I proposisjonen foreslås det at den EØS-tilpassede versjonen av Europaparlamentets og Rådets forordning (EF) nr. 1610/96 om innføring av et supplerende beskyttelsessertifikat for plantefarmasøytiske produkter gjennomføres i norsk rett ved en ny § 62 b i patentloven.
På grunn av den omfattende utprøvingen som mange plantefarmasøytiske produkter må igjennom før de kan omsettes eller bringes i handelen, er den « effektive » patenttiden for plantefarmasøytiske produkter ofte vesentlig kortere enn for andre patenterte oppfinnelser. Det er ikke uvanlig at halvparten av patenttiden på tyve år har forløpt før det blir gitt markedsføringstillatelse. For å bøte på dette vedtok Europaparlamentet og Rådet i EU 23. juli 1996 en forordning om innføring av et supplerende beskyttelsessertifikat for plantefarmasøytiske produkter. Forordningen gir regler om en forlengelse av beskyttelsestiden på inntil fem år ved utstedelse av et « supplerende beskyttelsessertifikat ».
EØS-komiteen vedtok 31. juli 1997 å innlemme forordningen med enkelte tilpasninger i EØS-avtalen. Fordi gjennomføringen av forordningen i norsk rett krever lovendring, ble vedtaket fattet med forbehold om Stortingets samtykke. Stortinget er blitt anmodet om å gi slikt samtykke i St.prp. nr. 3 (1997-1998). Dersom Stortinget samtykker til innlemmelsen av forordningen i EØS-avtalen, vil fristen for gjennomføringen av forordningen i norsk rett være 2. januar 1998.
Ingen av høringsinstansene har gitt uttrykk for innvendinger mot lovforslaget.
Forordningen er utformet etter mønster av en rådsforordning om innføring av et supplerende beskyttelsessertifikat for legemidler, og med noen få unntak er bestemmelsene i de to forordningene identiske. Bakgrunnen for dette er at patentering av plantefarmasøytiske produkter og legemidler et stykke på vei reiser samme type problemer. Vilkårene for meddelelse av beskyttelsessertifikater og virkningen av sertifikatene fremgår av forordningen, jf. i første rekke artiklene 3 til 5 og 13.
Det foreslås å gjennomføre forordningen i norsk rett på samme måte som det er gjort for forordningen om legemidler, jf. patentloven § 62 a, ved å føye til en ny § 62 b i patentloven. Lovendringen bør tre i kraft samtidig med at forordningen får anvendelse for Norge, det vil si 2. januar 1998.
Lovendringen vil neppe få målbare økonomiske og administrative konsekvenser for Patentstyret, som skal motta og behandle søknadene om forlenget beskyttelsestid. Forslaget vil føre til en viss økning i prisene på enkelte plantefarmasøytiske produkter en viss periode fordi ordningen medfører at det vil gå lengre tid før eventuelle billigere synonymprodukter kan komme på markedet.
Komiteen viser til
Innst.S.nr.40 (1997-1998) der det fremgår at komiteen anbefaler at Stortinget samtykker i å godkjenne EØS-komiteens vedtak om innføring av et supplerende beskyttelsessertifikat for plantefarmasøytiske produkter. Komiteen slutter seg til det fremlagte lovforslaget.
Komiteen viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre følgende
vedtak til lov:
om endring i lov av 15. desember 1967 nr. 9 om patenter (forlenget beskyttelsestid for plantefarmasøytiske produkter)
I.
I lov av 15. desember 1967 nr. 9 om patenter gjøres følgende endringer:
Overskriften i kapittel 9 a skal lyde:
Forlenget beskyttelsestid for enkelte produkter
I kapittel 9 a skal ny § 62 b lyde:
EØS-avtalen vedlegg XVII punkt 6 a (Europaparlamentets og Rådets forordning (EF) 1610/96 om innføring av et supplerende beskyttelsessertifikat for plantefarmasøytiske produkter) gjelder som lov med de endringer og tillegg som følger av protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 62 a annet til femte ledd gjelder tilsvarende.
II.
Loven trer i kraft 2. januar 1998.
Kongen kan gi nærmere overgangsregler.
|
Oslo, i justiskomiteen, den 10. desember 1997.
|
| Kristin Krohn Devold, |
Finn Kristian Marthinsen, |
Jan Simonsen, |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |