Som omtalt i Ot.prp. nr. 42 (1997-98) Om lov om årsregnskap
m.v. tar departementet sikte på å fremme en proposisjon
om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen som følge
av ny regnskapslov.
I kap. 16.2 i Ot.prp. nr. 1 (1998-99) gir departementet en orientering
om arbeidet med den skatte- og avgiftsmessige oppfølgning
til ny regnskapslov. En tar sikte på å sende et
utkast på høring i løpet av høsten.
Videre gis det i kap. 16.3 i proposisjonen en foreløpig
vurdering av behovet for tilpasninger i reglene om skattefri fusjon
og fisjon som følge av den nye regnskaps- og aksjelovgivningen.
Departementets foreløpige vurderinger omfatter bl.a.:
Transaksjonsprinsippet som hovedregel
ved fusjon og fisjon
Konsernfusjon og -fisjon etter fordringsmodellen
Fisjon med overføring til eksisterende aksjeselskap
Departementet tar sikte på å foreta høring
og fremme forslag om tilpasninger i lovbestemmelsene om skattefri
fusjon og fisjon som følge av ny regnskaps- og aksjelovgivning
innen utgangen av 1998.
Komiteen tar departementets orientering
til etterretning.
Etter departementets oppfatning bør den begrensning
i adgangen til å utdele utbytte som følger av
petroleumsskatteloven § 5 a videreføres
så langt som mulig også etter at de nye aksjelovene
trer i kraft. Departementet antar at dette kan gjøres ved
at aksjeloven § 8-1 og allmennaksjeloven § 8-1
får tilsvarende anvendelse for selskap hjemmehørende
i utlandet som driver virksomhet skattepliktig til Norge etter petroleumsskatteloven § 5,
for så vidt gjelder den virksomhet som er skattepliktig
til Norge.
Departementet foreslår også noen tekniske endringer
i petroleumsskatteloven § 5 a annet og tredje ledd
som følge av den nye aksjelovgivningen.
Det vises til forslag til endring av petroleumsskatteloven § 5
a. Det foreslås at endringen skal få virkning
fra og med inntektsåret 1999.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til endring i petroleumsskatteloven § 5 a.
Departementet foreslår en endring av selskapsskatteloven § 1-6
nr. 7 som innebærer en videreføring av gjeldende
ordning. Det betyr at når selskaper som er særskattepliktig
etter petroleumsskatteloven § 5, anvender den
del av overkursfondet som kommer fra oppskrivningsfond til fondsemisjon,
skal selskapet inntektsføre beløpet i det året
omdisponeringen foretas. Departementet foreslår at selskapet
skal kunne velge hvilken del av overkursfondet som anvendes.
Det vises til forslag til endring av selskapsskatteloven § 1-6
nr. 7 annet punktum. Det foreslås at bestemmelsen skal
få virkning fra og med inntektsåret 1999.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til endring i selskapsskatteloven § 1-6
nr. 7.
I ny regnskapslov av 17. juli 1998 nr. 56 er det ikke
gitt særskilt unntak for landbruksforetak. Det innebærer
blant annet at enkeltmannsforetak som driver jordbruk, gartneri
eller skogbruk, og som samlet har eiendeler med verdi over 20 mill.
kroner eller flere enn 20 ansatte, har full regnskapsplikt etter
den nye regnskapsloven § 1-2 første ledd.
Uten lovendring vil disse foretak da få regnskapsplikt
både etter regnskapsloven og ligningsloven. Departementet
ser ingen grunn til at det skal være en dobbel hjemmel
for regnskapsplikt, og fremmer derfor forslag om en tilpasning av
ligningsloven § 5-1, slik at landbruksforetak
som har full regnskapsplikt med hjemmel i regnskapsloven § 1-2
første ledd ikke omfattes av regnskapsbestemmelsene i ligningsloven kap.
