Partienes forslag til disponering
av rammeområde 7 samt Regjeringens forslag.
Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall
i parentes. Tall i 1 000 kroner.
Kap. | Post | Formål | A, SV, Sp | KrF |
Utgifter (i hele tusen kroner) |
600 | | Arbeids-
og inkluderingsdepartementet | 209 164 | 208 164 (-1 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 206 164 | 205 164 (-1
000) |
605 | | Arbeids-
og velferdsetaten | 8 279
700 | 8 265
600 (-14 100) |
| 1 | Driftsutgifter | 7 864 800 | 7 850 700 (-14 100) |
634 | | Arbeidsmarkedstiltak | 5 242
100 | 5 275
100 (+33
000) |
| 76 | Tiltak for arbeidssøkere | 5 225 100 | 5 258 100 (+33 000) |
2541 | | Dagpenger | 4 781
000 | 4 726
100 (-54 900) |
| 70 | Dagpenger | 4 781 000 | 4 726 100 (-54 900) |
2542 | | Statsgaranti
for lønnskrav ved konkurs mv. | 430 000 | 383 300 (-46 700) |
| 70 | Statsgaranti for lønnskrav
ved konkurs mv. | 430 000 | 383 300 (-46
700) |
2650 | | Sykepenger | 30 383
762 | 30 437
462 (+53
700) |
| 71 | Sykepenger for selvstendige | 1 560 000 | 1 610 000 (+50 000) |
| 72 | Omsorgs- og pleiepenger
ved barns sykdom m.m. | 400 000 | 403 700 (+3
700) |
2653 | | Ytelser
til yrkesrettet attføring | 11 529
000 | 11 559
000 (+30
000) |
| 70 | Attføringspenger | 10 348 000 | 10 378 000 (+30 000) |
| | Sum
utgifter | 246
700 178 | 246
700 178 (0) |
Inntekter (i hele tusen kroner) |
| | Sum
inntekter | 2
194 650 | 2
194 650 (0) |
| | Sum netto | 244 505
528 | 244 505
528 (0) |
Det foreslås bevilget 209,164 mill.
kroner for 2008, mot 201,1 mill. kroner i saldert budsjett for 2007.
(Mot tidligere foreslått for post 1 210,9 mill.
kroner, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 (2007-2008).)
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at bevilgningene dekker kompensasjon for lønnsoppgjøret
og økte utvalgsutgifter. Arbeids- og inkluderingsdepartementet er
ansvarlig for gjennomføring av store reformer, som NAV-reformen
og pensjonsreformen. Det stilles store krav til oppfølging
av reformarbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at moderniseringen av
offentlig sektor har stoppet opp med den rød-grønne
regjeringen. Disse medlemmer mener det gjennom økt
fokus på effektiv drift av departementene er grunnlag for å redusere
bevilgningen, og viser til de respektive partiers alternative budsjett
for 2008 som er gjengitt i dette dokument.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett,
hvor det ble foreslått et generelt driftskutt på alle
departementer og etater. Det vises for øvrig til at 9,3
mill. kroner av bevilgningen til dette formål i 2007 er
overført til 2008. På dette grunnlag foreslår dette medlem at
bevilgningen på kap. 601 post 1 reduseres med 1 mill. kroner
i forhold til Regjeringens forslag, slik at bevilgningen samlet
til kap. 600 Arbeids- og inkluderingsdepartementet nedsettes til
208,2 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 373,552 mill.
kroner for 2008 mot 836,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2007.
Komiteen viser til
Regjeringens hovedmål om en effektiv forvaltning og slutter
seg til vurderingene under delmål 1.2 om betydningen av å sikre
nødvendig og oppdatert kunnskap og informasjon om og for
sektoren som et ledd i å realisere dette målet,
til beste for brukerne av ulike velferdstjenester. Komiteen viser videre
til sine merknader til kap. 601 i Budsjett-innst. S. nr. 15 (2006-2007),
der betydningen av god og helhetlig kunnskap understrekes, som et
virkemiddel for å lykkes med intensjonen i den nye NAV-reformen.
Komiteen understreker betydningen
av å utvikle gode og treffsikre resultatmål og
resultatindikatorer, jf. St.meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd
og inkludering og Ot.prp. nr. 70 (2007-2008) Om endringer i sosialtjenesteloven
og i enkelte andre lover.
Komiteen viser spesielt til forslaget
om økte bevilgninger til programmet for forskning om årsaker til
sykefravær, uførhet og utstøting, og
gir sin tilslutning til dette. Gode forskningsresultater på dette
området kan forsterke de positive effektene av økt
satsing på arbeidslinjen, både for enkeltpersoner
og for samfunnet. Samtidig får man bedre kunnskap til å vurdere
velferdsordningenes innretning for dem som av ulike årsaker
ikke kan dra nytte av tiltak under arbeidslinjen, helt eller delvis. Komiteen viser
i denne forbindelse også til resultatene fra velferdsforskningsprogrammet,
som avsluttes i 2008.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, vil også vise til forskningsprogrammet PETROMAKS,
som skal forbedre kunnskapsgrunnlaget for gode løsninger
for helse, miljø og sikkerhet (HMS) på norsk sokkel
og i petroleumsvirksomheten for øvrig. Flertallet understreker
betydningen av at ambisjonen om at Norge skal være verdensledende
når det gjelder HMS-løsninger i petroleumssektoren,
følges opp i praksis med å prioritere forskningsinnsats
på dette feltet.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjett hvor forskningsinnsatsen styrkes
med totalt 170 mill. kroner, og hvor innsatsen vris fra forskning
innen olje og gass og over på fornybare energikilder. Dette
medlem viser videre til Venstres alternative budsjett hvor
det foreslås å styrke forskningsinnsatsen innen
fornybare energikilder over RENERGI-programmet med 200 mill. kroner
og redusere bevilgningen til PETROMAKS og DEMO2000-programmene med
30 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Komiteen viser til viktigheten
av det arbeidet som nedlegges i ulike institusjoner og organisasjoner,
og vil spesielt framheve det positive i at Regjeringen viderefører
arbeidslivstelefonen i regi av Mental Helse. Komiteen understreker
den forebyggende betydningen av å ha et lavterskeltilbud
for dem som opplever problemer av psykososial art på arbeidsplassen.
Komiteen viser til at denne typen
samarbeid også kan være et viktig bidrag i arbeidet
med å bekjempe fattigdom, for eksempel gjennom tiltak som
"Inn på tunet/Grønn omsorg".
Komiteen viser for øvrig
til sine merknader og forslag i forbindelse med Stortingets behandling
av St.meld. nr. 6 (2006-2007), jf. Innst. S. nr. 200 (2006-2007).
Komiteen viser til Regjeringens
forslag til bevilgning under denne posten og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteen viser til den viktige
rollen som Senter for seniorpolitikk (SSP) har som premissleverandør
for analyse og debatt om seniorer i arbeidslivet. Komiteen understreker
betydningen av at Regjeringen også via bevilgninger gir
SSP mulighet til å fortsette sin aktivitet både
når det gjelder holdningsskapende virksomhet og opplysningsvirksomhet
i arbeidslivet og samfunnet generelt om seniorenes plass i arbeidslivet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at
også arbeidstakerne over 62 år besitter en meget
verdifull kompetanse som det norske arbeidsmarkedet ikke kan gå glipp
av. I dag opplever vi dessverre at stadig flere av de eldre blir
utstøtt fra arbeidsmarkedet. Dette skyldes mange forhold,
men kanskje ett av de viktigste forholdene er at man ikke har god
nok kompetanse blant lederne i både offentlig og privat
sektor på hvordan man kan ta i bruk denne gruppen som en
ressurs.
Disse medlemmer mener det er
viktig at man innleder en nær dialog med organisasjonene
som for eksempel Senter for seniorpolitikk for å få disse
organisasjonene til aktivt å bli med på å utforme
målrettede tiltak som kan bedre kompetansen.
Komiteen viser til at ordningen,
som var ny i 2007, som et ledd i avtalen om inkluderende arbeidsliv mellom
myndighetene og partene i arbeidslivet, foreslås videreført
i 2008. Komiteen understreker betydningen av en god
og løpende resultatrapportering på dette området.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter
den fleksibiliteten i bruken av ressursene som følger av
Regjeringens forslag om foreløpig å holde deler
av bevilgningen åpen for løpende vurderinger av
resultater og behov, og regner med at Regjeringen kommer tilbake
til Stortinget på en egnet måte når det
gjelder endelig bruk av midler og oppnådde resultater.
Komiteen understreker
betydningen av dette tiltaket som et ledd i å forebygge
langvarig sykefravær og uførepensjonering gjennom
tidlig inngripen med målrettede tiltak for å få folk
tilbake i jobb.
Komiteen viser til at det også legges
opp til et tilbud som er spesielt tilpasset pasienter med kronisk utmattelsessyndrom
(CFS/ME), en pasientgruppe som hittil har manglet et godt
behandlings- og rehabiliteringstilbud.
Komiteen er enig i at denne gruppen
fortjener et bedre behandlingstilbud, og at arbeidsrettet tilbud
kan være viktig for den enkelte i denne gruppen. Samtidig understreker komiteen at
det i denne gruppen også er enkeltmennesker med så dårlig
helsetilstand at et arbeidsrettet tilbud vil være direkte
uegnet. Disse har et legitimt krav på behandlingstilbud
som kan bedre funksjonsevnen, uavhengig av utsiktene for å gjenvinne
arbeidsevnen. Komiteen forutsetter at en satsing
på arbeidsrettet behandling nå ikke skal bli den eneste
nysatsingen fra det offentlige overfor personer med CFS/ME-diagnose.
Komiteen viser til at hele bevilgningen
til kap. 601 post 73 ifølge departementet skal fordeles
senere, basert på erfaring med hvordan bruken utvikler
seg, og andre behov og muligheter. Spesielt skal det vurderes om
en større andel av midlene skal gå til Arbeids-
og velferdsetaten. Komiteen ser at det kan være
behov for en fleksibilitet i hvordan tilskudd til helse- og rehabiliteringstiltak
benyttes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten når
det gjelder rehabiliteringstjenester for sykmeldte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at
Regjeringen her ber om en svært omfattende budsjettfullmakt.
Disse medlemmer forutsetter at
Stortinget orienteres nærmere om hvordan behovene etter
Regjeringens syn utvikles gjennom året.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen redegjøre
nærmere i Revidert nasjonalbudsjett for 2008 om utviklingen
i behov for tilskudd til helse- og rehabiliteringstiltak, og hvordan
bevilgningen gitt på kap. 601 post 73 bør benyttes."
Komiteen peker særlig
på at flere private, ideelle rehabiliteringsinstitusjoner
som besitter høy kompetanse på sine områder
har ledig kapasitet, og legger til grunn at Regjeringen vurderer
nøye om disse institusjonenes kapasitet kan utnyttes bedre
innenfor det formål som bevilgningen til kap. 601 post
73 er ment å dekke.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
en økt benyttelse av kapasiteten til private, ideelle rehabiliteringsinstitusjoner
innenfor bevilgningen gitt til kap. 601 post 73."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Norge har et høyt sykefravær,
sammenlignet med andre land. Det bør være et mål
at sykefraværet skal være på samme nivå som
gjennomsnittlig sykefravær i EU. Dette innebærer i
realiteten en halvering av det norske sykefraværet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i Helse- og omsorgskomiteens Budsjett-innst.
S. nr. 11 (2007-2008), og sitt forslag til alternativt statsbudsjett
for 2008, der kap. 701 post 50 økes med 100 mill. kroner
til blant annet forskning på årsaksforhold og
behandlingsformer i forhold til diagnosen ME (Myalgisk Encefalopati).
Komiteen er opptatt
av arbeidsrettet rehabilitering for tidligere rusmisbrukere. Bedriften
SJE Sveis og Industriservice i Lier har gjennom 15 år ansatt
alkoholikere. Fire av fem ansatte er tørrlagte alkoholikere
og fungerer fullt ut i en god bedrift. Bedriften ønsker
nå å utvide for å gi flere arbeid, men
har behov for et tilskudd for å kunne få dette
til. Spesifikt har bedriften behov for en veilederstilling, samt
dekning av noe av leiekostnadene i nytt lokale.
Komiteen viser til at Arbeids-
og inkluderingsdepartementet i brev datert 2. november
2007 har bedt Arbeids- og velferdsetaten vurdere et engasjement
i saken, eventuelt i samarbeid med Lier kommune og nabokommuner.
Departementet ber i samme brev om å bli orientert om sakens
videre utvikling.
Komiteen ber departementet følge
utviklingen i tråd med dette. Bedriften kan på denne
måten bli et godt eksempel på hvordan man i fremtiden
kan legge til rette for fleksibel bruk av eksisterende tiltak og
stønadsordninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ber departementet
vurdere tilskudd til bedriften over kap. 601 post 73 dersom saken
ikke blir løst på annen måte.
Det foreslås bevilget 1 615,2
mill. kroner for 2008, mot 1 230,1 mill. kroner i saldert
budsjett for 2007.
Komiteen viser til
at gjennomføringen av NAV-reformen og pensjonsreformen
innebærer et stort fokus på omorganisering og
utvikling av omfattende IKT-systemer. Det vises videre til at det
ved utgangen av 2007 vil være etablert om lag 110 fullverdige
NAV-kontorer og i 2008 tas sikte på å etablere
ytterligere 140. Komiteen peker på viktigheten
av at det utvikles nye arbeidsformer, kompetanseplaner og at det gjennomføres
et omfattende arbeid med kulturbygging.
Komiteen viser til at NAV-kontorene
skal være Arbeids- og velferdsetatens kontaktpunkt med
brukerne, og at de skal ta alle skjønnsmessige beslutninger,
blant annet når det gjelder beslutninger om attføring,
rehabilitering og tidsbegrenset uførepensjon. Komiteen peker
på at det er viktig at brukerne får nødvendig
og riktig oppfølging fra NAV-kontorene slik at målet
om flere i arbeid og færre på stønad
realiseres. Komiteen viser til St.meld. nr. 9 (2006-2007)
og Ot.prp. nr. 70 (2006-2007) hvor kvalifiseringsprogrammet omtales
og lovforankres. Kvalifiseringsprogrammet vil være ett
av flere viktige virkemiddel for å realisere målet
om færre på stønad og flere i arbeid.
Komiteen viser til at det i løpet
av 1. halvår 2008 skal etableres fylkesvise spesialenheter
for forvaltning. Komiteen peker på at spesialenhetene
etableres med mål om å frigjøre tid og
ressurser til brukernære oppgaver.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er for lite fokus på effektiv drift. Økt fokus
på effektivitet og omstilling vil kunne gi store besparelser. Disse
medlemmer legger til grunn at ved fokusering på effektivitet
vil en kunne redusere bevilgningen med 50 mill. kroner. Disse medlemmer viser
til sitt forslag til alternativt statsbudsjett for 2008 som er gjengitt
i dette dokument.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Riksrevisjonen har fokusert
på manglende bruk av anbud. Bruk av anbud i innkjøp
vil gi store besparelser. Disse medlemmer legger
til grunn at erfaringene ved bruk av anbud ved innkjøp
kan redusere kostnadene med opptil 30 pst.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger
til grunn at man gjennomgående bruker anbud ved innkjøp
og ved kjøp av tjenester, og reduserer posten med 75 mill.
kroner. Disse medlemmer viser til sitt forslag til
alternativt statsbudsjett for 2008.
Det foreslås bevilget 8 279,7
mill. kroner for 2008, mot 7 834,4 mill. kroner i saldert
budsjett for 2007. Likeledes foreslås det 140 mill. kroner
under kap. 3605 for 2008 som er det samme som for 2007. (Mot tidligere
foreslått for post 7 852,7 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1
Tillegg nr. 5 (2007-2008).)
Komiteen viser til
at Arbeids- og velferdsetaten skal realisere hovedmålene
i NAV-reformen og at den skal ha særlig fokus på å bidra
til et mer inkluderende samfunn, ivareta vanskeligstilte gruppers
behov, bekjempe fattigdom og sikre inntekt ved blant annet arbeidsledighet,
svangerskap, sykdom og skade, uførhet og alderdom.
Komiteen viser til at Arbeids-
og velferdsetaten skal arbeide for at flest mulig personer skal
kunne delta i ordinært arbeid. Dette innebærer
en stor innsats overfor dem som av ulike årsaker ikke er
yrkesaktive. Komiteen viser til at etaten skal bistå arbeidsgivere og
arbeidstakere med å skape et mer inkluderende arbeidsliv
og har et klart ansvar for å følge opp IA-avtalen.
Komiteen viser til at det fram
mot 2010 skal gjennomføres tre store reformer parallelt
i regi av Arbeids- og velferdsetaten. Dette er NAV-reformen, pensjonsreformen
og at forvaltningen av helserefusjoner skal skilles ut fra Arbeids-
og velferdsetaten. Komiteen viser videre til at etaten
vil ha betydelige oppgaver i forbindelse med oppfølging
av Sykefraværsutvalget.
Komiteen viser til St.meld. nr.
9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering og at Arbeids- og velferdsetaten
som en oppfølging av den, skal gjennomføre flere
endringer av de virkemidlene som etaten har tilgjengelig.
Komiteen vil peke på det
svært verdifulle arbeidet som arbeidslivssentrene i NAV
utfører i samarbeid med arbeidsgivere for å få ned
sykefraværet i arbeidslivet. Komiteen ser
på arbeidslivssentrene som en svært viktig aktør
i IA-arbeidet. Komiteen forutsetter at NAVs satsing
på arbeidslivssentrene og virksomheten de har ansvar for,
videreføres og videreutvikles.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Arbeids-
og velferdsetaten skal bidra til å realisere hovedmålene
for NAV-reformen om flere i arbeid og aktivitet og færre
på stønad, enklere for brukerne og tilpasset brukernes
behov, samt en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning.
Disse medlemmer viser videre
til Stortingets behandling av St.meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid,
Velferd og inkludering, jf. Innst. S. nr. 148 (2006-2007), og har
store forventninger til at de tiltak som er skissert i stortingsmeldingen,
vil medføre at målsettingen om at flere skal kunne
komme i arbeid blir nådd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det ligger et betydelig potensial i økt kostnadskontroll
og effektivisering i den nye Arbeids- og velferdsetaten. Disse
medlemmer foreslår derfor i sitt alternative statsbudsjett
at det gjennomføres effektiviseringstiltak tilsvarende
431 mill. kroner.
Disse medlemmer mener at dagens
lange ventetid for behandling er kostbar og helt unødvendig.
Kjøp av helsetjenester er en effektiv måte å motvirke
dette på.
Disse medlemmer anser ordningen
med kjøp av helsetjenester for sykmeldte som en suksess,
som bidrar til at arbeidstakere kan komme raskt tilbake i arbeid
og spare både arbeidsgiver og samfunnet for store utbetalinger.
Disse medlemmer vil også understreke
den positive effekt det har for pasientens velferd med at en rask
tilbakeføring til en arbeidssituasjon blir muliggjort.
Ifølge opplysninger gitt fra Landsforeningen
for hjerte- og lungesyke (LHL) i forbindelse med behandlingen av
St.meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering, jf. Innst.
S. nr. 148 (2006-2007), vil disse medlemmer vise
til at det bare i LHLs rehabiliteringssentre står ledig
minst 100 plasser som kan benyttes til dette formålet.
På årsbasis vil dette kunne bli et tilbud for
opptil 1 000 personer. Når det gjelder tilbakevending
til arbeidslivet, ligger suksessraten i dette tilbudet fra 70 til
90 pst.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor det
foreslås å gjennomføre effektiviseringstiltak
tilsvarende 431 mill. kroner. Flertallet viser til
at Arbeids- og velferdsetaten skal gjennomføre
tre store reformer og at det dermed er direkte uansvarlig å gjennomføre
kutt av denne størrelsesorden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil understreke viktigheten av at private
aktører anses som et reelt alternativ i konkurransen med
offentlige aktører, og ikke kun som et supplement.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener derfor
at det viktigste er at helse- og rehabiliteringstjenester kjøpes
av dem som raskt kan levere tjenestene det er behov for, basert
på kvalitet og pris, og at dette prinsippet skal gå foran
prinsippet om hvem som eier tilbudene.
Disse medlemmer mener videre
at kapasiteten ved rehabiliteringssentrene bør bygges ut.
Dette bør skje i nært samarbeid med nettverket
av de sentrene som i dag driver arbeidsrettet rehabilitering.
Disse medlemmer vil påpeke
viktigheten av at arbeidsrettet rehabilitering styrkes som et element
i all institusjonsbasert rehabilitering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
på denne bakgrunn øke bevilgningene til kjøp
av helsetjenester og tilbakeføre ansvaret for ordningen
til NAV.
Disse medlemmer har merket seg
at forvaltningen av helserefusjoner skal skilles ut fra Arbeids-
og velferdsetaten.
Disse medlemmer støtter
ikke en slik omlegging og mener at forvaltningen av helserefusjoner
i sin helhet bør ligge under Arbeids- og velferdsetaten.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
til rette for at forvaltningen av helserefusjoner forblir liggende
under Arbeids- og velferdsetaten."
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett hvor kap. 605, post 70 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester
for sykmeldte økes med 708 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås
kutt i ordinære arbeidsmarkedsplasser. Dette innebærer reduserte
administrative utgifter i Arbeids- og velferdsetaten.
Det er et sterkt behov for å finne
tiltak som kan forebygge frafall fra arbeidsmarkedet til uføretrygd. Dette
medlem viser til Høyres alternative statsbudsjett,
hvor det foreslås bevilget 30 mill. kroner til tiltak som
skal forebygge uføretrygding på den enkelte arbeidsplass.
For å dekke behovet for arbeidskraft
i samfunnet er det viktig å styrke innsatsen med å rekruttere
arbeidstakere fra andre land. Norge må bli bedre til å rekruttere
riktig, og det må sørges for at de som kommer
til Norge, raskt kan sette seg inn i arbeidsformål, samfunnsliv
og slik sett være en del av det norske samfunnet. For å styrke innsatsen
på arbeidsinnvandring foreslår Høyre
i sitt alternative statsbudsjett en samlet bevilgning på 20
mill. kroner, som skal gå til språkkurs i utlandet
og til aktiv rekruttering av kvalifisert arbeidskraft.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser videre til sine respektive partierts
alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en omfordeling
under kapittelet Arbeidsmarkedstiltak. Med bakgrunn i at det i dag
er et arbeidsmarked med sterkt behov for arbeidskraft, vil det være
rimelig å forvente at ordinære arbeidssøkere
skal kunne skaffe seg arbeid uten omfattende tiltak i regi av NAV.
Dette gir grunnlag for å kunne redusere omfanget på de
ordinære arbeidsmarkedstiltak.
Disse medlemmer viser til at
det i de respektive partiers statsbudsjett foreslås en
styrking av tiltaksplassene som rettes mot yrkeshemmede, som er
den svakeste gruppen på arbeidsmarkedet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at økonomisk
sosialhjelp er ment å være en korttidsytelse og
normen bør være maks seks måneder. Det
faktum at det i dag finnes mange i Norge som har hatt økonomisk
sosialhjelp som hovedinntektskilde over mange år, er sånn
sett å betrakte som at sosialtjenestelovens hensikt og
formål ikke følges opp. Disse medlemmer mener
det bør innføres en ordning med funksjonsvurdering
og mulighetsvurdering for alle som søker om økonomisk
sosialhjelp, for å sørge for at disse raskest
mulig kan finne en vei ut av stønadstilværelsen,
enten dette er i form av arbeid, kvalifisering eller overføring
til en mer permanent trygdetilværelse. Disse medlemmer vil
vektlegge behovet for at alle som får avklart situasjonen
og overføres til en trygdetilværelse, alltid skal
ha muligheten til å få en ny sjanse til arbeid,
dersom forholdene skulle tale for dette på et senere tidspunkt.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til at samlet innebærer omfordelingen innenfor arbeidsmarkedspolitikken
en reduksjon på 8 mill. kroner i administrasjonskostnader
under kap. 605 post 1.
Dette medlem viser til at det
norske velferdssystemet over tid har utviklet mange mekanismer som bidrar
til at mennesker som kan og bør jobbe, i stedet lever i
en stønadstilværelse.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
hvor det ble foreslått et generelt driftskutt på departementer
og etater. På dette grunnlag vil dette medlem foreslå at
bevilgningen til kap. 605 post 1 reduseres med 14,1 mill. kroner,
slik at samlet bevilgning nedsettes til 8 265,6 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre har som mål å innføre
en borgerlønn, en garantert minsteinntekt for alle som
av ulike årsaker ikke kommer inn i det ordinære
arbeidslivet og dermed ikke kan forsørge seg selv. Samtidig
skal ikke en ordning med borgerlønn føre til passivisering
og hindre aktiv jobbsøking for mottakerne. Tilknyttet borgerlønn
skal det være en personlig handlingsplan som bør
være vidt definert. Den enkelte bruker skal selv være
med å sette et mål for sin aktivitet, som ikke
må være ensbetydende med lønnsarbeid,
men kan romme en type aktivitet som gir den enkelte mulighet til å hjelpe
seg selv til en bedre eller mer stabil tilværelse.
Dette medlem viser til at en økning
i inntektene til sosialhjelpsmottakere vil gi verdighet til en gruppe mennesker
som i dag altfor ofte er passive klienter. Det er tid- og ressurskrevende å gå fra
kontor til kontor og hele tiden redegjøre for sine behov.
En økning i denne gruppens inntekter vil gi mange mulighet
til å bruke tiden annerledes, og dette i seg selv vil ha
positive effekter som vanskelig lar seg måle i kroner og øre. Venstres
løsning med borgerlønn vil bidra til å hindre at
folk føler seg som klienter, motvirke passivitet, samt gjøre
det enklere for den enkelte å vite hva man har krav på av
minimalytelser fra det offentlige. Borgerlønn skaper mer
verdighet og rettferdighet i sosialpolitikken fordi det åpner
for mer individorienterte løsninger, noe som er Venstres
visjon.
Dette medlem ønsker
derfor som et første steg å prioritere en prøveordning
som gir langtidsmottakere av sosialhjelp en borgerlønn
på 2,5 G. Dette medlem viser til
Venstres alternative budsjett hvor prøveprosjektet i første
omgang prøves ut i en rekke kommuner innenfor en samlet
ramme på 300 mill. kroner.
Dette medlem viser til kvalifiseringsprogrammet i
NAV og foreslår i sitt alternative budsjett å kutte
tiltaket med 180 mill. kroner som overføres til ny borgerlønnsordning. Dette
medlem mener at ordningen med borgerlønn er bedre
siden det ikke skiller ut et A- og B-lag blant sosialhjelpsmottakerne,
og vil være mer treffsikkert for den gruppen som trenger
det mest.
Det foreslås bevilget 56,4 mill. kroner
for 2008, mot 55,2 mill. kroner i saldert budsjett for 2007.
Komiteen viser til
at Trygderetten er en uavhengig ankeinstans som skal treffe avgjørelser
om enkeltpersoners rettigheter og plikter etter lov om folketrygd m.fl.
jf. lov av 16. desember 1966, nr. 9 om anke til Trygderetten.
Komiteen viser til at sakstilgangen
til Trygderetten økte sterkt fra slutten av 1990-tallet
og til og med 2003, mens tilgangen har gått ned de siste årene.
Komiteen viser til at gjennomsnittlig
saksbehandlingstid i 2006 var på fire måneder.
Sakstilgangen varierer noe fra område til område.
For uførepensjonssaker, som utgjorde ca. 30 pst. av sakene,
var gjennomsnittlig saksbehandlingstid 4,1 måneder.
Komiteen konstaterer at ingen
sakstyper hadde i 2006 en gjennomsnittlig saksbehandlingstid som
oversteg seks måneder. Nærmere 80 pst. av sakene
ble behandlet innen seks måneder, som er en forbedring
i forhold til 2005.
Komiteen vil påpeke
viktigheten av at man holder fokus på at saksbehandlingstiden
gjøres så kort som mulig.
Komiteen viser for øvrig
til Regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og
slutter seg til Regjeringens forslag.
Det foreslås bevilget 465,501 mill.
kroner for 2008, mot 378,1 mill. kroner i saldert budsjett for 2007.
Komiteen viser til
sine merknader til St.prp. nr. 1 (2006-2007) om viktigheten av å synliggjøre
hvordan tilskuddene gir resultater i form av bedre kvalitet i de tjenestene
som ytes brukerne, jf. Budsjett-innst. S. nr. 15 (2006-2007).
Komiteen viser til at denne posten
er styrket med 3 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett
2007, fordelt med 2 mill. kroner ekstra til direktoratets arbeid med
kompetanseutvikling mv. i kommunene i tilknytning til kvalifiseringsprogrammet,
og 1 mill. kroner til innsats overfor barn og unge i risikosoner. Komiteen støtter
disse bevilgningsøkningene. Komiteen viser ellers
til at bevilgningene skal benyttes til kompetanse- og kvalitetsutvikling
i sosialtjenesten knyttet til tiltak mot bostedsløshet
og fattigdom blant barnefamilier, tiltak for å forbedre
samarbeidet mellom forskning, utdanning og praksis i sosialtjenesten,
og til målrettede tiltak mot ofre for menneskehandel. Komiteen mener
at dette arbeidet må styrkes videre både i omfang
og kvalitet. Komiteen viser spesielt til det pågående
samarbeidet med Helse- og omsorgsdepartementet om høgskole-
og universitetssosialkontor (HUSK) og understreker betydningen av
løpende formidling av erfaringer med nye samarbeidsformer
mellom forskning, utdanning og praksis i sosialtjenesten, til andre
deler av velferdsapparatet.
Komiteen viser til at det er
igangsatt et utviklingsarbeid i regi av Arbeids- og velferdsdirektoratet
med deltakelse fra Sosial- og helsedirektoratet og KS, for å utvikle
felles resultatmål og indikatorer for NAV-kontorene. Komiteen understreker
viktigheten av å komme fram til ett sett med felles resultatmål
og indikatorer for de lokale NAV-kontorene, og viser til nødvendigheten
av å forankre disse i de politiske målene med
NAV-reformen: færre på trygd, flere i arbeid.
Komiteen imøteser resultater
av direktoratets varslede arbeid i 2008 med utvikling av kvalitetsindikatorer
for sosialtjenesten, og legger til grunn at måling og rapportering
av slike indikatorer gis høy prioritet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at direktoratet varsler at resultater fra arbeidet med å kartlegge
funksjonshemmedes merutgifter til ulike helserelaterte tjenester
vil foreligge høsten 2008. Så sant det er praktisk
gjennomførbart, ber disse medlemmer om at
dette arbeidet intensiveres, slik at Regjeringen får mulighet
til å vurdere praktiske konsekvenser av dette i sitt forslag
til statsbudsjett for 2009.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere
post 21 med 5 mill. kroner.
Komiteen viser til sine merknader
om utformingen av kvalifiseringsprogrammet i Innst. O. nr. 2 (2007-2008).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at en stor og viktig reform
i kampen mot fattigdom er gjennomført med iverksettelsen
av kvalifiseringsprogrammet fra 1. november 2007.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, viser til at kvalifiseringsprogrammet
gir personer med små eller ingen rettigheter i trygdesystemet langt
bedre muligheter til å kvalifisere seg for arbeidsmarkedet.
Programmet innebærer en utvidelse av dagens velferdsordninger,
ved at personer som i mange tilfeller kun har hatt langvarig sosialhjelp
som mulig inntektskilde, får en ny sjanse til et framtidig
yrkesliv med inntekt av eget arbeid og den selvstendiggjøringen som
følger av det.
Komiteen understreker
viktigheten av rett til individuelle planer, som skal skreddersys
til den enkelte brukers behov, der ulike typer av tiltak kan inngå,
både arbeidsrettede tiltak, behandling, opptrening mv. Komiteen legger
til grunn at beregningene av hva som er kommunenes ekstrakostnader
knyttet til reformen, utføres i forståelse og
samarbeid med KS.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, viser
til at den nye kvalifiseringsstønaden på 2 G
skal bidra til økt økonomisk forutsigbarhet for
dem som deltar i kvalifiseringsprogrammet, slik at de lettere kan
konsentrere seg om å gjennomføre kvalifiseringstiltakene
i programmet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiet de har støttet selve kvalifiseringsprogrammet,
men har gått imot kvalifiseringsstønaden som en
ny stønad i forbindelse med innføringen av kvalifiseringsprogrammet.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative
budsjett, hvor kap. 621 post 62 er redusert med 230 mill. kroner.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader i forbindelse med Stortingets behandling av Ot.prp.
nr. 70 (2006-2007), jf. Innst. O. nr. 2 (2007-2008), samt til St.meld.
nr. 9 (2006-2007) jf. Innst. S. nr. 148 (2006-2007).
Komiteens medlem fra Venstre ønsker å utvide
ordningen med kvalifiseringsprogrammet til å være
en borgerlønnsordning. Dette medlem viser for øvrig
til sine merknader under omtalen av ny borgerlønnsordning,
og Venstres alternative budsjett hvor 180 mill. kroner kuttes i
kvalifiseringsprogrammet og overføres til ny borgerlønnsordning.
Komiteen viser til at bevilgningene
på denne posten går til prosjekter og utviklingstiltak
i kommunene rettet mot vanskeligstilte grupper i arbeidsmarkedet, bostedløse,
barn og unge i risikosoner, samt til annen kompetanse og kvalitetsutvikling
i sosialtjenesten. Komiteen er fornøyd med
at innsatsen overfor barn og unge i risikosoner styrkes med 14 mill.
kroner.
Komiteen viser til resultatrapporteringen
på den nasjonale strategien "På vei til egen bolig"
i St.prp. nr. 1 (2007-2008) Kommunal- og regionaldepartementet. Det
fremkommer her at enkelte av målene satt for strategien
er så godt som oppfylt, mens en er langt unna måloppnåelse
for eksempel for antall begjæringer om utkastelser og personer
i midlertidige opphold. På det sistnevnte området
har problemet dessverre vært økende gjennom handlingsperioden
for strategien. Komiteen er enig i at arbeidet for å forebygge
og bekjempe bostedsløshet må fortsette og forsterkes ytterligere,
og imøteser konkrete resultater av den nye avtalen mellom
Regjeringen og KS om dette.
Komiteen viser til at flere frivillige
organisasjoner besitter en nøkkelkompetanse i arbeidet
mot bostedsløshet. Det er svært viktig at denne
kompetansen blir benyttet. Komiteen forutsetter at
dette hensynet blir tilgodesett innenfor den samlede bevilgningen
til tiltak mot bostedsløshet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti og Senterpartiet,
viser til forbedringer i bostøtten med 22 mill. kroner,
som ble vedtatt under behandlingen av budsjettet for 2008, der flertallet
vedtok at krav til finansiering for utleieboliger ble endret. Dette
kommer mange med lav inntekt til gode. I tillegg ble det vedtatt
en økning på 8 mill. kroner i kompetansetilskuddet
for dem som kommer ut av fengselsopphold. Disse pengene går
til å styrke arbeidet med å framskaffe boliger,
når innsatte kommer ut av fengsel. Flertallet viser
til økt bevilgning til rustiltak med 17 mill. kroner som
skal forsterke tilbudet til mennesker som har sonet ferdig fengselsstraff
og tiltak som kan føre disse tilbake i arbeid. Flertallet viser
til økt ramme på 8 mill. kroner til styrking av
Stifinner"n, som er i samsvar med rusmiddelstrategien i
kriminalomsorgen. Dette gir rom for oppretting av 20 nye behandlingsplasser
i Tyrili-stiftelsen. Dette er tiltak som er meget viktige for vanskeligstilte.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
viser til at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en
større gjennomgang av bostøtteordningene og boligtiltak
for vanskeligstilte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser samtidig til flertallsmerknad fra
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig
Folkeparti i St. prp. nr. 1 (2006-2007) om at ingen skal være
i midlertidig bolig i mer enn tre måneder. Dette
flertallet ber om tilbakemelding på egnet måte
i forhold til denne målsettingen.
Komiteens medlem fra Høyre viser
for øvrig til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett
foreslo to konkrete forbedringer i bostøtteordningen for å bedre
botilbudet til vanskeligstilte på boligmarkedet: 1. Fjerne
funksjonskravene i bostøtteordningen, og 2. Fjerne finansieringskrav
i bostøtten, med en samlet kostnad på 75 mill.
kroner. Videre vises det til forslag om å videreføre
satsingen "På vei til egen bolig" med 15 mill. kroner,
som Regjeringen av uforståelige grunner har foreslått å avslutte. Dette
medlem viser til Høyres forslag og omtale av endringer
i bostøtteordningen i Budsjett-innst. S. I (2007-2008).
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser for øvrig til at Kristelig Folkeparti
i sitt alternative statsbudsjett for 2008 foreslo en styrking av bostøtteordningen
i Husbanken med 90 mill. kroner, slik at flere personer ble omfattet
av ordningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at det i dag finnes rundt 5 500 mennesker som ikke har
bosted, og mange av disse blir definert som uten boevne. De som
i dag faller utenfor, har ofte komplekse og sammensatte problemer,
og disse medlemmer har tillit til at noe av denne
problematikken kan møtes av tredje sektor. Det vises i denne
sammenheng til rapporten: "Bostedsløse i Norge 2005 - en
kartlegging" (Prosjektrapport 403-2006), hvor Sintef Byggforsk oppgir
antall bostedsløse til å være ca. 5 500.
Disse medlemmer vil derfor spesielt
styrke overføringene til frivillige organisasjoner som
har mulighet til å drive lavterskeltilbud, og som vet hvilken hjelp
man må gi. Disse medlemmer ønsker å bidra til å få bostedsløse
vekk fra gaten og gi denne gruppen et verdig tilbud. Dette er en
gruppe mennesker som i liten grad forholder seg til det offentlige
hjelpeapparatet, og det er derfor viktig at hjelp kommer på en
så ubyråkratisk måte som mulig.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen
med 15 mill. kroner til frivillige organisasjoner for å styrke
tiltakene for bostedløse.
Komiteen viser til det viktige
arbeidet som frivillige lag og organisasjoner, samt private stiftelser,
utfører for enkelte grupper vanskeligstilte arbeidsledige
og ønsker at også flere slike organisasjoner skal
gis muligheten til å tilby sine tjenester og kompetanse.
Flere av disse har utarbeidet prøveprosjekter med ulike
modeller for aktivisering og arbeidstrening av personer med marginal
eller ingen tilknytning til arbeidsmarkedet. Mange av de som fortsatt
står utenfor arbeidsmarkedet, har behov for alternative
tilbud.
Komiteen vil påpeke
at dersom individuell tilpassing skal bli en realitet, må andre
tilbud som gir nødvendig helhet være tilgjengelige.
Dette kan være sosialt nettverk, tiltak for bedring i fysisk
og psykisk helse, holdningsskapende arbeid, utdanning, økonomiveiledning
med mer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at bevilgningene
til frivillige organisasjoner og private stiftelser som utfører arbeid
for vanskeligstilte, videreføres i 2008, og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til partiets alternative statsbudsjett, hvor kap. 621 post 70 er
styrket med 4 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens forslag
til bevilgning under denne posten og slutter seg til forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til det viktige arbeidet som pensjonistenes organisasjoner utfører
for at deres rettigheter skal være en del av vår
naturlige velferdsutvikling, og viser til sitt alternative statsbudsjett
og øker kap. 621 post 74 med 0,5 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 5 242,1
mill. kroner for 2008, mot 5 196,3 mill. kroner i saldert
budsjett for 2007. Likeledes foreslås det 1 mill. kroner
under kap. 3634 for 2008 mot 4 mill. kroner i saldert budsjett for
2007.
Komiteen viser til
at målene med arbeidsmarkedspolitikken er å bidra
til lav arbeidsledighet, motvirke at personer faller ut av arbeidsstyrken,
bidra til at flere yrkeshemmede kommer i arbeid gjennom et aktivt
attføringstilbud og å bistå arbeidsgivere
med formidling av arbeidskraft. Komiteen viser spesielt
til det arbeidet som nå pågår i oppfølgingen
av St.meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering, som
har som mål å forenkle stønadssystemet
og åpne opp tilgangen til alle typer tiltak, slik at det
kan lages individuelle planer for overgang til arbeidslivet, basert
på den enkeltes behov, kartlagt gjennom grundige arbeidsevnevurderinger.
Slik det også kom fram under høringene til budsjettet
for 2008, vil komiteen understreke betydningen av
skreddersydde attføringsopplegg som tar utgangspunkt i
de behovene som kommer fram gjennom arbeidsevnevurderingen, og at
det for eksempel også kan omfatte tiltak mot lese- og skrivevansker,
helsetilbud og opptrening.
Komiteen viser til at om lag
45 pst. av alle som avsluttet yrkesrettet attføring i 2006,
kom i arbeid. Komiteen mener det nå må være
grunnlag for at denne andelen kan økes ytterligere, både
på grunn av et gunstigere arbeidsmarked, men også gjennom
fleksible og individtilpassede planer. Komiteen viser
til etableringen av et nytt oppfølgings- og formidlingstiltak, som
vil bidra til det samme, og understreker betydningen av at man så tidlig
som mulig i et attføringsopplegg knytter kontakter mot
aktuelle framtidige arbeidsgivere. Komiteen ønsker
i denne forbindelse å påpeke viktigheten av at
NAV-kontorene legger forholdene spesielt godt til rette for arbeidsgivere
som ønsker å ansette personer med nedsatt funksjonsevne,
både gjennom god informasjon om de tilskudds- og tilretteleggingsordningene
som finnes, og gjennom aktiv formidling av kontakt mellom arbeidsgiver
og potensielle arbeidstakere.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Regjeringens økonomiske politikk skaper en
gunstig situasjon på arbeidsmarkedet med stor etterspørsel
etter arbeidskraft, men at det til tross for det fortsatt er mange
som har problemer med å komme i arbeid. Dette understreker
ytterligere behovet for fleksibilitet og individretting av arbeidsmarkedstiltakene. Flertallet viser
i denne forbindelse til det positive i at Regjeringen foreslår å forsterke
satsingen på arbeidsmarkedstiltak ved å videreføre
nivået fra 2007, selv om behovet går ned, og slutter
seg til dette.
Flertallet viser til målsettingene
i Soria Moria-erklæringen om å opprette flere
tiltaksplasser for å integrere personer som ellers
faller utenfor det ordinære arbeidslivet, og ha gode finansieringsordninger også for
varig tilrettelagte arbeidsplasser.
Komiteen viser til
at målgruppen for langtidsledighetsgarantien er personer
som har vært sammenhengende ledige i over to år
og ventestønadsmottakere som har vært helt ledige
de siste seks månedene eller lenger. Det forutsettes at
hovedtyngden av de som ved årsskiftet vil være
i målgruppen for garantien, vil få tilbud om avklaring
og oppfølging alt i januar 2008. Videre forutsettes at
de som allerede har passert en sammenhengende ledighetsperiode på to år
før årsskiftet, og som følge av overgangsordningen
knyttet til avviklingen av ventestønaden vil motta ventestønad fram
til 1. juli 2008, vil bli innkalt til samtale og gitt tilbud
i løpet av våren 2008. Langtidsledighetsgarantien må for øvrig
sees i sammenheng med etatens oppfølging av arbeidsledige
som nærmer seg en sammenhengende ledighetsperiode på to år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre merker seg at flertallets definisjon av å styrke
noe er det samme som å videreføre en bevilgning
mer eller mindre som tidligere. Det registreres videre at Regjeringen
viderefører den samme prioriteringen av henholdsvis ordinære
arbeidssøkere og yrkeshemmede i 2008. Disse medlemmer finner en
slik prioritering merkelig, all den tid arbeidsledighet blant ordinære
arbeidssøkere er sterkt redusert, samtidig som antallet
yrkeshemmede fremdeles er meget høyt. NAV har i møte
med arbeids- og sosialkomiteen oppgitt at det er vanskelig å "bruke
opp" de tiltaksmidlene som finnes for ordinære arbeidssøkere.
I en slik situasjon burde en kunne forvente en annen prioritering fra
Regjeringens side, hvor satsingen på yrkeshemmede ble styrket
og satsingen på ordinære arbeidssøkere
ble redusert. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen
og flertallet har hatt denne muligheten, men ikke grepet den.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger
til grunn at en også her setter fokus på effektiv
drift, og at en i tillegg gjennomfører færre forsøk
og utviklingstiltak som ville kunne redusere bevilgningen med 7
mill. kroner. Disse medlemmer viser til sitt forslag
til alternativt budsjett for 2008.
Komiteen viser til at reaktivisering
med bruk av uføretrygd som lønnstilskudd heretter
skal gjennomføres som tiltak jf. post 76.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at antallet uføretrygdede er høyt. Disse
medlemmer viser til at mange uføre utnytter muligheten
til å tjene penger ved å arbeide ved siden av uførepensjonen.
Dette viser at det er rom for at flere uføre kan delta
i arbeidslivet basert på hvor mye restarbeidsevne den enkelte
har. Regjeringen viser til at ordningen med reaktivisering av uføretrygdede
ikke har vist tilfredsstillende resultat. Disse medlemmer mener
en har satt for lite fokus på å utnytte denne
ordningen. Disse medlemmer viser til at av 8 000 personer
som NAV-kontorene var i kontakt med i løpet av 2006, har
ca. 5 000 sagt at de vil forsøke å komme seg
i arbeid igjen, eller å øke arbeidsgraden. Av
disse har omtrent 2 700 kommet tilbake i arbeid eller trappet opp
arbeidsinnsatsen. Dette viser etter disse medlemmers syn
at det er et stort potensial for å få flere som
i dag mottar uføretrygd, over på ordinært
arbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at NAV i langt større grad skal kunne kreve at restarbeidskraften
for den enkelte utprøves, og at det stilles krav om at
den enkelte som har restarbeidskraft, bruker denne. Disse
medlemmer viser til at ved å få flere
personer over fra uføretrygd, eller at deres restarbeidskraft
utnyttes, vil en på sikt spare store beløp i trygdeutbetalinger.
Disse medlemmer foreslår
derfor at det opprettes en ny post og at det bevilges 120 mill.
kroner til dette formålet. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets forslag til alternativt statsbudsjett for 2008.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at regjeringen Bondevik II innførte ordningen med uføretrygd
som lønnstilskudd, som et forsøksprosjekt.
Disse medlemmer imøteser
derfor Regjeringens arbeid med bruk av lønnstilskudd, både
tidsbegrenset og tidsubestemt, som skal innføres som følge
av de forhold som ble omtalt i St.meld. nr. 9 (2006-2007). Disse
medlemmer forutsetter at denne ordningen også kan
benyttes som garanti for uføretrygdede som vil tilbake
til arbeidslivet og som har behov for en bistand i aktiviseringsprosessen.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i sitt
videre arbeid med den nye lønnstilskuddsordningen videreføre
de premisser som lå til grunn for ordningen med uføretrygd
som lønnstilskudd, på en slik måte at
også uføretrygdede som vil prøve seg
i arbeidslivet, skal få en ny sjanse."
Komiteens medlem fra Høyre viser
til at Høyre i flere omganger har foreslått ordningen
utvidet til å gjelde hele landet, og at den gjøres
permanent.
Komiteen viser til at Regjeringen,
i tråd med signaler gitt i St.meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid,
velferd og inkludering, foreslår å avvikle skillet
mellom ordinære og spesielle arbeidsmarkedstiltak. Det
skjer gjennom å slå sammen de tidligere budsjettpostene
for arbeidsmarkedstiltak, rettet mot henholdsvis ordinære (post
70) og yrkeshemmede arbeidssøkere (post 71), til en ny
post (post 76), tiltak for arbeidssøkere. Komiteen er
enig i denne omleggingen, som vil gi en mer fleksibel bruk av ressursene.
Spesielt vil komiteen understreke betydningen av
at dette kommer dem til gode som har ekstra behov for oppfølging
og fleksibilitet i sammensetning av tiltakene, slik at utsatte grupper
på arbeidsmarkedet, med helsemessige eller sosiale problemer,
fortsatt prioriteres ved tildeling av tiltak og tjenester.
Det må være et mål
at alle brukere skal få tiltak etter sine individuelle
behov, ikke etter hvilke stønader man er på, eller
hvordan man er kategorisert i NAV.
Komiteen er enig i at NAV bør
ha fleksibilitet i forhold til å sammensette tiltaksporteføljen
på de ulike tiltak etter hva som etaten på faglig
grunnlag mener vil være mest målrettet. Men samtidig
vil komiteen påpeke at Stortinget fortsatt
må ha anledning til å kunne både kommentere
og påvirke prioriteringer av den samlede tiltaksporteføljen,
ikke bare det totale omfanget av den. Korte, arbeidsrettede kvalifiseringstiltak
uten særskilt oppfølging, og lengre tiltakskjeder med
tett individuell oppfølging, har ulike målgrupper og åpenbart
ulik kostnad. Det vil fortsatt være politisk behov for å kommentere
vektleggingen av ulike behov i arbeidsmarkedspolitikken. Komiteen forutsetter
at Regjeringen i fremtidige budsjettdokumenter gir informasjon om
planlagt sammensetning av tiltaksporteføljen og kostnadsforskjeller
mellom ulike hovedgrupper av tiltak som gir minst like bra grunnlag
som tidligere i forhold til både å kunne kommentere
prioriteringene og eventuelt foreslå en annen innretning.
Komiteen er enig i at det vil
være uhensiktsmessig å forplikte personer inn
i langvarige tiltak i en situasjon med et svært godt arbeidsmarked,
dersom det er en reell mulighet for at kortere og arbeidsrettede
tiltaksløp ville resultere i fast ansettelse i det ordinære
arbeidslivet. Men komiteen vil understreke at mange
personer fortsatt vil ha behov for langvarige tiltaksløp, gjerne
med tett individuell oppfølging, og at kortvarige kurs
ikke vil være hensiktsmessig for disse. Rapporter fra mange
tiltaksarrangører tyder på at mer langvarige og
kostbare tiltak, rettet mot personer med sammensatte behov, blir
redusert i omfang. Komiteen vil advare mot en utvikling
der pris på tiltak får for stor vekt i tiltakssammensetningen
i forhold til kvalitet og individuell behovsvurdering.
Komiteen viser samtidig til at
tidligere forsøksordninger med lønnstilskudd for
uførepensjonister fases ut og erstattes med tiltak under
post 76, og at forsøkene med tidsubestemt lønnstilskudd
fra 2007, foreslås gjort landsdekkende fra 2008. Antall
tiltaksplasser for dette økes med 400 til 500 plasser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at det sjeldent har
vært bedre forhold for arbeidssøkende å skaffe seg
arbeid enn det er i dag. Sammenlignet med nivået for to år
siden har arbeidsledigheten blitt mer enn halvert og befinner seg
nå på sitt laveste nivå på flere
tiår. Disse medlemmer registrerer imidlertid
at andelen yrkeshemmede fremdeles er høy, bare 10 pst.
færre yrkeshemmede i dag enn for to år siden.
Dette viser tydelig at det ikke er alle arbeidssøkende
som er i stand til å nyttiggjøre seg det gode
arbeidsmarkedet, og dette burde ført til en omfattende
prioritering av yrkeshemmede. Med dagens tilstand i arbeidsmarkedet,
hvor det er stort behov for arbeidskraft i flere sektorer, burde
det i realiteten ikke være behov for ordinære
arbeidsmarkedstiltak, utover de som er målrettet i fattigdomsbekjempelse
og som er rettet mot langtidsledige og unge mennesker. Samtidig
bør en styrke satsingen overfor de yrkeshemmede, nettopp
fordi det er i dagens arbeidsmarked at også disse vil være
etterspurt dersom attføringsarbeidet bidrar til å skape
en ny sjanse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Regjeringen foreslår at postene 70, 71, og 73 slås
sammen til én post 76, og at post 74 utfases. Disse
medlemmer er redd for at en sammenslåing vil kunne
svekke fokus på dem som trenger spesiell oppfølging
for å kunne delta aktivt i arbeidsmarkedet. Samtidig ser disse
medlemmer det positive som ligger i en sammenslåing,
gjennom at en oppnår større fleksibilitet. Disse
medlemmer ber Regjeringen følge nøye med
at de gruppene som i dag betjenes under postene 71 og 73 ikke får
et dårligere tilbud.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringens forslag til bevilgninger til denne posten ikke tar
opp i seg den store reduksjonen i arbeidsledigheten som har vært. Disse
medlemmer mener det er grunnlag for å redusere
de midler som går til ordinære arbeidsmarkedstiltak
med 500 mill. kroner. Derimot mener disse medlemmer at
de tiltak som er rettet mot vanskeligstilte bør styrkes,
og legger inn 200 mill. kroner til tiltak som retter seg mot de
gruppene som tidligere falt inn under post 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak.
Dette gir en samlet besparelse på 300 mill. kroner. Disse medlemmer viser
til sitt forslag til alternativt statsbudsjett for 2008 som er gjengitt
i dette dokument.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Regjeringens arbeid med å få flere
funksjonshemmede ut i arbeid ikke har lyktes. En viktig grunn til
dette er at mange bedrifter og offentlige etater ikke er klar over
hvilke hjelpetiltak og hjelpemidler som finnes og som kan finansieres
med statlige midler. Disse medlemmer mener at for å få slik
informasjon ut til arbeidsgiverne må Funksjonshemmedes
fellesorganisasjon (FFO) og de aktuelle særforbundene få ansvaret
for en landsdekkende kampanje, som både skal drive opplysende
og holdningsskapende arbeid. Disse medlemmer legger
til grunn at en slik kampanje finansieres fullt ut over denne posten
gjennom effektivisering og omprioritering av midler.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen igangsette
en opplysningskampanje overfor offentlige og private arbeidsgivere
slik at funksjonshemmede i større grad kommer i arbeid.
Kampanjen skal utarbeides og utføres av Funksjonshemmedes
fellesorganisasjon (FFO) og andre aktuelle særforbund."
Komiteens medlem fra Høyre mener
det er viktig å styrke innsatsen overfor dem som har særlige behov
for hjelp til å komme tilbake til arbeidslivet. Gjennom
en omprioritering i tiltaksbruken ønsker dette medlem å foreta
et kutt i ordinære arbeidsmarkedstiltak og samtidig styrke
innsatsen overfor yrkeshemmede. Det vises til Høyres alternative
budsjett, hvor antallet ordinære plasser reduseres med
om lag 3 000 og hvor det samtidig legges inn 1 000
flere tiltaksplasser for yrkeshemmede. Samlet innebærer denne
omprioriteringen at bevilgningen under kap. 634 post 76 kan reduseres
med 160 mill. kroner.
Dette medlem viser videre til
Høyres fattigdomspakke, hvor det foreslås 10 mill.
kroner til lavterskeltilbudet "Ut på tunet/Grønn
omsorg" og 10 mill. kroner til "Snu i døra"-prosjekter,
tiltak som er rettet mot unge mennesker som oppsøker sosialkontoret,
etter mønster fra suksessrikt sosialarbeid i kommunene
Time og Klepp.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
for 2008 hvor det ble foreslått å øke
bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak, rettet mot yrkeshemmede arbeidssøkere
tilsvarende 500 plasser i hele 2008. Samtidig ble det foreslått å redusere
måltallet plasser rettet særskilt mot ordinære
arbeidssøkere med 500 plasser i annet halvår 2008,
med anmodning til Regjeringen om å vurdere behovet for
tiltaksplasser på nytt i Revidert nasjonalbudsjett for
2008 i lys av arbeidsmarkedsutviklingen. Dette medlem foreslår
dette på nytt innenfor vedtatt ramme, og foreslår
derfor at bevilgningen til kap. 634 post 76 økes med 33
mill. kroner. Samlet bevilgning for kap. 634 foreslås derfor
til 5 275,1 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sitt alternative budsjett hvor det ble foreslått å øke
antall plasser for yrkeshemmede med 200 samtidig som det ble kuttet
med 2 500 plasser for ordinære arbeidssøkere begrunnet
i den eksepsjonelt gode tilstanden på arbeidsmarkedet for
ordinære arbeidssøkere.
Det foreslås bevilget 260 mill. kroner
for 2008, mot 405 mill. kroner i saldert budsjett for 2007. Likeledes foreslås
det 86,7 mill. kroner under kap. 3635 for 2008 mot 123,4 mill. kroner
i saldert budsjett for 2007.
Komiteen viser til
sine merknader til St.prp. nr. 1 (2006-2007), jf. Budsjett-innst.
S. nr. 15 (2006-2007) og understreker at personer med rett til ventelønn
skal ha krav på samme oppfølging fra Arbeids-
og velferdsetaten som alle andre som er falt ut av arbeidsmarkedet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det
snarest bør iverksettes tiltak for at flere som i dag går
på ventelønn, går over i produktivt arbeid.
I dagens arbeidsmarked med mangel på arbeidskraft vil en
langt lettere skaffe arbeid til denne gruppen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
derfor at posten kan reduseres med 100 mill. kroner. Disse
medlemmer viser til at ventelønnsordningen kun
gjelder for statlige arbeidstakere i Norge, mens andre
arbeidstakere må forholde seg til trygdeytelsene NAV yter.
I tillegg påfører dette store byrder for de selskapene
som blir omgjort til aksjeselskaper og skal konkurrere i det ordinære
markedet.
Komiteens medlem fra Høyre mener
at innretningen med ventelønn, hvor en kan heve full lønn
i mange år etter en omorganisering i statlig sektor, er uheldig
og vanskelig lar seg forene med arbeidslinjen som det er bred politisk
enighet om. Ventelønnsordningen bidrar i dag til at kvalifisert
og etterspurt arbeidskraft blir stående utenfor arbeidslivet.
Dette medlem viser til Høyres
alternative budsjett, hvor en slik avvikling gir en innsparing på 10,5 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til sine forslag til alternativt statsbudsjett
for 2008, og fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag slik at ordningen med ventelønn avskaffes for nye
tilfeller."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at
ventelønnsordningen gir uriktige insentiver i forhold til
deltakelse i arbeidslivet, og viser til den utmerkede argumentasjon
som Regjeringen har ført for dette prinsippet i St.prp.
nr. 1 (2007-2008) Arbeids- og inkluderingsdepartementet, programområde
2: Arbeidsmarked, delmål 1.3 Høy overgang til arbeid
for arbeidssøkere uten arbeid. Disse medlemmer mener
at ventelønnsordningen bør erstattes med økt
aktivitet for å bistå arbeidssøkerne å kvalifisere
seg for, eller finne, egnet arbeid.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om avvikling av ventelønnsordningen for nye mottakere fra
1. januar 2009, og erstatte dette med en tett oppfølging
og tiltaksgaranti for den enkelte."
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at det ikke har vært registrert lavere arbeidsledighet
siden 1988. På grunn av den svært gunstige situasjonen
på arbeidsmarkedet foreslår derfor dette
medlem å redusere antall ordinære tiltaksplasser
med 2 500 i 2008. Enkelte grupper har imidlertid stadig
problemer med å komme inn i arbeidslivet. Dette
medlem viser til Venstres alternative budsjett og prioriterer
der å øke antall tiltaksplasser for yrkeshemmede
med 200.
Det foreslås bevilget 360,8 mill. kroner
for 2008, mot 338,9 mill. kroner i saldert budsjett for 2007. Likeledes forslås
det 23,9 mill. kroner under kap. 3640 for 2008 mot 22,94 mill. kroner
i saldert budsjett for 2007.
Komiteen viser til
at det fortsatt er en svært positiv utvikling i arbeidsmarkedet.
Arbeidsløsheten er rekordlav, og sysselsettingen har økt.
Den positive utviklingen og økt globalisering av arbeidsmarkedet medfører
også store utfordringer knyttet til ivaretakelse av arbeidstakerne
når det gjelder sykefravær og utstøting
av arbeidslivet, som må møtes gjennom arbeidet med
inkluderende arbeidsliv og kamp mot sosial dumping.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter
de foreslåtte bevilgninger og Regjeringens arbeid for å styrke
både Arbeidstilsynets og Petroleumstilsynets rolle ytterligere.
Komiteen viser til
at Regjeringen, i samarbeid med Stortinget, har fulgt opp handlingsplan
mot sosial dumping og viser til Innst. O. nr. 5 (2006-2007) hvor Arbeidstilsynet
gis nye virkemidler som pålegg, tvangsmulkt og stansing
når de fører tilsyn med lønns- og arbeidsvilkår
etter allmenngjøringsloven og utlendingsloven.
Komiteen viser til Regjeringens
mål om at alt arbeid som utføres av det offentlige
og av offentlig eide selskaper, skal utføres til norske
lønns- og arbeidsvilkår og at Regjeringen har
lagt fram Ot.prp. nr. 7 (2007-2008) med lovhjemmel til å pålegge
alle offentlige innkjøpere å kreve at leverandører
og underleverandører tilbyr sine ansatte slike betingelser.
En tilsvarende ordning er allerede innført for statlig
sektor. Nå utvides ordningen til å omfatte større
innkjøp i både kommuner, helseforetak og liknende
virksomheter. Komiteen understreker at dette er viktige
virkemidler for å hindre sosial dumping.
Komiteen viser videre til at
Arbeidstilsynet har tilsyns- og veiledningsansvar i samarbeid med
andre aktører i IA-arbeidet til å utvikle det
forsterkede arbeidsmiljøfokuset i avtalen til praktiske
tiltak ute i virksomhetene.
Komiteen viser til de flerårige
kampanjene, blant annet "Jobbing mot mobbing" og "Få orden
på kjemikaliene" som fortsatt må ha prioritet.
Komiteen viser til at Arbeidstilsynet
gjennomførte en kjemikaliekampanje i 2003 til 2006 og at
sluttrapporten viser manglende risikovurdering, manglende eksponeringsmålinger
og tilfeller der ansatte ikke hadde fått opplæring. Komiteen understreker
viktigheten av at resultatet følges opp.
Komiteen viser også til
kampanjene "Rett hjem" og "God vakt", henholdsvis i spesialisthelsetjenesten og
i hjemmetjenesten. Begge undersøkelsene viser store forbedringspotensialer
i arbeidsmiljøet og at tidspress og arbeidsbelastninger
er høyt i sektorer der sykefraværet og utstøting
også er høy.
Komiteen viser til fortsatt stort
behov for samarbeid mellom Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og Arbeids-
og velferdsetaten for å styrke arbeidet med å motvirke
at arbeidstakere som får sin arbeids-/funksjonsevne
redusert, forlater arbeidslivet og blir mottakere av passive trygdeytelser.
Komiteen viser til at det er
forventet at omstillingen av Arbeidstilsynet er fullført
i 2007. I St.prp. nr. 1 (2007-2008) angis det at det gjennomføres
en underveisevaluering i 2007 fordi en del av endringene bare har
virket kort tid og fordi noen av beslutningene ennå ikke
er fullt iverksatt. Denne evalueringen må raskt brukes
til å revidere etatens strategiske plan gjennom en vurdering
av effekten av omorganiseringen og forholdet mellom oppgaver og
ressurser i budsjettet for 2008.
Komiteen er tilfreds med at det
er utarbeidet en veiledning til varslingsbestemmelsene, og det blir
viktig framover å vurdere hvordan bestemmelsene virker.
Komiteen vil følge nøye
resultatene av Arbeidstilsynets arbeid med prosjektet regelforenkling
som har resultert i et utkast til ny forskriftsstruktur for Arbeidstilsynet.
Høringen på dette er avsluttet inneværende
høst.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
viser videre til at oppdragsgiverne har fått et utvidet
ansvar for å påse at arbeidstakerne ikke utnyttes,
og at tillitsvalgte har fått rett til innsyn i lønns-
og arbeidsvilkår hos arbeidsgivere der tariffavtaler er
allmenngjort.
Flertallet vil videre peke på at
allmenngjøringsverktøyet gir muligheter til myndighetskontroll
og innsyn for tillitsvalgte, noe som er viktig i kampen mot sosial
dumping, og at det er flere sektorer som opplever sosial dumping
der det ikke er allmenngjorte tariffavtaler.
Flertallet ber Regjeringen arbeide
videre med å styrke regelverket ytterligere og viser til
at ordningen med regionale verneombud evalueres i løpet
av høsten 2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at Arbeidstilsynet har
fått en rekke nye oppgaver etter innføringen av
Ot.prp. nr. 56 (2006-2007) om lov om endringer i arbeidsmiljøloven
og allmenngjøringsloven (innleie, påseplikt for
oppdragsgivere og innsynsrett for tillitsvalgte). Disse medlemmer vil
styrke Arbeidstilsynets mulighet til å gjennomføre
kontroller på arbeidsplasser for å sørge
for at regelverket knyttet til helseskadelige kjemikalier blir overholdt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Regjeringen i sitt budsjettforslag for 2008 foreslår å styrke
arbeidet mot sosial dumping. Disse medlemmer støtter
denne styrkingen.
Disse medlemmer mener at selv
om arbeidet mot sosial dumping styrkes, er det rom for effektivisering
ved økt fokus på effektiv drift og rutineendringer. Disse
medlemmer mener det samlet er mulig å redusere
bevilgningen til Arbeidstilsynet med 15 mill. kroner uten at dette
går ut over dagens service og oppgaver. Disse medlemmer viser
til sitt forslag til alternativt statsbudsjett for 2008.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett hvor det foreslås
at posten styrkes med 5 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås at
posten styrkes med 4 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 175,6 mill. kroner
for 2008, mot 159,9 mill. kroner i saldert budsjett for 2007. Likeledes foreslås
det 71,85 mill. kroner under kap. 3642 for 2008 mot 62,15 mill.
kroner i saldert budsjett for 2007.
Komiteen viser til
at det i 2006 ble gjennomført en bred evaluering av Petroleumstilsynet
for å kartlegge hvordan tilsynet fungerte som tilsynsmyndighet
og hvordan det løser sine pålagte oppgaver/når
sine mål. Evalueringen kartla også rolleutøvelse,
virkemiddelbruk og evnen til å styre og utvikle egen organisasjon. Komiteen viser
til at dokumentasjonen i evalueringsrapporten konkluderer med at
Petroleumstilsynet i stor grad fungerer godt etter formålet.
Etaten gjennomfører sitt strategiarbeid på en
bred og involverende måte som skal sikre at etaten klarer å være
i forkant når det gjelder å se hvilken betydning
de ulike utviklingstrekkene og utfordringene har for helse, miljø og
sikkerhet.
Komiteen viser til at det er
dokumentert bred enighet blant eksterne aktører og egne
ansatte om at kompetanse er en av etatens sterkeste sider. Det er
etablert solide og systematiske systemer for innhenting og utvikling
av kunnskap og kompetanse, blant annet gjennom samarbeid med arbeidslivets
parter i bransjen.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at Petroleumstilsynet ivaretar den nødvendige uavhengighet
i sine tilsynsoppgaver. Evalueringens dokumentasjon støtter
dette. Tilsynsobjektene gir uttrykk for at etaten opptrer forutsigbart
og i tråd med god forvaltningspolitikk.
Komiteen viser til at Petroleumstilsynets
forslag til oppfølgingsplan skal ferdigbehandles av Arbeids- og
inkluderingsdepartementet høsten 2007.
Komiteen viser til at det er
Petroleumstilsynets ansvar å legge premissene for og følge
opp at aktørene i petroleumsvirksomheten holder et høyt
nivå på helse-, miljø og sikkerhet slik
at risikoen for storulykker, uønskede hendelser og arbeidsrelaterte
skader og sykdommer reduseres. Myndighetsansvaret gjelder for petroleumsvirksomheten
på norsk kontinentalsokkel og for enkelte anlegg på land.
Komiteen viser til at Petroleumstilsynet
er utpekt som koordinerende myndighet, og skal gjennom eget tilsyn
og i samarbeid med andre myndigheter på Helse-, miljø-
og sikkerhetsområdet (HMS-området) sikre at petroleumsvirksomheten
og virksomhet tilknyttet denne blir fulgt opp på en helhetlig
måte.
Komiteen vil vise til resultatområdets
fem delmål: 1. Bidra til å forebygge
arbeidsrelaterte sykdommer, skader/ulykker og fremme inkludering,
2. Bidra til reduksjon av risiko for storulykker i petroleumssektoren
og forebygge skade på ytre miljø, 3. Bidra
til å hindre sosial dumping, 4. Øke omfang
og kvalitet på kunnskap om arbeidsmiljøforhold
og storulykkerisiko og 5. Sikre et forsvarlig og brukervennlig
regelverk, herunder arbeidstakeres rettigheter og medbestemmelse.
Komiteen har merket seg at resultatmålet
under delmål 5 er at tilsynet skal bidra til å ferdigstille
og iverksette et nytt, felles regelverk for petroleumsvirksomheten
til havs og på nærmere angitte anlegg på land.
Opprinnelig plan for ikrafttredelse var 1. januar 2007
og i fjor ble det angitt sannsynlig ikrafttredelse 1. januar
2008. Dette resultatmålet er viktig at innfris i 2008. Komiteen har
merket seg mange viktige resultatmål under alle delmålene
og forutsetter at budsjettøkningen vil gjøre det
mulig å innfri disse viktige målene.
Komiteen viser til at det fortsatt
ikke er en vedvarende positiv utvikling på sikkerhetsnivået
og at gode resultater på et område har vist seg å ha
klar sammenheng med myndighetenes og industriens fokus på disse,
jf. hydrokarbonlekkasjer.
Komiteen viser til rapporten
"Kjemisk arbeidsmiljø" som ble lagt fram 1. juni
2007 som viser at næringen mangler helhetlig risikobilde
på kjemikalieområdet, både for dagens
situasjon og historisk. Komiteen understreker viktigheten
av at myndighetene og næringen sørger for etterlevelse
av regelverket og at dokumentasjon på historisk eksponering
blir innhentet og systematisert.
Komiteen viser også til
viktigheten av at system for helsemessig oppfølging av
dykkere blir iverksatt. Det vises i denne forbindelse til at det
er etablert en landsfunksjon for hyperbar medisin og et dykkemedisinsk
kompetansesenter ved Haukeland universitetssykehus.
Komiteen understreker at petroleumsvirksomhet
i nordområdene reiser spesielle utfordringer. HMS-regelverket
for olje- og gassvirksomheten er funksjonelt utformet, og det forutsetter
at man setter inn flere tiltak i miljøsårbare
områder for å opprettholde det samme sikkerhetsnivået
som på andre deler av sokkelen. Dette skal bidra til at
petroleumsvirksomheten i nordområdene kan gjennomføres
med samme sikkerhet som ellers på norsk sokkel.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det er rom for effektivisering ved økt fokus på effektiv
drift og rutineendringer. Disse medlemmer mener det
samlet er mulig å redusere bevilgningen til Petroleumstilsynet
med 7 mill. kroner uten at dette går ut over dagens service
og oppgaver. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
forslag til alternativt statsbudsjett for 2008.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til det store antall helseskader knyttet til kjemikalier og helsefarlige
stoffer som en rekke arbeidsplasser underlagt Petroleumstilsynet
møter. Dette medlem viser til Venstres alternative
budsjett hvor det foreslås å styrke Petroleumstilsynet
med 4 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 85,5 mill. kroner
for 2008, mot 81,8 mill. kroner i saldert budsjett for 2007.
Komiteen viser til
at Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er det nasjonale
forskningsinstituttet innenfor arbeidsmiljø og arbeidshelse.
Virksomheten omfatter forskning, utredning, service, utdanning og
formidling. Det overordnede målet er å skape og
formidle kunnskap om sammenhengen mellom arbeid og helse. Komiteen har
merket seg at de prioriterte feltene i årene fremover er økt
kunnskap om kjemiske og biologiske arbeidsmiljøforhold,
arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager, samt psykososialt og
organisatorisk betingede arbeidsmiljøforhold. STAMI skal
også vektlegge videreutvikling av tiltaket Nasjonal overvåking av
arbeidsmiljø og helse (NOA). I tillegg samarbeide med og
bidra til kunnskap til Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet.
Komiteen viser til viktigheten
av å ha kunnskap om og oversikt over sammenhengen mellom
arbeid, sykdom og helse.
Komiteen merker seg at instituttet
har som sitt hovedmål forskning på arbeidsmiljø og
arbeidshelse. Det er også stort behov for oversikt over
data og dokumentasjon om arbeidsmiljø og arbeidsrelaterte
helseskader.
Komiteen merker seg at STAMI
for 2008 har valgt ut satsing på kjemiske/biologiske
faktorer som årsak til helseskader, samt kunnskap om ergonomiske,
psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøforhold.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
et lavere statstilskudd, samt at en i større utstrekning
utnytter effektiviseringspotensialet og dermed får en bedre
utnyttelse av tildelte midler. Disse medlemmer reduserer
på denne bakgrunn bevilgningen med 4 mill. kroner. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag til alternativt statsbudsjett
for 2008.
Det foreslås bevilget 59,4 mill. kroner
for 2008, mot 85,7 mill. kroner i saldert budsjett for 2007.
Komiteen viser til
Regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget.
Det foreslås bevilget 17,9 mill. kroner
for 2008, mot 14,3 mill. kroner i saldert budsjett for 2007.
Komiteen viser til
Regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til Regjeringens forslag.
Det foreslås bevilget 745 mill. kroner
for 2008, mot 770 mill. kroner i saldert budsjett for 2007.
Komiteen viser til
Regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
viser til brev av 1. november 2007 fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet
vedrørende Dokument nr. 8:64 (2006-2007) og spørsmål
knyttet til de såkalte "huleboerne" i Finnmark og barna
som ble berørt av bombingen av Holen skole i Laksevåg.
Flertallet viser til det igangsatte
arbeidet med å framskaffe en oppdatert, samlet psykiatrisk
ekspertvurdering om senvirkninger av krigspåkjenninger
hos barn. Flertallet viser videre til at i begynnelsen
av 2008 er en påfølgende rapport til Stortinget
varslet med vurdering av hvilke konsekvenser ekspertvurderingen eventuelt
bør få for den videre behandlingen av saker om
krigspensjon der barn var involvert.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at spørsmålet om krigspensjon til de såkalte
"huleboerne" i Nord-Norge og til barna som ble utsatt for bombingen
av Holen skole i oktober 1944, har vært tatt opp flere
ganger de senere årene. Blant annet har det blitt reist
spørsmål om hvorvidt at flere som tilhører
denne gruppen, ikke har fått krigspensjon fordi det har
skjedd en innstramming av praksis.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser for øvrig til det fremsatte
representantforslag fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson,
Karin S. Woldseth, Arne Sortevik og Kari Kjønaas Kjos om å sørge
for at ofrene etter bombingen av Laksevåg og Holen skole
får sine søknader om krigspensjon vurdert på nytt
- Dokument nr. 8:64 (2006-2007).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
videre merket seg følgende uttalelser fra stortingsrepresentanter
fra alle de tre regjeringspartiene i Bergens Tidende, søndag
14. januar 2007, når det gjelder situasjonen for
ofrene etter bombingen i Laksevåg.
Representanten fra Senterpartiet uttaler: "En
skamplett på velferdsstaten". Representanten fra Arbeiderpartiet
uttaler: "Nå må vi bare skjære gjennom
og vise raushet. De burde vært spart for dette", mens representanten
fra Sosialistisk Venstreparti uttaler: "Disse menneskeskjebnene
har virkelig gjort inntrykk på meg, og det er på tide å ordne
opp".
Disse medlemmer støtter
innholdet i disse uttalelsene.
Det foreslås bevilget 658 mill. kroner
for 2008 mot 698 mill. kroner i saldert budsjett for 2007.
Komiteen viser til
at formålet med Pensjonstrygden for sjømenn er å gi
arbeidstakere på skip mv. førtids alderspensjon
fra fylte 60 til 67 år. Ordningen forvaltes av Pensjonstrygden
for sjømenn.
Komiteen viser for øvrig
til Regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 20 (1999-2000) hvor det
ble vedtatt å avvikle overgangsordningen med å yte
fastlåste lave pensjoner for fartstid før 1. januar
1967. Ordningen gjelder i det vesentlige alderspensjonister etter
fylte 67 år, alderspensjon til den som har uførepensjon
mv. fra folketrygden/avtalefestet pensjon og enkepensjoner
(§ 5 nr. 1 bokstav b og § 7 første
ledd).
Disse medlemmer mener at endringene
har fått en utilsiktet virkning som har gjort at en rekke
sjøfolk har mistet sine opptjente rettigheter.
Disse medlemmer viser til Stortingets
behandling av Innst. S. nr. 205 (2005-2006) hvor man fremmet følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med nødvendige lovendringer, slik
at sjøfolkene får beholde retten til pensjon som
er opptjent før 1967."
Disse medlemmer registrerer at
forslaget kun fikk Fremskrittspartiets stemmer.
Det foreslås bevilget 1 090
mill. kroner for 2008 mot 950 mill. kroner i saldert budsjett for
2007.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
viser til at dagens AFP-ordninger er tidligpensjonsordninger som
kan utbetale pensjon til personer i alderen 62-67 år. I
det nye pensjonssystemet åpnes det for fleksibelt uttak
av alderspensjon allerede fra 62 år. Det er derfor behov
for å tilpasse AFP-ordningen til dette. Flertallet viser til
at Arbeids- og inkluderingsdepartementet har satt ned et utvalg
av arbeidslivets parter ledet av arbeids- og inkluderingsministeren,
som skal utforme ny AFP-ordning for privat sektor. Dette arbeidet
vil også få innflytelse på utforming
av arbeidet med ny AFP-ordning i offentlig sektor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at formålet med ordningen med avtalefestet pensjon (AFP-ordningen)
opprinnelig var å gi slitne arbeidstakere med lange yrkeskarrierer mulighet
til å gå frivillig av med alderspensjon før
de nådde pensjonsalderen i folketrygden. I løpet
av de nærmere 20 årene som er gått siden
AFP-ordningen ble introdusert har imidlertid AFP-ordningen endret
seg betydelig i omfang og innretning, og fremstår i dag som
en generell tidligpensjonsordning for et stort flertall av landets
yrkesaktive.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen selv skriver i St.prp. nr. 1 (2007-2008) at det som
følge av den demografiske utviklingen, med et økende
antall eldre i alderen 62-67 år, er grunn til å forvente
en sterk økning i antall AFP-mottakere i årene
fremover.
Disse medlemmer er bekymret for
denne utviklingen ikke minst fordi et av de største problemene
i det norske samfunnet er en kritisk mangel på arbeidskraft
i mange sektorer.
Disse medlemmer vil vise til
NOVA-rapport 10/01 Levekår og livskvalitet hos
uførepensjonister og mottakere av avtalefestet pensjon,
som har et eget kapittel om helse og funksjonshemning med en tabell som
gjengir ulike gruppers beskrivelser av sin egen helsetilstand. De
grupper som inngår i materialet er uførepensjonister,
avtalepensjonister og befolkningen for øvrig. Disse
medlemmer vil peke på at tallene viser at bare
4 pst. av AFP-pensjonistene anser helsetilstanden å være
dårlig, mens hele 96 pst. anser at helsetilstanden er enten
svært god, god eller verken god eller dårlig. Disse
medlemmer kan derfor vanskelig se at AFP-ordningen i dag
er en spesielt målrettet og treffsikker ordning for å hjelpe
"sliterne" - i betydningen utslitte arbeidstakere - ut av arbeidslivet
på en verdig måte. Tallene viser, som det også er
pekt på innledningsvis, at AFP-ordningen i dag fremstår
som en generell tidligpensjonsordning.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det inngåtte
pensjonsforlik som Stortingets flertall sluttet seg til, forutsetter
at fremtidens pensjonssystem skal premiere de som velger å stå lenger
i jobb. Som en konsekvens av dette slo Stortingets flertall også fast
at den nye, generelle adgangen til tidligpensjon i folketrygden gjør
det nødvendig med en tilpassing og endring i dagens AFP-ordning,
som sikrer at ikke hele intensjonen med pensjonsreformen undergraves. Disse medlemmer viser
til det arbeid som nå pågår i det partssammensatte
utvalget for å drøfte utformingen av fremtidens
AFP-ordning, og forutsetter at dette arbeidet ivaretar ordlyden
og intensjonen i det vedtatte pensjonsforlik.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er bekymret
for at ordningen med AFP har blitt brukt til utstøting
av kvalifiserte arbeidstakere, samt at det har blitt en tidligpensjonsordning
for grupper av arbeidstakere. Dette står i dyp kontrast
til Regjeringens og disse medlemmers ønske
om å få arbeidstakere til å stå lenger
i arbeid i en tid hvor kompetent arbeidskraft er mangelvare.
Disse medlemmer ser med bekymring
på at avgangen fra arbeid til avtalefestet pensjon (AFP)
ser ut til å få en markant økning fra
2007 og framover. Både den demografiske utviklingen og
langsiktige trender peker i retning av tidligere avgang fra arbeidslivet
i årene som kommer. Ifølge de siste befolkningsframskrivningene
til Statistisk sentralbyrå (SSB) vil antall personer i
AFP-alder øke fra ca. 218 000 ved utgangen av
2006 til 279 000 ved utgangen av 2010.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på at utgangspunktet for AFP-ordningen var at den
skulle tilgodese mennesker i harde yrker og som var utslitt, for å gi
disse en verdig avgang fra arbeidslivet.
Disse medlemmer registrerer at
det er liten diskusjon om hvilke ordninger vi trenger for de som
virkelig er utslitte og syke etter lang arbeidstjeneste.
Disse medlemmer er kjent med
at Arbeids- og inkluderingsdepartementet har nedsatt et eget utvalg som
skal utforme ny AFP-ordning for privat sektor som er tilpasset den
nye alderspensjonen i folketrygden.
Disse medlemmer mener en opprettholdelse
av AFP-ordningen, slik den i dag virker, er en opprettholdelse av
en skjev fordeling av goder som i tillegg virker i motsatt retning
av det som er de erklærte målene med "arbeidslinjen"
og en god seniorpolitikk.
Disse medlemmer mener derfor
at AFP-ordningen må innskjerpes slik at den begrenses til
sitt opprinnelige formål.
Disse medlemmer vil komme tilbake
med eventuelle forslag i forbindelse med Stortingets behandling av
ny AFP-ordning.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2008
fremmer en rekke forslag som skal bidra til at mennesker velger å jobbe
lenger i stedet for å gå av med AFP. Endringene gir økonomiske
insentiver til å velge arbeid, gjennom et eget skattefradrag
på 6 000 kroner i året for arbeidstakere
over 62 år, og gjennom en liten økning i trygdeavgiften
for AFP-pensjonister. Samlet vil disse endringene bidra til at kap.
666 kan reduseres med 57,5 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
for 2008 hvor det ble foreslått å gi alle i alderen
62 til 67 år et skattefradrag på 3 000
kroner dersom de deltok i arbeidslivet. Et slikt skattefradrag ville
stimulert arbeidsdeltakelse, og redusert bevilgningsbehovet under
kap. 666. Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis
alternative statsbudsjett for 2008 på dette grunnlag reduserte
bevilgningen til kap. 666 Avtalefestet pensjon med 23 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sitt alternative budsjett hvor det ble foreslått å gi
skattefradrag og redusert trygdeavgift til alle mellom 62 og 67 år.
Dette fradraget ville redusert bevilgningsbehovet under kap. 666
med 46 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 275 mill. kroner
for 2008 mot 248 mill. kroner i saldert budsjett for 2007.
Komiteen viser til
at ordningen med supplerende stønad for personer med kort
botid i Norge ble innført fra 1. januar 2006. Komiteen viser
videre til at Stortinget har bedt Regjeringen om å legge
fram en vurdering av følgene av lov om supplerende stønad
to år etter iverksetting.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at stønaden reguleres av egen lov og er ikke en folketrygdytelse.
Stønaden vil, i mange tilfeller, bli en ytelse til erstatning
for økonomisk sosialhjelp og må etter disse
medlemmers mening betraktes som en sosial ytelse. Disse
medlemmer vil peke på at den supplerende stønaden
ikke er en trygdeytelse og ikke bevilges over folketrygdens budsjett. Disse
medlemmer mener derfor det er naturlig at ytelsen utbetales
gjennom de kommunale sosialkontorene.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets merknader i forbindelse med behandlingen
av Ot.prp. nr. 14 (2004-2005), jf. Innst. O. nr. 56 (2004 -2005),
hvor Fremskrittspartiet gikk imot innføringen av denne
ordningen.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett hvor man på denne bakgrunn reduserer kap.
