10.1 Endring av avskrivningssatsen for skip
Sammendrag
Departementet viser til at det er hensynet til rederienes internasjonale konkurranseposisjon som fører til det nye systemet for skipsfartsbeskatning. Når dette hensynet således ivaretas ved innføring av en tonnasjeskatteordning, må behovet for å ha en særskilt høy avskrivningssats i det ordinære skattesystemet for skip i rederier som kan velge å tre inn i tonnasjeskattesystemet, være vesentlig svekket. Forslagene i Ot.prp. nr. 36 (1995-1996) om bl.a. økt avskrivningssats stiller seg således helt annerledes når det nå er vedtatt et nytt skattesystem for rederier som gir svært gunstige skattevilkår sammenlignet med annen næringsvirksomhet. Departementet foreslår derfor at avskrivningssatsene for skip og fartøyer m.v. settes til 14 %, som foreslått i Ot.prp. nr. 35 (1990-1991) , for skipsfartsvirksomhet som kan velge å bli beskattet etter de nye skattereglene. Dette utgjør en riktigere avskrivningssats sett i forhold til skipenes reelle verdiforringelse. En slik reduksjon vil også ha den fordel at den begrenser de skattemessige incentivene til å tre ut og inn av ordningen avhengig av hvorvidt selskapet er i skatteposisjon eller ikke. Det vises til at det med de nåværende avskrivningssatsene vil kunne være sterke incentiver for et rederi til å bli beskattet etter de ordinære skattereglene når skipet er nytt, for så å tre inn i tonnasjeskattesystemet etter noen år.
Departementet viser også til at det i henhold til Innst.O.nr.81 (1995-1996) vil være en rekke skip og fartøyer m.v. som ikke vil kunne velge mellom det ordinære skattesystemet og et tonnasjeskattesystem. Departementet antar at dette beror på at disse ikke anses å være utsatt for en internasjonal konkurranse som skulle tilsi at de får en slik særordning. På den bakgrunn synes det heller ikke å være nødvendig å ha en særskilt høy avskrivningssats for slike skip og fartøyer m.v. En legger til grunn at hensynet til skattemessig likebehandling og ligningsadministrative forhold trolig var en viktig årsak til at disse skipene likevel ble innvilget samme avskrivningssats som skip og fartøyer som i større grad var utsatt for internasjonal konkurranse. Det vil følgelig heller ikke være grunnlag for å opprettholde en særskilt høy avskrivningssats for skip som ikke kan omfattes av tonnasjeskatteordningen. Departementet foreslår derfor at avskrivningssatsen settes til 14 % også for disse.
For fiske- og fangstfartøyer antar departementet at den faktiske bruken normalt kan medføre en særlig hard slitasje på fartøyet i forhold til det som gjelder for handelsfartøyer og andre typer fartøyer. Departementet foreslår derfor at avskrivningssatsen for fiske- og fangstfartøyer opprettholdes, dvs. på inntil 20 %
Lovteknisk foreslås endringen gjennomført ved at det i skatteloven § 44 A-5 inntas en bestemmelse om at Kongen gis hjemmel til å gi forskrift om at fiske- og fangstfartøy kan avskrives med inntil 20 %. Avgrensningen av hva som skal regnes som fiske- og fangstfartøy kan knyttes opp til registreringsplikten i merkeregisteret for fiskefartøyer, jf. lov nr. 1 av 5. desember 1917 om registrering og merking av fiskefartøyer. Den nærmere avgrensningen av anvendelsesområdet for den høyere avskrivningssatsen fastsettes i forskriften.
For skattytere som ikke omfattes av det nye skattesystemet, vil redusert avskrivningssats for skip innebære en viss skatteskjerpelse i form av senere fradrag for avskrivninger.
Komiteens merknader
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen antar at svært mange rederier vil tilpasse seg regelverket for den nye særordning for beskatning av rederiselskap. Likevel vil en del rederier bli stående utenfor ordningen av ulike grunner. Disse medlemmer antar at dette i første rekke vil gjelde en del mindre rederier. Disse medlemmer finner det uakseptabelt at rammevilkårene for disse rederiene blir vesentlig svekket som følge av departementets forslag til reduksjon i avskrivningssatsene for skip og fartøyer m.v. fra 20 % til 14 %. Disse medlemmer legger til grunn at det er truffet nødvendige tiltak i regelverket for å hindre at rederier trer inn og ut av den særskilte beskatningsordningen avhengig om selskapet er i skatteposisjon eller ikke. Disse medlemmer foreslår derfor at avskrivningssatsen beholdes på 20 %
Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot Regjeringens forslag til endring under § 44 A-5 første ledd bokstav e og annet ledd.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at et viktig prinsipp i skattereformen er at avskrivninger bør reflektere reelt verdifall på eiendelen. Av hensyn til rederienes konkurransesituasjon har imidlertid Stortinget vedtatt en særlig høy avskrivningssats på 20 %. Disse medlemmer viser til at Regjeringen i Ot.prp. nr. 36 (1995-1996) foreslo å endre avskrivningssatsen til 23 % for ytterligere å bedre rederienes konkurranseevne. Stortingsflertallets vedtak til særregler for rederiene setter imidlertid dette forslaget i et annet lys.
