Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Freddy de Ruiter, Anniken Huitfeldt, Gerd Janne Kristoffersen, Anna Ljunggren og Torfinn Opheim, fra Fremskrittspartiet, Anders Anundsen, Jon Jæger Gåsvatn og Åse M. Schmidt, fra Høyre, Gunnar Gundersen og lederen Ine Marie Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Lena Jensen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen, fra Senterpartiet, Inger S. Enger, og fra Venstre, Odd Einar Dørum, viser til partienes respektive merknader i finansinnstillingen til Stortinget fra finanskomiteen, Budsjett-innst. S. I (2007-2008), om Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2008.
Komiteen viser for øvrig til merknadene nedenfor hva angår partifraksjonenes hovedprioriteringer på rammeområde 16 Kirke, utdanning og forskning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til St.prp. nr. 1 (2007-2008) Kunnskapsdepartementet, der
Regjeringa viderefører den sterke satsingen på kunnskap
og forskning som varslet i tiltredelseserklæringen
og påbegynt i budsjettene for 2006 og 2007.
Flertallet mener at en sterk
kunnskapsnasjon må bygge på et utdanningssystem
som gjør det mulig for hver enkelt å få livslang
læring, og som bidrar til at samfunnet får den
kompetansen som er nødvendig for framtidig velstand og
verdiskaping.
Flertallet har som målsetting å gi
alle barn og unge de beste muligheter for utdanning gjennom en helhetlig
13-årig grunnopplæring, slik at de er forberedt
på arbeid og videre læring.
Flertallet vil understreke at økt
fokus på kunnskap og læringsutbytte er sentralt
i Regjeringas arbeid med utdanningspolitikken, og et bredt læringssyn
legges til grunn for politikken.
Flertallet viser til at Regjeringa
fører en målretta politikk for å redusere
forskjellene i samfunnet. Utdanningssystemet er en av de viktigste
arenaene for en slik utjevning. Alle skal få ei utdanning
som legger grunnlaget for videre arbeid og læring.
Flertallet viser i denne sammenheng
til at Stortinget i inneværende år har vedtatt
St. meld. nr. 16 (2006-2007) ... og ingen stod igjen. Tidlig innsats
for livslang læring.
Flertallet viser til at dette
er første gang en regjering presenterer en gjennomgang
av årsakene til at noen grupper systematisk lykkes mindre
enn andre i utdanning og arbeidsliv. Meldinga har et livslangt læringsperspektiv
og tar for seg hele utdanningsløpet, fra barn i førskolealder
til voksne.
For å kunne gi alle elever en kvalitativt
god opplæring, vil flertallet understreke
nødvendigheten av å sette skoleeierne, kommuner
og fylkeskommuner økonomisk i stand til å oppfylle
forventningene til en god skole.
Flertallet viser til at den ekstra økningen
i kommunesektorens inntekter for 2008 som Regjeringen legger opp
til, gir rom for enda større satsing på skole
og utdanning neste år. Flertallet viser
til St. prp. nr. 1 (2007-2008) som innebærer en styrking
av kommunenes inntekter med 1,5 mrd. kroner i frie inntekter, slik
at kommunene gis bedre økonomisk mulighet til å utvikle
en god skole. Etter flere år med nedbygging viderefører denne
regjeringa styrkinga av økonomien i den offentlige skolen,
som ble påbegynt i 2006 og 2007.
Flertallet har som målsetting å styrke
den offentlige fellesskolen, og ønsker å skape
en moderne og mangfoldig skole, der elevene med ulik bakgrunn møtes. Å gi
barn og unge kjennskap til hverandre innenfor rammen av et fellesskap
står sentralt for de tre partiene. Flertallet er
svært tilfreds med at Stortinget våren 2007 vedtok
ny privatskolelov. Privatskoleloven trådte i kraft 1. juli
2007 og innebærer en betydelig kursendring sammenligna
med regjeringen Bondevik II. Flertallet viser til
at det bare er nye skoler som driver sin virksomhet på et
særskilt grunnlag, som kan godkjennes med rett til statstilskudd
etter privatskoleleven. Det foreligger heller ingen rett til godkjenning
etter loven, men departementet kan godkjenne nye skoler og driftsendringer
etter en samlet vurdering. Flertallet vil understreke
at i den samla vurderinga skal det blant annet legges vekt på hensynet til
den offentlige skolestrukturen.
Flertallet viser til at gjennomføringa
av Kunnskapsløftet skjer etter planen, og at Regjeringas
budsjettforslag innebærer en videreføring og forsterking
av hovedlinjene i reformen. Flertallet viser til
at Regjeringa foreslår å styrke grunnopplæringa
med 790 mill. kroner i 2008 i samsvar med saldert budsjett i 2007.
I tillegg blir det foreslått å videreføre
bevilgningene til kvalitetsutvikling i grunnopplæringa
med om lag 1 mrd. kroner. Flertallet viser til at
det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet for grunnopplæringa
skal videreutvikles. Blant annet skal det være på plass
bedre rapporteringsfunksjoner i den reviderte Skoleporten når
denne tas i bruk fra 2008.
Kompetanseheving av lærere, skoleledere
og instruktører gis prioritet også i dette budsjettet. Flertallet vil
i denne sammenheng vise til at det bevilges 375 mill. kroner til
kompetanseutvikling i 2008 og at Regjeringa viderefører
Kompetanse for utvikling - Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen 2005-2008.
Norske skolebarn på barnetrinnet har
få timer på skolen, sammenlignet med barn i andre
land. Regjeringa varslet i tiltredelseserklæringen at skoledagen
skal trappes opp til 28 undervisningstimer i uka på barnetrinnet. Flertallet er
derfor svært glad for at Regjeringa foreslår å utvide
timetallet på barnetrinnet, 1.-4. trinn, med til sammen
fem uketimer à 60 minutt fra høsten 2008, og at
disse timene skal styrke basisfagene norsk, engelsk og matematikk.
Det er foreslått å bevilge 275,7 mill. kroner
til dette i 2008.
Høsten 2007 ble gratis læremidler
innført for videregående trinn 2. Flertallet viser
til at det fra høsten 2008 er utvidet til å gjelde
for videregående trinn 3 og at det bevilges 223 mill. kroner
i kompensasjon til skoleeier for innføring av gratis læremidler
for videregående trinn 3. Flertallet er
svært glad for at alle elever sikres gratis læremiddel
i løpet av de kommende to årene. Flertallet vil
understreke at dette er ei historisk satsing og ei god investering
for Norge som kunnskapsnasjon som vil gi alle lik sjanse til å gjennomføre
videregående opplæring, uavhengig av sosial bakgrunn.
Mange unge opplever av ulike årsaker
at de bruker opp retten til videregående opplæring
uten at de sitter igjen med en fullendt utdannelse. Flertallet er
derfor glad for at Regjeringa vil endre opplæringsloven slik
at retten til opplæring skal gjelde alle voksne over 25 år. Flertallet viser
til at Regjeringa tar sikte på å fremme forslag
om en slik lovendring våren 2008, og at det bevilges 21
mill. kroner til dette i 2008.
I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2007 vedtok Stortinget å øke ressursene til
rådgivning i videregående opplæring,
spesielt rettet mot ungdomstrinnet, med 11 mill. kroner. Det ble
også bevilget 4 mill. kroner til å etablere partnerskap
for karriereveiledning i alle fylkeskommuner. Flertallet viser
til at Regjeringa foreslår å videreføre
tiltakene og at det bevilges 37,5 mill. kroner i 2008. Flertallet er
også glad for at støtten til utviklingsprosjekter
ved skoler som har mer enn 25 pst. innvandrere, økes fra
6 mill. kroner i 2007 til 7 mill. kroner i 2008.
Flertallet vil understreke at
Regjeringa satser på en systematisk oppfølging
av barn og unge med særskilte behov. Flertallet vil
i den sammenheng vise til at Regjeringa har satt ned et utvalg som
skal vurdere ulike sider ved spesialundervisning og den spesialpedagogiske
tiltakskjeden, og at utvalget skal levere sin innstilling sommeren
2009.
Flertallet mener at alle skal
ha lik rett til utdanning uavhengig av økonomisk og sosial
situasjon, og at dette blant annet forutsetter god studiefinansiering
og andre velferdsordninger. Flertallet er svært
glad for at studiestøtten justeres i tråd med
forventet prisstigning i 2008, slik at økonomisk svake
grupper som elever og studenter ikke sakker ytterligere akterut
i forhold til befolkningen for øvrig. Flertallet vil
også understreke viktigheten av å satse på bygging
av studentboliger og viser til at bevilgningen øker med
40 mill. kroner, noe som gir rom for om lag 670 nye studenthybler
i 2008, avhengig av hvor i landet disse bygges. Samlet bevilgning
til studentboligbygging er i 2008 153 mill. kroner. Denne regjeringa ønsker å bidra til
stabilitet i tilbakebetaling av studielån, og flertallet viser
til at fra 1. januar 2008 er det mulighet til å inngå avtale
om 10 års fastrente i Lånekassen.
Rekruttering til forskning er bærende
for at Norge kan bli en sterk kunnskapsnasjon. Flertallet er
svært glad for at det bevilges midler til opprettelse av
350 stipendiatstillinger i 2008. Flertallet viser
videre til at disse stillingene er knyttet til nasjonale satsinger
innen matematikk, naturvitenskap og teknologiske fag (MNT-fagene)
og medisin, regional utvikling og for å styrke FoU i tilknytning
til profesjonsutdanningene. 270 stillinger er fordelt til universitetene
med en hovedtyngde innenfor MNT-fagene. For å bedre kvaliteten
og gjennomføringen på forskerutdanningen viser flertallet til
at departementet vil etablere en ordning med nasjonale forskerskoler
i 2008, og at det er foreslått å bevilge 10 mill.
kroner til denne satsinga. Forskerskolene skal ha en klar organisering
og egen faglig ledelse, og skal gi doktorgradsstudentene en merverdi utover
de ordinære programmene for forskerutdanning. Flertallet viser
også til at Regjeringa har varslet at det skal komme en
stortingsmelding om forskerrekruttering i 2008.
Flertallet viser til proposisjonen
der Regjeringa foreslår å øke avsetningen
til Fondet for forskning og nyskaping med 6 mrd. kroner i 2008. Flertallet understreker
at målsettingen om en vekst i forskningsinnsatsen opp til
3 pst. av BNP ligger fast. Økt rekruttering, flere forskere
og mer satsing på forskning fra næringslivets
side er viktige tiltak. Flertallet er bekymret over
mangelen på likestilling i akademia, blant annet på professornivå,
og mener at Regjeringa og utdanningsinstitusjonene må samarbeide
om å øke innsatsen. Fra juni 2007 var Norge offisiell
deltaker i EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling. Flertallet viser
til at programmet er det mest omfattende internasjonale samarbeidet
Norge deltar i, og viser til at det foreslås å bevilge
342 mill. kroner til økt kontingent til rammeprogrammet
i 2008.
Flertallet viser til at den resultatbaserte
undervisningskomponenten i finansieringssystemet for universitet
og høyskoler årlig blir justert etter endringer
i avlagte studiepoeng og tallet på utvekslingsstudenter. Med
bakgrunn i denne justeringen øker undervisningskomponenten
med 42, 4 mill. kroner fra 2007 til 2008.
Flertallet er svært
fornøyd med at kapasiteten økes med 125 studieplasser
innenfor førskolelærerutdanningene.
Flertallet viser til tiltredelseserklæringen
der regjeringen Stoltenberg vil sikre at Den norske kirke fortsatt
kan være en åpen og inkluderende folkekirke. Flertallet viser
til at Regjeringa våren 2008 vil legge fram ei stortingsmelding
om forholdet mellom stat og kirke og imøteser en bred og
god behandling i stortinget. Flertallet er oppmerksom
på de utfordringer som Kirken står overfor
både når det gjelder økonomiske rammebetingelser,
vedlikehold av kirkebygg, behov for styrket kirkelig demokrati og
bedre koordinert forvaltning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
Norge bør ha som mål at landets utdanningssystem
skal ligge i verdenstoppen når det gjelder kvalitet og
læringsresultater, og som gjenspeiler at fremtidige arbeidsplasser
i stor grad vil være kunnskapsintensive. Disse medlemmer peker
på at Norge er blant de land i verden som bruker mest penger til
utdanningssektoren, men at resultatet ikke like tydelig plasserer
oss blant verdens ledende nasjoner. Disse medlemmer viser
også til at kunnskaps- og kapitalintensive næringer
vil være nøkkelen til å videreføre
Norges velstand etter oljealderen. Disse medlemmer mener
det er nødvendig med både struktur- og systemendringer
for å heve nivået på læringsresultatene
innenfor utdanningssystemet, samt øke innsatsen innenfor
forskningen.
