Finansdepartementet legger i Ot.prp.nr.1 (1997-1998) fram forslag til lempninger i regelverket for veldedige og allmennyttige organisasjoner og institusjoner. Det er i proposisjonen redegjort for tidligere utredninger og forslag, departementets høringsutkast av 25. juli 1997 og høringsinstansenes merknader. Forslagene medfører endringer i skatteloven, folketrygdloven og merverdiavgiftsloven.

14.1 Skatteregler for frivillige organisasjoner

Sammendrag

       Selskaper og innretninger som ikke har erverv til formål, herunder frivillige organisasjoner, er som utgangspunkt fritatt for formues- og inntektsskatt etter skatteloven § 26 første ledd bokstav k. Tilsvarende unntas kirker, kirkesamfunn, menigheter og milde stiftelser fra ileggelse av formues- og inntektsskatt etter skatteloven § 26 første ledd bokstav i.

       Skattefritaket omfatter som utgangspunkt all inntekt organisasjonen har, med unntak for næringsvirksomhet og utleie av fast eiendom.

       Frivillige organisasjoner vil ofte drive en form for økonomisk virksomhet ved siden av hovedaktiviteten i foreningen, som bidrag til finansiering av driften. Organisasjoner som oppfyller vilkåret om ikke å ha erverv til formål, kan drive slik økonomisk virksomhet uten å miste sin status som skattefri institusjon, så lenge den økonomiske virksomheten ikke fremtrer som hovedformål for organisasjonen. Inntekt fra slik virksomhet vil imidlertid som utgangspunkt være skattepliktig etter skatteloven § 26 første ledd bokstav k annet avsnitt. Den vil skattlegges etter reglene for virksomhet utøvet av ordinært skattepliktige foretak, det vil si med en skatt på for tiden 28 % på netto skattepliktig inntekt.

       Etter § 26 første ledd bokstav k er imidlertid overskudd på økonomisk virksomhet fritatt fra skatteplikt så lenge omsetningen ikke overstiger 70.000 kroner. Beløpsgrensen ble med virkning f.o.m. inntektsåret 1992 vedtatt ved en lovendring av 10. januar 1992, jf. Ot.prp. nr. 24 (1991-1992) og Innst.O.nr.32 (1991-1992). Lovendringen var en oppfølging av Korvald-utvalgets forslag til lempninger i skatte- og avgiftslovgivningen i NOU 1988:17 , og en gjennomgang av de frivillige organisasjoners arbeidsvilkår i Revidert nasjonalbudsjett for 1991. Dersom omsetningen i inntektsåret overstiger 70.000 kroner, blir hele overskuddet skattepliktig, uten noe fribeløp. Overskuddet vil gjerne være en lavere størrelse enn omsetningen på grunn av fradragsretten for tilhørende utgifter.

       Departementet foreslo i høringsutkastet at denne grensen ble hevet til 140.000 kroner for veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner.

       Forslaget om å øke beløpsgrensen fra 70.000 kroner til 140.000 kroner for veldedige og allmennyttige organisasjoner og institusjoner tar sikte på å komme små, lokale lag til gode. Den foreslåtte beløpsgrense vil gjelde for hver enhet som oppfyller kravene til å være ett skattesubjekt.

       Flere av høringsinstansene har gitt uttrykk for at den foreslåtte beløpsgrense er for lav.

       Departementet vil bemerke at frivillige organisasjoner etter gjeldende rett er gitt et konkurransefortrinn i forhold til ordinære næringsdrivende. En heving av beløpsgrensen vil forsterke denne konkurransevridningen. Departementet anser det derfor verken som mulig eller ønskelig å heve beløpsgrensen ytterligere. En viser også til at frivillige organisasjoner er gitt en rekke lettelser i forhold til andre bestemmelser, så som merverdiavgiften og lønnsbeskatningsreglene. En viser videre til at departementets forslag om lempninger i arbeidsgiveravgiften vil innebære en betydelig styrking av lokale organisasjoners økonomi. Etter departementets oppfatning er det ikke tilstrekkelig å se på beløpsgrensen i skatteloven § 26 k isolert, bestemmelsen må ses i sammenheng med det øvrige regelverk for frivillige organisasjoner. Det er departementets vurdering at de veldedige og allmennnyttige institusjoner og organisasjoner samlet sett får betydelige lettelser i skatte- og avgiftsvilkårene. På denne bakgrunn vil ikke departementet foreslå en ytterligere heving av beløpsgrensen i skatteloven § 26 k utover den foreslåtte grense på 140.000 kroner.

       Det vises til forslag til endring i skatteloven § 26 k annet avsnitt siste punktum i Ot.prp.nr.1 (1997-1998).

       Departementet har i sitt forslag til lempninger i skatte- og avgiftsreglene for veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner ikke foreslått å gjøre noen endringer i gjeldende skatteregler for utleieinntekter. Det er totalt foreslått betydelige lempninger i skatte- og avgiftsreglene for disse organisasjonene. En antar således at organisasjonenes økonomi vil kunne bli vesentlig styrket som følge av de fremsatte forslag. En finner på denne bakgrunn ikke å ville fremme forslag om skattefritak for utleieinntekter.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å heve beløpsgrensen i skatteloven § 26 bokstav k til 140.000 kroner for veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner.

14.2 Plikt til å svare merverdiavgift

Sammendrag

       En virksomhet er avgiftspliktig etter merverdiavgiftsloven når:

       Merverdiavgiftsloven inneholder ingen definisjon av begrepet «næring». I praksis har man stort sett lagt de samme synsmåter til grunn ved avgjørelsen av om en virksomhet er avgiftspliktig etter merverdiavgiftsloven som de som vil være avgjørende for om det foreligger næringsvirksomhet etter skatteloven. Spørsmålet om en allmennyttig organisasjon driver næringsvirksomhet må vurderes konkret, ut fra de samme kriterier som gjelder for andre virksomheter. Momenter i vurderingen vil være omfanget og varigheten av virksomheten, om den drives med betydelige driftsmidler og om den er egnet til å gi overskudd. Dette er nærmere omtalt i kap. 14.4.3.

       Etter merverdiavgiftsloven § 28 første ledd skal en næringsdrivende registreres i avgiftsmanntallet når omsetning og avgiftspliktig uttak av varer og tjenester til sammen har oversteget 30.000 kroner i en periode på 12 måneder. For veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner gjelder en særskilt registreringsgrense på 70.000 kroner.