Disse medlemmer viser til brev fra finansministeren til Arbeiderpartiets stortingsgruppe av 26. november 1996 hvor det blant annet heter:
|
« Departementet viste i Ot.prp.nr.11 (1996-1997) til at rederienes internasjonale konkurransesituasjon for fremtiden vil bli ivaretatt av de særskilte reglene for rederibeskatning og at behovet for å opprettholde en særskilt høy avskrivningssats i det ordinære skattesystemet for skip i rederier som kan velge slik beskatning derfor er vesentlig svekket. Departementet foreslo på denne bakgrunn at avskrivningssatsen for skip og fartøyer settes til 14 %. Dette utgjør en langt riktigere avskrivningssats sett i forhold til skipenes reelle verdiforringelse enn dagens prosentsats. En reduksjon som foreslått begrenser de skattemessige incentivene til å tre ut og inn av ordningen avhengig av om selskapet er i skatteposisjon eller ikke. Det vises til at det i det med de nåværende avskrivningssatsene vil kunne være sterke incentiver for et rederi til å bli beskattet etter de ordinære skattereglene når skipet er nytt, for så å tre inn i ordningen etter noen år. Dette argumentet svekkes imidlertid ved at departementet har foreslått at det fra og med inntektsåret 1998 skal foretas et inntektsoppgjør etter reglene i skatteloven § 44 B-5 nr. 2 og 3 ved inntreden i ordningen. » |
Disse medlemmer viser til at det vil være en rekke skip og fartøyer som ikke vil kunne velge særskilt rederibeskatning etter stortingsflertallets opplegg. Disse medlemmer viser til finansministerens brev hvor det heter:
|
« Det vil i henhold til Innst.O.nr.81 (1995-1996), jf. avgrensningen til skip i fart, være en rekke skip og fartøyer som ikke vil kunne velge særskilt rederibeskatning. Departementet antok i Ot.prp.nr.11 (1996-1997) at dette må bero på at de etter finanskomiteens oppfatning ikke er utsatt for en internasjonal konkurranse som skulle tilsi at de får beholde en avskrivningssats som (åpenbart) er høyere enn den reelle verdiforringelse. Departementet foreslo på denne bakgrunn at avskrivningssatsen også for slike skip reduseres til 14 % (men med unntak for fiske- og fangstfartøyer). » |
Disse medlemmer er enig i dette. Disse medlemmer viser til at stortingsflertallet i denne innstilling går inn for omfattende lempninger for rederiene i forhold til proposisjonen. Disse medlemmer kan derfor vanskelig se begrunnelsen for å beholde ytterligere særordninger for rederiene. Eventuelle hensyn til rederier som av ulike årsaker ikke kommer inn under særreglene, bør ivaretas med mer målrettede virkemidler.
