Sammendrag

Landbruksdepartementet legger i proposisjonen fram forslag til endring i lov av 5. februar 1965 nr. 2 om Statens Landbruksbank. Forslaget går ut på å klargjøre Landbruksbankens adgang til å gi utsettelse med betaling av renter og avdrag samt ettergi tap på lånefordringer, renter og omkostninger under gjeldsforhandlinger.

Bakgrunnen for endringsforslaget er å legge til rette for en raskere, billigere og mer fleksibel saksbehandling som bedre kan sikre bankens interesser som kreditor og som også vurderes å være i låntakernes interesse.

Strengt tatt er det ikke nødvendig å endre loven for å sikre banken kompetanse til å gi utsettelse med betaling av renter, avdrag og omkostninger og at den i en viss utstrekning kan ettergi krav om slik betaling. Det er imidlertid uheldig at disse viktige spørsmålene ikke har funnet en klarere løsning i loven. Spesielt synes det å være behov for en bestemmelse om bankens adgang til å ettergi krav om betaling av renter, avdrag og omkostninger.

En viktig forutsetning for at Landbruksbanken skal kunne samtykke til betalingsutsettelse eller ettergivelse, er at adgangen bare nyttes så langt dette representerer en forretningsmessig fordelaktig ordning for Landbruksbanken.

Det antas at den foreslåtte endringen ikke vil øke bankens tap eller risikoen for tap. Den foreslåtte endringen vil kunne medføre begrensninger i bankens tap. En regner ikke med at forslaget vil medføre noen økning i bankens administrasjonsutgifter.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mimmi Bæivi, Bjarne Håkon Hanssen, Kjell Opseth, Torstein Rudihagen, Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Rita Tveiten, fra Fremskrittspartiet, øystein Hedstrøm og Terje Knudsen, fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan og Kari Sørheim, fra Høyre, Ansgar Gabrielsen og Ivar Kristiansen, fra Senterpartiet, lederen Odd Roger Enoksen, og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug, er enig med departementet i at landbruksbankloven bør endres slik at Landbruksbankens adgang til å gi utsettelse med betaling av renter og avdrag samt ettergi tap, lånefordringer, renter og omkostninger under gjeldsforhandlinger klargjøres.

Komiteen mener samtykke til betalingsutsettelse eller ettergivelse skal nyttes på lik linje med hva som er vanlig i privat bankvirksomhet, men kun i tilfelle hvor det er forretningsmessig gunstig for landbruksbanken. Komiteen vil hevde at lovendringsforslaget legger til rette for en raskere, billigere og mer fleksibel saksbehandling som kan være både i kreditors og låntakers interesse.

Komiteen har registrert departementets vurdering av at den foreslåtte endringen antagelig ikke vil øke bankens tap eller tapsrisiko, men kan gi begrensninger i bankens tap.

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader og rår Odelstinget til å gjøre følgende

vedtak til lov

om endring i lov av 5. februar 1965 nr. 2 om Statens Landbruksbank.

I.

I lov av 5. februar 1965 nr. 2 om Statens Landbruksbank skal ny § 19a lyde:

§ 19a

Banken kan gi utsetting med betaling av renter og avdrag. Banken kan delta i gjeldsforhandlinger. Tap på fordring på lån, renter og omkostninger kan ettergis i den utstrekning fordringen anses uerholdelig.

II.

Loven trer i kraft straks.