytting av vilt- og fiskeressursene og allmennhetens tilgang til disse.

Komiteen er opptatt av at det gjennomføres drøftinger med den lokale fiske- og viltforvaltning samt ulike interesseorganisasjoner om hvordan fondsmidlene skal benyttes.

Komiteen viser til at friluftsliv og naturopplevelser er viktig sett i forhold til å fremme livskvalitet, rekreasjon og god helse. Komiteen viser til det arbeid som gjøres i forhold til en langsiktig og bærekraftig utnytting av vilt- og fiskeressursene og allmennhetens tilgang til disse. Komiteen mener at tilrettelegging av allmennhetens tilgang til jakt og fiske styrker allmennhetens forståelse for naturens bærekraft og sårbarhet. Komiteen er særskilt opptatt av at barn, unge og funksjonshemma skal ha tilgang til denne form for naturopplevelser.

Komiteen merker seg at det er foreslått en økning på 4,4 mill. kroner. Komiteen merker seg bl.a. at dette skal benyttes til modernisering av hjorteviltforvaltningen og etablering av nettbaserte løsninger for analyse/rapportering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt primære budsjettforslag.

Kap. 4425 Refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond

Det budsjetteres med 72,300 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, som er en økning på 6,5 pst. i forhold til 2006.

Kap. 1426 Statens naturoppsyn

I St.prp. nr. 1 (2006-2007) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2006-2007) foreslås det i alt bevilget 142,863 mill. kroner på kap. 1426 på statsbudsjettet for 2007.

Det foreslås i St.prp. nr. 1 (2006-2007) bevilget 117,611 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, som er en økning på 15,2 pst. i forhold til 2006.

Det foreslås videre i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2006-2007) et tillegg på 25,252 mill. kroner på post 31 på statsbudsjettet for 2007. Tillegget som foreslås bevilget kommer som følge av salg av Schiøttsvei 8, dvs. den såkalte Huk-eiendommen på Bygdøy i Oslo, i samsvar med forslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2006-2007).

Komiteen viser til opprettelsen av SNO (Statens naturoppsyn) 21. juni 1996, og at en evaluering ble gjennomført som forutsatt i 2005. Komiteen mener det er viktig å merke seg at evalueringen er positiv, men den peker likevel på at en del av styringssignalene til Statens naturoppsyn er uklare, og at dette har gitt grunnlag for en del konflikter.

Komiteen mener derfor det er viktig at Miljøverndepartementet tar på seg en mer aktiv rolle som eier av SNO, og at evalueringen følges opp av Miljøverndepartementet. Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 9 (2005-2006) hvor komiteen understreket at det var viktig med et bedre samarbeid mellom SNO og de andre oppsynsordningene både lokalt og regionalt. Komiteen viser til at det ble lagt som forutsetning ved etablering av SNO at de ikke skal erstatte etablerte godt fungerende oppsynsordninger.

I statsallmenninger mener komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, at fjelloppsynet skal utføre oppsyn/feltoppgaver. Flertallet vil påpeke at det må etableres gode rutiner for bestilling og rapportering.

Komiteen har merket seg at DN (Direktoratet for naturforvaltning) og Politidirektoratet har utviklet en felles rolleforståelse når det gjelder samarbeidet i de respektive underliggende enhetene. I tillegg vil Miljøverndepartementet i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet tydeliggjøre rolleforståelsen når det gjelder statlig oppsyn i statsallmenninger og forholdene mellom SNO og fjellstyrenes oppsynsordninger.

Komiteen mener dette bør presiseres i lovverket om oppsyn i forbindelse med lovarbeidet som skal gjøres i forbindelse med oppfølgingen av NOU-rapporten fra 2004, "Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold".

Komiteen er tilfreds med at Regjeringen legger stor vekt på oppfølgingen av blant annet nasjonalparkplanen, spesielt når det gjelder oppsyn. Oppsyn er viktig når det gjelder skjøtsel og kontroll med vernede områder, og i tillegg er tilrettelegging og informasjon og rettledning viktig i forhold til de som bruker nasjonalparkene.

Komiteen er tilfreds med at det i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett våren 2006 ble bevilget midler til oppstart av to villreinsenter, ett på Hardangervidda og ett på Dovre. Villreinsentrene er tiltenkt nøkkelfunksjoner for å klare å ta vare på villreinen og dens leveområder i framtida.

Komiteen viser til at det ved oppstart av sentrene ble forutsatt at hvert senter skulle tilføres to naturveiledere fra Statens Naturoppsyn. Komiteen vil understreke betydningen av denne typen faglige kompetanse knyttet til villreinsentrene, og forutsetter at disse fire naturveilederne blir engasjert i løpet av 2007.

Komiteen har merket seg at SNO har overtatt oppsynet og 14 stillinger etter Statskogs Fjelltjeneste i Finnmark i forbindelse med innføringen av Finnmarksloven 1. juni 2006.

Komiteen er også kjent med det arbeidet som SNO gjør i forbindelse med den praktiske forvaltningen av skjærgårdsparker og friluftsområder langs kysten, og betydningen av dette i forhold til økte friluftsaktiviteter langs kysten.

Komiteen viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2006-2007) om endringer av St.prp. nr. 1 (2006-2007) om statsbudsjettet 2007 som følge av salg av Schiøttsvei 8 i Oslo.

Komiteen er kjent med at salgssummen etter fratrekk av meglerhonorar mv., 25 252 000 kroner går til kap. 1426 post 31 Tiltak i naturvern, kulturlandskaps- og friluftsområder.

Angående disponeringen av disse midlene viser komiteen til tilleggsproposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre peker på at det mange steder kan være et betydelig overlapp mellom SNO, fjelloppsynet i regi av fjellstyrene, Statskogs fjelltjeneste og politiet. Disse medlemmer peker derfor på at det kan være et potensial for mer effektiv naturovervåking.

Disse medlemmer viser til behandlingen av Miljøverndepartementets budsjett for 2006, jf. Budsjett-innst. S. nr. 9 (2005-2006), der en enstemmig energi- og miljøkomité anmodet departementet om å ta et større ansvar som eier av SNO, der man legger til grunn en meget tydelig rollefordeling spesielt i forhold til politi og fjellstyre, men også til andre involverte parter. Disse medlemmer viser videre til forslag fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre om å be Regjeringen om å utrede en ordning med kjøp av oppsynstjenester fra andre enn staten. Disse medlemmer kan ikke se at en slik utredning foreligger.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å utrede en ordning med kjøp av oppsynstjenester fra andre enn staten."

Disse medlemmer viser for øvrig til sine respektive primære budsjettalternativ.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det mange steder i landet er sterke konflikter mellom rovvilt på den ene sida og beitebruk, jaktinteresser og trygghet i lokalsamfunn på den andre sida. Disse medlemmer mener derfor at det må bli lettere å få innvilga fellingstillatelse på rovvilt som gjør skade, og at en større del av jakta må tillates gjennomført på sporsnø om vinteren. Slik jakt ville også gjøre jobben for SNO lettere og mer effektiv.

Disse medlemmer peker på at SNO har et betydelig image-problem i mange norske utmarkskommuner og peker på at det kan være fornuftig å legge til rette for bedre dialog mellom SNO og de lokalmiljøene hvor SNO er representert. Disse medlemmer peker på at økt bidrag fra SNO ved skadefelling av rovdyr kan være en fornuftig måte å bidra til bedre dialog mellom lokalmiljøene og SNO.

Disse medlemmer viser i tillegg til den store miljø- og naturfaglige kompetansen som innehas av medlemmene i flere frivillige organisasjoner. Disse medlemmer mener at det ikke er gitt at man må være statsansatt for å kunne holde oppsyn med norsk natur, fauna og biologisk mangfold.

Kap. 4426 Statens naturoppsyn

Det budsjetteres i St.prp. nr. 1 (2006-2007) med 3,127 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, som er en økning på 2 463,1 pst. i forhold til 2006.

Det budsjetteres i tillegg i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2006-2007) med 25,252 mill. kroner på post 30 Salg av eiendommer på dette kapitlet for 2007, jf. kap. 1426.

Komiteenviser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2006-2007) Om endringer av St.prp. nr. 1 (2006-2007) om statsbudsjettet 2007 som følge av salg av Schiøtts vei 8 i Oslo.

Komiteener kjent med at bygning og hageanlegg av eiendom Schiøtts vei 8 (gnr. 2 bnr. 135) i Oslo kommune ble solgt 6. oktober 2006. Fra kjøpers side var det en forutsetning at oppgjøret først skulle skje i januar 2007.

I likhet med Regjeringen mener komiteen det er riktig å inntektsføre dette i budsjettet for 2007 på kap. 4426 post 30 Salg av eiendommer.

Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning

Det foreslås bevilget 576,990 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, som er en økning på 10 pst. i forhold til 2006.

Handlingsplaner for truede arter

Komiteen registrerer at Artsdatabanken før jul vil legge fram den nye rødlisten over truede arter i Norge. Rødlisten er et nødvendig verktøy for å ta vare på mangfoldet av plante- og dyrearter i Norge. Komiteen vil understreke betydningen av at arbeidet med rødlisten følges opp. Direktoratet for Naturforvaltnings arbeid med handlingsplanene for truede enkeltarter vil bli et viktig ledd i oppfølgingen av rødlisten.

Komiteen er positiv til at det i 2006 ble utarbeidet tre nye handlingsplaner for truede arter i Norge. Til sammen er det nå laget fire handlingsplaner for å ta vare på særlig sårbare arter i norsk natur; fjellreven (2003), rød skogfrue, damfrosk og elvemusling (2006). Komiteen er også positiv til at Direktoratet for Naturforvaltning nå arbeider med handlingsplaner for stor salamander, åkerrikse og dverggås.

Komiteen har registrert at det i Sverige er laget handlingsplaner for bevaring av 50 av sine truede arter, og har som mål å lage 210 handlingsplaner for 500 arter innen 2010.

Komiteen har registrert at det bevilges 1,5 mill. kroner til arbeidet med bevaring av utvalgte truede arter over kap. 1427 post 21. Det er en økning på 1 mill. kroner sammenliknet med 2006.

