15. Økonomiske og administrative konsekvenser

15.1 Sammendrag

       Under drøftingen av de økonomiske og administrative konsekvensene av en ny bevillingsordning påpekes det at avviklingen av import-, eksport- og engrosmonopolet på vin og brennevin forutsetter oppbygging av et eget kontrollapparat. Departementet legger til grunn at det opprettes et eget direktorat for å administrere ordningen. Forslag om opprettelse av et slikt direktorat - Alkoholtilsynet - som skal behandle søknader om engros- og tilvirkningsbevilling og utøver kontroll med disse, er fremmet i en egen stortingsproposisjon (St.prp. nr. 55 (1994-1995)).

       Også toll- og avgiftsmyndighetene vil få utvidede oppgaver. I tillegg vil Sosial- og helsedepartementet få nye oppgaver, idet store deler av omsetningssystemet nå må styres på en annen og mer formell måte enn tidligere.

       Det påpekes at kommunene vil få en viss, men beskjeden avlastning ved at de ikke lenger skal behandle søknader om bevilling for engrossalg av øl.

       Departementet anser at det er realistisk å regne med at kostnadene ved det nye systemet vil ligge i størrelsesorden 20-30 mill. kroner pr. år. Systemet er tenkt å være selvfinansiert ved hjelp av søknadsgebyr og bevillingsgebyr. Søknadsgebyret foreslås å være et fast beløp pr. enhet knyttet til kostnadene ved å behandle søknaden. Bevillingsgebyrene skal dekke utgiftene til kontroll med utøvelsen av bevillingene, og er foreslått knyttet til omsatt mengde av alkoholholdig drikk pr. bevillingshaver.

       Kravet om merking vil påføre de næringsdrivende en utgift. Det påpekes at dette må veies opp mot de kontrolloppgaver som inndrivingen av de rundt 6 mrd. kroner som statens inntekter av alkoholavgiftene representerer, og den kontrollfunksjon en slik merking vil kunne ha i forhold til f.eks. smugling.

15.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil vise til sine merknader under tidligere kapitler i denne innstillingen og merknader og forslag til St.prp. nr. 55 (1994-1995).

       Flertallet mener at de oppgavene som var tiltenkt det nye alkoholtilsynet, legges til Rusmiddeldirektoratet, og at Tolldirektoratet ivaretar ansvaret for innkreving av alkoholavgiften og kontrolloppgavene knyttet til dette.

       Flertallet forutsetter at den organiseringen av bevillings- og kontrollmyndigheten som flertallet går inn for, skal være selvfinansierende ved at det skal være en sammenheng mellom utgiftene og inntektene fra gebyrene.

       Flertallet viser for øvrig til merknader i forbindelse med innføring av søknads- og bevillingsgebyr og gjennomføring av merkeplikt for alkoholholdige drikker.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til sine merknader under tidligere kapitler i denne innstillingen og merknader og forslag til St.prp. nr. 55 (1994-1995) der disse medlemmer går imot etableringen av et alkoholtilsyn.

       Disse medlemmer mener at de oppgavene som er tiltenkt det nye alkoholtilsynet, og som er omtalt i denne innstillingen, meget godt vil bli ivaretatt ved at de overføres til Tolldirektoratet.