Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli, Gerd Janne Kristoffersen, Anna Ljunggren
og Torfinn Opheim, fra Fremskrittspartiet, Anders Anundsen, Jon
Jæger Gåsvatn og Åse M. Schmidt, fra Høyre, Gunnar Gundersen og
lederen Ine Marie Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti,
Åsa Elvik og Lena Jensen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen,
fra Senterpartiet, Inger S. Enger, og fra Venstre, Odd Einar Dørum,
viser til partienes respektive merknader i finansinnstillingen til
Stortinget fra finanskomiteen, Budsjett-innst. S. I (2008–2009),
om Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2009.
Komiteen viser også til de prioriteringene
som framgår av oversiktene under punkt 2.6 og punkt 6.1 nedenfor.
Punkt 2.6 gjengir partienes alternative budsjettforslag i finansinnstillingen
fordelt på aktuelle kapitler/poster. Punkt 6.1 gjengir regjeringspartienes
endringsforslag i den foreliggende faginnstillingen.
Komiteen viser for øvrig til
merknadene nedenfor hva angår partifraksjonenes hovedprioriteringer
på rammeområde 16 Kirke, utdanning og forskning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til St.prp. nr. 1 (2008–2009) Kunnskapsdepartementet og forskningskapitlene
under andre departementer, der Regjeringen viderefører den sterke
satsingen på kunnskap og forskning som ble varslet i tiltredelseserklæringen
og er påbegynt i budsjettene for 2006, 2007 og 2008.
Flertallet har som mål at Norge
skal bli en av de ledende, innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte
økonomiene i verden innenfor de områdene der vi har fortrinn. Flertallet mener
at en sterk kunnskapsnasjon må bygge på et utdanningssystem av høy
kvalitet som gjør det mulig for hver enkelt å få livslang læring,
og som bidrar til at samfunnet får den kompetansen som er nødvendig
for framtidig velstand og verdiskaping.
Flertallet viser til at Regjeringen
fører en målrettet politikk for å redusere forskjellene i samfunnet.
Utdanningssystemet er en av de viktigste arenaene for en slik utjevning. Flertallet har som
målsetting å gi alle barn og unge de beste muligheter for utdanning
gjennom en helhetlig 13-årig grunnopplæring, slik at de er forberedt på
arbeid og videre læring.
Flertallet vil understreke nødvendigheten
av å sette skoleeierne, kommuner og fylkeskommuner økonomisk i stand
til å oppfylle forventningene til en god skole. Flertallet viser
til den ekstra økningen i kommunesektorens inntekter for 2009. Flertallet viser
i denne sammenheng til at St.prp. nr. 1 (2008–2009) innebærer en
realvekst i kommunenes samlede inntekter på om lag 8,4 mrd. kroner.
Etter flere år med nedbygging viderefører denne regjeringen styrkinga
av økonomien i den offentlige skolen, som ble påbegynt i 2006. Flertallet viser
til at kommunenes samlede inntekter har hatt en totalvekst på om
lag 28,6 mrd. kroner siden 2006.
Flertallet vil understreke at
økt fokus på kunnskap og læringsutbytte er sentralt i Regjeringens
arbeid med utdanningspolitikken der et bredt læringssyn legges til
grunn. Flertallet viser i denne sammenheng til at
Stortinget i inneværende år har vedtatt St.meld. nr. 31 (2007–2008)
Kvalitet i skolen. Stortingsmeldingen inneholder et sentralt mål
om at skoleeiere og skoler skal bygge en kvalitetsutvikling i skolen
på systematisk resultatoppfølgning på en slik måte at det får følger
for elevenes og lærlingenes læring. For å få god kvalitetsutvikling
ønsker flertallet å understreke at det er viktig
at staten, skoleeiere, skoleledere og lærere og samarbeidet mellom
hjemmet og skolen trekker i samme retning.
Lesing og regning er grunnleggende for all videre
læring og for å kunne mestre livet. Flertallet merker
seg at forskning viser at en må sette inn tiltak i de første skoleårene
for å styrke de grunnleggende ferdighetene. I tråd med kvalitetsmeldingen
og St.meld. nr. 16 (2006–2007) ... og ingen sto igjen, viser flertallet til
at Regjeringen vil sette i gang forsterket opplæring i norsk og
matematikk gjennom økt lærertetthet for elever på 1.–4. trinn fra høsten
2009. For å kunne gi alle elever en kvalitativt god opplæring mener flertallet at
et viktig tiltak er å øke tallet på lærere som kan gi elever som
sliter en tettere oppfølging i løpet av de første skoleårene. Flertallet viser
til at det fra høsten 2009 blir frigjort 430 mill. kroner av de
frie inntektene til kommunene som får helårsvirkning fra 2010.
Norske skolebarn på barnetrinnet har få timer
på skolen, sammenlignet med barn i andre land. Flertallet viser
til at Regjeringen varslet i tiltredelseserklæringen at skoledagen
skal trappes opp til 28 undervisningstimer i uka på barnetrinnet. Flertallet viser
til at timetallet på barnetrinnet 1.–4. trinn ble utvidet med til
sammen fem uketimer à 60 minutter fra høsten 2008, og at disse timene
skal styrke basisfagene norsk, engelsk og matematikk. Fysisk aktivitet
er viktig for å øke elevenes læringsutbytte. Flertallet er derfor
tilfreds med at timetallet fra høsten 2009 ytterligere blir utvidet
med to timer og at dette skal gå til fysisk aktivitet på barnetrinnet.
Kompetanseheving av lærere, skoleledere og instruktører
gis prioritet også i dette budsjettet. Læreren er en av de viktigste
innsatsfaktorene for å bedre læringsutbyttet i skolen. Flertallet mener
at det er nødvendig med flere og bedre lærere. Flertallet viser
til at det fra 2009 bevilges 400 mill. kroner og at det etableres
et varig system for videreutdanning for lærere og en skolelederutdanning
for alle nytilsatte rektorer og rektorer som ikke har en slik utdanning.
Flertallet viser også til at
det er satt i gang tiltak for å øke rekrutteringen til læreryrket,
både i grunnopplæringen og videregående opplæring. Flertallet viser
til at det i videregående opplæring er satt i gang en ordning for
å rekruttere yrkesaktive med relevant kompetanse og en ordning for
å rekruttere lærere i språk og realfag.
For at nyutdannede lærere skal bli bedre rustet
til å møte faglige og pedagogiske utfordringer, bevilges det 100
mill. kroner til utvikling av lærerutdanningen. Flertallet ser
også fram til stortingsmeldingen om framtidas lærerutdanning som
er varslet i begynnelsen av 2009.
Flertallet vil understreke at
Regjeringen satser på en systematisk oppfølging av barn og unge med
særskilte behov. Flertallet vil i den sammenheng
vise til at Regjeringen har satt ned et utvalg som skal vurdere
ulike sider ved spesialundervisning og den spesialpedagogiske tiltakskjeden,
og at utvalget skal levere sin innstilling sommeren 2009.
Flertallet viser til at rehabiliteringsbehovet ved
skoleanlegg fremdeles er stort. Flertallet er derfor
fornøyd med at det innføres en ny åtteårig rentekompensasjonsordning
for skole- og svømmeanlegg. Flertallet viser til
at ordningen har en totalramme på 15 mrd. kroner og blir bevilget
gjennom St.prp. nr. 1 (2008–2009) Kommunal- og regionaldepartementet.
Høsten 2007 ble gratis læremidler innført for videregående
trinn to og i 2008 ble ordningen utvidet til å gjelde videregående
trinn tre. Flertallet viser til at det bevilges 372
mill. kroner for at ordningen fra høsten 2009 også skal gjelde for
videregående trinn en. Det vil i tillegg bli gitt et stipend til
utstyr gjennom Statens lånekasse for utdanning. Flertallet er
svært glad for at alle elever fra skoleåret 2009/2010 sikres gratis
læremidler. Flertallet vil understreke at dette er
en historisk satsing og en god investering for Norge som kunnskapsnasjon
som vil gi alle lik sjanse til å gjennomføre videregående opplæring,
uavhengig av sosial bakgrunn.
Flertallet mener at alle skal
ha lik rett til utdanning uavhengig av økonomisk og sosial situasjon,
og at dette blant annet forutsetter god studiefinansiering og andre
velferdsordninger. Flertallet er svært glad for at
studiestøtten justeres i tråd med forventet prisstigning i 2009,
slik at økonomisk svake grupper, som elever og studenter, opprettholder
sin kjøpekraft. Flertallet er svært glad for at det
i 2009 blir bevilget 220,8 mill. kroner til bygging av om lag til
1 000 nye studenthybler, avhengig av hvor i landet disse bygges.
For at det skal bli enklere for studenter med
barn, er flertallet glad for at perioden det blir
gitt fødselsstipend blir utvidet fra 42 til 44 uker. Det blir også
bevilget 2,4 mill. kroner til videre tilpasninger i regelverket
slik at studenter med funksjonshemning kan få utvidet mulighetene
til studiestøtte ved forsinkelser i studiene.
Flertallet mener at forutsetningene
for at kvaliteten i forskning og utdanning skal bli bedre, er å
satse på flere stipendiat- og postdocstillinger, bedre utstyr og
flere bygg. Rekruttering til forskning er avgjørende for at Norge
kan bli en sterk kunnskapsnasjon. Flertallet mener videre
at for å øke forskningsevnen og utvikle mer kunnskapsbasert næringsliv
og tjenesteyting er tilstrekkelig tilgang på ansatte med doktorgrad
en forutsetning. Flertallet viser til at det bevilges
52,5 mill. kroner til 201 stipendiatstillinger og at det bevilges
10 mill. kroner til styrking av nærings-phd.-ordningen, og at stillingene blir
lagt inn med ny og høyere sats på 800 000 kroner. Flertallet er
bekymret over mangelen på likestilling i akademia og er derfor glad
for at det åpnes for å øremerke midlertidige stillinger for kvinner.
Flertallet er svært glad for
at basisbevilgningen til universitet og høyskoler økes med 298,4 mill.
kroner i 2009. I forbindelse med innføring av et nytt system for
den statlige basisfinansieringen av forskningsinstituttene bevilges
det 67 mill. kroner til økte basisbevilgninger. For å sikre og bevare
samlingene ved universitetsmuseene, samt faglig utvikling og strategisk
forskningssatsing, bevilges det 23 mill. kroner.
Flertallet viser at avsetningen
til Fondet for forskning og nyskaping økes med 6 mrd. kroner i 2009
til 72 mrd. kroner. Flertallet viser til at samlet
vil det gi om lag 285 mill. kroner i økt avkastning fra 2010. Flertallet er
svært glad for at forskningsinfrastrukturen styrkes og viser til
en engangsbevilgning i 2009 på 80 mill. kroner, samt at avkastningen
av 4 mrd. kroner i Fondet for forskning og nyskaping er øremerket forskningsinfrastruktur. Flertallet viser
også til at Regjeringen følger opp Klimaforliket og at det i forbindelse
med det bevilges 300 mill. kroner til forskning og utvikling innenfor
fornybare energikilder og karbonfangst og karbonlagring.
Det er spesielt viktig for Norge som liten kunnskapsnasjon
å ha nær kontakt med den internasjonale kunnskapsutviklingen. I
tillegg til å delta i EUs program for livslang læring, EUs sjuende
rammeprogram for forskning, teknologisk utvikling og demonstrasjonsaktiviteter
og i Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi, er
nordområdene blant de viktigste satsingsområdene for Regjeringen. Flertallet mener
at kunnskap er nøkkelen til å utnytte mulighetene i nord, og at
forskning og høyere utdanning i nordområdene også gir kunnskap om klima-
og miljøendringer.
Flertallet mener at formålstjenlige
bygg innenfor høyere utdanning og forskning er en forutsetning for
å gjennomføre utdannings- og forskningspolitikken. Flertallet er
derfor svært fornøyd med at det bevilges 60 mill. kroner til nybygg
ved odontologisk fakultet ved Universitetet i Bergen og 20 mill.
kroner til startbevilgning til bygg for sykepleierutdanningen ved Høgskolen
i Oslo. Flertallet viser videre til at det bevilges
75 mill. kroner til rehabilitering av sentrumsbyggene ved universitetet
i Oslo og 80 mill. kroner til utstyr ved Kunsthøgskolen i Oslo. For
å sikre framdriften i prosessen ved lokalisering av Norges veterinærhøgskole
(NVH) og Veterinærinstituttet på Ås og samorganisering av NVH og
Universitetet for miljø- og biovitenskap viser flertallet til
at det bevilges 8 mill. kroner. Flertallet er videre
tilfreds med at arbeidet med nytt bygg for samlokalisering av Høgskolen i
Bergen blir satt i gang i 2010.
Flertallet viser til at Trosopplæringsreformen de
senere årene har vært et prioritert område i arbeidet med å videreutvikle
Den norske kirke som en åpen og inkluderende folkekirke.
Flertallet er meget tilfreds
med at opptrappingsplanen for Trosopplæringen er fulgt opp med forslag
om 25 mill. kroner i budsjettet for 2009 i St.prp. nr. 1 (2008–2009)
Kultur- og kirkedepartementet.
Flertallet viser til at Regjeringen
legger vekt på at Den norske kirke skal være en landsdekkende, lokalt
forankret kirke, med plass for ulike religiøse behov og teologiske
retninger. Flertallet er svært glad for at St.meld.
nr. 17 (2007–2008) bygger på et bredt forlik om statskirkeordningen
som de politiske partiene på Stortinget inngikk gjennom den politiske
avtalen av 10. april 2008. Flertallet viser til at
forliket peker fram mot løsere bånd mellom stat og kirke, men at
en viktig forutsetning er at de nærmeste årene gjennomføres en reform
som kan styrke det kirkelige demokratiet. Flertallet viser
til at målsettingen med en demokratireform er å gi kirkens organer
større demokratisk legitimitet og forankring hos kirkemedlemmene,
og at reformarbeidet vil skje med bakgrunn i Bakkevigutvalgets innstilling
"Styrket demokrati i Den norske kirke" som ble lagt fram i mai 2008. Flertallet viser
til at Regjeringen vil komme tilbake til saken gjennom forslag til
endringer i kirkeloven. Flertallet viser videre til at
det tas sikte på at reformen gjennomføres i forbindelse med de kirkelige
valgene i 2009 og 2011.
Flertallet viser til at det gjennomføres
store reformer i Den norske kirke. Foruten demokratireformen og
trosopplæringsreformen skal det gjennomføres en omfattende gudstjenestereform. Flertallet ser
den betydelige reformperioden som kirken er inne i, som viktig for
å øke engasjementet blant kirkens medlemmer og dermed for kirken
som en åpen og inkluderende kirke.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
Norge bør ha som mål at landets utdanningssystem skal ligge i verdenstoppen
når det gjelder kvalitet og læringsresultater og som gjenspeiler
at fremtidige arbeidsplasser i stor grad vil være kunnskapsintensive. Disse
medlemmer peker på at Norge er blant de land i verden som
bruker mest penger til utdanningssektoren, men at resultatet ikke
like tydelig plasserer oss blant verdens ledende nasjoner. Disse
medlemmer viser også til at kunnskaps- og kapitalintensive
næringer vil være nøkkelen til å videreføre Norges velstand etter
oljealderen. Disse medlemmer mener det er nødvendig
med både struktur- og systemendringer for å heve nivået på læringsresultatene
innenfor utdanningssystemet, samt øke innsatsen innenfor forskningen.