Komiteen viser til at Artsdatabanken står helt sentralt når det gjelder arbeidet med vern av biologisk mangfold. Artsdatabanken skal være en felles kunnskapsbank for biologisk mangfold i Norge og skal forsyne det norske samfunn med oppdatert og lett tilgjengelig informasjon. En hovedoppgave vil bli å gjøre stedfestet informasjon tilgjengelig gjennom digitale kart.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at i Regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2007 økes Artsdatabankens årlige bevilgning fra Kunnskapsdepartementet fra 9,8 til 12,8 mill. kroner. Dette er et skritt i riktig retning.

Flertallet vil påpeke viktigheten av at Artsdatabanken i fremtiden sikres midler slik at den blir i stand til å utføre oppgaven som et nasjonalt kunnskapssenter. Det må herunder sikres ressurser til at Artsdatabanken kan kjøpe nødvendige faglige tjenester hos relevante fagmiljø, slik det lå til grunn i utredningen fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i 2001.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Stortinget vedtok å opprette et eget overvåkingsprogram for biologisk mangfold og at Artsdatabanken ble åpnet i mai 2005.

Disse medlemmer viser til at Artsdatabanken står helt sentralt når det gjelder arbeidet med vern av biologisk mangfold. Artsdatabanken skal være en felles kunnskapsbank for biologisk mangfold i Norge, og skal forsyne det norske samfunnet med oppdatert og lett tilgjengelig informasjon. En hovedoppgave vil bli å gjøre stedfestet informasjon tilgjengelig gjennom digitale kart.

Disse medlemmer påpeker viktigheten av at Artsdatabanken i fremtiden sikres midler slik at den blir i stand til å utføre oppgaven som et nasjonalt ressurssenter. Med det bevilgningsnivå Regjeringen nå legger seg på, er det utilstrekkelig for å nå de nasjonale målsettinger knyttet til kartlegging. Disse medlemmer er også svært skuffet over at Miljøverndepartementet ikke har funnet å kunne prioritere midler til Artsdatabanken og bare henviser til Kunnskapsdepartementet. Det må herunder sikres ressurser til at Artsdatabanken kan kjøpe nødvendige faglige tjenester hos relevante fagmiljø, slik det lå til grunn i utredningen fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i 2001.

Ørin

Komiteen viser til arbeidet som er gjort i Verdal kommune for å komme fram til enighet om restaurering av utløpet av Verdalselva, Ørin. Planene innebærer å fjerne en molo og tilbakeføre deler av elvemunning, samt lage myke overganger mellom det som er Ørin fuglefredningsområde og industriområdet, hvor blant annet Aker Kværner Verdal har tilholdssted. Komiteen er positiv til den enighet som er skapt lokalt rundt dette prosjektet mellom Verdal kommune, lokalt næringsliv, Aker Kværner Verdal, Naturvernforbundet og Norsk Ornitologisk Forening.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener naturrestaurering er nødvendig i enkelte tilfeller for å gjenskape viktige naturkvaliteter i sårbare områder. På denne bakgrunn vil dette medlem be Regjeringen utrede en ordning med statlige bidrag til prosjekter som tar sikte på å restaurere sårbare områder, noe Ørin er et godt eksempel på.

Nasjonalparker

Komiteen er kjent med at 31 av i alt 54 verneforslag i nasjonalparkplanen er gjennomført. I løpet av høsten 2006 og 2007 er åtte nye områder planlagt vernet som nasjonalparker.

Komiteen har merket seg at det er et stort etterslep i arbeidet med oppsyn og skjøtsel av verneområdene. Bare tre av nasjonalparkene har godkjente forvaltningsplaner og 500 av våre mindre verneområder mang­ler forvaltningsplaner.

Komiteen tar funnene i Dokument nr. 3:12 Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med kartlegging og overvåking av biologisk mangfold og forvaltning av verneområder, alvorlig. Det er et faresignal når vernede områder omtales som truet, og komiteen mener det må gjøres en kraftig opprioritering av arbeidet med forvaltning og skjøtsel av vernede områder. Komiteen understreker at forholdene må følges nøye opp, og det må iversettes tiltak som gjør at de vernede områdene ivaretas på en tilfredsstillende måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar Riksrevisjonens undersøkelse av statsforvaltningens arbeid med vern, forvaltning og skjøtsel av vernede områder, samt sikring av det biologiske mangfoldet, svært alvorlig. Disse medlemmer mener flertallet ikke tar rapporten alvorlig nok. Disse medlemmer mener Riksrevisjonens funn burde innebære en vernepause inntil et klart flertall av de eksisterende verneområder har forvaltnings- og skjøtselsplan, og tapet av biologisk mangfold i disse områdene har blitt stoppet.

Komiteen har merket seg at den opprinnelige planen for etablering av nasjonalparksenter nå er gjennomført - i og med at 14 nasjonalparksenter er etablert. Komiteen har registrert at rundt flere nasjonalparker og tematiske verneområder er det ønsker og behov om informasjonssentre.

Komiteen viser til at Landskapskonvensjonen ble lagt fram av Europakonvensjonen i 2000. Konvensjonen er ratifisert av Norge og trådte i kraft 1. mars 2004.

Komiteenhar registrert at målet med konvensjonen er å sikre en bærekraftig utvikling av kulturlandskapet som er et sentralt element i Europas samlede natur- og kulturarv. Konvensjonen legger også vekt på at befolkningen må delta og få medinnflytelse for å sikre at disse verdiene blir forvaltet på en god måte.

Komiteen er kjent med den store gjengroingen som foregår i hele landet. Dette er et stort problem også i de nye UNESCOS verdensarvområder, Vega på Helgelandskysten og områdene Nærøyfjorden i Geiranger. Det er Direktoratet for naturforvaltning som bevilger midler til skjøtsel og forvaltning av disse verdensarvområdene med viktige naturverdier.

Komiteen har merket seg at verdensarvområdene skal evalueres av en internasjonal komité i 2011og 2012. Utfordringer knyttet til å ta vare på og drive skjøtsel i verdensarvområder må være løst i god tid før denne evalueringen.

Komiteen er opptatt av at aktiviteter må gjenskapes og opprettholdes for å sikre kulturlandskapet, og at den delen av verdensarven vi har forpliktet oss til å forvalte, skal videreføres til våre etterkommere.

Komiteen imøteser en egen sak om bærekraftig bruk, forvaltning og skjøtsel av norske verneområder.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke betydningen av at nasjonalparkplanen gjennomføres som forutsatt. Flertallet er tilfreds med at departementet vil legge opp til demokratiske og tillitskapende planprosesser.

Flertallet vil peke på at vernearbeidet i Norge er i ferd med å bevege seg over i en forvaltnings- og skjøtselsfase, hvor mer oppmerksomhet må vies til hvordan vi sikrer naturverdiene i verneområdene. Flertallet har også registrert den økte oppmerksomheten verneområdene våre har fått i forbindelse med reiselivsutvikling og naturbasert verdiskapning. I den sammenheng er flertallet positiv til at Regjeringen har tatt initiativ til at arbeidet som skjer med skjøtsel og forvaltning av verneområdene, skal bidra til å utvikle verneområdene som en ressurs for lokalsamfunnene og for lokal verdskapning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre etterlyser en handlingsplan for bærekraftig bruk og skjøtsel av nasjonalparker og andre verneområder. Denne vil være viktig for en god forvaltning av disse områdene.

Disse medlemmer mener også det må utvikles en mer offensiv politikk i forhold til merking av løyper, kart, skånsom tilrettelegging og økt tilgjengelighet til de aktuelle verneområdene.

Disse medlemmer mener en slik handlingsplan også vil kunne redusere konfliktnivået knyttet til vern av områder, og disse medlemmer understreker derfor betydningen av lokal medvirkning og medbestemmelse for å lykkes med dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre ber Regjeringen holde oppe tempoet i gjennomføringen av Landsplanen for nasjonalparker, som ble vedtatt av Stortinget våren 1993. Planen omfatter i alt 54 verneområder. 31 av disse er i dag vedtatt opprettet. De resterende skal være opprettet innen 2010. I statsbudsjettet for 2007 er det listet opp åtte områder som skal gis vern i løpet av 2006 og 2007. Disse områdene skulle ifølge tidligere statsbudsjett ha vært opprettet enten i 2005 eller 2006. For statsbudsjettet for 2006 var det listet opp syv områder som skulle gis vern.

Disse medlemmer har merket seg at miljøvernministeren tidligere har lovet at det skal gis vern til syv områder høsten 2006. På denne bakgrunn ber derfor disse medlemmer om at Regjeringen får gitt vern til flere enn de åtte områdene som er listet opp i statsbudsjettet for 2007. Disse medlemmer mener det totale tallet bør være 12 for de to årene, dette vil sørge for at tempoet holdes oppe og vi vil ha gjennomført nasjonalparkplanen i tide.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at nasjonalparksentre er storsamfunnets bidrag til verdiskaping i kommuner som har fått vernet mange og store områder. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett der det er foreslått en økning i tilskuddet til nasjonalparksentrene med 2 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Krepsepest

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det har de siste årene vært utsetting av kreps i Haldenvassdraget. Dessverre er det påvist krepsepest under fjorårets sesong. Dette førte til at det oppsto interessekonflikter i bruken av vassdraget. Dette medlem mener det er viktig å øke forskningen på krepsepesten slik at resterende deler av vassdraget kan tas i bruk. Videre er det viktig med god overvåking for å hindre spredning av krepsepesten til resten av vassdraget.

Gyrodactylus salaris

Komiteen vil understreke at parasitten gyrodactylus salaris (gyro) er en av de alvorligste truslene mot de norske villaksbestandene i dag. Siden gyroen ble introdusert er 46 vassdrag smittet og 15 vassdrag er friskmeldt etter behandling.

Komiteen registrerer at bruk av aluminium har vært en effektiv behandlingsmetode mot gyro, som også er mer skånsom enn rotenonbehandlinger og miljømessig mindre problematisk. Behandling med aluminium er likevel mer kostnadskrevende enn rotenon.

Komiteen vil understreke at målsetningen for arbeidet med bekjempelse av gyro må være å bli kvitt parasitten, slik at den ikke lenger utgjør en trussel mot norske laksebestander. Komiteen vil understreke at dette er en miljøkamp som kan vinnes.

