1. Oversikt over regjeringens forslag

Nedenfor følger en samlet oversikt over Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2009, slik det framgår av St.prp. nr. 1 (2008–2009) med senere tillegg.

90–99-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

2. Komiteens hovedprioriteringer – Rammeområde 16

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli, Gerd Janne Kristoffersen, Anna Ljunggren og Torfinn Opheim, fra Fremskrittspartiet, Anders Anundsen, Jon Jæger Gåsvatn og Åse M. Schmidt, fra Høyre, Gunnar Gundersen og lederen Ine Marie Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Lena Jensen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen, fra Senterpartiet, Inger S. Enger, og fra Venstre, Odd Einar Dørum, viser til partienes respektive merknader i finansinnstillingen til Stortinget fra finanskomiteen, Budsjett-innst. S. I (2008–2009), om Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2009.

Komiteen viser også til de prioriteringene som framgår av oversiktene under punkt 2.6 og punkt 6.1 nedenfor. Punkt 2.6 gjengir partienes alternative budsjettforslag i finansinnstillingen fordelt på aktuelle kapitler/poster. Punkt 6.1 gjengir regjeringspartienes endringsforslag i den foreliggende faginnstillingen.

Komiteen viser for øvrig til merknadene nedenfor hva angår partifraksjonenes hovedprioriteringer på rammeområde 16 Kirke, utdanning og forskning.

2.1 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2008–2009) Kunnskapsdepartementet og forskningskapitlene under andre departementer, der Regjeringen viderefører den sterke satsingen på kunnskap og forskning som ble varslet i tiltredelseserklæringen og er påbegynt i budsjettene for 2006, 2007 og 2008.

Flertallet har som mål at Norge skal bli en av de ledende, innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomiene i verden innenfor de områdene der vi har fortrinn. Flertallet mener at en sterk kunnskapsnasjon må bygge på et utdanningssystem av høy kvalitet som gjør det mulig for hver enkelt å få livslang læring, og som bidrar til at samfunnet får den kompetansen som er nødvendig for framtidig velstand og verdiskaping.

Flertallet viser til at Regjeringen fører en målrettet politikk for å redusere forskjellene i samfunnet. Utdanningssystemet er en av de viktigste arenaene for en slik utjevning. Flertallet har som målsetting å gi alle barn og unge de beste muligheter for utdanning gjennom en helhetlig 13-årig grunnopplæring, slik at de er forberedt på arbeid og videre læring.

Flertallet vil understreke nødvendigheten av å sette skoleeierne, kommuner og fylkeskommuner økonomisk i stand til å oppfylle forventningene til en god skole. Flertallet viser til den ekstra økningen i kommunesektorens inntekter for 2009. Flertallet viser i denne sammenheng til at St.prp. nr. 1 (2008–2009) innebærer en realvekst i kommunenes samlede inntekter på om lag 8,4 mrd. kroner. Etter flere år med nedbygging viderefører denne regjeringen styrkinga av økonomien i den offentlige skolen, som ble påbegynt i 2006. Flertallet viser til at kommunenes samlede inntekter har hatt en totalvekst på om lag 28,6 mrd. kroner siden 2006.

Flertallet vil understreke at økt fokus på kunnskap og læringsutbytte er sentralt i Regjeringens arbeid med utdanningspolitikken der et bredt læringssyn legges til grunn. Flertallet viser i denne sammenheng til at Stortinget i inneværende år har vedtatt St.meld. nr. 31 (2007–2008) Kvalitet i skolen. Stortingsmeldingen inneholder et sentralt mål om at skoleeiere og skoler skal bygge en kvalitetsutvikling i skolen på systematisk resultatoppfølgning på en slik måte at det får følger for elevenes og lærlingenes læring. For å få god kvalitetsutvikling ønsker flertallet å understreke at det er viktig at staten, skoleeiere, skoleledere og lærere og samarbeidet mellom hjemmet og skolen trekker i samme retning.

Lesing og regning er grunnleggende for all videre læring og for å kunne mestre livet. Flertallet merker seg at forskning viser at en må sette inn tiltak i de første skoleårene for å styrke de grunnleggende ferdighetene. I tråd med kvalitetsmeldingen og St.meld. nr. 16 (2006–2007) ... og ingen sto igjen, viser flertallet til at Regjeringen vil sette i gang forsterket opplæring i norsk og matematikk gjennom økt lærertetthet for elever på 1.–4. trinn fra høsten 2009. For å kunne gi alle elever en kvalitativt god opplæring mener flertallet at et viktig tiltak er å øke tallet på lærere som kan gi elever som sliter en tettere oppfølging i løpet av de første skoleårene. Flertallet viser til at det fra høsten 2009 blir frigjort 430 mill. kroner av de frie inntektene til kommunene som får helårsvirkning fra 2010.

Norske skolebarn på barnetrinnet har få timer på skolen, sammenlignet med barn i andre land. Flertallet viser til at Regjeringen varslet i tiltredelseserklæringen at skoledagen skal trappes opp til 28 undervisningstimer i uka på barnetrinnet. Flertallet viser til at timetallet på barnetrinnet 1.–4. trinn ble utvidet med til sammen fem uketimer à 60 minutter fra høsten 2008, og at disse timene skal styrke basisfagene norsk, engelsk og matematikk. Fysisk aktivitet er viktig for å øke elevenes læringsutbytte. Flertallet er derfor tilfreds med at timetallet fra høsten 2009 ytterligere blir utvidet med to timer og at dette skal gå til fysisk aktivitet på barnetrinnet.

Kompetanseheving av lærere, skoleledere og instruktører gis prioritet også i dette budsjettet. Læreren er en av de viktigste innsatsfaktorene for å bedre læringsutbyttet i skolen. Flertallet mener at det er nødvendig med flere og bedre lærere. Flertallet viser til at det fra 2009 bevilges 400 mill. kroner og at det etableres et varig system for videreutdanning for lærere og en skolelederutdanning for alle nytilsatte rektorer og rektorer som ikke har en slik utdanning.

Flertallet viser også til at det er satt i gang tiltak for å øke rekrutteringen til læreryrket, både i grunnopplæringen og videregående opplæring. Flertallet viser til at det i videregående opplæring er satt i gang en ordning for å rekruttere yrkesaktive med relevant kompetanse og en ordning for å rekruttere lærere i språk og realfag.

For at nyutdannede lærere skal bli bedre rustet til å møte faglige og pedagogiske utfordringer, bevilges det 100 mill. kroner til utvikling av lærerutdanningen. Flertallet ser også fram til stortingsmeldingen om framtidas lærerutdanning som er varslet i begynnelsen av 2009.

Flertallet vil understreke at Regjeringen satser på en systematisk oppfølging av barn og unge med særskilte behov. Flertallet vil i den sammenheng vise til at Regjeringen har satt ned et utvalg som skal vurdere ulike sider ved spesialundervisning og den spesialpedagogiske tiltakskjeden, og at utvalget skal levere sin innstilling sommeren 2009.

Flertallet viser til at rehabiliteringsbehovet ved skoleanlegg fremdeles er stort. Flertallet er derfor fornøyd med at det innføres en ny åtteårig rentekompensasjonsordning for skole- og svømmeanlegg. Flertallet viser til at ordningen har en totalramme på 15 mrd. kroner og blir bevilget gjennom St.prp. nr. 1 (2008–2009) Kommunal- og regionaldepartementet.

Høsten 2007 ble gratis læremidler innført for videregående trinn to og i 2008 ble ordningen utvidet til å gjelde videregående trinn tre. Flertallet viser til at det bevilges 372 mill. kroner for at ordningen fra høsten 2009 også skal gjelde for videregående trinn en. Det vil i tillegg bli gitt et stipend til utstyr gjennom Statens lånekasse for utdanning. Flertallet er svært glad for at alle elever fra skoleåret 2009/2010 sikres gratis læremidler. Flertallet vil understreke at dette er en historisk satsing og en god investering for Norge som kunnskapsnasjon som vil gi alle lik sjanse til å gjennomføre videregående opplæring, uavhengig av sosial bakgrunn.

Flertallet mener at alle skal ha lik rett til utdanning uavhengig av økonomisk og sosial situasjon, og at dette blant annet forutsetter god studiefinansiering og andre velferdsordninger. Flertallet er svært glad for at studiestøtten justeres i tråd med forventet prisstigning i 2009, slik at økonomisk svake grupper, som elever og studenter, opprettholder sin kjøpekraft. Flertallet er svært glad for at det i 2009 blir bevilget 220,8 mill. kroner til bygging av om lag til 1 000 nye studenthybler, avhengig av hvor i landet disse bygges.

For at det skal bli enklere for studenter med barn, er flertallet glad for at perioden det blir gitt fødselsstipend blir utvidet fra 42 til 44 uker. Det blir også bevilget 2,4 mill. kroner til videre tilpasninger i regelverket slik at studenter med funksjonshemning kan få utvidet mulighetene til studiestøtte ved forsinkelser i studiene.

Flertallet mener at forutsetningene for at kvaliteten i forskning og utdanning skal bli bedre, er å satse på flere stipendiat- og postdocstillinger, bedre utstyr og flere bygg. Rekruttering til forskning er avgjørende for at Norge kan bli en sterk kunnskapsnasjon. Flertallet mener videre at for å øke forskningsevnen og utvikle mer kunnskapsbasert næringsliv og tjenesteyting er tilstrekkelig tilgang på ansatte med doktorgrad en forutsetning. Flertallet viser til at det bevilges 52,5 mill. kroner til 201 stipendiatstillinger og at det bevilges 10 mill. kroner til styrking av nærings-phd.-ordningen, og at stillingene blir lagt inn med ny og høyere sats på 800 000 kroner. Flertallet er bekymret over mangelen på likestilling i akademia og er derfor glad for at det åpnes for å øremerke midlertidige stillinger for kvinner.

Flertallet er svært glad for at basisbevilgningen til universitet og høyskoler økes med 298,4 mill. kroner i 2009. I forbindelse med innføring av et nytt system for den statlige basisfinansieringen av forskningsinstituttene bevilges det 67 mill. kroner til økte basisbevilgninger. For å sikre og bevare samlingene ved universitetsmuseene, samt faglig utvikling og strategisk forskningssatsing, bevilges det 23 mill. kroner.

Flertallet viser at avsetningen til Fondet for forskning og nyskaping økes med 6 mrd. kroner i 2009 til 72 mrd. kroner. Flertallet viser til at samlet vil det gi om lag 285 mill. kroner i økt avkastning fra 2010. Flertallet er svært glad for at forskningsinfrastrukturen styrkes og viser til en engangsbevilgning i 2009 på 80 mill. kroner, samt at avkastningen av 4 mrd. kroner i Fondet for forskning og nyskaping er øremerket forskningsinfrastruktur. Flertallet viser også til at Regjeringen følger opp Klimaforliket og at det i forbindelse med det bevilges 300 mill. kroner til forskning og utvikling innenfor fornybare energikilder og karbonfangst og karbonlagring.

Det er spesielt viktig for Norge som liten kunnskapsnasjon å ha nær kontakt med den internasjonale kunnskapsutviklingen. I tillegg til å delta i EUs program for livslang læring, EUs sjuende rammeprogram for forskning, teknologisk utvikling og demonstrasjonsaktiviteter og i Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi, er nordområdene blant de viktigste satsingsområdene for Regjeringen. Flertallet mener at kunnskap er nøkkelen til å utnytte mulighetene i nord, og at forskning og høyere utdanning i nordområdene også gir kunnskap om klima- og miljøendringer.

Flertallet mener at formålstjenlige bygg innenfor høyere utdanning og forskning er en forutsetning for å gjennomføre utdannings- og forskningspolitikken. Flertallet er derfor svært fornøyd med at det bevilges 60 mill. kroner til nybygg ved odontologisk fakultet ved Universitetet i Bergen og 20 mill. kroner til startbevilgning til bygg for sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Oslo. Flertallet viser videre til at det bevilges 75 mill. kroner til rehabilitering av sentrumsbyggene ved universitetet i Oslo og 80 mill. kroner til utstyr ved Kunsthøgskolen i Oslo. For å sikre framdriften i prosessen ved lokalisering av Norges veterinærhøgskole (NVH) og Veterinærinstituttet på Ås og samorganisering av NVH og Universitetet for miljø- og biovitenskap viser flertallet til at det bevilges 8 mill. kroner. Flertallet er videre tilfreds med at arbeidet med nytt bygg for samlokalisering av Høgskolen i Bergen blir satt i gang i 2010.

Flertallet viser til at Trosopplæringsreformen de senere årene har vært et prioritert område i arbeidet med å videreutvikle Den norske kirke som en åpen og inkluderende folkekirke.

Flertallet er meget tilfreds med at opptrappingsplanen for Trosopplæringen er fulgt opp med forslag om 25 mill. kroner i budsjettet for 2009 i St.prp. nr. 1 (2008–2009) Kultur- og kirkedepartementet.

Flertallet viser til at Regjeringen legger vekt på at Den norske kirke skal være en landsdekkende, lokalt forankret kirke, med plass for ulike religiøse behov og teologiske retninger. Flertallet er svært glad for at St.meld. nr. 17 (2007–2008) bygger på et bredt forlik om statskirkeordningen som de politiske partiene på Stortinget inngikk gjennom den politiske avtalen av 10. april 2008. Flertallet viser til at forliket peker fram mot løsere bånd mellom stat og kirke, men at en viktig forutsetning er at de nærmeste årene gjennomføres en reform som kan styrke det kirkelige demokratiet. Flertallet viser til at målsettingen med en demokratireform er å gi kirkens organer større demokratisk legitimitet og forankring hos kirkemedlemmene, og at reformarbeidet vil skje med bakgrunn i Bakkevigutvalgets innstilling "Styrket demokrati i Den norske kirke" som ble lagt fram i mai 2008. Flertallet viser til at Regjeringen vil komme tilbake til saken gjennom forslag til endringer i kirkeloven. Flertallet viser videre til at det tas sikte på at reformen gjennomføres i forbindelse med de kirkelige valgene i 2009 og 2011.

Flertallet viser til at det gjennomføres store reformer i Den norske kirke. Foruten demokratireformen og trosopplæringsreformen skal det gjennomføres en omfattende gudstjenestereform. Flertallet ser den betydelige reformperioden som kirken er inne i, som viktig for å øke engasjementet blant kirkens medlemmer og dermed for kirken som en åpen og inkluderende kirke.

2.2 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Norge bør ha som mål at landets utdanningssystem skal ligge i verdenstoppen når det gjelder kvalitet og læringsresultater og som gjenspeiler at fremtidige arbeidsplasser i stor grad vil være kunnskapsintensive. Disse medlemmer peker på at Norge er blant de land i verden som bruker mest penger til utdanningssektoren, men at resultatet ikke like tydelig plasserer oss blant verdens ledende nasjoner. Disse medlemmer viser også til at kunnskaps- og kapitalintensive næringer vil være nøkkelen til å videreføre Norges velstand etter oljealderen. Disse medlemmer mener det er nødvendig med både struktur- og systemendringer for å heve nivået på læringsresultatene innenfor utdanningssystemet, samt øke innsatsen innenfor forskningen.

Disse medlemmer konstaterer at det i budsjettforslaget fra Regjeringen satses for lite på utdanning og forskning i forhold til de uttalte målsettingene.

Grunnskolen

Disse medlemmer viser til det stadige fokus på elevenes læringsmiljø, herunder de fysiske rammer undervisningen drives under. Disse medlemmer mener forbedringstakten er for lav i forhold til behovet og mener primært at staten i større grad bør bidra i den direkte finansieringen av opprusting av kommunale skolebygg.

Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen har gjeninnført rentekompensasjonsordningen slik disse medlemmer foreslo i budsjett for 2008. Disse medlemmer viser til at situasjonen i byggebransjen nå er en helt annen og på den bakgrunn virker Regjeringens satsing altfor liten. Rentekompensasjonsordningen for nybygg og rehabilitering av skolebygg er en ordning mange kommuner benytter seg av, men den er ikke god nok til å få gjennomført den opprustningen som er nødvendig.

Disse medlemmer viser til Regjeringens forslag om en investeringsramme på 15 mrd. kroner over 8 år kun vil bidra til at 10–15 pst. av vedlikeholdsetterslepet rettes opp.

Disse medlemmer vil vise til Fremskrittspartiets forslag i finansinnstillingen om en utvidet totalramme for rentekompensasjonsordningen som vil gi rom for merinvesteringer utover Regjeringens forslag på over 4 mrd. kroner.

Disse medlemmer legger til grunn et utdanningssystem der den enkelte elev har frihet til selv å velge skole, og der private og offentlige utdanningsinstitusjoner er lovmessig og økonomisk likestilt. Dette innebærer at den enkelte bruker får mer makt, og at det blir en konkurransesituasjon mellom ulike tilbydere av utdanningstjenester. Denne konkurransen vil, slik disse medlemmer ser det, medføre et økt fokus på kvalitet i utdanningssystemet, slik at målet om å ha et av verdens beste utdanningssystemer kan bli realisert.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om innføring av fritt skolevalg for grunn- og videregående skole på nasjonalt plan."

Disse medlemmer vil understreke betydningen av å få på plass et nasjonalt kvalitetssikringsorgan for grunnopplæringen. Disse medlemmer ønsker videre å opprette et eget skoleombud som kan ivareta elevens/foreldrenes (foresattes) rettigheter på en god måte.

Disse medlemmer mener det er avgjørende for utviklingen av en bedre norsk grunnskole at den enkelte skole får økt frihet til å kunne organisere undervisningen på ulike måter og legge forskjellige pedagogiske prinsipper til grunn. Det vil gi et mangfold av skoler som gjør at elevene har muligheten til å velge mellom skoler med ulikt pedagogisk opplegg og ulik organisering av skolehverdagen. Det vil øke elevenes mulighet til å få et opplæringstilbud som er tilpasset deres evner, behov og ønsker.

Internasjonale undersøkelser viser at Norge har et stort potensial for å bli bedre i grunnopplæringen. Frihet til ulik organisering kan være en nødvendig stimulans for i enda større grad å kunne tilpasse undervisningen til den enkelte elev.

Disse medlemmer stiller seg positive til å utvide skoledagen. Disse medlemmer er skuffet over at Regjeringen kun har funnet rom til å utvide skoledagen med 2 timer gymnastikk pr. uke. Disse medlemmer mener en utvidet skoledag først og fremst må være begrunnet i et økt faglig fokus på innhold gjennom skoledagen, eksempelvis gjennom en styrking av fagene norsk, matematikk, naturfag/teknologi, engelsk og IKT. I tillegg kan tiden brukes til å gi leksehjelp og styrke den tilpassede opplæringen for den enkelte elev. Disse medlemmer legger til grunn at skolefritidsordningen ikke skal bli en del av den ordinære skoledagen og at det fortsatt er et klart skille mellom skolefritidsordningen og undervisningstilbudet i skolen.

Disse medlemmer mener brukerne og deres foresatte må trekkes inn i drift og organisering av skolene i betydelig større grad. Disse medlemmer ønsker etablert driftsstyrer på de enkelte skolene hvor de foresatte bør ha flertall. Disse medlemmer mener det i det minste er viktig å åpne for at skoleeier selv kan velge en slik organisasjonsform og at lovverket ikke lenger bør hindre en slik organisering av skolene.

Disse medlemmer formoder at Regjeringen i tilfelle opprettelse av slike driftsstyrer vil komme tilbake til Stortinget med forslag til mandat og ansvarsforholdet mellom driftsstyret, rektor og kommunen. Disse medlemmer vil likevel peke på muligheten kommuner og fylkeskommuner har til å iverksette en ordning med samarbeidsutvalg (SU) på den enkelte skole med utvidet myndighet. Slike tiltak kan gjennomføres innenfor eksisterende lovverk og gi foreldrene vesentlig økt innflytelse enn tilfellet er i de fleste grunn- og videregående skoler i dag. Disse medlemmer viser i den sammenheng til Larvik kommune som har gitt skolene mulighet til en slik ordning med utvidet myndighet for SU.

Disse medlemmer viser til at det er store ordensproblemer i deler av norsk skole. Disse medlemmer viser videre til at den siste TIMMS-undersøkelsen påviser at norske klasserom er de mest urolige i OECD-området. Disse medlemmer mener det kan være en sammenheng mellom den uro som oppleves i norsk skole og det lave læringsutbyttet i forhold til resursinnsats.

Disse medlemmer vil derfor sterkt understreke at det må settes økt fokus på lærernes ansvar som klasseledere. Det bør gis generell lederutdanning til lærere som en del av opplæringen på lærerhøyskolene og en bør kunne gi lederutdanning som etterutdanningstilbud til lærere. Disse medlemmer vil understreke det lederansvaret rektor har for at skolens lærere er gode ledere i klasserommet. Det må derfor stilles strengere krav til oppfølging av lærerens lederrolle for å bidra til forbedret kompetanse blant lærerne. Disse medlemmer mener et slikt fokus kan bidra til et betydelig bedre læringsmiljø og derigjennom bedre læringsutbytte for elevene. Disse medlemmer mener et økt fokus på læreren som leder også vil gi nyttige resultater i forholdet mellom elevene, slik at mobbing mellom elever, samt mellom lærer og elev begge veier, reduseres.

Disse medlemmer viser for øvrig til Dokument nr. 8:113 (2006–2007) hvor Fremskrittspartiet la frem 15 konkrete forslag for å bedre læringsmiljøet for elevene og hindre bråk og uro.

Videregående opplæring

Disse medlemmer legger til grunn de samme prinsippene i den videregående opplæring som i grunnskolen: valgfrihet, økonomisk og lovmessig likebehandling mellom private og offentlige skoler, pedagogisk og administrativ frihet for den enkelte skole, og kvalitetssikring av utdanningen. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at de yrkesfaglige utdanningene blir gjenstand for mer praktisk rettet undervisning og mindre teoretisk innrettet undervisning. Dette vil etter disse medlemmers oppfatning bidra til å motivere langt flere som er praktisk orientert til å fullføre utdanningsløpet. Disse medlemmer vil videre understreke betydningen av å ha flere lærlingplasser tilgjengelig slik at flere får muligheten til å ta hele utdanningen i bedrift.

Disse medlemmer viser til den enorme betydning kunnskap om IKT har for en overveldende del av arbeidsplassene i Norge og Europa. Det er grunn til å tro at betydningen av IKT i fremtiden vil bli enda større. Det er derfor svært viktig å sikre norske elevers tilgang til slik teknologi og gi alle elevene en god opplæring i naturlig bruk av IKT.

Disse medlemmer viser til Representantforslag nr. 8:112 (2005–2006) hvor Fremskrittspartiet foreslo en ordning med fritt skolemateriell basert på en ordning med bok- og materialkort, slik at elevers valgfrihet knyttet til valg av skolemateriell, herunder valg av ulike skolebøker i samme fag, kunne ivaretas på en god måte. Med Fremskrittspartiets modell ville alle elever i videregående skole hatt tilgang til gratis skolemateriell fra høsten 2007.

Disse medlemmer viser videre til at elevtallsveksten i videregående skole nå er stor uten at fylkeskommunene som eier de fleste videregående skoler kan fremvise tilsvarende ressursvekst. Dette forholdet understreker også etter disse medlemmers syn at det er nødvendig å endre finansieringssystem; slik at statlige penger følger eleven direkte.

Høyere utdanning

Disse medlemmer vil understreke betydningen av at den høyere utdanningen i Norge er av høy internasjonal kvalitet. Disse medlemmer konstaterer at innføringen og oppstarten av Kvalitetsreformen så langt i hovedsak synes å ha gitt positive resultater. Disse medlemmer konstaterer at det er blitt større fokus på kvalitet og bedre oppfølging av studentene ved de ulike lærestedene. Disse medlemmer har også merket seg et økt fokus på internasjonalisering innenfor den høyere utdanningen gjennom samarbeid og utveksling av både vitenskapelig ansatte og studenter for kortere og lengre perioder. Disse medlemmer er opptatt av at slikt samarbeid og utveksling fremmer kvalitetsutviklingen ved norske institusjoner, og peker på at kvalitetssikringsorganet NOKUT også bør følge denne utviklingen.

Disse medlemmer understreker at Kvalitetsreformen må sikres en finansiering som også gir kvalitet. Disse medlemmer peker på at reformen bygger på tre viktige pilarer; institusjonenes budsjettrammer til løpende undervisning og forskning, bygningsmessige forhold i sektoren og studentenes rammebetingelser.

Disse medlemmer har merket seg at flere utdanningsløp har vært underlagt kontroll av NOKUT. Resultatet for sykepleierutdanningen og allmennlærerutdanningen har vært nedslående. Disse medlemmer mener dette viser viktigheten av et eksternt kontrollorgan og tydelig viser behovet for fortsatt kvalitetsfokus i høyere utdanning.

Også innenfor den høyere utdanningssektoren ønsker disse medlemmer en lovmessig og økonomisk likebehandling mellom de private og offentlige utdanningsinstitusjoner. Dette er slik disse medlemmer ser det nødvendig for å legge til rette for at alle, uavhengig av økonomisk bakgrunn, fritt kan velge utdanningssted. Dette er etter disse medlemmers syn også nødvendig for å skape kvalitet i utdanningen. Når det gjelder tildelingen av forskningsmidler innenfor den høyere utdanningssektoren, ønsker disse medlemmer at midlene skal kanaliseres til de institusjonene som kan vise til høy internasjonal kvalitet. Disse medlemmer peker på betydningen av å styrke grunnskolen og den videregående opplæringen slik at de studentene som de høyere utdanningsinstitusjonene får inn, holder et høyt kvalitativt nivå.

Disse medlemmer viser til at det er en forskjellsbehandling i studiestøtteordninger for utenlandsstudier, avhengig av om det er bachelor- eller mastergradsstudier. Disse medlemmer vil sette fokus på utenlandsstudier som en tilnærming til globaliseringsprosessen. Disse medlemmer mener utenlandsstudier i de fleste tilfeller vil ha en verdi i seg selv, og at flere bør gis mulighet til å gjennomføre ett eller flere studiesemestre utenfor Norges grenser.

Disse medlemmer ønsker at bachelor- og masterstudenter i i utlandet skal likebehandles økonomisk.

Disse medlemmer viser til Stortingets målsetting om flere utenlandsstudenter. Disse medlemmer anser det som svært viktig at studenter skal ha gode tilskuddsordninger som gjør det mulig å ha et fleksibelt utdanningsløp med perioder i et annet nordisk land. Både av hensyn til studentene selv og det norske samfunn bør studenter kunne hente impulser og kunnskap utenfor norske utdanningsinstitusjoner. Utdanning utenfor Norges grenser medfører dessuten mulighet for relasjonsbygging og forretningsforbindelser som kan lette arbeidet med å finne nye markeder for norske produkter.

Disse medlemmer mener reisestipendet for Norden bør opp på fullt nivå igjen, og disse medlemmer vil fremme forslag om full gjeninnføring.

Disse medlemmer viser videre til at det fra og med undervisningsåret 2005–2006 ikke lenger blir gitt støtte til det første året av utdanning på bachelornivå i Kina, Japan, Russland og Brasil, samt de fleste av verdens utviklingsland. Årsaken til dette er at universitetsutdanningen i disse landene starter ett år tidligere enn i Norge. Første året blir derfor, ifølge NOKUT, ikke regnet for å være på nivå med første året av høyere utdanning i Norge. Disse medlemmer mener at det bør gis støtte til første året dersom det inngår som en del av en grad som NOKUT, samlet sett, vurderer til å være på nivå med en norsk bachelorgrad.

Disse medlemmer vil peke på de problemer norske studenter ofte møter ved gjennomføring av studier i USA, fordi Lånekassen ikke utbetaler ytelser under gjennomføring av det såkalte "Freshman Year", som er førsteåret i en bachelorgrad. Disse medlemmer finner det underlig at ikke dette studieåret også får støtte på lik linje med andre studieår. De siste år viser en drastisk nedgang i antall norske studenter som velger å ta høyere utdanning i USA, noe som kan skyldes for dårlige støtteordninger.

Forskning

Disse medlemmer viser til den politiske enighet som var om å øke forskningsinnsatsen i Norge til 3 pst. av BNP. Fordelingen mellom offentlige og private forskningsmidler ble bestemt å være at staten bidrar med 1 pst., mens private bidrar med 2 pst. Disse medlemmer mener forventningen til den private forskningsandelen er så høy at den ikke kan anses for å være realistisk. Disse medlemmer vil derfor øke den offentlige andel av forskningsinnsatsen til 1,4 pst. av BNP og redusere den private andelen ned til 1,6 pst.

Disse medlemmer ber i finansinnstillingen Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan dette kan løses i praksis.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet foreslo å øke grunnkapitalen i Fondet for forskning og utvikling med 25 mrd. kroner i budsjettet for 2006, ytterligere 25 mrd. kroner i budsjettet for 2007 og 34 mrd. kroner i 2008, hvilket totalt ville gitt ca. 3 150 mill. kroner mer til forskning i 2009 enn det Regjeringens opplegg gir.

Det er fortsatt nødvendig å øke grunnkapitalen i fondet slik at forskningsinnsatsen kan økes raskere, og disse medlemmer vil vise til Fremskrittspartiets forslag i finansinnstillingen om å øke fondet med 28 mrd. kroner mer enn Regjeringen. Det vil i 2010 gi en økt forskningsbevilgning på ca. 825 mill. kroner mer enn Regjeringens opplegg.

Disse medlemmer vil understreke betydningen forskningen vil ha, når det gjelder å videreføre det velferdssamfunnet som har vokst frem. Disse medlemmer vil ha en satsing innenfor forskningssektoren som i mindre grad tar hensyn til distriktspolitiske hensyn, og i større grad tar hensyn til kvalitetsmessige kriterier for tildeling av forskningsmidler. Disse medlemmer vil understreke at det viktigste først og fremst er at vi får mer igjen for de pengene vi bruker i forskningssektoren, gjennom god forskning av høy internasjonal kvalitet. Samtidig er det viktig å skaffe mer midler til veie for de aktørene som bedriver forskning av høy internasjonal kvalitet.

Disse medlemmer vil understreke den rollen næringslivet har når det gjelder å ta ansvar for at det satses på forskning i Norge, for på den måten å sikre en utvikling av bedriftene som legger grunnlag for fortsatt eksistens og arbeidsplasser i Norge.

Disse medlemmer viser til at Regjeringens grep i 2007 medførte en innsnevring av SkatteFUNN-ordningen. Disse medlemmer viser til at Statistisk sentralbyrå la frem sin sluttevaluering av ordningen i januar 2008 hvor hovedbudskapet var at SkatteFUNN fungerte etter hensikten. Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen i budsjettet for 2009 opprettholder SkatteFUNN som en rettighetsbasert ordning. Disse medlemmer mener SkatteFUNN er svært viktig i forhold til forskning i næringslivet og mener derfor at ordningen bør utvides.

Disse medlemmer vil videre understreke betydningen av at de forskningsresultatene som blir frembrakt, blir videreformidlet til aktører som kan dra nytte av disse. Dette forutsetter, slik disse medlemmer ser det, et tettere samarbeid mellom forskningsinstitusjonene og næringslivet. Disse medlemmer vil understreke det ansvaret det offentlige har når det gjelder å ivareta satsingen på grunnforskning.

Disse medlemmer peker videre på at store deler av den foreslåtte økning på forskningsbudsjettet fra Regjeringens side går til kontingenter i ulike forskningsprogrammer og ikke direkte til forskning.

Disse medlemmer viser til NIFU Step sitt anslag på at det er behov for 520 nye stipendiatstillinger frem til 2016, og at Regjeringen kun bevilger midler til 201 nye rekrutteringsstillinger. Disse medlemmer mener dette understreker at Regjeringen ikke har ambisjoner om å satse på forskning. Disse medlemmer vil forholde seg til det behovet NIFU Step har skissert og vil vise til Fremskrittspartiets forslag i finansinnstillingen der det gis rom for å bevilge midler til 209 stipendiatstillinger og 110 Post-Doc-stillinger.

Kirke

Disse medlemmer viser til sitt prinsipielle standpunkt om at stat og kirke bør skille lag. Disse medlemmer ønsker en fristilt kirke som skal få anledning til selv å kunne ta beslutninger og bestemme over sin egen fremtid på fritt grunnlag. Særlig aktuelt er dette spørsmålet blitt etter at stadig flere politiske signaler går ut på at en vil instruere kirken i teologiske spørsmål, samtidig som kirken selv ikke skal få velge sine ledere. Disse medlemmer mener dette er helt uholdbart og mener kirken selv skal stå helt fritt i sine teologiske standpunkter og valg av egne ledere.

Disse medlemmer understreker likevel at en vil opprettholde et nært samarbeid med kirken og bidra til at kirkens rolle i samfunnet styrkes. Det er imidlertid disse medlemmers oppfatning at dette best kan skje uten at politikere blander seg inn i kirkens gjøremål og teologiske fortolkninger. Det vil videre kunne innebære at kirken bør stå i en særstilling hva gjelder økonomiske overføringer i forhold til andre trossamfunn, blant annet på grunn av kristendommens betydning for nasjonens identitet og tilhørighet, samt den kulturelle arv som ligger i for eksempel kirkebyggene.

Disse medlemmer vil uttrykke bekymring over det omfattende forfallet som er innenfor kirkesektoren, når det gjelder vedlikeholdet av kirkebygninger. Disse medlemmer vil spesielt understreke det ansvaret staten bør ha når det gjelder å ivareta de verneverdige kirkebyggene som mange steder forfaller. Disse medlemmer er derfor positive til at Regjeringen gjeninnfører rentekompensasjonsordningen for kirkebygg i tråd med det disse medlemmer foreslo i fjorårets budsjett. Disse medlemmer mener en investeringsramme som Regjeringen har foreslått på 800 mill. kroner er altfor lite i forhold til det vedlikeholdsetterslepet vi har på kirkebygg.

Disse medlemmer vil vise til at Fremskrittspartiet gikk imot Regjeringens forslag om å tappe Opplysningsvesenets fond for midler, ved å overføre en større andel av de offentlige forpliktelsene fra statlig direktefinansiering til Opplysningsvesenets fond.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i 2007 fikk etablert en ordning hvor den kan tappe av grunnkapitalen i OVF for blant annet å finansiere deler av kulturminneansvaret staten har for stavkirker og verneverdige kirkebygg. Disse medlemmer viser til at dette går utover fondets mulighet til nødvendig oppgradering og vedlikehold av presteboliger. Prester har boplikt, og boligene prestene disponerer er i stor grad av lite vedlikeholdt og oppgradert karakter. Disse medlemmer mener det er viktig å la OVF prioritere realavkastningen innenfor de rammer som omfatter fondets kjerneoppgaver. Disse medlemmer viser til at den uroen vi i 2008 har på finansmarkedet i vesentlig grad har svekket OVF sitt økonomiske handlingsrom. Disse medlemmer vil se OVF sin fremtidige posisjon i sammenheng med behandlingen av forholdet mellom stat og kirke.

Disse medlemmer viser videre til at folkekirken er i en tidsklemme. Prestetjenesten har behov for rundt 150 nye prestestillinger for å innfri forventningene i menighetene. Disse medlemmer viser til at bispedømmene har begrensede midler til å drive en aktiv arbeidsgiverpolitikk for å rekruttere og beholde prester i aktiv tjeneste. Disse medlemmer vil vise til Fremskrittspartiets forslag i finansinnstillingen om å styrke denne satsingen, slik at bispedømmene får tilført lønnsmidler til ca. 50 nye stillinger.

2.3 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 751 000 000 kroner mer enn Regjeringen på rammeområde 16. I tillegg foreslås det å etablere et fond for vitenskapelig utstyr på 10 mrd. kroner, og å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 16 mrd. kroner. Over kommunaldepartementets budsjett foreslås det en økning på 116 mill. kroner til to ekstra uketimer i matematikk og norsk på barnetrinnet. Investeringsrammen under rentekompensasjonsordningen foreslås utvidet i 2009 fra 2 til 5 mrd. kroner. Arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger foreslås halvert. SkatteFUNN-ordningen foreslås styrket med 450 mill. kroner for å reversere Regjeringens kutt i timesatser og timeantall. Tilskuddet til ulønnet forskningsinnsats gjennom SkatteFUNN foreslås gjeninnført med 40 mill. kroner.

Grunnutdanning

Disse medlemmer mener skolen er en av våre aller viktigste institusjoner. Skolen er en av samfunnets viktigste møteplasser. En god skole gir barna både god faglig opplæring, sosial kompetanse og et solid verdigrunnlag. Alle skal gis den samme sjansen til å skape seg et liv, til å bli selvhjulpne og oppnå selvrespekt, uavhengig av hvem de er født av og hva de er født inn i. Skolen kan ikke fjerne alle ulikheter, men kan sørge for at alle får like og reelle muligheter til å realisere sine evner. Hovedbegrunnelsen for en god og offentlig finansiert skole er å sikre at alle barn og unge får sjansen til å skape sitt eget liv, uavhengig av kjønn, bosted, funksjonsdyktighet, etnisk tilhørighet og sosial status. Disse medlemmer vil peke på at skolens samfunnsoppdrag – å danne og å utdanne – er avhengig av at vi har et tilstrekkelig antall lærere med god kompetanse. Nøkkelen til bedre læringsutbytte for elevene er faglig trygge, ambisiøse og motiverte lærere. Denne regjeringen ser ikke ut til å mene at vi har en voksende og alvorlig rekrutteringsutfordring i skolen, og regjeringspartiene har stemt ned gjentatte forslag fra Høyre om blant annet systematisk etter- og videreutdanning og rekrutterings- og seniortiltak for lærere, jf. Dokument nr. 8:6 (2007–2008).

