6.1 Endring av aksjerabattene ved formuesligningen
Sammendrag - regjeringen Bondevik
I Ot.prp.nr.1 (1997-1998) kap. 6 avsnitt 6.2 foreslo den forrige regjeringen å fjerne aksjerabattene ved formuesligningen. Det ble foreslått at børsnoterte aksjer, SMB-noterte aksjer og grunnfondsbevis skulle verdsettes til 100 % av kursverdien. Verdien av andeler i aksjefond skulle verdsettes til 100 % av andelsverdien. Ikke børsnoterte aksjer i norsk selskap ble foreslått verdsatt til 100 % av aksjenes forholdsmessige andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi. Ikke børsnoterte aksjer i utenlandsk selskap ble foreslått verdsatt til 100 % av antatt omsetningsverdi.
I Ot.meld. nr. 2 (1997-1998) trekker regjeringen Bondevik tilbake forslaget om endringer i aksjerabattene.
Regjeringen Bondevik er enig i at børsnoterte aksjer og grunnfondsbevis bør kunne verdsettes til 100 % av kursverdien, og at andeler i verdipapirfond verdsettes til 100 % av andelsverdien. Regjeringen Bondevik fremmer derfor tilsvarende forslag om dette som i Ot.prp.nr.1 (1997-1998).
Regjeringen Bondevik foreslår at ikke børsnoterte aksjer verdsettes til 70 % av aksjenes forholdsmessige andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi.
SMB-noterte aksjer verdsettes i dag til 30 % av kursverdien, og ikke børsnoterte aksjer i utenlandsk selskap verdsettes til 30 % av antatt omsetningsverdi.
En økning til 100 % verdsettelse synes også her å være for streng. Departementet foreslår samme rabatt som for vanlige norske, ikke børsnoterte aksjer, dvs. at SMB-noterte aksjer verdsettes til 70 % av kursverdien, og at ikke børsnoterte aksjer i utenlandsk selskap verdsettes til 70 % av antatt omsetningsverdi.
Det vises til forslag til endring i selskapsskatteloven § 2-2 nr. 1 og 2. Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1998.
Komiteens merknader
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at ikke børsnoterte aksjer etter selskapsskatteloven § 2-2 verdsettes til 30 % av aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi. Børsnoterte aksjer, grunnfondsbevis og andeler i aksjefond verdsettes til 75 % av kursverdien.
Disse medlemmer viser til at regjeringen Jagland som ledd i omleggingen i formuesskattereglene foreslo at aksjerabattene fjernes. Ikke børsnoterte aksjer skal etter forslaget verdsettes til 100 % av aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi. Ikke børsnoterte aksjer i utenlandske selskap verdsettes til 100 % av antatt salgsverdi. Børsnoterte aksjer, grunnfondsbevis og andeler i aksjefond skal etter forslaget verdsettes til 100 % av kursverdien.
Disse medlemmer viser til regjeringen Jaglands forslag om endring av aksjerabattene ved formuesligningen og fremmer følgende forslag:
« I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 2-2 nr. 1 skal lyde:
Ved ligningen av børsnoterte aksjer legges kursverdien pr. 1. januar i ligningsåret i alminnelighet til grunn. Ved ligningen av aksjer notert på SMB-listen ved Oslo Børs legges kursverdien pr. 1. januar i ligningsåret til grunn. Verdien av grunnfondsbevis som nevnt i § 2-1 nr. 2 ansettes til kursverdien pr. 1. januar i ligningsåret eller, for så vidt kurs ikke noteres eller kjennes, til den antatte salgsverdi. Verdien av andeler i verdipapirfond ansettes til andelsverdien pr. 1. januar i ligningsåret.
§ 2-2 nr. 2 skal lyde:
Ikke børsnoterte aksjer verdsettes til aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året forut for ligningsåret, fordelt etter pålydende. Departementet kan gi nærmere forskrift om beregningen av verdien og fastsette skjema til bruk ved beregningen. Departementet kan ved forskrift bestemme at verdsettelse av ikke børsnoterte aksjer som er undergitt annen kursnotering, skal verdsettes som bestemt i første ledd.
Ikke børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper verdsettes til aksjenes antatte omsetningsverdi 1. januar i ligningsåret. »
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde viser til at regjeringa Bondevik i sitt budsjettframlegg har reversert ein del av skatteskjerpinga særleg for små- og mellomstore bedrifter som låg i endringa av verdifastsettinga på ikkje børsnoterte aksjar i regjeringa Jagland sitt budsjettframlegg.