Komiteen vil understreke at det framtidige behovet for tiltak for å bekjempe gyro er stort, og forutsetter derfor at Regjeringen prioriterer arbeidet slik at handlingsplanen for bekjempelse av gyro kan gjennomføres.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, har registrert at i forslaget til budsjett for 2007 blir arbeidet med å bekjempe gyro økt med 8,5 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2006, slik at den samlede bevilgningen blir på 31 mill. kroner. Dette bevilgningsnivået muliggjør at behandlingen av Steinkjervassdraget kan sluttføres i 2007, og at det kjemiske arbeidet i Vefsna kan igangsettes i løpet av 2007. Planleggingsarbeidet i Romsdalsregionen vil bli videreført.

Flertallet viser til at etter hvert som vassdrag friskmeldes for gyro, og bestandene kommer tilbake, blir det mer attraktivt for enkelte rettighetshavere å leie ut fisket. Samtidig øker utfordringene med å fordele inntekter på en rettferdig måte. Resultatet kan bli at enkelte rettighetshavere trekker seg ut av fellesskapet og ikke lenger tilbyr fisket til allmennheten.

Flertallet vil peke på at i vassdrag hvor det gis offentlig støtte til bekjempelse av gyro, må det være en målsetning at minst 50 pst. av fisket i vassdraget gjøres allment tilgjengelig gjennom åpent salg av fiskekort.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen foreslår å øke bekjempelsen av lakseparasitten Gyrodactylus salaris med 8,5 mill. kroner til en total bevilgning på 31 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at Direktoratet for Naturforvaltnings handlingsplan for bekjempelse av gyro legger opp til et bevilgningsnivå på rundt 30 mill. kroner årlig i en ti-årsperiode. Dette nivået forutsatte imidlertid ingen selvpålagt påbud for bruk av aluminium. Bruk av aluminium fordyrer gyrobekjempelse betraktelig. Disse medlemmer mener derfor at bevilgningsnivået ikke kan sies å være tilfredsstillende for å oppnå målet om utryddelse av gyro i løpet av kommende ti-årsperiode.

Disse medlemmer viser til at laksedreperen gyro utgjør en av de alvorligste trusler mot norske vill-laksstammer. Det ligger en klar samfunnsøkonomisk gevinst i å sette inn tilstrekkelige ressurser for å bekjempe gyroen. Uten en opptrapping i arbeidet med å forebygge spredning og økt innsats for aktiv bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris, frykter disse medlemmer at parasitten i økende grad vil spre seg til nye laksevassdrag.

Disse medlemmer har merket seg at Direktoratet for naturforvaltning har klassifisert 45 laksebestander som tapt, 30 som direkte truet, og 49 bestander som sårbare. Disse medlemmer vil understreke Norges internasjonale ansvar for å verne om den nordatlantiske villaksen, og er innforstått med at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med nye tiltak for å sikre villaksen for framtida. Disse medlemmer forutsetter at en slik tiltakspakke omfatter alle de trusselfaktorer Direktoratet for Naturforvaltning viser til i de årlige tilstandsrapporter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen under fremleggelsen av den varslede stortingsproposisjonen om villaks komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan man kan utrydde gyrodactylus salaris fra norske vassdrag."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ser med uro på at Namsblanken er truet av fremmede fiskearter i omkringliggende vassdrag, og forutsetter at Regjeringen gjør de nødvendige grep for å sikre at den relikte laksestammen Namsblank blir beskyttet mot introduserte og fremmede fiskearter.

Disse medlemmerviser videre til at Direktoratet for Naturforvaltning i "Bestandsstatus for laks" for 2005 slår fast at forsuring har truet vill-laks i 50 laksevassdrag. Kalking har redusert trusselen dramatisk og i flere elver hvor det har vært lite laks har det nå blitt mer og det er også flere eksempler på re-etablering i elver hvor laksen var utdødd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre har merket seg mange organisasjoners bekymring for manglende bevilgninger til bekjempelse av lakseparasitten gyrodactylus salaris. Levende lakseelver er viktige for å bevare det biologiske mangfoldet og for reiselivet og turistnæringen i distriktene. Disse medlemmer deler denne bekymringen, og vil understreke at Norge har et særlig ansvar for å forvalte våre unike vill-laksstammer.

Disse medlemmer viser til at aluminium er en mer kostbar behandlingsmåte mot gyro enn tidligere behandlingsmåter. Dette fordyrer bekjempelse av gyro betraktelig. Dette innebærer at Regjeringens foreslåtte bevilgning til bekjempelse av gyro ikke er tilstrekkelig til å holde den nødvendige fremdrift i bekjempelse av gyro, og at det er nødvendig med økte midler til bekjempelse av gyro utover Regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at til tross for Regjeringens foreslåtte budsjettøkning var det mer fremdrift i bekjempelse av gyro under regjeringen Bondevik II.

Disse medlemmer viser til notat angående prosjektet "Vurdering av de totale kostnadene for Gyrodactylus-prosjektet ved tre ulike bevilgninger" utarbeidet av Direktoratet for Naturforvaltning på vegne av Miljøverndepartementet. I dette notatet er kostnadene ved gyrobekjempelse ved den fremdrift Regjeringen legger opp til, beregnet. Det viser at Regjeringens forslag til bevilgninger over statsbudsjettet for 2007 ikke er tilstrekkelig.

Disse medlemmer er enig i målsetningen om å bli kvitt parasitten Gyrodactylus salaris i våre lakseelver. Det er bred politisk enighet om dette målet. Derfor er det forunderlig at Regjeringen ikke har fulgt opp komiteens flertallsmerknad fra Budsjett-innst. S. nr. 9 (2005-2006) der det heter:

Disse medlemmer viser til at så ikke er skjedd og mener det er kritikkverdig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets budsjettforslag, som ville styrket kampen mot gyrodactylus salaris med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår en økning innenfor den vedtatte budsjettrammen på 3,2 mill. kroner til bekjempelse av gyro. Inndekningen tas med en reduksjon på 2 mill. kroner over kap. 1400 post 21 Miljøverndepartementet, Spesielle driftsutgifter, og med en reduksjon over kap. 1444 post 1 Produktregisteret, Driftsutgifter, med 1,2 mill. kroner.

Utover denne økningen viser disse medlemmer til sitt alternative budsjett der det foreslås bevilget ytterligere 2 mill. kroner til bekjempelse av gyro slik at disse medlemmer totalt vil styrke bevilgningene til bekjempelse av gyro med 5,2 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett hvor Venstre foreslår å øke Regjeringens forslag til bevilgning til særlige tiltak for vill-laksstammene gjennom bekjempelse av lakseparasitten gyrodactylus salaris med 11 mill. kroner.

Kjøp av friluftsområder

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på behovet for å rette fokuset mot forsvarlig drift og skjøtsel av friluftsområdene, og at dette må skje i et nært samarbeid med de aktuelle friluftsorganisasjonene. Flertallet vil understreke viktigheten av at områdenes verdi til friluftsformål opprettholdes og styrkes.

Flertallet vil understreke betydningen av friluftslivet også som et ledd i en styrking av folkehelsen og arbeidet for en bærekraftig utvikling. Det er viktig å sikre friluftslivets utfoldelse gjennom arealer for friluftsliv, rettighet for ferdsel, aktiviteter og liknende.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er tilfreds med at Regjeringen prioriterer arbeidet med å sikre nye friluftsområder høyt, og at fokuset særlig er rettet mot å gjøre strandsonen mer tilgjengelig for allmennheten. Dette flertallet har merket seg at staten har sikret om lag 2 000 områder til friluftsformål gjennom kjøp eller avtaler om bruk av eiendommen.

Dette flertallet er tilfreds med at ordningen med juridisk bistand til kommunene for å sikre allmennheten tilgang i strandsonen blir videreført.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker på at det er viktig å legge til rette for friluftsliv, jakt og ferdsel i utmark og langs og på sjøen. Disse medlemmer peker på at dette må skje i samarbeid mellom friluftsorganisasjoner, grunneiere, kommuner og staten. Disse medlemmer er imidlertid skeptiske til å bruke offentlige midler til å erverve eiendom med hensikt å skulle båndlegge dette, og mener offentlighetens tilgang til friluftsområder best kan sikres gjennom oppfølging av plan- og bygningsloven og allmenningsretten.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett hvor Venstre foreslår å øke Regjeringens forslag til bevilgning til friluftslivstiltak med 5 mill. kroner.

Fjellrev

Komiteen er oppmerksom på den svært kritiske situasjonen for fjellrev i Norge. Det er om lag 50 individer igjen av fjellrev i norsk fauna (utenom Svalbard), og arten er klassifisert som direkte truet. Komiteen har registrert at det nylig er avdekt at "fjellrev" på Hardangervidda var farmrev eller krysninger mellom farmrev og fjellrev.

Komiteen er positiv til arbeidet som gjøres for å bevare fjellreven, og forventer at Regjeringen setter i verk de tiltak som er nødvendige for å hindre at fjellreven utryddes.

Komiteen registrerer at det til sammen foreslås bevilget 4,9 mill. kroner til arbeidet med fjellrev, det samme som for 2006.

Komiteen er kjent med den svært alvorlige situasjonen fjellrevbestanden er i, og viser til at arbeidet for å redde fjellreven krever konkret innsats fra myndighetenes side, også i samarbeid med de frivillige organisasjonene. Komiteenimøteser den videre opptrappingen i arbeidet for å bevare fjellreven.

Skogvern

Komiteen har merket seg at det per september 2006 er vernet i overkant av 1 000 km2 produktiv skog i Norge, dette tilsvarer 1,4 pst. av skogarealet i landet.

Komiteen har registrert at bevilgningene til nytt skogvern er foreslått økt med 21,7 mill. kroner til 89,8 mill. kroner. I tillegg er det satt av en tilsagnsfullmakt på 71,4 mill. kroner.

Komiteen har registrert at midlene til nytt skogvern vil bli brukt til:

• – Vernevedtak på flere frivillige vern-områder, og oppstart av arbeidet med å identifisere nye frivillige verneområder.

• – Vernevedtak for skog på statsgrunn.

• – Oppstart av verneprosesser for skogareal eid av Opplysningsvesenets fond.

• – Systematiske, naturfaglige registreringer i prioriterte skogtyper, og registreringer av verneverdig skog på statsgrunn.