Disse medlemmer slutter seg til departementets forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader under kap. 1. Disse medlemmer viser videre til sine merknader i Innst.O.nr.81 (1995-1996), der disse medlemmer uttalte følgende:
|
« Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at rederinæringen både før og etter skattereformen har blitt innrømmet særfordeler. Før reformen gjennom bl.a. ulike typer fradragsmuligheter og skattekreditter. Etter reformen med overgangsordninger, særvilkår med høyere avskrivningssatser for skip og borerigger, NIS og visse unntak i merverdiavgiftssystemet og mineraloljeavgiften - i tillegg til en generell nedbygging av formues- og kapitalbeskatningen som har gitt skatteletter for et samlet næringsliv. |
|
Disse medlemmer har gått i mot denne særbehandlingen, og vil gå i mot ytterligere skatteletter slik det legges opp til i denne innstillingen. Disse medlemmer viser til felles merknad med Arbeiderpartiet i Innst.O.nr.80 (1990-1991) (skattereformen), der det pekes på følgende: |
|
« Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at skattemessig likebehandling av ulike næringer og kapitalanvendelser er av sentral betydning for at bedriftene kan konkurrere om den tilgjengelige kapitalen. Dette innebærer at avskrivningssatsene i minst mulig grad skal favorisere enkelte typer driftsmidler. Disse medlemmer mener at hensynet til konkurranseevnen for norsk skipsfartsnæring i hovedsak må ivaretas gjennom generelle rammebetingelser. |
|
Disse medlemmer viser bl.a. til NIS og at næringen har visse unntak i merverdiavgiftssystemet og mineraloljeavgiften, samt til at sjømenn har særskilte fordeler i inntektsbeskatningen gjennom et sjømannsfradrag. |
|
Disse medlemmer viser til at det ikke foreligger empiriske data som tilsier at avskrivningssatsen for skip skal være høyere enn Aarbakke-gruppens forslag. |
|
Disse medlemmer slutter seg imidlertid til proposisjonen om en avskrivningssats på 14 % for skip for å imøtekomme til en viss grad behovet for å ivareta norsk skipsfarts internasjonale konkurranseevne. » |
|
Disse medlemmer vil fortsatt hevde det syn som kommer til uttrykk i fellesmerknaden fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Disse medlemmer kan ikke se at det har dukket opp nye momenter som tilsier tilnærmet skattefritak for skipsfartsnæringen. Tvert i mot mener disse medlemmer at dagens skattesystem sikrer næringen konkurransedyktige rammebetingelser, og at skatteletter vil kunne svekke kvaliteten i norsk maritim næring. » |
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn støtte forslaget om at avskrivningssatsen settes til 14 %, og derved stemme for forslag til endring under § 44 A-5 første ledd bokstav e og annet ledd.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til sin merknad under pkt. 1 foran. Dette medlem vil subsidiært støtte Regjeringens forslag om reduksjon av avskrivningssatsen, jf. § 44 A-5 første ledd bokstav e og annet ledd.
10.2 Konsernbidrag
Sammendrag
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Stephen Bråthen har uttalt følgende om konsernbidrag i Innst.O.nr.81 (1995-1996):
|
« Aksjonær- og konsernbidrag kan ikke ytes til selskaper som kommer inn under ordningen. » |
Hovedbegrunnelsen for reglene om konsernbidrag er at konsern skal kunne utjevne overskudd og underskudd mellom selskapene. Selskaper som er innenfor ordningen med særskilt skipsfartsbeskatning får ikke beregnet inntekten etter de alminnelig skattereglene. Departementet kan ikke se at det bør skje noen skattemessig samordning av inntekter som fastsettes på helt forskjellig grunnlag. Departementet foreslår derfor at det ikke skal være adgang til å yte konsernbidrag mellom selskaper som lignes etter de særlige regler for skipsfartsbeskatning og selskaper som lignes etter de alminnelige reglene.
Selskaper som er innenfor ordningen kan eie aksjer i andre selskaper som er innenfor ordningen. Det oppstår derfor spørsmål om det bør være anledning til å yte konsernbidrag dem imellom.
Det neste spørsmål som oppstår er om det bør være anledning til å yte konsernbidrag for morselskap som er innenfor ordningen, til datterselskap som er innenfor ordningen.
Departementet antar at dette spørsmålet bør vurderes i forbindelse med den gjennomgangen av konsernbidragsreglene som Regjeringen i Innst.O.nr.72 (1994-1995) ble bedt om å gjennomføre. Denne gjennomgangen er senere omtalt i Ot.prp. nr. 1 (1995-1996) og St.meld. nr. 2 (1995-1996). Departementet tar sikte på å sende konkrete forslag til endringer i konsernbidragsreglene på høring i løpet av 1997. Dette innebærer at det foreløpig ikke under noen omstendighet vil være adgang til å yte konsernbidrag til eller fra selskaper innenfor ordningen.
Det vises til utkast til skatteloven § 51 A-9 nr. 2.
Komiteens merknader
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til Innst.O.nr.81 (1995-1996) og legger til grunn at det ikke skal kunne ytes konsernbidrag mellom selskaper som lignes etter den særskilte beskatningsordningen og selskaper som lignes på ordinær måte.
Imidlertid mener disse medlemmer at det ikke kan være skattemessige innvendinger til at det gis adgang til konsernbidrag til og fra selskaper som lignes etter den særskilte ordningen.