667 post 70 med 275 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 187,099 mill.
kroner for 2008. Kapittelet erstatter tidligere kap. 621 post 22
og 71 samt kap. 623 post 1, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 (2007-2008).
Komiteen viser til at hovedmålet
med senteret er å samle inn kunnskap om forhold som har
betydning for å kunne dokumentere situasjonen for personer
med nedsatt funksjonsevne, og gjøre denne tilgjengelig
for ulike aktører i samfunnet.
Komiteen har merket seg at dokumentasjonssenteret
i 2008 blant annet vil rette oppmerksomheten spesielt mot følgende
temaer:
– Levekårsdata
om funksjonshemmede.
– Kartlegge hvilke data som kan
hentes ut av forskjellige registre som beskriver situasjonen for
personer med nedsatt funksjonsevne.
– Frambringe informasjon om funksjonshemmedes barrierer
og utfordringer for personer med nedsatt funksjonsevne.
– Kartlegge områder hvor
kunnskapen om personer med nedsatt funksjonsevne er mangelfull.
Komiteen viser for øvrig
til Regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteen er enig i de prioriteringer
som er omtalt i proposisjonen.
Komiteen viser til sine merknader
under kap. 621, post 21 Spesielle driftsutgifter, om viktigheten
av felles resultatmål og indikatorer for NAV-kontorene,
og understreker at det også på området
tilgjengelighet for funksjonshemmede er viktig å få fram
effektive og treffsikre indikatorer, som grunnlag for løpende
vurdering av oppnådde resultater og eventuelle behov for nye
virkemidler. Komiteen viser til det koordinerende
arbeidet med å utvikle indikatorer som skjer i regi av
Deltasenteret, og imøteser en redegjørelse på egnet
tidspunkt om framdrift og om hvordan de nye indikatorene tenkes
tatt i bruk som politisk styringsverktøy.
Komiteen viser til at tilskuddene
til funksjonshemmedes organisasjoner, til paraplyorganisasjonene Funksjonshemmedes
Fellesorganisasjon (FFO) og Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes
organisasjoner (SAFO), samt til tilskudd for lokale velferdstiltak
er basert på en tildelingsnøkkel som flertallet
i Stortinget har gitt sin tilslutning til.
Komiteen viser til den foreslåtte
omleggingen av tilskudd til ferie- og velferdstilbud for personer
med nedsatt funksjonsevne, og støtter omleggingen som har som
formål å bedre tilbudet til funksjonshemmede barn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ber departementet
vurdere hvorvidt Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoners (SAFO)
reelle mulighet til å fungere som en effektiv paraplyorganisasjon
er godt nok ivaretatt innenfor denne modellen.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake i Revidert nasjonalbudsjett for 2008 med en vurdering av
om eksisterende tilskuddsordning til paraplyorganisasjoner gir Samarbeidsforumet
av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO), reell mulighet til å ivareta
sitt koordineringsansvar overfor sine brukergrupper og medlemsorganisasjoner."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til viktigheten av at alvorlig syke og/eller funksjonshemmede
barn får et ferietilbud, og øker derfor kap. 847
post 70 med 2 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 40 mill. kroner
for 2008, det samme som i saldert budsjett for 2007.
Komiteen viser til
Regjeringens forslag til bevilgning for 2008 og har ingen merknader.
Det foreslås bevilget 4 781
mill. kroner for 2008, mot 6 837 mill. kroner i saldert
budsjett for 2007.
Komiteen viser til
at den positive utviklingen på arbeidsmarkedet, som har
skjedd siden 2003/2004, fortsetter i 2007. I første
halvdel av 2007 var det registrert 36 200 dagpengemottakere,
som er en reduksjon på 35 pst. i forhold til første
halvår av 2006. Dette er en gledelig utvikling som har
pågått over flere år. Komiteen registrerer
også utsiktene til en fortsatt nedgang i antallet dagpengemottakere
i 2008.
Komiteen vil understreke at deltakelse
i arbeidslivet er det viktigste tiltaket for at den enkelte borger
på egen hånd kan sikre seg og sin familie mot
fattigdom og sosial ekskludering.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, støtter
Regjeringens forslag om å redusere antall ventedager før
man får rett til dagpenger fra fire til tre.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at dette er oppfølging av Soria Moria-erklæringen
hvor regjeringspartiene lovet å rette opp de usosiale kutt
den forrige regjering gjorde overfor de arbeidsledige. Den gode situasjonen
på arbeidsmarkedet gjør at færre blir arbeidsledige,
men for den enkelte som blir arbeidsledig er den økonomiske
belastningen ved å gå fra ordinær inntekt
til dagpenger stor.
Dette flertallet merker seg også at
maksimal periode med dagpenger under permitteringer reduseres fra
34 til 30 uker, og støtter dette.
Dette flertallet ønsker
imidlertid at situasjonen følges fortløpende med
hensyn til å vurdere særordninger for bransjer
med behov for lengre permitteringer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, støtter
også Regjeringens forslag om å redusere antall
ventedager for permitterte i fiskeindustrien fra fire til null.
Sysselsettingssituasjonen i fiskeindustrien er spesiell med hyppige
svingninger i arbeidskraftbehov. Fjerning av ventedager for denne gruppen
vil gjøre den økonomiske belastningen for den enkelte
permitterte arbeidstaker noe mindre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg
at Regjeringen foreslår å redusere antallet ventedager
før man får rett til dagpenger, fra fire til tre. Disse
medlemmer påpeker at muligheten for å komme
ut i arbeid ved ledighet i dag er god, idet det er mangel på arbeidskraft
i mange sektorer.
Disse medlemmer viser i denne
sammenheng til at regjeringen Bondevik II gjennom sitt målrettede arbeid
la grunnlaget for den positive utviklingen man i dag ser i arbeidsmarkedet. Disse
medlemmer viser til at det på denne bakgrunn også er
naturlig at en rekke ordninger justeres i takt med utviklingen på arbeidsmarkedet.
Dette gjelder for eksempel permitteringsordningen, lønnsgarantiordningen
og enkelte av ordningene knyttet til dagpengeutbetaling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til den vedvarende nedgangen i arbeidsledigheten, samtidig som NAV-kontorene øker
i antall. Når NAV-organisasjonen stadig utvides til å omfatte flere
kontorer, samtidig som organisasjonen blir mer innarbeidet både
i arbeidsform og rutiner, må en kunne forvente bedre resultater.
Når en i tillegg gjennom bruk av kvalifiseringsprogrammet
vil kvalifisere flere arbeidstakere til arbeidslivet, mener disse
medlemmer at det er grunnlag for å redusere utbetalingene
av dagpenger. Disse medlemmer vil poengtere at denne
reduksjonen utelukkende gjelder reduksjon i antall dagpengemottakere,
og ikke satsene for mottakerne.
Regjeringen foreslår i sitt budsjettforslag å redusere antall
uker en kan motta dagpenger under permitteringer, fra 34 til 30
uker. I høringene i forbindelse med budsjettforslaget for
2008 hevdet Byggenæringens Landsforening (BNL) at dette
er niende gang på seks år at permitteringsreglene
blir foreslått forandret. Disse medlemmer mener
at næringslivet er avhengig av et minimum av forutsigbarhet,
og at hyppige endringsforslag av rammevilkårene slik som
nok en gang gjøres, ikke er med på å skape
forutsigbarhet. Disse medlemmer går følgelig
imot Regjeringens forslag om endringer i permitteringsreglene. Samlet
vil dette føre til en reduksjon i bevilgningene på dette
kapitlet på 950 mill. kroner. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets forslag til alternativt statsbudsjett for 2008.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til at arbeidsmarkedet i dag er så gunstig at det bør
være god anledning for ordinære arbeidssøkere å finne
nytt arbeid raskt ved arbeidsledighet. Det vises til Høyres alternative
statsbudsjett, hvor det foreslås å heve antallet
ventedager for dagpenger til fem, hvilket innebærer en
reduksjon av bevilgningen under kap. 2541 med 50 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser videre til at arbeidstilbudet i
deler av landet er av en slik art at arbeidsledige må være
mobile i arbeidssøkersituasjonen. Det er viktig å se
nærmere på hvordan vilkår brukes i tilknytning
til dagpenger ved arbeidsledighet. Folketrygdlovens § 4.5 beskriver
kriterier en må oppfylle for å få utbetalt
dagpenger ved arbeidsledighet. Ifølge NOU 2004:13 En ny arbeids-
og velferdsforvaltning finnes det lite systematisk kunnskap om hvordan
kravene/kriteriene i folketrygdlovens § 4.5
følges opp, og hvordan sanksjonsregelverket blir praktisert.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til opplysninger fra NAV som viser vedtak om forlenget ventetid
og tidsbegrenset bortfall av dagpenger fordelt på årsaker.
Disse årsakene tilsvarer delvis kriteriene for rett til
dagpenger og fremgår av følgende tabell:
Antall vedtak om forlenget
ventetid, fordelt på ulike årsaker og år
År | Avskjediget
eget forhold | Mobilitet | Nektet arbeid
- hel/deltid | Nektet å motta arbeidstilbud | Sagt opp | Sluttet | Sum |
2004 | 1611 | 33 | 37 | 133 | 6607 | 925 | 9346 |
2005 | 1541 | 17 | 30 | 115 | 6455 | 900 | 9058 |
2006 | 1361 | 15 | 22 | 102 | 5699 | 690 | 7889 |
Sum | 4513 | 65 | 89 | 350 | 18761 | 2515 | 26293 |
Kilde: NAV
Dette medlem viser til at det
er flest vedtak om forlenget ventetid på grunn av at vedkommende
selv har sagt opp tidligere jobb (rundt 5-6 000 i året),
mens det er relativt få vedtak knyttet til manglende vilje
til flytting for å ta arbeid (15 i 2006). Ser man dette
i sammenheng med den geografiske fordelingen av andelen mennesker
som uføretrygdes, ser man også her at brudd på mobilitetskriteriet
ikke fører til reduserte dagpenger i spesielt stor utstrekning.
For å få en bedre oversikt over mobilitetskriteriet
kan en se på hvor mange tilfeller av stønad til
flytting som NAV har vedtak på:
Antall mennesker som får
flyttebistand
| Iverksatt | Avsluttet |
2004 | 118 | 303 |
2005 | 147 | 266 |
2006 | 154 | 241 |
Kilde: Stortingets Utredningsseksjon
Dette medlem viser til at antallet
vedtak for flyttebistand er relativt lavt. Sammenholdt med andelen mennesker
som får reduserte ytelser ved brudd på kriteriet
om mobilitet, styrker dette påstanden om at kriteriet ikke
overholdes i spesielt stor grad. Folketrygdloven gir rett til unntak
fra kriteriet dersom særlige sosiale forhold skulle tilsi
at flytting er problematisk. Dette medlem konstaterer
at unntaket praktiseres som regel, mens det altså bare
er i et fåtall av dagpengetilfellene mobilitetskravet blir
vurdert og sanksjonert.
Dette medlem viser videre til
Fafo-rapport 404/2002 Må vi ta den jobben? hvor
det gås nærmere inn på hvorfor det er
så få dagpengemottakere som får midlertidig
bortfall av dagpenger på grunn av immobilitet (både
geografisk og yrkesmessig). Rapporten stiller spørsmål
ved om dette skyldes at dagpengemottakerne er mobile, eller at NAV
ikke praktiserer sanksjonsregelverket etter intensjonen. Undersøkelsen
konkluderer med at det er varierende praksis og mangel på systematikk
både i oppfølging av tilviste arbeidssøkere
og i bruk av sanksjonsregelverket. Den peker på to hovedgrunner
til manglende oppfølging og implementering av sanksjoner:
– Kapasitetsproblemer
knyttet til en tidkrevende og ressurskrevende oppfølging.
– Målkonflikter internt
i etaten mellom de som har ansvar for formidling (formidlingsavdeling/enhet) og
de som forvalter dagpenge- og sanksjonsregelverket (dagpengeavdelingen).
Forvaltningsrollen legger vekt på at regelverket skal håndheves
og at immobilitet skal medføre bortfall av ytelsen, mens servicerollen
legger vekt på at kun motiverte og disponible personer
skal tilvises arbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at til tross for varierende og
begrenset bruk av sanksjoner gir rapporten inntrykk av at regelverket
har en arbeidsmobiliserende effekt. Sanksjonsregelverket synes å føre
til mer aktiv jobbsøking først og fremst ved at
dagpengemottakerne vet at de kan miste dagpengene dersom de uten
rimelig grunn nekter å ta tilvist arbeid eller tiltak mv.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om en
systematisk gjennomgang av sanksjonsbruken i forhold til dagpenger ved
arbeidsledighet, med den hensikt at mobilitetskriteriet skal ligge
til grunn for sanksjonsbruken i NAV."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
hvor det ble foreslått at dagpengeplikten ved permittering
ble satt til permitteringlønnslovens normalbestemmelse,
26 uker, fra og med 1. januar 2008. Dette medlem viser
til at denne normalbestemmelsen ble lovfestet etter forslag fra
regjeringen Stoltenberg I, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002) og Ot.prp.
nr. 17 (2001-2002), men at denne bestemmelsen aldri har blitt gjort
effektivt gjeldende. Dette medlem viser videre til
at Regjeringen nå selv har foreslått å redusere dagpengeperioden
fra 34 til 30 uker, med begrunnelse i det gunstige arbeidsmarkedet. Dette
medlem støtter Regjeringens forslag om å ta
bort venteperioden for ansatte i fiskeindustrien i starten av en
permitteringsperiode, på grunn av at arbeidsgivere i denne
industrien i motsetning til andre arbeidsgivere ikke er omfattet
av lønnsplikt i starten på en permittering. Samtidig
mener dette medlem at det bør følge
av Regjeringens begrunnelse at også dagpengeperioden i
permisjonstid for ansatte i fiskeindustrien blir redusert. Dette medlem foreslår
derfor at dette settes til 52 uker, som vil være 22 uker
mer enn hva samtlige andre arbeidstakere i landet har krav på i
henhold til Regjeringens forslag. På dette grunnlag foreslår dette
medlem å redusere bevilgningen under kap. 2541,
post 70 Dagpenger med 54,9 mill. kroner til 4 726,1 mill.
kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at den gunstige arbeidsmarkedssituasjonen medfører
at det også er naturlig at en rekke ordninger justeres
i takt med utviklingen på arbeidsmarkedet, dette gjelder
for eksempel permitteringsordningen, lønnsgarantiordningen
og enkelte av ordningene knyttet til dagpengeutbetaling.
Dette medlem viser til at Stortinget
tidligere har uttrykt at det "normale" skal være at folketrygden
betaler dagpenger i 26 uker for permitterte arbeidstakere. Ut fra
konjunktursituasjonen er det riktig å gå tilbake til
det "normale" kravet på 26 uker.
I 2006 var nedgangen i antall dagpengemottakere
på 37 pst. og denne utviklingen har fortsatt i 2007 med
en ytterligere nedgang på 35 pst. sammenlignet med året før. Dette
medlem registrerer at Regjeringen også i sitt forslag
til statsbudsjett foreslår en reduksjon i permitteringsperioden.
Det foreslås bevilget 430 mill. kroner
for 2008, mot 490,1 mill. kroner i saldert budsjett for 2007. Likeledes foreslås
det 115 mill. kroner under kap. 5704 for 2008 mot 100 mill. kroner
i saldert budsjett for 2007.
Komiteen viser til
Regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen
Bondevik II foreslo for 2006 to innstramminger og en utvidelse i
lønnsgarantiordningen, som ville gi redusert administrasjon,
men dekke lønnskrav. Samlet ville det gi over 90 mill.
kroner i helårlig inndekning. Kun utvidelsen ble vedtatt,
til en helårskostnad på 115 mill. kroner. Disse
medlemmer viser til sine respektive partiers alternative
statsbudsjett hvor det foreslås å gjennomføre
alle de foreslåtte endringene i budsjettet for 2008. Disse
forandringene ville gi klare forenklingsgevinster og medføre
raskere behandling av lønnsgarantikravene.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti foreslår på dette
grunnlag at bevilgningen under kap. 2542 reduseres med 46,7 mill. kroner
til 383,3 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at kombinert med at utviklingen i antallet konkurser er fallende,
fra 5 072 i 2003, 4 297 i 2004 og 3 502
i 2005, og i 1. halvår 2006 med ytterligere 27,1
pst., så finner dette medlem det riktig å beholde
bevilgningen til lønnsgarantiordningen på samme
nivå som i 2006, på 383,3 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 3 943,5
mill. kroner for 2008, mot 4 126,5 mill. kroner i saldert
budsjett for 2007 (daværende kap. 2683).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, viser
til Regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og
slutter seg til forslaget.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at over 90 pst. av enslige forsørgere med barn
på tre år eller eldre, er aktive stønadsmottakere
som er under utdanning eller noe i arbeid. Dette tallet har vært
stabilt de siste årene og fører til at stadig
flere eneforsørgere kvalifiserer seg til arbeid. Dette
flertallet legger vekt på at barn skal vokse opp
i familier med sikret arbeidsinntekt å leve av.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative forslag til statsbudsjett der
man ønsker å avvikle den spesielle utdanningsstønaden
til enslige forsørgere og mener at det ikke skal være
spesielt gunstige finansieringsordninger med bakgrunn i status som
enslig forsørger. Disse medlemmer innser
imidlertid at man ikke kan avslutte allerede påbegynt utdannelse
ved årets begynnelse og foreslår at støtten
avvikles fra 1. juli 2008.
Disse medlemmer viser til at
det i Fremskrittspartiets alternative forslag til statsbudsjett
foreslås at kap. 2620 post 73 reduseres med 46,2 mill.
kroner.
Komiteens medlem fra Venstre ser
at enslige foreldre i overgangsfaser har behov for økte
stønader. Disse behovene kan være midlertidige
ved forhold som utdanning og omsorg for små barn. Dette
medlem viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å styrket
bevilgning på kap. 2620 post 70 Overgangsstønad
med 15 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 30 383,762
mill. kroner for 2008, mot 29 303,3 mill. kroner i saldert
budsjett for 2007.
Komiteen viser til
at sykefraværet falt svakt fra 2. kvartal 2006
til 2. kvartal 2007, fra 6,6 pst. til 6,5 pst. for det
totale sykefraværet, og fra 5,8 pst. til 5,7 pst. for det
legemeldte sykefraværet. På denne bakgrunn har Regjeringen
valgt å legge til grunn et uendret sykefravær
pr. sysselsatt i 2008 sammenlignet med siste gjennomsnittsanslag
for 2007. Komiteen peker på at enhver reduksjon
av sykefravær er positivt, men viser samtidig til at sykefraværet
ligger betydelig over det som ble satt som målsetning da
IA-avtalen ble inngått første gang i 2001. Komiteen understreker
likevel at selv om målsetningen ikke er nådd,
har likevel avtalen bidratt til et mer målrettet og forpliktende
samarbeid om Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS) på mange arbeidsplasser.
Verdien av dette er vanskelig å måle, men er betydelig.
Komiteen peker på at
gode inntektssikringsordninger ved sykdom er et viktig velferdsgode.
Samtidig må det fortsatt være en svært
sentral målsetning for partene i arbeidslivet og myndighetene å få redusert sykefraværet,
særlig lengre sykefravær. All erfaring viser at
sannsynligheten for å støtes ut av arbeidslivet, og
oppleve lengre perioder med trygd som inntektssikring, øker
ved langvarig sykefravær. Det er derfor svært
viktig å fortsette innsatsen for å nå IA-avtalens mål,
først og fremst av hensyn til den enkelte arbeidstaker.
Dernest vil også redusert sykefravær føre
til at budsjettmidler kan omprioriteres til andre viktige velferdsoppgaver.
Komiteen mener at det fortsatt
vil være behov for at NAV følger tett opp overfor
legene intensjonen i folketrygdlovens kapittel 8 om at hovedregelen
ved funksjonsvurderingen etter seks uker skal være en gradert friskmelding,
med mindre det foreligger åpenbare medisinske grunner til
fortsatt 100 pst. sykmelding.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser til St.prp nr. 12 (2007-2008) hvor
det vises til at Arbeids- og velferdsdirektoratets statistikk over sykefraværet
til og med september 2007 tyder på en reduksjon av antall
sykepengedager pr. sysselsatt på 4,5 pst. fra 2006 til
2007. Flertallet viser videre til at sysselsettingen
er ventet å øke med 3,5 pst. i 2007. Flertallet er
tilfreds med en positiv utvikling av sykefraværet og at
denne utviklingen understreker viktigheten av å følge
opp IA-avtalen.
