7.1 Hovedprinsipper

7.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007)

Følgende hovedprinsipper legges til grunn for budsjettframskrivningene for utgifts- og inntektsutviklingen i perioden 2008-2010:

• – Utgifter til regelstyrte ordninger skal framskrives med de utgiftskonsekvenser som følger av regelverket. Det tas hensyn til bl.a. den demografiske utviklingen og virkningen av eventuelle regelverksendringer som foreslås gjort gjeldende i budsjettåret.

• – Utgifter til store, enkeltstående investeringer framskrives i takt med forutsatt framdriftsplan. På områder der flere enkeltinvesteringer inngår i en større investeringsramme, videreføres rammen på uendret reelt nivå eller i tråd med tidligere vedtak. I denne sammenheng anses alle byggeprosjekter under Statsbygg, utenom bygg som inngår i den såkalte kurantbygg-ordningen, som enkeltstående investeringer.

• – Det korrigeres for éngangsutgifter og éngangsinntekter i budsjettforslaget for kommende år. Tiltak på utgifts- eller inntektssiden som forutsettes satt i verk et stykke ut i kommende budsjettår, framskrives med helårsvirkning.

• – Øvrige utgifter og inntekter videreføres i hovedsak på uendret reelt nivå.

I proposisjonen omtales videre de ulike elementene som vurderes i forbindelse med framskrivingen av flerårige budsjettkonsekvenser.

7.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

7.2 Tallmessig presentasjon

7.2.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007)

De flerårige effektene av forslaget til statsbudsjett for 2007 vil innebære en vesentlig vekst i utgiftene i perioden. På inntektssiden er det større stabilitet, selv om enkelte inntekter settes vesentlig ned i 2008.

Det anslås en vekst i utgiftene på om lag 6,0 mrd. kroner fra 2007 til 2008, og ytterligere 4,1 mrd. kroner i 2009 og 5,0 mrd. kroner i 2010. Sett bort fra endringen fra 2007 til 2008, er det den forventede utgiftsutviklingen i folketrygden som i hovedsak bidrar til netto økte utgifter i framskrivingen. Utgiftsveksten i folketrygden som følge av videreføring av gjeldende regelverk mv., anslås til 14,9 mrd. kroner over treårsperioden. Utgiftsveksten anslås å øke mot slutten av perioden. Øvrige utgifter er i beregningene samlet sett anslått å øke med 2,7 mrd. kroner fra 2007 til 2008. For de påfølgende årene reduseres utgiftene utenom folketrygden. Fra 2008 til 2009 anslås utgiftene å gå ned med 1,4 mrd. kroner, og med ytterligere 1,0 mrd. kroner fra 2009 til 2010. Det understrekes at framskrivingene blir mer usikre desto lenger framover i tid de føres, bl.a. fordi flere uforutsette hendelser da kan bidra til å endre tallene. Metoden for framskrivingene innebærer at midlertidige tiltak som fases ut (f.eks. bygg), ikke erstattes med nye utgifter. Dette bidrar dermed isolert sett til lavere utgifter utover i perioden for framskrivingene.

På inntektssiden er det i tallene forutsatt langt færre tiltak som har budsjettmessige konsekvenser i årene framover. Totalt ligger det an til en inntektsreduksjon på om lag 1,4 mrd. kroner under departementene fra 2007 til 2008 som følge av endringer i utbyttebetalinger, inntekter i 2007-budsjettet fra eiendomssalg og salg av beredskapslager for olje. Inntektene i 2009 og 2010 anslås tilnærmet uendret fra 2008. Inntekter fra skatter og avgifter er ikke medregnet.

Samlet viser tallene dermed økte utgifter og reduserte inntekter på departementenes budsjetter på til sammen vel 7,4 mrd. kroner fra 2007 til 2008. Ytterligere budsjettsvekkelse i 2009 og 2010 utgjør henholdsvis om lag 4,2 og 5,0 mrd. kroner i forhold til året før.

Skatte- og avgiftsinntektene øker over tid som følge av vekst i skattegrunnlagene. For de nærmeste årene anslås den underliggende veksten i skattegrunnlagene å styrke budsjettet med 8-10 mrd. kroner per år. I Soria Moria-erklæringen varslet Regjeringen at skatter og avgifter skulle bringes tilbake til nivået i 2004. Budsjettforslaget for neste år innebærer at dette nivået nås i 2007.