Disse medlemmer tar til etterretning at departementet mener at spørsmålet om konsernbidrag bør utstå til den varslede gjennomgang av konsernbidragsreglene er gjennomført. Disse medlemmer vurderer det slik at det ennå vil gå noe tid før denne saken kommer til behandling i Stortinget og mener det er behov for slike regler allerede nå. Dette er imidlertid ikke til hinder for en gjennomgang av disse reglene sammen med vurderingen av de øvrige konsernbidragsreglene i den varslede gjennomgangen.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
« I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av inntekt og formue gjøres følgende endring:
§ 51 A-9 nr. 2 skal lyde:
Reglene om aksjonærbidrag i selskapsskatteloven kapittel 4 gjelder ikke for selskap innenfor ordningen.
§ 51 A-9 nr. 4 skal lyde:
Selskaper innenfor ordningen kan yte og motta konsernbidrag fra andre selskaper innenfor ordningen forutsatt at vilkårene for rett til å yte og motta konsernbidrag i selskapsskatteloven § 1-5 er oppfylt.
Konsernbidrag etter foregående ledd som ytes av ubeskattet inntekt, beskattes ikke hos mottaker. Konsernbidrag etter foregående ledd som ytes av beskattet inntekt, tillegges mottakers konto for beskattet inntekt. Konsernbidrag ansees først tatt fra selskapets konto for beskattet inntekt, jf. § 51 A-4 nr. 2. »
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til brev fra finansministeren til Arbeiderpartiets stortingsgruppe av 26. november 1996 hvor det blant annet heter:
|
« Allerede etter de foreslåtte reglene vil det være adgang til å utdele utbytte fra datterselskap til morselskap innenfor ordningen uten beskatning. (Det er imidlertid ikke adgang til å overføre midler fra morselskap til datterselskap.) |
|
Hovedbegrunnelsen for de gjeldende regler om konsernbidrag er at reglene skal bidra til å utjevne overskudd og underskudd innefor et konsern. Dette hensynet har liten vekt innenfor en ordning hvor selskapene ikke beskattes løpende. |
|
Det er svært viktig at vurderingen av om det skal kunne ytes konsernbidrag mellom selskap innenfor ordningen tas i forbindelse med den generelle gjennomgangen av konsernbeskatningsreglene. Dette innebærer at vurderingen vil bli foretatt noe senere. Jeg kan heller ikke se at det er noe sterkt behov for slike regler nå. » |
Disse medlemmer er enig i dette og slutter seg til departementets forslag til § 51 A-9 nr. 2.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:
§ 51 A-9 nr. 2 skal lyde:
Reglene om aksjonærbidrag i selskapsskatteloven kapittel 4 og reglene om konsernbidrag i selskapsskatteloven §§ 1-3 til 1-5 gjelder ikke for selskaper innenfor ordningen. »
Disse medlemmer vil gå mot forslaget ovenfor til § 51 A-9 nr. 4.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1 og går mot forslag til § 51 A-9 nr. 2 og nr. 4.
10.3 Aksjonærbidrag
Sammendrag
Etter selskapsskatteloven § 4-1 kan en aksjonær kreve fradrag i alminnelig inntekt for bidrag som er innbetalt kontant for å dekke underskudd i norsk aksjeselskap, som driver ny virksomhet. Hovedhensynet bak reglene om aksjonærbidrag er å sørge for kapitaltilførsel til nystiftede selskaper som går med underskudd.
Det skal ikke beregnes alminnelig inntekt for selskaper som er innenfor ordningen. Selskaper innenfor ordningen er kun skattepliktig for netto finansinntekter. Dersom finanskostnadene overstiger finansinntektene, vil selskapet ha netto finanskostnader. En mulighet kunne være at aksjonærene kunne yte aksjonærbidrag for denne delen. Etter departementets oppfatning er dette lite hensiktsmessig. At selskapet har netto finanskostnader, innebærer ikke at selskapet trenger tilførsel av likvide midler. Det kan derfor ikke ses at det er behov for regler om adgang til å yte aksjonærbidrag til selskap innenfor ordningen.
Selskaper innenfor ordningen kan eie aksjer i andre aksjeselskap som er innenfor ordningen. Departementet kan heller ikke se at det er behov for å kunne yte aksjonærbidrag til slike selskap.
Departementet foreslår derfor at det ikke skal være adgang til å yte aksjonærbidrag til selskaper innenfor ordningen.
Det vises til utkast til skatteloven § 51 A-9 nr. 2.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til departementets forslag, og viser for øvrig til merknader under pkt. 10.2 foran.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1.