Desse medlemene syner til at Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har hatt møter med Framstegspartiet og Høgre om statsbudsjettet, og vil i forståing med desse partia om subsidiær støtte til et justert sentrumsopplegg, gjere framlegg om endring i høve til regjeringa Bondeviks lovendringsforslag. Desse medlemene gjer framlegg om ein vidare reduksjon i verdifastsetjingssatsen for ikkje børsnoterte selskap frå 70 % til 65 %.
Desse medlemene gjer framlegg om fylgjande vedtak:
« I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 2-2 nr. 2 skal lyde:
Ikke børsnoterte aksjer verdsettes til 65 % av aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året forut for ligningsåret, fordelt etter pålydende. Departementet kan gi nærmere forskrift om beregningen av verdien og fastsette skjema til bruk ved beregningen. Departementet kan ved forskrift bestemme at verdsettelse av ikke børsnoterte aksjer som er undergitt annen kursnotering, skal verdsettes som bestemt i nr. 1.
Ikke børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper verdsettes til 65 % av aksjenes antatte omsetningsverdi 1. januar i ligningsåret. »
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kan ikke støtte forslaget om å redusere aksjerabattene i formuesskatteligningen. Formuesskatten er en ekstra skatt som styrer penger vekk fra investeringer og over til forbruk, og er derfor en skatt som oppmuntrer til å redusere investeringsnivået i privat sektor - stikk i strid med en ønsket utvikling for nasjonaløkonomien.
Disse medlemmer fremholder at formuesskatten må betales uavhengig av betalingsevne, og således representerer en tung bør spesielt for små og mellomstore familieeide bedrifter i dårlige år.
Disse medlemmer understreker at gjeldende verdsettelse av aksjer for formuesskatteformål er et nødvendig bidrag til å oppmuntre til nødvendig kapitaltilgang til norske bedrifter fra norske småsparere.
Disse medlemmer vil subsidiært støtte forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
Komiteens medlemmer fra Høyre kan ikke slutte seg til forslaget om å øke verdsettelsen av aksjer for formuesskatteformål. Formuesskatten representerer et hinder i bestrebelsene for å utvikle et bredt, privat og nasjonalt eierskap. Den bidrar til at det blir vanskeligere å oppnå bedre kapitaltilgang og effektiv ressursbruk. Dette skyldes at formuesskatten representerer en ekstra skatt på kapitalavkastning, og derved svekker motivasjonen for sparing og investering i Norge. I lys av dette er det et alvorlig skritt i gal retning å øke skattleggingen av aksjer.
Tendensen i Europa er at flere og flere land avvikler formuesskatten. Fra 1997 har Danmark og Tyskland opphevet den, slik at av de 15 EU-landene er det kun seks land som nå har formuesskatt. Blant disse er Sverige. Sveriges skatteminister har nylig uttalt at formuesskatt på sikt bør avvikles der. Av de seks EU-landene som fortsatt har formuesskatt er det kun Luxembourg som ikke opererer med formelle lempninger i skattlegging av unoterte aksjer. Det foreligger lang praksis for å gi rabatt på unoterte aksjer. I 1982 ble det således introdusert en rabatt på 25 %, som ble økt til 50 % i 1983, kombinert med at verdsettelsen skulle baseres på selskapets likvidasjonsverdi. Dette verdsettelsesprinsipp gjaldt frem til 1992. Selve likvidasjonsverdien ble beregnet etter gunstige regler, hvoretter blant annet latente skatteforpliktelser både hos selskap og aksjonær ble tatt hensyn til.
En verdsettelse basert på 100 % av selskapets skattemessige verdier som ble vedtatt våren 1991, vakte sterke reaksjoner hos et samlet næringsliv. En verdsettelse basert på 100 % av selskapets skattemessige verdier medførte at verdien økte med minst 250 %. I flere tilfeller økte verdien med 400 % og mer. På sikt ville dessuten også selskapets skattemessige verdier over tid bli høyere enn tidligere, slik at dette i seg selv ville innebære en ytterligere skjerpelse. Dette fordi reformen medførte reduserte avskrivningssatser på de fleste driftsmidler. Reaksjonene foranlediget at dagens rabatt på 70 % ble vedtatt samme høst. Rabatten må ses som en videreføring av tidligere ordning, dog slik at aksjeverdien ble øket i forhold til tidligere.
Forslaget om fjerning av rabatten på ikke børsnoterte aksjer kombinert med en skattesats på 1,1 % medfører at formuesskatten på slike aksjer øker med 144 %, dvs. at skatten vil utgjøre nesten 2,5 ganger dagens skatt.