Ifølge retningslinjene for budsjettpolitikken skal bruken av petroleumsinntekter over tid følge utviklingen i forventet realavkastning av kapitalen i Statens pensjonsfond - Utland. Bruken av petroleumsinntekter i 2007 er beregnet å ligge om lag på linje med forventet realavkastning. Med de forutsetningene som er lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2007, vil forventet realavkastning av kapitalen i Statens pensjonsfond - Utland kunne øke med om lag 13 mrd. kroner årlig fra 2007 til 2010, målt i 2007 priser. Den anslåtte utviklingen i fondskapitalen i årene framover er imidlertid usikker. I tillegg må den faktiske bruken av petroleumsinntekter tilpasses konjunktursituasjonen og ta hensyn til de betydelige langsiktige utfordringene for offentlige finanser. I en situasjon der høye oljepriser gir rask oppgang i fondskapitalen og veksten i norsk økonomi er sterk, vil det være i tråd med handlingsregelen om bruken av petroleumsinntekter i noen år øker langsommere enn den forventede realavkastningen av Statens pensjonsfond - Utland. Dette ville også redusere behovet for krevende omdisponeringer når veksten i aldersrelaterte utgifter senere setter inn.

Framskrivingene i dette avsnittet legger til grunn uendret aktivitet i offentlig tjenesteproduksjon, herunder sysselsetting. Nye bevilgninger knyttet til økt aktivitet som følge av endringer i befolkningssammensetningen, opptrappingsplaner og oppfølging av varslede satsinger er ikke regnet med i framskrivingene. Ved vurderingen av handlingsrommet for 2009 og 2010 må det også tas hensyn til at usikkerheten i anslagene øker jo lenger fram i tid en kommer.

Det vises til proposisjonen for nærmere omtale av flerårige budsjettkonsekvenser for følgende saker:

• – Utgiftsveksten i folketrygden

• – Finansieringsordninger under EØS-avtalen

• – Statens lånekasse for utdanning

• – Barnehager

• – Fondet for forskning og nyskaping

• – Gratis læremidler

• – Nødnett

• – Avvikling av transportstøtten

• – Rentekompensasjon for skoler, kirker og sykehjem

• – Opplæring i norsk og samfunnskunnskap

• – Statlige mottak og integreringstilskudd

• – Sykehusinvesteringer og ressurskrevende brukere

• – Foreldrepenger

• – Kontantstøtte

• – Barnetrygd

• – Internasjonalisering

• – Nettolønn Hurtigruten

• – Internasjonal romvirksomhet

• – Nikkelverkene på Kola-halvøya

• – Tilskudd til biloppsamling

• – Kulturminnefondet

• – Statens Pensjonskasse

• – Videreføring av byggeprosjekter (Statsbygg)

• – IT-prosjekter

• – Rentekostnader i forbindelse med økte fondsavsetninger

• – Tilskudd til Energifondet

• – Inntekter

• – Tilbakeføringer GIEK

• – Utbytte Statkraft

• – Fondsavsetninger

• – Éngangsinntekter.

7.2.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

7.3 Større planer og satsinger mv. som ikke inngår i budsjettframskrivingene

7.3.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007)

I framskrivingene tas kun med de framtidige konsekvensene av vedtak som er innarbeidet i Regjeringens budsjettforslag til Stortinget. Politiske målsettinger som er kommet til uttrykk i for eksempel intensjonserklæringer, stortingsmeldinger, flertallsmerknader i Stortinget mv., er derfor ikke tatt med i tallmaterialet. Enkelte av disse målsettingene er forholdsvis konkrete når det gjelder framtidige bevilgningsbehov. Av slike utgiftssatsinger kan nevnes opptrappingsplanen for psykiatri, langtidsplanen for Forsvaret, målsettingen om opptrapping av forskningsinnsatsen, nasjonal transportplan, barnehagesatsingen, kulturløftet, bistand og etablering av en ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV), jf. nærmere omtale nedenfor.

Stortinget har sluttet seg til en forpliktende opptrappingsplan innen psykisk helse over ti år (1999-2008). Regjeringen foreslår en styrking på om lag 700 mill. kroner i 2007. En ytterligere bevilgningsøkning på rundt 900 mill. kroner i 2008 vil realisere målene i opptrappingsplanen for psykisk helse.

