2. Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, William Engseth, Ulf Guttormsen, Gunnar Halvorsen, Inger Lise Husøy, Astrid Marie Nistad og Einar Olav Skogholt, fra Høyre, lederen, Kristin Krohn Devold og Dag C Weberg, fra Kristelig Folkeparti, Lars Gunnar Lie, og fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm, har merket seg at det er reist spørsmål om kommunal og fylkeskommunal adgang til EØFG fra Norsk Kommuneforbund. Flertallet viser i denne forbindelse til proposisjonen, hvor det sies at « for norske EØFG vil norsk lovgivning om utøvelse av virksomhet og tilsyn med virksomhet gjelde ».

       Flertallet forutsetter at av dette følger at kommuners adgang til deltakelse i foretaksgrupper reguleres av de samme regler som kommuners adgang til å delta i ansvarlige selskaper generelt.

       Flertallet ser ut fra dette ikke behov for at det av hensyn til kommunal eller fylkeskommunal virksomhet innføres særregler for foretaksgrupper i EØFG-loven.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Peter Angelsen, Syver Berge og Unn Aarrestad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Reidar Johansen, viser til det standpunkt de respektive partier inntok til EØS-avtalen. Disse medlemmene er imot avtalen blant annet fordi den svekker styringsmulighetene i norsk økonomi. Ikke minst gjelder dette i forhold til multinasjonale selskaper, og selskaper som flytter kapital over landegrensene. Disse medlemmene viser til at en rekke lover og forordninger som svekker norsk styring og kontroll over næringsliv, naturressurser, miljø etc. må innarbeides i norsk lovgivning som et resultat av EØS-avtalen. Mange av disse lovene og forordningene er regler som disse medlemmene mener samfunnsutviklingen hadde vært best tjent med å være foruten. Disse medlemmene er skeptisk til opprettelsen av en ny selskapsform - europeiske økonomiske foretaksgrupper - blant annet fordi det åpnes for at foretaksgruppen kan flytte setet til et annet EØS-land, uten at det nødvendiggjør stiftelse av et nytt selskap. Dette svekker etter disse medlemmenes vurdering styringen over nasjonal økonomi. På punkt etter punkt er denne styringen svekket de siste 15 årene. Disse medlemmene ønsker derfor ikke å innarbeide lovgivning som undergraver styringsmulighetene ytterligere.

       Disse medlemmene mener innføringen av europeiske økonomiske foretaksgrupper kan åpne for tilpasninger for å unngå nasjonal lovgivning. Dette ligger etter disse medlemmenes syn i selve formålet med forordningen som er nevnt i artikkel 3. Foretaksgruppens formål skal være å lette eller utvikle deltakernes økonomiske virksomhet.

       Disse medlemmene er meget skeptisk til å innføre lover som svekker faglige rettigheter, slik denne loven etter disse medlemmenes vurdering vil gjøre, for eksempel ved at det ikke stilles krav om at EØFG skal ha styre. Åpningen for representasjon fra ansatte i foretakets styrende organer blir dermed av illusorisk karakter.

       Disse medlemmene vil på denne bakgrunn gå imot at EØS-avtalens vedlegg XXII nr. 10 innarbeides i norsk lovgivning, og således imot lov om europeiske økonomiske foretaksgrupper. Disse medlemmene vil stemme mot loven.