Komiteen vil understreke betydningen av en effektiv saksbehandling av forslag til frivillige vernområder.

Komiteenhar registrert at Regjeringen vil ta stilling til verneomfanget i Trillemarka-Rollagsfjell i løpet av 2006, og at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til finansiering av dette verneområdet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre,har registrert at post 33 er foreslått bevilget med 18,7 mill. kroner, noe som er 25 mill. kroner mindre enn saldert budsjett for 2006. Flertallet har registrert at midlene skal brukes til erstatningsutbetalinger for barskogplanen som ble vedtatt i 1996 (St.meld. nr. 40 (1994-1995)), hvor siste vernevedtak ble truffet i 2002. Det vil være behov for å bevilge midler over denne posten i noen få år framover.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har lagt merke til at det er lagt ned et betydelig arbeid i å få til et frivillig vern av Trillemarka, og peker på at det store lokale engasjementet bør få avgjørende vekt ved gjennomføring av vernet.

Disse medlemmerviser til at en stor del av norske skogsområder, og en enda større del av norsk produktiv skog, er vernet i de senere år. Disse verneprosessene har ført til et betydelig konfliktnivå mellom lokale interesser og sentrale myndigheter.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets budsjett og forslaget om å evaluere konsekvensene av gjennomført vern. Inntil en slik evaluering er gjennomført ønsker disse medlemmer å innføre vernepause for norske skogsområder, og bevilge midler bare til de prosjekter som er vedtatt vernet eller der avtale om makeskifte er inngått i tråd med prinsippet om frivillig vern. Fortsatt vern vil etter disse medlemmers oppfatning på sikt være en trussel for råstoff-tilgangen for norsk trelast- og prosessindustri. I denne sammenheng er det liten forskjell på om det dreier seg om frivillig vern, vern av Statskogs eller Opplysningsvesenets fonds eiendommer eller tvangsvern.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at frivillig vern var en viktig strategi i arbeidet med økt skogvern under regjeringen Bondevik II. Gjennom frivillig vern kan en oppnå økt vern av verdifull skog og bevare biologisk mangfold, samtidig som konflikter med lokalsamfunn og berørte grunneiere minimeres.

Disse medlemmer foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen i den varslede stortingsmeldingen om biologisk mangfold redegjøre for Regjeringens skogvernpolitikk."

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre er særlig bekymret for bevaringen av det biologiske mangfoldet. Det er viktig at skogvernet styrkes. I tråd med vedtak som ble gjort på toppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg høsten 2002 om å redusere tapsraten for biologisk mangfold betraktelig innen 2010, ble det gjennom behandlingen av St.meld. nr. 25 (2002-2003) vedtatt at Norge skal stoppe tapet av biologisk mangfold innen 2010. Skogen inneholder de fleste kjente truede og sårbare arter i Norge. På denne bakgrunn er det uforståelig at Regjeringen kutter i bevilgningene til skogvern istedenfor å bidra til opptrapping av disse bevilgningene.

Disse medlemmer er bekymret for det biologiske mangfoldet i naturen. Det er derfor viktig at også skogvernet styrkes. Et flertall i komiteen ba i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2005-2006) Regjeringen komme tilbake til Stortinget med framlegg for å øke skogvernet. Dessverre er ikke dette fulgt opp fra Regjeringens side.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor Kristelig Folkeparti foreslår å øke bevilgningen under post 35 Statlig erverv, nytt skogvern med 10 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett hvor Venstre foreslår å øke Regjeringens forslag til bevilgning til barskogvern med 11,5 mill. kroner.

Kalking

Komiteen viser til at sur nedbør historisk har vært en alvorlig trussel mot de norske laksebestandene. Ifølge Norsk Institutt for Naturforskning ble 25 sted­egne laksebestander utryddet som følge av sur nedbør. Komiteen vil understreke at det er meget positivt for tilstanden i norsk natur at utslippene av sur nedbør som følge av et godt internasjonalt miljøsamarbeid, særlig svoveldioksid (SO2), har gått kraftig ned siden 1980. Samtidig er fremdeles 10 pst. av norsk natur skadd på grunn av forsuring, og utslipp av nitrogenoksider (NOx) har overtatt for SO2 som den viktigste årsaken til sur nedbør. Komiteen vil derfor understreke betydningen av at det internasjonale arbeidet for å redusere NOx-utslippene (Gøteborg-protokollen) lykkes, og at Norge når sin målsetning om å redusere utslippene med 30 pst. innen 2010.

Komiteen vil understreke at kalking er et godt virkemiddel for å avbøte skade fra sur nedbør. Resultatene av arbeidet er at laksebestander er reetablerte, biologisk mangfold er sikret, og at Sørlandet igjen har blitt et viktig område for norsk villaks.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er tilfreds med at det ved tildeling av midler til kalking skal stilles vilkår om at fiske i området blir åpnet for allmennheten, og med at post 70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål videreføres på et høyt nivå og foreslås bevilget med 88 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det fortsatt er et betydelig potensial i økt kalking og viser til Fremskrittspartiets budsjettforslag hvor det var foreslått 95 mill. kroner til kalkingsformål.

Rovdyr

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har merket seg at Regjeringen har foreslått å bevilge til sammen 150 mill. kroner til arbeidet med bevaring av de fem store rovdyrene (bjørn, jerv, ulv, gaupe og kongeørn). Sammenliknet med saldert budsjett for 2006 er dette en økning på 13,9 mill. kroner.

Flertallet vil understreke betydningen av at midlene til forebyggende og konfliktedempende tiltak er foreslått økt med 7 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2006.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at en mer restriktiv rovdyrpolitikk ville kunne redusere bevilgningene til forebyggende tiltak dramatisk. Behovet for erstatninger antas å kunne hal­veres. Disse medlemmer viser til behandlingen av Dokument nr. 8:111 (2005-2006).

Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjettforslag.

Friluftsliv. Friluftsrådenes landsforbund

Komiteen har registrert den positive veksten i medlemmer og aktivitet hos Friluftsrådenes landsforbund, som i dag har tilsluttet 17 interkommunale friluftsråd som dekker 163 kommuner med ca. 63 pst. av befolkningen i landet. Opprettelsen av Polarsirkelen friluftsråd er et positivt tilskudd til denne aktivitetsveksten.

Komiteen har registrert at kap. 1427 post 78 er foreslått bevilget med 6 mill. kroner, som er det samme som for saldert budsjett for 2006.

Komiteen vil understreke at friluftsliv er en kilde til livskvalitet, rekreasjon og bedre folkehelse. Friluftsliv bidrar til å bedre forståelsen for en økologisk bærekraftig utvikling, og er en viktig ressurs i næringssammenheng for mange distrikter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til evalueringen av Friluftslivets år i 2005, og de gode resultatene dette året førte med seg. Det er derfor viktig at innsatsen innenfor dette området opprettholdes. Flertallet vil legge til rette for en varig styrking av friluftslivet, og flertallet mener det vil motivere til gode miljø- og helsevaner. Flertallet mener det er viktig at midlene til friluftstiltak rettes mot blant andre barn, unge, funksjonshemmede og etniske minoriteter.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil understreke at allemannsretten er den viktigste bærebjelken for at alle skal utøve et aktivt friluftsliv. Det er derfor viktig at denne ikke svekkes og at det kontinuerlig gjøres et arbeid for å sikre at allemannsretten fortsatt står sterkt både i den juridiske og i den allmenne rettsoppfatning. Dette flertallet vil også understreke verdien og betydningen av det frivillige arbeidet som gjøres for å fremme et aktivt friluftsliv i Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at friluftsrådene opplever en gledelig vekst i antall interkommunale friluftsråd. Friluftslivets år viste hvor sterkt friluftslivet står i Norge og hvor viktig det er både for unge og eldre. Det forebyggende helsearbeidet og ikke minst gleden av å oppleve naturen er viktig. Disse medlemmer mener at det derfor er uheldig at man opplever stagnasjon i tilskuddene fra Regjeringen.

Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn en bevilgning til friluftsrådene over kap. 1427 post 78 på 6,5 mill. kroner, en økning på 0,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Inndekningen skjer over kap. 1400 post 21 Spesielle driftsutgifter.

Sjøfuglsenter på Værlandet

Komiteen er positiv til arbeidet som har pågått i Sogn og Fjordane siden 2002 med å få til et naturbruksprosjekt for å øke verdiskapningen gjennom natur- og kulturbasert næringsutvikling i og ved utvalgte verneområder. Fire bygder som er lokalisert tett ved nasjonalparker og verneområder (Værlandet, Jostedal, Veitastrond og Hyen) har deltatt sammen med kommunene og fylkesmannen i dette prosjektet.

Komiteen er positiv til planene om å få etablert et Informasjonssenter for Sjøfuglvern i Værøyhamna på Værlandet i Askvoll kommune.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Sørværet Naturreservat ble opprettet i 1991. Opprettingen av naturreservatet var en kontroversiell sak både lokalt i Værlandet og i Askvoll kommune. Flertallet viser til at det planlagte informasjonssenteret gjennom kombinasjon av lokalt eierskap, kommersiell drift og en offentlig finansiert utstilling, ønsker å legge til rette for bærekraftig reiselivsutvikling med utgangspunkt i lokale verneverdier. Flertallet mener at det er viktig å styrke legitimiteten til sjøfuglvernet i området gjennom utvikling av reiselivsaktivitet basert på lokale verneverdier.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, hvor Venstre foreslår å bevilge 0,5 mill. kroner til oppstartsmidler til informasjonssenteret.

Villrein

Komiteen viser til at Norge alene forvalter de siste restene av den europeiske villreinstammen. Norge er det eneste landet i Europa som har intakte høyfjells­økosystem, og villreinen er en norsk ansvarsart.

Komiteen er tilfreds med at det i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett våren 2006 ble bevilget midler til oppstart av to villreinsenter, ett på Hardangervidda og ett på Dovre. Villreinsentrene er tiltenkt nøkkelfunksjoner for å klare å ta vare på villreinen og dens leveområder i framtida.

Komiteen viser til at dette er mindre enn det som er lagt til grunn ved bevilgning til oppstart av sentrene. Komiteen viser til at det ved oppstart av sentrene ble forutsatt at hvert senter skulle tilføres to naturveiledere fra Statens Naturoppsyn. Komiteen vil understreke betydningen av denne typen faglig kompetanse knyttet til villreinsentrene, og forutsetter at disse fire naturveilederne blir engasjert i løpet av 2007.

