Det framholdes at folketrygdloven ikke har bestemmelser om hvordan
ytelser skal utbetales. Praksis har vært at den enkelte
stønadsmottaker selv kan velge hvordan ytelsene skal utbetales.
En stor del velger å få pengene sine via direkteutbetalingskort.
Etter dagens praksis betales overføringsutgiftene av trygdeetaten,
uansett hvilken betalingsmåte som er valgt. Det framholdes
at Rikstrygdeverket ønsker å foreta flest mulig
av utbetalingene fra trygdeetaten som overføringer til
mottakernes konto, noe som vil redusere utbetalingsutgiftene med
betydelige beløp.
Departementet foreslår at overføring til en
bankkonto i Norge etableres som den normale betalingsmåten
ved utbetalinger fra trygdeetaten. Det uttales at for personer som
ikke har eller oppretter en bankkonto i Norge, bør mottakerens ønske
som hittil normalt ha avgjørende vekt ved valg av betalingsmåte,
men vedkommende bør likevel ikke kunne velge en utbetalingsform
som er urimelig belastende, med mindre det påvises en særskilt
grunn til dette,. Etter departementets syn bør derfor Trygdeetaten
ha det avgjørende ordet.
Departementet antar at når det gjelder stønadsmottakere
i Norge, vil merkostnadene ved en annen utbetalingsmåte
enn overføring til en bankkonto bli så små at
det ikke er tilstrekkelig grunn til å belaste disse mottakerne.
Når det gjelder stønadsmottakere i utlandet, mener
departementet at utbetalingene bør følge det som
er foreslått som hovedregelen, dvs. utbetaling til bankkonto
her i landet, og at dersom stønadsmottakeren ønsker
annen utbetalingsmåte, bør vedkommende dekke eventuelle
merkostnader. I unntakstilfelle og ved betaling av underholdsbidrag
til utlandet bør det etter departementets syn være
adgang til å bestemme at utgiftene også ved utbetaling
utenlands skal dekkes av trygdeetaten.
Departementet finner det hensiktsmessig at omleggingen av betalingsmåten
skjer gjennom en lovendring også for å gi trygdeetaten
adgang til de nødvendige opplysninger om kontonummer. Det
foreslås på denne bakgrunn at det tas inn en ny § 22-18
i folketrygdloven med de nødvendige bestemmelser. Paragrafen
foreslås gjort gjeldende for utbetalinger på de øvrige
stønadsområder som forvaltes av folketrygdens
organer og for utbetalinger som folketrygdens organer foretar for
andre. For å gjøre det klart at de nye reglene
om utbetalingsmåten skal gjelde også for Trygdeetatens
innkrevingssentrals utbetalinger, foreslås det tatt inn
i en ny § 19 i bidragsinnkrevingsloven. Det foreslås
at hjemler i barnetrygdloven § 11 og i yrkesskadetrygdloven § 36
nr. 1 til å bestemme hvordan ytelsene skal utbetales, utgår.
Endringene foreslås å tre i kraft 1. april
1999. Det anslås at innsparingene på årsbasis
vil utgjøre ca 50 mill. kroner. Reglene vil føre
til mer ensartede utbetalingsprosedyrer og noe redusert arbeidsmessig
belastning.
Komiteen viser til departementets begrunnelse og
Rikstrygdeverkets ønske om at flest mulig utbetalinger
fra trygdeetaten skal skje som overføringer til mottakernes
konto.
Komiteen vil likevel understreke at når
det skal gjennomføres denne typen endringer, er det viktig
at det tas hensyn til ulike behov. Komiteen vil også påpeke
at det i en del tilfeller er eldre som ikke finner det ønskelig
og praktisk å få sin utbetaling inn på en
bankkonto. Komiteen vil derfor be departementet å ta
inn en unntaksbestemmelse i forskriften som vil ivareta hensynet
til disse personer.