Disse medlemmer vil fremheve den omfattende kursendringen av norsk skole som regjeringen Bondevik II iverksatte blant annet gjennom utformingen og vedtakelsen av Kunnskapsløftet. En av målsettingene med Kunnskapsløftet er å endre den praksisen som har ført til at norsk skole ikke har klart oppgaven med å utjevne sosiale forskjeller blant elevene. Nye læreplaner med klare kompetansemål, et historisk kompetanseløft for lærerne og langt større vekt på kunnskap og læring er blant hovedgrepene i reformen. Reformens sterke vektlegging av at elevene skal tilegne seg grunnleggende ferdigheter, og at hver enkelt elev må få tilpasset opplæringen til sine forutsetninger, er helt nødvendige tiltak dersom man skal nå det overordnede målet om at alle elevene skal ha et likeverdig tilbud.

Disse medlemmer vil sterkt understreke, og er bekymret for, den voksende rekrutteringsutfordringen når det gjelder lærere. Læreren er den viktigste innsatsfaktoren i skolen. Timetallutvidelsene alene kan føre til en underdekning på totalt 10 000 lærere. I grunnskolen er det fram mot 2020 behov for minst 7 000 flere lærere dersom alle faktorer holdes konstante. Ca. 40 pst. av lærerne i grunnskolen er over 50 år, og over halvparten av lærerne i videregående skole er over 50 år. Svært mange av dem kommer til å slutte i yrket før alminnelig pensjonsalder. I tillegg vet vi at mange nyutdannede lærere forlater læreryrket etter kort tid. Tall fra Samordna opptak viser at det for studieåret 2007–2008 er en nedgang i søkningen til allmennlærerutdanningene på 2 pst. Dette kommer på toppen av nedgangen på 17 pst. i studieåret 2006–2007. Siden 1996 er søkertallene til allmennlærerutdanningene redusert med 56 pst. Frafallet på disse utdanningene er også høyt, og varierer ifølge NOKUTs evaluering fra 2006 mellom 11 og 51 pst.

Behovet for flere lærere er etter hvert grundig dokumentert, og det er etter disse medlemmers syn uforståelig at Regjeringen har valgt ikke å foreta seg noe for å redusere rekrutteringsutfordringen. Andelen ufaglærte i skolen har de siste to årene økt med 30 pst., og er et utslag av at skolen trenger flere lærere, men at skolene ikke greier å skaffe den kompetansen de egentlig etterspør. Det er anslått at det er ca. 10 000 lærere som i dag arbeider i andre yrker.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 50 mill. kroner til rekrutteringstiltak for å få lærerne i andre yrker tilbake i skolen, og 50 mill. kroner til seniortiltak for å beholde lærerne lenger i skolen. I tillegg foreslås det å bevilge 20 mill. kroner til studielånsavskriving for lærerstudenter.

Disse medlemmer har merket seg at resultatene på de nasjonale prøvene i 2008 ikke viser fremgang i forhold til resultatene for 2007, og at det på enkelte områder snarere er en tilbakegang. Det innebærer at hver femte elev fortsatt har dårlige leseferdigheter. Grunnleggende ferdigheter er verktøy for all annen læring, og er også en sterkt medvirkende årsak til det store frafallet i videregående opplæring. Tall fra den siste store studien som er gjort om frafall, "Bortvalg og kompetanse" (NIFU STEP 2008), viser at 34 pst. av elevene slutter eller fullfører uten å bestå i ett eller flere fag. På enkelte yrkesfaglige studieprogram er tallet over 50 pst. Årsaksbildet er sammensatt, men svake ferdigheter fra barne- og ungdomstrinnet i kjernefag som norsk og matematikk er en vesentlig faktor for muligheten til å gjennomføre videregående opplæring. I lys av det vi vet om frafallet fra yrkesfaglige studieretninger, blant annet at frafallet ifølge den samme undersøkelsen øker for de elevene som ikke får lærlingplass, viser disse medlemmer til Høyres alternative budsjett der det foreslås å halvere arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger. Det er viktig å bidra til at bedriftene tar inn flere lærlinger, samtidig som offentlig sektor må bli langt flinkere til å tilby lærlingplasser.

Disse medlemmer vil vise til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 15 mill. kroner til leksehjelp i skolen, og 15 mill. kroner til sommerskole. Dette er tiltak som vil bidra til å bedre de grunnleggende ferdighetene og øke motivasjonen for læring.

Disse medlemmer viser til at det i Høyres alternative budsjett blant annet også foreslås bevilgninger til nye nasjonale sentra for henholdsvis skriveopplæring og skriveforskning og for grunnopplæring. I tillegg foreslås det å bevilge 13,3 mill. kroner til Science Center Østfold.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen foreslår å utvide timetallet med to uketimer, og at disse timene skal gå til fysisk aktivitet. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett der det foreslås å utvide timetallet med ytterligere to timer, som skal gå til matematikk- og norskopplæring på barnetrinnet. Disse medlemmer støtter forslaget om ekstra uketimer til fysisk aktivitet, men mener det er en forutsetning at det samtidig settes av penger til kompetansehevingstiltak for fysisk aktivitet. Det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til dette i Høyres alternative budsjett, og disse medlemmer viser til dette.

Disse medlemmer er bekymret for den økonomiske situasjonen for friskolene. Regjeringen Stoltenberg II fjernet kapitaltilskuddet for disse skolene i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005–2006). Tilskuddet er viktig for å sikre driften og holde foreldrebetalingen lav. I tillegg foreslår Regjeringen nå å kutte overføringene til friskoler på videregående nivå med 29 mill. kroner fordi Utdanningsdirektoratet over år har utbetalt feil støttebeløp til skolene. Disse medlemmer er uenige i at skolene skal bli straffet for en utregningsfeil i direktoratet.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å gjeninnføre kapitaltilskuddet med en bevilgning på 20 mill. kroner.

Disse medlemmer er glad for at Regjeringen har videreført regjeringen Bondevik IIs "Ny sjanse"-program for å sikre opplæring til voksne uten tilstrekkelige grunnleggende ferdigheter. Programmet heter nå Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA). De siste årene har det vist seg at det omsøkte beløpet er betydelig høyere enn bevilgningene. Særlig i en tid der arbeidsledigheten er ventet å øke, og voksne med svake grunnleggende ferdigheter er særlig utsatt, er det viktig å styrke tiltak som bidrar til å gi slik opplæring.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen til program for basiskompetanse i arbeidslivet med 100 mill. kroner.

Høyere utdanning og forskning

Disse medlemmer er meget bekymret for situasjonen i høyere utdanning. Regjeringen tilbakefører nå pengene den kuttet i basisbevilgningen til universiteter og høyskoler. Men kombinasjonen av at sektoren fortsatt sliter med virkningene av "hvileskjæret" Regjeringen påførte den, og at den nå i tillegg har fått økte utgifter til lønns- og pensjonsutbetalinger på om lag 440 mill. kroner, gjør at situasjonen er alvorlig. Soria Moria-erklæringen slår fast at "bevilgningene til universiteter og høyskoler skal økes", men fasiten etter at Regjeringen har lagt fram sitt fjerde budsjett er at det er kuttene og "hvileskjæret" som står igjen etter denne regjeringen. Regjeringen skriver selv i sitt budsjettforslag at med dette budsjettet blir aktiviteten i sektoren bare "ført tilbake til nivået i 2006". Meldingene om store kutt i undervisningstilbudet, veiledningen, forskningsaktiviteten og utdanningskvaliteten er mange. Kvalitetsreformen i høyere utdanning er ikke lenger fullfinansiert, og handlingsrommet til å drive kvalitetsutvikling, internasjonalisering og institusjonssamarbeid er sterkt redusert. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader om dette under kapitlene 271, 272 og 275.

Det er avgjørende viktig å satse på kunnskap og forskning og å investere for framtiden. Vi er i ferd med å legge bak oss historisk gode økonomiske tider der Regjeringen burde benyttet muligheten til å investere i forskning og høyere utdanning for å sikre framtidens velferd. I stedet valgte den å kutte bevilgningene til universiteter og høyskoler, og ikke oppfylle målet om at staten skal bruke 1 pst. av BNP til forskningsformål innen 2010. Begrunnelsen for ikke å bruke penger til disse viktige oppgavene har vært at økonomien har vært for god. Mens regjeringen Bondevik II brukte 90 pst. av det økte handlingsrommet i økonomien til forskning, infrastruktur og vekstfremmende skattelettelser, har regjeringen Stoltenberg II kun brukt 15 pst. til disse formålene. Når vi nå går inn i strammere økonomiske tider, er begrunnelsen fra Regjeringen snudd: Nå er den økonomiske situasjonen for stram til å investere for framtiden.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å øke basisbevilgningen til universiteter og høyskoler med 234 mill. kroner, og å bevilge 60 mill. kroner til 100 ekstra stipendiater og 50 ekstra post. doc.-stillinger ved universiteter og høyskoler. Det foreslås i tillegg bevilgninger på ytterligere 70 mill. kroner til 100 stipendiatstillinger og vitenskapelig utstyr gjennom Norges forskningsråd.

Disse medlemmer viser videre til Høyres alternative budsjett, der det foreslås en økning av kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 16 mrd. kroner og opprettelse av et nytt fond for vitenskapelig utstyr der det avsettes 10 mrd. kroner. Dette vil anslagsvis gi en økt avkastning på henholdsvis ca. 750 mill. kroner fra forskningsfondet og 470 mill. kroner fra utstyrsfondet i 2010.

Evalueringen av SkatteFUNN-ordningen er meget positiv, og disse medlemmer registrerer at ordningen bidrar til å øke forskningsinnsatsen i næringslivet. Det er derfor uheldig at Regjeringen ikke i dette budsjettforslaget bidrar til å rette opp i innstrammingene fra inneværende års budsjett.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å styrke SkatteFUNN-ordningen med 450 mill. kroner gjennom økte timesatser og økt timetall. Det foreslås også å gjeninnføre tilskuddet til ulønnet forskningsinnsats med 40 mill. kroner.

Disse medlemmer vil peke på at Norge har svært lav pedagogtetthet i barnehagene. Dette henger sammen med en rask utbyggingstakt. Mens det i Sverige og Danmark er en pedagogdekning på ca. 60 pst., er den tilsvarende dekningen i Norge på ca. 30 pst.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til 100 ekstra studieplasser ved førskolelærerutdanningene.

Kirken

Disse medlemmer er svært tilfredse med det tverrpolitiske forliket om ny kirkeordning som ble inngått 11. april 2008. Det løsner båndene mellom stat og kirke, og vil gi tettere bånd mellom kirke og folk. Et viktig element i forliket er at det skal gjennomføres en demokratireform i Den norske kirke, der tre komponenter inngår: Det skal avholdes kirkevalg samtidig med politiske valg, det skal være reelle valgmuligheter, og økt bruk av direktevalg. Det er viktig at det bevilges nok penger til demokratireformen. Regjeringen anslår selv utgiftene forbundet med reformen til om lag 180 mill. kroner i gjennomføringsfasen. Regjeringen har ikke tatt det ansvaret den har etter forliket for å sørge for finansiering av reformen.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 30 mill. kroner til demokratireform i Den norske kirke.

Disse medlemmer vil igjen peke på behovet for flere prestestillinger i Den norske kirke. Kirken har store utfordringer på flere plan, både når det gjelder å få besatt ledige stillinger, å få prestene til å bli i yrket og å få opprettet flere stillinger for å dekke behovet for flere prester.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til flere prestestillinger.

2.4 Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil styrke barns livskvalitet og oppvekstvilkår ved å satse på familiene, barnehage, skole og barnevern. Familien må styrkes som barnets grunnleggende og viktigste fellesskap. Skolen skal sammen med hjemmet danne og utdanne elevene og utruste for livet. Dette medlem mener at en av de beste investeringene vi kan gjøre er å investere i kunnskap. Norge skal være en ledende kunnskapsnasjon. Dette medlem mener vi da må ut av hvileskjæret Regjeringen har innført i utdanningspolitikken. Vi har forutsetningene, men da må det satses både på skole, høyere utdanning og forskning.

Dette medlem viser til at Regjeringen vil øke timetallet på småskoletrinnet med to uketimer i tillegg til de fem uketimene som ble innført høsten 2008. Dette medlem mener det er viktigere at ressursene brukes på å sikre at allerede eksisterende timer gir bedre læring og på å øke antall lærere i skolen. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å omprioritere disse midlene: 500 mill. kroner til å opprette 1 000 nye lærerstillinger for å øke lærertettheten i skolen og 200 mill. kroner til å få andre yrkesgrupper inn i ungdomstrinnet, som helsesøstre, rådgivere, miljøarbeidere og lignende. Videre foreslås det å bevilge 25 mill. kroner til forsøk med mentorordning for nyutdannede lærere.

Dette medlem har merket seg at denne regjeringen har valgt å sette fokuset på behovet for tidlig innsats. Dette medlem er ikke uenig i dette, men konstaterer at Regjeringen nok en gang glemmer ungdomsskolen. Til tross for sterke oppfordringer fra Kristelig Folkeparti så velger denne Regjeringen å ikke ta tak i ungdomsskolens store utfordringer. Undervisningen er for teoritung, det er store utfordringer knyttet til bråk og uro og mange lærere gruer seg for å jobbe på dette trinnet. Det er grunn til å tro at dette forplanter seg videre og fører til at vi har en dramatisk høy frafallsprosent i videregående. Det er gjort liten eller ingen forskning på dette området. Dette medlem mener det ikke hjelper med tidlig innsats, hvor alle skal med i de første årene, når tiltakene avsluttes og elevene glemmes så snart de kommer til ungdomsskolen. Ungdomsskolen må bli en mestringsarena for barn og unge. Når elever kommer til kort på det teoretiske, må de tilbys en mer praktisk skolehverdag. Derfor foreslo dette medlem i Kristelig Folkepartis alternative budsjett å bevilge 70 mill. kroner til kvalitetsutvikling i ungdomsskolen.

Dette medlem mener at antall elever som ikke fullfører videregående skole er bekymringsfullt. Samfunnet har sviktet i å gi alle unge en mulighet til utdannelse og arbeid. Det foregår mye gode lokale tiltak på skolene for å snu denne utviklingen. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å opprette en tiltakspost på 30 mill. kroner hvor det kan søkes støtte til gode lokale tiltak for å gi unge mennesker mulighet til å fullføre skoleløpet.

Dette medlem viser til at det er i de yrkesfaglige studieretningene at vi ser størst frafall, og at de som ikke får lærlingeplass er i enda større risiko for ikke å fullføre. Derfor mener dette medlem at lærlingetilskuddet bedriftene får for å ta inn lærlinger bør økes. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det derfor foreslås å bevilge 38 mill. kroner for å øke tilskuddet med 2 000 kroner pr. plass. I tillegg foreslås det å øke tilskuddet til lærlinger med særskilte behov med 5 mill. kroner.

Dette medlem har merket seg at Regjeringen foreslår å gjenopprette rentekompensasjonsordningen for skolebygg som de fjernet i budsjettet for 2008. Dette medlem viser til at flere skolebygg i dag er i svært dårlig forfatning, noe som går utover læringskvaliteten hos elevene og arbeidsmiljøet for lærerne. Dette medlem mener et godt skolebygg legger til rette for god trivsel og læring. Undersøkelser viser at over halvparten av skolebyggene ikke er i tilfredsstillende stand. Dette medlem mener derfor det er behov for en langt større bevilgning til oppussing for å møte dette problemet. Når det offentlige skal hindre økt arbeidsledighet ved økt byggeaktivitet i egen sektor, er det etter dette medlems mening verdifullt å benytte sjansen til bl.a. å bedre skolebyggene. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke lånerammen til kommuner og fylkeskommuner med ytterligere 3 mrd. kroner – til sammen 5 mrd. kroner.

Dette medlem mener et godt samarbeid mellom hjem og skole bidrar til å gi elevene de beste forutsetninger for et godt læremiljø. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å bevilge 14 mill. kroner til et prøveprosjekt i hvert fylke der det på en utvalgt skole opprettes en stilling som skal styrke samarbeidet mellom hjem og skole. Prøveprosjektet skal koordineres av Foreldreutvalget for grunnskolen. Dette medlem har videre merket seg at FUGs mandat er endret til også å omfatte hjem-skole-samarbeid i videregående opplæring. Dette medlem mener dette vil gi et behov for økt kompetanse og flere administrative stillinger i utvalget. I tillegg skal det på plass ny IKT-struktur og det er behov for å høyne honoraret til utvalgsleder. Derfor foreslo dette medlem å øke bevilgningen til FUG med 2 mill. kroner.

Dette medlem mener relasjonsbygging og konfliktløsning er viktig i et familieliv. Dette medlem ønsker å utvide faget Mat og Helse slik at det også kan inkludere samliv. Dette medlem mener dette kan bli et verktøy elever kan ta med seg videre for å skape gode relasjoner og samliv. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å bevilge 1 mill. kroner slik at Samlivssenteret på Modum Bad kan utvikle et undervisningsopplegg for dette.

Dette medlem mener folkehøyskolene er en viktig del av vårt utdanningssystem. Skolene er med på å utvide horisonten, skape nysgjerrighet på nye områder og lærer studentene mye om menneskelige relasjoner. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det derfor foreslås å øke bevilgningen til folkehøyskolene med 8 mill. kroner for å opprette en ny folkehøyskole i Kristiansand og i Valle. Folkehøyskolene driver allerede i dag et viktig arbeid knyttet til frafallsproblematikken. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til Folkehøgskolerådet for å kunne utvikle målrettede tiltak for å hjelpe flere som dropper ut av videregående skole tilbake til studiene.

Dette medlem mener vi må satse på kunnskap, på utdanning og på forskning. Dette medlem viser til at universitet og høyskoler får en realnedgang i sine budsjetter til tross for at Regjeringen foreslår å ta inn siste halvdel av hvileskjæret. Kostnadsveksten grunnet økte lønns- og pensjonsutgifter er i størrelsesorden 440 mill. kroner. Dette medlem er av den mening at sektoren blir påført nye hvileskjær fra Regjeringen i og med at dette ikke dekkes inn i forslag til budsjett.

Dette medlem viser til at nedgangen i tilskuddet til studentbarnehager over Kunnskapsdepartementet de senere år vil kunne medføre at det er vanskeligere for studenter med barn å studere. Dette medlem er bekymret for hvilke konsekvenser dette kan ha for ulike grupper av studenter, og prinsippet om lik mulighet til utdanning. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen til studentbarnehager med 10 mill. kroner.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke forskningsfondet med 25 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Dette medlem viser til at Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder har endret status fra regionale høyskoler til universitet. Dette medlem viser videre til at de som statlige høyskoler har hatt andre rammevilkår enn de etablerte universitetene og vitenskapelige høyskolene, spesielt når det gjelder forskningsfinansiering. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen til Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder med til sammen 20 mill. kroner.

Dette medlem vil peke på viktigheten av tilbudet som gis av private høyskoler i Norge og at kuttet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005–2006), jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005–2006) har satt flere institusjoner i en vanskelig situasjon. Dette medlem viser videre til at tre høyskoler som i 2005 gikk over fra å være friskoler til å bli høyskoler, får lavere tilskudd enn om de hadde forblitt friskoler. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å bevilge 6,6 mill. kroner for å rette opp kuttene.

Dette medlem mener kirkepolitikken skal støtte opp under kirkens eget mål om å være en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke.

Dette medlem vil følge opp det brede stat-kirke-forliket som er inngått mellom alle partiene i Stortinget og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det derfor foreslås å øke bevilgningen til Den norske kirkes demokratireform med 30 mill kroner.

Dette medlem viser til at det er lokalmenighetene som representerer kirken i lokalsamfunnene. Det er nå stor prestemangel i flere deler av landet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det derfor foreslås å bevilge 20 mill. kroner til opprettelse av 40 nye prestestillinger for å sikre at prestetjenesten i prostiene ikke blir svekket på grunn av prostenes endrede oppgaver i forbindelse med prostereformen.

Dette medlem viser til at Regjeringen igjen kutter i overføringene til kirkelig virksomhet i kommunene, denne gangen med 20 mill. kroner. Dette medlem viser til at dette forverrer den økonomiske situasjonen for mange av de lokale menighetene rundt om i landet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen til fellesrådene med 20 mill. kroner.

Dette medlem viser til at mange kirker lider under år uten oppussing. Dette medlem vil advare mot å bruke kirkens egne midler, som Opplysningsvesenets fond, for å rette opp i manglende offentlig prioritering av kirkebygg. Dette medlem har merket seg at Regjeringen foreslår å gjenopprette rentekompensasjonsordningen for kirkebygg som de fjernet i budsjett for 2008. Dette medlem mener imidlertid at det er behov for en sterkere satsing og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke rammen for låneordning til kirker med 0,7 mrd. kroner til 1,5 mrd. kroner i 2009. Dette vil også stimulere til økt byggeaktivitet i offentlig sektor.

Dette medlem viser til at Stiftelsen Kirkens Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep er et nasjonalt og økumenisk ressurs- og kompetansested for kirkelige miljøer, og et møte- og samtalested for kvinner og menn med overgrepserfaring. Dette medlem viser til at ressurssenteret gjennom prosjektet Adam ønsker et økt fokus på å også gi menn med overgrepserfaringer et kirkelig tilbud. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen til ressurssenteret med 2 mill. kroner for å gi en stilling til prosjektet Adam samt gi senteret bedre og mer forutsigbare rammebetingelser.

2.5 Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 40 946 295 000 kroner under rammeområde 16, som er 1 740 900 000 kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem vil påpeke at kunnskap er det viktigste Norge kan satse på i tiden som kommer, og at en slik satsing innebærer en sikring av fremtidig verdiskaping, velferd, demokrati og dannelse. For dette medlem er det et mål at Norge skal være en førsteklasses kunnskapsnasjon. Dette forutsetter at man sikrer gode og stabile rammebetingelser for grunnopplæring, høyere utdanning og forskning.

Forskning og høyere utdanning

Dette medlem vil særlig understreke betydningen av at man prioriterer forskning og høyere utdanning. Dette innebærer blant annet at norske forskningsmiljøer må settes i stand til å møte internasjonal konkurranse og holde et høyt internasjonalt nivå. Forskning og utdanning er sektorovergripende og av stor samfunnsmessig betydning, og må prioriteres deretter. For dette medlem er det å satse på forskning og høyere utdanning å investere i framtida – på vei inn i kunnskaps- og lavutslippssamfunnet – også i økonomiske nedgangstider.

De senere års økonomiske oppgangstider har muliggjort en forsterket satsing på kunnskap og FoU. Dette medlem konstaterer at så ikke har skjedd. Dette medlem viser til at de nåværende regjeringspartiene – som både i opposisjon, valgkamper og gjennom Soria Moria-erklæringen har erklært at de vil satse på kunnskap – så langt har presentert tre budsjetter som samlet sett i svært liten grad følger opp ambisjonsnivået som det er bred politisk enighet om, jf. bl.a. behandlingen av St.meld. nr. 20 (2004–2005).

Etter dette medlems syn har Regjeringen stått for en svært defensiv og lite framtidsrettet politikk, og konsekvensen kan blant annet bli mindre nyskaping og en lavere evne til å finansiere fremtidig velferd. Det er fint at Regjeringen har fått en egen statsråd for forskning og høyere utdanning, men dette medlem kan ikke se større endringer enn at Regjeringen nå forsøker å rette opp deler av sin egen feilslåtte politikk fra tidligere budsjettår. Det kan knapt kalles en offensiv satsing.

Dette medlem registrerer at det i forbindelse med presentasjonen av forslaget til statsbudsjett for 2009 ble forsøkt skapt et inntrykk av at det såkalte "hvileskjæret" knyttet til reduksjon i basisbevilgninger til universiteter og høyskoler nå er reversert. Dette er i beste fall bare en del av sannheten. I etterkant av budsjettfremleggelsen har det fremkommet informasjon om at universitetene og høyskolene står foran kraftige budsjettkutt på grunn av økte lønns- og pensjonsutgifter som Regjeringen ikke har tatt høyde for – eller informert Stortinget tilfredsstillende om – i sitt forslag til statsbudsjett for 2009.

Ifølge Kunnskapsdepartementets opprinnelige tall, jf. bl.a. Dokument nr. 15:157 (2008–2009), ble summen beregnet til om lag 440 mill. kroner. I brev til komiteen datert 1. desember 2008 har statsråden redegjort for de oppdaterte beregningene, som synes å ligge noe under tidligere anslag. Uansett blir dette kostnader Regjeringen ikke har tatt hensyn til i sitt budsjettforslag for 2009, og selv om Regjeringen bevilger 160 mill. kroner i forbindelse med nysalderingen av 2008-budsjettet – noe som dekker deler av behovet for inneværende år – er det fortsatt en betydelig underdekning i sektoren i 2009. Den omtalte reverseringen av hvileskjæret innebærer dermed i realiteten at universiteter og høyskoler blir påført ytterligere ett til to nye hvileskjær.

Dette kan ikke sees på som noe annet enn et alvorlig anslag mot institusjonenes handlingsrom og frihetsgrad, og vil høyst sannsynlig medføre at institusjonene vil få ytterligere vanskeligheter med å følge opp Kvalitetsreformen, at forskningsinnsatsen svekkes og at både studenter og ansatte gis et dårligere tilbud. Selv om det bevilges 160 mill. kroner til universiteter og høyskoler i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2008, er det fortsatt en betydelig underdekning i sektoren. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge 220 mill. kroner til for å kompensere for økte lønns- og pensjonsutgifter i universitets- og høyskolesektoren, og vil følge dette ytterligere opp i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2009.

Dette medlem merker seg for øvrig at det i den senere tiden har oppstått en diskusjon knyttet til målet om at norsk forskningsinnsats skal utgjøre 3 pst. av BNP, hvorav 1 pst. fra offentlige kilder, og at Regjeringen har sådd tvil om at disse ambisjonene skal ligge fast. Dette medlem legger til grunn at målet skal beholdes, jf. bl.a. statsråd Aaslands formuleringer i Stortinget 15. oktober 2008.

Dette medlem viser til at budsjettforslaget for 2009 innebærer en realvekst på ca. 4 pst. for forskningsområdet, jf. bl.a. NIFU STEPs rapport 35/2008. Dette er om lag ett prosentpoeng høyere realvekst enn fjorårets budsjettforslag, men etter dette medlems mening er dette fortsatt for svakt sett i lys av ambisjonene nedfelt i den gjeldende forskningsmeldingen.

Videre er det fortsatt et faktum at en betydelig andel av "veksten" for forskningsområdet knyttes til økt kontingent til EUs rammeprogram – som i overveiende grad finansieres av økt avkastning fra Fondet for forskning og nyskaping. Dette medlem vil påpeke at forskningsfondet – hvis opprinnelige intensjon ved opprettelsen i 1999 var å kunne skape strategisk handlingsrom i norsk forskning og etter hvert også har bidratt til å finansiere Kvalitetsreformen – de senere år synes å gradvis reduseres til et regulært driftsfond som skal finansiere allerede eksisterende poster. Dette medlem vil advare sterkt mot denne utviklingen.

Dette medlem mener videre at den foreslåtte økningen i forskningsfondet heller ikke på noen måte kan karakteriseres som offensiv. Dette medlem foreslår i stedet å styrke fondsbeholdningen med 28 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Fondet vil etter dette utgjøre 100 mrd. kroner, og økningen på 28 mrd. kroner vil – gitt en rentesats på 5 pst. – medføre en ekstra avkastning til forskningsformål på om lag 1,4 mrd. kroner i 2010 utover Regjeringens forslag. Dette medlem vil understreke at et solid forskningsfond er den beste garantien for stabilitet og forutsigbarhet i de offentlige forskningsbevilgningene, forutsatt at Regjeringen benytter fondsavkastningen i tråd med det som er intensjonen bak fondet. Hensikten må være å skape rom for strategiske satsinger på vei inn i kunnskaps- og lavutslippssamfunnet.

Dette medlem merker seg at Regjeringen i sitt forslag avsetter 80 mill. kroner over Norges forskningsråds (NFR) budsjett for 2009 til vitenskapelig utstyr, og at deler av fondsavkastningen f.o.m. 2010 øremerkes vitenskapelig utstyr. Dette medlem vil understreke at institusjonene sliter med et stort etterslep i form av vedlikehold og innkjøp av nytt vitenskapelig utstyr, utskiftingstakten er økende, og det er liten tvil om at man må prioritere også dette området dersom man vil satse på forskning og kunnskap. Dette krever langsiktig opptrapping. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å styrke utstyrssatsingen over NFRs budsjett med ytterligere 100 mill. kroner. Samlet sum til vitenskapelig utstyr over NFRs budsjett i 2009 vil da være 180 mill. kroner.

Videre foreslår dette medlem å styrke Norges forskningsråd med ytterligere 156,7 mill. kroner, hvorav 50 mill. kroner foreslås som en generell styrking av rådets programmer med fokus på individuell prosjektstøtte, 100 mill. kroner foreslås til en forsterket forskningssatsing på fornybare energiformer og klimatiltak, og 6,7 mill. kroner skal finansiere den offentlige andelen av 50 nye nærings-phd. Totalt foreslår dette medlem at det opprettes stillinger tilsvarende 60 nærings-phd. i 2009.

Dette medlem merker seg videre at det i Regjeringens forslag er satt av midler til i alt 201 nye rekrutteringsstillinger i 2009, og at bevilgningssatsen økes med 25 pst. for de nye stillingene. Av de foreslåtte stillingene for 2009 er 166 rene stipendiatstillinger, hvorav 10 er nærings-phd. og 5 er knyttet til nordområdesatsingen, jf. St.prp. nr. 1 (2008–2009) for Kunnskapsdepartementet.

Dette er positivt, men ikke på langt nær nok – særlig sett i sammenheng med tidligere års nullvekst og brudd på opptrappingsplanen for stipendiater. Dette medlem vil understreke at behovet for forskerutdannet personale ved institusjonene er stort og vil øke betydelig i årene som kommer. NIFU STEP har anslått behovet for å være 520 nye stipendiater årlig frem til 2016 dersom man skal nå det såkalte en-prosent-målet om offentlig finansiert FoU. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 137 mill. kroner til opprettelse av ca. 369 nye stipendiatstillinger utover Regjeringens forslag. Samlet foreslår dette medlem at det opprettes ca. 520 stipendiatstillinger i 2009, i tillegg til nordområdestipendiater og nærings-phd.

Etter dette medlems mening er det også viktig å sikre et tilstrekkelig antall postdoktorstillinger, slik at doktorgradsstipendiater etter avlagt doktorgrad har mulighet til å få en rekrutteringsstilling ved en utdannings- eller forskningsinstitusjon i påvente av en fast stilling. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 17,3 mill. kroner utover Regjeringens forslag til opprettelse av ca. 65 nye postdoktorstillinger f.o.m. høsten 2009. Samlet foreslår dette medlem at det opprettes 100 nye postdoktorstillinger i 2009.

I økonomiske nedgangstider er det særlig viktig å satse på næringsrettet forskning med henblikk på fremtidig verdiskaping og innovasjon. Dette medlem foreslår derfor blant annet å bevilge 40 mill. kroner på å gjenopprette ordningen med tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i SkatteFUNN som Regjeringen fjernet i 2006. I tillegg ønsker dette medlem å øke beløpsgrensene i SkatteFUNN-ordningen, jf. omtale under rammeområde 22. Videre styrker dette medlem den næringsrettede forskningen, herunder brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) og ordningen med Forsknings- og utviklingskontrakter, med til sammen 400 mill. kroner.

Innenfor kunstfeltet er det et spesielt behov for å bygge opp forskerkompetanse. Stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid er en parallell til forskerutdanningene organisert som doktorgradsprogrammer. Programmet skal sikre kunstnerisk utviklingsarbeid på høyeste nivå og føre fram til kompetanse som førsteamanuensis. For å styrke dette arbeidet foreslår dette medlem å bevilge 2,7 mill. kroner til dette formål.

Dette medlem merker seg videre at Regjeringen foreslår å bevilge 3 mill. kroner som bidrag til finansiering av bachelor i luftfartsfag ved Universitetet i Tromsø (UiT). Dette medlem mener en slik bevilgning er for lite, og foreslår å bevilge ytterligere 10 mill. kroner for å fullfinansiere bachelorutdanningen i luftfartsfag ved UiT.

Dette medlem viser videre til at Høgskolen i Gjøvik er i gang med bygging av et testlaboratorium for universell utforming og har Norges eneste doktorgradsstipendiat på universell utforming. Det er allerede etablert et samarbeid med flere brukerorganisasjoner om medfinansiering og utprøving. Dette medlem viser til at regjeringen Bondevik II konkurranseutsatte Gjøvik-banen og stilte strenge krav til universell utforming til driveren. Denne strekningen kan sees på som en pilotstrekning for universell utforming av jernbanen. Gjøvik kommune er for øvrig blant kommunene som er valgt ut som piloter i kommunesektoren. Det ligger derfor godt til rette for å utvikle et kompetansemiljø med nasjonal betydning innen universell utforming nettopp på Gjøvik. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge 5 mill. kroner til opprettelsen av et nasjonalt forskningssenter for universell utforming ved Høgskolen i Gjøvik.

Dette medlem foreslår en økning i satsingen på forskning og høyere utdanning på 1,5 mrd. kroner utover Regjeringens forslag, hvorav 1,1 mrd. kroner er direkte merbevilgninger over statsbudsjettet utover Regjeringens forslag. Dette medlem følger på denne måten opp Venstres alternative budsjetter fra 2007 og 2008 som begge hadde en betydelig økt satsing på forskning med over 1 mrd. kroner mer enn det som ble sluttresultatet ved hjelp av regjeringspartiene i Stortinget.

Studenter

Dette medlem viser bl.a. til Venstres merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2006–2007) og vil ytterligere understreke betydningen av studentbarnehager. Studentbarnehager har vært og er et viktig virkemiddel for å gi alle lik rett til høyere utdanning, blant annet fordi ordningen gir studenter med barn muligheten til å være heltidsstudenter. Studentbarnehager er ikke som andre barnehager ved at tilbudet der er tilpasset studerende foreldres behov for fleksibilitet. Dette medlem vil understreke at Regjeringens generelle barnehagesatsing ikke nødvendigvis tilfredsstiller studentenes behov for et særskilt barnehagetilbud. Videre mener dette medlem at det er en forunderlig diskrepans fra Regjeringens side å satse betydelige midler på barnehager, men i for liten grad å sikre tilbudet ved studentbarnehagene. Tilskuddet til studentbarnehagene er et viktig studentpolitisk virkemiddel som er med på å sikre lik mulighet til utdanning og bedre velferd for studenter med barn. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen til studentbarnehager med 5 mill. kroner. I tillegg foreslår dette medlem å styrke velferdstilbudet i regi av studentsamskipnadene, med særlig henblikk på psykisk helse, med til sammen 5 mill. kroner.

Dette medlem vil påpeke viktigheten av internasjonalisering av høyere utdanning, og minne om Stortingets målsetting om flere utenlandsstudenter. Dette medlem merker seg at Regjeringen fortsatt ikke har funnet økonomisk rom for å gjeninnføre utdanningsstøtte til første års utdanning på lavere grad (bachelornivå) i land i Asia, Latin-Amerika og Afrika i tråd med merknaden fra en samlet kirke-, utdannings- og forskningskomité, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005–2006). Dette medlem mener det er viktig at norske utenlandsstudenter blir oppmuntret og har en reell mulighet til å studere i land i Asia, Sør-Amerika og Afrika. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 0,4 mill. kroner til gjeninnføring av utdanningsstøtte til første års utdanning i de berørte landene.

Dette medlem vil videre påpeke at norske studenter siden 1985 har måttet ta studier i USA uten studiestøtte til det såkalte "freshman-året". Dette har vært en medvirkende faktor til at antallet norske studenter i USA har vært sterkt synkende i alle årene etter 1985. Etter dette medlems mening er det svært viktig å øke antallet norske studenter i USA, og samtidig sikre at det å ta en bachelorgrad ved et amerikansk lærested ikke bare er forbeholdt dem med god personlig økonomi. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 9,8 mill. kroner for å gjeninnføre støtte til freshman-året i USA.

Grunnopplæringen

I tråd med satsingen på forskning og høyere utdanning vil dette medlem samtidig understreke betydningen av en vedvarende og sterk satsing på grunnopplæringen. Skolen er en av våre viktigste oppdragende og "dannende" samfunnsinstitusjoner, som skal formidle allmenndannelse, verdier, kunnskap og kulturarv.

Dette medlem mener det er av avgjørende betydning at vi har kompetente og motiverte lærere i grunn- og videregående skole. I vårt moderne samfunn er det et stadig økende behov for kontinuerlig å oppdatere seg med hensyn til sitt eget fagfelt, og lærere som yrkesgruppe er intet unntak. Dette medlem vil derfor påpeke at det er nødvendig for lærere i grunn- og videregående skole å ha mulighet til systematisk å både fornye og komplettere sin fag- og yrkeskompetanse. Dette medlem vil i denne sammenheng også påpeke at man i Sverige har lansert "Lärarlyftet"; en omfattende kompetansehevingsreform der videreutdanning er det bærende element.

