3.1 Sammendrag

Etter gjeldende rett er det et vilkår for å få rett til sykepenger fra folketrygden at inntektsgrunnlaget for sykepenger utgjør minst 50 prosent av grunnbeløpet. Det er ingen nedre inntektsgrense for rett til sykepenger fra arbeidsgiveren i de første 16 dagene av sykmeldingsperioden (arbeidsgiverperioden). For yrkesaktive som midlertidig har vært ute av inntektsgivende arbeid, kreves det at medlemmet kan godtgjøre et inntektstap og har et sykepengegrunnlag som minst svarer til grunnbeløpet. Det er et vilkår også for rett til stønad ved barns og barnepassers sykdom at inntektsgrunnlaget utgjør minst 50 prosent av grunnbeløpet.

Departementet mener at kravene til minsteinntekt i sykepenge- og dagpengeordningen under arbeidsløshet bør være på tilnærmet samme nivå. Kravet til minsteinntekt for dagpenger var tidligere 0,75 ganger grunnbeløpet, men ble hevet i 1996. En minsteinntektsgrense på 125 prosent av grunnbeløpet tilsvarer kravet til minsteinntekt for dagpenger i siste kalenderår. Departementet er av den oppfatning at utviklingen i sykepengeutgiftene den senere tid, taler for at det er nødvendig å skjerpe vilkårene for rett til sykepenger noe. På denne bakgrunn foreslår departementet å heve det minste inntektsgrunnlaget for rett til sykepenger fra trygden fra 50 til 125 prosent av grunnbeløpet. Det er tilsvarende vilkår om minsteinntekt for rett til stønad ved barns og barnepassers sykdom etter folketrygdloven kapittel 9 som for sykepenger ved egen sykdom. Endringen vil derfor også gjelde for rett til omsorgspenger, pleiepenger, og opplæringspenger fra folketrygden.

Departementet foreslår at endringene trer i kraft 1. januar 1999, og gis virkning for sykepengetilfeller som oppstår etter dette tidspunkt. Forslaget er anslått å gi en innsparing for folketrygden på om lag 265 mill. kroner som helårsvirkning i 1999.

3.2 Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter ikke Regjeringens forslag om å heve folketrygdens krav til minsteinntekt fra 50 til 125 pst. av grunnbeløpet.

Disse medlemmer viser til at forslaget vil medføre at ca. 200 000 arbeidstakere mister retten til sykepenger, og et flertall av disse er deltidsarbeidende kvinner og personer som kombinerer arbeid og trygd.

Disse medlemmer understreker Stortingets uttalte målsetting om i større grad å ha fleksibilitet med hensyn til å kombinere arbeid og trygd, slik at også de med en restarbeidsevne i større grad kan delta i arbeidslivet. Mange av disse vil bli berørt av forslaget.

Disse medlemmer vil videre understreke omsorgssektorens tiltagende behov for arbeidskraft og at en her er avhengig av de mange kvinner som i perioder av sitt liv ønsker å ha deltidsarbeid, og at også disse i stor utstrekning vil bli berørt av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer er engstelige for at tap av vesentlige arbeidstakerrettigheter som sykepengerettigheter kan virke demotiverende med hensyn til den enkeltes deltakelse i arbeidslivet.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn opprettholde folketrygdlovens bestemmelser av i dag og vil stemme mot forslag til endring av §§ 8-3, 8-47 og 9-3 i folketrygdloven.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet støtter Regjeringens forslag om på bakgrunn av utviklingen i sykepengeutgiftene den senere tid å heve minste inntektsgrunnlag for rett på sykepenger fra trygden fra 0,5 til 1,25 grunnbeløp. Dette vil bidra til en viss harmonisering av reglene i forhold til dagpengeordningen.

Disse medlemmer understreker at endringen ikke berører retten til sykepenger i arbeidsgiverperioden. Disse medlemmer viser til at ca. 195 700 personer i 1996 hadde en arbeidsinntekt mellom 0,5 G og 1,25 G. Av disse var 108 800 kvinner og 86 900 menn. Størrelsesorden etter antallet personer som etter endringen ikke får utbetalt sykepenger fra trygden, kan beregnes ut fra statestikken for 1997, da i alt ca. 22 000 personer med inntekt mellom 0,5 G og 1,25 G fikk utbetalt sykepenger fra trygden. I 1997 var arbeidsgiverperioden 14 dager mot 16 dager i 1999, og dette vil kunne innebære at antallet sykepenger tilfeller fra trygden for 1999 er noe lavere.

Disse medlemmer har merket seg at i 1997 var ca. 1 700 sykepengemottakere med inntektsgrunnlag lavere enn 1,25 G registrert med uførepensjon, og at antallet sykepengemottakere som også var mottakere av attføringspenger, var lavt. Disse medlemmer har også merket seg at Regjeringen i den bebudede stortingsmelding om utjamning i levekår bl.a. vil komme med forslag som legger til rette for enklere kombinasjon av arbeid og trygd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til sitt primære budsjettforslag der disse medlemmer har funnet dekning for ikke å heve minste inntektsgrunnlag for rett til sykepenger fra 50 til 125 pst. av grunnbeløpet. Disse medlemmer vil imidlertid vise til avtalen med regjeringspartiene der det ikke var mulig å få til en avtale om å ikke heve dette inntektsgrunnlaget. Disse medlemmer vil derfor gi sin tilslutning til dette punktet, da disse medlemmers inndekning forutsetter at Fremskrittspartiets primære budsjettforslag blir vedtatt.