9.1 Sammendrag

Krigspensjoneringslovene gir rett til invalidepensjon til den som har fått mén eller nedsatt arbeidsevne som følge av krigsskade eller påkjenninger under krigen 1939 - 1945. Lovene omfatter også etterlatte. Lovene om krigspensjon bygger på et inntektsgradert pensjonsgrunnlag. Etter gjeldende regler fastsettes pensjonsgrunnlaget for innsats- og overgrepspersoner skjønnsmessig i forhold til den årsinntekten som den skadde eller avdøde forventes å ha hatt per 1. juli 1946 hvis skaden eller ulykken ikke hadde inntruffet.

Det vises til at da Stortinget våren 1985 behandlet forslag til endringer i krigspensjoneringslovene, uttalte sosialkomiteen bl.a. (Innst. O. nr. 69 (1984-85):

«Komiteen forutsetter at det må skje en gradvis avvikling av de ulike pensjonstrinn for innsats- og overgrepsfolk. Målet må være å stå tilbake med ett pensjonsgrunnlag - det høyeste.»

Etter endring i 1995 gjenstår to grunnlag. Høyeste grunnlag gir i dag kr 201 120 i årlig pensjon ved full uførhet, mens nest høyeste gir kr 191 808 i pensjon.

Dersom krigspensjonistens ektefelle er varig arbeidsudyktig og ikke er i stand til å utføre husarbeid, kan pensjonisten etter gjeldende regler innvilges et tillegg til hjelp i huset. Tillegg til hjelp i huset kan også gis hvis pensjonisten er enkemann (enke) eller fraskilt med omsorg for barn under 18 år. Fullt tillegg til hjelp i huset utgjør per 1. mai 1998 kr 36 576 i året.

Trenger krigsinvaliden særskilt tilsyn og pleie på grunn av krigsskade, kan det etter gjeldende regler gis et hjelpeløshetsbidrag. Bidraget har ulike satser avhengig av hvor stort behovet for tilsyn og pleie er. Fullt hjelpeløshetsbidrag utgjør per 1. mai 1998 kr 91 428 per år.

I henhold til militærloven § 10 andre ledd og sivilloven § 15 andre ledd kan en krigsinvalid som av helsemessige eller andre grunner trenger ny bolig eller trenger å utbedre den boligen han har, få hjelp til finansiering ved en kapitalutløsning av pensjonen. Kapitalutløsning kan etter de samme bestemmelsene også gis for å bidra til å skaffe den invalide et varig inntektsgivende arbeid. Kapitalutløsningen medfører en livsvarig reduksjon i pensjonen, og den må være økonomisk forsvarlig. Også enker kan få utløsning.

Etter departementets oppfatning er det ønskelig at det uttrykte målet i sosialkomiteens uttalelse fra 1985 nå fullføres slik at man står igjen med det høyeste grunnlaget. En slik endring vil medføre større økonomisk likhet for krigspensjonistene, og vil medføre at 75 prosent av pensjonistene får høyere ytelser fra krigspensjoneringen enn de nå har.

Det uttales at reglene for særordningen med tillegg til hjelp i huset oppfattes som urettferdige for mange krigspensjonister som vanskelig forstår hvorfor tillegget faller bort når hustruen har falt fra. Det kan også være vanskelig å forstå hvorfor enslige pensjonister av begge kjønn som p.g.a. alder og sykelighet er avhengig av hjelp i huset, ikke får tillegg til hjelp i huset etter krigspensjoneringslovene. Departementet antar at de grupper som ordningen med tillegg til hjelp i huset tok sikte på, nå har fått slik hjelp, og viser ellers til de kommunale hjemmebaserte tjenestene som skal gi nødvendig hjelp til personer som bor hjemme - også til krigspensjonistene. På denne bakgrunn foreslår departementet at særordningen med tillegg til hjelp i huset blir avviklet for nye tilfeller.

Om særordningen med hjelpeløshetsbidrag framholder departementet at det er ulikheter mellom dem som får pensjon etter hovedlovene av 1946, og dem som oppebærer pensjon etter tilleggsloven av 1968. Det uttales at ulikheten er vanskelig å forklare og forsvare overfor den enkelte krigsinvalid. Departementet antar at de som har behov for hjelpeløshetsbidrag på grunn av krigsskade, har fått dette nå, og at de fleste som heretter blir hjelpeløse, blir det på grunn av alderdom og ikke på grunn av krigsskade. På denne bakgrunn foreslår departementet at særordningen med hjelpeløshetsbidrag blir avviklet for nye tilfeller.

Departementet uttaler at det nå i liten grad er behov for en ordning med kapitalutløsning med formål å gi hjelp til finansiering av bedre bolig, eller bidra til å skaffe den invalide et varig inntektsgivende arbeid. Departementet foreslår derfor at også denne ordningen blir avviklet for nye tilfeller.

Departementet foreslår at endringene trer i kraft 1. september 1999. Økning av laveste pensjonsgrunnlag for innsats- og overgrepspersoner fører til merutgifter for krigspensjoneringen med ca 50 mill. kroner på årsbasis. Avvikling av særordningene med tillegg til hjelp i huset, hjelpeløshetsbidrag og kapitalutløsning for nye tilfeller vil skape større likhet og være en administrativ forenkling. Mindreutgiftene ved full virkning anslås til 7 mill. kroner på årsbasis.

9.2 Komiteens merknader

Komiteen støtter forslaget om endring i regelen for krigspensjonering slik at innsats- og over­greps­personer får likt pensjonsgrunnlag.

Komiteen viser til at det fremlagte forslag er en oppfølging av Stortingets tidligere uttalte målsetting om en gradvis avvikling av de ulike pensjonstrinn for så å stå igjen med det høyeste pensjonsgrunnlag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, støtter forslagene om - for nye tilfeller - å avvikle særordningen med tillegg til hjelp i huset, særordningen med hjelpeløshetsbidrag og særordning med kapitalutløsning av pensjoner. Flertallet deler departementets syn på at behovet for særordninger ikke er til stede på samme måte i dagens samfunn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at denne endringen i krigspensjonene burde vært gjennomført med virkning fra 1. mai, da disse medlemmer ser det som naturlig at disse endringene skjer samtidig med de øvrige endringer i pensjonene. Disse medlemmer vil her bare vise til at endringer som kommer som følge av trygdeoppgjøret, gjøres gjeldende fra 1. mai. Disse medlemmer har i sitt primære budsjettforslag lagt inn denne endringen i tidspunkt, men vil gi sin tilslutning til Regjeringens forslag, da vårt primære forslag ikke får flertall.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at Fremskrittspartiet fremmet et Dokument 8-forslag tidligere om at det laveste grunnlaget for krigspensjoner for innsatspersoner avvikles. Dette fikk støtte fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti. Disse medlemmer har med glede sett at dette nå er på plass i forslaget til budsjett for 1999.