       I utgangspunktet gjelder merverdiavgiftslovens regler tilsvarende for frivillige organisasjoner som for andre registrerte næringsdrivende. Det er imidlertid innført visse lettelser i merverdiavgiften for veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner. Dette er nærmere omtalt i Ot.prp.nr.1 (1997-1998), kap. 14.4.2 og 14.4.4.

       Finansdepartementet foreslo i høringsnotatet at grensen for registrering i avgiftsmanntallet heves til kr 140.000 for veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner. En slik heving av grensen for registrering i avgiftsmanntallet vil særlig komme de små, frivillige organisasjonene med en begrenset omsetning til gode.

       Det er i høringsrunden fremmet forslag om ytterligere heving av beløpsgrensen for registrering i avgiftsmanntallet. Som vist til i høringsnotatet gjelder grensen for registrering i avgiftsmanntallet der organisasjonene driver ordinær avgiftspliktig virksomhet (eventuelt med gratis arbeidskraft), som i stor utstrekning konkurrerer med ordinære næringsdrivende. Frivillige organisasjoner er således gitt et konkurransefortrinn i forhold til ordinære næringsdrivende. En heving av grensen for registrering i avgiftsmanntallet vil forsterke denne konkurransevridningen.

       Tilbøyeligheten til å ta flere oppdrag (til fortrengsel for det alminnelige næringsliv) vil øke på grunn av den økte lønnsomhet som nevnt når fribeløpet stiger. Av denne grunn er det viktig at registreringsgrensen ikke settes for høyt for organisasjonene.

       En heving av registreringsgrensen som foreslått vil først og fremst komme de små, frivillige organisasjonene med begrenset omsetning til gode. Etter departementets vurdering er det ikke ønskelig å heve registreringsgrensen så mye at større og mer profesjonelle organisasjoner faller under grensen. Det vises i denne sammenheng til høringsuttalelsen fra NHO om faren for forsterket konkurransevridning. Denne påpekningen er etter departementets mening svært relevant.

       Finansdepartementet finner på denne bakgrunn sterkt å måtte fraråde en ytterligere heving av grensen for registrering i avgiftsmanntallet ut over forslaget i høringsnotatet.

       KORG (Kulturvernets Fellesorganisasjon) har i sin høringsuttalelse vist til at en heving av registreringsgrensen for merverdiavgift vil kunne slå uheldig ut for enkelte organisasjoner, særlig organisasjoner som omsetter avgiftsfrie varer som eksempelvis bøker og tidsskrifter. Det foreslås derfor at den enkelte organisasjon frivillig kan registrere seg i avgiftsmanntallet.

       En heving av registreringsgrensen for merverdiavgift til 140.000 kroner vil innebære at organisasjoner som i dag er registrert, men som har omsetning under 140.000 kroner, vil måtte slettes fra avgiftsmanntallet. Dette innebærer at organisasjonene ikke lenger skal beregne utgående avgift av sin omsetning, men også at de ikke lenger vil ha adgang til å fradragsføre inngående avgift på anskaffelser til virksomheten. Sletting av organisasjoner i avgiftsmanntallet innebærer videre at disse organisasjonene vil slippe de forpliktelser som de er pålagt etter merverdiavgiftsloven, herunder forpliktelser vedrørende registrering og oppgaveinnsendelse.

       For organisasjoner som omsetter varer som er spesielt fritatt for avgiftsplikt (det vil si at det ikke skal beregnes utgående avgift ved salg av varene, samtidig som det foreligger rett til fradrag for inngående avgift på anskaffelser til virksomheten), vil det kunne være en fordel å være registrert for merverdiavgift. Virksomheter som i hovedsak har omsetning som er spesielt fritatt fra avgiftsplikt, vil ofte ha krav på tilbakebetaling av avgift. Dette skyldes at inngående avgift overstiger utgående avgift i omsetningsoppgavene.

       Departementet ser at for enkelte organisasjoner vil en heving av registreringsgrensen kunne falle uheldig ut. Dette gjelder organisasjoner som nevnt, men vil også kunne gjelde andre organisasjoner som har større inngående avgift enn utgående, og således får tilbakebetalt avgift fra staten. Departementet vil imidlertid sterkt understreke merverdiavgiftens generelle karakter. Ytterligere særordninger utover en særskilt registreringsgrense for frivillige organisasjoner for å bøte på mer eller mindre spesielle utslag vil departementet advare mot. Departementet finner på denne bakgrunn ikke å kunne gå inn for at det etableres særordninger for registrering i avgiftsmanntallet for organisasjoner som i hovedsak omsetter varer som er fritatt fra avgiftsplikt, eller hvor en heving av registreringsgrensen av andre grunner vil falle uheldig ut. Særordninger av denne type er dessuten vanskelige å håndheve. Avgrensings- og kontrollproblemer vil således kunne komplisere manntallsføringen vesentlig.

       Flere høringsinstanser foreslår at frivillige organisasjoner som ikke er registrert i avgiftsmanntallet bør gis fritak for/refusjon av merverdiavgift betalt ved kjøp av instrumenter mv. Det er foreslått at en slik ordning administreres av fylkesskattekontorene.

       Det fremgår i Ot.prp.nr.1 (1997-1998) kap. 14.4.2 - 14.4.4 at det allerede er innført visse lempninger og forenklinger i avgiftsreglene i forhold til frivillige organisasjoner. Ordningene gjelder i forhold til organisasjonenes næringsvirksomhet og har som mål å skape bedre vilkår for inntektsskapningen i organisasjonene.

       Lempninger i avgiftsplikten i form av refusjon av betalt merverdiavgift til ikke registrerte organisasjoner ville være av en annen karakter. En slik ordning ville innebære en støtte til veldedige- og allmennyttige organisasjoners virksomhet som sådan. Støtte av denne art, som framstår som en direkte støtte til disse organisasjonene i forhold til alle andre forbrukere eller næringsdrivende som ikke omfattes av merverdiavgiftsreglene, bør etter Finansdepartementets oppfatning gis direkte, ikke indirekte i form av fritak for/refusjon av betalt merverdiavgift. Skatte- og avgiftslempninger bør bare være et begrenset supplement til direkte støtte til organisasjonene.