Dette medlem mener – i likhet med en samlet komité, jf. Innst. S. nr. 15 (2006–2007) – at det er behov for en systematisk ordning som ivaretar hensynet om faglig oppdatering for norske lærere på en bedre måte enn hva som er tilfellet i dag, og vil i denne sammenheng vise til forslagene fra Venstre i Dokument nr. 8:81 (2005–2006) om å innføre et kompetanseår for lærere i grunn- og videregående skole, samt Dokument nr. 8:47 (2007–2008) om et lærerløft for lærere i grunn- og videregående skole.

Dette medlem har merket seg at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2007–2008) viderefører bevilgningen på om lag 400 mill. kroner knyttet til kompetanseheving for lærere som lå inne i Kunnskapsløftet for å etablere et "varig system for vidareutdanning for lærarar" og skolelederutdanning. Det er således ikke snakk om noen ny satsing i bevilgningssammenheng.

Dette medlem har i denne forbindelse merket seg den nylig fremlagte strategien "Kompetanse for kvalitet – strategi for videreutdanning av lærere", hvor det blant annet fremgår at finansiering av videreutdanningen skal dekkes med 80 pst. bidrag fra stat og lokal skoleeier, mens 20 pst. skal dekkes av den enkelte lærer. Videreutdanningsordningen som Regjeringen går inn for skal, ferdig utbygd, omfatte ca. 2 500 lærere årlig.

Dette medlem merker seg at Regjeringen med dette i noen grad etterkommer Venstres ønske om å få på plass en systematisk ordning for videreutdanning av lærere, men at dimensjonene i ordningen er langt under det Venstre har tatt til orde for. Dette medlem vil understreke at Venstre har som ambisjon at alle lærere på alle trinn skal få mulighet til kompetansehevende videreutdanning med jevne mellomrom – uten reduksjon i lønn, dvs. at stat og lokal skoleeier skal stå for alle kostnader – og at en slik ordning gradvis skal innfases.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 350 mill. kroner utover Regjeringens forslag til kompetanseheving av lærere, noe som ut fra strategien skissert ovenfor potensielt vil kunne gi om lag 70 pst. flere lærere muligheten til kompetansehevende videreutdanning uten reduksjon i lønn, gitt en tilfredsstillende vikarsituasjon og kapasitet i høyskole- og universitetssystemet.

Etter dette medlems mening er mangelen på lærere den største utfordringen norsk skole står overfor i årene som kommer. Dette medlem savner en vilje fra Regjeringens side til å ta dette spørsmålet tilstrekkelig på alvor. Dette medlem merker seg at det i St.prp. nr. 1 (2008–2009) er satt av til sammen 50 mill. kroner til ulike rekrutteringstiltak i 2009. Dette medlem mener at en slik satsing er for liten, gitt de store utfordringene man står overfor.

Dette medlem viser i denne sammenheng til Dokument nr. 8:68 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 239 (2006–2007), om å utarbeide forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående skole. Ovennevnte representantforslag henviser til at halvparten av lærerne i videregående skole er over 50 år, mens det i grunnskolen er 37 pst. i samme aldersgruppe. Samtidig vises det til at gjennomsnittsalderen for ansatte i den videregående skolen er 49 år. I løpet av en tiårsperiode vil man derfor trolig måtte erstatte et ikke ubetydelig antall lærere i den videregående skolen. Tilsvarende gjelder også for grunnskolen. Parallelt med dette øker antallet elever. I ovennevnte representantforslag påpekes det at minimum fire elementer må vektlegges i utarbeidelsen av en nasjonal rekrutteringsplan for lærere. For det første må planen inneholde strategier for å gjøre læreryrket mer attraktivt og dermed få flere til å velge å bli lærere. For det andre må det utvikles strategier for å rekruttere lærere fra andre relevante yrker, for eksempel gjennom å etablere særskilte pedagogiske kvalifiseringsstipend. For det tredje må man styrke og sikre systematisk kompetanseheving hos lærere. For det fjerde må man igangsette målrettede seniortiltak for å beholde verdifull kompetanse lengst mulig i skolen.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 200 mill. kroner til utarbeidelse og oppstart av forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående skole. Spesiell vekt skal legges på å etablere stipendordninger for å tiltrekke potensielle lærere fra andre yrker, samt ulike seniortiltak for å beholde lærerne som allerede er i skolen lengst mulig i yrket.

Dette medlem vil understreke at Venstres forslag om økte bevilgninger til kompetanseheving og rekruttering av lærere, medregnet Regjeringens forslag, utgjør om lag 1 mrd. kroner.

Elevbedrifter og gründervirksomhet i skolen har en samlende virkning på elever og gir alle like muligheter til å delta. Praktiske og nyttige prosjekter fremmer deltagelse og selvtillit hos dem som deltar uten at det stigmatiserer. Samtidig er det et ønske om å få i gang kantiner drevet av elever ved mange skoler. Dette medlem ønsker å stimulere til dette, og foreslår å bevilge 25 mill. kroner til et prøveprosjekt knyttet til elevdrevne kantiner. Det forutsettes at midlene ikke skal brukes til å ansette kantinepersonell ved den enkelte skole.

Mange ulike instanser rundt om i kommunene skal ta seg av det forebyggende arbeidet knyttet til barn og unge med problemer, uten noen koordinerende eller overordnet styring. Dette medlem ønsker derfor å styrke forebyggingsarbeid og samhandling på en rekke områder for å forhindre fattigdom og gi alle så like levekår som mulig. For å gjøre samarbeidet bedre ønsker dette medlem å prøve ut prosjekter med koordinering av barnevern, helsetjeneste og skole rundt den enkelte elev for om mulig å hindre frafall fra skolen. Dette medlem vil i første omgang bevilge 50 mill. kroner til disse tiltakene.

En del elever i norsk skole har lese- og skrivevansker. I en stadig mer teoribasert skole kan dette føre til manglende kompetanse og dermed vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet. For å motvirke dette foreslår dette medlem å igangsette en prøveordning med prosjektstøtte for ytterligere å hjelpe elever med lese- og skrivevansker. Ordningen skal administrereres av Utdanningsdirektoratet, alle skoler kan søke om støtte til mindre prosjekter. Innsatsen skal sees i sammenheng med forslaget om bedre samhandling mellom barnevern, helsetjeneste og skole. Dette medlem foreslår å bevilge 25 mill. kroner til prøveordningen.

Dette medlem vil videre påpeke at det med tanke på Kunnskapsløftet er et stort behov for å utvikle nye læremidler til bruk i den samiske grunnskolen. Dette gjelder læremidler både til elever som har samisk som førstespråk og til de som har det som andrespråk. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen med til sammen 5 mill. kroner for å styrke produksjonen av samiske læremidler (3 mill. kroner) og bedre vilkårene for samiske lærebokforfattere og ‑produsenter (2 mill. kroner).

Dette medlem viser til det viktige arbeidet som utføres i forbindelse med samarbeidet mellom skole og hjem, og vil understreke at dette er et område som behøver ytterligere styrking for å gi barn et best mulig utbytte av opplæringen, jf. bl.a. Innst. S. nr. 164 (2006–2007). Dette medlem vil i denne forbindelse særlig vise til det viktige arbeidet Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) gjør. På denne bakgrunn ønsker dette medlem å styrke tilskuddet med 2,5 mill. kroner.

Dette medlem er opptatt av å bevare gamle håndverksfag, og viser i denne forbindelse til omtalen i fjorårets budsjettproposisjon for Kunnskapsdepartementet hvor bl.a. følgende ble påpekt:

"Fleire gamle handtverksfag er i ferd med å forsvinne. Dette kan føre til at viktig kompetanse går tapt. Faga er viktig å halde på, både i seg sjølve og som ein del av den norske kulturarven. Bruken av midlane skal innrettast slik at kunnskapen blir formidla til relevante aktørar innanfor fag- og yrkesopplæringa."

Dette medlem merker seg at Regjeringen i fjorårets budsjett bevilget 5 mill. kroner til stipend for å styrke tradisjonelle håndverksfag, men mener at det behøves et betydelig løft for at ikke disse fagene skal gå tapt. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å styrke satsingen på tradisjonelle håndverksfag med 5 mill. kroner i 2009.

Dette medlem viser videre til at det i 2006 ble gjennomført en evaluering av tilskuddsordningen for utvikling av musikk- og kulturskoler, og at evalueringen viste at ordningen har ført til økt kulturell og musikalsk aktivitet i kommunene. Dette medlem mener at dette er en viktig ordning som det bør satses ytterligere på. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å styrke satsingen på musikk- og kulturskoler over Kunnskapsdepartementets budsjett med 2,5 mill. kroner.

Dette medlem mener også at det er nødvendig å styrke kvaliteten og kompetansen i rådgivningstjenesten, og viser i denne forbindelse blant annet til den brede omtalen av skolerådgivning i Innst. S. nr. 164 (2006–2007), jf. St.meld. nr. 16 (2006–2007). På denne bakgrunn foreslår dette medlem å styrke rådgivningstjenesten med 5 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til at leksehjelp er et viktig tiltak som gir bedre tilrettelegging av opplæringen for den enkelte elev. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å styrke satsingen på leksehjelp med 10 mill. kroner.

Dette medlem ønsker også å styrke elevorganisasjonens arbeid som talerør for norske elever. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å øke bevilgningen til drift og tiltak i Elevorganisasjonens regi med 0,3 mill. kroner.

Dette medlem er enig i intensjonen om gratis læremidler i den videregående skolen, men mener at den eksisterende ordningen ikke er god nok, og i praksis er blitt en byråkratisk utlånsordning som er ressurskrevende for administrasjonen og upraktisk for elevene. Dette medlem går derfor imot de foreslåtte bevilgningene til gratis læremidler i Regjeringens forslag, og foreslår heller å innføre behovsprøvd stipend for læremidler i videregående skole. Maksimalt stipend økes til 600 kroner pr. måned, og er et mye mer målrettet tiltak som vil hjelpe dem som trenger det mest.

Dette medlem ønsker heller ikke å prioritere utvidet timetall i grunnskolen, all den tid vi står overfor store utfordringer knyttet til lærermangel og kompetanseheving blant lærere. I statsbudsjettet for 2008 ble det innført fem ekstra uketimer, og i statsbudsjettet for 2009 foreslår Regjeringen to uketimer ekstra øremerket fysisk aktivitet. Dette medlem vil heller omprioritere Regjeringens bevilgninger på disse områdene til en målrettet satsing på kompetanse og rekruttering av lærere, jf. omtale ovenfor. Med hensyn til å øke barn og unges fysiske aktivitet foreslår dette medlem i stedet å bevilge til sammen 60 mill. kroner til ulike friluftstiltak – bl.a. i regi av frivillige organisasjoner – utover Regjeringens forslag, jf. forslag under rammeområdene 3 og 13.

Dette medlem går videre imot Regjeringens opplegg for gratis frukt og grønt i skolen, jf. bl.a. Venstres merknader i Innst. S. nr. 230 (2006–2007), og vil avvikle dagens ordning f.o.m. høsten 2009. Dette medlem mener at det ut fra dagens budsjettsituasjon vil være mye mer målrettet og hensiktsmessig å foreta en omlegging av merverdiavgiftssystemet ved å innføre full mva. på brus og sterkt sukkerholdige drikkevarer, og samtidig innfører lav merverdiavgiftssats for frukt og grønt, jf. omtale under rammeområde 22. Dette vil gagne hele befolkningen, også elevene, og er et viktig helse- og forbrukerpolitisk grep.

Dette medlem har merket seg at Regjeringen følger opp Venstres tidligere forslag om å gjeninnføre rentekompenasjonsordningen for skolebygg, noe dette medlem mener er en fornuftig prioritering fra Regjeringens side. Dette medlem er imidlertid kjent med at rentekompensasjonsordningen p.t. kun gjelder kommunale og fylkeskommunale anlegg, og at privatskoler således ikke omfattes av ordningen. Dette medlem mener på prinsipielt grunnlag at også elever og tilsatte ved privatskoler bør ha anledning til å nyte godt av en slik ordning, all den tid bygningsmassen ved disse skolene gjennomgående ikke er vesentlig forskjellig i forhold til den offentlige skolen.

Kirke

Dette medlem viser til det brede forliket om stat/kirke i Stortinget våren 2008, og at det er en forutsetning i forliket at det skal gjennomføres en demokratireform i Den norske kirke. Dette medlem merker seg at Regjeringen har satt av ca. 5 mill. kroner til Kirkerådet og bispedømmerådene i forbindelse med reformen. Dette medlem mener en slik bevilgning er for lite, og foreslår å øke bevilgningen til arbeidet med demokratireformen med ytterligere 10 mill. kroner. Det forutsettes at Regjeringen fortsetter arbeidet med reformen i dialog med kirken, og kommer tilbake til Stortinget med en egen sak om demokratireformen.

Dette medlem har videre merket seg det viktige arbeidet som utføres av Kirkens ressurssenter mot vold og overgrep. Dette medlem er kjent med at ressurssenteret har behov for økte driftsmidler, og foreslår derfor å bevilge 0,3 mill. kroner til dette formål.

Dette medlem viser til at det har blitt vanskeligere å få fylt ledige prestestillinger på grunn av økt prestemangel. Dette medlem mener Den norske kirke vil få vanskeligheter med å utfylle sin funksjon som folkekirke dersom kirken mangler de prester som skal til for å ta seg av menighetene, og foreslår å bevilge 10 mill. kroner til prestetjenesten.

2.6 Oversikt over alternative budsjettforslag i finansinnstillingen

Tabellen nedenfor viser hvilke tall som lå til grunn for partienes alternative forslag til netto utgiftsramme for rammeområde 16 Kirke, utdanning og forskning i finansinnstillingen, jf. Budsjett-innst. S. I (2008–2009). Alle forslagene hadde forskjellig utgiftsramme. Regjeringspartienes forslag til utgiftsramme hadde flertall (Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet) og ble vedtatt under finansdebatten 27. november 2008. For rammeområde 16 ble netto utgiftsramme vedtatt økt med 33,55 mill. kroner fra kr 39 205 395 000 til kr 39 238 945 000.

Oversikt over tall til grunn for partienes forslag til utgiftsramme i finansinnstillingen. Bare poster med avvik. (Endring i forhold til Regjeringens forslag i parentes)

3. Merknader til kapitler på utdanningsområdet

Når det gjelder budsjettkapitler og poster som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

3.1 Kunnskapsdepartementet – Administrasjon

Programkategori 07.10 Administrasjon gjelder lønn og driftsutgifter i Kunnskapsdepartementet, herunder drift av den norske UNESCO-kommisjonen.

Departementet redegjør for arbeidet med fornyelse og organisasjonsendringer, samt arbeidet med likestilling og med miljø, i en egen del IV i proposisjonen.

Foreldreutvalget for grunnopplæringen og samisk utdanningsadministrasjon gjenfinnes under programkategorien 07.20 for grunnopplæring.

Programkategori 07.30 Barnehager under Kunnskapsdepartementet blir behandlet i familie- og kulturkomiteen (kap. 231).

Kap. 200 Kunnskapsdepartementet

Departementet foreslår en bevilgning på kr 224 388 000 under dette kapitlet.

Komiteen mener det er positivt at departementet arbeider for å styrke kunnskapsgrunnlaget om opplæringen gjennom eget analysearbeid. Det er også bra at departementet har lagt til rette for en OECD-gjennomgang av realkompetansevurderingen av etter- og videreutdanningsnivået i Norge. Komiteen mener det er viktig at departementet fortsetter det påbegynte arbeidet med å evaluere finansieringssystemet for universiteter og høyskoler, men vil samtidig understreke at det er viktig å beholde hovedinnretningen i dagens finansieringsmodell. Den er utformet for å støtte opp om målsettingene i Kvalitetsreformen om økt kvalitet og bedre gjennomstrømming i utdanningen og bedre kvalitet i forskningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig å beholde både en betydelig basiskomponent og resultatbaserte undervisnings- og forskningskomponenter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at det heller ikke i budsjettet for 2009 er foretatt nødvendige kutt i driftsutgiftene til departementet. Disse medlemmer er av den oppfatning at arbeidet i departementet kan effektiviseres og viser til at Fremskrittspartiet i finansinnstillingen foreslo å redusere bevilgningen til departementet gjennom å redusere driftsutgifter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjett, hvor det foreslås å redusere post 1 med 15 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at moderniseringen av offentlig sektor har stoppet opp med den rød-grønne regjeringen. Disse medlemmer vil effektivisere driften av statlig administrasjon i departementer og underliggende etater.

3.2 Grunnopplæringen

Programkategori 07.20 Grunnopplæringen gjelder særskilte tiltak i grunnskolen og den videregående opplæringen og kommer i tillegg til statlig finansiering gjennom inntektssystemet for kommunesektoren. Bevilgningene omfatter Utdanningsdirektoratet, Foreldreutvalget for grunnopplæringen, tiltak og kvalitetsutvikling i grunnopplæringen, tilskudd til private skoler og til samisk utdanning, virksomhet knyttet til det statlige spesialpedagogiske støttesystemet (Statped) og enkelte andre formål.

Grunnopplæringen blir ellers i hovedsak finansiert gjennom statlige rammetilskudd og skatteinntekter til kommunene og fylkeskommunene over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett kap. 571 og 572.

Departementet redegjør for ressursinnsatsen i grunnopplæringen i en egen del IV i proposisjonen.

Generelt til grunnopplæring

Utvidet timetall

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det er viktig å styrke opplæringen med flere undervisningstimer i grunnskolen. Flertallet viser til St.prp. nr. 1 (2007–2008) der timetallet ble foreslått, og videre vedtatt, økt med til sammen fem uketimer à 60 minutter fordelt på 1.-4. trinn. Flertallet er meget tilfreds med at intensjonen følges opp med en ytterligere utvidelse på to uketimer til fysisk aktivitet på barnetrinnet i St.prp. nr. 1 (2008–2009). Dette skal gi grunnlaget for en mer variert skoledag, fysisk aktivitet er viktig for å øke elevenes læringsutbytte. Flertallet viser til de gode resultatene en utvidelse av skoledagen har gitt ved skoler over hele landet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet støtter en utvidet skoledag, forutsatt at dagen fylles med faglig innhold. Disse medlemmer mener det er tilstrekkelig handlingsrom til å starte økningen av fagtimetallet allerede nå, og er skuffet over at Regjeringen ikke er mer offensive enn det som fremkommer i dette budsjettforslaget.

Disse medlemmer vil vise til at de internasjonale undersøkelsene viser en utviklingstendens i norsk skole som er svært bekymringsverdig, og mener det er grunn til å forske vesentlig mer for å finne ut mer om årsakene til det som ser ut til å være en særlig tendens for norske elever i forhold til elever fra sammenlignbare land. Disse medlemmer mener slik forskning ikke bør være avgrenset til kun å se inn i selve undervisningen med fokus på pedagogikk og kompetanse, men ha et mer helhetlig perspektiv som også involverer familiesituasjon, sosiale forhold, verdiutvikling mv. Disse medlemmer mener videre det er grunn til å igangsette forskning på den norske velferdsmodellens innvirkning på norske skoleelevers fremtidsperspektiv i forhold til elever fra andre land. Disse medlemmer undres over om det kan være en viss sammenheng mellom for dårlig skoleprestasjon og bevisstheten rundt at en alltid vil ha det offentlige å falle tilbake på dersom en ikke lykkes i skole eller arbeidsliv. Slik forskning bør iverksettes straks, slik at en kan se på utdanning i et noe større perspektiv og vurdere eventuelle helhetlige systemskifter som stimulerer den enkeltes motivasjon for å gjøre det best mulig i skolesituasjonen.

Disse medlemmer peker på at Norge er et samfunn hvor forskjellene er relativt små, med stor grad av lønnslikhet uavhengig av utdanning. Disse medlemmer mener det er nødvendig å se nærmere også på disse forholdene dersom en vil finne de underliggende årsakene til at norske elever har dårlig faglig prestasjonsnivå i forhold til land i OECD.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen iverksette forskning på eventuell sammenheng mellom den norske velferdsmodellen, innbyggernes verdiutvikling, familiesituasjon mv. og svak faglig elevprestasjon i norsk skole, for å få en helhetlig og systematisk gjennomgang som grunnlag for iverksetting av ytterligere tiltak."

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der det foreslås å øke timetallet med to timer på barnetrinnet. Timetallsutvidelsen kommer i tillegg til de to ekstra timene til fysisk aktivitet, og de ekstra timene skal gå til norsk og matematikk. Forutsetningen for økt timetall er at det rekrutteres et tilstrekkelig antall lærere, og at de lærerne som er i skolen får systematisk kompetanseheving. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å satse ressurser i skolen på sentrale fag for å styrke de grunnleggende ferdighetene. Utvidet timetall i norsk og matematikk er et viktig bidrag til å nå denne målsettingen.

Disse medlemmer støtter forslaget om ekstra uketimer til fysisk aktivitet, men mener det er en forutsetning at det samtidig settes av penger til kompetansehevingstiltak for fysisk aktivitet. Målet er at man også skal få de inaktive og de som står i fare for å falle inn i en livsstil som med stor sannsynlighet vil gi helseskader i framtiden til å delta, og da er det desto viktigere å fylle fysisk aktivitet med kvalitet, variasjon og nye innfallsvinkler.

Det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til dette i Høyres alternative budsjett, og disse medlemmer viser til dette.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen lovet en ny kurs i skolepolitikken. For dem som måtte ha trodd at dette handlet om mer kunnskap, større kvalitet og flere lærere, må skuffelsen ha blitt stor. I stedet ser det ut til at flere timer er denne regjeringens svar på de fleste av skolens utfordringer. Disse medlemmer viser til at Regjeringen vil øke timetallet på småskoletrinnet med 2 uketimer i tillegg til de 5 uketimene som ble innført høsten 2008. Disse medlemmer ønsker ikke å prioritere utvidet timetall i grunnskolen, all den tid vi står overfor store utfordringer knyttet til lærermangel og kompetanseheving blant lærere. Disse medlemmer mener det ikke er automatikk i at flere timer i skolen gir økt kvalitet. Disse medlemmer mener vi trenger flere lærere, ikke flere timer. Nøkkelen til en bedre skole er læreren. Uten flere og dyktige lærere klarer vi ikke å skape en skole med kunnskap og trivsel. Med Regjeringens politikk blir det stadig flere elever og færre lærere i klassene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å omprioritere midlene Regjeringen vil bruke på flere timer med 500 mill. kroner til å opprette ytterligere 1 000 nye lærerstillinger for å øke lærertettheten i skolen. I tillegg foreslås det å bevilge 200 mill. kroner til å få andre yrkesgrupper inn i ungdomstrinnet, som helsesøstre, rådgivere, miljøarbeidere og lignende. Dette medlem mener dette ville kunne gi en større læringseffekt enn flere timer, fordi det blant annet vil kunne gi mer tilpasset opplæring for den enkelte elev.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å omprioritere Regjeringens bevilgninger på disse områdene til en målrettet satsing på kompetanse og rekruttering av lærere, jf. omtale nedenfor. Dette vil medføre en reduksjon i bevilgningene over kap. 222 post 1 med 0,1 mill. kroner og over kap. 228 post 70 med 15 mill. kroner. Samlet gir en reversering av timetallsutvidelsen en innsparing på 715,3 mill. kroner.

Med hensyn til å øke barns og unges fysiske aktivitet foreslås det i Venstres alternative statsbudsjett i stedet å bevilge til sammen 60 mill. kroner til ulike friluftsformål og -tiltak – bl.a. i regi av frivillige organisasjoner – utover Regjeringens forslag, jf. forslag under rammeområdene 3 og 13.

Mentorordning

Komiteen viser til at mange nyutdannede lærere føler seg utrygge i klasseromssituasjonen. Å få tilbakemeldinger og innspill vil kunne gjøre det enklere og raskere for den nyutdannede å få gode rutiner og trygghet i læreryrket. Komiteen viser til at det allerede eksisterer flere frivillige mentorordninger.

Konkret vil en slik mentorordning gå ut på at nyutdannede lærere knyttes opp mot en erfaren lærer det første arbeidsåret. Komiteen mener dette både er god rekrutteringspolitikk og kan være god seniorpolitikk fordi det sikrer at vi tar vare på og viderefører all den gode kunnskapen som erfarne lærere sitter inne med.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener det bør innføres en obligatorisk mentorordning for nyutdannede lærere og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utvikle en obligatorisk mentorordning for nyutdannede lærere."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å bevilge 25 mill. kroner til et forsøk med obligatorisk mentorordning.

Verneverdige håndverksfag

Komiteen er opptatt av å bevare gamle håndverksfag, og viser i denne forbindelse til omtalen i fjorårets budsjettproposisjon for Kunnskapsdepartementet hvor bl.a. følgende ble påpekt:

"Fleire gamle handtverksfag er i ferd med å forsvinne. Dette kan føre til at viktig kompetanse går tapt. Faga er viktig å halde på, både i seg sjølve og som ein del av den norske kulturarven. Bruken av midlane skal innrettast slik at kunnskapen blir formidla til relevante aktørar innanfor fag- og yrkesopplæringa."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at Regjeringen i fjorårets budsjett bevilget 5 mill. kroner til stipend for å styrke tradisjonelle håndverksfag, men mener at det behøves et betydelig løft for at ikke disse fagene skal gå tapt.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å styrke satsingen på tradisjonelle håndverksfag med 5 mill. kroner i 2009.

Rentekompensasjon – skoleanlegg

Komiteen viser til at rentekompensasjonsordningen (kap. 582 post 60) skal stimulere kommuner og fylkeskommuner til å bygge nye skoleanlegg og rehabilitere og ruste opp eksisterende anlegg. Målet er å sikre at alle elever i grunnskolen og i videregående skole får gode læringsforhold.

Komiteen er tilfreds med at svømmeanlegg omfattes av den nye ordningen. Komiteen viser til at mange barn ikke lærer å svømme før de deltar i svømmeundervisning i skolens regi, derfor er det viktig at skolene har gode svømmeanlegg i nær tilknytning til skolen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til forslaget om etablering av en ny åtteårig rentekompensasjon for skolebygg og svømmeanlegg. Det tas sikte på at denne ordningen skal ha en ramme på 15 mrd. kroner. Flertallet viser til at gode skolebygg er viktig for læringsmiljøet og at mange kommuner benyttet seg av den forrige ordningen. Dette, og økte bevilgninger i årene med nåværende regjering, førte til at den tidligere ordningen ble innfaset to år tidligere enn planlagt.

Flertallet viser videre til at regjeringen Bondevik II i 2005 foreslo å fjerne ordningen helt, og er noe forundret over at opposisjonen nå omfavner ordningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at Regjeringen følger opp disse partiers tidligere forslag om å gjeninnføre rentekompenasjonsordningen for skolebygg, noe disse medlemmer mener er en fornuftig prioritering fra Regjeringens side. Disse medlemmer er imidlertid kjent med at rentekompensasjonsordningen p.t. kun gjelder kommunale og fylkeskommunale anlegg, og at privatskoler således ikke omfattes av ordningen. Disse medlemmer mener på prinsipielt grunnlag at også elever og tilsatte ved privatskoler bør ha anledning til å nyte godt av en slik ordning, all den tid bygningsmassen ved disse skolene gjennomgående ikke er vesentlig forskjellig i forhold til den offentlige skolen.

Disse medlemmer viser i denne forbindelse til følgende forslag fremmet av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i Budsjett-innst. S. I (2008–2009): "Stortinget ber Regjeringen innlemme privatskoler i rentekompensasjonsordningen for skolebygg."

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen foreslår å gjeninnføre rentekompensasjonsordningen for skolebygg, etter å ha stemt imot disse partiers forslag om dette tidligere. Disse medlemmer mener det er vanskelig å forstå at Regjeringen for kort tid siden mente tiden var inne til å kutte ut den svært vellykkede rentefrie utlånsordningen til oppussing av skolebygg samtidig som etterslepet på vedlikehold på kommunale bygg er i milliardklassen. Disse medlemmer mener et godt skolebygg legger til rette for god trivsel og læring. Undersøkelser viser at over halvparten av skolebyggene ikke er i tilfredsstillende stand. Disse medlemmer mener derfor det er behov for en langt større bevilgning til oppussing for å møte dette problemet. Når det offentlige skal hindre økt arbeidsledighet ved økt byggeaktivitet i egen sektor, er det etter disse medlemmers mening verdifullt å benytte sjansen til bl.a. å bedre skolebyggene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at rentekompensasjonsordningen var gjeldende under hele perioden til regjeringen Bondevik II fra 2001–2005, og man unngikk dermed uheldige "hvileår" som dagens regjering påførte ordningen da man valgte å fjerne den i 2008.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er fornøyd med at Regjeringen velger å gjeninnføre rentekompensasjonsordningen, men vil understreke at dette bare er en gjeninnføring av en ordning de valgte å fjerne i fjor, mot disse medlemmers ønsker. Disse medlemmer vil også vise til Fremskrittspartiets forslag i finansinnstillingen om å øke rammene for rentekompensasjonsordningen utover Regjeringens forslag, noe som ville gitt rom for at kommunene kunne brukt totalt 6 mrd. kroner til bygging og rehabilitering av skolebygg. Disse medlemmer vil også vise til Fremskrittspartiets forslag i finansinnstillingen om å bevilge 3 mrd. kroner til kommunene til vedlikehold av kommunale bygg og veier, noe som ville kommet slitte skoler til gode, og som i stor grad ville bidratt til å bedre inneklimaet og læringsmiljøet for norske elever.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak med status for byggvedlikehold innenfor grunnskoler og videregående skoler med tiltaksplan og finansieringsplan for å sikre læringsmiljø for elevene i tråd med opplæringsloven § 9 a."

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å øke utlånsrammene til rentekompensasjonsordningen med 3 mrd. kroner for 2009. Dermed vil kommunene kunne låne i alt 5 mrd. kroner til nybygg og oppussing av skolebygg.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke lånerammen til kommuner og fylkeskommuner med ytterligere 3 mrd. kroner – til sammen 5 mrd. kroner.

Skoleombud

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det bør opprettes et frittstående og uavhengig skoleombud for å ivareta elevers og foresattes rettigheter med hensyn til gjeldende opplæringslov og forvaltningslov. Disse medlemmer mener det vil være et viktig grunnlag for å øke brukerinnflytelsen i skolen. Disse medlemmer mener at skoleombudet bør samlokaliseres med FUG for at det kan oppnås et nært samarbeid og gi rom for ressursmessige synergieffekter for begge institusjoner. Mandatet til skoleombudet må, etter disse medlemmers mening, være tydelig og uavhengig.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om etablering av et politisk og administrativt uavhengig skoleombud."

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i finansinnstillingen foreslo å bevilge 2 500 000 kroner til skoleombud.

Kap. 220 Utdanningsdirektoratet

Departementet foreslår en bevilgning på kr 247 801 000 under dette kapitlet.

Komiteen registrerer at departementet foreslår en omdisponering av midler for 2009. Omdisponeringen gjøres for å gi bedre samsvar mellom direktoratets permanente driftsoppgaver og midlertidige utviklingsoppgaver. Omdisponeringen innebærer at til sammen ca. 40 mill. kroner overføres fra kap. 230 og kap. 226 til kap. 220. Midlene skal blant annet brukes til læreplanforvaltning, kompetansetiltak og IKT.

Komiteen vil påpeke direktoratets viktige funksjon i det å sikre implementeringen av den nasjonale utdanningspolitikken, både gjennom delegerte forvaltningsoppgaver og gjennom å føre tilsyn med virksomheten ved skolene.

Komiteen registrerer at i 2009 vil direktoratet følge opp tiltak som er vektlagt i St.meld. nr. 31 (2007–2008) Kvalitet i skolen, jf. Innst. S. nr. 42 (2008–2009). Komiteen er i den sammenheng fornøyd med at samarbeidet med KS fortsetter. Arbeidet går ut på å rettlede skoleeierne til å forbedre egne systemer, for på en forsvarlig måte å oppfylle det ansvaret som tilligger kommunene og fylkeskommunene i henhold til lov og forskrifter.

Komiteen er kjent med at direktoratet har kartlagt den statlige virkemiddelbruken og funnet at denne er for lite konsentrert. Direktoratet har derfor utviklet et rammeverk som skal sikre sammenheng mellom nye utviklingstiltak ved å ta utgangspunkt i dokumenterte utfordringer og behov. Tiltakene skal støtte opp under læreplanverket for Kunnskapsløftet. Komiteen støtter tiltakene.

Komiteen har merket seg at et sentralt tiltak i bl.a. St.meld. nr. 31 (2007–2008) Kvalitet i skolen er kvalitetsutvikling gjennom å få økt tilgangen på kunnskap om tilstanden ved den enkelte skole og i den enkelte kommune. I denne sammenheng er det direktoratets oppgave å forvalte og videreutvikle det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet skal bidra med styringsinformasjon som grunnlag for kvalitetsutvikling på alle nivå i grunnopplæringen. Komiteen er kjent med at det fra 2007 ble gjennomført nasjonale prøver i regning, norsk, lesing og engelsk i 5. og 8. skoleår. Komiteen er videre kjent med at direktoratet har utviklet et felles rammeverk for nasjonale prøver for å sikre faglig høy kvalitet og felles krav til prøveutforming. Våren 2008 ble det for første gang gjennomført en obligatorisk prøve i regning og tallforståelse og en revidert prøve i lesing for 2. klasse. Komiteen merker seg at direktoratet arbeider med å utvikle andre kartleggingsprøver på flere trinn slik det ble varslet i St.meld. nr. 31 (2007–2008).

Komiteen viser til at direktoratet skal samarbeide med Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) om informasjon og rettledning til foreldre med tanke på overgang mellom ungdomsskole og videregående opplæring. Målet er at foreldre kan gjøres til bedre rådgivere for sine barn når det gjelder valg av skoleslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det er et potensial også for Utdanningsdirektoratet når det gjelder effektivisering. Disse medlemmer viser også til at budsjettet på dette kapitlet er bygd på videreføring av utgifter til en rekke eksisterende tiltak fra andre kapitler, men uten at det er foretatt en evaluering. Disse medlemmer vil vise til Fremskrittspartiets forslag i finansinnstillingen hvor det foreslås å redusere bevilgningene til Utdanningsdirektoratet nettopp på bakgrunn av dette.

Tilsyn med skoler

Komiteen merker seg at direktoratet, gjennom fylkesmennene, skal gjennomføre nasjonalt tilsyn våren 2009. Temaet er organisering i grupper og skal sees i sammenheng med tilpasset opplæring. Komiteen registrerer at fylkesmennene får frigjort noe kapasitet fordi tilsyn med grunnopplæring med privatskoler skal legges til en landsomfattende enhet i Utdanningsdirektoratet.

Komiteen er kjent med at det er Utdanningsdirektoratet som skal følge opp arbeidet med den rettsbaserte grunnopplæringen for voksne. Komiteen er enig med departementet i at det skal gjennomføres en offensiv satsing på grunnopplæring for voksne blant annet med bakgrunn i forvaltning av regelverket, tilsyn, dokumentasjon og realkompetansevurdering. Komiteen registrerer at departementet vektlegger å få kunnskap om hvordan regelverket fungerer i praksis når det gjelder voksnes rett til grunnskole, videregående opplæring, realkompetansevurdering og muligheter for tilpasning av opplæringen innenfor rammen av læreplanene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til forslag i Dokument nr. 8:77 (2007–2008) om å sikre elevenes arbeidsmiljø gjennom midlertidig å overføre kontrollansvaret etter Opplæringsloven § 9a til Arbeidstilsynet. Forslaget fikk bare Fremskrittspartiets stemmer. Disse medlemmer vil presisere at kontrollvirksomheten fra fylkesmennenes side hva gjelder elevenes læringsmiljø, ikke er tilstrekkelig for å sikre at loven oppfylles. Slikt tilsyn må derfor ytterligere intensiveres.

Voksnes rett til grunnskoleopplæring

Komiteen viser til at en enstemmig komité i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 99 (2005–2006) ba om at det skulle fremmes en egen sak om hvordan voksnes rett til grunnopplæring kunne sikres:

"Komiteen ber departementet komme tilbake til Stortinget med en egen sak med forslag til tiltak om hvordan man kan sikre voksnes rett til grunnskoleopplæring."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til proposisjonen der Regjeringen i kategoriomtalen har gitt en særskilt redegjørelse for arbeidet med voksnes rett til opplæring, med henvisning til komiteens tidligere ønske. Flertallet viser til at Regjeringen har varslet at den vil legge fram en egen stortingsmelding om kompetanse. Flertallet mener at et sentralt tema i meldingen vil være tiltak for å sikre voksnes rett til grunnopplæring.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at departementet fortsatt ikke har presentert en slik sak for Stortinget.

Disse medlemmer vil i den sammenheng vise til Dokument nr. 3:14 (2008–2009) fra Riksrevisjonen om undersøkelse av tilbudet til voksne som tar grunnutdanning. Riksrevisjonen avdekker i sine undersøkelser at rettighetene knyttet til grunnopplæring for voksne er lite kjent og lite brukt. Disse medlemmer understreker at voksnes rett til grunnopplæring må konkretiseres for å bli reell.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram en egen sak for Stortinget med forslag til tiltak for hvordan voksnes rett til grunnskoleopplæring kan sikres."