I den vedtatte langtidsplanen for Forsvaret for perioden 2005-2008 (St.prp. nr. 42 (2003-2004), jf. Innst. S. nr. 234 (2003-2004)), er det lagt til grunn en samlet forsvarsramme over fireårsperioden på 118 mrd. 2004-kroner. Omregnet til 2007-priser (og korrigert for tekniske endringer) tilsvarer dette 127,4 mrd. kroner. I gjennomsnitt over årene fra 2005 til 2008 gir det en forsvarsramme på 31,8 mrd. kroner. Foreslått forsvarsbudsjett for 2007 på 30,9 mrd. 2007-kroner ligger dermed vel 0,8 mrd. kroner under dette gjennom-snittsnivået. Dersom en i løpet av det gjenværende året i perioden skal komme opp på forutsatt samlet totalramme for perioden, må budsjettnivået i 2008 være om lag 2,5 mrd. kroner høyere enn i budsjettforslaget for 2007.

Regjeringens mål om at samlet norsk forskningsinnsats skal økes til 3 pst. av brutto nasjonalprodukt (BNP) innen 2010 har tilslutning i Stortinget. De samlede utgiftene til forskning og utvikling utført i Norge var nær 29 mrd. kroner i 2005, noe som tilsvarte 1,5 pst. av brutto nasjonalprodukt (BNP). Dette er en reduksjon fra 1,6 pst. i 2004, noe som delvis skyldes høy nominell vekst i BNP, bl.a. som følge av høye oljepriser. Målet om å øke den samlede forskningsinnsatsen til 3 pst. av BNP innen 2010, er dermed enda mer krevende enn antatt da målet ble vedtatt. De samlede forskningsbevilgningene utgjør 16,3 mrd. kroner i Regjeringens budsjettforslag for 2007, noe som er om lag 5 mrd. kroner mindre enn 1 pst. av anslått BNP. Regjeringen foreslår i 2007-budsjettet en økning av kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping på 10 mrd. kroner. Det gir økt avkastning fra fondet på om lag 440 mill. kroner i 2008, jf. nærmere omtale ovenfor. Hvis de offentlige forskningsbevilgningene skal utgjøre 1 pst. av BNP innen 2010, vil dette kreve en vesentlig ytterligere vekst i de offentlige bevilgningene til forskning de nærmeste årene.

Gjennom Stortingets behandling av Nasjonal transportplan (NTP) 2006-2015 ble den økonomiske rammen til Statens vegvesen og Jernbaneverket økt med 2,2 mrd. kroner i gjennomsnitt per år i planperioden fram til 2009 (handlingsprogrammet) i forhold til forslaget fra regjeringen Bondevik II. I budsjettforslaget for 2007 foreslår Regjeringen bevilgninger til veg og jernbane i tråd med Soria Moria-erklæringen. Forslaget innebærer at bevilgningene samlet for 2007 tilsvarer bevilgningsnivået ved en lik årlig fordeling av planrammene for veg og jernbane fastsatt av Stortinget i forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan. Det er imidlertid et etterslep fra 2006 på 244 mill. kroner til vegformål og 825 mill. kroner til jernbaneformål.

Regjeringens målsetting for barnehagesektoren er bl.a. full behovsdekning og innføring av maksimalgrense for foreldrebetaling på 1 750 kroner (2005-priser). Bevilgningene til drift og investeringer for barnehager i 2007-budsjettet legger til rette for full barnehagedekning gitt dagens etterspørsel. Utgiftene som følge av å redusere maksimalprisen til 1 750 kroner (2005-priser) anslås grovt anslått til 1 mrd. kroner. Det er da lagt til grunn det antallet barn i barnehage ved utgangen av 2007 som følger av Regjeringens budsjettforslag for 2007.

Regjeringen vil ifølge Soria Moria-erklæringen arbeide for å nå målet om at bevilgningen til ut­viklingssamarbeid økes til 1 pst. av anslått brutto nasjonalinntekt (BNI) og at innsatsen deretter trappes ytterligere opp i perioden. For 2007 foreslår Regjeringen at bistandsbevilgningen økes til 0,97 pst. av anslått BNI. En bistandsramme på 1 pst. av anslått BNI ville innebære en økning på om lag 750 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag til bistandsbevilgninger for 2007.