Komiteen viser til at det som Regjeringen foreslår bevilget i St.prp. nr. 1 (2006-2007) er mindre enn det som er lagt til grunn ved bevilgning til oppstart av villreinsentrene. Komiteen vil sikre at villreinsentrene får en forsvarlig drift.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil øke bevilgningen til sentrene med 1,6 mill. kroner. Flertallet foreslår at kap. 1427 post 76 økes med 1,6 mill. kroner og bevilges med 5,0 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at kap. 1427 post 76 økes med 1,6 mill. kroner som settes av til villreinsentrene. Inndekningen skjer med en tilsvarende reduksjon over kap. 1444 post 1 Produktregisteret, Driftsutgifter.

Disse medlemmer viser for øvrig til sitt primære budsjettforslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor Kristelig Folkeparti foreslår å øke bevilgningen under post 76 med 2 mill. kroner til drift av informasjons- og kompetansesenter for villrein, slik at bevilgningen til senteret kommer opp i totalt 5,4 mill. kroner på denne posten.

Dette medlem viser til flertallets forslag om å øke bevilgningen til villreinsentrene med 1,6 mill. kroner, og vil subsidiært støtte dette.

Kap. 4427 Direktoratet for naturforvaltning

Det budsjetteres med 13,974 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, som er en økning på 17,8 pst. i forhold til 2006.

Kap. 1429 Riksantikvaren

Det foreslås bevilget 314,421 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, som er en økning på 5,1 pst. i forhold til 2006.

Komiteen viser til St.meld. nr. 16 (2004-2005) Leve med kulturminner, som legger vekt på å sikre at mangfoldet av viktige kulturminner og kulturmiljøer ikke går tapt, og at kulturarven og det den representerer blir synliggjort ved bruk på en bedre måte enn i dag.

Komiteen viser til at Riksantikvaren skal medvirke faglig til departementets arbeid med kulturminneforvaltning. Innsats og virkemidler skal rettes mot nasjonalt viktige kulturminner.

Komiteen mener at kulturminner og kulturmiljøer skal forvaltes og ivaretas som bruksressurs. Kulturminner som har nasjonal verdi, bør bevares som kunnskapskilder og som kilder til opplevelse. Dette må omfatte kulturminner både på land og i vann.

Komiteen peker på at sikring og aktiv bruk av kulturhistoriske verdier og kvaliteter i stor grad skjer gjennom innsats fra eier og frivillige i samarbeid med offentlig forvaltning.

Komiteenviser til at det er viktig å sikre vår særpregede nasjonale kulturarv, og at det derfor er viktig å sikre et mangfold av utvalgte bygninger og anlegg som er av spesiell verdi ut fra de ulike tidsepoker.

Komiteen har merket seg at staten skal dekke en større del av utgiftene til arkeologiske undersøkelser ved mindre private tiltak og at post 72.1 er økt med 1,5 mill. kroner for 2007. Videre er det satt av 3,5 mill. kroner mer på post 72.2 for 2007 enn 2006, for at staten skal dekke en større del av merutgiftene i forbindelse med antikvarisk sikring og istandsetting av fredede kulturminner og kulturmiljøer.

Komiteen ønsker å understreke verdien av å ivareta vår særegne kystkultur. Arbeidet med å sikre og sette i stand et representativt utvalg kulturminner langs Norges kyst knyttet til sjøfart, fiske, handel og kommunikasjon er en meget viktig oppgave i framtiden.

Komiteenviser til Regjeringens satsing på kystkultur der det skal legges til rette for at kulturminner og kulturmiljøer kan medvirke til å skape attraktive bosettinger og gode lokalsamfunn. Komiteen viser til verdiskapingsprogrammet, og har merket seg at det iverksettes følgeforskning og evaluering til verdi-skapingsprogrammet for kulturminnevern og prosjektene i programmet, og komiteen er positiv til dette. Komiteen mener det er viktig at verdiskapingsprogrammet, som er omtalt i budsjettet, får midler i fortsettelsen.

Komiteen mener fartøyvern er et viktig satsingsområde. Norge har vært blant verdens største fartøynasjoner, og landets maritime historie fra seilskutetiden og fram til i dag er unik. Komiteen vil fremheve den frivillige innsatsen som er betydelig og helt avgjørende viktig for restaurering, oppbygging og drift av vernede fartøy.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Soria Moria-erklæringen der Regjeringen ønsker å øke tilskuddsmidlene til fartøyvern til et stabilt og forutsigbart nivå, og å utarbeide en nasjonal verneplan for fartøy der man tar vare på et representativt utvalg av fartøy.

Flertallet ønsker dette arbeidet igangsatt så raskt som mulig.

Komiteen mener det er viktig å sikre et representativt utvalg av tekniske og industrielle kulturminner.

Komiteen mener det er viktig med et samarbeid med eierne av de tekniske og industrielle kulturminnene for å fullføre arbeidet med å sette i stand de ti prioriterte tekniske og industrielle kulturminnene, da det er viktig å stanse ytterligere forfall.

Komiteen mener at denne type kulturminner skal kunne gi grunnlag for verdiskaping gjennom ny bruk.

Komiteen vil understreke at det er viktig å ha en forutsigbar kulturminnevernpolitikk, som sikrer de kulturhistoriske verdiene og som ivaretar vårt internasjonale ansvar for de norske verdensarvstedene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til stortingsvedtak nr. 429 av 8. juni 2005 i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 16 (2004-2005) Leve med kulturminner, som lyder:

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2006-2007) varsler et forslag om statlig finansiering av istandsetting og vedlikehold av fredede kirker i løpet av våren 2007. Disse medlemmer vil peke på at Stortingets vedtak også omfatter verneverdige kirker, og forutsetter at Regjeringen følger opp Stortingets vedtak nr. 429 av 8. juni 2005.

Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 227 (2004-2005) hvor et flertall ba Regjeringen gjennomgå konsekvensene for kulturminnevernet av endringene knyttet til fordelsbeskatning av egen bolig, og vurdere behovet for nye ordninger med tilsvarende effekt for kulturminnevernet. Disse medlemmer mener bruk av skatte- og avgiftsincentiver kan være et effektivt virkemiddel for å stimulere private til godt kulturminnevern. Disse medlemmer kan ikke se at Regjeringen har foretatt en slik gjennomgang og vurdering.

Disse medlemmer vil be Regjeringen foreta en slik vurdering, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede og vurdere skatte- og avgiftsincentiver for å stimulere private til vern av kulturminner."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser videre til de problemer eiere av fredede og bevaringsregulerte bygninger ofte får med forsikringsavtalene sine. Noen forsikringsselskaper gir ikke forsikringsavtaler, og slike avtaler er generelt dyrere.

Disse medlemmer mener det er viktig å ha gode ordninger for antikvarisk reparasjon/gjenoppbygging ved skade når dette ikke skyldes eieres uaktsomhet. På denne bakgrunn mener disse medlemmer det bør utredes om staten kan innlemme slike bygg i sin selvassurandørordning.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede og vurdere å innlemme antikvarisk reparasjon/gjenoppbygging ved skade på fredede og bevaringsregulerte hus i statens selvassurandør-ordning."

Disse medlemmer vil vise til Stortingets behandling av kulturminnemeldingen St.meld. nr. 16 (2004-2005), jf. Innst. S. nr. 227 (2004-2005), hvor Stortinget sluttet seg til meldingens klare anbefaling om å øke de årlige tilskuddene iht. Riksantikvarens behovsanalyse. Regjeringen Bondevik II fulgte opp denne anbefalingen og økte bevilgningene til Riksantikvaren betydelig i statsbudsjettet for 2006.

Disse medlemmer er derfor skuffet over at fjorårets sterke opptrapping ikke følges opp i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2007.

Komiteen mener at vern av fornminner og kulturminner er avgjørende for å forstå norsk kulturarv og historie. Disse medlemmer vil sikre fornminner og kulturminner for fremtidige generasjoner gjennom et sterkt kulturminnevern.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at kommunale kulturminneplaner er viktige for at kommunene skal ha en fornuftig kulturminneforvaltning. Flertallet har merket seg at drøyt 100 kommuner har slike planer i dag. Plan- og bygningsloven er en sentral bestemmelse i utarbeidelsen av slike planer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at arbeidet med fredning bør bygge opp under eiernes og brukernes motivasjon til å bruke kulturarven. Disse medlemmer vil ut­vikle de statlige virkemidlene slik at eierne fortsatt kan ta ansvar for egne kulturminner gjennom bruk. Eiere av kulturminner som får bruksverdien redusert som følge av vern, bør kompenseres økonomisk.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig å styrke kulturminnevernet i kommunene. Det må vurderes å skjerpe kravet til at kommunene skal lage kulturminneplaner i forbindelse med arbeidet med ny plan- og bygningslov som er varslet våren 2007.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere krav om kommunale kulturminneplaner i plan- og bygningsloven."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det foreligger en rapport som viser at det er et akutt behov for midler til Røros kirke. Det er så alvorlig at bærende konstruksjoner bryter sammen hvis det ikke settes inn strakstiltak.

Disse medlemmer ønsker å avsette 4 mill. kroner til Røros kirke innenfor post 72 Vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å bevilge 4 mill. kroner til Røros kirke innenfor post 72 Vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sette av 4 mill. kroner til istandsetting av Røros kirke innenfor det bevilgede beløp på kap. 1429 post 72 Vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er en sentral oppgave å sikre landets kulturminner mot brann. Det er i denne sammenheng viktig med en forsterket innsats når det gjelder brannsikring av viktige kulturminner. Disse medlemmer mener det er ønskelig at Regjeringen utreder nærmere kvaliteten på brannsikringen av viktige norske kulturminner og redegjør for denne i neste års statsbudsjett.

Disse medlemmer viser til at Utstein kloster i Rogaland har høy nasjonal verdi og status både kirkelig, kulturelt og historisk. Utstein kloster er Norges eneste bevarte middelalderkloster. Dette kulturminnet er gjort tilgjenglig for offentligheten gjennom arbeidet til Stiftelsen Utstein kloster. Stiftelsen har løpende istandsettings- og vedlikeholdsoppgaver.