Disse medlemmer konstaterer at
det i budsjettforslaget fra Regjeringen satses for lite på utdanning
og forskning i forhold til de uttalte målsettingene.
Disse medlemmer viser til det
stadige fokus på elevenes læremiljø,
herunder de fysiske rammer undervisningen drives under. Disse
medlemmer mener forbedringstakten er for lav i forhold til
behovet og mener primært at staten i større grad
bør bidra i den direkte finansieringen av opprusting av
kommunale skolebygg.
Disse medlemmer viser til at
414 kommuner har søkt om rentekompensasjonsordning fra
2002 til våren 2007. Samtlige fylkeskommuner har søkt
om rentekompensasjon. Til sammen er 1 420 prosjekter fordelt på 1 130
skoler. Ordningen har vært populær, og den viser
tydelig at det er viktig å fortsatt ha fokus på det behovet
som finnes i kommunene/fylkeskommunene.
Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, hvor
Fremskrittspartiets medlemmer foreslo å utvide rentekompensasjonsordningen
for skolebygg med 1 mrd. kroner.
Disse medlemmer legger til grunn
et utdanningssystem der den enkelte elev har frihet til selv å velge
skole, og der private og offentlige utdanningsinstitusjoner er lovmessig
og økonomisk likestilt. Dette innebærer at den
enkelte bruker får mer makt, og at det blir en konkurransesituasjon
mellom ulike tilbydere av utdanningstjenester. Denne konkurransen
vil, slik disse medlemmer ser det, medføre
et økt fokus på kvalitet i utdanningssystemet,
slik at målet om å ha et av verdens beste utdanningssystemer
kan bli realisert.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av å få på plass et kvalitetssikringsorgan
for grunnopplæringen. Dette kan organiseres gjennom et
nytt særskilt kvalitetsorgan for grunnopplæringen
etter tilsvarende mønster som for NOKUT i høyere
utdanning. Disse medlemmer ønsker videre å opprette
et eget skoleombud som kan ivareta elevens/foreldrenes
(foresattes) rettigheter på en god måte.
Disse medlemmer mener det er
avgjørende for utviklingen av en bedre norsk grunnskole
at den enkelte skole får økt frihet til å kunne
organisere undervisningen på ulike måter og legge
forskjellige pedagogiske prinsipper til grunn. Det vil gi et mangfold
av skoler som gjør at elevene har muligheten til å velge mellom
skoler med ulikt pedagogisk opplegg og ulik organisering av skolehverdagen.
Det vil øke elevenes mulighet til å få et
opplæringstilbud som er tilpasset deres evner, behov og ønsker.
Internasjonale undersøkelser viser
at Norge har et stort potensial for å bli bedre i grunnopplæringen.
Frihet til ulik organisering kan være en nødvendig
stimulans for i enda større grad å kunne tilpasse
undervisningen til den enkelte elev. Disse medlemmer mener det
ville være en styrke for grunnopplæringen dersom ressursinnsatsen
ble mer konsentrert ved å ha et 9-årig skoleløp
med lengre skoledag og økt timetall på de enkelte
trinn. På denne måten kan skoledagen intensiveres
og bidra til en bedre helhet i undervisningen.
Disse medlemmer stiller seg positive
til å utvide skoledagen. Disse medlemmer mener
imidlertid at en utvidet skoledag først og fremst må være
begrunnet i et økt faglig fokus og innhold gjennom skoledagen,
eksempelvis gjennom en styrking av fagene norsk, matematikk, naturfag/teknologi,
engelsk og IKT. I tillegg kan tiden brukes til å gi leksehjelp
og styrke den tilpassede opplæringen for den enkelte elev. Disse medlemmer legger
til grunn at skolefritidsordningen ikke skal bli en del av den ordinære
skoledagen, og at det fortsatt er et klart skille mellom skolefritidsordningen
og undervisningstilbudet i skolen.
Disse medlemmer vil videre peke
på viktigheten av å tilrettelegge for mer fysisk
aktivitet i skolen, gjerne i samarbeid med frivillige organisasjoner, idrettslag
eller andre.
Disse medlemmer mener brukerne
og deres foresatte må trekkes inn i drift og organisering
av skolene i betydelig større grad. Disse medlemmer ønsker
etablert driftsstyrer på de enkelte skolene hvor de foresatte
bør ha flertall. Disse medlemmer mener det
i det minste er viktig å åpne for at skoleeier selv
kan velge en slik organisasjonsform, og at lovverket ikke lenger
bør hindre en slik organisering av skolene.
Disse medlemmer vil fremme følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem sak om innføring av fritt skolevalg for grunn- og
videregående skole på nasjonalt plan."
Disse medlemmer formoder at Regjeringen
i tilfelle opprettelse av slike driftsstyrer vil komme tilbake til
Stortinget med forslag til mandat og ansvarsforholdet mellom driftsstyret,
rektor og kommunen. Disse medlemmer vil likevel peke
på muligheten kommuner og fylkeskommuner har til å iverksette
en ordning med samarbeidsutvalg (SU) på den enkelte skole
med utvidet myndighet. Slike tiltak kan gjennomføres innenfor
eksisterende lovverk og gi foreldrene vesentlig økt innflytelse
enn tilfellet er i de fleste grunn- og videregående skoler
i dag. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til
Larvik kommune som har gitt skolene mulighet til en slik ordning
med utvidet myndighet for SU.
Disse medlemmer viser til at
det er store ordensproblemer i deler av norsk skole. Disse
medlemmer viser videre til at den siste TIMMS-undersøkelsen
påviser at norske klasserom er de mest urolige i OECD-området. Disse
medlemmer mener det kan være en sammenheng mellom
den uro som oppleves i norsk skole og det lave læringsutbyttet
i forhold til ressursinnsats.
Disse medlemmer vil vise til
sammenhengen mellom kvalitet i opplæringen og god ledelse.
Ledelse er viktig i alle ledd, og disse medlemmer vil understreke
potensialet som ligger i å utvikle rektorene til å bli
bedre ledere.
Disse medlemmer vil sterkt understreke
at det også må settes økt fokus på lærernes
ansvar som klasseledere. Det bør gis generell lederutdannelse
til lærere som en del av opplæringen på lærerhøyskolene,
og en bør kunne gi lederutdanning som etterutdanningstilbud til
lærere. Disse medlemmer vil understreke
det lederansvaret rektor har for at skolens lærere er gode ledere
i klasserommet. Det må derfor stilles strengere krav til
oppfølging av lærerens lederrolle for å bidra
til forbedret kompetanse blant lærerne. Disse medlemmer mener
et slikt fokus kan bidra til et betydelig bedre læringsmiljø og
derigjennom bedre læringsutbytte for elevene. Disse
medlemmer mener et økt fokus på læreren
som leder også vil gi nyttige resultater i forholdet mellom
elevene, slik at mobbing mellom elever, samt mellom lærer
og elev begge veier, reduseres.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Dokument nr. 8:113 (2006-2007) hvor Fremskrittspartiet legger frem
15 konkrete forslag for å bedre læringsmiljøet
for elevene og hindre bråk og uro.
Disse medlemmer legger til grunn
de samme prinsippene i den videregående opplæring
som i grunnskolen: valgfrihet, økonomisk og lovmessig likebehandling
mellom private og offentlige skoler, pedagogisk og administrativ
frihet for den enkelte skole, og kvalitetssikring av utdanningen. Disse
medlemmer vil understreke betydningen av at de yrkesfaglige utdanningene
blir gjenstand for mer praktisk rettet undervisning og mindre teoretisk
innrettet undervisning. Dette vil etter disse medlemmers oppfatning
bidra til å motivere langt flere som er praktisk orientert
til å fullføre utdanningsløpet. Disse medlemmer vil
videre understreke betydningen av å ha flere lærlingplasser
tilgjengelig, slik at flere får muligheten til å ta
hele utdanningen i bedrift.
Disse medlemmer viser til den
enorme betydning kunnskap om IKT har for en overveldende del av arbeidsplassene
i Norge og Europa. Det er grunn til å tro at betydningen
av IKT i fremtiden vil bli enda større. Det er derfor svært
viktig å sikre norske elevers tilgang til slik teknologi
og gi alle elevene en god opplæring i naturlig bruk av
IKT.
Disse medlemmer viser til at
skolemateriell i videregående skole fortsatt er en stor økonomisk belastning
for mange elever og foreldre. I enkelte tilfeller vil dårlig økonomi
hindre den enkelte elevs frie valgmuligheter på videregående
skole. Regjeringen har heller ikke i dette budsjettforslaget lagt
frem forslag til en ordning med fritt skolemateriell, men fortsatt kun
foreslått en bevilgning til fylkeskommunene som skal benyttes
til dette formålet. På den måten unngår Regjeringen å vurdere
hva slags ordning som skal benyttes, men ut fra beløpets
størrelse antas at en utlånsordning er det mest
sannsynlige utfallet i de fleste fylker. Disse medlemmer viser
til Dokument nr. 8:112 (2005-2006) hvor Fremskrittspartiet foreslår
en ordning med fritt skolemateriell basert på en ordning
med bok- og materialkort. Dette gjøres blant annet for
at elevers valgfrihet knyttet til valg av skolemateriell, herunder
valg av ulike skolebøker i samme fag, skal ivaretas på en
god måte. Med Fremskrittspartiets modell ville alle elever
i videregående skole hatt tilgang til gratis skolemateriell
fra høsten 2007.
Disse medlemmer viser videre
til at elevtallsveksten i videregående skole nå er
stor, uten at fylkeskommunene som eier de fleste videregående
skoler, kan fremvise tilsvarende ressursvekst. Dette forholdet understreker
også etter disse medlemmers syn at det er
nødvendig å endre finansieringssystem; slik at statlige
penger følger eleven direkte.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av at den høyere utdanningen er av høy
internasjonal kvalitet, og at innføringen av Kvalitetsreformen
skulle bidra til å gi denne utdanningen et kvalitetsløft. Disse medlemmer viser
til at statusrapport for Kvalitetsreformen (St.meld. nr. 7 (2007-2008))
avdekker at det så langt ikke er grunnlag for å si
at reformen har gitt økt kvalitet når det gjelder
høyere utdanning og forskning. Disse medlemmer vil
understreke at Regjeringens kraftige kutt i basisbevilgningene er
en medvirkende årsak til at resultatene uteblir. Disse
medlemmer konstaterer at evalueringen viser at studentene
ikke arbeider mindre ved siden av enn før, men at de likevel samler
flere studiepoeng. Disse medlemmer har også merket
seg at halvparten av studentene ikke synes de får nok faglig
utbytte av tilbakemeldinger på innleveringer av oppgaver.
Disse medlemmer har også merket
seg et økt fokus på internasjonalisering innenfor
den høyere utdanningen gjennom samarbeid og utveksling
av både vitenskapelig ansatte og studenter for kortere
og lengre perioder. Disse medlemmer er opptatt av
at slikt samarbeid og slik utveksling fremmer kvalitetsutviklingen
ved norske institusjoner, og peker på at kvalitetssikringsorganet
NOKUT også bør følge denne utviklingen.
Disse medlemmer understreker
at Kvalitetsreformen må sikres en finansiering som også gir
kvalitet. Disse medlemmer peker på at reformen
bygger på tre viktige pilarer; institusjonenes budsjettrammer
til løpende undervisning og forskning, bygningsmessige forhold
i sektoren og studentenes rammebetingelser.
Disse medlemmer har merket seg
at flere utdanningsløp har vært underlagt kontroll
av NOKUT. Resultatet for sykepleierutdanningen og allmennlærerutdanningen
har vært nedslående. Disse medlemmer mener
dette viser viktigheten av et eksternt kontrollorgan og tydelig
viser behovet for fortsatt kvalitetsfokus i høyere utdanning.
Også innenfor den høyere utdanningssektoren ønsker disse
medlemmer en lovmessig og økonomisk likebehandling
mellom de private og offentlige utdanningsinstitusjoner. Dette er
slik disse medlemmer ser det nødvendig for å legge
til rette for at alle, uavhengig av økonomisk bakgrunn,
fritt kan velge utdanningssted. Dette er etter disse medlemmers syn også nødvendig
for å skape kvalitet i utdanningen. Når det gjelder
tildelingen av forskningsmidler innenfor den høyere utdanningssektoren, ønsker disse
medlemmer at midlene skal kanaliseres til de institusjonene
som kan vise til høy internasjonal kvalitet. Disse medlemmer peker
på betydningen av å styrke grunnskolen og den
videregående opplæringen slik at de studentene
som de høyere utdanningsinstitusjonene får inn,
holder et høyt kvalitativt nivå.