       Det er foreslått at ordningen eventuelt bør administreres av fylkesskattekontorene som håndterer merverdiavgiften for øvrig. Departementet viser til at fylkesskattekontorenes oppgave er å forestå avgiftsforvaltningen og avgiftskontrollen samt føringen av avgiftsmanntallet. Administrering av en støtteordning overfor ikke registrerte organisasjoner vil ikke falle inn under fylkesskattekontorenes ansvarsområde.

       Finansdepartementet vil derfor sterkt fraråde at det etableres en fritaks/refusjonsordning for merverdiavgift til ikke registrerte organisasjoner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å heve registreringsgrensen for merverdiavgift for veldedige og allmennyttige organisasjoner, jf. merverdiavgiftsloven § 28 første ledd annet punktum. Komiteen slutter seg videre til Regjeringens vurderinger av en fritaks/refusjonsordning for merverdiavgift for ikke registrerte organisasjoner.

14.3 Frivillige organisasjoner som arbeidsgiver og plikt til å svare arbeidsgiveravgift

14.3.1 Frivillige organisasjoner som arbeidsgiver

Sammendrag

       Arbeidsgiveransvaret fører med seg arbeid i form av registrering, skjemautfylling, avsetting til skattetrekkonto m.v. Dette gjelder uavhengig av om oppdraget er stort eller lite. Gjeldende rett er nærmere omtalt i Ot.prp.nr.1 (1997-1998) kap. 14.5.2.1 - 14.5.2.4. For private arbeidsgivere som engasjerer lønnstakere til arbeid i hjemmet og som har samlede lønnsutgifter som ikke overstiger 30.000 kroner i året, er det utarbeidet en forenklet oppgjørsblankett med betalingsgiro som fungerer som lønns- og trekkslipp, trekkbetalingsslipp og lønns- og trekkoppgave. Trekket betales samtidig med lønnen. På denne måten blir arbeidsgiveren ferdig med pliktene sine på selve lønningsdagen, og kan fritas for avsetting til skattetrekkonto, terminoppgave for trekk, noteringer gjennom året og lønns- og trekkoppgave med følgeskriv.

       Departementet fremmer forslag om lignende rutiner for de frivillige organisasjonene, for på denne måten å legge forholdene til rette slik at det skapes bedre vilkår for inntektsskaping og lønnet arbeid i frivillige organisasjoner.

Melding om registrering som arbeidsgiver og melding om inntak av arbeidstaker/opphør av arbeidsforhold

       I den forenklede ordningen for private arbeidsgivere er arbeidsgiveren fritatt for plikten til å melde seg som arbeidsgiver i arbeidsgiverregisteret. Arbeidsgiverens fødselsnummer fungerer som « arbeidsgivernummer », og registreringen av dette nummeret foregår ved at arbeidsgiveren oppgir sitt fødselsnummer på den forenklede oppgjørsblanketten som er utarbeidet for skatteoppgjøret. Via skattemyndighetene får trygdemyndighetene registrert « arbeidsgivernummeret ».

       I tillegg må ordinære arbeidsgivere på visse vilkår sende melding om inntak av arbeidstaker og opphør av arbeidsforhold. Også her er private arbeidsgivere som faller inn under den forenklede ordningen fritatt for meldeplikten.

       For ordinære arbeidsgivere, herunder frivillige organisasjoner, er det organisasjonsnummeret i Enhetsregisteret som brukes som arbeidsgivernummer. Departementet antar at organisasjonsnummeret fortsatt bør benyttes som arbeidsgivernummer også for frivillige organisasjoner som kommer inn under eventuell forenklet ordning, ettersom de frivillige organisasjonene ikke har fødselsnummer. Det foreslås derfor ikke å frita de frivillige organisasjonene fra meldeplikten til arbeidgiverregisteret. Det antas at det ikke vil være mer byrdefullt for disse organisasjonene å få tildelt organisasjonsnummeret direkte fra Enhetsregisteret eller fra trygdekontoret enn fra skattemyndighetene. Slik tildeling av organisasjonsnummer er dessuten et engangstilfelle. For å skille eventuelle organisasjoner som skal inn i en forenklet ordning fra andre arbeidsgivere, må trygdemyndighetene utarbeide et eget system i arbeidsgiverregisteret.

       Et fritak for de frivillige organisasjonene for meldeplikt til arbeidstakerregisteret tilsvarende det som gjelder for private arbeidsgivere i den forenklede ordningen, antas å bety en forenkling for disse. Forholdet til skattemyndighetene og trygdemyndighetene blir som for private arbeidsgivere.

       Ettersom organisasjonen fremdeles må sende melding om registrering i arbeidsgiverregisteret, antar departementet at mulighetene for å kontrollere arbeidsinntekten fra ansatte i organisasjonene ikke blir svekket som følge av forslaget.

Gjennomføring av forskuddstrekk, avsetting av skattetrekkmidler på særskilt konto og innbetaling av forskuddstrekk

       Departementet foreslår at det utarbeides en lignende forenklet lønnsblankett med betalingsgiro som tilpasses frivillige organisasjoner. Blanketten er altså ment å skulle fungere både som lønns- og trekkslipp, trekkbetaling og lønns- og trekkoppgave. Trekkbeløpet betales samtidig med lønnsutbetalingen, og det blir således ikke lenger behov for å avsette trekkbeløpet på egen konto.

       Det at både lønnsutbetaling, innbetaling av skattetrekk og lønnsinnberetning kan ordnes samtidig, vil være en forenkling for de organisasjonene som har få lønnsutbetalinger per termin/år. Det å slippe å ha skattetrekkonto og å passe på å betale inn trukne beløp ved forfall, er også en forenkling for de organisasjonene som kommer inn under ordningen.

       Det antas at de frivillige organisasjonene på samme måte som private arbeidsgivere vil kunne velge mellom tre ulike oppgjørsordninger. Den ene er ordningen med forenklet oppgjørsblankett som er foreslått her. Den andre ordningen er oppgjør med utsatt innbetaling av trekk og eventuell avgift som er beskrevet ovenfor og som gjelder for arbeidsgivere som har lønnsutbetalinger som ikke gjelder næringsvirksomhet eller utleie av hus. Denne ordningen vil være aktuell for organisasjoner som på grunn av mange enkeltutbetalinger finner det tungvint å benytte den forenklede oppgjørsordningen. Den siste ordningen er den ordningen som gjelder for vanlige arbeidsgivere, og som vil være aktuell dersom samlede lønnsutbetalinger i året fra en organisasjon ventes å bli over 30.000 kroner.