10.4 Fradragsrett for underskudd i NOKUS-selskap
Sammendrag
Etter gjeldende regler vil underskudd fra NOKUS-selskaper være fradragsberettiget i annen inntekt innenfor en fradragsramme, jf. selskapsskatteloven § 7-2 siste punktum.
Begrunnelsen for fradragsretten for underskudd fra NOKUS-selskap, er at aksjonærene i slike selskaper blir beskattet løpende for overskudd. Symmetrihensyn tilsier da at det åpnes for samordning av underskudd med skattyters øvrige skattepliktige inntektskilder.
Ved innføringen av fritak for løpende inntektsbeskatning fra deltakelse i NOKUS-selskaper vil, som nevnt ovenfor, skattyter kunne tilpasse seg ved å være innenfor ordningen i overskuddsår og utenfor i underskuddsår. Dette er i utgangspunktet ikke noe annet enn det som vil være tilfelle for aksjeselskaper eller deltakerlignede selskaper som omfattes av ordningen med skattefrihet for skipsfartsinntekter.
Det særegne med NOKUS-tilfellene er imidlertid at underskudd som kan kreves fradratt er oppstått i utlandet. Det dreier seg derfor ikke utelukkende om en samordning av den skattemessige inntekten som er opptjent i Norge. Dersom adgangen til fradrag for underskudd i NOKUS-selskaper opprettholdes som i dag, er det stor sannsynlighet for at det bare vil være underskuddene fra slike selskaper som samordnes med inntekt opptjent i Norge, mens overskuddene vil være skattefrie innenfor særordningen med skattefrihet for skipsfartsvirksomhet.
Etter departementets oppfatning tilsier symmetrihensyn at underskudd i et utenlandsk selskap, ikke bør komme til fradrag i Norge, når tilsvarende overskudd kan unntas fra løpende beskatning i Norge. Departementet foreslår derfor at underskudd i selskaper som eier skip m.v. som nevnt i forslaget til § 51 A-2 nr. 1 a ikke kan kreves fradratt i andre inntekter, men fremføres i senere overskudd fra samme selskap.
Det vises til utkast til selskapsskatteloven § 7-2 nytt tredje, fjerde og femte punktum.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til departementets forslag til selskapsskatteloven § 7-2 nytt tredje, fjerde og femte punktum.
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen ser ingen grunn til at det skal foretas innstramninger i reglene for NOKUS-selskaper som ikke faller inn under ordningen om en særskilt rederibeskatning. Disse medlemmer vil vise til at Nokus selskap i hovedsak er selskaper hvor ikke bare norske skattepliktige er medlemmer, men også utenlandske eiere. Den særskilte rederibeskatningen krever selskapsorganiseringer for at de norske eieres inntekter skal komme inn under den særskilte beskatningen. Det er langt fra sikkert at det vil være innlysende for utenlandske deleiere at man bør gjennomføre samme type selskapsomorganiseringer. Disse medlemmer vil vise til at muligheten for skattetilpasning er begrenset gjennom reglene for inntreden i den særskilte rederibeskatningen. Disse medlemmer mener dette vil medføre en effektiv begrensning i mulighetene for å skattetilpasse deltakelse i den særskilte rederibeskatningen. innenfor og utenfor i gitte overskudds- og underskuddssituasjoner. Disse medlemmer vil derfor gå imot departementets forslag til selskapsskattelovens § 7-2, nytt tredje, fjerde og femte punktum.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1, og vil på denne bakgrunn gå imot forslaget til § 7-2 nytt tredje, fjerde og femte punktum.
10.5 Konserninterne overføringer
Sammendrag
Etter forskrift av 13. mai 1991 nr. 336 om skattefrie overføringer mellom aksjeselskaper og mellom deltakerlignede selskaper med hovedsakelig samme eierinteresser, kan eiendeler på nærmere angitte vilkår overføres mellom selskaper innen samme konsern uten at det utløser gevinstbeskatning for det overdragende selskap.
Ved overføring av eiendeler mot vederlag som overstiger ligningsmessig inngangsverdi av det overførte, må det mottakende selskap i henhold til forskriftens § 7 stille sikkerhet for skatt som vil kunne utlignes på gevinst ved senere realisasjon av eiendelene.
Det vil i praksis kunne forekomme at selskaper som har fått overført skip etter forskriften, og hvor det er stilt sikkerhet som nevnt, trer inn i ordningen med særskilt rederibeskatning. En eventuell gevinst ved senere realisasjon av skipet, skal da ikke utløse umiddelbar beskatning. Det skattemessige oppgjør som forutsettes gjennomført når selskapet trer ut av ordningen, innebærer imidlertid at gevinsten kommer til beskatning på dette tidspunkt. En antar derfor at det ikke bør gjøres unntak fra nevnte regel om sikkerhetsstillelse for skatt.