Disse medlemmer konstaterer at
det i budsjettforslaget fra Regjeringen satses for lite på utdanning
og forskning i forhold til de uttalte målsettingene.
Disse medlemmer viser til det
stadige fokus på elevenes læringsmiljø, herunder de fysiske rammer
undervisningen drives under. Disse medlemmer mener
forbedringstakten er for lav i forhold til behovet og mener primært
at staten i større grad bør bidra i den direkte finansieringen av
opprusting av kommunale skolebygg.
Disse medlemmer er fornøyd med
at Regjeringen har gjeninnført rentekompensasjonsordningen slik disse
medlemmer foreslo i budsjett for 2008. Disse medlemmer viser
til at situasjonen i byggebransjen nå er en helt annen og på den
bakgrunn virker Regjeringens satsing altfor liten. Rentekompensasjonsordningen
for nybygg og rehabilitering av skolebygg er en ordning mange kommuner
benytter seg av, men den er ikke god nok til å få gjennomført den opprustningen
som er nødvendig.
Disse medlemmer viser til Regjeringens forslag
om en investeringsramme på 15 mrd. kroner over 8 år kun vil bidra
til at 10–15 pst. av vedlikeholdsetterslepet rettes opp.
Disse medlemmer vil vise til
Fremskrittspartiets forslag i finansinnstillingen om en utvidet totalramme
for rentekompensasjonsordningen som vil gi rom for merinvesteringer
utover Regjeringens forslag på over 4 mrd. kroner.
Disse medlemmer legger til grunn
et utdanningssystem der den enkelte elev har frihet til selv å velge
skole, og der private og offentlige utdanningsinstitusjoner er lovmessig
og økonomisk likestilt. Dette innebærer at den enkelte bruker får
mer makt, og at det blir en konkurransesituasjon mellom ulike tilbydere
av utdanningstjenester. Denne konkurransen vil, slik disse
medlemmer ser det, medføre et økt fokus på kvalitet i utdanningssystemet,
slik at målet om å ha et av verdens beste utdanningssystemer kan
bli realisert.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om innføring
av fritt skolevalg for grunn- og videregående skole på nasjonalt
plan."
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av å få på plass et nasjonalt kvalitetssikringsorgan
for grunnopplæringen. Disse medlemmer ønsker videre
å opprette et eget skoleombud som kan ivareta elevens/foreldrenes (foresattes)
rettigheter på en god måte.
Disse medlemmer mener det er
avgjørende for utviklingen av en bedre norsk grunnskole at den enkelte
skole får økt frihet til å kunne organisere undervisningen på ulike
måter og legge forskjellige pedagogiske prinsipper til grunn. Det
vil gi et mangfold av skoler som gjør at elevene har muligheten
til å velge mellom skoler med ulikt pedagogisk opplegg og ulik organisering
av skolehverdagen. Det vil øke elevenes mulighet til å få et opplæringstilbud
som er tilpasset deres evner, behov og ønsker.
Internasjonale undersøkelser viser at Norge
har et stort potensial for å bli bedre i grunnopplæringen. Frihet
til ulik organisering kan være en nødvendig stimulans for i enda
større grad å kunne tilpasse undervisningen til den enkelte elev.
Disse medlemmer stiller seg positive
til å utvide skoledagen. Disse medlemmer er skuffet over
at Regjeringen kun har funnet rom til å utvide skoledagen med 2
timer gymnastikk pr. uke. Disse medlemmer mener en
utvidet skoledag først og fremst må være begrunnet i et økt faglig
fokus på innhold gjennom skoledagen, eksempelvis gjennom en styrking
av fagene norsk, matematikk, naturfag/teknologi, engelsk og IKT.
I tillegg kan tiden brukes til å gi leksehjelp og styrke den tilpassede
opplæringen for den enkelte elev. Disse medlemmer legger
til grunn at skolefritidsordningen ikke skal bli en del av den ordinære
skoledagen og at det fortsatt er et klart skille mellom skolefritidsordningen
og undervisningstilbudet i skolen.
Disse medlemmer mener brukerne
og deres foresatte må trekkes inn i drift og organisering av skolene
i betydelig større grad. Disse medlemmer ønsker etablert
driftsstyrer på de enkelte skolene hvor de foresatte bør ha flertall. Disse
medlemmer mener det i det minste er viktig å åpne for at
skoleeier selv kan velge en slik organisasjonsform og at lovverket
ikke lenger bør hindre en slik organisering av skolene.
Disse medlemmer formoder at Regjeringen
i tilfelle opprettelse av slike driftsstyrer vil komme tilbake til
Stortinget med forslag til mandat og ansvarsforholdet mellom driftsstyret,
rektor og kommunen. Disse medlemmer vil likevel peke
på muligheten kommuner og fylkeskommuner har til å iverksette en
ordning med samarbeidsutvalg (SU) på den enkelte skole med utvidet
myndighet. Slike tiltak kan gjennomføres innenfor eksisterende lovverk
og gi foreldrene vesentlig økt innflytelse enn tilfellet er i de fleste
grunn- og videregående skoler i dag. Disse medlemmer viser
i den sammenheng til Larvik kommune som har gitt skolene mulighet til
en slik ordning med utvidet myndighet for SU.
Disse medlemmer viser til at
det er store ordensproblemer i deler av norsk skole. Disse medlemmer viser
videre til at den siste TIMMS-undersøkelsen påviser at norske klasserom
er de mest urolige i OECD-området. Disse medlemmer mener
det kan være en sammenheng mellom den uro som oppleves i norsk skole og
det lave læringsutbyttet i forhold til resursinnsats.
Disse medlemmer vil derfor sterkt
understreke at det må settes økt fokus på lærernes ansvar som klasseledere.
Det bør gis generell lederutdanning til lærere som en del av opplæringen
på lærerhøyskolene og en bør kunne gi lederutdanning som etterutdanningstilbud
til lærere. Disse medlemmer vil understreke det lederansvaret
rektor har for at skolens lærere er gode ledere i klasserommet.
Det må derfor stilles strengere krav til oppfølging av lærerens
lederrolle for å bidra til forbedret kompetanse blant lærerne. Disse
medlemmer mener et slikt fokus kan bidra til et betydelig
bedre læringsmiljø og derigjennom bedre læringsutbytte for elevene. Disse
medlemmer mener et økt fokus på læreren som leder også vil
gi nyttige resultater i forholdet mellom elevene, slik at mobbing
mellom elever, samt mellom lærer og elev begge veier, reduseres.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Dokument nr. 8:113 (2006–2007) hvor Fremskrittspartiet la frem
15 konkrete forslag for å bedre læringsmiljøet for elevene og hindre
bråk og uro.
Disse medlemmer legger
til grunn de samme prinsippene i den videregående opplæring som
i grunnskolen: valgfrihet, økonomisk og lovmessig likebehandling
mellom private og offentlige skoler, pedagogisk og administrativ
frihet for den enkelte skole, og kvalitetssikring av utdanningen. Disse
medlemmer vil understreke betydningen av at de yrkesfaglige
utdanningene blir gjenstand for mer praktisk rettet undervisning
og mindre teoretisk innrettet undervisning. Dette vil etter disse
medlemmers oppfatning bidra til å motivere langt flere som
er praktisk orientert til å fullføre utdanningsløpet. Disse medlemmer vil
videre understreke betydningen av å ha flere lærlingplasser tilgjengelig
slik at flere får muligheten til å ta hele utdanningen i bedrift.
Disse medlemmer viser til den
enorme betydning kunnskap om IKT har for en overveldende del av
arbeidsplassene i Norge og Europa. Det er grunn til å tro at betydningen
av IKT i fremtiden vil bli enda større. Det er derfor svært viktig
å sikre norske elevers tilgang til slik teknologi og gi alle elevene
en god opplæring i naturlig bruk av IKT.
Disse medlemmer viser til Representantforslag
nr. 8:112 (2005–2006) hvor Fremskrittspartiet foreslo en ordning
med fritt skolemateriell basert på en ordning med bok- og materialkort,
slik at elevers valgfrihet knyttet til valg av skolemateriell, herunder
valg av ulike skolebøker i samme fag, kunne ivaretas på en god måte.
Med Fremskrittspartiets modell ville alle elever i videregående
skole hatt tilgang til gratis skolemateriell fra høsten 2007.
Disse medlemmer viser videre
til at elevtallsveksten i videregående skole nå er stor uten at fylkeskommunene
som eier de fleste videregående skoler kan fremvise tilsvarende ressursvekst.
Dette forholdet understreker også etter disse medlemmers syn
at det er nødvendig å endre finansieringssystem; slik at statlige penger
følger eleven direkte.
Disse medlemmer vil
understreke betydningen av at den høyere utdanningen i Norge er
av høy internasjonal kvalitet. Disse medlemmer konstaterer
at innføringen og oppstarten av Kvalitetsreformen så langt i hovedsak
synes å ha gitt positive resultater. Disse medlemmer konstaterer
at det er blitt større fokus på kvalitet og bedre oppfølging av
studentene ved de ulike lærestedene. Disse medlemmer har
også merket seg et økt fokus på internasjonalisering innenfor den
høyere utdanningen gjennom samarbeid og utveksling av både vitenskapelig ansatte
og studenter for kortere og lengre perioder. Disse medlemmer er
opptatt av at slikt samarbeid og utveksling fremmer kvalitetsutviklingen
ved norske institusjoner, og peker på at kvalitetssikringsorganet
NOKUT også bør følge denne utviklingen.
Disse medlemmer understreker
at Kvalitetsreformen må sikres en finansiering som også gir kvalitet. Disse
medlemmer peker på at reformen bygger på tre viktige pilarer;
institusjonenes budsjettrammer til løpende undervisning og forskning,
bygningsmessige forhold i sektoren og studentenes rammebetingelser.
Disse medlemmer har merket seg
at flere utdanningsløp har vært underlagt kontroll av NOKUT. Resultatet
for sykepleierutdanningen og allmennlærerutdanningen har vært nedslående. Disse
medlemmer mener dette viser viktigheten av et eksternt kontrollorgan
og tydelig viser behovet for fortsatt kvalitetsfokus i høyere utdanning.
Også innenfor den høyere utdanningssektoren ønsker disse
medlemmer en lovmessig og økonomisk likebehandling mellom
de private og offentlige utdanningsinstitusjoner. Dette er slik disse
medlemmer ser det nødvendig for å legge til rette for at
alle, uavhengig av økonomisk bakgrunn, fritt kan velge utdanningssted. Dette
er etter disse medlemmers syn også nødvendig for
å skape kvalitet i utdanningen. Når det gjelder tildelingen av forskningsmidler innenfor
den høyere utdanningssektoren, ønsker disse medlemmer at
midlene skal kanaliseres til de institusjonene som kan vise til
høy internasjonal kvalitet. Disse medlemmer peker
på betydningen av å styrke grunnskolen og den videregående opplæringen
slik at de studentene som de høyere utdanningsinstitusjonene får
inn, holder et høyt kvalitativt nivå.
Disse medlemmer viser til at
det er en forskjellsbehandling i studiestøtteordninger for utenlandsstudier,
avhengig av om det er bachelor- eller mastergradsstudier. Disse
medlemmer vil sette fokus på utenlandsstudier som en tilnærming
til globaliseringsprosessen. Disse medlemmer mener
utenlandsstudier i de fleste tilfeller vil ha en verdi i seg selv,
og at flere bør gis mulighet til å gjennomføre ett eller flere studiesemestre
utenfor Norges grenser.
Disse medlemmer ønsker at bachelor-
og masterstudenter i i utlandet skal likebehandles økonomisk.
Disse medlemmer viser til Stortingets
målsetting om flere utenlandsstudenter. Disse medlemmer anser
det som svært viktig at studenter skal ha gode tilskuddsordninger
som gjør det mulig å ha et fleksibelt utdanningsløp med perioder
i et annet nordisk land. Både av hensyn til studentene selv og det
norske samfunn bør studenter kunne hente impulser og kunnskap utenfor
norske utdanningsinstitusjoner. Utdanning utenfor Norges grenser
medfører dessuten mulighet for relasjonsbygging og forretningsforbindelser
som kan lette arbeidet med å finne nye markeder for norske produkter.
Disse medlemmer mener reisestipendet
for Norden bør opp på fullt nivå igjen, og disse medlemmer vil
fremme forslag om full gjeninnføring.
Disse medlemmer viser videre
til at det fra og med undervisningsåret 2005–2006 ikke lenger blir
gitt støtte til det første året av utdanning på bachelornivå i Kina,
Japan, Russland og Brasil, samt de fleste av verdens utviklingsland.
Årsaken til dette er at universitetsutdanningen i disse landene
starter ett år tidligere enn i Norge. Første året blir derfor, ifølge
NOKUT, ikke regnet for å være på nivå med første året av høyere
utdanning i Norge. Disse medlemmer mener at det bør gis
støtte til første året dersom det inngår som en del av en grad som
NOKUT, samlet sett, vurderer til å være på nivå med en norsk bachelorgrad.
Disse medlemmer vil peke på de
problemer norske studenter ofte møter ved gjennomføring av studier
i USA, fordi Lånekassen ikke utbetaler ytelser under gjennomføring
av det såkalte "Freshman Year", som er førsteåret i en bachelorgrad. Disse
medlemmer finner det underlig at ikke dette studieåret
også får støtte på lik linje med andre studieår. De siste år viser
en drastisk nedgang i antall norske studenter som velger å ta høyere
utdanning i USA, noe som kan skyldes for dårlige støtteordninger.
Disse medlemmer viser
til den politiske enighet som var om å øke forskningsinnsatsen i Norge
til 3 pst. av BNP. Fordelingen mellom offentlige og private forskningsmidler
ble bestemt å være at staten bidrar med 1 pst., mens private bidrar
med 2 pst. Disse medlemmer mener forventningen til
den private forskningsandelen er så høy at den ikke kan anses for
å være realistisk. Disse medlemmer vil derfor øke
den offentlige andel av forskningsinnsatsen til 1,4 pst. av BNP
og redusere den private andelen ned til 1,6 pst.
Disse medlemmer ber i finansinnstillingen Regjeringen
komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan dette kan løses
i praksis.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet foreslo å øke grunnkapitalen i Fondet for forskning
og utvikling med 25 mrd. kroner i budsjettet for 2006, ytterligere
25 mrd. kroner i budsjettet for 2007 og 34 mrd. kroner i 2008, hvilket totalt
ville gitt ca. 3 150 mill. kroner mer til forskning i 2009 enn det
Regjeringens opplegg gir.