Disse medlemmer viser til at
det er en forskjellsbehandling i studiestøtteordninger
for utenlandsstudier, avhengig av om det er bachelor- eller mastergradstudier. Disse
medlemmer vil sette fokus på utenlandsstudier som
en tilnærming til globaliseringsprosessen. Disse
medlemmer mener utenlandsstudier i de fleste tilfeller vil
være en verdi i seg selv, og at flere bør gis
mulighet til å gjennomføre ett eller flere studiesemestre
utenfor Norges grenser. Disse medlemmer vil be Regjeringen
komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer som i større grad
vil behandle bachelor- og masterstudiene i utlandet likt.
Disse medlemmer viser til Stortingets
målsetting om flere utenlandsstudenter. Disse medlemmer anser
det som svært viktig at studenter skal ha gode tilskuddsordninger
som gjør det mulig å ha et fleksibelt utdanningsløp
med perioder i et annet nordisk land. Både av hensyn til
studentene selv og det norske samfunn bør studenter kunne
hente impulser og kunnskap utenfor norske utdanningsinstitusjoner. Utdanning
utenfor Norges grenser medfører dessuten mulighet for relasjonsbygging
og forretningsforbindelser som kan lette arbeidet med å finne
nye markeder for norske produkter. Disse medlemmer mener
reisestipendet for Norden bør opp på fullt nivå igjen,
og disse medlemmer vil fremme forslag om full gjeninnføring.
Disse medlemmer viser videre
til at det fra og med undervisningsåret 2005-2006 ikke
lenger blir gitt støtte til det første året
av utdanning på bachelornivå i Kina, Japan, Russland
og Brasil, samt de fleste av verdens utviklingsland. Årsaken
til dette er at universitetsutdanningen i disse landene starter
ett år tidligere enn i Norge. Første året
blir derfor, ifølge NOKUT, ikke regnet for å være
på nivå med første året av høyere
utdanning i Norge. Disse medlemmer mener at det bør gis
støtte til første året dersom det inngår
som en del av en grad som NOKUT, samlet sett, vurderer til å være
på nivå med en norsk bachelorgrad. Disse
medlemmer fremmer forslag i komitéinnstillingen
om å endre forskriften for støtte fra Lånekassen
i tråd med dette.
Disse medlemmer viser til den
utstrakte politiske enighet om å øke forskningsinnsatsen
i Norge til 3 pst. av BNP. Fordelingen mellom offentlige
og private forskningsmidler er bestemt å være
at staten bidrar med 1 pst., mens private bidrar med 2 pst. Disse medlemmer mener
forventningen til den private forskningsandelen er så høy
at den ikke kan anses for å være realistisk. Disse
medlemmer vil derfor øke det offentliges andel
av forskningsinnsatsen til 1,4 pst. av BNP og redusere
den private andelen ned til 1,6 pst. Disse medlemmer ber
derfor Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til
hvordan dette kan løses i praksis.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet foreslo å øke grunnkapitalen
i Fondet for forskning og utvikling med 25 mrd. kroner i budsjettet
for 2006. Det ville gitt ca. 900 mill. mer til forskning i 2007
enn det Regjeringens opplegg gav. Fremskrittspartiet foreslo også å øke
fondskapitalen med ytterligere 25 mrd. kroner i budsjettet for 2007,
hvilket totalt ville gitt ca. 1,8-2 mrd. kroner mer til forskning
i 2008 enn det Regjeringens opplegg gir.
Det er fortsatt nødvendig å øke
grunnkapitalen i fondet slik at forskningsinnsatsen kan økes
raskere, og Fremskrittspartiet foreslår derfor å øke
fondet med 34 mrd. kroner mer enn Regjeringen. Det vil i 2009 gi
en økt forskningsbevilgning på ca. 1,7 mrd. mer
enn Regjeringens opplegg.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen forskningen vil ha, når det gjelder å videreføre
det velferdssamfunnet som har vokst frem. Disse medlemmer vil
ha en satsing innenfor forskningssektoren som i mindre grad tar
hensyn til distriktspolitiske hensyn, og i større grad
tar hensyn til kvalitetsmessige kriterier for tildeling av forskningsmidler. Disse
medlemmer vil understreke at det viktigste først
og fremst er at vi får mer igjen for de pengene vi bruker
i forskningssektoren, gjennom god forskning av høy internasjonal
kvalitet. Samtidig er det viktig å stille mer midler til
veie for de aktørene som bedriver forskning av
høy internasjonal kvalitet.
Disse medlemmer vil understreke
det ansvaret som påligger næringslivet når
det gjelder å ta ansvar for at det satses på forskning
i Norge, for på den måten å sikre en
utvikling av bedriftene som legger grunnlag for fortsatt eksistens
og arbeidsplasser i Norge. Disse medlemmer viser
til at Regjeringens grep i 2007 medførte en innsnevring
av SkatteFUNN-ordningen. Disse medlemmer mener SkatteFUNN-ordningen bør
utvides. Disse medlemmer vil videre understreke betydningen
av at de forskningsresultatene som blir frembrakt, blir videreformidlet
til aktører som kan dra nytte av disse. Dette forutsetter,
slik disse medlemmer ser det, et tettere samarbeid
mellom forskningsinstitusjonene og næringslivet. Disse
medlemmer vil understreke det ansvaret som påligger
det offentlige når det gjelder å ivareta satsingen
på grunnforskning.
Disse medlemmer peker videre
på at store deler av den beskjedne foreslåtte økning
på forskningsbudsjettet fra Regjeringens side går
til kontingenter i ulike forskningsprogrammer, og ikke direkte til
forskning.
Disse medlemmer viser til sitt
prinsipielle standpunkt om at stat og kirke bør skille
lag. Disse medlemmer ønsker en fristilt
kirke som skal få anledning til selv å kunne ta
beslutninger og bestemme over sin egen fremtid på fritt
grunnlag. Særlig aktuelt er dette spørsmålet
blitt etter at stadig flere politiske signaler går ut på at
en vil instruere kirken i teologiske spørsmål,
samtidig som kirken selv ikke skal få velge sine ledere. Disse
medlemmer mener dette er helt uholdbart og mener kirken
selv skal stå helt fritt i sine teologiske standpunkter
og valg av egne ledere.
Disse medlemmer understreker
likevel at en vil opprettholde et nært samarbeid med kirken
og bidra til at kirkens rolle i samfunnet styrkes. Det er imidlertid disse
medlemmers oppfatning at dette best kan skje uten at politikere
blander seg inn i kirkens gjøremål og teologiske
fortolkninger. Det vil videre kunne innebære at kirken
bør stå i en særstilling hva gjelder økonomiske
overføringer i forhold til andre trossamfunn, blant annet
på grunn av kristendommens betydning for nasjonens identitet
og tilhørighet, samt den kulturelle arv som ligger i for
eksempel kirkebyggene.
Disse medlemmer vil uttrykke
bekymring over det omfattende forfallet som er innenfor kirkesektoren når
det gjelder vedlikeholdet av kirkebygninger. Disse medlemmer vil
spesielt understreke det ansvaret staten bør ha i forhold
til å ivareta de verneverdige kirkebyggene som mange steder
forfaller. Disse medlemmer er derfor noe undrende
til at Regjeringen ikke vil utvide rentekompensasjonsordningen for
kirkebygg. Disse medlemmer mener ordningen med rentekompensasjon
må videreføres og styrkes. Disse medlemmer viser
til finansinnstillingen, hvor Fremskrittspartiets medlemmer foreslo å utvide
rentekompensasjonsordningen for kirkebygg med 150 mill. kroner.
Ordningen avlaster også kommuneøkonomien og sikrer
en rekke kirkebygg som også har stor betydning i nasjonal
og kulturell sammenheng.
Disse medlemmer viser videre
til at folkekirken er i en tidsklemme. Prestetjenesten har behov
for opp mot 200 nye prestestillinger for å innfri forventningene i
menighetene. Disse medlemmer vil i dette budsjettet
foreslå ca. 52 nye årsverk for å gi prestene
bedre tid til sine sognebarn. Disse medlemmer forutsetter
at samtlige årsverk går til aktiv prestetjeneste
og ikke administrativ virksomhet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge kr 38 391 682 000
på rammeområde 16, som er kr 707 100 000
mer enn Regjeringens forslag.
I tillegg foreslår Høyre 512 900 000
mill. kroner til styrking av forskning og kunnskap over andre rammeområder,
slik at Høyres alternative budsjett til sammen innebærer
en merbevilgning til forskning og utdanning på 1,220 mrd.
kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Disse medlemmer mener at skolen
er en våre aller viktigste samfunnsinstitusjoner. Den opplæringen elevene
får gjennom en 13-årig grunnopplæring
skal gi like muligheter for alle elevene til å utvikle
sine talenter og ferdigheter, slik at de har et best mulig grunnlag for
sitt videre liv. Både den enkeltes livsbetingelser og samfunnets
muligheter for å skape morgendagens velferd er avhengige
av at man lykkes i å skape en solid grunnutdanning. I en
tid hvor bruk av kunnskap og teknologi blir stadig mer sentralt,
blir utdanningssystemets evne til å utvikle menneskers
kunnskaper og ferdigheter avgjørende for den fremtidige
velstands-utviklingen i Norge.
Disse medlemmer vil fremheve
den omfattende kursendringen av norsk skole som regjeringen Bondevik
II iverksatte gjennom utformingen og vedtakelsen av Kunnskapsløftet.
En av målsettingene med Kunnskapsløftet er å endre
den praksisen som har ført til at norsk skole ikke har
klart oppgaven med å utjevne sosiale forskjeller blant
elevene. Nye læreplaner med klare kompetansemål,
et historisk kompetanseløft for lærerne og langt
større vekt på kunnskap og læring er hovedgrepene
i reformen. Alle elever skal gis den samme sjansen til å realisere
sine evner, uavhengig av hvilken bakgrunn de kommer fra. Reformens
sterke vektlegging av at elevene skal tilegne seg grunnleggende
ferdigheter, og at hver enkelt elev må få tilpasset opplæringen
til sine forutsetninger, er helt nødvendige tiltak dersom
man skal nå det overordnede målet om at alle elevene
skal ha et likeverdig tilbud.
Disse medlemmer vil i denne sammenheng
vise til at Høyres alternative budsjett, der det foreslås å sette av
25 mill. kroner til leksehjelp og 15 mill. kroner til sommerskole,
slik at opplæringen bedre kan tilpasses til den enkeltes
behov og motivere til innsats og læring.
Disse medlemmer merker seg at
Regjeringen viderefører den økonomiske satsingen
på Kunnskapsløftet, og er positive til at timetallet
på 1.-4. trinn utvides med fem uketimer. Likevel er disse
medlemmer kritiske til at Regjeringen heller ikke i dette budsjettforslaget
iverksetter tiltak for å ivareta behovet for flere lærere
og økt lærerkompetanse. En timetallsutvidelse
vil gi et stort behov for flere lærere, og kompetente,
motiverte, engasjerte og faglig trygge lærere med høye
ambisjoner på vegne av alle elevene er nøkkelen
til godt læringsutbytte. Tall fra Samordna opptak viser
at det for studieåret 2007/08 er 17 pst. færre
som har søkt seg til allmennlærerutdanningene
enn det var forrige studieår. I tillegg er frafallet på allmennlærerutdanningene
rundt 24 pst. Mange av lærerne med høyest kompetanse
nærmer seg nå pensjonsalder. For eksempel er om
lag halvparten av lærerne i videregående skole
over 50 år. Disse medlemmer viser til at Høyre
har foreslått flere tiltak for å øke
rekrutteringen til læreryrket og å styrke lærerkompetansen,
og viser i denne sammenheng til Dokument nr. 8:6 (2007-2008). Disse
medlemmer viser til sitt alternative budsjett, der det på bakgrunn
av dette foreslås å sette av 30 mill. kroner til
seniortiltak for realfagslærere slik at disse får
en økonomisk stimulans til å forsette i skolen.
Disse medlemmer viser også til
Høyres alternative budsjett der det foreslås å bevilge
60 mill. kroner til en ekstra uketime i matematikk på ungdomstrinnet. Disse
medlemmer vil samtidig understreke viktigheten av å gjennomføre
rekrutterings- og seniortiltak for lærere parallelt med
utvidelser av timetallet, slik Høyre har gjort i sitt forslag.