Disse medlemmer vil minne om at formuesskatten må betales uavhengig av betalingsevne: også i år der bedriften går underskudd må eierne betale formuesskatten fullt ut. For mindre bedrifter som har bygget opp en viss egenkapital, vil den foreslåtte økte formuesskatten utgjøre relativt store beløp for eierne. For å betale formuesskatten vil eierne måtte ta ut større utbytte, og dette tapper bedriftene for egenkapital. Mindre bedrifter kan normalt ikke basere seg på aksjemarkedet for å hente inn ny egenkapital, men finansiere veksten gjennom tilbakeholdt overskudd.
Eierne har ikke mulighet til å finansiere formuesskatt ved å selge ut deler av aksjekapitalen fordi det som regel ikke eksisterer noe marked for mindre poster i familieeide bedrifter. Det kan heller ikke være en ønskelig utvikling at entreprenører i mindre bedrifter må selge seg ut. Det er nettopp gjennom satsing i egen virksomhet mye av de private entreprenørenes styrke ligger. Dagens verdsettelsesregler reflekterer nettopp at ikke børsnoterte aksjer er lite likvide.
Forholdet er videre at verdien på næringsformue varierer med eierform. Unoterte aksjer er som nevnt ofte lite omsettelige. Den pris som oppnås ved salg av aksjene er derfor gjennomsnittlig betydelig lavere enn den selskapets verdier skulle tilsi. En rabatt på unoterte aksjer reflekterer derfor de faktiske forhold.
Disse medlemmer vil subsidiært støtte forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti registrerer med tilfredshet at Arbeiderpartiet nå støtter Sosialistisk Venstrepartis forslag - som er fremmet gjentatte ganger i Stortinget - om å fjerne rabatten for aksjer ved verdsetting av formue. Dette medlem vil imidlertid peke på at dette bare er en av mange nødvendige omlegginger som må til for å få et mer rettferdig skattesystem der prinsippet om skatt etter evne gjelder. Dette medlem viser til forslag fra Sosialistisk Venstreparti i denne budsjettbehandlingen om en mer rettferdig kapitalbeskatning, og til felles merknad og forslag sammen med Arbeiderpartiet foran.
6.2 Endringer i arveavgiftsloven
Sammendrag
Etter arveavgiftsloven § 11A første ledd første punktum skal verdien av ikke børsnoterte aksjer fastsettes etter selskapsskatteloven § 2-2 nr. 2, det vil si til 30 % av aksjenes skattemessige formuesverdi. Aksjer i utenlandske selskaper som ikke er børsnoterte, skal verdsettes til 30 % av aksjenes antatte omsetningsverdi 1. januar i ligningsåret. Departementet har lagt til grunn at aksjer i utgangspunktet skal verdsettes til selskapets skattemessige formuesverdi pr. 1. januar i året for rådighetservervet.
Det tilsiktes ikke noen endring i arveavgiftsreglene som følge av forannevnte endringsforslag i selskapsskattelovens regler om formuesbeskatning av aksjer. Det er da nødvendig å endre arveavgiftsloven § 11A første ledd første punktum, slik at det der fremgår at overførte aksjer fortsatt kan verdsettes til 30 % av aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi. Det foreslås videre at verdsettelsen av utenlandske aksjer fortsatt skal være 30 % av selskapets formuesverdi. Arveavgiftsloven § 11A blir da en selvstendig rabattbestemmelse.
Reglene om verdsettelse av ikke børsnoterte aksjer ved beregning av arveavgift vil inngå i en generell revisjon av arveavgiftsreglene som departementet vil starte på et senere tidspunkt.
Det vises til forslag til endring i arveavgiftsloven § 11A første ledd i Ot.prp.nr.1 (1997-1998). Det foreslås at endringen trer i kraft med virkning for arv og gaveoverføringer 1. januar 1998 eller senere.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag om at overførte aksjer fortsatt kan verdsettes til 30 % av aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi, jf. arveavgiftsloven § 11A første ledd.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte, vil vise til Innst.S.nr.290 (1996-1997) hvor komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen fremmet forslag om å redusere satsen for arveavgift i forbindelse med generasjonsskifte i ikke børsnoterte aksjeselskap og at Regjeringen skulle utrede tilsvarende ordninger for andre selskapsformer. Flertallet vil videre vise til at Senterpartiet i denne innstillingen ga uttrykk for behovet for å lette arveavgiften ved generasjonsskifte slik at man hindret at generasjonsskifte medførte tapping av egenkapitalen i bedriften.
