Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Sylvia Brustad, Odd Eriksen, Gard Folkvord, Aud Gaundal
og Signe øye, fra Kristelig Folkeparti, Olaf Gjedrem og Ivar østberg,
fra Høyre, Sverre J. Hoddevik og Erna Solberg, fra Senterpartiet,
Morten Lund, og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen,
har ingen merknader og slutter seg til de foreslåtte endringene
i eierseksjonsloven.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at kommunene har en viktig boligpolitisk rolle. Dette
gjelder ikke bare det generelle ansvar med å legge til
rette for boligutbygging, men flertallet vil peke
på kommunenes særlige lovpålagte ansvar
for å skaffe bolig til personer som selv ikke er i stand
til det.
Flertallet viser til at Regjeringen ved å fremme denne
proposisjonen følger opp Stortingets vedtak den 12. juni
1997 om å gi kommunene tilgang til å overta boliger
for utleie.
Flertallet har merket seg at regjeringen foreslår å gi
staten, fylkeskommunene og kommunene rett til å overta
inntil 10 pst. av andelene i et borettslag. Flertallet stiller
seg positiv til at en større andel av leiligheter i borettslag
nå kan erverves av kommunen og tildeles mennesker som er
i en vanskelig bosituasjon. Flertallet vil understreke
at boligsamvirket langt på vei, på frivillig grunnlag
har imøtekommet de behov som er blitt gjort gjeldende,
men at kommunene rapporterer at det er blitt stadig vanskeligere å få kjøpe
leiligheter i borettslag. Flertallet mener at de
foreslåtte lovendringene først og fremst vil komme til
anvendelse der hvor kommunene ikke har nødvendig tilgang
på utleieboliger. I tillegg mener flertallet at
kommunene ved en slik lovhjemmel står friere til å skaffe
seg utleieboliger over et større geografisk område. Flertallet mener
at kommunene må være særlig opptatt av
og ikke samle utleieboliger i såkalte «lavkostområder». Flertallet vil
peke på at når kommunene gis denne lovhjemmelen
til å overta inntil 10 pst. av andelene i et borettslag
er dette også et ønske om større grad
av integrering av vanskeligstilte i vanlige bomiljø som
f.eks. borettslag.
Flertallet vil understreke at det er kommunene som
har ansvar for å sikre en byutvikling hvor gode bomiljø utvikles. Flertallet forutsetter
derfor at en unngår opphoping av vanskeligstilte i enkelte
bydeler eller såkalte lavkostområder.
Flertallet har merket seg at en rekke høringsinstanser
kritiserer kommunene for manglende oppfølging av fremleiere.
Flertallet har merket seg at mange borettslag er
skeptisk til kommunenes tildelingspraksis fordi erfaringene har
vært negative. Flertallet mener derfor at
tildeling av kommunale leiligheter i borettslag må følges
opp aktivt fra kommunenes side. Kommunene har ansvaret for å gi
veiledning og bistand til personer eller familier som ut fra en
helhetlig vurdering trenger det for å klare en slik bosituasjon.
Slik bistand må gis for å bedre den enkeltes behov
og for å redusere antall konflikter med naboer og borettslag
til et minimum. Dersom konflikter oppstår må kommunens ansvar
for å følge opp klargjøres gjennom et
formalisert samarbeid mellom partene.
Komiteen viser til at flere høringsinstanser
har bedt om at det etableres ordninger som sikrer et formalisert
samarbeid mellom kommunene og borettslag. Et slikt samarbeidsorgan
kan etter komiteens mening ha som oppgave å drøfte
hvordan spredning av kjøp i boligmassen kan finne sted,
hvordan kommunen rent generelt følger opp sine fremleietakere eller
hvordan klager mot fremleietakere kan gis en konstruktiv oppfølging.
Komiteen vil med bakgrunn i de mange innspill
som er kommet foreslå følgende tillegg til boligbyggelagsloven:
«I lov 4. februar 1960 nr. 1 om boligbyggelag
gjøres følgende endringer:
§ 10 fjerde ledd fjerde punktum skal lyde:
Juridiske personer som nevnt i borettslagsloven § 13
femte ledd, og som har ervervet andel i tilknyttet borettslag, er
pliktig til på anmodning fra boligbyggelaget å delta
i et samarbeidsutvalg for behandling av erverv av andeler og forvaltning
av framleieforhold i de tilknyttede borettslagene.»
Komiteen ber departementet følge
nøye med i kommunenes praktisering av de nye lovreglene,
både med hensyn til spredning og oppfølging av
samarbeidet med borettslagene. Hvis forutsetningene om spredning
av kjøp ikke følges opp, eller kommunenes oppfølging
av kommunale leietakere i borettslag ikke bedres, bør Regjeringen
komme tilbake til Stortinget med saken i en egnet form.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
slutter seg for øvrig til de foreslåtte lovendringer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Torbjørn Andersen og Lodve Solholm, har merket seg den brede
motstand som er fremkommet mot de foreslåtte lovendringer
fra blant annet NBBL, OBOS, ABBL, BOB, USBL, Huseiernes landsforbund
og i tillegg en rekke borettslag.
Disse medlemmer mener det er primært
viktig å ta hensyn til den massive motstand fra boligbyggelagene
og borettslagene og den argumentasjon disse høringsinstansene
selv viser til.
Disse medlemmer har selvsagt stor forståelse
for formålet om en bedret boligsituasjon for vanskeligstilte
mennesker, men mener at integrering av disse i eksisterende borettslag
må bygge på frivillig samarbeid mellom kommunen
og de aktuelle borettslag, og ikke tvang slik loven legger opp til. Disse medlemmer viser
til at flere borettslag allerede i dag på frivillig grunnlag
har nedfelt i sine vedtekter at kommunen kan bli juridisk andelseier
med 10 pst. eller mer når fremleie er formålet
med ervervelse av denne eierandel. Disse medlemmer er
også av den oppfatning at dersom retten på inntil
10 pst. juridisk eierandel lovfestes, bør eventuelle andeler
boligbyggelaget selv eier tas med innenfor den totale rammen på 10
pst. juridiske eierandeler.
Disse medlemmer mener således at det
overordnede er å ta hensyn til synspunkt fra dem lovendringene
vil kunne berøre mest negativt, nemlig de som i dag bor
i borettslagene. Reaksjonen fra boligbyggelag og borettslag uttrykker
en til dels stor bekymring for at de foreslåtte lovendringene
vil kunne skape betydelige problemer i bomiljøene rundt
om i de ulike borettslag i fremtiden.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn understreke
det uheldige ved at stat, fylke og kommune obligatorisk vil kunne
erverve en så stor andel som 10 pst. i et borettslag med
fem eller flere andeler i de tilfeller dette strider sterkt imot
viljen til andelshaverne i borettslagene. Det enkelte borettslag
bør selv kunne få beholde et ansvar for å styre
forholdene i eget bomiljø gjennom tildeling av andeler.
Disse medlemmer vil påpeke at hensikten med
inntil 10 pst. kommunalt eierskap i borettslag er å skaffe
boliger til utleie for flyktninger og sosialt vanskeligstilte mennesker.
Disse medlemmer mener betydelige bomiljømessige
problemer kan oppstå når kommunene, fylke eller
stat med tvang skal kunne overta eierandeler i borettslag når
formålet med det offentliges eierskap er å skaffe
boliger til utleie for flyktninger eller personer med betydelige
sosiale problemer. Utfordringene kan bli store når disse
grupper skal presses inn i et eksisterende bomiljø mot
borettslagets vilje. Disse medlemmer vil sterkt beklage
det faktum at kommunene i dag ikke synes å ville ta noe
klart ansvar for verken atferden eller oppfølging av de
leietakere som bor i de kommunalt eide andelene i borettslagene.
Med ytterligere økning i antall kommunale andeler til utleie for
vanskeligstilte personer kan dette problemet øke. For mange
borettslag kan dette medføre store bomiljømessige
utfordringer der vanskelige konflikter kan bli veltet over på beboerne
i borettslagene. Dette er uakseptabelt. På denne bakgrunn
er det viktig at det blir opprettet et klarere formalisert samarbeidsorgan mellom
boligbyggelag/borettslag og kommunen. Kommunene bør
forpliktes til å delta i et slikt samarbeidsorgan for blant
annet å bli bedre i stand til å oppfylle sin søknadsplikt
om fremleie til konkrete personer, samt gi kommunen et klart ansvar
for oppfølging og eventuelle reaksjoner overfor sine fremleietakere.