Disse medlemmer viser til sitt
alternative budsjett, der det foreslås å øke
tilskuddet til oversettelse av læremidler fra norsk til
samisk, og til utvikling av samiske læremidler, med to
mill. kroner. Oversettelse av læremidler fra norsk til
samisk og utvikling av nye læremidler på samisk
er svært viktig for å sikre samiske barn god opplæring
i og på samisk. Det er viktig at samiske barn får
ivareta og utvikle sin språklige identitet.
Disse medlemmer vil vise til
at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge
20 mill. kroner til kapitaltilskudd til friskoler, etter at dette
tilskuddet ble fjernet av regjeringen Stoltenberg II i St.prp. nr.
1 Tillegg nr. 1 (2005-2006). Kapitaltilskuddet bidrar til å sikre
driften og holde foreldrebetalingen ved friskolene på et
nivå som gjør at skolene blir et reelt alternativ
for alle, uavhengig av økonomi.
For disse medlemmer er det viktig å videreføre den
målrettede stipendordningen for læremidler for elever
i videregående opplæring som ble innført
i 2003. Den retter seg inn mot elever fra familier med svak økonomi,
og gjelder elever på alle trinn i videregående opplæring.
Regjeringens ordning for læremidler til videregående
opplæring har vist seg å bli en utlånsordning
og ikke en ordning med gratis læremidler, i og med at Regjeringen
ikke viderefører finansieringen av læremidler
for VG2, men i stedet flytter bevilgningen til VG3. Disse
medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative
budsjett foreslår å legge midlene som nå skal
brukes på utlånsordning i VG3 inn i den behovsprøvde
stipendordningen, slik at midlene kommer elever på alle
trinn til gode.
Disse medlemmer merker seg at
regjeringspartiene beskriver en kommuneøkonomi og mulighetene for å øke
ressursbruken i skolen som ikke samsvarer med Regjeringens egen
beskrivelse av utviklingen i norsk økonomi. Dette skaper
en forventningskrise i kommunene generelt og i skolen spesielt som disse medlemmermener er uheldig. I St.meld. nr. 1 (2007-2008)
Nasjonalbudsjettet viser disse medlemmer til følgende
sitater:
"Kommunesektorens frie inntekter
anslås reelt redusert med drøyt 0,1 mrd. kroner
eller 0,1 pst. Fra 2006 til 2007."
Og videre:
"De frie inntektene anslås reelt redusert
med 0,8 mrd. kroner eller 0,4 pst. Regnet i forhold til anslaget
på regnskap for 2007."
Disse medlemmer viser videre
til St.meld. nr. 1 (2007-2008) Nasjonalbudsjettet tabell 4.17 og
til samme tabell i Nasjonalbudsjettet for 2007. Denne tabellen understreker
den samme utvikling som ovenstående sitater, men viser
også at kommuneøkonomien ble betydelig styrket
i årene 2004, 2005 og 2006. Ressursinnsatsen i skolen var
markert høyere i 2005 enn i 2001. Disse medlemmer understreker
at styrkingen i kommuneøkonomien startet i regjeringen
Bondevik IIs tredje år, og denne forbedringen stoppet opp
i den sittende regjerings andre år. Disse medlemmer vil
understreke at det skyldes at det har kommet en markert økning
i kostnadsveksten hos kommunene etter regjeringsskiftet i 2005.
Dette skyldes etter disse medlemmers oppfatning en
utstrakt vilje fra regjeringspartiene til å love forbedringer
på svært mange områder på vegne
av kommunene. Innen utdanningssektoren finner man eksempler som
gratis frukt og grønt og gratis læremidler. Når
disse løftene ikke følges av vilje til å fullfinansiere
dem, reduseres kommunenes handlefrihet. Dette rammer også skolen. Disse medlemmer viser
til en rekke oppslag i media om kutt i kommunene, og til høringsuttalelser
fra KS, Utdanningsforbundet og UNIO m.fl. om det samme.
Disse medlemmer deler Regjeringens
syn på at "Program for basiskompetanse i arbeidslivet"
er et viktig og nødvendig tiltak for å sikre at
voksne får nødvendige ferdigheter innen lesing,
skriving, regning og bruk av IKT. Programmet ble opprettet under
navnet "Ny sjanse!" under regjeringen Bondevik II, og er i særlig grad
ment å gjelde dem med lavest utdanning. Disse medlemmer viser
til Høyres alternative budsjettforslag om å styrke
bevilgningen til dette formålet med 20 mill. kroner.
Disse medlemmer er svært
kritiske til at Regjeringen for neste år viderefører
det store kuttet i basisbevilgningen til universitets- og høyskolesektoren
som ble foretatt i inneværende års budsjett. Institusjonene ble
lovet at kuttet på 274,3 mill. kroner var et "hvileskjær"
i 2007, men nå viser det seg at kuttet videreføres også i
2008. Kuttet innebærer at Kvalitetsreformen i høyere
utdanning ikke lenger er fullfinansiert. De uheldige skadevirkningene
er nå i ferd med å melde seg med full tyngde.
Studentene opplever at studietilbudet og mulighetene for faglig
oppfølging blir dårligere. Kuttet rammer særlig
språkfag, allmennlærerutdanninger og teknologiske
utdanninger. I tillegg får det store konsekvenser for juridiske,
kjemiske og medisinske fag ved enkelte institusjoner. Institusjonene
vil ha problemer med å nyttiggjøre seg de 350
stipendiatstillingene Regjeringen foreslår, fordi kuttet
i basisfinansieringen har ført til sterk reduksjon i veiledningskapasiteten.
Mange institusjoner praktiserer ansettelsesstopp. Disse medlemmer viser
i den forbindelse til at Høyre i sitt alternative forsalg
til budsjett foreslår å øke basisbevilgningene
til universiteter og høyskoler med til sammen 276 mill.
kroner, samt å øke bevilgningene til post. doc.-stillinger
med 20 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til det
viktige arbeidet som drives ved NAROM (Norsk senter for romrelatert virksomhet)
på Andøya, for å igangsette flere rekrutterings-
og opplæringstiltak innenfor matematikk, naturfag og teknologi. Disse
medlemmer viser derfor til Høyres alternative budsjett
som foreslår å styrke bevilgningen til NAROM med
til sammen 1,75 mill. kroner.
Disse medlemmer mener at norske
universiteter og høyskoler bør være pådrivere
for miljøbevissthet, og viser i denne sammenheng til Høyres
alternative budsjett som foreslår å bruke 5 mill.
kroner. til "Green campus initiative" som er et program for å redusere utslipp
og energiforbruk ved utdanningsinstitusjonene.
Disse medlemmer viser igjen til
Høyres alternative budsjett, der det foreslås
10 mill. kroner i startbevilgning til nytt odontologibygg ved Universitetet
i Bergen og nytt patologibygg ved Høyskolen i Oslo.
Disse medlemmer mener Regjeringens
kutt i bevilgningene til Norges forskningsråd er svært
uheldige, og vil bidra til at de målsettingene et samlet
storting har satt for landets forskningsinnsats vil bli vanskeligere å nå. Disse
medlemmer viser i den forbindelse til Høyres alternative
budsjett, der det foreslås å bevilge 160 mill.
kroner til Norges forskningsråd, inkludert 50 mill. kroner
til vitenskapelig utstyr for å styrke teknologiplattformene
og de tematiske satsingene. Disse medlemmer vil videre
foreslå å omdisponere 100 av de 350 foreslåtte
stipendiatstillingene fra universiteter og høyskoler til
frie stipendiater via Norges forskningsråd.
For disse medlemmer er det dessuten
viktig at det store vedlikeholdsetterslepet som universiteter og høyskoler
melder om tas på alvor, og viser til Høyres alternative
budsjett der det foreslås å bevilge 50 mill. kroner
til vedlikehold for institusjonene. Dette er ikke nok til å dekke
etterslepet, men markerer en vilje til å bidra til at problemet
blir løst. Samtidig er det nødvendig med systemreformer
for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet og sørge
for at nye bygg i fremtiden blir kontinuerlig vedlikeholdt. Disse
medlemmer vil i den sammenheng vise til det helhetlige forslaget
fra Høyre i Dokument nr. 8:16 (2007-2008).
Disse medlemmer vil understreke
at dersom man skal nå målet om å bruke
3 pst. av BNP til forskningsformål innen 2010,
er man avhengig av å holde et langt høyere tempo
på opptrappingen av forskningsinnsatsen enn det Regjeringen
legger opp til, ikke minst når det gjelder avsetninger
til Fondet for forskning og nyskaping. Samtidig er det
avgjørende at den praksisen som er blitt innført
under regjeringen Stoltenberg II med å øremerke
fondsavkastningen til løpende utgifter, som kontingenten
i EUs 7. rammeprogram, opphører. Denne praksisen gjør
at fondet mister mye av sin betydning ved at det ikke lenger sikrer
langsiktige penger til forskning. Disse medlemmer viser
til Høyres alternative budsjett, med forslag om å styrke
fondet med 20 mrd. kroner utover Regjerings forslag. Det vil gi
en økt avkastning på om lag 1 mrd. kroner i 2009.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative budsjett der SkatteFUNN-ordningen styrkes med 270 mill.
kroner gjennom at beløpsgrensene og timesatsen økes.
Høyre foreslår også å bevilge
10 mill. kroner til tilskudd for ulønnet forskningsinnsats
gjennom SkatteFUNN-ordningen.
Disse medlemmer vil peke på at
antallet norske utenlandsstudenter synker, og at situasjonen er
spesielt dramatisk når det gjelder antallet norske studenter
som reiser til USA. Disse medlemmer viser til Høyres alternative
budsjettforslag, der det foreslås å bevilge 5 mill.
kroner til første års utdanning av bachelor-studier i
ikke-vestlige land, og støtte til "freshman-året"
i USA.
Disse medlemmer er svært
kritiske til at Regjeringen i budsjettproposisjonen for Kultur-
og kirkedepartementet omtaler eierforholdet til Opplysningsvesenets
fond på en annen måte enn det som tidligere har vært
gjort. Det har vært forventet at beslutningen om eierforholdet
ville bli tatt i forbindelse med behandlingen av forholdet mellom
kirke og stat, og ikke foregrepet gjennom en svært kort
omtale i budsjettproposisjonen uten noen nærmere forklaring
eller begrunnelse. I St.meld. nr. 41 (2004-2005) skriver departementet
at
"Regjeringen [ser] det som mest
naturlig å utsette å ta stilling til spørsmålet
til utvalgsinnstillingen skal behandles. Regjeringen mener videre
at spørsmålet om eiendoms- eller disposisjonsretten
over Opplysningsvesenets fond ved et eventuelt skille mellom staten
og Den norske kirke ikke kan avgjøres gjennom rettslige vurderinger
alene, men gjennom politiske vedtak".
I Innst. S. nr. 108 (2005-2006) slutter en samlet komité seg
til dette. Stortingsmeldingen om Gjønnes-utvalgets innstilling
forventes å komme til Stortinget tidlig i vårsesjonen
2008.
Disse medlemmer vil videre peke
på at det er et stort behov for flere prester i Den norske
kirke, og viser til Høyres alternative budsjettforslag
som inneholder en økt bevilgning på 15 mill. kroner
til flere prestestillinger.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener Norge skal være en ledende kunnskapsnasjon
og at en av de beste investeringene vi kan gjøre er å investere
i kunnskap. Dette gjenspeiles i Kristelig Folkepartis alternative
budsjett, med en klar prioritering av utdanning og forskning. Dette
medlem mener vi nå må ut av hvileskjæret
Regjeringen har innført i utdanningspolitikken. Vi har
forutsetningene, men da må det satses både på skole,
høyere utdanning og forskning.
Dette medlem mener en riktig
og god familiepolitikk avhenger av en sterk og god skole. Når
hjem og skole samarbeider, gir det de beste forutsetninger for elevens
læremiljø. Dette medlem mener det
er behov for å satse mer for å styrke samarbeidet
mellom hjem og skole. Vi vet at det er store forskjeller mellom skolene
med hensyn til hvor godt dette egentlig fungerer. Derfor bør
det startes et prøveprosjekt i hvert fylke der det på en
utvalgt skole opprettes en stilling som skal styrke samarbeidet.
Dette medlem vil arbeide for
at barn får en trygg og god oppvekst. Barn skal ikke bare
bli noe - de er noe og skal ha et godt oppvekst- og skolemiljø. Dette medlem vil
understreke at en god skole trenger mer enn et godt faglig innhold. Dette
medlem vil arbeide for en skole med nok og kvalifiserte
lærere. Da må det sikres kvalitetsmessig god etter-
og videreutdanning, samt øke lærertettheten spesielt
i videregående opplæring. Dette medlem mener
det ikke er automatikk i at flere timer i skolen gir økt
kvalitet. Partiene på høyre- og venstresiden i
norsk politikk har funnet hverandre i svaret på dette spørsmålet.