Disse medlemmer avsetter innenfor rammen 0,5 mill. kroner på kap. 1429 post 72.2 Vern og sikring av freda bygninger og anlegg, til nye istandsettings- og vedlikeholdsoppgaver ved Ulstein kloster.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt primære budsjettalternativ der det foreslås å øke bevilgningene til vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljø med 3 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstremener fartøyvernsentrene er viktige kompetansesentra som driver forsk­ning, dokumentasjon, rådgivning, iverksetting og formidling. For å kunne ivareta alle disse oppgavene mener disse medlemmer at det er viktig å øke bevilgningene til disse framover.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor Kristelig Folkeparti foreslår å øke bevilgningen under post 72 med totalt 13 mill. kroner. I tråd med St.meld. nr. 16 (2004-2005) Leve med kulturminner, vil dette medlem foreslå å øke underpost 72.1 (arkeologiske undersøkelser ved mindre private tiltak) med 3 mill. kroner, underpost 72.2 (vern og sikring av fredede bygninger og anlegg) med 8 mill. kroner, og underpost 72.3 (vern og sikring av bygninger og anlegg fra middelalderen) med 2 mill. kroner til stavkirker og middelalderkirker.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett hvor Venstre foreslår å øke bevilgningene til post 72 Vern og sikring av freda og verneverdige kulturminne og kulturmiljø med 10 mill. kroner.

Komiteen viser for øvrig til at arbeidet med å følge opp UNESCOs retningslinjer om å ta vare på kulturarven i verden, er et prioritert område. I så måte er bl.a. sikring av Bryggen i Bergen, Bergstaden Røros og helleristningsområdet Alta viktig å følge opp. Komiteen ber Regjeringen ha et spesielt fokus på disse, samt Vegaøyene og Geirangerfjorden/Nærøyfjorden som kom inn på UNESCOs liste for to år siden.

Kap. 4429 Riksantikvaren

Det budsjetteres med 4,645 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, som er en økning på 3,8 pst. i forhold til 2006.

Kap. 1432 Norsk kulturminnefond

Det foreslås 235,060 mill. kroner på dette kapitlet for 2007. Dette er en reduksjon på 43,6 pst. i forhold til 2006.

Norsk kulturminnefond ble opprettet i 2002 med en grunnkapital på 200 mill. kroner, som siden er øket til 800 mill. kroner. Fra og med 2007 er fondskapitalen foreslått øket til 1 mrd. kroner. Avkastningen av kapitalen skal benyttes til kulturminneformål og til forvaltningen av tilskuddsmidlene, jf. post 50. Post 90 Fondskapital behandles av finanskomiteen utenfor ramme-systemet.

Komiteen vil presisere at målet med Norsk Kulturminnefond er at det skal legge til rette for økt samspill mellom offentlige og private midler til vern og utvikling av fredede og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer.

Komiteen viser til at midlene fra fondet skal komme i tillegg til de ordinære bevilgningene til kulturminneformål, og at dette vil stimulere til økt innsats for kulturminnevern fra private, men også fra næringslivet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at avkastningen for Norsk Kulturminnefond vil være 35 mill. kroner for 2007, og at Verdiskapingsprogrammet skal styrkes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at i St.meld. nr. 16 (2004-2005) varslet regjeringen Bondevik II en opptrapping av bevilgningene til Riksantikvaren med 175 mill. kroner, og flertallet i Stortinget sluttet seg til denne eller en høyere målsetting. Et slikt bevilgningsnivå anses som nødvendig for å nå de nasjonale resultatmål for kulturminnevernet innen 2020.

Disse medlemmer viser til at kulturminner og kulturmiljø representerer store verdier både for den enkelte og for samfunnet.Komiteen erkjenner at viktige kulturhistoriske verdier er i ferd med å gå tapt for alltid. Komiteen er kjent med Riksantikvarens behovsanalyse, som viser at det er nødvendig med en betydelig styrking av de statlige tilskuddsmidler for å sikre et forsvarlig vedlikehold og en god etterleving av kulturminneloven.

Disse medlemmer viser til at hovedtrekkene for kulturminnepolitikken ble trekt opp i St.meld. nr. 16 (2004-2005) Leve med kulturminner og i Innst. S. nr. 227 (2004-2005). Disse medlemmer vil understreke behovet for at Regjeringen følger opp Stortingets intensjoner.

I "Leve med kulturminner" varslet regjeringen Bondevik II en opptrapping av kulturminnefondet, og disse medlemmer viser til stortingsvedtak nr. 428, 8. juni 2005, der Regjeringen oppfordres til å gjennomføre en opptrapping av fondskapitalen i Norsk kulturminnefond slik at fondskapitalen når 1,4 mrd. kroner i løpet av 2009. Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å øke kapitalen med 200 mill. kroner, og at fondskapitalen blir på totalt 1 mrd. kroner.

Disse medlemmer vil peke på at Haldenvassdraget og Telemarkskanalen er de eneste sluseanleggene som er i drift. Disse anleggene trenger opprustning for å tilfredsstille sikkerheten på en god måte, men også for å ta vare på disse anleggene som viktige og særegne kulturminner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt primære budsjettforslag der det foreslås å bevilge 100 mill. kroner i økt fondskapital til Norsk kulturminnefond utover Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor Kristelig Folkeparti foreslår å øke avsetningen under post 90 med 200 mill. kroner utover Regjeringens forslag, totalt 400 mill. kroner slik at fondskapitalen kommer opp på 1,2 mrd. kroner i 2007.

Kap. 4432 Norsk kulturminnefond

Det budsjetteres med 35,060 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, som er en økning på 109,9 pst. i forhold til 2006. Posten omfatter avkastningen fra Norsk kulturminnefond.

Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn

Det foreslås bevilget 571,928 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, som er en reduksjon på 14,4 pst. i forhold til 2006. Tilskuddsordningen for biloppsamlingssystemet oppheves fra 1. januar 2007, som følge av overgang fra et statlig til et bransjeorganisert innsamlingssystem.

Komiteen har merket seg at fagkompetansen i kommunene skal styrkes innenfor natur- og miljøvern, og at Statens forurensningstilsyn vil være involvert i dette. Videre vil Statens forurensningstilsyn være sentral i arbeidet med oppfølgingen av EUs nye kjemikalieregelverk, REACH, bl.a. gjennom oppfølging av den varslede stortingsmeldingen om miljøgifter og helse- og miljøfarlige kjemikalier.

Komiteen mener at vedfyring og veitrafikk er de viktigste kildene til høye nivåer av svevestøv i byer og tettsteder.

Komiteen har merket seg at Miljøverndepartementet har gitt SFT i oppdrag å utrede ordning for rentbrennende vedovner. SFT har foreslått en statlig støtteordning til tiltak som kan redusere utslipp av partikler fra vedfyring. Ordningen er foreslått å være rettet mot større byer og tettsteder med dårlig luftkvalitet, og hvor vedfyring bidrar til dette. Ordningen er foreslått primært å omfatte byene/byområder i Norge, samt større tettsteder på det sentrale Østlandet. SFT mener at en kommune skal kunne søke om støtte for å redusere utslipp av partikler fra vedovner, og at det utarbeides en konkret tiltaksplan knyttet til hvordan dette skal gjøres. Det vil derfor være opp til den enkelte kommune å utforme tiltakene i praksis. Komiteen ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en oppfølging av SFTs utredning.

Avfall

Komiteen imøteser oppstarten av et eget foretak for avfallsforebygging.

Komiteen viser til at store mengder nedbrytbart avfall deponeres og representerer store og uheldige miljømessige konsekvenser bl.a. i form av utslipp av klimagassen metan.

Komiteen viser til at mye av dette avfallet kan representere store ressurser som kan utnyttes. Bygg- og anleggsavfall utgjør store mengder og gir muligheter for verdiskaping. På samme måte kan tekstilavfall utnyttes til bl.a. isolasjonsmateriale i byggebransjen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, registrerer at bevilgningene til opprydningstiltak er foreslått til 87 mill. kroner. Dette er 20 mill. kroner mer enn regjeringen Bondevik IIs budsjettforslag for 2006.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til behovet for rammebetingelser som sikrer avfallsforbrenning til energigjenvinning.

Dette flertallet vil understreke at dette blir ytterligere viktig som følge av deponiforbudet som kommer i 2009.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen fremme en stortingsmelding om avfallshåndtering."

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser videre til at Regjeringen i statsbudsjettet for 2007 har skapt usikkerhet om deponiforbudet virkelig blir innført ved sin formulering "vurdere å forby deponering av alt biologisk nedbrytelig avfall frå 2009". Disse medlemmer mener dette er meget uheldige signaler, da vi vet at deponering av nedbrytelig avfall danner klimagassen metan. Med den årlige mengde som deponeres i Norge, utgjør metangassen 3 pst. av de totale klimagassutslippene våre. Det er derfor viktig at deponiforbudet blir innført i 2009, slik at vi kan få til en reduksjon av klimagassene. Samtidig får vi en økt bruk av avfall til materiell og energiformål.

Disse medlemmer ber derfor Regjeringen snarest mulig komme tilbake til Stortinget på egnet måte med innføring av deponiforbud fra 1. januar 2009.

Disse medlemmer mener at energigjenvinning fra avfall er både et spørsmål om god ressursutnyttelse og forsvarlig miljøpolitikk. Disse medlemmer mener samtidig det er viktig å sikre en høy grad av materialgjenvinning. Norge bør utnytte den ressursen restavfallet er og sikre en forsvarlig behandling av avfallet. I den forbindelse bør et antall moderne energigjenvinningsanlegg bygges og stå ferdig til 2009 med innføringen av deponiforbudet.

Forurenset grunn. Oppryddingstiltak

Komiteen viser til den sentrale rolle Statens forurensningstilsyn har i arbeidet med oljeforurensning, avfall og avfallsgjenvinning, oppryddingstiltak i vann, grunn og sedimenter som er forurenset av farlige miljøgifter. Komiteen vil fremheve de store oppgavene vi står overfor på dette området.