Disse medlemmer mener det beste ville være
at borettslagene selv på frivillig og demokratisk grunnlag
gjennom sine vedtekter skal kunne bestemme andelen av juridiske
eierandeler i et borettslag. Spesielt må dette anses for å være
viktig når formålet med det juridiske eierskapet
er fremleie til nærmere definerte grupper beboere man må anta
vil kunne skape betydelige konflikter i borettslaget.
Disse medlemmer vil påpeke at når
borettslagene fratas retten til selv å råde over
disponering og eierskap av inntil 10 pst. av andelene i borettslagene representerer
dette en form for offentlig overtakelse som lett kan sammenlignes
med offentlig sosialisering av sivil eiendom. Rent praktisk kan
det oppfattes som et offentlig overgrep mot selvstyret i borettslagene,
selv om fremgangsmåten formelt sett legaliseres gjennom
lovgivningen.
Disse medlemmer uttrykker også en bekymring
for at kommunen ukritisk vil leie ut til personer som bidrar til å forverre
bomiljøet. Dersom bomiljøet oppfattes som lite
attraktivt vil ofte markedsprisen kunne bli betydelig redusert,
med de økonomiske tap det kan påføre
uskyldige naboer. Også for å forebygge denne siden
av saken er tidligere nevnte samarbeidsorgan viktig.
Disse medlemmer vil også understreke
at loven rent matematisk gir rett for kommune, fylke eller stat
til å erverve maksimalt én leilighet i borettslag med
fra fem til 19 boliger. Når det er mellom fem til 19 leiligheter
i et borettslag kan kommunene erverve høyst én
andel ifølge loven. Dette betyr i realiteten at de kommunale
andelene kan variere fra 5 pst. og opp til nær 20 pst.
i kommunalt eierskap.
Disse medlemmer kan av de grunner det vises til
i denne merknad, verken ut fra et prinsipielt eller på noe
som helst tungtveiende saklig grunnlag, se at det er mulig å gi
sin støtte til de endringer som er foreslått av
Regjeringen i denne sak.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener
at 10 pst.-grensen bør være reell også for
små borettslag. I et lite borettslag vil retten til å kjøpe
minst én leilighet kunne utgjøre mer enn 10 pst.
Etter disse medlemmers mening er det et for strengt
krav å gi rett til at kommunen kan få kjøpe én
av fem leiligheter i et lite borettslag. Disse medlemmer vil
derfor foreslå at § 13 nytt femte ledd
skal endres slik at minste størrelsen for at kommunene
skal kunne gjør bruk av denne loven skal være
at borettslaget har minst 10 andeler.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«I lov av 4. februar 1960 nr. 2 om borettslag
gjøres følgende endring:
§ 13 nytt femte ledd skal lyde:
Uten hinder av bestemmelsene i første ledd kan følgende
juridiske personer til sammen erverve inntil 10 prosent av andelen
i borettslag som består av ti eller flere andeler:
a) staten,
b) fylkeskommuner,
c) kommuner,
d) selskaper som har til formål å skaffe
boliger og som ledes og kontrolleres av staten, en fylkeskommune
eller kommune, og
e) stiftelser som har til formål å skaffe
boliger og som er opprettet av staten, en fylkeskommune eller kommune.
Hvis et borettslag har flere adskilte bygninger, skal adgangen
til å erverve til sammen inntil 10 prosent eller minst én
andel bare gjelde og regnes ut fra de andeler som gir leierett til
bolig i bygninger som har fem eller flere boliger. Bestemmelsene
i dette ledd er ikke til hinder for at andre kan eie andeler etter
vedtektsbestemmelse som nevnt i fjerde ledd.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til Sosialistisk Venstrepartis tidligere forslag om å etablere
flere allmennyttige utleieboliger, flere studentboliger og bedre
tilskuddsordninger for utleieboliger. Dette er en nødvendig
satsing for å dekke behovet for boliger til vanskeligstilte og
andre som ønsker en leiebolig. Uten en slik satsing vil
kommunenes mulighet til å ivareta sitt ansvar også være
svært vanskelig.
Dette medlem vil komme tilbake med forslag om
dette i behandlingen av St.meld. nr. 49 (1997-98) Om boligetablering
for unge og vanskeligstilte og Ot.prp. nr. 82 (1997-87) Om lov om
husleieavtaler.