15.1 Innledning og gjeldende rett

Sammendrag

       I Dok.nr.8:35 (1996-1997) fremmet stortingsrepresentantene Solveig Sollie og Einar Steensnæs følgende forslag:

       På bakgrunn av forslaget i Dok.nr.8:35 (1996-1997) gjorde Stortinget 20. juni 1997 følgende vedtak:

       Departementet har på denne bakgrunn vurdert en ordning med inntektsfradrag for gaver til frivillige organisasjoner.

15.2 Historikk m.v.

Sammendrag

       Etter skatteloven § 44 femte ledd kan det kreves fradrag i inntekt for tilskudd til institutt som under medvirkning av staten forestår vitenskapelig forskning (forskningsgaver). Regelen i skatteloven § 44 femte ledd utvider fradragsretten som følger av hovedregelen i skatteloven § 44 første ledd slik at både lønnsmottakere og næringsdrivende kan kreve fradrag også for tilskudd som ikke har tilknytning til skattyterens egen inntektsskapende aktivitet. Fradragsrett etter § 44 femte ledd omfatter i dag blant annet også tilskudd til forskning i regi av ideelle organisasjoner som Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke og Landsforeningen mot kreft. Tilsvarende gjelder bestemmelsen fradragsrett for tilskudd til institutt som under medvirkning av staten forestår yrkesopplæring som kan ha betydning for den skattepliktige i hans ervervsvirksomhet.

       Utover ordningen med fradragsrett for forskningsgaver m.v. etter skatteloven § 44 femte ledd, er ikke gaver til veldedige og allmennyttige organisasjoner fradragsberettiget. Økonomiske bidrag er imidlertid fradragsberettiget i den utstrekning det anses som « utgifter til inntektens ervervelse », jf. skatteloven § 44 første ledd. Dette innebærer at bidrag ytet i tilknytning til en reklame- eller sponsoravtale, hvor bidragsyteren får gjenytelser i form av eksponering av firmanavn eller på andre måter som står i rimelig forhold til bidragets størrelse, normalt vil anses som en fradragsberettiget utgift.

       Det er for øvrig en rekke særlige skatte- og merverdiavgiftsregler som kommer de fleste frivillige organisasjonene til gode, med fritak for inntekts- og formuesskatt, en særlig grense for plikt til å registrere seg i merverdiavgiftsmanntallet mv. Departementet viser til den nærmere beskrivelse med forslag til en rekke ytterligere lempninger i kap. 14 i Ot.prp.nr.1 (1997-1998).

       Spørsmålet om gaver til frivillige organisasjoner bør være fradragsberettiget, og eventuelt hvordan en slik ordning bør utformes, har vært vurdert tidligere. Dette er nærmere omtalt i Ot.prp.nr.1 (1997-1998) kap. 15.2.

       Departementet har rettet forespørsler til en rekke land hvor det gis skattefritak for gaver til ulike ideelle formål. På grunn av den tiden en har hatt til rådighet har ikke alle landene rukket å svare. I Ot.prp.nr.1 (1997-1998) kap. 15.4 redegjøres det kort for de ulike ordningene.

Komiteens merknader

       Komiteen tar orienteringen til etterretning.