De hevder småskoletrinnet trenger flere timer. Dette skal
være løsningen på de fleste av skolens
utfordringer, ser det ut til, ved å gi bedre lese- og skriveferdigheter
og større mattekunnskaper. Kristelig Folkeparti mener det
er viktigere å se på de timene vi allerede har
enn å ukritisk bruke flere hundre mill. kroner på å pøse
inn mer av det samme. Dette medlem mener Regjeringen
prioriterer feil når de innfører fem flere timer
i uka til de yngste barna. Derfor vil Kristelig Folkeparti i stedet
prioritere å ansette flere lærere i skolen. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det istedenfor å øke timetallet i skolen,
blant annet prioriteres å bevilge 220 mill. kroner til å ansette
440 flere lærere. Dette vil kunne gi en større
læringseffekt enn flere timer, fordi vi blant annet i større
grad vil kunne gi mer tilpasset opplæring for den enkelte
elev. Mange partier snakker om at skolen må få flere
lærere, Kristelig Folkeparti bevilger penger slik at det
blir mulig.
Dette medlem viser til at mange
nyutdannede lærere føler seg utrygge i klasseromssituasjonen. Å få tilbakemeldinger
og innspill vil kunne gjøre det enklere og raskere for
den nyutdannede å få gode rutiner og trygghet
i læreryrket. Kristelig Folkeparti vil derfor innføre
en forsøksordning med en mentorordning for nyutdannede
lærere. Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett der det istedenfor å øke
timetallet i skolen, blant annet prioriteres å bevilge
25 mill. kroner til et forsøk med mentorordning. Konkret
vil dette gå ut på at nyutdannede lærere kan
knyttes opp mot en erfaren lærer det første arbeidsåret.
Dette er både god rekrutteringspolitikk og kan gi god seniorpolitikk
fordi vi sikrer at vi tar vare på og viderefører
all den gode kunnskapen som erfarne lærere sitter med.
Dette medlem viser til at frafallsprosenten
i videregående opplæring fortsatt er alvorlig
høy og er bekymret for dette. Dette medlem mener
Regjeringen ikke setter inn tilstrekkelig med tiltak for å få den redusert.
Det er viktig å raskt sette i gang tiltak for å bidra
til at flere fullfører videregående. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der
det istedenfor å øke timetallet i skolen, blant
annet prioriteres å bevilge 25 mill. kroner til en egen
tiltakspost for å bekjempe frafallet i videregående
opplæring. Et annet tiltak som bør settes i gang,
er å øke tilskuddet til ordningen for lærlingplasser
for elever med spesielle behov, slik Kristelig Folkeparti gjør
i sitt alternative budsjett. Økt lærertetthet
i grunnskolen vil også være viktig for å begrense
frafallet fordi frafallsproblematikken handler om mer enn videregående opplæring.
Dette medlem viser til at flere
skolebygg i dag er i svært dårlig forfatning,
noe som går utover læringskvaliteten hos elevene
og arbeidsmiljøet for lærerne. Dette er en uholdbar
situasjon. Dessverre ser ikke Regjeringen dette, og velger å kutte
ut rentekompensasjonsordningen for skolebygg. Dette medlem viser til
Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å videreføre
rentekompensasjonsordningen for skolebygg med 1 mrd. kroner. Dette
vil være et viktig bidrag for å sikre et bedre
arbeidsmiljø for elever og lærere.
Dette medlem mener folkehøyskole
er et år utenom et strengt nødvendig studieløp,
men det er for mange likevel et nødvendig år i
deres livsløp. Skolene er med på å utvide
horisonten, skape nysgjerrighet, gi kunnskap og gi elevene mye kompetanse
på menneskelige relasjoner. Folkehøyskolene er
også med på å gi skoletrøtte
elever en mulighet til å få et hvileår
og ny inspirasjon, og er dermed en faktor som kan være
med å redusere frafallet i videregående opplæring. Dette medlem mener
det må gis rom for å kunne opprette nye folkehøyskoler. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det foreslås å øke bevilgningen til
folkehøyskolene med 4 mill. kroner for å opprette
en ny folkehøyskole på Dvergsnestangen.
Dette medlem mener det ikke er
tvil om at Regjeringens budsjettforslag er et svært dårlig
budsjett for høyere utdanning og forskning. Det er ikke
bare opposisjonen enig om, en samlet universitets-, høgskole-
og forskningssektor er sterkt bekymret. Regjeringen fortsetter sitt
hvileskjær. Med de oppgangstidene vi er inne i, må vi
benytte muligheten til å satse på både
skole, høyere utdanning og forskning. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der kuttene rettes
opp og bevilgningen til forskning økes kraftig.
Dette medlem mener Regjeringen
mangler et kirkebudsjett. Det er uforståelig at Regjeringen
ikke viderefører satsingen på å pusse
opp forfalne kirkebygg og at de kutter i støtten til de
lokale menighetene. I dag er det mange menigheter som sliter både
med prestemangel og kirker som forfaller. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å videreføre
rentekompensasjonsordningen for kirkebygg, opprette 52 nye prestestillinger,
reversere kuttet mot lokalmenighetene og øke støtten
til Kirkens Ressurssenter mot vold og overgrep. Dette medlem vil
på denne måten legge forholdene til rette for
at kirken kan oppfylle sitt eget mål om å være
en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke.
Komiteens medlem fra Venstre vil
påpeke at kunnskap er noe av det viktigste Norge kan satse
på i tiden som kommer, og at en slik satsing innebærer
en sikring av fremtidig verdiskaping, demokrati og dannelse. For dette
medlem er det et mål at Norge skal være
en førsteklasses kunnskapsnasjon. Dette forutsetter at
man sikrer gode og stabile rammebetingelser for grunnopplæring,
høyere utdanning og forskning.
Dette medlem vil særlig
understreke betydningen av at man prioriterer forskning og høyere
utdanning. Dette innebærer blant annet at norske forskningsmiljøer
må settes i stand til å møte internasjonal konkurranse
og holde et høyt internasjonalt nivå. Forskning
og utdanning er sektorovergripende og av stor samfunnsmessig betydning,
og må prioriteres deretter. En systematisk, langsiktig
og forutsigbar satsing på høyere utdanning og
forskning er den beste garantien for verdiskaping, utvikling og
den generelle allmenndannelse på lengre sikt. For dette
medlem er det å satse på forskning og
høyere utdanning å investere i framtida.
En gunstig økonomisk situasjon for
Norge gjør at mulighetene til å investere i framtida
aldri har vært større. Det gjør man ved å satse
på kunnskap og nye ideer gjennom robuste bevilgninger og
langsiktige, vedvarende satsinger på utdanning, forskning
og næringsliv.
Dette medlem finner det derfor
oppsiktsvekkende at de nåværende regjeringspartiene
- som både i opposisjon, valgkamper og gjennom Soria Moria- erklæringen
har erklært at de vil satse på kunnskap - så langt
har presentert to budsjetter som i svært liten grad følger
opp ambisjonsnivået som det er bred politisk enighet om,
jf. bl.a. behandlingen av St.meld. nr. 20 (2004-2005). Den nåværende
regjeringen har innført et økonomisk hvileskjær
for forskning og høyere utdanning som ser ut til å vedvare. Dette
medlem registrerer at denne Regjeringen overhodet ikke viser
noen vilje til å prioritere forskning, innovasjon og kunnskap. Etter dette
medlems syn er dette en defensiv og lite framtidsrettet
politikk, og konsekvensen kan blant annet bli mindre nyskaping og
en lavere evne til å finansiere fremtidig velferd. Det
er fint at Regjeringen har fått en egen statsråd
for forskning og høyere utdanning, men det er den rød-grønne
politikken som må endres på dette feltet dersom
vi skal få se noen forbedring.
Dette medlem merker seg for øvrig
at det knapt finnes noen referanse til målet om at norsk
forskningsinnsats skal utgjøre 3 pst. av BNP i 2010 i det
fremlagte budsjettforslaget.
Dette medlem viser til at budsjettforslaget
for 2008 innebærer en svært lav realvekst (ca.
3 pst.) for forskningsområdet, jf. bl.a. NIFU STEPs rapport
30/2007. Etter dette medlems mening er dette
for svakt, jf. bl.a. vekstmålet vedtatt i forbindelse med behandlingen
av St.meld. nr. 20 (2004-2005). På en åpen høring
i Stortinget 6. november 2007 karakteriserte Akademikerne
og Forskerforbundet budsjettforslaget som hhv. "kortsiktig og fragmentert"
og "overraskende nøkternt og svakt".
Videre er det et faktum at en betydelig andel
av "veksten" for forskningsområdet knyttes til økt
kontingent til EUs rammeprogram - som i overveiende grad finansieres
av økt avkastning fra Fondet for forskning og nyskaping.
Av den samlede veksten på 431 mill. kroner som følge
av 10 mrd. kroner i fondskapital fra 2007, går nesten 80
pst. til å finansiere den store økningen i EU-kontingenten
for 2008. Dette medlem vil påpeke at forskningsfondet
- hvis opprinnelige intensjon ved opprettelsen i 1999 var å kunne
skape strategisk handlingsrom i norsk forskning og etter hvert også har
bidratt til å finansiere kvalitetsreformen - med dette er
redusert til et regulært driftsfond som skal finansiere allerede
eksisterende poster. Dette medlem vil advare sterkt
mot denne utviklingen.
Dette medlem mener videre at
den foreslåtte økningen i forskningsfondet heller
ikke på noen måte kan karakteriseres som offensiv. Dette
medlem foreslår i stedet å styrke fondsbeholdningen
med 34 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Fondet vil etter
dette utgjøre 100 mrd. kroner, og økningen på 34 mrd.
kroner ville - gitt en rentesats på 5 pst. - kunne medføre
en ekstra avkastning til forskningsformål på om
lag 1,7 mrd. kroner i 2009 utover Regjeringens forslag. Dette
medlem vil understreke at et solid forskningsfond
er den beste garantien for stabilitet og forutsigbarhet i de offentlige
forskningsbevilgningene, forutsatt at Regjeringen benytter fondsavkastningen
i tråd med det som er intensjonen bak fondet.
Dette medlem merker seg videre
at Norges forskningsråd får en realnedgang
i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2008, blant annet som
en følge av at rådet ikke får noen vekst
i sin andel av fondsavkastningen. I en analyse av bevilgningsforslagene
innenfor forskning og høyere utdanning i statsbudsjettet
for 2008, gjengitt i NIFU STEPs rapport 30/2007, påpekes det
for øvrig følgende:
"Særlig de siste to årenes bruk
av fondsavkastningen har dessuten vært kjennetegnet ved
at Regjeringen foretar en stadig mer detaljert øremerking
av fordelingen av Forskningsrådets andel av fondsavkastningen. Den
spesielle rolle som fondet har hatt for forskningsfinansieringen
generelt og for Forskningsrådet spesielt, er dermed i ferd
med å forsvinne helt."
Dette medlem finner det videre
påfallende at de områder/virkemidler
som får vekst i 2008 iht. Regjeringens forslag, er områder/virkemidler
som Forskningsrådet ikke har prioritert. Etter dette
medlems mening burde Regjeringen i større grad
benytte seg av det rådgivende kompetanseorgan Forskningsrådet
faktisk er, snarere enn å innskjerpe rådets frihetsgrader
og handlingsrom. Dette medlem minner blant annet om
at Forskningsrådet har signalisert at det er behov for
en betydelig satsing innenfor forskning på fornybare energiformer
og CO2-håndtering.
På denne bakgrunn foreslår dette
medlem å styrke Norges forskningsråd med
200 mill. kroner, hvorav 100 mill. kroner går en til en
generell styrking av rådets programmer i tråd
med rådets anbefalinger, mens 100 mill. kroner går
til en forsterket forskningssatsing på fornybare energiformer
og CO2-håndtering. Sistnevnte
må for øvrig sees i sammenheng med Venstres
forslag om å bevilge ytterligere 200 mill. kroner til FoU
knyttet til fornybare energikilder under kap. 1830 post 50 (rammeområde
12).
Dette medlem merker seg videre
at det i Regjeringens forslag er satt av midler til 350 nye stipendiatstillinger.