Læremidler

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser til at det over Utdanningsdirektoratet sitt budsjett blir gitt eit eige tilskott til utvikling og produksjon av læremiddel der det ikkje er grunnlag for kommersiell produksjon. Dette gjeld mellom anna parallellutgåver og smale fag, eller fag med små elevgrupper. Fleirtalet vil be departementet om å gjennomgå nivået på og kriteria for tildeling av tilskottet, og om å gjennomgå korleis behova for utvikling av læremiddel samsvarer med tildelingane.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår å auke tilskottet på posten til dette viktige språkpolitiske tiltaket med 6 mill. kroner gjennom tilsvarande reduksjon på kap. 226 post 21.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å sikre læremidler til små fag, men mener produksjonen av tospråklig faglitteratur er lite hensiktsmessig og legger til grunn at elever i norsk skole skal snakke norsk, såfremt det ikke er snakk om internasjonale skoler eller lignende.

Kap. 221 Foreldreutvalget for grunnopplæringen

Departementet foreslår en bevilgning på kr 8 777 000 under dette kapitlet.

Samarbeid skole–hjem

Komiteen mener at et godt samarbeid mellom hjem og skole bidrar til å gi elevene de beste forutsetninger for et godt læremiljø. Komiteen mener at det må satses enda mer på utvikling av et godt hjem/skole-samarbeid og dyktiggjøring av alle foreldre til å støtte, motivere og oppmuntre sine barn. Komiteen mener at alle foreldre kan ha en sentral og aktiv rolle i barnas læring. Komiteen mener videre at en bevisstgjøring av hjemmets rolle, både hos ansatte i skolen og hos foreldrene, vil kunne føre til en større grad av sosial utjevning. Det er viktig aktivt å involvere alle foreldre og gi kunnskap om fordelen ved et godt samarbeid mellom hjem og skole. Komiteen har merket seg forskning som viser at alle foreldre, uansett bakgrunn og utdanning, kan bidra positivt til barnas motivasjon og læringsutbytte. Foreldres utdanningsnivå har fortsatt stor betydning for barns læringsutbytte. Men uavhengig av utdanningsbakgrunn og kunnskapsnivå vet vi det har stor betydning at foreldre er engasjert i og viser interesse for barns læring.

Komiteen viser til det viktige arbeidet som utføres i forbindelse med samarbeidet mellom skole og hjem, og vil understreke at dette er et område som behøver ytterligere styrking for å gi barn et best mulig utbytte av opplæringen, jf. bl.a. Innst. S. nr. 164 (2006–2007) … og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring.

Komiteen mener kompetanse om hjem/skole-samarbeid må styrkes i lærerutdanningen. Lærernes holdning, evne til å gi elevene tilpasset opplæring og kompetanse til å møte foreldre med ulik bakgrunn er avgjørende for utjevning av sosiale forskjeller. Komiteen ser det som avgjørende at lærere møter foreldre på en måte som gjør at de får tro på sine egne muligheter og forutsetninger for å støtte barna i deres skolegang. Gjennom tydelige forventninger til samarbeid, vektlegging av at alle foreldre er ressurser for sine barn, vil det være bedre grunnlag for en god dialog og et konstruktivt samarbeid.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å bevilge 14 mill. kroner til et prøveprosjekt i hvert fylke der det på en utvalgt skole opprettes en stilling som skal styrke samarbeidet mellom hjem og skole. Prøveprosjektet skal koordineres av Foreldreutvalget for grunnskolen.

FUG

Komiteen viser til den viktige rollen Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) har for å styrke foreldreengasjementet og samarbeidet mellom skole og hjem. FUG har utarbeidet viktig informasjonsmateriell som på en enkel og god måte gir foreldrene bedre innsikt i hvordan de kan bidra og påvirke sine barns skolehverdag.

Komiteen viser til at departementet legger opp til at FUG skal samlokaliseres med Utdanningsdirektoratet i løpet av 2009, når direktoratet får nye lokaler i Oslo. Komiteen vil peke på FUGs rolle som uavhengig rådgiver og presiserer at en slik samlokalisering må skje uten at FUGs uavhengighet blir påvirket.

Komiteen viser til at FUG har hatt fokus på elevers læringsmiljø. Komiteen viser i den sammenhengen til at det kan være behov for å vurdere hvordan offentlige myndigheter kan settes bedre i stand til å håndheve bestemmelsene i opplæringslovens kapittel 9a, og ber FUG være aktivt i sitt videre arbeid for å informere foreldre om elevers rettigheter etter loven og på hvilken måte foreldrene kan hevde sine barns rettigheter etter opplæringsloven kapittel 9a.

Komiteen er godt fornøyd med at FUG arbeider aktivt med skole/hjem-samarbeid. Et godt samarbeid mellom skole og hjem er svært viktig for å sikre en nær og god oppfølging av den enkelte elev. Arbeidet med tilpasset opplæring forenkles dersom foreldrene spiller en viktig rolle i skolens oppfølging av elevens opplæringsbehov. Dette er viktig både i forhold til elever som sliter, men også for elever som trenger større faglige utfordringer.

Komiteen viser til at samarbeidet mellom skole og hjem kan være utfordrende ved skifte mellom barnetrinn og ungdomstrinn, og ved skiftet mellom ungdomstrinn og videregående opplæring. Komiteen ser frem til at FUG fortsetter å utvikle sin innsats på dette området. Komiteen viser til at FUG fra 1. januar 2009 også skal omfatte første året i videregående opplæring. En slik utvidelse vil medføre økt arbeidsmengde for FUG.

Komiteen viser også til den viktige rolle FUG spiller for å ivareta foreldreperspektivet i sine innspill til Utdanningsdirektoratet og departementet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at FUG i 2008 fikk styrket driftsmidlene med 1 mill. kroner, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2007–2008). Denne bevilgningen er foreslått videreført i St.prp. nr. 1 (2008–2009)

Flertallet viser til at FUGs arbeid med utvidelsen av mandatet på videregående nivå bør prioriteres.

Flertallet ønsker å styrke FUGs viktige arbeid for å bidra til samarbeidet mellom skole og hjem, og foreslår derfor å øke kap. 221 med 1 mill. kroner utover forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringspartiene i Stortinget øker bevilgningene til FUG med 1 mill. kroner. Dette vil bidra positivt til å styrke FUGs arbeid. Disse medlemmer ber departementet følge ressurssituasjonen for FUG nøye slik at FUG til enhver tid er i stand til å utføre sine viktige oppgaver på alle trinn.

Disse medlemmer viser til den enstemmige komitémerknaden i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2007–2008) om dette forhold:

"Komiteen vil understreke at det er nødvendig å øke bevilgningene til FUG dersom FUG skal pålegges oppgaver ut over de oppgavene FUG har i dag."

Disse medlemmer mener det er nødvendig å styrke arbeidet til FUG. Tjenestene til FUG er blitt bedre kjent og benyttes av stadig flere. Disse medlemmer vil understreke betydningen av brukernes innflytelse i skolen. Evalueringer av FUG som departementet har foretatt viser gode resultater når det gjelder å styrke foreldresamarbeidet i grunnskolen. Disse medlemmer vil styrke foreldrenes medbestemmelsesrett i skolen, og arbeidet som FUG i denne sammenheng representerer, er viktig. Disse medlemmer mener dessuten at utvidelsen av FUGs mandat til også å gjelde første året i videregående opplæring fra 1. januar 2009 forutsetter økte bevilgninger. Disse medlemmer mener dette vil gi et behov for økt kompetanse og flere administrative stillinger i utvalget. I tillegg skal det på plass ny IKT-struktur, og det er et stort behov for å endre lønnsbetingelsene for utvalgsleder.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i finansinnstillingen foreslo å bevilge 1 mill. kroner mer til FUG og er fornøyd med at regjeringspartiene nå er enige med Fremskrittspartiet i dette.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sitt alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen til FUG med 2 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å styrke tilskuddet til FUG med 2,5 mill. kroner.

Aktive foreldre

Komiteen viser til den enstemmige komitémerknaden i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005–2006) og Budsjett-innst. S. nr. 12 (2006–2007) hvor det heter at:

"Komiteen viser til at det er startet en interesseorganisasjon for foreldre med barn i barnehage og skole. Komiteen ser at Aktive Foreldre kan spille en viktig rolle for foreldre som trenger hjelp og veiledning."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Foreldreutvalget i grunnopplæringen har en landsomfattende aktivitet. Flertallet viser til at andre organisasjoner ikke er av samme karakter og mener at andre organisasjoner bare kan bli gitt prosjektmidler etter søknad.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at organisasjonen Aktive Foreldre er en landsdekkende organisasjon og at denne i så henseende tilfredsstiller eventuelle tilleggskrav om nasjonal dimensjon. Disse medlemmer mener et varig tilskudd, ikke bare prosjektstøtte, kan gis Aktive Foreldre på denne bakgrunn.

Disse medlemmer legger til grunn at departementet i sitt arbeid tar høyde for den kompetansen som ligger i organisasjonen, og at departementet vurderer i hvilken utstrekning det er naturlig å bidra økonomisk til denne.

Disse medlemmer ber departementet melde tilbake til Stortinget om hvordan dette er fulgt opp siste to år i revidert nasjonalbudsjett eller på annen egnet måte.

Disse medlemmer er ikke fornøyd med at Aktive Foreldre ennå ikke har fått en fast post i statsbudsjettet. Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om en konkret ordning med statlig økonomisk støtte, over et nytt kap. 206 post 1. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i finansinnstillingen foreslo å bevilge 500 000 kroner til Aktive Foreldre.

Kap. 222 Statlige grunn- og videregående skoler og grunnskoleinternat

Departementet foreslår en bevilgning på kr 124 572 000 under dette kapitlet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til merknaden nedenfor og mener statlige myndigheter har et selvstendig ansvar for å bevare og videreutvikle den samiske kultur, som også er en del av den felles kulturelle arven i Norge. Det er viktig at nasjonale minoriteter sikres retten til eget språk, kultur og samfunnsliv slik det er forankret i internasjonale konvensjoner. Flertallet mener videre at staten gjennom Grunnloven § 110 a har forpliktet seg til å legge forholdene til rette for dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til sitt prinsipielle syn på Sametingets virksomhet og den skolevirksomheten staten har påtatt seg for å drive særskilte skoler for en liten del av Norges befolkning. Disse medlemmer mener det er viktig at alle likebehandles og har derfor prinsipielle motforestillinger mot dette skoleslaget. Disse medlemmer mener derfor at statens samiske videregående skoler skal nedlegges. Ansvaret for å gi opplæringen som disse utdanningsinstitusjonene tilbyr, må tillegges de ordinære grunn- og videregående skolene. Disse medlemmer vil videre understreke at Sametinget ikke skal ha noe mandat til å inneha ansvaret for drift og innhold i den videregående skolen, da dette organet skal nedlegges. På bakgrunn av dette foreslo Fremskrittspartiet i finansinnstillingen å redusere bevilgningen til statlige skoler med opplæring på videregående nivå, med sikte på avvikling av tilbudet.

Disse medlemmer viser videre til at flere videregående skoler tilbyr eller ønsker å tilby fagopplæring innen gartner- og blomsterdekoratørfaget. Disse medlemmer mener derfor det kan settes spørsmålstegn ved berettigelsen av en egen statlig skole som skal drive denne typen opplæring. Disse medlemmer mener derfor at Statens gartner- og blomsterdekoratørskole Vea må legges ned. Disse medlemmer mener det er godt grunnlag for at fylkeskommunen kan overta driften av skolen etter nærmere bestemmelser og avtale med departementet. Disse medlemmer mener det må sørges for at elevene ved skolen kan fullføre påbegynt utdanning frem til fagbrev.

Kap. 223 Samisk utdanningsadministrasjon

Departementet foreslår en bevilgning på kr 33 290 000 under dette kapitlet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener statlige myndigheter har et selvstendig ansvar for å bevare og videreutvikle den samiske kultur, som også er en del av den felles kulturelle arven i Norge. Det er viktig at nasjonale minoriteter sikres retten til eget språk, kultur og samfunnsliv slik det er forankret i internasjonale konvensjoner. Flertallet mener videre at staten gjennom Grunnloven § 110 a har forpliktet seg til å legge forholdene til rette for dette.

Flertallet er tilfreds med at departementet vektlegger god kommunikasjon med Sametinget og dets utdanningsadministrasjon. Sametinget ivaretar viktige oppgaver med hensyn til opplæring til samiske elever. Flertallet mener det er positivt at det er utarbeidet en evalueringsrapport med oversikt over bruken av midlene til utvikling og produksjon av samiske læremidler de siste årene. Det er viktig å følge opp funnene i denne rapporten, spesielt med sikte på å øke produktiviteten og redusere produksjonstiden for samiske læremidler. Et viktig bidrag i dette arbeidet vil være den strategiske planen for læremiddelutviklingen for perioden 2009–2012 som Sametinget har utarbeidet. Det er viktig at tiltakene som skisseres i strategien blir fulgt opp på en god måte. Det er viktig å vurdere om et bedre samarbeid med Utdanningsdirektoratet kan øke produksjonen av og redusere produksjonstiden til samiske læremidler. Det er avgjørende for en god opplæring at de samiske elevene raskest mulig får gode og oppdaterte læremidler tilpasset Kunnskapsløftet – Samisk. Flertallet viser til at det skal opprettes en arbeidsgruppe som skal utarbeide en plan for utviklingen av samiske læremidler i grunnopplæringen.

Flertallet er kjent med at mange samisktalende elever ikke har tilfredsstillende læremidler.

Flertallet vil peke på at kommunene har ansvaret for å sikre at de samisktalende elevene har tilgang til læremidler i og på samisk, og at Sametinget har fått ansvar for å støtte produksjon av samiske læremidler gjennom bevilgningen over kap. 223 post 50. Fylkesmannen har ansvar for å føre tilsyn med at opplæringslovens bestemmelser på dette området blir overholdt.

Flertallet understreker betydningen av tett samarbeid mellom disse ulike nivåene for å bedre situasjonen for de samiske elevene.

Flertallet ber Kunnskapsdepartementet om å følge kommunenes ivaretakelse av sitt ansvar for de samiske elevenes opplæringssituasjon tett. Flertallet ber departementet vurdere om det bør føres tilsyn med hvordan deres rettigheter blir ivaretatt, herunder også tilgang på læremidler.

Flertallet har merket seg at Sametinget vil øke bruk av oversetting av norske læremidler, og ser dette som et viktig grep for å få fram læremidler raskt.

Flertallet ber Sametinget om å prioritere og gi støtte til læremidler i kjernefagene som kan fordeles til elevene.

Flertallet vil peke på behovet for at Sametinget utformer en tilskuddsordning som sikrer fremdrift i og kontroll med produksjonen av læremidler. Videre bør læremiddelproduksjonen utnytte den samlede kapasiteten i forlagsbransjen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en likebehandling av alle mennesker i Norge uansett kjønn, alder og etnisk tilhørighet. Samenes spesielle rettigheter, og ikke minst at de har et eget politisk organ, betrakter disse medlemmer som en uønsket særbehandling. De oppgaver som Sametinget har i forhold til utdanning skal, slik disse medlemmer ser det, utføres i de instanser som har ansvaret for resten av skolesektoren. Disse medlemmer viser til sitt standpunkt om å legge ned Sametinget. Disse medlemmer mener derfor at bevilgninger som vedrører grunnskoleopplæring og videregående opplæring, og som kanaliseres via Sametinget, må fjernes gjennom en avviklingstid over tre måneder. Disse medlemmer vil vise til Fremskrittspartiets forslag i finansinnstillingen om å redusere tilskuddet til Sametinget.

Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen

Departementet foreslår en bevilgning på kr 1 127 494 000 under dette kapitlet.

Landslinjer (post 60)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens tilskudd til landslinjene, jf. Soria Moria-erklæringen. Denne understreker betydningen av en stabil og langsiktig statlig finansiering av landslinjene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at elevtallsveksten i videregående skole også gjelder for landslinjene. I dag er situasjonen at de eksisterende linjene finansierer nye linjer og tilbud, og det betyr at det er vanskelig å opprettholde kvaliteten på tilbudene.

Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av finansieringen og organiseringen av landslinjene senest i statsbudsjettet for 2010."

Samisk (post 63)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener statlige myndigheter har et selvstendig ansvar for å bevare og videreutvikle den samiske kultur, som også er en del av den felles kulturelle arven i Norge. Det er viktig at nasjonale minoriteter sikres retten til eget språk, kultur og samfunnsliv slik det er forankret i internasjonale konvensjoner. Flertallet mener videre at staten gjennom Grunnloven § 110 a har forpliktet seg til å legge forholdene til rette for dette.

Flertallet viser til at oversettelse av læremidler fra norsk til samisk og utvikling av nye læremidler på samisk er svært viktig for å sikre samiske barn god opplæring i og på samisk. Det er viktig at samiske barn får ivareta og utvikle sin språklige identitet.

Flertallet vil videre påpeke at det med tanke på Kunnskapsløftet er et stort behov for å utvikle nye læremidler til bruk i den samiske grunnskolen. Dette gjelder læremidler både til elever som har samisk som førstespråk og til dem som har det som andrespråk.

Flertallet har merket seg at Samisk høgskole jobber for å etablere et nasjonalt kompetansesenter for samisk i opplæringen. Flertallet ber Regjeringen komme tilbake med en vurdering av dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at dette tilskuddet går til å styrke den økonomiske evnen i kommunene til å gi opplæring i og på samisk, samt styrke kompetansen til lærerne i samisk språk og kultur. Disse medlemmer viser til sitt standpunkt om at alle innbyggerne i Norge skal behandles likt uavhengig av rase, religion og etnisk opprinnelse. Disse medlemmer oppfatter denne bevilgningen som en spesialbehandling av en enkelt befolkningsgruppe. Disse medlemmer vil understreke at satsing på samisk i utdanningssystemet må være etter initiativ og finansiering fra den enkelte kommune, innenfor de økonomiske rammene de har til disposisjon.

Disse medlemmer mener det er en avsporing å hevde at Norge er forpliktet av Grunnloven til å gi statlig økonomisk støtte til opplæring på samisk. Forpliktelsene etter Grunnloven § 110 a kan ivaretas på en rekke måter, og disse medlemmer er overrasket over at flertallet mener grunnlovsbestemmelsen gir en konkret forpliktelse til akkurat denne støtteordningen.

Disse medlemmer viser videre til at Grunnloven § 110 pålegger staten å legge forholdene til rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske skal sikres utkomme ved sitt arbeid. Disse medlemmer viser til at budsjettfremlegget til Regjeringen vil medføre vesentlig økning av arbeidsledigheten, hvilket Regjeringen kunne bidratt til å hindre gjennom en mer ekspansiv budsjettpolitikk.

Disse medlemmer legger til grunn at utarbeidelse av læremidler på samisk skal underlegges samme betingelser som for læremidler for øvrig. Det er skoleeier som er ansvarlig for å dekke kostnadene til slike læremidler. Disse medlemmer vil vise til forslag fra Fremskrittspartiet i finansinnstillingen hvor det ble foreslått å redusere bevilgningen til samiske læremidler.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen på denne posten med til sammen 5 mill. kroner for å styrke produksjonen av samiske læremidler (3 mill. kroner) og bedre vilkårene for samiske lærebokforfattere og -produsenter (2 mill. kroner).

Unge asylsøkere (post 64)

Komiteen er tilfreds med Regjeringens forslag, og viser til at målet med tilskuddsordningen under post 64 er å medvirke til finansiering slik at barn og unge asylsøkere får grunnskoleopplæring så snart som mulig etter at de har kommet til landet. Ordningen omfatter barn og unge i statlige asylmottak og omsorgssentre.

Komiteen merker seg at antallet nye asylsøkere er ventet å øke i 2009 og understreker viktigheten av at disse har et tilfredsstillende tilbud.

Komiteen viser til at det store antallet mindreårige asylsøkere har gjort at det er blitt opprettet omsorgssentre i flere kommuner. Kommunene som har tatt på seg dette store ansvaret, har utfordringer knyttet til kostnadene for grunnskoleutdanningen for disse barna. Dette er barn som trenger ekstra oppfølging, også i skolesammenheng.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, viser til finansinnstillinga der det blir løyvd 15 mill. kroner til opplæring av einslege mindreårige asylsøkjarar, og der ODA-godkjende utgifter blir auka med 9,45 mill. kroner under rammeområde 4. Fleirtalet viser til at dei auka midlane skal gå til opplæring i kommunar som har omsorgssentre for mindreårige asylsøkjarar.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår at det blir løyvd 15 mill. kroner til dette formålet og ber departementet vurdere korleis fordelinga skal gjerast.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er nødvendig å redusere barns oppholdstid i statlige asylmottak og mener at kortere oppholdstid vil redusere behovet for grunnopplæring. Disse medlemmer viser også til at Regjeringens anslag over asylsøkere øker med 15 000 til neste år, og disse medlemmer mener at ved Fremskrittspartiets politikk og forslag til utlendingslov ville antallet asylsøkere gått ned heller enn å øke. Disse medlemmer vil vise til Fremskrittspartiets forslag i finansinnstillingen om å redusere denne posten.

Leirskoler (post 66)

Komiteen viser til at tilskuddsordningen til leirskoleopplæring skal stimulere kommunene til å gi alle elevene et leirskoleopphold i løpet av skoletiden. Komiteen er opptatt av at leirskolene er et godt og viktig pedagogisk tilbud som det er viktig at elevene får mulighet til å ta del i. Komiteen viser til at tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GIS) tyder på at de fleste elevene i grunnskolen får tilbud om leirskoleopphold i løpet av grunnskolen. Komiteen viser også til evalueringen av ordningen som i tillegg viser læreres vurdering av det faglige utbyttet av et leirskoleopphold for elevene. Lærernes vurdering viser at den har gitt elevene en større forståelse for miljøansvaret og samspillet med naturen, naturopplevelser, verdsetting av naturen, bedre kunnskap om førstehjelp, forståelse for at en skal kle seg etter forholdene, fysisk aktivitet, lokalhistorisk kunnskap, forståelse for at en må bry seg om andre, verdien av samarbeid, av å ta ansvar og av mestring og samspill med andre.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at midler tiltenkt leirskoleopplæring brukes til andre formål av kommunene. Disse medlemmer mener leirskoleopplæring har en viktig funksjon i skolen, både for at elevene skal tilegne seg kunnskap på ulike felt, og for å styrke det sosiale samholdet i den enkelte klasse, og det omfatter omtrent 60 000 barn hvert år. På bakgrunn av dette ønsker disse medlemmer å øremerke en større del av bevilgningen til leirskoleopplæring. Disse medlemmer har registrert at en rekke kommuner og skoler har gitt tilbakemelding om at de satsene som utbetales per elev er for lave til å dekke de reelle kostnadene. På bakgrunn av dette foreslo Fremskrittspartiet i finansinnstillingen å øke den samlede bevilgningen med 35 mill. kroner, slik at tilskuddet skal dekke både driftsutgifter, reiseutgifter og oppholdsutgifter.

Kriminalomsorg (post 68)

Komiteen viser til at det har vært et overordnet prinsipp at innsatte/domfelte har de samme rettighetene til opplæring som andre samfunnsborgere, jf. opplæringsloven og straffegjennomføringsloven. Disse rettighetene har blitt forsterket de senere årene. Fra 2005–2009 har budsjettet for opplæring innen kriminalomsorgen økt fra 107,3 mill. kroner til 183,3 mill. kroner. Komiteen viser til at det er satt i gang flere prosjekter for å utvikle og forbedre opplæringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke at skolen er viktig for det enkelte individs muligheter i livet. En dårlig skolegang er en dårlig start som for en del får konsekvenser resten av livet. På denne bakgrunn vil disse medlemmer vise til Fremskrittspartiets forslag i finansinnstillingen om å ha en egen bevilgning som går til elever med særskilte behov, spesielt knyttet til elever med atferdsproblemer. Disse medlemmer mener at en bedre grunnutdanning for denne gruppen elever vil virke forebyggende, og spare rettssystemet og fengselsvesenet for utgifter på sikt. Disse medlemmer vil understreke at de ressursene som bevilges til utdanning i kriminalomsorgen, i første rekke bør gå til å gi unge lovbrytere et tilbud og satsing på formelt kompetansegivende kurs og opplæringstilbud.

Lærlinger

Komiteen mener at yrkesfagene er bærere av tradisjoner og kunnskap som vanskelig lar seg formidle gjennom en ensidig teoretisk fremstilling. Praktisk mestring og læring er viktige elementer i den yrkesfaglige opplæringen og bør etter komiteens syn styrkes. Kunnskap er ikke bare å kunne et teoretisk fag – det er like viktig å utvikle praktiske ferdigheter. Komiteen mener derfor at det er viktig å styrke lærlingordningen.

Komiteen vil understreke viktigheten av at det finnes nok lærlingplasser for å sikre en god og relevant opplæring for elever som tar yrkesfaglige studieprogram, i lys av det vi vet om frafallet fra yrkesfaglige studieprogram, blant annet at frafallet ifølge NIFU STEPs undersøkelse "Bortvalg og kompetanse" fra 2008 øker for de elevene som ikke får lærlingplass. Det er viktig å bidra til at bedriftene tar inn flere lærlinger, samtidig som offentlig sektor også må bli langt flinkere til å tilby lærlingplasser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ber Regjeringen drøfte ulike tiltak i den varslede stortingsmeldingen om kompetanse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det er i de yrkesfaglige studieretningene at vi ser størst frafall, og at de som ikke får lærlingplass har enda større risiko for ikke å fullføre. Derfor mener disse medlemmer at lærlingetilskuddet bedriftene får for å ta inn lærlinger, er for lavt og bør økes.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til disse partiers alternative budsjetter der det foreslås å halvere arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det derfor foreslås å bevilge 38 mill. kroner for å øke tilskuddet med 2 000 kroner pr. plass. Dette medlem viser videre til sitt alternative budsjett hvor det foreslås å redusere arbeidsgiveravgift for lærlinger med 25 pst. fra 1. januar 2009.

Tilskudd til bedrifter for lærlinger med særskilte behov (post 70)

Komiteen mener det er viktig at elever med spesielle behov får lærlingplass, og at disse gjøres tilgjengelige for flere. Komiteen viser til at Regjeringen har utvidet tilskuddsordningen til også å gjelde lærekandidater og kandidater som er omfattet av forsøksordningen med praksisbrev.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at denne ordningen skal fange opp elever med spesielle behov fordi de har ulike fysiske og psykiske hemninger. Disse medlemmer vil understreke at svært mange elever i den yrkesrettede videregående opplæringen synes at den opplæring som finner sted i skolen, er for mye preget av en teoretisk kunnskapsformidling. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at det finnes gode muligheter for utdanning for den kategorien elever som er lei av en teoretisk orientert undervisning, men som er motivert for en yrkesrettet praksisorientert opplæring. Disse medlemmer viser til at ordningen er svært populær også blant arbeidsgivere.

Disse medlemmer ønsker å legge mulighetene til rette for at elever i større grad skal kunne velge en ren yrkesrettet utdanning. Disse medlemmer ønsker derfor at denne tilskuddsordningen skal favne om de kategorier elever som har behov for, eller et sterkt ønske om, å ta hele sin yrkesutdanning i bedrift.

Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, hvor Fremskrittspartiet foreslo å øke bevilgningen til dette formålet med 4,5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen i budsjett for 2008 utvidet tilskuddsordningen til også å gjelde lærekandidater og kandidater som er omfattet av forsøksordningen med praksisbrev. Dette medlem har imidlertid merket seg at Regjeringen ikke foreslår å øke tilskuddet til ordningen. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det derfor foreslås å øke tilskuddet til lærlinger med særskilte behov med 5 mill. kroner.

Kulturskoler (post 71 og 74)

Komiteen ser kulturskolene som en viktig del av den offentlige utdanningen, og som grunnlag for de frivillige musikk- og kulturorganisasjoners virksomhet lokalt.

Komiteen viser til at det i 2006 ble gjennomført en evaluering av tilskuddsordningen for utvikling av musikk- og kulturskoler, og at evalueringen viste at ordningen har ført til økt kulturell og musikalsk aktivitet i kommunene.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er oppteke av at samfunnet tek utgangspunkt i eit breitt kunnskapsomgrep for å ruste barn og unge for framtida. I denne samanhengen spelar kunst og kultur ei viktig rolle, og Norsk kulturskuleråd som består av 410 norske kommunar, er ein viktig aktør i utviklinga av dette tilbodet. Fleirtalet viser til finansinnstillinga og foreslår å auke støtta til utviklingsarbeid for kulturskulane gjennom Norsk kulturskuleråd over post 74 med 3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at den enkelte eier av musikk- og kulturskolene skal være ansvarlig for utviklingen av innhold, organisering og et eventuelt samarbeid med grunnskolen og det lokale kulturlivet. Disse medlemmer viser til at midlene til musikk- og kulturskolene nå er lagt inn i rammetilskuddet til kommunene. Da må kommunene, slik disse medlemmer ser det, ha det hele og fulle ansvar for disse skolene.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at kulturskolene må utvikle seg i nær kontakt med det lokale kulturlivet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide retningslinjer for kulturskolevirksomheten som sikrer den faglige og sosiale profilen på tilbudet."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti har merket seg at departementet foreslo å kutte i bevilgningen til utvikling av musikk- og kulturskolene med 1,5 mill. kroner. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen over post 71 med 1,9 mill. kroner til utvikling av musikk- og kulturskolene.

Komiteens medlem fra Venstre mener at dette er en viktig ordning som det bør satses ytterligere på. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å styrke satsingen på musikk- og kulturskoler over departementets budsjett med 2,5 mill. kroner over post 71.

LUFS og Elevorganisasjonen (post 74)

Komiteen er fornøyd med at Regjeringen har fulgt opp merknadene i Innst. S. nr. 268 (2003–2004) vedrørende St.meld. nr. 30 (2003–2004) Kultur for læring. Komiteen peker på at LUFS – Landslaget for nærmiljøskolen gjør et viktig arbeid for foreldre og elever på små skoler og at statlig støtte må sikres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å sikre LUFS nødvendig forutsigbarhet for fremtidig finansiering og viser til at Fremskrittspartiet i finansinnstillingen foreslo å øremerke tilskuddet til LUFS med 500 000 kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til den viktige rollen Elevorganisasjonen har for å styrke ivaretakelsen av elevenes rettigheter og innflytelse, og mener Elevorganisasjonen bidrar til å heve den generelle kvaliteten i skolen. Flertallet ønsker å styrke Elevorganisasjonens videre arbeid for elevene, og foreslår derfor å øke kap. 225 post 74 med 500 000 kroner utover budsjettproposisjonen.

Komiteens medlem fra Venstre ønsker å styrke Elevorganisasjonens arbeid som talerør for norske elever. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen til drift og tiltak i Elevorganisasjonens regi med 0,3 mill. kroner.

Frukt, grønt og skolemat

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at evalueringen av prosjektet "Fysisk aktivitet og måltider i skolen" utført av HEMIL-senteret på oppdrag fra Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet bekrefter at dette har en positiv læringseffekt i skolen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med innføringen av frukt og grønt og forsøkene som har vært gjennomført med skolemat i grunnskolen, noe som vil bidra til at flere elever vil lære mer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er positive til at det er innført gratis frukt og grønt for elever i skolen, og ønsker å videreføre ordningen. Disse medlemmer mener dette er et viktig tiltak for at barn og unge skal utvikle gode kostholdsvaner, som igjen gir et godt grunnlag for læring. Disse medlemmer vil likevel understreke at den lovfestede plikten Regjeringen har innført vil innebære både en unødvendig og unaturlig detaljstyring av kommunenes økonomi.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen ikke bevilger penger til skolematordning for alle elevene i grunnskolen. Regjeringen forholder seg fortsatt til at bare halvparten av elevene i grunnskolen skal få tilgang til frukt og grønt i skolen. Dette er et klart løftebrudd fra regjeringspartienes side.

Disse medlemmer vil vise til anbefaling fra Kostforum om å innføre gratis skolefrukt til alle elever for å ivareta helsen til elevene, redusere fremtidig sykdom og oppheve sosiale ulikheter i helse. Disse medlemmer støtter Kostforum i synet på at det ved de barneskolene som i dag står utenfor ordningen, vil være sosiale forskjeller i forhold til helse som følge av at de færreste faktisk abonnerer på frukt og grønt gjennom abonnementsordning. Disse medlemmer mener at Regjeringen her har feilet i sin intensjon med frukt- og grøntordningen siden den i dag ikke kommer alle elevene til gode, men kun et lite mindretall.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i finansinnstillingen om et øremerket tilskudd til skolematordning for elever i grunnskolen på 80 000 000 kroner som vil sikre alle elever i grunnskolen frukt og grønt.

Disse medlemmer viser til finansinnstillingen hvor Fremskrittspartiet fremmet bl.a. følgende forslag:

• Post 62 (ny) Tilskudd til digitale læremidler, forhøyes med 25 mill. kroner

• Post 66 Tilskudd til leirskoleopplæring, forhøyes med 35 mill. kroner

• Post 70 Tilskudd til opplæring av lærlinger og lærekandidater med særskilte behov, forhøyes med 4,5 mill. kroner

• Post 74 Tilskudd til organisasjoner, forhøyes med 0,5 mill. kroner

• Post 76 (ny) Tilskudd til skoler m/elever m/særskilte behov, forhøyes med 35 mill. kroner

• Post 77 (ny) Tilskudd til skoler m/blinde og svaksynte, forhøyes med 5 mill. kroner

• Post 78 (ny) Tilskudd til elever med dysleksi og lignende, forhøyes med 10 mill. kroner

• Post 79 (ny) Skolemat i grunnskolen, forhøyes med 80 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2007–2008) om frukt og grønt i skolen:

"Disse medlemmer mener det er langt viktigere å prioritere innhold og kunnskap i skolen, fremfor en ordning med gratis frukt og grønt til elevene. […] Disse medlemmer vil peke på at det er kommet mange tilbakemeldinger i tiden etter at ordningen med gratis frukt og grønt ble innført i budsjettet for 2007. Skolene rapporterer om et stort merarbeid knyttet til ordningen for både lærere og renholdere, og store mengder frukt og grønnsaker kastes. Mange setter også spørsmålstegn ved bruken av ressurser på den ordningen sammenliknet med den øvrige ressursbruken i skolen. NRK Sørlandet hadde 09.11.07 et oppslag der flere rektorer i Arendal var svært skeptiske til ordningen. Rektor Hans Georg Toreskaas ved Roligheden skole sier:

"På min skole har vi et budsjett på vel 600.000 kroner til elevutgifter. Dette skal dekke lærebøker, skrivemateriell, fargestifter malerskrin, ja alle de utgiftene vi har til å drive skolen. Så får vi et budsjett fra staten på 300.000 kroner som vi skal bruke til epler og bananer. […] Frukt og grønt er viktig, men når jeg ser det i forhold til den økonomiske situasjonen ved skolen ellers, skulle jeg ønske at vi hadde hatt et større handlingsrom for å drive med det som er primæroppgaven vår, nemlig å drive med opplæring.""

Disse medlemmer vil også vise til at Høyre og Venstre stemte mot lovfesting av skoleeiers plikt til å tilby elevene frukt og grønt i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 40. (2007–2008). Disse medlemmer mener det er uklok politikk av Regjeringen å lovfeste denne plikten samtidig som bevilgningene til dette formålet stopper opp. Realiteten i kommunene er at de som skoleeiere må bryte opplæringsloven hvis de heller vil ansette flere lærere. Videre vil disse medlemmer vise til merknadene fra Høyre og Venstre i samme sak:

"Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener det er galt å pålegge kommunene å bruke flere hundre millioner kroner på epler til elevene fremfor å bedre læringsinnholdet i skolen. Flere undersøkelser har dokumentert at det er nødvendig med et større læringstrykk i den norske skolen, og i en slik situasjon er det uforståelig for disse medlemmer at Regjeringen tvinger norske kommuner til å bruke betydelige ressurser på en slik ordning. Det er dessverre et faktum at dagens regjering ikke evner å prioritere skolens viktigste oppgave, nemlig et godt undervisningstilbud. Regjeringen velger heller å bruke store økonomiske midler på en ordning som ikke har noen dokumentert effekt.

Disse medlemmer vil prioritere å bruke ressursene på Kunnskapsløftet, på flere lærere, bedre skolemateriell, mer leksehjelp og andre kvalitative tiltak for å bedre læringsinnholdet for elevene."

Komiteens medlem fra Venstre er ikke enig i Regjeringens opplegg for gratis frukt og grønt i skolen, jf. bl.a. Venstres merknader i Innst. S. nr. 230 (2006–2007), og vil avvikle dagens ordning f.o.m. høsten 2009, jf. Venstres alternative statsbudsjett og forslag og omtale under rammeområde 18. Dette medlem mener at det ut fra dagens budsjettsituasjon vil være mye mer målrettet og hensiktsmessig å foreta en omlegging av mva.-systemet ved å innføre full mva. på brus og sterkt sukkerholdige drikkevarer, og samtidig innfører lav mva.-sats for frukt og grønt, jf. Venstres alternative statsbudsjett og omtale under rammeområde 22. Dette vil gagne hele befolkningen, også elevene, og er et viktig helse- og forbrukerpolitisk grep.