15.3 En skisse til regler om rett til å kreve fradrag ved inntektsfastsettelsen for gaver til frivillige organisasjoner

Sammendrag

       På bakgrunn av Stortingets anmodning har departementet vurdert hvordan en eventuell ordning med fradragsrett for gaver til frivillige organisasjoner kan utformes. En har i den sammenheng vurdert et regelverk som er utformet etter samme prinsipper som ordningen med inntektsfradrag for tilskudd til vitenskapelig forskning og yrkesopplæring, jf. skatteloven § 44 femte ledd. I Ot.prp.nr.1 (1997-1998) kap. 15.5 gjennomgås departementets skisse til regler.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte, viser til at regjeringen Bondevik vil vurdere videre spørsmålet om fradragsrett ved gaver til frivillige organisasjoner, jf. Ot.meld. nr. 2 (1997-1998). Det vises også til de foreslåtte skatte- og avgiftslempninger for frivillige organisasjoner, som disse medlemmer har gitt sin støtte til. Flertallet tar så langt departementets orientering til etterretning. Samtidig vil disse medlemmer understreke den betydningen de frivillige organisasjoner har for å skape gode nærmiljøer og et varmere samfunn.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at gjennomgangen i kap. 15.5 i Ot.prp.nr.1 (1997-1998) viser at en eventuell fradragsordning reiser en rekke vanskelige avgrensningsproblemer mht. hvilke organisasjoner som skal omfattes, hvilke krav som skal stilles mht. organisasjon, utbredelse, medlemsaktivitet osv. Uansett hvordan disse grensene trekkes vil det skapes uklarhet og til dels store ligningsadministrative problemer med å vurdere hvilke organisasjoner som tilfredsstiller kravene.

       Disse medlemmer viser også til at det vil kreve betydelige ligningsadministrative ressurser for å sikre tilfredsstillende oppgaver fra organisasjonene, kontroll av at disse tilfredsstiller oppstilte krav osv. Ordningen vil også medføre en ytterligere komplisering av skattesystemet.

       I Innst.S.nr.286 (1996-1997) vises det til at tilsvarende ordninger med fradrag ved inntektsfastsettelsen for gaver til frivillige organisasjoner er kjent fra Danmark, Finland, Nederland, Belgia, Tyskland og Frankrike.

       Disse medlemmer vil påpeke at en ordning med fradragsrett for gaver til frivillige organisasjoner blant de skandinaviske land bare er innført i Danmark. Ordningen i Finland er mer restriktiv, jf. omtalen under kap. 15.4.3 i Ot.prp.nr.1 (1997-1998), og tilsvarer i hovedsak den eksisterende fradragsretten i skatteloven § 44 femte ledd, selv om den er noe videre. I Sverige er det ingen fradragsrett for gaver.

       Disse medlemmer antar at en gavefradragsordning vil kunne få utilsiktede virkninger i form av misbruk og omgåelse. En slik ordning vil derfor måtte følges opp av ligningsmyndighetene gjennom kontroller som vil kunne bli ressurskrevende.

       Disse medlemmer viser også til at støtte til frivillige organisasjoner i form av fradragsrett for gaver må vurderes i forhold til direkte støtte i form av bevilgninger. Fradragsrett for gaver vil være mindre målrettet mht. hvilke formål og hvilke typer organisasjoner en ønsker å støtte, i forhold til direkte støtte i form av bevilgninger. En vil også ved direkte støtte ha langt bedre muligheter for kontroll med at midlene nyttes i samsvar med forutsetningene, jf. St.meld. nr. 27 (1996-1997) Om statens forhold til frivillige organisasjoner. Etter disse medlemmers vurdering bør støtte gjennom særskilte skattelempinger bare være et begrenset supplement til direkte støtte.

       Etter disse medlemmers vurderinger bør eventuelle skattelempinger særlig komme små lokale organisasjoner til gode. Med de krav som må stilles for å få en fradragsordning til å fungere, mht. organisering, etablering av innberetningsrutiner m.v., jf. kap. 15.5 i Ot.prp.nr.1 (1997-1998), vil en fradragsordning klart favorisere store organisasjoner med en profesjonell administrasjon og et etablert apparat for markedsføring av organisasjonen. Etter disse medlemmers vurdering er derfor de tiltak som er foreslått i kap. 14 i Ot.prp.nr.1 (1997-1998) (med enklere arbeidsgiverrutiner, fritak for arbeidsgiveravgift innen visse grenser og heving av grensene for inntektsskatt og plikt til registrering i merverdiavgiftsmanntallet ved næringsvirksomhet) langt bedre virkemidler når en skal nytte skatte- og avgiftssystemet til å styrke de frivillige organisasjonenes økonomi.

       Etter en samlet vurdering er disse medlemmer derfor kommet til at en ikke bør innføre en ordning med fradragsrett for frivillige organisasjoner.