Det er fortsatt nødvendig å øke grunnkapitalen
i fondet slik at forskningsinnsatsen kan økes raskere, og disse
medlemmer vil vise til Fremskrittspartiets forslag i finansinnstillingen om
å øke fondet med 28 mrd. kroner mer enn Regjeringen. Det vil i 2010
gi en økt forskningsbevilgning på ca. 825 mill. kroner mer enn Regjeringens
opplegg.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen forskningen vil ha, når det gjelder å videreføre det
velferdssamfunnet som har vokst frem. Disse medlemmer vil
ha en satsing innenfor forskningssektoren som i mindre grad tar hensyn
til distriktspolitiske hensyn, og i større grad tar hensyn til kvalitetsmessige
kriterier for tildeling av forskningsmidler. Disse medlemmer vil
understreke at det viktigste først og fremst er at vi får mer igjen
for de pengene vi bruker i forskningssektoren, gjennom god forskning
av høy internasjonal kvalitet. Samtidig er det viktig å skaffe mer
midler til veie for de aktørene som bedriver forskning av høy internasjonal
kvalitet.
Disse medlemmer vil understreke
den rollen næringslivet har når det gjelder å ta ansvar for at det
satses på forskning i Norge, for på den måten å sikre en utvikling
av bedriftene som legger grunnlag for fortsatt eksistens og arbeidsplasser i
Norge.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringens grep i 2007 medførte en innsnevring av SkatteFUNN-ordningen. Disse
medlemmer viser til at Statistisk sentralbyrå la frem sin
sluttevaluering av ordningen i januar 2008 hvor hovedbudskapet var
at SkatteFUNN fungerte etter hensikten. Disse medlemmer er
fornøyd med at Regjeringen i budsjettet for 2009 opprettholder SkatteFUNN
som en rettighetsbasert ordning. Disse medlemmer mener
SkatteFUNN er svært viktig i forhold til forskning i næringslivet og
mener derfor at ordningen bør utvides.
Disse medlemmer vil videre understreke
betydningen av at de forskningsresultatene som blir frembrakt, blir
videreformidlet til aktører som kan dra nytte av disse. Dette forutsetter,
slik disse medlemmer ser det, et tettere samarbeid mellom
forskningsinstitusjonene og næringslivet. Disse medlemmer vil
understreke det ansvaret det offentlige har når det gjelder å ivareta satsingen
på grunnforskning.
Disse medlemmer peker videre
på at store deler av den foreslåtte økning på forskningsbudsjettet
fra Regjeringens side går til kontingenter i ulike forskningsprogrammer
og ikke direkte til forskning.
Disse medlemmer viser til NIFU
Step sitt anslag på at det er behov for 520 nye stipendiatstillinger
frem til 2016, og at Regjeringen kun bevilger midler til 201 nye
rekrutteringsstillinger. Disse medlemmer mener dette
understreker at Regjeringen ikke har ambisjoner om å satse på forskning. Disse
medlemmer vil forholde seg til det behovet NIFU Step har
skissert og vil vise til Fremskrittspartiets forslag i finansinnstillingen
der det gis rom for å bevilge midler til 209 stipendiatstillinger
og 110 Post-Doc-stillinger.
Disse medlemmer viser
til sitt prinsipielle standpunkt om at stat og kirke bør skille
lag. Disse medlemmer ønsker en fristilt kirke som skal
få anledning til selv å kunne ta beslutninger og bestemme over sin
egen fremtid på fritt grunnlag. Særlig aktuelt er dette spørsmålet
blitt etter at stadig flere politiske signaler går ut på at en vil
instruere kirken i teologiske spørsmål, samtidig som kirken selv
ikke skal få velge sine ledere. Disse medlemmer mener
dette er helt uholdbart og mener kirken selv skal stå helt fritt i
sine teologiske standpunkter og valg av egne ledere.
Disse medlemmer understreker
likevel at en vil opprettholde et nært samarbeid med kirken og bidra
til at kirkens rolle i samfunnet styrkes. Det er imidlertid disse
medlemmers oppfatning at dette best kan skje uten at politikere blander
seg inn i kirkens gjøremål og teologiske fortolkninger. Det vil
videre kunne innebære at kirken bør stå i en særstilling hva gjelder
økonomiske overføringer i forhold til andre trossamfunn, blant annet
på grunn av kristendommens betydning for nasjonens identitet og
tilhørighet, samt den kulturelle arv som ligger i for eksempel kirkebyggene.
Disse medlemmer vil uttrykke
bekymring over det omfattende forfallet som er innenfor kirkesektoren,
når det gjelder vedlikeholdet av kirkebygninger. Disse medlemmer vil
spesielt understreke det ansvaret staten bør ha når det gjelder
å ivareta de verneverdige kirkebyggene som mange steder forfaller. Disse medlemmer er
derfor positive til at Regjeringen gjeninnfører rentekompensasjonsordningen for
kirkebygg i tråd med det disse medlemmer foreslo
i fjorårets budsjett. Disse medlemmer mener en investeringsramme
som Regjeringen har foreslått på 800 mill. kroner er altfor lite
i forhold til det vedlikeholdsetterslepet vi har på kirkebygg.
Disse medlemmer vil vise til
at Fremskrittspartiet gikk imot Regjeringens forslag om å tappe
Opplysningsvesenets fond for midler, ved å overføre en større andel
av de offentlige forpliktelsene fra statlig direktefinansiering
til Opplysningsvesenets fond.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen i 2007 fikk etablert en ordning hvor den kan tappe av
grunnkapitalen i OVF for blant annet å finansiere deler av kulturminneansvaret
staten har for stavkirker og verneverdige kirkebygg. Disse medlemmer viser
til at dette går utover fondets mulighet til nødvendig oppgradering
og vedlikehold av presteboliger. Prester har boplikt, og boligene
prestene disponerer er i stor grad av lite vedlikeholdt og oppgradert
karakter. Disse medlemmer mener det er viktig å la
OVF prioritere realavkastningen innenfor de rammer som omfatter
fondets kjerneoppgaver. Disse medlemmer viser til
at den uroen vi i 2008 har på finansmarkedet i vesentlig grad har
svekket OVF sitt økonomiske handlingsrom. Disse medlemmer vil
se OVF sin fremtidige posisjon i sammenheng med behandlingen av
forholdet mellom stat og kirke.
Disse medlemmer viser videre
til at folkekirken er i en tidsklemme. Prestetjenesten har behov
for rundt 150 nye prestestillinger for å innfri forventningene i
menighetene. Disse medlemmer viser til at bispedømmene
har begrensede midler til å drive en aktiv arbeidsgiverpolitikk
for å rekruttere og beholde prester i aktiv tjeneste. Disse
medlemmer vil vise til Fremskrittspartiets forslag i finansinnstillingen
om å styrke denne satsingen, slik at bispedømmene får tilført lønnsmidler
til ca. 50 nye stillinger.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 751 000 000
kroner mer enn Regjeringen på rammeområde 16. I tillegg foreslås
det å etablere et fond for vitenskapelig utstyr på 10 mrd. kroner,
og å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 16 mrd.
kroner. Over kommunaldepartementets budsjett foreslås det en økning
på 116 mill. kroner til to ekstra uketimer i matematikk og norsk
på barnetrinnet. Investeringsrammen under rentekompensasjonsordningen
foreslås utvidet i 2009 fra 2 til 5 mrd. kroner. Arbeidsgiveravgiften
for nye lærlinger foreslås halvert. SkatteFUNN-ordningen foreslås
styrket med 450 mill. kroner for å reversere Regjeringens kutt i
timesatser og timeantall. Tilskuddet til ulønnet forskningsinnsats
gjennom SkatteFUNN foreslås gjeninnført med 40 mill. kroner.
Disse medlemmer mener
skolen er en av våre aller viktigste institusjoner. Skolen er en
av samfunnets viktigste møteplasser. En god skole gir barna både
god faglig opplæring, sosial kompetanse og et solid verdigrunnlag.
Alle skal gis den samme sjansen til å skape seg et liv, til å bli selvhjulpne
og oppnå selvrespekt, uavhengig av hvem de er født av og hva de
er født inn i. Skolen kan ikke fjerne alle ulikheter, men kan sørge
for at alle får like og reelle muligheter til å realisere sine evner.
Hovedbegrunnelsen for en god og offentlig finansiert skole er å
sikre at alle barn og unge får sjansen til å skape sitt eget liv,
uavhengig av kjønn, bosted, funksjonsdyktighet, etnisk tilhørighet
og sosial status. Disse medlemmer vil peke på at
skolens samfunnsoppdrag – å danne og å utdanne – er avhengig av
at vi har et tilstrekkelig antall lærere med god kompetanse. Nøkkelen
til bedre læringsutbytte for elevene er faglig trygge, ambisiøse
og motiverte lærere. Denne regjeringen ser ikke ut til å mene at
vi har en voksende og alvorlig rekrutteringsutfordring i skolen,
og regjeringspartiene har stemt ned gjentatte forslag fra Høyre
om blant annet systematisk etter- og videreutdanning og rekrutterings- og
seniortiltak for lærere, jf. Dokument nr. 8:6 (2007–2008).
Disse medlemmer vil fremheve
den omfattende kursendringen av norsk skole som regjeringen Bondevik
II iverksatte blant annet gjennom utformingen og vedtakelsen av Kunnskapsløftet.
En av målsettingene med Kunnskapsløftet er å endre den praksisen
som har ført til at norsk skole ikke har klart oppgaven med å utjevne
sosiale forskjeller blant elevene. Nye læreplaner med klare kompetansemål,
et historisk kompetanseløft for lærerne og langt større vekt på
kunnskap og læring er blant hovedgrepene i reformen. Reformens sterke
vektlegging av at elevene skal tilegne seg grunnleggende ferdigheter,
og at hver enkelt elev må få tilpasset opplæringen til sine forutsetninger,
er helt nødvendige tiltak dersom man skal nå det overordnede målet
om at alle elevene skal ha et likeverdig tilbud.
Disse medlemmer vil sterkt understreke,
og er bekymret for, den voksende rekrutteringsutfordringen når det
gjelder lærere. Læreren er den viktigste innsatsfaktoren i skolen.
Timetallutvidelsene alene kan føre til en underdekning på totalt
10 000 lærere. I grunnskolen er det fram mot 2020 behov for minst
7 000 flere lærere dersom alle faktorer holdes konstante. Ca. 40
pst. av lærerne i grunnskolen er over 50 år, og over halvparten
av lærerne i videregående skole er over 50 år. Svært mange av dem
kommer til å slutte i yrket før alminnelig pensjonsalder. I tillegg
vet vi at mange nyutdannede lærere forlater læreryrket etter kort
tid. Tall fra Samordna opptak viser at det for studieåret 2007–2008
er en nedgang i søkningen til allmennlærerutdanningene på 2 pst.
Dette kommer på toppen av nedgangen på 17 pst. i studieåret 2006–2007. Siden
1996 er søkertallene til allmennlærerutdanningene redusert med 56
pst. Frafallet på disse utdanningene er også høyt, og varierer ifølge
NOKUTs evaluering fra 2006 mellom 11 og 51 pst.
Behovet for flere lærere er etter hvert grundig dokumentert,
og det er etter disse medlemmers syn uforståelig
at Regjeringen har valgt ikke å foreta seg noe for å redusere rekrutteringsutfordringen.
Andelen ufaglærte i skolen har de siste to årene økt med 30 pst.,
og er et utslag av at skolen trenger flere lærere, men at skolene ikke
greier å skaffe den kompetansen de egentlig etterspør. Det er anslått
at det er ca. 10 000 lærere som i dag arbeider i andre yrker.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 50 mill. kroner
til rekrutteringstiltak for å få lærerne i andre yrker tilbake i
skolen, og 50 mill. kroner til seniortiltak for å beholde lærerne
lenger i skolen. I tillegg foreslås det å bevilge 20 mill. kroner
til studielånsavskriving for lærerstudenter.
Disse medlemmer har merket seg
at resultatene på de nasjonale prøvene i 2008 ikke viser fremgang
i forhold til resultatene for 2007, og at det på enkelte områder
snarere er en tilbakegang. Det innebærer at hver femte elev fortsatt
har dårlige leseferdigheter. Grunnleggende ferdigheter er verktøy
for all annen læring, og er også en sterkt medvirkende årsak til
det store frafallet i videregående opplæring. Tall fra den siste
store studien som er gjort om frafall, "Bortvalg og kompetanse"
(NIFU STEP 2008), viser at 34 pst. av elevene slutter eller fullfører
uten å bestå i ett eller flere fag. På enkelte yrkesfaglige studieprogram
er tallet over 50 pst. Årsaksbildet er sammensatt, men svake ferdigheter
fra barne- og ungdomstrinnet i kjernefag som norsk og matematikk
er en vesentlig faktor for muligheten til å gjennomføre videregående
opplæring. I lys av det vi vet om frafallet fra yrkesfaglige studieretninger,
blant annet at frafallet ifølge den samme undersøkelsen øker for
de elevene som ikke får lærlingplass, viser disse medlemmer til
Høyres alternative budsjett der det foreslås å halvere arbeidsgiveravgiften
for nye lærlinger. Det er viktig å bidra til at bedriftene tar inn
flere lærlinger, samtidig som offentlig sektor må bli langt flinkere
til å tilby lærlingplasser.
Disse medlemmer vil vise til
Høyres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 15 mill. kroner
til leksehjelp i skolen, og 15 mill. kroner til sommerskole. Dette
er tiltak som vil bidra til å bedre de grunnleggende ferdighetene
og øke motivasjonen for læring.
Disse medlemmer viser til at
det i Høyres alternative budsjett blant annet også foreslås bevilgninger
til nye nasjonale sentra for henholdsvis skriveopplæring og skriveforskning
og for grunnopplæring. I tillegg foreslås det å bevilge 13,3 mill.
kroner til Science Center Østfold.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen foreslår å utvide timetallet med to uketimer, og
at disse timene skal gå til fysisk aktivitet. Disse medlemmer viser
til Høyres alternative budsjett der det foreslås å utvide timetallet
med ytterligere to timer, som skal gå til matematikk- og norskopplæring
på barnetrinnet. Disse medlemmer støtter forslaget
om ekstra uketimer til fysisk aktivitet, men mener det er en forutsetning
at det samtidig settes av penger til kompetansehevingstiltak for
fysisk aktivitet. Det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til dette
i Høyres alternative budsjett, og disse medlemmer viser
til dette.
Disse medlemmer er bekymret for
den økonomiske situasjonen for friskolene. Regjeringen Stoltenberg
II fjernet kapitaltilskuddet for disse skolene i St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 1 (2005–2006). Tilskuddet er viktig for å sikre driften og holde foreldrebetalingen
lav. I tillegg foreslår Regjeringen nå å kutte overføringene til
friskoler på videregående nivå med 29 mill. kroner fordi Utdanningsdirektoratet
over år har utbetalt feil støttebeløp til skolene. Disse
medlemmer er uenige i at skolene skal bli straffet for en
utregningsfeil i direktoratet.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative budsjett, der det foreslås å gjeninnføre kapitaltilskuddet
med en bevilgning på 20 mill. kroner.
Disse medlemmer er glad for at
Regjeringen har videreført regjeringen Bondevik IIs "Ny sjanse"-program
for å sikre opplæring til voksne uten tilstrekkelige grunnleggende
ferdigheter. Programmet heter nå Program for basiskompetanse i arbeidslivet
(BKA). De siste årene har det vist seg at det omsøkte beløpet er
betydelig høyere enn bevilgningene. Særlig i en tid der arbeidsledigheten
er ventet å øke, og voksne med svake grunnleggende ferdigheter er
særlig utsatt, er det viktig å styrke tiltak som bidrar til å gi
slik opplæring.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen til program
for basiskompetanse i arbeidslivet med 100 mill. kroner.