       Departementet er enig med Skattedirektoratet i at det fremdeles bør være adgang til å pålegge frivillige organisasjoner som arbeidsgivere å foreta påleggstrekk etter skattebetalingsloven § 33. Dersom organisasjonen velger ordningen med forenklet oppgjørsblankett, vil et pålegg om samtidig å foreta påleggstrekk medføre at organisasjonen må forholde seg til to sett av regelverk for blant annet innberetning, oppbevaring og betaling av henholdsvis forskuddstrekk og påleggstrekk. Departementet antar imidlertid at dette bare vil gjelde et mindre antall organisasjoner, og at det merarbeid dette medfører for den enkelte organisasjon vil være håndterbart.

Innsending av lønns- og trekkoppgave

       Den forenklede lønnsblanketten vil her erstatte den årlige lønns- og trekkoppgaven. Dette betyr en forenkling for de frivillige organisasjonene som kommer inn under ordningen og som har utbetalinger som er innberetningspliktige. Departementet foreslår ingen hevning av grensen for plikten til lønnsinnberetning.

       Departementet er for øvrig enig i de synspunkter som høringsinstansene har kommet med når det gjelder at arbeidstakeren ikke vil motta lønns- og trekkoppgave i nær tid før utfylling av selvangivelsen. Etter departementets oppfatning bør likevel ikke disse innvendingene stå i veien for systemet med forenklet lønnsblankett. Departementet viser i denne sammenheng til at tilsvarende problem allerede eksisterer for lønnstakere som er engasjert av privat arbeidsgiver til arbeid i hjemmet.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens opplegg med forenklede rutiner for melding av arbeidsforhold, lønns- og trekkforhold m.v. for frivillige organisasjoner.

14.3.2 Plikt til å svare arbeidsgiveravgift

Sammendrag

       Gjeldende rett vedrørende plikt til å svare arbeidsgiveravgift er omtalt i Ot.prp.nr.1 (1997-1998) kap. 14.5.3.1.

       Departementet viste i høringsutkastet til ordningen med fritak for arbeidsgiveravgift for lønnet arbeid i privat hjem m.v., og foreslår at frivillige organisasjoner på samme måte fritas for plikten til å svare arbeidsgiveravgift av begrensede lønnsbeløp.

       For private husholdninger er dette grensebeløpet 30.000 kroner i samlede lønnsutbetalinger for alle ansatte i året. Departementet finner det rimelig at grensebeløpet blir det samme for frivillige organisasjoner, men slik at grensebeløpet skal gjelde for hver enkelt ansatt. Dette ivaretar et behov for lønnet deltidssysselsetting i slike organisasjoner, uten å endre reglene for helårssysselsetting mv. Etter departementets oppfatning bør grensebeløpet per ansatt ikke fungere som et bunnfradrag, slik enkelte av høringsinstansene har foreslått. Dersom grensebeløpet på 30.000 kroner i året overstiges for en ansatt, må organisasjonen beregne full avgift, det vil si også etterberegne avgift av tidligere utbetalt lønn for denne ansatte dette året.

       Departementet foreslår at fritaket for arbeidsgiveravgift skal gjelde for samlede lønnsutgifter opp til 300.000 kroner per organisasjon. Dette innebærer at en frivillig organisasjon for eksempel kan betale 20 personer 15.000 kroner hver i lønn uten å betale arbeidsgiveravgift. Departementet har vurdert om fritaket fra arbeidsgiveravgift i stedet bør begrenses til et bestemt antall personer per organisasjon, for eksempel slik at fritaket bare skal gjelde for inntil 10 personer pr. organisasjon. Etter departementets oppfatning vil imidlertid en begrensning i form av samlede lønnsutgifter gi en mer fleksibel ordning for organisasjonene, i og med at de da vil kunne betale et mindre lønnsbeløp avgiftsfritt til et relativt stort antall personer. Dette vil være vanskeligere dersom ordningen begrenses til et bestemt antall personer per organisasjon. Høringsinstansene har også stilt seg positive til en begrensning i form av totale lønnsutgifter pr. organisasjon.

       Dersom de totale lønnsutbetalinger overstiger 300.000 kroner, vil den samlede lønnsutbetaling bli arbeidsgiveravgiftspliktig. Etter departementets oppfatning vil en slik regel være mest i tråd med de hensyn som ligger bak endringsforslaget, nemlig å tilgodese mindre og lokale organisasjoner.

       To av høringsinstansene har tatt til orde for at grensebeløpene bør knyttes opp mot folketrygdens grunnbeløp for å sikre at man fanger opp de årlige lønnsjusteringer. Etter departementets oppfatning vil dette være en mindre god løsning enn å sette faste kronebeløp, slik det ble foreslått i høringsutkastet. Det vises i denne sammenheng til at grensebeløpet i ordningen med private arbeidsgivere som engasjerer lønnstakere til arbeide i hjemmet, er et fast kronebeløp. Folketrygdens grunnbeløp justeres årlig, og det kan være vanskelig for den enkelte organisasjon å beregne grensebeløpene for det enkelte år, særlig ettersom justeringen normalt foretas med virkning fra 1. mai. Dette hensynet forsterkes ved at lempingen særlig skal komme små og lokale organisasjoner til gode. Etter departementets oppfatning vil det være en fordel for disse organisasjonene å ha et fast grensebeløp å forholde seg til. Departementet legger avgjørende vekt på dette hensynet, og fremmer derfor ikke forslag om å knytte grensebeløpene opp mot folketrygdens grunnbeløp.

       Ligningsutvalget har i sin høringsuttalelse foreslått en forhåndsgodkjenning av organisasjoner som skal omfattes av ordningen. Departementet er enig i at dette kan øke forutberegneligheten for den enkelte organisasjon, og vil vurdere å innføre en slik godkjennelsesordning under det videre arbeidet med utformingen av reglene.