Barnevern, helsetjeneste og skole

Komiteen viser til at mange ulike instanser i kommunene har ansvar for å drive forebyggende arbeid blant barn og unge, for å forebygge fattigdom og gi alle like muligheter. Barn, unge og familier med særskilte utfordringer skal få god og koordinert bistand fra det offentlige. Komiteen viser i denne sammenheng til at Regjeringen har satt ned et offentlig utvalg som skal se på hvordan tjenestene til utsatte barn og unge kan samordnes på en bedre måte. Utvalget skal legge frem arbeidet sitt i form av en NOU innen utgangen av 2009.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at læreren i dag har svært mange roller og funksjoner som går langt utover kjerneområdet som pedagog. Sosialarbeider, administrator, kurator, mekler, litt mamma og pappa osv. er noen av oppgavene en lærer utfordres på i løpet av skoledagen. Disse medlemmer mener vi i sterkere grad må ta på alvor at det samfunnet vi ser utenfor skolen også gjenspeiles i skolen. Et barns behov for voksenkontakt, en å snakke med, en som ser, stopper ikke utenfor skoledøra. Lærere ønsker å bety noe for barna de møter og gi dem det de trenger for resten av livet. Da kan det ikke være overraskende at de tar på seg oppgaver fordi samfunnet ellers svikter. Disse medlemmer mener skolen og dens elevmasse vil speile det lokalsamfunnet den er en del av. Derfor er disse medlemmer av den oppfatning at også generelle familiepolitiske tiltak vil være et bidrag til å kunne skape gode læringsmiljøer på skolen. Satsing på foreldreveiledning, barne- og ungdomspsykiatri, familierådgivning o.l. vil være med å skape gode oppvekstvilkår og ha en positiv effekt på elevens fokusering på læring.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Dokument nr. 8:113 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 135 (2007–2008) og Fremskrittspartiets forslag om bl.a. økt tverrfaglighet i skolen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser for øvrig til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å omprioriterer 200 mill. kroner fra timetallsutvidelsen og over til å få andre yrkesgrupper inn i ungdomstrinnet, som helsesøstre, rådgivere, miljøarbeidere og lignende.

For å gjøre samarbeidet bedre ønsker komiteens medlem fra Venstre å prøve ut prosjekter med koordinering av barnevern, helsetjeneste og skole rundt den enkelte elev for om mulig å hindre frafall fra skolen. Dette medlem viser til at det i Venstres alternative statsbudsjett foreslås å bevilge 50 mill. kroner til disse tiltakene.

Leksehjelp

Komiteen mener det er viktig å fokusere på tiltak som kan bidra til å øke elevenes læringsutbytte og utjevne forskjeller mellom elevene som følge av ulik sosial bakgrunn. I den forbindelse er det viktig å bryte sammenhengen mellom sosial bakgrunn og utdanningsnivå. Komiteen viser til at det finnes svært mange gode leksehjelpsordninger, og at mange av dem er et samarbeid mellom skolen og frivillige organisasjoner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med at Regjeringen har økt innsatsen for leksehjelp. Flertallet ønsker å se nærmere på hvordan leksehjelp kan inngå i en helhet som kan gi elevene bedre læring. Flertallet mener at man hele tiden må vurdere hvordan man kan videreutvikle et godt læringsmiljø som gir god nok tid og kvalitet til både læring, fysisk aktivitet, måltid og sosial utvikling.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre minner om at de første bevilgningene til leksehjelpsprosjekter kom i budsjettene fra regjeringen Bondevik II.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 15 mill. kroner til leksehjelpsordninger.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at leksehjelp er et viktig tiltak som gir bedre tilrettelegging av opplæringen for den enkelte elev. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å styrke satsingen på leksehjelp med 10 mill. kroner.

Sommerskole

Komiteen viser til at tilbudene med sommerskole har vist seg å være et viktig tiltak for å motivere elever til skolearbeid og for å øke læringsutbyttet. Komiteen mener slike tiltak bidrar til å utjevne forskjeller i skolen som følge av ulik sosial bakgrunn.

Komiteen vil vise til at flere kommuner arrangerer sommerskole. I Oslo kommune benyttet nærmere 8 000 elever seg av tilbudet i 2008.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 15 mill. kroner til sommerskoletilbud.

Andre poster

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringspartiene hevder at det satses på utvikling av digitale læremidler i videregående skole. Disse medlemmer viser til at det ikke bevilges penger til slik utvikling i statsbudsjettet for 2009 og mener det er feil å hevde at Regjeringen bidrar til en slik utvikling. Disse medlemmer mener det er bemerkelsesverdig at regjeringspartiene ikke vil videreføre satsingen på digitale læremidler i videregående skole.

Disse medlemmer mener derfor det er riktig å gi en særskilt bevilgning til å videreføre dette arbeidet, og viser til finansinnstillingen hvor Fremskrittspartiet foreslo å bevilge 25 mill. kroner over post 62 til digitale læremidler.

Disse medlemmer viser til Dokument nr. 15, spørsmål 302 (2007–2008), om digitale læremidler, og til statsrådens svar hvor det bl.a. fremgår følgende:

"Jeg er enig med representanten i at "Det er viktig at fokus på digitale læremidler er vedvarende og ikke gjenstand for periodiske og nærmest vilkårlige løft uten oppfølging." Det er nettopp derfor jeg ønsker å gå grundig gjennom denne saken, og følge prosjektene som har fått midler fra satsingen nøye."

Disse medlemmer mener Regjeringen burde vært langt mer pågående i arbeidet for å utvikle digitale læremidler. Disse medlemmer vil be statsråden igangsette arbeid for å sikre at utviklingen av digitale læremidler skal omfatte flere fag enn tilfellet er i dag.

Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om innføring av skole-PC som skolemateriell til elever på videregående skole."

Disse medlemmer viser til at tilskuddet til opplæring i finsk over post 67 skal medvirke til at kommuner i Troms og Finnmark skal gi grunnskoleelevene med kvensk-finsk bakgrunn opplæring i finsk som andrespråk. Etter disse medlemmers syn er ikke opplæring i finsk som andrespråk en statlig oppgave. Dette må eventuelt være et tilbud som kommunene selv tar initiativ til å gi innenfor de økonomiske rammene de har til disposisjon, i likhet med øvrig satsing på annet fremmedspråk.

Disse medlemmer viser videre til at norsk skole har et betydelig antall elever med særskilte behov. Etter disse medlemmers oppfatning kan det i noen tilfeller være hensiktsmessig å gi en del av disse elevene et tilpasset opplæringstilbud utenfor den ordinære skolen. Elever med atferdsproblemer i skolen er overrepresentert når det gjelder å komme inn på en kriminell løpebane senere i livet. Disse medlemmer er av den oppfatning at en styrket opplæring for denne gruppen kan spare samfunnet for betydelige utgifter på sikt. Disse medlemmer ser post 70 i sammenheng med post 68 på samme kapittel. Disse medlemmer ønsker en styrking av ressurstilgangen for denne type opplæring.

Disse medlemmer ser det som viktig at elever som er blinde eller svaksynte får et tilfredsstillende opplæringstilbud. På bakgrunn av dette ønsker disse medlemmer å øke ressurstilgangen til skoler som gir tilbud til denne gruppen elever. Tilskuddet skal slik disse medlemmer ser det utbetales via en stykkprisordning.

Disse medlemmer viser til at en del elever i den norske grunnskolen har dysleksi og/eller dyskalkuli. Dette er elever som i en rekke tilfeller ikke får et tilfredsstillende opplæringstilbud på grunn av dårlig kommunal økonomi. Disse medlemmer er av den oppfatning at et bedre opplæringstilbud hvor den enkelte elev får følelsen av å mestre i sin skolehverdag, vil føre til at færre individer med disse diagnosene blir satt på sidelinjen lenger opp i utdanningssystemet. På bakgrunn av dette ønsker disse medlemmer å styrke opplæringen for denne kategorien elever. Disse medlemmer mener disse pengene skal utbetales via en stykkprisordning.

På bakgrunn av overstående vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innføre en tilleggsfinansiering som stykkpris pr. elev til skoler med spesielt tilrettelagt opplæring for elever med dyskalkuli, dysleksi, eller som er sterkt hørsels- eller synshemmede."

Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

Departementet foreslår en bevilgning på kr 1 007 539 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at dette kapitlet følger opp tiltak for kvalitetsutvikling som er fremmet i St.meld. nr. 31 (2007–2008) Kvalitet i skolen.

Komiteen viser til merknadene i Innst. S. nr. 42 (2008–2009) om St.meld. nr. 31 (2007–2008) Kvalitet i skolen.

Komiteen viser til at det i 2009 blir frigjort 400 mill. kroner som har vært bevilget til kompetanseutvikling ved innføring av Kunnskapsløftet. Komiteen er tilfreds med at disse midlene nå blir brukt til et varig system for videreutdanning, til etterutdanning på utvalgte områder og til skolelederutdanning.

Komiteen understreker betydningen av utviklingsarbeid og er tilfreds med at Utdanningsdirektoratet får i oppgave å utvikle veiledende læreplaner i fag som er gjennomgående i hele grunnopplæringa. Dette vil gi støtte til det lokale læreplanarbeidet og sørge for at Kunnskapsløftet iverksettes i tråd med intensjonene.

Komiteen mener det er viktig med kunnskap om hvordan lærerens tid disponeres, og er derfor glad for at det er satt i gang et forskningsprosjekt som skal avdekke tidsbruk og organisering i skolen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det i 2009 blir frigjort 400 mill. kroner som har vært bevilget til kompetansehevende tiltak ved innføringen av Kunnskapsløftet. Disse medlemmer merker seg at Regjeringen vil bruke disse midlene til et system for videreutdanning og etterutdanning. Disse medlemmer viser til at en slik satsing ikke er tilstrekkelig og at regjeringspartiene i Stortinget har gått imot alle forslag fra opposisjonen om en forpliktende kompetansehevingsplan. Senest ved behandling av St.meld. nr. 31 (2008–2009) ga regjeringspartiene sine nei-stemmer til et slikt forslag. Disse medlemmer mener Regjeringen ikke tar kompetanseutfordringen tilstrekkelig på alvor.

Disse medlemmer mener det er positivt at Regjeringen i budsjettet foreslår å forlenge "Kompetanse for utvikling – strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen" – som ble iverksatt av regjeringen Bondevik II. Det er viktig at Regjeringen sørger for at denne strategien følges opp på en god måte, slik at den bidrar til en god kompetanseutvikling blant lærerne.

Disse medlemmer viser til at disse partier i tillegg har foreslått seniortiltak for å beholde eldre lærere lenger i skolen, men også dette forslaget har regjeringspartiene stemt imot.

Disse medlemmer er svært tilfreds med den økte vektleggingen av kunnskap og fokus på basisferdigheter vi har opplevd i skoledebatten i Norge etter at St.meld. nr. 30 (2003–2004) Kultur for læring ble framlagt, og Kunnskapsløftet ble vedtatt. Det er grundig dokumentert at norsk skole er god på mange områder, men også har betydelige utfordringer i forhold til kvalitet og læringsutbytte til tross for en ressursbruk i verdenstoppen.

Disse medlemmer mener vi i dag har en regjering som setter egen prestisje foran hensynet til kvaliteten i skolen og elevenes læringsutbytte. Når opposisjonen opplever at regjeringspartiene gjentatte ganger stemmer ned forslag som vil bidra til å heve kvaliteten i skolen, og kort tid etterpå fremmer de samme forslagene som sine egne, så vitner det om en regjering som ikke har kvaliteten i grunnopplæringen som sitt viktigste fokus. Disse medlemmer mener at et av de viktigste områdene regjeringen kunne prioritert i budsjettet er rekruttering av flere lærere. Vi har mange dyktige lærere i skolen, men vi trenger flere av dem. Uten flere lærere og en styrket lærerkompetanse greier vi ikke å styrke elevenes læringsutbytte, for lærerne er selve rammeverket i skolen. Opposisjonen i Stortinget har flere ganger fremmet forslag om lærerrekrutteringsplaner, men regjeringspartiene har stemt imot forslagene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener utfordringen er å øke samfunnets avkastning og elevenes utbytte av de ressursene man bruker på skole. Norges framtidige velferd er helt avhengig av en skole som motiverer elevene til å prestere, som bedrer den enkelte elevs læringsutbytte, som stiller krav til elevene og som skaper grunnlag for et ledende kunnskapssamfunn.

Disse medlemmer mener at den manglende forståelsen Regjeringen viser for viktigheten av åpenhet er et hovedproblem i dagens skole. I Norge har vi tradisjonelt vært mest opptatt av å sikre skolene gode økonomiske vilkår, lage planer for innholdet i skolen og hvordan opplæringen skal skje. Vi har altså vært svært opptatte av å måle alle innsatsfaktorene, mens å måle det viktigste – hva elevene lærer – har vært kontroversielt. Vi har i altfor liten grad sjekket om realitetene og resultatene har vært i tråd med intensjonene. Stortingets flertall sørget for at det ble innført et nasjonalt system for kvalitetsvurdering, som en del av det omfattende arbeidet som ble satt i gang for å få et bedre kunnskapsgrunnlag om skolen i forrige stortingsperiode etter initiativ fra regjeringen Bondevik II. Skal skolen være en lærende organisasjon, så må den vite om sine sterke og svake sider, og man må vise vilje til å se ubehagelige sannheter i øynene. Regjeringen mener tydeligvis at det er greit at elevene går på en skole som er for dårlig, så lenge ingen har kjennskap til det, og at problemet inntreffer når offentligheten får kjennskap til at skolen burde vært bedre.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til tilskuddet som tidligere gikk til kommunalt nivå for å drive kompetanseutvikling av lærere. En del kommuner har gått sammen om å lage regionale pedagogiske sentre. Nå legges disse midlene inn i rammen til universitetene. Dermed mister kommunene muligheten til å videreutvikle et tilbud for å styrke kompetansen til lærerne i regionen, et tilbud som på grunn av sin nærhet og tette tilknytning til det miljøet de skal betjene, makter å tilrettelegge utdanningen direkte til lokale behov. Disse medlemmer viser til at det over statsbudsjettet ikke foreslås midler til å dekke skoleeiers utgifter. Uten kompetansemidlene vil kommunen ha problemer med å få råd til ordinær etterutdanning. Disse medlemmer mener det er en forutsetning for å gjennomføre Kompetanse for kvalitet at kommunene fortsatt får overført deler av kompetansemidlene slik at de kan være med å tilrettelegge for kompetanseutviklingen av sine lærere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er nødvendig å sikre gjennomføring av et vesentlig kompetanseløft for lærerne i forbindelse med innføringen av Kunnskapsløftet. Disse medlemmer mener det er nødvendig å øke satsingen utover det Regjeringen har lagt opp til i budsjettet 2009, og ønsker derfor å øremerke en tilleggsbevilgning til videreutdanning for lærere, med særlig vekt på opplæring i klasseledelse. Midlene fordeles av Utdanningsdirektoratet etter søknad.

Disse medlemmer vil vise til Fremskrittspartiets forslag i finansinnstillingen om å øke kap. 226 post 21 med 70,6 mill. kroner, noe som ville gitt 57,3 mill. kroner mer til kompetansehevingstiltak for lærere.

Komiteens medlem fra Venstre viser til den omfattende satsingen på videreutdanning for lærere i Venstres alternative statsbudsjett hvor det tas til orde for å bevilge 350 mill. kroner til dette formål ut over Regjeringens forslag, jf. omtale under kap. 226.

Skolebibliotek

Komiteen viser til at Program for skolebibliotek skal øke kvaliteten på skolebibliotektilbudet og jevne ut forskjellene i tilbud mellom grunnskole og videregående. Skolebibliotekene er en viktig ressurs i elevenes læring og komiteen er tilfreds med at Regjeringa har dette som et prioritert område.

Komiteen ønsker på generelt grunnlag å styrke skolebibliotekene, fordi et godt utstyrt og bemannet skolebibliotek er en ideell arena for differensiert undervisning, og for å lære seg å lære. Komiteen har med interesse merket seg at Regjeringen i St.prp. nr. 1(2008–2009) varsler igangsettelse av et eget program for skolebibliotekutvikling. Komiteen er imidlertid også opptatt av å sikre at skolebibliotekene har et godt og oppdatert bokutvalg, noe som ikke er tilfellet i dag.

Komiteen mener at det er viktig at skolebibliotekene utvikles og at kvaliteten styrkes. Satsing på bibliotek er viktig for å nå de målene som ligger i Kunnskapsløftet.

Komiteen mener at Program for skolebibliotekutvikling vil være en viktig del av arbeidet for å heve kvaliteten i skolen. Programmet starter opp 1. januar 2009 og vil vare i fire år. Komiteen viser til at målet med programmet er å styrke leseferdighetene, kompetanseutvikling, kunnskapsdannelse og styrke informasjonskompetansen.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at innkjøpsordningen for skjønnlitteratur per i dag garanterer innkjøp av 1 550 eksemplarer av hver innkjøpte tittel av barne- og ungdomsbøker. Av de totalt 1 550 eksemplarene blir per i dag 1 000 eksemplarer fordelt til folkebibliotekene og 550 til skolebibliotekene i grunnskolen. Ifølge SSB eksisterer det om lag 3 100 barne- og ungdomsskoler i Norge. Av disse har enkelte bibliotek en fellesløsning med folkebiblioteket. Dersom ordningen skal utvides til å omfatte alle skolebibliotekene, vil det måtte kjøpes inn om lag 2 500 flere eksemplarer per tittel enn i dag, noe som forutsetter en økt bevilgning på 39 mill. kroner per år.

Innkjøpsordningen for skjønnlitteratur for voksne garanterer tilsvarende for innkjøp av 1 000 bøker, og disse blir fordelt til de 807 folkebibliotekene. De resterende bøkene blir fordelt blant annet til høgskoler med norsk- og lærerutdanning, nordiske bibliotek og universiteter i utlandet med norskundervisning. Videregående skoler har også anledning til å søke om bøker fra denne ordningen, og de får innvilget søknadene i stor utstrekning. Det er i dag totalt om lag 453 videregående skoler. Om lag 55 av disse får allerede i dag bøker fra innkjøpsordningene etter søknad. Totalt vil en utvidelse av innkjøpsordningen for skjønnlitteratur/voksne til videregående skoler koste om lag 16 mill. kroner per år.

Komiteens medlem fra Venstre mener det er avgjørende at skolebibliotekene har et godt bokutvalg, og viser i denne forbindelse til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 55 mill. kroner under rammeområde 3 for å utvide innkjøpsordningen for litteratur til å omfatte alle skolebibliotek i grunn- og videregående skole.

Dokumentasjon og analyse som grunnlag for kvalitetsutvikling

Komiteen vil understreke viktigheten av å få informasjon om elevenes grunnleggende ferdigheter og viser til at det for skoleåret 2009/2010 vil bli gjennomført nasjonale prøver i regning og lesing i norsk og engelsk på femte og åttende årstrinn. Videre vil det utvikles utvalgsprøver, kartleggingsprøver og nasjonale prøver for flere årstrinn.

Komiteen viser videre til at det vil innføres obligatorisk kartlegging av leseferdigheter på 1.–3. årstrinn. Dette vil være et viktig verktøy for lærerne i satsingen på tidlig innsats.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er enig i viktigheten av nasjonale prøver som et verktøy for lærere for å gi bedre læring til den enkelte. Dette medlem vil likevel påpeke at et stadig økende prøveregime kan ha negativ effekt på den praktiske undervisningen. Dette medlem mener det er viktig å påse at ikke læringsarbeidet ensidig blir rettet inn mot prøvene.

Lærere

Komiteen mener det er av avgjørende betydning at vi har kompetente og motiverte lærere i grunn- og videregående skole. I vårt moderne samfunn er det et stadig økende behov for kontinuerlig å oppdatere seg i forhold til sitt eget fagfelt, og lærere som yrkesgruppe er intet unntak. Komiteen vil derfor påpeke at det er nødvendig for lærere i grunn- og videregående skole å ha mulighet til systematisk å både fornye og komplettere sin fag- og yrkeskompetanse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener gode lærere er en av de viktigste faktorene for god læring i skolen. Flertallet viser til at Regjeringen har satt i gang tiltak for å øke rekrutteringen til læreryrket, både i grunnopplæringen og i videregående opplæring. Flertallet viser også til at Regjeringen vil øke antall lærere på 1.–4. trinn for å styrke opplæringen i norsk og matematikk. Vi har mange dyktige og engasjerte lærere i skolen i dag. Samtidig må lærerne gis mulighet til videre- og etterutdanning, slik at de kan utvikle sin kompetanse ytterligere. Flertallet er derfor glad for at Regjeringen foreslår et varig system for videreutdanning av lærere. Flertallet er også glad for at det bevilges penger til skolelederutdanning.

Å skaffe nok lærere til skolen er en utfordring vi må ta på alvor. Flertallet synes derfor det er gledelig at Regjeringen foreslår å sette av 50 mill. kroner til rekrutteringstiltak i 2009. Flertallet er positive til at det nå skal settes i gang en pilot for å få andre yrkesgrupper inn i skolen gjennom den såkalte Lektor II-ordningen og at piloteringen skal skje gjennom samarbeid mellom næringsliv og skolemyndigheter. Flertallet støtter at det innføres en ordning med avskrivning av studielån for lærerstudenter, og at det settes inn tiltak for å rekruttere språk og realfagslærere.

Flertallet vil påpeke behovet for å styrke læreryrkets status blant annet gjennom ulike rekrutterings- og kommunikasjonsvirkemidler. Flertallet ser positivt på at det skal iverksettes en kampanje for å motivere ungdom til å velge læreryrket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil i denne sammenheng også påpeke at man i Sverige har lansert "Lärarlyftet"; en omfattende kompetansehevingsreform der videreutdanning er det bærende element.

Disse medlemmer mener – i likhet med en samlet komité, jf. Innst. S. nr. 15 (2006–2007) – at det er behov for en systematisk ordning som varetar hensynet om faglig oppdatering for norske lærere på en bedre måte enn hva som er tilfellet i dag.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2008–2009) viderefører bevilgningen på om lag 400 mill. kroner knyttet til kompetanseheving for lærere som lå inne i Kunnskapsløftet for å etablere et "varig system for vidareutdanning for lærarar" og skolelederutdanning. Det er således ikke snakk om noen ny satsing i bevilgningssammenheng.

Disse medlemmer har i denne forbindelse merket seg den nylig fremlagte strategien "Kompetanse for kvalitet – strategi for videreutdanning av lærere", hvor det blant annet fremgår at finansiering av videreutdanningen skal dekkes med 80 pst. bidrag fra stat og lokal skoleeier, mens 20 pst. skal dekkes av den enkelte lærer. Videreutdanningsordningen som Regjeringen går inn for skal, ferdig oppbygd, omfatte ca. 2 500 lærere årlig, jf. budsjettproposisjonen for Kunnskapsdepartementet. Om lag 310 mill. kroner av bevilgningen skal gå til videreutdanning, jf. svar fra Finansdepartementet på spm. 92 fra finanskomiteen av 7. oktober 2008.

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen med dette i noen grad etterkommer disse partiers ønske om å få på plass en systematisk ordning for videreutdanning av lærere, men at dimensjonene i ordningen er langt under det disse partier har tatt til orde for.

Etter disse medlemmers mening er mangelen på lærere den største utfordringen norsk skole står overfor i årene som kommer. Disse medlemmer savner en vilje fra Regjeringens side til å ta dette spørsmålet tilstrekkelig på alvor. Disse medlemmer merker seg at det i St.prp. nr. 1 (2008–2009) er satt av til sammen 50 mill. kroner til ulike rekrutteringstiltak i 2009. Disse medlemmer mener at en slik satsing er for liten, gitt de store utfordringene man står overfor.

Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Dokument nr.8:68 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 239 (2006–2007), om å utarbeide forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående skole. Ovennevnte representantforslag henviser til at halvparten av lærerne i videregående skole er over 50 år, mens det i grunnskolen er 40 pst. i samme aldersgruppe. Samtidig vises det til at gjennomsnittsalderen for ansatte i den videregående skolen er 49 år. I løpet av en tiårsperiode vil man derfor trolig måtte erstatte et ikke ubetydelig antall lærere i den videregående skolen. Tilsvarende gjelder også for grunnskolen. Parallelt med dette øker antallet elever. I ovennevnte representantforslag påpekes det at minimum fire elementer må vektlegges i utarbeidelsen av en nasjonal rekrutteringsplan for lærere. For det første må planen inneholde strategier for å gjøre læreryrket mer attraktivt og dermed få flere til å velge å bli lærere. For det andre må det utvikles strategier for å rekruttere lærere fra andre relevante yrker, for eksempel gjennom å etablere særskilte pedagogiske kvalifiseringsstipend. For det tredje må man styrke og sikre systematisk kompetanseheving for lærere. For det fjerde må man igangsette målrettede seniortiltak for å beholde verdifull kompetanse lengst mulig i skolen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen snarest mulig, og senest innen Revidert nasjonalbudsjett for 2009, iverksette en forpliktende nasjonal rekrutteringsplan for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunnskolen og den videregående skolen."

Disse medlemmer vil for øvrig peke på at dyktige og ambisiøse skoleledere er en svært viktig faktor for en god skole med godt læringsutbytte for alle elever. Disse medlemmer merker seg at Regjeringen i proposisjonen omtaler skolelederutdanning. Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:100 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 29 (2007–2008), som omhandlet styrket skoleledelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre vil understreke at Fremskrittspartiet og Venstre har som ambisjon at alle lærere på alle trinn skal få mulighet til kompetansehevende videreutdanning med jevne mellomrom – uten reduksjon i lønn, dvs. at stat og lokal skoleeier skal stå for alle kostnader – og at en slik ordning gradvis skal innfases.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader om behovet for lærerrekruttering. I tillegg til å innføre seniortiltak for å beholde lærerkompetanse i skolen, ønsker disse medlemmer å innføre ulike rekrutteringstiltak for å øke tilgangen på lærerkrefter i skolen. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett der det foreslås å bevilge 50 mill. kroner til slike tiltak. Det er viktig å få lærere som i dag jobber i andre yrker tilbake til skolen, og å rekruttere fra andre yrker til skolen. Tiltak for å bidra til dette vil etter disse medlemmers syn være blant annet veiledningsprogrammer for lærere, lønnsincentiver og jobbrotasjonsordninger mellom skole og næringsliv.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett hvor det bl.a. foreslås å bevilge 50 mill. kroner til rekrutteringstiltak for lærere. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader om dette under kap. 225.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener nøkkelen til en bedre skole er læreren og viser til at det i Kristelig Folkepartis alternative budsjett omprioriteres 500 mill. kroner til å ansette 1 000 flere lærere i stedet for å innføre flere timer. Dette medlem mener dette ville kunne gi en større læringseffekt enn flere timer, fordi det blant annet vil kunne gi mer tilpasset opplæring for den enkelte elev. Uten flere og dyktige lærere klarer vi ikke å skape en skole med kunnskap og trivsel. Med Regjeringens politikk blir det stadig flere elever og færre lærere i klassene.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 350 mill. kroner utover Regjeringens forslag til kompetanseheving av lærere, noe som ut fra strategien skissert ovenfor potensielt vil kunne gi om lag 70 pst. flere lærere muligheten til kompetansehevende videreutdanning uten reduksjon i lønn, gitt en tilfredsstillende vikarsituasjon og kapasitet i høyskole- og universitetssystemet.

Dette medlem vil i denne sammenheng også vise til forslagene fra Venstre i Dokument nr. 8:81 (2005–2006) om å innføre et kompetanseår for lærere i grunn- og videregående skole, samt Dokument nr. 8:47 (2007–2008) om et lærerløft for lærere i grunn- og videregåendes skole.

Dette medlem viser videre til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 200 mill. kroner til utarbeidelse og oppstart av forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående skole. Spesiell vekt skal legges på å etablere stipendordninger for å tiltrekke potensielle lærere fra andre yrker, samt ulike seniortiltak for å beholde lærerne som allerede er i skolen lengst mulig i yrket.

Dette medlem vil understreke at forslag om økte bevilgninger til kompetanseheving og rekruttering av lærere i Venstres alternative budsjett, medregnet Regjeringens forslag, utgjør om lag 1 mrd. kroner.

Seniortiltak

Komiteen mener at det, i tillegg til å rekruttere flere lærere, er behov for at flere lærere står lenger i yrket. I dag slutter svært mange lærere før de fyller 60 år. Samlet er det 85 pst. av lærerne som går av før fylte 67 år med en annen avgangsform enn alderspensjon. Om lag halvparten av lærerne er over 50 år, og det betyr at en stor andel av lærerne og dermed svært mye kompetanse forsvinner ut av skolen om få år. Komiteen mener det er viktig å drive en god seniorpolitikk som bidrar til å beholde disse lærernes kompetanse i skolen så lenge som mulig. Samfunnet generelt og elevene spesielt vil ha stor nytte av å beholde denne kompetente arbeidskraften lenger i skoleverket enn i dag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har tidligere foreslått flere tiltak for å beholde lærere i skolen, men regjeringspartiene har stemt imot og Regjeringen har dessverre ikke ønsket å iverksette noen konkrete tiltak for å beholde eldre lærere i skoleverket.

Disse medlemmer mener at det haster med å sette inn tiltak. Ett tiltak er å tilby en bonusordning for eldre lærere, slik at de får en økonomisk stimulans til å fortsette som undervisere. Dermed beholdes deres kompetanse i skolen. Et annet tiltak er å gjøre om undervisningsplikten for eldre lærere som av ulike grunner ønsker å undervise mindre, slik at de bruker mindre arbeidstid på undervisning og mer arbeidstid på å veilede yngre lærere og å utvikle fagene og de pedagogiske metodene. På den måten legges det til rette for å beholde mange kvalifiserte lærere i skolen, selv om de ikke ønsker å undervise like mye som før. Staten forutsettes å gå inn med ekstraordinære midler til kommuner og fylkeskommuner for å finansiere disse tiltakene, slik at de kan etableres.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader om behovet for flere lærere under kapittel 2.3.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett og foreslår derfor å bevilge 50 mill. kroner til ulike seniortiltak for lærere.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å bevilge 25 mill. kroner til et forsøk med obligatorisk mentorordning. Konkret vil mentorordningen gå ut på at nyutdannede lærere kan knyttes opp mot en erfaren lærer det første arbeidsåret. Dette medlem mener dette både er god rekrutteringspolitikk og kunne være god seniorpolitikk, fordi vi sikrer at vi tar vare på og viderefører all den gode kunnskapen som erfarne lærere sitter med.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at seniortiltak er ett av flere elementer i Venstres forslag om nasjonale rekrutteringsplaner for lærere, og at det i Venstres alternative statsbudsjett er satt av 200 mill. kroner til utarbeidelse og oppstart av slike planer. Dette medlem viser for øvrig til merknaden vedrørende dette under kap. 226.

Karrieresentre

Komiteen mener det er viktig å satse på utdanning for barn og unge. Komiteen vil styrke arbeidet mot frafall i den videregående skolen. Det er et stort problem både for den enkelte og for samfunnet at så mange elever ikke fullfører videregående opplæring. Det er svært viktig med tidlig innsats. Yrkesveiledning i ungdomsskolen er avgjørende for at ungdom skal velge rett utdanningsprogram i videregående skole, og for at det tidlig skal bli klart om elever har behov for et alternativt opplæringsløp.

Komiteen mener dette er et viktig tiltak for å redusere frafall og feilvalg på videregående skole. Etter et prøveprosjekt i tre fylker ble det i Revidert nasjonalbudsjett for 2007 bevilget penger til oppstart av karrieresentre i alle fylker. Komiteen viser til at den økte bevilgningen er ment for å styrke karrieresentrenes arbeid mot rådgivertjenesten i ungdomsskolen. En styrket rådgivertjeneste vil kunne bidra til å redusere feilvalg på ungdomsskolen. Dette vil igjen kunne bidra til å redusere frafall i videregående opplæring. Komiteen vil også vise til at dette er et tiltak som kommer alle karrieresentre rundt om i alle fylker til gode.

For å styrkje denne innsatsen vil fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslå å auke løyvinga til karrieresentra som er oppretta i alle fylke, med 17 mill. kroner, jf. finansinnstillinga.

Fleirtalet foreslår at alle fylka vert løyvd likt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at det høye antall elever som ikke fullfører videregående skole er bekymringsfullt. En av tre fullfører ikke videregående opplæring, mens tallene er enda høyere for innvandrerungdom, og særlig gutter. Disse medlemmer mener samfunnet har sviktet i å gi alle unge en mulighet til utdannelse og arbeid. Disse medlemmer mener årsakene til frafall er mange, det er viktig å understreke at også elever som stryker i et enkelt fag er en del av tallene. Disse medlemmer viser imidlertid til at vi dessverre finner mange av de menneskene som er en del av denne statistikken igjen i andre statistikker senere knyttet til sosialhjelp og arbeidsledighet. Derfor er det for disse medlemmer avgjørende å raskt sette i gang tiltak for å bidra til at flere fullfører videregående. Disse medlemmer har merket seg at det foregår mange gode lokale tiltak på skolene for å snu denne utviklingen. Disse medlemmer mener vi i langt større grad må nyttiggjøre oss disse gode eksemplene.

Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:55 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 242 (2006–2007), som omhandler konkrete forslag for å redusere frafallet i videregående skole.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å opprette en tiltakspost på 30 mill. kroner hvor det kan søkes støtte til gode lokale tiltak for å gi unge mennesker mulighet til å fullføre skoleløpet.

Rådgivning

Komiteen vil understreke at rådgivning på ungdomstrinnet ikke bare handler om utdannings- og yrkesveiledning. Mange unge befinner seg i en krevende livsfase som samtidig skal kombineres med å ta avgjørende valg med konsekvenser for resten av livet. Komiteen vil derfor understreke at den sosialpedagogiske rådgivningen er avgjørende i ungdomsskolen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at det er behov for en større satsing på den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten og at det også er nødvendig å styrke kvaliteten og kompetansen i rådgivningstjenesten. Disse medlemmer viser i denne forbindelse blant annet til den brede omtalen av skolerådgivning i Innst. S. nr. 164 (2006–2007), jf. St.meld. nr. 16 (2006–2007).

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av god rådgivningstjeneste i skolen for å redusere feilvalg og omvalg i videregående utdanning. En god rådgivning som bidrar til å veilede elevene til riktig yrkes- og utdanningsvalg er en viktig del av arbeidet for å redusere frafallet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at et problem for rådgivningstjenesten i skolen er at grunnskolen og videregående skole er underlagt to ulike forvaltningsnivåer og skoleeiere – kommunen og fylkeskommunen. Det betyr at mange av de rådgiverne som har størst kompetanse om yrkes- og utdanningsvalg arbeider i den videregående skolen, mens elevene tar en stor del av valgene på dette området mens de går i grunnskolen. Disse medlemmer mener det ville vært en stor fordel å kunne se hele det 13-årige skoleløpet i sammenheng gjennom at ett forvaltningsnivå var skoleeier for både grunnskole og videregående skole. Dermed ville også utfordringene knyttet til ulike skoleeiere for rådgiverne vært løst.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å styrke rådgivningstjenesten med 5 mill. kroner.

Ungdomstrinnet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at Regjeringen vil komme tilbake med en stortingsmelding hvor målsettingene om en bedre, mer motiverende og praktisk rettet ungdomsskole er et sentralt tema.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre er ikke uenig i at fokus rettes mot tidlig innsats, men konstaterer at Regjeringen i stor grad glemmer ungdomsskolen. Til tross for gjentatte oppfordringer så velger denne regjeringen å ikke ta tak i ungdomsskolens store utfordringer. Det er gjort lite eller ingen forskning på dette området. Undervisningen er for teoritung, det er store utfordringer knyttet til bråk og uro og mange lærere gruer seg for å jobbe på dette trinnet. Det er grunn til å tro at dette forplanter seg videre og er en av årsakene til at vi har en dramatisk høy frafallsprosent i videregående. Disse medlemmer mener det ikke hjelper med tidlig innsats, hvor alle skal med i de første årene, når tiltakene avsluttes og elevene glemmes så snart de kommer til ungdomsskolen. Ungdomsskolen må bli en mestringsarena for barn og unge. Når elever ikke henger med i det teoretiske, må de tilbys en mer praktisk skolehverdag. Disse medlemmer mener det er behov for en langt sterkere satsning på kvalitetsutvikling i ungdomsskolen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å bevilge 70 mill. kroner til kvalitetsutvikling i ungdomsskolen. Dette medlem mener videre at en av løsningene ligger i å få enda flere yrkesgrupper inn i skolen. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å omprioritere midlene Regjeringen vil bruke på flere timer med 200 mill. kroner til å få andre yrkesgrupper inn i ungdomstrinnet, som helsesøstre, rådgivere, miljøarbeidere og lignende. I tillegg foreslås det å bevilge 500 mill. kroner til å opprette 1000 nye lærerstillinger for å øke lærertettheten i skolen.

SFO

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ønskjer å prøve ut ulike modellar for ein skuledag med god samanheng mellom skule og skulefritidsordning (SFO). Målet er at SFO-aktivitetar skal byggje opp under gode læreprosessar i skulen. Det er derfor vesentleg å utforske korleis skule og SFO kan organiserast i samanheng. Det er også eit mål for utprøvinga at ho over tid skal bidra til å styrkje kvaliteten og redusere prisen i SFO.

I utprøvinga er det aktuelt å sjå på ulike alternative modellar for å inkludere leksehjelp, fysisk aktivitet, måltid og andre aktivitetar. Forsøka bør sjåast i samanheng med forsøka med ny og meir heilskapleg skuledag som blei gjennomført i skuleåret 2007/2008.