Flertallet vil vise til at nærmere 40 % av alle familieeide bedrifter i Norge planlegger generasjonsskifte i løpet av de kommende 10 årene. Arveavgiftsreglene er for disse selskapene svært viktig for selskapene i denne prosessen. Flertallet vil understreke at dette medfører at arveavgiftsreglene vil ha betydning for beslutninger som vil bli fattet i løpet av nær fremtid i bedrifter som representerer flere hundre tusen arbeidsplasser i Norge og som er grunnstammen i sysselsettingen i Distrikts-Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte konstaterer at partier som representerer et flertall i Stortinget før valget i høst har gitt uttrykk for at de enten vil fjerne arveavgiften eller lempe reglene for verdsettelse i forbindelse med generasjonsskifte i ikke børsnoterte selskap. På denne bakgrunn vil disse medlemmer foreslå at verdsettelsen i ikke børsnoterte selskaper i forbindelse med generasjonsskifte ikke innlemmes i den varslede store gjennomgang av arveavgiftsreglene. Disse medlemmer vil foreslå at denne delen av arveavgiftsreglene behandles raskere og gjøres ferdig slik at Regjeringen kan presentere et opplegg for redusert arveavgift i forbindelse med budsjettbehandlingen for 1999.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Statsbudsjettet for 1999 fremme forslag om å endre arveavgiftsloven av 19. juni 1964 nr. 14 § 11A, ved å redusere satsen for verdsettelse av aksjer og andeler i ikke børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper. »
6.3 Endringer i verdsettelsen av skip m.v.
Sammendrag
Formuesverdsettelsen av skip er regulert i Skattedirektoratets takseringsregler fastsatt av Skattedirektoratet i medhold av ligningsloven § 7-1 og delegeringsvedtak av 22. januar 1982. Verdsettelsesreglene for skip gjelder også for borefartøyer, boligrigger og fiskefartøyer.
Etter takseringsreglene skal nybygde skip i leveringsåret verdsettes til 55 % av kostpris. Fra år 2 til og med år 15 skjer verdsettelsen etter en skala med utgangspunkt i 15 % reduksjon av foregående års formuesverdi. Dette omregnes til årlige prosentandeler av opprinnelig kostpris. Eksempelvis får et 1 år gammelt skip en skattemessig verdi i formuesskatten på 47 % av kostpris, et 2 år gammelt skip får 40 % som verdi, et 3 år gammelt skip får 34 % osv. Årlig reduksjon er således atskillig mindre enn 15 % av opprinnelig kostpris. Skip som er eldre enn 15 år verdsettes til 6 % av kostpris. Dersom det på grunn av spesielle markedsforhold m.v. godtgjøres at salgsverdien for et skip vil være lavere enn den beregnede formuesverdi, kan salgsverdien legges til grunn.
For brukte skip skal kostprisen som ny legges til grunn selv om skipet skifter eier. Eierskifte for skipet, og dermed kjøpesummen for brukte skip, påvirker i hovedsak ikke verdsettelsen.
Som et ledd i omleggingen av formuesskattereglene foreslår departementet at nybygde skip verdsettes til 85 % av kostpris i leveringsåret. Deretter reduseres foregående års verdi med 15 %. Omregnet til prosentandel av kostpris får da et 1 år gammelt skip en verdi på 72 %, et 2 år gammelt skip en verdi på 61 %, et 3 år gammelt skip får 52 % osv.
Det foreslås videre at et skips formuesverdi ikke kan settes lavere enn 10 % av kostpris.
Forslagene vil også omfatte skip etter eierskifte.
Endringene i formuesverdsettelsen for skip får også virkning for borefartøyer, boligrigger, fiskefartøyer og taubåter.
Dersom det på grunn av spesielle markedsforhold, skader m.v. godtgjøres at salgsverdien for et skip er lavere enn den beregnede formuesverdi, kan fortsatt salgsverdien legges til grunn.
Departementet foreslår at reglene skal få virkning fra og med inntektsåret 1998.
Ved verdsettelsen av ikke børsnoterte aksjer er det aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året forut for ligningsåret som er avgjørende. For at endringene skal få virkning fra og med inntektsåret 1998 for aksjonærer i ikke børsnoterte selskaper, må de foreslåtte verdsettelsesreglene for skip få virkning for verdsettelsen av skip i ikke børsnoterte selskaper fra og med inntektsåret 1997. Dette vil ikke få betydning for selskapenes skatteplikt ettersom aksjeselskaper ikke er formuesskattepliktige.