       Endringsforslaget vil særlig komme små, frivillige organisasjoner til gode. Større og mer profesjonelt drevne organisasjoner med helårsansatt personell vil normalt ha lønnsutbetalinger til hver ansatt som klart overstiger denne grensen. Enkelte høringsinstanser har ment at lønnsutgifter knyttet til helårsansatte ikke skal inngå i grensebeløpet på 300.000 kroner. Departementet er ikke enig i dette, og viser til at en slik regel vil gjøre ordningen mindre målrettet mot små og lokale organisasjoner med lavt lønnsbudsjett.

       Ved at avgiftsfritaket avgrenses mot lønnsutgifter knyttet til organisasjonens næringsvirksomhet, unngår en også konkurransevridning i forhold til ordinære næringsdrivende. Det oppstår her spørsmål om lønnsutgifter knyttet til organisasjonens næringsvirksomhet skal inngå i grensebeløpet på 300.000 kroner. Departementet foreslår at slike utgifter holdes utenfor ved beregningen av om organisasjonens lønnsutgifter er under 300.000 kroner. Ettersom organisasjonen vil ha regnskapsplikt for eventuell næringsvirksomhet, legger departementet til grunn at det ikke vil by på problemer å skille ut lønnskostnadene knyttet til næringsvirksomheten.

       Endringene som foreslås over, innebærer at den nåværende ordningen med utsatt innbetaling av arbeidsgiveravgift til den 15. januar det påfølgende år når samlede lønnsutbetalinger er under 30.000 kroner, bare vil ha praktisk betydning for frivillige organisasjoner som ikke defineres som veldedige og allmennnyttige organisasjoner, jf. kap. 14.2. Dette vil for eksempel gjelde nærings- og yrkesorganisasjoner, fagforeninger og politiske partier.

       Det vises til forslag til endring i folketrygdloven § 23-2 i Ot.prp.nr.1 (1997-1998).

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at frivillige organisasjoner, definert som veldedige og allmennyttige, får fritak for arbeidsgiveravgift for lønnsutgifter opp til 300.000 kroner pr. år pr. organisasjon, når lønn pr. ansatt ikke overstiger 30.000 kroner pr. år, jf. folketrygdloven § 23-2.

14.3.3 Nærmere om avgrensningen av området for den forenklede lønnsblanketten og fritaket for arbeidsgiveravgift

Sammendrag

       Departementet foreslår at grensebeløpene på 300.000 kroner i totale lønnsutgifter og 30.000 kroner pr. ansatt skal gjelde både for lempningene i de formelle arbeidsgiverrutinene og for fritaket for arbeidsgiveravgift.

       Ved den nærmere avgrensningen av området for hva slags arbeid den forenklede lønnsblanketten og fritaket for arbeidsgiveravgift skal gjelde, må det legges vesentlig vekt på å få en avgrensning som er enkel å administrere, men som ikke fører med seg særlig fare for misbruk. Også her kan man ta utgangspunkt i de avgrensningene som er satt for private arbeidsoppdrag i hjemmet.

       Man må først og fremst ha en avgrensning i forhold til sysselsetting av næringsdrivende oppdragstaker. I og for seg er det selvsagt at tjenesteyting osv. i utøverens næring faller utenfor lempningene, for eksempel en næringsdrivende snekker som utfører snekkerarbeid for en frivillig organisasjon. Næringsvirksomhet er noe annet enn lønnet sysselsetting, og medfører ikke arbeidsgiveransvar for oppdragsgiveren. Blant annet blir det ikke spørsmål om arbeidsgiveravgift, men om merverdiavgift som den næringsdrivende må innkalkulere i betalingen fra den frivillige organisasjonen. Hvis oppdragstakeren derimot er snekker og lønnsmottaker i et større snekkerfirma, vil han kunne være lønnsmottaker og utføre snekkerarbeid hos en frivillig organisasjon som faller inn under lempningsreglene. Høringsinstansene har gitt sin tilslutning til departementets vurderinger på dette punkt.

       Dersom en næringsdrivende tar seg lønnet arbeid som faller utenom næringen, foreslår departementet at dette skal omfattes av de foreslåtte regler om lempning og forenkling. Det er ikke noe i veien for at en næringsdrivende opptrer som lønnsmottaker på et annet felt enn sitt daglige virke som næringsdrivende. Et eksempel er en næringsdrivende regnskapsfører som jobber som snekker for en frivillig organisasjon. I slike tilfeller blir det verken merverdiavgift eller arbeidsgiveravgift på utbetalingene, og trygdeavgift blir beregnet etter mellomsats i stedet for høy sats. I tillegg får den næringsdrivende rett til sykepenger, arbeidsledighetstrygd osv. De samme avgrensningene gjelder i forhold til lempningsreglene for private oppdrag i hjemmet. Også på dette punkt har høringsinstansene sagt seg enige i departementets forslag.

       En avgrensning som nevnt forutsetter at ligningsmyndighetene må kontrollere og vurdere om arbeidsoppdraget faller utenfor oppdragstakerens næring. Forenklingsblanketten må ha opplysninger om utført arbeid, og ligningskontoret må sammenholde dette med næringsoppgaven fra vedkommende næringsdrivende. Det vises for øvrig til Skattedirektoratets høringsuttalelse på dette punkt.

       Departementet foreslår at næringsdrivende bør kunne anses som lønnsmottakere i forhold til de foreslåtte forenklingene ved arbeidsoppdrag for frivillige organisasjoner, under forutsetning av at oppdraget ikke hører inn under næringen. Departementet legger til grunn at den forenklede lønnsblanketten utformes slik at det kan gis tilstrekkelige opplysninger til å kontrollere dette.

       I noen tilfeller blir omfanget av arbeidsoppdragene i frivillige organisasjoner så stort at en kan si at utøveren driver næring på dette området. Dette vil særlig gjelde i forhold til den utøveren som allerede driver næring på andre områder, men også i forhold til ikke næringsdrivende som har oppdrag i flere frivillige organisasjoner, selv om det siste er mindre praktisk. Dette må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.

       Frivillige organisasjoner er skattepliktige for økonomisk virksomhet som drives ved siden av aktiviteten knyttet til det ikke ervervsmessige formålet. Overskudd av slik næringsvirksomhet vil likevel være skattefri dersom omsetningen i inntektsåret ikke overstiger 140.000 kroner. Dette reiser spørsmålet om en frivillig organisasjon som også driver skattepliktig næringsvirksomhet over denne grensen skal kunne benytte seg av lempningsreglene for så vidt gjelder lønnsutbetalinger som er knyttet til næringsvirksomheten. For skattefri næringsvirksomhet under denne grensen forutsettes at det ikke skilles mellom lønn i og utenfor næringen, og at lempningene må gjelde begge typer lønn.