Fleirtalet viser til finansinnstillinga og foreslår ei løyving på 6 mill. kroner til tiltaket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at det må stimuleres til et tettere samarbeid mellom frivillig sektor og kommunen om aktiviteter i SFO-tiden (for eksempel fysisk aktivitet, leksehjelp og teater), fordi det vil bidra til å bedre kvaliteten på tilbudet til barna.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sin satsing på å styrke undervisningen gjennom blant annet økt timetall, satsing på lese-, skrive- og regneferdigheter, rekruttering av flere lærere og styrking av lærerkompetansen. En lengre skoledag begrenser behovet for SFO noe, selv om det fortsatt vil være et behov for SFO.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at regjeringspartiene vil arbeide for å blande sammen skolefritidsordning og skole i ulike forsøk. Disse medlemmer viser til tidligere forsøk med utvidet skoledag som dels var vellykket. Disse medlemmer er svært overrasket over at Regjeringen valgte å avslutte dette forsøket etter bare ett år, fremfor å fortsette forsøksordningen slik at en kunne få gode forskningsdata fra forsøket. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet under behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2008 foreslo midler til å fortsette ordningen. Regjeringspartiene stemte imot forslaget.

Disse medlemmer mener det er uforsvarlig politikk å gjennomføre ettårige forskningsprosjekter som til forveksling ligner hverandre. Mer langsiktige forsøk er nødvendig for å sikre kvaliteten i forsøkene og muligheten for oppfølging i ettertid. Disse medlemmer frykter at Regjeringens politikk resulterer i forsøk uten overføringsverdi og at slike forsøk er blitt en del av Regjeringens politiske svarteperspill.

Komiteens medlem fra Venstre er opptatt av innholdet og kvaliteten i SFO. Dette medlem mener den enkelte kommune bør ha en rammeplan for SFO med konkrete krav til innhold og kvalitet. SFO skal fortsatt være et valgfritt tilbud og ikke en del av skolen. Samtidig mener dette medlem at SFO må integreres bedre i forhold til den enkelte skoles helhetlige plan, og at skolens rektor må ha det overordnede ansvaret for pedagogisk samordning med SFO. Dette medlem vil videre understreke at SFO-lederen må ha pedagogisk bakgrunn.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at den enkelte kommune utarbeider rammeplan for SFO med krav om innhold og kvalitet."

Skyss

Komiteen viser til at det er foretatt en kartlegging av SFO og andre fritidstilbud for funksjonshemmede før og etter skoletid. Komiteen ber om at kartleggingen bli fulgt opp blant annet gjennom vurdering av skyssordninger.

Komiteen vil vise til at funksjonshemmede i dag ikke har rett til skoleskyss fra skole til hjem i forbindelse med opphold i SFO. Kommunene har etter dagens regelverk plikt til å tilby SFO, men ikke skoleskyss til og fra SFO. Komiteen mener dette er urimelig, og kun bidrar til å gjøre en utfordrende hverdag mer utfordrende for elever med funksjonshemning og deres foresatte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser i denne forbindelse til at en samlet komité stilte seg bak følgende merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005–2006):

"Komiteen ønsker å uttrykke bekymring over signaler som tyder på at barn tilbringer mer og mer tid i buss på vei til og fra skolen. Komiteen har fått rapporter om at transport til skolen for enkelte barn i enkelte kommuner kan utgjøre opp til 2,5 til 3 timer hver dag. Komiteen ber Regjeringen om å vurdere hva som er forsvarlig transporttid for barn med utgangspunkt i barnets beste og komme tilbake til Stortinget på egnet måte."

Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om at funksjonshemmede skal ha rett til skyss mellom oppholdssted i SFO og hjemmet."

Entreprenørskap

Komiteen mener entreprenørskap er et viktig element i opplæringen. Evalueringen av Regjeringens strategiplan for entreprenørskap i utdanning ble lagt frem tidligere i høst, og den viser at det er blitt et økt samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene, næringslivet og det offentlige lokalt og nasjonalt. Komiteen mener det er viktig at arbeidet med entreprenørskap i utdanningen fortsetter, og er i den forbindelse kjent med at Kunnskapsdepartementet, sammen med Kommunal- og regionaldepartementet og Nærings- og handelsdepartementet er i gang med arbeidet med en ny handlingsplan for entreprenørskap i utdanningen. Komiteen ser frem til resultatet av det arbeidet.

Komiteen vil understreke at elevbedrifter og gründervirksomhet i skolen har en samlende virkning på elever og gir alle like muligheter til å delta. Praktiske og nyttige prosjekter fremmer deltakelse og selvtillit hos dem som deltar.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at Ungt Entreprenørskap gjør en viktig innsats for å gi elever innsikt i muligheter og utfordringer med bedriftsetablering, og mener dette arbeidet bør videreutvikles.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til Fremskrittspartiets forslag i finansinnstillingen om å øke bevilgningen på kap. 900 post 73 med kr 10 000 000.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 25 mill. kroner til et prøveprosjekt knyttet til elevdrevne kantiner. Det forutsettes at midlene ikke skal brukes til å ansette kantinepersonell ved den enkelte skole.

Realfag

Komiteen viser til at de regionale vitensentra blant annet gjennom satsingen "Et felles løft for realfagene – Strategi for styrking av realfagene 2006–2009" har økt sine besøkstall med 100 000 fra 2006 til 2007, og at andelen som ikke kjenner til hva som inngår i begrepet realfag har sunket fra 44 pst. til 36 pst. Komiteen mener at satsingen har vist at det nytter å øke interessen for realfag, noe som er vesentlig i forhold til samfunnets fremtidige behov.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre forventer også at departementet kommer tilbake med et opplegg for videreføring av strategien for styrking av realfagene i en ny periode.

FIRST Scandinavia

Komiteen mener at det er viktig at Norge i fremtiden har en stor base unge med en god naturvitenskapelig utdannelse. Komiteen viser i denne sammenhengen til stiftelsen FIRST Scandinavias arbeid med å gi barn og unge i hele landet en god opplevelse med realfag. Hensikten er å skape interesse for dette fagområdet, slik at barna senere har et godt grunnlag for å vurdere om de skal ta en naturvitenskapelig utdanning. FIRST Scandinavia står bak realfagsturneringen First LEGO League, og arbeider nå med utvikling av såkalte Newton-læringssenter i hele landet. Komiteen har lagt særlig merke til stiftelsens vekt på læreplanorientering og lokal forankring, og mener dette er konsept som bør videreutvikles. Komiteen er kjent med at First Scandinavia har søkt om bidrag til arbeidet med å etablere Newton-læringssentre over hele landet, og ber departementet vurdere mulighetene for dette.

Science Center Østfold

Komiteen viser til at Science Center Østfold har vært i drift siden 2002 som Østfolds vitensenter og de leverer nå årlig et tilbud til 14 000 skoleelever fra hele Østfoldregionen. Senterets tilbud er i henhold til læreplanen og drives bl.a. med personalressurser fra pedagogisk senter i Fredrikstad, Sarpsborg og Moss. Komiteen har merket seg at Science Center Østfold nå står foran realisering av et nytt senter på 7 000 m2 beliggende ved E6 i Sarpsborg. Satsingen er en del av fylkesplanen og involverer bred deltakelse fra Østfoldsamfunnet – der både kommuner, fylkeskommunen, næringslivet, NHO, Høgskolen i Østfold, LO og NITO deltar.

Komiteen viser til at en enstemmig komité i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2007–2008) ba departementet vurdere om Science Center Østfold burde få status som regionalt vitensenter. Komiteen har merket seg at departementet ikke legger opp til å utvide antallet vitensenter i 2009. Komiteen ønsker å støtte Science Center Østfold som vitensenter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ønsker for 2009 å bevilge 1,0 mill. kroner til Science Center Østfold innenfor kap. 226 post 21. Det er en forutsetning at disse pengene ikke skal brukes til bygg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener Science Center Østfold må få status som regionalt vitensenter med driftsvilkår på linje med andre regionale vitensentre. Disse medlemmer har merket seg at Science Center Østfold har søkt Regjeringen om 40 mill. kroner i statlig bidrag, fordelt på tre år, til realisering av prosjektet innenfor en kostnadsramme på 225 mill. kroner. Disse medlemmer har merket seg at næringslivet så langt har bevilget 38,5 mill. kroner. Disse medlemmer viser også til at selskapet dokumenterer å ha kommet langt i arbeidet med å planlegge innholdet i senteret, og å sikre nødvendig lokal forankring og samarbeid rundt realiseringen. Disse medlemmer viser til at vitensentrene er gode bidragsytere til å øke lærelysten blant barn og unge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til disse partiers alternative statsbudsjetter, der det foreslås å bevilge 13,3 mill. kroner til Science Center Østfold.

Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforskning

Komiteen viser til at det i dag finnes åtte nasjonale senter som er lagt inn under Utdanningsdirektoratet, som hver for seg ivaretar ulike fagmiljøer innen grunnopplæringen. Etableringen av disse nasjonale sentrene har vært viktige for å styrke fag og fagområder.

Komiteen viser til at etableringen av Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning ved Universitetet i Stavanger (UiS) har vært vellykket. Behovet er også stort for å opprette et tilsvarende forsknings- og opplæringssenter innen skriving. Forslaget om et slikt skrivesenter har vært drøftet i flere omganger, blant annet i grunnlagsdokumentene "Norsk i hundre!" (2005), "Framtidas norskfag" (2006) og i St.meld. nr. 31 (2007–2008), jf. Innst. S. nr. 42 (2007–2008). I likhet med lesing er også skriving definert som en av fem grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. Vi vet også at manglende lese- og skriveferdigheter gjør at mange faller utenfor arbeidslivet. Et Nasjonalt senter for skriveforskning og skriveopplæring vil være viktig for å få til en nasjonal koordinering av forskningsbasert opplæring, og for å bidra til praksisnær forskning.

Trondheim har, gjennom et tett samarbeid mellom Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) og NTNU, i mange år vært det uformelle nasjonale knutepunktet for skriveforskning. Samarbeidet har vært både tverrfaglig og tverrinstitusjonelt, og både UiO, UMB, UiS, UiA og HiVe er etablerte samarbeidspartnere. Komiteen har merket seg at Regjeringen nå har bestemt seg for å følge anbefalingen fra fagmiljøene og etablere senteret i Trondheim.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det skal opprettes et nasjonalt senter for skriveforskning og skriveopplæring. Den endelige fordelingen av midler til nasjonale sentre må sees i sammenheng med gjennomgangen av mandatene til de nasjonale sentrene som skal gjennomføres. Flertallet forventer at dette senteret finansieres på linje med de andre nasjonale sentrene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at etableringen bør skje straks.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 4 mill. kroner til etablering av et Nasjonalt senter for skriveforskning og skriveopplæring ved HiST/NTNU.

Annet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ønsker at det etableres et Nasjonalt senter for forskning om grunnopplæringen. Senteret etableres ved Høgskolen i Hedmark. Senterets forskningsområder skal primært være utvikling av gode læringsmiljø og klasseledelse, og forskningen skal i stor grad være rett mot praksisfeltet. Senteret skal være ledende på sine sentrale forskningsområder i Norge og bidra til nasjonal kunnskapsforvaltning innen fagområdene. Senteret skal bidra til en mer forskningsbasert lærerutdanning blant annet ved at ansatte og studenter i lærerutdanningen trekkes inn i forskningen. Det finnes ingen institusjoner i Norge som sikrer kontinuitet, stabilitet og forvaltning av kunnskap innen de aktuelle forskningsområdene. Det er etter disse medlemmers oppfatning avgjørende at et slikt forskningssenter knyttes til en lærerutdanningsinstitusjon. Ved Høgskolen i Hedmark finnes det høy kompetanse på praksisrelatert forskning gjennom utprøvde systemer for store kartleggingsundersøkelser og mer kvalitative klasseromsstudier.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 4 mill. kroner til etablering av et senter for forskning om grunnopplæringen ved Høgskolen i Hedmark.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener relasjonsbygging og konfliktløsning er viktig i et familieliv. Dette medlem ønsker å utvide faget Mat og Helse slik at det også kan inkludere samliv. Dette medlem mener dette kan bli et verktøy eleven kan ta med seg videre for å skape gode relasjoner og samliv. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å bevilge 1 mill. kroner slik at Samlivssenteret på Modum Bad kan utvikle et undervisningsopplegg for dette.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at en del elever i norsk skole har lese- og skrivevansker. I en stadig mer teoribasert skole kan dette føre til manglende kompetanse og dermed vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet. For å motvirke dette foreslår dette medlem å igangsette en prøveordning med prosjektstøtte for ytterligere å hjelpe elever med lese- og skrivevansker. Ordningen skal administrereres av Utdanningsdirektoratet, alle skoler kan søke om støtte til mindre prosjekter. Innsatsen skal sees i sammenheng med forslaget om bedre samhandling mellom barnevern, helsetjeneste og skole. Dette medlem viser til at det i Venstres alternative statsbudsjett er satt av 25 mill. kroner til en slik prøveordning.

Kap. 227 Tilskudd til særskilte skoler

Departementet foreslår en bevilgning på kr 62 345 000 under dette kapitlet.

Komiteen er av den oppfatning at utdanningsinstitusjonen United World College gir et godt og viktig tilbud til elever fra hele verden, en oppfatning som har blitt styrket av evalueringer av skolen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til forslag fra Fremskrittspartiet i finansinnstillingen om å øke tilskuddet til United World College med 500 000 kroner.

Komiteen viser videre til det viktige arbeidet som Krokeide yrkesskole gjør ved å gi tilbud om attføring og yrkesutdanning til elever som på grunn av funksjonshemning har behov for tilrettelagt opplæring.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener det er samfunnsøkonomisk fornuftig å styrke dette tilbudet som bidrar til å aktivisere mennesker i arbeidslivet, istedenfor et liv som passiv trygdemottaker.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til forslag fra Fremskrittspartiet i finansinnstillingen om å øke tilskuddet til internatdriften ved Krokeide yrkesskole med 1 mill. kroner.

Kap. 228 Tilskudd til private skoler o.a.

Departementet foreslår en bevilgning på kr 2 581 197 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at satsene for tilskudd etter privatskoleloven videreføres på samme nivå som for 2008, korrigert for timetallsøkningen til fysisk aktivitet i skolen.

Komiteen viser til at departementet skriver følgende i stortingsproposisjonen:

"Det bør derfor vere best mulig samanheng mellom den faktiske kostnadsstrukturen i offentleg skole og satsane for tilskott til private grunnskolar."

Komiteen er enig i dette og presiserer viktigheten av at en arbeider videre for å sikre kvaliteten på tallrapporteringen til KOSTRA slik at en oppnår departementets målsetting.

Komiteen viser til at departementet bekrefter sitt tidligere varsel om at Regjeringen vil legge frem en egen sak om private skoler for funksjonshemmede våren 2009. Komiteen viser til komiteens merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005–2006), Innst. S. nr. 156 (2005–2006), samt i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2006–2007) om private skoler for funksjonshemmede og Hopen videregående skole. Komiteen mener det er viktig at Regjeringen prioriterer å fremme sak for Stortinget så raskt som mulig, tatt i betraktning den lange tiden som er gått siden komiteen satte fokus på disse problemstillingene. Komiteen viser i den sammenheng også til flertallsmerknaden i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2006–2007):

"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ber departementet komme tilbake med en vurdering av disse problemstillingene forbundet med skoler for funksjonshemmede, rusmiddelmisbrukere mv. på egnet måte."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Kunnskapsdepartementet har sendt sak om tilskuddsordning for private skoler for funksjonshemmede på høring som en del av forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven. Forslagene ble sendt på høring 4. november med frist 31. desember. Flertallet konstaterer at departementet således er i rute i forhold til tidligere lovnader om å legge frem saken våren 2009.

Flertallet viser til proposisjonen og den foreslåtte korrigeringen av tilskuddsatsen sammenlignet med foregående år som følge av for lavt trekk for utgifter som den offentlige skolen har, men som ikke skal inngå i tilskuddsgrunnlaget. Flertallet har merket seg at Kunnskapsdepartementet ser dette som en korreksjon fra og med 2009 og ikke som et trekk av for mye utbetalt tilskudd for tidligere år. Bevilgningen til private videregående skoler skal følge utviklingen innen offentlig skole. Flertallet har forståelse for at betydelige endringer i satsene på kort tid kan føre til problemer for skolene, og ser at skoler med program for naturbruk får en rask nedgang i tilskuddene for 2009, samtidig med at det ikke har vært noen markert vekst de siste årene. Flertallet viser til at svingningene i tilskuddssatsene sannsynligvis har sammenheng med innføringen av Kunnskapsløftet og ny funksjonsinndeling i KOSTRA.

Flertallet har merket seg at departementet vil ta initiativ til en gjennomgang av beregningsmodellen for utregning av satser til private videregående skoler.

Flertallet mener at redusering av bevilgningen på kap. 228 på 36,7 mill. kroner i St.prp. nr. 23 (2008–2009), jf. Innst. S. nr. 98 (2008–2009), er en ren konsekvensjustering som må gjennomføres i tråd med de gjeldende prinsipper for tilskudd til private skoler. Flertallet bemerker at det nevnte kuttet på 29 mill. kroner i budsjettet for 2009 ikke er et reelt kutt. 29 mill. kroner tilsvarer det de private skolene får for mye i tilskudd i 2008. Flertallet understreker at departementet ikke foreslår å trekke tilbake for mye utbetalt tilskudd. Departementet foreslår derimot at feilen ikke skal videreføres i 2009. Beregningene av tilskudd i 2009 er derfor gjort med riktige trekk fra tilskuddsgrunnlaget, i tråd med privatskoleloven som sier at gjennomsnittlige driftsutgifter i den offentlige skolen skal ligge til grunn for tilskuddsgrunnlaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det er avvik i utregningen av tilskuddssatser for private videregående skoler. I 2008 skal dette ha medført 29 mill. kroner for mye utbetalt. Disse medlemmer viser videre til at skolene i lovverket er pålagt å bruke opp statstilskudd og skolepenger samme år, ved å la dem komme elevene til gode det år de er tildelt.

Disse medlemmer vil peke på at skolene ikke må bli skadelidende for ukorrekt utregning fra Utdanningsdirektoratet.

Disse medlemmer viser til Regjeringens omtale av private videregående skoler i proposisjonen:

"Det er oppdaga at det over fleire år har vore eit avvik i utrekninga av satsar til private vidaregåande skolar. Avviket består i at nettotrekket i tilskottssatsen er for lågt, det vil seie at tilskottssatsen har vore for høg samanlikna med utgiftene i tilsvarande offentlege vidaregåande skolar. I 2008 utgjorde dette 29 mill. kroner i tilskott til private vidaregåande skolar. Satsane for 2009 er korrigerte i høve til dei trekka som skal liggje inne i utrekninga av satsane."

Disse medlemmer mener friskoler er et viktig supplement til den offentlige skolen. Disse medlemmer mener det er viktig at alle skal få anledning til å velge en friskole, uavhengig av privat økonomi. Disse medlemmer mener det er viktig å tilrettelegge for informasjon og veiledning til alle elever om det etablerte friskoletilbudet.

Komiteen viser til at komiteen har bedt om en egen sak om tilskuddsordningene når gjennomføringen av utregningsmodellen er gjennomført, jf. oppmodingsvedtak nr. 545, Innst. O. nr. 88 (2006–2007). Komiteen har merket seg at arbeidet med utregningsmodellen for private grunnskoler er omtalt både i budsjettet for 2008 og budsjettet for 2009, og at departementet tar sikte på å vurdere løsninger i sammenheng med budsjettet for 2010.

Komiteen viser til at hensikten er å komme fram til en utregningsmodell som sikrer best mulig sammenheng mellom den faktiske kostnadsstrukturen i offentlig skole og tilskuddene til private grunnskoler.

Videre vil komiteen understreke målet om at det må sikres forutsigbare drifts- og rammevilkår for de private skolene. Komiteen har merket seg at departementet har til hensikt å trekke privatskoleorganisasjonene inn i arbeidet. Komiteen legger til grunn at departementet oppretter en arbeidsgruppe med representasjon fra privatskoleorganisasjonene som kan vurdere hvorvidt tilskuddsmodellen i tilstrekkelig grad fanger opp kostnadsstrukturen i offentlige skoler og legge grunnlag for forslag til løsninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen i budsjettet ikke har tatt tilstrekkelig høyde for økte lønns- og pensjonsutgifter for friskolene. Kostnadsveksten vil være om lag 81,6 mill. kroner. Disse medlemmer mener derfor at Regjeringen snarest må komme tilbake til Stortinget med en nærmere vurdering av økningen i premiesatsen på pensjonsinnbetalinger og høyere reell lønnsvekst for å unngå realnedgang i bevilgningene til friskolene. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen snarest komme tilbake til Stortinget med en nærmere vurdering av økningen i premiesatsen på pensjonsinnbetalinger og høyere reell lønnsvekst for å unngå realnedgang i bevilgningene til de private skolene."

Disse medlemmer viser til at rentekompensasjonsordningen bare gjelder kommunale og fylkeskommunale skoler og ikke friskoler. Disse medlemmer vil understreke at friskolene også har store utfordringer knyttet til sine bygningsmasser. Dette medlem mener at også friskoler bør ha anledning til å nyte godt av rentekompensasjonsordningen for skolebygg i og med at de har de samme utfordringene som den offentlige skolen. Det viktigste er etter disse medlemmers mening å sikre alle elever et godt arbeidsmiljø.

Disse medlemmer viser til merknadene om rentekompensasjon for skolebygg under punkt 3.2 foran.

Disse medlemmer viser til at en samlet komité i forbindelse med behandlingen av privatskoleloven våren 2007, jf. Innst. O. nr. 88 (2006–2007), ba Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om tilskuddsordningene for privatskoler når gjennomgangen av utregningsmodellen var gjennomført. Disse medlemmer konstaterer at Stortinget fremdeles ikke har fått slik sak, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen så snart som mulig komme tilbake til Stortinget med en egen sak om tilskuddsordningene for private skoler når gjennomgangen av utregningsmodellen for skolene er gjennomført."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre vil peke på at private skoler i utlandet bidrar til å ivareta viktige interesser for nordmenn som i kortere eller lengre tid oppholder seg i utlandet. Disse medlemmer vil at det fortsatt skal legges til rette for opprettholdelse og utvikling av skoletilbudet i utlandet, slik at nordmenn fortsatt kan ta med familien ved utenlandsopphold på grunn av sykdom eller arbeid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en opptrapping av den offentlige finansieringsandelen av friskolene for å få en større likebehandling av friskoler og offentlige skoler, og vil derfor øke postene for tilskudd til private skoler. Disse medlemmer vil vise til Fremskrittspartiets forslag i finansinnstillingen om en ekstra bevilgning på 207 mill. kroner over kap. 228.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i finansinnstillingen om å øke bevilgningene på postene 70–81 med til sammen 207 mill. kroner fordi disse medlemmer ønsker større grad av likebehandling mellom offentlige og private skoler, og på sikt en full likebehandling. Med dette forslaget ville blant annet private grunnskoler fått 74 mill. kroner mer enn ved Regjeringens forslag, de videregående skolene ville fått 82 mill. kroner mer, mens henholdsvis grunnskoler og videregående skoler i utlandet ville fått 4,8 og 1,15 mill. kroner ekstra i 2009. Disse medlemmer mener en slik ekstrabevilgning ville gjort rammevilkårene for de private skolene bedre enn i dag, og samtidig ville det åpnet opp for at skolene ikke hadde behøvd å ta så mye i egenbetaling fra elevene, slik at fritt skolevalg i større grad hadde blitt muliggjort. Disse medlemmer vil vise til Fremskrittspartiets forslag i finansinnstillingen der følgende ekstrabevilgninger over postene 70–81 ble foreslått:

• Post 70 Private grunnskular, overslagsløyving, forhøyes med 74 mill. kroner

• Post 71 Private vidaregåande skular, overslagsløyving, forhøyes med 82 mill. kroner

• Post 72 Private vidaregåande skular godkjende etter kap. 6A, overslagsløyving, forhøyes med 14 mill. kroner

• Post 73 Private grunnskular i utlandet, overslagsløyving, forhøyes med 4,8 mill. kroner

• Post 74 Private vidaregående skular i utlandet, overslagsløyving, forhøyes med 1,15 mill. kroner

• Post 75 Private skular for funksjonshemma elevar, overslagsløyving, forhøyes med 11 mill. kroner

• Post 76 Andre private skular, overslagsløyving, forhøyes med 2,65 mill. kroner

• Post 77 Den tyske skulen i Oslo, overslagsløyving, forhøyes med 0,65 mill. kroner

• Post 78 Kompletterande undervisning, overslagsløyving, forhøyes med 2 mill. kroner

• Post 79 Toppidrett, forhøyes med 14,377 mill. kroner

• Post 80 Privatskuleorganisasjonar, forhøyes med 0,3 mill. kroner

• Post 81 Elevutveksling til utlandet, forhøyes med 0,5 mill. kroner

Naturbruk

Komiteen viser til situasjonen innen naturbruksutdanningene, der nedgang i elevtall parallelt med sterk kostnadsvekst har ført til en krevende økonomisk situasjon som gjør at disse utdanningene rammes spesielt hardt.

Komiteen merker seg at de private naturbruksskolene har lange tradisjoner og et godt omdømme i næringen, og ser det som meget viktig for kompetanseutviklingen i næringen at kvaliteten i yrkesutdanningen ved de private naturbruksskolene opprettholdes.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil på denne bakgrunn gi en ekstrabevilgning til fordeling ved de private naturbruksskolene ved å øke kap. 228 post 71 med 1,0 mill. kroner utover budsjettforslaget.

Toppidrett

Komiteen viser til Innst. O. nr. 88 (2006–2007):

"Komiteen viser til at departementet foreslår å åpne for godkjenning av skoler som ønsker å tilby utdanningsprogram som legger spesielt til rette for toppidrett på videregående skolenivå (Toppidrettsgymnas). Komiteen er enig med departementet i at det er ønskelig å medvirke til at flere ungdommer får mulighet til å kombinere videregående opplæring med toppidrett, og at dette skal være mulig på flere steder i landet enn i dag. Komiteen mener toppidrettsgymnasenes viktigste funksjon er å sikre unge som velger en idrettskarriere, mulighet til samtidig å få en utdannelse."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg den situasjonen WANG Toppidrettsgymnas er havnet i etter at skolen på bakgrunn av departementets innskrenkende fortolkning av privatskoleloven, ikke får lov til å kreve en egen idrettsavgift av elevene. WANG Toppidrett har i dag 750 godkjente plasser i Moss, Oslo og Stavanger, men kun 180 av disse får særskilt tilskudd fra departementet. Dette betyr at skolen kommer i en svært vanskelig økonomisk situasjon. Det er kun toppidrettstilbudet ved NTG og Wang som drives etter kvalitetskriterier fra NIF. På linje med målsettingen for landslinjer for skiidretter må målet også for Toppidrettstilbudet være "å gi elevar frå heile landet eit nasjonalt tilbod … i kostbare kurs i videregående opplæring". Landslinjer for skiidretter får i tillegg til tilskudd fra fylkeskommunen et fast statlig tilskudd på kr 60 000 pr. elev. Disse medlemmer merker seg at departementet vil foreta en samlet gjennomgang med henblikk på å legge om støtteordningen i 2010-budsjettet. Disse medlemmer mener det haster med en slik gjennomgang og vil også understreke at en slik gjennomgang må ta sikte på å sørge for samsvar mellom antall godkjente plasser og plasser som får særskilt tilskudd. Uten samsvar mellom antall godkjente plasser og plasser som særskilt tilskudd, frykter disse medlemmer at en vil få en betydelig innskrenking av muligheten til å opprettholde et slikt tilbud flere steder i landet og at dagens tilbud faktisk kan bli redusert.

Disse medlemmer forutsetter også at den varslede gjennomgangen tar med en vurdering av tilskudd som gis til landslinjer innen det offentlige skolevesen til skiidretter og toppidrettstilskudd til Wang og Norsk Toppidrettsgymnas. En gjennomgang bør også se på om det er behov for å gradere toppidrettstilskuddet ut fra en kostnadsvurdering av idretten de skal dekke. Disse medlemmer ser det som sannsynlig at det er vesentlig forskjell på å gi tilbud til små, kostnadskrevende idretter sammenlignet med et tilbud til elever som driver en av de store idrettene. Disse medlemmer mener at det er viktig at tilskuddssatsene ikke skal være basert på om tilbudet er offentlig eller privat, men at tilskuddsatsene sikrer likebehandling av tilbyderne, og fremsetter følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at offentlige og private tilbydere innen toppidrett sikres likebehandling i forhold til støttenivå."

Disse medlemmer fremmer videre følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen reversere sin innstramming av fortolkningen av privatskoleloven med hensyn til innkreving av en egen idrettsavgift, inntil Regjeringen fremmer forslag om at antall plasser med særskilt tilskudd ved toppidrettsgymnasene kan heves opp på samme nivå som antall godkjente plasser ved de samme skolene."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det i dag er en forskjellsbehandling mellom videregående skoler som tilbyr toppidrett som en del av grunnopplæringen. Disse medlemmer mener det burde ytes toppidrettstilskudd for flere elever enn det gis for i dag, slik at forskjellsbehandlingen mellom skolene fjernes. Disse medlemmer vil derfor utligne den forskjellsbehandlingen som eksisterer mellom Wang og NTG.

Disse medlemmer vil vise til Fremskrittspartiets forslag i finansinnstillingen om å øke tilskuddet til toppidrett med kr 14 377 000 utover Regjeringens forslag, noe som ville sikret større likebehandling mellom elever som studerer ved toppidrettsgymnas og mellom skoler som tilbyr toppidrett som fag på videregående nivå.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der ytterligere 300 plasser ved Wang Toppidrett og at det er satt av 5 mill. kroner til dette formål.

GANN

Komiteen viser til at skoleskipet MS Gann (Rogaland Videregående Sjøaspirantskole) rekrutterer elever fra hele landet og representerer et viktig utdanningstilbud for hele den maritime sektor, og som gjennom sin utdanning bidrar med kompetanse for å utvikle sektorens konkurransekraft og verdiskapingsevne. Institusjonen har utdannet sjøfolk i over 50 år, og skoleskipet er et utmerket redskap for opplæringen i sjøfartsfagene. Skolen hadde i inneværende skoleår nesten 400 søkere til 105 elevplasser, og det er en god blanding av jenter og gutter blant elevene. Sjøaspirantskolen kan vise til svært lavt frafall i sin utdanning, og så godt som alle elever får tilbud om læreplass etter endt utdanning. I forbindelse med et behov for fornyelse av skoleskipet ervervet skolen det tidligere hurtigruteskipet M/S Narvik i februar 2007. Skolen har fått godkjent en omsøkt elevutvidelse, men det gjenstår fortsatt å komme fram til en samlet finansiering av utdanningen som sikrer en forsvarlig driftsøkonomi for skolen i tiden framover. Regjeringen har tidligere uttalt at de arbeider med å vurdere tilskuddsordningen for Rogaland Videregående Sjøaspirantskole og to andre private skoler som mottar tilskudd etter samme ordning. Komiteen ber Kunnskapsdepartementet i samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet sørge for en snarlig avklaring av dette spørsmålet for å sikre en bedre økonomisk forutsigbarhet for denne viktige maritime utdanningsinstitusjonen.

Annet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen Stoltenberg II fikk vedtatt å fjerne kapitaltilskuddet for friskolene, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005–2006). Tilskuddet er viktig for å sikre driften og holde foreldrebetalingen lav.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at det ikke gis særskilt tilskudd for private skolers kapitalkostnader, hvilket kan føre til at private skolers rammevilkår særlig i pressområder står tilbake for tilsvarende vilkår for offentlige skoler. Disse medlemmer ber Regjeringen vurdere alternative modeller for å sikre at private skoler særlig i pressområder ikke skal komme særlig vanskelig ut på grunn av høye kapitalkostnader.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å gjeninnføre kapitaltilskuddet med en bevilgning på 20 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å bevilge 15 mill. kroner for å opprette et husleietilskudd for friskoler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å legge til rette for økt aktivitet i samordningsoppgavene for medlemsskolene til privatskoleorganisasjonene og vil derfor ha en økning på post 80.

Disse medlemmer mener begrensningene som ligger i statstilskuddet til privatskolene i forhold til elevutveksling til utlandet begrenser disse skolenes mulighet for internasjonalisering. Tilskuddsordningen under denne posten er et positivt virkemiddel for å kunne legge til rette for større grad av elevutveksling. Disse medlemmer forventer at problematikken for denne type skoler også blir et tema i den av Regjeringen bebudede melding om internasjonalisering. Disse medlemmer vil understreke at elevutveksling på videregående nivå kan være en viktig stimulans for mange elever når det gjelder til videre studier av hel- eller delgrad i utlandet.

Disse medlemmer vil vise til Fremskrittspartiets forslag i finansinnstillingen hvor det foreslås å bevilge ytterligere 300 000 kroner til privatskoleorganisasjoner og 500 000 kroner til elevutveksling til utlandet.

Kap. 229 Andre tiltak

Departementet foreslår tilskudd på kr 12 433 000 til sikkerhetsopplæring for fiskere.

Komiteen viser til viktigheten av å satse på sikkerhetsopplæring for fiskere. Komiteen påpeker at fiskerne skal ha en tilfredsstillende sikkerhetsopplæring, og understreker viktigheten av å bruke statlige midler til å bidra til denne opplæringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å holde sikkerhetsfokuset i fiskerinæringen sterkt. Disse medlemmer mener det er nødvendig å øke informasjonen om opplæringen og legge bedre til rette for at fiskere kan delta i opplæringen. Disse medlemmer vil vise til Fremskrittspartiets forslag i finansinnstillingen om å øke posten med 500 000 kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen til sikkerhetsopplæring for fiskere med 1 mill. kroner.

Kap. 230 Kompetansesentre for spesialundervisning

Departementet foreslår en bevilgning på kr 675 816 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at det i juni 2007 ble nedsatt et offentlig utvalg, Midtlyngutvalget, som skal gjennomgå tiltakskjedene for barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov generelt, og det statlige spesialpedagogiske (Statped) spesielt. Midtlyngutvalget skal legge frem sin innstilling innen 1. juli 2009.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at ansvaret for å gi tilpasset opplæring ligger hos kommuner og fylkeskommuner, og at det statlige spesialpedagogiske støttesystemet har som mål å gi rettledning og støtte til de opplæringsansvarlige instansene lokalt, slik at kvaliteten på tilbudet for barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov blir best mulig. Samtidig mener disse medlemmer at kompetansebygging og kompetansedeling er en viktig faktor for å avhjelpe elever med særskilt store utfordringer. Dette engasjementet må også sees i sammenheng med den satsing disse medlemmer mener er nødvendig på tilbud til enkelte elever utenfor den ordinære skole. Disse medlemmer vil også peke på det viktige arbeidet som må gjøres for tilrettelegging for døve elever. Disse medlemmer vil vise til Fremskrittspartiets forslag i finansinnstillingen om å øke denne posten med 30 mill. kroner.

3.3 Tiltak for å fremme kompetanseutvikling

Programkategori 07.50 Tiltak for å fremme kompetanseutvikling omfatter deltakelse i EUs handlingsprogram for livslang læring 2007–2013, tilskuddsordninger for folkehøyskoler, studieforbund, fjernundervisnings- og voksenopplæringsorganisasjoner, samt drift av Vox – Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet og tilskudd til ulike freds- og menneskerettssentre. Program for basiskompetanse i arbeidslivet skal medvirke til å styrke grunnleggende ferdigheter blant voksne arbeidstakere og arbeidssøkere. For fagskoleutdanning, se kap. 276.

Kvalitetsutvikling i rådgivningstjenesten

Komiteen registrerer at mange elever velger feil retning i sitt utdanningsløp. Slike feilvalg er en stor utfordring og bidrar sannsynligvis sterkt til at frafallet i undervisningsløpet er for stort. Kommuner og fylkeskommuner satser ulikt på råd og veiledning til sine elever, og det er liten samordning av rådgivningskompetanse i norsk skole. Det er heller ingen god statlig samordning av rådgivningstjenesten.

Komiteen mener gode råd og tilstrekkelig veiledning av elever og studenter er en forutsetning for et effektivt utdanningssystem tilpasset den enkelte. Dersom mangel på kunnskap om muligheter eller personlig innsikt medfører feilvalg i utdanningsløp, vil det kunne ha konsekvenser for resten av livet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til finansinnstillingens forslag om å styrke karrieresentrene med 17 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at PROFRÅD er et prosjekt som tar sikte på et kvalitetsløft innen rådgivningstjenesten. Programmet har vist seg tjenlig til å utvikle brukernes beslutningskompetanse og dømmekraft. Gjennom masseanvendelse kan programmet bidra til å realisere sentrale politiske mål som inkluderende arbeidsliv, nedgang i sykefravær, mindre avbrudd og forsinkelse i videregående skole og høyere utdanning.

Programmet er utarbeidet av førsteamanuensis emeritus Oskar Solberg ved NTNU, Pedagogisk institutt. Programmet er utarbeidet sammen med et bredt spekter av samarbeidspartnere. Solberg har søkt om offentlig støtte fra UFD og ASD fordi det er et ønske å prøve ut systemet i større skala for å avdekke eventuelle forbedringspunkter før systemet kan settes i verk for fullt. Søknadene er blitt avslått.

Disse medlemmer mener det er grunn til å tro at PROFRÅD kan gi et betydelig løft for innsatsen og kvalitetshevingen i rådgivningstjenesten og vil vise til Fremskrittspartiets forslag i finansinnstillingen om bevilgning over nytt kap. 246 post 1 på 950 000 kroner.