Dette er positivt, men ikke på langt nær nok -
særlig sett i sammenheng med fjorårets nullvekst
og brudd på opptrappingsplanen for stipendiater. Dette medlem vil
understreke at behovet for forskerutdannet personale ved institusjonene
er stort og vil øke i årene som kommer. NIFU STEP
har anslått behovet for å være 520 nye
stipendiater årlig frem til 2016 dersom man skal nå det
såkalte en-prosent-målet - og da ikke før
i 2020. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 56
mill. kroner til opprettelse av ca. 175 nye stipendiatstillinger
ut over Regjeringens forslag.
Etter dette medlems mening er
det også viktig å sikre et tilstrekkelig antall
postdoktorstillinger, slik at doktorgradstipendiater etter avlagt
doktorgrad har mulighet til å få en rekrutteringsstilling
ved en utdannings- eller forskningsinstitusjon i påvente
av en fast stilling. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 50 mill. kroner til opprettelse av ca.
100 nye postdoktorstillinger. Dette medlem imøteser
for øvrig Regjeringens bebudede rekrutteringsmelding i
2008, og forutsetter at kommende budsjetter vil være langt
mer ambisiøse mht. forskerrekruttering.
Dette medlem viser videre til
at Regjeringen heller ikke gjør noe for å rette
opp fjorårets "hvileskjær" for universiteter og
høyskoler: Fjorårets kutt på 274,3 mill.
kroner i basisbevilgninger til sektoren reverseres ikke. Dette kan
ikke sees på som noe annet enn et alvorlig anslag mot institusjonenes
handlingsrom og frihetsgrad, og vil høyst sannsynlig medføre
at institusjonene vil få ytterligere vanskeligheter med å følge opp
kvalitetsreformen, at forskningsinnsatsen svekkes og at både
studenter og ansatte gis et dårligere tilbud. Dette
medlem vil derfor reversere reduksjonen i basisbevilgningene
til universitets- og høyskolesektoren, korrigert for generell økonomisk
vekst. Dette innebærer en samlet bevilgning på ca.
286 mill. kroner fordelt over flere poster. I tillegg ønsker dette
medlem å bevilge 0,3 mill. kroner til drift av
Nettverk for private høyskoler, for på denne måten å sikre
at de private høyskolene kan styrke sin organisering, synliggjøre sine
forskningsresultater og bli hørt i den utdanningspolitiske
debatten.
Dette medlem har merket seg planene
for utviklingen av ytterligere høyskoletilbud i Kristiansund,
og er positive til dette. Kristiansund har ikke en egen statlig
høyskole, men har hatt ulike former for desentralisert
utdanning på høyskolenivå i byen siden
1958. Utdanningene har vært samlokalisert i Studiesenteret
i Kristiansund siden 2000. Dette medlem mener det er
viktig med en formell organisering av Studiesenteret, for dermed å kunne
realisere planene om ytterligere utdanningstilbud på høyskolenivå i
Kristiansund. En videre utvikling av utdanningstilbudet gjennom
Studiesenteret i Kristiansund forutsetter et spleiselag mellom stat,
kommune og næringsliv. Det er særlig viktig å legge
vekt på etableringen av fagtilbud som er spesielt egnet
for å tilbys i Kristiansund. Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn 2 mill. kroner som administrativ oppstartsbevilgning.
Dette medlem merker seg videre
at Regjeringen foreslår ca. 38 mill. kroner til vitenskapelig
utstyr i sitt budsjettforslag, og at disse midlene øremerkes
høyskolene. Etter dette medlems mening er
dette for lite, gitt at det dokumenterte behovet for vitenskapelig utstyr
i sektoren som helhet er på ca. 2,6 mrd. kroner frem mot
2010. Institusjonene sliter med et stort etterslep i form av vedlikehold
og innkjøp av nytt vitenskapelig utstyr, utskiftingstakten
er økende, og det er liten tvil om at man må prioritere
også dette området dersom man vil satse på forskning
og kunnskap. Dette krever langsiktig opptrapping. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 200 mill. kroner til dette formål.
Innenfor kunstfeltet er det et spesielt behov
for å bygge opp forskerkompetanse. Stipendprogrammet for kunstnerisk
utviklingsarbeid er en parallell til forskerutdanningene organisert
som doktorgrads-programmer. Programmet skal sikre kunstnerisk utviklingsarbeid
på høyeste nivå og skal føre
fram til kompetanse som førsteamanuensis. For å styrke
dette arbeidet foreslår dette medlem å bevilge
2,5 mill. kroner til dette formål.
Dette medlem ønsker
også å styrke Artsdatabankens arbeid med 2,5 mill.
kroner. Artsdatabanken er en uavhengig enhet ved Vitenskapsmuseet
ved NTNU som skal gi elektronisk oversikt med informasjon om biologiske
arter i Norge til bruk i miljøforvaltning, undervisning
og forskning. I en tid der klimaspørsmålet er
mer aktuelt enn noensinne, er det viktig å sikre god og
oppdatert informasjon om biologisk mangfold.
Tilsvarende viktig arbeid utføres ved
NAROM (Norsk senter for romrelatert opplæring) på Andøya, bl.a.
med tanke på å initiere og igangsette flere rekrutterings-
og opplæringstiltak innenfor matematikk, naturfag og teknologi.
Ikke minst er den romrelaterte nettressursen sarepta.org en nyttig
læringsressurs i grunnskolen for viten om verdensrommet. Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å øke støtten
til NAROM med 1,7 mill. kroner.
Dette medlem merker seg videre
at Regjeringens budsjettforslag ikke følger opp den gjeldende
forskningsmeldingens ambisjon om å styrke basisbevilgningene
til instituttsektoren. Dette er svært viktig for å styrke
instituttenes internasjonale konkurranseevne og langsiktige kompetanseoppbygging,
og avgjørende for den næringsrettede forskningen
i Norge. Ved å bygge en sterk instituttsektor sikrer man
innovasjon og verdiskaping i næringslivet, og bygger videre
på et produktivt samspill mellom næringsliv og
akademia. Dette medlem vil derfor styrke den næringsrettede
forskningen gjennom instituttsektoren ved å foreslå en bevilgning
på 40 mill. kroner, samt å bruke 75 mill. kroner
på å gjenopprette ordningen med tilskudd til ulønnet
arbeidsinnsats i SkatteFUNN som Regjeringen fjernet i 2006. I tillegg ønsker dette
medlem å øke beløpsgrensene i
SkatteFUNN-ordningen. Videre vil dette medlem styrke
den næringsrettede forskningen, herunder brukerstyrt innovasjonsarena
(BIA) og ordningen med Forsknings- og utviklingskontrakter, med
til sammen 75 mill. kroner.
Dette medlem viser til Venstres
merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2006-2007) og vil ytterligere understreke
betydningen av studentbarnehager. Studentbarnehager har vært
og er et viktig virkemiddel for å gi alle lik rett til
høyere utdanning, blant annet fordi ordningen gir studenter
med barn muligheten til å være heltidsstudenter.
Studentbarnehager er ikke som andre barnehager ved at tilbudet der
er tilpasset studerende foreldres behov for fleksibilitet. Dette
medlem vil understreke at Regjeringens generelle barnehagesatsing
ikke nødvendigvis tilfredsstiller studentenes behov for
et særskilt barnehagetilbud. Videre mener dette
medlem at det er en forunderlig diskrepans fra Regjeringens
side å satse betydelige midler på barnehager,
men i for liten grad å sikre tilbudet ved studentbarnehagene.
Tilskuddet til studentbarnehagene er et viktig studentpolitisk virkemiddel
som er med på å sikre lik mulighet til utdanning
og bedre velferd for studenter med barn. Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å øke bevilgningen
til studentbarnehager med 5 mill. kroner.
Dette medlem vil påpeke
viktigheten av internasjonalisering av høyere utdanning,
og minne om Stortingets målsetting om flere utenlandsstudenter. Dette medlem merker
seg at Regjeringen fortsatt ikke har funnet økonomisk rom
for å gjeninnføre utdanningsstøtte til
første års utdanning på lavere grad (bachelornivå)
i land i Asia, Latin-Amerika og Afrika i tråd med merknaden
fra en samlet kirke-, utdannings- og forskningskomité,
jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006). Dette medlem mener
det er viktig at norske utenlandsstudenter blir oppmuntret og har
en reell mulighet til å studere i land i Asia, Sør-Amerika
og Afrika. Dette medlem foreslår derfor å bevilge
0,4 mill. kroner til gjeninnføring av utdanningsstøtte
til første års utdanning i de berørte
landene.
Dette medlem vil videre påpeke
at norske studenter siden 1985 har måttet ta studier i
USA uten studiestøtte til det såkalte "freshman-året".
Dette har vært en medvirkende faktor til at antallet norske
studenter i USA har vært sterkt synkende i alle årene
etter 1985. Etter dette medlems mening er det svært
viktig å øke antallet norske studenter i USA,
og samtidig sikre at det å ta en bachelor-grad ved et amerikansk
lærested ikke bare er forbeholdt dem med god personlig økonomi. Dette
medlem foreslår derfor å bevilge 9,8 mill.
kroner for å gjeninnføre støtte til "freshman-året" i
USA.
I tråd med satsingen på forskning
og høyere utdanning vil dette medlem samtidig
påpeke betydningen av en vedvarende og sterk satsing på grunnopplæringen.
Skolen er en av våre viktigste oppdragende og "dannende"
samfunnsinstitusjoner, som skal formidle allmenndannelse, verdier,
kunnskap og kulturarv.
Dette medlem mener det er av
avgjørende betydning at vi har kompetente og motiverte
lærere i grunn- og videregående skole. I vårt
moderne samfunn er det et stadig økende behov for kontinuerlig å oppdatere
seg i forhold til sitt eget fagfelt, og lærere som yrkesgruppe er
intet unntak. Dette medlem vil derfor påpeke
at det er nødvendig for lærere i grunn- og videregående skole å ha
mulighet til systematisk å både fornye og komplettere
sin fag- og yrkeskompetanse. Dette medlem vil i denne
sammenheng også påpeke at man i Sverige nylig
har lansert "Lärarlyftet" der kompetanseheving av lærerne
gjennom videreutdanning er det bærende element.
Dette medlem mener - i likhet
med en samlet kirke-, utdannings- og forskningskomité,
jf. Innst. S. nr. 15 (2006-2007) - at det er behov for en systematisk ordning
som varetar hensynet om faglig oppdatering for norske lærere
på en bedre måte enn hva som er tilfellet i dag,
og vil i denne sammenheng vise til Dokument nr. 8:81 (2005-2006)
om å innføre et kompetanseår for lærere
i grunn- og videregående skole.
Dette medlem mener at ordningen
med et kompetanseår bør innledes med en begrenset
prøveordning i utvalgte kommuner i samarbeid med partene
i arbeidslivet, finansiert som et spleiselag mellom stat og kommune,
og evaluert av en tverrfaglig forskergruppe innen utgangen av prøveordningens
periode slik at man dermed kan ha kvalifiserte resultater å vise
til i det videre arbeidet med ordningen.
Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å bevilge 100 mill. kroner til
igangsettelse av en slik prøveordning.
Dette medlem mener videre at
utfordringene knyttet til fremtidig lærermangel er for
store til å ignorere og savner en vilje fra Regjeringens
side til å ta dette spørsmålet på alvor. Dette
medlem viser i denne sammenheng til Dokument nr. 8:68 (2006-2007),
jf. Innst. S. nr. 239 (2006-2007), om å utarbeide forpliktende
nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre tilstrekkelig
antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående
skole. Ovennevnte representantforslag henviser til at halvparten
av lærerne i videregående skole er over 50 år,
mens det i grunnskolen er 37 pst. i samme aldersgruppe. Samtidig
vises det til at gjennomsnittsalderen for ansatte i den videregående
skolen er 49 år. I løpet av en tiårsperiode
vil man derfor trolig måtte erstatte et ikke ubetydelig
antall lærere i den videregående skolen. Tilsvarende
gjelder også for grunnskolen. Parallelt med dette øker
antallet elever. I ovennevnte representantforslag påpekes
det at minimum fire elementer må vektlegges i utarbeidelsen
av en nasjonal rekrutteringsplan for lærere. For det første
må planen inneholde strategier for å gjøre
læreryrket mer attraktivt og dermed få flere til å velge å bli
lærere. For det andre må det utvikles strategier
for å rekruttere lærere fra andre relevante yrker,
for eksempel gjennom å etablere særskilte
pedagogiske kvalifiseringsstipend. For det tredje må man
styrke og sikre systematisk kompetanseheving hos lærere.
For det fjerde må man igangsette målrettede seniortiltak
for å beholde verdifull kompetanse lengst mulig i skolen.
Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å bevilge 175 mill. kroner til
utarbeidelse og oppstart av forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner
for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere
i grunn- og videregående skole.