       På den ene side er det ikke tvil om at arbeidsoppdrag/lønnsutgifter som er relatert til den vanlige organisasjonsvirksomheten må omfattes av lempningene, selv om organisasjonen driver skattepliktig næringsvirksomhet i tillegg. På den annen side anser departementet det som prinsipielt riktig at arbeidsoppdrag/lønnsutgifter som er relatert til næringsvirksomheten ikke omfattes av lempningene, i den grad organisasjonen får fradrag for lønnsutgiftene. Et fritak for arbeidsgiveravgift for slike lønnsutbetalinger vil medføre en konkurransevridning i forhold til ordinære næringsdrivende som tilbyr samme type varer eller tjenester.

       Høringsinstansene har støttet en avgrensning av lempningsreglene i forhold til skattepliktig næringsvirksomhet, det vil si når organisasjonen får fradrag for lønnsutgiftene.

       Frivillige organisasjoner som driver skattepliktig næringsvirksomhet har regnskapsplikt for virksomheten. Det vil derfor være mulig å skille ut lønnsutbetalinger som er relatert til næringsvirksomheten. Slike lønnsutbetalinger er fradragsberettiget ved beregning av skattepliktig inntekt fra denne næringen, og må også av denne grunn skilles ut.

       Departementet foreslår at arbeidsoppdrag/lønnsutbetalinger i skattepliktig næringsvirksomhet ikke blir omfattet av de foreslåtte lempningene.

       Fylkesskattesjefenes forening har i sin høringsuttalelse reist spørsmål ved hva som skal skje dersom omsetningen er budsjettert lavere enn 140.000 kroner, og organisasjonen derfor har benyttet seg av lempningene, men hvor omsetningen allikevel overstiger grensebeløpet. Departementet foreslår at organisasjonen da må etterberegne arbeidsgiveravgift på de lønnsutgifter som knytter seg til næringsvirksomheten. Slik plikt til etterberegning av arbeidsgiveravgift må oppstå så snart det blir klart at omsetningen allikevel overstiger 140.000 kroner. Avgiften vil da forfalle til betaling etter de alminnelige regler.

       Fylkesskattesjefenes forening tar også opp den motsatte situasjon, hvor omsetningen er budsjettert høyere enn 140.000 kroner, og organisasjonen derfor ikke har benyttet seg av den forenklede lønnsblanketten, men hvor det viser seg at omsetningen blir lavere enn 140.000 kroner. For disse tilfellene foreslår departementet at organisasjonen får rett til å få refundert innbetalt arbeidsgiveravgift, såfremt de øvrige vilkår er tilstede, det vil si at totale lønnsutgifter er under 300.000 kroner, og at lønnsutbetalingen til den enkelte ansatte ikke overstiger 30.000 kroner. Departementet vil i samarbeid med Skattedirektoratet vurdere om det er praktisk gjennomførbart at organisasjonen i disse tilfellene også får rett til å gå over til å benytte de øvrige lempningene i arbeidsgiveransvaret i løpet av året.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens syn på avgrensningen av området for den forenklede lønnsblanketten og fritaket for arbeidsgiveravgift.

14.4 Beskatning av lønn fra frivillige organisasjoner

Sammendrag

       Etter skatteloven er alle ytelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker skattepliktig inntekt, jf. skatteloven § 42 første ledd. Det er gjort visse unntak for naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser. Dessuten er arbeidsvederlag til en arbeidstaker under grensen for lønnsinnberetning skattefritt for mottaker, jf. forskrift av 2. september 1977 nr. 2 om skattefritak for visse naturalytelser m.v. § 7. I henhold til forskrift om lønnsoppgaveplikten er denne grensen for tiden på 1.000 kroner for ytelser som utbetales av ordinære arbeidsgivere. Når det gjelder ytelser fra en frivillig organisasjon er grensen på 2.000 kroner i inntektsåret. Dersom grensebeløpet overskrides, er hele beløpet skattepliktig. Det er her ingen egen grense for ytelser mottatt for private oppdrag i hjemmet.

       Etter departementets oppfatning vil en økning av grensen for skattefrie lønnsutbetalinger fra en frivillig organisasjon kunne føre til økt interesse for å utføre lønnet småarbeid for organisasjonen. Departementet er enig i at en økning av denne beløpsgrensen i enkelte tilfeller kan medføre at den ansatte nøyer seg med et mindre beløp enn han ville gjort dersom beløpet er skattepliktig.

       Departementet fastholder imidlertid at fritak for skatteplikt som utgangspunkt er en fordel for den ansatte, og ikke for organisasjonen. For at denne fordelen skal komme organisasjonen til gode, forutsetter det at den ansatte gir avkall på deler av den lønn han ellers ville krevet som følge av skattefritaket. Departementet vurderer derfor den positive virkningen av en økning av beløpsgrensen for den enkelte organisasjon som svært usikker.

       Departementet legger videre vesentlig vekt på at et viktig hensyn bak de foreslåtte skatte- og avgiftslempningene er å støtte små og lokale organisasjoner. En eventuell heving av den skattefrie grensen for lønnsutbetalinger vil komme alle frivillige organisasjoner til gode, ettersom skattefritaket gjelder uavhengig av organisasjonens størrelse og samlede lønnsutbetalinger. En hevning av beløpsgrensen vil således etter departementets oppfatning være lite målrettet for å støtte små og lokale organisasjoner.

       Fribeløpet gjelder også uansett om arbeidet som utføres er et ledd i realiseringen av organisasjonens egentlige formål eller om det er knyttet til ordinær skattepliktig sidevirksomhet som organisasjonen driver. Hensynet til konkurransen med virksomhet drevet av ordinære fullt ut skattepliktige næringsdrivende (som må svare skatt på alle utbetalinger som overstiger 1.000 kroner pr. år pr. ansatt) tilsier derfor at en er tilbakeholden med å øke dette skattefrie beløpet.