Kap. 252 EUs handlingsprogram for livslang læring

Departementet foreslår en bevilgning på kr 187 697 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til kontingentforslaget for 2009.

Komiteen viser til at 7,5 mill. kroner av kontingenten går til å dekke kostnadene for fem norske nasjonale eksperter under Lifelong Learning Program 2007–2013 (LLP). Disse programmene tar opp i seg og viderefører utdanningsområdene førskole, grunnskole, videregående opplæring, høyere utdanning, yrkes- og fagopplæring og voksenopplæring. Komiteen ser det som viktig at Norge fører en aktiv europapolitikk i forhold til utdanning slik at det blant annet i større grad blir mulig for norske studenter å ta hele eller deler av utdanningen i utlandet. Komiteen har i forhold til høyere utdanning merket seg at studentmobiliteten har gått noe ned, spesielt ved enkelte institusjoner, og at også lærermobiliteten har gått ned. Komiteen forventer at den varslede melding om internasjonalisering av utdanningen inneholder forslag som vil bidra til å øke studentmobiliteten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er oppmerksom på at kontingenten er påvirket av svingninger i valutakursen. Som følge av den finansuro vi nå ser forventer komiteen at Regjeringen raskt kommer tilbake til Stortinget hvis det er behov for tilleggsbevilgninger.

Kap. 253 Folkehøyskoler

Departementet foreslår en bevilgning på kr 619 078 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at folkehøyskolene er en verdifull del av skolesystemet som fremmer allmennutdanning, folkeopplysning og egenutvikling.

Komiteen mener at folkehøyskolene representerer et viktig tilbud for mange unge. Gjennom et år på folkehøyskole får elevene sjansen til å prøve seg på nye fag og fordype seg i emner innenfor sine interesseområder, samt muligheten til å reflektere over hvilken utdanning de skal ta i framtida.

Komiteen mener folkehøyskolene er en viktig del av vårt utdanningssystem. Skolene er med på å utvide horisonten, skape nysgjerrighet på nye områder og lærer elevene mye om menneskelige relasjoner. Komiteen viser til St.prp. nr. 1 (2008–2009) der det heter at:

"Tilskott til folkehøgskolar (76 skolar) skal medverke til at det kan bli etablert og drive folkehøgskolar."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det er satt i gang arbeid med å starte en folkehøgskole med motorsport i Valle kommune. Flertallet ber om at det igangsettes en prosess mellom Valle kommune og Kunnskapsdepartementet for å se på mulige løsninger for å realisere Valle Folkehøgskole, herunder et eventuelt samarbeid om finansieringsmodell.

Flertallet viser til Den nordiske folkehøgskolen i Genève, som er et kurs for aktive fagforeningsmedlemmer. Kurset er knyttet opp mot årskonferansen til ILO i Genève, og gir deltakerne innsikt i og kontakt med organisasjoner som arbeider med internasjonale arbeidslivsforhold.

Flertallet viser til at vi er inne i en tid hvor en globaliseringen av arbeidslivet er sterkere enn noen gang, og derfor mener flertallet at det er viktig at tillitsvalgte innen fagbevegelsen har innsikt i internasjonale arbeidslivsforhold.

Flertallet viser videre til at et av skolens viktige siktemål er å fremme nordisk samarbeid, kontakt og forståelse.

Flertallet foreslår derfor å øke bevilgningen til Den nordiske folkehøgskolen i Genève med 400 000 kroner ved å øke post 72 tilsvarende.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at det er nedgang i elevtall både ved langkurs og ved kortkurs og at elevtallet totalt har gått ned siden 2005.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at skolene har dårlig oversikt over ressursbruken til kortkursvirksomheten, og det tilbys kurs som skiller seg lite fra det turoperatører, idretts- og friluftsorganisasjoner tilbyr. Disse medlemmer mener at ressursene som staten bevilger, hovedsakelig skal gå til å dekke kostnadene forbundet med elever som benytter seg av langkurstilbudet. Disse medlemmer forventer at grenseoppgangen mellom studieforbundenes virksomhet og noe av kursvirksomheten ved folkehøyskolene avklares i forbindelse med den kommende behandling av Tron-utvalgets utredning (NOU 2007:11 Studieforbund – læring for livet).

Disse medlemmer henstiller til departementet å gå inn i tallene og analysere årsakene til nedgangen. Nedgangen har kommet til tross for økte overføringer og kan indikere at tilbudet ikke følger utviklingen i etterspørselen hos elevene. For et tilbud som er et supplement til det ordinære utdanningssystem, er det viktig at man følger utviklingen nøye.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at en samlet opposisjon i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2007–2008) rettet fokus mot hvordan man ivaretar fornyelsesbehovet. Disse medlemmer ber departementet senest i forbindelse med revidert statsbudsjett våren 2009 redegjøre for hvordan man ivaretar dette, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen på egnet måte og senest i Revidert nasjonalbudsjett for 2009 redegjøre for hvordan fornyelsesbehovet ivaretas innen folkehøyskoletilbudet."

Disse medlemmer vil vise til at folkehøyskolene i de senere år har fått redusert sitt totale elevtall. Disse medlemmer er i tvil om dette er en tilsiktet politikk. Ved nedleggelse av folkehøyskoler blir elevtallet ved den aktuelle skolen tatt ut av tilskuddsgrunnlaget. Nye skoler opprettes ikke og andre skoler gis ikke mulighet til å ta opp flere elever, selv om søkningen til disse skulle øke som en følge av nedleggelsen. Disse medlemmer mener det er grunn til å vurdere en endring, slik at elevtallet på folkehøyskoler beholdes stabilt dersom andre folkehøyskoler har kapasitet til å ta inn flere elever.

Disse medlemmer viser til at folkehøyskolene i dag får en sekkebevilgning uavhengig av elevtall. Disse medlemmer mener bevilgningene bør gis på grunnlag av elevtallsutvikling og generell kostnadsutvikling.

Disse medlemmer viser til Innst. O. nr. 85 (2001–2002), hvor det heter:

"Årleg justering må finne stad på grunnlag av elevtalsutvikling og generell kostnadsutvikling. Komiteen meiner det er viktig at finansieringssystemet er forutseieleg for skolane."

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge til grunn økt fleksibilitet ved tildeling av nye elevplasser ved folkehøyskolene, slik at elevplassene i større grad kan beholdes i sektoren dersom en eller flere folkehøyskoler blir lagt ned."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke at det i denne perioden ikke er gitt anledning til å opprette nye folkehøyskoler, dette til tross for at nedleggelsen av Kvås folkehøgskole frigjorde 4 mill. kroner. Disse medlemmer mener det skal kunne opprettes nye folkehøyskoler og viser til at det i dag er søknader fra fire nye folkehøyskoler som ligger til behandling i departementet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad under kap. 254 hva gjelder finansiering av tilbud gitt til pensjonister.

Disse medlemmer mener det er viktig at samordningen av folkehøyskolenes interesser og de rollene Folkehøgskolerådet i dag har, reduseres noe i omfang. Mange av disse oppgavene kan løses ved den enkelte folkehøyskole selv eller i samarbeid mellom folkehøyskolene.

Disse medlemmer viser videre til partiets prioritering av langkurselever, og peker på at det vil føre til at elever som benytter folkehøyskolens kortkurstilbud vil måtte påregne en høyere egenandel. Unntatt fra dette er pensjonister som benytter særlige pensjonisttilbud og funksjonshemmede elever.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der det foreslås å bevilge 3 mill. kroner til etablering av en folkehøyskole for motorsport i Valle kommune. Valle kommune vil samarbeide med Norges motorsportforbund om å etablere Setesdal folkehøgskole med fokus på motorsport etter at den videregående skolen i kommunen ble nedlagt.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er svært positivt med planene om opprettelse av de ovennevnte folkehøyskolene, og legger til grunn at departementet vil komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse for fremdriften i disse sakene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2009.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen til folkehøyskolene med 8 mill. kroner for å opprette en ny folkehøyskole i Kristiansand og i Valle.

Dette medlem vil påpeke at folkehøyskolene også gjør en svært viktig innsats i å få elever, som av ulike grunner har droppet ut av videregående opplæring, tilbake til skolen etter ett år på folkehøyskole.

Dette medlem mener dette arbeidet bør videreutvikles, og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til Folkehøgskolerådet for å utvikle målrettede tiltak for å fange opp og hjelpe dem som dropper ut av videregående opplæring tilbake til studiene.

Kap. 254 Tilskudd til voksenopplæring

Departementet foreslår en bevilgning på kr 198 969 000 under dette kapitlet.

Studieforbundene

Komiteen viser til at utvalget som ble satt ned for å foreta en bred gjennomgang av studieforbundenes framtidige rolle, la fram sin innstilling høsten 2007. Utvalgets arbeid (NOU 2007:11 Studieforbund – læring for livet) er etter komiteens mening et godt utgangspunkt for en videre diskusjon av dette saksområdet. Komiteen imøteser en videre oppfølging av utvalgets arbeid.

Komiteen er kjent med at tilskuddene til studieforbundene skal medvirke til at disse, og medlemsorganisasjonene, skal kunne tilby fleksibel og brukertilpasset opplæring for voksne. Komiteen mener at studieforbundene representerer et viktig tillegg til det offentlige utdanningssystemet. Komiteen er også kjent med at studieforbundene gir et viktig tilbud til store deler av befolkningen. Ikke minst vil komiteen legge vekt på at studieforbundene er viktige aktører for å nå målet om livslang læring.

Komiteen mener videre at studieforbundenes virksomhet er av betydning for bl.a. grupper med særskilte behov, barne- og ungdomsarbeid, demokrati- og organisasjonsopplæring, kompetanseheving/voksenopplæring og for det frivillige kulturlivet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har et bredt kunnskapssyn som går utover kompetansegivende virksomhet med vekt på grunnleggende ferdigheter. Flertallet vil understreke at ikke alt som teller, kan telles og ikke all nyttig kunnskap kan summeres i en karakter. Flertallet viser til at frivillige organisasjoner gjennom studieforbundene bidrar med samfunnsnyttig innsats og kompetanseheving rettet mot voksne og målgrupper med spesielle behov som for eksempel funksjonshemmede. Flertallet mener studieforbundene blant annet driver et uvurderlig arbeid når det gjelder demokratiopplæring, å skape møtesteder og å ta vare på kultur, tradisjoner og mangfold.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er glad for at denne Regjeringa sørger for gode økonomiske rammevilkår for studieforbundene etter at regjeringa Bondevik II kuttet kraftig på denne posten. Dette flertallet er tilfreds med Regjeringas arbeid på området og mener at gode vilkår for studieforbundene er positivt både for arbeidslivet og de frivillige organisasjonene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at det er en vesentlig reduksjon i kurstilbud over tid og at Regjeringen viderefører en økning i bevilgningen på denne posten. Disse medlemmer vil prioritere kompetansegivende utdanningstilbud og er derfor skeptisk til økningen fordi det ikke stilles krav til type utdanning som skal gis. Disse medlemmer viser til at bare en viss andel av kurstilbudene er av relevant kompetansegivende karakter. Disse medlemmer mener det er riktig at tilskuddsordningen endres slik at tilbudet konsentreres om relevant kompetansegivende kursvirksomhet med særlig vekt på grunnleggende ferdigheter. Disse medlemmer ser derfor frem til den kommende behandling av saken som vil følge etter at Tron-utvalgets utredning (NOU 2007:11 Studieforbund – læring for livet) har vært på høring.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets forslag i finansinnstillingen om å redusere posten tilskudd til studieforbund med 53 000 000 kroner og legger med det til rette for at studieforbundene kan fortsette på samme nivået som i 2007. Disse medlemmer forutsetter at voksenopplæring knyttet til å mestre det å få en funksjonshemning eller kronisk sykdom samt kurs spesielt rettet mot pensjonister, skjermes.

Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:108 (2006–2007) og Innst. S. nr. 37 (2006–2007) om å innføre en ordning med skattestimulans til bedrifter som gjennomfører etter- og videreutdanningstiltak som gir formalkompetanse til sine ansatte. Disse medlemmer mener at en ordning med skattefradrag for voksenopplæringstiltak er et mer treffsikkert virkemiddel enn å bevilge midler til diverse voksenopplæringsorganisasjoner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjett der støtten til studieforbundene reduseres med 45 mill. kroner.

Fjernundervisning

Komiteen er av den oppfatning at fjernundervisningsinstitusjonene tilbyr viktige undervisningstilbud innenfor grunnutdanning og etter- og videreutdanning. Dette er tilbud som er tilrettelagt slik at mennesker kan ta utdanning ved siden av jobb. Komiteen anser det for å være et gode at elevene ved disse institusjonene kan jobbe og bidra til samfunnets beste, samtidig som de øker sin kompetanse gjennom fjernundervisningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er hensiktsmessig å stimulere til at flere benytter seg av dette tilbudet innenfor spesielt etter- og videreutdanning. Disse medlemmer viser til at fjernundervisningsinstitusjonene kan vise til en økning i antall fullførte kurs.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til Fremskrittspartiets forslag i finansinnstillingen om å øke bevilgningen til tilskudd til fjernundervisning med 5 000 000 kroner.

Nord-Troms Studiesenter

Komiteen viser til at Nord-Troms Studiesenter har som hovedoppgave å legge til rette for desentralisert høyere utdanning i Nord-Troms gjennom å gi fleksible tilbud. Regionen har et lavt utdanningsnivå, og studiesenteret bidrar til at flere får tatt høyere utdanning. For svært mange av studentene som er tilknyttet studiesenteret, er ikke alternativet å ta høyere utdanning andre steder. Alternativet er i stor grad å ikke ta utdanning. Studiesenteret bidrar på den måten både til å høyne regionens utdanningsnivå og til å rekruttere, utvikle og beholde arbeidskraft. Studiesenteret gir ingen permanente tilbud, men tilbyr ordinære studier fra ulike utdanningsinstitusjoner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 3 mill. kroner til Nord-Troms Studiesenter.

Annet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at midlene over post 73 skal gå til å dekke driften av fellesorganene for studieforbundene og fjernundervisningsinstitusjonene.

Disse medlemmer er av den oppfatning at ressursbruken til byråkratiske oppgaver skal reduseres, og at midlene i størst mulig grad skal kanaliseres til utadrettet virksomhet. Disse medlemmer vil vise til Fremskrittspartiets forslag i finansinnstillingen om å redusere bevilgningen til voksenopplæringsinstitusjoner.

Kap. 255 Tilskudd til freds- og menneskerettssentre o.a.

Departementet foreslår en bevilgning på kr 50 974 000 under dette kapitlet.

Komiteen mener freds- og menneskerettssentrene gjør et viktig arbeid når det gjelder forskning, undervisning om folkerett, menneskerettigheter og ikke minst i forhold til dokumentasjon om krigsårene 1940–1945. Komiteen vil understreke betydningen av å sørge for at tidsvitnenes beretninger fra 2. verdenskrig sikres for kommende generasjoner. Komiteen vil peke på at ulike steder dekker ulike deler av 2. verdenskrigs historie. Komiteen er oppmerksom på at vi er i en situasjon der vi om kort tid ikke lenger har tidsvitner fra denne delen av historien. Komiteen vil bemerke at for å forstå fenomener i vår tid som for eksempel angiveriet, senest aktualisert i Burma, vil det være nyttig at også fremstillingen av angiveri inngår i historiene fra 2. verdenskrig. Komiteen ser at det kan ligge godt til rette for å gi en slik bakgrunn for eksempel ved Falstadsenteret.

Komiteen har merket seg at Vox sammen med freds- og menneskerettssentrene vil beskrive de ulike minnene/historiestedenes perspektiv i en tid da man snart ikke har tidsvitner fra den 2. verdenskrig. Komiteen er fornøyd med at det europeiske Wergelandsenteret nå også får sine bevilgninger over dette kapitlet. Komiteen vil understreke viktigheten av at fredsskapende arbeid også får en forsterket betydning i norsk skole. Komiteen er derfor opptatt av at erfaringskompetansen og dokumentasjonen både fra de sentrene som dekker 2. verdenskrigs historie og de sentrene som arbeider med freds- og menneskerettsarbeid i dag på en måte knyttes sammen og danner en helhet i forhold til formidling.

Komiteen anser at dagens tilskuddsnivå til institusjonene på dette kapitlet til dels er historisk betinget. Komiteen mener på denne bakgrunn at det er nødvendig med en gjennomgang av sentrenes aktivitetsnivå og driftstilskuddsordning.

Komiteen er kjent med at Nansen Dialog på Nansenskolen i Lillehammer har engasjert seg sterkt i relasjonsbygging mellom parter i konflikt. Prosjektet har i 13 år vært involvert i dialog- og forsoningsarbeid i dypt segregerte samfunn på Balkan. På den tiden har de bygd opp 10 dialogsentre i noen av de mest krigsherjede områdene i Europa i nyere tid. Disse sentrene er i dag i operativ drift og er autonome. Komiteen viser til behovet for en gjennomgang av de ulike sentrene.

Holocaust-senteret (post 70)

Komiteen har merket seg at Holocaust-senteret, i motsetning til andre, plasserer folkemordet på de europeiske jødene innenfor en totalsammenheng. Senteret viser helhetsarkitekturen i den nasjonalsosialistiske utryddelsesideologien og setter jødeutryddelsen i sammenheng med alle andre utryddelsesprogrammer naziregimet hadde, som massemord på sigøynere, handikappede, 15–18 millioner sivile slavere, 3,3 millioner krigsfanger, massedrap av homofile og Jehovas Vitner. Dertil kommer massedrapene på de som ytet motstand på politisk grunnlag, og massedrap ved gisselskyting.

Falstadsenteret (post 71)

Komiteen har merket seg at Falstadsenteret vil bygge sin virksomhet omkring krigens fangehistorie og lærdommen vi kan ta med for ettertiden. Komiteen har tillit til at arbeidet med å registrere overlevende tidsvitners fangehistorier skjer på en kvalitativ god måte og er en høyt prioritert oppgave.

Stiftelsen Arkivet (post 72)

Komiteen viser til at Stiftelsen Arkivet ble etablert i 1998 og er et senter for fredsarbeid, menneskeverd og samfunnsforståelse som huser flere organisasjoner. I tillegg er det bevart en gestapokjeller slik den var under okkupasjonen. Den fungerer som et museum og viser historien fra andre verdenskrig. Komiteen viser til at Arkivet knytter krigserfaringer opp imot nåtidens utfordringer om menneskerettighetene.

Komiteen viser til at omvisergruppa mottok Frivillighetsprisen 2006 fordi de formidler holdninger det er viktig å gi videre til andre – ikke minst til ungdommen.

Komiteen viser også til nettstedet "neveragain.no". Dette er en ikke-kommersiell virksomhet som tar i bruk interaktiv film og bredbåndsdistribusjon for å motarbeide krig, grusomheter og undertrykking. Stiftelsen neveragain.no ble opprettet 15. desember 2006. Stifterne var fem av de tydeligste samfunnsaktørene i Norge innen debatt og historieformidling om krig og fred, Stiftelsen Arkivet, Kristiansand, Norges Hjemmefrontmuseum, Oslo, Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, Oslo, Museum Vest avdeling Nordsjøfartmuseet i Telavåg, og Stiftelsen Hestmanden, Kristiansand. Stiftelsen vil drive med tilgjengeliggjøring av eksisterende filmer om temaet, økt nyproduksjon av tidsvitneintervjuer, dokumentarer, spillefilmer og multimedieprogrammer. De ønsker å være aktive inn i den internasjonale samtalen om krig og fred. "www.neveragain.no" er del av en felles europeisk og global digital hukommelse.

Komiteen ser at arbeidet med å ivareta og tilgjengeliggjøre historien for å hindre gjentagelse er en viktig oppgave for vår nasjon.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å bevilge 1 mill. kroner til neveragain.no.

Norsk Fredssenter (post 73)

Komiteen har merket seg det viktige arbeidet Norsk Fredssenter på Lillehammer gjør i forhold til flyktninger i Norge og deres bidrag til dialog, demokratisk deltakelse og menneskerettigheter i forbindelse med pågående konflikter i flyktningenes respektive hjemland. Komiteen har merket seg at Norsk Fredssenter i stor grad er avhengig av prosjektstillinger som bevilges fra år til år og som fører til problemer med å beholde kompetente personer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre anmoder departementet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2009 om å se på basisbevilgningen til fredssentret på Lillehammer for å sikre større grad av kontinuitet i forhold til det internasjonale arbeidet som gjøres. Disse medlemmer viser til at Norsk Fredssenter har et totalbudsjett på nærmere 3 mill. kroner for 2008 hvor hoveddelen av budsjettet er prosjektmidler gjennom UDI og Utenriksdepartementet, noe som fører til usikkerhet i forhold til finansieringen og påfølgende utfordringer med hensyn til å rekruttere og beholde kompetent personell.

Nord-norsk fredssenter (post 74)

Komiteen ser positivt på planene til Nord-norsk fredssenter, Nordland Røde Kors Krigsminnemuseum og Nordland fylkeskommune om å etablere Narvik freds- og dokumentasjonssenter. Et slikt senter vil kunne være viktig for å samle Nord-Norges krigs- og fangehistorie samt for å trekke linjene frem til dagens fredsarbeid. Komiteen ber departementet om å vurdere nivået på støtten om dette senteret realiseres.

Komiteen viser spesielt til den internasjonale konferansen med fokus på de sovjetiske krigsfanger som var i Norge under andre verdenskrig, som ble arrangert i samarbeid med overnevnte parter i 2008. Videre vil komiteen vise til Ungdomscampen (International Youth Camp) som blir arrangert hver sommer med deltakere fra 50 forskjellige land. Campen hadde i 2008 temaet energi og miljø.

Kap. 256 Vox – Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet

Departementet foreslår en bevilgning på kr 54 041 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at Vox har som mål å øke deltakelsen i samfunns- og arbeidsliv hos voksne ved å styrke og synliggjøre deres kompetanse. Grunnleggende ferdigheter og realkompetanse er særskilte innsatsområder. Rollen til Vox er også å utvikle, analysere og formidle kunnskap om læring hos voksne og å forvalte tilskuddsordninger for dette formålet.

Komiteen viser til at oppgaveendringer mellom Utdanningsdirektoratet og Vox fører til at departementet foreslår å overføre ressurser tilsvarende ni årsverk fra Vox over en periode på to år. Dette innebærer en reduksjon på kap. 256 med 2,4 mill. kroner i 2009 mot en tilsvarende økning på kap. 220 Utdanningsdirektoratet. Overføringen skal skje i dialog mellom virksomhetene og departementet og i samsvar med hovedavtalen i staten.

Komiteen viser til at Vox og direktoratet skal samarbeide for å sikre tilstrekkelig sammenheng mellom direktoratets arbeid med grunnopplæring etter opplæringsloven og Vox sitt arbeid med opplæring utenfor det formelle systemet.

Komiteen slutter seg til denne endringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at ni årsverk fra Vox er overført Utdanningsdirektoratet og at resten av ressursene skal overføres i 2010. Disse medlemmer mener at oppgavene som er tillagt Vox og arbeidet som organet utfører, må evalueres grundig og i større grad samordnes med tiltakene som ligger under kap. 258 Analyse og utviklingsarbeid og kap. 257 Program for basiskompetanse i arbeidslivet. Disse medlemmer ønsker en effektivisering og modernisering av tiltak som retter seg mot kompetanseutvikling hos voksne. Disse medlemmer vil vise til Fremskrittspartiets forslag i finansinnstillingen om å redusere denne posten med 1 mill. kroner.

Kap. 257 Program for basiskompetanse i arbeidslivet

Departementet foreslår en bevilgning på kr 38 570 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til ECON Pöyrys evaluering av "Program for basiskompetanse i arbeidslivet" som er omtalt i meldingen, og er fornøyd med at programmet har gode resultater å vise til. Det er beregnet at opp til 400 000 mennesker i arbeidsfør alder har for svake grunnleggende ferdigheter i Norge. Norge skal være et ledende kunnskapssamfunn i framtiden. Arbeidsmarkedet blir stadig mer krevende mht. kompetansekrav og stiller høye krav til omstillingsevne. Det er en særdeles stor utfordring å hindre at mennesker faller utenfor pga. manglende grunnleggende ferdigheter. Komiteen har hatt fokus på disse utfordringene flere ganger og viser til merknader om voksnes rett til grunnskoleopplæring under kap. 220 foran.

Komiteen er fornøyd med at det for bedrifter som bruker programmet, er utviklet en test som opplæringstilbyder kan bruke for å kartlegge den enkeltes ferdigheter før start. Dette er viktig for å kunne gi den enkelte et godt og tilpasset program og for å sikre mulighet for høyt læringsutbytte.

Komiteen merker seg også at det er et stort spenn i kursenes omfang, avhengig av om det er IKT-kurs eller kurs i lesing og skriving som startes opp, og er enig i at det fortsatt legges vekt på å nå fram til dem som har behov for opplæring i lesing og skriving.

Komiteen registrerer at det er stor uro i verdensøkonomien og at mange bedrifter nå opplever vesentlig svakere etterspørsel og varsler nedskjæringer. Faren er stor for at det er arbeidstagere med svake ferdigheter som blir rammet først. Komiteen ser derfor på BKA som en viktig satsing i nedgangstider, fordi det kan hindre at mennesker faller ut av arbeidsmarkedet og det er tiltak som kan ha en rask og varig effekt. Mange vil ha problemer med å komme tilbake i arbeid dersom de har vært ute av arbeid en stund og i tillegg er svake på grunnleggende ferdigheter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at voksnes rett til grunnskoleopplæring er dårlig kjent og at det kan virke som enkelte kommuner unnlater å innformere om denne retten for å spare penger.

Disse medlemmer vil også påpeke at en har en særlig utfordring i å nå fram til mennesker som allerede har havnet utenfor arbeidsmarkedet pga. manglende basisferdigheter. Både for dem som er i og utenfor arbeidsmarkedet er det viktig å finne fram til ordninger som ikke virker stigmatiserende.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser i den forbindelse til sitt forslag under behandlingen av St.meld. nr. 23 (2007–2008) om at dette må bli et statlig finansieringsansvar.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 100 mill. kroner ekstra til kap. 257 (BKA).

Disse medlemmer har registrert at det er langt flere søknader til programmet enn det som bevilgningsrammen har tillatt innvilget.

Mens det i 2006 var 167 søknader for til sammen 85,5 mill. kroner, er det for 2008 registrert 279 søknader for til sammen 119,5 mill. kroner. Selv om enkelte søknader ikke blir innvilget fordi de av ulike årsaker ikke kvalifiserer til støtte, er det likevel verd å merke seg at det har vært stor økning både i antallet søknader og i omsøkt beløp fra 2006 til i dag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Avigo sammen med Universitetet i Agder har søkt BKA-midler til lese- og skriveopplæring for studenter. De har imidlertid fått avslag med begrunnelse at studenter ikke er målgruppen for BKA-midler. Studenter med lese- og skrivevansker har ikke rett til opplæring som kan øke deres leseferdighet. Arbeidstakere kan søke midler gjennom Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) eller attføring, og elever i grunnskole og videregående skole kan få opplæring gjennom sin individuelle plan. Studenter har ikke disse rettighetene. Erfaring viser at målrettet individuelt tilpasset lese- og skriveopplæring i løpet av tre måneder kan redusere energibruken i leseprosessen og frigjøre store mengder energi til leseforståelse og bearbeiding av tekstlig meningsinnhold. Studenter med lese- og skrivevansker har ikke problemer med fagtilegnelse. Problemet er at det krever mye energi å lese seg til faget, og det krever mye energi å uttrykke seg skriftlig. Dette gjør at mange sliter unødig i hverdagen, og mange gir opp før de har nådd sitt yrkesmål. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til endring av retningslinjene for BKA-midler slik at studenter også kan omfattes av ordningen."

Kap. 258 Analyse og utviklingsarbeid

Departementet foreslår en bevilgning på kr 38 066 000 under dette kapitlet.

Komiteen ser analyser av utdanningspolitikken og videreutvikling av politikken med basis i gode analyser som en helt sentral forutsetning for at Norge skal kunne lykkes med å være en ledende kunnskapsnasjon. Livslang læring og kompetanseutvikling er sentrale utfordringer i en verden der omstillinger og endrede krav kommer stadig raskere. Komiteen har merket seg at departementet bl.a. vil benytte midlene på kap. 258 til å utrede etablering av et kunnskapssenter for utdanning.

Komiteen ser det som viktig at utdanningspolitikken som føres av departementet er fundamentert i solid forskning. Komiteen noterer seg at deler av bevilgningen på kapitlet blir fordelt videre til studieforbund og fjernundervisningsinstitusjonene av Vox, og forutsetter at dette ikke er driftsstøtte til disse institusjonene, men går til prosjekter som gir relevante analyser og utviklingsarbeid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at bevilgningene til disse tiltakene/oppgavene må evalueres grundig og i større grad samordnes med tiltakene som ligger under kap. 256 Vox – Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet og kap. 257 Program for basiskompetanse i arbeidslivet. Disse medlemmer ønsker en effektivisering og modernisering av tiltak som retter seg mot kompetanseutvikling hos voksne, og vil vise til Fremskrittspartiets forslag i finansinnstillingen om å redusere post 21.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor dette kapitlet er redusert med 22 mill. kroner og omdisponert til andre formål som vil kunne fungere bedre etter hensikten.

3.4 Høyere utdanning og fagskoleutdanning

Programkategori 07.60 Høyere utdanning og fagskoleutdanning omfatter universiteter og høyskoler under Kunnskapsdepartementet, ulike fellestiltak innenfor sektoren, fagskoleutdanning, samt studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter.

Byggeprosjekter ved universiteter og høgskoler behandles av kommunal- og forvaltningskomiteen, jf. budsjettforslag for Fornyings- og administrasjonsdepartementet kap. 1580 og kap. 2445. Bevilgning til utstyr og inventar i bygg som er under oppføring, går over Kunnskapsdepartementets kap. 281.

Stipendiater

Komiteen vil påpeke at tildeling av stipendiatstillinger er et viktig strategisk virkemiddel. Det vil blant annet kunne brukes til å øke forskningskapasiteten og heve kompetansen ved bestemte institusjonstyper og institusjoner, som de statlige høyskolene og de nye universitetene. Hvordan tildeling av stipendiatstillinger best kan brukes strategisk, mener komiteen bør være et tema i den kommende evalueringen av finansieringssystemet for universiteter og høyskoler.

Kriterier for universitetsakkreditering

Komiteen vil understreke at det å utvikle en institusjon fra høgskolestatus til universitetsstatus er svært krevende, så vel faglig som økonomisk og organisatorisk. Kriterier for universitetsakkreditering ble innført i 2003 og revidert i 2006. Stabile og forutsigbare rammebetingelser er en nøkkel for å skape utvikling også i universitets- og høgskolesektoren. Komiteen vil derfor understreke at disse kriteriene som utgangspunkt bør ligge fast. Komiteen er samtidig enig i at det er behov for å styrke kvalitet og rammebetingelsene rundt doktorgradsutdanningen og at stipendiatene inngår i robuste fagmiljøer, og at de kriterier som legges til grunn for universitetsakkreditering er transparente og sikrer likebehandling av institusjoner som er i en slik prosess. Komiteen forutsetter at departementet vurderer dette videre i forbindelse med arbeidet med en ny forskningsmelding.

Kap. 270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter

Departementet foreslår en bevilgning på kr 299 758 000 under dette kapitlet.

Studentvelferd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er opptatt av at alle tiltaka innenfor høyere utdanning og forskning henger sammen. Studentvelferdstiltak er en viktig forutsetning for å rekruttere de beste hodene. Der den forrige regjeringa unnlot å prisjustere studiestøtta, har det rød-grønne flertallet fulgt opp i hvert budsjett. Videre viser flertallet til at det i inneværende stortingsperiode er foretatt en formidabel snuoperasjon i forhold til studentboligbygging. Regjeringa Bondevik II fikk flertall for å redusere bevilgningene til studentboliger. Da den rød-grønne regjeringa tok over i 2005, var situasjonen den at det bare ble bygd rundt 350 boliger. Flertallet er derfor svært fornøyde med at det i 2009 vil bli bygd om lag 1 000 boliger som er et historisk høyt antall.

Studentbarnehager (post 74)

Komiteen mener tilbudet om studentbarnehage er viktig for barns utviklingsmuligheter og for at småbarnsforeldre skal ha muligheten til å kombinere omsorg for barn med utdanning. Studentsamskipnadene gir tilpassede tilbud til studentene, bl.a. med mer fleksible åpningstider som er tilpasset studentenes livssituasjon.

I fordelinga av tilskuddet til velferdsarbeid over post 74, ber komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet departementet ta særskilt hensyn til studentbarnehagene i tråd med tidligere fordelingsnøkkel.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at nedgangen i tilskuddet til studentbarnehager over Kunnskapsdepartementet de senere år vil kunne medføre økning i foreldrebetaling for studenter. Disse medlemmer er bekymret for hvilke konsekvenser dette kan ha for ulike grupper av studenter, og prinsippet om lik mulighet til utdanning.

Disse medlemmer viser bl.a. til disse medlemmers merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2006–2007) og vil ytterligere understreke betydningen av studentbarnehager. Studentbarnehager har vært og er et viktig virkemiddel for å gi alle lik rett til høyere utdanning, blant annet fordi ordningen gir studenter med barn muligheten til å være heltidsstudenter. Studentbarnehager er ikke som andre barnehager ved at tilbudet der er bedre tilpasset studerende foreldres behov for fleksibilitet. Disse medlemmer vil understreke at Regjeringens generelle barnehagesatsing ikke nødvendigvis tilfredsstiller studentenes behov for et særskilt barnehagetilbud. Videre mener disse medlemmer at det er forunderlig inkonsistent fra Regjeringens side å satse betydelige midler på barnehager, men i for liten grad å sikre tilbudet ved studentbarnehagene. Tilskuddet til studentbarnehagene er et viktig studentpolitisk virkemiddel som er med på å sikre lik mulighet til utdanning og bedre velferd for studenter med barn.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen til studentbarnehager med 10 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å øke bevilgningen til studentbarnehager med 5 mill. kroner. I tillegg foreslås det å styrke velferdstilbudet i regi av studentsamskipnadene, med særlig henblikk på psykisk helse, med til sammen 5 mill. kroner.

Studentboliger (post 75)

For at alle skal ha en reell rett til utdanning, mener komiteen at studentboliger er viktig. Komiteen viser til at studentboliger skal være et supplement til det private boligmarkedet.

Komiteen viser til at det i dag er flere byggeprosjekter hvor det bygges energibesparende boliger og er derfor tilfreds med at kostnadsrammen kan bli økt med inntil kr 100 000 når behovet for økning av rammen er knyttet til miljø- og energifremmende tiltak samt universell utforming. Komiteen er tilfreds med at en slik økning av kostnadsrammen også kan gjelde tilsagn som er gitt tidligere. Komiteen vil understreke viktigheten av at hver studentsamskipnad har et tilfredsstillende tilbud til funksjonshemmede studenter.

Komiteen viser med bakgrunn i bl.a. Husbankens beregninger at også Drammen blir definert som pressområde. Komiteen ber departementet fortløpende vurdere kostnadsgrensen. Komiteen forutsetter at leieprisene for studentboliger fortsatt holder seg lave.

Komiteen viser til at det ble innført ny finansieringsmodell for bygging av studentboliger i 2008, og at endringene i særskilte tilfeller kan gjelde tidligere gitte tilsagn. Komiteen mener det er viktig å legge forholdene til rette for at studenter kan få skikkelige og rimelige boalternativ og er fornøyd med at departementet øker bevilgningene med 70 mill. kroner. Komiteen har merket seg den vanskelige situasjonen i pressområdene og at flere samskipnader nå vurderer å oppheve boliggarantien for internasjonale studenter. Komiteen vil påpeke at det vil gjøre internasjonaliseringen vanskeligere.

Komiteen sier seg fornøyd med at hybelhuset i Schultz gate 7 blir opprettholdt som hybelhus, og at det er tatt hensyn til dagens beboere og eiendommens historie. Komiteen viser for øvrig til sine merknader i tidligere budsjettinnstillinger vedrørende denne saken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringspartiene i Soria Moria-erklæringen fra 2005 sier at det skal igangsettes et omfattende program for bygging av studentboliger. Representanter fra regjeringspartiene uttalte ved flere anledninger under valgkampen i 2005 at en ny rød-grønn regjering skulle sørge for å bygge 1 000–1 200 nye studentboliger årlig. Den rød-grønne regjeringen har brutt disse løftene. I en historisk økonomisk oppgangstid valgte dagens regjering å kutte i støtten til bygging av studentboliger både i 2006 og 2007, og i 2007 ble det bygget under 400 studentboliger.

Disse medlemmer viser til at proposisjonen legger opp til at det skal bygges 1000 hybelenheter i 2009. Disse medlemmer vil understreke at det er urealistisk å få bygget 1000 hybelenheter dersom de skal bygges i de områdene der behovet er størst, blant annet fordi tomte- og byggekostnadene er langt høyere i pressområdene enn i andre områder.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i budsjettet for 2008 valgte å heve kostnadsrammen for studentboliger i pressområdene Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø fra kr 500 000 til kr 600 000 per hybelenhet, og at kostnadsrammen ellers i landet ble endret fra kr 400 000 til kr 500 000 pr. hybelenhet. Det viser seg at dette ikke er tilstrekkelig. Det er i dag svært mange prosjekter som ikke blir realisert grunnet denne kostnadsbegrensningen. Det hjelper lite å bevilge penger til å bygge studentboliger når de ikke blir realisert grunnet en for lav kostnadsramme. Når flere hundre studentboliger ikke blir bygget fordi kostnadsrammen er for lav, så bør også Regjeringen innse at dette er et ufornuftig kostnadskrav. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen oppheve kostnadsrammen for bygging av studentboliger."