5 med forskrifter. Dette utgjør bare en mindre del av det
samlede landbruk, slik at den overveiende andel av landbruksforetakene
fremdeles vil være omfattet av reglene i ligningsloven
kap. 5.
Regnskapsplikten etter ligningsloven § 5-1
skal bare gjelde foretak som utelukkende driver jordbruk, gartneri
eller skogbruk. Dersom foretaket i tillegg driver annen virksomhet,
skal de alminnelige regnskapsregler for slike foretak gjelde. Ligningsloven § 5-1 foreslås
presisert i overensstemmelse med dette. Det vises til forslag til
ligningsloven § 5-1.
Tilsvarende betraktninger vil for øvrig i prinsippet gjelde
for noteringspliktige landbruksforetak som oppregnet i ligningsloven § 5-1
nr. 2. Departementet fremmer derfor forslag om å endre
også denne bestemmelsen i samsvar med ovennevnte. Det vil
imidlertid være mer sjelden at i dag noteringspliktig landbruksforetak
går inn under den fulle regnskapsplikten. Det vises til
forslag til ligningsloven § 5-1 nr. 2.
Ovennevnte gjelder den fulle regnskapsplikt som inkluderer årsregnskap
etter ny regnskapslov. Spørsmålet om registrering
av regnskapsopplysninger, jf. ny regnskapslov kap. 2, for landbruksforetak
som ikke har full regnskapsplikt, vil departementet behandle i en
annen sammenheng.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til endring i ligningsloven § 5-1 nr. 1
og 2.
Ny regnskapslov trer i kraft 1. januar 1999. Etter denne
lovs bestemmelser om ikrafttredelse kan regnskapspliktige fram til
1. januar 2001 velge å benytte bokføringsreglene
som følger av regnskapsloven av 1977 med forskrifter i
stedet for reglene i ny regnskapslov kap. 2. Den regnskapspliktige
må enten benytte det nye regelverket i sin helhet, eller
det tidligere regelverket i sin helhet.
For å oppnå en større grad av harmoni
mellom merverdi- og investeringsavgiftsregelverket og regnskapslovgivningen
for næringsdrivende som i dag har benyttet fakturadato
som tidspunkt for deklarering og innberetning av avgiften, må periodiseringsreglene for
innberetning av merverdiavgift og investeringsavgift også i
disse tilfeller bygge på leveringsdato. Som følge
av adgangen til å velge regnskapsføring etter henholdsvis
gammel og ny regnskapslov fram til 2001, vil registrerte næringsdrivende
etter merverdiavgiftsloven som i dag deklarerer og innberetter avgiften
i henhold til fakturadato fortsatt kunne benytte fakturatidspunktet
som periodiseringstidspunkt i to kalenderår etter iverksettelsen
av ny regnskapslov. Dette forutsetter imidlertid at slik periodisering
samlet sett kan anses forsvarlig etter det gamle regelverket.
Departementet presiserer at endringen ikke innebærer
forandring når det gjelder det prinsipp at innberetning
av utgående merverdiavgift på selgers hånd
og tilhørende fradragsføring av inngående
merverdiavgift på kjøpers hånd skal skje
i samme termin. Dette dreier seg om et viktig symmetrihensyn i avgiftssystemet.
I overgangsperioden vil det imidlertid kunne oppstå den
situasjon, som følge av adgangen til å velge regnskapsføring
etter henholdsvis gammel og ny regnskapslov, at kjøper
og selger ikke periodiserer avgiften i samme termin. Kjøper
som følger ny regnskapslov må dokumentere leveringstidspunkt
i forbindelse med fradragsføring av inngående
avgift, selv om selger følger regnskapsloven av 1977. Skattedirektoratet
har foreslått at selger som benytter regnskapsloven av
1977, pålegges ved forskrift å angi leveringsdato
på salgsdokument for kredittsalg. Departementet har ikke
ferdigbehandlet dette forslaget.