Dette medlem vil videre påpeke
at det med tanke på Kunnskapsløftet er et stort
behov for å utvikle nye læremidler til bruk i
den samiske grunnskolen. Dette gjelder læremidler både
til elever som har samisk som 1. språk og til de som har
det som 2. språk. Dette medlem foreslår
derfor å øke bevilgningen med 5 mill. kroner for å styrke
produksjonen av samiske læremidler.
Dette medlem viser til det viktige
arbeidet som utføres i forbindelse med samarbeidet mellom
skole og hjem, og vil understreke at dette er et område
som behøver ytterligere styrking for å gi barn
et best mulig utbytte av opplæringa, jf. bl.a. Innst. S.
nr. 164 (2006-2007). Dette medlem vil i denne forbindelse
særlig vise til det viktige arbeidet Foreldreutvalget for
grunnskolen (FUG) gjør. På denne bakgrunn ønsker dette medlem å styrke
tilskuddet med 2 mill. kroner.
Dette medlem er opptatt av å bevare
gamle håndverksfag, og viser i denne forbindelse til omtalen
i St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Kunnskapsdepartementet hvor følgende
påpekes:
"Fleire gamle handtverksfag er i ferd med å forsvinne.
Dette kan føre til at viktig kompetanse går tapt. Faga
er viktig å halde på, både i seg sjølve
og som ein del av den norske kulturarven. Bruken av midlane skal innrettast
slik at kunnskapen blir formidla til relevante aktørar
innanfor fag- og yrkesopplæringa."
Dette medlem merker seg at Regjeringen
har bevilget 5 mill. kroner til stipend for å styrke tradisjonelle
håndverksfag, men mener at det behøves et betydelig
løft for at ikke disse fagene skal gå tapt. På denne bakgrunn
foreslår dette medlem å styrke
satsingen på tradisjonelle håndverksfag med 5
mill. kroner.
Dette medlem viser videre til
at det i 2006 ble gjennomført en evaluering av tilskuddsordningen
for utvikling av musikk- og kulturskoler, og at evalueringen viste
at ordningen har ført til økt kulturell og musikalsk
aktivitet i kommunene. Dette medlem merker seg at
Regjeringen foreslår å videreføre tilskuddordningen
på samme nivå som i 2007, men finner dette svært
underlig sett i lys av ovennevnte evaluering, samt Regjeringens
egen strategi for kunst og kultur i opplæringen. Dette
medlem mener tvert imot at evalueringen viser at dette er
en viktig ordning som det bør satses ytterligere på.
På denne bakgrunn foreslår dette medlem å styrke
satsingen med 2,5 mill. kroner.
Dette medlem mener også at
det er nødvendig å styrke kvaliteten og kompetansen
i rådgivningstjenesten, og viser i denne forbindelse blant
annet til den brede omtalen av skolerådgivning i Innst.
S. nr. 164 (2006-2007), jf. St.meld. nr. 16 (2006-2007). Dette medlem ønsker
primært en integrert rådgivningstjeneste. Dersom
man skal dele rådgivningsfunksjonen i en yrkesveiledningsdel
og en sosialpedagogisk del, forutsetter dette en betydelig ressursheving
og tydelige kompetansekrav. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å styrke
rådgivningstjenesten med 5 mill. kroner.
Dette medlem viser videre til
at leksehjelp er et viktig tiltak som gir bedre tilrettelegging
av opplæringen for den enkelte elev. På denne
bakgrunn foreslår dette medlem å styrke
satsingen på leksehjelp med 10 mill. kroner.
Dette medlem er enig i intensjonen
om gratis læremidler i den videregående skolen,
men mener at den foreslåtte ordningen ikke er god nok. Dette medlem viser
at erfaringer så langt viser at ordningen i praksis er
blitt en utlånsordning. Regjeringens bevilgning er ikke
stor nok til at fylkeskommunene settes i stand til å kjøpe
nye bøker for hvert årskull, og skoleeiere tvinges
dermed i overveiende grad til å opprette en byråkratisk
utlånsordning, som blir ressurskrevende for administrasjonen
og upraktisk for elevene. Dette medlem går
derfor imot de foreslåtte bevilgningene til gratis læremidler
i Regjeringens forslag, og foreslår heller å innføre
behovsprøvd stipend for læremidler i videregående
skole. Maksimalt stipend økes dermed til 600 kroner pr.
måned, og er et mye mer målrettet tiltak som vil
hjelpe dem som trenger det mest.
Dette medlem ønsker
heller ikke å prioritere forsøk med heldagsskole
og utvidet timetall på barnetrinnet i grunnskolen, all
den tid vi står overfor store utfordringer knyttet
til lærermangel og kompetanseheving blant lærere. Dette
medlem vil heller omprioritere Regjeringens foreslåtte
bevilgninger på disse områdene til en målrettet
satsing på kompetanse og rekruttering av lærere,
jf. omtale ovenfor.
Dette medlem går videre
imot Regjeringens opplegg for gratis frukt og grønt i skolen,
jf. Venstres merknader i Innst. S. nr. 230 (2006-2007). Dette medlem mener
at det ut fra dagens budsjettsituasjon vil være mye mer
målrettet og effektivt å foreta en helhetlig omlegging
av mva.-systemet der man innfører full mva. på brus
og sterkt sukkerholdige drikkevarer, og samtidig unntar frukt og
grønt for mva. Dette vil gagne hele befolkningen, også elevene,
og er et viktig helse- og forbrukerpolitisk grep.
Dette medlem er mer opptatt av
at vi har gode lærere, tilstrekkelig antall lærere
og at skoleeier settes i stand til å foreta nødvendige
utbedringer og investere i nye, friske skolebygg gjennom en utvidelse
og videreføring av rentekompensasjonsordningen for skolebygg,
jf. Venstres forslag om en styrket bevilgning på 57 mill.
kroner over kap. 582 post 60 (rammeområde 6), enn at vi
skal ha en skolemåltidsordning som i beste fall kan karakteriseres
som "halvveis".
Dette medlem viser videre til
Regjeringens forslag om å kutte 24 mill. kroner i driftstilskuddet
til de kirkelige fellesrådene. Dette medlem vil
påpeke at dette går ut over arbeidet i de lokale
menighetene, og er uenig i en slik prioritering. Dette medlem ønsker derfor å reversere
dette kuttet ved å bevilge 24 mill. kroner til de kirkelige
fellesrådene.
Dette medlem har videre merket
seg det viktige arbeidet som utføres av Kirkens Ressurssenter
mot vold og overgrep. Dette medlem er kjent med at ressurssenteret
har behov for økte driftsmidler, og foreslår derfor å bevilge
0,5 mill. kroner til dette formål.
Dette medlem beklager sterkt
at Regjeringen langt på veg har konkludert vedrørende
eierforholdet til Opplysningsvesenets fond før forholdet
mellom stat og kirke er avklart. Dette medlem mener
at spørsmålet om eierskap av fondet naturlig bør
vurderes i forbindelse med en avgjørelse om det framtidige
forholdet mellom kirke og stat slik det er beskrevet i St.meld.
nr. 41 (2004-2005).
Forslaget fra Venstre om netto utgiftsrammer
for statsbudsjettet for 2008 ble nedstemt under finansdebatten 27. november
2007. Venstre foreslo at rammeområde 16 settes til kr 39 059 082 000
- jf. Venstres alternative statsbudsjett slik dette fremkommer av Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2007-2008) - noe som innebærer en økning
på 1 374,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens
forslag.
Tabellen nedenfor viser hvilke tall som lå til
grunn for partienes forslag til netto utgiftsramme for område 16
Kirke, utdanning og forskning i finansinnstillingen, jf. Budsjett-innst.
S. I (2007-2008). Alle forslagene hadde forskjellig utgiftsramme.
Regjeringspartienes forslag til utgiftsramme hadde flertall og ble
vedtatt under finansdebatten 27. november 2007.
Beløpene i tabellen er ikke endret
i forhold til de tallene partiene la til grunn for rammeforslaget
i finansinnstillingen. Av denne grunn er henholdsvis Høyres og
Venstres forslag vedrørende SkatteFUNN under kap. 928 gjengitt
her, selv om denne ordningen ikke hører inn under rammeområde
16.
Oversikt over tall til
grunn for partienes forslag til utgiftsramme i finansinnstillingen.
Bare poster med avvik.
(Endring i forhold til Regjeringens forslag i parentes.)
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1 | A, SV, Sp | FrP | H | KrF | V |
| | | | | | | | | |
Utgifter rammeområde 16 (i hele tusen
kroner) |
200 | | Kunnskapsdepartementet | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 203 300 | 203 300 (0) | 172 805 (-30
495) | 196 300 (-7
000) | 203 300 (0) | 203 300 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 4 792 | 4 792 (0) | 4 074 (-718) | 4 792 (0) | 4 792 (0) | 4 792 (0) |
205 | | Skoleombud | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 0 | 0 (0) | 2 500 (+2
500) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
206 | | Aktive
Foreldre | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 0 | 0 (0) | 500 (+500) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
220 | | Utdanningsdirektoratet | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 145 187 | 145 187 (0) | 123 409 (-21
778) | 145 187 (0) | 145 187 (0) | 145 187 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 5 871 | 5 871 (0) | 5 371 (-500) | 5 871 (0) | 5 871 (0) | 5 871 (0) |
| 70 | Tilskudd til læremidler
mv. | 40 483 | 40 483 (0) | 36 483 (-4
000) | 40 483 (0) | 40 483 (0) | 40 483 (0) |
221 | | Foreldreutvalget
for
grunnskolen | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 7 371 | 7 371 (0) | 8 371 (+1
000) | 7 371 (0) | 17 371 (+10
000) | 7 371 (0) |
222 | | Statlige
grunn- og videregående skoler og grunnskoleinternat | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 114 252 | 114 252 (0) | 56 724 (-57
528) | 114 252 (0) | 114 252 (0) | 114 252 (0) |
| 60 | Tilskudd til hjem/skolearbeid-tiltak | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 2 000 (+2
000) |
223 | | Samisk
utdannings-administrasjon | | | | | | |
| 50 | Tilskudd til Sametinget | 31 887 | 31 887 (0) | 7 972 (-23
915) | 33 887 (+2
000) | 31 887 (0) | 36 887 (+5
000) |
225 | | Tiltak
i grunnopplæringen | | | | | | |
| 62 | Tilskudd til digitale læremidler
i videregående skole | 0 | 0 (0) | 25 000 (+25
000) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
| 63 | Tilskudd til samisk i grunnopplæringen | 51 196 | 51 196 (0) | 0 (-51
196) | 51 196 (0) | 51 196 (0) | 51 196 (0) |
| 64 | Tilskudd til opplæring
av barn og unge i statlige asylmottak | 60 867 | 60 867 (0) | 30 867 (-30
000) | 60 867 (0) | 60 867 (0) | 60 867 (0) |
| 66 | Tilskudd til leirskoleopplæring | 37 285 | 37 285 (0) | 72 285 (+35
000) | 37 285 (0) | 37 285 (0) | 37 285 (0) |
| 67 | Tilskudd til opplæring
i finsk | 10 566 | 10 566 (0) | 0 (-10
566) | 10 566 (0) | 10 566 (0) | 10 566 (0) |
| 70 | Tilskudd til bedrifter
som tar inn lærlinger med spesielle behov | 8 331 | 8 331 (0) | 12 831 (+4
500) | 8 331 (0) | 13 331 (+5
000) | 8 331 (0) |
| 71 | Tilskudd til utvikling
av musikk- og kulturskolene | 8 737 | 8 737 (0) | 360 (-8
377) | 8 737 (0) | 8 737 (0) | 11 237 (+2
500) |
| 74 | Tilskudd til organisasjoner | 10 946 | 10 946 (0) | 11 446 (+500) | 10 946 (0) | 10 946 (0) | 10 946 (0) |