       Departementet har etter en samlet vurdering kommet til at et romslig fritak for arbeidsgiveravgift vil være et mer målrettet tiltak og bedre egnet til å styrke økonomien i små og lokale organisasjoner enn å øke beløpsgrensen for skattefrie utbetalinger fra frivillige organisasjoner. Departementet foreslår derfor ingen økning i den sistnevnte beløpsgrensen.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til vurderingene i Ot.prp.nr.1 (1997-1998) vedrørende beskatning av lønn fra frivillige organisasjoner.

14.5 Generelt om lovforslagene

14.5.1 Konkurranseforhold m.v.

Sammendrag

       Grensen for skattefri omsetning og grensen for registrering i merverdiavgiftsmanntallet der organisasjonene driver næringsvirksomhet virker konkurransevridende i forhold til ordinære næringsdrivende. Frivillige organisasjoner er således gitt et konkurransefortrinn i forhold til ordinære næringsdrivende.

       Departementet antar likevel at den ekstra konkurransevridningen på grunn av en heving av beløpsgrensen for skattefri omsetning og registrering i merverdiavgiftsmanntallet vil være begrenset, blant annet fordi tilgangen på gratis arbeidskraft til oppdragene utgjør et mer grunnleggende konkurransefortrinn for organisasjonene. Dette grunnleggende fortrinn vil redusere nettoeffekten av andre konkurransefaktorer. En heving av beløpsgrensene vil antakelig bare i begrenset grad slå ut i lavere priser på de oppdrag som organisasjonene påtar seg. I slike tilfeller ville organisasjonene dele skatte- og avgiftslempningene med sine oppdragsgivere. En økning i fribeløpet vil kunne føre til at lønnsomheten ved å ta flere oppdrag øker. Blant annet av denne grunn er det viktig at beløpsgrensene ikke settes for høyt for organisasjonene.

       En heving av beløpsgrensene og et begrenset fritak for arbeidsgiveravgift vil først og fremst komme små, lokale frivillige organisasjoner med begrenset omsetning til gode. Dette er en tilsiktet virkning av forslagene. Etter departementets oppfatning er det hverken mulig eller ønskelig å heve beløpsgrensene ytterligere, slik at større og mer profesjonelle organisasjoner kan få nytte av dem. Det vises i den forbindelse til høringsuttalelsene til NHO om faren for forsterket konkurransevridning, og til Konkurransetilsynet, som slutter seg til departementets vurderinger av de konkurransevridende effektene av endringsforslagene i høringsnotatet. Departementet er videre av den oppfatning at skatte- og avgiftslempningene bare i begrenset grad skal være et supplement til direkte støtte til organisasjonene. Også av denne grunn bør fribeløpene ikke settes for høyt.

Komiteens merknader

       Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Kristeleg Folkeparti, Framstegspartiet, Høgre, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde, tek til etterretning at departementet uttalar at det korkje er mogleg eller ønskjeleg å heva dei ulike beløpsgrensene ytterlegare, for at ikkje større og meir profesjonelle organisasjonar kan få nytte av dei. Fleirtalet viser ellers til « Politisk grunnlag for en Sentrumsregjering » der det vert slege fast at det vil verta teke initiativ til ein brei gjennomgang av rammevilkåra for dei frivillige organisasjonane sitt arbeid, under dette betra skatte- og avgiftsreglar. Fleirtalet reknar difor med at Regjeringa kjem attende til dette innan rimeleg tid, og at det varsla arbeidet både vil vera ei evaluering av dei føreslegne betringane, og ein gjennomgang av ulike måtar å styrke dei frivillige organisasjonane.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til vurderingene i Ot.prp.nr.1 (1997-1998) vedrørende de konkurransevridende effektene av forslagene.

14.5.2 Grensedragningen mellom frivillige organisasjoner og veldedige og allmennyttige organisasjoner

Sammendrag

       Departementet legger til grunn at det særlig er de små, lokale organisasjonene som har vanskelig for å forholde seg til skatte- og avgiftsreglene, med de plikter reglene stiller til oppgavegiving osv. til det offentlige. En har derfor særlig sett på muligheten for å tilpasse regelverket til disse organisasjonenes forutsetninger, så langt dette er mulig uten at dette medfører uforholdsmessige administrative komplikasjoner for skatte- og avgiftsmyndighetene.

       Departementet har således særlig lagt vekt på følgende forhold ved vurderingen av ytterligere skatte- og avgiftslempninger:

       Etter departementets oppfatning kan ovennevnte målsetninger best oppnås ved at de skatte- og avgiftslempninger som foreslås i det følgende avgrenses til å gjelde for veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner. Dette er samme avgrensning som i dag gjelder for fritak fra registrering i merverdiavgiftsmanntallet, jf. merverdiavgiftsloven § 28. De foreslåtte skatte- og avgiftslempninger vil dermed ikke omfatte alle organisasjoner som faller inn under det gjeldende skattefritaket i skatteloven § 26 første ledd bokstav i og k.

       Skattefritaket i nevnte bestemmelse er vidtfavnende og omfatter både nærings-, yrkes- og arbeidsorganisasjoner, herunder fagforeninger, politiske partier og partitilknyttede organisasjoner, vitenskapelige organisasjoner, studentorganisasjoner m.v. Disse organisasjonene falt imidlertid utenfor Korvald-utvalgets mandat, jf. NOU 1988:17 om frivillige organisasjoner, og vil heller ikke være omfattet av proposisjonsutkastets forslag til lempninger.

       Korvald-utvalget foretok i sin innstilling en inndeling av ideelle organisasjoner i 10 kategorier etter organisasjonens primære virksomhets- og arbeidsområder, jf. ovenfor. Departementet viser til at de fleste organisasjoner innenfor disse 10 kategorier vil falle inn under de særlige skatte- og avgiftsreglene som foreslås for veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner.

       Departementet har merket seg de innvendinger som er fremkommet i høringsuttalelsene når det gjelder innføringen av en særskilt beløpsgrense for veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner. Som nevnt over har Skattedirektoratet av håndhevelseshensyn foreslått at en opphever den gjeldende beløpsgrense på 70.000 kroner for frivillige organisasjoner i skatteloven § 26 første ledd k annet avsnitt, til fordel for en grense på 140.000 kroner for et mer begrenset utvalg av organisasjoner. Departementet viser til fremstillingen over med hensyn til hvilke organisasjoner som etter departementets oppfatning vil falle henholdsvis utenfor og innenfor de særskilte reglene, og antar at grensedragningen i all hovedsak ikke vil skape store problemer, selv om en ikke kan utelukke at en i enkelte tilfeller kan være i tvil om grensedragningen. Departementet antar det kan være nødvendig med informasjon vedrørende denne grensedragningen, og vil vurdere om det kan være behov for nærmere retningslinjer. Hvorvidt grensedragningen vil medføre økt ressursbruk ved ligningskontorene, er det i dag for tidlig å si noe om.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til vurderingene i Ot.prp.nr.1 (1997-1998) vedrørende grensedragningen mellom frivillige organisasjoner og veldedige og allmennyttige organisasjoner.