Skattedirektoratet har gjort departementet oppmerksom på noen
typetilfeller som krever nærmere omtale. Direktoratet har
blant annet uttalt følgende:
«For en del ytelser kan det være vanskelig å fastslå et
eksakt leveringstidspunkt. Dette gjelder f eks ytelser iht strøm-,
telefon- eller tidsskriftabonnementer, eller andre tjenester som
utføres over tid, f eks transport- eller byggeoppdrag.
For disse ytelsene bør det vurderes om transaksjonsprinsippet
skal fravikes/korrigeres. Forholdene bør i så fall
reguleres nærmere i forskrift.»
Departementet er enig i Skattedirektoratets vurdering og legger
til grunn at fakturatidspunktet, inntil departementet bestemmer
noe annet, skal benyttes som periodiseringstidspunkt for deklarering
og innberetning av merverdiavgift og investeringsavgift. Forutsetningen
er hele tiden at faktureringstidspunktet ikke er uforsvarlig sent
etter vanlige regnskapsprinsipper.
Et annet tilfelle er avskriving av tap på fordringer. Om
dette har Skattedirektoratet uttalt:
«All registrering av utgående og inngående
avgift må bygge på faktura som spesifiserer avgiften.
Annen periodisering som følger av god regnskapsskikk vil ikke
kunne medføre avgiftsmessige posteringer. F eks bør
ikke avsetninger for tap på krav medføre tilbakeføring
av utgående avgift på avsetningstidspunktet.»
Departementet slutter seg til Skattedirektoratets vurdering.
Avgift av tap på utestående fordringer som tidligere
er avgiftsberegnet vil fortsatt bare kunne tilbakeføres
dersom tapet er avskrevet på den enkelte kundes konto.
Finansdepartementets forskriftshjemmel i någjeldende § 32
første ledd annet punktum inntas i samme ledds første
punktum. Da departementet ser behov for å kunne fastsette
spesielle periodiseringsbestemmelser i spesielle tilfeller, foreslås
det at Finansdepartementet gis en noe videre fullmakt i den nye
lovteksten. Nærmere bestemmelser om overgangsregler vil bli
fastsatt ved forskrift.
Endringen antas ikke å ha nevneverdig betydning for
budsjettet for 1999.
Finansdepartementet viser til forslag til endring av merverdiavgiftsloven § 32
første ledd.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til endring i merverdiavgiftsloven § 32
første ledd.
Den nye regnskapsloven medfører enkelte endringer av
begrepsbruken i forhold til gjeldende regnskapsregler. Den nye begrepsbruken
krever en rekke redaksjonelle endringer av merverdiavgiftsloven.
Videre følger det av ny regnskapslov at enkelte regler
i merverdiavgiftsloven kan oppheves fordi de ikke lenger vil ha
selvstendig betydning. Departementet foreslår endringer
i merverdiavgiftsloven for å oppnå samme begrepsbruk
i merverdiavgiftsloven som i den nye regnskapsloven, samt å oppheve
regler i merverdiavgiftsloven som nå dekkes av regnskapsloven
av 17. juli 1998. Ingen av disse foreslåtte endringene innebærer
endringer av materiell art.
Det vises til forslag til opphevelser og endringer av merverdiavgiftsloven §§ 29
tredje ledd, 32 første ledd første punktum, 32
annet ledd, 42 annet ledd, 43, 44 første ledd første
punktum, 44 første ledd annet punktum, 44 annet ledd første
punktum, 45, 46 tredje ledd, 48 tredje ledd, 53, 54 annet ledd,
54 tredje ledd første punktum og kapitteloverskriften i
kap. XI.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til opphevelser og endringer av merverdiavgiftsloven §§ 29
tredje ledd, 32 første ledd første punktum, 32 annet
ledd, 42 annet ledd, 43, 44 første ledd første punktum,
44 første ledd annet punktum, 44 annet ledd første
punktum, 45, 46 tredje ledd, 48 tredje ledd, 53, 54 annet ledd,
54 tredje ledd første punktum og kapitteloverskriften i
kap. XI.