Komiteen er tilfreds med at midlene til oppryddingstiltak i Vansjø- og Jærvassdragene videreføres. Komiteen har registrert at midlene har bidratt til en betydelig kunnskapsheving om situasjonen i Vansjø. Det er nå klarlagt at hovedutfordringene videre ligger innen avrenning fra landbruket i disse områdene.

Komiteen har merket seg de store utfordringene i Vansjø generelt og vestre Vansjø spesielt, og imøteser nødvendige tiltak for å oppnå vannkvalitetsmålene for Vansjø.

Komiteen vil åpne for at midlene over posten skal kunne benyttes til delfinansiering av helhetlige tiltak som reduserer næringstilførselen og bedrer vannkvaliteten i Vansjø- og Jærvassdragene i tråd med vedtatte handlingsplaner, herunder tiltak innenfor landbruks- og avløpssektoren. Midlene skal også kunne benyttes til nødvendig tilstandsovervåkning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til regjeringen Bondevik IIs omfattende arbeid for å rydde opp i gamle miljøsynder som forurensede sedimenter i sjøbunnen. Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II gjorde forurensningsloven gjeldende for forurensning i og fra havner når det gjelder forurensende sedimenter. Det er videre gjennomført kartlegginger av forurensende sedimenter ved skipsverft og større småbåthavner. Dette danner grunnlag for avklaring av forurensningsomfang og behov for oppryddings- og sikringstiltak.

Disse medlemmer er bekymret for miljøtilstanden i mange av landets fjorder, havner og innsjøer med hensyn til høye konsentrasjoner av miljøgifter. Mye av dette er historisk forurensning som representerer en betydelig belastning for naturmiljøet. Regjeringen har bebudet økt innsats for å rydde opp i denne forurensningen. Dette løftet følges ikke opp.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre registrerer at Regjeringen foreslår å kutte bevilgningene til oppryddingstiltak i vann, grunn og sedimenter som er forurenset med farlige miljøgifter, med 6 mill. kroner i forhold til et bevilgningsnivå på statsbudsjettet for 2006 som både de nåværende og de forrige regjeringspartier sluttet seg til ved behandlingen av 2006-budsjettet. Disse medlemmer peker på at Regjeringens forslag her ligger langt unna de anbefalinger Statens forurensningstilsyn har kommet med i sitt forslag til opptrappingsplan for opprydding i tidligere utslipp. Disse medlemmer viser til at Regjeringens forslag til reduserte bevilgninger på denne posten vil medføre at det tar lengre tid å rydde bl.a. norske fjorder og havner for farlige miljøgifter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at det som behøves er en ytterligere styrking av denne posten, og ikke bevilgningskutt. Disse medlemmer viser derfor til sitt primære budsjett der det foreslås å styrke kap. 1441 post 39 Oppryddingstiltak med 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Dette innebærer en styrking på 4 mill. kroner i forhold til 2006-nivå.

Disse medlemmer viser til sitt primære budsjettforslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor Kristelig Folkeparti foreslår å øke bevilgningen under post 39 Oppryddingstiltak med 10 mill. kroner. Dette medlem mener det er nødvendig å øke bevilgningene til opprydding av miljøgifter, forurensning i grunn, vann og sediment, for å få fortgang i oppryddingen av farlige miljøgifter. Dette til tross for at en legger til grunn prinsippet om at forurenser skal betale.

Videre foreslo Kristelig Folkeparti å redusere kompensasjonen for arbeidet med innføring av NOx-avgift med 0,8 mill. kroner under post 21.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett hvor Venstre foreslår å øke bevilgningene til oppryddingstiltak for forurenset grunn og sjøbunn med 10 mill. kroner.

Bærekraftig forbruk

Komiteen viser til den meget viktige rolle som Statens forurensningstilsyn har i arbeidet med å skape ei bærekraftig utvikling gjennom bl.a. overvåking og informasjon om miljøutvikling, som myndighetsutøver gjennom regulering, kontrolltiltak m.m., som rådgiver for departementene, internasjonal deltakelse i miljøvernarbeid, fastsette beredskapskrav m.m.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at alle de store miljøproblemene er konsekvenser av forbruket vårt, enten det gjelder klima, avfall, miljøgifter eller energi. Det er derfor viktig å fokusere og informere om sammenhengen mellom våre handlinger og miljøproblemer. For å stimulere til bærekraftig praksis som kan forebygge miljøproblemer på lengre sikte, er det behov for ressurser til å sette i gang prosjekter og prosesser.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett 2007 med en vurdering av å opprette et grønt fond for bærekraftig utvikling. Avkastningen av det grønne fondet kan gi starthjelp til lokale og regionale initiativ for en bærekreftig utvikling. Et slikt fond kan også tjene som partnerskapsbyggende mellom stat, region og kommune.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2007 vurdere å opprette et grønt fond for bærekraftig utvikling."

Støy

Komiteen viser til at støy plager mange mennesker. Det er derfor viktig å ha en aktiv politikk på dette området. Bortimot en halv million mennesker er registrert som mye eller sterkt plaget av støy ved boligen sin.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ber Regjeringen på egnet måte komme tilbake med tiltak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ber Regjeringen komme tilbake med en handlingsplan i løpet av våren 2007, med tiltak for hvordan en skal oppnå gjeldende mål med å redusere støyplagene med 25 pst. innen 2010, sammenlignet med 1999.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen våren 2007 legge frem en handlingsplan for å nå løftet i Soria Moria-erklæringen om å redusere støyplagene med 25 pst. innen 2010."

Biloppsamlingssystem. Vrakpant

Komiteen har merket seg at en fra 1. januar 2007 får et bransjeorganisert biloppsamlingssystem. Komiteen ser på ei effektiv innsamling av kasserte kjøretøy som ei viktig miljøsak ut fra både et gjenvinningssynspunkt og ut fra den forurensingsfare som ligger i utrangerte biler.

Komiteen merker seg at vrakmengden av biler nå har passert godt over 100 000 biler pr. år og ventelig vil øke. Komiteen registrerer at det eksisterende avgiftssystemet som gjelder utbetaling av pant til bileier foreløpig vil bli videreført. I forskrift om kasserte kjøretøy som trådte i kraft i 2002, heter det at "dagens statlige avgifts-/panteordning og tilskudd til oppsamlingssystemet for biler blir avviklet samtidig med at produsentansvaret for biler skal gjelde fullt ut fra 2007".

Komiteen mener at bilimportørene som nå overtar ansvaret for innsamlingen, også overtar vrakpanten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre vil påpeke at vi i Norge har en gammel bilpark i forhold til en rekke andre land i Europa. Gjennomsnittsalderen ved vraking av biler har steget jevnt de siste årene. Grunnet innfasing av ny miljøteknologi de siste 10 årene og gjennom generell motorslitasje forurenser eldre biler vesentlig mer enn nyere biler. Eldre biler er ofte dårligere utstyrt med hensyn til sikkerhet, noe som øker skadeomfanget når ulykken først inntreffer. Forholdene knyttet til miljø- og trafikksikkerhet krever sterkere økonomiske incentiver til vraking av de eldste bilene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets forslag i Budsjett-innst. S. I (2006-2007) om å be Regjeringen legge frem en sak om økt vrakpant på 5 000 kroner. Forslaget ble dessverre nedstemt.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett hvor Venstre foreslår å øke vrakpanten for bil med kr 1 000 pr. bil. Bevilgningene til utbetaling av pant for bilvrak økes med 114 mill. kroner, jf. post 75. Ved å parallelt gjøre kollektivtrafikken mer konkurransedyktig i forhold til bruk av bil, kan vi få flere over på kollektivtransport fremfor bruk av eldre biler. Dette medlem vil i denne forbindelse vise til Venstres forslag til styrking av belønningsordningen for kollektivtrafikken over rammeområde 18.

Kap. 4441 Statens forurensningstilsyn

Det budsjetteres med 61,284 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, som er en reduksjon på 49,4 pst. i forhold til 2006. Reduksjonen skyldes bortfall av inntekter som følge av produsentansvaret for bilvrak, jf. kap. 1441.

Kap. 1444 Produktregisteret

Det foreslås bevilget 18,712 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, som er en økning på 35,5 pst. i forhold til 2006.

Komiteen er kjent med at Produktregisteret skal gi kjemikalieinformasjon til bruk i HMS-arbeidet, og er et serviceorgan for Arbeidstilsynet, Oljedirektoratet, Giftinformasjonen, Statens forurensningstilsyn, Statens institutt for folkehelse, Statens arbeidsmiljøinstitutt og Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern.

Komiteen mener det er viktig at Produktregisteret også er åpen med informasjon til andre som har oppgaver innen HMS-sektoren.

Komiteen er enig i Regjeringens budsjettøkning på 1 mill. kroner til drift og vedlikehold av PIB (produktinformasjonsbanken), som Produktregisteret har overtatt fra Stiftelsen Grip. Komiteen vil understreke at det offentlige har et ansvar for å bidra til at alle forhåndsregler tas når det gjelder å forhindre skadelige miljøgifter og helse- og miljøfarlige kjemikalier i produkter vi omgir oss med.

Komiteen viser til at Regjeringen vil opprette en kjemikaliedatabase der forbrukere kan sjekke innholdsstoffene i produkter. Fornyingen av Produktinformasjonsbanken (PIB) som foreslås i budsjettet, bør bygge på folks rett til å vite hvilke stoffer ulike produkter inneholder, og bidra til at også vanlige forbrukere kan hente informasjon om miljøgifter og kjemikalier. Komiteen ser positivt på at Grip og Giftinformasjonen vil bruke PIB som et verktøy for å gjøre kjemikalieinformasjon om produkter tilgjengelig for alle på Internett.

Komiteen viser til komitémerknad i behandlingen av statsbudsjettet for 2005-2006 der komiteen mente det er riktig å vurdere om Produktregisteret bør integreres i SFT (Statens forurensningstilsyn). Komiteen er tilfreds med at dette nå vil bli vurdert, og at det vil skje en samlokalisering med Statens forurensningstilsyn. Dette mener komiteen vil gi mer effektiv drift av registeret og medvirke til større effektivitet i kjemikalieforvaltningen.

Komiteen viser til at den planlagte samlokaliseringen av Produktregisteret og Statens forurensningstilsyn først vil kunne skje i 2008.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår at kap. 1444 post 1 reduseres med 3 mill. kroner og bevilges med i alt 15,712 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjettalternativ.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt primære budsjettalternativ.