Disse medlemmer er
meget bekymret for situasjonen i høyere utdanning. Regjeringen tilbakefører
nå pengene den kuttet i basisbevilgningen til universiteter og høyskoler.
Men kombinasjonen av at sektoren fortsatt sliter med virkningene
av "hvileskjæret" Regjeringen påførte den, og at den nå i tillegg
har fått økte utgifter til lønns- og pensjonsutbetalinger på om lag
440 mill. kroner, gjør at situasjonen er alvorlig. Soria Moria-erklæringen
slår fast at "bevilgningene til universiteter og høyskoler skal økes",
men fasiten etter at Regjeringen har lagt fram sitt fjerde budsjett
er at det er kuttene og "hvileskjæret" som står igjen etter denne regjeringen.
Regjeringen skriver selv i sitt budsjettforslag at med dette budsjettet
blir aktiviteten i sektoren bare "ført tilbake til nivået i 2006". Meldingene
om store kutt i undervisningstilbudet, veiledningen, forskningsaktiviteten
og utdanningskvaliteten er mange. Kvalitetsreformen i høyere utdanning
er ikke lenger fullfinansiert, og handlingsrommet til å drive kvalitetsutvikling,
internasjonalisering og institusjonssamarbeid er sterkt redusert. Disse
medlemmer viser for øvrig til sine merknader om dette under kapitlene
271, 272 og 275.
Det er avgjørende viktig å satse på kunnskap
og forskning og å investere for framtiden. Vi er i ferd med å legge
bak oss historisk gode økonomiske tider der Regjeringen burde benyttet muligheten
til å investere i forskning og høyere utdanning for å sikre framtidens
velferd. I stedet valgte den å kutte bevilgningene til universiteter og
høyskoler, og ikke oppfylle målet om at staten skal bruke 1 pst.
av BNP til forskningsformål innen 2010. Begrunnelsen for ikke å
bruke penger til disse viktige oppgavene har vært at økonomien har
vært for god. Mens regjeringen Bondevik II brukte 90 pst. av det
økte handlingsrommet i økonomien til forskning, infrastruktur og
vekstfremmende skattelettelser, har regjeringen Stoltenberg II kun
brukt 15 pst. til disse formålene. Når vi nå går inn i strammere
økonomiske tider, er begrunnelsen fra Regjeringen snudd: Nå er den
økonomiske situasjonen for stram til å investere for framtiden.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative budsjett, der det foreslås å øke basisbevilgningen til
universiteter og høyskoler med 234 mill. kroner, og å bevilge 60
mill. kroner til 100 ekstra stipendiater og 50 ekstra post. doc.-stillinger
ved universiteter og høyskoler. Det foreslås i tillegg bevilgninger
på ytterligere 70 mill. kroner til 100 stipendiatstillinger og vitenskapelig
utstyr gjennom Norges forskningsråd.
Disse medlemmer viser videre
til Høyres alternative budsjett, der det foreslås en økning av kapitalen
i Fondet for forskning og nyskaping med 16 mrd. kroner og opprettelse
av et nytt fond for vitenskapelig utstyr der det avsettes 10 mrd.
kroner. Dette vil anslagsvis gi en økt avkastning på henholdsvis
ca. 750 mill. kroner fra forskningsfondet og 470 mill. kroner fra
utstyrsfondet i 2010.
Evalueringen av SkatteFUNN-ordningen er meget
positiv, og disse medlemmer registrerer at ordningen
bidrar til å øke forskningsinnsatsen i næringslivet. Det er derfor
uheldig at Regjeringen ikke i dette budsjettforslaget bidrar til
å rette opp i innstrammingene fra inneværende års budsjett.
Disse medlemmer viser til at
Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å styrke SkatteFUNN-ordningen
med 450 mill. kroner gjennom økte timesatser og økt timetall. Det
foreslås også å gjeninnføre tilskuddet til ulønnet forskningsinnsats
med 40 mill. kroner.
Disse medlemmer vil peke på at
Norge har svært lav pedagogtetthet i barnehagene. Dette henger sammen
med en rask utbyggingstakt. Mens det i Sverige og Danmark er en
pedagogdekning på ca. 60 pst., er den tilsvarende dekningen i Norge
på ca. 30 pst.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til
100 ekstra studieplasser ved førskolelærerutdanningene.
Disse medlemmer er
svært tilfredse med det tverrpolitiske forliket om ny kirkeordning
som ble inngått 11. april 2008. Det løsner båndene mellom stat og
kirke, og vil gi tettere bånd mellom kirke og folk. Et viktig element
i forliket er at det skal gjennomføres en demokratireform i Den
norske kirke, der tre komponenter inngår: Det skal avholdes kirkevalg
samtidig med politiske valg, det skal være reelle valgmuligheter, og
økt bruk av direktevalg. Det er viktig at det bevilges nok penger
til demokratireformen. Regjeringen anslår selv utgiftene forbundet
med reformen til om lag 180 mill. kroner i gjennomføringsfasen.
Regjeringen har ikke tatt det ansvaret den har etter forliket for
å sørge for finansiering av reformen.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 30 mill. kroner
til demokratireform i Den norske kirke.
Disse medlemmer vil igjen peke
på behovet for flere prestestillinger i Den norske kirke. Kirken
har store utfordringer på flere plan, både når det gjelder å få
besatt ledige stillinger, å få prestene til å bli i yrket og å få
opprettet flere stillinger for å dekke behovet for flere prester.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 10 mill. kroner
til flere prestestillinger.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil styrke barns livskvalitet og oppvekstvilkår
ved å satse på familiene, barnehage, skole og barnevern. Familien
må styrkes som barnets grunnleggende og viktigste fellesskap. Skolen
skal sammen med hjemmet danne og utdanne elevene og utruste for
livet. Dette medlem mener at en av de beste investeringene
vi kan gjøre er å investere i kunnskap. Norge skal være en ledende
kunnskapsnasjon. Dette medlem mener vi da må ut av
hvileskjæret Regjeringen har innført i utdanningspolitikken. Vi
har forutsetningene, men da må det satses både på skole, høyere
utdanning og forskning.
Dette medlem viser til at Regjeringen
vil øke timetallet på småskoletrinnet med to uketimer i tillegg
til de fem uketimene som ble innført høsten 2008. Dette medlem mener
det er viktigere at ressursene brukes på å sikre at allerede eksisterende
timer gir bedre læring og på å øke antall lærere i skolen. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det foreslås å omprioritere disse midlene: 500 mill. kroner
til å opprette 1 000 nye lærerstillinger for å øke lærertettheten
i skolen og 200 mill. kroner til å få andre yrkesgrupper inn i ungdomstrinnet, som
helsesøstre, rådgivere, miljøarbeidere og lignende. Videre foreslås
det å bevilge 25 mill. kroner til forsøk med mentorordning for nyutdannede
lærere.
Dette medlem har merket seg at
denne regjeringen har valgt å sette fokuset på behovet for tidlig
innsats. Dette medlem er ikke uenig i dette, men
konstaterer at Regjeringen nok en gang glemmer ungdomsskolen. Til
tross for sterke oppfordringer fra Kristelig Folkeparti så velger
denne Regjeringen å ikke ta tak i ungdomsskolens store utfordringer.
Undervisningen er for teoritung, det er store utfordringer knyttet til
bråk og uro og mange lærere gruer seg for å jobbe på dette trinnet.
Det er grunn til å tro at dette forplanter seg videre og fører til
at vi har en dramatisk høy frafallsprosent i videregående. Det er
gjort liten eller ingen forskning på dette området. Dette
medlem mener det ikke hjelper med tidlig innsats, hvor alle
skal med i de første årene, når tiltakene avsluttes og elevene glemmes
så snart de kommer til ungdomsskolen. Ungdomsskolen må bli en mestringsarena
for barn og unge. Når elever kommer til kort på det teoretiske,
må de tilbys en mer praktisk skolehverdag. Derfor foreslo dette
medlem i Kristelig Folkepartis alternative budsjett å bevilge
70 mill. kroner til kvalitetsutvikling i ungdomsskolen.
Dette medlem mener at antall
elever som ikke fullfører videregående skole er bekymringsfullt. Samfunnet
har sviktet i å gi alle unge en mulighet til utdannelse og arbeid.
Det foregår mye gode lokale tiltak på skolene for å snu denne utviklingen. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det foreslås å opprette en tiltakspost på 30 mill. kroner hvor det
kan søkes støtte til gode lokale tiltak for å gi unge mennesker
mulighet til å fullføre skoleløpet.
Dette medlem viser til at det
er i de yrkesfaglige studieretningene at vi ser størst frafall,
og at de som ikke får lærlingeplass er i enda større risiko for
ikke å fullføre. Derfor mener dette medlem at lærlingetilskuddet
bedriftene får for å ta inn lærlinger bør økes. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det derfor foreslås
å bevilge 38 mill. kroner for å øke tilskuddet med 2 000 kroner
pr. plass. I tillegg foreslås det å øke tilskuddet til lærlinger med
særskilte behov med 5 mill. kroner.
Dette medlem har merket seg at
Regjeringen foreslår å gjenopprette rentekompensasjonsordningen
for skolebygg som de fjernet i budsjettet for 2008. Dette
medlem viser til at flere skolebygg i dag er i svært dårlig
forfatning, noe som går utover læringskvaliteten hos elevene og
arbeidsmiljøet for lærerne. Dette medlem mener et
godt skolebygg legger til rette for god trivsel og læring. Undersøkelser
viser at over halvparten av skolebyggene ikke er i tilfredsstillende stand. Dette
medlem mener derfor det er behov for en langt større bevilgning
til oppussing for å møte dette problemet. Når det offentlige skal
hindre økt arbeidsledighet ved økt byggeaktivitet i egen sektor,
er det etter dette medlems mening verdifullt å benytte
sjansen til bl.a. å bedre skolebyggene. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås
å øke lånerammen til kommuner og fylkeskommuner med ytterligere
3 mrd. kroner – til sammen 5 mrd. kroner.
Dette medlem mener et godt samarbeid
mellom hjem og skole bidrar til å gi elevene de beste forutsetninger
for et godt læremiljø. Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å bevilge 14 mill. kroner
til et prøveprosjekt i hvert fylke der det på en utvalgt skole opprettes
en stilling som skal styrke samarbeidet mellom hjem og skole. Prøveprosjektet
skal koordineres av Foreldreutvalget for grunnskolen. Dette
medlem har videre merket seg at FUGs mandat er endret til
også å omfatte hjem-skole-samarbeid i videregående opplæring. Dette
medlem mener dette vil gi et behov for økt kompetanse og flere
administrative stillinger i utvalget. I tillegg skal det på plass
ny IKT-struktur og det er behov for å høyne honoraret til utvalgsleder.
Derfor foreslo dette medlem å øke bevilgningen til FUG
med 2 mill. kroner.
Dette medlem mener relasjonsbygging
og konfliktløsning er viktig i et familieliv. Dette medlem ønsker
å utvide faget Mat og Helse slik at det også kan inkludere samliv. Dette
medlem mener dette kan bli et verktøy elever kan ta med
seg videre for å skape gode relasjoner og samliv. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås
å bevilge 1 mill. kroner slik at Samlivssenteret på Modum Bad kan
utvikle et undervisningsopplegg for dette.
Dette medlem mener folkehøyskolene
er en viktig del av vårt utdanningssystem. Skolene er med på å utvide
horisonten, skape nysgjerrighet på nye områder og lærer studentene
mye om menneskelige relasjoner. Dette medlem viser til
Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det derfor foreslås
å øke bevilgningen til folkehøyskolene med 8 mill. kroner for å
opprette en ny folkehøyskole i Kristiansand og i Valle. Folkehøyskolene
driver allerede i dag et viktig arbeid knyttet til frafallsproblematikken. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås
å bevilge 5 mill. kroner til Folkehøgskolerådet for å kunne utvikle
målrettede tiltak for å hjelpe flere som dropper ut av videregående
skole tilbake til studiene.
Dette medlem mener vi må satse
på kunnskap, på utdanning og på forskning. Dette medlem viser
til at universitet og høyskoler får en realnedgang i sine budsjetter
til tross for at Regjeringen foreslår å ta inn siste halvdel av hvileskjæret.
Kostnadsveksten grunnet økte lønns- og pensjonsutgifter er i størrelsesorden 440
mill. kroner. Dette medlem er av den mening at sektoren
blir påført nye hvileskjær fra Regjeringen i og med at dette ikke
dekkes inn i forslag til budsjett.
Dette medlem viser til at nedgangen
i tilskuddet til studentbarnehager over Kunnskapsdepartementet de
senere år vil kunne medføre at det er vanskeligere for studenter
med barn å studere. Dette medlem er bekymret for
hvilke konsekvenser dette kan ha for ulike grupper av studenter,
og prinsippet om lik mulighet til utdanning. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås
å øke bevilgningen til studentbarnehager med 10 mill. kroner.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke forskningsfondet
med 25 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Dette medlem viser
til at Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder har endret
status fra regionale høyskoler til universitet. Dette medlem viser
videre til at de som statlige høyskoler har hatt andre rammevilkår
enn de etablerte universitetene og vitenskapelige høyskolene, spesielt
når det gjelder forskningsfinansiering. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås
å øke bevilgningen til Universitetet i Stavanger og Universitetet
i Agder med til sammen 20 mill. kroner.
Dette medlem vil peke på viktigheten
av tilbudet som gis av private høyskoler i Norge og at kuttet i
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005–2006), jf. Budsjett-innst. S.
nr. 12 (2005–2006) har satt flere institusjoner i en vanskelig situasjon. Dette
medlem viser videre til at tre høyskoler som i 2005 gikk
over fra å være friskoler til å bli høyskoler, får lavere tilskudd
enn om de hadde forblitt friskoler. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås
å bevilge 6,6 mill. kroner for å rette opp kuttene.
Dette medlem mener kirkepolitikken
skal støtte opp under kirkens eget mål om å være en bekjennende,
misjonerende, tjenende og åpen folkekirke.
Dette medlem vil følge opp det
brede stat-kirke-forliket som er inngått mellom alle partiene i
Stortinget og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det derfor foreslås å øke bevilgningen til Den norske kirkes
demokratireform med 30 mill kroner.
Dette medlem viser til at det
er lokalmenighetene som representerer kirken i lokalsamfunnene.
Det er nå stor prestemangel i flere deler av landet. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det derfor foreslås å bevilge 20 mill. kroner til opprettelse av
40 nye prestestillinger for å sikre at prestetjenesten i prostiene
ikke blir svekket på grunn av prostenes endrede oppgaver i forbindelse
med prostereformen.
Dette medlem viser til at Regjeringen
igjen kutter i overføringene til kirkelig virksomhet i kommunene,
denne gangen med 20 mill. kroner. Dette medlem viser
til at dette forverrer den økonomiske situasjonen for mange av de
lokale menighetene rundt om i landet. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås
å øke bevilgningen til fellesrådene med 20 mill. kroner.