| 76 | Leksehjelp | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 25 000 (+25
000) | 0 (0) | 0 (0) |
| 76 | Tilskudd til skoler med elever
med særskilte behov | 0 | 0 (0) | 35 000 (+35
000) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
| 77 | Sommerskole | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 15 000 (+15
000) | 0 (0) | 0 (0) |
| 77 | Tilskudd til skoler med blinde
og svaksynte | 0 | 0 (0) | 5 000 (+5
000) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
| 78 | Tilskudd til elever med dysleksi
og lignende | 0 | 0 (0) | 10 000 (+10
000) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
| 78 | Tilskudd til rådgivningstjeneste | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 5 000 (+5
000) |
| 79 | Demonstrasjonsskoler for fysisk
aktivitet | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 5 000 (+5
000) | 0 (0) | 0 (0) |
| 79 | Skolemat i grunnskolen | 0 | 0 (0) | 80 000 (+80
000) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
| 80 | Seniortiltak for realfagslærere | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 30 000 (+30
000) | 0 (0) | 0 (0) |
| 81 | Samarbeid mellom skoler
og bibliotek | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 5 000 (+5
000) | 0 (0) | 0 (0) |
226 | | Kvalitetsutvikling
i grunnopplæringen | | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 1 014 658 | 1 014 658 (0) | 1 082 658 (+68 000) | 994 658 (-20
000) | 1 045 658 (+31 000) | 999 658 (-15
000) |
| 22 | Kompetanseutvikling og rekruttering
lærere | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 275 000 (+275
000) |
| 76 | Leksehjelp | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 10 000 (+10
000) |
227 | | Tilskudd
til særskilte skoler | | | | | | |
| 61 | Tilskudd til Nordland
kunst- og filmskole | 2 547 | 2 547 (0) | 1 274 (-1
273) | 2 547 (0) | 2 547 (0) | 2 547 (0) |
| 63 | (NY POST) Hopen
Videregående skole | 0 | 0 (0) | 3 600 (+3
600) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
| 71 | Tilskudd til internatdrift
ved Krokeide yrkesskole | 20 103 | 20 103 (0) | 21 103 (+1
000) | 20 103 (0) | 20 103 (0) | 20 103 (0) |
| 72 | Tilskudd til Røde
Kors
Nordisk United World
College | 25 354 | 25 354 (0) | 25 854 (+500) | 25 354 (0) | 25 354 (0) | 25 354 (0) |
228 | | Tilskudd
til private skoler mv. | | | | | | |
| 70 | Private skoler med rett
til statstilskudd | 2 528 382 | 2 528 382 (0) | 2 578 382 (+50 000) | 2 518 582 (-9 800) | 2 532 782 (+4 400) | 2 512 982 (-15 400) |
| 73 | Kapitaltilskudd friskoler | 0 | 0 (0) | 45 000 (+45
000) | 20 000 (+20
000) | 0 (0) | 0 (0) |
229 | | Andre
tiltak | | | | | | |
| 70 | Tilskudd til sikkerhetsopplæring
for fiskere | 11 909 | 11 909 (0) | 12 409 (+500) | 11 909 (0) | 11 909 (0) | 11 909 (0) |
230 | | Kompetansesentre
for spesialundervisning | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 585 136 | 585 136 (0) | 615 136 (+30
000) | 585 136 (0) | 585 136 (0) | 585 136 (0) |
246 | | Kvalitetsutvikling
i rådgivningstjenesten | | | | | | |
| 1 | Prosjektmidler til
PROFRÅD | 0 | 0 (0) | 950 (+950) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
253 | | Folkehøyskoler | | | | | | |
| 70 | Tilskudd til folkehøyskoler | 588 962 | 588 962 (0) | 574 662 (-14
300) | 588 962 (0) | 592 962 (+4
000) | 588 962 (0) |
| 71 | Tilskudd til Folkehøyskolerådet | 3 353 | 3 353 (0) | 3 053 (-300) | 3 353 (0) | 3 353 (0) | 3 353 (0) |
254 | | Tilskudd
til voksenopplæring | | | | | | |
| 70 | Tilskudd til studieforbund | 166 502 | 166 502 (0) | 90 502 (-76
000) | 100 502 (-66
000) | 166 502 (0) | 166 502 (0) |
| 71 | Tilskudd til fjernundervisning | 11 977 | 11 977 (0) | 16 977 (+5
000) | 11 977 (0) | 11 977 (0) | 11 977 (0) |
| 72 | Tilskudd til Studiesenteret Finnsnes | 3 483 | 3 483 (0) | 1 483 (-2
000) | 3 483 (0) | 3 483 (0) | 3 483 (0) |
| 73 | Tilskudd til voksenopplæringsorganisasjoner | 10 760 | 10 760 (0) | 9 260 (-1
500) | 10 760 (0) | 10 760 (0) | 10 760 (0) |
256 | | Vox -
Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 40 243 | 40 243 (0) | 38 793 (-1
450) | 40 243 (0) | 40 243 (0) | 40 243 (0) |
257 | | Program
for basiskompetanse i arbeidslivet | | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 36 944 | 36 944 (0) | 36 944 (0) | 56 944 (+20
000) | 36 944 (0) | 36 944 (0) |
258 | | Analyse
og utviklingsarbeid | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 514 | 3 514 (0) | 3 514 (0) | 3 514 (0) | 1 514 (-2
000) | 3 514 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 33 646 | 33 646 (0) | 23 046 (-10
600) | 33 646 (0) | 13 646 (-20
000) | 33 646 (0) |
270 | | Studium
i utlandet og
sosiale formål for
studenter | | | | | | |
| 74 | Tilskudd til velferdsarbeid | 65 180 | 65 180 (0) | 65 180 (0) | 68 180 (+3
000) | 70 180 (+5
000) | 70 180 (+5
000) |
| 75 | Tilskudd til bygging av studentboliger | 153 103 | 153 103 (0) | 157 103 (+4
000) | 153 103 (0) | 153 103 (0) | 153 103 (0) |
271 | | Universiteter | | | | | | |
| 50 | Basisfinansiering statlige universiteter | 6 675 671 | 6 691 100 (+15 429) | 6 922 696 (+247 025) | 6 860 871 (+185 200) | 6 867 571 (+191 900) | 6 863 571 (+187 900) |
| 52 | Forskningsfinansiering statlige
universiteter | 2 723 520 | 2 723 520 (0) | 2 768 520 (+45 000) | 2 716 720 (-6 800) | 2 733 520 (+10 000) | 2 723 520 (0) |
272 | | Vitenskapelige
høyskoler | | | | | | |
| 50 | Basisfinansiering statlige vitenskapelige
høyskoler | 552 239 | 553 039 (+800) | 563 139 (+10
900) | 558 939 (+6
700) | 559 239 (+7
000) | 560 639 (+7
000) |
| 52 | Forskningsfinansiering statlige
vitenskapelige høyskoler | 154 610 | 154 610 (0) | 155 550 (+940) | 153 650 (-960) | 154 610 (0) | 154 610 (0) |
| 70 | Basisfinansiering private vitenskapelige
høyskoler | 17 433 | 17 490 (+57) | 18 783 (+1
350) | 19 083 (+1
650) | 18 833 (+1
400) | 17 433 (+1
400) |
275 | | Høyskoler | | | | | | |
| 50 | Basisfinansiering statlige høyskoler | 4 979 641 | 4 982 898 (+3 257) | 5 163 466 (+183 825) | 5 064 141 (+84 500) | 5 064 641 (+85 000) | 5 069 141 (+89 500) |
| 52 | Forskningsfinansiering statlige
høyskoler | 254 355 | 254 355 (0) | 267 155 (+12
800) | 252 115 (-2
240) | 254 355 (0) | 254 355 (0) |
| 70 | Basisfinansiering private høyskoler | 351 543 | 351 829 (+286) | 361 543 (+10
000) | 356 043 (+4
500) | 361 243 (+9
700) | 356 543 (+5
000) |
| 72 | Forskningsfinansiering private
høyskoler | 46 321 | 46 321 (0) | 49 521 (+3
200) | 46 321 (0) | 46 321 (0) | 46 321 (0) |
276 | | Fagskoleutdanning | | | | | | |
| 70 | Tilskudd til fagskole-
utdanning | 304 083 | 304 083 (0) | 404 083 (+100
000) | 304 083 (0) | 304 083 (0) | 304 083 (0) |
281 | | Fellesutgifter
for
universiteter og høgskoler | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 347 960 | 355 131 (+7
171) | 349 710 (+1
750) | 349 710 (+1
750) | 355 960 (+8
000) | 352 160 (+4
200) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 14 505 | 14 505 (0) | 44 505 (+30
000) | 14 505 (0) | 14 505 (0) | 14 505 (0) |
| 46 | Vedlikehold universiteter
og høyskoler | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 50 000 (+50
000) | 0 (0) | 0 (0) |
| 47 | Green campus initiative | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 5 000 (+5
000) | 0 (0) | 0 (0) |
285 | | Norges
forskningsråd | | | | | | |
| 52 | Forskningsformål | 1 082 631 | 1 082 631 (0) | 1 082 631 (0) | 1 274 631 (+192 000) | 1 082 631 (0) | 1 588 631 (+506 000) |
286 | | Fondet
for forskning og nyskaping | | | | | | |
| 50 | Overføring til
Norges
forskningsråd | 939 560 | 939 560 (0) | 939 560 (0) | 949 560 (+10
000) | 939 560 (0) | 939 560 (0) |
287 | | Forskningsinstitutter
og andre tiltak | | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 4 607 | 4 607 (0) | 4 607 (0) | 4 607 (0) | 4 607 (0) | 44 607 (+40
000) |
288 | | Internasjonale
samarbeidstiltak | | | | | | |
| 72 | Internasjonale grunn-
forskningsorganisasjoner | 145 522 | 145 522 (0) | 165 522 (+20
000) | 145 522 (0) | 145 522 (0) | 145 522 (0) |
340 | | Kirkelig
administrasjon | | | | | | |
| 71 | Tilskudd til kirkelige
formål | 180 850 | 180 850 (0) | 178 950 (-1
900) | 180 850 (0) | 187 350 (+6
500) | 181 350 (+500) |
| 72 | Tilskudd til kirkelig
virksomhet i kommunene | 40 500 | 40 500 (0) | 64 500 (+24
000) | 40 500 (0) | 66 500 (+26
000) | 64 500 (+24
000) |
| 73 | Tilskudd til virksomheten ved
Nidaros domkirke | 3 000 | 3 000 (0) | 4 000 (+1
000) | 3 000 (0) | 3 000 (0) | 3 000 (0) |
| 74 | Tilskudd til Oslo domkirke | 1 000 | 1 000 (0) | 2 000 (+1
000) | 1 000 (0) | 1 000 (0) | 1 000 (0) |
341 | | Presteskapet | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 759 572 | 759 572 (0) | 789 572 (+30
000) | 774 572 (+15
000) | 785 572 (+26
000) | 759 572 (0) |
920 | | Norges
forskningsråd | | | | | | |
| 50 | Tilskudd | 1 154 000 | 1 154 000 (0) | 1 156 000 (+2 000) | 1 154 000 (0) | 1 180 400 (+26 400) | 1 229 000 (+75 000) |
928 | | SkatteFunn | | | | | | |
| 21 | Tilskudd til ulønnet
forskningsinnsats | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 75 000 (+75
000) |
928 | | Tilskudd
til ulønnet f
orskningsinnsats gjennom SkatteFUNN | | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 10 000 (+10
000) | 0 (0) | 0 (0) |
1020 | | Havforskningsinstituttet | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 266 700 | 266 700 (0) | 266 700 (0) | 271 700 (+5
000) | 266 700 (0) | 266 700 (0) |
1022 | | NIFES | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 50 100 | 50 100 (0) | 52 100 (+2
000) | 50 100 (0) | 50 100 (0) | 50 100 (0) |
2410 | | Statens
lånekasse for utdanning | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 281 693 | 281 693 (0) | 253 593 (-28
100) | 281 693 (0) | 281 693 (0) | 281 693 (0) |
| 50 | Avsetning til utdanningsstipend | 4 326 200 | 4 326 200 (0) | 4 376 200 (+50 000) | 4 326 200 (0) | 4 326 200 (0) | 4 326 200 (0) |
| 70 | Utdanningsstipend | 2 776 800 | 2 776 800 (0) | 2 776 800 (0) | 2 895 400 (+118 600) | 2 776 800 (0) | 2 851 500 (+74 700) |
| 71 | Andre stipend | 453 325 | 453 325 (0) | 453 725 (+400) | 458 325 (+5 000) | 453 925 (+600) | 463 525 (+10 200) |
| | Sum
utgifter rammeområde 16 | 47
617 143 | 47
644 143 (+27
000) | 48
425 387 (+808
244) | 48
324 243 (+707
100) | 48
053 043 (+435
900) | 48
991 643 (+1
374 500) |
Inntekter rammeområde 16 (i hele tusen
kroner) |
| | Sum
inntekter rammeområde 16 | 9
932 561 | 9
932 561 (0) | 9
932 561 (0) | 9
932 561 (0) | 9
932 561 (0) | 9
932 561 (0) |
| | Sum netto
ramme-
område 16 | 37 684
582 | 37 711
582 (+27
000) | 38 492
826 (+808
244) | 38 391
682 (+707
100) | 38 120
482 (+435
900) | 39 059
082 (+1
374 500) |