Komiteen viser til
at Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (2007-2008) for
Barne- og likestillingsdepartementet å øke dekningsgraden
for selvstendig næringsdrivende fra 65 pst. til 100 pst.
når det gjelder foreldrepenger og svangerskapspenger. Endringen
foreslås iverksatt 1. juli 2008. Samtidig foreslås
trygdeavgiften for alle selvstendig næringsdrivende økt
med 0,3 pst. fra 1. januar 2008.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at på helårsbasis vil provenyeffekten av disse
to tiltakene til sammen være nøytral for både
staten og selvstendig næringsdrivende som gruppe, mens
det innebærer en netto innstramming for selvstendig næringsdrivende
i 2008. Disse medlemmer viser til de enkelte fraksjoners
merknader til disse forslagene i Budsjett-innst. S. I (2007-2008)
og Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008), samt i innstillingen fra
familie- og kulturkomiteen til St.prp. nr. 1 (2007-2008) fra Barne-
og likestillingsdepartementet, jf. Budsjett-innst. S. nr. 2 (2007-2008).
Disse medlemmer viser til at
et bredt flertall i Stortinget har ønsket å bedre
selvstendige næringsdrivendes rettigheter til folketrygdytelser
ved svangerskap, og fødsel og omsorg for barn.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at en likestilling
av trygderettigheter bør omfatte alle relevante trygdeytelser,
også sykepenger og omsorgs- og pleiepenger.
Disse medlemmer viser til at
Kristelig Folkeparti og Venstre i Budsjett-innst. S. I
(2007-2008) og Innst. O. nr. 1 (2007-2008) fremmet forslag om endringer
i folketrygdloven som gav selvstendig næringsdrivende,
uavhengig av om tilleggsforsikring er tegnet, fra 1. juli
2008 rett til:
a) 100 pst.
dekning av sykepenger under svangerskap (inntil 6 G)
b) 100 pst. dekning av omsorgspenger fra
1. dag (inntil 6 G)
c) 100 pst. dekning av pleiepenger og opplæringspenger
(inntil 6 G).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i Innst. S. nr. 41 (2006-2007) der disse medlemmer
var positive til forslaget i Dokument nr. 8:113 (2005-2006) om bedre
rettigheter for selvstendig næringsdrivende. Disse medlemmer fremmet
følgende forslag i innstillingen:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om trygderettigheter
for selvstendig næringsdrivende kvinner."
Disse medlemmer er fremdeles
positive til å bedre rettighetene for selvstendig næringsdrivende, men ønsker
en vurdering av kostnader og konsekvenser før endelig beslutning
fattes.
Disse medlemmer fremmer derfor
på nytt følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem sak om trygderettigheter for selvstendig næringsdrivende
kvinner."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Innst. S. nr. 14 (2006-2007) hvor det vises til brev fra
statsråd Bjarne Håkon Hanssen hvor det framgår
at en interdepartemental arbeidsgruppe har utredet behovet for endringer i
permisjonsbestemmelsene med sikte på å gjøre
det lettere å kombinere arbeid med omsorg for eldre og yngre
familiemedlemmer som trenger pleie og praktisk bistand. Flertallet viser
videre til at denne arbeidsgruppen er bedt om på legge
fram alternative forslag til endringer i dagens økonomiske
kompensasjonsordninger for omsorgsarbeid og at Regjeringen vil komme
tilbake til Stortinget med en bredere vurdering av saksområdet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at utviklingen i sykefraværsarbeidet,
for å nå de fastsatte målene i IA-avtalen, går
tregt. Til tross for at en i statsbudsjettet for inneværende år
har avsatt store ressurser i arbeidet for å redusere sykefraværet,
konstateres det at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2007-2008) anslår
en 0-utvikling i sykefraværet i 2008. Disse medlemmer finner
det oppsiktsvekkende at Regjeringen har et så lavt ambisjonsnivå og/eller
manglende tro på effekten av sin egen politikk.
Å redusere sykefraværet er
et hovedmål for disse medlemmer. Høyt
sykefravær fører til sterk avskalling fra arbeidslivet,
høy overføring til andre trygdeytelser og betydelige
samfunnsmessige kostnader. En som blir syk bør møtes
med behandling for å bli frisk slik at denne kan returnere
til arbeid så raskt som mulig. Disse medlemmer viser
til at langvarig fravær fra arbeidslivet bidrar til å svekke
relasjonene og dermed bidra til at fraværet blir permanent.
Det er flere tiltak som vil kunne bidra til et redusert sykefravær,
gitt de forutsetningene IA-avtalen setter:
– Bruken
av trygdemidler skal dreies fra å være en passiv
utbetaling av lønn under sykdom til å benyttes
til å behandle mennesker friske.
– Sykelønnsperioden skal
aktiviseres. Etter tre eller seks måneders sykefravær
skal den sykmeldte over på aktivt tiltak, i form av rehabilitering
eller attføring. Dette forutsetter et betydelig bedre oppfølgingsapparat,
større bruk av uavhengige, rådgivende leger og
legespesialister, styrking av rehabiliteringsinstitusjonene og liberalisering
i ordninger med kjøp av helsetjenester.
– Legenes rolle må i
sterkere grad ansvarliggjøres. Større bruk av
sanksjoner overfor leger som bryter vilkårene for sykmelding.
Disse medlemmer viser til den
konsensus som i dag gjelder i sykepengeordningen, hvor det er enighet om
at denne skal stå urørt i perioden hvor IA-avtalen fungerer.
Det må derfor forutsettes at arbeidet med å finne
tiltak innenfor rammen av IA-avtalen ikke stopper opp, men snarere
forsterkes.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett, hvor det foreslås å styrke
trygdelegeordningen, for å sørge for at mennesker
som er ute i sykefravær eller er i en trygdeordning skal
få en uavhengig vurdering fra NAV, utover den vurdering som
gis av fastlegen. Som ledd i arbeidet med å redusere sykefraværet
må det settes inn flere kontrollposter i løpet
av det året en har rett på sykepenger. Trygdelegeordningen
vil bidra til at en etter seks måneders fravær
kan få en såkalt second hand-vurdering, hvor en
i tillegg til en ny funksjonsvurdering av den sykmeldte også vil
kunne legge til rette for et videre aktivitetsløp, med
rehabilitering eller attføring.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen iverksette
de nødvendige tiltak for at trygdelegeordningen kan utvides
til også å gjelde det året en er sykmeldt,
slik at en etter seks måneders sykefravær skal
få en ny vurdering av en ny lege, og på den måten
tilrettelegge for videre rehabilitering, attføring eller
friskmelding."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at det er behov for å komme i gang med attføring
langt tidligere enn i dag.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at NAV åpner for attføringstiltak av sykmeldte
i sykepengeperioden. Attføringsmidlene kan også brukes
direkte overfor bedrifter."
Komiteens medlem fra Høyre viser
til at av de som sykmeldes i dag oppgir rundt 20 pst. at sykefraværet
skyldes psykiske lidelser. Legger en til de som oppgir psykosomatiske
lidelser, er andelen over 50 pst. Samtidig opplyser Psykologforeningen
at kun 10 pst. av de som sykmeldes på grunn av psykiske
eller psykosomatiske lidelser har vært til behandling hos
en psykolog. Dette medlem mener dette er en alvorlig feilbehandling
av mennesker med psykiske lidelser. Når 90 pst. av de med
psykiske lidelser sykmeldes av en fastlege med begrenset helsefaglig
innsikt i lidelsene, bidrar dette til feilbehandling. I noen tilfeller
vil en med en psykisk lidelse ikke bli "behandlet" gjennom arbeidsfravær,
men snarere gjennom nærhet til arbeidsplassen i kombinasjon
med et relevant behandlingsopplegg. Dette medlem vil
også peke på at feilbehandling av mennesker med
psykiske lidelser vil ha en negativ effekt på legemiddelbruken,
hvor en i stedet for relevant psykologisk behandling tilbys medikamenter.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er kjent med at Arbeids- og inkluderingsdepartementet
lenge har hatt til behandling et forslag om å åpne
for sykmeldingsrett for psykologer. Spørsmålet
om sykmeldingsrett for psykologer er et viktig virkemiddel i det
videre arbeidet for å utvikle et godt psykisk helsetilbud
til befolkningen generelt, og i den viktige utfordringen med å redusere forekomsten
av sykefravær og uførhet. Halvparten av alt sykefravær
for gruppen under 40 år skyldes psykiske plager. Den nye
nasjonale strategien for arbeid og psykisk helse (Arbeids- og inkluderingsdepartementet og
Helse- og omsorgsdepartementet, september 2007) aktualiserer saken
ytterligere. Det er behov for at dette forslaget gis en prioritet
i det videre sykefraværsarbeidet.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget viser til anbefalinger
fra Arbeids- og velferdsdirektoratet og ber Regjeringen om å igangsette en
forsøksordning der psykologer gis adgang til å dokumentere
arbeidsuførhet (sykmeldingsrett) som et nytt tiltak i arbeidet
med å forebygge sykefravær."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at
aktivitet skal ligge til grunn for alle velferdsordninger. Innen
sykefraværsarbeidet betyr dette at gradert sykmelding skal
være den normale form for sykmelding. Bare i særlige
tilfeller bør 100 pst. sykmelding anvendes. De ønskede
endringer i praktiseringen av sykelønnsordningen som er
beskrevet her i kap. 2650 skal selvfølgelig ikke gjøres
gjeldende overfor personer hvor det er åpenbart at medisinsk
prognose tilsier at en fortsatt vil være 100 pst. arbeidsufør
ved utløpet av sykepengeperioden. Eksempelvis kan her nevnes
alvorlige kreftdiagnoser og kroniske lidelser hvor en arbeidsevnevurdering
tilsier full sykmelding. Dette forutsetter at arbeidsgivere og NAV i
fellesskap med den sykmeldte får klarhet i tilpasset arbeidskapasitet
etc.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn:
"Stortinget ber Regjeringen gjøre
de nødvendige forskriftsendringer for at gradert sykmelding
skal være den normale form for sykmelding."
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett, hvor en samlet pakke for å redusere
sykefraværet gjør at kap. 2650 kan reduseres med
141,6 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
opptatt av den store belastningen det medfører å stå i
helsekø, både fysisk og økonomisk for
den enkelte, men også for den sykes familie og arbeidsgiver. Disse
medlemmer vil derfor vise til Fremskrittspartiets alternative
budsjett som gir en betydelig økning av bevilgningene til
helseforetakene for å få bort helsekøene
og få folk ut i produktivt arbeid igjen. En slik økning
vil etter disse medlemmers syn få ned utbetalinger
av sykepenger. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett hvor kap. 2650 post 70 reduseres med 750
mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at
selvstendige næringsdrivende har rett til sykepenger fra
17. dag med en kompensasjonsgrad på 65 pst. og at de har
adgang til å tegne tilleggsforsikring i folketrygden etter
ulike alternativer når det gjelder kompensasjonsnivå og
ventetid. Det foreslås bevilget 1 560 mill. kroner
for 2008.
Flertallet viser til at departementet
er i gang med å utrede strategier og tiltak som kan gjøre
det lettere for yrkesaktive å kombinere yrkesaktivitet
med omsorg for nære pårørende.
Flertallet er tilfreds med at
Regjeringen foreslår å gi selvstendig næringsdrivende
samme rett som arbeidstakere til svangerskapspenger og foreldrepenger
ved fødsel og adopsjon. Flertallet har merket seg
at foreslaget foreslås å gjelde fra 1. juli
2008.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at familier med funksjonshemmede barn ofte har en tøff
hverdag. Mange uttrykker at kampen mot systemet er den verste delen
av deres hverdag. Det finnes en jungel av regelverk og særregler
som det er vanskelig å ha oversikt over. Disse medlemmer ønsker
et forenklet byråkrati som kommer dem som trenger det mest
til gode.
Foreldre bruker uforholdsmessig mye tid på å skaffe seg
oversikt over hjelpeapparatets muligheter og stønader.
I tillegg til å klare hverdagen må foreldre også bruke
svært mye tid på å orientere hjelpeapparatet
om sitt barns behov, både for hjelpemidler og pleie. For foreldre
som ønsker å ta vare på barna sine i
hjemmet, bør det tilrettelegges et godt hjelpeapparat og
en omsorgslønn det er mulig å leve av.
Disse medlemmer vil gjerne påpeke
at det leves svært forskjellige liv, og at friheten til å gjøre
dette er grunnleggende for ethvert menneske. Problemet er slik disse
medlemmer ser det at ordningen med omsorgslønn
i dag er lite brukt, det er ingen standard for hvor høyt
beløp som kan utbetales og i tillegg er det lagt betydelige
byråkratiske hindringer i veien for ordningen.
Den forskjellige standarden som det henvises
til når det gjelder størrelse på omsorgslønn
rundt i landet, er utgangspunkt for forslaget. Det finnes en rekke
ordninger på området blant annet knyttet til pleiepenger,
men denne ordningen er i dag ikke tilstrekkelig, og utelukker de
som ikke har hatt ordinært arbeid. Dette er bakgrunnen
for forslag om å sette en standard for omsorgslønn
og gjøre denne kjent og ubyråkratisk i den enkelte kommune.
I dag er det slik at lønnsutgifter
er i rapporteringssystemene inne i ordinære lønninger
innenfor helse- og omsorgssektoren i kommunene. Det er således
ikke mulig å skille ut lønn, verken total lønn
til personer med omsorgslønn eller hva den enkelte kommune
har lagt seg på med hensyn til lønnsnivå,
eller hvilke andre betingelser som er knyttet til arbeidsforholdet.
Disse medlemmer ser omsorgslønn
for familier med funksjonshemmede barn som en forenklingsreform
som vil gjøre hverdagen lettere og gjøre at foreldre
kan slippe noen av de vanskene som dagens system legger opp til. Disse
medlemmer har ingen illusjoner om at dette vil løse
alt, men være et betydelig bidrag. Disse medlemmer vil
påpeke at det på dette grunnlag er viktig å gi
foreldre som velger å være hjemme med funksjonshemmede
barn, en anstendig lønn å leve av.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine særmerknader under kap. 2650 post 70 og Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett hvor kap. 2650 post 71 reduseres med 30
mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at en full likestilling av selvstendig næringsdrivende
og arbeidstakeres trygderettigheter i forbindelse med
graviditet og fødsel fra 1. juli 2008, i tråd
med forslag fremmet i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett,
vil medføre økt bevilgningsbehov på 64,3
mill. kroner. Innenfor den lavere nettoramme som regjeringspartiene
har vedtatt for rammeområde 7, finner dette medlem rom
for å prioritere full likestilling mellom selvstendig næringsdrivende
og arbeidstakeres trygderettigheter ved graviditet og fødsel
fra 1. august 2008. Dette vil være et godt nærings-, familie-
og likestillingstiltak. Dette medlem er fornøyd
med forslaget i statsbudsjettet om fødselspenger og svangerskapspenger
til selvstendig næringsdrivende på linje med arbeidstakere,
selv om tiltaket i sin helhet betales av de næringsdrivende
selv gjennom økt trygdepremie. Men dette medlem må dessverre konstatere
at regjeringspartiene nok en gang stemmer imot full likestilling,
slik de også gjorde i Revidert nasjonalbudsjett for 2006,
statsbudsjettet for 2007 og Revidert nasjonalbudsjett for 2007.
Dette medlem fremmer på dette
grunnlag forslag om at bevilgningen på kap. 2650 økes
med 53,7 mill. kroner til 30 434,462 mill. kroner, fordelt
med henholdsvis 50 mill. kroner økning på kap.
2650 post 71 Sykepenger selvstendige, og 3,7 mill. kroner økning
på kap. 2650 post 72 Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom
m.m.
Komiteen viser her til sine merknader
under post 71.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge 70
mill. kroner ekstra til omsorgslønn til foreldre til funksjonshemmede
barn.
Dette medlem ønsker
en fremtidsrettet næringspolitikk som virker. Dette
medlem vil derfor sikre at selvstendig næringsdrivende
gis like rettigheter til svangerskaps- og fødselspenger
som andre arbeidstakere. En rekke gründere og entreprenører
starter i det små med egen virksomhet. Det er derfor behov
for at denne gruppen likestilles med henhold til trygderettigheter
for svangerskaps- og fødselspenger. En likestilling av
disse rettighetene vil også legge bedre til rette for at
flere kvinner vil våge å starte egen arbeidsplass for
seg selv og andre. Dekningsgraden for selvstendig næringsdrivendes
trygderettigheter er i dag 65 pst. ved svangerskap, fødsel
og omsorg for små barn. For å få full
godtgjørelse i permisjonstiden i dag, må selvstendig
næringsdrivende tegne egne forsikringer, forsikringer som
er forholdsvis kostbare og medfører en belastning som svekker
rekrutteringen til slik virksomhet. Dette medlem mener
at dagens trygdeordninger knyttet til svangerskap og fødsel
for denne gruppen ikke legger til rette for en kombinasjon av småbarnsomsorg
og yrkesaktivitet. Dette medlem er derfor glad for
at Regjeringen foreslår å gi selvstendig næringsdrivende
rett til svangerskapspenger og foreldrepenger fra folketrygden med
100 pst. dekning (inntil 6 G) med virkning fra 1. juli
2008. Dette medlem stiller seg imidlertid uforståelig
til at en styrking av selvstendig næringsdrivendes rettigheter
skal finansieres ved å innføre økt trygdeavgift
for den samme gruppen. For 2008 medfører disse endringene
en netto besparelse for staten på 35 mill. kroner, hvilket
ikke akkurat kan sies å være en styrking av de
selvstendig næringsdrivendes totale økonomiske
situasjon.
Dette medlem foreslår
derfor at selvstendig næringsdrivende, uavhengig av om
tilleggsforsikring er tegnet, fra 1. juli 2008 gis rett
til:
a) 100 pst.
dekning av sykepenger under svangerskap (inntil 6 G)
b) 100 pst. dekning av svangerskapspenger
(inntil 6 G)
c) 100 pst. dekning av fødsels-
og adopsjonspenger (inntil 6 G)
d) 100 pst. dekning av omsorgspenger fra
1. dag (inntil 6 G)
e) 100 pst. dekning av pleiepenger og opplæringspenger
(inntil 6 G).
Samtlige endringer gjennomføres uten
at trygdeavgiften for selvstendig næringsdrivende økes.
Det foreslås bevilget 8 258
mill. kroner for 2008, mot 8 255 mill. kroner i saldert
budsjett for 2007.
Komiteen vil peke
på viktigheten av at mottakere av rehabiliteringspenger
får et egnet behandlings- og rehabiliteringstilbud. Det
er en forutsetning for å oppnå gode resultater
at brukerne så tidlig som mulig blir tilbudt en målrettet
og realistisk rehabilitering og eventuelt yrkesrettet attføring.
Dette må bli tilbudt så tidlig som mulig i forhold
til brukerens særskilte behov. Fra flere hold blir det
pekt på at sjansen for å komme tilbake til arbeidslivet
etter langvarig sykdom og rehabilitering, synker med fraværets
lengde. Komiteen er derfor opptatt av at all ledig
kapasitet utnyttes maksimalt slik at ventetiden for behandling kan
reduseres kraftig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til sine alternative statsbudsjett
hvor flere poster er styrket vesentlig innen kjøp av helsetjenester, økt
pasientbehandling, psykiatri og rehabilitering. Disse medlemmer er
av den oppfatning at dette vil medføre reduserte kostnader
til rehabiliteringspenger.
Det foreslås bevilget 11 529
mill. kroner for 2008, mot 11 950 mill. kroner i saldert
budsjett for 2007.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til Regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og
slutter seg til forslaget.
Komiteen legger til
grunn at den særskilt store etterspørsel etter
arbeidskraft, utvidet bruk av lønnstilskudd og tiltaksgarantier
samt nytt oppfølgings- og formidlingstiltak vil føre
til at flere kommer raskere over fra tiltak til arbeid. Komiteen ønsker
imidlertid at situasjonen følges fortløpende med
hensyn til perioden for attføringspenger i ventetid på arbeid.
Komiteen viser til at det i brev
av 15. november 2007 fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet
til Arbeids- og velferdsdirektoratet ble bedt om at det i tiden
framover legges ekstra vekt på at personer under attføring,
i ventetid på arbeid, får aktiv og tidlig oppfølging,
slik at de kan komme i arbeid snarest mulig etter fullført
attføring.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen foreslår
en reduksjon i perioden for attføringspenger i ventetiden
på arbeid fra seks måneder til tre måneder. Disse
medlemmer mener det er viktig at personer som har gjennomført
yrkesrettet attføring kommer raskt tilbake til arbeid,
og legger til grunn at en vil intensivere arbeidet for å få disse
raskt i arbeid. Det vil likevel være flere som ikke kommer
tilbake til arbeid før det er gått tre måneder,
og som derved står uten inntektssikring. Disse medlemmer har
lagt merke til at Regjeringen i løpet av høsten
2007 vil sende ut til høring et forslag til ny tidsbegrenset
inntektssikring, og legger til grunn at denne inntektssikringen
ikke kommer til virkning fra 1. januar 2008. Disse
medlemmer tror ikke at personer som i dag må benytte
denne perioden fullt ut gjør det fordi de ikke vil arbeide,
men fordi de har behov for denne tiden til å finne egnet
arbeid, på egen hånd eller i samarbeid med NAV. Disse
medlemmer viser til de sterke advarsler som er kommet mot
dette kuttet fra såpass forskjellige aktører som
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) og NHO-medlem Attføringsbedriftene.