Forslagene forutsetter ikke lovendring, da sjablonreglene for formuesverdsettelse av skip er fastsatt i Skattedirektoratets takseringsregler. Departementet vil be Skattedirektoratet om å tilpasse takseringsreglene til dette opplegget.
Departementet viser for øvrig til omtale i kap. 5.3.7 i Nasjonalbudsjettet 1998.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, slutter seg til at formuesverdsettelsen av skip endres slik at nybygde skip verdsettes til 85 % av kostpris i leveringsåret og at et skips formuesverdi ikke kan settes lavere enn 10 % av kostpris.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte går imot forslaget til endret verdsetting av skip. Argumentet om at det er urimelig at rederne skal få en særskilt rabatt i formuesskatten ved verdsettelsen av skip, og at dette medvirker til skattemessig motiverte investeringer i skip, er etter disse medlemmers syn ikke gyldig i praksis. Dersom en sammenligner med verdsettingen av aktiva i andre næringer, finner en at det også der er betydelig lavere formuesskatteverdsetting enn de faktiske markedsverdier skulle tilsi. Eiendom har for eksempel betydelig lavere ligningsverdi enn markedsverdi. Opparbeidete immaterielle rettigheter beskattes ikke i ikke børsnoterte selskaper. « Goodwill » inngår ikke i formuesskattegrunnlaget. Bedrifter der disse elementene inngår i markedsverdien vil følgelig få en svært lav verdsetting i formuesskatten i forhold til markedsverdien, ofte i betydelig omfang. Det er dermed ikke slik at alle andre aktiva i dag verdsettes høyere enn skip.
Disse medlemmer viser videre til at dagens regler også har som begrunnelse de sterke verdisvingningene som skip er utsatt for.
Disse medlemmer mener at formuesskatten må avvikles. En avvikling av formuesskatten vil også eliminere problemene knyttet til ulik verdsetting av ulike formuesobjekter. Disse medlemmer vil arbeide for en slik avvikling.
6.4 Endringer i satsen ved formuesskatt til kommunene
Sammendrag
Departementet legger fram forslag om at høyeste sats ved beregningen av formuesskatt til kommunene blir satt ned fra 1 % til 0,7 %.
Som en forenkling legges det også fram forslag om at høyeste sats skal gjelde når kommuner ikke har vedtatt en lavere sats. Dermed slipper kommunene å måtte gjøre nytt skattevedtak for hvert enkelt inntektsår.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at høyeste sats ved beregningen av formuesskatt til kommunen settes ned til 0,7 %, jf. skattelovens § 72 første ledd.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen Jagland foreslo at det innføres ulike fribeløp i formuesskatten til kommunene avhengig av skatteklasse, og at fribeløpene økes fra 120.000 kroner til 140.000 kroner i klasse 1 og til 200.000 kroner i klasse 2.
Disse medlemmer viser til regjeringen Jaglands forslag til endring av aksjerabattene ved formuesligningen og fremmer følgende forslag:
« I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 79 skal lyde:
Skattepliktige som etter § 75 har krav på skattefritt fradrag i inntekten, skal ha et skattefritt fradrag i formuen på kr 140.000 i klasse 1 og kr 200.000 i klasse 2. Når skattyteren er skattepliktig til flere kommuner gjelder reglene i § 75 siste ledds første og annet punktum tilsvarende for formuen. »
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte fremmer forslag om at fribeløpet ved formuesskatten til kommunene økes til kr 160.000 i klasse 1 og kr 230.000 i klasse 2, og at formuesskatten av kommunene kan settes til 0.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 72 første ledd skal lyde:
Formuesskatten til kommunene må ikke utgjøre mer enn kr 7 av hvert kr 1.000.
§ 79 skal lyde:
Skattepliktige som etter § 75 har krav på skattefritt fradrag i inntekten, skal ha et skattefritt fradrag i formuen på kr 160.000 i klasse 1 og kr 230.000 i klasse 2. Når skattyteren er skattepliktig til flere kommuner, gjelder reglene i § 75 siste ledds første og annet punktum tilsvarende for formuen. »
Disse medlemmer vil subsidiært støtte forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre syner til regjeringa Bondevik sitt budsjettopplegg, og tek til etterretning at Regjeringa vil kome attende til endringa av botnfrådraget i formuesskatten når Innst.S.nr.143 (1997-1998) skal fylgjast opp. Desse medlemene syner også til det politiske grunnlaget for regjeringa Bondevik, der ein tar sikte på å auke fribeløpet for formuesskatten i 1999-budsjettet. Desse medlemene vil vidareføre dagens botnfrådrag i 1998.