Dette medlem viser til at mange
kirker lider under år uten oppussing. Dette medlem vil
advare mot å bruke kirkens egne midler, som Opplysningsvesenets
fond, for å rette opp i manglende offentlig prioritering av kirkebygg. Dette
medlem har merket seg at Regjeringen foreslår å gjenopprette
rentekompensasjonsordningen for kirkebygg som de fjernet i budsjett
for 2008. Dette medlem mener imidlertid at det er behov
for en sterkere satsing og viser til Kristelig Folkepartis alternative
budsjett der det foreslås å øke rammen for låneordning til kirker
med 0,7 mrd. kroner til 1,5 mrd. kroner i 2009. Dette vil også stimulere
til økt byggeaktivitet i offentlig sektor.
Dette medlem viser til at Stiftelsen
Kirkens Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep er et nasjonalt
og økumenisk ressurs- og kompetansested for kirkelige miljøer, og
et møte- og samtalested for kvinner og menn med overgrepserfaring. Dette
medlem viser til at ressurssenteret gjennom prosjektet Adam
ønsker et økt fokus på å også gi menn med overgrepserfaringer et
kirkelig tilbud. Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen
til ressurssenteret med 2 mill. kroner for å gi en stilling til
prosjektet Adam samt gi senteret bedre og mer forutsigbare rammebetingelser.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
40 946 295 000 kroner under rammeområde 16, som er 1 740 900 000
kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.
Dette medlem vil påpeke at kunnskap
er det viktigste Norge kan satse på i tiden som kommer, og at en
slik satsing innebærer en sikring av fremtidig verdiskaping, velferd,
demokrati og dannelse. For dette medlem er det et
mål at Norge skal være en førsteklasses kunnskapsnasjon. Dette forutsetter
at man sikrer gode og stabile rammebetingelser for grunnopplæring, høyere
utdanning og forskning.
Dette medlem vil særlig
understreke betydningen av at man prioriterer forskning og høyere utdanning.
Dette innebærer blant annet at norske forskningsmiljøer må settes
i stand til å møte internasjonal konkurranse og holde et høyt internasjonalt
nivå. Forskning og utdanning er sektorovergripende og av stor samfunnsmessig betydning,
og må prioriteres deretter. For dette medlem er det
å satse på forskning og høyere utdanning å investere i framtida
– på vei inn i kunnskaps- og lavutslippssamfunnet – også i økonomiske
nedgangstider.
De senere års økonomiske oppgangstider har muliggjort
en forsterket satsing på kunnskap og FoU. Dette medlem konstaterer
at så ikke har skjedd. Dette medlem viser til at
de nåværende regjeringspartiene – som både i opposisjon, valgkamper
og gjennom Soria Moria-erklæringen har erklært at de vil satse på kunnskap
– så langt har presentert tre budsjetter som samlet sett i svært
liten grad følger opp ambisjonsnivået som det er bred politisk enighet om,
jf. bl.a. behandlingen av St.meld. nr. 20 (2004–2005).
Etter dette medlems syn har Regjeringen
stått for en svært defensiv og lite framtidsrettet politikk, og
konsekvensen kan blant annet bli mindre nyskaping og en lavere evne
til å finansiere fremtidig velferd. Det er fint at Regjeringen har fått
en egen statsråd for forskning og høyere utdanning, men dette
medlem kan ikke se større endringer enn at Regjeringen nå
forsøker å rette opp deler av sin egen feilslåtte politikk fra tidligere
budsjettår. Det kan knapt kalles en offensiv satsing.
Dette medlem registrerer at det
i forbindelse med presentasjonen av forslaget til statsbudsjett for
2009 ble forsøkt skapt et inntrykk av at det såkalte "hvileskjæret"
knyttet til reduksjon i basisbevilgninger til universiteter og høyskoler
nå er reversert. Dette er i beste fall bare en del av sannheten.
I etterkant av budsjettfremleggelsen har det fremkommet informasjon
om at universitetene og høyskolene står foran kraftige budsjettkutt
på grunn av økte lønns- og pensjonsutgifter som Regjeringen ikke
har tatt høyde for – eller informert Stortinget tilfredsstillende
om – i sitt forslag til statsbudsjett for 2009.
Ifølge Kunnskapsdepartementets opprinnelige tall,
jf. bl.a. Dokument nr. 15:157 (2008–2009), ble summen beregnet til
om lag 440 mill. kroner. I brev til komiteen datert 1. desember
2008 har statsråden redegjort for de oppdaterte beregningene, som
synes å ligge noe under tidligere anslag. Uansett blir dette kostnader
Regjeringen ikke har tatt hensyn til i sitt budsjettforslag for 2009,
og selv om Regjeringen bevilger 160 mill. kroner i forbindelse med
nysalderingen av 2008-budsjettet – noe som dekker deler av behovet
for inneværende år – er det fortsatt en betydelig underdekning i
sektoren i 2009. Den omtalte reverseringen av hvileskjæret innebærer
dermed i realiteten at universiteter og høyskoler blir påført ytterligere
ett til to nye hvileskjær.
Dette kan ikke sees på som noe annet enn et
alvorlig anslag mot institusjonenes handlingsrom og frihetsgrad,
og vil høyst sannsynlig medføre at institusjonene vil få ytterligere
vanskeligheter med å følge opp Kvalitetsreformen, at forskningsinnsatsen
svekkes og at både studenter og ansatte gis et dårligere tilbud.
Selv om det bevilges 160 mill. kroner til universiteter og høyskoler
i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2008, er
det fortsatt en betydelig underdekning i sektoren. På denne bakgrunn foreslår dette
medlem å bevilge 220 mill. kroner til for å kompensere for
økte lønns- og pensjonsutgifter i universitets- og høyskolesektoren, og
vil følge dette ytterligere opp i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2009.
Dette medlem merker seg for øvrig
at det i den senere tiden har oppstått en diskusjon knyttet til målet
om at norsk forskningsinnsats skal utgjøre 3 pst. av BNP, hvorav
1 pst. fra offentlige kilder, og at Regjeringen har sådd tvil om
at disse ambisjonene skal ligge fast. Dette medlem legger til
grunn at målet skal beholdes, jf. bl.a. statsråd Aaslands formuleringer
i Stortinget 15. oktober 2008.
Dette medlem viser til at budsjettforslaget
for 2009 innebærer en realvekst på ca. 4 pst. for forskningsområdet,
jf. bl.a. NIFU STEPs rapport 35/2008. Dette er om lag ett prosentpoeng
høyere realvekst enn fjorårets budsjettforslag, men etter dette
medlems mening er dette fortsatt for svakt sett i lys av
ambisjonene nedfelt i den gjeldende forskningsmeldingen.
Videre er det fortsatt et faktum at en betydelig andel
av "veksten" for forskningsområdet knyttes til økt kontingent til
EUs rammeprogram – som i overveiende grad finansieres av økt avkastning
fra Fondet for forskning og nyskaping. Dette medlem vil
påpeke at forskningsfondet – hvis opprinnelige intensjon ved opprettelsen
i 1999 var å kunne skape strategisk handlingsrom i norsk forskning
og etter hvert også har bidratt til å finansiere Kvalitetsreformen
– de senere år synes å gradvis reduseres til et regulært driftsfond
som skal finansiere allerede eksisterende poster. Dette medlem vil advare
sterkt mot denne utviklingen.
Dette medlem mener videre at
den foreslåtte økningen i forskningsfondet heller ikke på noen måte
kan karakteriseres som offensiv. Dette medlem foreslår
i stedet å styrke fondsbeholdningen med 28 mrd. kroner utover Regjeringens forslag.
Fondet vil etter dette utgjøre 100 mrd. kroner, og økningen på 28
mrd. kroner vil – gitt en rentesats på 5 pst. – medføre en ekstra
avkastning til forskningsformål på om lag 1,4 mrd. kroner i 2010
utover Regjeringens forslag. Dette medlem vil understreke
at et solid forskningsfond er den beste garantien for stabilitet
og forutsigbarhet i de offentlige forskningsbevilgningene, forutsatt
at Regjeringen benytter fondsavkastningen i tråd med det som er
intensjonen bak fondet. Hensikten må være å skape rom for strategiske
satsinger på vei inn i kunnskaps- og lavutslippssamfunnet.
Dette medlem merker seg at Regjeringen
i sitt forslag avsetter 80 mill. kroner over Norges forskningsråds
(NFR) budsjett for 2009 til vitenskapelig utstyr, og at deler av
fondsavkastningen f.o.m. 2010 øremerkes vitenskapelig utstyr. Dette
medlem vil understreke at institusjonene sliter med et stort
etterslep i form av vedlikehold og innkjøp av nytt vitenskapelig
utstyr, utskiftingstakten er økende, og det er liten tvil om at
man må prioritere også dette området dersom man vil satse på forskning
og kunnskap. Dette krever langsiktig opptrapping. Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å styrke utstyrssatsingen over NFRs budsjett med
ytterligere 100 mill. kroner. Samlet sum til vitenskapelig utstyr
over NFRs budsjett i 2009 vil da være 180 mill. kroner.
Videre foreslår dette medlem å
styrke Norges forskningsråd med ytterligere 156,7 mill. kroner, hvorav
50 mill. kroner foreslås som en generell styrking av rådets programmer
med fokus på individuell prosjektstøtte, 100 mill. kroner foreslås til
en forsterket forskningssatsing på fornybare energiformer og klimatiltak,
og 6,7 mill. kroner skal finansiere den offentlige andelen av 50
nye nærings-phd. Totalt foreslår dette medlem at det
opprettes stillinger tilsvarende 60 nærings-phd. i 2009.
Dette medlem merker seg videre
at det i Regjeringens forslag er satt av midler til i alt 201 nye
rekrutteringsstillinger i 2009, og at bevilgningssatsen økes med
25 pst. for de nye stillingene. Av de foreslåtte stillingene for
2009 er 166 rene stipendiatstillinger, hvorav 10 er nærings-phd.
og 5 er knyttet til nordområdesatsingen, jf. St.prp. nr. 1 (2008–2009)
for Kunnskapsdepartementet.
Dette er positivt, men ikke på langt nær nok
– særlig sett i sammenheng med tidligere års nullvekst og brudd
på opptrappingsplanen for stipendiater. Dette medlem vil
understreke at behovet for forskerutdannet personale ved institusjonene
er stort og vil øke betydelig i årene som kommer. NIFU STEP har
anslått behovet for å være 520 nye stipendiater årlig frem til 2016
dersom man skal nå det såkalte en-prosent-målet om offentlig finansiert
FoU. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 137 mill.
kroner til opprettelse av ca. 369 nye stipendiatstillinger utover
Regjeringens forslag. Samlet foreslår dette medlem at
det opprettes ca. 520 stipendiatstillinger i 2009, i tillegg til
nordområdestipendiater og nærings-phd.
Etter dette medlems mening er
det også viktig å sikre et tilstrekkelig antall postdoktorstillinger, slik
at doktorgradsstipendiater etter avlagt doktorgrad har mulighet
til å få en rekrutteringsstilling ved en utdannings- eller forskningsinstitusjon
i påvente av en fast stilling. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 17,3 mill. kroner utover Regjeringens forslag til
opprettelse av ca. 65 nye postdoktorstillinger f.o.m. høsten 2009.
Samlet foreslår dette medlem at det opprettes 100
nye postdoktorstillinger i 2009.
I økonomiske nedgangstider er det særlig viktig å
satse på næringsrettet forskning med henblikk på fremtidig verdiskaping
og innovasjon. Dette medlem foreslår derfor blant
annet å bevilge 40 mill. kroner på å gjenopprette ordningen med
tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i SkatteFUNN som Regjeringen
fjernet i 2006. I tillegg ønsker dette medlem å øke
beløpsgrensene i SkatteFUNN-ordningen, jf. omtale under rammeområde
22. Videre styrker dette medlem den næringsrettede
forskningen, herunder brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) og ordningen
med Forsknings- og utviklingskontrakter, med til sammen 400 mill.
kroner.
Innenfor kunstfeltet er det et spesielt behov
for å bygge opp forskerkompetanse. Stipendprogrammet for kunstnerisk
utviklingsarbeid er en parallell til forskerutdanningene organisert
som doktorgradsprogrammer. Programmet skal sikre kunstnerisk utviklingsarbeid
på høyeste nivå og føre fram til kompetanse som førsteamanuensis. For
å styrke dette arbeidet foreslår dette medlem å bevilge
2,7 mill. kroner til dette formål.
Dette medlem merker seg videre
at Regjeringen foreslår å bevilge 3 mill. kroner som bidrag til
finansiering av bachelor i luftfartsfag ved Universitetet i Tromsø
(UiT). Dette medlem mener en slik bevilgning er for
lite, og foreslår å bevilge ytterligere 10 mill. kroner for å fullfinansiere
bachelorutdanningen i luftfartsfag ved UiT.
Dette medlem viser videre til
at Høgskolen i Gjøvik er i gang med bygging av et testlaboratorium
for universell utforming og har Norges eneste doktorgradsstipendiat
på universell utforming. Det er allerede etablert et samarbeid med
flere brukerorganisasjoner om medfinansiering og utprøving. Dette
medlem viser til at regjeringen Bondevik II konkurranseutsatte
Gjøvik-banen og stilte strenge krav til universell utforming til
driveren. Denne strekningen kan sees på som en pilotstrekning for
universell utforming av jernbanen. Gjøvik kommune er for øvrig blant
kommunene som er valgt ut som piloter i kommunesektoren. Det ligger
derfor godt til rette for å utvikle et kompetansemiljø med nasjonal
betydning innen universell utforming nettopp på Gjøvik. På denne
bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge 5 mill.
kroner til opprettelsen av et nasjonalt forskningssenter for universell
utforming ved Høgskolen i Gjøvik.
Dette medlem foreslår en økning
i satsingen på forskning og høyere utdanning på 1,5 mrd. kroner
utover Regjeringens forslag, hvorav 1,1 mrd. kroner er direkte merbevilgninger
over statsbudsjettet utover Regjeringens forslag. Dette medlem følger
på denne måten opp Venstres alternative budsjetter fra 2007 og 2008 som
begge hadde en betydelig økt satsing på forskning med over 1 mrd.
kroner mer enn det som ble sluttresultatet ved hjelp av regjeringspartiene i
Stortinget.
Økt satsing på forskning | |
Økte beløpsgrenser
SkatteFUNN (påløpt) | 442,0 |
Gjeninnføring
av tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i SkatteFUNN | 40,0 |
Næringsrettet
forskning | 350,0 |
Forsknings- og
utviklingskontrakter, Innovasjon Norge | 50,0 |
Basiskompensasjon
universitet og høyskoler | 220,0 |
369 nye stipendiatstillinger
| 137,0 |
65 nye postdocstillinger
| 17,3 |
50 nye nærings-phd
| 6,7 |
Norges forskningsråd
| 50,0 |
Utstyrsetterslep
| 100,0 |
Forskning klima/fornybar
energi | 100,0 |
Forskning miljøvennlig
drivstoff/hydrogen | 20,0 |
Div. mindre tiltak | 37,5 |
Forskningsfondet | 28 000,0 |
SUM FORSKNING/HØYERE UTDANNING
(ekskl. fondsavsetning) | 1 570,5 |
Dette medlem viser
bl.a. til Venstres merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2006–2007)
og vil ytterligere understreke betydningen av studentbarnehager.