Kap. 1445 Miljøvennlig skipsfart

Det budsjetteres med 2,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, tilsvarende saldert budsjett for 2006.

Komiteen slutter seg til Regjeringens budsjettforslag for kap. 1445 for 2007.

Komiteen er tilfreds med at Norge som et av de første land i Europa nå tiltrer Ballastvannkonvensjonen. Konvensjonen er et internasjonalt forpliktende regelverk for kontroll og behandling av ballastvann og sedimenter fra skip.

Komiteen deler Regjeringens bekymring for spredning av fremmede arter til områder der disse ikke naturlig hører hjemme. En slik spredning har dessverre økt i omfang de senere årene.

Komiteen viser til at Norge i henhold til Gøteborgprotokollen av 1999 er forpliktet til å redusere de årlige utslippene av NOx til 156 000 tonn i 2010. Utslippene de siste årene har vært på om lag 215 000 tonn, og framskriving tyder på at NOx-utslippene blir forholdsvis lite redusert fram mot 2010.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens forslag om å innføre en NOx-avgift på 15 kroner pr. kg fra 1. januar 2007. Flertallet viser også til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007), hvor flertallet foreslår at det i avgiftsvedtaket etableres et unntak fra avgiftsplikten for de foretak som tilslutter seg miljøavtaler med staten om konkrete, tidfestede utslippsreduksjoner.

Flertallet viser til at det er foreslått omfattende kompensasjoner til enkelte næringer som berøres av NOx-avgiften. Det er bl.a. utarbeidet et forslag til løsning med opptil 100 pst. statlig finansiering av NOx-reduserende tiltak i fiskerinæringen (NOx-RED til fiskeflåten). Dette innebærer at fiskefartøy kan få dekket en betydelig del av kostnadene ved investering i renseutstyr som reduserer NOx-utslippene og dermed avgiften. Flertallet vil peke på at muligheten til å inngå miljøavtaler med staten avskjæres dersom man allerede har nytt godt av kompensasjonsordninger fra staten for NOx-reduserende tiltak.

Flertallet viser til at næringslivet har engasjert seg sterkt for å finne et alternativ til en avgift som vil være mer skånsomt overfor næringene, men som samtidig kan gi de samme effektene på NOx-utslippene som en avgift. Flertallet har merket seg skissen fra næringslivet om avtaler og et tilhørende fond som et alternativt virkemiddel til en avgift.

Flertallet viser også til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) hvor flertallet foreslår at det i avgiftsvedtaket etableres et unntak fra avgiftsplikten for de foretak som tilslutter seg miljøavtaler med staten som konkrete, tidfestede utslippsreduksjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til opprettelsen av et NOX-fond. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at man i den sammenheng bruker fondet på en måte som sikrer størst mulig utslippsreduksjoner på lang sikt, slik at man søker størst mulig kost/nytte fra investeringene over flere år. Forskning og utvikling av nye teknologier bør derfor vektlegges tungt.

Disse medlemmer er kjent med utvikling av teknologi hvor ferger og supply-skip drives av brensels­celler. Teknologien er ikke ferdig utviklet, men test­resultatene er oppløftende.

Disse medlemmer vil sterkt understreke behovet for fremtidsrettet teknologi som fjerner utslippene helt, ikke bare reduserer utslipp, slik man oppnår med rehabilitering av eksisterende motorer.

Disse medlemmer mener at et NOx-fond er langt bedre egnet til å håndtere støtte til miljøvennlig skipsfart enn en post på statsbudsjettet. En fondsløsning vil være langt mindre byråkratisk og vil frigjøre langt mer midler til miljøtiltak enn det Regjeringen foreslår.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor man foreslår at Regjeringens forslag til NOx-avgift skal avvises - til fordel for et NOx-fond etter modell av "Industriens Miljøfond".

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt primære budsjettalternativ.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) der Kristelig Folkeparti foreslår å utsette iverksettelsen av NOx-avgiften til 1. juli 2007 og påbegynne arbeidet med å etablere et fond øremerket for NOx-reduksjon.

Kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk

Det foreslås 357,135 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, som er en økning på 1,8 pst. i forhold til 2006.

Komiteen legger vekt på den overordna målsettingen om at Norge skal ha en formålstjenlig infrastruktur for sjø- og landområder med tilgjengelig geografisk informasjon. Komiteen er bekymret for at kunnskapsgrunnlaget mange steder ikke er så pålitelig som overgangen til satellittbaserte løsninger krever.

Komiteen peker på at Statens kartverk skal være et tydelig nasjonalt fagorgan innen sitt fagområde. Virksomheten skal konsentreres om myndighetsoppgaver og tilrettelegging for den norske geodatavirksomheten. Her inngår produksjon, standardisering, forvaltning og drift av offentlige data. Komiteen legger vekt på Statens kartverks mål om å kunne tilby koordinatbestemt informasjon på en enkel og effektiv måte.

Komiteen ser positivt på de store nye prosjektene i Statens kartverks regi (PRIMAR) og registeret for grunneigedom, adresse og bygning (GAB), og antar at de sammen med Norge digitalt vil være viktige bidrag til norsk sjøsikkerhet, miljøkartlegging, offentlig administrasjon og eiendomsforvaltning.

Komiteen peker på at nøyaktige sjøkart er en forutsetning for sikker skipstrafikk. God kartlegging er også en forutsetning for godt redningsarbeid på sjøen, uansett om det er menneskeliv eller miljøet man skal redde.

Komiteen er fornøyd med at Regjeringen prioriterer sjøkartlegging høyt, og ser betydningen av dette i forhold til vår langstrakte kyst og sikkerhet knyttet til skipstransport. Komiteen viser også til at resterende del av hovedleia og gjenstående deler av Lofoten og Vesterålen vil være ferdig målt i løpet av 2007.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens budsjettforslag og slutter seg til dette. Flertallet viser til at budsjettet er økt med 6,3 mill. kroner fra saldert budsjett i 2006.

Flertallet viser til at Statens kartverk skal være et tydelig nasjonalt fagorgan hvor oppgavene skal konsentreres om myndighetsoppgaver og tilrettelegging for hele den norske geodata-virksomheten.

Flertallet ser positivt på de store nye prosjektene i Statens kartverks regi, PRIMAR Stavanger og matrikkelprosjektet, som inkluderer registeret for grunneiendom, adresse og bygning (GAB), og antar at de sammen med Norge digitalt vil være viktige bidrag til norsk sjøsikkerhet, miljøkartlegging, offentlig administrasjon og eiendomsforvaltning. Flertallet er tilfreds med at Regjeringen satser sterkt på sjøkartleggingen og ser dette som et viktig arbeid for å bedre sikkerheten på sjøen. Flertallet er tilfreds med at sjøkartleggingen skal ha 1. prioritet i det videre arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er bekymret for reduksjonen i sjøkartlegging som Regjeringen foretar for budsjettet for 2007, og vil følge situasjonen nøye.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre vil peke på at store områder på de nye digitale kartene inneholder gamle og unøyaktige data. Spesielt bekymringsfullt mener disse medlemmer det er at randsonen, grunnere enn 20 meter, ikke er sjømål i det hele tatt, og peker på at slik kartlegging er en forutsetning for kystnær navigering, som for eksempel i en oljevernaksjon. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen fortsette å prioritere sjøkartlegging høyt - også etter at hele kysten har fått nye digitale kartserier.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjettalternativ.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt primære budsjettalternativ.

Kap. 2465 Statens kartverk

Det budsjetteres med 12,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, som er det samme som i saldert budsjett for 2006.

Kap. 1471 Norsk Polarinstitutt

Det foreslås bevilget 164,576 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, som er en økning på 0,8 pst. i forhold til saldert budsjett i 2006.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteen er tilfreds med at Troll-stasjonen i Antarktis får helårsdrift fra høsten 2006, og at Norges nærvær i Antarktis nå er betydelig styrket.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter Regjeringens høye prioritering av det forsknings- og overvåkingsbaserte kunnskapsgrunnlaget for miljøforvaltningen av norske nord- og polarområder, og understreker at satsingene under det internasjonale polaråret (IPY) vil bringe ny og bedre kunnskap om polarområdene. Flertallet er tilfreds med at Norsk Polarinstitutt har fått god uttelling gjennom disse midlene.

Flertallet vil understreke betydningen av Norsk Polarinstitutts arbeid med oppfølgingen av forvaltningsplanen for Lofoten-Barentshavet. Norsk Polarinstitutt skal i samråd med berørte myndigheter jevnlig sammenstille rapporter om det faglige oppfølgingsarbeidet med forvaltningsplanen, første gang i 2010. Flertallet er positiv til at bevilgningene til dette arbeidet foreslås økt, og vil understreke betydningen av å sikre et godt kunnskapsbasert grunnlag for det videre arbeidet med forvaltningsplanen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt primære budsjett.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor Kristelig Folkeparti foreslår å øke bevilgningen under post 21 Driftsutgifter med 10 mill. kroner. Dette medlem mener denne økningen bør brukes til økt aktivitet i nordområdene ved å øke overvåknings- og forskningsinnsatsen, spesielt knyttet til Svalbard og iskanten, og knyttet til klima og miljøendringer.

Kap. 4471 Norsk Polarinstitutt

Det budsjetteres med 39,515 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, som er en økning i forhold til saldert budsjett i 2006.

Kap. 1472 Svalbards miljøvernfond

Det budsjetteres med 5,400 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, som er tilsvarende saldert budsjett i 2006.

Komiteen viser til at fondets midler skal nyttes til tilskudd til tiltak som har til formål å verne om miljøet på Svalbard. Det gjelder bl.a. undersøkinger og tiltak for å kartlegge og overvåke miljøtilstanden, årsaksforhold, tilskudd til skjødsel m.m. Dette er med på å legge et bedre grunnlag for å ivareta Svalbards sårbare natur, særpregede villmarksnatur og ivaretakelse av unike kulturminner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt primære budsjettalternativ.

Kap. 4472 Svalbards miljøvernfond

Det budsjetteres med 5,400 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, som er tilsvarende for saldert budsjett i 2006.

Kap. 5621 Statens miljøfond, renteinntekter

Det budsjetteres med 2,900 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, som er en reduksjon i forhold til 2006.