Regjeringen har som mål at 1 pst. av statsbudsjettets utgifter skal gå til kulturformål innen 2014. En jevn opptrapping av Kulturløftet fram til 2014 krever isolert sett at bevilgningene til kulturformål årlig økes med om lag 160 mill. kroner.

Regjeringen har varslet at den ønsker å utvide fedrepermisjonen med 5 uker, utover økningen med en uke som ble innført fra 1. juli 2006. Kostnadene ved en slik utvidelse anslås til om lag 750 mill. kroner, noe som tilsvarer om lag 150 mill. kroner per uke.

I dette budsjettet varsler Regjeringen at bevilgningene til helseforetakene i årene 2008-2010 skal økes med 1 mrd. kroner for å sette helseforetakene i stand til å opprettholde en høyere produksjonskapasitet. Med en jevn opptrapping innebærer dette en økning i bevilgningene på om lag 330 mill. kroner per år.

Regjeringen har varslet at den vil foreslå å skyte inn ytterligere 10 mrd. kroner i Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivitet i 2009. Dette vil bidra til en samlet fondskapital på 20 mrd. kroner. Gitt dagens rentenivå vil avkastningen av fondet med dette øke med 440 mill. kroner i 2010, til en samlet avkastning på 880 mill. kroner.

Etableringen av en ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV) startet i 2006 og vil kreve betydelige gjennomføringskostnader i årene som kommer. Samlet er kostnadene til IKT-plattform og organisatoriske omstillinger for NAV-reformen anslått til 4 mrd. kroner. I 2007-budsjettet foreslås det bevilget vel 700 mill. kroner til statens andel av NAV-reformen, mens kommunenes kostnader anslås til om lag 150 mill. kroner. Inkludert forslagene i 2007-budsjettet, er det så langt bevilget vel 1,5 mrd. kroner til NAV-reformen. Det gjenstår dermed nærmere 2,5 mrd. kroner av de anslåtte kostnadene. Det tas sikte på at de aller fleste arbeids- og velferdskontorene skal være på plass innen 2010. Gjennomføring av pensjonsreformen vil også kreve betydelige administrative gjennomføringskostnader i årene fram til 2010, spesielt gjelder dette nødvendig IKT-utvikling.

Stortinget har vedtatt at det skal etableres et felles digitalt radiosamband for nød- og beredskapsetatene. Kontrakt om en første utbyggingsfase skal inngås i 2006, og omfatter seks politidistrikter i Oslofjordområdet. Stortinget har i tillegg vedtatt at Justisdepartementet kan innhente tilbud fra leverandør på landsdekkende utbygging. Investerings- og driftsutgiftene for det første utbyggingstrinnet er i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2004-2005) estimert til om lag 600 mill. kroner. Landsdekkende utbygging vil innebære investerings- og utbyggingskostnader i utbyggingsfasen på om lag 3,6 mrd. kroner. Første utbyggingstrinn skal være gjennomført i løpet av 2007. Et forslag om utbygging i resten av landet vil bli forelagt Stortinget etter at en evaluering av første byggetrinn er gjennomført.

Kommunesektoren har ansvaret for viktige velferdstjenester, herunder skole, barnehage og pleie og omsorg. Tjenestene kommunene leverer skal være av høy kvalitet og tilpasses innbyggerne behov. Regjeringen anser en bærekraftig kommuneøkonomi som en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet, og vil blant annet legge til rette for 10 000 nye årsverk i eldreomsorgen i perioden fra 2004 til 2009. Regjeringen vil prioritere vekst i kommunesektorens samlede inntekter også i de kommende årene.

På en rekke andre områder er det varslet økt innsats uten nærmere angivelse av bevilgningsmessige konsekvenser.

Omtalen ovenfor viser at oppfølging av disse satsingene i tråd med målsettingene, samlet sett vil kreve betydelige bevilgningsøkninger. Tallene som er presentert i dette kapitlet og omtalen av handlingsrommet i budsjettpolitikken på mellomlang sikt i St.meld. nr. 1 (2006-2007) Nasjonalbudsjettet 2007, viser at handlingsrommet i budsjettpolitikken er begrenset, og det vil bli krevende å følge opp de politiske målsettingene om økt innsats på ulike områder i perioden 2008-2010.

7.3.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.