Studentbarnehager har vært og er et viktig virkemiddel for å gi
alle lik rett til høyere utdanning, blant annet fordi ordningen
gir studenter med barn muligheten til å være heltidsstudenter. Studentbarnehager
er ikke som andre barnehager ved at tilbudet der er tilpasset studerende
foreldres behov for fleksibilitet. Dette medlem vil
understreke at Regjeringens generelle barnehagesatsing ikke nødvendigvis
tilfredsstiller studentenes behov for et særskilt barnehagetilbud.
Videre mener dette medlem at det er en forunderlig
diskrepans fra Regjeringens side å satse betydelige midler på barnehager,
men i for liten grad å sikre tilbudet ved studentbarnehagene. Tilskuddet
til studentbarnehagene er et viktig studentpolitisk virkemiddel
som er med på å sikre lik mulighet til utdanning og bedre velferd
for studenter med barn. Dette medlem foreslår på
denne bakgrunn å øke bevilgningen til studentbarnehager med 5 mill.
kroner. I tillegg foreslår dette medlem å styrke
velferdstilbudet i regi av studentsamskipnadene, med særlig henblikk
på psykisk helse, med til sammen 5 mill. kroner.
Dette medlem vil påpeke viktigheten
av internasjonalisering av høyere utdanning, og minne om Stortingets
målsetting om flere utenlandsstudenter. Dette medlem merker seg
at Regjeringen fortsatt ikke har funnet økonomisk rom for å gjeninnføre
utdanningsstøtte til første års utdanning på lavere grad (bachelornivå)
i land i Asia, Latin-Amerika og Afrika i tråd med merknaden fra
en samlet kirke-, utdannings- og forskningskomité, jf. Budsjett-innst.
S. nr. 12 (2005–2006). Dette medlem mener det er
viktig at norske utenlandsstudenter blir oppmuntret og har en reell
mulighet til å studere i land i Asia, Sør-Amerika og Afrika. Dette
medlem foreslår derfor å bevilge 0,4 mill. kroner til gjeninnføring
av utdanningsstøtte til første års utdanning i de berørte landene.
Dette medlem vil videre påpeke
at norske studenter siden 1985 har måttet ta studier i USA uten
studiestøtte til det såkalte "freshman-året". Dette har vært en
medvirkende faktor til at antallet norske studenter i USA har vært
sterkt synkende i alle årene etter 1985. Etter dette medlems mening
er det svært viktig å øke antallet norske studenter i USA, og samtidig
sikre at det å ta en bachelorgrad ved et amerikansk lærested ikke
bare er forbeholdt dem med god personlig økonomi. Dette medlem foreslår derfor
å bevilge 9,8 mill. kroner for å gjeninnføre støtte til freshman-året
i USA.
I tråd med satsingen på forskning
og høyere utdanning vil dette medlem samtidig understreke
betydningen av en vedvarende og sterk satsing på grunnopplæringen.
Skolen er en av våre viktigste oppdragende og "dannende" samfunnsinstitusjoner,
som skal formidle allmenndannelse, verdier, kunnskap og kulturarv.
Dette medlem mener det er av
avgjørende betydning at vi har kompetente og motiverte lærere i
grunn- og videregående skole. I vårt moderne samfunn er det et stadig
økende behov for kontinuerlig å oppdatere seg med hensyn til sitt
eget fagfelt, og lærere som yrkesgruppe er intet unntak. Dette
medlem vil derfor påpeke at det er nødvendig for lærere
i grunn- og videregående skole å ha mulighet til systematisk å både
fornye og komplettere sin fag- og yrkeskompetanse. Dette
medlem vil i denne sammenheng også påpeke at man i Sverige
har lansert "Lärarlyftet"; en omfattende kompetansehevingsreform
der videreutdanning er det bærende element.
Dette medlem mener – i likhet
med en samlet komité, jf. Innst. S. nr. 15 (2006–2007) – at det er
behov for en systematisk ordning som ivaretar hensynet om faglig
oppdatering for norske lærere på en bedre måte enn hva som er tilfellet
i dag, og vil i denne sammenheng vise til forslagene fra Venstre
i Dokument nr. 8:81 (2005–2006) om å innføre et kompetanseår for lærere
i grunn- og videregående skole, samt Dokument nr. 8:47 (2007–2008)
om et lærerløft for lærere i grunn- og videregående skole.
Dette medlem har merket seg at
Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2007–2008) viderefører bevilgningen
på om lag 400 mill. kroner knyttet til kompetanseheving for lærere
som lå inne i Kunnskapsløftet for å etablere et "varig system for
vidareutdanning for lærarar" og skolelederutdanning. Det er således
ikke snakk om noen ny satsing i bevilgningssammenheng.
Dette medlem har i denne forbindelse
merket seg den nylig fremlagte strategien "Kompetanse for kvalitet
– strategi for videreutdanning av lærere", hvor det blant annet
fremgår at finansiering av videreutdanningen skal dekkes med 80
pst. bidrag fra stat og lokal skoleeier, mens 20 pst. skal dekkes
av den enkelte lærer. Videreutdanningsordningen som Regjeringen
går inn for skal, ferdig utbygd, omfatte ca. 2 500 lærere årlig.
Dette medlem merker seg at Regjeringen
med dette i noen grad etterkommer Venstres ønske om å få på plass
en systematisk ordning for videreutdanning av lærere, men at dimensjonene i
ordningen er langt under det Venstre har tatt til orde for. Dette
medlem vil understreke at Venstre har som ambisjon at alle
lærere på alle trinn skal få mulighet til kompetansehevende videreutdanning
med jevne mellomrom – uten reduksjon i lønn, dvs. at stat og lokal
skoleeier skal stå for alle kostnader – og at en slik ordning gradvis
skal innfases.
Dette medlem foreslår på denne
bakgrunn å bevilge 350 mill. kroner utover Regjeringens forslag
til kompetanseheving av lærere, noe som ut fra strategien skissert
ovenfor potensielt vil kunne gi om lag 70 pst. flere lærere muligheten til
kompetansehevende videreutdanning uten reduksjon i lønn, gitt en
tilfredsstillende vikarsituasjon og kapasitet i høyskole- og universitetssystemet.
Etter dette medlems mening er
mangelen på lærere den største utfordringen norsk skole står overfor
i årene som kommer. Dette medlem savner en vilje
fra Regjeringens side til å ta dette spørsmålet tilstrekkelig på
alvor. Dette medlem merker seg at det i St.prp. nr.
1 (2008–2009) er satt av til sammen 50 mill. kroner til ulike rekrutteringstiltak
i 2009. Dette medlem mener at en slik satsing er
for liten, gitt de store utfordringene man står overfor.
Dette medlem viser i denne sammenheng
til Dokument nr. 8:68 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 239 (2006–2007),
om å utarbeide forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å
sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående
skole. Ovennevnte representantforslag henviser til at halvparten
av lærerne i videregående skole er over 50 år, mens det i grunnskolen
er 37 pst. i samme aldersgruppe. Samtidig vises det til at gjennomsnittsalderen
for ansatte i den videregående skolen er 49 år. I løpet av en tiårsperiode
vil man derfor trolig måtte erstatte et ikke ubetydelig antall lærere
i den videregående skolen. Tilsvarende gjelder også for grunnskolen.
Parallelt med dette øker antallet elever. I ovennevnte representantforslag
påpekes det at minimum fire elementer må vektlegges i utarbeidelsen
av en nasjonal rekrutteringsplan for lærere. For det første må planen
inneholde strategier for å gjøre læreryrket mer attraktivt og dermed
få flere til å velge å bli lærere. For det andre må det utvikles
strategier for å rekruttere lærere fra andre relevante yrker, for
eksempel gjennom å etablere særskilte pedagogiske kvalifiseringsstipend.
For det tredje må man styrke og sikre systematisk kompetanseheving
hos lærere. For det fjerde må man igangsette målrettede seniortiltak
for å beholde verdifull kompetanse lengst mulig i skolen.
Dette medlem foreslår på denne
bakgrunn å bevilge 200 mill. kroner til utarbeidelse og oppstart
av forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre tilstrekkelig
antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående skole. Spesiell vekt
skal legges på å etablere stipendordninger for å tiltrekke potensielle
lærere fra andre yrker, samt ulike seniortiltak for å beholde lærerne
som allerede er i skolen lengst mulig i yrket.
Dette medlem vil understreke
at Venstres forslag om økte bevilgninger til kompetanseheving og
rekruttering av lærere, medregnet Regjeringens forslag, utgjør om
lag 1 mrd. kroner.
Elevbedrifter og gründervirksomhet i skolen
har en samlende virkning på elever og gir alle like muligheter til
å delta. Praktiske og nyttige prosjekter fremmer deltagelse og selvtillit
hos dem som deltar uten at det stigmatiserer. Samtidig er det et
ønske om å få i gang kantiner drevet av elever ved mange skoler. Dette
medlem ønsker å stimulere til dette, og foreslår å bevilge
25 mill. kroner til et prøveprosjekt knyttet til elevdrevne kantiner.
Det forutsettes at midlene ikke skal brukes til å ansette kantinepersonell
ved den enkelte skole.
Mange ulike instanser rundt om i kommunene skal
ta seg av det forebyggende arbeidet knyttet til barn og unge med
problemer, uten noen koordinerende eller overordnet styring. Dette medlem ønsker
derfor å styrke forebyggingsarbeid og samhandling på en rekke områder
for å forhindre fattigdom og gi alle så like levekår som mulig.
For å gjøre samarbeidet bedre ønsker dette medlem å
prøve ut prosjekter med koordinering av barnevern, helsetjeneste
og skole rundt den enkelte elev for om mulig å hindre frafall fra
skolen. Dette medlem vil i første omgang bevilge
50 mill. kroner til disse tiltakene.
En del elever i norsk skole har lese- og skrivevansker.
I en stadig mer teoribasert skole kan dette føre til manglende kompetanse
og dermed vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet. For
å motvirke dette foreslår dette medlem å igangsette
en prøveordning med prosjektstøtte for ytterligere å hjelpe elever
med lese- og skrivevansker. Ordningen skal administrereres av Utdanningsdirektoratet,
alle skoler kan søke om støtte til mindre prosjekter. Innsatsen
skal sees i sammenheng med forslaget om bedre samhandling mellom
barnevern, helsetjeneste og skole. Dette medlem foreslår å
bevilge 25 mill. kroner til prøveordningen.
Dette medlem vil videre påpeke
at det med tanke på Kunnskapsløftet er et stort behov for å utvikle
nye læremidler til bruk i den samiske grunnskolen. Dette gjelder
læremidler både til elever som har samisk som førstespråk og til
de som har det som andrespråk. Dette medlem foreslår
derfor å øke bevilgningen med til sammen 5 mill. kroner for å styrke
produksjonen av samiske læremidler (3 mill. kroner) og bedre vilkårene
for samiske lærebokforfattere og ‑produsenter (2 mill. kroner).
Dette medlem viser til det viktige
arbeidet som utføres i forbindelse med samarbeidet mellom skole
og hjem, og vil understreke at dette er et område som behøver ytterligere
styrking for å gi barn et best mulig utbytte av opplæringen, jf. bl.a.
Innst. S. nr. 164 (2006–2007). Dette medlem vil i
denne forbindelse særlig vise til det viktige arbeidet Foreldreutvalget
for grunnskolen (FUG) gjør. På denne bakgrunn ønsker dette
medlem å styrke tilskuddet med 2,5 mill. kroner.
Dette medlem er opptatt av å
bevare gamle håndverksfag, og viser i denne forbindelse til omtalen
i fjorårets budsjettproposisjon for Kunnskapsdepartementet hvor
bl.a. følgende ble påpekt:
"Fleire gamle handtverksfag er i ferd med å forsvinne.
Dette kan føre til at viktig kompetanse går tapt. Faga er viktig
å halde på, både i seg sjølve og som ein del av den norske kulturarven. Bruken
av midlane skal innrettast slik at kunnskapen blir formidla til
relevante aktørar innanfor fag- og yrkesopplæringa."
Dette medlem merker seg at Regjeringen
i fjorårets budsjett bevilget 5 mill. kroner til stipend for å styrke
tradisjonelle håndverksfag, men mener at det behøves et betydelig
løft for at ikke disse fagene skal gå tapt. På denne bakgrunn foreslår dette
medlem å styrke satsingen på tradisjonelle håndverksfag
med 5 mill. kroner i 2009.
Dette medlem viser videre til
at det i 2006 ble gjennomført en evaluering av tilskuddsordningen
for utvikling av musikk- og kulturskoler, og at evalueringen viste
at ordningen har ført til økt kulturell og musikalsk aktivitet i
kommunene. Dette medlem mener at dette er en viktig
ordning som det bør satses ytterligere på. På denne bakgrunn foreslår dette
medlem å styrke satsingen på musikk- og kulturskoler over Kunnskapsdepartementets
budsjett med 2,5 mill. kroner.
Dette medlem mener også at det
er nødvendig å styrke kvaliteten og kompetansen i rådgivningstjenesten,
og viser i denne forbindelse blant annet til den brede omtalen av
skolerådgivning i Innst. S. nr. 164 (2006–2007), jf. St.meld. nr.
16 (2006–2007). På denne bakgrunn foreslår dette medlem å
styrke rådgivningstjenesten med 5 mill. kroner.
Dette medlem viser videre til
at leksehjelp er et viktig tiltak som gir bedre tilrettelegging
av opplæringen for den enkelte elev. På denne bakgrunn foreslår dette
medlem å styrke satsingen på leksehjelp med 10 mill. kroner.
Dette medlem ønsker også å styrke
elevorganisasjonens arbeid som talerør for norske elever. På denne
bakgrunn foreslår dette medlem å øke bevilgningen
til drift og tiltak i Elevorganisasjonens regi med 0,3 mill. kroner.
Dette medlem er enig i intensjonen
om gratis læremidler i den videregående skolen, men mener at den
eksisterende ordningen ikke er god nok, og i praksis er blitt en
byråkratisk utlånsordning som er ressurskrevende for administrasjonen
og upraktisk for elevene. Dette medlem går derfor
imot de foreslåtte bevilgningene til gratis læremidler i Regjeringens
forslag, og foreslår heller å innføre behovsprøvd stipend for læremidler
i videregående skole. Maksimalt stipend økes til 600 kroner pr.
måned, og er et mye mer målrettet tiltak som vil hjelpe dem som trenger
det mest.
Dette medlem ønsker heller ikke
å prioritere utvidet timetall i grunnskolen, all den tid vi står overfor
store utfordringer knyttet til lærermangel og kompetanseheving blant
lærere. I statsbudsjettet for 2008 ble det innført fem ekstra uketimer,
og i statsbudsjettet for 2009 foreslår Regjeringen to uketimer ekstra
øremerket fysisk aktivitet. Dette medlem vil heller
omprioritere Regjeringens bevilgninger på disse områdene til en
målrettet satsing på kompetanse og rekruttering av lærere, jf. omtale
ovenfor. Med hensyn til å øke barn og unges fysiske aktivitet foreslår dette
medlem i stedet å bevilge til sammen 60 mill. kroner til
ulike friluftstiltak – bl.a. i regi av frivillige organisasjoner
– utover Regjeringens forslag, jf. forslag under rammeområdene 3
og 13.