Disse medlemmer mener at dette
kuttet rammer svake grupper, og er sosialt uakseptabelt. Disse medlemmer går
derfor imot Regjeringens forslag, og fremmer på denne bakgrunn
forslag om at bevilgningen til kap. 2653 økes med 30 mill.
kroner til 11 559 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 54 900
mill. kroner for 2008, mot 50 580 mill. kroner i saldert
budsjett for 2007.
Komiteen viser til
at formålet med uføreytelser er å sikre
inntekt til personer som har fått inntekts- og arbeidsevnen
varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte. Fra
2004 har man hatt en todelt ordning bestående av tidsbegrenset
uførestønad og varig uførepensjon. Komiteen viser
videre til at hensikten med tidsbegrenset uførestønad
er å forebygge varig uførepensjon. Komiteen viser
også til at det er et klart mål at flest mulig
skal tilbake i arbeid gjennom oppfølging i stønadsperioden.
Komiteen understreker betydningen
av at gode og universelle inntektssikringsordninger ved uførhet,
sykdom, arbeidsløshet er grunnleggende virkemidler i den nordiske
velferdsmodellen og har helt avgjørende betydning for utjevning
av levekår og hindre fattigdom i befolkningen. Komiteen viser
også til at Norge er et eksempel på at gode inntektssikringsordninger
ikke står i motstrid til god og sunn økonomiske
utvikling for landet.
Komiteen viser til at utfordringen
framover blir å sikre at alle som vil og kan delta i arbeidslivet
får mulighet til det, ut fra sine forutsetninger. Et reelt inkluderende
arbeidsliv, en samordnet og individtilpasset arbeids- og velferdsforvaltning
og bedre muligheter til å kombinere arbeid og ytelser,
vil være avgjørende for at vi skal lykkes med
dette. Mén-erstatning gjennom yrkesskadeordningen skal
gi kompensasjon for ulemper av ikke-økonomisk art ved varig
medisinsk invaliditet som skyldes yrkesskade.
Komiteen viser til innføringen
av tidsbegrenset uførestønad som et alternativ
til uførepensjon fra 1. januar 2004. Hensikten
var blant annet å forebygge varig uførhet. Tidsbegrenset
uførestønad beregnes på samme måte
som rehabiliteringspenger. Ytelsen gis for en periode fra ett til
fire år hvis det er sannsynlig at inntektsevnen kan bedres
og stønadsmottakeren kan komme tilbake i arbeid.
Komiteen viser til at NAV-kontoret
og brukeren samarbeider om en individuell plan i stønadsperioden. Det
er klare regler for hvordan dette skal følges opp hvor
både mottaker og Arbeids- og velferdsetaten skal medvirke
og har rettigheter og plikter.
Komiteen viser til at det ble
etablert en forsøksordning i seks fylker med innvilgelse
av tidsbegrenset uførestønad med uføregrad
ned til 30 pst. og 40 pst., og at dette vil vare frem til 2008.
Komiteen viser derfor til den
positive forsøksordningen som er igangsatt i seks fylker
med innvilgelse av tidsbegrenset uførestønad med
uføregrad ned til 30 og 40 pst. Komiteen mener
erfaringene med denne ordningen blir viktige å bruke i
det store reformarbeidet en står foran når det
gjelder ny uførestønad og ny alderspensjon til
uføre.
Komiteen viser til at forsøket
med tidsubestemt lønnstilskudd gjøres landsomfattende,
og understreker betydningen av at arbeids- og velferdsforvaltningen bruker
ordningen aktivt og bidrar til nye yrkesmuligheter for uføretrygdede
som ønsker arbeid.
Komiteen merker seg at Arbeids-
og inkluderingsdepartementet er godt i gang med arbeidet med å vurdere
spørsmålet om reglene for økonomisk kompensasjon
ved yrkesskader og yrkessykdommer. Det arbeides med et forslag om å slå sammen
den lovfestede obligatoriske yrkesskadeforsikringen og folketrygdens
ytelser ved yrkesskader til en samlet arbeidsskadeforsikring. Komiteen viser
til at forslag om ny yrkesskadeordning har vært ute på høring.
Komiteen viser til behovet for
en gjennomgang av hvilke skader og sykdommer som godkjennes under ordningen.
Komiteen merker seg at i løpet
av 2006 har omtrent 2 700 uførepensjonister kommet
tilbake i arbeid på heltid, deltid eller trappet opp arbeidsinnsatsen.
NAV-kontorene var i 2006 i kontakt med litt over 8 000
uførepensjonister for å drøfte mulighetene
for at disse skulle komme tilbake i arbeid.
Komiteen viser til at fra 2002
til 2006 økte antall mottakere av uføreytelser
med 35 594 personer. Dette er en økning på over
12 pst. Av de nye mottakere av uføreytelser i 2006 fikk
42 pst. tidsbegrenset uførestønad og 58 pst. uførepensjon.
Komiteen merker seg at andelen
kvinner som er uføre er omlag 10 pst. høyere enn
andelen uføre menn for personer over 55 år.
Mange undersøkelser viser til at tidlig
rehabilitering der dette er mulig gir bedre sjanse for å komme
tilbake i arbeid.
Komiteen viser til at det i NOU
2007:4, som ble oversendt til Arbeids- og inkluderingsdepartementet 16. mai
2007 etter et 2-årig utvalgsarbeid Ny uførestønad
og ny alderspensjon, foreslås omfattende omlegginger. Med
bakgrunn i en grundig og omfattende høring som ble avsluttet
i oktober, legger komiteen til grunn at Stortinget
vil få saken til behandling i løpet av våren
2009.
Komiteen observerer at tilgangen
av uføre første halvår i 2007 fordelte
seg med omlag 40 pst. på tidsbegrenset uførestønad
og de resterende på uførepensjon. Andelen med
tidsbegrenset uførestønad er lavere enn i 2006.
Dette skyldes at en del av de som har gått ut stønadsperioden
på tidsbegrenset uførestønad går
over til uførepensjon. Komiteen merker seg
videre at omlag 70 pst. av de som har fått tidsbegrenset
uførestønad har blitt innvilget en uføregrad
på 100 pst.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser for øvrig til merknader under kap. 2670.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at mange som i dag er uføretrygdet kan og vil delta i arbeidslivet,
dersom de får anledning til å gjøre det
i forhold til den arbeidsreserven de besitter. Når en nå har
positive erfaringer med forsøk med redusert uføregrad
for mottakere av tidsbegrenset uførestønad, er
det derfor grunn til å gjøre denne ordningen gjeldende
for alle som mottar uføreytelser. Arbeid og aktivitet er
viktig, også for uføretrygdede. Gitt målsetningen
om et inkluderende arbeidsliv, og samfunnsliv, er det viktig å finne
muligheter for at de som er uføretrygdet kan bidra dersom
de er i stand til det.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen, i forbindelse
med det bebudede forslag til nytt regelverk om uføretrygden, å treffe
de nødvendige tiltak som bidrar til at en kan
få uføretrygd med uføregrad ned mot 20
pst. slik at det innarbeides mulighet til å gradere uføretrygden
i henhold til faktisk uførhet."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at satsingen som blir gjort for å få uføretrygdede
tilbake i arbeid blant annet gjennom tilrettelegging av arbeidsplasser,
individuelle planer for tilbakeføring til arbeid og ønsket
om å benytte restarbeidsevne for allerede uføretrygdede,
gjør at antall uføre i fremtiden bør
reduseres betydelig. Både ifølge Revmatikeren
nr. 7:07 og Norges Revmatikerforbund på høring
i forbindelse med budsjettet for 2008, ble det poengtert hvor viktig
rehabilitering, opptrening i institusjoner, trening i varmtvannsbasseng
og behandlingsreiser til varmt klima er for å unngå uførhet.
Videre vil disse medlemmer hevde at det fortsatt
er altfor mange personer med nedsatt funksjonsevne, som både ønsker
og kan delta i arbeidslivet, men som ikke slipper til. Ifølge
flere høringsinstanser, deriblant Landsforeningen for hjerte-
og lungesyke (LHL), blir det pekt på svikt i systemene
og lite bistand i overgangen mellom utdanning og arbeid. Disse
medlemmer støtter derfor Funksjonshemmedes fellesorganisasjon
(FFO) sitt ønske om at Regjeringen utarbeider en egen sysselsettingsstrategi
for funksjonshemmede.
Disse medlemmer viser videre
til at en studie gjennomført ved Universitetet i Bergen,
avdekket at en stor andel av de som ble uføretrygdet med
psykiske problemer/lidelser som begrunnelse, oppga at de
ikke hadde fått noen behandling for dette. Ifølge
Rikstrygdeverket er mentale lidelser årsak til 30 pst.
av uføretrygdene i Norge. Disse medlemmer øker
derfor, i sitt forslag til alternativt budsjett i Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2007-2008), innsatsen overfor personer med psykiske problemer
og lidelser med 100 mill. kroner.
I forbindelse med høringen til budsjettet
for 2008 gjorde Norges Blindeforbund komiteen oppmerksom på en
rapport som ble fremlagt av Rehab Nor i juni 2007. Denne viste hvordan
40 synshemmede var blitt fulgt opp av NAV. 32 av deltakerne var
på uføretrygd og de oppgav at arbeidsmyndighetene
hadde motivert til uføretrygd til dels på et tidlig
tidspunkt.
Listen over personer som kan og ønsker å være
i arbeid, men som ikke får den hjelp og bistand som er nødvendig
for å få dette til, er svært lang.
På grunnlag av ovennevnte punkter,
reduserer disse medlemmer kap. 2655 Uførhet
og viser til at flere andre kapitler i budsjettet er styrket for å gjøre
dette mulig.
Disse medlemmer viser til at
av 8 000 personer på uføreytelser som
ble kontaktet av NAV i 2007, sa 5 000 at de vil forsøke å komme
ut i arbeid igjen. Ifølge St.prp. nr. 1 (2007-2008) ble
bare 2 700 personer tilbakeført til arbeidslivet. Disse
medlemmer mener at innsatsen på dette området
bør økes betydelig slik at mange flere av dem
som ønsker å være yrkesaktive, kan få bistand
til å oppnå dette. I St.prp. nr. 1 (2007-2008)
påpekes det at ordningen med lønnstilskudd ikke har
fungert optimalt fordi "den største utfordringen har vært å rekruttere
deltakere til forsøket". Disse medlemmer mener
uføretrygdede eller personer på tidsbegrenset
uførestønad med restarbeidsevne, bør
ha plikt til å delta i forsøk med sikte på å kunne
vende tilbake til en aktiv yrkesdeltakelse. Disse medlemmer vil
også vise til at ifølge St.prp. nr. 1 (2007-2008) har
22,7 pst. av uførepensjonistene med 100 pst. uførepensjon
arbeidsinntekt ved siden av pensjonen. Overfor denne gruppen mener disse
medlemmer at innsatsen bør styrkes for å vurdere
om arbeidsinnsatsen kan utvides. God oppfølging av brukerne
av uføreytelser er etter disse medlemmers mening
svært viktig, og kontakten mellom brukere og NAV bør
derfor være systematisk og aktiv med korte tidsintervaller.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor kap. 2655 post
70 reduseres med 1 027 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at ordningen for unge uføre ble innført allerede
i 1981, og at det var særlig behov for å sikre
fødte uføre en rimelig inntekt som lå til
grunn for ordningen.
Disse medlemmer viser vider til
at dagens regelverk for unge uføre medfører at
personer som blir uføre før fylte 26 år
grunnet alvorlig skade eller sykdom, vil være garantert
fremtidige pensjonspoengtall som sikrer vedkommende uførepensjon
over minstepensjonsnivå.
Disse medlemmer mener det nå er
på tide å gi unge uføre et økonomisk
løft, og viser til Fremskrittspartiets alternative forslag
til statsbudsjett hvor man foreslår og øke tilleggspensjonen
for unge uføre fra dagens 3,30 pensjonspoeng til 4,30 pensjonspoeng.
Disse medlemmer viser videre
til trygdeoppgjøret for 2007, jf. Innst. S. nr. 281 (2006-2007),
hvor organisasjonene fremmet et krav om en økning av unge uføres
tilleggspensjon med 1 pensjonspoeng, fra dagens nivå på 3,30
pensjonspoeng til 4,30 pensjonspoeng.
Disse medlemmer støttet
dette kravet og viser til partiets merknader og forslag jf. Dokument
nr. 8:101 (2006-2007) fra stortingsrepresentantene Carl I. Hagen,
Kenneth Svendsen og Robert Eriksson, jf. Innst. O. nr. 99 (2006-2007).
Disse medlemmer viser videre
til at partene i forbindelse med årets trygdedrøftinger
ble enige om å kartlegge utviklingen i levekår
og inntekt og vurdere mulige tiltak for minstepensjonistene og unge
uføre som grunnlag for Regjeringens ordinære budsjettbehandling.
Disse medlemmer er videre kjent
med at Regjeringen vil drøfte disse forholdene nærmere
med organisasjonene.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med egen sak i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2008, hvor man øker dagens tilleggspensjon for unge
uføre fra dagens 3,30 pensjonspoeng til 4,30 pensjonspoeng."
Disse medlemmer vil understreke
at en slik levekårsøkning vil komme en gruppe
til gode som befinner seg i en livsfase der de skal etablere seg
i egen bolig, stifte familie og delta i samfunnsaktiviteter som andre
unge voksne.
Disse medlemmer vil påpeke
at unge uføre vil aldri kunne opparbeide seg tilleggspensjon,
og for mange er det heller ikke aktuelt å nytte muligheten
til å ha inntekt ved siden av uførepensjonen.
Når de faktiske forhold er at det ikke finnes andre alternativer
enn uføretrygd for unge funksjonshemmede, må denne
gruppen sikres inntektsforhold som gjør det mulig å leve
et verdig liv.
Disse medlemmer viser videre
til sine merknader under post 70.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor kap. 2655 post
71 reduseres med 174 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til merknader
under kap. 2670.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at mye av kampen mot fattigdom handler om å få minstepensjonen
for uføre og alderspensjonister opp på et anstendig
nivå.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor man har gått
inn for å øke minstepensjonen til 2 G,
og har derfor i partiets alternative statsbudsjett økt
kap. 2655 post 72 med 530 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative budsjett, hvor kap. 2655 post 73 er redusert
med 13 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 8 343
mill. kroner for 2008, mot 7 675 mill. kroner i saldert
budsjett for 2007.
Komiteen viser til
at kostnadene under dette budsjettkapitlet skal gi en kompensasjon
for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne. Komiteen ser
det derfor som viktig at det over tid foretas vurderinger av om regelverket
er tilpasset behovet. Komiteen mener dette bør
være en sentral del i den varslede gjennomgangen av hjelpemiddelområdet. Komiteen ber
også om at den varslede gjennomgangen legger betydelig vekt
på tiltak som kan fremme brukermedvirkning.
Komiteen viser til at listen
over formål grunnstønaden i dag kan gis til dekning
av ekstrautgifter for, er svært detaljert. Komiteen registrerer
derfor med tilfredshet at Regjeringen vil se nærmere på vilkårene
for tildeling av grunnstønad til visse formål
i forbindelse med den varslede gjennomgangen av hjelpemiddelområdet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til brev av 27. november 2007 fra arbeids- og inkluderingsministeren,
hvor det framgår at Regjeringen i juni 2007 bevilget 55 100
kroner til ettervern av servicehunder i 2007. I november 2007 fikk
Arbeids- og velferdsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet
i oppdrag å kartlegge og vurdere nytte og behov for servicehunder. Regjeringen
har bevilget 50 000 kroner til denne kartleggingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er bekymret
over at tilbudet om servicehunder for funksjonshemmede er lagt ned,
grunnet mangel på tidligere bevilgninger. Fremskrittspartiet
bevilger derfor de nødvendige midler for igjen å kunne
tilby dette svært viktige alternativet. Disse medlemmer viser
til at det i tidligere år har blitt utdannet servicehunder
som er en videreføring av blindehundene. Disse har spesielt,
med stort hell, vært brukt til unge og svært funksjonshemmede
mennesker. Hundene har, i mange tilfeller, vist seg å være
det som skal til for at vedkommende kan bo hjemme framfor i institusjon.
Ifølge en artikkel i medlemsbladet til Norges Handikappforbund,
dokumenteres det at disse hundene blant annet kan hjelpe til med
mange av de dagligdagse tingene som en funksjonshemmet tidligere
måtte ha hjelp til. Servicehundene har i flere tilfeller
redusert hjelpebehovet og gitt økt frihet for brukeren. Disse
medlemmer ber Regjeringen sørge for å sikre
videre utdanning og oppfølging av servicehunder
for funksjonshemmede. Disse medlemmer mener at utdanning,
oppfølging og tildelingskriterier for servicehunder bør
likestilles med førerhunder for blinde og svaksynte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor kap. 2661
post 70 forhøyes med 2 mill. kroner.
Komiteen vil peke på at
det er en stor utfordring å nå målet
om lik praksis på dette området, som er sterkt preget
av skjønnsmessige vurderinger. Komiteen viser
til at det tidligere er satt i verk en rekke tiltak for å legge
til rette for mest mulig lik skjønnsutøvelse,
og at fylkene gjennomfører reglemessige kvalitetskontroller
for å følge opp dette.
Komiteen viser til Stortingets
behandling av Dokument nr. 8:88 (2006-2007) representantforslag
fra Høyre om forslag til lovbestemmelser som gir rett til permisjon
og ordninger for inntektssikring i forbindelse med omsorgsoppgaver,
jf. Innst. S. nr. 14 (2007-2008). Komiteen er tilfreds
med at en interdepartemental arbeidsgruppe har utredet behovet for
endringer i permisjonsbestemmelsene med sikte på å gjøre
det lettere å kombinere arbeid med omsorg for eldre og yngre
familiemedlemmer som trenger pleie og praktisk bistand på grunn
av funksjonsnedsettelser, sykdom mv.
Komiteen registrerer at arbeidsgruppen
er bedt om å legge fram alternative forslag til endringer
i dagens økonomiske kompensasjonsordninger for omsorgsarbeid
og at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en bredere
vurdering av saksområdet. Dagens regelverk om permisjon
og økonomisk kompensasjon ved pleie og omsorg for nære
pårørende, skiller mellom omsorg for barn under
18 år og nære pårørende over
18 år. Komiteen mener det er viktig å få vurdert
om aldersskillet i dagens regelverk og de forskjellene i permisjons-
og stønadsmulighetene som følger av det, er tilpasset
de utfordringer pårørende møter når
de må påta seg ekstraordinære omsorgsoppgaver
for nære familiemedlemmer.
Komiteen registrerer at den nye
finansieringsordningen fra 1. august 2007 for Tolk på arbeidsplass, foreslås
videreført.
Tilrettelegging av arbeidsplassen er avgjørende
for å øke tilgjengeligheten for personer med nedsatt
funksjonsevne til arbeidslivet. Komiteen ser med bekymring
på at inkludering av funksjonshemmede i arbeidslivet går
sent. Komiteen er tilfreds med at forsøk
med tilretteleggingsgaranti er iverksatt i fem fylker i 2007 og
at ordningen gjøres landsdekkende fra 1. januar
2008. Komiteen vil også understreke viktigheten
av at ordningen får tilstrekkelig finansiering og konstaterer
at det foreslås å styrke ordningen med 2 mill.
kroner til oppfølging og at tilretteleggingstilskuddet øker
med 30 mill. kroner.
Komiteen er glad for at Regjeringen
følger komiteens anbefaling, jf. Budsjett-innst. S. nr.
15 (2006-2007), og følger opp ordningen "Garanti for oppfølging". Komiteen mener
at effektive og konkrete informasjonstiltak for å bedre
informasjonen om garantibeviset for tilrettelegging er viktig for
at ordningen skal kunne anvendes etter hensikten. Komiteen registrerer
at Arbeids - og velferdsdirektoratet utarbeidet en plan for dette
i 2007 og at arbeidet med planen videreføres i 2008, og
vil i den sammenheng understreke viktigheten av at dette arbeidet
prioriteres og bidrar til faktiske forbedringer.
I dag kan funksjonsassistent innvilges personer
med nedsatt funksjonsevne. Tilbakemeldinger gitt i Stortingets budsjetthøring
viser at denne ordningen i dag ikke tildeles synshemmede og at det
i den forbindelse vises til ordningen med sekretærhjelp
for denne gruppen. Komiteen ber Regjeringen foreta
en vurdering av om det er hensiktsmessig å utelate synshemmede
eller andre grupper funksjonshemmede fra funksjonsassistentordningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til de mange henvendelser som kommer angående mangel på hjelpemiddel
på arbeidsplassen, og aksepterer ikke det kutt som er gjennomført.
Videre vil disse medlemmer også vise til
den dårlige avlønning som skjer innen tolketjenesten
og de konsekvenser dette kan medføre. Fremskrittspartiet
styrker derfor denne posten med 20 mill. kroner, i tillegg til økningen
i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 (2007-2008). Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor kap. 2661
post 73 forhøyes med 20 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
Innst. S. nr. 196 (2005-2006), hvor et forslag fra Høyre
om å innføre et green card for arbeidssøkere
med særskilt behov for tilrettelegging ble behandlet. I
innstillingen refereres følgende svar til arbeids- og sosialkomiteen
fra statsråd Bjarne Håkon Hanssen:
"Jeg kan opplyse om at en slik ordning ble innført
av Rikstrygdeverket høsten 2005. Denne ordningen omtales
som et garantibevis, "Garanti for oppfølging". Garantibeviset
forplikter etaten til rask bistand i tilrettelegging av arbeidsplassen.