14.6 Særlig om frivillige organisasjoner på Svalbard

Sammendrag

       Gjeldende svalbardskattelov av 17. juli 1925 gir ingen særskilte skattelempninger for utbetaling av lønn eller annen godtgjørelse for arbeid eller oppdrag for frivillige organisasjoner. Slike utbetalinger behandles fullt ut etter svalbardskattelovens ordinære regler med hensyn til skattesatser, beløpsgrenser og innbetalingsrutiner mv.

       Det er nå vedtatt ny lov om skatt til Svalbard, jf. lov av 29. november 1996 nr. 68 . Den nye loven trer i kraft 1. januar 1998.

       For gjennomføring av skattetrekk i lønn som er skattepliktig til Svalbard er det etablert en egen bruttoskatteordning hvor arbeidsgiver trekker skatt med endelig virkning på utbetalingstidspunktet (« lønnstrekkordningen »). I denne ordningen praktiseres egne oppgjørsrutiner, jf. svalbardskatteloven § 5-2.

       I svalbardskatteloven § 4-5 annet ledd er Finansdepartementet gitt fullmakt til å gi nærmere regler om omfanget av oppgaveplikten for blant annet lønnsoppgaver. Departementet arbeider for tiden med slike regler, med sikte på vedtakelse til høsten. Etter gjeldende svalbardskattelov med forskrifter gjelder ingen beløpsgrenser for lønnsinnberetningsplikten. Departementet vurderer konsekvensene av å innføre regler tilsvarende fastlandsreglene på dette punktet, herunder en egen høyere beløpsgrense for frivillige organisasjoner. Også på Svalbard vil en beløpsgrense for lønnsoppgaveplikt innebære skattefritak for lønnsutbetalinger under beløpsgrensen.

       Det svares ikke arbeidsgiveravgift ved utbetalinger av lønn og annen godtgjørelse på Svalbard.

       Det svares ikke merverdiavgift ved omsetning av varer og tjenester på Svalbard.

       Departementet foreslo i høringsnotatet ingen spesielle lempninger i skatte- og avgiftsreglene for frivillige organisasjoner på Svalbard.

       Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til departementets forslag om ikke å innføre spesielle lempninger i skatte- og avgiftsreglene for frivillige organisasjoner på Svalbard.

Komiteens merknader

       Komiteen tar orienteringen til etterretning. Komiteen har merket seg at departementet arbeider med regler om omfanget av oppgaveplikten for frivillige organisasjoner på Svalbard med sikte på endelig vedtak til høsten, jf. svalbardskatteloven § 4-5 annet ledd.

14.7 Økonomiske og administrative konsekvenser

14.7.1 Økonomiske konsekvenser

Sammendrag

       Forslagene innebærer at veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner får:

       Det foreligger ikke datagrunnlag som gjør det mulig å beregne provenykonsekvensene av disse forslagene direkte. Blant annet kan ikke frivillige organisasjoner skilles ut i Skattedirektoratets registre. Det har også vist seg vanskelig å få utført mer sjablonmessige beregninger av provenyvirkningene. Dette har sin bakgrunn i at det er grunn til å vente tilpasninger til regelverket i form av at organisasjonene, i større grad enn tidligere, vil foreta en oppdeling i mindre enheter som organiseres med eget styre og regnskap, for dermed å få egne grensebeløp mht. fritak for arbeidsgiveravgift, skatteplikt og plikt til registrering i merverdiavgiftsmantallet.

       Departementet antar at det er grunn til å regne med et visst provenybortfall som følge av fritaket for arbeidsgiveravgift, og hevning av grensebeløpet for registrering i merverdiavgiftsmantallet. Når det gjelder hevning av fribeløpet fra skattepliktig omsetning, antas dette å ha relativt liten innvirkning på provenyet, ettersom bare et fåtall av de frivillige organisasjonene i dag har skattepliktig omsetning.

Komiteens merknader

       Komiteen tar orienteringen til etterretning.

14.7.2 Administrative konsekvenser

       De foreslåtte forenklinger i arbeidsgiverrutinene antas å medføre vesentlige lettelser i det administrative arbeidet med dette hos de frivillige organisasjonene. Organisasjonene må bruke noe tid på å sette seg inn i rutinene for bruk av den nye forenklede lønnsblanketten, men blanketten forutsettes utformet slik at dette ikke skal føre til mye arbeid i den enkelte organisasjon. Departementet antar også at omfanget av dette arbeidet kan reduseres ved utarbeidelse av informasjonsmateriell fra Skattedirektoratet.

       For ligningsmyndighetene må det påregnes noe arbeid med å sette seg inn i de nye reglene, særlig når det gjelder forenklingene i arbeidsgiverrutinene og fritaket for arbeidsgiveravgift. Utarbeidelse av informasjonsmateriell kan imidlertid bidra til å lette dette arbeidet. Det må videre påregnes et visst behov for øket kontroll med om vilkårene for å benytte lempningene er tilstede. På den annen side kan man regne med at de foreslåtte endringene på disse punktene etter hvert vil føre til redusert arbeidsmengde hos ligningsmyndighetene, særlig på innkrevingssiden.

       For lettelsene i skatteplikten og merverdiavgiftsplikten består endringene i det vesentlige i hevning av eksisterende beløpsgrenser. Disse endringene antas derfor ikke å føre til noe særlig øket arbeidsmengde for ligningsmyndighetene.

       Samlet sett antar departementet at lempningsforslagene ikke medfører behov for særlige tiltak på den administrative siden.

Komiteens merknader

       Komiteen tar orienteringen til etterretning.

14.8 Tidspunkt for ikrafttredelse

       Departementet foreslår at reglene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1998.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til ikrafttredelsestidspunkt.