Dette medlem går videre imot
Regjeringens opplegg for gratis frukt og grønt i skolen, jf. bl.a. Venstres
merknader i Innst. S. nr. 230 (2006–2007), og vil avvikle dagens
ordning f.o.m. høsten 2009. Dette medlem mener at
det ut fra dagens budsjettsituasjon vil være mye mer målrettet og
hensiktsmessig å foreta en omlegging av merverdiavgiftssystemet
ved å innføre full mva. på brus og sterkt sukkerholdige drikkevarer,
og samtidig innfører lav merverdiavgiftssats for frukt og grønt,
jf. omtale under rammeområde 22. Dette vil gagne hele befolkningen,
også elevene, og er et viktig helse- og forbrukerpolitisk grep.
Dette medlem har merket seg at
Regjeringen følger opp Venstres tidligere forslag om å gjeninnføre
rentekompenasjonsordningen for skolebygg, noe dette medlem mener
er en fornuftig prioritering fra Regjeringens side. Dette medlem er
imidlertid kjent med at rentekompensasjonsordningen p.t. kun gjelder
kommunale og fylkeskommunale anlegg, og at privatskoler således
ikke omfattes av ordningen. Dette medlem mener på
prinsipielt grunnlag at også elever og tilsatte ved privatskoler
bør ha anledning til å nyte godt av en slik ordning, all den tid
bygningsmassen ved disse skolene gjennomgående ikke er vesentlig
forskjellig i forhold til den offentlige skolen.
Dette medlem viser
til det brede forliket om stat/kirke i Stortinget våren 2008, og
at det er en forutsetning i forliket at det skal gjennomføres en
demokratireform i Den norske kirke. Dette medlem merker
seg at Regjeringen har satt av ca. 5 mill. kroner til Kirkerådet
og bispedømmerådene i forbindelse med reformen. Dette medlem mener
en slik bevilgning er for lite, og foreslår å øke bevilgningen til
arbeidet med demokratireformen med ytterligere 10 mill. kroner.
Det forutsettes at Regjeringen fortsetter arbeidet med reformen
i dialog med kirken, og kommer tilbake til Stortinget med en egen
sak om demokratireformen.
Dette medlem har videre merket
seg det viktige arbeidet som utføres av Kirkens ressurssenter mot
vold og overgrep. Dette medlem er kjent med at ressurssenteret
har behov for økte driftsmidler, og foreslår derfor å bevilge 0,3
mill. kroner til dette formål.
Dette medlem viser til at det
har blitt vanskeligere å få fylt ledige prestestillinger på grunn
av økt prestemangel. Dette medlem mener Den norske
kirke vil få vanskeligheter med å utfylle sin funksjon som folkekirke
dersom kirken mangler de prester som skal til for å ta seg av menighetene,
og foreslår å bevilge 10 mill. kroner til prestetjenesten.
Tabellen nedenfor viser hvilke tall som lå til grunn
for partienes alternative forslag til netto utgiftsramme for rammeområde
16 Kirke, utdanning og forskning i finansinnstillingen, jf. Budsjett-innst.
S. I (2008–2009). Alle forslagene hadde forskjellig utgiftsramme.
Regjeringspartienes forslag til utgiftsramme hadde flertall (Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet) og ble vedtatt under
finansdebatten 27. november 2008. For rammeområde 16 ble netto utgiftsramme
vedtatt økt med 33,55 mill. kroner fra kr 39 205 395 000 til kr 39 238 945 000.
Oversikt over tall til
grunn for partienes forslag til utgiftsramme i finansinnstillingen.
Bare poster med avvik. (Endring i forhold til Regjeringens forslag
i parentes)
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr. 1 med Tillegg 1 og
3 | A, SV, Sp | FrP | H | KrF | V |
Utgifter
(i hele tusen kroner) |
200 | | Kunnskapsdepartementet | 224
388 | 224
388 (0) | 201
299 (-23 089) | 209
388 (-15 000) | 224
388 (0) | 224 388 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 215 240 | 215 240 (0) | 192 801 (-22
439) | 200 240 (-15
000) | 215 240 (0) | 215 240 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 6 503 | 6 503 (0) | 5 853 (-650) | 6 503 (0) | 6 503 (0) | 6 503 (0) |
205 | | Skoleombud | | 0 | 2
500 | 0 | 0 | 0 |
| 1 | Driftsutgifter
(ny post) | 0 | 0 (0) | 2 500 (+2
500) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
206 | | Aktive
Foreldre | | 0 | 500 | 0 | 0 | 0 |
| 1 | Driftsutgifter
(ny post) | 0 | 0 (0) | 500 (+500) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
220 | | Utdanningsdirektoratet | 247
801 | 253
801 (+6 000) | 223
021 (-24 780) | 247
801 (0) | 247
801 (0) | 247 801 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 202 018 | 202 018 (0) | 181 816 (-20
202) | 202 018 (0) | 202 018 (0) | 202 018 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 3 519 | 3 519 (0) | 3 167 (-352) | 3 519 (0) | 3 519 (0) | 3 519 (0) |
| 70 | Tilskudd til læremidler mv. | 42 264 | 48 264 (+6
000) | 38 038 (-4
226) | 42 264 (0) | 42 264 (0) | 42 264 (0) |
221 | | Foreldreutvalget
for grunnopplæringen | 8
777 | 9
777 (+1 000) | 9
777 (+1 000) | 8
777 (0) | 24
777 (+16 000) | 8 777 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 8 777 | 9 777 (+1
000) | 9 777 (+1
000) | 8 777 (0) | 24 777 (+16 000) | 8 777 (0) |
222 | | Statlige
grunn- og videregående skoler og grunnskoleinternat | 124
572 | 124
572 (0) | 64
520 (-60 052) | 124
572 (0) | 124
572 (0) | 126 972 (+2 400) |
| 1 | Driftsutgifter | 120 104 | 120 104 (0) | 60 052 (-60
052) | 120 104 (0) | 120 104 (0) | 120 004 (-100) |
| 60 | Tilskudd hjem/skole-arbeid
(ny post) | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 2 500 (+2 500) |
223 | | Samisk
utdanningsadministrasjon | 33
290 | 33
290 (0) | 8
323 (-24 967) | 33
290 (0) | 33
290 (0) | 33 290 (0) |
| 50 | Tilskudd til Sametinget | 33 290 | 33 290 (0) | 8 323 (-24
967) | 33 290 (0) | 33 290 (0) | 33 290 (0) |
225 | | Tiltak
i grunnopplæringen | 1
127 494 | 1
145 994 (+18 500) | 1
175 928 (+48 434) | 1
267 494 (+140 000) | 1
187 394 (+59 900) | 1 215 294 (+87 800) |
| 50 | Tilskudd til elevbedrifter, kantine,
elevdeltagelse (ny post) | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 25 000 (+25 000) |
| 51 | Tilskudd til tiltak
for å
motvirke "drop-out" (ny post) | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 50 000 (+50 000) |
| 62 | Tilskudd til digitale
læremidler (ny post) | 0 | 0 (0) | 25 000 (+25 000) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
| 63 | Tilskudd til samisk
i grunnopplæringen | 47 505 | 47 505 (0) | 0 (-47 505) | 47 505 (0) | 47 505 (0) | 52 505 (+5 000) |
| 64 | Tilskudd til opplæring
av barn og unge asylsøkere | 173 379 | 188 379 (+15 000) | 92 412 (-80
967) | 173 379 (0) | 188 379 (+15 000) | 173 379 (0) |
| 66 | Tilskudd til leirskoleopplæring | 38 926 | 38 926 (0) | 73 926 (+35 000) | 38 926 (0) | 38 926 (0) | 38 926 (0) |
| 67 | Tilskudd til opplæring
i finsk | 8 973 | 8 973 (0) | 0 (-8 973) | 8 973 (0) | 8 973 (0) | 8 973 (0) |
| 70 | Tilskudd til opplæring
av lærlinger og lærekandidater med spesielle behov | 8 698 | 8 698 (0) | 13 198 (+4
500) | 8 698 (0) | 51 698 (+43 000) | 8 698 (0) |
| 71 | Tilskudd til utvikling
av musikk- og kulturskolene | 9 121 | 9 121 (0) | 0 (-9 121) | 9 121 (0) | 11 021 (+1
900) | 11 621 (+2 500) |
| 74 | Tilskudd til organisasjoner | 11 428 | 14 928 (+3
500) | 11 928 (+500) | 11 428 (0) | 11 428 (0) | 11 728 (+300) |
| 76 | Leksehjelp (ny
post) | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 15 000 (+15 000) | 0 (0) | 0 (0) |
| 76 | Tilskudd til skoler
m/elever m/særskilte behov (ny post) | 0 | 0 (0) | 35 000 (+35 000) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
| 77 | Sommerskole (ny
post) | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 15 000 (+15 000) | 0 (0) | 0 (0) |
| 77 | Tilskudd til skoler
m/blinde og svaksynte (ny post) | 0 | 0 (0) | 5 000 (+5
000) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
| 78 | Tilskudd til elever
med
dysleksi og lignende (ny post) | 0 | 0 (0) | 10 000 (+10 000) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
| 78 | Tilskudd til rådgivningstjeneste
(ny post) | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 5 000 (+5 000) |
| 79 | Kompetansetiltak
fysisk
aktivitet (ny post) | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 10 000 (+10 000) | 0 (0) | 0 (0) |
| 79 | Skolemat i grunnskolen (ny
post) | 0 | 0 (0) | 80 000 (+80 000) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
| 80 | Seniortiltak lærere (ny
post) | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 50 000 (+50 000) | 0 (0) | 0 (0) |
| 81 | Rekrutteringstiltak
for lærere i andre yrker (ny post) | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 50 000 (+50 000) | 0 (0) | 0 (0) |
226 | | Kvalitetsutvikling
i grunnopplæringen | 1
007 539 | 1
020 039 (+12 500) | 1
078 137 (+70 598) | 1
028 839 (+21 300) | 1
134 539 (+127 000) | 1 597 539 (+590 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 1 003 911 | 1 016 411 (+12 500) | 1 061 209 (+57 298) | 1 003 911 (0) | 1 130 911 (+127 000) | 1 033 911 (+30 000) |
| 22 | Nasjonalt senter
for skriveopplæring og skriveforskning ved Høgskolen i Sør-Trøndelag
(ny post) | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 4 000 (+4
000) | 0 (0) | 0 (0) |
| 22 | Tiltak for kompetanse-heving
og rekruttering av lærere (ny post) | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 550 000 (+550 000) |
| 23 | Science senter
Østfold (ny post) | 0 | 0 (0) | 13 300 (+13 300) | 13 300 (+13 300) | 0 (0) | 0 (0) |
| 24 | Nasjonalt senter
for grunnopplæring ved Høgskolen i Hedmark (ny post) | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 4 000 (+4
000) | 0 (0) | 0 (0) |
| 76 | Leksehjelp (ny
post) | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 10 000 (+10 000) |
227 | | Tilskudd
til særskilte skoler | 62
345 | 62
345 (0) | 63
845 (+1 500) | 62
345 (0) | 62
345 (0) | 62 345 (0) |
| 71 | Tilskudd til internatdrift ved
Krokeide yrkesskole | 20 988 | 20 988 (0) | 21 988 (+1
000) | 20 988 (0) | 20 988 (0) | 20 988 (0) |
| 72 | Tilskudd til Røde
Kors
Nordisk United World
College | 26 470 | 26 470 (0) | 26 970 (+500) | 26 470 (0) | 26 470 (0) | 26 470 (0) |
228 | | Tilskudd
til private skoler mv. | 2
581 197 | 2
582 197 (+1 000) | 2
788 624 (+207 427) | 2
606 197 (+25 000) | 2
580 197 (-1 000) | 2 566 197 (-15 000) |
| 70 | Private grunnskoler | 986 748 | 986 748 (0) | 1 060 748 (+74 000) | 986 748 (0) | 970 748 (-16
000) | 971 748 (-15 000) |
| 71 | Private videregående
skoler | 1 090 038 | 1 091 038 (+1
000) | 1 172 038 (+82 000) | 1 090 038 (0) | 1 090 038 (0) | 1 090 038 (0) |
| 72 | Private videregående
skoler godkjent etter kap. 6A i
privatskoleloven | 190 472 | 190 472 (0) | 204 472 (+14 000) | 190 472 (0) | 190 472 (0) | 190 472 (0) |
| 73 | Private grunnskoler
i
utlandet | 64 041 | 64 041 (0) | 68 841 (+4
800) | 64 041 (0) | 64 041 (0) | 64 041 (0) |
| 74 | Private videregående
skoler i utlandet | 15 336 | 15 336 (0) | 16 486 (+1
150) | 15 336 (0) | 15 336 (0) | 15 336 (0) |
| 75 | Private skoler
for funksjonshemmede elever | 148 049 | 148 049 (0) | 159 049 (+11 000) | 148 049 (0) | 148 049 (0) | 148 049 (0) |
| 76 | Andre private
skoler | 35 417 | 35 417 (0) | 38 067 (+2
650) | 35 417 (0) | 35 417 (0) | 35 417 (0) |
| 77 | Den tyske skolen
i Oslo | 8 833 | 8 833 (0) | 9 483 (+650) | 8 833 (0) | 8 833 (0) | 8 833 (0) |
| 78 | Kompletterende
undervisning | 25 751 | 25 751 (0) | 27 751 (+2
000) | 25 751 (0) | 25 751 (0) | 25 751 (0) |
| 79 | Toppidrett | 14 337 | 14 337 (0) | 28 714 (+14 377) | 19 337 (+5
000) | 14 337 (0) | 14 337 (0) |
| 80 | Privatskoleorganisasjoner | 609 | 609 (0) | 909 (+300) | 609 (0) | 609 (0) | 609 (0) |
| 81 | Elevutveksling
til utlandet | 1 566 | 1 566 (0) | 2 066 (+500) | 1 566 (0) | 1 566 (0) | 1 566 (0) |
| 82 | Kapitaltilskudd
til friskoler (ny post) | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 20 000 (+20 000) | 15 000 (+15 000) | 0 (0) |
229 | | Andre
tiltak | 12
433 | 12