Arbeidsgiver blir gjennom dette orientert om tjenester som kan fås
hos hjelpemiddelsentralen og den lokale ansvarspersonen."
Videre skriver statsråden:
"Denne ordningen vil bli evaluert til høsten
når den har vart i ett år. Da vil Rikstrygdeverket
vurdere omfanget og virkningen av denne ordningen."
Disse medlemmer imøteser,
slik arbeids- og sosialkomiteen gjorde i Innst. S. nr. 196 (2005-2006), den
bebudede evalueringen. Disse medlemmer vil også be
om en redegjørelse for hva statsråden har gjort "i
samarbeid med Rikstrygdeverket [for å] følge
opp ordningen videre for å sikre at den blir godt kjent
og benyttet på alle landets hjelpemiddelsentraler".
Å sørge for god inkludering
av arbeidssøkende med nedsatt funksjonsevne og med behov
for tilrettelegging av arbeidsplassen er god arbeidspolitikk, god
sosialpolitikk og god samfunnsøkonomisk prioritering. Disse medlemmer registrerer
at en relativt større andel av de som i dag har nedsatt
funksjonsevne er utenfor arbeidslivet enn hva tilfellet er for mennesker
uten slike utfordringer. Dette skyldes ikke primært at
de er ute av stand til å jobbe, men snarere at verken arbeidsgivere
eller myndigheter gjør nok for at denne arbeidskraftsressursen
kan realiseres. Å satse på ordninger som reduserer
risikoen og kostnadene til tilrettelegging vil derfor være
en riktig vei å gå.
Disse medlemmer viser til brev
av 27. november 2007 fra arbeids- og inkluderingsministeren, hvor det
fremgår at Arbeids- og velferdsetaten, gjennom hjelpemiddelsentralene,
har jobbet aktivt for å gjøre garantiordningen
kjent. Til tross for dette var det høsten 2006 i underkant
av 10 brukere som hadde benyttet seg av ordningen. Selv om det i
samme brev signaliseres at antallet brukere nå er økende,
konstateres det at det fremdeles er en lang vei å gå før
mennesker med særskilt behov for tilrettelegging av arbeidsplassen faktisk
får den offentlige garantien som disse medlemmer ønsker.
I tillegg til å gjøre ordningen kjent i hjelpemiddelsentraler
og blant brukere, forutsettes det at Arbeids- og velferdsetaten
også sørger for å gjøre ordningen
kjent blant arbeidsgivere og i næringslivet.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås
bevilget 5 mill. kroner til en ordning med Green card for arbeidssøkende
med særskilte behov for tilrettelegging.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til brev av 27. november 2007 fra arbeids- og inkluderingsministeren,
hvor det vises til at Arbeids- og velferdsdirektoratet høsten
2006 foretok en evaluering av ordningen med ordningen "Garanti for
oppfølging". Nesten alle hjelpemiddelsentralene hadde aktivt
informert om garantibeviset i ulike møter med samarbeidsparter innen
Arbeids- og velferdsetaten, bedriftshelsetjenesten og brukerorganisasjoner.
Andre informasjonskanaler som nettsider og stands, hadde også blitt
tatt i bruk. Brukerne hadde blitt informert om garantibeviset i
forbindelse med kurs, samtaler og annen samhandling. Departementet
sier i sitt brev at resultatene fra evalueringen viste at det var
et stort behov for informasjon om ordningen og at Arbeids- og velferdsdirektoratet
har utarbeidet en handlingsplan for å gjøre garantibeviset bedre
kjent. Arbeids- og velferdsdirektoratet har pr. dags dato ikke oversikt
over antall garantibevis som er utstedt, men har gitt tilbakemelding
på at antallet øker.
Komiteen viser til at stønad
til bil er viktig for å sikre personer med nedsatt funksjonsevne
mulighet til å delta i samfunnslivet på samme
premisser som andre, og at formålet med ytelsen er å kompensere
for utgifter bruker har på grunn av vanskeligheter med å benytte offentlig
transport som følge av sykdom. Komiteen vil
i den forbindelse understreke at arbeidet med en ny antidiskrimineringslov,
hvor krav til universell utforming av kollektivtransport også inngår,
må resultere i økt tilgjengelighet til offentlig
transport for personer med nedsatt funksjonsevne.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til regelverket om tilpassede biler som krever en brukstid på 11 år,
uansett kjørelengde.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig å innføre en nedtrappingsplan
slik at funksjonshemmede som har biler gjennom bilordningen, får
skiftet til ny bil etter maksimalt åtte år. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
hvor kap. 2661 post 74 styrkes med 30 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at det bevilges betydelige summer hvert år under støtteordningen
"Tilskudd til biler" under kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad,
hjelpemidler mv. Etter dagens retningslinjer har en stønadsmottaker
rett til stønad til ny bil etter 11 år. Samtidig
vet vi at bilparken stadig blir bedre og at gjennomsnittlig levetid
for biler på norske veier i dag er 19 år. På denne
bakgrunn foreslår dette medlem at retningslinjene
endres slik at stønadsmottakere får rett til stønad
til ny bil etter 12 år. En slik endring vil gi en innsparing
på om lag 230 mill. kroner det første året
etter at endringen trer i kraft, men deretter ha en ubetydelig provenyeffekt.
Komiteen vil understreke at ventetid
på hjelpemidler er en viktig indikator på om ordningen
fungerer tilfredsstillende. Komiteen vil gjøre
oppmerksom på at det i budsjetthøringene i komiteen
ble gitt signaler om at det for enkelte hjelpemidler, som blant
annet er nødvendige i forbindelse med arbeid og utdanning,
er registrert ventetider som går ut over brukernes mulighet
til å delta i utdanning eller komme i arbeid. I tillegg opplever
høringsinstanser at det er skjedd endringer i tildeling
av PC-hjelpemidler og at ventetidene er lange. Komiteen vil
peke på viktigheten av kortest mulige ventetider og vil
understreke betydningen av at departementet har en løpende
oppfølging med sikte på å redusere ventetidene.
Komiteen kommenterte i Budsjett-innst.
S. nr. 15 (2006-2007) Regjeringens arbeid med å sikre utdanning
av nok tegn- og skrivetolker. Komiteen vil også understreke
at de vanskelige forholdene rundt frilanstolkenes manglende lønnsutvikling,
kan virke hemmende på rekruttering til tolketjenesten. Komiteen registrerer
at Regjeringen har tatt initiativ til å øke frilanstolkenes
lønn noe og mener dette er et positivt skritt i riktig
retning. Komiteen viser til Regjeringens gjennomgang
av tolkeområdet som også skal omfatte avlønning
av frilanstolker.
Komiteen registrerer at forsøksordningen
med arbeids- og utdanningsreiser for personer med nedsatt funksjonsevne
skal videreføres og at ordningen skal legges under Arbeids-
og velferdsetaten og at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget
med den budsjettmessige oppfølgingen. Komiteen anser
ordningen for å være et svært viktig
bidrag til å øke muligheten for aktiv yrkesdeltakelse
for brukerne.
Komiteen viser til at dersom
man er blind eller så svaksynt at man ikke kan lese/skrive,
kan man ha rett til lese- og sekretærhjelp hvis det vil
hjelpe vedkommende til å gjennomføre utdanning,
opplæring eller arbeidstrening, beholde eller fungere i
høvelig arbeid. Til disse formålene kan man få så mange
timer hjelp man trenger. I tillegg kan man få opptil 30
timer pr. måned for å kunne delta i organisasjonsarbeid,
politisk eller sosialt arbeid. Man kan også få opptil
20 timer pr. år til dagliglivets gjøremål.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre forutsetter
at tilbudet om lese- og sekretærhjelp til blinde og svaksynte
blir gitt i samme omfang som det reelle behov tilsier.
Komiteen viser til at anskaffelsesprosessen
for individuelt produsert ortopedisk fottøy fra og med 1. januar
2008 vil bli endret fra anbudskonkurranse til konkurranse med forhandlinger. Komiteen mener dette
kan sikre en bedre individuell tilpassing til beste for brukerne.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader.
Det foreslås bevilget 101 101
mill. kroner for 2008, mot 93 488 mill. kroner i saldert
budsjett for 2007.
Komiteen viser til
at antall alderspensjonister med særtillegg utgjorde pr.
31. desember 2006 184 800. I tillegg var det 53 138
uførepensjonister med særtillegg.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at pensjonistenes
inntekter har økt i forhold til konsumprisindeksen i perioden 2000
til 2006. Grunnbeløpet, og dermed minstepensjonen, har økt
med 22,8 pst. i perioden 2001-2006. Til sammen har det vært
en lønnsutvikling for lønnsmottakere i alt på 22,9
pst. Gjennom trygdeoppgjøret for 2007 ble det vedtatt en økning
på 6,23 pst. fra 1. mai 2007. Dette er en betydelig
høyere utvikling enn for en alminnelig lønnsmottaker. Flertallet understreker
at dette innebærer en betydelig bedret kjøpekraft
for minstepensjonistene.
Komiteen understreker
viktigheten av at partene i trygdeoppgjøret ble enige om å kartlegge
utviklingen av levekår og inntekt, og vurdere mulige tiltak
for minstepensjonister og unge uføre som grunnlag for Regjeringens
politikk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viderefører en politikk for utjamning av økonomiske
og sosiale forskjeller med kraftige tiltak mot fattigdom og satsing
på tiltak for rusmiddelmisbrukere. Flertallet legger
vekt på at tiltak som skal iverksettes for å bedre
minstepensjonisters og unge uføres levekår må utformes
med øye for sammenhengen mellom ulike trygde- og sosialytelser,
herunder bostøtteordningene, for å sikre et godt samla
stønadsnivå.
Flertallet viser til at yrkesandelen
i arbeidsstyrken mellom 55 og 66 år har gått opp,
særlig blant kvinner. Med den sterke oppgangskonjunkturen
i norsk økonomi, er alder faktisk etter hvert ikke en stor
hindring for å komme i eller bli lengre i arbeid. Eldre arbeidstakere
utgjør en betydelig ressurs i arbeidslivet. Flertallet ønsker
mange virkemidler for å bidra til tilgangen på arbeidskraft
og at eldre, som ønsker å arbeide, skal gjøre
det. Reglene om inntektsprøving mot alderstrygd fram til
fylte 70 år kan oppleves som et hinder for å fortsette
i jobb. Gjennom pensjonsreformen vil denne avkortingen forsvinne
i 2010. Det legges allerede nå til rette for fri kombinasjon
av arbeid og pensjon for 67-åringer, fordi en slik endring
vil ha størst effekt for den gruppen som enda ikke har
innrettet seg på pensjonisttilværelsen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre viser til at det til sammen er 237 938
pensjonister som mottar en minstepensjon som ligger under fattigdomsgrensen
til EU.
Disse medlemmer mener det må være
en klar politisk målsetning å avskaffe fattigdom
blant landets minstepensjonister.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at den økonomiske hverdagen og levekårene for
mange minstepensjonister er svært vanskelig. Økningen
i de faste utgiftene, kommunale avgifter og egenandeler i helsevesenet
har, etter den informasjon disse medlemmer mottar,
ført til at mange minstepensjonister ikke har anledning
til å hente foreskrevne medisiner på apoteket,
til å spise middag hver dag eller til å ha noen
form for adspredelse, som for eksempel kino, teater, kafé/restaurantbesøk
eller ferietur. Disse medlemmer anser en slik situasjon
som uverdig.
Disse medlemmer viser til notat
fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet av 24. august
2007 vedrørende minstepensjonister og unge uføre
- oppfølging av protokolltilførsel til trygdeoppgjøret.
I notatet fremkommer det at minstepensjonistene har, pr. definisjon, relativt
lav inntekt. I overkant av 2/3 av minstepensjonistene oppgir
at de ikke har en romslig økonomi.
Disse medlemmer ønsker å gi
landets minstepensjonister en anstendig pensjon som er til å leve
av. Disse medlemmer uttrykker et klart mål
om at minstepensjonistene skal ha en inntekt som er på høyde med
fattigdomsgrensen til EU.
Disse medlemmer er imidlertid
klar over at en økning av minstepensjonsnivået
vil medføre et stigende antall minstepensjonister og et økt
antall pensjonister med små offentlige tjenestepensjoner
vil bli rammet av samordning og bortfall av tjenestepensjon.
Imidlertid er disse medlemmer opptatt
av å bidra til at alle norske pensjonister har et inntektsnivå som
gjør det mulig å leve et verdig liv i dagens moderne
og velstående Norge.
Disse medlemmer viser til at
en enslig minstepensjonist i dag får 119 820 kroner
pr. år. Ved å øke minstepensjonen til
2 G ville dette ha gitt en enslig minstepensjonist en inntektsøkning
med ca. 13 800 kroner årlig.
Disse medlemmer vil påpeke
at det nå er ti år siden særtilleggssatsen
for minstepensjonister ble justert.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag
til alternativt statsbudsjett hvor man foreslår å øke
minstepensjonen til 2 G, fra 1. mai 2008. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative forslag til statsbudsjett hvor
man foreslår at post 73 økes med 1,8 mrd. kroner.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett for 2008 om å øke
særtillegget i dagens folketrygd fra 74 pst. (lav sats)
til 100 pst. av 1 G, og fra 79,33 pst. (høy sats)
til 100 pst. av 1 G, slik at alle minstepensjonister oppnår
en minstepensjon tilsvarende 2 G."
Disse medlemmer peker, som mange
ganger tidligere, på den underregulering grunnbeløpet
i folketrygden er blitt utsatt for gjennom svært mange år
og det etterslep som har ført til at mange pensjonister
har sakket etter i den økonomiske utviklingen og tapt kjøpekraft
i forhold til arbeidstakere.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet siden 1989 har gått inn for at gifte/samboende
pensjonister skal ha hver sin fulle grunnpensjon. Disse medlemmer er
fornøyde med den nedtrappingen av avkortingen av gifte/samboende
pensjonister som Fremskrittspartiet fikk fremforhandlet med den
forrige regjeringens partier over tre år, fra 25 pst. avkorting
i 2002 til 15 pst. avkorting i 2005
Disse medlemmer mener at all
avkorting skal fjernes, og ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
våren 2008 legge frem de nødvendige lovendringsforslag
som innebærer en opptrappingsplan for å nå målet
om 100 pst. grunnpensjon til gifte/samboende pensjonister
i løpet av tre år.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem en plan for en nedtrapping av avkortingen av grunnpensjonen
til gifte/samboende pensjonister i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett for 2008."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen
foreslår, fra 1. januar 2008, å fjerne
inntektsprøvingen for 67-åringer slik at denne gruppen
kan arbeide så mye de vil ved siden av full pensjon.
Disse medlemmer vil peke på at
den sterke oppgangskonjunkturen i norsk økonomi har ført
til stor etterspørsel etter arbeidskraft.
Disse medlemmer vil understreke
at eldre arbeidstakere utgjør en betydelig ressurs i arbeidslivet, og ønsker å stimulere
denne målgruppen til å stå lengre i arbeid.
Etter Regjeringens foreslåtte regelendringer får
personer mellom 68 og 70 år avkortet sin pensjon med 40
pst. av arbeidsinntekt som overstiger to ganger folketrygdens grunnbeløp.
Disse medlemmer finner det svært
ulogisk og ikke i pakt med ønsket om å stimulere
til arbeidsdeltagelse, at 68- og 69-åringer ikke kan jobbe
ved siden av pensjon uten avkorting, mens 67- og 70-åringer
kan det.
Disse medlemmer mener at reglene
om inntektsprøving kan oppleves som et hinder for å fortsette i
yrkesaktivt arbeid.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
de nødvendige lovendringsforslag i lov om folketrygd slik
at de som er 68 og 69 år ikke får avkortet sin
pensjon mot arbeidsinntekt ved arbeidsinntekt over 2 G."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor man foreslår å fjerne
inntektsprøvingen også for 68- og 69-åringer
slik at denne gruppen kan arbeide så mye de vil ved siden
av full pensjon.
Disse medlemmer viser videre
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor man øker
bevilgningene til kap. 2670 post 70 og 71 med henholdsvis 95 mill.
kroner og 210 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett hvor det foreslås
fri anledning for pensjonister mellom 67 og 69 år til å arbeide så mye
de selv ønsker, uten kutt i pensjonen. Dette foranlediger
en påplusning på 213 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er glad for at de nåværende
regjeringspartier og Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti
har samlet seg om en felles pensjonsreform som skal være
bærekraftig og stå seg over tid. Ett av hovedelementene
i det nye pensjonssystemet er at det skal være lønnsomt å stå lenger
i arbeid. Det er også avgjørende at vi lykkes
med å heve den reelle pensjonsalder i årene som
kommer, dersom vi skal løse den store arbeidskraftsituasjonen
vi står overfor. Dagens AFP-ordning undergraver på sett
og vis disse målsetningene, og det er avgjørende
at en fremtidig AFP-ordning bygger på pensjonsreformens
hovedelementer, slik statsministeren ved en rekke anledninger har
forsikret Stortinget om. Desto mer overraskende er det
at regjeringspartiet Sosialistisk Venstreparti har gått
ut med uforbeholden støtte til Fellesforbundets krav til
en ny AFP-ordning. Disse medlemmer mener at det må være
en målsetning å redusere antall nye AFP-pensjonister.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår
videre at det allerede nå tas nødvendige skritt
for å bidra til at de som ønsker det, kan arbeide
lengre uten å bli straffet økonomisk. Disse medlemmer støtter
derfor Regjeringens forslag om å fjerne trygdeavkortningen
for arbeidsinntekt for personer som er 67 år, men ser ingen
god grunn til at dette ikke også skal gjelde for dem som
er 68 og 69 år.
Disse medlemmer viser til sine
respektive partiers forslag til statsbudsjett for 2008.
Komiteens medlem fra Venstre viser
derfor til Venstres alternative budsjett hvor en rekke endringer i
skatte- og avgiftsopplegget for AFP-pensjonister og arbeidstakere
i aldersgruppen 62-67 år ble foreslått slik at
det anslagsvis vil bli 2 000 færre AFP-pensjonister årlig.
Det foreslås bevilget 2 435
mill. kroner for 2008, mot 2 341,8 mill. kroner i saldert
budsjett for 2007.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens
forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative forslag til statsbudsjett under
kap. 2670 og kap. 2655, hvor minstepensjonen foreslås økt
til 2 G, og har derfor økt kap. 2680 post 72 med 35 mill.
kroner.
Det foreslås bevilget 130 mill. kroner
for 2008, mot 114 mill. kroner i saldert budsjett for 2007.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at gravferdsstønaden ble endret etter budsjettforlik
mellom regjeringen Bondevik II og Fremskrittspartiet i 2003 med
den begrunnelse at de fleste dødsbo har tilstrekkelige
midler til en verdig begravelse. Flertallet støtter
Regjeringens forslag om videreføring av behovsprøvd
gravferdsstønad og viser til at stønaden foreslås økt
fra 17 212 kroner til 17 952 kroner for 2008.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre, viser til at den generelle gravferdsstønaden
ble fjernet fra og med 1. januar 2003. Selv om de fleste
dødsbo har tilstrekkelige midler til en verdig begravelse
vil disse medlemmer påpeke at utgifter til
begravelse kan utgjøre en betydelig belastning for familieøkonomien,
og at en god del etterlatte må oppta lån for å få gravlagt
sine nærmeste.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at alle pårørende uansett økonomisk evne
skal få muligheten til å gjennomføre
en verdig minimumsbegravelse for sine nærmeste.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen foreslår å øke den behovsprøvde
gravferdsstønaden fra opptil 17 212 kroner til
opptil 17 952 kroner, men vil understreke at den maksimale
gravferdsstønaden ligger langt under de faktiske kostnader
for en verdig minimumsbegravelse.
Disse medlemmer mener man bør øke
den behovsprøvde gravferdsstønaden opptil 25 000
kroner, og innrettes på en slik måte at det i
tillegg innføres et bunnfradrag på 50 000
kroner.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett hvor man øker kap. 2686 post 70 med 192 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at den generelle
gravferdsstønaden på 4 000 kroner til
alle dødsbo ble tatt bort i statsbudsjettet for 2003. Samtidig ble
den behovsprøvde ordningen, hvor dødsbo uten midler
kunne søke om forhøyet stønadsbeløp,
kraftig forbedret gjennom en dobling av det behovsprøvde
stønadsbeløpet. Disse medlemmer mener
at en slik sterkere målretting av ordningen og forbedring
for familier med svakest økonomi var riktig, og er enig
i en videreføring av ordningen.
Det foreslås bevilget 270 mill. kroner
for 2008, mot 235 mill. kroner i saldert budsjett for 2007.
Komiteen viser til
Regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget.
Det foreslås bevilget 1 728,5
mill. kroner for 2008, mot 1 806,7 mill. kroner i saldert
budsjett for 2007.
Komiteen viser til
Regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget.
Det foreslås bevilget 27,7 mill. kroner
for 2008, mot 52,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2007.
Komiteen viser til
Regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til Regjeringens forslag.