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i proposisjonen sier det skal bygges 1 000 nye studentboliger ut fra en bevilgning på 220 mill. kroner. Dette innebærer et gjennomsnittlig tilskudd på 220 000 for hver boligenhet. Tilskuddet skal tilsvare 50 pst. av byggekostnaden, og når kostnadsrammen er henholdsvis kr 500 000 og kr 600 000, betyr det at tilskuddet er til dels langt under 50 pst. pr. hybelenhet. I budsjettet for 2008 sier Regjeringen at den daværende kostnadsgrensen på kr 500 000 i pressområdene og kr 400 000 ellers i landet ikke var høy nok, og sørget for å heve den med kr 100 000 innenfor hver kategori. Disse medlemmer mener derfor at Regjeringens anslag for bygging av 1000 nye studentboliger i 2009 synes helt urealistisk, og er undrende til at Regjeringen kan stå inne for disse anslagene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ønsker at private i større grad skal bidra til byggingen av studentboliger. Samskipnadene bør inngå langsiktige leiekontrakter med private utbyggere og bruke tilskuddsmidler til å subsidiere husleien, slik at utleieprisen til studentene fortsatt kan være lav. Disse medlemmer mener også at utbyggingen bør forbeholdes de områdene hvor boligpresset er størst, og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2009 legge fram en plan for å fordele tilsagnene til bygging av nye studentboliger i perioden 2009–2013 slik at det bare gis tilsagn til prosjekter i de definerte pressområdene."

Pressområder

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ber om at departementet til enhver tid tar hensyn til de faktiske byggekostnadene i det aktuelle området ved vurdering av om nye områder skal defineres som pressområde.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener studentboliger er viktig for at alle skal ha lik mulighet for å studere, uavhengig av bakgrunn. Disse medlemmer viser til at Kristiansand er den universitetsbyen i landet, ved siden av Stavanger, med lavest dekningsgrad på studentboliger. Dekningsgraden for antall studenter kontra antall studentboliger i Kristiansand er nå rundt 10 pst. Det er 10 pst. under Regjeringens måltall på 20 pst.

Disse medlemmer vil be Regjeringen vurdere om ikke Kristiansand også må regnes som pressområde og derved kvalifisere til høyere tilskuddsats.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere Kristiansand som pressområde i kostnadsrammeberegningen for studentboligbygging, senest i Revidert nasjonalbudsjett for 2009."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at alternativet for de andre 90 prosentene blir det private utleiemarkedet. Dette er dyrt og til dels vanskelig for mange studenter å klare rent økonomisk. Det medfører at en del studenter dropper å studere ved Universitetet i Agder (UiA), noe som vil gi negative ringvirkninger for området på lang sikt. Disse medlemmer har merket seg at Kristiansand på tross av dette ikke er definert som et pressområde. I de definerte pressområdene som Oslo, Trondheim, Bergen, Stavanger og Drammen er kostnadsrammen på kr 600 000 pr. boenhet, mens den i Kristiansand er på kr 500 000. Disse medlemmer viser til at stor aktivitet i Kristiansandsområdet kombinert med store byggekostnader gjør at det i dag rett og slett ikke er mulig å bygge nye studentboliger på grunn av den lave kostnadsrammen Regjeringen har fastsatt. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2009 kun tar Drammen inn på listen. Dermed er Kristiansands store utfordringer ennå ikke løst.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til Fremskrittspartiets forslag i finansinnstillingen om å øke posten med ytterligere 4 mill. kroner øremerket prosjekter i pressområdene.

Psykisk helse

Komiteen viser til Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse for studenter 2005. Den viser at forekomstene av psykiske lidelser hos studenter har økt og er mer økende enn hos befolkningen ellers. Årsakene til dette kan være mange. Det er blant annet blitt pekt på manglende sosiale rettigheter, prestasjonspress og dårlig økonomi. Komiteen mener at sykdom, fravær grunnet sykdom og manglende eksamensavlegging grunnet sykdom også er sentrale elementer som kan medføre et økende press på studenter.

Komiteen ber Kunnskapsdepartementet vurdere behovet for å gjennomføre jevnlige nasjonale undersøkelser av studenters levekår, og at det sikres at disse undersøkelsene har fokus på hva som forårsaker problemer for studenters psykiske helse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er kjent med at Kunnskapsdepartementet også tildeler midler til generelt velferdsarbeid til studentsamskipnadene. I årets budsjettforslag er det satt av om lag 68 mill. kroner til generelt velferdsarbeid til studentsamskipnadene og landsomfattende interesseorganisasjoner for studenter. Flertallet viser til at det er opp til studentene om disse midlene skal øremerkes til psykiske helsetilbud. Flertallet viser til at Kunnskapsdepartementet sammen med Helse- og omsorgsdepartementet har blitt enige om at den psykiske helsetjenesten for studenter i hovedsak er en helsetjeneste. Dermed er det de regionale helseforetakenes og kommunens ansvar for primærhelsetjenesten som legges til grunn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er bekymret over at studentsamskipnadene mange steder har sett seg nødt til å øke semesteravgiften og/eller andelen av denne til psykososial seksjon for å kunne opprettholde et tilfredsstillende tilbud til studentene uten for stor grad av egenbetaling. Disse medlemmer mener det er behov for å se nærmere på modellene for tildeling av midler til psykososialt arbeid. Målet må være å sikre alle studentsamskipnadene gode, langsiktige og forutsigbare driftsvilkår for å sikre drift av blant annet psykososial seksjon.

Disse medlemmer har merket seg at studentene ved Universitetet i Agder og Universitetet i Stavanger, samt høgskolene i Oslo og Akershus ikke får midler til psykisk helse for studenter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der det foreslås å bevilge 3 mill. kroner til psykisk helsetilbud for studenter.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å bevilge 3 mill. kroner til det psykiske helsetilbudet for studentene tilknyttet Samskipnaden i Agder, Samskipnaden i Stavanger og Oslo- og Akershushøgskolenes studentsamskipnad.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til velferdstilbudet i regi av samskipnadene med særlig henblikk på psykisk helse, jf. omtale under post 74.

Kap. 271 Universiteter

Departementet foreslår en bevilgning på kr 13 151 993 000 under dette kapitlet.

Komiteen tar rapporten for 2007–2008 til etterretning og merker seg at bl.a. avlagte studiepoeng har steget markant i tiden etter innføringen av Kvalitetsreformen. Komiteen er tilfreds med at antallet studentutvekslinger på tre måneder eller mer har steget i denne perioden, men vil understreke at det er et mål med økt studentutveksling. Komiteen merker seg videre at antallet avlagte doktorgrader øker, og vil understreke at en opptrapping av antallet rekrutteringsstillinger til sektoren er av avgjørende viktighet både for å erstatte vitenskapelig ansatte som går av for aldersgrensen og for å øke norsk forskningsinnsats.

Komiteen merker seg departementets redegjørelse vedrørende Rosenborgsaken, og legger til grunn at departementet fortsatt vil følge opp saken, bl.a. med hensyn til en epidemiologisk oppfølging av hele Rosenborgkohorten om fem år. Komiteen legger til grunn at departementet fortsatt vil ha et overordnet ansvar for saken i tiden som kommer.

Komiteen er tilfreds med at statsråden for høyere utdanning og forskning har understreket at man ikke vil følge opp forslaget om tvangsfusjonering av høyere utdanningsinstitusjoner, jf. debatten i kjølvannet av utredningen fra Stjernø-utvalget.

NVH/UMB

Komiteen legger til grunn at departementet kommer tilbake til Stortinget på egnet måte vedrørende samorganisering av Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø- og biovitenskap og interimstyrets arbeid i denne forbindelse.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens forslag om at det i statsbudsjettet for 2009 skal bevilges 11 mill. kroner for å følge opp stortingsvedtaket 13. mars 2008 om flytting av NVH og VI til Ås. Regjeringen foreslår å bevilge 5 mill. kroner til Statsbygg for å sikre framdriften i prosessen, jf. kap. 1580 post 30 under Fornyings- og administrasjonsdepartementet, samt 3 mill. kroner som en engangsbevilgning over kap. 281 post 1 til integrasjonsprosessen. I tillegg blir det foreslått å bevilge 3 mill. kroner til prosessen over Landsbruks- og matdepartementets budsjett, jf. kap. 1137 post 53 i St.prp. nr. 1 (2008–2009) for Landbruks- og matdepartementet. De siste midlene synes å være øremerket etatene under Landbruks- og matdepartementet, herunder VI.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,viser til at departementet i forbindelse med samlokalisering av Norges Veterinærhøyskole (NVH) og Universitetet for miljø- og biovitenskap har foreslått å bevilge 3 mill. kroner som en engangsbevilgning til administrativ og faglig integrasjonsprosess.

Flertallet vil styrke dette arbeidet ytterligere ved å øke bevilgningen til dette formålet med 534 000 kroner over kap. 275 post 50 som en engangsbevilgning i 2009 til frikjøp av personale ved NVH til fusjonsprosessen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at NVH og deres ansatte vil måtte gjøre et helt avgjørende planarbeid for at den kommende flyttingen skal kunne gjennomføres på en god måte. Spesielt i den tidlige fasen er det viktig at ansatte på NVH er sterkt involvert i planprosessen for hva som må bygges for at det skal etableres en moderne og framtidsrettet veterinærmedisinsk institusjon på Ås. Dette er helt avgjørende for at Statsbygg skal kunne gjennomføre en god byggeprosess. På denne bakgrunn er det både urovekkende og overraskende at Regjeringen tilsynelatende mener at den institusjonen som blir mest berørt av flyttingen ikke skal få ekstra midler for å dekke de betydelige kostnadene som følger av planprosessen. Konsekvensen av dette er at NVH stilles overfor to valg: enten nedprioritere planarbeidet og samarbeidet med Statsbygg med de konsekvensene det får for planlegging og fremtidig drift, eller å nedprioritere sine ordinære forsknings- og utdanningsoppgaver med de konsekvensene det får for fremtidige bevilgninger til institusjonen og matsikkerheten her i landet. Disse medlemmer har stor forståelse for den frustrasjonen dette skaper hos de ansatte, og mener det må være innlysende at NVH må få en større del av de planleggingsmidlene som ligger i budsjettet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at Norges veterinærhøyskole blir tildelt øremerkede planleggingsmidler til den omfattende planprosessen institusjonen står overfor."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Stortinget 13. mars 2008 vedtok å flytte Norges veterinærhøyskole (NVH) og Veterinærinstituttet (VI) til Ås, og at Norges veterinærhøyskole skal bli organisert sammen med Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), jf. Innst. S. nr. 176 (2007–2008) og St.prp. nr. 30 (2007–2008). Disse medlemmer stemte imot dette vedtaket. Begrunnelsen for dette var at de faglige rådene gikk i retning av en samlokalisering med Universitetet i Oslo, at samlokaliseringen medfører investeringskostnader på over 2 mrd. kroner, at kostnadene ved flyttingen skyves over på en fremtidig regjering, og, viktigst, at saken var altfor dårlig utredet fra Regjeringens side. Stortingets flertall vedtok likevel en flytting, og vedtaket var følgende:

"I

Stortinget samtykker i at Norges veterinærhøgskole blir lokalisert på Ås og organisert sammen med Universitetet for miljø- og biovitenskap når nye bygg for Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet er ferdigstilt.

II

Samorganiseringen av Norges veterinærhøyskole og Universitetet for miljø- og biovitenskap skal ledes av et interimsstyre med tillit og legitimitet i alle de etablerte fagmiljøene. Interimsstyret bør komme på plass så snart som mulig, og senest 1. januar 2009."

Tromsø

Komiteen viser til at Høgskolen i Tromsø og Universitetet i Tromsø skal slå seg sammen fra 1. januar 2009. Komiteen ber departementet om å bidra i denne prosessen.

Komiteen merker seg i denne forbindelse at Regjeringen foreslår 5 mill. kroner som bidrag til finansiering av bachelor i luftfartsfag, og at det foreslås bevilget 1 mill. kroner til 15 studieplasser innenfor visuell kunstutdanning ved den fusjonerte institusjonen i Tromsø.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre viser til at det er en økning i budsjettrammen på 5 mill. kroner til finansiering av bachelor i luftfartsfag ved Universitetet i Tromsø.

Flertallet ber departementet følge utviklingen med etableringen av bachelor i luftfartsfag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er positive til bevilgningen til oppstarten av luftfartsutdanning ved UiTø, men understreker at kapasiteten i Tromsø langt fra dekker det behov nasjonen vil ha for trafikkflyvere i tiden fremover. Disse medlemmer viser til merknader under kap. 281.

Komiteens medlem fra Venstre merker seg at Regjeringen foreslår å bevilge 5 mill. kroner som bidrag til finansiering av bachelor i luftfartsfag ved Universitetet i Tromsø (UiT). Dette medlem mener en slik bevilgning er for lite, og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge ytterligere 10 mill. kroner for å fullfinansiere bachelor-utdanningen i luftfartsfag ved UiT.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til omtalen av den visuelle kunstutdanningen i Tromsø i flertallets merknad under kap. 275. Flertallet foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen til denne utdanningen over kap. 271 post 50 med 3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Stortinget vedtok etablering av kunstutdanning i Tromsø i 2005. Kunstakademiet startet opp ved Høgskolen i Tromsø høsten 2007. Disse medlemmer viser til at det ved etablering av studiet ikke ble gitt bevilgning til husleie eller nødvendige investeringer, kun studieplassfinansiering. Siden Kunstakademiet ikke har mottatt midler til husleiedekning og de ikke har egnede lokaler innenfor eksisterende arealramme, har det vært en utfordring å finne lokaler til utdanningen. Disse medlemmer viser til at akademiet i dag har midlertidig tilholdssted i lånte lokaler som er påkostet av Høgskolen innenfor eksisterende ramme. Den sammenslåtte institusjonen Universitetet i Tromsø har heller ikke økonomi eller muligheter arealmessig til å skaffe midlertidige løsninger for opptaket høsten 2009, uten at det gis statlig finansiering til dekning av husleiekostnadene.

Disse medlemmer har merket seg at for at Universitetet i Tromsø skal kunne ta opp studenter også høsten 2009 er de avhengige av at studiet fullfinansieres. Akademiet mottar basisfinansiering på om lag 130 000 kroner pr. studieplass. Dette, sammen med fremtidig uttelling i undervisningskomponenten, skal dekke alle kostnadene ved utdanningen. Innenfor denne rammen er det ikke mulig å dekke både drift av studiet, investeringskostnader til oppbygging av en ny utdanning og utgifter til husleie. Disse medlemmer understreker at en 3-årig bachelorutdanning innen samtidskunst er en utdanning som lenge har vært etterspurt og at en opptaksstopp nå vil ha negative konsekvenser for utdanningen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å styrke basisfinansieringen ved Universitet i Tromsø med 5 mill. kroner for å sikre tilbudet ved Kunstakademiet i Tromsø.

Basisfinansiering (post 50)

Komiteen viser til departementets omtale av hensikten med basisfinansiering slik den fremgår av budsjettproposisjonen:

"Basisfinansieringa skal, saman med den resultatbaserte undervisningsfinansieringa og forskningsfinansieringa, setje institusjonane i stand til å utføre oppgåvene sine og sikre stabilitet og langsiktig tenkning. Basisfinansieringa omfattar løyvingar til undervisning, forsking og formidling."

Komiteen ber Regjeringen vurdere om det er behov for å se nærmere på budsjetteringsprinsippene for universitets- og høyskolesektoren og komme tilbake med en slik vurdering i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2009.

Lønn/pensjon

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at håndtering av pensjonsutgifter og lønns- og priskompensasjon er institusjonenes ansvar. Det er derfor korrekt at informasjonen går direkte til institusjonene. Flertallet viser videre til at måten informasjonen rundt lønn og pensjon har vært håndtert på fra departementet sin side, er identisk med håndteringen tidligere år og av tidligere regjeringer.

Når det gjelder pensjonssaken, viser flertallet til at utgiftene til pensjonspremie ble i forbindelse med overgangen fra brutto- til nettobudsjettering innarbeidet i institusjonenes ramme med 12 pst. av pensjonsgrunnlaget. I perioden 2006 til og med 2008 har satsen for beregning av pensjonspremien ligget rundt 10,5 pst. av premiegrunnlaget. Universitetene og høyskolene har som følge av dette forholdet hatt en betydelig besparelse.

Flertallet viser til at UH-sektoren blir pris- og lønnskompensert ut fra en sammensatt komponent som består av prisstigning og lønn. Denne faktoren blir fastsatt i forbindelse med Regjeringas budsjettkonferanse i mars, og blir ikke endret senere. I forbindelse med 2008-budsjettet ble det anslått en lønnsvekst på 5,0 pst. i 2008, mens den faktiske lønnsveksten var 6,1 pst. i staten. Differansen tilsvarer 175 mill. kroner for UH-sektoren. Det er vanskelig å unngå slike avvik fra prognose til faktisk resultat.

Videre viser flertallet til at det i statsbudsjettet for 2009 er lagt til grunn en kompensasjon for merkostnader som følge av lønnsoppgjøret på 5,0 pst. Den faktiske kostnaden kan bli høyere eller lavere enn dette, og flertallet ber Regjeringen følge utviklingen på lønnsområdet for sektoren neste år.

Flertallet vil for øvrig vise til at sektoren har vært styrket betydelig de siste årene, også i 2009, og nå senest med 160 mill. kroner i forbindelse med nysalderingen av 2008-budsjettet. Flertallet mener dette vil sikre et fortsatt høyt aktivitetsnivå i sektoren og underbygge den langsiktige satsingen på utdanning og forskning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at Regjeringen i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2008 bevilger 160 mill. kroner til universiteter og høyskoler, jf. St.prp. nr. 30 (2008–2009), noe som således ikke medfører en endring i statsbudsjettet for 2009. Disse medlemmer stiller seg undrende til at denne bevilgningen ikke kom som en tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2008 sammen med det relativt store antallet øvrige tilleggsproposisjoner som passerte statsråd 14. november d.å., men at Regjeringen ventet helt til nysalderingen for å foreta et nødvendig grep. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til at St.prp. nr. 23 (2008–2009) inneholdt flere endringsforslag i forhold til relevante budsjettkapitler, herunder kap. 271 post 50 og kap. 275 post 50.

Etter disse medlemmers syn kan ikke bevilgningen i forbindelse med nysalderingen av inneværende års statsbudsjett oppfattes som annet enn en innrømmelse av at Regjeringens budsjettforslag hadde betydelige svakheter.

Disse medlemmer vil videre understreke at det til tross for ovennevnte bevilgning fortsatt er en betydelig underdekning i sektoren som helhet. Disse medlemmer viser i denne forbindelse bl.a. til pressemeldingen fra Universitets- og høgskolerådet datert 27. november 2009 hvor det fremgår at bevilgningen kun dekker "i underkant av halvparten som sektoren har tapt på lønns- og pensjonsøkningen". Disse medlemmer mener den betydelige underdekningen det er snakk om åpenbart vil kunne få konsekvenser for både undervisning og forskning i sektoren. I beste fall dekker bevilgningen behovet for 2008, men løser ikke behovet som vil eksistere i 2009 som følge av de økte lønns- og pensjonskostnadene. Disse medlemmer vil derfor ytterligere understreke viktigheten av at Regjeringen følger opp budsjettsituasjonen for sektoren i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2009, jf. forslag fra disse partier.

Disse medlemmer merker seg at den foreliggende budsjettproposisjonen reverserer det såkalte "hvileskjæret" i bevilgninger til universiteter og høyskoler, og at aktiviteten ved institusjonene med dette blir ført tilbake til nivået i 2006.

Disse medlemmer mener at det er meget oppsiktsvekkende at Regjeringen i sitt budsjettforslag har unnlatt å kompensere for de økte lønns- og pensjonskostnadene som sektoren er påført. Disse faktorene utgjør til sammen et beløp som er vesentlig høyere enn tilbakeføringen av det basiskuttet dagens regjering tidligere har påført sektoren. Regjeringen skriver i pressemeldingen i forbindelse med fremleggingen av statsbudsjettet 7. oktober 2008 at "denne satsingen viser at den rødgrønne regjeringen har lyttet til ønskene fra sektoren og nå signaliserer at de tar Forsknings-Norge på alvor". Litt senere viser det seg at Regjeringen har unnlatt å fortelle om de store lønns- og pensjonskostnadene som budsjettforslaget medfører og som ikke er kompensert. Dette viser at Regjeringen enten har snakket mot bedre vitende, eller at de mangler oversikt over hvilke konsekvenser deres eget budsjett får for sektoren. Begge deler er alvorlig, og den sterke kritikken fra universitets- og høyskolesektoren er derfor forståelig. Statsråden har uttalt at Regjeringen er bekymret for den store utgiftsøkningen sektoren med dette blir påført, og at det er en alvorlig sak. Likevel foretar Regjeringen seg lite for å bedre situasjonen. Selv om Regjeringen bevilger 160 mill. kroner i forbindelse med nysalderingen av 2008-budsjettet, noe som dekker deler av behovet for inneværende år, er det fortsatt en betydelig underdekning i sektoren i 2009.

Disse medlemmer mener det er meget bekymringsfullt at dagens regjering i løpet av sine fire budsjetter systematisk har nedprioritert universitets- og høyskolesektoren. For sektoren er det spesielt provoserende at dette har skjedd i en tid hvor det har vært en eventyrlig vekst i norsk økonomi, noe som har medført at Regjeringen har hatt et historisk stort økonomisk handlingsrom. Regjeringen har hatt stort økonomisk handlingsrom, men likevel valgt å kutte i overføringene til universiteter og høyskoler. Sektoren har vært og er inne i en stor og krevende omstillingsfase i forbindelse med implementeringen av Kvalitetsreformen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med sak om kompensasjon for ekstraordinære lønns- og pensjonsutgifter ved universiteter og høyskoler for 2009 snarest, og senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009."

Disse medlemmer viser til at Regjeringens nedprioritering av sektoren medfører at studiekvaliteten, forskningen og motivasjonen hos de vitenskapelig ansatte blir dårligere.

For Universitetet i Oslo er det beregnet at Regjeringens manglende kompensering for lønns- og pensjonsutgiftene til institusjonen medfører en ekstrakostnad på rundt 100 mill. kroner. Dette er meget alvorlig, og vil medføre dramatiske kutt. Som et eksempel kan det nevnes at juridisk fakultet ved UiO som en følge av Regjeringens basiskutt for 2007 opplevde at 71 pst. av kuttene i 2007 gikk direkte på undervisningen. Smågruppeundervisning er opphørt og eksamenstiden sterkt redusert. Fakultetet står i fare for å måtte legge ned hele studietilbud. I universitetets budsjettforslag for 2009 er det vedtatt å kutte opptaket med 200 studenter. Et annet eksempel er at Odontologisk fakultet i 2009 må nedbemanne med 10–15 årsverk, mens det ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet planlegges å kutte utstyrspotten på 30 mill. kroner. Det medfører at fakultetet mister muligheten til å søke om midler til vitenskapelig utstyr.

Fordi forskningen i sin egenart har et svært langsiktig perspektiv, og dermed er avhengig av stabile rammevilkår, er det etter disse medlemmers mening problematisk at de universitetene som skal utøve en stor andel av grunnforskningen, stadig må leve med en uforutsigbar basisfinansiering. De økte utgiftene til lønn og pensjon vil medføre vanskeligere rammebetingelser for forskningen.

Dagens regjering har gjennom sine budsjetter med all tydelighet vist at de ikke ønsker å prioritere universitets- og høyskolesektoren, noe som er et åpenbart brudd med løftene som er gitt i Soria Moria-erklæringen. I Soria Moria-erklæringen står det at "bevilgningene til universiteter og høyskoler skal økes".

Disse medlemmer registrerer at det i forbindelse med presentasjonen av forslaget til statsbudsjett for 2009 ble forsøkt skapt et inntrykk av at det såkalte "hvileskjæret" knyttet til reduksjon i basisbevilgninger til universiteter og høyskoler nå er reversert. Men å legge tilbake de pengene Regjeringen selv kuttet i budsjettet for 2007 er langt fra tilstrekkelig. I etterkant av budsjettfremleggelsen har det fremkommet informasjon om at universitetene og høyskolene står foran kraftige budsjettkutt på grunn av økte lønns- og pensjonsutgifter som Regjeringen ikke har tatt høyde for – eller informert Stortinget tilfredsstillende om – i sitt forslag til statsbudsjett for 2009. Disse medlemmer finner dette svært oppsiktsvekkende.

Etter disse medlemmers mening kan ikke dette sees på som noe annet enn et alvorlig anslag mot institusjonenes handlingsrom og frihetsgrad, og vil høyst sannsynlig medføre at institusjonene vil få ytterligere vanskeligheter med å følge opp kvalitetsreformen, at forskningsinnsatsen svekkes og at både studenter og ansatte gis et dårligere tilbud.

Disse medlemmer er enig med Regjeringen i at universiteter og høyskoler skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet. Disse medlemmer mener, tydeligvis i motsetning til Regjeringen, at det er en sammenheng mellom bevilgningene til sektoren og den kvaliteten som er resultatet av pengebruken. Disse medlemmer var derfor overrasket over at Regjeringen valgte å nedprioritere universitets- og høyskolesektoren ved å påføre den trangere økonomiske rammebetingelser i 2007 og 2008. Disse medlemmer mener det Regjeringen har gjort er i strid med den sentrale målsettingen for norsk utdanningspolitikk og har svekket Norges rolle som sentral leverandør av kunnskap og forskning i internasjonal sammenheng. Disse medlemmer vil peke på at en slik manglende levering av skapte forventninger kan vanskeliggjøre den videre kompetansehevingen i universitets- og høyskolesektoren. Det vil også kunne bidra til å redusere viljen til omstilling og tilpasning. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen med forslag til budsjett for 2009 i realiteten setter sektoren to år tilbake. Disse medlemmer mener det er viktig at vi har en sektor som kan ekspandere og som har forutsigbare rammebetingelser. Disse medlemmer mener at det er viktig å øke forskningsinnsatsen for å kunne nå nasjonale mål, og at det er viktig å ha fokus på at våre universitet snart står overfor en stor generasjonsveksling, noe som fører til økt behov for rekruttering av mange nye forskere. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen har øket satsen i forhold til rekrutteringsstillinger til 800 000. Disse medlemmer viser til at stipendiat og post-doc-stillinger fremdeles ikke er fullfinansiert, slik at institusjonene må tære på basisbevilgningen for i det hele tatt å kunne ansette noen i disse stillingene. Disse medlemmer vil også vise til at flere universiteter og høyskoler nå varsler oppsigelser og kutt i studietilbud på grunn av uventede lønns- og pensjonsutgifter, noe som vil gå ut over handlingsrommet til institusjonene.

Disse medlemmer vil bemerke at med hensyn til avvikene mellom faktisk lønnsvekst og kostnadsjustering i budsjettet har Teknisk beregningsutvalg kommet fram til at den fulle virkning av lønnsoppgjørene har vært 3,4 pst. i 2005, 4,5 pst. i 2006 og 5,1 pst. i 2007, mens indeksreguleringen i budsjettet har vært 3,4 pst. i 2005, 3,2 pst. i 2006 og 3,8 pst. i 2007. Den sterke lønnskostnadsveksten i 2008 utover det som er kostnadsindeksert, kommer dermed i tillegg til to foregående år der også utviklingen var negativ. Disse medlemmer vil bemerke at vi derfor ser resultatene av at man har hatt en ekspansiv finanspolitikk i en periode der norsk økonomi har jobbet på høygir.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen Bondevik II sørget for at Kvalitetsreformen var fullfinansiert. Bevilgningene fra dagens regjering medfører at reformen ikke lenger er fullfinansiert, og reformens hovedmål blir dermed vanskeligere å realisere.

Disse medlemmer varsler at disse partier vil følge dette ytterligere opp i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2009.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til Fremskrittspartiets forslag i finansinnstillingen om å styrke finansieringen av universiteter og høyskoler med 189,5 mill. kroner. I tillegg finansieres midler til 70 stipendiatstillinger og 30 postdoktorstillinger over kap. 285 Norges forskningsråd, som sektoren kan søke på.

Fremskrittspartiets økte bevilgning skal fordeles som følger:

• Kap. 271 post 50: 100 mill. kroner

• Kap. 271 post 52: 51 mill. kroner

• Kap. 272 post 50: 1 mill. kroner

• Kap. 272 post 52: 0,8 mill. kroner

• Kap. 272 post 70: 0,85 mill. kroner

• Kap. 272 post 72: 1,067 mill. kroner

• Kap. 275 post 50: 27 mill. kroner

• Kap. 275 post 52: 5,334 mill. kroner

• Kap. 275 post 70: 2 mill. kroner

• Kap. 275 post 72: 0,534 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å øke basisbevilgningen til universiteter og høyskoler med 234 mill. kroner. Dette vil medføre en betydelig bedring av den økonomiske tilstanden for universitets- og høyskolesektoren, noe som er helt nødvendig som følge av den vanskelige situasjonen Regjeringen har satt sektoren i.

Høyres økte bevilgning skal fordeles som følger:

• Kap. 271 post 50: 155 mill. kroner

• Kap. 272 post 50: 4,5 mill. kroner

• Kap. 272 post 70: 1 mill. kroner

• Kap. 275 post 50: 69 mill. kroner

• Kap. 275 post 70: 4,5 mill. kroner

Disse medlemmer viser til omtale av 52- og 72-postene under forskningsfinansiering.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 220 mill. kroner til for å kompensere for økte lønns- og pensjonsutgifter i universitets- og høyskolesektoren. Bevilgningen skal fordeles slik:

• Kap. 271 post 50: 106 mill. kroner

• Kap. 271 post 51: 10 mill. kroner

• Kap. 271 post 52: 10,8 mill. kroner

• Kap. 272 post 50: 52,3 mill. kroner

• Kap. 272 post 51: 0,8 mill. kroner

• Kap. 272 post 52: 0,6 mill. kroner

• Kap. 272 post 71: 0,1 mill. kroner

• Kap. 275 post 50: 28,1 mill. kroner

• Kap. 275 post 51: 7,7 mill. kroner

• Kap. 275 post 52: 1,05 mill. kroner

• Kap. 275 post 70: 1,15 mill. kroner

• Kap. 275 post 71: 1,2 mill. kroner

• Kap. 275 post 72: 0,2 mill kroner

Bygg

Komiteen merker seg at det foreslås bevilget 60 mill. kroner i startbevilgning for nytt bygg for odontologiutdanningen ved Universitetet i Bergen, 113 mill. kroner til utstyr til ny universitetsklinikk i Trondheim, samt resterende midler til IFI 2 i 2009.

Forskningsfinansiering (post 52)

Komiteen merker seg at 108 stipendiatstillinger og 34 postdoktorstillinger foreslås opprettet på universitetene med virkning fra 1. september 2009. Ved UiO, UiB, UiTø og NTNU skal 3/4 benyttes til MNT-fag og medisin.

Etter komiteens mening er det viktig å sikre et tilstrekkelig antall postdoktorstillinger, slik at doktorgradsstipendiater etter avlagt doktorgrad har mulighet til å få en rekrutteringsstilling ved en utdannings- eller forskningsinstitusjon i påvente av en fast stilling.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, merker seg at universitetene skal benytte 15 pst. av stillingene øremerket til det underrepresenterte kjønn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er ikke tilhenger av kvotering som virkemiddel for å få bedre likestilling i akademia, og er også skeptiske til bruk av øremerkede stillinger. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til at Norge i 2003 fikk en EØS-dom mot seg på grunn av øremerking av forskerstillinger til kvinner. Disse medlemmer mener at hovedfokus ved ansettelse må være rettet mot kompetanse og egnethet og ikke mot kjønn. Disse medlemmer viser til at bevissthet hos ledelsen i forhold til problemstillingene knyttet til manglende likestilling og ikke minst økonomisk handlingsrom i forhold til personalpolitiske tiltak er en vesentlig forutsetning for å lykkes. Disse medlemmer vil hevde at Regjeringens såkalte hvileskjær og manglende forutsigbarhet i forhold til basisbevilgningene snarere hemmer enn fremmer likestilling.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til proposisjonen der universitetene er tilført 108 nye stipendiater i 2009. Dette er en styrking av forskningen ved universitetene og er et nytt bidrag til at vi når opptrappingsplanen på 1 100 uteksaminerte kandidater i 2010. Flertallet understreker at det i denne stortingsperioden er bevilget midler til klart flere stipendiater enn i forrige periode. Det er bevilget over 900 denne perioden mot 668 i forrige. Flertallet vil peke på at den økte satsen for stipendiatstillinger er et stort skritt i riktig retning. Det bedrer universitetenes evne til å gi en doktorgradsutdanning av høy kvalitet. Den nye satsen bygger imidlertid ikke på nøyaktige beregninger av kostnader. Flertallet vil peke på viktigheten av at det arbeides videre sammen med sektoren for å kartlegge institusjonenes faktiske kostnader. Flertallet har merket seg det målrettede arbeidet som foregår ved universitetene med å styrke forskningen. Dette er svært viktig, ikke minst er arbeidet med å styrke det internasjonale forskningssamarbeidet samt satsing på strategiske områder og større prosjekter viktig.

Flertallet er også fornøyd med at det opprettes 34 postdoktorstillinger til neste år.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ser det som særdeles viktig å øke antall stipendiater. Disse medlemmer vil vise til at vi står overfor et generasjonsskifte i sektoren hvor 40 pst. av forskerne forsvinner i løpet av 8 år. Det er skissert et behov for 5 500 nye forskerstillinger innen 2015 og i tillegg vil altså 2 500 stillinger bli ledige på grunn av avgang. Disse medlemmer vil derfor understreke at det haster med nyrekruttering i et langt større omfang enn det Regjeringen legger opp til.

Disse medlemmer viser til at Norge i dag ligger langt etter målsettingen om å bruke tre prosent av BNP til forskningsformål innen 2010 (NIFU STEP, Forskerrekrutteringsbehov i Norge, 2007), og det er derfor viktig å legge til rette for at flere får mulighet til å velge en forskerkarriere etter avlagt doktoravhandling. Disse medlemmer vil peke på at EU-målsettingen gjennom Lisboa-strategien om å øke forskningsinnsatsen til tre prosent av BNP innen 2010 vil kreve 700 000 nye forskere i EU-området, i tillegg til det ordinære behovet for erstatning av forskere som følge av demografiske endringer. Det betyr for Norges del at kampen om de beste hodene blir hardere, særlig innenfor naturvitenskap og teknologi.

Disse medlemmer mener det er uheldig at Regjeringen valgte å ikke fremme den varslede stortingsmeldingen om rekruttering til forskning. Sektoren hadde hatt behov for en helhetlig gjennomgang av rekrutteringspolitikken.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår at det blir opprettet 108 stipendiatstillinger og 34 postdoktorstillinger ved universitetene. Disse medlemmer vil understreke at stipendiatene fortsatt er underfinansierte, særlig sett i sammenheng med to forhold: de økte utgiftene til lønn og pensjon medfører at institusjonene i praksis får reduserte basisbevilgninger, noe som blant annet vil medføre at det blir mindre veiledningskapasitet til stipendiatene. I tillegg har Regjeringen gitt en føring om at de fleste stillingene skal benyttes til MNT-fag og medisin. Dette er fag som er de dyreste stillingene med et kostnadsnivå pr. stilling pr. år i størrelsesorden 1,1–1,4 mill. kroner. Gjennomsnittskostnaden for en stipendiat er ifølge beregninger gjort av Universitets- og høgskolerådet på 1 002 000 kroner. Det er derfor anslått at hver av de nye stipendiatstillingene i gjennomsnitt er underfinansierte med mellom 350 000 og 400 000 kroner, noe som er en kostnad institusjonene vil måtte finansiere gjennom å bruke av sin basisbevilgning. Det er positivt at Regjeringen øker satsen per stipendiat til 800 000 kroner, men mener det er uheldig at dette bare gjelder for de nye stipendiatene som det bevilges penger til i budsjettet for 2009.

Disse medlemmer merker seg at det i Regjeringens forslag er satt av midler til i alt 201 nye rekrutteringsstillinger i 2009, og at bevilgningssatsen økes med 25 pst. for de nye stillingene. Av de foreslåtte stillingene for 2009 er 166 rene stipendiatstillinger, hvorav 10 er nærings-ph.d. og 5 er knyttet til nordområdesatsingen, jf. St.prp. nr. 1 (2008–2009) for Kunnskapsdepartementet.

Dette er positivt, men ikke på langt nær nok – særlig sett i sammenheng med tidligere års nullvekst og brudd på opptrappingsplanen for stipendiater. Disse medlemmer vil understreke at behovet for forskerutdannet personale ved institusjonene er stort og vil øke betydelig i årene som kommer. NIFU STEP har anslått behovet for å være 520 nye stipendiater årlig frem til 2016 dersom man skal nå det såkalte en-prosent-målet om offentlig finansiert FoU.