433 (0) | 12
933 (+500) | 12
433 (0) | 13
433 (+1 000) | 12 433 (0) |
| 70 | Tilskudd til sikkerhetsopplæring
for fiskere | 12 433 | 12 433 (0) | 12 933 (+500) | 12 433 (0) | 13 433 (+1 000) | 12 433 (0) |
230 | | Kompetansesentre
for
spesialundervisning | 675
816 | 675
816 (0) | 705
816 (+30 000) | 675
816 (0) | 675
816 (0) | 675 816 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 618 546 | 618 546 (0) | 648 546 (+30 000) | 618 546 (0) | 618 546 (0) | 618 546 (0) |
246 | | Kvalitetsutvikling
i rådgivningstjenesten | | 0 | 950 | 0 | 0 | 0 |
| 1 | Prosjektmidler
til
PROFRÅD (ny post) | 0 | 0 (0) | 950 (+950) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
253 | | Folkehøyskoler | 619
078 | 619
478 (+400) | 598
778 (-20 300) | 622
078 (+3 000) | 632
078 (+13 000) | 619 078 (0) |
| 70 | Tilskudd til folkehøyskoler | 614 876 | 614 876 (0) | 594 876 (-20
000) | 617 876 (+3
000) | 622 876 (+8
000) | 614 876 (0) |
| 71 | Tilskudd til Folkehøgskolerådet | 3 501 | 3 501 (0) | 3 201 (-300) | 3 501 (0) | 8 501 (+5
000) | 3 501 (0) |
| 72 | Tilskudd til nordiske
folkehøyskoler | 701 | 1 101 (+400) | 701 (0) | 701 (0) | 701 (0) | 701 (0) |
254 | | Tilskudd
til voksenopplæring | 198
969 | 198
969 (0) | 149
969 (-49 000) | 156
969 (-42 000) | 198
969 (0) | 198 969 (0) |
| 70 | Tilskudd til studieforbund | 173 828 | 173 828 (0) | 120 828 (-53
000) | 128 828 (-45
000) | 173 828 (0) | 173 828 (0) |
| 71 | Tilskudd til fjernundervisning | 12 504 | 12 504 (0) | 17 504 (+5
000) | 12 504 (0) | 12 504 (0) | 12 504 (0) |
| 73 | Tilskudd til voksenopplæringsorganisasjoner | 9 001 | 9 001 (0) | 8 001 (-1
000) | 9 001 (0) | 9 001 (0) | 9 001 (0) |
| 74 | Tilskudd til studiesenter Nord-Troms
(ny post) | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 3 000 (+3
000) | 0 (0) | 0 (0) |
255 | | Tilskudd
til freds- og
menneskerettssentre mv. | 50
974 | 50
974 (0) | 50
974 (0) | 50
974 (0) | 51
974 (+1 000) | 50 974 (0) |
| 72 | Stiftelsen Arkivet | 5 354 | 5 354 (0) | 5 354 (0) | 5 354 (0) | 6 354 (+1
000) | 5 354 (0) |
256 | | Vox
– Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet | 54
041 | 54
041 (0) | 53
041 (-1 000) | 54
041 (0) | 54
041 (0) | 54 041 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 39 956 | 39 956 (0) | 38 956 (-1
000) | 39 956 (0) | 39 956 (0) | 39 956 (0) |
257 | | Program
for basiskompetanse i arbeidslivet | 38
570 | 38
570 (0) | 38
570 (0) | 138
570 (+100 000) | 38
570 (0) | 38 570 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 38 570 | 38 570 (0) | 38 570 (0) | 138 570 (+100 000) | 38 570 (0) | 38 570 (0) |
258 | | Analyse
og utviklings-arbeid | 38
066 | 38
066 (0) | 27
466 (-10 600) | 38
066 (0) | 16
066 (-22 000) | 38 066 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 3 740 | 3 740 (0) | 3 740 (0) | 3 740 (0) | 1 740 (-2
000) | 3 740 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 34 326 | 34 326 (0) | 23 726 (-10
600) | 34 326 (0) | 14 326 (-20
000) | 34 326 (0) |
270 | | Studier
i utlandet og sosiale formål for studenter | 299
758 | 299
758 (0) | 303
758 (+4 000) | 302
758 (+3 000) | 309
758 (+10 000) | 309 758 (+10 000) |
| 74 | Tilskudd til velferdsarbeid | 68 048 | 68 048 (0) | 68 048 (0) | 71 048 (+3
000) | 78 048 (+10 000) | 78 048 (+10 000) |
| 75 | Tilskudd til bygging
av
studentboliger | 220 816 | 220 816 (0) | 224 816 (+4
000) | 220 816 (0) | 220 816 (0) | 220 816 (0) |
271 | | Universiteter | 13
151 993 | 13
154 993 (+3 000) | 13
302 993 (+151 000) | 13
338 993 (+187 000) | 13
176 993 (+25 000) | 13 412 493 (+260 500) |
| 50 | Basisfinansiering statlige universiteter | 7 385 211 | 7 388 211 (+3 000) | 7 485 211 (+100 000) | 7 540 211 (+155 000) | 7 390 211 (+5 000) | 7 501 211 (+116 000) |
| 51 | Resultatbasert
undervisningsfinansiering statlige universiteter | 2 770 693 | 2 770 693 (0) | 2 770 693 (0) | 2 770 693 (0) | 2 770 693 (0) | 2 780 693 (+10 000) |
| 52 | Forskningsfinansiering statlige
universiteter | 2 996 089 | 2 996 089 (0) | 3 047 089 (+51 000) | 3 028 089 (+32 000) | 3 016 089 (+20 000) | 3 130 589 (+134 500) |
272 | | Vitenskapelige
høyskoler | 1
220 669 | 1
220 935 (+266) | 1
224 386 (+3 717) | 1
232 969 (+12 300) | 1
220 669 (0) | 1 284 469 (+63 800) |
| 50 | Basisfinansiering
statlige vitenskapelige høyskoler | 579 327 | 579 327 (0) | 580 327 (+1
000) | 583 827 (+4
500) | 579 327 (0) | 636 627 (+57 300) |
| 51 | Resultatbasert
undervisningsfinansiering statlige vitenskapelige høyskoler | 222 126 | 222 126 (0) | 222 126 (0) | 222 126 (0) | 222 126 (0) | 222 926 (+800) |
| 52 | Forskningsfinansiering statlige
vitenskapelige høyskoler | 154 874 | 154 874 (0) | 155 674 (+800) | 158 874 (+4
000) | 154 874 (0) | 159 374 (+4 500) |
| 70 | Basisfinansiering
private vitenskapelige høyskoler | 102 076 | 102 076 (0) | 102 926 (+850) | 103 076 (+1
000) | 102 076 (0) | 102 076 (0) |
| 71 | Resultatbasert
undervisningsfinansiering private vitenskapelige høyskoler | 109 522 | 109 522 (0) | 109 522 (0) | 109 522 (0) | 109 522 (0) | 109 622 (+100) |
| 72 | Forskningsfinansiering private
vitenskapelige
høyskoler | 52 744 | 53 010 (+266) | 53 811 (+1
067) | 55 544 (+2
800) | 52 744 (0) | 53 844 (+1 100) |
275 | | Høyskoler | 7
912 780 | 7
912 780 (0) | 7
947 648 (+34 868) | 8
007 480 (+94 700) | 7
919 380 (+6 600) | 7 975 080 (+62 300) |
| 50 | Basisfinansiering
statlige høyskoler | 5 112 563 | 5 112 563 (0) | 5 139 563 (+27 000) | 5 181 563 (+69 000) | 5 112 563 (0) | 5 143 363 (+30 800) |
| 51 | Resultatbasert
undervisningsfinansiering statlige høyskoler | 1 985 489 | 1 985 489 (0) | 1 985 489 (0) | 1 985 489 (0) | 1 985 489 (0) | 1 993 189 (+7 700) |
| 52 | Forskningsfinansiering
statlige høyskoler | 283 818 | 283 818 (0) | 289 152 (+5
334) | 299 818 (+16 000) | 283 818 (0) | 304 568 (+20 750) |
| 70 | Basisfinansiering
private høyskoler | 290 419 | 290 419 (0) | 292 419 (+2
000) | 294 919 (+4
500) | 297 019 (+6
600) | 291 569 (+1 150) |
| 71 | Resultatbasert
undervisningsfinansiering private høyskoler | 231 063 | 231 063 (0) | 231 063 (0) | 231 063 (0) | 231 063 (0) | 232 263 (+1 200) |
| 72 | Forskningsfinansiering
private høyskoler | 9 428 | 9 428 (0) | 9 962 (+534) | 14 628 (+5
200) | 9 428 (0) | 10 128 (+700) |
276 | | Fagskoleutdanning | 343
277 | 343
277 (0) | 418
277 (+75 000) | 343
277 (0) | 343
277 (0) | 343 277 (0) |
| 72 | Annen fagskoleutdanning | 25 814 | 25 814 (0) | 100 814 (+75 000) | 25 814 (0) | 25 814 (0) | 25 814 (0) |
281 | | Fellesutgifter
for
universiteter og høyskoler | 969
083 | 969
417 (+334) | 1
204 083 (+235 000) | 975
083 (+6 000) | 969
083 (0) | 971 783 (+2 700) |
| 1 | Driftsutgifter | 401 954 | 402 288 (+334) | 401 954 (0) | 407 954 (+6
000) | 401 954 (0) | 404 654 (+2 700) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og
vedlikehold | 15 100 | 15 100 (0) | 245 100 (+230 000) | 15 100 (0) | 15 100 (0) | 15 100 (0) |
| 80 | Tilskudd til luftfartsfag (ny
post) | 0 | 0 (0) | 5 000 (+5
000) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
285 | | Norges
forskningsråd | 1
427 291 | 1
427 291 (0) | 1
453 958 (+26 667) | 1
499 991 (+72 700) | 1
427 291 (0) | 1 686 691 (+259 400) |
| 52 | Forskningsformål | 1 184 345 | 1 184 345 (0) | 1 211 012 (+26 667) | 1 257 045 (+72 700) | 1 184 345 (0) | 1 443 745 (+259 400) |
288 | | Internasjonale
samarbeidstiltak | 1
317 065 | 1
317 065 (0) | 1
327 065 (+10 000) | 1
317 065 (0) | 1
317 065 (0) | 1 317 065 (0) |
| 72 | Internasjonale
grunnforskningsorganisasjoner | 174 125 | 174 125 (0) | 184 125 (+10 000) | 174 125 (0) | 174 125 (0) | 174 125 (0) |
310 | | Tilskudd til trossamfunn m.m. | 158 261 | 158 261 (0) | 158 261 (0) | 158 261 (0) | 158 861 (+600) | 158 261 (0) |
| 76 | Tilskudd til råd
for tro og livssyn | 5 049 | 5 049 (0) | 0 (-5 049) | 5 049 (0) | 5 649 (+600) | 5 049 (0) |
| 77 | Medlemsbasert
tilskudd til tros- og livssynsmenigheter inkludert Den norske kirke
(ny post) | 0 | 0 (0) | 5 049 (+5
049) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
340 | | Kirkelig
administrasjon | 538
984 | 538
984 (0) | 572
334 (+33 350) | 571
984 (+33 000) | 595
884 (+56 900) | 559 284 (+20 300) |
| 1 | Driftsutgifter | 154 479 | 154 479 (0) | 154 479 (0) | 154 479 (0) | 185 479 (+31 000) | 174 479 (+20 000) |
| 71 | Tilskudd til kirkelige
formål | 190 050 | 190 050 (0) | 191 400 (+1
350) | 193 050 (+3
000) | 194 950 (+4
900) | 190 350 (+300) |
| 72 | Tilskudd til kirkelig
virksomhet i kommunene | 10 000 | 10 000 (0) | 40 000 (+30 000) | 10 000 (0) | 31 000 (+21 000) | 10 000 (0) |
| 73 | Tilskudd til virksomheten ved
Nidaros domkirke | 3 000 | 3 000 (0) | 4 000 (+1
000) | 3 000 (0) | 3 000 (0) | 3 000 (0) |
| 74 | Tilskudd til Oslo
domkirke | 1 000 | 1 000 (0) | 2 000 (+1
000) | 1 000 (0) | 1 000 (0) | 1 000 (0) |
| 76 | Tilskudd til forsøks-
og
utviklingstiltak i kirken | 4 000 | 4 000 (0) | 4 000 (0) | 34 000 (+30 000) | 4 000 (0) | 4 000 (0) |
341 | | Presteskapet | 819
255 | 819
255 (0) | 849
955 (+30 700) | 829
255 (+10 000) | 839
255 (+20 000) | 819 255 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 813 604 | 813 604 (0) | 844 304 (+30 700) | 823 604 (+10 000) | 833 604 (+20 000) | 813 604 (0) |
342 | | Nidaros
domkirke m.m. | 50
398 | 50
398 (0) | 51
298 (+900) | 50
398 (0) | 50
398 (0) | 50 398 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 50 398 | 50 398 (0) | 51 298 (+900) | 50 398 (0) | 50 398 (0) | 50 398 (0) |
920 | | Norges
forskningsråd | 1
233 300 | 1
233 300 (0) | 1
283 300 (+50 000) | 1
308 300 (+75 000) | 1
233 300 (0) | 1 583 300 (+350 000) |
| 50 | Tilskudd | 1 233 300 | 1 233 300 (0) | 1 283 300 (+50 000) | 1 308 300 (+75 000) | 1 233 300 (0) | 1 583 300 (+350 000) |
928 | | Ulønnet
arbeidsinnsats SkatteFUNN (ramme 9) | | 0 | 0 | 0 | 0 | 40 000 |
| 71 | Tilskudd (ny post) | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 40 000 (+40 000) |
1020 | | Havforskningsinstituttet | 558
150 | 558
150 (0) | 558
150 (0) | 558
150 (0) | 561
150 (+3 000) | 558 150 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 286 150 | 286 150 (0) | 286 150 (0) | 286 150 (0) | 289 150 (+3
000) | 286 150 (0) |
2410 | | Statens
lånekasse for utdanning | 10
325 310 | 10
325 310 (0) | 10
345 710 (+20 400) | 10
350 310 (+25 000) | 10
330 810 (+5 500) | 10 332 010 (+6 700) |
| 1 | Driftsutgifter | 301 035 | 301 035 (0) | 271 035 (-30
000) | 301 035 (0) | 301 035 (0) | 301 035 (0) |
| 50 | Avsetning til
utdanningsstipend | 4 231 390 | 4 231 390 (0) | 4 281 390 (+50 000) | 4 231 390 (0) | 4 231 390 (0) | 4 231 390 (0) |
| 70 | Utdanningsstipend | 2 772 377 | 2 772 377 (0) | 2 772 377 (0) | 2 772 377 (0) | 2 772 377 (0) | 2 768 877 (-3 500) |
| 71 | Andre stipend | 437 800 | 437 800 (0) | 438 200 (+400) | 442 800 (+5
000) | 443 300 (+5
500) | 448 000 (+10 200) |
| 73 | Avskrivninger | 251 050 | 251 050 (0) | 251 050 (0) | 271 050 (+20 000) | 251 050 (0) | 251 050 (0) |
| | Sum
utgifter | 50
193 909 | 50
236 909 (+43 000) | 51
019 132 (+825 223) | 50
944 909 (+751 000) | 50
516 409 (+322 500) | 51 934 809 (+1 740 900) |
| | | | | | | | |
Inntekter
(i hele tusen kroner) |
3225 | | Tiltak
i grunnopplæringen | 109
139 | 118
589 (+9 450) | 109
139 (0) | 109
139 (0) | 109
139 (0) | 109 139 (0) |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente utgifter | 109 139 | 118 589 (+9 450) | 109 139 (0) | 109 139 (0) | 109 139 (0) | 109 139 (0) |
| | Sum inntekter | 10 988 514 | 10 997 964 (+9 450) | 10 988 514 (0) | 10 988 514 (0) | 10 988 514 (0) | 10 988 514 (0) |
| | Sum netto | 39 205 395 | 39 238 945 (+33 550) | 40 030 618 (+825 223) | 39 956 395 (+751 000) | 39 527 895 (+322 500) | 40 946 295 (+1 740 900) |