Departementet vil for øvrig vurdere hvorvidt det foreligger særlige hensyn som kan tilsi at det ikke bør være adgang til å overføre skip i medhold av nevnte forskrift til selskaper som lignes etter de særskilte reglene for rederibeskatning. En slik endring kan eventuelt gjøres i forskrift.
Komiteens merknader
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til at svært mange rederiselskaper må foreta selskapsendringer og andre tilpasninger for å komme inn under det nye skattesystemet for rederiselskaper. Mange selskaper vil finne det mest hensiktsmessig å flytte virksomheten som kan omfattes av ordningen til et datterselskap. Disse medlemmer har merket seg at departementet vurderer å endre forskrift av 13. mai 1991 nr. 336 (om skattefrie overføringer mellom aksjeselskap) med sikte på å hindre skattefrie overføringer fra ordinære selskaper til selskaper som lignes etter de særskilte skattereglene. Iflg. brev til Kristelig Folkepartis stortingsgruppe datert 18. november 1996 knytter departementet dette synspunktet sammen med muligheten for at gevinst ved realisasjon av et skip ikke vil komme til beskatning ved en slik overdragelse med mindre det mottakende selskap trer ut av ordningen eller når gevinsten deles ut som utbytte. Disse medlemmer vil peke på at det er viktig at det legges til rette for praktiske, gode løsninger når selskapsstrukturen legges om for å tilpasses det nye skattesystemet. Disse medlemmer legger derfor til grunn at en overføring av skip til et nytt datterselskap må kunne skje uten gevinstbeskatning for selskaper som omdannes i 1996 og 1997. Disse medlemmer viser for øvrig til Stortingets tidligere vedtak der det ble lagt til grunn at gevinst- og tapskonti og fremførbare underskudd skal falle bort ved overgang til ordningen. Konserninterne overføringer til datterselskaper for 1996 og 1997 gjøres gjeldende fra 1. januar angjeldende år som for ordinær fisjon.
Disse medlemmer viser til forslag til annet ledd i overgangsregel D under pkt. 8.4 foran.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til brev fra finansministeren til Arbeiderpartiets stortingsgruppe av 26. november 1996 hvor det blant annet heter:
|
« Fritaket for gevinstbeskatning av det overdragende skattepliktige selskap ved konserninterne overføringer bygger på den forutsetningen at gevinsten kommer til beskatning på det tidspunkt da det mottakende selskap (eventuelt) realiserer den overførte eiendel. Denne forutsetning slår ikke til i tilfeller der det mottakende selskap lignes etter de særskilte reglene for rederibeskatning. Realiserer et selskap innenfor ordningen skip, skal en eventuell gevinst ikke utløst umiddelbar beskatning, jf. utkast til skatteloven 51 A-6 med merknader. Gevinsten vil først komme til beskatning når det mottakende selskap trer ut av ordningen eller når den deles ut som utbytte. |
|
Dersom det er anledning til å overføre et skip i medhold av forskriften til selskap innenfor ordningen, vil en kunne oppleve at et konsernselskap utenfor ordningen overfører skip i medhold av forskriften til et konsernselskap innenfor ordningen, som straks etter overdragelsen selger skipet til utenforstående. |
|
Jeg viser i den forbindelse til at gevinst ved realisjon av skip for selskap innenfor ordningen ikke skal utløse umiddelbar skatteplikt. Det vil i et slikt tilfelle kunne være vanskelig for ligningsmyndighetene å nå frem med en anførsel om at det i realiteten er det overdragende selskap som har solgt skipet (gjennomskjæring). |
|
Det foreligger ikke noe behov for å anvende forskriften ved overføringer fra et selskap utenfor ordningen. Jeg kan heller ikke se at det er behov for å anvende forskriften ved overføringer der både det overdragende og det mottakende selskap beskattes etter de særskilte reglene for rederibeskatning. Det vises til at en slik overføring likevel ikke vil medføre umiddelbare skattemessige virkninger for det overførende selskap når dette er omfattet av de særskilte reglene om rederibeskatning. » |
Disse medlemmer er enig i dette og slutter seg til departementets forslag. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til forslag til overgangsregler fra disse medlemmer fremsatt under pkt. 8.4 foran.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1.